Forord til 2. utgave
Første utgave av denne boka kom i 2004. Kunnskap om voksenlivets ADHD var enda ferskere nytt enn i dag. De som visste mest om temaet, jobbet ikke i helsevesenet, de hadde selv ADHD eller levde nær noen med diagnosen. Det offentlige apparatet våknet langsomt og noe motvillig til den nye dagsordenen. Fra 1997 av ga myndighetene åpning for behandling med sentralstimulerende legemidler også til voksne med ADHD. Mange dro nytte av det, men som ved andre behandlingstrengende tilstander kommer man heller ikke som ADHD-er i mål kun ved hjelp av tabletter. Som psykolog ved en Psykiatrisk poliklinikk så jeg stadige eksempler på det. Behovet for informasjon, rådgivning og psykologisk behandling var stort. Helsevesenet hadde ikke kapasitet til å gi den nye pasientgruppen et helhetlig behandlingstilbud. Dermed oppstod ideen om å utgi en håndbok for voksne med ADHD. Med egenerfaring som nydiagnostisert manglet det ikke engasjement i forhold til temaet. Kombinert med en begynnende klinisk erfaring fra arbeid med voksne med ADHD tenkte jeg at basis var lagt for å formidle noe av dette videre.
Det var en spent forfatter som våren 2004 ventet på anmeldelser og leserreaksjoner. Mest det siste. Ville stoffet treffe de ulike leserne på tvers av den store variasjonsbredden i livshistorier og symptombilde? Eller hadde jeg farget teksten så mye ut fra mine egne erfaringer at det ville senke overføringsverdien? Hadde jeg i verste fall skrevet en håndbok som
bare jeg kunne dra nytte av? Under arbeidet med boken følte jeg ofte at jeg mistet distanse til stoffet. Som om jeg ble sittende og skrive om meg og min ADHD mer enn om ADHD som sådan. Jeg var derfor både lettet og glad over den gode mottakelsen boka fikk.
Allerede året etter utgivelsen forelå de nye retningslinjene for diagnostikk og behandling av ADHD, og dermed var behovet for en revidert utgave allerede til stede.
Kapittel 2, «I en større sammenheng», er omarbeidet for å fange opp den tidvis opphetede samfunnsdebatten om ADHD. Kapittel 3, «Hundre års uro», har fått et nytt avsnitt om ADHD hos ungdom. I kapittel 4, «Vanlige hjelpetiltak», er avsnittene om medikamentell behandling ajourført. De endrete retningslinjene for utredning og behandling er beskrevet i kapittel 6, «Helsevesenet – en bruksanvisning». Utover dette er boka i hovedsak den samme, med noen mindre justeringer i teksten, og med en generell oppgradering av forsknings- og litteraturreferansene.
Sverre Hoem
Kristiansund, september 2007
Den
Innhold
Andre medisiner som ikke er sentralstimulerende
Nye medisiner på vei
Ubesvarte spørsmål
Er Omega-3-fettsyrer et virksomt alternativ?
Oppsummering
Psykologisk
Individuell behandling
Gruppebehandling
Alternativ psykologisk behandlingsmetode: biofeedback
Hjelp til tilrettelegging av dagliglivet
Individuell plan
Offentlige tiltak utenfor helsevesenet
Sosiale ytelser
Voksenopplæring
En kraftkrevende aktivitet
Vanlige hjelpetiltak – en oppsummering
kapittel 5kanskje jeg har adhd?
Et selvbilde i endring
Kjønnsforskjeller
Fra undring til antakelse
kapittel 6helsevesenet – en
Helsevesenets oppbygning
Saksgangen ved bruk av sentralstimulerende legemidler
Veien fram til bekreftet diagnose
Å begynne med sentralstimulerende legemidler
Pasientrettigheter
Innta den rette holdningen
En liten ABC
kapittel 7diagnosemestring
Om å bli kjent med seg selv på nytt
Følelsesmessige reaksjoner
Forvirring
Tristhet og tungsinn
Sinne
Anger og dårlig samvittighet
Kasus eller medmenneske?
Sykdom og ansvar
Oppsummering
kapittel 8symptommestring
Per definisjon umulig?
Konklusjon
Oppmerksomhetssvikt
Første metode: Skru deg opp!
Andre metode: Vekselbruket
Tredje metode: Vandre og virke
Fjerde metode: Klipp og lim
Femte metode: Belønning
Første metode: La kroppen bevege seg
Andre metode: La kroppen få hvile
i å tenke seg
Fjerde metode: «Oops I did it again!» del 1
– å bli brakt lett ut av likevekt
Metode: «Oops I did it again!» del 2
Svingende følelser
Hvorfor er det så vanskelig å etablere gode rutiner?
Utsettelsesvanvidd
Metode: Nå eller aldri
Orienteringsvansker
Inne i større bygninger
I en by
Tendens til avhengighet
kapittel 9livsmestring – de store linjene
Ta i bruk de sterke sidene dine!
Ta fullt ansvar for eget liv
Utdanning og jobb
som plussfaktor i arbeidslivet
Noen begrensninger ved ADHD i arbeidslivet
Kjernen i valg av yrke
Å vurdere den jobben du allerede har
Drive for seg selv?
Oppsummering
Singel eller sammen?
Hva skal du lete etter hos den andre?
Mestring av samliv
Innfallsvinkel 1: Informere partneren
Innfallsvinkel 2: Regulere nærhet
Innfallsvinkel 3: Trene på innlevelse
Innfallsvinkel 4: Gjøre avtaler om faste situasjoner
Innfallsvinkel 5: Slutte å sammenligne seg med par uten ADHD
Innfallsvinkel 6: Bygge fellesskap på selvstendighet
Hvis begge har ADHD
Tre enkle råd
og foreldrerollen
Utfordringer i foreldrerollen
Livsførsel
Kosthold
Alkohol og andre rusmidler
Røyking
Fysisk trening
«Skaff deg en hobby» (men ikke en ny hver uke)
Vennskap og tilhørighet
Hjelpemidler
Lommebok
Nøkkel i snor rundt halsen
Avtalebok
Håndholdt pc (PDA)
Stasjonær pc
Livsmestring – en oppsummering
kapittel 10i trafikken
Hva sier regelverket?
Målsettinger for en bilfører med ADHD
Er vi alle sjåfører?
Mestring
Riktig mat og drikke
Lav temperatur i kupeen
Hyppige pauser
Det viktigste er viktigst
kapittel 11å leve med andres adhd
Finne tilbake til utgangspunktet
konflikter
Kollega
Situasjonsbestemte møter
Har jeg en depresjon?
Tiltak
Angst
Grader av angst
Angstens tre elementer
Tvangstanker og tvangshandlinger
Tourettes syndrom
Lese- og skrivevansker
Dyssosial atferd og ADHD
Noen råd til psykopatene
Råd til psykopatenes behandlere
Rusmisbruk
Illegale rusmidler
appendiks anoen forslag til avspenningsøvelser
Forberedelse
Starten
En vei videre
Et eksempel på hvor du kan havne
En annen vei videre
En tredje vei
Ferdigheter må trenes opp gradvis
appendiks bskjema for egen kartlegging
appendiks cen liten abc
appendiks dden medisinske forundersøkelsen
På legens kontor
På undersøkelsesrommet
På laboratoriet
Resultatet
appendiks eanbefalt litteratur
Kvinner med
God oversikt for fagfolk
litteraturliste
stikkord
