van bruggen. a for agnes. omsl.qxp 19.09.2019 16:54 Side 1
m a j k e n va n b ru g g e n , født 1973, er fra Halden, bosatt i Oslo. Hun har tidligere utgitt tre sterkt kritikerroste romaner. A for Agnes er hennes første bok med fortellinger.
fo t o : Rolf M. Aagaard omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil d esig n
Fortellingene i A for Agnes er skrevet i et nøkternt og presist språk. De skildrer barns råhet og brutale virkelighet på realistisk vis. Samtidig tar fortellingene alltid barnas parti, og viser sårbarheten, men også styrken, barn har overfor omgivelsene sine og egne grenser.
MAJKEN VAN BRUGGEN A FOR AGNES
A for Agnes skildrer ulike barns liv og hverdag. Fortellingene handler om barn som ikke blir sett, og barn som ikke får være barn. Det er ikke bare de voksnes unnfallenhet som skildres, men også barns relasjoner til hverandre. En fortelling skildrer Agnes, som blir venninne med Elin og introduseres for øl og gutter, med brutale konsekvenser. Fortellingen «Julaften» handler om et barn som steller til jul for sin ubehjelpelige mor, i en tilværelse like sørgelig som en skillingsvise, men ikke uten håp.
:k
A
Om Månefjellet (2008) «Van Bruggen er en god stilist. Hun skriver lett og utvungent med et lite affektert, usentimentalt og effektivt språk.» cathrine krø ger, Dagbladet «Debutanten Majken van Bruggen har ved hjelp av sin sikre stilsans og evne til å gjennomføre den oppgaven hun har satt seg, greid å heve tematikken og dramatikken i den litt slitne sjangeren ‘norsk oppvekstroman’ til et nytt og spennende nivå.» knut faldbakken, VG «Van Bruggens egenart og talent er allerede tydelig til stede, og det skal bli interessant å se hvordan hennes forfatterskap vil utvikle seg.» maria årolilja rø, Adresseavisen «Sterk debutroman. En sterk historie kledd i en sikker språkdrakt.» siri m. kvamme, Bergens Tidende
MAJKEN VAN BRUGGEN A FOR AGNES FORTELLINGER
Om Julia og Leon (2010) Godt om menneskeleg samspel.» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen «Det er en meget sterk historie som blir fortalt, i et enkelt og nakent språk.» eva fretheim, Moss Avis «Dette er rett og slett en brutal og vakker bok som fortjener å bli lest.» Halden Arbeiderblad
:k
maj ken van bru ggen
A for Agnes Fortellinger
:k
kolon forlag
© Kolon forlag, et imprint i Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2019 Omslagsdesign: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | exil design Satt med 10,5/13 pkt. Sabon hos Type-it AS, Trondheim Trykk og innbinding: Scandbook UAB, Litauen 2019 Papir: 100 g Munken Premium Cream isbn 978-82-05-51969-5 Alle henvendelser om denne boken kan rettes til: Kolon forlag, Sehesteds gate 4 Postboks 6860 St. Olavs plass, 0130 Oslo E-post: redaksjon@kolonforlag.no www.kolonforlag.no Alle Kolons bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
av majken van bruggen Månefjellet. Roman, 2008 Julia og Leon. Roman, 2010 Bangkok baby. Roman, 2013
innhold
a for agnes
9
julaften
24
guds barn
32
forestillingen
44
bob dylan
54
lille erte
61
stebroren
69
oppholdstillatelsen
80
svømmetak
87
hundene
99
julaften
Jeg sitter ved vinduet og ser ut. Det er midt på natta, på klokka under tv-en står det 03.50. I lyset fra gatelykten utenfor blokka ser jeg at det snør. Tunge hvite snøfiller faller fra himmelen, de smelter når de når bakken. Det er fint å sitte og se på snøen, jeg kan gjøre det lenge. I gangen står det et par mannesko. Jeg husker ikke hva mannen som eier dem, heter, han sa navnet sitt da han kom, men jeg har glemt det. Han har ikke gått hjem ennå, selv om det er midt på natta. Jeg lister meg over gulvet, det er kaldt mot de bare føttene mine. Jeg åpner døra til mammas soverom på gløtt og kikker inn, mannen ligger bak mamma med armen rundt henne. De sover begge to, jeg blir stående og se på dem, mamma er så pen når hun sover, med de lyse krøllene utover puta. Før de la seg, hadde mamma og mannen fest. De drakk øl og hørte på høy musikk, jeg fikk ikke sove. Mamma lo høyt av noe han sa, det er lenge siden jeg har hørt henne le sånn, ikke siden Tor bodde her og jeg kalte ham for pappa. Etter at Tor dro, var mamma lei seg, hun gråt av alt, og når jeg kom hjem fra skolen, gikk hun fremdeles i morgenkåpa. Jeg kokte te til henne og smurte brødskiver, jeg fortalte historier jeg fant på for å gjøre henne glad, men mamma lo ikke, hun bare smilte matt. Og hun orket ikke at jeg børstet håret hen24
nes, selv om det er noe av det beste hun vet om. Men i kveld var hun glad igjen. Jeg slår på lyset i taket. På stuebordet står det mange tomme ølflasker, og askebegeret er fullt av sigarettsneiper. Jeg samler sammen flaskene og setter dem ytterst på bordkanten, og asken som har kommet på bordet, børster jeg ned i hånda mi og drysser over askebegeret. Jeg venter med å rydde flaskene inn på kjøkkenet til i morgen tidlig, for de klirrer når jeg bærer dem, og jeg vil ikke at mamma skal våkne nå som hun sover så godt. Fofo er våken. Jeg tar hånda inn i buret, som står på skjenken, og løfter ham ut. Fofo er et nattdyr sånn som meg, og når jeg ikke får sove, pleier jeg å kose med Fofo. Jeg fikk ham av Tor, det var på sjuårsdagen min, og det er den fineste gaven jeg noen gang har fått. Jeg hadde ønsket meg en hamster lenge, men mamma sa at vi ikke hadde råd, det var så dyrt med bur og utstyr og det hele. Tor hentet meg på skolen på bursdagen min, og da vi kom hjem, stod buret med Fofo på stuebordet med et laken over, og først skjønte jeg ikke hva det var, men Tor sa at jeg skulle ta av lakenet, og da så jeg hamsteren. Den var liten da, bare en baby, og Tor sa at det var en gullhamster, og det gjorde den enda finere. Den var så morsom der den løp i hjulet sitt, og den fikk lov å gå rundt i huset også, så lenge jeg passet på den og visste hvor den var. Nå ligger den slapp i hånda mi. Den orker ikke å løpe i hjulet lenger, og pelsen har blitt rufsete, den har noe kliss i øynene også. Jeg tror den er syk, jeg må spørre mamma om vi kan ta den med til dyrlegen. Jeg legger Fofo tilbake i buret, og så løsner jeg den lille tåteflaska som er festet til sprinklene. Jeg fyller rent vann i og henger den på plass igjen. 25
Fofo trenger mat også, jeg åpner døra til kjøleskapet, men der er det bare øl og en halvtom melkekartong og noen egg. Jeg finner en pakke kjeks i skapet og smuldrer opp en i hånda mi som jeg legger inn i buret foran Fofo, men han spiser ikke. Jeg stryker ham over pelsen, hvisker at han ikke må dø, jeg får tårer i øynene. Mormor døde. Mamma og jeg var og besøkte henne på sykehuset, hun hadde mistet håret og så ut som en liten fugleunge der hun lå, og orket nesten ikke snakke. Mormor hadde kreft, det var derfor hun hadde mistet håret, og nå hadde alt inni kroppen hennes sluttet å virke. Hun hadde vondt også, og fikk sterke piller, så hun sov for det meste, men jeg klemte hånda hennes og sa at jeg skulle passe på mamma. Like etterpå døde hun. Mamma og jeg satt på første rad i kirken under begravelsen, og mamma gråt så mye at hun ble våt på blusekragen. Da jeg spurte hvor mormor hadde blitt av, sa hun at mormor hadde kommet til himmelen, og at hun våket over oss. Jeg liker å tenke på det, når mamma ligger i senga midt på dagen og ikke vil stå opp, at mormor er der oppe i himmelen og passer på oss. Jeg går bort til vinduet og kikker ut, snøen faller tettere nå, kanskje det er hvitt ute i morgen. Mamma har satt fram eskene med julepynt. Vi skulle egentlig pynte sammen, men så fikk mamma besøk, og hun glemte hele pyntingen. Hun ville ikke at jeg skulle pynte heller, hun ville være alene i stua sammen med mannen som hadde kommet, og ba meg gå inn på rommet mitt. Jeg skrev en liste over hva jeg ønsket meg til jul, og tegnet et julekort til mamma, og så ble jeg trøtt og la meg på senga, men jeg fikk ikke sove fordi det var fest i stua. Jeg går bort til julepynten og åpner eskene. Det er 26
nisser oppi der, og engler, og en liten krybbe med jesusbarnet og de vise menn som kan stå og se ned i krybben. Jeg har hørt alle julefortellingene på skolen, om hvordan hyrdene på marken fikk bud om at Jesus var født, han var født i en stall, fordi ingen ville gi Josef og Maria husly. Vi har masse julepynt, for vi arvet den etter mormor, og hun var glad i jula, vi pleide å feire hjemme hos henne, med ribbe og medisterkaker og små hvite pølser, og mamma fikk mandelen i grøten og vant en marsipangris. Mormor hadde ekte juletre også, en gran, og det luktet så godt av det treet, det luktet skog i hele stua, og under treet lå gaver som mormor hadde strikket og pakket inn. Nå har vi et lite juletre i plast, Tor kjøpte det i fjor. Det er små lys på det som er festet til en stikkontakt, jeg tar fram treet og setter det på skjenken ved siden av hamsterburet, så kan Fofo se det også. Jeg finner esken med juletrepynt og begynner å pynte treet. Jeg henger på fargede julekuler i rødt og gull, små nisser og engler. Så danderer jeg treet med strimler av norske flagg og glitterremser. På badet finner jeg bomullen til mamma som hun bruker til å ta av sminken. Jeg river av en bit og tar med inn i stua og deler den opp i små snøfnugg som jeg legger på treet. Da treet er ferdig pyntet, setter jeg i stikkontakten, og alle de små lysene lyser unntatt to, det er nok pærene som har gått. Jeg setter meg og ser på treet, det er så pent, jeg får tårer i øynene av å se på det. Så finner jeg fram resten av pynten og setter den fram. Stuebordet får en rød løper på seg, den passer akkurat da jeg flytter ølflaskene og askebegeret mot kanten av bordet. Midt på står julekrybben, med de tre vise menn rundt, de har med seg gull, røkelse og myrra, det høres ut som skatter fra gamle dager. Hamsterburet dekker jeg med glit27
ter. Fofo ligger i bunnen av buret, han er helt stille, jeg tar hånda inn i buret og stryker over den rufsete pelsen. «God jul», hvisker jeg og klør ham bak hodet. Ut av soveromsdøra kommer mamma. Under morgenkåpa kan jeg se det ene brystet hennes. «Er det du som romsterer her», sier hun. «Ja», sier jeg. «Har det ikke blitt fint?» Mamma ser seg rundt. «Jeg har pyntet til jul», sier jeg. «Hvorfor pynter du om natta?» «Jeg fikk ikke sove. Og snart er det julaften.» «Jula kom så brått», sier mamma. Jeg tar henne i hånda og leier henne bort til vinduet, snøen dekker bakken utenfor. «Nå er den her», sier jeg. Vi blir stående og se ut, mamma legger armen rundt meg. «Nå legger vi oss og sover et par timer», sier hun etter en stund. «Så ordner vi resten når vi våkner.» Jeg sovner ikke med en gang, for jeg gleder meg sånn til jula. Men jeg savner dem som ikke er sammen med oss lenger, og det er mormor og Tor. Med mormor var det ekte jul med hjemmelagde ting, med Tor var det overraskelser og store presanger. I år blir det bare mamma og jeg, men nå har jeg pyntet og gjort klart, og jeg har laget en gave til mamma på skolen, det er et skjerf som kan holde henne varm. Jeg ligger og ser ut på snøen som faller, det er nesten så jeg kan høre snøfillene treffe bakken. Da jeg våkner, er mamma oppe. Skoene i gangen er borte, og mamma har ryddet bort ølflaskene og askebegeret og vasket bordet. Hun har kledd på seg og står ved komfyren, da jeg kommer bort til henne, ser jeg 28
at hun lager havregrøt. Eskene med julepynt er ryddet bort. «Jeg har pyntet resten av huset også», sier mamma, og jeg setter meg ved kjøkkenbordet som har fått en juleduk på. I kjøkkenvinduet har hun hengt julestjerna, den lyser selv om det er dag, det blir ikke ordentlig lyst ute nå på vinteren. «God jul, mamma», sier jeg. «God jul, jenta mi», sier mamma og setter en tallerken havregrøt foran meg. «Er det mer syltetøy igjen?» spør jeg. Mamma finner syltetøyglasset i skapet. «Du kan ta resten», sier hun, og jeg skraper ut det som er igjen av syltetøyet, og spiser det sammen med grøten. Etter frokost skal vi bort på senteret. Vi kler på oss jakker og skjerf, for selv om senteret er i nærheten, blir det kaldt på veien. Så går vi ned alle trappene, for mamma liker ikke å ta heisen, hun er redd for å bli sperret inne. Det snør fremdeles ute, jeg rekker ut tunga og fanger et snøfnugg. Mamma tar armen min, støvlettene hennes er glatte, og hun holder seg fast i meg så hun ikke skal falle. Inne på senteret er det pyntet til jul, jeg blir stående og se meg rundt, og alt er så flott, jeg får tårer i øynene. Ved inngangen er det et stort juletre, og fra taket henger engler. De spiller julemusikk over høyttalerne, jeg tar hånda til mamma. Vi går rundt og kikker i butikkvinduene, det er leker og klær og alt du trenger til huset. Så setter vi oss på en benk. «Vent her», sier mamma, og jeg ser henne gå inn på Narvesen. Da hun kommer tilbake, rekker hun meg en marsipangris, jeg skal til å dele den i to, men hun sier 29
at den er til meg, at jeg skal spise hele selv. Marsipanen er søt og god i munnen, jeg spiser sakte så den skal vare lenge. Da jeg har spist opp, sier mamma at vi skal handle mat. Matbutikken ligger lengst inn i senteret, og det pleier å være mye folk der, så mamma tar hånda mi. Vi tar en handlevogn, og mamma triller den mens jeg går rundt i butikken og finner alt vi trenger. Jeg putter poteter og rødkål i vogna, medisterkaker og brun saus, sjokolade og julebrus, og en stor pose mandariner. På vei til kassene tar jeg med en pose hamstermat også. «Er den dyr?» spør mamma, hun rynker øyenbrynene. Så ser hun på all maten jeg har lagt i handlevogna, det ser ut som hun regner inni seg, så jeg sier ikke noe. Vi kommer til kassa, og jeg legger varene på båndet, så begynner jeg å pakke alt i poser. Jeg er nesten ferdig da mamma skal betale. Hun stikker inn kortet og taster koden. «Kortet er avvist», sier kassadamen. Mamma blir rød i ansiktet. «Kan jeg prøve igjen?» spør hun. Hun dytter inn kortet sitt på nytt. Avvist igjen. «Har du ikke kontanter?» sier kassadamen. «Nei», sier mamma, hun ser i gulvet. «Da må du legge tilbake varene.» «Jeg tar det», sier mannen som står bak mamma i køen. Han vifter med kortet sitt. «Det kan jeg ikke ta imot», sier mamma, hun nesten hvisker fram ordene. «Jo da», sier mannen. «Tenk på jenta di. Det er en julegave fra en ukjent.» Han smiler og setter kortet sitt i maskinen. Mamma fikler med veska. «Tusen takk», sier hun. 30
Mannen legger en hånd på mammas skulder. «God jul», sier han. Jeg pakker resten av maten, så går vi. Mamma har tårer i øynene, og vi må sitte litt på benken igjen før vi går hjem, det ble så mye. «Det var en snill mann», sier jeg. «Ja», sier mamma. «Han var en engel.» Da vi kommer ut av senteret, har det allerede begynt å mørkne. Vi bærer hver vår pose, og mamma holder i armen min. Gatelyktene lyser opp veien bort til blokkene, støvlettene våre lager spor i snøen. Vi går inn i oppgangen og opp trappene. Foran døra vår står det noe, jeg ser det allerede på vei opp trappa. Det er en pose fra lekebutikken, og oppi er det en gave som er så stor at jeg så vidt klarer å løfte den. Jeg ser på pakkelappen. Gaven er til meg fra julenissen. «Jeg trodde ikke julenissen fantes», sier jeg. «Det finnes visst både engler og julenisser», sier mamma. Stemmen hennes er lav, det renner en tåre nedover kinnet hennes, hun tørker den bort med skjerfet.
van bruggen. a for agnes. omsl.qxp 19.09.2019 16:54 Side 1
m a j k e n va n b ru g g e n , født 1973, er fra Halden, bosatt i Oslo. Hun har tidligere utgitt tre sterkt kritikerroste romaner. A for Agnes er hennes første bok med fortellinger.
fo t o : Rolf M. Aagaard omslagsdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil d esig n
Fortellingene i A for Agnes er skrevet i et nøkternt og presist språk. De skildrer barns råhet og brutale virkelighet på realistisk vis. Samtidig tar fortellingene alltid barnas parti, og viser sårbarheten, men også styrken, barn har overfor omgivelsene sine og egne grenser.
MAJKEN VAN BRUGGEN A FOR AGNES
A for Agnes skildrer ulike barns liv og hverdag. Fortellingene handler om barn som ikke blir sett, og barn som ikke får være barn. Det er ikke bare de voksnes unnfallenhet som skildres, men også barns relasjoner til hverandre. En fortelling skildrer Agnes, som blir venninne med Elin og introduseres for øl og gutter, med brutale konsekvenser. Fortellingen «Julaften» handler om et barn som steller til jul for sin ubehjelpelige mor, i en tilværelse like sørgelig som en skillingsvise, men ikke uten håp.
:k
A
Om Månefjellet (2008) «Van Bruggen er en god stilist. Hun skriver lett og utvungent med et lite affektert, usentimentalt og effektivt språk.» cathrine krø ger, Dagbladet «Debutanten Majken van Bruggen har ved hjelp av sin sikre stilsans og evne til å gjennomføre den oppgaven hun har satt seg, greid å heve tematikken og dramatikken i den litt slitne sjangeren ‘norsk oppvekstroman’ til et nytt og spennende nivå.» knut faldbakken, VG «Van Bruggens egenart og talent er allerede tydelig til stede, og det skal bli interessant å se hvordan hennes forfatterskap vil utvikle seg.» maria årolilja rø, Adresseavisen «Sterk debutroman. En sterk historie kledd i en sikker språkdrakt.» siri m. kvamme, Bergens Tidende
MAJKEN VAN BRUGGEN A FOR AGNES FORTELLINGER
Om Julia og Leon (2010) Godt om menneskeleg samspel.» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen «Det er en meget sterk historie som blir fortalt, i et enkelt og nakent språk.» eva fretheim, Moss Avis «Dette er rett og slett en brutal og vakker bok som fortjener å bli lest.» Halden Arbeiderblad
:k