TO GIGANTER PÅ NYE
Når Norrøna og Porsche lager ny vintersportskolleksjon, oser det av kvalitet og adrenalin.
ET LIV I TJENESTE 53
Etter 20 år i bilindustrien leder Michael
nå Porsche Norway – med fokus på mennesker, merkevare og fremtid.
Norsk Porsche nr. 15 November 2025
Forsidefoto: Kimm Saatvedt / Hest Agentur
Ansvarlig utgiver Porsche Norge AS Ryenstubben 9-11 0680 Oslo
Annonser, redaksjon og grafisk produksjon Griff Kommunikasjon
Litteraturhuset
Storgata 11, 1607 Fredrikstad
Tlf: 69 31 21 21 redaksjonen@norskporsche.no
Redaksjon
Porsche Norge og Griff Kommunikasjon
Trykk
Papir: Arctic Volume 240/130gr. Omslag: matt PP-folie.
Neste nummer April 2026
Bidragsytere
Helga Johanne Størdal, Kjell Jørgen Holbye, Kimm Saatvedt / Hest Agentur, Christer Lundem, Tom-Egil Jensen, Marcus Valeur, Marius Viken, Fredrik Luytkis, Are Bye, Hilde Marstrander, Ann-Sofi S. Emilsen, Natalie Borgersen, Porsche AG, Porsche Design.
Takk til
Claus Heiberg, Fredrik Nielsen, Uwe Makrutzki, Kimm Saatvedt, Sjur Helstad / Porsche Club Norge, Rebecca Padoin, Marlene Hurlen, Rasmus Sivertsen, Mattis, Borg MC Klubb, Karianne Gullerud Horjen, Christina Sande, Rebecca Wingquist, Henning Jodnes, Porsche Club Norge
www.norskporsche.no
Hva er det egentlig som gjør en Porsche til en Porsche?
Er det designet, lyden, logoen – eller følelsen du får bak rattet, når veien åpner seg og alt annet forsvinner? Det eneste jeg vet, er at for meg finnes det ikke noe alternativ.
I dette nummeret av Norsk Porsche leter vi etter svaret i møtene mellom det velkjente og det uventede. Vi starter i høyfjellet, der Norrøna og Porsche har gått sammen om en kolleksjon som forener to sterke identiteter – bygd på funksjon, form og kompromissløs kvalitet.
Vi besøker også animasjonsstudioet Qvisten, der Flåklypa Grand Prix får nytt liv med Porsche på rollelisten. Et univers de fleste bilentusiaster kjenner godt – rikt på sjarm og svinger. Fremtidens entusiaster vokser opp nå, og drømmen starter kanskje med en lekebil, et spill eller en film. For min del var Flåklypa sentral i å tenne gnisten. Drømmen om å bygge bil. Om racing og raske svinger. Nå er filmklassikeren en juletradisjon man ikke tuller med – og vi gleder oss over å være med videre.
Midt i det hele står setningen som har definert merkevaren i flere tiår: There is no substitute. Det er ikke bare en kampanje, men en holdning. Et løfte om at følelsen av Porsche ikke kan kopieres – og en påminnelse om å være tro mot det man er, selv når alt rundt endrer seg.
Blant mye annet i magasinet møter vi også Lise Karlsnes – artist, psykoterapeut og småbruker – som lever et liv i bevegelse. Med ny Macan i garasjen og nylig avsluttet festivalturné, handler det ikke bare om komfort og rekkevidde, men om frihet. Og kanskje er det nettopp der vi finner svaret.
Noe forandrer seg. Noe varer.
Og følelsen av Porsche? Der finnes det ingen alternativ.
Steffen Westbye Bilentusiast og markedsdirektør i Porsche Norge steffen.westbye@porsche.no
«I all ydmykhet: lofotenkolleksjonen er vår versjon av Porsche 911.»
6
Made in Norway: To giganter på nye eventyr
Den 6. november lanseres samarbeidet mellom Norrøna og Porsche på Norrøna House. Kolleksjonen består av tre nøye utviklede vintersportplagg som kombinerer funksjonelt design, høy kvalitet og et felles fokus på ytelse og håndverk.
15
Kjøreskolen: Banekjøring i praksis
Etter teori og forberedelser er tiden inne for å omsette kunnskap til praksis. Banekjøring gir en unik forståelse av både bil og fører – når alt stemmer, oppstår flyten som gjør kjøringen presis, trygg og uanstrengt..
23
Profilen: Bilen, bandet og balansen
Med festivalturné i sommerkalenderen, egen psykoterapeutpraksis og en ny Porsche Macan i garasjen, lever Lise Karlsnes et liv preget av både fart og harmoni.
32
Reisebrevet:
Luftkjølt topptur er en ren opptur! I dette leserbrevet tar Fredrik Luytkis oss med på en uvanlig «topptur» – der 911-en får strekke på beina gjennom Jotunheimens fjellpass, og lidenskapen for kjøring møter kjærligheten til ski.
46
Portrettet: Popkulturelle fartsstriper
Den Oslo-baserte kunstneren James Martin har alltid vært på reise mot det ukjente – nå går livet og kunsten hans inn i et nytt gir.
53
Proffen: Et liv i tjeneste
Etter over to tiår i den globale bilindustrien leder Michael Hiller nå Porsche Norway – med fokus på marked, mennesker og lidenskapen for norsk natur.
«Det er en møysommelig prosess, og det er mye som skal gjøres for å få en klassisk bil i nybilstand.»
64
Teknikk: En nyslipt juvel
Hans Riddervolds 1957 Porsche 356 Speedster har vært et høydepunkt i samlingen siden 1993 – nå er den tilbake i perfekt stand etter en full restaurering hos Porsche Classic.
Fargen: Den stille fargen
For Olaf Kon er den sjeldne Porsche-fargen
Biarritz White mer enn estetikk – den bærer en historie og en personlig betydning verdt å dele.
81
Vi anbefaler: Bånn gass ut av Flåklypa
Vi har besøkt Qvisten Animasjon, som står bak det nye Flåklypa-eventyret. Snart ruller filmen ut på norske kinolerreter – denne gangen med Porsche på laget.
Racing: Back to the roots
Vi fikk være med da Indy NXT-vinner Dennis Hauger stilte til start i Porsche Carrera Cup Scandinavia på Rudskogen. En dag preget av entusiasme, presisjon og vinnervilje – der den jordnære 22-åringen tok seg tid til alle før han viste sitt sanne tempo på banen.
«Det er godt å ha ham hjemme igjen. Han har ikke vært her siden februar.»
Lad
TEKST: HELGA JOHANNE STØRDAL
FOTO: NORRØNA, MARCUS VALEUR, PORSCHE DESIGN
STED: LYSAKER, AKERSHUS
Når Norrøna og Porsche slår seg sammen om å lage ny vintersportskolleksjon, oser det av kvalitet og adrenalin.
«Både Porsche og vi har kvalitet og maks ytelse i høysetet.»
NORRØNAS HISTORIE
Jørgen Jørgensen starter opp J.J Norrøna sportsvarer og lærfabrikk. Ambisjonen er å lage utendørsprodukter av høyeste kvalitet.
Bedriftsledelsen blir overtatt av Bjarne Jørgensen, som er andre generasjon Jørgensen til å lede bedriften.
Norrøna er nå en bedrift og utfyller handel med hagemøbler og campingprodukter. Norrønakolleksjonen består nå av klær, sekker, telt, soveposer og tilbehør.
Bedriftsledelsen blir overtatt av Ole Jørgen Jørgensen, som er tredje generasjon Jørgensen til å lede bedriften.
Norrøna introduserer Ravneskar, verdens første tunneltelt med åpninger foran og bak.
Introduksjonen av Stetind klatresekk. Norrøna kaster seg på ekspedisjonstrenden og introduserer Hadeng Laryggsekken.
Norrøna lager prototypen til Europas første Gore-Tex-jakke
Den første vinterklatreturen opp «Jubileumsruta». På turen ble en prototype av Trollveggen-dressen testet.
Den første vinterklatreturen opp «Svenskeruta» i Trollveggen utføres av Hans Christian Doseth og Håvard Nesheim.
Stetind-ryggsekken med anatomisk bæresystem lanseres.
En soveposekolleksjon utvikles.
Ekspedisjonen «Great Trango Tower» med Hans Chr. Doseth, Finn Dæhli, Dag Kolsrud og Stein P. Aasheim. Norrøna står for et stort antall klesplagg og ryggsekker til ekspedisjonen.
Norrøna-utstyr brukes til den norske Mount Everestekspedisjonen ledet av Arne Næss og Mount McKinleyekspedisjonen med Jan Westby og Stein P. Aasheim. Carl-Emil Petersen krysser Grønland alene med Norrøna Arktisbomullsplagg.
Står du først i køen til det eksklusive eventet på Norrøna House 6. november, kan du slå kloa i et stilikon få andre har tilgang til. Da lanseres nemlig den nye vintersportskolleksjonen med Porsche-merket, som selges i et svært begrenset opplag. Slagordet «Crafting New Adventures» forteller om produkter som skal yte maksimalt under krevende forhold, og sier mye om verdiene som råder i begge de to selskapene.
- Både Porsche og vi har kvalitet og maksimal ytelse i høysetet. Samarbeid mellom selskaper må kjennes riktig, og Porsche matcher oss perfekt, forteller Jørgen Jørgensen, fjerde generasjons eier og leder av Norrøna.
Kvalitet med edge
For i likhet med Porsche har Norrøna en lang historie gjennom flere generasjoner som familiedrevet selskap. Jørgen Jørgensens oldefar, tilfeldigvis også ved navn Jørgen Jørgensen, grunnla Norrøna i 1929. Oldefaren var utdannet salmaker, noe som ikke var en etterspurt kompetanse på denne tiden. Han valgte i stedet å gå inn i friluftsbransjen, og å satse på produkter av høyeste kvalitet. Det har Norrøna gjort siden, med unntak av i bestefarens regjeringstid på 1970-tallet, da selskapet gjorde en sving innom campingutstyr. Fjerde generasjon Jørgensen inntok rollen som leder for produktutvikling i 2000 og den definitive sjefsstolen i 2005, etter å ha sittet i styret og jobbet i bedriften fra han var en neve stor. Men til tross for at familiebedriften var en farsarv, var faren skeptisk da Jørgen skulle overta.
- Han advarte meg og mente det ville blir slitsomt. Selv jobbet han beinhardt for bedriften og friluftsproduktene hele livet, enda han egentlig ikke var interessert i friluftsliv. Men jeg står opp om morgenen fordi det er gøy å lage ting, jeg elsker friluftsliv og har mye energi, så dette gir mening for meg, forteller Norrøna-sjefen.
Som fersk sjef ønsket Jørgen å satse på design som et konkurransefortrinn. For dette var en tid med hard konkurranse i friluftsmarkedet, og det gjaldt å finne sin nisje. Firmaet fikk inn nye ambassadører innenfor frikjøring, og lette etter produkter i dette segmentet. Kreative tanker fra skimiljøet sammen med Jørgens designidé og Norrønas kompetanse ble en god miks.
-
Dette ble lofoten-kolleksjonen. På denne tida var skiklærne kjedelige, blå og grå. Men skikjørerne begynte å lage egne filmer og trengte klær som syntes. Vi kjørte på med friske farger, og det slo an så det suste. Dermed ble vi det morsomme merket som brukte lekne farger, sier Jørgensen.
Loaded minimalism
Unge Jørgen lette etter en metode for produktutvikling, og leste i en lærebok at man måtte ha en metafor for hva man ville lage. Han kom opp med begrepet «loaded minimalism», som siden har vært et viktig begrep i Norrøna. Designen skal være så ren som mulig, men samtidig funksjonell, alle de kritiske detaljene må være på plass for å sikre maksimal ytelse. Norrøna-sjefen trekker linjene til Porsches filosofi.
- Porsche har en lengre historie med design enn oss, og med fornyelse av gjenkjennbart design. 911 er utrolig inspirerende, tenk å greie å gjøre en serie så relevant over så lang tid, og stadig fornye det? I all ydmykhet: lofoten-kolleksjonen er vår versjon av Porsche 911, sier Jørgen Jørgensen.
«I all ydmykhet: lofotenkolleksjonen er vår versjon av Porsche 911.»
Norrøna presenterer sine første jaktprodukter.
Erling Kagge og Børge Ousland brukte Norrøna Arktisbomullsplagg på den norske Nordpolen-ekspedisjonen.
Erling Kagge drar alene til Sørpolen med Norrøna Arktisklær. Per Einar Bakke, Willy Gautvik og Arild Vegrim er de første til å krysse Nordishavet fra Sibir over Nordpolen til Canada mens de frakter all proviant selv.
Norrøna produserer første generasjon av Finnskogenjaktsettet i Gore-Tex, som senere revolusjonerer markedet for vannbestandige jaktklær.
Lanseringen av Norrøna Telemark-jakken og -buksen i mikrofiber, som representerer de første skirelaterte produktene fra Norrøna.
Norrøna lanserer sine første GoreTex-skiprodukter, Colouir-jakke og -bukse.
Trango Pulpit-ekspedisjonen ledet av Robert Caspersen, Per Ludvig Skjerven, Gunnar Karlsen og Einar Wold. De bruker klær og ryggsekker fra Norrøna.
Norrøna implementerer den tredje byggesteinen: design. Byggesteinene er nå kvalitet, funksjon og design.
Norrøna-kolleksjonen inkluderer nå produkter designet for ski/ snøbrett, multisport, fjellvandring, friluftsliv, jakt og militæret.
Med lanseringen av Vestveggen Gore-Tex XCR-jakken blir Norrøna den første i Europa til å lansere jakker med limte glidelåser.
Lanseringen av Lofotenkonseptet finner sted og innfører en radikal ny retning for frikjøring. Kan Gore-Tex-jakker med modige fargevalg og posete skibukser bli en suksess? Ja.
Jørgen Jørgensen, fjerde generasjon Jørgensen, overtar administrasjonen i bedriften.
Norrøna blir internasjonal og har sin første bod på ISPO Winter 2005.
Robert Caspersen blir den første til å kjøre ned fra flere topper i Dronning Maud Land. Børge Ousland når Nordpolen og felttester den første utgaven av Svalbard Pro Shell
Børge Ouslands ekspedisjon i fotsporene til Nansen til Franz Josefs land tester og perfeksjonerer Svalbard Pro Shellsettet. Norrøna lanserer den nye Lofoten-kolleksjonen, inkludert Lofoten Pro Shell One Piece
Kolleksjonene Fjørå (terrengsykling), Bitihorn (lett vandring) og /29 (livsstil) lanseres.
Kolleksjonene Lyngen og Svalbard lanseres, inkludert signatursettet Svalbard Pro Shell utviklet av Børge Ousland. Norrøna åpner sin første butikk i Oslo.
Konseptene Trollveggen og Narvik lanseres på nytt med den nye Trollveggen Gore-Tex Pro Shell-jakken, som vinner produktdesignprisen Red Dot – 30 år etter at den først ble lansert.
Norrøna åpner sin første butikk utenfor Norge i Stockholm.
Norrønas CSR-veikart er lansert. Bedriften tror på full åpenhet. Norrøna donerer 1 % av salget til formål og organisasjoner som jobber med å promotere bærekraft og miljøvennlige tiltak. Norrøna åpner en partnerbutikk i Chamonix i Frankrike.
Skibotn-kolleksjonen for frikjøring med terrengsykkel og Unstadkolleksjonen for surfing i arktisk farvann introduseres.
På Textile Sustainability
Conference er Norrøna på ledertavlen til «100% Club of Organic Cotton» og «100% Club of preferred down». Norrøna er også med i toppen med sin andre plass når det gjelder foretrukket ull og med femteplass for gjenvunnet polyester.
«Vi har mange felles tanker når det gjelder både produktutvikling og kunderelasjoner.»
Historien om samarbeidet mellom Porsche og Norrøna handler om Porsches sjefsdesigner Michael Mauers forkjærlighet for Norrøna-klær, om hans møte med Aksel Lund Svindal og kommentaren «du bør treffe Michael, Jørgen». De to sjefene ble etter hvert godt kjent, og snart åpnet det seg også muligheter for forbrødring mellom selskapene.
- Vi har mange felles tanker når det gjelder både produktutvikling og kunderelasjoner, og vi opererer i det samme segmentet. Begge selskapene legger lista høyt når det gjelder samarbeid, men her lå alt til rette, beretter Jørgensen.
Årelang testing
Det Porsche Design var spesifikt ute etter, var tøy spesialdesignet for heisbasert frikjøring. Men når det gjelder tidshorisont var ikke selskapene helt på linje: Norrøna har svært lange tidslinjer fordi de stiller så høye krav til kvalitet og lang tids utprøving av plagg. Klærne gjennomgår grundig testing av slitestyrke i laben og eksperter prøver ut plaggene i naturen under allslags forhold, hvorpå Norrønas egen systue justerer etter vurderinger og tilbakemeldinger. Til sammen tar det gjerne 3-4 år før et nytt plagg er ute i markedet. Porsche Design ville gjerne i mål litt raskere. Heldigvis er lofoten-kolleksjonen fantastisk godt egnet til akkurat denne bruken, så løsningen ble en ny versjon av godt utprøvde modeller.
- Porsche-kolleksjonen består av tre plagg: En foret skalljakke, en fleecejakke og en bukse. Ulike deler av lofoten-serien blir justert og forbedret med jevne mellomrom, og nå i år har akkurat disse plaggene gjennomgått en mindre justering. Porsche-kolleksjonen skiller seg fra den øvrige nye lofoten-kolleksjonen i de estetiske detaljene: Den er svart, nummerert fordi det er limited edition, og den har rød glidelås på brystlomma. Og så har den selvfølgelig Porsche-logoen i tillegg til Norrøna-merket, forteller Martin Lien, kommersiell direktør i Norrøna.
På spørsmålet om hvorvidt kolleksjonen egner seg til mer enn bakkekjøring, trekker Lien og Jørgensen inn egne planer for kommende helg: Hjortejakt med mye venting i ruskete vestlandsvær. Når Norrøna-duoen legger ut på langtur – i en Porsche Taycan, så klart –er lofoten-skalljakken en selvfølgelig følgesvenn.
- Den forede skalljakken er utrolig allsidig og varm, jeg bruker den ute i allslags vær, konkluderer Lien.
Limited edition
Lanseringen på Norrøna House er del av en lanseringsturné som også har eventer i Zürich, München, Boston og New York. Det øvrige opplaget selges på nett gjennom Norrøna og Porsche sine kanaler. Men dersom du planlegger å slå kloa i disse eksklusive plaggene, bør du nok ikke drøye for lenge.
- Det har vært mye oppmerksomhet rundt denne kolleksjonen, både i våre egne kanaler og i pressen.
Kanskje er det tomt hos oss allerede etter New York-lanseringen, smiler Martin Lien.
Norrøna blir med i organisasjonen Fashion for Good. Norrøna åpner også sin første butikk i NordAmerika, nærmere bestemt i Boulder i Colorado. I desember åpnes den andre amerikanske butikken, i New York. For en måte å feire 90-årsjubileet!
Et nytt kapittel i norske opplevelsesreiser starter med at Norrøna og Hvitserk of Norway blir ett og blir Norrøna Hvitserk Adventures
Norrøna lanserer sin aller første trailrunning-kolleksjon, senja Norrøna åpner en 400 kvadratmeter stor flaggskipbutikk i München.
Norrøna utvider sitt samfunnsansvarsarbeid (CSR) og deler sine 10 mål for fremtiden med lanseringen av 2029 Responsibility Roadmap Norrøna lanserer Norrøna Podcast.
Norrøna kjøper det luksuriøse terrengsykkelhotelet Norrøna Canvas Hotel i Telemark, Norge. Norrøna lanserer femundkolleksjonen.
Norrøna-ambassadør Hedvig Hjertaker blir den yngste kvinnen i verden til å gå alene til Sydpolen, i en alder av 28 år.
Norrøna åpner Norrøna House på Lysaker – et samlingspunkt for friluftsentusiaster med arrangementslokaler, auditorium, flaggskipbutikk samt Norrønas første bar og kafé.
Med en gjennomsnittlig distanse på 51 km per dag tilbakela
Vincent Colliard 1 140 km på 22 dager, 6 timer og 8 minutter, og satte dermed ny fartsrekord til Sydpolen.
Norrøna åpner sin fjerde butikk i USA, Norrøna Concept Store Boston.
Norrøna kunngjør planene om å etablere et lite naturhotell for friluftsentusiaster – Norrøna Senja
Norrøna lanserer sin nyeste kolleksjon for frikjøring og slitesterk topptur, møre
Norrøna lanserer den unike seilyachten Varg
Norrøna åpner en ny Norrøna Concept Store i hjertet av Zürich.
Norrøna og Porsche lanserer kolleksjonen Crafting new adventures.
KJØRESKOLEN DEL 6:
Møtet med en racingbane
Forberedelse til banekjøring
Kjørekultur
Velg riktig spor
Kjøreteknikk
Banekjøring i praksis
Vi har i tidligere nummer gått igjennom forberedelsene, teknikken, sporvalget og ikke minst kjørekulturen. Disse temaene danner grunnlaget for den store finalen: banekjøring i praksis. For det er først når hjelmstroppen strammes, håndflaten blir klamme og motoren våkner til liv at alle rådene, tipsene og teorien får logisk mening.
Hvor det starter
En banedag, eller track day som mange kaller det, starter som regel i rolige omgivelser. Du møter opp tidlig på morgenen, parkerer i depoet og opplever den helt spesielle atmosfæren. Biler lastes av hengere. Folk sjekker dekktrykk og etterstrammer hjulbolter. Ofte er det stor forskjell på både hastighet og pris på kjøretøyene, men hensikten er den samme: Å ha det gøy med bilen. Summingen av folk som gjør klar bilene sine, lyden av motorer som varmes opp og forventningen i luften må oppleves. Bilene går i tillegg gjennom en teknisk kontroll. Det gjelder å ha utstyret i orden. Tøm ut alle løse objekter, de vil garantert fly veggimellom når du kommer deg ut på banen.
Etter innsjekk og teknisk kontroll samles deltakerne til briefing. Dette kalles som regel et «Førermøte». Instruktørene/arrangørene forklarer flaggregler, sikkerhetsrutiner og planer for dagen. Alt dette er en viktig påminnelse om at banekjøring ikke er en konkurranse, men ferdighetstrening. En gjør klokt i å ta med seg denne mentaliteten ut på banen.
«Ute på banen blir det fort alvor, og de fleste innser at de faktisk har noe å lære. Det er lurt å bare konkurrere med seg selv.» – Christian Lauenborg
De første rundene
Når du kjører ut fra pit-lane for første gang, kjenner du raskt på nervene. Selv garvede sjåfører kjenner at pulsen er høyere enn vanlig på vei ut på banen. Bilen føles helt annerledes enn på veien, og sanseinntrykkene er overveldende. Det er lett å bli ivrig, men husk: Start alltid rolig. Som regel får man rikelig med kjøretid, derfor er det lurt å begynne forsiktig og øke tempoet ut over dagen.
Bruk de første rundene til å varme opp både bil og sjåfør. Dekkene trenger temperatur, bremsene arbeidstemperatur og du må i tillegg bli kjent med banen. Som vi har skrevet tidligere, det er først når du finner den gode flyten at rundetidene kommer. Sitter man på med en god sjåfør kan det virke som om han/ hun kjører saktere enn det som faktisk er tilfellet.
Nettopp kontroll og flyt gjør at bilen gjør akkurat det den blir bedt om.
Bygg progresjon
KJØRETEKNIKK: Finn riktig sittestilling.
Når det føles som at både bilen og du selv er i sonen, kan tempoet gradvis økes. Nå settes kunnskapen fra kjøreskolens tidligere deler på prøve:
Kjøreteknikk: Benytt riktig sittestilling, løft blikket og finn de faste bremsepunktene.
Sporvalg: Tenk fremover, planlegg flere svinger og våg å bruke hele banebredden.
Blikk og timing: Se dit du vil, ikke dit du frykter bilen kan havne.
Kontroll: Husk prinsippet «slow in, fast out». Det gir bedre rytme og høyere fart på rettstrekket.
Kjør korte økter på seks til åtte runder. På den måten holder du konsentrasjonen, unngår overoppheting av bilen og gir deg selv tid til å analysere kjøringen din i pausene.
Et erfarent blikk
Selv om du har kjørt på bane mange ganger, vil en instruktør forbedre ditt potensiale. Kun en liten justering av linjevalget eller bremsepunktet kan medføre en stor forskjell. De fleste banedager tilbyr en erfaren instruktør i passasjersetet, eller muligheten til å sitte på i en GT-modell med proff sjåfør. Det gir innsikt i hvor grensene faktisk går, og ofte en ny respekt for hva både bil og bane tåler. Porsche tilbyr instruktørkjøring eller kurs. Dette er en investering som raskt gir mer kjøreglede og ikke minst trygghet. For de som ønsker å ta steget videre, finnes egne lisenskurs og muligheter til å delta i amatørløp eller racing.
18
Porsche Norge tilbyr et omfattende utvalg av kjørekurs gjennom sitt Track Experience-program. Dette er en del av Porsches globale satsing på førerutvikling. Kursene er tilgjengelige for alle Porsche-eiere i Norge.
PRECISION (NIVÅ 1)
Varighet: 2 dager
Sted: Rudskogen motorsenter
Innhold: Grunnleggende ferdigheter i bilkontroll, sporvalg og sikker kjøring på bane. Kurset er designet for å gi deltakerne en trygg introduksjon til banekjøring.
PERFORMANCE (NIVÅ 2)
Varighet: 2 dager
Sted: Rudskogen motorsenter
Innhold: Mer avanserte teknikker som presisjonskjøring, bremsing i høy hastighet og optimalisering av rundetider. Dette kurset bygger videre på ferdighetene fra Precision-kurset.
MASTER (NIVÅ 3)
Varighet: 2 dager
Sted: Internasjonale baner
Innhold: Avanserte racingteknikker og mulighet for å oppnå lisens for internasjonale løp. Interessenter oppfordres til å kontakte Porsche Norge for mer informasjon.
SIDEVEIS PÅ SNØ OG IS
Kjøring på isbane med Porsche 718 Cayman utstyrt med spesialdekk. Kurset inkluderer tekniske baner og høyhastighetsbaner, samt drifting.
Varighet: 1 dag.
Sted: Tisleiafjorden, Gol.
Datoer: Uke 5 og 6.
Minimum 10 deltakere.
For mer informasjon::
TRAVEL EXPERIENCE – VEIEN SOM MÅL
En luksuriøs roadtrip med Porsche Taycan Cross Turismo, som kombinerer kjøreglede med naturskjønn utsikt og komfort.
Rute: Fra Oslo til Trondheim via den spektakulære Atlanterhavsveien.
Inkluderer Overnatting og måltider.
For mer informasjon::
Kontakt og påmelding
E-post: event@porsche.no Porsche Club Norge (PCN)
Du bør melde deg inn i Porsche Club Norge (PCN) med tanke på kjørekurs på bane. PCN er en approbert klubb under Porsche AG sin fane, og følgelig en klubb som har Porsche Norge som offisiell samarbeidspartner.
• Tilgang til organiserte banedager på kjente norske og utenlandske baner.
• Profesjonell og sikker instruksjon tilpasset nivå og erfaring.
• Instruktørene gir én til én oppfølging.
• Strukturert rammeverk med fokus på kjøreglede, sikkerhet og mestring.
• Mulighet til å utvikle egne kjøreferdigheter under trygge forhold.
• Felleskap med likesinnede Porsche-entusiaster og erfaringsutveksling.
• Samarbeid med andre nordiske klubber og spennende nordiske arrangement.
• Gode avtaler innen bilforsikring med kaskodekning under kjørekursene gjennom If, Tryg og Enter forsikring.
Det unike med PCN er at de tilbyr instruktører som følger en og en person under et kjørekurs. Det gjør at lærekurven er mye raskere og sikrere enn vanlig. Her kan man komme uansett ferdighetsnivå og bli en dyktigere bilsjåfør.
Banekjøring medfører høy risiko for materielle verdier. Om du melder deg inn i PCN og deltar på banekjøring som er organisert som «førerutviklingskurs» av PCN, så vil du ha kaskodekning dersom du er forsikret gjennom If, Tryg eller Enter. Det er viktig å ha dette i bakhodet, da glede fort kan bli til fortvilelse hvis en er uheldig.
SJUR HELSTAD, formann/president i PCN
– Hos oss er alle Porsche-interesserte velkommen. Du trenger faktisk ikke å eie en Porsche engang for å være medlem av klubben. Det viktigste for oss er at du har lidenskap for merket og er glad i å kjøre bil. Vi har flere banearrangementer, som er kjørekurs, i både Norge og Sverige. Unikt for oss er at vi tilbyr oppfølging av enkeltpersoner under en hel banedag. På den måten skreddersyr vi kjøreinstruksjonen til personens kunnskap og ambisjoner. Alle Porsche-sjåfører bør oppleve kjøring på bane. Det gjør deg til en mer observant og trygg sjåfør også i vanlig, dagligdags trafikk.
«Det å kjøre bil er fortsatt noe av det morsomste man kan gjøre med buksene på.»
Hør med ditt forsikringsselskap om du kan få dekning under kjørekurs i regi av PCN. Men dersom du er forsikret gjennom IF, Tryg eller Enter er du forsikret på alle Porsche Club Norge sine kjørekurs, enten de foregår i Norge eller Sverige.
Når detaljene faller på plass Et av de største øyeblikkene i banekjøring er når alt klaffer. Når bilen flyter naturlig gjennom svingene, du treffer apex presist og du kan gi gass tidlig og bestemt. Det er en følelse som gir mestring langt utover selve rundetiden. En euforisk opplevelse av kontroll, presisjon og harmoni.
Oppsummering
Når dagen går mot slutten og bilen står og kjøler seg ned, sitter du igjen med mer enn bare minner om fart. Banekjøring i praksis gir deg en dypere forståelse av både bilen og deg selv som sjåfør. Det er en arena for læring, mestring og glede – en plass hvor lidenskapen for bil virkelig kan blomstre.
Hvert minutt på en racingbane gir mer kjøreglede, noe du også får tilbake på vanlig veikjøring. Sist, men ikke minst, nyt hver tur med porschen din. Det å kjøre bil er fortsatt noe av det morsomste man kan gjøre med buksene på.
• Møt uthvilt og hydrert – konsentrasjon er ferskvare. Ta med noe å drikke.
• Ha hjelm, dress og sko i orden. Komfort og sikkerhet gir bedre kjøring.
• Begynn alltid rolig: Bygg progresjon, ikke søk gunstig rundetid.
• Se i speilene og slipp alltid raskere biler forbi.
• Ta hyppige pauser. Lær av hver økt og juster teknikken ut ifra det du har erfart.
• Husk: Kjør for din egen utvikling og glede, ikke for å konkurrere mot andre.
Skapt for den harde nordiske vinteren står Nokian Tyres
Hakkapeliitta® vinterdekk for førsteklasses sikkerhet. De er utviklet, produsert og testet i Finland av folk som vet hva trygg kjøring virkelig krever. Velg piggdekket Hakkapeliitta® 10 for maksimalt grep, eller nyt den stille komforten til det piggfrie Hakkapeliitta® R5 – og hold vinterens kjøreturer trygge under alle forhold.
Med festivalturné i sommerkalenderen, egen psykoterapeutpraksis og en ny Porsche Macan i garasjen, lever Lise Karlsnes et liv preget av både fart og harmoni – både på landeveien og på scenen.
Vi møter henne på småbruket på Hadeland, der hun og samboeren tilbringer mye tid sammen med to irske settere og en liten datter, og ser med en gang at her hersker det offroad-modus.
– Jeg skrur den på idet jeg svinger av asfaltveien, sier hun. – Vi er en aktiv familie og bruker hundene til jakt – selv kan jeg ikke påberope meg å være en aktiv jeger – og mannen min driver med trening av jakhunder. Så dette er vårt paradis, sier Karlsnes.
Fra klassisk rock til moderne Porsche
Briskeby-vokalisten har lagt en travel sommer bak seg.
Ti festivaler fra Drøbak i sør til Narvik i nord har stått på programmet, og det hele kulminerte i Operaen –nesten på dagen 25 år etter debutalbumet.
– Å få spille for en utsolgt Opera var en helt spesiell opplevelse, forteller Lise. – Å få lov til å markere 25 år som band, se tilbake på alt vi har gjort, spille låter vi aldri har spilt live før og få kuratere en forestilling akkurat slik vi ønsket oss, fra begynnelse til slutt, var en drøm som gikk i oppfyllelse. Å stå på den scenen og se ut i publikum rørte meg langt inn i hjertet.
Når hun ikke står på scenen, nyter Lise å kjøre bil –gjerne med faren i passasjersetet og god gammeldags rock på stereoen. Nå i sommer planla de en tur til Møre, i det som er hennes første Porsche.
– Jeg føler fortsatt at bilen er smartere enn meg. Da jeg fikk den, var det mye å sette seg inn i. Det tok meg lang tid å parkere første gang, og jeg måtte skaffe parkeringsplass – jeg kunne ikke la den stå på gata i Oslo, sier hun og ler.
«Jeg skrur på offroad-modus i det jeg svinger av asfaltveien.»
«Jeg føler fortsatt at bilen er smartere enn meg. Da jeg fikk den, var det mye å sette seg inn i.»
Bilen, en elektrisk Macan i fargen Volcano Grey, brukes både til pendling og friluftsliv. – Den kombinerer sportslighet med komfort og plass. Og musikkanlegget er helt nydelig. Som musiker setter jeg veldig pris på det, konstaterer den erfarne vokalisten.
Balanse og bærekraft
Lise bor i byen, men lever på landet så ofte hun kan. Når hun ikke turnerer eller jobber som psykoterapeut – et yrke hun var ferdigutdannet til i 2021 – finner hun ro i naturen. Hun fisker, går på ski, og har nylig gått fra termos- og matpakkebærer til å ta jegerprøven og bære børse selv.
– Skogsfugljakt er noe helt eget. Jeg har fortsatt ikke skutt noe, men det er en fascinerende jaktform. Og så er det noe med å være ute, å utfordre seg selv. Jeg liker å presse grensene litt, sier hun.
Denne utforskertrangen har hun også fått utløp for i tv-produksjoner og film. I «Kompani Lauritzen» kastet hun seg ut i fallskjerm for første gang –alene. Og i filmen «Børning» fikk hun leke seg i en Koenigsegg.
Et liv med mange veier
Selv om musikk alltid har vært en rød tråd i livet hennes, har Lise Karlsnes aldri planlagt å bli artist.
– Jeg skulle bare jobbe i Oslo i et år for å tjene penger før jeg skulle til London og studere grafisk design. Men så tok Briskeby helt av, og det toget har rullet siden, sier hun med et smil. For som Briskeby-vokalist har hun vunnet fire Spellemannpriser på én kveld, varmet opp for a-ha i Tyskland, og turnert landet rundt.
«Hun fisker, går på ski, og har nylig gått fra termos- og matpakkebærer til å ta jegerprøven og bære børse selv.»
– Det er noe helt eget å se Norge fra scenen – og fra bilvinduet. Vi har noen av de vakreste kjørestrekningene i Europa, det er iallfall sikkert, fastslår hun.
Mer enn bare transport – Jeg har egentlig vært bitte litt skeptisk til elbil, men etter å ha kjørt denne bilen er jeg overbevist. Den føles virkelig som en ekte bil, og vel så det. Og samtidig er det fint å kunne gjøre et mer miljøvennlig valg, sier hun alvorlig. I begynnelsen var det nesten så hun følte at jeg måtte pynte meg litt før jeg kunne sette meg inn i bilen, forteller hun.
– Jeg ville jo ikke gjøre skam på den vakre bilen! Nå er det heldigvis blitt mer avslappet. Men jeg vasker den oftere enn noen annen bil jeg har eid. Det fortjener den.
Denne høsten er det 25-årsjubileet for Briskeby som gjelder. Men Karlsnes har alltid blikket vendt fremover – og beina godt plantet både på scenegulvet og i grusveien opp til småbruket.
– Porsche snakker ofte om kjøreglede, sier hun. – Det er jeg helt enig i. Men for meg handler det også om frihet. Om å kunne dra på langtur med familien min. Eller bare hente datteren min i barnehagen med god musikk og god samvittighet.
«… for meg handler det også om frihet. Om å kunne dra på langtur med familien.»
LILJENCRANTZ FUDGE
Anslaget er rustikt og kresent med naturmaterialer som tema – en sann historie om tre og stein. Med rette linjer og rette vinkler har formgiveren Louise Liljencrantz skapt sitt eget særpregede konsept i tidløs stil.
· OSLO · TØNSBERG
For noen handler toppturer om pudder og høydemeter. For andre om svinger, turtall og lyden av luftkjølt glede. I dette leserbrevet tar Fredrik Luytkis oss
med på en uvanlig «topptur» – der 911-en får strekke på beina gjennom
Jotunheimens fjellpass, og lidenskapen for kjøring møter kjærligheten til ski. TEKST: FREDRIK LUYTKIS FOTO: FREDRIK LUYTKIS
Alle som kjører luftkjølt 911 vet hvor den trives best – på svingete veier. Det trenger ikke å gå så fort, men det er måten den oppfører seg på, og kontant responderer på analog input som gjør den så morsom å kjøre. Med hekkmotor blir vektfordelingen særegen, krefter til å gi et decent realt fraspark og rompa bare noen få centimeter over bakken, gir en berusende følelse av å bli skutt ut av svingene, ikke ulikt det man opplever med ski på bena.
Selv om klassisk 911 trives godt, eller rettere sagt er tullete morsom på vinterføre, er det ytterst få som faktisk bruker bilen lenger enn til oktober-måned. Salt, sørpe og asfaltstøv som spruter inn i hulrom og gir grobunn for gravrust og råte er noe til og med den mest kyniske av oss helst unngår. Favorittbilen går som oftest i dvale litt utpå høsten, og ventetiden begynner.
For oss nordmenn er og blir 911-en som oftest en godbil til bruk i sommermånedene. For mitt vedkommende så begynner det å klø litt etter å få den ut rundt påsketider – og det tror jeg gjelder for de fleste.
Mellomsesong i Zuffenhausen SUV
Mange bruker våren til å planlegge sommer, vårslepp og utallige coffee-runs med venner i miljøet og vinterens savn blir fort glemt. Spesielt når det er tørt på veiene og saltet har regnet bort, kommer 911-en ut av hi. Selv om det litt kuriøse varmeapparatet kan gi mindre enn optimal kupétemp, kan man supplere med en liten dunvest og et par kjørehansker og fremdeles ha gode kjøreopplevelser. Bilen er til for å brukes, og med telt og sovepose under panseret er landet vårt kanskje det mest optimale speed-glamping-stedet i verden. En neve kroner til mat og en liten bunke cash til åtteognitti og du er klar for eventyr.
Sesongen mellom påske og 17. mai er det man kaller topptursesong for de som liker å meske seg høyt til fjells med ski på bena –og hvorfor ikke hive seg rundt når været og føret er godt?
Som tidligere alpinist og ihuga toppturentusiast er dette kanskje den beste delen av skisesongen. Med mildt, tørt vær, stabile skredforhold og deilige temperaturer under snøgrensen er det fantastiske opplevelser å ta med seg på tampen av skisesongen. Kontrasten mellom sommer i byen og vinter på fjellet er fin og gir muligheter for spennende langhelg-prosjekter.
Det å kjøre på ski, og det å kjøre luftkjølt 911 har mange sammenfallende likheter. Analog input-output, et element av fart og adrenalin, fremprovosert av g-krefter og mestringsfølelse, blandet med et snev av risiko. For de som er glad i begge deler, så er det ene med på å redusere de sesongbaserte abstinensene etter det andre. Det optimale er selvfølgelig å kombinere de to aktivitetene, og det var det vi hadde i gjære denne langhelgen. En reise med ett mål for øye – å kjøre like mye svinger på snø som på asfalt.
«Bilen er til for å brukes, og med telt og sovepose under panseret er landet vårt kanskje det mest optimale speed-glamping-stedet i verden.»
Jotunheimen rundt
Jotunheimen er et av de mest tilgjengelige fjellmassivene i Norge. Omtrent 30 mil pluss minus fra Oslo, Bergen og Trondheim, og omtrent det dobbelte fra Kristiansand, beroende på hva du sikter deg inn på av snittfart - så ligger det en dagstur fra alle de store byene i Sør-Norge. Vår plan var å få strukket litt på bena til den luftkjølte 911-en etter vinterdvalen, og samtidig gå noen lett tilgjengelige toppturer fra fjellovergangene man må over i et slikt prosjekt. Forutsetningene var at vi hadde tre dager til rådighet, og at vi skulle få hvilt tilstrekkelig og spist godt, i tillegg til å få noen flotte høydemeter i beina på ski.
Planlegging er halve moroa, sies det - og det er jeg enig i. Målet var å runde Jotunheimen med utgangspunkt i Fagernes, der vi skulle plukke opp en annen luftkjølt-entusiast med skistativ. Herfra skulle vi i løpet av dag én videre til Turtagrø Hotell, vest i Jotunheimen, hvor vi skulle vi overnatte og lade batteriene (i overført betydning. Vi kjører jo selvfølgelig 98 oktan!). For å komme til “Turtis” via Årdalstangen må man over Tindevegen, hvor man finner noen av de flotteste toppene vest i Jotunheimen, blant andre Austanbotntinden og Soleibotntind.
Dag to skulle gå med til å forflytte oss østover i direkte linje mot Røisheim - et annet fantastisk overnatting- og bevertningssted som ligger langs veien, i krysset mellom Visdalen og Bøverdalen. Mellom disse to stoppestedene skulle vi legge opp til en ny topptur, og ettersom dette er et drive & ski-konsept, så ønsket vi så kort anmarsj som mulig. Sognefjellsvegen er jo noe de fleste har opplevd og her kjører man gjennom et monumentalt høyfjellslandskap, og passerer den kanskje mest gjenkjennelige toppen i Norge - Fannaråken. Valget vårt falt på Steindalsnosi, med noe kortere anmarsj.
Siste dag og retur til Oslo skulle vi over Valdresflye, hvor du har enkel tilgang til Rasletind og Munk blant annet, men ikke minst Leirungsdalen hvor du finner 2000 meter som perler på en snor. De flotte toppene synes ikke så godt fra flya, men de er der inne et sted. Du trenger bare litt mer tid enn en halv dag for å nå dem. Etter noen tusen høydemeter på ski og noen titalls kilometer i bil la vi opp til en matbit og avskjed i Fagernes, før vi skulle sette raskeste spor tilbake til hovedstaden.
Vi tittet på kartet og fikk bekreftet at samtlige fjelloverganger var åpne, slik at vi faktisk kunne gjennomføre turen og kjøre alle de planlagte fjellovergangene - noe man bør være oppmerksom på.
«Så begynte voksenleken med bil, og for de lokalkjente er den lille avstikkeren vel verdt omveien via Åsa og Klækken til Jevnaker.»
Dag 1 Oslo-Turtagrø
Når man så har prikket inn den optimale helgen, fisket frem skiutstyret fra boden igjen og brukt alt av hulrom i bilen til telt, sovepose, skistøvler med mer, er det bare å sette vekkeklokken på grytidlig! Det gjelder å nå frem til Sundvollen før de andre bilistene våkner, for allerede her begynner moroa.
På denne tre dagers runddansen, med start og mål i hovedstaden, gjelder det å ha fri bane – for dette er noen av de fineste veistrekkene fra øst til vest med utgangspunkt Oslo. Sundvollen Esso har 98 oktan, så her ble første stopp. Så begynte voksenleken med bil, og for de lokalkjente er den lille avstikkeren vel verdt omveien via Åsa og Klækken til Jevnaker. Småveien byr på artige svinger, men litt sliten asfalt og noen “blinde” høyresvinger gir lite rom for å drive med råkjøring mellom de stiplede kantlinjene. Men det er fabelaktig oppvarming til det som skal komme.
Vestsiden av Randsfjorden er vel kjent for all sorts of petrolheads, men dette lyriske strekket mellom Jevnaker og Dokka på drøye 80 kilometer er etter manges mening det aller ypperste Porschehabitat her på Østlandet. Jeg kan ikke si meg mer enig, for her går det i berg-og- dal-bane, og man kan virkelig kjenne den lekne 911-en komme til sin rett. Om ikke g-kreftene akkurat gjorde seg
gjeldende på småveien til Åsa, så skal man ikke mye over anbefalt fart for å ha det gøy over fylkesgrensen til Innlandet og videre forbi Bjoneroa. En tidlig morgen med tørre veier og en termos kaffe innabords forserer vi vakkert landskap med gårder og tun, med tilnærmet optimal tetthet mellom bebyggelsen i det flotte kulturlandskapet. Med Randsfjorden mot øst og bratte heier mot vest er det få dyr, biler og mennesker som krysser veibanen. Strekket er 82 kilometer og byr på livsbejaende ratting hele veien.
Etter Dokka blir det en slags transportetappe med litt mindre puls og passasjeren kan få puste litt ut. Tonsåslinna, eller FV33 går over Etna og er kanskje det de fleste ville omtalt som Etnedal. Her har du noen severdigheter, som på en varm dag i klamme bøttestoler kan komme kjærkomment på en. Du har helleristningene ved Møllerstufossen langs Etna som er over 6000 år gamle, du har Lunde Bru ved bruflat, en liten avstikker over Etna og du har flaggfjellet. Her ble det drevet kro i mange år, og de gamle bensinpumpene står der fremdeles for en liten fotomulighet. Flagget ble ikke malt under andre verdenskrig, som mange tror - men som et symbol på opprør mot “sildesalaten” og unionen med svenskene. For de som har kjørt bil i Valdres, så vet man at det finnes flere flagg, med det kanskje mest synlige på Leira på vei inn mot metropolen i Nord-Aurdal-Fagernes.
Eventyrriket og over til Vestland Fagernes gir valgmuligheter, og er et naturlig stoppested – spesielt om du har en likesinnet kompis (les: Porsche-freak) som bor der. Vi skulle videre over Tyinkrysset, opp over Tyinvegen og ned i Øvre Årdal som en leken andre etappe denne dagen. Fra Fagernes er det verdt å nevne et alternativ som kanskje kler 911-en bedre og gir mer bang-for-your-buck når det kommer til kjøreopplevelse. I stedet for å følge E16 slavisk videre mot Tyin, kan man velge Østre Slidre opp til Skammestein, hvorpå man kan kriss-krosse seg over igjen til Ryfoss på nydelige småveier med perfekte svinger i akkurat passe fart. For noen år tilbake hadde vi med en gjeng fra Heck Crew i Hamburg, som erkjente at det var morsommere å holde fartsgrensen i Norge enn å kjøre flat-out på autobahn.
Vel over i Vestre Slidre blir det en high-speed pursuit med vår Carrera-venn på slep. Det er gøy å kjøre Porsche alene, men det er ennå et hakk mer spennende å kjøre sammen med noen. Jo fler jo bedre! En svart og en hvit luftkjølt 911 i godt selskap, som kusker av gårde i et godt driv er en tommelmagnet, og de vi passerer legger seg høflig ut til siden. Erfaringsvis får jeg heller fingeren om jeg er litt “påskrudd” i trafikken, men ikke med 911-en. Den er landeveiens kjæledegge, og høster lengtende blikk og positive vibber så lenge man ikke gjør et forsøk på å sette rekord på ringen - Jotunringen.
Ved avkjørsel Tyinkrysset er man i gang igjen. På veien langs Tyin er det åpent landskap og nydelige, varierte svinger som lar tankene vandre til fjelletoppene i det sagnomsuste Targa Florio løpet på 60- og 70-tallet. Når vi begynner å finne rytmen igjen, og når samspillet mellom bil og sjåfør er godt etablert, kommer jeg på et utsagn Vic Elford engang hadde da han ble spurt om hvorfor han foretrakk 915-girkassen fremfor G50: “Det er ikke med giringen du tar det, det er med flyten rundt banen” - og jeg river litt mer forsiktig i “rørepinnen”.
Svingorama
Akkurat idet man har begynt å kjenne på total mestring og maks flytsone går det over i noen av de villeste hairpin-svingene ned mot Øvre Årdal. Her bør ikke bremse-masteren lekke, ellers ryker man rett ut i evigheten. Personlig liker jeg best å kjøre disse svingene oppover, men med keramiske bremser ala GT3 RS og dets like, ville det nok stilt seg annerledes. Det er bratt og det er glatt. Det siler vann gjennom de gamle tunellveggene, og en litt sen innbremsing kan gi uønsket trekkspill-effekt på karosseriet. Men vi er ikke der i dag - for vi skal opp igjen på andre siden og over Tindevegen, den mest spektakulære delen og siste etappe før vi kan spenne på oss skiene.
Etter å ha raskt klatret noen hundre høydemeter kommer kontrastene med høye brøytekanter. Etter å ha gjort opp en vel fortjent hundrelapp for vedlikehold av denne høyfjellsperlen som snirkler seg inn i det grøvste, høyalpine terrenget som finnes her til lands, nemlig,
finner vi en egnet parkering. Dette er episenteret for moderne fjellsport, og man føler på nærværet av “horungene”, som denne dagen bader i sol.
Selv om vi er sent ute sikter vi oss inn på Vestre Austanbotntind. Målet å få gått en tur og kjent litt på snøen. Kompakt slush er det nest morsomste etter puddersnø og gir litt bedre respons, for oss som liker tilbakemeldinger fra underlaget. I de nordvestliggende sidene er det ennå ikke blitt helt råtten snø etter en dag med 15 plussgrader, så vi skifter i veikanten og gir oss i vei. Solen henger høyt og det er godt med lys til langt på kveld.
Allikevel begynner vi å slåss litt mot tiden! Vi er sultne og har lovet oss selv et herremåltid ved veis ende, nemlig på Turtagrø Hotell. Her var det til og med et ledig rom, og vi valgte dette fremfor telt - ettersom reisen hadde vært lang og intens, og vi trengte å være opplagte til strabasene som lå foran oss.
Dag 2 Turtagrø-Røisheim
You snooze you lose, sier dem – og etter en rask, deilig frokost på Turtagrø med masse kaffe, var det bare å hive seg i bilen. Om våren gjelder det å komme seg opp før sola har tatt altfor mye tak i snøen. Slush er gøy nedover, men ikke oppover!
Veien østover fra Turtagrø går rett inn i de vakreste omgivelser. Med de mektige Skagastølstindene til høyre og Helgedalen rett frem, føles det som om man er på vei mot Mordor i Ringenes Herre. Løypetraseen er det heller ikke noe å si på, med solid asfalt og lite telehiv er det bare å køle på. Etter cirka 10 minutter og noen fenomenale serpentinere, er vi allerede fremme ved startpunktet for dagens topptur - Steindalsnosi. Her har du en flott topp, tilgjengelig rett fra brøytekanten med en enkel anmarsj og et fabelaktig toppunkt på 2029 moh. Her ser du direkte bort på Fannaråken i øst og den litt skumle Styggedalen mot sør. Toppen byr på fin kjøring i flere himmelretninger og er en fin topp å begynne med om man ikke har vært på ski i Jotunheimen før. Vi tilbragte dagen på fjellet og fikk opparbeidet en litt hummerrød ansiktskulør, men været var optimalt – og det var vi som var dumme som hadde glemt solkremen hjemme. Nedfarten bød på variert, fint terreng, med en liten nordvendt bonusskrent på cirka 100 høydemeter rett ned til bilen.
Etter fem timer på fjellet med perfekte skjær i variert snø, går ferden videre over Sognefjellet, hvor man passerer Norges kanskje mest gjenkjennelige fjell, Fannaråken. Veien faller igjen innunder berg-og-dal-bane-kategorien, og mange mener dette strekket er det aller beste på hele ruten, før man svinger seg ned forbi Krossbu og de mektige Smørstabbtindene idet man entrer den trollske Breisæterdalen. Her er det deilige, rytmiske og oversiktlige svinger langs elva Bøvre, som gir assosiasjoner til svingene på fjellet tidligere på dagen. Verdt å merke seg er grottene i Dumdalen, om man er av det nysgjerrige slaget og ønsker å kjenne litt på klaustrofobien.
På vei ut Bøverdalen, der Visdalen går sørover, finner man Røisheim. Denne gamle skysstasjonen er gjort om til et autentisk, vakkert hotell i laft, som ligger rett ved veien. Om enn litt mindre spektakulær beliggenhet enn Turtagrø, fortjener det helt klart et stopp - enten i form av overnatting og bespisning, eller rett og slett for en liten fotoseanse.
Dag 3 Røisheim-Oslo
En topptur på tusen høydemeter tar ofte flere timer, og skal man i tillegg kjøre milevis hjem, må man komme seg opp av loppekassa. Dagens “høydepunkt” er Loftet på 2170 moh.
Anmarsj direkte fra Jotunheimen Fjellstue, hvor vi parkerer bilen i veikanten. Loftet er en “luretopp” der man tror man ser toppen, men liksom aldri kommer helt til topps. Vel oppe ser man sørover på topptureldoradoet innover Leirdalen. Her er noen av de flotteste topptur-toppene i heimen.
Men vi begynner å bli møre i kroppen og lengte så smått hjem. Vi setter utfor, kjenner blodet bruse og med vind i barten jager hverandre nedover fjellsiden med presise skjær, tilforlatelig likt måten man kjører porschen i lag med kompiser. Varierende svinger, noen krappe, noen slake - men hele tiden jagende etter fart og mestringsfølelse.
Vel nede igjen tar vi en rask dukkert i et lite vann for å kjøle oss ned etter en strabasiøs tur i nærmere 20 grader. Med klær hengende på dører og utstyr og pikkpakk liggende utover bakken, ser det mer ut som et fantefølge enn veteranbilentusiaster som er på tur. Men det kan vi leve med. Etter hundrevis av kilometer med støv, smeltende snø, vann fra tunneler og grusveier begynner bilen å få det man litt humoristisk kaller race patina! Det er nesten et eget ”stuk” spør du meg, og som Urban Outlaw sier: Dirt don’t hurt!
Siste etappe går via Lom over Valdresflye og rake vegen hjem til Oslo via Begnadalen. Dette er den minst kjedelige av de raskeste rutene til Oslo fra Lom, og byr på flotte veier og til dels morsomme kjøreopplevelser, så lenge man ikke blir stoppet i kontroll. E6 gjennom Gudbrandsdalen er kanskje verdens kjedeligste veistrekke, så det skyr jeg som pesten - i tillegg er det hyggelig å følge vår venn til dørs i Fagernes.
Verdt å nevne er at Valdresflye, som østlige innfallsport til Jotunheimen, er siste sjanse for å spenne på seg skiene. Vi valgte å melde pass denne gangen, men om man kjører Jotunheimen rundt i motsatt retning så kan man ta en tur herfra på dag 1. Egner seg som dagstur fra Oslo omegn også - om det klør litt i skifoten og en ikke har en langhelg til rådighet.
Fagernes-Oslo går på autopilot og vi er hjemme før midnatt. Mørbanket og blid hører jeg det knitre i SSI-anlegget idet jeg forlater garasjen - og gleder meg allerede til neste tur, kanskje med surfebrett istedenfor ski på taket.
Epilog - canyon carving
I California brukes begrep som “canyon carver” når man beskriver en klassisk 911. Begrepet stammer fra raske stint opp Mulholland Drive for et lite “canyon run”. Med kompakt størrelse, lav egenvekt og god styrerespons er den som skapt for å skjære svinger rundt de omkringliggende, små dalførene utenfor Los Angeles.
Gleden av å “carve” opp og ned små daler kan man ha i Norge også, hvor fjellene er mange. For der det er fjell, er det daler! Straks jeg hadde kjøpt bilen, begynte jakten på et tidstypisk ski-rack. Det er mye rart der ute, men drømmen var et klassisk stativ som ligger mer over motorlokket enn på taket. Da et NOS Piper-stativ dukket opp på eBay i 2015, var jeg ikke treg i avtrekkeren og fikk det sendt over til Norge. Her har det stått på bilen siden, og utgjør en del av “stuket” på akkurat min bil.
Den hvite bilen er satt opp som en optimal canyon carver, altså for å kjøre småveier uten delelinje med krappe, hyppige svinger som kommer tett på. Elephant racing understell, Bilstein Clubsport og en noe frisert 3L med 3.2 Ruf kit SSI og 964 kammer gjør susen. Jeg pleier å si at den er satt opp som en storslalåmski med litt kort radius. Opprinnelig en bil fra USA, med japansk VIN nummer, kom den til Norge akkurat i tide til 911-ens 50-årsjubileum i 2013, hvorpå den ble kjørt hjem til Zuffenhausen og Porsche-museet til den fantastiske 50-årsutstillingen de hadde den gang. Bilen har siden gått opp og ned gjennom Europa årlig, enten den er stappfull med vinkasser fra Alsace eller tar direkteruten gjennom Tyskland for å kjøre fjellpass, spiller ingen rolle. Den har vært på Nürburgring et dusin ganger og daily driver gjennom sommeren i over 10 år. Det er den rimeligste bilen jeg har eid, og definitivt den bilen jeg har hatt mest verdistigning på. Men bilen skal aldri selges, for verdien måles i smiles per miles. Den sorte bilen til Aleksander er en original Carrera 3.2.
Turtagrø Hotel
Røisheim Hotell
Jotunheimen nasjonalpark
Steindalsnosi
Hurrungane
Øvre Årdal Austanbotntind
«Aldri faller det meg inn å tenke på enden. Øyeblikket nyter jeg.»
– Henrik Ibsen
TEKST: HELGA JOHANNE STØRDAL
ILLUSTRASJONER: JAMES MARTIN
STED: OSLO
For den Oslo-baserte kunstneren James Martin har livet alltid vært en reise mot ukjent mål. I senere tid er farten blitt stadig større.
Sterke farger, fartsfylte linjer som lukter eksos, retro-vibber og høy intensitet. James Martins røffe estetikk har tatt bilmiljøet med storm de siste par årene. Kunstneren fra Salt Lake City, Utah, har krysset hav og land og fylt mange tusen tegneark for å komme dit han er i dag. Heldigvis har han tid til en kort prat før han suser inn i neste sving.
Fra Norge til verden
James Martin tar imot med et stort smil i døra til tomannsboligen på Ris i Oslo. Freden har senket seg etter levering i barnehagen, nå har han noen timer til rådighet, monitorert av en røykgrå pus med særdeles hørbar motor. Han beklager at intervjuet må foregå på engelsk. Etter 14 år i Norge er norsken fremdeles svært rusten. - Nordmenn er altfor gode i engelsk, og jeg har finsk kone, så jeg får aldri øvd, smiler han.
At James Martin havnet i Norge var ganske tilfeldig. Reklamebyrået Kitchen ville gi den dyktige frilanseren fast jobb, dermed satte han kursen for den norske hovedstaden. Siden ble det noen år i ulike firmaer i den norske reklamebransjen. Men som ansatt må du ta de oppdragene du blir tildelt, gå i de retningene du får beskjed om, gjøre revisjoner etter kundenes ønsker. Martin kjente sterkt på behovet for å finne sin egen vei.
– Å bli frilanser igjen kjentes litt skremmende først. Men nå kan jeg selv ta kontakt med oppdragsgivere jeg ønsker å jobbe for og videreutvikle meg i den retningen jeg vil. Jeg bruker Instagram som utstillingsvindu, og gjennom dette får jeg oppdrag i hele verden, forteller James Martin.
Linjekontroll
At det var kunstner han skulle bli, lå faktisk i kortene fra svært ung alder. Lille James elsket å tegne, og han elsket tegnefilm. Et tidlig besøk i onkelens animasjonsfirma gjorde uutslettelig inntrykk.
– Det var en utrolig spennende verden. Alle hadde leker på pultene sine, det var rotete, og alle hadde det bare gøy. Allerede før dette visste jeg at jeg ville jobbe med tegning og animasjon, men dette besøket gjorde meg enda mer sikker i min sak, mimrer Martin.
Men selv om tegning og animasjon er lek og moro, er James klar på at det også er beinhard jobbing. Det finnes ingen rask vei til en god strek. Av alle ferdigheter setter James Martin evnen til å tegne godt aller øverst på pallen.
–
Den legendariske Disney-animatøren Ward Kimball sa om tegning at «de første 100 000 er de vanskeligste». Det er så inspirerende! Det er et håndverk, og du blir aldri utlært, sier Martin.
Martin drar parallellen til racing:
–
Racing har det samme presisjonselementet, det er beslektet. Du må være veldig presis. Du må ha god linjekontroll, og du må lære håndverket.
Racing-eventyret
Racing-referansen er ikke tilfeldig. Et raskt kikk på Instagram-profilen hans viser en karriere som i senere tid har skutt fart i en helt bestemt retning. Blant alle de fargesterke, retro- og animasjonsinspirerte bildene står bil- og racing-motivene stadig tettere i køen. Racing-eventyret som startet med et animasjonsoppdrag for Williams F1 i 2023, har vist seg å være en svært så farbar vei for James Martin.
– Jeg hadde aldri tenkt på bil og racing som en mulighet før, slike jobber finnes det minimalt av i Norge. Noen må slippe deg inn i dette markedet. Williamsoppdraget åpnet opp for en verden av oppdrag utenfor Norge, og for en bransje med grenseløse muligheter og mye moro.
Martin begynte å bygge nettverk i bilbransjen. Han gjorde diverse oppdrag for Rennmeister, som med sine knalloransje racingbiler var midt i blinken for estetikken hans. Så tok Porsche Norge kontakt med spørsmål om å lage plakaten til Fjordluft i 2025. Oppgaven: å gjenskape følelsen fra de originale retro Porsche-plakatene, med to utvalgte Porsche-klassikere, en 917/30 med Vaillant-dekor og en Blutorange 911 Targa, i sentrum.
«Alle hadde leker på pultene sine, det var rotete, og alle hadde det bare gøy.
RENNMEISTER: RACECARS AFTER DARK
Kjøretøyene var slett ikke tilfeldig valgt. I samarbeid med Porsche Museum i Stuttgart blir det hvert år rekvirert historiske porscher til Fjordluft, som avdukes for et spent publikum på festivaldagen. Modellene blir ikke forhåndsannonsert, så her gjaldt det å holde prosjektet hemmelig fram til festivaldagen.
- Vi startet prosjektet med noen referanser som et utgangspunkt, en følelse. Jeg er glad i å bruke sterke, energiske farger, og gjennom 70-tallsstilen ville jeg vise racingbiler som noe fartsfylt og farlig. Det er så mye bilrelatert som er så polert og skinnende, det synes jeg er uinteressant. Jeg ville få fram det røffe og vise sporten innenfra, forteller Martin.
Full fart inn i solnedgangen
Han kastet ball med oppdragsgiveren, og prøvde seg fram med ulike bakgrunner, racingstriper, forskjellige figurer og varianter av Lærdal og fjellene. Det endelige resultatet ble uten figurer, og med racingstriper som en slags maskering av Lærdal og fjellene. Motivet ble trykket opp i begrenset opplag i A2-format og solgt til besøkende på Fjordluft-festivalen. James Martin er strålende fornøyd med samarbeidet.
- Det var en god opplevelse, og med dette oppdraget for Porsche Norge har jeg fått en solid plattform i bilmiljøet. Nå har jeg muligheten til å bestemme at jeg vil fokusere på biler, og i sommer har jeg reist rundt på bil-arrangementer i Polen, Storbritannia og USA. Biler og racing er blitt min vei, og jeg kan videreutvikle stilen min på dette feltet, være kreativ og ha det gøy. Det er virkelig et privilegium!
Martins estetiske tenningsnøkler ligger i stiluniversene fra 1960-, 70-, 80- og 90-tallet. Der finner han alltid noe som inspirerer og fascinerer, og ulike tiår kan være startpunkter i ulike prosjekter. Fantasy og sci-fi har også vært en stor fascinasjon, men James opplever at det er flere oppdrag å hente i bilverdenen. Samtidig ønsker han ikke å begrense kreativiteten sin, og han holder dørene åpne for spennende nye prosjekter i flere retninger. For nå banker de store gutta på døra.
– Jeg våknet en morgen til en melding fra Netflix som lurte på om jeg ville jobbe med merchandise til Stranger Things … Dessuten jobber jeg med Aston Martin F1, og her om dagen fikk jeg forespørsel om å bidra til eventet «Icons of Porsche» i Dubai i november. Så mitt råd til andre kunstnere er enkelt: Stå på og gjør ting du liker, og plutselig kan ville ting skje!
Etter mer enn to tiår i den globale bilindustrien har Michael Hiller landet I Norge som administrerende direktør i Porsche Norway. Her kombinerer han et skarpt blikk for markedstrender med menneskelige relasjoner – og kjærlighet til norsk natur.
TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE
FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR
STED: LÆRDAL, VESTLAND
– Jeg er i grunnen født inn i bilbransjen, sier Michael Hiller og smiler. Vi møtes på hans kontor på Ryen i Oslo, der den ulastelige antrukket og ungdommelige tyskeren ønsker velkommen midt i en travel hverdag. Hiller er oppvokst i en bilforhandler i nærheten av Stuttgart, der han begynte med å vaske verkstedgulv. Siden har jobbene variert – fra bilelektriker til strateg i ledelsen av verdens største bilmerker.
I dag er han altså administrerende direktør i Porsche Norway, og beskriver sin vei dit som både logisk og uforutsigbar – med stopp i IT-sektoren, Midtøsten, Latin-Amerika og et mellomspill i familiens bilbedrift i Tyskland.
– Jeg begynte som lærling i et Bosch-verksted i Stuttgart, tok fagbrev som bilelektriker, og ble til og med kåret til delstatens beste i faget, sier han og smiler lurt. – Men jeg ville videre, så jeg begynte å studere økonomi med spesialisering i bilindustri og internasjonal ledelse.
Etter perioder i IT-prosjekter knyttet til bil og teknologi, vendte han tilbake til bilverdenen med et annet kjent tysk bilmerke. Der fikk han ansvar for forhandlere i Midtøsten og Afrika, før han gikk videre til Porsche, hvor han blant annet bygget opp selskapets internasjonale rådgivning for egeneide utsalgssteder.
– Årene utenlands har vært givende og lærerike, og de har ikke minst lært meg at åpenhet for andre tenkemåter og kulturer er viktig, sier han.
– Så om du spør meg om Tyskland og Norge er like, er svaret både ja og nei. Som et europeisk land er det jo mange likheter, men samtidig er det nok noen forskjeller som henger sammen med at Norge er et lite land med liten avstand mellom forskjellige samfunnslag, sier den nybakte norgesvennen.
«Årene utenlands har vært givende og lærerike, og de har ikke minst lært meg at åpenhet for andre tenkemåter og kulturer er viktig.»
«Over 90 prosent av nye biler er nå helelektriske. Det gjør Norge unikt –og lærerikt for resten av konsernet.»
Taycan og tillit
– Da muligheten kom for å starte opp datterselskapet i Norge, rakte jeg opp hånden. Norge er på mange måter et testlaboratorium for elektrisk mobilitet, sier han, både glad og stolt over å ha fått tilliten. Det norske markedet fascinerer ham.
– Over 90 prosent av nye biler er nå helelektriske. Det gjør Norge unikt – og lærerikt for resten av konsernet. Men det er også et volatilt marked. Lån med flytende rente, valutakurser og høy investeringsvilje påvirker bilsalget sterkt, og gjør at det skiller seg litt fra mange andre land, sier han.
I tillegg mener han at nordmenn er mer fleksible i valg av bilmerke.
– Det finnes ingen nasjonale bilprodusenter her, og det gjør lojaliteten mindre forutsigbar. Derfor må vi jobbe ekstra hardt med å skape gode kundeopplevelser – i butikk, på veien og digitalt.
Porsche tar med seg de norske erfaringene inn i det internasjonale arbeidet, men når jeg spør om nøyaktig hva, er Hiller hemmelighetsfull.
– Det er bare å følge med, smiler han lurt.
«Vi diskuterer alt – til vi sammen er overbevist om at vi har valgt riktig.»
Porsches sjel i en elektrisk tidsalder Hiller mener at elbiler, tross ny teknologi, i bunn og grunn er biler som oppfører seg som biler.
– Når en modell er attraktiv, fungerer den i markedet – enten den går på bensin eller strøm. Taycan er et godt eksempel. Den viser at en sportsbilopplevelse ikke er avhengig av forbrenningsmotor, understreker Porsche-direktøren og siterer Porsche-sjef Oliver Blume: «Bare ved å stadig forandre oss, forblir vi tro mot oss selv.» Det handler nemlig ikke bare om teknologi, men også om merkevare og kultur.
– Porsche har klart å utvide modellutvalget uten å miste kjernen. Det skyldes en sterk diskusjonskultur internt, med plass til ulike perspektiver og tydelige prioriteringer. Vi diskuterer alt – til vi sammen er overbevist om at vi har valgt riktig, forklarer Hiller.
«Jeg liker kulturen, balansen mellom arbeid og fritid, og at folk virkelig bryr seg om hverandre.»
Mennesker, merkevare og møteplasser
For Hiller er forhandlerne avgjørende for merkevaren Porsche.
– Vi selger ikke bare et produkt, men en livsstil og en følelse. Det handler om å bli en del av Porsche-familien. Derfor er de fysiske utsalgsstedene viktige – og det kommer de til å være lenge, fastslår han. Han har ikke tro på en fullstendig overgang til netthandel, selv om Porsche har digitale verktøy som Porsche Finder.
– Ingenting slår møtet med mennesker som brenner for merkevaren. De bygger relasjoner, kunnskap og tillit.
To og et halvt år etter ankomsten til Norge stortrives Hiller – både i jobben og i samfunnet.
– Jeg liker kulturen, balansen mellom arbeid og fritid, og at folk virkelig bryr seg om hverandre. Det er et samfunn preget av tillit, og det er ganske unikt, mener han. Han trives i Oslo – både som hovedstad og som inngangsport til marka.
– Jeg er mye ute i naturen, året rundt, enten til fots, på sykkel eller ski. Det gir ro og overskudd, og den norske naturen er jo enestående – enten det gjelder nærområdet her i Oslo og Oslomarka eller kjøreturer langs fjorden på Vestlandet, sier han.
Garasjen og generasjonene
På spørsmål om hvilke tre biler drømmegarasjen hans ville ha inneholdt, kommer svaret ganske kontant.
– Der står det selvsagt en Taycan og en klassisk, luftkjølt 911-er, sier han, før han legger til –og en god gammel folkevognbuss! Når man har to sportsbiler, trenger man noe å balansere med, sier han med et smil.
Barna har valgt egne veier: én studerer juss, en annen maskinteknikk. Den yngste bor med ham i Oslo – og skal feire 17. mai i norsk bunad.
– Jeg er imponert over hvor viktig nasjonaldagen er for nordmenn. Det sier mye om stolthet og tilhørighet.
Og kanskje er det nettopp denne kombinasjonen av fremtidsblikk og tradisjon som gjør at Porsche – og
Michael Hiller – føler seg hjemme her.
MICHELIN PILOT SPORT Spesialutviklet og N-merket for at din Porsche skal yte optimalt.
Etter at den kom i Hans Riddervolds eie i 1993, har 356 Speedster-en fra 1957 (1958-modell) vært et av klenodiene i bilentusiastens samling. Nå har den nettopp vendt hjem igjen etter en full restaurering hos Porsche Classic.
– Den har merkelig nok ikke fått noe kallenavn. Her går den bare under navnet Speedster-en, smiler en opplagt Hans Riddervold da vi besøker ham hjemme. 356-en fremstår igjen i sin opprinnelige sølvfarge etter å ha tilbrakt store deler av livet som rødtopp. – At den ble solgt som sølvgrå, kommer frem i den originale salgsoppgaven, sier Riddervold, som imidlertid er klar på at han ikke er blant dem som må ha matchende numre gjennom hele bilen for å ha glede av den.
– For meg handler restaurering både om å sette i original stand og samtidig sørge for at bilen er egnet til mer tidsriktig bruk, sier Riddervold.
Så «alt» er ikke originalt – skjønt, mer om det siden. Iallfall er den opprinnelige 75-hesteren erstattet med en motor på 125 hk. Forsterkede bremser og girkasse samt oppgradering av elanlegget fra 6 til 12 volt er blant de andre moderniseringene. Bilen har også fått nye lykter og felger, selv om Riddervold har tatt vare på de originale felgene.
Fra Paris
– Men alle de nye og restaurerte delene stammer fra Porsche, og alle nye deler er støpt med originale former og maler. Uansett hvordan man ser på det, er jo dette i høyeste grad en original Porsche, påpeker Riddervold.
Og som så mange andre biler fra Porsche, har også denne en forhistorie.
– Speedster-en har levd flere liv, sier Riddervold. – Da jeg kjøpte den, var den som sagt rød, men originalfargen var sølv. Den ble opprinnelig kjøpt av en amerikansk offiser i Paris, men ble på et tidspunkt fraktet til USA og antakelig kjørt på bane der, sier Riddervold, som ikke har lyktes med å finne familien til den første eieren.
– Den var jo merket av en litt vill fortid, og hadde fått seg både riper, bulker og en skikkelig smell. Men for meg var det en skatt med et stort potensial da jeg kjøpte den av en som hadde importert den til Norge, sier Riddervold. Bilen ble raskt et kjært familiemedlem og ble kjørt på lange turer. Dog la noen småfeil, blant annet med motoren, en liten demper på kjøregleden. Det var derfor Riddervold vurderte å få bilen restaurert.
«Det
er en møysommelig prosess, og det er mye som skal gjøres for å få en klassisk bil i nybilstand.»
DOKUMENTASJON: Før restaureringen dokumenteres tilstanden nøye.
NITTY GRITTY: Platerent karosseri gjør det mulig å oppdage tidligere skader/reparasjoner. Så langt det lar seg gjøre rettes alt ut til original form uten sparkel/filler.
GJENFORENING: Her gjenforenes karosserideler og plateåpninger justeres nøye før bilen igjen demonteres og blir sendt til lakkering.
PROSESS: Kjøretøyene som blir restaurert hos Porsche, gjennomgår samme galvaniseringslinje på fabrikken i Zuffenhausen. Prosessen foregår natt til mandag da temperaturen i anlegget, som vanligvis behandler 911 og Taycan, er optimal for klassiske karosseri.
Porsche Classic i Stuttgart tar saken
I 2017 kom telefonen fra Porsche Classic. Det var ledig kapasitet, om han ønsket å la bilen undergå en totalrestaurering på hos Porsche Classic utenfor Stuttgart?
– Jeg kjørte den selv frem til fabrikkporten i Stuttgart, og da var det nok noen som kikket en gang ekstra. Jeg tror aldri det har hendt at en bil som skal til restaurering har ankommet for egen maskin, humrer Riddervold. – Så ble bilen satt rett på bukk.
Vel vitende om at prosessen kunne komme til å ta tid, smurte Riddervold seg med tålmodighet.
– Jeg sa til dem: ‘Ta dere god tid.’ Og det gjorde de. Hver eneste detalj ble gjenopprettet til perfeksjon, fastslår Riddervold. – Jeg antok at det ville komme til å ta iallfall et tre–fire år, og det viste seg å stemme, sier han. – Det er en møysommelig prosess, og det er mye som skal gjøres for å få en klassisk bil i nybilstand.
Vill fortid møter moderne fabrikkmetoder
Bilen ble plukket fra hverandre, og prosessen avslørte at den hadde vært involvert i en kraftig kollisjon, noe Riddervold antar har skjedd på bane i USA. Først ble all rust fjernet og deretter ble det påført mye nytt metall. Så kunne det møysommelige arbeidet med å bygge den opp igjen begynne.
– Etter å ha lett en stund etter den originale motoren i USA måtte det konstateres at den mest sannsynlig ikke eksisterte lenger. Da var det å ta tak i motoren som var i bilen. Etter en kraftig HK-oppgradering, måtte bremser og girkasse oppgraderes deretter. Målet var alltid å få en bil som var god å kjøre, sier Riddervold.
– Noe av det mest spennende var da den ble dyppet før lakkering, på samme produksjonslinje som dagens 911-er, sier Riddervold. – Bilen krevde lavere temperatur på badene, så etter det ordinære skiftet på en lørdag ble temperaturen skrudd ned og Speedster-en plassert på samlebåndet. Etter at bilen hadde gjennomgått behandlingen, ble temperaturen satt opp igjen i påvente av nye 911-er. – Det er jo et fantastisk møte mellom moderne teknologi og en ærverdig veteranbil, sier Riddervold, som forteller at selve lakkeringsjobben ble foretatt eksternt.
«Det er en tidsmaskin, en livsstil og en kjærlighetserklæring til alt som handler om kjøreglede.»
Girkassedeler fra USA
Girkassen var et kapittel for seg. Porsche Classic hadde ikke delene, men Riddervold visste råd. – Rod Emory og Emory Motorsports satt på gamle lagre av Porsche-deler, som faren hans hadde kjøpt i 1980. Delene som var nødvendige, ble funnet på lageret i Oregon og sendt til Tyskland.
– Da hadde vi endt på en motor på 125 hester, og der satte vi stopp. Dette er jo tross alt en bil uten setebelter, fastslår Riddervold.
Bilen var så godt som ferdig sommeren 2023, etter å ha tilbrakt flere år i Tyskland, blant annet under hele Covid-perioden. Noen småting, som lysene, gjensto før bilen kunne ankomme Norge i januar 2024. I mars ble den avduket på Porsche Studio på Aker brygge, og til sammen anslår Riddervold at den etter hjemkomsten er kjørt cirka 800 kilometer.
– Jeg hadde den med på Fjordluft, og hadde egentlig planlagt å kjøre den mer, men det får komme senere, sier Riddervold, som ikke kan få fullrost bilen nok slik den nå fremstår.
– Det er blitt en fantastisk bil å kjøre, en gammel bil som føles moderne og har alle de egenskapene en Porsche skal ha. En virkelig god bil, konstaterer Riddervold, som kan avsløre at han har ingen planer om å selge klenodiet. – Dette er ikke en investering for profitt. Det er en investering i lidenskap og glede, sier han.
Mer enn en bil
Når du ser Hans bak rattet på sin Porsche 356, er det tydelig at dette ikke bare er en bil. Det er en tidsmaskin, en livsstil og en kjærlighetserklæring til alt som handler om kjøreglede.
– Dette er den bilen jeg har eid lengst, og nå er den kommet hjem for godt. Den konkurrerer med andre biler i samlingen min om å bli kjørt, men først og fremst er jeg veldig glad for å ha fått den tilbake, sier Riddervold.
I dag er Speedster-en en av fire-fem eksemplarer i Norge, og i Hans Riddervolds eie er den blitt en nyslipt juvel – og unik i verdenssammenheng, ifølge Porsche. – En bil jeg er stolt over å eie, sier Riddervold avslutningsvis.
Since 1996, Mobil 1™ and Porsche have been pushing the limits of per formance, both on the track and on the road Mobil 1™ provides the ultimate protec tion for Porsche ’s high-per formance engines, ensuring peak per formance and durabilit y under the most ex treme conditions.
Learn more:
Biarritz White er en Porsche-farge få kjenner til, men for Olaf Kon er den både visuelt vakker og historisk forankret. Her forteller han hvorfor.
MODELL: 2001 PORSCHE 911 TURBO (996)
EIER: OLAF KON
TEKST: HILDE MARSTRANDER
FOTO: MARIUS VIKEN
STED: OSLO
For Olaf Kon, arkitekt og Porsche-eier med tyske røtter, handler bilvalg like mye om historie og nyanse som om hestekrefter og akselerasjon. Da han for noen år siden fikk tak i sin første bil – en 996 Turbo – var det ikke bare motor og modell som gjorde valget spesielt. Det var fargen: Biarritz White.
– Den fargen ble bare produsert i to år, sier Olaf. – Og bilen min ble opprinnelig levert i Japan, hvor den visstnok var litt mer tilgjengelig.
Biarritz White er en relativt sjelden Porsche-farge som ofte blir omtalt som en mellomting mellom klassisk racing-hvit og elfenben. Den er dempet, varm og lysfølsom – langt fra det krispe og litt kalde uttrykket mange forbinder med nyere hvittoner.
– Det er ikke en ren hvit. Den har noe som trekker mot offwhite, kanskje til og med en slags elfenbenstoning. Den varierer veldig med lysforholdene, mye mer enn det du ser med en kaldere hvitfarge, forklarer Olaf.
Arkitekten, som opprinnelig kommer fra grensebyen Brücken i Sørvest-Tyskland, forteller at han lenge hadde ønsket seg en hvit Porsche – nettopp fordi hvitt historisk har vært Tysklands nasjonalfarge i motorsport.
– Det kommer fra 1920-tallet, tror jeg. Italia hadde rødt, Frankrike blått og Tyskland hvitt. Så når jeg skulle ha en Porsche, var det egentlig litt opplagt at den skulle være hvit, sier han.
Men det måtte være den rette hvitfargen – og Biarritz White, som han beskriver som både «tidløs» og «fasinerende», traff det estetiske og emosjonelle perfekt.
«Den er dempet, varm og lysfølsom – langt fra det krispe og litt kalde uttrykket mange forbinder med nyere hvittoner.»
«Det er ikke mange biler jeg kunne tenke meg å eie på samme måte.
Den har akkurat det riktige utstyret.»
Bilen Olaf endte opp med, er en 2001 911 Turbo (996) – utstyrt med den legendariske Metzger-motoren, kjent fra Porsches motorsportprogram på 1990-tallet.
– Det er ikke mange biler jeg kunne tenke meg å eie på samme måte. Den har akkurat det riktige utstyret. Den motoren. Og så er den så pent satt sammen, sier han. Bilen ble importert fra Japan til Norge i 2016, med spesialinteriør i lyseblått skinn. Olaf fikk tak i den noen år senere, etter at en annen kjøper trakk seg i siste liten.
– Jeg satt midt i pakkingen til en ferie da telefonen kom. Jeg hadde prøvd bilen før og visste hva det var snakk om. Da det åpnet seg en mulighet, grep jeg den, sier han.
Olaf kjører ikke bilen til daglig. Den er for helgeturer, landeveier – og enkelte lengre turer med sykkel på taket.
– Den har passert 70 000 kilometer, så det er ganske lavt for en bil som er over tjue år gammel. Jeg prøver å holde det slik, sier han.
Og fargen? Den gjør ikke mye vesen av seg, men vekker oppsikt blant kjennere.
– Jeg har aldri sett en annen i samme farge. Ikke her i Norge, og ikke i Europa heller, egentlig. Jeg vet det finnes noen få, men den er sjelden. Det er noe litt gøy med det, sier han.
Du kan bli bedre kjent med Olaf og bilen på Instagram: @biarritzwhite
Lounge Chair & Ottoman
With new wood veneers.
Charles & Ray Eames, 1956
Spenn fast setebeltene! Straks går startskuddet for et nytt Flåklypa-eventyr på norske kinolerreter – med Porsche på laget.
TEKST: HELGA JOHANNE STØRDAL FOTO: KIMM SAATVEDT / HEST AGENTUR STED: QVISTEN ANIMATION, OSLO
Døra inn til Qvisten Animations mursteinsbygg i Maridalsveien i Oslo er virkelig porten til en annen verden. En verden der store barndomsopplevelser formes, der fantastisk dyktige fagfolk samles om å skape minner for livet. Bak disse veggene har kilometervis med Flåklypa-magi blitt til. Første juledag får norske familier og bilentusiaster den beste julegaven av alle: Kinopremieren på Flåklypa – fra Paris til pyramidene Denne gangen møter vi de kjente figurene i en helt ny kontekst, langt utenfor den vesle bygda, i vår egen tid.
Ukunstig intelligent
- Vi hadde lyst til å ta karakterene ut av Flåklypa og se kontrasten når de kommer ut i verden. Det gir oss så mye å leke med!
Det forteller Rebecca Padoin, produsent og en av primus motorene for prosjektet. Hun drar opp historien med kjappe streker: Reodor Felgen er uglesett i bygda og får oppfinnerforbud etter diverse fadeser. Dermed bestemmer han seg for å vise at han kan finne opp noe som virkelig fungerer. Han reparerer og oppgraderer Il Tempo Gigante, og melder seg på et billøp lett inspirert av det legendariske Rally Paris-Dakar, som Porsche jo har vunnet flere ganger. Vi får med andre ord oppleve en vaskeekte road movie, fra snøvær i Flåklypa via vår i Paris og pur idyll i Italia til egyptisk ørken og målstreken ved pyramidene. Men hvor blir det av Aukrust på veien?
- Aukrust er i høyeste grad med på ferden! Det kommer stadig små satiriske hint og spark i beste Aukrust-ånd, men farget av vår tid, slik at det handler om KI, ulike drivstofftyper og digitalt versus analogt. Felgen er i høyeste grad fremdeles analog, og sverger til et ukunstig intelligent navigasjonssystem basert på NAFs veibok oppdatert med Tipp-Ex og penn, sier Rasmus A. Sivertsen, filmens regissør.
Det beste universet
Sivertsen er på ingen måte ny i Aukrust-universet, han har regissert samtlige Flåklypa-filmer siden 2013. Faktisk ble han introdusert for den «virkelige» filmverdenen i nettopp Flåklypa: Som sprellfersk animatør var han involvert i «Solan, Ludvig og Gurin med reverompa» i -97/-98 og fikk jobbe med selveste Kjell
Aukrust. Slik går det en rett linje fra Rasmus til Aukrust selv, fordi han ble kjent med karakterene gjennom opphavsmannens direkte instruksjoner. Regissøren gløder av entusiasme over å få dykke inn i Aukrusts verden på nytt.
- Dette er det aller beste universet å være i! Jeg er oppriktig glad i disse figurene og den verdenen som Aukrust skapte. Vi har fått tilliten fra Aukrust-stiftelsen til å bygge videre på Aukrusts ideer, de ønsker å føre dette universet inn i vår tid. Tida har stått nokså stille i Flåklypa, men nå bringer vi figurene inn i dagens verden, forteller han.
«Vi hadde lyst til å ta karakterene ut av Flåklypa og se kontrasten når de kommer ut i verden.»
«Alle her er eksperter på sitt felt, håndplukkede fagfolk fra øverste hylle.»
Digitalt håndverk
På en hylle i det store møterommet hos Qvisten Animation står Solan og Ludvig og ser på oss. De 20 centimeter høye dokkene har rolige dager, for de er faktisk ikke med i den nye filmen. Produsent Rebecca forklarer:
- Dette er den første Flåklypa-filmen som er 100 % dataanimert. Vi har ikke sluttet med stop motion-animasjon. Men med den digitale teknikken har vi fått mulighet til å komme enda tettere på Kjell Aukrusts strek enn vi kunne med stop motion, derfor har vi gjort dette valget denne gangen.
Men selv om det å gå bort fra dokker og modeller kan virke som en kjappere løsning, er det ikke akkurat fort gjort å lage dataanimert kvalitetsfilm. Hvert eneste bilde vi ser på skjermen, er et resultat av åtte forskjellige prosesser. I det åpne kontorlandskapet hos Qvisten Animation jobber artistene som lager det vi ser: animatører, lysettere, modellører, kompere, effekteksperter. Ved en maskin sitter han som setter sammen lagene – det er det siste av de åtte stegene. Alle her er eksperter på sitt felt, håndplukkede fagfolk fra øverste hylle:
- Vi har utrolig dyktige folk på laget. Nivået er skyhøyt, her er det folk som har jobbet med både Lion King og Minions, forteller regissør Rasmus.
Lyden av V8
Aukrusts univers appellerer til ulike publikumsgrupper av ulike grunner. Dette er en reinspikka familiefilm, der bilinteressert mann på 50 + kan ha med både barn og barnebarn, og alle koser seg like mye. Flåklypa-filmene har høy status blant bilentusiaster, og her loves det ren fryd også i kresne øreganger og motorglade hjerter. For heller ikke på lydfeltet tas det snarveier.
- Lydfolkene våre har risikert liv og lemmer og sittet inne i racingbiler under løp for å få den rette lyden. Synes du at du hører en V8-motor i filmen, så er det faktisk det du hører, forteller regissøren.
Filmen er lagd med utgangspunkt i Kjell Aukrusts store kjærlighet til motor og bil, og med rot i ekte historier fra hans eget liv. Siden Aukrust selv hadde veldig sans for Porsche og faktisk også tegnet Porsche-biler, tok Qvisten Animation kontakt med selskapet for å høre om det var aktuelt med et samarbeid. Porsche Norge ville mer enn gjerne være med på ferden, og har fungert som konsulent underveis på bil- og racingspesifikk historie.
- Sentralt i historien står en Porsche-inspirert «høyspent hybridkvantifikator», konstruert av Felgen selv, levert på døra fra «Stuttgart Racing». Her kan du ane farger og referanser som viser at Porsche har vært med på å få denne bilen på veien. I tillegg har Porscheprofilene Aksel Lund Svindal og Isabell Rustad hver sin replikk i filmen, sier Rebecca Padoin.
«Det er så mange som elsker Flåklypa, og nå gleder vi oss til å dele denne nytolkningen med resten av verden.»
Langreist manus
Samtlige biler i filmen er inspirert av Kjell sine tegninger, inklusive elbilen til sjefsskurken Ellen Busk. Den moderniserte versjonen av Il Tempo Gigante er basert på en annen tegning av bilen enn den vi ser i filmen fra 1975. Historien i filmen er splitter ny. Fordi Aukrust lagde få lange historier, har Qvisten fått frihet til å bygge lange historier ut fra hans ideer og univers. Denne gangen har manuset reist langt, og lenger enn langt: Først skrev Qvisten en versjon selv. Deretter har Rob Sprackling, som har skrevet for Disney og kjenner Hollywood-dramaturgien, omskrevet den så den skal nå lenger ut. Deretter har historien kommet tilbake for tilføring av ekte Flåklypa-detaljer.
- Rob utvidet universet og så karakterene med nytt blikk. Men deretter måtte det hele aukrustifiseres igjen. For det er viktig at figurene får være tro mot seg selv. Det er så mange som elsker Flåklypa, og nå gleder vi oss til å dele denne nytolkningen med resten av verden, smiler Rebecca Padoin.
PORSCHEN SOM VARTE HELE VEIEN TIL DAKAR
Du kjenner sikkert historien om den første porschen som vant Rally Paris—Dakar?
Billøpet gikk for første gang i 1978, og opparbeidet seg et skrekkblandet rykte: en 10 000 kilometer lang kamp mot sterke naturkrefter, ekstrem varme og særdeles krevende terreng. At en sportsbil skulle kunne vinne det ultimate terrengløpet, var en nokså vill tanke. Men da drøyt 400 kjøretøy samlet seg på Place de la Concorde i Paris første nyttårsdag i 1984, var tre modifiserte Porsche 911 Carrera 3.2 4x4 Paris Dakar (953) blant disse. Bak rattet på den ene satt motorsportslegenden Jacky Ickx, en av de store pådriverne for å få Porsche inn i Rally Paris—Dakar.
Etter nesten tre ukers intens kjøring suste den ene av de tre porschene over målstreken til en imponerende totalseier, og hadde slått over 400 spesialutstyrte terrengbiler. Dette var riktignok ikke Jacky Ickx, som hadde en kabelbrann underveis og endte opp på sjetteplass. I vinnerbilen satt to franskmenn, René Metge og Dominique Lemoyne. Suksesshistorien deres stanser ikke der: Disse to vant faktisk også Rally Paris—Dakar i 1986, denne gangen i en Porsche 959 med twin turbo-motor.
FOTO: Corporate Archives Porsche AG
Morgendagens entusiaster
Porsche er ingen fersking verken når det gjelder tilstedeværelse eller produktplassering i film. Du husker kanskje karakteren Sally Carrera i Pixars Cars fra 2002, porschene i Bad Boys-serien eller sommerens F1 – The Movie med Brad Pitt bak rattet i en Porsche 911 GT3 R? For Porsche Norge var Flåklypa et naturlig valg.
- Vi hadde nettopp diskutert internt om vi skulle arrangere et klassisk billøp inspirert av Flåklypa da Qvisten tok kontakt for å drøfte prosjektet. Spør du folk i norsk bilbransje hvor interessen stammer fra, tipper jeg mange svarer unisont at Flåklypa var gnisten som tente bilinteressen i barndommen. Så det var ingen tvil om at vi ville være med. Å kunne bidra til å inspirere morgendagens bilentusiaster står høyt på prioriteringslisten vår, sier Porsche Norge.
«Jeg fant ikke sportsbilen jeg drømte om, så jeg bygde den selv». Dette sitatet av selveste Ferry Porsche er svært godt kjent for de fleste Porsche-entusiaster, og sier mye om selvbyggerånden som rår ved hovedkontoret i Stuttgart og i Porsche-miljøet for øvrig. Samtidig: Kunne det ikke like gjerne vært signert Reodor Felgen fra Flåklypa, som gang på gang utkonkurrerer rivalene på racerbanen med kreative oppfinnelser, og som denne gangen også får litt hjelp fra sine venner i Stuttgart?
.
Vi gjør nansieringen av drømmebilen enkel for de g når du skal oppf ylle din Porsche- drøm. Finansieringen kan t ilpasses dine ønsker o g individuelle b ehov, o g s ammen nner vi løsningen som passer akkurat for de g
Vi fikk være flue på veggen da den ferske Indy NXT-vinneren Dennis Hauger gjorde en gjesteopptreden i Porsche Carrera Cup Scandinavia på Rudskogen. Den jordnære 22-åringen stilte opp for publikum, presse og sponsorer hele dagen – men da løpet startet fikk ingen noe gratis.
Klokken 09.18 glir en Taycan i fargen Purple Sky Metallic lydløst inn på Rudskogen. Ut av bilen stiger en ung mann med caps, ryggsekk og et vennlig smil.
– Hei, det er dere som skal være med i dag, konstaterer Dennis Hauger, og håndhilser.
Han låser bilen, og deler umiddelbart noen tanker om den elektriske sportsbilen.
– Den har bra range og er kul å kjøre. Det er en veldig bra balansert bil, og den har sinnssyk akselerasjon, forklarer Hauger.
Han hilser på folk til høyre og venstre, og nærmer seg paddocken der Porsche Experience Racing-teamet prepper bilen han skal ratte om kort tid. Startnummer 911 lover godt.
– Det er moro å være på home soil på Rudskogen, og jeg vil alltid vinne når jeg kjører løp. Det er ikke bare å møte opp – flere gode gjesteførere har vært innom her før uten å vinne, sier Hauger.
Det er allikevel ikke nerver som preger racingføreren nå knappe to timer før det braker løs, og han innrømmer at inngangen til løpet er litt annerledes enn det han vanligvis går gjennom før det skal kjøres i USA.
– Det hele er litt uvant etter å ha kjørt mye oval, og det er helt ulike biler. Samtidig opplever jeg det ikke som så vanskelig å bytte fra Indy NXT til dette allikevel, sier han.
Normalt bruker han musikk på ørene for å komme i rett modus. Rev Theory sin klassiker Hell Yeah er en favoritt for å finne rett tenningsnivå. Den har fått fri fra spillelisten denne lørdagen.
– Nei, jeg har ikke helt det samme behovet for musikk for å komme inn i sonen her, sier Hauger og ler.
Dominert i USA
– Her blir jeg kastet ut i det, og det er både hotlaps med sponsorer og prating med mye folk i løpet av dagen. Det er vanligvis mye mer fokus på oppvarming, forberedelser og visualisering. Her må jeg ta ting litt mer på sparket, og det er ikke helt den samme «arbeidsmoralen» som ellers, sier Hauger.
Han understreker allikevel at det må være fullt fokus når det skal kjøres. I kvalifiseringen kjørte han eksempelvis på vått føre med bilen for aller første gang.
– Jeg må være på, for jeg møter folk som gjør dette hele året. Heldigvis har vi litt mer tid i bilen før start enn i Indy NXT, og den tiden må brukes godt. Jeg har kun hatt rullende starter hele året. Det er ikke noe launch control som i Taycan heller, så her må jeg stå for starten selv. Det er litt uvant, sier Hauger som starter som nummer 1.
Han ankommer omtrent direkte fra siste Indy NXT-løp i Nashville, der det ble en komfortabel tredjeplass. Debutsesongen «over there» ga definitivt mersmak, og seieren sikret han allerede i nest siste løp i Milwaukee 24. august. Som Andretti Global-fører kan han vise til seks løpsseirer, ytterligere fem pallplasser og totalt sju pole positions.
– Det har vært en fantastisk sesong i USA. Enda bedre enn jeg hadde håpet på. Vi endte på topp, og det var utrolig deilig. Tiden vil vise hva som skjer videre. Vi ser fremover mot 2026, og det er et realistisk mål at det blir IndyCar, sier Hauger.
«Det er godt å ha ham hjemme igjen. Han har ikke vært her siden februar.»
Elsker det han gjør
De 850 000 dollarene han fikk i premiepenger er øremerket videre satsing som en andel for å sikre et sete i IndyCar. Mens Hauger junior går inn i traileren sin for å få på kjøredressen står Hauger senior like utenfor og koser seg med norsk sensommer og mange kjente fjes.
– Det er godt å ha ham hjemme igjen. Han har ikke vært her siden februar. Vi har reist over sju ganger, og vi har face time så vi kan snakke sammen. Han gjør det han elsker, og det er godt å se. Han er seg selv, og han får vise hva han er god for, sier pappa Tom Erik Hauger.
Han har vært sønnens nærmeste støttespiller i alle år, og selv om det nå er et stort team rundt Dennis følger han fremdeles med på det meste.
– Det har vært tre frustrerende år i Formel 2, og en Formel 1-drøm som ble vanskelig. Da må man gjøre noe annet, og Dennis var tydelig på at da var IndyCar det neste målet. Så langt har det vært fantastisk. Det er så folkelig og åpent i USA. Skal du på paddocken i Formel 1 kan det koste deg 120 000 kroner, i USA koster det 100 dollar, illustrerer Tom Erik Hauger.
Han har selv drevet med racing i en årrekke, og er godt kjent på Rudskogen. Å se sønnen tilbake på banen der det på mange måter startet er både fint og litt rart.
– Det er gøy å se ham kjøre i Norge. Han har knapt kjørt på norske baner siden han var 10 år, med unntak av Rudskogen. Det er kult at Porsche vil ha ham med. Det er mye greier med hotlaps og sponsorer, men det hører med, sier Hauger mens lydbildet gradvis endrer seg i teltene rundt oss. Det smeller og spraker i takt med økende turtall når bilene kjøres til startfeltet.
Det blir Indy 500
Det er straks klart for formation lap, og Hauger sitter i bilen med døra på gløtt. Rundt ham er det en stim av folk med ulike oppgaver knyttet til løpet, men nå er føreren på plass i bobla. Tusenmetersblikket er låst, og nå er det kun fokus på arbeidsoppgaver. Tre meter fra bilen står Harald Huysman og observerer. Dette er bokstavelig talt hans hjemmebane, og med et helt liv i racing – som både fører, baneeier og manager – vet han bedre enn de fleste hva som nå foregår i hodet på Hauger.
– Det er alltid veldig hyggelig å ha Dennis her. Back to the roots, men det krever omstilling å gå fra bil til bil. Formel er veldig direkte, det blir en helt annen kjørestil enn den bilen han har i dag, sier Huysman.
Hauger smeller igjen den fjærlette døra, og setter fart sammen med de andre førerne. Formasjonsrunden er i gang.
– Det kan bli høy puls med mye folk tett på før start, men man venner seg til det. Man kommer inn i bobla. Man må bygge opp en selvtillit. Tenk deg Aksel Lund Svindal som står på toppen i Kitzbühel – det er ikke tid for å tvile da. Det er en av de ferdighetene man må ha for å bli en topp idrettsutøver. Sånn er det i de fleste idretter. Psyken er viktig. Et sunt hode i en sunn kropp, sier Huysman.
Bilene er cirka halvveis på den 3217 meter lange runden når Huysman, som er Haugers manager, slår fast noe som ingen på dette tidspunkt har konstatert ennå.
– Det blir IndyCar neste år.
Så lar han tankene løpe fritt.
– Tenk deg verdens største billøp Indy 500 med 350 000 mennesker. Det største idrettsarrangementet på en lukket arena i hele verden. Tenk deg Camp Nou ganger tre eller fire. Det blir moro, sier Huysman engasjert idet Hauger tar plass i første startspor.
Full kontroll hele veien
Publikum, presse, sponsorer og VIP-er sendes bort fra betonggjerdet ved start, og bort til garasjene. Så går starten! Uten øreklokker er lyden brutal. Det snerres, glefses, poppes og brøles på det lange strekket inn mot første sving. Flokken som ser på løper tilbake til gjerdet.
Hauger stikker fra feltet som Northug i glansdagene. Ved mål klokker Norsk Porsche uoffisielle tider mellom Hauger og bil nummer 2 for hver runde: 3,89 – 3,91 – 4,14 – 4,09 – 4,30. Han bremser senere, kutter riktigere, og finner idealsporet hele veien. Det er klasseforskjell, og det blir tydelig at han etter hvert slipper seg litt ned for å sikre seieren helt uten dramatikk. 4,06 – 3,64 – 3,52 – 3,56 – 3,16 – og til slutt i mål 2,429 foran Emil Persson fra Micke Kågered Racing.
Harald Huysman, Tom Erik Hauger og Tommy Rustad veksler noen ord på vei ut av banen, og ingen er overrasket over resultatet. Når pokalen deles ut er det mye publikum på plass, og det går i selfier og autografer parallelt med seiersintervjuer, og gratulasjoner fra konkurrentene i Porsche Carrera Cup Scandinavia.
– Jeg kjørte på i starten, og så var det bare å kontrollere. Det er alltid kjempegøy i disse bilene, og det er moro med mye folk når man vinner. Porsche ga meg en god bil. Jeg tenker bare på neste sving og neste runde når jeg ligger foran der alene – og på å spare litt dekk. Det var en god taktikk, konkluderer en diplomatisk Hauger.
– Det er helt rått!
Svett i luggen, og med ny caps, bærer det videre til lunsj der han får to minutter med kjæresten Julia før sponsorene skal ha sitt. Han rekker å svelge ned litt mat og drikke før det er tid for hotlaps. En av dem som skal prøve seg som kartleser er Mads Clemmetsen. Håndverkeren og influenseren er sponset av Blåkläder på lik linje med Hauger, men de to kjenner hverandre ikke fra før.
– Jeg forventer et adrenalinrush. Jeg har aldri sittet på i en sånn type bil før. Jeg har prøvd drifting med Fredric Aasbø, og jeg var på Porsche-festivalen i fjor. Jeg opplever racingmiljøet som jovialt. Det er mye penger og mye folk, men alle prater med alle. Nå gjelder det å holde seg godt fast, men jeg tåler ganske mye, hevder Clemmetsen selvsikkert før han får på seg balaklavaen.
Relativt få sekunder senere bremser Hauger ned igjen, og ut gjennom passasjerdøra brøles det med omtrent like mange desibel som ved racestart.
– Jeg skal begynne med det her! De G-kreftene! Det er helt rått, roper Clemmetsen med store pupiller og et smil som synes gjennom hetta.
Så er det lillesøster Emilie Hauger sin tur. Idet de drar i vei kan Tom Erik Hauger fortelle følgende:
«Da han dro på utpå der! Det var ... det var helt vilt.»
– Sist hun satt på med Dennis var de seks og ni år, og kjørte rally på et jorde.
To runder senere har storebror definitivt slått alle jorderekorder, og lillesøster klatrer ut av bilen igjen. Hun er mer fattet enn Clemmetsen, men hakket mer preget også.
– Da han dro på utpå der! Det var ... det var helt vilt, sier hun uten å heve stemmen.
Hovedpersonen selv får av seg hjelmen, og overlater bilen til støtteapparatet.
– Dette var jo gøy, sier han med et lurt smil i retning lillesøsteren.
Klokka er snart 13.30. Om en time er det nytt løp. Da skal alt sammen gjøres en gang til. Som Rev Theory ville sagt: Hell yeah!
Porsche Destination Charging er et nytt nettverk med ladestasjoner der Porsche-eiere kan lade sin Taycan eller ladbare hybrid gratis. Så langt har Porsche bygd over 1000 ladestasjoner i 20 land, og de planlegger 900 til. Porsche Destination Charging er plassert i nærheten av utvalgte hoteller, flyplasser, handlesentre, sportsklubber og marinaer, og tilbyr gratis lading i vakre og interessante omgivelser.
Adresse: Fidjeland, 4443 Tjørhom
Fylke: Agder
Vei: Fylkesvei 975
Tlf.: 38 37 74 00
Adresse: Hagestykket 17, 5397 Bekkjarvik
Fylke: Hordaland
Tlf.: 55 08 42 40
Adresse: Finnøyvegen 207, 6296 Harøy
Fylke: Møre og Romsdal
Tlf.: 71 27 58 50
650 meter over havet, i Fidjeland i Sirdal kommune nordvest i Agder fylke, ligger Sirdalen Høyfjellshotell fantastisk til i landets sørligste høyfjellsområde. Nydelig turterreng sommer som vinter, med Sirdalen skitrekk like i nærheten. Den første helgen i september hvert år skjer sauesankingen, der flere tusen sauer samles inn fra beite i området. Ladestasjonen finner du i hjørnet av hotellet mot parkeringen.
Adresse: Dønnestadveien 341, 4658 Tveit
Fylke: Agder
Vei: Topdalsveien, 4658 Tveit
Tlf.: 38 99 18 13
Med fire suiter og 16 Superior og Deluxe-rom tilbyr det nyåpnede boutique-hotellet Beckerwyc House en utsøkt luksuriøs opplevelse i naturskjønne omgivelser i Bekkjarvik i Austevoll kommune. Bocuse d’Or-vinner Ørjan Johannessen har bygd og innredet et helt spesielt hotell for deg som vet å sette pris på de små detaljene – og i november åpner Johannessens gourmetrestaurant Mirabelle i hotellets toppetasje.
Du finner to Porsche Destination Charging 2.0 på parkeringsplassen foran hotellet – de første i Europa.
Adresse: Hundersæterveien 775, Øyer
Fylke: Innlandet
Tlf.: 61 27 52 52
Idyllisk plassert ved Tovdalselva like utenfor Kristiansand ligger Boen Gård, en historisk herregård omgitt av park, hager og jordbruksland. Boutiquehotellet tilbyr 18 elegante dobbeltrom fordelt på vakkert restaurerte bygninger, med interiør som gjenspeiler herregårdens arv fra 1800-tallet. Om sommeren nytes måltidene ofte utendørs ved elvebredden eller under trærne. Kjøkkenet er 80 % selvforsynt og bruker økologiske råvarer fra eiendommen og lokale leverandører, og restauranten er anbefalt i Michelin-guiden. Gjester kan også oppleve laksefiske, feire spesielle anledninger eller delta på konferanser i unike omgivelser.
På toppen av Hafjell, nesten 1000 moh., finner du Ilsetra Hotel. Det tradisjonsrike hotellet tilbyr bar, restaurant, peisestue og velværeavdeling med badstuer og utendørs oppvarmet basseng. Du bor i leiligheter med to soverom i tillegg til bad, stue og kjøkken. Ladestasjon med fire ladere er plassert på kortveggen av skistuen midt på tunet.
En time med ferge fra Molde og en spektakulær kjøretur på halvannen time fra Ålesund ligger Finnøy bryggehotell. Hotellet var en gang et lokalt fiskemottak, og tilbyr i dag 50 rom, restaurant, akevitt-butikk og bad- og velværesenter. Hotellet ligger helt ytterst i havgapet og tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter for barn og voksne. To ladestasjoner er plassert rett utenfor inngangspartiet.
Adresse: Øvre Glomset, 6260 Skodje
Fylke: Møre og Romsdal
Tlf.: 70 27 49 22
Dette idylliske hotellet ligger i en skogkledd åsside med praktfull utsikt over Storfjorden og Sunnmørsalpene. Hotellet er bygd i laftet tømmer og bringer tankene hen til en fordums storgård. Her er norske tradisjoner kombinert med moderne komfort på en måte du sent vil glemme, enten du velger en av våre suiter eller et deluxe eller superior-rom. Ladestasjoner er plassert i oppkjørselen til hotellet, like ved parkeringsplassen.
Adresse: Ona, 6483 Ona
Fylke: Møre og Romsdal
Tlf.: 71 27 71 66
Ligger i det pittoreske fiskeværet Ona på Romsdalskysten, og tilbyr både hotellrom og leiligheter med moderne standard — totalt cirka
30 sengeplasser fordelt på 4 dobbeltrom og 5 leiligheter. Restauranten «Restaurant Ona» ligger ved bryggekanten og tilbyr sjømatopplevelser i sommerhalvåret. Overnatting passer for den som ønsker ro, natur og nærhet til havet — med færre forstyrrelser og flotte omgivelser for både aktivitet og hvile.
Adresse: Professor Schyttes gate 1, 8006 Bodø
Fylke: Nordland
Vei: E6
Tlf.: 75 54 61 00
Sentralt plassert i hjertet av Bodø finner du Clarion Collection Hotel Grand Bodø, et hotell med lange tradisjoner i veggene. Dette er Bodøs tradisjonelle storstue, etablert i begynnelsen av 1850-årene, men totalrenovert i 2018. Kveldsmat og «fika» serveres hver dag uten ekstra kostnad, og familiens kjæledyr er velkomne. Du finner ladestasjonen i garasjen under hotellet.
Adresse: Lysebuveien 12, 0790 Osloi
Fylke: Olso
Vei: Fylkesvei 168
Tlf.: 21 51 10 00
Adresse: Øyragata 15, 6887 Lærdalsøyri
Fylke: Vestland
Vei: E16
Tlf.: 938 74 582
Høyt over Oslo, ved inngangen til Nordmarka, ligger Lysebu Hotell – et fredelig tilfluktssted kjent for sin norske arkitektur, varme atmosfære og nære tilknytning til naturen. Hotellet tilbyr komfortable rom og suiter, moderne konferansefasiliteter og en restaurant med fokus på kortreiste råvarer og nordiske smaker. Her kombineres ro og kvalitet, enten du er på jobb eller søker rekreasjon. For elbilgjester finnes ladestasjoner tilgjengelig på hotellets parkeringsplass.
I hjertet av Norges best bevarte trehusbebyggelse i Lærdal finner du Lærdalsøren Motor Hotel. Her kan du bo slik de gjorde på 1800-tallet på et av hotellets 11 rom. Her kan du feriere i fotsporene til engelske lakselorder og oppleve den spektakulære naturen på nært hold – eller beundre bebyggelsen fra 1700–1800-tallet. Hotellet tilbyr guidete omvisninger og utleie av sportsbiler og MC.
Adresse: Ostangvegen 20, 5783 Eidfjord
Fylke: Vestland
Vei: Riksvei 7
Tlf.: 53 67 41 00
I et majestetisk fjellandskap med Hardangervidda som nærmeste nabo finner du tradisjonsrike Vøringsfoss Hotel ved vannkanten av Hardangerfjorden i Eidfjord kommune. Her kan du oppleve noe av den aller vakreste naturen Norge har å by på, og friluftsentusiasten vil her finne sitt eldorado. Selve Vøringsfossen ligger 20 km fra hotellet. Ladestasjonen finner du rett utenfor hotellets inngangsdør.
Adresse: Sandsliåsen 50, 5254 Sandsli
Fylke: Vestland
Vei: E39 / Fylkesvei 580
Tlf.: 55 98 00 00
Bare fem minutter fra Bergen lufthavn Flesland og tjue minutter fra Bergen sentrum ligger Quality Hotel Edvard Grieg. Her har du tilgang til alt som skjer i Bergen, men i rolige omgivelser.
I nærområdet vårt finner du Troldhaugen, Fana golfbane, Siljustølen og flotte turområder, og om du vil shoppe, ligger Bergens største kjøpesenter, Lagunen, i umiddelbar nærhet. Ladestasjonen finner du i parkeringsgarasjen under hotellet.
Adresse: Tottenskogen 55, 3560 Hemsedal
Fylke: Viken
Vei: Riksvei 7
Tlf.: 31 00 15 60
Hemsedal har mye å by på både om vinteren og sommeren, og på Fýri Resort Hemsedal finner du blant annet Pool Club på 1000 kvm. område med bassenger, spennende restauranter og playground med shuffleboard, biljard og bar. Slapp av på hotellet, gå en tur eller ta frem sykkelen eller skiene.
Adresse: Sjøgata 19–21, 9291 Tromsø
Fylke: Troms og Finnmark
Vei: E6
Tlf.: 77 78 11 00
Adresse: Johan Feyers gate 3, 4370 Egersund Fylke: Rogaland
Tlf.: 51 49 60 60
Adresse: Lutsiveien 70, 4309 Sandnes
Fylke: Rogaland
Vei: E39, 4306 Sandnes
Tlf.: 51 60 83 00
Clarion Collection Hotel Aurora ligger i hjertet av Tromsø – Nordens Paris. Her finner du et topp moderne hotell med 121 rom, restaurant og boblebad på takterrassen med panoramautsikt til de spektakulære arktiske omgivelsene. Er du ekstra heldig, får du oppleve nordlyset i all sin prakt.
Midt i hjertet av Egersund ligger tradisjonsrike Grand Hotell. Hotellet tilbyr rom i alle kategorier, fra enkeltrom og familierom til superior og deluxe. Eigra kjøkken & bar har et bredt tilbud – enten du ønsker å ta en kvikk matbit eller et bedre måltid. Grand vinkjeller og Lille Eigra kan leies til de spesielle anledningene. Egersund og omegn tilbyr et vell av opplevelser – fra museer og naturvandringer til festivaler. To ladestasjoner finner du på hotellets egen parkeringsplass.
Bare fem minutter fra Sandnes sentrum ligger Kronen Gaard Hotel, som tilbyr elegant, tradisjonell overnatting i rolige omgivelser. Nyt kortreist mat i restauranten, slapp av i den store hagen, eller la barna utforske lekeplassen og lekerommet innendørs. Hotellet ligger nær riksvei 13, med enkel tilgang til Stavanger, Sola Golfklubb, Forus Business Park og flyplassen. Preikestolen ligger bare en times kjøretur unna.
Designgründeren og ballettdanseren står bak Kjaer + Loege, en aktør i skjæringspunktet mellom design og industri. Under årets Designers’ Saturday i Oslo, hvor Porsche Norge var årets hovedsponsor, stilte hun ut deler av sitt arbeid. Kjær er en del av kvinnenettverket Porsche. Driven Together, som løfter frem kvinner på tvers av bransjer, fra kunst og design til medisin og finans.
– Porsche er et forbilde i hvordan funksjon, estetikk og presisjon smelter sammen til tidløst design, sier Kjær. – Jeg deler det prinsippet fullt ut.
Under arrangementet viste hun hvordan estetikk, teknologi og nyskaping kan kombineres i noe så dagligdags – men likevel grunnleggende – som stikkontakter og brytere.
Ambisjonene strekker seg langt: – Om fem år håper jeg Kjaer + Loege har tatt steget ut i Europa, og at interiørelektronikk har fått fotfeste i bransjen. Samtidig brenner jeg for å styrke gründersatsingen her hjemme. Jeg tror Norge kan bli verdensledende på å løfte frem gründere – men da må vi ville det, understreker hun.
IAA Mobility 2025 i München ga et eksklusivt publikum en tidlig forsmak på det som snart blir en milepæl i Porsches elektriske utvikling: den nye, helelektriske Cayenne. Den offisielle verdenspremieren finner sted før årsskiftet – men allerede nå har Porsche avslørt flere høydepunkter. Vil du være blant de første som får vite mer? Meld deg på nyhetsbrevet via lenken nederst i artikkelen.
Trådløs lading – enkelt og effektivt
Cayenne Electric blir den første modellen med Porsches løsning for trådløs lading. Her overføres strømmen via en gulvmontert plate, med en effektivitet på opptil 90 prosent – helt uten kabler eller veggboks. Bilen starter ladingen automatisk når den parkeres over ladeflaten, og systemet kan monteres i garasje, carport – eller til og med utendørs. En rekke sikkerhetsfunksjoner er integrert – blant annet bevegelses- og objektdeteksjon – og systemet styres enkelt via My Porsche-appen.
Flow Display – en ny digital opplevelse
Cayenne Electric blir også tilgjengelig med et head-up display med utvidet virkelighet, som projiserer navigasjonspiler og filveiledning inn i førerens synsfelt – med en effektiv skjermstørrelse på hele 87 tommer.
Intuitiv stemmestyring og digital nøkkel Med lanseringen av Voice Pilot får Cayenne Electric en ny, AI-basert stemmestyring som forstår både enkeltkommandoer og mer komplekse setninger – uten behov for å gjenta eller bruke faste uttrykk. Systemet styrer alt fra temperatur og setefunksjoner til stemningsbelysning og Mood Modes. I tillegg kan du spille musikk, få trafikkinformasjon eller søke etter destinasjoner –alt i naturlig språk.
Meld deg på nyhetsbrev: Porsche på
Cayenne Electric blir også første modell med Porsches nye Flow Display – en buet skjermflate med OLED-teknologi som smelter sammen midtdisplay, passasjerskjerm og instrumentpanel i én visuell helhet. Det heldigitale instrumentpanelet med 14,25-tommers OLED-teknologi gir en tydelig visning av kraftmåleren samt informasjon om navigasjon, førerassistentsystemer og infotainment. Det valgfrie 14,9-tommers passasjerdisplayet tilbyr underholdning, appstyring og videostrømming – selv under kjøring, uten å distrahere føreren.
Med Porsche Digital Key kan bilen låses opp med mobil eller smartklokke, takket være Ultra Wideband-teknologi. Cayenne Electric gjenkjenner enheten automatisk og låser opp bilen når den befinner seg i nærheten –og låser når enheten fjerner seg. Nøkkelen lagres trygt i Wallet-appen og kan deles med opptil sju brukere.
Vil du vite mer?
Kontakt ditt lokale Porsche Center for å melde din interesse for mer informasjon om den nye helelektriske Cayenne. Du kan også melde deg på et eget Cayenne Electricnyhetsbrev som holder deg oppdatert om nyhetene etter hvert som de slippes.
