Mei-mei Berssenbrugge: Hallo, rosene. Gjendiktet av Jørn H. Sværen.

Foto: Kelly Writers House

Mei-mei Berssenbrugge

Hallo, rosene

Mei-mei Berssenbrugge, født 1947 i Beijing, Kina, bosatt i New York og New Mexico. Hun har utgitt en rekke diktsamlinger siden debuten i 1971, senest Hallo, rosene fra 2013. Forfatterskapet hennes forbindes ofte med en utforskning av språk og identitet i forlengelsen av den amerikanske Language-poesien, og det har også tette bånd til billedkunst. Berssenbrugge har mottatt en rekke utmerkelser for arbeidet sitt, deriblant to American Book Awards.

I Hallo, rosene kommer mennesket og verden hverandre i møte gjennom lange, slyngende linjer som vibrerer av nærvær og oppmerksomhet. Blomster og landskap åpner seg gjennom boken, og bevisstheten med dem, og alt vokser og veves sammen i en bemerkelsesverdig skapelses beretning for vår tid.

Gjendiktet av Jørn H. Sværen

ISBN 978-82-05-49223-3

9 788205 492233

www.kolonforlag.no

:k

MEI-MEI BERSSENBRUGGE

Hallo, rosene Gjendiktet av Jørn H. Sværen

:k

kolo n forlag

I NNHOLD I Dyrestemmer Musen Et placebo Materie Ren immanens Vinterhvitt De nye guttene

13 18 23 28 31 37 42

II DJ Frosker Grønt Glitter Langsommere, nå Grønt hjerte Hallo, rosene

51 55 60 64 69 72

III Kalenderen hennes Den opplyste skyen Turkis skygge Karmisk spor Udødelige holder fest

79 84 90 96 103

I

DYRESTEMMER 1 Jeg undervurderer kraften i min forbindelse med andre mennesker, med dyr og hendelser som sammenfaller. Alle har opplevd å snakke med en venn, når samtalen plutselig blir dypere. Vurdering støtter det magiske i å gå dypere. Dager begynner så svakt å svinge; vi åpner oss for tilfeldigheter, selv om det å røre ved et dyr er forskjellig fra å føle vibrasjoner fra dyrets sjel eller å tenke på det. Ikke slik møll, for eksempel, forener lys og tanke. De danner en dimensjonal bro til skjønnhet, i samspill mellom lys og andre verdener, det vil si, intimitet kan være broen.

13

2 Jeg begynner med å forestille meg at jeg hører tanker. Det er en følelse av gjennomtrengelighet; partikler beveger seg frem og tilbake i meg. Jeg skriver ned dagens møter, inkludert myggen, som en drøm jeg skal tyde. Ja visst, et nært bånd til et insekt er fantasifylt sannhet. Ikke at min hest representerer foreningen av intuisjon og forestilling, hun er det. Idet hun snur hodet for å kjenne lukten av vinden, dreier hun inn i vindens sømløse dimensjon – man, hale. «Er det som å si at en dam er hjernen min?» spør jeg, og frosker svarer: «Mer som formen på å holde tankene våre!» En hest skifter ikke frekvens for å skifte form. Form er en del av hvordan jeg tenker dette, som et pilefrøs indre, oppmerksomme fokus på piletrær.

14

3 Barney viser meg drømmen sin om å kjenne duften av fioler. Jeg er overrasket over en tegning av hunden min i en lavendeleng. Han sier at tegningen oversetter drømmen hans til forestillingen min: «For deg ser langt borte ut som rommet, lysår.» Først sier han at han er fra en annen planet. Så sier han at det er en spøk, hvis planeter er bølgelengder, som hjernebølger. Du kunne gjøre et mønster langsommere, slik at det vokser sammen med vårt planetariske system, eller en lavendelhule stivner i drømmeyoga. Det er transparens, lavendel sett gjennom et vindu, en hest som stanser, men utsiktspunktet er av glass, drøm. Karma er omskapelse, en fjern erindring som følelse, noe svakt som blir klarere. Diskontinuitet blir kontinuitet; minnet liksom glitrer idet det strømmer frem, og søvn strømmer frem.

15

4 Vi hadde et liv i byen der skjønnhet ofte ble omtalt som en fontene og basseng, strømmende ut innenfra, et speilbilde av indre og ytre form. Andre steder er skjønnheten inkarnert, som her i en elveflangre under trærne. Virkningen av den er et dypt, beroligende nærvær, å se utover en stille dam ved siden av dyrevennen din, en vilje til å dele hjemmefreden som ligger lagret i dens vev. Skyggen gløder uten noe skarpt skille mellom rom, gress. Samtidig som skyggetrær vokser og flangren vokser, reflekterer rommet rundt oppløftende skjønnhet. Slik tiden forløper i fontenen som strømmer, er ferden gjennom rommet vårt perspektiv som åpner seg mot denne skjønnheten.

16

5 Her er Barney en vanlig terrier med hår over øynene: «Først dysser jeg deg inn i en tilfreds ro. Jeg legger meg ned ved siden av deg, du tror at jeg sover. Så, med en berøring eller et blikk fra meg, hører du tanker. Jeg vekker potensiale, slik honning vekker sitt energinett i bier, et morfisk felt som utvikler seg med piletrær.» Honningens rikholdige verdighet forventer magnetisme. Her er Ellie, en hest som ler, og eieren Carol, Dawn og Muddy, Inka og Lama Tera. Her er Raphaela Pope og den grå papegøyen hennes, Dax, som fortalte meg at Elmo fra Sesam Stasjon elsker ham. Barney drømmer at han er en isbjørn som står oppreist. Han viser meg en chakra på undersiden av hver fot, forbundet med et linjenett i jorden som opprettholder tyngdekraften, slik at vi kan holdes her i kroppene våre. «Jeg forankrer en av linjene til Dax.»

ÂŠ Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2019 Originalens tittel: Hello, the Roses ÂŠ Mei-mei Berssenbrugge 2013 Oversatt og utgitt etter avtale med New Directions Publishing Corporation, New York Omslag: NODE Berlin Oslo Sats: England Typografisk Verksted Skrift: Sabon Next Papir: 300 g og 120 g Munken Pure Rough Trykk og innbinding: Balto Print, Litauen 2019 isbn 978-82-05-49223-3 Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860, St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: redaksjon@kolonforlag.no www.kolonforlag.no