Dysleksi

Torleiv Høien | Ingvar Lundberg

DYSLEKSI

Fra teori til praksis

dysleksi

torleiv

høien ingvar lundberg dysleksi

fra teori til praksis

5. utgave

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2012

1. utgave 1991

2. utgave 1992

3. utgave 1998

4. utgave 2000

5. utgave, 3. opplag 2017

ISBN 978-82-05-42266-7

Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk

Layout: Laboremus Oslo AS Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt

Papir: 90 g Amber Graphic

Trykk: Opolgraf, Polen 2017

Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk

Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo

www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Forord

I slutten av 1980-årene hadde dysleksiforskningen for alvor kommet i gang mange steder i verden, ikke minst i Norden. Samtidig var etterspørselen etter solid kunnskap om lese- og skrivevansker stor blant spesialpedagoger, psykologer og mange andre. Det ble mer og mer tydelig at mennesker med skriftspråklige vansker fikk en svært utsatt posisjon i et samfunn og et arbeidsliv der kravene til gode ferdigheter i lesing og skriving hele tiden økte. Antall ungdommer som fortsatte sin skolegang etter grunnskolen vokste også dramatisk, noe som innebar at mangler i lese- og skriveferdigheten stadig kom til å bli mer synlige.

Den første utgaven av boka vår kom ut for mer enn tyve år siden. Vi var da, som nå, opptatt av å kunne presentere nyere forskning i forbindelse med dysleksiproblematikken. Forskning viser at det er viktig med kunnskap på dette området om en skal kunne gi tilpasset opplæring til elever som strir med store lese- og skrivevansker. Men det er også viktig at spesialpedagoger, skolepsykologer og lærere som abeider blant barn med dyslektiske vansker, får forskingsbasert kunnskap om effektive diagnosestrategier og betydningen av tilpasset undervisning bygd på grundig diagnostisering. Tiden går fort innen forskningen. En strøm av nye forskningsresultater publiseres i tidsskrifter og på internasjonale konferanser. Kunnskapene om dysleksi har således blitt utvidet i både omfang og dybde i løpet av det siste tiåret. Siden år 2000 har over 3000 vitenskapelige arbeider blitt publisert bare i den anerkjente databasen PubMed.

Det er altså på høy tid at vi kommer ut med en omfattende revisjon av boka der vi presenterer den viktigste forskningen i løpet av det siste tiåret.

Områdets tverrvitenskapelige og mangevitenskapelige natur blir også stadig større. Innenfor nevrobiologien er det gjort store framskritt når det gjelder nye teknikker for å undersøke hjernen i funksjon hos levende mennesker. Molekylgenetikken er på god vei til å påvise dysleksiens arvelige mekanismer.

Innenfor psykologi og lingvistikk blir vår forståelse av grunnleggende betingelser for barnets språkutvikling stadig bedre, noe som har direkte relevans for dysleksien. Bedre metoder for diagnostisering og behandling blir også utviklet.

Innenfor pedagogikken ser en flere eksempler på lovende metoder for tidlig satsing og forebyggende virksomhet i førskolen. Datateknikken utnyttes stadig mer til både trening og kompensasjon. I den nye boka prøver vi å avspeile kunnskapsutviklingen i det siste tiåret.

Men perspektivet på dysleksi blir også utvidet ved at sosiologer og andre studerer de samfunnsmessige betingelsene som skaper og opprettholder et handikap og de sosiale konstruksjonene som konstituerer et begrep som dysleksi.

Synet på kunnskap, synet på lærere og synet på elever gjennomgår også forandringer, samtidig som åpenheten for kvalitative forskningsmetoder stadig blir større innenfor atferdsvitenskapen. Det betyr blant annet at en også får et mer allsidig perspektiv på dysleksi ved at mennesker med dysleksi får komme fram og beskrive sine opplevelser og sin utviklingshistorie. Vi har også hatt ambisjoner om i noen grad å avspeile disse nye perspektivene på dysleksi, og vi erkjenner den verdien som ligger i at det tradisjonelt medisinske og individinnrettede perspektivet kompletteres med et mer sosialt perspektiv på dysleksien.

Den raske vitenskapelige utviklingen og de store forandringene som holder på å skje i vårt oppbruddssamfunn, har således gitt oss god nok grunn til å gi ut en ny utgave av vår bok om dysleksi. Vi kan naturligvis ikke gjøre krav på å gi et fullstendig og uttømmende bilde av teoridannelsen og kunnskapsleiet. Plassbegrensninger har også tvunget oss til å gjøre et utvalg av fakta og prinsipper. Vi har i denne utvalgsprosessen forsøkt å sortere bort alt som synes å ha karakter av mer eller mindre tilfeldige motenykker, samt pseudofakta som har dårlig vitenskapelig dokumentasjon. En veiledende tanke har vært å holde

oss til de resultatene som viser seg å være stabile og holdbare og som bekreftes i mange undersøkelser.

Det siste tiårets forskning har kanske ikke gitt så mange nye og helt revolusjonerende innsikter i dysleksi, men gir mer og mer støtte til hypotesen om at dysleksi først og fremst er et spørsmål om problemer med ordavkodingen, det vil si raskt og sikkert å kunne identifisere skrevne ord, og at denne vanskeligheten har sin grunn i mangler i det såkalte fonologiske systemet (evne til å håndtere språkets lydmessige formside). Et gjennomgående tema i boka er således fonologiske problemer. Dette utelukker ikke at vi forholder oss åpne for andre forklaringsmodeller, som for eksempel problemer med automatisering eller problemer med visuelt minne om ortografiske mønstre. I framstillingen har vi tatt utgangspunkt i en teoretisk modell der de fonologiske prosessene utgjør en primær komponent og får en særskilt betoning. Denne modellen er i alt vesentlig den samme som ble brukt i den tidligere versjonen av boka vår.

Ingenting er så praktisk som en god teori, blir det hevdet. Vi mener også at de praktiske spørsmålene som tas opp under diagnostikk og behandling, må ha en teoretisk forankring og ha et utgangspunkt i en dyp forståelse av dysleksiens etiologi.

På den annen side er det viktig å framheve at genuin læring først og fremst kommer i stand i det respektfulle møtet mellom mennesker.

Foruten alle referansene til nyere forskning inneholder denne nye utgaven av boka en beskrivelse av et nytt instrument for kartlegging av lesevansker – Logos. Denne testen er unik, da den gir nøyaktige informasjoner om den enkelte elevs svake og sterke sider i forbindelse med leseprosessen, og med utgangspunkt i diagnosen gis det veiledning om hvilke pedagogiske tiltak som bør iverksettes for å hjelpe den enkelte elev med store lesevansker.

Bryne, november 2011

Torleiv Høien og Ingvar Lundberg

1.

5.