Stig Mikalsen
AKSJER OG AKSJEHANDEL
Hvordan lykkes på børsen
Kjøp
Selg
aksjer og aksjehandel
s t i g mi k a l s e n
a k sje r og a ks j e ha n d e l
h v o r d an lyk k e s på bø r s e n
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2014
1.utgave, 8. opplag 2021
ISBN 978-82-05-46291-5
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Figurer: David Keeping
Sats: Laboremus Oslo AS Brødtekst: Minion 10,5/15 pkt
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Opolgraf, Polen 2021
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Jeg har alltid vært fascinert av aksjer og aksjehandel.
Da jeg var liten, så jeg på børsen som et slags magisk tempel, der menn med slips kunne omdanne luft til penger bare ved å selge papirer til hverandre. Assosiasjonen til tempel fikk jeg antagelig av børsbygningen til Oslo Børs, med sine doriske søyler i inngangspartiet, lik et gresk tempel jeg hadde sett i en barnebok. I templer foregår det som kjent mystiske og magiske ting, ledet an av prester og orakler innhyllet i røkelse. Noen av disse kan også tale i tunger og spå om fremtiden. Aller innerst, bak et forheng, finnes det aller helligste. Det store mysteriet, også kalt den store hemmeligheten. Nemlig hvordan man lykkes på børsen. Nærmere utgangen gikk jeg derimot ut fra at det fantes diverse lumske handelsmenn som ville prøve å lure vanlige folk som meg, skulle jeg forville meg inn på deres gemakker før jeg var klar. Det hadde jeg lært av musikalen Bør Børson jr. (1974).
Følgelig nøyde jeg meg med å betrakte børsen på avstand. Det vil si i andakt hver gang en tørr stemme messet frem dagens børskurser på NRK Radio eller familien tilfeldigvis kjørte forbi Oslo Børs på E18 gjennom byen. Jeg hadde allerede den gangen en slags intuisjon om at jeg en gang ville kunne bevege meg inn i dette tempelet, bare jeg fikk råd til et pent slips. Kanskje kunne jeg skape en formue jeg også, bare jeg var heldig nok. Det hadde jeg også lært av Bør Børson jr.
På 1980-tallet var jeg vitne til den såkalte jappetiden. Unge, ambisiøse personer med hockeysveis kunne da gjøre en formue i året ved å selge ekstra mange papirer til hverandre eller «raide selskaper» – hva nå det var for noe – eller ved andre metoder jeg ikke hadde oversikt over. Sin nye rikdom brukte de på dresser, prangende biler og frisørbesøk. Dette var noe helt nytt. Noe fremmed i forhold til det norske. Kanskje var det der noe av fascinasjonen lå.
Det norske hadde for meg alltid vært å jobbe for pengene, og spare. Det vil si å ha penger i banken til en rente som akkurat holdt følge med inflasjonen. Eventuelt
kunne du spare i noe som het aksjefond, der du kunne skaffe deg formidable 10 % i året om du var heldig og børsen gikk riktig vei. Som ung mente jeg at selv dette var litt på kanten, egentlig.
I Norge har vi tusen år med nøysomhetskultur i blodet. Pietister har vi vært siden 1700-tallet. Opp til for tre generasjoner siden var vi stort sett bønder, sjømenn, fangstmenn og fiskere alle som én. Børsen var noe et fåtall drev med i byen, eller borte i Amerika. Vi andre slet ute på jordene eller ute på havet, og var vi så heldige at avlingen slo til, hadde vi alltids en nabo vi måtte hjelpe, som hadde mistet sin. Etter dagens slit var belønningen kanskje en kopp kaffe.
For å kompensere for dette steinharde livet vokste det etter hvert frem en eventyrlig skikkelse fra folkedypet. Vi kjenner ham som Askeladden. Askeladden er «undervurdert, underanalysert og upopulær», for å låne slagordet til Skagen-fondene. Men han er også en eventyrer, modig, hjelpsom og opptatt av å lete og finne. Og når han først får sjansen, vinner han prinsessen og halve kongeriket. Dette er selvsagt noe vi alle kan drømme om. Vi har alltid lett etter et bedre liv – i havet, i skogen eller i fjellet.
Våre første ekte nasjonalhelter hadde også motet og eventyret i seg. Men først og fremst var de slitere: Skrukka og Skevla som gikk på ski fra Lillehammer til Rena med sko laget av bark. Nansen som gikk på ski over Grønland. Amundsen som gikk på ski til Sørpolen. Dette har også dyp gjenklang i folkedypet. Vi er selvsagt for bedagelige til å gå over Grønlandsisen. Det er kjempelangt. Men hvert år går 17 000 nordmenn de 54 legendariske kilometerne over fjellet med Håkon Håkonsson i sekken og baglerne i hælene. Når vi kommer frem, får vi en kopp solbærsaft. Det går da fremover her i verden. Men poenget er selvsagt å gå for konge og fedreland, ha gode ski og slite for belønningen. Som sagt, det ligger i blodet vårt. Hardt arbeid. Være nøye med detaljene. Holde ut i det lange løp.
Men så har vi Bør Børson jr. … Og askeladder som blir styrtrike over natten ved å være heldige, eller ved å selge papirer til hverandre på den såkalte børsen. Her ligger det et åpenbart avvik.
Først da jeg ble voksen, forsto jeg at det å gjøre det bra på børsen også kunne være typisk norsk. Altså en blanding av å lete og finne, ærlig arbeid og tålmodighet. Det vil si at det burde ha vært typisk norsk. Men det er det ikke. Riktignok har en del nordmenn penger i aksjefond, men som Oslo Børs selv sier: «Sammenlignet med mange andre land er det veldig få nordmenn som eier aksjer» (Oslo Børs 2013a). Enda færre, kanskje promiller av befolkningen, handler aksjer mer aktivt.Det er sikkert flere årsaker til at det er slik. Men pietistene blant oss kan i hvert fall ikke skylde på at lønnsom handelsaktivitet ikke er godkjent fra øverste hold. I lignelsen
om talentene (Matteus 25, 15–30) skal en mann dra utenlands. Han kaller til seg sine tre tjenere og overlater dem alt han eier. De får henholdsvis fem talenter, to talenter og én talent, «etter det hver enkelt hadde evne til». Han som har fått fem talenter, går straks bort og «driver handel med dem» og tjener fem til. Han som har fått to talenter, gjør det samme og tjener to til. Den siste tjeneren, som har fått én talent, tar godt vare på den ved å grave den ned i jorden. Hvordan tror du herren bedømmer sine tjenere?
Da herren kommer tilbake, blir de to tjenerne som har drevet handel og doblet pengene sine, rost opp i skyene. Den tredje tjeneren får derimot en skjennepreken, blir bedømt som «unyttig» og fratatt sin ene talent. Den gis til ham som har ti fra før. Til slutt blir den stakkars tjeneren kastet ut i mørket utenfor, «der de gråter og skjærer tenner». Ifølge herren burde han i det minste ha overlatt talenten sin til «dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake».
Lignelsen handler selvsagt ikke om penger – egentlig. Men om vi legger godviljen til og leser den bokstavelig, er moralen her klar: Det er en positiv ting å doble formuen sin. Og har du penger, er aktiv handel med disse pengene det beste alternativet. Du burde i hvert fall ikke grave pengene ned et sted der renten og inflasjonen går opp i opp.
Hva med det typisk norske? Som så mange andre var mitt første møte med aksjer nettopp gjennom et aksjefond. Det var min far som begynte å spare penger for meg. Jeg tror fondet var Odin Norge, og vi var på 1990-tallet.
Senere spanderte han et abonnement på meg på månedsmagasinet Dine Penger I dette bladet stiftet jeg bekjentskap med noe som het månedsporteføljer. Så vidt jeg kunne bedømme, var avkastningen der en god del bedre enn i mitt fond. Likevel nøyde jeg meg med aksjefondet. Jeg visste ikke nok om praktisk aksjehandel.
Men så kom Internett. Og noe som het nettmeglere. Børsen var ikke lenger så langt unna – faktisk bare et par tastetrykk. Det samme var nyttig informasjon, enten i form av artikler og nyheter jeg kunne lese på nett, eller i form av bøker jeg kunne bestille fra Amazon.com. Det var selvsagt etter at jeg hadde trålet gjennom det som fantes av bøker på norsk. Jeg begynte også å abonnere på Dagens Næringsliv og Finansavisen. Der hadde de noe som het ukeporteføljer, og også noe som het anbefalte aksjer. Hele tiden fulgte jeg Askeladdens metode: Plukk med deg alt du finner på veien, og skaff deg gode hjelpere. Eller egentlig: gode hjelpemidler. Let og finn og vis mot, og til slutt tar du knekken på trollet og vinner prinsessen og halve kongeriket.
Jeg endte opp med tre hyllemetere med bøker, et utall artikler og 800 sider med notater. Det var min variant av den smale vei. Samtidig tok jeg mot til meg
og handlet mine første aksjer. Gradvis kom avkastningen. Jeg fortsatte å lette og finne, og til slutt fant jeg til min store forundring også den store hemmeligheten om hvordan man faktisk lykkes på børsen. Jeg hadde båret den med meg hele tiden, gjennom tusen år med nøysomhetskultur.
Her er den, uttrykt av en av aksjeverdenens store profiler, Alexander Elder:
There is no secret – only hard work, focus, attention to detail, being careful and longterm oriented with money, and having a bit of flair.
Dette kunne jeg kjenne meg igjen i. Så typisk norsk. Alle kan lete og finne. Noen er til og med heldige. Men det funker også med hardt arbeid. Være nøye med detaljene. Holde ut i det lange løp.
Da jeg begynte å ta notater om aksjehandel, hadde jeg egentlig aldri tenkt at det skulle bli en bok ut av det. Riktignok var det masse informasjon jeg savnet mellom to permer, men jeg trodde årsaken til dette var at jeg ennå ikke hadde kommet over den rette boken. Til slutt forsto jeg at den boken ikke var skrevet ennå. Dette er med andre ord boken jeg skulle ønske fantes da jeg selv begynte å handle aksjer.
Det har blitt en grunnleggende innføring, med vekt på det praktiske. Målgruppen er derfor først og fremst nybegynnere, alle de som er interesserte i aksjer og aksjehandel, og som ønsker å ta de første stegene på børsen. Men jeg har også ønsket å ta en nybegynner fra de første famlende skritt og opp på et nivå med ganske avansert aksjehandel. Dermed tror jeg det er mye å hente her også for dem som har en viss erfaring fra før. En nybegynner vil nok kunne leve med dette innholdet i mange år.
Det finnes enda en grunn til at mine tanker og notater endte opp som en bok. Det er at jeg hele veien har opplevd den norske litteraturen på området som mangelfull og til dels utdatert. Terminologien er upresis. Innenfor teknisk analyse finnes ikke et godt innføringsverk i det hele tatt. Den fremste litteraturen om praktisk aksjehandel blir skrevet på engelsk, og ikke oversatt. I hvert fall gjelder det de mest holdbare tekstene innenfor sjangeren, de jeg opplever som mest solide. Likevel har jeg heller ikke på engelsk funnet den rette boken. Det er derfor jeg har skrevet denne.
Jeg har valgt å fokusere på Oslo Børs og det norske aksjemarkedet, og alle praktiske eksempler er hentet derfra. Med hensikt er det også brukt eksempler fra mange ulike år, for å poengtere at det å handle aksjer på børsen med suksess kan gjøres til enhver tid. Du er ikke avhengig av én spesiell type marked.
For å hjelpe på forståelsen er det brukt en god del figurer og illustrasjoner. De fleste av diagrammene er hentet fra Netfonds’ gratisapplikasjon på nett. En del av
de øvrige illustrasjonene er hentet fra Nordnets applikasjon. Dette er de to største nettmeglerne i Norge. Valg av selskaper og perioder, tolkningene av diagrammene samt markeringer og påført tekst er naturligvis mine egne.
Angående terminologi vil du se at mange av begrepene i praktisk aksjehandel er engelske, også når språket er norsk. I aksjeverdenen er det engelsk som dominerer, selv om Språkrådet nok helst ville sett at «daghandler» overtok for «daytrader», og «bjørn» overtok for «bear». Jeg har imidlertid valgt ikke å avvike nevneverdig fra etablert fagspråk. Det gjelder hele boken igjennom. Inntil videre heter det fremdeles bullmarked, shorthandel, pullback og swingtrading. Dette er neppe til å komme utenom. Derimot går det kanskje an å si «diagram» i stedet for «chart».
Når det gjelder avkastning, er det noen ganger henvist til total avkastning per år, andre ganger til avkastning for én enkelt handel, det vil si fra kjøp til salg i én aksje. Sammenhengen dette står i, burde gjøre det klart hva som menes.
Selskapene som er brukt som eksempler, må ikke ses på som konkrete anbefalinger om kjøp eller salg i tiden fremover. De er bare brukt der og da for å illustrere et poeng. Jeg har ellers ingen tilknytning til verken Netfonds eller Nordnet, annet enn som regulær kunde. Og jeg har heller ingen tilknytning til noen personer, selskaper eller finanshus som er omtalt i boken. Alt innhold står for forfatterens egen regning, som det heter.
Det har vært en tidvis omfattende jobb å sette seg inn i dette materialet og nedfelle det i en leservennlig tekst. Men det har vært en lærerik prosess. Mitt håp er at jeg med dette kan tilby alle interesserte en snarvei inn i aksjehandel som dekker alt det nødvendige, og som gjør det på en grundig og seriøs måte.
En stor takk rettes til Gyldendal Akademisk som trodde på prosjektet. Jeg vil også takke Universitetet i Oslo, som ga meg ett års permisjon til fordypning.
Oslo/Malmø november 2013
Stig Mikalsen
Hvor viktig er begrepet trend?............................................................
Å identifisere en trend ved hjelp av trendlinjer.........................................
Å identifisere en trend ved hjelp av glidende snitt
Fem typer trend .............................................................................
Hvor lang er en trend? .....................................................................
Faste sykluser?
Har trender en bestemt sekvens? ........................................................
Et nærbilde av en sekundærtrend ........................................................
Hvor lenge varer korreksjoner og konsolideringer?
Hvor langt motsatt vei går en korreksjon? ..............................................
5 korte formasjoner er mindre pålitelige enn lange
kap I tt EL 20 HVORD a N p LU kk E VINNER ak SJER – EN
Lag en kandidatliste ........................................................................ 284
Ukeporteføljer .............................................................................. 285
Ett meglerhus eller en superportefølje? 287
Hvilken avkastning kan du forvente i en god ukeportfølje? .......................... 290
Oversikt 2002–2006 ................................................................... 290 2009–2012 291
peter Hermanrud ........................................................................... 293
Stig Myrseth ................................................................................. 295
Innsideporteføljen 298 kan du slå ukeporteføljene?............................................................... 300
kap I tt EL 21 t IMING OG SESONGV a RI a SJONER ................................ 302
Sesongvariasjoner og kalendervariasjoner .............................................. 302
Halvårseffekten 303
Nyttårsrallyet ................................................................................ 307 kalendervariasjoner – en oppsummering ............................................... 309 kvartalspresentasjoner og resultatvarsel 309 Utbytte ....................................................................................... 312 del 5 T e KNISK e IN d IKATOR e R ......................................................
Volum og sluttrally .........................................................................
og kurs – generelt
Volum – høyst relativt .....................................................................
Nye tider for volum som indikator? 331
kap I tt EL 24 GLIDENDE SNI tt .......................................................
Vektet glidende snitt (WMa) .............................................................