Norsk_Porsche_16_issuu

NORSK PORSCHE

EN MANN OG HANS MASKIN 31

En Porsche 911 Targa og en Spitfire – to maskiner skapt for presisjon, frihet og kontroll.

HETE, FART, STØV OG STEIN 46

Fra Norge til Kenya: Et rallyeventyr om viljestyrke, vennskap og en Porsche presset til det ytterste.

FRA KRAGERØ TIL LE MANS 58

Mario Hyttens karriere er en historie om talent, timing og uventede muligheter - blant annet på Le Mans.

DET OFFISIELLE PORSCHE-MAGASINET

VÅR 2026

CAYENNE GÅR ELEKTRISK 71

Porsche Cayenne går inn i en ny, helelektrisk æra der teknologi, ytelse og kjøreglede møtes på nye premisser.

AUSTIN BUTLER WEARS NAVITIMER

Norsk Porsche nr. 16

April 2026

ISSN 3084-1585

Forsidefoto: Kimm Saatvedt / Hest Agentur

Ansvarlig utgiver

Porsche Norge AS Ryenstubben 9-11 0680 Oslo

Annonser, redaksjon og grafisk produksjon Griff Kommunikasjon Litteraturhuset

Storgata 11, 1607 Fredrikstadw Tlf: 69 31 21 21

redaksjonen@norskporsche.no

Redaksjon

Porsche Norge og Griff Kommunikasjon

Trykk

Papir: Arctic Volume 240/130gr. Omslag: matt PP-folie.

Neste nummer

November 2026

Bidragsytere

Kjell Jørgen Holbye, Kimm Satvedt/Hest Agentur, Fredrik Helliesen, Per Steinar Moen, Kristoffer Wittrup, Luis Callejas, Pernille Sandberg, Glenn Røkeberg, Mats Linder, Sverre Malling, Christer Lundem, Actiongraphers, Marcus Valeur, Karl Naadland Janz/Parc Fermé, Kyle Meyr, Alexander Urrang Hauge, Haakon Nordvik, Martine Andersen, Ann-Sofi S. Emilsen.

Takk til

Silje Hovda, Fredrik Nielsen, Fredrik Helliesen, Simen Næs Hagen og Parc Fermé, Anne Konow Verlo, Kai Magne Mauseth, Idar Hoel, Ben James, Motorsenter Norway, Jimmy Pasali, Wikimedia, Martin Stehl.

www.norskporsche.no

Ingen er som Porsche

Hva er det egentlig som gjør en Porsche til en Porsche?

Det finnes ikke ett svar. Det finnes mange veier inn

For noen starter det tidlig. Ikke nødvendigvis med en konkret bil, men som en følelse. En idé om hva kjøring kan være. Noe som fester seg, og som ikke slipper taket. For andre er det estetikken som treffer først. Linjene. Proporsjonene. En forståelse av at dette er mer enn transport. Og for noen handler det om veien i seg selv. Hvordan den beveger seg gjennom landskapet, og hvordan bilen blir verktøyet som gjør opplevelsen mulig.

I dette nummeret av Norsk Porsche møter vi flere av disse inngangene. Kunstneren som fant veien inn gjennom form og uttrykk. Arkitekten som ser veien som en del av landskapet, ikke bare som infrastruktur. De to kompisene som bygger en rallybil for å kjenne på hva små marginer, tilstedeværelse og det ekstreme faktisk krever. Entusiaster som har valgt bilen, ikke bare som et objekt, men som en del av livet de lever. Og ikke minst, racing talentet Mario Hytten som ut av det blå fikk en invitasjon til å ratte en Porsche 962 på Le Mans.

Felles for dem alle er ikke hvordan det startet, men hva det ble til.

En opplevelse. En relasjon. Noe som er vanskelig å forklare, men lett å kjenne igjen.

Kanskje er det også derfor bilen, og spesielt sportsbilen, betyr noe ekstra akkurat nå.

Vi lever i en tid der stadig mer styres for oss. Algoritmer foreslår hva vi skal se, høre og mene. Opplevelser blir filtrert, optimalisert og servert i riktig rekkefølge. Effektivt, men også litt fjernt.

Bak rattet er det annerledes.

Der er det du som styrer. Du som velger linjen, tempoet, øyeblikket. Det er direkte. Ufiltrert. Ekte.

Samtidig beveger Porsche seg videre. Nye drivlinjer. Ny teknologi. Nye måter å oppleve bilen på. Cayenne går inn i en elektrisk fremtid, men ambisjonen er den samme: presisjon, ytelse og kjøreglede.

Noe forandrer seg. Noe varer.

Og følelsen av Porsche? Den trenger ingen forklaring.

Steffen Westbye

Bilentusiast og markedsdirektør i Porsche Norge steffen.westbye@porsche.no

Innhold

6

Fargen: Edle dråper gull

Diskrete fargevalg er ofte normen, men Arne Brügger Andersen ønsket å bryte med det forutsigbare. Resultatet ble en Panamera i fargen Madeira Gold Metallic, et valg som både vekker oppsikt og gjenspeiler en mangeårig lidenskap for Porsche.

12

Proffen: Neste generasjon

Hos Porsche Center Trondheim får lærlinger en unik mulighet til å ta steget rett inn i praksis. Vi møter Mia og Odin, to unge talenter som allerede er i gang med å forme fremtiden sin i et av verdens mest prestisjefylte bilmiljøer.

18

Veikunst: Samtale i sakte film

Langs værbitte kystlinjer og smale veier på Sør-Vestlandet utforsker arkitekt Luis Callejas og fotograf Pernille Sandberg hvordan vi opplever landskap fra bilen. Gjennom en reise i konstant bevegelse undersøker de samspillet mellom vei, natur og omgivelser med et personlig blikk.

«Det er ikke farten i seg selv. Det er harmonien mellom menneske og maskin som gjelder.»

31

Profilen: En mann og hans maskin

På bakken står en Porsche 911 Targa, på rullebanen en ikonisk Spitfire, to maskiner skapt for presisjon og lidenskap. Sammen forteller de en historie om frihet, kontroll og forbindelsen mellom menneske og maskin.

40

Portrettet: Mesterlige streker

Bak en dør på Frogner åpner det seg en leilighet fylt med kunst, historie og personlige detaljer. Her bor Sverre Malling, en av Norges mest anerkjente samtidskunstnere. Hans lidenskap for tegning og klassiske biler preger både livet og arbeidet hans.

46

Reisebrevet: Hete, fart, støv og stein. Fra en tilfeldig prat på en bensinstasjon i Norge til støv, varme og rå natur i Kenya. Sammen legger Christoffer Andvig og Jonas Åman ut på et eventyr få tør å begi seg ut på, East African Safari Rally. Dette er historien om vennskap, viljestyrke og en Porsche presset til det ytterste.

58

Racing: Fra Kragerø til Le Mans Fra gokartbaner i Genève til dueller med Ayrton Senna. Mario Hyttens karriere er en historie om talent, timing og muligheter som oppstår når man minst venter det. Le Mans ble et av de mest uventede store høydepunktene.

«Oh my god, what have I done.»

71

På innsiden: Cayenne går elektrisk I over 20 år har Cayenne vært modellen som utvidet hva en Porsche kan være. Nå tar den steget videre. Med en helelektrisk drivlinje går Porsches mest populære modell inn i en ny æra – der teknologi, ytelse og kjøreglede møtes på nye premisser.

80

Vi anbefaler: Bak kulissene i verdens største bilprogram Top Gear var aldri bare et bilprogram. Det handlet om reise, vennskap og alt det uforutsette som skjer underveis. I boken Mr Wilman’s Motoring Adventure gir produsent Andy Wilman et innblikk i hvordan et av verdens mest innflytelsesrike bilprogrammer ble til.

82

Entusiasten: Livet kan ikke parkeres til senere I et fotostudio i Haugesund står en Porsche 911 SC side om side med lysrigg og arbeidsbord. For Haakon Nordvik handler det ikke om å samle på bil, men om å bruke den. Om å leve med den, kjøre den og la den være en del av hverdagen.

88

Teknikk: Banekjøring uten kompromisser For mange er Porsche GT-modellene selve essensen av kjøreglede Likevel stopper det ikke der. Med Manthey Performance Kit tas presisjon og ytelse enda et steg videre, og gjør det ypperste enda råere og mer kompromissløst.

Da Arne Brügger Andersen

skulle bestille sin nye Panamera, visste han én ting: Den skulle ikke være svart.

MODELL: 2024 PORSCHE PANAMERA TURBO

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

FOTO: FREDRIK HELLIESEN

STED: STAVANGER, ROGALAND

På Vestlandet er nettopp det den trygge standarden – sort bil, sort interiør. Diskré, korrekt og ganske forutsigbart. Etter mange år med Porsche hadde Sandnes-mannen Arne Brügger Andersen lyst til å prøve noe annet.

Valget falt på Madeira Gold Metallic.

– Den er rett og slett nydelig, sier han nesten henført. – Det som er så gøy med den fargen, er at den skifter karakter under forskjellige lysforhold. Den kan være bronse, kobber eller gull – alt etter hvordan solen treffer lakken. Jeg har ikke angret et sekund, sier han.

Bilen, som ble kjøpt ny hos Porsche Center Stavanger i 2024, er en Panamera Turbo fra den nyeste generasjonen.

– Man kan nesten kalle det et impulskjøp. Jeg falt pladask under Autopia Expo, sier Andersen.

Et langt Porsche-forhold

Til daglig jobber Andersen (61) som økonomisjef i en teknisk entreprenørbedrift i Sandnes. Selskapet opererer innen elektro, rør og ventilasjon og omsetter for rundt to milliarder kroner i året.

– Jeg har vært der i 25 år, så det har vært en lang og god reise, sier ungkaren, som selv om han ikke beskriver seg selv som spesielt teknisk interessert, har vært bilinteressert hele livet. – Det har jeg nok fra faren min. Han sa alltid at han gledet seg hver dag til å gå ned i garasjen og kjøre til jobb. Det har vært viktig for meg også, sier Andersen.

Den første Porschen kom i 2012 – en brukt Panamera 4S. Året etter dukket det opp en GTS hos Porsche Center i Stavanger.

– Den kjøpte jeg i 2013 og hadde frem til 2017, da jeg kjøpte min første nye Porsche, en Panamera Turbo S. Den hadde jeg faktisk i sju år. Det er rekord for meg, sier Andersen.

Panamera – en bil til alt – Den er rett og slett ideell. Du kan ha med passasjerer, bagasje og alt mulig. Jeg har til og med hatt materialer i bilen! Folk tror jo man er gal når man gjør det med en Porsche, men det går helt fint, understreker Panamera-entusiasten.

Kjøregleden er imidlertid det viktigste. – Den er fantastisk å kjøre. Det er egentlig det beste av alt.

Den nye bilen er en hybrid, noe som gjør at mye av hverdagskjøringen foregår elektrisk.

– Når jeg kjører til jobb eller småturer, går den ofte på strøm. Men på lengre turer kan du låse motoren på bensin. Og så er det jo noe med den lyden når motoren starter… For oss som er glad i bil er det et viktig aspekt, smiler han.

«Fargen skifter karakter […] alt etter hvordan solen treffer lakken.»

«Jeg opplever stadig at folk stopper opp og kommenterer fargen.»

En farge med historie

Madeira Gold Metallic ble introdusert som lanseringsfarge for den nyeste generasjonen Porsche Panamera. Porsche bruker ofte én såkalt «hero colour» når en ny modell presenteres – en farge som skal fremheve bilens karakter og linjer.

Madeira Gold er en varm metalltone inspirert av gylne høstfarger. Lakken inneholder fine metallpigmenter som gir en dyp glans og gjør at fargen skifter mellom bronse, kobber og gull, avhengig av lysforholdene.

Dette er ikke første gang Porsche arbeider med gulltoner. På 1970-tallet ble metalliske gullfarger populære i bilindustrien. De signaliserte luksus og modernitet, og passet godt til tidens designuttrykk. Senere kom mer dempede og sofistikerte gulltoner, blant annet Nordic Gold Metallic på 2000-tallet.

Madeira Gold kan ses som en moderne videreføring av denne tradisjonen – mørkere, mer kompleks og med større dybde i pigmentene.

Bevisst valg

For Andersen var det nettopp dette som gjorde fargen interessant.

– Her på Vestlandet er det ofte sorte biler med sort interiør. Det er det vanlige. Men jeg tenkte at nå har jeg lyst til å prøve noe litt mer spesielt, sier han.

Inspirasjonen kom blant annet fra videoer av den nye Panameraen på nettet.

– Da jeg så den i Madeira Gold Metallic på Autopia Expo, tenkte jeg: Den bare må jeg ha, sier Andersen. Responsen har ikke latt vente på seg.

– Jeg opplever stadig at folk stopper opp og kommenterer fargen. «For en flott bil», sier de. Og jeg må jo innrømme at det er litt gøy.

Lyst interiør gir luksusfølelse

Bilen har også et todelt skinninteriør i Dark Night Blue og Chalk Beige, noe Andersen mener løfter opplevelsen ytterligere.

– Lyst interiør krever litt mer vedlikehold, men gir en helt annen atmosfære i bilen. Det blir lyst, eksklusivt og veldig elegant, og det trives jeg veldig godt med, understreker han.

Planlegger Europa-tur

Med tidligere biler har Andersen vært på lengre turer gjennom Europa. Den nye Panameraen har foreløpig ikke forlatt Norge, men planene er klare.

– Jeg har ikke fått gjort en slik tur ennå med denne, men det kommer. Panameraen er jo perfekt til langtur, sier han. – På tidligere turer har jeg opplevd at folk kom bort på bensinstasjoner og ga tommelen opp. Det er jo litt ekstra stas – i bilens hjemland, sier Andersen.

TEKST: PER STEINAR MOEN

FOTO: KRISTOFFER WITTRUP

STED: TRONDHEIM

Neste generasjon

I tysk arbeidskultur er lærlingordningen en naturlig del av overgangen mellom skole og arbeidsliv, mens veien ut i arbeidslivet for mange norske elever kan være lengre å gå. Vi har tatt turen til Porsche Center Trondheim for å bli kjent med neste generasjon Porsche-proffer.

– Hei!

Mia Stene-Olsen, 2006-modell, hilser imøtekommende til alle som stikker innom Porsche Center i Trondheim.

Mia er lærling i salgsfaget og skal de to neste årene lære om tørt papirarbeid, pirkete rengjøring, tekniske finesser, relasjonsbygging og alle de andre viktige stegene i en omfattende salgsprosess som skjer fra «hei» til kunden kjører ut av porten til showrommet i en splitter ny Porsche.

«It all starts with a dream». Ferry Porsche-sitatet på veggen over resepsjonen kunne like godt vært skrevet om Mia. For veien til å få læreplass hos en Porsche-forhandler har vært lang.

– I starten av første klasse på videregående sa jeg til lærerne at jeg ville bli lærling hos Porsche, sier hun.

Men de advarte henne om at det kunne bli vanskelig. Porsche-senteret i Trondheim hadde ingen lærlinger innen salgsfag.

– Det stoppet ikke meg! Dette ville jeg. For meg var det ikke andre alternativer, sier hun.

Hun tok kontakt med Porsche Center Trondheim og fikk beskjed av plassjef Idar Hoel om å sende inn en CV. To intervjuer senere kunne han bekrefte at de var en godkjent lærebedrift og at Mia kunne ta fagbrev i salg hos dem.

– Jeg ble så glad og ville legge på før Idar var ferdig med samtalen for å ringe til mamma og hylgrine av glede. Det var en mestringsfølelse, sier hun.

Spant ned kirkebakken

Mia er oppvokst med biler. Hjemme har hun et avisutklipp hvor hun som liten jente er avbildet bak rattet på mammas lastebil. I artikkelen lurer journalisten på om Mia kommer til å arbeide med bil når hun blir stor, slik som moren.

– Og slik ble det, om ikke med lastebil, ler Mia.

Mia fikk være med sin far på Cars & Coffee-treff, hvor bilentusiaster møtes for å drikke kaffe og «sparke dekk», som arrangørene reklamerer med.

Kanskje var det på et slikt treff at hun for alvor fanget interessen for Porsche.

– Da jeg var liten husker jeg at jeg så en rød 911, og forelska meg fullstendig i den, sier hun.

Bilinteressen ble større med alderen. Hun hadde ett krav til fadderen sin da hun ble konfirmert for fem år siden.

– Jeg sa til ham at: «jeg drar ikke fra kirka før jeg blir hentet i din røde Taycan». Og det gjorde han selvfølgelig. Jeg satte meg inn i bilen med bunad, vi spant litt på grusen ved kirka før vi kjørte. Det syntes jeg var kjempestas, ler hun.

Detaljene teller

I løpet av en arbeidsdag gjør Mia litt av hvert. Hun tar imot kunder, sender ut fakturaer, ordner papirer og fikser tilgang til My Porsche-appen. Hun har ansvaret for utlånsbilene og sørger for at de blir ladet og fremstår slik en Porsche skal til neste kunde. Det innebærer mye rengjøring.

Mia er én av tre kvinner på Porsche-senteret. Mange av kundene er menn.

– Det er et mannsdominert miljø, men det er jeg vant til. Jeg har to brødre og har vært omgitt av mannfolk hele livet. Jeg har lært fra min mor, som alltid har vært den eneste lastebildama, sier hun.

Etter hvert skal hun også skygge selgerne i møte med kunder. Et salg avsluttes gjerne med en høytidelig avduking av bilen, hvor selgeren drar av en flott, sort duk som er drapert over Porschen. Det er fortsatt mye å lære før hun kommer dit.

– Men jeg har vært med på å sette på trekket, altså, sier hun.

«Porsche har jo noen av de tøffeste bilene; utseendet, luksusen, kraften, den miksen er veldig fin.»

Ren kompetanse

Odin Svedjan Moe, 2008-modell, har alltid vært glad i motor. Interessen for biler og motorsykler har gått i arv fra far til sønn. Siden august har han vært lærling på verkstedet til Porsche Center i Trondheim.

Han er storfornøyd med å ha fått muligheten til å jobbe med et av de mest anerkjente bilmerkene i verden. Noen i klassen er litt misunnelige.

– Porsche har jo noen av de tøffeste bilene; utseendet, luksusen, kraften, den miksen er veldig fin, sier han og drømmer om å eie en Panamera.

Odin viser oss rundt i verkstedet. Det er så rent at du vurderer å tørke av deg på beina før du går inn og så stille at du nesten føler at du må hviske.

– Vi har mye fokus på at det skal være rent. Det skal se bra ut hvis kundene kommer inn, bilene skal vaskes både utvendig og innvendig før de forlater verkstedet, forteller Odin.

Han mener «mindre prakk med rust» gjør verkstedet til et langt hyggeligere sted å være sammenlignet med andre bilverksteder.

– Det er bedre å jobbe i et miljø hvor det er rent. Man har mer kontroll og verktøyene ligger der de skal ligge, sier han.

En vanlig arbeidsdag på verkstedet fylles med rutineoppgaver som systemoppdateringer, ordinære servicer og mindre reparasjoner. Noen arbeidsdager er mer spennende enn andre, og dette er en av dem. På en av bukkene har han og instruktøren Jørgen Nilssen jekket opp en Porsche Cayenne Turbo S E-Hybrid. På gulvet ligger en delvis demontert motor.

– Det er mye å huske på og mye å følge med på, med mange avanserte deler. I går tok vi ned motoren, i dag skal vi skifte girkasse og så få opp motoren igjen. Det er høyst sjelden, det er artig å holde på med noe ekstra utfordrende, sier han.

Langsiktig rekruttering

Idar Hoel er plassjef for Porsche Center Trondheim. Han forteller at det har blitt vanskeligere å få rekruttert dyktige fagarbeidere. Søkertallene til bilfag på videregående synker. Å ta inn lærlinger er derfor en langsiktig strategi for å skaffe kvalifisert arbeidskraft på sikt.

– Vi er i en vekstfase. Min tanke er at hvis vi har et behov for en ny ansatt om to år og kan starte opplæringen nå, så er det en vinn-vinn-situasjon for alle, sier han.

Anne Konow Verlo, leder for opplæring og utvikling i Porsche Norge, fremhever sentrenes bidrag i opplæringen.

– Vi er stolte av måten Porsche-sentre bidrar til å videreføre viktig fagkunnskap til neste generasjon teknikere og salgsrepresentanter. Lærlinger er ikke bare en investering for fremtiden, men også en stor del av deres fundament videre i arbeidslivet, sier hun.

Lærlingene er tilknyttet opplæringskontoret i Vestland fylke, som støtter lærlingene med unike muligheter for faglig utvikling. Dette inkluderer et besøk hos Porsche i Tyskland. I april skal både Odin og Mia på en slik reise.

– Vi skal se hvordan det gjøres på andre Porsche-sentre, møte andre lærlinger og vi skal på Porsche Museum, forteller Odin.

– Og så skal vi kjøre på bane, sier han entusiastisk.

– Eller, jeg får ikke lov å kjøre, jeg må sitte på. Det er surt, men selve opplevelsen er helt sinnssyk allikevel, sier 17-åringen.

«Vi er stolte av måten Porsche-sentre bidrar til å videreføre viktig fagkunnskap til neste generasjon.»

Liljencrantz for Kvänum

Anslaget har et rustikt preg med naturmaterialer som gjennomgående tema – en ekte fortelling om tre og stein.

Med rette linjer og vinkler har formgiveren Louise Liljencrantz utviklet et unikt konsept i en tidløs stil.

Samtale i sakte film

I flere dager fulgte arkitekt Luis Callejas og fotograf

Pernille Sandberg denne kystlinja og tilstøtende veier på hjul i en Macan 4S, mellom strender, bondegårder, små båthavner og forblåste sletter som føles store som hav.

Sandberg fotograferte fra passasjersetet mens Callejas satt bak rattet. Underveis stoppet de når en del av en infrastruktur eller et landskap ba om oppmerksomhet.

Turen er en del av et pågående samarbeidsprosjekt om en bok som dokumenterer fantastiske kjøreruter i Norge, med særlig fokus på det smarte designet ved norske veier.

Denne samtalen er starten på prosjektet, og handler om kjernen i bevegelse: Hvordan det å kjøre forandrer måten vi ser og opplever et landskap på, og hvordan veier former forholdet vårt til natur.

TEKST: LUIS CALLEJAS

FOTO: PERILLE SANDBERG

RUTE: FRA STAVANGER TIL LISTA, ROGALAND

Sør for Stavanger flater veien ut og begynner å løpe parallelt med havet. Langsmed Jæren nasjonale turistveg åpner landskapet seg, vinden blåser konstant over slettene, og Nordsjøen dukker opp for så å forsvinne igjen bak lave sanddyner og steingjerder. Dette er et landskap som åpenbarer seg gradvis fra veien, og ikke fra ett bestemt utsiktspunkt.

Luis Callejas er en arkitekt og professor bosatt i Oslo. I flere år har han forsket på veien som estetisk fenomen. Selv elsker han å kjøre og å tenke på hva slags arkitektur som komplementerer opplevelsen av å kjøre i avsidesliggende områder. De siste årene har han designet prosjekter langs ulike veiruter som er en del av Nasjonale Turistveger.

Pernille Sandberg er en fotograf og filmskaper med base i Berlin og Oslo. Hun tiltrekkes av avsidesliggende landskap og nye landområder – denne nysgjerrigheten har ført til at hun har arbeidet på tvers av mange ulike land og kontekster. Hun har bidratt med portretter og reportasjearbeid for Porsche siden 2021.

PS: Så, hvor skal vi begynne?

LC: Kanskje med noe som nesten er et følsomt tema i Norge: Tanken at landskap er natur, og fordi en vei er kunstig skapt, befinner den seg på en måte utenfor oppfattelsen vår av det vi normalt kaller et landskap. Men paradokset i dette er åpenbart. Uten veien hadde vi ikke hatt tilgang til landskapet til å begynne med. I praksis eksisterer ikke et landskap uten at man har tilgang til det, og i Norge er dette vanligvis via en vei eller en sti. Så det interessante spørsmålet er ikke bare hvordan vi ser landskap fra veien, men om veien i seg selv blir en del av landskapet når vi opplever det.

PS: Veien som tilgang til noe, men også veien som opplevelse. Selv er jeg interessert i hvordan fotografi kan se på veien som noe mer enn infrastruktur.

LC: Nettopp. Når du kjører lange distanser i området her, begynner du å legge merke til hvor mye smart design som ligger i selve veien. Svinger, dreneringssystemer, tunneler, autovern. Hvordan infrastruktur møter veldig skjørt terreng. Du begynner å se hvordan et samfunn forhandler forholdet sitt til natur gjennom tilrettelegging.

PS: Og de fleste fotografiene ble til i nettopp den situasjonen.

LC: Ja. Fra passasjersetet eller fra noen få meter unna etter å ha stoppet. Men vi blir sjelden lenge på ett sted. Det meste av opplevelsen skjer fra innsiden av bilen.

PS: Og alltid i høy hastighet.

LC: Nettopp. En bevegelig opplevelse i stedet for en statisk opplevelse.

PS: Å oppholde seg i en bil over mange dager er veldig forskjellig fra å gå. Du tar opp i deg bevegelse. For meg var det en veldig annerledes opplevelse sammenliknet med tidligere oppdrag for Porsche. Denne gangen sanset og skapte jeg bildene i ett med bilen, i stedet for å stå utenfor og fotografere den, og det i tillegg over en mye lengre periode.

LC: Du mener at bevegelsen i seg selv blir stedet. Det er så mye vakkert overalt. Men det er mye å ta inn, og det på kort tid, og det er grunnen til at jeg iblant flytter oppmerksomheten fra det å bare å nyte kjøringen til det som er utenfor. Det gjør at jeg blir nysgjerrig på hvordan du bestemmer deg for hva du skal fotografere, og hvorfor du velger fotografi framfor film.

PS: Jeg har tenkt på det i forbindelse med film. Du sitter i et mørkt rom og ser lys bli projisert på en vegg og plutselig tar du inn over deg andre liv, andre følelser. Hjernen vår bygger hele verdener fra små fragmenter. Fotografi virker på samme måte. Når du fotograferer fra en bil i bevegelse, fanger du deler av en større opplevelse som seeren etterpå rekonstruerer.

LC: Noe som faktisk i stor grad likner mye på nettopp det å kjøre. Når du kjører på en utfordrende vei, legger du mesteparten av oppmerksomheten og gleden din i det å kjøre. Du opplever landskapet rundt bare i små glimt. En elvestrøm. En tunnel. En plutselig sprekke i fjellet. Alt dette er allerede fragmentert siden du ikke kan være oppmerksom på delene lenge av gangen.

PS: Ja, ikke sant. Jeg legger merke til det samme fra passasjersetet. Du opplever ikke landskapet som ett sammenhengende panorama. Det dukker opp i sekvenser. Rytmen til svingene, tunnelene, broene – og alle de andre elementene du som landskapsarkitekt har lært meg å legge merke til.

LC: Det har en rytme i seg. Kjøre, stoppe, fotografere, kjøre igjen. Og paradoksalt nok er de beste øyeblikkene under kjøreturen de når vi faktisk ikke stopper. Noen ganger er nettopp de øyeblikkene du vil at jeg skal stoppe akkurat idet veien blir interessant – fra et sjåførperspektiv.

PS: Hvilket til tider er frustrerende … Jeg får øye på noe og vil stoppe, mens du koser deg med en ny rekke av svinger.

LC: Ja. Oppmerksomheten vår går i ulike retninger. Du observerer mens jeg forblir opptatt av veien. Med boken burde vi kanskje fokusere kun på fragmentene, på fotografiene uten for mye kontekst.

Jeg er ikke en fotograf på samme måte som deg. For meg er fotografering ofte forbundet med hukommelse. Jeg pleier å ta bilder av ting jeg har sett andre steder. Det er kanskje arkitekten i meg. Jeg bruker fotografi til å realisere et bilde jeg allerede har i hodet.

PS: Som å finne den faktiske versjonen av noe du har forestilt deg.

LC: Nettopp. Jeg er for eksempel fascinert av det jeg kaller infrastrukturell utsmykning. Små fragmenter av vakker, men hverdagslig ingeniørkunst. Autovern, dreneringssystemer, vakre tunnelåpninger. Jeg har sett liknende elementer på kjøreturer i Sveits og i Andes. Men i Norge framstår de noen ganger på en spesielt rar eller vakker måte. Disse øyeblikkene interesserer meg, og de fleste fotografiene jeg tar er av slike fragmenter.

PS: Så da bekrefter bildet noe du forventet.

LC: Ja, på den måten at vi alle har sett dem overalt, men det er ikke alle som legger merke til hvor interessante de er.

PS: Slik er det ikke for meg. Jeg foretrekker å fotografere ting jeg ikke har sett før. Det er viktig å ha friske øyne. Når jeg kommer tilbake til steder jeg har vært før, føler jeg meg noen ganger hemmet av det jeg allerede vet jeg vil se. Det er frigjørende med nye steder – som da vi besøkte racingbanen på Motorcenter Norway. For en uforglemmelig opplevelse det var å våkne opp i den bittelille bygda og kjøre til banen i pøsregn – og allikevel kjenne folks sterke forkjærlighet for bilkjøring – og samtidig kunne se utover på de vakre fjellene da vi gikk langs banen. Eller som da vi kjørte gjennom Suldal, og det majestetiske og brutale landskapet åpenbarte seg rundt hver sving.

LC: Racingbanen var flott, jeg har aldri sett en racingbane omgitt av et så fantastisk landskap før. Det jeg elsker ved denne ruten fra Stavanger til Lista er at vi finner sånne rare, men fantastiske steder. Som den racingbanen, som faktisk ligger i en enorm titangruve midt i en UNESCO geopark. Og det er selvfølgelig ikke bare disse storslåtte stedene, men den rikholdige katalogen av fantastiske veielementer: tunnelåpninger, dammer, infrastruktur langs veiene. Men visuelt konkurrerer de med ekstremt kraftfulle landskap, klipper og hyppige værskifter. Den konflikten mellom infrastruktur og natur her i Sør-Norge er fascinerende.

PS: Du virker å være veldig opptatt av veikulturer. Hva skyldes det?

LC: Sikkert det at jeg vokste opp i Andesfjellene. Det er et landskap med en ekstrem topografi bundet sammen av svingete veier som er utfordrende, men også utrolig morsomme å kjøre – akkurat som i Norge. Arkitektur dukker helt uventet opp langs veiene. I USA utviklet de en helt annen veikultur. Bensinstasjoner og dinere ble kjapt filmatiske ikoner, mens det ofte er historiske byer som dominerer opplevelsen i Europa. Norge er forskjellig fra begge. Her er det landskapet i seg selv som dominerer alt. Du kan kjøre inn i en tunnel i regnvær og komme ut på den andre siden i solskinn. Ti minutter senere kjører du gjennom tjukk tåke. Været og terrenget gjør at bilturen endrer seg konstant. Menneskeskapte strukturer langs veiene ser ut til å være i en direkte dialog med topografien.

PS: Første gang jeg kjørte

om på kjøreoppfatningen min. Veien krever oppmerksomhet, men den oppmerksomheten er merkelig frigjørende – tunnelene, svingene, de bratte veiene, måten en vei insisterer at man kjører inn på den, selv om den blir veldig, veldig smal.

LC: Og bilen blir en del av den opplevelsen. Noen av dagens nye biler isolerer deg så mye fra veien at verden utenfor blir abstrakt. Det som slo meg på denne turen var at Macan-en aldri gjorde det. Den er komfortabel nok for lange distanser, samtidig som den opprettholder kontakten din med veien. Du kjenner teksturen i asfalten, hvordan svingene krummer seg, og forskjellen mellom en godt anlagt veistrekning og en dårlig en. Slikt er viktig i Norge, hvor vær og geografi gjør at veioverflatene endrer seg konstant. Men samtidig var Macan-en helt enkelt perfekt tilpasset de

kjøreforholdene vi møtte. Mange av veiene var smale, ujevne, noen ganger knapt vedlikeholdt. Allikevel kjentes bilen aldri skjør eller mistilpasset. Den var stødig og hadde nok presisjon til at veiene ble en utfordring i stedet for et mareritt.

Så opplevelsen var verken dempet luksus eller rå sportskjøring heller. Hvis vi tenker tilbake på racingbanen – for å komme seg dit trenger du en bil som takler de dårlig vedlikeholdte veiene her, men for å faktisk kjøre på banen trenger du noen annet. Det jeg liker best med Macan-en er at den ikke bare fikk oss dit, men at den i tillegg var morsom å kjøre på racingbanen.

Solakrossen

«For meg føles Norges majestetiske natur ekstremt intimt. Vann som silke. Fjell som hud.»

Stavanger

Sandnes

Kleppe

Bryne

Egersund

Motorcenter Nowray

Listastrendene Hauge Flekkefjord

Vanse

PS: Det la jeg også merke til. Noen biler demper så mye at veien nesten forsvinner. Men her kan du fortsatt føle landskapet gjennom bilen. Selv etter å ha kjørt i timevis blir opplevelsen aldri kjedelig.

LC: Hvordan ser du for deg fotografiene i dette bokprosjektet? Enkeltstående bilder eller deler av en større sekvens?

PS: Ideelt sett begge. Hvert bilde må kunne stå alene, men allikevel fungere sammen. Å kjøre lange distanser frigjør tankene og gjør at du glemmer hverdagens bekymringer. Bildene reflekterer denne mentale tilstanden. Å fokusere på enkeltbilder av den filmen vi begge så utenfor bilvinduet mens vi kjørte står i kontrast til selve opplevelsen – som er både begrensningen og samtidig selve opphavet til det ideene vokser ut av.

Når vi fokuserer på ett bestemt format forandrer det hvordan vi tilnærmer oss noe, og for meg var det det perfekte valget for dette prosjektet. Jeg har jobbet med film, videodesign og fotografi helt siden starten av karrieren, og alle sjangre og medier har sine spesifikke fordeler og begrensninger.

LC: Så fragmentene vil fungere godt i bokformat?

PS: Nettopp. Norske landskap er allerede storslåtte. Utfordringen er å finne små øyeblikk oppi alt det monumentale.

For meg føles Norges majestetiske natur ekstremt intimt. Vann som silke. Fjell som hud.

LC: Og den sensoriske kvaliteten er synlig i bildene dine. De har en indirekte måte å fange været på, gjennom refleksjoner og atmosfære. Vann, selv på asfalten på den enorme racingbanen, blir et speil som avslører landskapet og været uten å vise alt på en gang.

På Notodden lufthavn står en helt spesiell Spitfire fra andre verdenskrig, brakt tilbake til live av en gjeng entusiaster med pensjonert jagerflyger Rolf Meum i spissen. Han har aldri mistet fascinasjonen for presisjon, fart og frihet – og boltrer seg fortsatt i luften – eller på landeveien i sin Porsche Panamera.

For anledningen kjører vi en 911 Targa 4 GTS i den klassiske fargen Fjordgreen, og en fantastisk kjøretur i klart høstvær har brakt oss til Notodden, der planen er å la fly møte bil på den travle småflyplassen i hjertet av Telemark.

For anledningen er Spitfire-en, med kjenningsbokstavene EN 570, trillet ut på rullebanen til ære for fotografen, og den er et imponerende syn. Den slanke propelljageren, som nå er utstyrt med dobbel cockpit, er en helt spesiell maskin sett med norske øyne. Flyet fløy sine tokt fra 3. april 1943 med Storbritannia som base, blant annet med det norske flygeresset Rolf Thorbjørn Tradin bak spakene. Samme år, den 11. juni ble det skutt ned over Frankrike. Det ble altså bare noen få måneder med luft under vingene for EN 570 før eieren Runar Vassbotn og en samling norske entusiaster ville det annerledes.

– Vraket ble ikke oppdaget før i 2013, forteller Meum og stryker over flykroppen i aluminium. – Det har tatt ti år og kostet mange millioner å få det restaurert til flydyktig stand, noe vi er utrolig stolte av, smiler han. – Alle som flyr Spitfire, blir forelsket. Det er som å møte noe levende. Lett på hånden, presis, men samtidig krevende, sier han.

Fra skolebenk til jagerfly

For Rolf Meum (67) begynte det tidlig. Som ung gutt satt han med nesen opp mot himmelen, fulgte flyene som strøk over bygda. Faren, som var flyinstruktør, tok seg av den innledende opplæringen, og etter gymnaset kom han inn på Flyskolen, ble beste elev, sendt til USA – og snart var Rolf den yngste operative jagerflygeren i NATO. Da var han bare 20 år gammel. Og jeg spør jo om det mange lurer på: Hvordan er det egentlig å fly en jager?

– Du sitter i et rom uten grenser, forteller Rolf.

«Alle som flyr Spitfire, blir forelsket. Det er som å møte noe levende. Lett på hånden, presis, men samtidig krevende.»

– I et jagerfly kan du gjøre alt. Trekke maskinen rett opp, danse langs tretoppene, eller gli stille på 30 000 fot. Friheten er ubegrenset, sier han.

– Om du skal sammenligne det med å kjøre bil, er hovedforskjellen at du har tre dimensjoner å utfolde deg i. Og den tredje dimensjonen gjør en stor forskjell, humrer han.

Siden det har Meum tilbrakt tusenvis av timer i cockpit. – Fra 40 000 fot ser du jordkrumningen. Du kjenner at du er bitteliten, men også heldig. Jeg har sett Halleys komet sveve over Sibir, samtidig som vi raste av gårde i 800 km/t. Slike øyeblikk setter spor, forteller han drømmende.

Å bringe en legende tilbake

For en mann med Rolf Meums bakgrunn er det ikke nok å lese om gamle maskiner. Han vil kjenne dem, gjenopplive dem. Da muligheten kom til å delta i restaureringen av en Spitfire, sa han umiddelbart ja.

– Spitfire er en helt spesiell maskin, så det var ingen tvil. Dette måtte jeg være med på, slår han fast.

Arbeidet tok år. Delene måtte finnes verden over, alt måtte monteres med millimeterpresisjon. – Å restaurere en Spitfire er som å bygge en klokke i menneskestørrelse, sier Meum. – Hver nagle, hvert stag, alt har betydning. Den dagen motoren, en vannkjølt Rolls-Royce V12 Merlin, startet første gang, husker han fortsatt. – Lyden er umiskjennelig. Dyp, rå, men samtidig ren. Hele kroppen vibrerer. Det er som om maskinen sa: Nå er jeg tilbake!

Små bevegelser, store krefter

Hva som gjør Spitfire så spesiell, forklarer han enkelt: – Følelsen. Responsen. Du beveger stikka tre millimeter, og du kjenner hele flyet svare momentant. Fire millimeter, og du er på tre G. Det handler om fingerspisskontroll, og en pilot som vet å bruke den. Han trekker en parallell til landeveien:

– En god sportsbil har den samme egenskapen. Ikke brutal kraft alene, men evnen til å svare presist og umiddelbart. Da blir maskinen en forlengelse av deg selv. Og slik opplever jeg Porsche, sier den erfarne piloten.

«I et jagerfly kan du gjøre alt. Friheten er ubegrenset.»

«Lyden er umiskjennelig. Dyp, rå, men samtidig ren. Hele kroppen vibrerer.»

Fra Bond til Memphis Belle

Det er ikke bare i militær og sivil luftfart Meum har satt spor. Han har også blitt en del av filmhistorien. Da Tomorrow Never Dies ble spilt inn, trengte man en stand-in for Pierce Brosnan. Valget falt på Meum.

– Film er en merkelig blanding, smiler han.

– På den ene siden lek og illusjon. På den andre siden helt virkelig. Når du sitter i cockpiten og kameraene ruller, er det fortsatt du som har ansvaret for å få alt trygt ned igjen.

Han var også involvert i Memphis Belle, filmen om et amerikansk bombefly og mannskapet på vei hjem fra siste tokt.

– Der fikk jeg kjenne på spenningen mellom historie og filmfortelling. En påminnelse om at fly aldri bare er teknologi, de bærer alltid historier med seg, understreker jagerpiloten som har fløyet godt over 100 ulike flytyper.

Pilot på fire hjul

Selv om han i dag tilbringer mer tid på bakken, er følelsen fortsatt den samme når han setter seg bak rattet. Meum kjører en Porsche Panamera 2018

Turbo S Sport Turismo E-Hybrid med 550 hesters V8-er og elektrisk motor på 130 hester – og trekker linjer uten å overdrive. – Jeg liker å kjenne maskinen svare. Presist, kontant, uten forsinkelser. Det er som i luften: du er ett med det du styrer. Han smiler. – Det er ikke farten i seg selv. Det er harmonien mellom menneske og maskin som gjelder.

Spitfire og Porsche til side – for Meum handler det til slutt om noe større. Det avgjørende var alltid mennesket. Hvem så først, hvem våget mest.

Og så, selvsagt, litt flaks.

Han trekker på skuldrene. – Slik er det også på veien. Teknologien hjelper deg bare så langt. Resten er oppmerksomhet, instinkt, og viljen til å være fullt til stede.

«Det er harmonien mellom menneske og maskin som gjelder.»

«Frihet, presisjon, og vissheten om at du kan stole på maskinen.»

På lufthavnen på Notodden går solen ned. Lyset blir gyllent, metallflater får varme toner. Spitfire-en står der som en statue, men alt ved den tyder på at den vil opp igjen. Utenfor står en bil parkert, mer moderne, men drevet av samme filosofi.

– For meg handler det om frihet, sier Rolf Meum. – Frihet, presisjon, og vissheten om at du kan stole på maskinen. Enten den har vinger eller hjul.

Han ser bort på flyet, før han trekker hånden langs vingen. – Alle må kunne tåle endring. Uten å miste seg selv. Slik er det med mennesker, biler og fly.

HAKKA® BLACK 3 PERFEKT KONTROLL, UTMERKET KOMFORT

Nokian Tyres Hakka® Black 3 og Black 3 SUV imponerer med sine presise kjøreegenskaper, førsteklasses grep og lave dekkstøy. Det har utmerket grep på svingete og regnvåte veier. Våtgrepet er i klasse A, som er EUs høyeste klassifisering. Hakka Black 3 er designet for kraftige og sportslige personbiler. Dekket er også en perfekt match for moderne hybrid- og elbiler.

KUNSTNERPORTRETTET

Sverre Malling brenner for kunsten og vakre biler

TEKST: MATS LINDER KUNSTTEGNING: SVERRE MALLING STED: OSLO

Et steinkast unna Slottet åpner et lunt og vennlig smil døren til en klassisk Frogner-leilighet fra byggeboomen på slutten av 1800-tallet. Gangen er full av klassiske herresko i brunt patinert lær. Veggene er kledd med en britisk, storblomstret tapet designet av William Morris. Nasjonalromantiske 1800-tallsmalerier henger sammen med et nøye utvalg etsninger signert Anders Zorn. Katten Iris, som viste seg å være gutt, har fått beholde sitt feminine navn uten å tilsynelatende ta det ille opp.

Kunstneren som tar oss imot er Sverre Malling. Han har i senere år blitt et navn på manges lepper. Malling regnes som en av landets mest markante billedkunstnere og har gitt tegningen ny aktualitet i norsk samtidskunst. Parallelt med kunstnerskapet har bilinteressen fått en alt større rolle. Hverdagsbilen og en livslang kjærlighet er en Volvo P1800S,

mens han ser på sin Citroën SM som en deilig og temperamentsfull elskerinne. Til tross for at Malling mener at Porsche representerer malen for den ultimate sportsbilen, har han ikke skaffet seg en enda.

Bilen er ellers et tilbakevendende tema i Sverre Mallings kunstnerskap. I 2022 laget han den nokså groteske tegningen Orvar-Odd. En mann i slitte klær holder et hestehode og i bakgrunnen står en gammel amerikansk van. Tegningen, som siden 2023 er i The British Museum sine permanente samlinger, ble innkjøpt med hjelp fra AKO Foundation, etablert av oljefondsjefen Nicolai Tangen. I 2026 ervervet det engelske museet ytterligere tre tegninger av Malling. Han er også innkjøpt av Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Kunstsilo, Nordnorsk Kunstmuseum, Kistefos Museum og flere andre kjente institusjoner og privatsamlere.

WITTENBERG 1888

Et detaljrikt verk i blyant.

Foto: Thomas Widerberg

«Jeg har nok vanskelig for å slå på bremsen […] hvis jeg har satt meg selv kunstneriske og kreative målsetninger.»

Kunstnerskapet har referanser tilbake til renessansen på 1500-tallet og de følgende århundrenes klassiske idealer, til den folkekjære Theodor Kittelsen, og den mindre kjente tegnekunstneren Louis Moe, som Malling selv samler på. Inspirasjonskildene er mange. – Jeg har bestandig vært glad i å tegne. Det har opptatt meg hele tiden. Jeg husker hvor befriende det var å se kunstnere som Frans Widerberg, Odd Nerdrum og Ludvig Eikaas på norsk TV i ungdommen. De var eksentrikere med flagrende hår og flamboyante klær. Frittalende var de også. De hadde en personlig glød og karakterpersonlighet som jeg må innrømme at jeg fortsatt er svak for. De viste meg muligheten

av en annen verden langt unna den alminnelige hverdagen. Og det var startskuddet for meg til å bli kunstner. Malling trekker pusten og ser tilbake på ungdomstiden som en svermerisk periode der man skulle være kompromissløs. – Jeg blir inspirert av mennesker med sterk drivkraft og entusiasme. Tanken på en interesseløs verden skremmer meg.

I samtalen er Sverre Malling direkte og ærlig. – Jeg har nok vanskelig for å slå på bremsen. Eller holde tilbake hvis jeg har satt meg selv kunstneriske og kreative målsetninger.

Foreldrene var dog en smule bekymret og engstelige fordi den unge Malling tilbrakte mye tid på gutterommet. De ville heller at han skulle gå ut, møte venner og sparke fotball. Han valgte likevel å gå egne veier. — Da jeg var 17 år fikk jeg låne nøkkelen til et grafikkverksted flere mil unna hjemstedet, og trykket linoleumssnitt på eget initiativ. Jeg søkte Høstutstillingen i all hemmelighet og da jeg ble først antatt, husker jeg at foreldrene mine ble stolte.

Det ble også min måte å overbevise min far om at jeg skulle kunne gå videre på min kunstneriske kurs.

ET KJÆRLIGHETSFORHOLD

Bilen som startet som en besettelse.

Foto: privat

– Min far hadde tre kriterier for meg innen jeg var 20 år. Det var å klippe håret, ta lappen og gå i militæret. Men jeg gjorde ingen av delene, sier Malling med en smittende latter.

Etter at faren døde da han var 21 år tvang moren ham til å ta lappen. – Da jeg begynte å kjøre bil åpnet det seg en ny verden. Plutselig så utviklet det seg en bilinteresse som jeg ikke visste at jeg hadde. Før den tid var jeg en håpløs natur og ungdom. Malling ser tilbake til en periode full av inntrykk. – Da jeg gikk på Kunstakademiet, gikk jeg hver dag forbi en parkert rød Volvo P1800. Etter hvert så lusket jeg rundt i området for å prøve å finne bilen. Det var som en besettelse. Innimellom var jeg så heldig å se den kjøre forbi. Jeg var forelsket!

Drømmen om Volvo P1800 vokste og tok tak i ham. – Over flere år solgte jeg kunst og sparte penger på en OBOS-konto. Da jeg var 27 år, fant jeg en 65-modell i Arendal. Det var en eldre rallysjåfør som jeg kjøpte den av. Malling forteller nostalgisk om sin første bil. – Det ble et kjærlighetsforhold, og bilen har jeg den dag i dag.

«Da jeg gikk på akademiet, gikk jeg hver dag forbi en rød Volvo P1800 […] Jeg var forelsket!»

Senere har interessen for biler vokst ytterligere. – I 2018 ble jeg så halsbrekkende gal at jeg kjøpte meg en Citroën SM 1972-modell. For meg så er det et mytisk skjær over bilen, en hellig gral for oss som er interessert i Gran Tourere fra 1970-tallet. Citroën SM er som en sammensatt, temperamentsfull og deilig dame, og verdens beste bil – riktignok når den går som den skal.

PÅ PANSERET

Sverre Malling hvilende på sin Citroën SM.

Foto: Julie Pike

FRANSKE LINJER

En temperamentsfull

skjønnhet fra 1972.

Foto: Robert Myrene

Til tross for at den unge Malling viste lite interesse for biler så pumpet det bensin i årene allerede fra fødselen av. I 1955 vant bestefaren Per Malling Rallye Monte-Carlo med en engelsk Sunbeam med firesylindret motor på 80 hestekrefter. Ut av det to hundre år gamle kjøkkenbordet trekker han ut en tung skuff og tar ut en bunke med fotografier fra 1950- og 1960-årene der Per Malling er avbildet. Sverre Malling er åpenlyst stolt når han snakker om bestefaren og hans bragder.

Tankene snur straks til gutterommet. Et sted der han alene oppdaget verden, gjennom inntrykk fra bøker og musikk. – Jeg er splittet da jeg ønsker å ta med meg gutterommet inn i kunsten og se på det banale og litt overspilte. Plakater med rockeband som Led Zeppelin og tegneserier gjorde kraftig inntrykk. – Senere har jeg hatt en sterk dannelsesreise der jeg med tiden forhåpentligvis har blitt kultivert. Samtidig har jeg prøvd å bevare grenseovergangen mellom denne kultiverte herremannen, men samtidig ha et blikk mot det fantasifulle gutterommet og holde kontakten mellom disse motstykkene.

«Porsche er på mange måter arketypen for hva den ultimate sportsbilen skal være.»

Sverre Malling forteller videre at han alltid har hatt et forhold til Porsche. – Jeg hadde en plakat av en Porsche 911 på veggen som liten. Porsche er på mange måter arketypen for hva den ultimate sportsbilen skal være. Jeg er imponert over hvordan de har klart å bevare kontinuiteten og videreført den legendariske Porsche-looken. 911 har vist seg å være oppskriften på en suksess som de har klart å holde ved like. Han forklarer at man den dag i dag fortsatt ser slektskapet i stil og formgiving. – Til tross for at den har gått igjennom mange ansiktsløftninger, så er essensen fortsatt på plass. Porsche 911 er et ikon som har holdt seg godt.

Plutselig reiser han seg. Kroppsspråket og blikket viser at tankene går i en annen retning. Malling trekkes mot sitt bibliotek der det står et stort staffeli. En splitter ny tegning opptar oppmerksomheten. Han setter seg på en stol og betrakter motivet av den unge, vakre kvinnen som har tatt form. – Jeg har nettopp ferdigstilt en tegning av en retrodame som leker med en liten Porsche 904 Carrera GTS. Dette er min favorittmodell av Porsche. Bilen ble brukt i løp på 60-tallet, og det er et forlokkende univers jeg kan relatere til.

Hva med ditt eget Malling-trykk?

Kunstverket «Girl with Porsche 904» er et fotogravyr, analogt håndtrykket hos velrenommerte Atelje Larsen i Helsingborg. Format ark: 56 cm x 42 cm. Papir: Somerset Soft White Satin 300g. Verket leveres med sertifikat, og er tilgjengelig i et eksklusivt opplag á 50 stk signerte eksemplarer fra Soli Brug Galleri. Bestill via e-post til jacob@soli-brug.no eller direkte fra galleriets nettbutikk soli-brug.no/collections/sverre-malling

Hete, fart, støv og stein

TEKST: CHRISTER LUNDEM

FOTO: ACTIONGRAPHERS

STED: KENYA

Av noen kalt verdens tøffeste billøp. East African Safari Classic Rally er mer enn bare en konkurranse, det er et ekte utholdenhetseventyr. Lange distanser, afrikansk villmark, dyreliv langs ruten, og en atmosfære som kombinerer seriøs konkurranse med historisk entusiasme og kameratskap.

Vi får oppleve reisen sammen med to eventyrlystne nordmenn, Christoffer Andvig (45 år) og Jonas Åman (61 år). Dette er historien «Fra en bensinstasjon i Norge til støvskyene i Kenya».

Andvig har lenge vært en lidenskapelig Porsche-entusiast:

- Vi har begge hatt en stor lidenskap for bil og Porsche gjennom mange år. For Jonas startet fascinasjonen tidlig, da han fulgte Björn Waldegård gjennom hans legendariske rallykarriere med Porsche 911. Safari-rallyet i Øst-Afrika fikk nesten mytisk status. Dette er et av verdens tøffeste rally, der støv, varme og uforutsigbare veier presser både biler og mennesker til det ytterste. Akkurat denne drømmen ble liggende i bakhodet i mange år.

Christoffer ble frelst allerede som 16 åring: - Min egen inngang til Porsche-universet kom tidlig. Fra lekebiler som barn, og senere under øvelseskjøring, tok vi turen til gamle Autozentrum Sport på Økern. Dette var på en lørdag da de egentlig var stengt. Heldigvis var en entusiast på jobben, Egil Haugen. Han jobbet med sin egen private 964 C4. Allikevel tok han seg tid til å fortelle lidenskapelig om bilene som sto rundt oss. Lyden av verktøy, lukten av racingolje og historiene om bilene gjorde varige inntrykk. Drømmen ble unnfanget: En dag skulle jeg ha min egen Porsche.

Et møte for livet

Jonas og Christoffer møttes mange år senere. Helt tilfeldig, på en bensinstasjon for snart syv år siden, satt Andvig og ladet sin BMW i3. Et sånt stille og fredelig øyeblikk en nybakt far nyter med sin nyfødte datter sovende i baksetet. Plutselig rullet Åman og en kompis inn til luftkompressoren for å sjekke lufttrykket på sine biler: Henholdsvis en 911 GT3 Touring og en 911 GTS. Selv om Andvig sin Porsche 964 sto hjemme i garasjen, varte det ikke lenge før samtalen var i gang. Kimen til et vennskap ble sådd. Etter diverse møter på Cars & Coffee-arrangement i helgene, og da særlig under krevende Covid-19-tider, ble gutta gode venner.

Fra idé til virkelighet

I 2020 ble begge karene invitert av Porsche til en opplevelse i Lærdal hvor vi skulle teste veier som Porsche Norge ønsket å bruke i sitt Porsche Experience-program. Åman kjørte sin GT3 Touring, og Andvig stilte med sin røde 964. På de svingete vestlandsveiene fikk mennene virkelig testet både biler og sine egne ferdigheter. Overraskelsen var stor over at den klassiske 964 holdt greit følge med de moderne GT-bilene. Det var her en drøm begynte plutselig å virke realistisk. Skulle de delta på sitt første rally?

I 2023 dro mennene sammen på iskjøring i Finland med Porsche Experience, og i 2024 fikk de for første gang kjøre klassiske 911 på is med Tuthill i Sverige. De gamle bilene ga en fantastisk kjøreopplevelse, og de kunne ikke huske at det noen gang hadde vært så gøy å kjøre bil. Inspirert av opplevelsen gjorde at det å kjøre Safari-rallyet virket realistisk. Jonas hadde opprinnelig tanker om å delta sammen med broren sin, men etter et par dager på isen ble det tydelig at rally kanskje ikke er den beste arenaen for søskenrivalisering. En sunnere partner var trolig de nybakte vennene.

Safari-rallyet er dessverre ikke et arrangement man bare kan melde seg på. Det krever en betydelig økonomisk og ikke minst tidskrevende forpliktelse. Samtidig begynte mennene å diskutere muligheten for sponsorer, og en idé om å bruke Porsche sitt syntetiske e-Fuel som drivstoff i rallyet dukket opp. Under Fjordluft våren 2024, ble Jonas og Christoffer introdusert for lederen av e-Fuel-programmet i Porsche, Karl Dums. Han var umiddelbart positiv til initiativet. Senere samme kveld, etter et par halvlitere, fantes det ingen vei tilbake. Det var nå eller aldri. 48

Ikke noe rally uten bil

Mennene hadde allerede vært i dialog med en engelsk spesialist, som bygger safari-biler, og visste at de måtte finne en donorbil. I august 2024 fant de en svært pen Porsche 911 SC. Karosseriet var bemerkelsesverdig rustfritt, og bilen fremsto som et usedvanlig godt eksemplar. Teknisk var den litt mer sliten, men sannsynligvis mest fordi den hadde stått mye stille. Det var et perfekt hvitt lerret.

Andvig og Åman bestemte seg for å selv kjøre bilen til England på hjulene. Turen gikk via Luftgekühlt i København. En perfekt måte å bli inspirert til det kommende eventyret. På motorveien mot Calais passerte bilen 200 km/t uten problemer, og den gikk bare bedre og bedre. På ett tidspunkt begynte gutta nesten å angre. Christoffer tenker tilbake og smiler: - Denne bilen var kanskje litt for fin til å bli donorbil. Men tiden løp fra oss, og prosjektet måtte videre. Koste hva det koste ville. Har vi sagt A, må vi si B.

Denne kompromissløse holdningen ville vise seg å bli kostbar. Omstendigheter utenfor deres kontroll medførte at sponsen av e-Fuel ikke falt på plass. – Det var utfordrende, men både Jonas og jeg hadde allerede bestemt oss. Vi skulle til Afrika.

Vennene valgte en strategi som var annerledes enn de fleste andre team. De bestemte seg for at de skulle bytte på å være fører og kartleser. Det betød i prinsippet at de fikk halvparten så mye trening som de andre deltakerne i hver sin rolle.

Christoffer tenker tilbake og hever på øyenbrynene: - Ingen av oss hadde kjørt rally før. Ingen av oss hadde lest kart i rally før. Nesten ingen bruker kart lenger. Alle har en GPS i lomma i form av en mobiltelefon. Kartlesingen under rallyet, som ble gjort gjennom «road books», skulle vise seg å være langt mer krevende enn vi noen gang hadde forestilt oss.

Totalt stilte tre norske biler til start i rallyet. Dette har aldri skjedd før. Allerede i forberedelsesfasen utviklet det seg et tett samarbeid mellom de tre norske teamene. De delte erfaringer, planla logistikk og møttes jevnlig under oppkjøringen. Det ble en sammensveiset gjeng. De som kom til å bli konkurrenter, ble først venner. For Jonas og Christoffer var det til stor hjelp å være flere som gikk gjennom den samme prosessen frem mot et så krevende rally.

«Det

tok ikke lang tid før virkeligheten banket på døra. Allerede på første etappe fikk de en brutal påminnelse om hva de hadde meldt seg på.»

Vintertrening i Åre

Som en del av forberedelsene ble det flere treningssamlinger i Åre i Sverige med bistand av Safari-deltaker Patrick Sandell. Her fikk de verdifull trening i både kjøring og rallyteknikk. Andvig og Åman meldte seg på Rally With No Name i Åre, som skulle bli deres første rally noensinne. Deres egen bil ble imidlertid ikke ferdig i tide, så de lånte en ombygget 1972 Porsche 911 med rundt 230 hk.

Andvig husker tilbake til dette med blandede følelser: - Forholdene var brutale. En snøfattig vinter gjorde at rallyet besto av en blanding av is, snø, slush, grus og gjørme. Brøytekantene som normalt kunne brukes som støtte fungerte mer som et dragsug som dro bilene av veien. Til tross for forholdene klarte vi noen sterke etapper med tredje- og fjerdeplass som beste resultater.

Den samme sommeren møttes gutta til test i Frankrike. Det var første gang de prøvde sin egen Safari-bil. Nerver var i helspenn. Bilen var bygget helt fra bunnen av. Karosseriet var ribbet ned til stålet før all rust ble fjernet, og et avansert veltebur montert. Demperne var i en helt annen liga enn bilene de tidligere hadde kjørt, og motoren leverte sinte 300 hk. Etter bare noen meter, forsto mennene at det ikke fantes tvil om at dette var en bil bygget for de ekstreme forholdene i Afrika. Christoffer følte at han kunne kjøre rett over et nypløyd jorde uten at bilen ville fått noen skavanker.

Afrika

Allerede første dagen i Kenya forsto Christoffer at dette kom til å bli tøft: - Vi ankom Kenya omtrent en uke før start. Etter to dager med testing følte vi oss så klare som vi kunne bli. Starten gikk i Diani ved kysten nær Mombasa, hvor varmen og luftfuktigheten er like brutal som rallyet selv. Planen var at Jonas skulle kjøre første dag, og deretter skulle vi bytte fører og kartleser etter hver dag.

Det tok ikke lang tid før virkeligheten banket på døra. Allerede på første etappe fikk de en brutal påminnelse om hva de hadde meldt seg på. Etter et massivt hopp mistet bilen festet og endte etter en 180-graders spinn av veien. Senere samme dag punkterte de og måtte ta sjansen på å kjøre med flatt dekk 12 kilometer til mål. - Akkurat denne felgen kan aldri benyttes på en bil igjen, legger Andvig tørt til. Etter første dag lå de på 33. plass.

De første dagene var nådeløse. Gutta kjørte seg bort flere ganger, og tapte med dette mye tid. En gang havnet de oppå en sisalplante og måtte trekkes løs av en annen deltaker. Etter hvert fikk de installert et GPS-kart som kunne bekrefte at de var på riktig vei.

Uten hviledagen midt i rallyet, tror de neppe at de hadde klart det. Heldigvis fungerte alt bedre utover i rallyet. Etter hvert falt kommunikasjonen, tempoet og kartlesingen på plass.

Hvor mye tåler en Porsche?

Selve kjøringen i Safari Rally er en konstant veksling mellom landskap og utfordringer. De kjørte gjennom talkumfin sand, av de lokale kjent som «fesh-fesh», gjennom regnskyll som gjorde de hullete grusveiene speilglatte, og gjennom fjelletapper som minnet om Col de Turini i Monte Carlo. Lange strekk gikk i toppfart rundt 180–190 km/t, mens andre steder besto av enorme hull som var så store at de kunne sluke en hel bil.

De var nær ved å kjøre i rundt 100 km/t rett ut i et tørt elveleie med flere meters fall. Christoffer grøsser ved tanken. Imidlertid synes han at det var verdt det. Det var så mye spennende å se på: - Det eksotiske dyrelivet var alltid til stede. Sebraer, giraffer og antiloper langs veien var ikke uvanlig å se. Alle disse spennende inntrykkene gjorde de lange dagene kortere - og ikke minst verdt slitet.

Teknisk fungerte bilen imponerende bra gjennom hele rallyet. De få avkjøringene de hadde medførte kun mindre kosmetiske skader. Mange av konkurrentene deres hadde langt mindre flaks, og på den siste dagen endte flere biler sin skjebne som totalvrak. Andvig og Åman valgte en mer konservativ strategi mot slutten, og det viste seg å være det riktige valget. Da de rullet over målstreken hadde mennene kjørt seg opp til en 20. plass totalt, i et felt dominert av profesjonelle rallyførere.

I etterkant har de ofte fått spørsmålet om hvordan det egentlig var å kjøre East Africa Safari Rally. Christoffer synes at det er et vanskelig spørsmål å svare på: - På mange måter er det en opplevelse som nesten er umulig å formidle fullt ut uten selv å ha opplevd det. Man kan fortelle om støvet, varmen, landskapene, dyrene og farten, men selve intensiteten i opplevelsen er vanskelig å beskrive. Det havner under kategorien «you had to be there» for virkelig å forstå hva man har vært gjennom. Nå har jeg gjort det og angrer absolutt ikke.

Aldri si aldri

Vil dere gjøre det igjen? Christoffer smiler lurt, tar en tenkepause og sier: - Det er en enorm forpliktelse både psykisk og økonomisk. Men en skal aldri si aldri. Jeg håper for min del at jeg en gang i fremtiden sitter bak rattet i vår gamle Porsche og ser et afrikansk landskap fly forbi i fortfilm. Det finnes simpelthen ikke noe annet som dette!

“...THE CHASE 35 ALSO FEELS LIKE A SUBTLY LUXURIOUS PIECE OF ENGINEERING”

MOTOR BOAT & YACHTING MAGAZINE

Cormate Explore og Chase 35 – med og uten T-Top – er utviklet for å tilfredsstille alle behov på vannet. Kraftig offshore-ytelse, daycruisingluksus og rom for fine helgeturer. Gjør båtsesongen lengre med utstyr som høy vindskjerm, oppvarmet cockpit og heldekkende kalesje. Med høy toppfart og lavt forbruk er Cormate Explore og Chase 35 en garantist for en uforglemmelig sommer.

Opplev Explore og Chase 35 hos Cormate. Scan QR-koden for mer informasjon.

Den 23. mai arrangerer Porsche Norge en drive-out utenom det vanlige med utgangspunkt i Gamle Lærdalsøyri.

Deltakere i Fjordrallye legger ut på en felles rute med sjekkpunkter underveis.

Formålet er ikke å prestere på tid – dette er absolutt ikke et race – men å ha det gøy og samle stempler i vår egen

Fjordrallye roadbook.

Det er bare noen få billetter igjen, så hvis det frister med en luftetur, må du være raskt ute med å sikre deg plass på fjordrallye.no.

Helt på viddene

Fra Kragerø til Le Mans

På stø kurs mot Formel 1, ble Mario Hytten tilbudt en enestående mulighet få nordmenn har fått før ham. Guttedrømmen var i ferd med å bli realitet.

Mario Hytten ser med glede tilbake på karrieren, som i stor grad utspilte seg under bilsportens gullalder på 70- og 80 tallet. En tid hvor regelverkene fortsatt ga rom for unike design og særegent utseende, og førerne fremdeles lignet og oppførte seg som rockestjerner uten særlige grenser – hverken på eller utenfor banen.

Midt oppi dette befant unge Mario Hytten seg, som på veien mot Formel 1-målet også innledet vennskap med legenden Ayrton Senna, gjorde forretninger med daværende Formel 1-overhode Bernie Ecclestone og ikke minst fikk en unik mulighet i Le Mans de fleste bare drømmer om – i en Porsche 956B.

Her hjemme gikk han imidlertid under radaren – frem til nå.

Oppveksten

Mario Hytten ble født i Sverige i april 1957, med norsk far og svensk mor. Det er dermed ingen overdrivelse å betegne Mario Hytten som nordmann, i hvert fall halvt. Selv etter å ha bodd store deler av livet i Italia, Sveits og England, har han tilbragt samtlige sommerferier som ung på familiens hytte ved Skåtøy utenfor Kragerø. Samtidig som 68-åringen behersker flere språk flytende, er norsk selvsagt ett av dem. Likevel kjørte aldri Hytten med norsk flagg, eller med svensk, for den saks skyld. Han kjørte derimot med lisens fra Sveits.

– Jeg var jo diskret, for det var så mange nasjonaliteter. Også solgte jeg meg inn til sponsorer basert på at jeg kjørte for Sveits, forklarer Mario Hytten overfor bilsport-nettstedet Parc Fermé.

Allerede som barn flyttet Hytten og familien til Sicilia i Italia, der de ble boende i flere år. Faren Eyvind, som altså var norsk, arbeidet med sosialutvikling på den italienske øyen. Det var gjennom farens arbeid at familien etter hvert flyttet videre til Sveits og Genève. Den unge Hytten hadde på dette tidspunktet begynt å drømme om å bli racerfører, og da familien ankom Genève var han rask med å finne telefonnummeret til byens lokale gokartklubb.

– Jeg hadde allerede som 11-åring bestemt meg for å bli racerfører, og omtrent det første jeg gjorde, etter å ha kommet til sivilisasjonen, var å ringe en lokal gokartklubb i Genève, forteller han.

Dermed startet gokartkarrieren, og samtidig jakten på sponsorer i Sveits for etter hvert å ta steget videre oppover formelstigen. Etter flere år med gode resultater i gokart dro Hytten videre til Storbritannia, hvor nye utfordringer og vennskap ventet ham i Formel Ford.

Samtidig som han selv forberedte seg til debuten i Formel Ford, hadde en annen ung mann nettopp flyttet til Storbritannia i søken på suksess. En brasilianer ved navn Ayrton da Silva hadde tidligere kjørt gokart i Italia med svært gode resultater, og følgelig tatt steget opp til Formel Ford. Få år senere skiftet brasilianeren etternavn, og ble hetende Ayrton Senna.

– Senna hadde tidligere kjørt gokart profesjonelt i Italia, slik at jeg kjente til ham. Alle de andre her trodde han var nybegynner, men det var han absolutt ikke.

ET HISTORISK ØYEBLIKK I 1985

24 timer på Le Mans, og kampen mot tid og maskin. Foto: Rainer Schlegelmilch/Getty Images

«Jeg hadde allerede som 11-åring bestemt meg for å bli racerfører.»

– Vi ble venner fordi vi begge snakket italiensk, og han ikke snakket engelsk enda. Jeg ble da hans første kollegavenn i England, og så holdt vi kontakten da han senere gikk videre til Formel 1, minnes Hytten.

Selv om Senna stort sett dominerte de europeiske racerbanene på denne tiden, kan Hytten minnes at han en gang var raskere enn brasilianeren.

– Det var i september 1981 på Brands Hatch. Jeg var på pole position, imens Senna startet på andreplass. Det hadde begynt å regne under kvalifiseringen, men jeg har alltid vært god i regnet jeg også. Det var den eneste gangen jeg var raskere enn ham, og det er jeg stolt over i dag, sier Hytten, som dessverre måtte bryte selve løpet.

Senere fortsatte Senna og Hytten til britisk Formel 3, hvor førstnevnte dominerte den første delen av sesongen med hele ni seiere på ni løp. Hytten endte selv 1983-sesongen på en sjetteplass sammenlagt. Senna fortsatte året etter til Formel 1, imens Hytten ble værende i britisk Formel 3 for atter en sesong.

Brasilianske Senna vant senere tre verdensmestertitler i Formel 1, og er fremdeles regnet som en av sportens virkelige legender.

– Det var alltid vanskelig for meg å få sponsorer, fordi Sveits er så lite. Hver gang jeg fikk en sponsor, fikk konkurrentene mine fra Italia, Frankrike og England ti ganger mer, sier Hytten som blant annet samarbeidet med sigarettmerket Barclay.

«Jeg

husker da de ringte fra Barclay og spurte om jeg kunne kjøre en Porsche på Le Mans. Jeg trodde det var snakk om en 911 eller noe sånt, og sa «ja» med det samme, men jeg hadde jo ingen anelse hva det gjaldt.»

Eventyret på Le Mans 1985-sesongen skulle imidlertid bli en sesong Hytten sent ville glemme. Etter å ha tatt steget opp til Formel 3000 - dagens Formel 2 - ble Hytten i juni oppringt og servert et tilbud som nærmest var for godt til å være sant.

– Jeg husker da de ringte fra Barclay og spurte om jeg kunne kjøre en Porsche på Le Mans. Jeg trodde det var snakk om en 911 eller noe sånt, og sa «ja» med det samme, men jeg hadde jo ingen anelse hva det gjaldt, minnes Hytten.

Det hele startet med tidligere Formel 1-sjef og daværende teamsjef for Brabham, Bernie Ecclestone. Han hadde til 1985-sesongen signert franskmannen Francois Hesnault som en av to førere for Brabham-teamet i Formel 1. Hesnault imponerte imidlertid ikke, og ble etter hvert erstattet med Marc Surer fra Sveits. Utfordringen var bare at Surer opprinnelig var tiltenkt en plass i 24-timersløpet på Le Mans det året.

Ettersom 24-timersløpet kolliderte med Canada Grand Prix, var det nødvendig for Surer og Ecclestone å finne en erstatter for sveitseren for Le Mans-løpet. En snartenkt Ecclestone visste råd, og foreslo norsk-svenske Mario Hytten.

– Marc Surer var også sponset av Barclay, og dermed foreslo Ecclestone og Surer for dem at de skulle velge meg som erstatter, for å bevare interessen fra mediene i Sveits. Dermed fløy Surer og jeg til Köln med representanter fra Barclay, for å overbevise de tyske eierne av teamet om å la meg kjøre.

24-timersløpet på Le Mans regnes som et av motorsportens årlige høydepunkt, med en rik historie som strekker seg helt tilbake til 1923. Gjennom løpets levetid er det kun en håndfull nordmenn som har fått muligheten til å måle krefter mot de store internasjonale personlighetene innenfor bilsporten.

Teamet var heller ikke et hvilket som helst. Kremer Racing var – og er fremdeles – et velkjent navn innenfor bilsporten, og spesielt i 24-timersløpet på Le Mans. Bak suksessen sto Kremer-brødrene Erwin og Manfred, og det var disse Hytten og Co. var nødt til å overtale for at Hyttens drøm om Le Mans skulle bli virkelighet.

– Eierne var veldig skeptiske, fordi de ikke kjente til Formel 3000 og den slags, men de gikk med på det til slutt, forteller Hytten.

Kremer-brødrene ble i stor grad overbevist grunnet språkbarrieren. Hyttens svar ble nemlig oversatt til tysk av Surer, da Hytten selv ikke snakket språket. Det hele endte med at Hytten fremsto som en meget godt skikket kandidat til jobben.

MARIO HYTTEN F3 RACE

Silverstone28 mai, 1984

Foto: Creative Commons CC

– Jeg snakker jo ikke tysk, så Marc var der for å oversette. De spurte for eksempel om jeg hadde kjørt en slik Porsche før. «Nei», sa jeg til Marc, og han oversatte med: «Ja!» Slik fortsatte han på spørsmål om jeg hadde kjørt om natten før, kjørt en bil med 650 hestekrefter og kjørt på Le Mans.

Slik gikk det til at Mario Hytten fikk én av tre plasser i Barclay Kremer Racing, som den gang stilte til start i den øverste klassen - med nettopp en Porsche 956B.

Kremer Racing har lang fartstid, og har nærmest hele sin levetid konkurrert med Porsche. Ett av teamets høydepunkter kom få år i forveien, nærmere bestemt i 1979, da Kremer vant 24-timersløpet på Le Mans, med en Porsche 935-K3.

Presset var dermed ikke mindre for Hytten, som sammen med Sarel van der Merwe og George Fouché utgjorde trioen for Kremer i 1985.

– Aldri hadde jeg kjørt en pro-type, aldri hadde jeg kjørt om natten og aldri hadde jeg sett Le Mans. Det var mye nytt på en gang, og tilbudet kom kun én uke før løpet, så det var ingen mulighet for å prøve bilen heller, fortsetter Hytten.

Alvoret starter

Det ble dermed lite tid til refleksjon og ettertanke for Hytten, som ble nødt til å kaste seg rundt for å rekke flyet videre til Frankrike. Vel ankommet legendariske Circuit de la Sarthe var overraskelsen stor da Hytten for første gang fikk se bilen han var satt til å konkurrere i.

– Det var helt tullete. Jeg hadde jo sagt ja til det her, og da jeg kom til Le Mans så var det teknisk kontroll. Og jeg hadde ikke engang sett en sånn Porsche 956, så jeg lette etter nummer 10. Da jeg så hvor lav bilen var, den ser jo ut som et romskip, vet du, og så står mitt navn der. «Oh my god, what have I done», tenkte jeg da, minnes Hytten.

– Det raskeste jeg hadde kjørt var 300 kilometer i timen i Formel 3000, og jeg tenkte at litt raskere enn det må gå fint. Men da jeg kom opp i 320 kilometer i timen på trening gikk jeg av gassen, jeg turte ikke å kjøre så raskt på strekkene. Jeg måtte stille om hjernen til å se mye lenger frem når det gikk så raskt, fortsetter han. Kremer Racing stilte til start med to biler – og begge av merket Porsche, naturligvis.

Hytten og Co. kvalifiserte seg best av disse, og tok fatt på de neste 24 timene fra syvende startposisjon. Hytten selv minnes fortsatt løpet, og kampen mot drivstofforbruket.

«Oh my god, what have I done.»

– Teknikken ble jo å spare på pitstops, gjennom å spare bensin. Normalt kjørte man femten runder, og om en klarte seksten runder, hadde man spart bensin. For eksempel ved at man kjører med femte gir istedenfor fjerde gir, i visse svinger, og så videre. Men hvis bilen begynte å skli var det da veldig vanskelig å korrigere. Derfor var det veldig vanskelig å forsøke å spare bensin, men det var det spillet dreide seg om.

Clutchproblematikk sørget for at Hytten og Co. raskt falt nedover på resultatlisten etter løpsstart. Porsche-trioen ble dermed nødt til å utnytte kvelden og natten maksimalt, for å innhente konkurrentene i front.

– Vi kjørte som galninger gjennom hele natten, og klatret opp. Vi var vel på åttende- eller niendeplass om morgenen. Ved 10-tiden tok jeg fatt på min siste kjøring, og da gjaldt det å spare bensin.

Da Hytten passerte målområdet la han merke til Kremer Racings andre Porsche, som da var på vei ut av depotet. Hyttens umiddelbare tanke var å sette opp farten for å kjøre forbi, men det han så bestemte seg for, ble avgjørende for resten av løpet.

- Den blå Kremer-bilen var på vei ut av depotet, og han hadde jo kalde dekk. Jeg tenkte da at det ble lett å kjøre forbi, men så bestemte jeg meg for å legge meg bak ham, for å utnytte lavere luftmotstand – for å spare bensin. Jeg lå bak ham resten av mitt stint, og lå vel i rundt 320 km/t og hadde kun gasspedalen halvveis nede. Der sparte jeg fryktelig mye bensin. Jeg klarte 17 runder, og det var jo Kremer-brødrene veldig glad for, fortsetter Hytten.

24 timer etter løpsstart passerte Kremer Racings bil nummer 10 mållinjen – med Hytten, van der Merwe og Fouché – på en formidabel femteplass, i deres Porsche 956B. Trioen kompletterte samtidig også Porsche-dominansen dette året, hvor de fem øverste posisjonene på resultatlisten var kapret av nettopp Porsche.

Femteplassen i 1985 ble imidlertid Mario Hyttens eneste innsats på Le Mans, da han etter dette returnerte til vante omgivelser i Formel 3000 – og fortsatte sesongen og satsingen mot sitt ultimate mål: Formel 1.

Dødsfallene

Farene forbundet med motorsport er ingen hemmelighet. Hytten har selv fått kjenne alvoret tett på kroppen ved flere anledninger, og spesielt da Kremer Racing mistet én av sine førere kun to måneder etter at Hytten selv satt bak rattet for dem. Under VM-runden i Canada utgjorde tyskeren Manfred Winkelhock – sammen med Marc Surer – en duo for Kremer Racing. Like etter at Winkelhock hadde tatt over stafettpinnen for Surer i løpet, forulykket tyskeren.

Ti måneder senere var Kremer Racing atter en gang tilbake på startstreken under 1986-utgaven av 24-timersløpet på Le Mans, hvor Kremer-brødrene hadde hyret inn østerrikeren Josef Gartner som sjåfør for deres Porsche 956. Hytten selv deltok ikke denne helgen, men fulgte spent med på sine tidligere teamkamerater i Kremer Racing. Det som skjedde videre, skulle på ny sette en real støkk i unge Hytten – og resten av Kremer-teamet.

- Gartner tok jo den andre Kremer-bilen, som var en av bilene våre fra året før. Det som skjedde var at han kjørte av, flippet rundt og brant opp. Det er jo en ting som absolutt kan skje, men om jeg hadde gått tilbake til Kremer den gang, så hadde det kanskje vært meg som satt i den bilen, forteller Hytten ettertenksom.

Mario Hytten er fremdeles smertelig klar over farene ved motorsport, og har ved flere anledninger kjent tragediene tett på seg. På tross av at han selv aldri har tilbragt en natt på sykehus som følge av en ulykke, har han mistet flere av medkonkurrentene i ulykker. I 1994 mistet han sin tidligere konkurrent og venn, Ayrton Senna.

Formel 1-kontrakten

Selv om Hyttens karriere innenfor langdistanseløp foreløpig var satt på vent, jaktet han fremdeles muligheter innenfor motorsportens adelsklasse, Formel 1.

Og, det ble ikke bare med forsøket for unge Mario Hytten. Etter å ha avsluttet Formel 3000-sesongen i 1985 på imponerende vis, ble det inngått en avtale mellom motorprodusenten Motori Moderni, det nyetablerte AGS-teamet og norsk-svenske Mario Hytten om en førerplass under Italia Grand Prix på Monza påfølgende år.

Men også på denne tiden var det stor rift om plassene i Formel 1, og da en fører ved navn Ivan Capelli dukket opp med en sponsor som var villig til å betale, var det vanskelig for det nyetablerte teamet å takke nei. Ettersom Hytten ikke hadde anledning til å matche Capellis medbragte sponsormidler, ble han byttet ut til fordel for italieneren.

Formel 1-sjansen kom aldri.

Hytten selv er ikke bitter, da bilen viste seg å ikke være særlig konkurransedyktig. Likevel er Hytten én av få førere med tilknytning til Norge som har kommet nær en mulighet innenfor Formel 1.

Etter at Formel 1-drømmen brast, tok Hytten få år senere nok en gang plass i en Porsche, men denne gang i USA – og i det kjente IMSA-mesterskapet. Sammen med kompanjong René Herzog deltok duoen i to løp, med en Porsche 962 – etterfølgeren til 956. - Herzog kjøpte seg en Porsche, og ønsket å kjøre i Amerika. Det var veldig moro, og en morsom erfaring. Jeg kjørte da mot Bob Wollek og de andre Porsche-førerne på den tiden.

Selv etter dette fortsatte Hytten karrieren og var innom flere ulike mesterskap de senere år, før han etter hvert slo seg til ro med en administrativ stilling i Formel 1-teamet Arrows.

Etter to år i Milton Keynes valgte Hytten imidlertid å legge motorsportkarrieren bak seg for godt. Han bosatte seg utenfor Gøteborg i Sverige, hvor han i dag driver et lite boutiquehotell, to og en halv time fra grensen til Norge.

– Jeg oppdaget at naturen her ser akkurat ut som skjærgården i Kragerø, så jeg likte meg veldig godt her, og har nå bodd her i 17 år. Det har vært et veldig spennende liv, og jeg er veldig heldig som faktisk aldri har tilbragt en natt på sykehus som følge av racingkarrieren. Det har nærmest vært en «Alice in Wonderland»-historie synes jeg, avslutter Mario Hytten.

Utstyrt for livet.

ORIGINALT EKSTRAUTSTYR FRA PORSCHE.

Utviklet og testet i Weissach av de samme ingeniørene som designer bilene våre, for kunder som forventer det aller beste. Resultatet er tilbehør og ettermonteringsløsninger med smart funksjonalitet, førsteklasses design og ekte Porsche-kvalitet – uten å påvirke bilgarantien.

Presisjon. Ytelse. Håndverk.

Mye av det som gjelder for en 911, gjelder også for formuen din.

I DNB Private Banking skaper vi verdier som varer. Det krever presise beslutninger, ytelse som kan måles over tid og et håndverk som bare kommer med erfaring. For vi vet at du aldri ville valgt det nest beste.

TEKST:

FOTO: KYLE MEYR

Det begynner ofte på samme måte: en vei som åpner seg, en horisont som flytter seg fremover, en bil som reagerer umiddelbart på førerens minste bevegelse.

For Porsche har denne følelsen i mer enn snart åtti år vært knyttet til én bestemt biltype: sportsbilen.

Men i 2002 tok merket et uventet steg. Cayenne – en sports-SUV – ble introdusert for verden. For mange purister var det et sjokk. For Porsche ble det begynnelsen på en ny æra.

Cayenne skulle vise seg å bli en av de viktigste modellene i selskapets historie. Den åpnet døren til et nytt segment, til nye kunder – og til en økonomisk stabilitet som gjorde det mulig å utvikle fremtidens sportsbiler.

Nå står modellen foran sin kanskje største transformasjon hittil.

Med Cayenne Electric går Porsches mest populære modell inn i en ny tidsalder – der elektrisk drivlinje kombineres med det som fortsatt er kjernen i merkevaren: presisjon, ytelse og kjøreglede. Når en av Porsches mest suksessrike modeller nå blir helelektrisk, kombineres SUV-formatet med teknologi hentet fra de mest avanserte elbil-plattformene i industrien.

Superbil-ytelser i SUV-format

Selv om Cayenne er en romslig SUV, er ambisjonen fortsatt typisk Porsche: ytelse på sportsbilnivå.

Grunnmodellen leverer rundt 300 kW (over 400 hk), mens mer ekstreme versjoner går mye lenger i ytelse: På topp av programmet finner vi Cayenne Turbo Electric, som kan levere opptil 850 kW (over 1100 hk) med Launch Control – noe som gjør den til den kraftigste serieproduserte Porsche-modellen til nå. Akselerasjonen er deretter: 0–100 km/t kan gå unna på rundt 2,5 sekunder i toppversjonen.

Samtidig er bilen konstruert for å fungere som en ekte allrounder – med firehjulsdrift, mulighet for aktiv luftfjæring og flere kjøremoduser tilpasset både vei, bane og terreng.

800-volt teknologi og lynrask lading

Som Taycan og Macan Electric er Cayenne bygget rundt en 800-volt elektrisk arkitektur. Det gir høy effektivitet og svært rask lading. Med en batteripakke på rundt 113 kWh kan bilen lades med opptil 400 kW effekt, noe som betyr at hurtiglading fra 10 til 80 prosent kan ta rundt et kvarter under optimale forhold.

Rekkevidden ligger på opptil 640 kilometer etter WLTP-standarden, avhengig av modell og spesifikasjon.

En av de mest interessante løsningene er muligheten for induktiv lading hjemme: Med Porsches trådløse ladesystem starter ladingen automatisk når bilen parkeres over en ladeplate (ekstrautstyr).

En digital Porsche-opplevelse

Interiøret i den nye Cayenne markerer også et teknologisk løft. Midtpunktet er det nye Flow Display – et stort, buet OLED-display som integrerer instrumentpanel og infotainment i én sammenhengende flate. Systemet inngår i Porsches nye digitale føreropplevelse, der informasjon, navigasjon og kjøredata presenteres med tydelig førerorientering.

Samtidig er klassiske Porsche-elementer beholdt, blant annet fysiske betjeningspunkter for viktige funksjoner.

Den elektriske Cayenne hadde sin verdenslansering i 2025, og produksjonen er i gang ved fabrikken i Bratislava i Slovakia.

For Porsche handler dette ikke bare om å elektrifisere enda en modell. Cayenne har i mer enn to tiår vært et bindeledd mellom sportsbiltradisjon og hverdagsbruk.

Med elektrisk drivlinje ønsker Porsche å bevare nettopp denne balansen: en SUV med plass, komfort og rekkevidde – men med kjøreegenskaper og ytelse som fortsatt bærer tydelig preg av Stuttgart.

Direkte oljekjøling i Cayenne Turbo

I motsetning til konvensjonelle elektriske motorer der kjølevæsken strømmer gjennom en kappe utenfor statoren, leder direkte oljekjøling kjølevæsken langs kobberlederne via statorspor og leder varmen bort direkte der den oppstår. Porsche har benyttet denne teknologien i Porsche 99X Electric fra Formel E, og den nye Cayenne Electric Turbo drar direkte nytte av denne motorsportkompetansen.

Adaptive Ride tilgjengelig på Cayenne Electric

Porsche Active Ride-chassiset (ekstrautstyr) eliminerer kompromisset mellom komfort og sportslighet. Stabilisatorstag er fjernet, og hvert hjul styres individuelt slik at støt ikke overføres til resten av bilen – noe som gjør at Cayenne Electric glir elegant over fartshumper og uregelmessigheter. En ny Comfort-modus sørger for maksimal komfort, mens Sport og Sport Plus leverer den sporty kjøreopplevelsen man forventer av Porsche, med optimal hjullastfordeling og maksimalt veigrep i alle situasjoner.

Bunnsolid batteripakke

I Cayenne Electric finner du seks store batterimoduler som er integrert direkte i bilens karosseristruktur – uten en tradisjonell batterikasse rundt. Dette gjør batteriet til en bærende del av selve karosseriet, noe som øker stivheten, senker tyngdepunktet og forbedrer kjøredynamikken. Sammenlignet med tidligere design er andelen aktive celler økt med 12 prosent, slik at batteriet er både lettere og mer kompakt – uten at kapasiteten er redusert. En annen nøkkelinnovasjon er det tosidige kjølesystemet, der kjøleplatene regulerer temperaturen både over og under cellene for å sikre optimal ytelse under alle kjøreforhold.

Realiser drømmen.

KONTAKT DITT PORSCHE CENTER OM PORSCHE FINANS.

Vi gjør finansieringen av drømmebilen enkel for deg når du skal oppfylle din Porsche-drøm. Finansieringen kan tilpasses dine ønsker og individuelle behov, og sammen finner vi løsningen som passer akkurat for deg.

Bak kulissene i verdens største bilprogram

De fleste som har fulgt Top Gear over tid, sitter igjen med noen bestemte bilder: en vei som strekker seg gjennom et landskap, tre biler i bevegelse, og en stemning som er vanskelig å redusere til ren underholdning. Programmet handlet åpenbart om biler, men like mye om reiser, relasjoner og situasjoner som oppstod underveis

TEKST: KJELL JØRGEN HOLBYE

Det er denne dobbeltheten Andy Wilman forsøker å nærme seg i Mr Wilman’s Motoring Adventure. Som produsent og en av de sentrale arkitektene bak Top Gear slik vi kjenner det, skriver han fra en posisjon som gir oversikt snarere enn iscenesettelse. Boken er ikke først og fremst litterært ambisiøs, men den er interessant fordi den viser hvordan et av de mest innflytelsesrike bilprogrammene faktisk ble til.

Wilman følger sin egen vei fra journalistikken og inn i TVproduksjon, men det avgjørende vendepunktet kommer når han og Jeremy Clarkson begynner å tenke nytt om formatet. Ideen var i utgangspunktet enkel: å flytte oppmerksomheten fra bilen som objekt til bilen som del av en fortelling. Det var dette grepet som gjorde Top Gear til noe annet enn et tradisjonelt forbrukerprogram, og som åpnet for den formen programmet etter hvert fikk.

Noe av det mest interessante ved boken er beskrivelsen av hvordan dette faktisk lot seg gjennomføre i praksis. Det som på skjermen fremstår som gjennomarbeidet og presist, viser seg ofte å være resultatet av improvisasjon, logistiske problemer og en viss grad av kontrollert kaos. Spesialepisodene – som for mange utgjør kjernen i programmet – fremstår i ettertid som langt mindre planlagte enn man skulle tro. Når Wilman skriver om opptakene i Vietnam, der programlederne beveger seg gjennom landskapet på motorsykler som stadig bryter sammen, blir det tydelig hvordan nettopp det uforutsette – forsinkelser, feilvalg, små sammenbrudd – er med på å skape det som senere fremstår som en helhetlig fortelling.

Dette gir også en forklaring på hvorfor Top Gear traff så bredt. Bilene var viktige, men sjelden hovedpoenget. De fungerte snarere som utgangspunkt for fortellinger – om steder, om mennesker, om situasjoner som oppstod underveis. I den forstand kan programmet like gjerne forstås som en form for moderne reiselitteratur som et bilprogram.

Boken berører også bruddet i 2015, som markerte slutten på Top Gear i sin opprinnelige form. Fremstillingen er relativt nøktern og peker mer mot en overgang enn en avslutning. Det samme gjelder etableringen av The Grand Tour, som i praksis viderefører mye av det samme prosjektet i en ny ramme.

Som helhet er Mr Wilman’s Motoring Adventure en noe ujevn bok, men det er også en del av dens styrke. Den fremstår ikke som en ferdigpolert fortelling, men som et forsøk på å gi form til en erfaring som i seg selv er fragmentert og til tider kaotisk. Nettopp derfor fungerer den godt som et dokument over en bestemt fase i bilkulturens nyere historie.

Det Wilman indirekte viser, er at bilens betydning sjelden ligger i spesifikasjonene alene, men i hvordan den inngår i en fortelling – på veien, i et landskap, i et øyeblikk som fester seg.

Det er kanskje også derfor Top Gear fortsatt huskes.

Livet kan ikke parkeres til senere

Midt i fotostudioet til Haakon

Nordvik i Haugesund står en gråsvart Porsche 911 SC fra 1982. Den står ikke under presenning i en mørk garasje.

Den står mellom lysstativer, arbeidsbord og en tent peis.

TEKST: ALEXANDER URRANG HAUGE

FOTO: HAAKON NORDVIK

STED: HAUGESUND, ROGALAND

– Jeg har kjøpt den for å kjøre den. Ikke for å la den stå, sier han.

Bilen tilbrakte sine første tiår i California. 240 luftkjølte hestekrefter, spart for vestlandsk vinter og salt. De siste tre årene har den hatt adresse på Sørvestlandet. Når høsten kommer, triller Haakon den inn i studioet. Der står den tørt og temperert til våren.

– Det er jo for gale at noe så fint skal gjemmes bort. Jeg liker å ha den her. Se den. Leve med den, sier Haakon.

Han hadde aldri noen tydelig guttedrøm om Porsche. Det var ikke en plakat på gutterommet eller en livslang plan. Det kom senere.

– Jeg ble egentlig litt snytt for den lange jakten. Så dukket denne bilen opp.

Like i nærheten av moren hans bor Arild Møllerhaug, en mann med solid kunnskap om 911. Rådet var klart.

– Hvis du skal ha en 911, er dette et veldig godt valg. Da slo jeg til.

«Jeg har kjøpt den for å kjøre den. Ikke for å la den stå.»

Beslutningen ble tatt raskt, men ikke lettvint. Haakon er fotograf av yrke og har levert til næringsliv og merkevarer i snart to tiår. Han er vant til presisjon og detaljer, til at ting skal fungere – og se bra ut.

Den samme holdningen preger bilholdet. De siste årene har han gjort forbedringer og justeringer. Felger, interiørdetaljer, mekaniske oppgraderinger.

– Jeg liker at ting er ordentlig. Det trenger ikke å være hundre prosent originalt ned til minste skrue, men det skal være gjennomført, understreker Haakon.

Han setter også pris på at bilen er analog.

«Det er bare mekanikk. Stål, tannhjul og skruer.

Du kan forstå hvordan det henger sammen. Det er noe ærlig ved det.»

– Det er bare mekanikk. Stål, tannhjul og skruer. Du kan forstå hvordan det henger sammen. Det er noe ærlig ved det.

Når våren kommer, brukes bilen slik den er ment å brukes. Smale vestlandsveier, svinger, helgeturer, en kjøretur bare for å kjøre.

– Du må være mer til stede. Det er ingen skjermer, ingen distraksjoner. Du kjører aktivt.

For Haakon handler det om kontakt. Mellom hender og ratt. Mellom maskin og menneske. Mellom øyeblikk og opplevelse.

For noen år siden mistet han faren sin. En livsglad lærer og løper som gledet seg til pensjonistårene. De kom aldri.

– Da pappa døde, forsto jeg at vi ikke har noen garantier. Det vi vil gjøre, må vi gjøre mens vi kan, sier han ettertenksomt.

Bilen ble ikke kjøpt som et oppgjør med sorgen, men som en påminnelse. Livet kan ikke parkeres til senere.

Det er lett å omtale en Porsche 911 som en drømmebil. For Haakon er den først og fremst et valg. Et valg om å bruke tingene man har. Et valg om å skape minner mens det ennå er tid.

– Jeg skal ikke selge den. Den skal kjøres. Den betyr noe for meg.

Og når våren kommer, rulles den ut igjen.

For mange Porsche-entusiaster representerer modellene med GT-betegnelsen selve destillatet av merkets filosofi: biler utviklet med ett mål for øye – maksimal presisjon, minimal kompromissvilje og ren kjøreglede Men selv disse bilene kan foredles ytterligere for renspikket banekjøring. Svaret ligger ved Nürburgring – og heter Manthey. Manthey Racing startet på 1990-tallet som et uavhengig racingteam som utviklet og driftet Porsche-baserte racerbiler. Over tid vokste samarbeidet med Porsche stadig tettere. Manthey konkurrerte egentlig mot Porsche Motorsport i starten. Men etter hvert jobbet de så tett sammen at det ikke ga mening å være separate selskaper. Til slutt kjøpte Porsche seg inn i Manthey og eier i dag majoriteten av selskapet, forklarer Martin Stehl hos Porsche Center Son. Dermed ble erfaringene fra racingbanen integrert direkte i utviklingen av Porsches råeste gatebiler. Resultatet ble Manthey Performance Kit – en fabrikkgodkjent oppgradering som gjør modeller som 911 GT3, GT3 RS, 718 Cayman GT4 og GT4 RS enda mer effektive på bane.

Utviklet for racingbanen

Manthey utviklet oppgraderingspakker for Porsche allerede før selskapet ble en del av Porsche-familien. Målet var å fintune kjøreegenskapene på bane – først og fremst gjennom chassis, aerodynamikk og bremser som er myntet på banebruk. Her prioriterer man ytelse i krevende settinger over variabler som komfort og lyd. Blant annet er bremsene i Manthey-kitet designet for effekt, og ikke for å være lydløse.

I dag er oppgraderingen fullt integrert i Porsche-systemet.

– Tidligere mistet man Porsche-garanti, og det var vanskelig å få slike oppgraderinger godkjent av vegvesenet, sier Stehl. – Nå kan vi installere det hos et Porsche-senter, med full fabrikkgaranti og alt innført i vognkortet, forteller han. Hos Porsche Center Son ble det nylig montert det aller første Manthey-kitet i Norge på en 718 Cayman GT4 RS, mens de tidligere har montert flere kit på 911GT3 og GT3.

Manthey Racing

Grunnlagt i 1996 av Olaf Manthey. Basert ved Nürburgring i Tyskland. Porsche kjøpte majoriteten av selskapet i 2013. Selskapet utvikler Manthey Performance Kits for Porsches GT-modeller og har vunnet en rekke løp, blant annet 24-timersløpet på Nürburgring.

For alle som vil få et bedre inntrykk av hva Manthey kan gjøre, blir det store muligheter under årets Porsche Festival på Rudskogen, som går av stabelen 29. august. Billetter til festivalen ligger ute for salg, besøk porschefestivalen.no.

BRUTAL NEDOVERKRAFT: Standard 911 GT3 har et solid aerodynamisk oppsett, men Manthey-pakken tar dette betydelig videre. Frontspoileren forlenges 12 mm, nye diffusorflner og sideflapper øker frontakselnedtrykket med 30 %, og underbunnen gjøres om til ett sammenhengende aerodynamisk element med styrevinger forlenget fra 50 cm til 1,5 meter. Bak er vingen bredere med Gurney-flap, innkurvede endeplater og lengre karbonfinner på diffusoren som øker nedtrykket uten å øke luftmotstanden. Resultatet er 355 kg nedtrykk i veiinnstilling og 540 kg i full baneinnstilling ved 285 km/t — uten ekstra drag.

ØKT AERODYNAMIKK KREVER YTTERLIGERE DEMPING:

Standard Porsche 911 GT3 leveres med Porsches PASM-system, som balanserer både vei- og banekjøring. Manthey-pakken tar dette betydelig videre: fjæringsratene økes med opptil 30 % foran og 15 % bak for å håndtere den økte aerodynamiske nedtrykkskraften. I Track-modus kan sjåføren i tillegg finjustere oppsettet direkte fra rattet. Alt i alt er Manthey-chassiset et fundamentalt annerledes og mer krevende system, skreddersydd for seriøs banekjøring fremfor daglig veibruk.

Porsche Center Son

Ett av få Porsche-sentre i Europa som er godkjent for Manthey-installasjoner. Har sertifiserte teknikere for Manthey Performance Kits og tilbyr chassisjustering for GT-modeller. Senteret huser også Porsche Classic Center Son.

Bedre grep – ikke mer effekt

Oppgraderingen handler ikke om mer motorkraft, for motor og drivlinje forblir urørt. I stedet er det understell, aerodynamikk og bremser som tilpasses ren banebruk. Resultatet er en bil som utnytter luftstrømmen langt mer effektivt og genererer betydelig mer nedoverkraft, også kjent som ‘downforce’ eller marktrykk.

– Etter hundre meter merker du forskjellen. Bilen blir mer presis og gir en mer direkte respons i rattet. Når bilen presses på bane, kan forbedringen bli dramatisk. På baner som Nürburgring eller Rudskogen kan rundetidene forbedres med mange sekunder, understreker han.

Manthey-kitet krever spesialverktøy, avansert måleutstyr og teknikere med egen sertifisering. Ved Porsche Center Son har to teknikere utdanning til å installere systemet. En av dem er Patrick Johnsen, som leder senterets GT- og motorsportverksted og tidligere har arbeidet hos Manthey Racing i Tyskland. Senteret har også investert i avansert utstyr for hjulvekting og chassisjustering – teknologi som vanligvis brukes i profesjonell motorsport. Det gir presisjon på høyt racing-nivå.

En investering for entusiaster

Men det er ikke helt gratis. Et komplett Manthey-kit på en 911 GT3 RS kan koste rundt én million kroner ferdig montert.

– Når bilen allerede koster flere millioner kroner, er ikke dette nødvendigvis så dramatisk. Og siden alt er godkjent av Porsche, kan det også være en investering i bilens verdi, understreker Stehl.

Sykkel- eller fjelltur med seilyachten Norrøna Varg

Store Skagastølstind

Cotopaxi (5911 m) og Chimborazo (6268 m)

Topptur til Lobuche (6119 m)

Opplev vår verden

Bli med oss på et ekte eventyr og skap minner for livet

Norrøna Adventure tilbyr turer og ekspedisjoner til kjente og ukjente naturperler over hele verden. Med fokus på mestring og turglede arrangerer vi fjellturer, sykkelturer og skiturer for ulike nivåer. Se våre planlagte turer eller book et skreddersydd eventyr på adventure.norrona.com

Velkommen til naturen

Lad opp batteriene

Porsche Destination Charging er et nytt nettverk med ladestasjoner der Porsche-eiere kan lade sin Taycan eller ladbare hybridbiler gratis. Så langt har Porsche bygd over 1000 ladestasjoner i 20 land, og de planlegger 900 til. Porsche

Destination Charging er plassert i nærheten av utvalgte hoteller, flyplasser, handlesentre, sportsklubber og marinaer, og tilbyr gratis lading i vakre og interessante omgivelser.

Lysebu Hotell

Adresse: Lysebuveien 12, 0790 Osloi

Fylke: Olso

Vei: Fylkesvei 168

Tlf.: 21 51 10 00

AGDER

Sirdal Høyfjellshotell

Adresse: Fidjeland, 4443 Tjørhom

Fylke: Agder

Vei: Fylkesvei 975

Tlf.: 38 37 74 00

Høyt over Oslo, ved inngangen til Nordmarka, ligger Lysebu Hotell – et fredelig tilfluktssted kjent for sin norske arkitektur, varme atmosfære og nære tilknytning til naturen. Hotellet tilbyr komfortable rom og suiter, moderne konferansefasiliteter og en restaurant med fokus på kortreiste råvarer og nordiske smaker. Her kombineres ro og kvalitet, enten du er på jobb eller søker rekreasjon. For elbilgjester finnes ladestasjoner tilgjengelig på hotellets parkeringsplass.

INNLANDET

Fýri Resort Hemsedal

Adresse: Tottenskogen 55, 3560 Hemsedal

Fylke: Buskerud

Vei: Riksvei 7

Tlf.: 31 00 15 60

Ilsetra Hotel

Adresse: Hundersæterveien 775, Øyer

Fylke: Innlandet

Tlf.: 61 27 52 52

Hemsedal har mye å by på både om vinteren og sommeren, og på Fýri Resort Hemsedal finner du blant annet Pool Club på 1000 kvm. område med bassenger, spennende restauranter og playground med shuffleboard, biljard og bar. Slapp av på hotellet, gå en tur eller ta frem sykkelen eller skiene.

På toppen av Hafjell, nesten 1000 moh., finner du Ilsetra Hotel. Det tradisjonsrike hotellet tilbyr bar, restaurant, peisestue og velværeavdeling med badstuer og utendørs oppvarmet basseng. Du bor i leiligheter med to soverom i tillegg til bad, stue og kjøkken. Ladestasjon med fire ladere er plassert på kortveggen av skistuen midt på tunet.

650 meter over havet, i Fidjeland i Sirdal kommune nordvest i Agder fylke, ligger Sirdalen Høyfjellshotell fantastisk til i landets sørligste høyfjellsområde. Nydelig turterreng sommer som vinter, med Sirdalen skitrekk like i nærheten. Den første helgen i september hvert år skjer sauesankingen, der flere tusen sauer samles inn fra beite i området. Ladestasjonen finner du i hjørnet av hotellet mot parkeringen.

Boen Gård

Adresse: Dønnestadveien 341, 4658 Tveit

Fylke: Agder

Vei: Topdalsveien, 4658 Tveit

Tlf.: 38 99 18 13

Idyllisk plassert ved Tovdalselva like utenfor Kristiansand ligger Boen Gård, en historisk herregård omgitt av park, hager og jordbruksland. Boutiquehotellet tilbyr 18 elegante dobbeltrom fordelt på vakkert restaurerte bygninger, med interiør som gjenspeiler herregårdens arv fra 1800-tallet. Om sommeren nytes måltidene ofte utendørs ved elvebredden eller under trærne. Kjøkkenet er 80 % selvforsynt og bruker økologiske råvarer fra eiendommen og lokale leverandører, og restauranten er anbefalt i Michelin-guiden. Gjester kan også oppleve laksefiske, feire spesielle anledninger eller delta på konferanser i unike omgivelser.

ROGALAND

Grand Hotell Egersund

Adresse: Johan Feyers gate 3, 4370 Egersund

Fylke: Rogaland

Tlf.: 51 49 60 60

Beckerwyc House

Adresse: Hagestykket 17, 5397 Bekkjarvik

Fylke: Vestland

Tlf.: 55 08 42 40

Vøringfoss Hotel

Adresse: Ostangvegen 20, 5783 Eidfjord

Fylke: Vestland

Vei: Riksvei 7

Tlf.: 53 67 41 00

Midt i hjertet av Egersund ligger tradisjonsrike Grand Hotell. Hotellet tilbyr rom i alle kategorier, fra enkeltrom og familierom til superior og deluxe. Eigra kjøkken & bar har et bredt tilbud – enten du ønsker å ta en kvikk matbit eller et bedre måltid. Grand vinkjeller og Lille Eigra kan leies til de spesielle anledningene. Egersund og omegn tilbyr et vell av opplevelser – fra museer og naturvandringer til festivaler. To ladestasjoner finner du på hotellets egen parkeringsplass.

Kronen Gaard

Adresse: Lutsiveien 70, 4309 Sandnes

Fylke: Rogaland

Vei: E39, 4306 Sandnes

Tlf.: 51 60 83 00

Med fire suiter og 16 Superior og Deluxe-rom tilbyr det nyåpnede boutique-hotellet Beckerwyc House en utsøkt luksuriøs opplevelse i naturskjønne omgivelser i Bekkjarvik i Austevoll kommune. Bocuse d’Or-vinner Ørjan Johannessen har bygd og innredet et helt spesielt hotell for deg som vet å sette pris på de små detaljene – og i november åpner Johannessens gourmetrestaurant Mirabelle i hotellets toppetasje. Du finner to Porsche Destination Charging 2.0 på parkeringsplassen foran hotellet – de første i Europa.

Lærdalsøren Motor Hotel

Adresse: Øyragata 15, 6887 Lærdalsøyri

Fylke: Vestland

Vei: E16

Tlf.: 938 74 582

I et majestetisk fjellandskap med Hardangervidda som nærmeste nabo finner du tradisjonsrike Vøringsfoss Hotel ved vannkanten av Hardangerfjorden i Eidfjord kommune. Her kan du oppleve noe av den aller vakreste naturen Norge har å by på, og friluftsentusiasten vil her finne sitt eldorado. Selve Vøringsfossen ligger 20 km fra hotellet. Ladestasjonen finner du rett utenfor hotellets inngangsdør.

Quality Hotel Edvard Grieg

Adresse: Sandsliåsen 50, 5254 Sandsli

Fylke: Vestland

Vei: E39 / Fylkesvei 580

Tlf.: 55 98 00 00

Bare fem minutter fra Sandnes sentrum ligger Kronen Gaard Hotel, som tilbyr elegant, tradisjonell overnatting i rolige omgivelser. Nyt kortreist mat i restauranten, slapp av i den store hagen, eller la barna utforske lekeplassen og lekerommet innendørs. Hotellet ligger nær riksvei 13, med enkel tilgang til Stavanger, Sola Golfklubb, Forus Business Park og flyplassen. Preikestolen ligger bare en times kjøretur unna.

I hjertet av Norges best bevarte trehusbebyggelse i Lærdal finner du Lærdalsøren Motor Hotel. Her kan du bo slik de gjorde på 1800-tallet på et av hotellets 11 rom. Her kan du feriere i fotsporene til engelske lakselorder og oppleve den spektakulære naturen på nært hold – eller beundre bebyggelsen fra 1700–1800-tallet. Hotellet tilbyr guidete omvisninger og utleie av sportsbiler og MC.

Bare fem minutter fra Bergen lufthavn Flesland og tjue minutter fra Bergen sentrum ligger Quality Hotel Edvard Grieg. Her har du tilgang til alt som skjer i Bergen, men i rolige omgivelser. I nærområdet vårt finner du Troldhaugen, Fana golfbane, Siljustølen og flotte turområder, og om du vil shoppe, ligger Bergens største kjøpesenter, Lagunen, i umiddelbar nærhet. Ladestasjonen finner du i parkeringsgarasjen under hotellet.

Finnøy Bryggehotell

Adresse: Finnøyvegen 207, 6296 Harøy

Fylke: Møre og Romsdal

Tlf.: 71 27 58 50

En time med ferge fra Molde og en spektakulær kjøretur på halvannen time fra Ålesund ligger Finnøy bryggehotell. Hotellet var en gang et lokalt fiskemottak, og tilbyr i dag 50 rom, restaurant, akevitt-butikk og bad- og velværesenter. Hotellet ligger helt ytterst i havgapet og tilbyr en rekke forskjellige aktiviteter for barn og voksne. To ladestasjoner er plassert rett utenfor inngangspartiet.

Storfjord Hotel

Adresse: Øvre Glomset, 6260 Skodje

Fylke: Møre og Romsdal

Tlf.: 70 27 49 22

Dette idylliske hotellet ligger i en skogkledd åsside med praktfull utsikt over Storfjorden og Sunnmørsalpene. Hotellet er bygd i laftet tømmer og bringer tankene hen til en fordums storgård. Her er norske tradisjoner kombinert med moderne komfort på en måte du sent vil glemme, enten du velger en av våre suiter eller et deluxe eller superior-rom. Ladestasjoner er plassert i oppkjørselen til hotellet, like ved parkeringsplassen.

Ona Havstuer (Ona Fyr)

Adresse: Ona, 6483 Ona

Fylke: Møre og Romsdal

Tlf.: 71 27 71 66

30 sengeplasser fordelt på 4 dobbeltrom og 5 leiligheter. Restauranten «Restaurant Ona» ligger ved bryggekanten og tilbyr sjømatopplevelser i sommerhalvåret. Overnatting passer for den som ønsker ro, natur og nærhet til havet — med færre forstyrrelser og flotte omgivelser for både aktivitet og hvile.

NORDLAND

Clarion Collection Hotel

Grand Bodø

Adresse: Professor Schyttes gate 1, 8006 Bodø

Fylke: Nordland

Vei: E6

Tlf.: 75 54 61 00

Ligger i det pittoreske fiskeværet Ona på Romsdalskysten, og tilbyr både hotellrom og leiligheter med moderne standard. Totalt cirka

Sentralt plassert i hjertet av Bodø finner du Clarion Collection Hotel Grand Bodø, et hotell med lange tradisjoner i veggene. Dette er Bodøs tradisjonelle storstue, etablert i begynnelsen av 1850-årene, men totalrenovert i 2018. Kveldsmat og «fika» serveres hver dag uten ekstra kostnad, og familiens kjæledyr er velkomne. Du finner ladestasjonen i garasjen under hotellet.

TROMS

Clarion Collection Hotel

Aurora

Adresse: Sjøgata 19–21, 9291 Tromsø

Fylke: Troms

Vei: E6

Tlf.: 77 78 11 00

Clarion Collection Hotel Aurora ligger i hjertet av Tromsø – Nordens Paris. Her finner du et topp moderne hotell med 121 rom, restaurant og boblebad på takterrassen med panoramautsikt til de spektakulære arktiske omgivelsene. Er du ekstra heldig, får du oppleve nordlyset i all sin prakt.

Vi kan ikke forutse fremtiden, men vi kan garantere kvaliteten.

PORSCHE APPROVED-GARANTI.

Vi har tillit til kvaliteten på våre biler. Derfor gir Porsche Approved-garantien deg tilsvarende dekning som nybilgarantien, og den kan tegnes for biler som er opptil 15 år gamle eller har kjørt inntil 200 000 km. Så lenge bilen har bestått en 111-punktssjekk, vil du kunne nyte maksimal kjøreglede og ha et bekymringsfritt bilhold.

Notert

Porsche Festival er tilbake!

I år feirer Porsche 75 år med motorsport, og jubileet markeres verden over med arrangementer og spennende aktiveringer. I Norge er Porsche Festival den 29. august høydepunktet for feiringen, med ekstra fokus på vårt racing-DNA – «Raceborn».

Tradisjonen tro blir det en stor feiring av motorsport og bilentusiasme på Rudskogen Motorsenter denne dagen. Her kan hele familien oppleve fartsfylte aktiviteter, Nordens fremste førere i Porsche Carrera Cup Scandinavia, kjendisløpet Race of Stars, prøvekjøring av nye modeller, historiske kjøretøy fra Porsche Museum i Stuttgart – og en rekke andre spennende attraksjoner for alle aldre.

Festivalen avholdes på Rudskogen Motorsenter, litt over én time sørøst for Oslo. Billetter er i salg nå via porschefestivalen.no eller tikkio.no Prisene er: voksen 285 kr, lounge 2 000 kr, ungdom 100 kr, og barn gratis.

Maks adrenalin. Full kontroll.

Porsche Track Experience gjør deg til en bedre sjåfør – og lar deg oppleve det din Porsche virkelig er bygget for. Kursene er strukturert i nivåer og moduler, fra grunnleggende bilkontroll og sporvalg til lisens for hastighetsløp på internasjonale racingbaner.

Vi tilbyr alle kursnivåer: Precision (nivå 1) og det mer tekniske Performance (nivå 2). Du trenger ikke fullføre begge samme år, men Precision – eller tilsvarende baneerfarig – er en forutsetning for å delta på Performance. I tillegg kan du delta på Master (nivå 3) og til slutt Race (nivå 4) på internasjonale anlegg.

Målet er enkelt: at du lærer å kjenne din bil på ny, og mestrer kunsten å overføre krefter og dynamikk til asfalten – under trygge og kontrollerte forhold, med tett veiledning fra erfarne instruktører. Resultatet? Enda mer kjøreglede per sekund.

Les mer om våre banekjøringstilbud i inn- og utland på: norskporsche.no/opplevelser/track-experience

Petter Saltvedt tatt ut til Porsche-talentprogram på Nürburgring

Den norske racingføreren Peder Saltvedt er tatt ut til PETN Talent Pool 2026, et prestisjefylt utviklingsprogram tilknyttet Porsche Endurance Trophy Nürburgring. Programmet organiseres av Manthey, og er etablert for unge førere som satser målrettet om å ta steget videre i et profesjonelt Porsche-miljø.

Gjennom talentprogrammet får deltakerne tett oppfølging over tid, blant annet gjennom workshops, utviklingsarbeid og direkte innblikk i Mantheys omfattende motorsportvirksomhet rundt Porsche-satsingen på Nürburgring Nordschleife. Målet er å gi førerne en helhetlig forståelse av hva som kreves på dette nivået – både sportslig, teknisk og profesjonelt – på en av verdens mest krevende og historiske motorsportbaner.

For Saltvedt markerer uttaket et viktig gjennombrudd i karrieren. Det er samtidig en tydelig anerkjennelse av arbeidet som er lagt ned over flere år, og en mulighet til å videreutvikle seg i et miljø kjent for høye krav, sterke referanser og kompromissløs profesjonalitet.

At uttaket også har historisk betydning, gjør det ekstra spesielt: Peder Saltvedt er den første nordmannen som tas opp i PETN Talent Pool.

– Dette er en viktig milepæl, og noe vi naturligvis er veldig stolte av. At en norsk fører får denne muligheten i et så anerkjent internasjonalt miljø, betyr mye – både sportslig og med tanke på veien videre, heter det fra Saltvedts støtteapparat.

Med plassen i talentprogrammet tar Saltvedt nå et tydelig steg nærmere toppnivået innen Porsche-motorsport på Nürburgring – og setter samtidig norsk racing på kartet i et av verdens mest prestisjefylte mesterskap.

OPPLEV PORSCHE FESTIVAL 2026.

Den 29. august finner du oss på Rudskogen Motorsenter, hvor vi kan by på en dag tettpakket med fartsfylte opplevelser: Porsche Carrera Cup Scandinavia, Race of Stars, prøvekjøring av nye modeller, historiske kjøretøy fra Porsche Museum og aktiviteter for hele familien.

Billetter: porschefestival.no