Bård Ketil Engen • Tonje Hilde Giæver • Louise Mifsud (red.)
Digital dømmekraft
digital dømmekraft
bård ketil engen, tonje hilde giæver og louise mifsud (red.)
2. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2021
1. utgave 2017
2. utgave, 1. opplag 2021
ISBN 978-82-05-55446-7
Omslagsillustrasjon: Alex Williamson/gettyimages
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Sats: have a book
Brødtekst: Minion 10/14,5 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2021
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Fornyelse av fag og kompetanser er helt nødvendig for fremtidens skole slik at elevene blir i stand til å være deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Dette er en av hovedkonklusjonene i Ludvigsen-utvalgets hovedutredning (NOU 2015: 8). Skolen har en oppgave i å støtte elevene i deres personlige og identitetsmessige utvikling i et samfunn som i galopperende fart endres sosialt, kulturelt, økonomisk og teknologisk. Derfor blir det viktig at lærerutdanningene utdanner lærere som kompetente profesjonsutøvere som kan håndtere et stadig mer komplekst samfunn og veilede elevene i deres utforskning av livets ulike arenaer. En av barn og unges sentrale arenaer er den digitale. De er aktive på sosiale medier, de søker på nettet etter informasjon i forbindelse med skolearbeid, de strømmer filmer og musikk, spiller spill og får nye venner gjennom de ulike digitale mediene. De digitale mediene kjennetegnes ved at de i betydelig grad får et individuelt preg. Vi som brukere blir både avsendere og mottakere, og vi produserer og konsumerer innhold mens vi er på farten via nettbrett og smarttelefoner. Barn og unge blir utfordret med å forholde seg til mange kontekster samtidig. I det ene øyeblikket må de forholde seg til det som finner sted lokalt (i skolegården, på bussen og på vei til fritidsaktivitet), for i neste øyeblikk å forholde seg til og respondere på venners statusoppdateringer på sosiale medier (bilder, videoer, ytringer, beskrivelser og aktiviteter). Å håndtere disse multiple kontekstene kan tilsynelatende virke som en triviell øvelse for barn og unge. Men å foreta feil valg
og vurderinger i tilknytning til bruk av de digitale mediene kan få ubehagelige eller til og med fatale konsekvenser. I barn og unges komplekse, globaliserte og teknologiske verden blir de kontinuerlig utfordret til å foreta vurderinger og valg. Slike samfunnsmessige utviklingstrekk etterspør ny og oppdatert litteratur. Det skal denne boken imøtekomme. Den presenterer ny forskning og kunnskap om de sosiale, juridiske og etiske sidene ved bruk av digitale medier med særlig vekt på barn og unge. Den vil være til nytte for lærerstudenter, de som jobber i skolen, og kolleger innenfor forskningsfeltet. Boken kan også ses som et bidrag til en større diskusjon om hvordan hverdagslivet for dagens barn og unge har endret seg i en «digital» tidsalder. I boken trekkes det frem perspektiver fra ulike kunnskapsfelt: språkvitenskap, jus, samfunnsvitenskap, informatikk, medievitenskap og utdanningsvitenskap. Felles for perspektivene er forståelsen av hvilken innvirkning og hvilke konsekvenser bruken av de digitale mediene har i hverdagslivet. Kapitlene er oppdatert i henhold til ny lovgivning og nye læreplaner.
Boken er blitt til som et samarbeid mellom oss tre redaktører, forfatterne av bidragene og våre faglige nasjonale og internasjonale nettverk. I alt inneholder boken 12 fagfellevurderte kapitler. Vi vil takke Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) for økonomisk og praktisk støtte. Vi vil også rette en særlig takk til fagfellene som har lest og kritisk kommentert de ulike kapitlene i antologien. I henhold til akademisk praksis kan ikke de nevnes ved navn her. Videre takker vi forlaget Gyldendal Akademisk og forlagsredaktør Kjell Aakerøe for et meget godt og konstruktivt samarbeid underveis i prosjektet og Kaja Kathrine Kristiansen for god oppfølging ved revisjon av boken.
Oslo, april 2021
Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud
kapittel 6 hvordan kan aftenposten vite hvem jeg er venner med på facebook?
kapittel 12 det produktive paradoks : koding, makt og
Kodingens makt