DET KVALITATIVE FORSKNINGSINTERVJU
det kvalitative forskningsintervju
steinar kvale og svend brinkmann
d e t k va li tativ e
f o r s k n in g s in t e rvj u
3. utgave
Oversatt av Tone M. Anderssen og Johan Rygge
© 2009 SAGE Publications, Inc. / Studentlitteratur AB / Steinar Kvale og Svend Brinkmann Originalens tittel:
©GyldendalNorskForlagAS2015 3. utgave, 8. opplag 2024
ISBN978-82-05-46354-7
Oversetter: ToneM.AnderssenogJohanRygge Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk
Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt.
Trykk: Print Best, Estland 2024
Allehenvendelserombokenkanrettestil Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Detmåikkekopieresfradennebokenistridmedåndsverklovenelleravtaleromkopieringinngått medKOPINOR,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.Kopieringistridmedlovelleravtale kan medføre erstatningsansvar
Alle Gyldendals Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Jeg har jobbet med den tredje utgaven av Det kvalitative forskningsintervjuet med blandede følelser. På den ene siden er jeg glad for å kunne holde boken aktuell, og jeg setter naturligvis pris på den stadige interessen fra lesere over hele verden, men på den andre siden føles det litt rart å jobbe med en bok hvis første forfatter, Steinar Kvale, døde i 2008. Den andre utgaven av denne boken var ferdig like før Steinars uventede død, etter et relativt kort sykeleie (dessverre levde han ikke lenge nok til å se den ferdige papirkopien). Revideringene fra første til andre utgave var betydelige. Vi arbeidet tett sammen i et par år, der Steinar utviklet de fleste ideene og jeg gjorde det meste av skrivingen. I arbeidet med den tredje utgaven har jeg vært tvunget til å jobbe alene, men heldigvis har jeg hatt en «internalisert Steinar Kvale» som har kommet med mange gode råd. Steinar var min veileder og mentor i årevis, og jeg tror jeg har en ganske god følelse for hans smak og preferanser i akademiske spørsmål. Jeg har altså hele tiden konsultert ham in absentia. Jeg har ikke alltid fulgt det jeg tror ville ha vært hans førstevalg, men jeg føler meg ganske trygg på at han ville ha tilgitt meg. Jeg har valgt å holde meg til vi-formen gjennom hele boken, også i de nye kapitlene og avsnittene som jeg har ansvar for alene. Og jeg vil gjerne tro at det avslører min takknemlighet overfor Steinar; han har lært meg hvordan man tenker og skriver akademisk (for dialogiske tenkere betyr jo ethvert «jeg» alltid et «vi»).
Min oppgave har vært å respektere arven fra første og andre utgave av denne boken, som i stor grad bygde på fenomenologiske og humanistiske tanker om kvalitative intervjuer, og samtidig presentere mine egne ideer, som ikke alltid er i fullstendig harmoni med den fenomenologiske dagsorden. Det betyr at den tredje utgaven på sett og vis er mindre sammenhengende enn andre utgaven (slik den andre var mindre sammenhengende enn den første) og følgelig stiller leseren overfor flere
valg og dilemmaer innenfor intervjuforskning enn de tidligere utgavene. Jeg tror dette avspeiler et felt med kvalitative intervjuer som er fullt av liv og bevegelse, og jeg håper å ha gjort en god avveining mellom på den ene siden respekt for intervjuhåndverkets veletablerte praksis og på den andre siden innovasjoner og direkte provokasjoner. Jeg ønsker ikke å fjerne meg fra tradisjonelle standpunkter, jeg har snarere et ønske om å utvide verktøykassen til den som arbeider med kvalitative forskningsintervjuer. Derfor har jeg inkludert et betydelig antall bokser med diskusjoner «for og imot» ulike temaer, begreper eller fenomener som er sentrale for det kvalitative forskningsintervjuet (for eksempel «kontekst», «paradigme», «koding» og lignende).
Diskusjonsboksene er antakeligvis den mest umiddelbart synlige endringen fra andre til tredje utgave, og jeg håper disse får leseren til å tenke selv og reflektere kritisk over sin egen forskningspraksis. «For og imot»-boksene representerer tankevekkere som kanskje ikke er direkte overførbare til egen forskningspraksis, men som forhåpentligvis kan sette en i bedre stand til å reflektere rundt hva man driver med. Lesere som leter etter en mer mekanisk tilnærming til intervjuet, kan likevel ha nytte av å lese boken, for det er helt mulig å hoppe over disse mellomspillene, og jeg har beholdt det opprinnelige pedagogiske verktøyet som beskriver intervjuforskning som en gjennomgang av syv stadier i standardtilfellene (selv om jeg er klar over at dette ofte skjuler håndverkets kompleksiteter).
Generelt er endringene fra andre til tredje utgave færre enn de som ble gjort fra første til andre utgave (da skrev vi egentlig en helt ny bok). Det er som det skal være, ettersom mindre enn halve tiden har gått mellom andre og tredje utgave, sammenlignet med perioden mellom første og andre utgave. Foruten å trekke frem et stort antall dilemmaer og kontroverser i de ulike «for og imot»-boksene, har jeg skrevet et nytt kapittel 5, «Intervjuet som kontekst», der jeg diskuterer intervjuerens og intervjupersonens ulike subjektsposisjoner og de kontekstuelle trekkene ved selve intervjusituasjonen, og hvordan disse påvirker produksjonen av kunnskap under intervjuet. Jeg introduserer også et nytt skille mellom to kontrasterende forestillinger om intervjuet: som rapport om tidligere erfaringer versus redegjørelse fremkalt av situasjonen. Og foruten å oppdatere sentrale referanser og kartlegge fremvoksende posisjoner innen feltet, vier denne tredje utgaven større oppmerksomhet til praktiske sider ved koding og analyse av intervjumaterialet, beskrivelse av intervjustudier og ulike konseptualiseringer rundt det kvalitative forskningsintervjuet, inkludert mange gjort utenfor den psykologiske disiplinen, som dominerte de tidligere utgavene.
Jeg vil takke Vicki Knight fra Sage for at hun oppmuntret meg til å revidere boken før tredjeutgaven, og for å ha vært en støtte under hele prosessen. Jeg er også takknemlig overfor mine kolleger ved Universitetet i Aalborg som jeg har diskutert kvalitativ forskning med i årevis, fremfor alt Lene Tanggaard, hvis støtte og aldri sviktende gode humør alltid har vært viktig for meg. Jeg har også hatt stort utbytte av samtaler med Jaan Valsiner, Thomas Szulevicz, Brady Wagoner og Vlad Glaveanu. Lesere av andre utgave, hvis kommentarer forblir viktige også for tredje utgave, inkluderer Claus Elmholdt, Lone Hansen, Lisbeth Grønborg, Merete Poulsen, Maria Virhøj Madsen og Sidsel Carré. Carsten Østerlund og hans gruppe med doktorgradsstudenter ga også viktige tilbakemeldinger om manuskriptet.
Svend Brinkmann
Innhold
Syv trekk ved intervjubasert kunnskap
Kunnskap og intervju i et positivistisk perspektiv
Rehabilitering av den klassiske positivisme?
Å lære intervjuhåndverket – innledende øvelse
Å gjøre forskningsintervjuet: metode eller personlige ferdigheter
Forskningsintervjuet som håndverk
lære seg forskningsintervjuets håndverk
kapittel 4 etikk og intervjuundersøkelser
Intervju som en moralsk undersøkelse
Etiske problemstillinger gjennom hele intervjuundersøkelsen
Etiske posisjoner: Regler og prosedyrer eller personlige dyder?
samtykke
og intervjupersoner
kapittel 7 å utføre et intervju
klasseintervju om karakterer
Iscenesettelse av intervjuet
Kunsten å stille oppfølgende spørsmål
kapittel 8 intervjuvariasjoner
Intervjupersoner
Intervju med mennesker fra andre kulturer
Intervjuer med elitepersoner
Intervjuformer
Datastøttede intervjuer
Begrepsintervjuer
Diskursive intervjuer
Konfronterende intervjuer
kapittel 9 intervjukvalitet
Intervjupersonen
Intervjuerens kvalifikasjoner
Standardinnvendinger mot kvaliteten på intervjuforskning
Ledende spørsmål
kapittel 10 transkripsjon av intervjuer
Talespråk og skriftspråk
Intervjuopptak
Transkribere intervjuer
Tid og ressurser til transkripsjon 207
Hvem skal transkribere?
Transkripsjonsprosedyre
Bruk av transkripsjoner
Transkripsjonens reliabilitet, validitet og etikk
Validitet
kapittel 11 forberedelse til intervjuanalyse
1000-sidersspørsmålet
«Har» – for sent!
«1000 sider» – for mye!
«Hvordan» – spør først «hva» og «hvorfor»
«Metode» versus kunnskap
«Intervjutranskripsjoner» – vær forsiktig!
«Samlet inn» versus forfattet i fellesskap
Intervjuanalysen – trinn og former
kapittel 13 intervjuanalyser med fokus på språk
kapittel
Intervjuanalyse som teoretisk lesning
Reliabilitet og validitet i intervjuforskningen
som håndverksmessig kvalitet
validere er å kontrollere
validere er å stille spørsmål
Å validere er å teoretisere
Generaliserbarhet
Former for generalisering
kapittel 16 intervjurapportering
Forskjellige lesere av intervjurapporter
Kjedelige intervjurapporter
Kjedelige intervjufunn
som en svart boks
Rapporteringsetikk
Terapeutiske kasushistorier
Språklig kunnskap
Pragmatisk kunnskap
Objektet bestemmer metoden
Det samfunnsvitenskapelige kvantifiseringsdogme
Samfunnsforskerens naturvitenskapelige forviklingskomedie
En religiøs kvantifisering
Kvantitativ finansiering
som sosial praksis
i en sosial kontekst