Vatf nytt nr 02 2016 nett by Grafisk Partner

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening Nr. 2 - Desember 2016 - 20. årgang

Vi ønsker våre lesere og annonsører en riktig god jul og et godt nytt år!

Vi takker våre kunder for et godt samarbeid og ønsker dere alle en en god jul og et godt nytt år! Hilsen Preben, Monica, Cathrine og Åshild

Telefon 38 14 80 60 – Mobil 97 59 16 84

Innhold

Lederen har ordet... .................................... Hilsen fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunen...................................... Nytt tilbud ved TkS!................................... Prognosis of one-and two-visit endodontic treatment in teeth with apical periodontitis ............................ Kursreferat: DOT-tannlegene på kurs............................. Spesialister i Vest-Agder ............................ Hva sier loven?........................................... All-Ceramic................................................ Hvis fluor er gift hvad laverdet så i vores tandpasta?.... ................................... Kristiansandstannlegane var i 1920-åra opptatt av både kreft generelt og i munnen...... Værsågod neste! ......................................... Posterior Full-contour Zirconia Crowns: Preparation Design ..................................... Litt info. fraVATF....................................... Jubilanter .................................................... Tannlegevakten 2017.................................. Styret og andre tillitsvalgte ........................ Arves vinterhusmors oppskrifter................

Redaktørens lille hjørne

2 4 7

God forjulstid kjære kollegaer. Jeg håper dere fikk vårt lille blad i postkassa før dere tok juleferie. Dersom ikke får dere kose dere med det i romjula Førjulstiden er en hektisk tid for de fleste av oss, meg inkludert. Jeg er da strålende fornøyd med at dette bladet stort sett inneholder artikler og innhold som jeg ikke selv har skrevet, men kun bidrag og artikler satt sammen til et forhåpentligvis bra medlemsblad. Bidragsytere denne gangen er Cesar Ariastam, Vigleik Frigstad og Anette Skuland i tillegg til Mariann og Fylkestannhelsesjef Terje Andersen. Takker så mye for deres bidrag. Jeg har og lagt med en artikkel hentet fra Politiken.dk om fluor, samt en liten protetikk-artikkel av Bob Winter om Zirkonia-kroner. Litt jus har det og blitt plass til denne gangen. Håper alle setter pris på bladet.

9 20 22 24 26 29 32 36 39 40 42 45 46 47

Stoff til neste utgave av VATF-nytt må være redaksjonen ihende senest ca. 1. mai 2017. Redaksjonens adresse: Arve Brekka – Tlf. 38 12 00 90 Markensgt. 36, 4612 Kristiansand brekka@markenstannlegesenter.no

Jeg ønsker alle en god jul og et riktig godt nytt år

Medlemsavis for Vest-Agder Tannlegeforening

Utgis av: Vest-Agder Tannlegeforening Redaksjonskomité: Arve Brekka (red.), og Vidar Hammen. Grafisk tilrettelegging og produksjon:

Arve Brekka

GRAFISK PARTNER Pb. 384, 4664 Kristiansand - Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no ISSN 2464-3793 (trykt utg.) ISSN 2464-3807 (online)

Lederen har ordet Mariann Saanum Hauge, leder Vest-Agder Tannlegeforening.

Hei, alle sammen! Da kan jeg igjen takke for tilliten! Gleder meg til ett år til som leder i en flott lokalforening spekket med hyggelige og faglig kompetente kolleger!!

Kjeveortopedisaken Lokalt har vi hatt litt blest rundt håndtering av henvisning til kjeveortoped fra de offentlige klinikkene. Saken har blitt vurdert av juristene sentralt i NTF som konkluderte med at henvisning til kjeveortoped skal skje nøytralt; liste over aktuelle spesialister deles ut og valget overlates til pasientene. Ledelsen i tannhelsetjenesten i Vest-Agder har forsikret om at det er slik det skal praktiseres framover.

Kommunereformen Kommunereformen har vært det store temaet i NTF i året som er i ferd med å passere og våren 2017 vil bli brukt til å følge opp arbeidet med å påvirke politikerne slik at løsningen som kommer til slutt forhåpentlig vil legge til rette for best mulig tannhelse i befolkningen – og best mulig arbeidsforhold for tannlegene – også i framtida. Å flytte den offentlige tannhelsetjenesten ned på kommunalt nivå trenger kanskje ikke være en dårlig ide, men da må kommunene være større og midlene øremerkede – som et minimumskrav.

Den offentlige tannhelsetjenesten i Vest-Agder og behandling av voksne pasienter Tidligere i høst bidro jeg til en artikkel i Fvn. etter at tannhelsesjefen hadde promotert de offentlige klinikkene overfor voksent betalende klientell blant annet gjennom radio. Bakgrunnen for oppslaget var informasjon om at flere av de offentlige klinikkene var flere måneder forsinket i innkallingen av barn og andre 2

prioriterte grupper (og egne voksne), men samtidig fikk pålegg fra ledelsen om å prioritere inntak av nye voksne pasienter. Dette tenker jeg ikke er i tråd med det lovpålagte ansvaret om å ta seg av de prioriterte gruppene og jeg er også redd det skaper stressende forhold på arbeidsplassen både for tannleger og annet personell på de klinikkene der det er særlig travelt. Det å ta inn voksne pasienter når det er rom for det i timeboka ser jeg – og resten av VATFs styre - derimot bare positivt på; da vi tror det kan gi fin variasjon for offentlig ansatte tannleger. Det må forøvrig bemerkes at tannhelsesjef Andersen benekter at klinikkene er forsinket i innkallinger. Han kan fortelle at de er i rute med alt prioritert klientell ved alle fylkets offentlige klinikker – og det er dermed rom for nye voksne pasienter – uten at det går ut over de prioriterte gruppene - ved alle klinikkene.

slagspunkt 14; de kan da evt. få samme støtte om de velger å gå til en privat tannlege. Det er opp til den lokale tannhelsesjefen/fylkestannlegen å bestemme hvorvidt paraplytannlegene skal hentes fra privatpraksis eller fra de offentlige klinikkene. I Vest-Agder er det bestemt at kun offentlige tannleger skal få muligheten til å få denne opplæringen og overta disse pasientene. Personlig vet jeg veldig godt hvilken ressurs private tannleger kan være for denne gruppen, jeg vet også at for eksempel Vestfold har utarbeidet en fin modell for hvordan de private tannleger også kan delta i dette arbeidet. Jeg tror at det å spre denne kompetansen ut til private tannleger vil gi et bedre og bredere tilbud til pasientene. Styret i VATF har derfor spurt tannhelsesjefen om faglig bakgrunn for å velge bort de private i denne sammenhengen; vi har fått til svar at det kun er organisatoriske hensyn som ligger til grunn for dette. Andersen hevder at de har god kapasitet til disse ekstra pasientene offentlig og at det derfor var naturlig å holde dem i det offentlige systemet i første omgang. Forøvrig er ordningen enda under utvikling og vi har blitt forsikret om at det kan bli endringer

TOO-team og paraplytannleger Vi har et TOO-team i Vest-Agder som består av tannlege Alexandra Indridadottir og psykolog Bent Storå; de holder til ved Slottet tannklinikk og tar imot henvisninger av voksne pasienter med tannbehandlingsangst. De behandler angsten og så sendes pasienten videre når han eller hun er klar for å komme i gang med tannbehandlingen. Ventelisten er for tiden 10 måneder. For å hjelpe overgangen til en vanlig tannlege er det bestemt at det skal læres opp «paraplytannleger» som skal kunne ta seg ekstra godt av disse pasientene. Pasientene vil fullt ut få dekket tannbehandling utført av paraplytannlegene de første 3–5 timeavtalene. Deretter behandles pasientene med støtte fra inn-

Og med det så vil jeg ønske dere alle en trivelig jul og et godt nytt år!! Mariann Saanum Hauge

Den offentlige tannhelsetjenesten Tannhelsesjefen

Noen nyheter fra tannhelsetjenesten i VAF desember 2016 Veldig mange av de sakene vi omtalte i juni nummeret av VATF nytt er saker som vi har jobbet med å implementere i høst.

Som et ledd i standardiseringsarbeidet tar vi i bruk maskinell endo (Reiciproc) på alle klinikker. Summert opp har året 2016 vært et år med en betydelig utstyrs- og lokalmessig oppgradering. Det er betydelig henvisning til vårt TOO team og vi har nå organisert 4 såkalte «paraply»-team på ulike klinikker. Dette er spesielt opplærte team som skal følge opp de pasientene som etter ordinær TOO behandling fortsatt trenger noe mer tid før de kan fortsette hos sin tannlege. Dette tilbudet er gratis for de pasienter som er aktuelle for dette tilbudet. Vi fortsetter faste samarbeidsmøter med VATF og vil også neste år legge opp til felles kompetanseheving. For fylkeskommunen er det viktig at det blir tilbud til hele teamet og at kursene er aktuelle for alle behandlere. Du kan lese mer om vår virksomhet på tannhelsetjenestens hjemmeside: www.vaf.no/tannhelse

Det siste tilskudd av nye klinikker er i Flekkefjord der det var åpningsmarkering i 27. september. Det planlegges en opprusting av Mandal tannklinikk sommeren 2017 og det er foreslått å avvikle Marnardal tannklinikk neste år. Vi har fått forhåndsinformasjon fra Kriminalomsorgen Region sørvest at de er i gang med å planlegge fengsel i Agder med en avdeling i Mandal og en avdeling i Froland kommune. Det er mye som ennå ikke er avgjort når det gjelder disse fengslene. Det som er avgjort er at ett fengsel blir på 96 plasser og ett blir på 192 plasser. Plassering vet vi ennå ikke. Det legges sannsynligvis opp til at vi skal etablere et behandlingsrom i servicearealene i det fengselet som kommer i Mandal. I løpet av inneværende år vil alle klinikkene ha tatt i bruk digital røntgen (fosfor plater) og vi har fått tre nye panorama røntgen (OPG) på ytterligere 3 klinikker.

God jul og godt nytt år. Med hilsenTerje Andersen Tannhelsesjef

Planmeca dental røntgen

Det største utvalget • Avansert 2D og 3D bildebehandling • Førsteklasses bildekvalitet for optimal diagnostisering • En sikker investering

www.planmeca.com

www.plandent.no

Nytt tilbud ved TkS

Samarbeid mellom TkS, Sørlandet sykehus Arendal og privat sektor bidrar til styrket tjeneste for pasienter med behov for tverrfaglig behandlingsplanlegging og behandling.

Faste medlemmer i «Eksperttjenesten» Ove Busch, tannlege, spesialist i oral medisin og oral kirurgi Christine Westlie Bergman, tannlege, spesialist i endodonti Axel Bergman, tannlege, spesialist i kjeveortopedi Marianne B. Vangsnes, tannlege, spesialist i oral protetikk Christine S. Baumgartner, tannlege, spesialist i pedodonti Mette Hofstad, tannlege, spesialist i periodonti Grethe Blindheim, tannlege, spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi Merete Dalheim, tilrettelegger

Full klinisk bredde Teamets kompetanse og erfaring innen tverrfaglig behandling gjør det mulig å diagnostisere, utrede og gi prioritert behandlingsplan. Tilbudet vil gjelde både barn og voksne. De til nå hyppigst henviste pasientkategoriene er pasienter med multiple agenesier og kompliserte traumer. Om ønskelig tar vi hånd om behandlingen som måtte velges og gir forsvarlig oppfølging av den enkelte under og etter behandlingsforløpet.

Vi tar imot henvisninger. 7

Spesialister på IT for tannhelse!

Systempartner er Sørlandets største og mest erfarne leverandør av IT-løsninger til tannlegekontorer. Vi har lang og dokumentert kompetanse på Opus og de aller fleste røntgensystemer. Vi leverer alt av datautstyr og bygger nå også opp nye løsninger i Norsk Helsenett som vi snart vil lansere i markedet. Nyhet! Vi har nylig sertifisert oss på Visiquick som første og eneste aktør på Sørlandet. Visiquick fungerer mot alle sensorer, scannere, panorama enheter, digitale kameraer, bildeplatesystemer og videokilder. Du trenger nå altså kun ett program for alle dine bildeenheter. Visiquick integreres også godt mot Opus, slik at du kan se alle filer for pasienten med ett klikk. Har du f.eks. Digora og/eller Sidexis i dag, konverteres alle dine bilder over til Visiquick. Kontakt oss for referanser! Dronningens gt. 12 - 4610 Kr.sand - Tlf. 38 12 54 10 - Fax 38 12 54 11 Kontaktperson: Øystein Hareide Tlf. 91 10 75 43 - E-post: hareide@systempartner.no

www.systempartner.no 8

Prognosis of one-and two-visit endodontic treatment in teeth with apical periodontitis A randomized clinical prospective study Postgraduate program in endodontics Author: Cesar Ariastam March 2013 Introduction

onally been used as an intracanal medicament in conjunction with mechanical and chemical cleaning of the root canal system. The release of highly reactive hydroxyl ions from calciumhydroxide leads to the damage on bacterial cells through numbers of mechanisms. The structural compound of the cell membrane, phospholipids, is systematically destroyed when presented to hydroxyl ions. Disruption of enzyme activity and splitting of DNA strands are also effective lethal mechanisms (6). Previous reports point out the importance of calciumhydroxide and its great ability to eliminate or reduce the persisting root canal flora after instrumentation when placed in the canal during a period of one week (7,22). Ă˜rstavik et. al (22) also suggest that root canal treatment is not as effective in the absence of an antibacterial irrigant. The use of sodium hypo-

It is well known that apical periodontitis is the result of infection in the root canal space (1,2,3). The endodontic treatment in teeth with infection is therefore strictly targeted to eliminate or at least greatly reduce the amount of the established bacterial community. To achieve this goal the customary regimen in endodontic treatment is a combination of mechanical instrumentation and chemical irrigation followed by obturation. The mechanical instrumentation leads to debridement of the root canal and also the possibility to deliver antimicrobial substances. Reports have shown that mechanical treatment along with chemical irrigation of the root canal does not result in a total elimination of the microorganisms (4, 5). These findings lead us to additional methods to reduce the infection. Calcium hydroxide has traditi9

chlorite provides eighty per cent root canal disinfection when combined with mechanical treatment in absence of an intracanal dressing (20). Different concentrations of sodiumhypochlorite are used but 5 per cent sodium hypochlorite does not seem to reduce more microorganisms from the root canal compared to 0.5 per cent (27). Zehnder (28) suggests that there is no reason to use sodium hypochlorite at concentrations over 1 per cent with regard to currently available evidence. With these data it seems like an infected pulp space must be dressed with calciumhydroxide after completion of the mechanical and chemical treatment. Prognosis of initial root canal treatment of teeth without apical periodontitis is clearly higher when a periapical lesion is not present prior to treatment (8, 9) but follow-up studies also show a high success rate after conventional root canal therapy in teeth with apical periodontitis when instrumentation and obturation is optimal (10). Since remaining infection at the time of the obturation significantly affects the success-rate over time (19) it is very important to eradicate the infection as much as possible. One-visit endodontic treatment clearly has advantages. It is more comfortable for the patient to have the treatment completed in one session and perhaps more time effective from a health-economic point of view. But can we ignore the use of an intracanal dressing despite data verifying its importance? Previous studies regarding onevisit endodontics are relatively few (1118). The findings amongst these studies do not rule out single-visit treatments as an option. But what is the long term success rate when we finish the root

canal treatment in one session? In order to assess the outcome of treatment in teeth with apical periodontitis it is important to have a sufficient observation period post treatment to get an accurate evaluation. However, it is difficult to set a precise time limit for evaluation but at least four years has been suggested as a reasonable time period since late changes can occur (21). The aim of this investigation was to prospectively compare the success rate in teeth after one or two visit endodontic treatment.

Materials and methods The teeth included were selected from referrals sent to the Division of Cariology and Endodontology, Department of Dental Medicine at Karolinska Institutet and a private endodontic clinic in Stockholm. A letter of consent informed all patients. The regional ethics committee in Stockholm authorized this study. Overall thirty-four patients agreed to participate in the study. The material consisted of thirty-four anterior teeth and premolars from upper and lower jaws. The main inclusion criteria were teeth with apical periodontitis and with one or two canals that had not been subjected to previous root canal treatment. It was also accepted if an access cavity but no intracanal work had been done previous to the referral. In those cases a visible tight temporary filling was mandatory. Teeth with prosthodontic restorations were also included but those with local factors that may have effect on the outcome of treatment, such as obliterations, resorptions, pathological pockets or cracks, were not accepted in the study. In addition, patients with immunosuppressed conditions were excluded. Randomizations of

teeth were done in Microsoft Office Excel 2010 in order to assign a tooth to either the one- or two-visit treatment. Group I represented the one-visit treatment and group II represented the twovisit treatment. Eighteen teeth were randomized into group I and sixteen into group II. When possible, the tooth was tested with an electrical pulp tester to confirm pulpal necrosis (23). Radiographs were taken in two different projections, one ortho-radial and one eccentric, prior to treatment. Both conventional and digital radiographs were used. Thorough clinical examination was carried out including registration of pocket depth at multiple sites around the root and registration of possible symptoms. When the final diagnosis was set the treatment started. Isolation with rubber dam was used during the entire treatment protocol and disinfection was performed with 30 per cent hydrogen peroxide (Apoteket AB, Stockholm, Sweden) and 0.5 per cent chlorhexidineethanol (Fresenius Kabi, Uppsala, Sweden) followed by access cavity preparation using sterile round burs. The optimal working length was set to 0.5-1 mm from the radiographic apex (10) using K15-files (Sendoline, Sweden) and also with help of an apex locator. If needed the canal was shaped to an ISO size 20 before the first bacteriological sample was taken. After this one percent sodiumhypochlorite was used as an intra-canal irrigant during the entire treatment. Dakin s solution was used in five teeth in group I and four teeth in group II. The canal was shaped to an ISO size of 35-40 with a taper of 0.04 or 0.06, using Profile rotary files (Dentsply Maillefer, Ballaigues, Switzerland). After the final prepa-

ration of the root canal, a five per cent sodium thiosulphate solution (Apoteket AB, Sweden) was left for one minute in the canal in order to inactivate any sodiumhypochlorite remaining in the canal (24). This procedure was followed by a two separate post-instrumentation bacterial samples from canals. One of these two samples served as a control sample. The sampling technique was identical in all cases. Teeth in group I were obturated with Topseal (Dentsply-Maillefer, Switzerland) and gutta-percha (DeTrey, Dentsply-Maillefer, Switzerland) using cold lateral condensation. Teeth in group II were dressed with calciumhydroxide (Dental Therapeutics, Nacka, Sweden) and sealed with a temporary IRM filling (Dentsply, Konstanz, Germany). Calciumhydroxide was left in the canals for 1-3 weeks. The teeth in group II were obturated according to same procedure as in group I and two bacteriological samples were taken prior to obturation. One operator treated and carried out the follow up examination in all teeth. After the final obturation the referring dentist continued with the restorative work.

Bacteriological sampling During the process of determining the working length only VMG I (viable transport medium, Gothenburg, Sweden) was used. At this point of the treatment the first bacteriological sample from the root canal was taken to confirm a present infection. The sampling protocol was a modification of that previously described by Mรถller (24). The canal was filled with VMG I and agitated with a Hedstrรถm file. Sterile charcoaled paper points were used to absorb the solution. The points were transferred to a sampling tube containing VMGA III (viable transport

medium Gothenburg) and sent for processing and microbiological analysis.

Processing of dental specimens for microbiological analysis Points were seeded directly on nonselective and selective agars and left to incubate for 48 hours at 37 °C in aerobic conditions and anaerobic jars (GasPakTM; BBL). The remaining points were transferred to FAB broth (REC) and incubated for another 4 days at 37°C, as a back up for a false negative result of the cultivation. The following agar medias were used: blood agar (Kemilab, Sweden) for total aerobes and anaerobes, MS agar for cultivation of Streptococci, Rogosa agar (Difco, Sparks, MD, USA) for the cultivation of lactobacilli, ENT agar (BBL, Cockeysville, MD, USA) for the detection of Enterococci. Following incubation, different colony types were counted, isolated in pure culture and identified to genus level. All isolates were analyzed according to Gramreaction and colony morphology, followed by biochemical tests. An API20E test kit (BioMérieux, Marcy, ’Etoile, France) was used for identification of Enterobacteriaceae.

Calibration and evaluation of radiographs

proceed with experimental evaluation. The cases were examined and scored individually and independently. A preoperative radiograph was scored, followed by scoring of the radiograph from follow-up examination.

Follow-up and statistical analysis Most teeth could be evaluated after 12 months post treatment for clinical and radiographic evaluation. Symptoms present at the date of the recall were recorded together with pocket depth and type of permanent restoration. Two radiographs were taken, one ortho-radial and one eccentric. Two endodontists were assigned to evaluate the radiographs. Conventional radiographs were evaluated using a light-box and a magnification viewer and the digital radiographs were evaluated in Romexis (version 2.9.2.R) using the same screen and light in all cases. The criteria used in order to evaluate healing were according to PAI-score (25). Cases with a periapical score of 1 and 2 at the follow-up were regarded as successful. Any other score was regarded as a failure. The operator did not take part in the evaluation of radiographs. Chi square test and Wilcoxon rank-sum test were used for each observer.

Results

The criteria used in order to evaluate healing were according to PAI-score (25). Two observers (A and B) were calibrated by scoring a set of 100 cases three times each (13). Weighted kappa values were calculated for intra- and interobserver reproducibility regarding the calibration. If weighted kappa were above 0.61, observers were allowed to

Weighted kappa value for intra-observer reproducibility was 0.708 for observer A and 0.694 for observer B. Weighted kappa value for inter-observer reproducibility was 0.779 for observer A and 0.682 for observer B. All of the teeth were given a PAI score of 3-5 prior to treatment. The mean PAI scores for each group and each observer is seen in table

1. Out of thirty-four teeth treated, 28 teeth could be evaluated a year post treatment. Detailed information regarding the two groups and follow-up is seen in table 2. All teeth in both groups were symptom free at this post-treatment follow-up. The results are presented for each observer in table 3 and 4. The statistical analysis regarding healing did not show any significant difference between groups for the chi square test (p= 0.216 for observer A and p=0.457 for observer B) or the Wilcoxon rank-sum test (p=0.4931). The regarded three teeth in group I that were as failures all had a PAI-score of 5 prior to treatment and a PAI score of 3 at the follow up. same post treatment The

scores were set for the single tooth in group II regarded as a failure. Five of the initial microbiological samples showed no growth. Results from the microbiological samples can be viewed in table 5 and 6. Seven cases in group II were not presented in table 6 due to no detection of any microorganism at all after chemomechanical treatment or prior to obturation. Power calculations were conducted to determine the sample size required to achieve 80% power at 0.05 significance level for differences found in the present The results showed that 86 teeth study. were needed in each group for observer A and 243 teeth in each group for observer B.

4ABLE -EAN 0!) SCORE FOR GROUP ) AND )) ACCORDING TO EACH OBSERVER

'ROUP ) INITIAL 'ROUP ) FOLLOW UP 'ROUP )) INITIAL 'ROUP )) FOLLOW UP

/BSERVER !

/BSERVER " 4ABLE .UMBER OF T EETH INCLUDED IN THE TWO GROUPS AND AT FOLLOW UP AND ALSO FOLLOW UP INTERVALS

N )NTERVAL MONTHS 4REATED N &OLLOWED UP

'ROUP ) SINGLE VISIT

'ROUP )) TWO VISITS

4OTAL

4ABLE 3UCCESS RATE IN GROUP ) AND )) ACCORDING TO OBSERVER !

(EALED

.OT HEALED

'ROUP ) 'ROUP ))

4ABLE 3UCCESS RATE IN GROUP ) AND )) ACCORDING TO OBSERVER " (EALED

.OT HEALED

'ROUP ) 'ROUP ))

4ABLE 3PECIES RECOVERED FROM TEETH IN GROUP )

3AMPLE PRIOR TO OBTURATION ,ACTOBACILLUS !LPHA 3TREPTOCOCCI !CTINOMYCES

3TREPTOCOCCUS SPP ANAEROBIC ' COCCI NO SPECIFICATION FROM LAB

4ABLE 3PECIES RECOVERED FROM TEETH IN GROUP ))

#ASE

0RIOR TO OBTURATION

,ACTOBACILLUS SPP % FAECALIS

!LPHA STREPTOCOCCI #ORYNEBACTERIUM

,ACTOBACILLUS

!NAEROBIC STREPTOCOCCI

% FAECALIS

&USOBACTERIUM NUCLEATUM !CTINOMYCES ODONTOLYTICUS .EGATIVE

.EGATIVE

% DURANS

-* 03

0OST INSTRUMENTATION SAMPLE

.EGATIVE

-ICROCOCCUS

.EGATIVE

Discussion

# ALBICANS # DUBLINIENSIS

.EGATIVE

!LPHA 3TREPTOCOCCI ,ACTOBACILLI

The outcome of endodontic treatment of teeth with apical periodontitis is depen on several factors (10, 30). Many dent previous studies have been targeted to

!LPHA 3TREPTOCOCCI % FAECALIS

.EGATIVE

one specific factor, the use of calciumhy droxide. The purpose of the present study was to compare the outcome of two different treatment methods for apical periodontitis. As many previous studies,

this study faced similar problems. It showed that teeth obturated in two sessions, with calciumhydroxide as an intracanal dressing, had 8-16% better outcome when evaluated 1 year post treatment. The range in this result is due to the two different observers and these differences were not statistically significant. The lack of significance between the two groups is in line with previous similar studies (11-18). The material was not large enough. A total of 28 teeth were followed up after 1 year. This period is a possible disadvantage. It is known that 89% of successful treatments show healing after 1 year (21). What about the remaining 11%? These can affect the results in different ways. A one year follow up is not enough for this kind of study. The teeth used were mainly single rooted and had one, or in a few cases, two canals with uncomplicated anatomy. When root canal anatomy is more complex, like in molars, the situation is different. Isthmuses and other spaces of the root canal system that is impossible to reach with files or disinfection can affect the healing process. Cleaning of root canals demand constantly fresh sodiumhypochlorite and also calciumhydroxide to resolve necrotic tissue in unreachable spaces. Most previous studies, on the matter of comparing single and multi visit treatment, include a too low number of teeth or a too short observation period. Only two studies were identified with more than 4 years follow up (14, 16). It is known that the flora in untreated teeth with apical periodontitis consist of a polymicrobial mix with almost equal amounts of Gram-positive and Gram-negative species and mainly obligate anaerobes (29). This occurs when the ecosystem in the root canals is

in harmony. The microbiological samples from this study do not directly follow this pattern. This could be due to different reasons. More careful sampling technique could have been used. Cases where canals were shaped to a size #20 prior to sampling could also affect the result of the sampling. Perhaps leakage or in other ways contaminated samples also may affect the result. But also some disturbances at the laboratory, including different people handling the samples, could explain this result. All four teeth in group II that yielded a negative post-instrumentation sample showed a positive sample after intracanal medication with calciumhydroxide. The species found in these teeth prior to obturation could be due to leakage between appointments. But is not impossible that these species survived the chemomechanical treatment and increased even though calciumhydroxide was left in the canal for more than one week. A previous study reports that microorganisms were recovered in 20% of cases after use of calciumhydroxide (31). In contrast to this result Sjรถgren et al. (7) did not recover any microorganisms after one week with calciumhydroxide as intracanal dressing. Several teeth in group II healed despite signs of infection at the time of the root filling, which could be due to false positive results or the fact that the number of microorganisms were so low that it did not affect the healing. In a small material like this it is indeed possible that signs of infection do not affect the outcome but we know for a fact that the long term prognosis is significantly less in teeth obturated with infection (19). Both observers had the same result in group II, 93% healing after 1

year. If this is to be regarded as success rate the result in this group is very satisfactory and clearly higher than group I (77-85%). These findings lead us in the direction of the two visit treatment with calciumhydroxide as dressing between appointments. But since the difference was not of statistical significance, these conclusions can not directly be drawn. Both conventional and digital radiographs were used in the present study and this is clearly a disadvantage regarding the interpretation of radiographs. The reproducibility between observers was satisfactory after the calibration and the difference in results between the two observers are small. This points out the importance of calibration prior to evaluation of cases in a clinical study. The PAI scoring system has one advantage. It describes the dynamics of the healing process of apical periodontitis. The cases regarded as failed in this study all decreased from an initial PAI score of 5 to a PAI score of 3 at the follow-up. These cases were regarded as failed at the exact time of observation. But the decrease in PAI-score and lack of symptoms point towards an ongoing healing and a prolonged observation period will probably result in success for some of these teeth. Apical periodontitis may start to heal after an endodontic treatment but the healing process can be interrupted and the healing dynamics can again shift to disease. Most common reason for this is remaining intracanal infection. It is therefore important to note that the cases scored

with PAI 2 may in theory fail with longer observation periods but the risk for this happening is low. There are indeed some clinical situations when single visit treatment can be an advantage. Cases where optimal asepsis is difficult to obtain or cases where possibility for leakage between appointments is high could perhaps benefit from single visit treatment. There are other advantages with two visit treatments other than the antibacterial effect of calciumhydroxide. If symptoms are present, these can be checked prior to obturation. If fistulas are present, the desired healing can be controlled prior to obturation. The question whether or not single visit treatment of apical periodontitis is as effective as two visit treatment is still somewhat inexplicit. The need for randomized controlled clinical studies with long observation periods and large material are needed. These kinds of studies are today not available. Available studies (11-18) are lacking of either large sample sizes or long observation periods. Calciumhydroxide is a very potent intracanal antibacterial dressing and should be used until its effect is properly proven to be of no significance in cases with apical periodontitis.

Acknowledgements First and foremost, my gratitude to my supervisor Michael Ahlquist. Also many thanks to Alfheidur Astvaldsdottir and Aron Naimi-Akbar for statistical advice and all nurses involved in the clinical work.

References 1. Kakehashi S, Stanley HR, Fitzgerald RJ (1965) The effects of surgical exposures of dental pulps in germ-free and conventional laboratory rats. Oral Surg, Oral Medicine and Oral Pathology 20, 340-49 2. Sundqvist G (1976) Bacteriologic studies of necrotic dental pulps. Thesis, Umeå university 3. Möller ÅJR, Fabricius L, Dahlén G, Öhman AE, Heyden G. (1981) Influence on periapical tissues of indigenous oral bacteria and necrotic pulp tissue. An experimental study in monkeys. Scand J Dent Res 8, 475-484. 4. Byström A, Sundqvist G (1981) Bacteriologic evaluation of the efficacy of mechanical rootcanal instrumentation in endodontic therapy. Scand J Dent Res 89, 321– 8 5. Sjögren U, Figdor D, Persson S, Sundqvist G (1997) Influence of infection at the time of root filling on the outcome of endodontic treatment of teeth with apical periodontitis. International Endodontic Journal 30, 297–306 6. Siqueira J. F, Lopes H. P. (1999) Mechanisms of antimicrobial activity of calcium hydroxide: a critical review.International Endodontic Journal, 32, 361-9 7. Sjögren U, Figdor D, Spångberg L, Sundqvist G (1991) The antimicrobial effect of calcium hydroxide as a shortterm intracanal dressing. International Endodontic Journal 24, 119-125 8. Friedman S, Abitbol S, Lawrence HP (2003) Treatment outcome in endodontics: The Toronto study. Phase 1: Initial treatment. Journal of endodontics 29(12) 787-793 9. Ørstavik D, Qvist V, Stoltze K (2004). A multivariate analysis of the outcome of endodontic treatment. Eur J Oral Sci 112, 224–230. 10. Sjögren U, Hägglund B, Sundqvist G, Wing K (1990) Factors affecting the long-term result of endodontic treatment. Journal of endodontics 16(10): 498-504

11. Molander A, Warfvinge J, Reit C, Kvist T (2007) Clinical and radiographic evaluation of one- and two-visit endodontic treatment of asymptomatic necrotic teeth with apical periodontitis: a randomized clinical trial. Journal of endodontics 33 (10), 1145-8 12. C Sathorn, P Parashos, H H Messer (2005) Effectiveness of single- versus multiple-visit endodontic treatment of teeth with apical periodontitis: a systematic review and meta-analysis. International Endodontic Journal 38, 347-355 13. Trope M, Delano E O, Ørstavik D (1999) Endodontic treatment of teeth with apical periodontitis: single vs. Multivist treatment. Journal of endodontics 25 (5), 345350 14. R Weiger, R Rosendahl, C Löst (2000) Influence of calcium hydroxide intracanal dressings on the prognosis of teeth with endodontically induced periapical lesions. International Endodntic Journal 33 219-226 15. Penesis V A, Fitzgeral P I, Fayad M I, Wenckus C S, BeGole E A, Johnson B R (2008) Outcome of one-visit and twovisit endodontic treatment of necrotic teeth with apical periodontitis: a randomized controlled trial with one-year evaluation. Journal of endodontics 34 (3), 251-7 16. Peters L B, Wesselink P R (2002) Periapical healing of endodontically treated teethin one and two visits obturated in the presence or absence of detectable microorganisms.International Endodontic Journal 35 (8), 660-7 17. Figini L, Lodi G, Gorni F, Gagliani M (2008) Single versus multiple visits for endodontic treatment of permanent teeth: a cochrane systematic review. Journal of endodontics 34 (9), 1041-7 18. Soltanoff W (1978) A comparative study of the single-visit and the multiple-visit endodontic procedure. Journal of endodontics 4 (9), 278-281 19. Sjögren U, Figdor D, Persson S, 17

system for radiographic assessment of apical periodontitis. Endod Dent Traumatol. 2(1), 20-34 26. Strindberg LZ (1956) The dependence of the result of pulp therapy on certain factors. An analytic study based on radiographic and clinical follow-up examinations. Acta Odontologica Scandinavia 14 (Suppl. 21), 1-175 27. Byström A, Sundqvist G (1985) The antibacterial action of sodium hypochlorite and EDTA in 60 cases of endodontic therapy. International Endodontic Journal 18, 35-40 28. Zehnder M (2006) Root canal irrigants. Journal of endodontics 32 (5), 389-98 29. Figdor D, Sundqvist G (2007) A big role for the very small – understanding the endodontic microbial flora. Aust Dent J 52 (1 Suppl): S38-51 30. Marquis VL, Dao T, Farzaneh M, Abitbol S, Friedman S (2006) Treatment outcome in endodontics: The Toronto Study. Phase III: initial treatment. Journal of Endodontics 32 (4): 299-306 31. Molander A, Reit C, Dahlén G (1999) The antimicrobial effect of calcium hydroxide in root canals pretreated with 5% iodine potassium iodide. Endod Dent Traumatol 15 (5) 205-209

Sundqvist G (1997) Influence of infection at the time of root filling on the outcome of endodontic treatment of teeth with apical periodontitis. International Endodontic Journal 30, 297–306 20. Byström A, Sundqvist G (1983) Bacteriologic evaluation of the effect of 0.5 per cent sodium hypochlorite in endodontic therapy. Oral Surg. 55, 307312 21. Ørstavik D (1996) Time-course and risk analyses of the development and healing of chronic apical periodontitis in man. International Endodontic Journal 29, 150-55 22. Ørstavik D, Kerekes K, Molven O (1991) Effects of extensive apical reaming and calcium hydroxide dressing on bacterial infection during treatment of apical periodontitis: a pilot study. International Endodontic Journal 24, 1-7 23. Wiesleder R, Yamauchi S, Caplan D J, Trope M, Teixeira F B (2009) The validity of pulp testing: a clinical study. J Am Dent Assoc 140, 1013-1017 24. MöllerÅJR (1966) Microbiological examination of root canals and periapical tissues of human teeth. Odontologisk tidskrift 74, 1-380 25. Ørstavik D, Kerekes K, Eriksen HM (1986)The periapical index: a scoring

HMS og bedriftshelsetjeneste for tannklinikker

Firmatjenester leverer spesialtilpassede HMS og BHT-tjenester for tannklinikker. Dette dekker lovkravene i internkontroll og BHT-forskriftene. Et meget effektivt system til de beste rammebetingelser.

Firmatjenester – Tlf. 905 19 552 – E-post: r-irg@online.no

For mer informasjon, ta kontakt med:

D E N T A LVA R E H U S E T

Få de beste priser og markedets beste service ved å samle alle dine innkjøp hos oss. Rabattavtale. Vi gir deg de beste priser på forbruksvarer hvis du velger oss som total-leverandør.

Salgskontoret. Møt våre blide jenter på ordretelefonen. De er alltid rede til å hjelpe deg med det du måtte ha på hjertet.

Netthandel. Vi tør påstå at vi har bransjens beste netthandel. Enkel og oversiktlig. Ta en titt på www.jacobsen-dental.no, registrer deg som nettkunde i dag. Din salgsrepresentant eller ordrekontoret hjelper deg å komme i gang. Her finner du også sikkerhetsdatablad (SDB) på de produkter hvor det er krav om det. Utstyr og innredning. Vi leverer alt du trenger til din klinikk, og deltar gjerne i prosjekterings-prosessen ved etablering eller renovering. Jo tidligere vi kommer med i prosessen, jo mer knirkefri blir den.

Jacobsen Dental AS er sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift siden 2008

Telefon 22 79 20 20 www.jacobsen-dental.no

Følg oss på facebook

DOT-tannlegene på kurs Foreleser fra UiO, Anders Samuelsen.

Alle klinikker I DOT har fått Reciproc utstyr til endo og 40 tannleger har vært på kurs I dag.

kikkut.no Foto: Studio Isidor Bestikk: David-Andersen AS

ingenting er uerstattelig

Dentalforum Kristiansand er det største fagmiljøet i Agder innen tannteknikk. Vi leverer egenprodusert og importert tannteknikk av beste kvalitet til avtalt tid og avtalt pris. Prøv oss på dine mest krevende utfordringer. Vi viser deg gjerne at ingenting er uerstattelig! Dentalforum Kristiansand holder åpent i julen. Vi ønsker alle våre kunder og kontakter en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år!

KRISTIANSAND Telefon: +47 40 00 10 56 E-post: post@dentalforumkrs.no

Spesialister i Endodonist:

Oral kirurgi:

Tannlege Karl Martin Loga

Tannlege Bård Alvsaker

Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 post@loga.no

Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Christoph Mike Ziegler Tannlege Claus Ungerechts Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Tannlege Cesar Ariastam Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 post@tannlegenordmo.no

Tannlege Arash Sanjabi Knobel Atkinson Tannlegesenter Torsbyvegen 18, 4700 Vennesla Tlf. 38 15 54 40

Solbygg Tannlegesenter Barstølveien 36a 4636 Kristiansand Tlf. 38 70 38 38 post@solbyggtannlegesenter.no

Tannlege Katja Franke Leirvollen 1A 4513 Mandal Tlf. 38 26 06 10

Tannlege Ulrich Bier Spes. I Oral kirurgi og oral medisin Tannlege Sør AS Skippergata 3 4611 Kristiansand tlf.: 38 02 42 02 post@tannlegesor.nhn.no

i Vest-Agder Protetikk:

Kjeveortopeder:

Tannlege John Nordmo

Tannlege Erik Pedersen

Nordmo Tannlegesenter Industrigata 4 PB 1024 Lundsiden 4687 Kristiansand Tlf. 38 09 54 10 E-post: post@tannlegenordmo.no

Tannlege Karl Martin Loga Farsund Tannlegesenter Barbros gate 13 4550 Farsund Tlf. 38 39 06 80 E-post: post@loga.no

Periodonti: Tannlege John Øydna Vestre Tannlegesenter Vestre Strandgate 42 4612 Kristiansand Tlf. 38 12 06 66 fellespost@vestretannlegesenter.no

www.kjeveogtann.no Telefon: 38 02 50 41 Tollbodgata 23, 4611 Kristiansand S

Kjeveortoped Kate Mroz Tranesen www.tannregulering-krs.com Telefon: 38 02 31 90 Henrik Wergelands gate 17, 4612 Kristiansand S

Kjeveortoped Kawa Alzahawi www.spesialistklinikk.com Telefon: 38 02 55 22 Vestre Strandgate 42, 4612 Kristiansand S

Kjeveortoped Jannike Finn Jørnung Telefon: 38 37 28 00 Sundegaten 5C 4400 FLEKKEFJORD

Kjeveortoped Barbara Hasund Telefon: 38 04 85 00 Markens gate 42 4612 KRISTIANSAND S

Vågsbygd tannklinikk og spesialistklinikk (Vågsbygd Amfi, 4. etg.) Kjeveortoped Diana Stegmaier Telefon: 38 53 12 80 Kirsten Flagstadsvei 30-32 4621 Kristiansand 23

Hva sier Noen juridiske smådykk i AML, Arbeidsmiljøloven, og Helsepersonelloven, av John Frammer, Forhandlingssjef, Den norske tannlegeforening (john.frammer@tannlegeforeningen.no) som forhåpentligvis kan være nyttig lesing for både våre private og offentlig ansatte lesere.

har fått noe svekket evne til å jobbe raskt. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Det er gjennom Helsepersonelloven knyttet et forsvarlighetskrav til utøvelsen av tannlegeyrket, det innebærer to typer ansvar som er nært knyttet til hverandre:

Arbeidsgiver plikter å ta hensyn til alder når han skal organisere og legge til rette arbeidet ved tannklinikken. I tillegg gjelder det generelle krav i arbeidsmiljøloven om tilpassing og tilrettelegging av arbeidet. AML § 4-2 b) - Dersom en arbeidstaker får redusert arbeidsevnen sin, plikter arbeidsgiveren – så langt det er mulig – å legge til rette for at arbeidstakeren skal kunne fortsette det vanlige arbeidet sitt. I AML § 4-6 nevnes eksempler på tilrettelegging, å få lov til å benytte litt lenger tid på hver enkelt pasient, er tiltak som er mindre omfattende enn de tiltak som er nevnt i loven og må helt klart kunne kreves. I tillegg til tilretteleggingsplikten har vi tannlegens faglige autonomi. Det betyr at man i sin profesjonsutøvelse ikke er underlagt andres instruksjonsmyndighet. Faglige beslutninger, som for eksempel tidsbruk, treffes på grunnlag av faglig skjønn som vedkommende profesjonsutøver forutsettes å være best i stand til å utøve selv, m.a.o. selvstendighet i profesjonsutøvelsen. Når det gjelder den enkeltes tidsbruk kobles jo dette nødvendigvis også til den enkeltes kompetanse, det kan være helt unge utøvere som ikke har fått opp farten ennå, eller det kan være eldre som med alderen

1) Faglig autonomi for helsepersonell er begrunnet i at det kun skal tas faglige hensyn ved ytelse av helsehjelp. Dette begrenser arbeidsgivers styringsrett. 2) Arbeidsgivers tilretteleggingsansvar Vi ser altså at tannlegen har et selvstendig ansvar for selve behandlingen, og at arbeidsgiver er ansvarlig for å legge forholdene til rette for tannlegens muligheter til å utøve behandlingen forsvarlig. • Helsepersonells individuelle ansvar (Helsepersonelloven § 4) – det enkelte helsepersonells selvstendige ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse. • Arbeidsgivers/leders systemansvar (Helsepersonelloven § 16) – arbeidsgiver og leders ansvar for å legge forholdene til rette slik at det er mulig å utøve forsvarlig virksomhet. Arbeidsgiver/ledere har et overordnet ansvar for at organiseringen av helsetjenesten er forsvarlig (Systemansvar). Som hovedregel er dermed tannleger og øvrige ansatte helsepersonell pålagt å følge de instrukser arbeidsgiver/ledere gir i kraft av styringsretten. Styringsretten er arbeidsgivers rett å lede, fordele og organisere

r loven? arbeidet. Ansatte har med andre ord en plikt til følge de instrukser arbeidsgiver/ledere gir. Plikten er imidlertid ikke absolutt. Den enkeltes selvstendige ansvar for forsvarlig yrkesutøvelse begrenser dermed arbeidsgivers styringsrett. For å unngå strid mellom arbeidsgivers instrukser og helsepersonellets individuelle ansvar, har helsepersonelloven derfor en bestemmelse som stiller krav til ledere om organisering av virksomheter som yter helsehjelp. Flere faktorer spiller inn når det gjelder forventninger til det enkelte helsepersonells kvalifikasjoner. Blant disse er faglig profesjonsbakgrunn, formelle og reelle kvalifikasjoner, faglig forsvarlighet samt variasjoner i personlig erfaring og

kompetanse. Kvalifikasjonene til to tannleger kan vurderes ulikt, selv om de begge er autorisert, erfarne og behandler pasienter til daglig. Her må vi kunne forvente at arbeidsgiver kan differensiere sin ledelse og stiller ulike krav til for eksempel produksjon og tidsbruk. Som nevnt over knyttes forsvarlighetskravet bl.a. til faglig kompetanse. Av dette kan det utledes en viss plikt til både å kjenne til egne faglige begrensninger og til å innrette yrkesutøvelsen etter dette. Dette fremgår ikke eksplisitt av dagens bestemmelser om forsvarlighet, men er fremhevet i ulike helseprofesjoners etiske retningslinjer og i forarbeider til de ulike helseprofesjonslovene.

TRYKKSAKER DIGITALTRYKK OG FARGEKOPIERING ●

Tekstredaksjon ● Layout ● Produksjon ● Trykksaker ● Brosjyrer ● Timekort ● Scanning ● Bildebehandling Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no 25

For IPS e.maxÂŽ indications

All-Ceramic

IPS e.max Ceram/ZirPress

Chairside Preparation Guide for IPS e.maxÂŽ

Posterior

Crown Veneer Bridge Crown Bridge

IPS e.max ZirCAD

IPS e.max CAD/Press

Anterior Chairside Preparation Guide Full-Coverage Restorations NEW

3-Unit Bridge Restorations

Anterior Crown Preparation

Shoulder margin

3-Unit Bridge Preparation

1.0 mm reduction at the gingival margin

Rounded internal line angles

Shoulder margin

1.01 mm to 1.5 mm facial reduction

1.01 to 1.2 mm lingual contact clearance 1.01 to 1.5 mm incisal reduction

Rounded internal line angles Football-shaped finishing bur for lingual reduction

Shoulder margin 1.0 mm reduction at the gingival margin

1.5 mm axial reduction 1.5 mm incisal reduction

Thin Veneers

Veneers A medium grit, round-ended, diamond bur is used to remove a uniform thickness of facial enamel by joining the depth-cut grooves.

The diamond bur is angled to bevel back the incisal edge.

IPS e.max can be pressed to as thin as 0.3 mm for veneers. If sufficient space is present, IPS e.max can be placed over the existing teeth without the removal of any tooth structure. Depending on the case requirements, however, some teeth may need to be prepared to accommodate for the thickness of the ceramic and to ensure proper contour and emergence profile.

0.7 mm incisal reduction

Depth cuts of 0.6 mm* *Please note: For additional masking capabilities and/or layering techniques, further reduction may be necessary. Contact your laboratory for further information. 1 1.0 mm only suitable with adhesive cementation.

All-Ceramic

Chairside Preparation Guide for IPS e.max®

Posterior Chairside Preparation Guide Inlays/Onlays Onlay Preparation

Inlay Preparation Shoulder margin

1.0 mm- to 1.5 mmwide gingival floor

1.0 mm isthmus width

Rounded internal line angles 1.0 mm- to 1.5 mmwide gingival floor

3-Unit Bridge Restorations 1.5 mm occlusal reduction

Shoulder margin

1.0 mm-depth at isthmus

Occlusal reduction of 1.5 mm

3-Unit Bridge Preparation Rounded internal line angles

Rounded internal line angles

Shoulder margin

1.2 mm axial reduction 1.0 mm reduction at the gingival margin

1.2 mm axial reduction

Full-Coverage NEW

1.5 mm occlusal reduction

Posterior Crown Preparation

Adhesive Cementation Preparation

Conventional Cementation Preparation

Rounded internal line angles

Occlusal reduction of at least 1.0 mm

Taper between 4° and 8°

At least 1.0 mm axial reduction

Occlusal reduction of at least 1.5 mm

1.5 mm axial reduction

Modified shoulder or deep chamfer of at least 1.0 mm

When layered or pressed ceramic margins are preferred in conjuction with a zirconia framework, enhanced gingival esthetics can be achieved with a definitive 90 degree shoulder preparation.

Call us toll free at 1-800-533-6825 in the U.S., 1-800-263-8182 in Canada. ©2016 Ivoclar Vivadent, Inc. Ivoclar Vivadent and IPS e.max are registered trademarks of Ivoclar Vivadent, Inc. 598204 #9794 Rev 2 10/2016

Coronal length at least 4.0 mm

Vår jobb er å g jøre din jobb lettere!

Vi fører alt innen dentale forbruksvarer, kjeveortopedi og tanntekniske arbeider av høy kvalitet til meget konkurransedyktige priser. Vi sender tanntekniske arbeider 4 ganger i uken, med 6 dagers leveringstid.

Våre avtalekunder får rabatt på både forbruksvarer, kjeveortopedi og tannteknikk. Derved oppnår du de største økonomiske fordelene på klinikken.

vårt eget varemerke

Forbruk: 67 80 58 80 Kjeveortopedi: 67 54 00 23 Tannteknikk: 22 47 72 00

www.licscadenta.no

Hvis fluor er gift hvad laver det så i vores tandpasta? Til glede for vårene danske venner i fylket og forhåpentligvis alle andre legger ved en artikkel fra politken.dk vedr. fluor, skrevet på en lettforståelig måte, noe for alle. Mange danskere fravælger fluor i tandpasta, fordi de er bekymrede over den tilsatte fluor. Politiken har fået forsker til at skære ud i pap, hvad der er op og ned. Og hvorfor folk i Vordingborg får mere fluor i kroppen end noget andet sted i landet. Syv ud af ti tandlæger har haft patienter med huller i tænderne, der bruger naturtandpasta eller hjemmelavet fluorfri tandpasta. Ifølge en samlet stand af tandeksperter er det netop fluor i tandpasta, der er effektivt til beskyttelse mod huller i tænderne. Politiken har spurgt lektor Alan Richards, Sektion for Tandsygdomslære, Institut for Odontologi og Oral Sundhed, Aarhus Universitet og forfatter til kapitel om tandpasta i en lærebog om fluorid, hvad dælen, der er op og ned i de mange syn på fluor.

Hvad er fluor? «Det er faktisk forkert at sige, at der er fluor i tandpasta. Teknisk hedder det fluorid, da det er i en kemisk forbindelse med et metal». «Fluor og klor er eksempler på grundstoffer og giftige gasarter. Begge gasarter

Lektor Alan Richards, sektion for tandsygdomslære ved Institut for Odontologi og Oral Sundhed, Aarhus Universitet.

kan slå folk ihjel. Men når klor går i forbindelse med et metal, bliver det til natriumklorid, altså ganske almindeligt køkkensalt. Så klorgassen er farlig, mens natriumklorid, altså køkkensalt, er livsvigtigt og ufarligt. Men som med alt andet kan ufarligt køkkensalt blive farligt, hvis du spiser det i meget store mængder. Sådan er det også med natriumfluorid i tandpasta, der altså er en kemisk forbindelse mellem fluor og et metal».

«Det er ikke den farlige fluorgasart, der forekommer i tandpasta, men natriumfluorid, der er helt ufarlig i de mængder, som vi bruger. Men alt kan jo blive sundhedsskadeligt, hvis vi indtager det i enorme mængder – også postevand. Vi har brug for to liter vand dagligt, men dør, hvis vi drikker 20 liter på en dag. Sådan er det også med fluortandpasta».

Er fluorid i tandpasta gift? «Nej ikke i de mængder, hverken børn eller voksne indtager via tandpasta. Teoretisk set skal et barn spise mere end to hele tuber, før vi kan tale om, at fluorid i tandpasta kan være livsfarligt. Voksne skal endnu højere op. Derfor er det også urealistisk at tale om, at tandpasta udgør en sundhedsrisiko, da det vil kræve enorme mængder tandpasta indtaget på én dag. Spiser du en hel tube på fem minutter, får du ondt i maven, men du hverken dør eller bliver permanente skadet. Og hvem spiser også en hel tube på en dag?» Får vi også fluor andre steder fra, som også er med til at beskytte vores tænder? «Ja, det findes i vores helt almindelige drikkevand. Og havvand. Men i små mængder og indholdet af fluorid i drikkevandet varierer. Koncentrationen i Vordingborg og Sydsjælland er højere end i resten af landet.» «Derfor havde færre borgere i Vordingborg også huller i tænderne, før der kom fluorid i tandpasta. Det er veldokumenteret. Så man kan ikke undgå fluorid. Nogle steder, visse stater i USA og Irland, tilsættes fluorid ligefrem til drikkevandet for at undgå huller i tænderne». Hvis der allerede findes fluorid i drikkevandet, så kan vi vel undgå det i tandpasta?

«Nej, det bør vi ikke. Vi får en større koncentration med fluorid i tandpasta, og når vi så samtidig børster tænderne, så har det den fantastiske effekt, at de bakterier, der medvirker til at lave hullerne i tænderne, børstes væk». Er de hormonforstyrrende fluorstoffer, forskere advarer imod, de samme som den fluor, der kommer i vores tandpasta? «Nej. De hormonforstyrrende fluorstoffer er ikke dem, vi får i munden fra vores tandpasta. Det er to vidt forskelligt kemiske stoffer, men som begge i udgangspunkt stammer fra grundstoffet fluor. De farlige fluorstoffer der er mistænkt for skadelige virkninger er kemisk forbundet med helt andre stoffer end den fluor, der er i tandpasta». Er det rigtigt, at fluor har været brugt som rottegift – hvorfor putter vi det så i munden? «Ja. Fluor og forskellige fluorforbindelser bruges i mange lande som rottegift. Men igen, det handler om koncentration. Har du fået en blodprop, får du blodfortyndende medicin. Det er godt og livsvigtigt. Men det samme aktive stof, der giver patienten den gode blodfortyndende effekt, bliver brugt i rottegift, men i meget større koncentrationer til dræber dyret. Det handler alt sammen om mængde. Men vi bruger uendeligt lidt fluor i tandpasta – 1000 milliontedele. Altså uendeligt lidt, men nok til at virke mod huller i tænderne». Hvor meget tandpasta skal der til, før fluor i tandpasta bliver usundt/sundhedsskadeligt? «To hele tuber kan potentielt være livsfarligt for et helt lille barn. Små børn skal heller ikke have for meget fluortandpasta, da fluorid kan hæmme væksten af de tænder, der endnu ikke er dannet eller brudt frem.»

«Derfor lyder rådet, at alle børn i førskolealderen kun skal have en lillefinernegl fluortandpasta, da for meget fluorid kan give hvide misfarvninger på tænderne. Færdigudviklede tænder kan ikke skades, derfor er det kun små børn, der skal bruge fluortandpasta i meget små mængder». Hvad sker der med fluorid i kroppen? «Fluorid ophobes hele livet i vores knogler. Fluortandpasta eller ej. I de må mængder, som vi udsættes for, er det ufarligt. Også hvis du bruger fluortandpasta. Men visse steder i Afrika og Indien er fluorkoncentrationen så enormt høj, at det kan give knogleproblemer. Og vi ved en masse om det. Derfor kan vi ud fra al tilgængelig viden fastslå, at fluorid på ingen måde er et problem i Danmark, heller ikke i Vordingborg med den høje koncentration.» «Jeg har selv været med til at måle det i alle aldersgrupper. Vi er slet ikke i nærheden af de grænseværdier, der konservativt indikerer, at det kan være farligt. Vi er der slet ikke». Bør man bruge fluortandpasta, hvis man har sunde tænder og en god mundhygiejne? «Ja, det synes jeg. Folk må jo gøre, hvad de vil. Men forskningen i fluortandpasta på verdensplan er så enormt overbevisende, at ingen seriøse forskere betvivler resultaterne. Der er mindst 100 forsøg globalt, hvor folk har børstet tænder med og uden fluortandpasta, og det var tydeligt, at der var langt flere huller, hvis ikke man brugte fluortandpasta. Det er almen accepteret på tværs af verden.»

«Derfor må der nu til dags heller ikke laves forsøg, hvor folk skal undlade at bruge fluortandpasta i videnskabens navn, da det anses for uetisk. Vi må heller ikke lave forsøg, hvor mennesker fratages vitaminer, som vi ved, de skal have, hvis vi eksempelvis igen vil dokumentere, at et konkret vitamin er vitalt. Sådan er det også med fluorid i tandpasta. Uden fluorid ville mange flere have huller i tænderne. Derfor har børn i dag også langt færre huller på grund af den store udbredelse af fluortandpasta, end for 40-50 år hvor den endnu ikke var markedsført». Hvad synes du om hjemmelavet tandpasta? «De må gøre, hvad de vil, men jeg vil advare imod det. Dels kan der være problemer med bakterier i de hjemmelavede, dels kender vi ikke langtidseffekten af kokosolie og natron. Der findes ingen troværdig forskning, hvor mennesker over en længere periode har brugt disse ingredienser til tandbørstning. Så nej, jeg vil ikke anbefale det».

Av LARS IGUM RASMUSSEN

Kristiansandstannlegane var i 1920-åra opptatt av både kreft generelt og i munnen Radium var eit nytt stoff som kunne brukest til behandling av kreftsvulstar Ved Vigleik Frigstad Den 27. nov. 1920 hadde Kristiansands Tandlægeforening møte i Klubben. Arendalstannlegane var innbedne og derifrå møtte sju. Overlege Kristen Andersen f. 1874, var ein dyktig og avguda lege ved sjukehuset i Kristiansand, som var invitert til å tale om kreft og spesielt om kreft i munnen. Radium var då eit nytt stoff som var tatt i bruk til behandling av noen kreftformer. «En byens borger» hadde gitt ei stor gåve med 21 centigram til ein pris av 76 000 kroner til sjukehuset. Andersen hadde med seg ei dobbel platinatube med fem centigram radium og to overflatepreparater som inneheldt fem milligram radium kvar. Andersen fortalde og illustrerte med plansjer behandlinga av mindre kreftsvulster med dette stoffet dei hadde fått. Ved større svulster var kirurgi framleis den sikraste behandlinga. Det ser ut for at tygging av betel kan ha vore eit stimuleringsmiddel på denne tida. Det var observert at desse hadde fått kreft på tunga. ( Betel, eit produkt av betelpalme (lat. ereca catechu) som inneheld diverse alkaloider. Det er ei vakker palme som finst spesielt i søraust Asia seier leksikonet. Den stimulerande verknaden skal fremst komme frå alkaloiden alcoline). Dei som røykte tobakk med kritpipe (pipe laga av ei spesiell leire som blei kvit ved varme) fekk gjerne kreft på leppene. Årsaka til kreft var

då nokså uviss, men det var spekulasjonar om langvarig irritering kunne vere ei årsak. Ved undersøking for kreft, syfilis og tuberkulose brukte ein nå Wassermanske reaksjon.1 Denne var svært innvikla og krov eit stort apparat som han skildra i detalj. (…) Efter bordet-ved kaffen og cigarene…slo tannlege Singdahlsen, Arendal, frampå om det ikkje var på tide å få starta oppatt Sørlandets Tandlægeforening som hadde somna inn. Det var stemning for å få gjort dette etter eit års tid. Mindre kirurgiske inngrep var aktuelle i allmenpraksis

Den 19. februar 1921 kom professor Immanuel Ottesen ved Statens Tandlægeinstitutt i Kristiania for å halde kurs i kirurgi. Straks etter att Brevikbåten (Brevikbåten – rutebåt langs med kysten frå Brevik. Det var jernbaneline frå Kristiania til Brevik, som båten korresponderte med) hadde kome, samla dei seg på kontoret til tannlege Rasmussen der professoren demonstrerte utskraping av ei cyste. Han viste òg eit kar med desinfiserande væske for handkler, servietter og liknande og nye instrumenter for utskraping av cyster. Klokka åtte om kvelden samla det seg 25 tannleger frå Arendal, Grimstad, Lillesand, Mandal og Abusdal frå Byglandsfjord i tillegg til dei frå

) Wassermanns reaksjon- blodprøve fremst til påvisning av syfilis utarbeidd av den tyske legen August Wassermann (1866–1925). 1

Kristiansand, på Klubben. Der førelas Ottesen om injeksjonar. Han tok for seg utviklinga frå dei første forsøka med cocain til det dåverande brukte midlet novocain. Han framheva ledningsanestesi som ein framifrå metode og illustrerte foredraget med fleire lysbilder. Ved festbordet fortalde Rolf Sørensen at nå var Arendal Tandlægeforening starta igjen. Det blei servert kaffi avec og formannen i Kristiansand, Normann Just, brygga « en storartet punchebolle»(…) Stemningen var utmerket og de fleste holdt paa helt til Brevikbaaten skulle gaa.

Generalforsamling 18. mars 1921 I pinsehelga 1921 hadde NTF møte i Stavanger, og formannen, Normann Just, blei valt som utsending dit. På det tidspunktet blei det ikkje gitt noe reisebidrag frå foreninga, og det blei òg vedtatt å ikkje invitere legeforeninga til møtene i framtida. Alt den 30. april same år var kristiansandstannlegane innbedne til Arendal av ei nyskipa forening med namnet AustAgder tandlægeforening2. Då var det lokale arendalstannlegar som stod for det faglege programmet. Rolv Selmer-Olsen demonstrerte operasjon på pasient av kjevecyste og rotamputasjon, og Fritz Singdahlsen demonstrerte støyping av aluminiumprotese og gullinnlegg. Gunnar Thorsen, Kristiania (Seinare Arendal) førelas over emnet «Fysiologisk og kunstig temporomandibularartikulation».

Fleire ytra ønske på møtet om å få starta oppatt Sørlandets tandlegeforening, men andre tykte det var for tidleg. Det endte med val av ein komité som skulle komme med eit framlegg til neste møte.

Bruproteser var emnet året etter lørdag den 18.mars i Kristiansand Tannlege Hermann Bruun, Kristiania, tok for seg ymse typer av bruproteser på det dåverande tidspunktet. Då møtte det tannleger frå Risør i aust til Flekkefjord i vest. Disponent Gihbson frå Nerliens kem. tekn. fabrikk3 demonstrerte eit nytt røntgenapparat.

Kvinnene kjem! På festen etterpå blei den einaste kvinnelege tannlegen, fru Selmer Hauge frå Risør hylla. Men om ho var den første kvinnelege tannlegen i distriktet er uvisst. Dagen etter, søndag den 19. mars, møtte alle fram på tannlege Seiersteds kontor kl. 10.00 der Bruun viste ein operasjon av « pyorhea alveolaris». Operasjonen var vellykka, skriv referenten, men nemner ingen detaljer. Synd, for på det tidspunkt var det lite kunnskap om dette emnet.

Generalforsamlinga 1922 var på Klubben den 29. mars. Innføring av reduserte prisar vedtatt Nedgangstida etter «jobbetida»i verdskrigen 1914–18 hadde meldt seg. Det hadde vore ein del skriving i avisene om

2 ) Frå 1. januar 1919 gjekk landet over til å bruke amt for fylke. Nedenes amt blei Aust-Agder fylke. 3 ) J.L.Nerlien var eit kjent firma for fotoutstyr. Det kan se ut som at dei prøvde seg med rtg. utstyr.

høge tannlegeprisar og ein komité i foreninga hadde kome med framlegg til nye nedsette prisar, som blei vedtatt. Frå Høvaag sykekasse førelå det eit brev med spørsmål om prisen for uttrekningar. Dei svarte at prisen var kr 4,- pr. tann og at all betaling var mot kontant. Formann Normann Just blei valt til representant til NTF, og nå blei det vedtatt å gi kr 150,til dekke av reiseutgifter av kassa. Pengane skulle straks bli utlikna på dei andre medlemane av foreninga. Det ser ut som at nedgangstida hadde truffe foreninga for nå var det ei enkel servering etterpå med «skaarne smørbrød» nå med øl og dram.

Isskruing langs med kysten hindra tannlegane i å kome fram Tannlegane langs med kysten frå Risør til Flekkefjord var innbedne, men bare Abusdal frå Byglandsfjord møtte i tillegg til kristiansandstannlegane til møtet 3. mars 1923 Nogen undersøkelser angaaende det naturlige og det kunstige tandsets tyggeevne, var tittelen på kurset til professor E.G. Christiansen, Kristiania. Kommentaren til dette kurset var tynn.

Sørlandets tandlægeforening starter på nytt

to på motorsykkel og to med eigen bil, resten er det litt usikkert med. Når det gjeld kurset, så skriv referenten at det ikkje var noe nytt. Så gjekk dei over til å drøfte oppstart av Sørlandets tandlægeforening etter framlegg frå formannen i Aust-Agder tandlægeforening, Selmer Olsen. Det skulle bli ein langdryg prosess med mange innlegg både for og imot. Det endte med fleirtal for oppstart, og fleire teikna seg som medlemar med ein gong. Her blei møtet avbroten, for tannlege Rolf Sørensen i Arendal inviterte heile forsamlinga til heimen sin der kona hans tok imot dei umåteleg hyggeleg. Ho serverte eit storarta måltid og så heldt dei fram med møtet der dei slapp, med val av styre i den nystarta foreninga. Ein Arendalstannlege blei valt til formann, og ein frå Kristiansand til varaformann. Men sammenkomsten slutta ikkje med det. Dei heldt fram med selskapeleg samvær utover natta, for Rolf Sørensen hadde lova dei å få se ein vakker soloppgang. Skuffelsen var stor då det skya over og blei skikkeleg gråver. Noen av dei motoriserte deltakarane blei med heim til ein kollega i Grimstad på morgonen. Referenten slutter med å skrive at dette møtet i Arendal ville bli eit minne for livet.

Det føregjekk på møtet i Arendal 26. mai 1923 Det var på dette tidspunktet AustAgder tandlægeforening som sendte innbyding til Kristiansand tandlægeforening for møte i Arendal. På programmet stod kurs med professor Rygge med emnet alveolar pyorhea og forslag om oppstart av Sørlandets tandlægeforening. Denne gongen tok dei landvegen fatt til Arendal, 34

Helsedata Sør spesialiserer seg på IT-drift av tannlegekontor, og har mange års erfaring med Opus, Digora, Romexis, Helsenett, Helfo, betalingssystemer med mere. Vi leverer og setter opp det du trenger av datautstyr til din klinikk. Vi tilbyr timebasert support og serviceavtaler. Se helsedatasor.no for referanser.

Kontakt Bjørn Øivind Johansen eller Jon Skrove på

95 42 94 01

helsedatasor.no

e-post: post@helsedatasor.no

Værsågod neste! Jeg har nå kommet hjem fra min fjerde reise med Mercy Ships. Mercy Ships er en ikkestatlige organisasjon som ble stiftet i 1978 som driver verdens største ikkestatlige sykehusskip. Det kommer folk fra hele verden for å jobbe frivillig for kort eller for lengre tid. Noen har bodd og jobbet på skipet i hele 27år. Når skipet er i drift er det til enhver tid ca 450 mennesker som bor og arbeider om bord. Det er et helt lite samfunn, så alle yrkesgrupper er nødvendige. Eksempler på yrkesgrupper ombord er kaptein, lærer, kokk, baker, dekkarbeider, elektriker, rørlegger, vaskehjelp, resepsjonist fysioterapeut, farmasøyt, lege og tannhelsepersonell, for å nevne noen. 36

Skipet er 10 måneder i samme havn hvor det blir tilbudt gratis helsehjelp til innbyggerne. Mellom hver periode er de 2 måneder i en annen havn for å gjøre vedlikehold og utbedringer på skipet. Nå er skipet byen Cotonou i Benin i Vest-Afrika. Der jobbet jeg på tannlegeteamet sammen med tre andre tannleger, fire tannhelsesekretærer, en tannpleier og ni dagarbeidere som både tolket og assisterte. I tillegg jobbet noen i resepsjonen og i sterilen. Det er ca. 10,5mill innbyggere i Benin og det finnes kun 50 tannleger i hele landet, så de fleste i landet har aldri vært hos en tannlege før de kommer i stolen hos oss. En vanlig dag for tannlegeteamet starter ved at vi møtes på kaia for å laste to landrovere med utstyr, medisiner, drikkevann og mat til både pasienter og dagarbeidere. Etter dette kjører vi til

tannklinikken som ligger i et lokale i byen. Mercy Ships advance team finner et egnet lokale før skipet ankommer. De renoverer bygningen og gjør alt klart slik at vi kan bruke det som tannklinikk. Mandag er det screeningdag. Flere hundre mennesker står i kø utenfor porten når vi kommer om morgenen. Et sikkerhetsteam kommer noen timer før oss og passer på at alt går rolig for seg i køen og at pasientene står fordelt i rekker. Kvinner, barn og menn står i hver sin rekke. De som har større synlige problemer får time samme dag, ellers blir pasientene tilfeldig valgt ut i køen. Enkelte har stått i mange timer i håp om å få en time i løpet av uka. Når pasientene er valgt ut og fått journaler starter behandlingene. Hver tannlege bruker to behandlingsstoler for å gjøre det mest mulig effektivt. Da kan vi planlegge behandling og sette anestesi på den ene og mens anestesien virker kan vi se på den neste. Slik går dagen til alle pasientene har fått behandling. Vi gjør hovedsakelig ekstraksjoner og fyllinger. Det er også utstyr til å gjøre rotfyllinger og det blir gjort en god del kirurgi. Det blir en litt annerledes arbeidsdag enn den jeg har på Tannlege Sør. Jeg ser mange tilstander vi sjelden ser her hjemme som for eksempel alvorlige senkningsabcesser, hvor pasienten kommer inn døra og hiver etter pusten, benigne

tumorer, ankyloserte kjeveledd og maligne tumorer. Det er lærerikt, samtidig som det er trist siden det meste kunne vært forhindret eller behandlet tidlig hvis de hadde hatt lik tilgang på helsehjelp som vi har her i landet. Det er utrolig givende å få være med på dette arbeidet. Jeg anbefaler alle som vurderer noe lignende å sjekke ut mercyships.org eller å ta kontakt med meg hvis dere har noen spørsmål. Planen min er å reise ut igjen i samme periode neste år. Da vil skipet være i Kamerun. Anette Skuland

• Implantater • IPS e.max kroner og fasetter • Restaurering i Zr, MK, Ti og CoCr • Kombinasjonsarbeider • Proteseavdeling • Snorkeskinner • Digital fotografering og fargeanalyse Kontakt oss for priser og levering Tanntekniker Annette Velle

Tlf: +47 38 27 27 50 | Mob: +47 96 044 044 epost: annette@mantann.no Mandal Tannsenter Leir vollen 1A, Pb 338, N-4503 Mandal

Posterior Full-contour Zirconia Crowns: Preparation Design By Bob Winter on October 27, 2016, Spear Education https://www.speareducation.com/spear-review/2012/10/posterior-fullcontour-zirconia-crowns-preparation-design

One significant advantage of this restoration is that the preparation can be more conservative than other all-ceramic or even metalceramic restorations with a preparation design similar to that of a full cast gold crown. The amount of space required will vary slightly depending on the detail of occlusal morphology expected in the outcome. In the above images, you'll see that the first molar is prepared for a full-contour monolithic e.max crown. There is a 1.5 minimum to 2.0 mm cusp tip/occlusal reduction. There is a 1.0 mm circumferential shoulder reduction (round internal line angle), a 6-to-8-degree taper to axial walls, and a 1.5 mm occlusal 1/3 reduction of the functional cusp. The second molar is prepared for full-contour monolithic zirconia crown. There is a 1.0 to 1.5 mm occlusal depth cut to achieve appropriate occlusal anatomy. There is 1.0 to 1.5 mm functional cusp tip reduction.

There is a 0.5 mm gingival chamfer reduction, a 6-to-8-degree taper to the axial walls, and a 1.0 mm occlusal 1/3 reduction of the functional cusp.

Margin design: • 0.3 to 0.5 mm chamfer • This allows for a more accurate mill of the pre-sintered zirconia. • If a knife or feather-edge preparation is established instead of a chamfer, a restoration can be milled but there is a slightly higherrisk of chipping the presintered zirconia during the milling process. With this margin design during the CAD procedure, additional contouring to the crown would be done to increase the thickness of the zirconia to minimize the chipping during the CAM phase of production. After sintering, the crown contour at the margin can be reduced or thinned using rubber wheels before the characterization and glazing process.

less than 1.0 mm, the morphology will typically become saucer shaped and the technician is forced to scratch the surface to provide some sort of anatomy rather than creating a more natural appearance.

Functional cusp reduction: • It is recommended to reduce the functional cusp 1.0-1.5 mm. • This allows for possible changes in crown morphology and possible alteration of the occlusion.

The resulting thickness of the zirconia restoration will impact the masking ability of a discolored underlying prepared tooth. The thinner the zirconia the more translucent it will be, allowing the underlying tooth substrate to impact the esthetics of the final outcome. Increasing the thickness of the zirconia (increasing the depth of the tooth reduction) will mask the discoloration but will increase the relative opacity of the zirconia because it is a monolithic restoration. It may therefore appear higher in value or brighter, than adjacent natural teeth or other restorations.

Axial wall reduction: • It should taper 6-8 degrees from the margin to the occlusal 1/3, achieving a depth of 1.0 mm. • All transitional edges, angles, and corners must be rounded.

Occlusal reduction: • Central groove should be reduced 1.0 1.5 mm. • This allows space for developing occlusal anatomy. The resulting central groove crown thickness may be as thin as 0.5 mm oncethe anatomy is added, yet there is still adequate strength to the restoration. If the occlusal reduction space created is

Litt info. fra VATF Facebook VATF har egen lukket gruppe på Facebook som ønsker flere medlemmer. Denne gruppen er kun for medlemmer av Vest-Agder tannlegeforening (VATF). Her legges det ut informasjon fra VATF; blant annet om lokale kurs. Gruppen kan

også brukes til innspill til styret dersom det er saker dere synes lokalforeningen bør ta tak i eller til å publisere informasjon dere oppfatter som relevant for andre medlemmer. Send en melding til meg eller Mariann, så sender vi en invite.

Strålevern www.nrpa.no/filer/5030e31e07.pdf

Her kan du lese VATF-nytt på nettet:

www.vatf-nytt.no 40

God jul og godt nytt år!

AGDER TANNTEKNIKK AS

● Porselen/gull/CoCr ● Zirkonia/BruxZir ● e.max ● Implantatarbeider ● Morrison/innlegg

● Kombinasjonsarbeider ● Alt i proteser ● Bittskinner ● Sportsskinner ● Kjeveortopedi 41

Grafisk Partner - Kristiansand

Festningsgt. 34 Postboks 8, 4661 Kristiansand S Telefon 38 05 84 50 post@agdertannteknikk.no

Vest-Agder Tannlegeforening gratulerer:

30 år

Inger Abildsnes Kile

Farial Batul

Født: 21.12.1966 Tannlege Abildsnes Kile AS Markens gate 36 4612 KRISTIANSAND S

Født: 8.03.1987 Tokerudberget 4 0986 OSLO

Karianne Fossen

60 år

Født: 28.11.1986 Dvergsneslia 33 4639 KRISTIANSAND S

Vali Honarmandi

Astrid Engan Mehl

Født: 22.03.1957 Heilosvingen 14 4626 KRISTIANSAND S

Født: 09.03.1987 Grøgårdsmyrtoppen 5 4790 LILLESAND

65 år

40 år Solveig Knobel Atkinson

Alfred Gimle Ro Født: 17.03.1952 Terneveien 10 4621 KRISTIANSAND S

Kjetil O.Tednes

Født: 21.01.1977 Knobel Atkinson Tannlegesenter AS Postboks 199 4700 VENNESLA

Født: 19.11.1951 Omlandsneset 2 4516 MANDAL

Elisabeth Kårigstad

70 år

Født: 28.01.1977 Kvadraturen tannlegesenter AS Markens gate 42 4612 KRISTIANSAND S

Erik Hillesund Født: 29.01.1947 Torjusheigata 27 4514 MANDAL

50 år 75 år Katja Franke Født: 26.02.1967 Leirvollen 1 A 4513 MANDAL

Thor Jan Unhammer Født: 27.02.1942 Urgaten 5 4400 FLEKKEFJORD 42

Jubilanter 80 år

Johannes Aamodt

Albin Eikeland

Født: 04.11.1936 Steinåkervegen 3 4480 KVINESDAL

Født: 06.11.1936 Birkeland Øvre 4595 TINGVATN

Nils Erik Grønn Født: 05.03.1937 Harald Hårfagres vei 6 C 4633 KRISTIANSAND S

85 år Olav Djuve Født: 11.12.1931 Nordli 3 4700 VENNESLA

Kvalitet hele veien... ... det merkes!

Dental Sør - hovedkontor

Vi er mange, vi er ivrige og vi er totalleverandør av teknisk utstyr, service og praksisplanlegging.

Vårt hovedkontor ligger i Mandal; her finner du en flott utstilling hvor vi gjerne tar imot besøk. Alle våre hovedprodukt er utstilt her med god anledning til å teste utstyret.

Ett servicesenter - ett telefonnummer! Ring:

38 27 88 88 og de vil straks aktivere oppdraget ditt eller svare på spørsmål!

Vi byr gjerne på mat og drikke om dere booker en avtale hos oss.

Besøk vår nettbutikk:

www.dentalnet.no Aldri har det vært enklere å handle tannlegeutstyr og tilbehør på nett! Vårt ønske er at enhver kontakt med Dental Sør skal oppleves som en reise på 1. klasse! 44

ISO-serifisert: ISO 9001/2015

Dental Sør AS - Saltverket 6 - 4515 Mandal - Tlf. 38 27 88 88 - post@dentalnet.no - www.dentalnet.no

Tannlegevakten 2017 Ordinære vakttider i helger,høytids-og helligdager kl.11-13 Januar 1.nyttårsdag ................ 07.01.-08.01 ............... 14.01.-15.01. .............. 21.01.-22-01. .............. 28.01.-29.01. ..............

Xuan-Thoi La Arne Kjøhl Nodeland Inga Zilinskaite Jûrgen Rockmann Parvaneh Dehkordy

Monica Olsen May Brit Sandtveit Charlotte Andersen Melisa Colic Finete Ahmetaj

Februar 04.02.-05.02. .............. 11.02.-12-02. .............. 18.02.-19.02. .............. 25.02.-26.02. ..............

Knut Skarpeteig Jeanette Torjesen Vegard Tronstad Vali Honarmandi

Najila Hayati Siren Jessen Vanessa Larsen Wenche Moland

Mars

04.03.-05.03. .............. 11.03.-12.03. .............. 18.03.-19.03. .............. 25.03.-26.03. ..............

Bashar Nori Dror Yaacov Inga Zilinskaite Torunn B.Bakken

Benjamas Pleecheep Monica Olsen Charlotte Andersen May Brit Sandtveit

April

01.04.-02.04. .............. 08.04.-09.04. .............. 13.04.Skjærtorsdag..... 14.04.Langfredag ....... 15.04.Påskeaften ........ 16.04. 1.Påskedag....... 17.04. 2.Påskedag....... 22.04.-23.04. .............. 29.04.-30.04. ..............

Petar Uzunov Ragnar Bjering Arve Brekka Alexandra Indridardottir Alexandra Indridardottir Lill Terese Indridardottir Jürgen Rockmann Kristian Nilsen Arne Kjøhl Nodeland

Finete Ahmetaj Morcal Rahmani Melisa Colic Monica Olsen Monica Olsen Najila Hayati Wenche Moland Vanessa Larsen Siren Jessen

Mai

1.mai........................... 06.05.-07.05. .............. 13.05.-14.05. .............. 17.mai......................... 20.05.-21.05. .............. 25.05.Kr.h.f.dag.......... 27.05.-28.05. ..............

Gitanjali Pathak Jürgen Rockmann Knut Skarpetveit Jeanette Torjesen Vegard Tronstad Cagri Dörter Petar Uzunov

Morcal Rahmani May Brit Sandtveit Najila Hayati Charlotte Andersen Melisa Colic Siren Jessen Finete Ahmetaj

Juni

03.06.-04.06. .............. 05.06.2.Pinsedag ........ 10.06.-11.06. .............. 17.06.-18.06. .............. 24.06.-25.06. ..............

Dror Yaacov Lill Terese Indridardottir Torunn B.Bakken Nori Bashar Ragnar Bjering

Monica Olsen Vanessa Larsen Wenche Moland Siren Jessen Benjamas Pleecheep

Gi meg beskjed ved evt.sykemelding slik at jeg kan ordne stedfortreder. Ingunn J.Hansen, vaktsekretær, Slottet tannklinikk, tlf. 38 12 50 00. 45

Styret i VATF valgt 2016 Leder: Mariann Saanum Hauge ......... E-post:mariann_hauge@hotmail.com Nestleder/sekretær: Tonje Moen Eckhoff Kasserer: Birte Robstad UTV-representant: utnevnes av UTV-styret. Privat representant: Tor Arild Tobiassen 1. varamedlem: Line Holtan 2. varamedlem: Pernille Næsse

Andre tillitsvalgte valgt 2016 Fagnemnd Leder: Tor Erling Jahnsen Per Myklebust Astrid Engan Mehl Varamedlem: Jon Olav Holmen Klagenemnda: Leder: Siri Sanne ................................. E-post: Siri-san@online.no Martin Harket og Inger Abildsnes Kile 1. varamedlem: Eirik Næsheim - 2. varamedlem Jeanette Torjesen Kollegahjelp: Alfred Gimle Ro ................................. E-post: alfredgimle.ro@losmail.no Revisorer: Anne Grete Uglebakken - Mikal Heyeraas Redaksjonen VATF-Nytt: Redaktør: Arve Brekka........................ E-post: arvebrekka@gmail.com

Arves vinterhusmors oppskrifter, julen 2016 Berlinerkranser De 7 slagene: Hva er vel mer hjemmekoselig enn lukten av julebakst? Fra gammelt av var det krumkaker, berlinerkranser, pepperkaker, sandkaker, fattigmann, goro og serinakaker som ble regnet som de sju slagene til jul. Skikken med å bake sju kakesorter spiller på tanken om de syv himler. Da jeg ikke er så glad i hverken sandkaker, fattigmann, serinakaker eller goro, ikke har dingsen til å lage krumkaker med og pepperkakedeig kan kjøpes i butikken, velger jeg å legge ved oppskrften på min favoritt, Berlinerkrans. Ingredienser: 2 stk hardkokte eggeplomme 2 stk eggeplomme 125 g sukker 250 g meierismør 300 g hvetemel (øk med evt opptil 50 gram) Pynt: 1 stk eggehvite perlesukker Gni ut de kokte eggeplommene og bland dem med de rå. Tilsett sukker og visp godt. Bland vekselvis i romtemperert smør og mel. Avkjøl deigen. Trill den ut til tynne pølser ca 10 cm lange. Form dem til kranser med endene i kryss. Legg kransene på bakepapir eller direkte på smurt stekeplate. Pensle med eggehvite, dryss på perlesukker og stek kakene lys gule (180 °C, ca. 10 minutter). Avkjøl på rist og oppbevar kakene i tett boks. Tips: For å få berlinerkransene ekstra julete kan du kjøpe rødt perlesukker og blande sammen med det hvite.

«Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen af Hanna Winsnes fra 1845. Oppskrift nr 482 Berlinerkrandse. 4 haardkogte Æggeblommer udrøres med 4 raae og 1/2 Pund fiinstødt Sukker, deri æltes 2 Pund Meel og 1 Pund udvasket Smør. Det er meget vanskeligt at faae Melet ind, og Smørret kan ikke bankes i; men man maa knade det i med Hænderne; det er bedst at tage Smør og Meel vexelviis. Denne Deig udrulles med Hænderne i Strimler af en Fingers Tykkelse som til Kringler, og lægges i en Krands, saaledes at Enderne kun ligge i Kors over hinanden; derpaa dyppes de i slagne Æggehvider og saa i grovt Sukker. Man maa hertil støde Raffinade grovt, og lade det Fine drysse fra gjennem et Dørslag; de lægges paa smurte Plader, og indsættes en Time efter at grovt Brød er udtaget. Naar man gjør dem af en Thekops Runddeel, og vil bruge dem som Ret, da bliver af denne Portion omtrent 50. De kunne ogsaa dannes smaae som Mandelkrandse, og bruges til Syltetøibræt. De kunne gjemmes længe» 47

Returadresse: Vest-Agder Tannlegeforening v/Arve Brekka, Markensgt. 36, 4612 Kristiansand

ISSN 2464-3793 (trykt utg.) ISSN 2464-3807 (online)