Autisme og mental helse
2. utgave
autisme og mental helse
sissel berge helverschou (red.)
autisme og mental helse
2. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2026
2. utgave, 1. opplag 2026
ISBN 978-82-05-62241-8
Omslagsfoto: Shutterstock / Hybrid Graphics
Omslagsdesign: Anja Hauger Ratikainen, Gyldendal Akademisk
Layout: Bøk Oslo AS
Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt.
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Mediehuset Andvord, Norge 2026
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte.
Se www.gyldendal.no
Forord
I dag er det bred faglig enighet om at mennesker med autisme (autismespekterforstyrrelser, ASF / autismespekterdiagnoser, ASD) er mer sårbare for å utvikle psykiske tilleggslidelser. De fleste studier viser høyere forekomst av psykiske tilleggslidelser hos mennesker med autisme sammenlignet med befolkningen for øvrig, særlig angst og depresjon.
Dette er en forståelse som har forandret seg mye gjennom de siste 20 årene. Tidligere ble alle vansker som personer med autisme har, oppfattet som en del av autismen. For å kunne forstå den enkelte personen med autisme, og som et grunnlag for å gi tilpasset behandling, er det helt avgjørende å kjenne igjen og diagnostisere tilleggsvansker som angst og depresjon.
Autisme er en livslang funksjonsforstyrrelse, og behandlingen er i hovedsak opplæring og tilrettelegging for å oppnå best mulig selvstendighet og fungering.
Tilleggsvansker kan imidlertid behandles, og i hvilken grad tilleggsvansker blir identifisert og behandlet, har stor betydning for prognosen. Det har vist seg å være nødvendig å tilpasse behandlingen av tilleggsvansker til de grunnleggende autismevanskene for at behandlingen skal fungere. Dette gjelder for eksempel kognitiv atferdsterapi for angst og depresjon, men også behandling av spiseforstyrrelser og rusproblemer. Behandlingen må også tilpasses personens evnenivå og fungering og interesser for øvrig.
Mange personer med autismevansker får i dag ikke adekvat behandling for sine tilleggsvansker. Det er fordi mange fagpersoner innen psykisk helsevern og andre deler av spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester ikke har erfaring med denne gruppen, og de er usikre på hvordan de skal diagnostisere tilleggslidelser og gjennomføre behandling.
Dette er et tema som jeg har arbeidet med i mer enn 20 år – å spre kunnskap om autisme og tilleggslidelser spesielt mot spesialisthelsetjenesten gjennom å lede fagnettverk og prosjekter, holde foredrag, skrive vitenskapelige artikler og bokkapitler og gjennom undervisning på universiteter og høyskoler. Det finnes imidlertid lite samlet kunnskap på norsk, og etterspørselen blant fagfolk synes å være stor.
Vi utga derfor i 2022 en fagbok rettet mot helsepersonell og andre interesserte. Det er ikke en debattbok, men en bred oppsummering av kunnskapsstatus innen et område hvor det ikke har vært skrevet så mye på norsk. Boken fikk god mottakelse, men temaene autisme og ADHD og autisme og utfordrende atferd ble etterlyst av Svein Eikeseth, som anmeldte boken. Dette har inspirert oss til å lage en ny og oppdatert utgave hvor to nye kapitler om disse temaene er inkludert. I tillegg er flere kapitler revidert med nyere relevante referanser, mens noen kapitler er uendret fra første utgave.
Boken, både første og andre utgave, omhandler personer med autisme spesifikt, både de med psykisk utviklingshemming og de med normalt og høyt evnenivå, som ofte betegnes som Aspergers syndrom. Begrepsbruken og betegnelsen på autisme varierer noe i de ulike kapitlene, men det presiseres at betegnelsen autisme benyttes synonymt med betegnelsene autismespekterdiagnoser (ASD) eller autismespekterforstyrrelser (ASF). Videre er det noe variasjon i bruken av autisme som førsteperson. Dette innebærer at både språkbruken «personer med autisme» og «autister» benyttes. Dette er fordi mange som selv har diagnosen, ønsker å omtales som autister og ikke som personer med autisme.
Flere av kapitlene inneholder kasusillustrasjoner og eksempler. Felles for disse er at de er anonymisert, gitt fiktive navn og gjerne satt sammen fra flere virkelige personer, slik at de ikke skal være gjenkjennbare. Det er også eksempler hvor personene omtales med riktig navn. Da er det fordi de selv ønsker det og har godkjent at kapittelforfatteren bruker det egentlige navnet i sin beskrivelse av vanskene deres. Ved bruk av konkrete illustrasjoner som er hentet fra klinisk praksis, har kapittelforfatteren fått godkjenning fra den aktuelle personen med diagnose eller personens verge.
Jeg vil spesielt takke Harald Martinsen og Stephen von Tetzchner for det fruktbare og inspirerende samarbeidet jeg har hatt med dem. De har begge hatt stor betydning for kompetansen på autisme i Norge gjennom mange år og for min faglige interesse og utvikling. Harald må spesielt fremheves som ansvarlig for at det ble startet systematisk innsats når det gjelder psykisk helse hos personer med autisme i Norge.
Som redaktør for boken vil jeg takke alle bidragsyterne. De er dyktige fagpersoner fra hele landet og sentrale på det temaet de skriver om. De fleste har vært viktige samarbeidspartnere og har etter hvert blitt gode venner. Jeg er takknemlig for å ha hatt så mange dyktige samarbeidspartnere, og det er inspirerende å se at feltet og kunnskapen utvikles, og at unge, dyktige fagpersoner står klare til å føre arbeidet videre.
Jeg vil også takke alle de personene med autisme og deres familier som jeg har hatt kontakt med gjennom årene, både i direkte klinisk arbeid og indirekte ved at de har deltatt i prosjekter jeg har ledet. Samarbeidet med personer med diagnosen, deres nærmeste og brukerorganisasjonen Autismeforeningen i Norge har vært utrolig lærerikt og av stor betydning for min faglige utvikling og interesse. Jeg håper vi med denne boken kan gi noe tilbake som kan bidra til at flere får psykisk helsehjelp tilpasset sine behov.
Sissel Berge Helverschou
Innhold
Anne Wæhre og Linda W. David
Elisabeth Wigaard, Anne L. Rysstad og Linn Beate Ludvigsen
Anne L. Rysstad, Linn Beate Ludvigsen og Elisabeth Wigaard