HildeHagerup
HistorienomGunvorHofmo ogRuthMaier
Romanforungdom
Hvordankandu
segjennommineøyne talegjennomminstemme, høremedmineører utenatmenneskene beveges,utenat trærnevrirsegiangst ogstillhetenfargesavblod.
GunvorHofmo
Allemørkehistoriermåhaethåp.Detskalkommemot slutten.
Nårduharsettdetallerverste,trengerdudetmotsatte. Noensomseirermotalleodds.Noensomlikevelkommer seggjennomogutpådenandresiden.Etløfteomatdet forferdeligeikkeharskjeddforgjeves.
Ensånntrøstfinnesikkeidennehistorien.
SkaldetværenoehåpifortellingenomRuthogGunvor, mådufinnedetselv.
Kanskjedetmådiktes.
1. Ruth
Laosssiatdetertidligommorgenenenhøstdagi1938. LaosssiatRuthMaier,søttenår,gårnedovergataiWien iØsterrike.Hvorerhunpåvei?MotMeridianparken.
Hunkjennerfortsattkrangelenmedmoreniskuldreneogbrystet,ilåreneogfotsåleneidetdesmellermot asfalten.
Forordfinnesogdefårkonsekvenser,ogderforbetyr språketnoe.Hvismanbrukerpeneordforåbeskriveforferdeligeting,blirdetgrusommevanskeligereåendre,og derformåmanværepresis.Manmåkallespadenforspade.
Hvismankastesutaventoetasjesleilighetmedbokhyller opptiltaketogstuessammenetstedmanmådelemedto andrefamilier,såmåmansi:
Vihaddeenstoroglysleilighet.
Nåervitvangsflyttettiletlite,mørktkott.
MendetvilikkeMutti,moren.Hunsitterpåsengai kottetiObereDonaustraßeheledagen,smileretsmilsom fårRuthtilågåpåveggen.Ogidagtidligsmaltdet.Ruth varpåveiut.
–JegvilikkeatdudrartilGertieetterskolen,samoren plutselig.–Gårdetfint?
–Hva?Nei!Detgårikke fint!Oghvorskaljegdra?Vi fårjoikkelovtilåbrukebiblioteket!
–Komhjem.
–Jegkanikkegåutlenger?
DasåMuttiopp.Nårhunsnakket,varstemmenhennes tilgjortblid,menunderdettilgjortelåenkatastrofehun ikkeklarteådekkeover.Etnettavrødeblodårerstrakkseg overdethviteiøynenehennes.
–Viskalnokfinnepånoehyggelig.
HvisRuthhaddeværtetgodtmenneske,villehunsyntes syndpåmorensin,menhunernoksåsikkerpåathunikke erdet,ogdettafattetonefalletimorensstemmegjordeat noestegoppibrystethennes.Ikkeomsorg,menraseri.
HvorerdetblittavminMutti,tenktehun.Oghvemer detder?
Samtidigdromorenhendeneoverøyneneienufattelig provoserendebevegelse.
–Slutt,saRuth.
MenMuttisluttetikke,tvertimot,istedetslapphun bråttutetslagsklynkellerstønn.
–Bareslutt!saRuthigjen.
Morenbøydesegfremogknugetarmenerundtknærne, somomhunhaddeensmerteimagen,somomdetvar muligålindreden.OgsårakkikkeRuthåsimerførlillesøsterenkombrasendeinnfragangen.Judithhvestemot henne.
–Hvorformådualltid,alltid,alltidlagebråk?
Judithharbestandigværtsnillogenkelåhamedågjøre. Ruthharværtsinna,sinna,sinnaheltsidenhunvarliten.
Omkveldene,nårdeliggerisammesengoghviskertingogfortellerhverandrehemmeligheterogerhelt ærlige,pleierJudithåsiatRuthmålæresegåkontrollere temperamentetsitt.
–Oghuskatdettesierjegbarefordijegergladideg,sier Judithda.
Menhvorfordet?Hvorfor?!Sinneterenrasende,ildrød bølge,denskylleroverRuth,mendenskyterhenneogså fremover,erbensintilbevegelsenehennes.
Utensinnethaddehunikkekommetsegutdøra.Hun haddeikkeskulketskolen,ikketrossetpåbudogforbud, hunhaddeikkeværtpåveimotMeridianparkennå.Og hvorforskalhunikkegådit?Deteryndlingsparkenhennes.
Delvisfordidenerliten,sånnatdenliksomdukkeropp somenslagsoverraskelsedermanikkeskulletrodetvaren park,mensåerdetaltsålikevelenpark,enslagsgavefra byentildesomgårforbi.
Ogdelvisfordihunharetfjerntminneomågåhermellomforeldrene,holdedembeggeihendene,bliløftetopp ogkastetfremsomienhuske,engangtil,engangtil,og noenler,ogdeterfaren.
Idetteminneterhanfrisk.
Hanharikkefåttnoeninfeksjon.
Sykdomfinnesikke.
Dødenfinnesikke.
Detfinneshelleringennazister.
Altermulig.
Ruthvilikkekontrolleretemperamentetsitt,huner gladforathunhardet.Hunburdehattmeravdet!Uten temperament,ingenprotest.
Hunharlestetstedatfolkkanoverlevetredageruten vann.
Menikkesintefolk,tenkerRuth. Sintefolkkanoverlevelenger.
Nåfølgerhuntrikkesporenemotparken.Ruthelskertrikken,haralltidelsketden.Dentrengsidennebyen.Uten trikkensittermenneskeneinneileilighetenesine,stirrerut påsinegenlilleflikavverden,vetikkeomhverandre,mislikerdetdeikkevet.Detertrikkensjobbåsybyensammen.Trikkenerrødoghvit.Ognåkommerdenkjørende mensRuthstårpåfortauetogsersegselvivinduetidet denskramlerforbi.Kortklippethår,rundebriller,hovne, forgråtteøyne.
Hunmøterblikkettilenavpassasjerene,enpendame somminnerRuthomMutti,slikhunvarfør.Damenser påRuthetkortsekund,såsnurhunsegbort.
Ruthstrammerkjevene,deterraserietsomulmerinne ihenne,enulmebrann.Deterdetsomskyverhenneinn iparken,deterdetsomgjørathunbryternazilovnummerenmillionsekshundreogfemtiåttetusentrehundreogførtiseks:
Jøderharikketilgangpåoffentligerekreasjonsområder.
Ruthharikkelengerlovtilågåiparkenellersettesegpå benken,ogderforsetterhunsegakkuratder,breierseg, trekkeroppbeinaogleggerdemrettut,armenlentover ryggstøtten.Dekanjoprøveåfåhennetilåfjerneseg.De
kanjokommeogsiathunmåpassesegogaldrigåutog aldrisnakkemednoenogikkestillesegførstinoensom helstkøellersist,fordendel,ogvikepåfortauetnårhun møterfolk,helstikkegåpåfortauetidetheletatt,ogikke iveien,ogsened,ogikkekrangleogaldrimenenoe,og hellerikkeskrivedetned,ogslutteåtenkeogslutteåpuste.
Lykketilmeddet,tenkerRuth.
Sådrarhunoppdenulovligematpakkenhunharmedi denulovligeveskaogspisermeddenulovligemunnensin, tyggermeddeulovligetenneneogsvelgermatogspyttog tårer.
Ruthersøttenår.Detteerdethunhar:
Etmaleskrinognoenskissersomikkeerdårlige.
Enlillesøster,Judith,somirriterervettetavhenne,men somhunelsker.
Enlevendemorogendødfar.
Treutskrevnedagbøkersomhunaldrikommertilåorke ålese.(Skrekkoggru!)
Ennoksånydagbok.(Somhunskaltavarepåoghvor hunikkeskalskriveumodneogidiotisketing.)
Etarmbåndsurigull.
Enmonologhunharlærtutenat.
Enlitenbokmedlatinskgrammatikk. Tosignertefotografieravkjenteskuespillere.
Ogsåharhunnoeibrystetsomalltidharværtendelav henne,enforventning,ensitring,enbevissthet.Noepulserende,kriblende,noesomdunkerogikkeslippertaket, ikkekanstagges,roes,holdestilbake.
Detmåut.Detskalut.
Ruthpakkersammenmatboksenogskaltilåleggedentilbakeiveska.Såhørerhunplutseligstemmer.Detkommer noen.Deerfornærmetilathunrekkeråflytteseg,degår forraskt,hunhørerdemmellomtrærne,prøveråberolige segselv.Detkanværehvemsomhelst.Detkanværeen morsomeruteoggårmorgenturmedetlitebarn.Detkan værenoenharmløseuteliggere,dettrengerikkeværefarlig. Hunharnestenoverbevistsegselvomatdetersånndeter. Såfårhunøyepåbuksene.Svartebukserogsvartestøvler. Deterikketilåtafeilav.
Detertonazistersomkommermothenne.ToSSsoldater.
Ogsåkommerangstenogovertarsinnetsplassikroppen.Dentarsegtilretteilungene,leggersegsometlag overogunderhuden,festersegihalsenogspiserøret,tildet ikkelengererfysiskmuligåsvelge.
Soldatenekommermotbenkenderhunsitter,dediskuterernoe,snakker,detmåværehennedesnakkerom, deharsetthenne,hunkanikkeflytteseg,erlimttildette øyeblikket.
Dekommertilåbankehenneopp.Dekangjøredet.De kanspyttehenneiansiktet,drahennenedpåbakkenetter håret,dekansparkehenneimagen,dekantråkkepåhen-
denehennes,dekanlahennebliliggende.Devilikkefå noenstraff.Detfinnesikkenoenlovsombeskytterhenne lenger.
Hunburdehahørtpåmorenogsøsteren,holdtseg hjemme,hunburdelagtsegunderdyna,detergalskapå følgeimpulsene,detervanvittigålatemperamentetbestemme,deterikkesantatsintefolkleverlenger,sintefolk havnerilivsfarligesituasjoner,ognåernazistenebarenoen meterunna,nåerdeher.
– GutenMorgen, sierdeneneogtarsegsåvidttillua. Godmorgen.Såfortsetterdesamtalen,degårvidere,det varikkehennedesnakketomlikevel.Delaikkemerketil athunerjøde,desåikkeopp,snartserhunbareryggene pådem,snartkanhunikkehøredemlenger.
Ruthharfortsatthenderogbrillerogansiktibehold, hunliggerikkepåbakkenienforslåttklump,blørikke, pusterfortsatt,finnes.
Etliteøyeblikkslipperangstentaket. Ogakkuratdastårsolaopp.Ogbladenepåtrærnei parkenserutsomgull,ogsåher,enoktoberdagiWieni 1938. Ufattelignok.
OmfireukerfyllerRuthMaierattenår. Omfireårskalhundø.
2. Gunvor
Laosssiatenjentestreneravgårdepålangebeinmed albueneuttilsiden.Laosssiatdetskjersammehøst,men iOslo,iNorge,ogatjentasnarterfremmevedbygården derhunbor,ogathunheterGunvorHofmo.
HvismanbareserClausRiis’gate7utenfra,erbygården tristoggrå.
DeterlettåskjønnehvorfordenkallesDetta-ned-gården,denbalansererytterstpåskrentenmotIladalen,serut somdenkanskliutfornårsomhelst,deterikkeinnbilning heller,detharfaktiskskjedd.Heleøversteetasjeramletned dabyggetvarnytt,dettokmangeårførnoentordeåflytte inn,menfolkgjørsånnetingnårdeerfattigeogdesperate nok.
OgherkommerGunvoroppbakken,alpeluepåhodet, festetmedspennerserdetutsom,lutende,fremoverlent.
Hungårmålrettetmotporten,ihåndenbærerhunto aviser.
Hunskalinn.
Hunersøttenår.
Gunvorharalltidsettbygårdenbådeutenfraoginnenfra.
Hunharsettsmåungerfylletrappeoppgangenmedsand.
Hunharsettslåsskamperikorridorene.
Hunharsettjuletrærblibåretopptilfjerdeetasje.
Hunharsettbestemorenplassereenrødkommuniststjerneitoppen.
OgengangharhunsettonkelRolfkommebærende påenhundevalpsomikkevillehaoverlevdhvishanikke haddetattdenmedoppileiligheten.Dekaltehundenfor Bamsoghaddedenimangeår.
Hunharboddher,ifjerdeetasjeidennebygården,siden hunblefødt.
Hvismanserbyggetutenfra,erdettrist.
Hvismanserbyggetinnenfra,erdetetheltliv.
Gunvorløperopptrappene,heleveientiløversteetasje, tenkerikkeoveratdetertungt.Hunslengerstøvlettenefra segutenfordøratilleiligheten,harnestenikketidtilåta avsegkåpenidethungårinn.Dersetterhunsegistuaog bretteravisenehunharkjøpt,utoverspisebordet.
Hunlenersegoverdenførsteavisen,myser,måper.
OgnåsitterGunvordyptkonsentrertoglesernyheteri entrang,kald,mørkleilighetpåtoppenavenbygårdmidt iOslo.Sånnborhun.Sånnborfolk.Enhelfamiliepåett romogkjøkken,medfellesdasserpågangensomdedeler mednaboene.
Gunvorstønner.
–Ånei.
–Hvaerdet?spørmoreninnefrakjøkkenet.
–Mamma,hørpådetsomståriAftenposten!NazisteneharangrepettosynagogeriWien.Detvarmidtunder gudstjenesten.
Morensvarerikke.Hunbevegerseglangsomtihalvmørketderinne,løfterenbakebolleoppfraunderskapet, smellerdenmotspisebordetsomomdenveierettonn.
–Debanketopprabbineren!
Gunvorblirsintereogstemmenhennesblirhøyere.Da kommermorenutlikevel,blirværendeidøråpningenmed detflekkedeforkleetogsmådråperavsvetteipannenog vedneseroten.
Gunvorserpåhenne,påjaktetterraseriogopprøri morensansiktogså,mensåblirhunplutseligogakuttklar overdenandrespenningenirommet,detsomikkesies medord,menmedblikkognikk,etrykkiøyelokkene,et kastmednakken.Hunskjønneratdethandleromdetalt handleromnårmanikkehardet:penger,penger,penger.
–Ogdutrengte to aviser,Gunvor?
OmkveldenrerGunvoroppslagbenkenistua,deterder hunsover.Hunliggerunderteppet,lukkerikkeøynene,ser oppgjennomdethøyevinduet,utpånattenderstjernene blunkertilgatelykterogfyrtårn.
Tilsommerenfyllerhunattenår.Detteerdethunhar: Mørkeblondthår.
Enganskefinskulderveske.
Etkallenavn,Lillemor.
Enstoresøster,Tutta(somegentligheterSynnøve)ogen storebror,Thorolf.
Enslitenmor.Enfarsomflyttetutforetårsiden,men somfortsetteråkommehjempåsøndagsmiddag.
Enskilpaddemedenlenkefestetiskallet–sådenikke skalforsvinne.
Enonkelsomersosialist.
Enannensomerkommunist.
Ullundertøy.
Penetenner.
ArnulfØverlandssistediktsamling.
Enpakkesigarettergjemtunderenløsplankeifellesboden.
Dessutenharhunenrynkeipannen.Denblirhun aldrikvitt.Deterbekymringensstempel.Denblelagetav FrancoiSpaniaogfargelagtavHitleriBerlinogWien.
Denharkommetmedensomhetensomerensåstordelav henneathunikkekanforestilleseghvordanhunkanvære Gunvoruten.
3. Ruth
Angrepetbegynnerenonsdag.
Ruthsitteriklasserommetdadøragåroppogrektor kommerinn.Allejødiskebarnogungdommerharblitt tvungettilåbegynnepåjødiskeskoler,ogRuthharbare gåtthernoenmåneder.Hunkjennerikkedennyerektoren sågodt,menmantrengerikkekjennehamforåseathan erlivredd.
–Hørpåmeg,sierhan.–Vikommertilåropedereopp alfabetisk,ogsåkommerderepåkontoretogringerhjem ogsørgerforatnoenhenterdere.
Deharmatematikk,etfagRuthegentligmisliker,men nåvilhunikkegåfrapultensin,fingrenetviholderpå blyanten.
–Jegmågjøredetteferdig,sierhun.
Liesel,somRuthdelerpultmed,fåretmerkeliganfallav hikke.
–Jegklarerikkestoppe,sierLieselogblirsprutrød.Og såramlertårernedoverkinnenehennes.
DaLieselreisersegforåpakkeveska,fallermatteboka
nedpågulvet.Hunbøyersegforåplukkedenopp,men skjelverformyepåfingrene,fårikketakiarkene.
RuthsnursegmotGertiesomsitterbakdem.
–Blirduhentet?spørRuth.
Gertierettersegopp,samlerarmeneforanbrystet,trekkerpusten.
–Dettrorjegikke,hviskerGertie.–Deterikkelangt. Jeggår.
SelvomRuthogGertiesnakkerlavt,selvomLieselsitter pågulvetvedsidenavdemoggråterogflereandrehulker høytognoenbanner,hørerrektorhvadesier.
–Ingengår,sierhan.–SSharhentettrelæreremed lastebilallerede.
Hvilkelærereharblitthentet?Hvorbledetatt?Hvaskal skjemeddem?Kommerdetilbake?Alletenkerdetsamme. Ingenspør.
Rektortrekkerpusten,venteretøyeblikkførhanfortsetter.
–Dafårderehellertadrosje.
RuthmøterJudithpågangendadeblirroptopp.Søsteren ertynnoglavfrafør,nåserhunendamindreut.Ruthgriperhåndenhennes,deneriskald,heleJuditherkald,og stemmenhenneshviskerførdengliroverihulk.
–Nazi-soldatenebryterseginnileilighetenetilfolk, hviskerJudith.–Ogknusermøblenemedhammer.Det skjeddehjemmehosWilma!Tenkomdekommertiloss! Tenkomdeharværtderallerede…
NåhviskerikkeJudithlenger,hunsnakkerhøyt,hun roper.
–Mutti!
–Deharikkeværthososs,detvillevihavisst,sier Ruth.
–Jegtørikkegåut,sierJudith.–Ikkepågata!
–Vitardrosje,sierRuth.
–Bra,sierJudith.
Ogsåfortsetterhunåsidet,mangegangeretterhverandre, bra,bra,bra,somomhunforsøkeråklamresegfast tilordet,somomdetgåran.
9.november1938tarRuthogJudithMaierdrosjehjem selvomdebortrehundremeterfraskolen.Detliggerhvite fjærfraistykkerrevnedynerogputerpåfortauet.Detser utsomsnø.Detserutsomaske.Desnublerutavbilen,så styrterdeopptrappainnioppgangen.
Muttiventerpådemidentrangeleilighetensomikke erderes,somdedelermedtoandrefamilier.Påkjøkkenet sitterenavfedreneoghulker,konahansstårlentinntil veggen,hunerblek.
–Å,ungenemine,hviskerMutti.Hunklemmerdem inntilsegsomomdeersmåbarn.–Jentenemine.
Debarrikadererinngangsdøramedstolerogbord.De skyverfremsenger.DadetergjortogRuthsettersegpå gulvetogtrekkerpustennedilungene,kjennerhunen annenbevegelse,motsattvei,enskrapendebølgeframagen ogopp.Såharhundensuresmakenavoppkastimunnen.
Denkveldenlagersoldatenebålavfolksbøkerogminner ogklær.Detskjerpåfortauogigater,detskjeriWienog
Berlin,iHamburgogLeipzig.Deterikkebaresoldater, detervanligefolkogså.SeinereskalRuthseforsegmenneskenesomermedpådet.Mødreogfedremedvanlige jobber,butikkansatte,lærere.Hunserforsegatdebruker avispapirforåfådettilåbrenne,atdeharmedsegbarna sine,atdekasterandrefolksfamiliebilderpåflammene.
IngenbryterseginnileilighetentilRuth,menden brenteluktenhengerigjenimangedager.
Denkommersivendeinngjennomsprekkeriveggene.
Densitterikjøkkenskapene.
Igardinene.
IRuthssengnårhunprøveråsoveomkvelden.
Detgårikkeanåslippeunnalukten.
DentaroverstemmentilMutti,gjørhennehes.Denglir inniJudithogså,ibevegelsenehennes,imåtenhunvasker opptallerkenerpå,oghvordanhungårovergulvetnårhun skalpådo.
OgnårRuthleggeransiktetinntilfotografietavfaren somfortsattståribokhylla,kjennerhunensvakbrenteim fradetogså.Forførstegangerhungladforathanerdød.
Daslipperhanåopplevedette.
«Hun lar språket selv skape en kjærlighet som tennes, gnistrer og lyser.» Vårt Land
fra ende til annen, vond og vakker.»
Klassekampen
Bokmagasinet
«En av årets virkelig sterke leseropplevelser […]
Dette er en strålende bok, rystende
til Gunvor, røsker hun tak i noe inni henne. Og
Gunvor vil at det skal vare for bestandig. Du eneste er en roman inspirert av en sann historie.
Maier, en jødisk flyktning fra Wien. Når Ruth legger albuen på skulderen
jobb i Arbeidstjenesten på Feiring gård ved Mjøsa. Der møter hun Ruth
De tror visst alle sammen at jeg ennå ikke vet hva kjæerlighet er. Men nå vil jeg komme bak det der. Jeg vil vite det helt nøyaktig. Ruth Maier Året er 1940. Nazistene invaderer Norge. Gunvor Hofmo, nitten år, får
