Issuu

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 24 • Nr. 3 - 2016 og geografisk informasjon

Sentinel-2 satellittens øyne vendt mot Norge

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

18 6 16

INNHOLD POSISJON NR. 3 - 2016 4

Leder

3D planlegging og digitale reguleringsplanbestemmelser

Norge i rødt, grønt og blått

Flere rekorder på årets DKT

10 Ny suksess for #hack4no 11 Boklansering; Med kart skal landet bygges 12 Rapport fra stipendmottakere 14 Markering av den internasjonale GIS-dagen 16 Poweldagene 2016 18 Geodata fra droner 23 Høringssvar – Organisering av eiendomsoppmålingen 24 Tanker om en næringslivsdoktorgrad 27 God dag 30 Tretti år med Geodesi- og hydrografidager

RAPPORT FRA BESTIKKET

Utvikling av GeoForum G

eoForum er en organisasjon med et beskjedent sekretariat, men med en stor medlemsmasse og aktiviteten er stor. Styret har erkjent at det er behov for en gjennomgang av de ulike sidene ved GeoForums roller og oppgaver, det gjør vi gjennom en organisasjonsutviklingsprosess eller en OU-prosess som vi for enkelhets skyld har valgt å kalle det. Fra styrets side er vi opptatt av at GeoForum skal ha høy profesjonalitet i alle ledd av organisasjonen. Dette er like viktig for medlemmene, som for GeoForums ansatte og GeoForums styre. En slik utviklingsprosess kan ha mange inngangsvinkler og metoder. Vårt utgangspunkt ligger i et notat som sekretariatet har utarbeidet om GeoForum. Notatet er sammenfattet i de tre spørsmålene Hva er vi, Hvor vil vi og Hvordan være organisert? Styret har valgt å legge ansvaret for prosessen til arbeidsutvalget, AU, som består av nestleder Gro Gjervold, styremedlem Heidi Liv Tomren og undertegnede. Gjennom en lang runde med enkeltmøter i AU, en todagers samling i styret og et utall eposter begynner vi å nærme oss en konklusjon. Målet er få det endelige forslaget behandlet på styremøtet 10. januar, selv om det er en ganske kompleks saksbehandling som gjenstår til da. I tillegg til innspillet fra sekretariatet har vi også hentet inn nyttige innspill fra lokalforeningene, faggruppene, en

stor takk til dere alle! Gjennom denne OU-prosessen har vi blitt enda bedre kjent med de ulike sidene ved GeoForum. Den har vært nyttig for alle impliserte og vi er ganske sikker på at GeoForums medlemmer vil dra nytte av arbeidet som er gjort. Målet med prosessen er, som sagt, høy profesjonalitet i alle ledd av organisasjonen. AU har utviklet verktøy som vi mener gjør det enklere å nå dette målet. I slutten av januar skal vi ha lederkonferanse, da vil vi presentere resultatet av prosessen for alle lokallagslederene, lederne for faggruppene og sekretariatet, det blir spennende å få deres tilbakemeldinger på arbeidet som er gjort med utviklingen av GeoForum. På samlingen skal vi også drøfte begrepet Geomatikk, et begrep vi har brukt om faget vårt i noen år. Har det blitt et begrep som GeoForums medlemmer og andre har tatt i bruk? Forklarer det hva vi gjør? Her kunne jeg satt opp en lang rekke spørsmål, men de er ikke på plass enda – dere som leser dette må gjerne sende inn kommentarer i forkant av lederkonferansen som går fra 24. januar. Bruk gjerne Twitter: @geoforum_norge eller send en god gammeldags epost til meg: stewe@kartverket.no.

Tekst: Steinar Wergeland

Ettersom dette er siste nummer av Posisjon i år benytter jeg anledningen å ønske dere en riktig god jul og samtidig takke for året som har gått!

POSISJON NR. 3 - 2016

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Forkjærlighet for kart M

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 49 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Sverre Røed-Bottenvann: tlf. 917 02 599 Kari Raastad: tlf. 928 02 130 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Steinar Wergeland Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Sentinel-2 bilde fra 2. august 2016 over Ny-Ålesund, Kongsfjorden og isbreer i den nord-vestre delen av Svalbard. Satellittbildet er satt sammen av båndene nær-infrarødt, rødt og grønt i en falsk-fargekombinasjon. Legg spesielt merke til overgangen mellom mørk is/firn og den hvite snøen. Med Sentinel-2 kan man observere hvor langt opp på breene snøen smeltet hver sesong, også kalt snølinje eller likevektslinje. Dette gir en indikasjon på hvor mye breen legger på seg eller smelter hvert år. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO. Tekst: Vigdis Lonar Barth, Solveig Havstad Winsvold og Andreas Kääb Abonnement: kr 250,Bestilles hos: GeoForum Layout og trykk: GRØSET™

POSISJON NR. 3 - 2016

ed kart skal landet bygges, er tittelen på boka om oppmålingens historie i Norge fra 1773 og frem til i dag. Et imponerende verk ført i pennen av Bjørn Geirr Harsson over en tre års periode. Boken ble lansert på Kartverket i november med inviterte gjester og ansatte i Kartverket. Uten kartverksjefens entusiasme hadde ikke denne boken blitt til, sa forfatteren som bl.a takket bokkomitéen og medforfatter Roald Aanerud som hadde samlet et omfattende materiale. Roald Aaneruds enke var tilstede denne dagen. Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup hadde foreslått tittelen til boka og henviser til Magnus Lagabøtes erklæring at «med lov skal landet bygges». Det krever kjennskap til historien for å forstå hvordan ting henger sammen, sa Anne Cathrine Frøstrup etter at hun hadde gratulert alle med den store dagen. Jeg tør påstå at de fleste av våre medlemmer er over gjennomsnittet glad i kart. Kjetil S. Østli beskrev det så godt i en kronikk i Aftenposten for mange år siden hvordan han tok frem esken med kart da barna var lagt for kvelden. Fjelltoppene reiste seg i kartet, han drømte seg vekk og planla nye turer og de beste rasteplassene. For min del var det turer på hytta som la grunnlaget for min forkjærlighet for kart. Far fant ofte nye turer på kartet og involverte oss i om hvor og hvorfor det var best å gå der han foreslo ruten. Noen ganger fulgte vi nødlinger som er små varder som er satt opp av gjetere og andre for å markere en rute. Dette var turer som ikke var merket på kartet og derfor var det spennende å se hvor turen tok veien. Far fant en markert fjelltopp i nærheten av hytta som ikke hadde navn. Han gjetet meg opp som 6 åring og sørget for at jeg var den første i familien som besteg toppen som han ga navnet Marianneknatten. Fjellet kalles fremdeles Marianneknatten for vår familie og andre som har hytte i nærområdet.

Om vinteren tråkket vi spor i jomfruelig terreng. Som yngst med arvet utstyr var det ikke like morsomt bestandig, men jeg lærte meg å se terrenget og hvordan snøen hadde lagt seg ulikt fra år til år. Husk å holde høyden, var et uttrykk far ofte brukte for å unngå og gå opp og ned unødig mange ganger. Det gjaldt særlig om vinteren når det i tillegg kunne være vanskelige og farlige nedstigninger. Uttrykket å holde høyden fikk en ny betydning etter et angrep på en norsk delegasjon på Serena hotell i Afghanistan i 2008. En mannlig journalist omkom i angrepet og hans enke sa i bisettelsen at han hadde vært glad i uttrykket «hold høyden», som stammet fra en skitur der han insisterte på at de måtte holde høyden og ikke gå ned i dalene for å komme frem dit de skulle. Etter angrepet ble det et motto for familien som var igjen. Holde høyden, å følge terrenget er uttrykk fra kartet som er blir brukt i overført betydning i dagligtalen av flere enn meg. Året går mot slutten, og det er tid for å se fremover mot et nytt år. Styret utarbeider forslag til arbeidsprogram og budsjett for å nå GeoForums formål. Arbeidsprogram og budsjett legges frem på Lederkonferansen 24. – 25. januar for innspill. Lederkonferansen er en viktig arena der styret med varamedlemmer, lokalavdelingsledere, faggruppeledere og sekretariatet møtes. Informasjonsutveksling er viktig på Lederkonferansen i tillegg er det verdifullt å møtes og ha uformelle samtaler, inspirere hverandre og ha det hyggelig sammen! Takk for i år! De beste ønsker om en god jul og et godt nytt år!

SMÅSTOFF

Illustrasjon viser mulighetsrommet/byggegrensene i 3d

Pågående aktiviteter innenfor 3D planlegging og digitale reguleringsplanbestemmelser Kommunal- og moderniseringsdepartementets IKT-satsing for mer effektive planprosesser begynner nå å vise noen resultater. Departementet hadde før sommeren et åpent seminar om 3D plan og digitale planbestemmelser, hvor foreløpige resultater og tanker ble presentert. Tekst: Hilse Johansen Bakken, KMD

To arbeidsgrupper (teknologi og bestemmelser) har arbeidet parallelt med hvordan man skal håndtere romlig reguleringsplan og digitale reguleringsplanbestemmelser. Sentrale temaer i arbeidet har vært hvilke tre-dimensjonale elementer som er påkrevd. Her har man funnet ut at et mulighetsrom eller handlingsrom for tilgjengelige byggegrenser i 3D må på plass. Det kan også være behov for å kunne vise hensynssoner, særlig i forbindelse med prosjekter i undergrunnen og regulert terreng ved masseuttak. Det er etter hvert mange som har tatt i bruk 3D i forbindelse med prosjektering. Mange aktører lager også illustrasjoner for å forenkle forståelsen av mulige utviklingsprosjekter. Det er viktig å presisere at slike

3D illustrasjoner ikke er det samme som en arealplan i 3D. I planbestemmelsesarbeidet er det laget et forslag til en felles nasjonal mal eller struktur for reguleringsplanbestemmelser som er ute på høring nå. En rekke ulike aktører har påpekt at det er et stort mangfold av bestemmelser til reguleringsplaner, og dette er problematisk. Mange kommuner har sin egen mal og struktur for hvordan reguleringsbestemmelser skal utformes. Dette gir omfattende ekstraarbeid for de som utformer og bruker reguleringsplaner i flere kommuner, og gjør det umulig å bruke planene i en digital verden (utover som rene dokumenter). Enkelte reguleringsbestemmelser i noen planer er allerede gitt i annet regelverk og

skaper dermed både overlapp og uklarhet i forhold til hva som gjelder. Enkelte reguleringsbestemmelser i noen planer har ikke klar hjemmel og koblingen mellom kart og reguleringsbestemmelser er ikke alltid entydig. Med digitaliserte bestemmelser får vi et grunnlag for enklere og mer enhetlig håndtering og forståelse av planen. Denne satsingen innebærer ingen endringer i oppgavefordelingen mellom kommunene og staten. Forslagene innebærer at staten utarbeider standarder, kravspesifikasjon og spesifikasjoner for tekniske grensesnitt som brukerne, dvs. kommunene og aktørene i byggenæringen og deres systemleverandører og andre, kan nyttiggjøre seg.

POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT Den 18. august 2015 var det nydelig vær over Oslo. Et slikt satellittbilde kan gi mye nyttig informasjon. Bildet over Oslo viser 3 utsnitt merket med firkanter i ulik farge. Utsnittet til venstre viser landbruksarealet nær markagrensen, her vist i falske farger, utsnittet i midten viser båtaktiviteten i Oslofjorden og i utsnittet til høyre er det zoomet inn på Hovedøya, Operaen og Bjørvika. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.

COPERNICUS:

Norge i rødt, grønt og blått Data fra Sentinel–2 er klare til bruk. Oppdaterte og høyoppløselige bilder over Norge er nå gratis tilgjengelig via satellittdata.no. Tekst: Vigdis Lonar Barth, Solveig Havstad Winsvold og Andreas Kääb Vigdis Lonar Barth, Rådgiver Earth Observation, Norwegian Space Centre, P. O. Box 113, NO-0212 Oslo. E-mail: vigdis.lonar.barth@spacecentre.no Solveig Havstad Winsvold, Stipendiat, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, Boks 1047 Blindern, 0316 Oslo. E-mail: s.h.winsvold@geo.uio.no. Andreas Kääb, Professor, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, Boks 1047 Blindern, 0316 Oslo. E-mail: a.m.kaab@geo.uio.no

Den 23.juni 2015 ble satellitten Sentinel2A i Copernicus programmet skutt opp. Oppskytningen var en suksess, og satellitten fant veien til riktig bane og siden da har Sentinel-2A samlet inn store mengder data over Norge. Sentinel-2 har et multispektral optisk instrument, MSI (Multi-spectral imager). Sensoren har 13 spektrale bånd og en sporbredde på 290 km. Den romlige oppløsningen er 10 meter for 4 synlige og nær-infrarøde bånd, 20 meter for 6 rødkant/kortbølge-infrarøde bånd og 60 meter for 3 bånd for atmosfærekorrigering. Den 3. desember 2015 ble satellitten ferdig testet, og erklært operasjonell og klar til bruk. Data over Norge vil fortløpende bli frigitt 6

POSISJON NR. 3 - 2016

til bruk for norsk forvaltning, næringsliv og forskning. Copernicus Norge er deltaker i Copernicus programmet og har deltatt i utviklingen av satellittene, tjenestene og selve programmet. En ny æra har nå startet innenfor jordobservasjon, for med Copernicus programmet går Europa fra bruk av forskningssatellitter over til operasjonelle satellitter. Jordobservasjon er blitt et av de største områdene i europeisk romvirksomhet. Andreas Kääb og Solveig Havstad Winsvold ved Universitetet i Oslo er av den europeiske romorganisasjonen ESA

utpekt som ekspertbrukere av Sentinel-2. Gjennom testfasen til satellitten fikk de tilgang til «upubliserte» bilder over Norge som de har analysert, og resultatene fra dette arbeidet har allerede resultert i to ferdig publiserte forskningsartikler (Kääb et al., 2016 og Paul et al., 2016). Satellitten passerer ofte over norske områder, noe som gir god dekningen med høy romlig oppløsning. Norge er en storforbruker av jordobservasjonsdata fra både hav, land og luft. Copernicus skal overvåke miljø og klima i årene fremover gjennom bruk av Sentinelene. Serien av Sentinel-satellitter består av 6 typer satellitter, Sentinel 1-6. Det er

store roller i flere av disse tjenestene. Der disse tjenestene ikke er detaljerte nok for Norge, utvikler Norge nasjonale tjenester basert på norske forhold. Siden Sentinel-2 er en optisk satellitt kan den ikke ta bilder gjennom skyer eller i mørket. I Norge er dette en utfordring, pga. mørketid og mye vær. Gjennom bruk av radarsatellitter som kan se gjennom mørke og skyer får vi allikevel dekket store deler av våre områder. Fordelen for Norge er at vi er et land langt mot nord, og polarbane-satellitter dekker våre områder oftere enn land lenger sør i Europa.

Norge satt sammen av deler fra 14 forskjellige Sentinel-2 bilder fra august/september 2015. Legg merke til at landet er nesten skyfritt, som er unikt for Norge som har et maritimt klima. En av de nasjonale tjenestene som planlegges er «Norge Skyfritt». Dette vil gi en mosaikk av de ferskeste skyfrie Sentinel-2 bildene over Norge. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering:Institutt for geofag/UiO

i tillegg planlagt flere identiske satellitter av hver satellittype for å gi sikker og hyppig dekning. God dekning Neste satellitt i Sentinel-2 serien, Sentinel2B, skal skytes opp i februar/mars 2017. Fra sommeren 2017, når både Sentinel2A og-2B er i bane, vil vi få nesten daglig dekning over Norge fra disse satellittene. Siden Sentinel-2 går i en polar bane, vil det være flere overlappende satellittopptak i Nord-Norge enn i Sør-Norge, dvs. at de nordlige delene av Norge og Svalbard får hyppigere dekning enn de sørligere delene av Norge.Kombinasjonen av denne gode oppløsningen, ulike spektrale bånd som måler ulike egenskaper, opptaksbredde på 290km og hyppige opptak gjør Sentinel-2 satellitten unik både for å overvåke Norge og for global overvåking. Mange av de spektrale egenskapene er de samme som for Landsat-8 satellitten, slik at data fra Landsat-8 og Sentinel-2 kan analyseres sammen, men Sentinel-2 har bedre bildeoppløsning og passerer over hvert område oftere. I Europa utvikles det fellestjenester innenfor land, hav, atmosfære, katastrofehåndtering, sikkerhet og klima. Disse tjenestene er EU-tjenester laget for medlemslandene i Copernicus. Norske aktører har

Gratis I Norge er det stor vilje til å ta i bruk ny teknologi. Det er enorme datamengder som kommer i årene fremover fra Copernicus og dataene vil være gratis og fritt tilgjengelig. Dette vil stimulere til ny verdiskapning, innovasjon, apputvikling og nytenking innenfor jordobservasjon. Med hyppig dekning av optiske satellittbilder over norske områder, vil norsk forvaltning bruke denne teknologien til å overvåke verneområder og biologisk mangfold, arealdekke, skogskader og avskoging, klimarelaterte endringer i vegetasjon og isbreer, avrenning av elver og innsjøer, forurensning i innsjøer og kystvann, bilder av flom, vulkanutbrudd og jordskred, urban grønnstruktur, pollenvarsling osv. I tillegg vil satellittene gi bilder til Norge Digitalt. Et av prosjektene som allerede har startet og bruker Sentinel-2 bilder er ’Copernicus bretjeneste’. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk Polarinstitutt (NP) og Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo

(UiO) hvor målet er å utvikle en nasjonal bretjeneste for både fastlands-Norge og Svalbard. Prosjektet er delfinansiert av Norsk Romsenter. Bretjenesten skal hovedsakelig basere seg på data fra Sentinel-2 satellitten, men også data fra radarsatellitten Sentinel-1. Brukere over hele verden kan nå laste ned Sentinel-2 data via ESAs egen nedlastningsportal, «Sentinels Scientific Data Hub» (https://scihub.copernicus.eu). Man kan gjøre seg kjent med bildeformatet ved å laste ned et «open access» applikasjonsprogram kalt SNAP (Sentinel Application Platform) som har en rekke verktøy for satellittbildebehandling. Det nasjonale datasenteret for Copernicus data er under utvikling av Norsk Romsenter i samarbeid med nasjonale aktører. Tilgang til data fåes gjennom www.satellittdata.no. Dette datasenteret sikrer Norge raskere tilgang til data og brukertilpasset prosessering, dvs. analyseklare data, fra Sentinel-satellittene for alle norske brukere. Det nasjonale datasenteret startet å levere data høsten 2016. Referanser til publiserte forskningsartikler om Sentinel-2: Kääb, A., Winsvold, S. H., Altena, B., Nuth, C., Nagler, T., & Wuite, J. (2016). Glacier Remote Sensing Using Sentinel-2. Part I: Radiometric and Geometric Performance, and Application to Ice Velocity. Remote Sensing,8(7), 598. Paul, F., Winsvold, S. H., Kääb, A., Nagler, T., & Schwaizer, G. (2016). Glacier Remote Sensing Using Sentinel-2. Part II: Mapping Glacier Extents and Surface Facies, and Comparison to Landsat 8. Remote Sensing, 8(7), 575.

Sentinel-2 bilde over Halden i Østfold. Begge bildene viser samme området, men i ulike spektrale bånd. Bildet til venstre viser de spektrale båndene i falske farger her med kombinasjonen nær-infrarødt, rødt og grønt, mens bildet til høyre viser det synlige spekteret slik vi ser det naturlig. Bildene viser tydelig landbruks- og skogsareal, og at den infrarøde kanalen egner seg spesielt godt til å skille på forskjellige typer av avlinger og skogstyper. I tillegg ser man Svinesundbroa, både den gamle og den nye, til venstre i bildene. Foto: Copernicus Sentinel data (2015), prosessering: Institutt for geofag/UiO.

POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Christian Harstad fra Forsvarsdepartementet holdt åpningsforedrag, om ledelse i spesialoperasjoner i Forsvaret.

En egen sesjon 25. oktober ga deltakerne mulighet til å prøve ut det nyeste innen VR-teknologi.

«Innovasjonsguru» Sjur Dagestad underholdt under festmiddagen, til stor begeistring for alle som deltok.

Det var bra trøkk i utstillinga, med totalt 21 utstillere.

Rekord for DKT På årets Den Kloke Tegning ble det både deltakerrekord og utstillerrekord. Foredragene har heller aldri fått så gode vurderinger som i år. Tekst: Sverre Røed-Bottenvann. Foto: Marius Fiskum

Programkomiteen traff godt med innholdet på årets konferanse. I tillegg til vanlige foredrag var det en egen parallellsesjon den 25. oktober hvor deltakerne selv fikk teste ut det nyeste innen VR-teknologi. Det var i alt 290 deltakere og 21 utstillere på konferansen, som i år ble arrangert for 13. gang. Det var foredrag fra alle interessehavere 8

POSISJON NR. 3 - 2016

i BIM-prosjekter. Fra byggherre, entreprenør, rådgiver, landskapsarkitekt, arkitekt og oppmålingsfirma. Spørreundersøkelsen i etterkant av konferansen viste at deltakerne generelt var svært fornøyde med de faglige foredragene. Underholdningen var det Sjur Dagestad som stod for. Dagestad ble introdusert for deltakerne som en «innadvendt professor», men fikk hele

salen til å både le, kose seg og serverte også noen poenger til ettertanke med temaet «Innovasjon». Det kan bli hardt å toppe denne suksessen, men programkomiteen har allerede så smått begynt å jobbe med neste års konferanse.

Rettigheter i fast eiendom En innføring i tingsrett Hva er det som kjennetegner rettigheter i fast eiendom? Og hvorfor har denne delen av jussen blitt til et eget rettsområde som kalles tingsrett? Dette er noen av spørsmålene som tas opp i denne boka. Tekst: Fagbokforlaget

Regler om fast eiendom har på flere måter et eget preg. Mange lovbestemmelser inviterer for eksempel til konkrete interesseavveininger. Boka tar sikte på å forklare hvorfor det er slik, og hvorfor vi så ofte faller ned på såkalte tålegrensevurderinger

når innholdet i rettighetene skal fastlegges. Også når det gjelder prosess, står rettigheter i fast eiendom i en særstilling. Et typisk trekk er at de involverte parter er naboer, og at en del spørsmål handler om mer enn bare å finne fram til gjeldende rett. I mange tilfeller handler det også om å få til praktiske løsninger med hensyn til drift og vedlikehold av felles infrastruktur i for eksempel et nabolag. Dersom enighet ikke oppnås, må slike spørsmål løses ved rettslig skjønn eller jordskifte. Foruten å være en vanlig lærebok i tingsrett gir boka en oversikt over jordskifterettens myndighet til å holde jordskifte og skjønn. Boka er først og fremst skrevet for studenter på universitets- og høgskolenivå. Men den kan også være av interesse for andre som ønsker en innføring i tingsrett.

PMS 280 PMS 398

Bruken av eksempler gjør at problemstillingene kan forstås uten spesielle forkunnskaper om rettigheter i fast eiendom. Einar Bergsholm er førstelektor i juridiske fag ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

• Koordinering av planer - KGrav • Søknadsbehandling - Vei og VA • Samordnet gravemelding og kabelpåvisning • Dokumentasjon av ledningsnett • Råte- og tilstandskontroll av stolper

telefon 810 33 400 • firmapost@geomatikk.no • www.geomatikk.no

• Stikking/maskinstyring - vei/jernbane/bygg • Mengdeberegning og kontraktsoppfølging • Grunnlags- og setningsmålinger • 3D-modeller for prosjektering/BIM • Kartlegging med droner • Eiendomsmålinger

telefon 810 33 400 • post.survey@geomatikk.no • www.geomatikk-survey.no

• Digitalisering av kommunale papirarkiv • Arkivanalyser • Innbyggerportal for eiendomsinformasjon • Taksering for eiendomsskatt - matrikkelføring • Feltløsninger for datafangst til ulike fagsystemer • Programvare- og systemutvikling telefon 73 10 99 50 • post@geomatikk-ikt.no • www.geomatikk-ikt.no

POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Ny suksess for #hack4no Over 500 deltakere var med da Kartverket og Difi med samarbeidspartnere inviterte til hacke- og kodesamling for andre gang. Foto: Kartverket

Kartverket omtaler selv #hack4no som «en unik idemyldring og kodesamling for barn, ungdom og voksne - studenter, gründere, programmerere, designere og andre kreative mennesker».

Kartverket opplyser at vinnerlaget, Savemyreindeer, presenterte en løsningen som bruker data blant annet fra Jernbaneverket og Kartverket og gjør det mulig for togene og dyreeierne å få beskjed om når dyr står

i fare for å bli påkjørt. Dyrene er utstyrt med satellittsporing. Ved hjelp av denne varslingstjenesten kan man få fjernet dyr fra sporet eller varsle toget om å senke farten eller stoppe. – Juryen har gitt løsningen veldig høy skår på samfunnsnytte og økonomisk verdi, sa juryformann Eiliv Mæhle Liljevik i Making Waves da vinneren ble kunngjort. Juryen mener videre at ideen har et stort potensial ikke bare i Norge, men over alt i verden hvor det er tung transport og ville dyr. Dette er vinnerlagene fra #hack4no 2016: 1. Savemyreindeer. Automatisk varsling av rein på toglinja. Tina Høtta, Halvor Mjøen, Marit Mjøen Solem. 2. Farlig godt. Oppskrifter på svartelistede arter. Agne Ødegaard, Øyvind Grimstad, Thomas Hesselberg, Mia Tollaksvik. 3. Skjult. Jakten på de skjulte historiene fra folketroen og gamle historier. Pål Rørby, May-Lene Gjerde, Victor Finnerud, Torkel Velure, Frans Joakim Titulaer, Veronika Bazika. 4. Askeladden. Hvor er bussen min? Kristi Strøm Lie, Kristian Alnæs, Rune Myrland, Rolf Lie. 4. Digital fortelling: Påvei. GPS-styrt guide til bilturen, en app som tar bilturen tilbake. Eivind Sehested Zakariassen, Henrik Solgaard, Kyrre Indrebø. #HACK4NO

Vinnerlaget Savemyreindeer ved Marit Mjøen Solem og Halvor Mjøen jubler over seieren sammen med Nils Juell i StartupLab, som inviterer laget til å bli en del av startup-fellesskapet i tre måneder.

POSISJON NR. 3 - 2016

• Arrangert av Kartverket og Difi i samarbeid med 10 andre etater og flere lokale og nasjonale samarbeidsparter • Over 500 deltakere • 32 lag deltok i konkurransen for voksne • Vinneren får blant oppfølging fra teknologi- og konsulentselskaper, reisestipend til teknologikonferansen Slush i Finland og tilbud om plass på StartupLab

Med kart skal landet bygges Tekst: Bjørn Geirr Harsson

Uten kartverksjefens entusiasme, hadde ikke boka blitt laget, sa Bjørn Geirr Harsson. Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup og Bjørn Geirr Harsson.

Boken er på 598 sider og tar for seg historien om oppmålingen og kartleggingen av landet vårt. Gjennom et tre-års prosjekt har jeg skrevet om det som har skjedd fra etableringen av Norges Grændsers Opmaaling i 1773 frem til dagens Kartverket. I forbindelse med Norges geografiske oppmålings 100-års jubileum i 1873, ble det utgitt en bok om institusjonens historie, og ved 150-års jubileet i 1923 ble det utgitt et lite hefte. Ved 200-års jubileet ble det gjort et forsøk på en ny jubileumsbok, men stoffmengden syntes for omfattende, så forsøket ble oppgitt. I 2016 er det ingen jubileum, utover det at Statens kartverk i år har eksistert i 30 år. Men bokprosjektet er gjennomført fordi Kartverket har en kartverkssjef som har vist interesse for temaet, og hun har sett muligheten for å kunne realisere en tanke som har ligget latent i svært mange år. Mye stoff om oppmålingens og kartleg-

Tidligere kartverksjefer og flere var invitert da boka ble lansert hos Kartverket. Her er Jan Martin Larsen og Knut Ole Flåthen. Jan Martin Larsen var kartverksjef de tre første årene med Statens Kartverk fra 1986 til 1989. Knut Ole Flåthen overtok sjefsstolen av Øyvind Stene (1990 – 1996). Flåthen var kartverksjef i to seksårsperioder fra 1996 til 2008. Foto Marianne Meinich

gingens historie er samlet gjennom tidene, og særlig Roald Aanrud har gjort en stor innsats her. Jeg har hatt tilgang til alt hans stoff og synes det er riktig at han føres opp som medforfatter, selv om han dessverre døde før han fikk se hva jeg har skrevet. Vesentlig stoff er også brukt fra andre bidragsytere i tillegg til alt stoffet som rett og slett ligger i arkivene. Boken starter med grenseoppgangen mellom Norge og Sverige i 1740 årene, for det viste seg at kartleggingen fra denne grenseoppgangen var nyttig utgangspunkt for den første statlige kartleggingen i Norge. Den statlige kartleggingen kom i gang uten tanke på noe koordinatsystem, men de erfarte raskt at det medgikk like mye tid om vinteren til å få kartbladene til å passe sammen, som de brukte tid om sommeren på feltarbeid. Fra 1779 ble derfor geodetiske metoder tatt i bruk, og et nasjonalt koordinatsystem for kartlegging

ble etablert med flaggstangen på Kongsvinger festning som utgangspunkt. Hvorfor akkurat Kongsvinger ble valgt gis det en utdypende forklaring på. Ellers beskriver boken utviklingen av utstyr og metoder innen oppmåling og kartlegging frem til vår tid. Ofte ses kartleggingsarbeidet i sammenheng med den øvrige historien. Alle typer kart som er utgitt i offentlig regi blir omtalt. Målet med boken er at ansatte i Statens kartverk skal få inngående kjennskap til historien bak deres arbeidsplass i dag, samtidig som alle med interesse for kart og oppmåling skal få kjennskap til metoder og utstyr som har vært brukt ved oppmåling og kartlegging av landet gjennom tidene. Kartverket er en av landets eldste statlige, tekniske etater som fortsatt er i drift, og den har en historie som nasjonen kan være stolt av.

POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Studentenes opplevelser fra FOSS4G i Bonn En student fra NTNU Trondheim og en student fra NMBU fikk i august stipend fra GeoForum for å kunne delta på FOSS4G i Bonn. Her er deres rapport fra konferansen. tekst: Anne Sofie Strand Erichsenog Eirik Foslie Aabøe

Tre dager med 30 grader og strålende sol mens vi satt innelukket i den tidligere tyske forbundsdagen. 10 timer om dagen. Hva i all verden fikk oss til å finne på dette, attpåtil helt frivillig? Ansvar for norsk variant I vår fikk geomatikk-studentene ved NTNU-Gløshaugen ansvaret for å arrangere FOSS4G i Norge, uten helt å vite hva FOSS4G egentlig var. Vi startet med å gjøre research og skjønte fort at dette var et internasjonal konsept. Vi kom innom den internasjonale FOSS4G siden og leste der at det var mulig å få gratis deltakelse som studenter på den kommende konferansen i Bonn. Jentene fra NTNU laget et arrangement på facebook for å få med flere geomatikkstudenter. Seks av oss fikk tilbud om deltakelse, fire fra NTNU og to fra NMBU. 900 nerder fra rundt 60 land i verden var samlet med glødende engasjement innenfor et ganske snevert fagfelt, FOSS4G – Free and Open Source Software for Geoinformatics. Verken på NMBU eller NTNU er det mange som velger denne retningen innenfor geomatikkstudiene. Vanskelige valg Mot at vi fikk gratis deltakelse på konferansen måtte vi arbeide halvparten av tiden. Arbeidet bestod av å enten filme foredragene, sitte i resepsjonen eller klippe og ferdigstille filmene. Det viste seg å være relativt greie arbeidsoppgaver mot gratis billett til konferansen. Det var rundt 25 studenter som jobbet frivillig. Vi ble kjent med andre internasjonale studenter og det var gøy å høre hvordan deres studiehverdag var. Programmet var fullstappet av interessante temaer. På keynotes fikk vi innsikt i hva som foregår fra store internasjonale aktører med foredragsholdere fra ESA, Copernicus-programmet og Verdensbanken. Etter keynotes var det 7 sesjoner med ulike foredrag, dette førte til at vi måtte gjøre noen vanskelige valg når vi skulle finne våre prioriterte foredrag. Heldigvis ligger det seks terabyte 12

POSISJON NR. 3 - 2016

med foredrag online, så vi får sett hva enn vi måtte ønske i etterkant av konferansen. Proprietær vs open source Ved de ulike sesjonene fikk vi innsikt i de utallige disiplinene innenfor fagfeltet. Vector tiles, open source programvare for motorsport, ruteberegning, open street map, analyse med desktop GIS programvare var bare et fåtall av spennende temaer. Det var også et fokus på det politiske aspektet ved konferansen. Diskusjonen handlet om kommersialisering av åpne data og hvordan bedrifter kan tjene penger på dette. I tillegg til den evige diskusjonen mellom proprietær og open source programvare. Mange av foredragene inneholdt tema og teknologi som var ny for oss. En ting som overasket alle var at ingen av oss hadde hørt om kart-appen maps.me. Denne inneholder all

OpenStreetMap (OSM)-data, og med litt testing, konkluderte vi med at denne var vel så bra (om ikke bedre) enn Google Maps. Vi vil anbefale alle å teste appen. Barbent polka En interessant problemstilling kom frem under et OSM foredrag rundt henting av detaljert data. Altså data man ikke kan lese av f.eks. satellitbilder. I stedet for å gå rundt med papir og penn og tegne detaljene for så å legge inn disse når man kommer hjem, bør en redigerings-app utvikles. Slik at data kan legges inn mens man går rundt og henter inn informasjon. Dette vil effektivisere datahentingen og føre til enda mer detaljert data. Fellesbildet er tatt under Gallaen som var på en stor båt. Her fikk vi oppleve et minicruise med en båt på Rhinen i en fantastisk sol-

Galla på båt. Stipendmottakerne Anne Sofie Strand Erichsen (midten) og Eirik Foslie Aabøe (nr. to fra høyre). Foto: privat

nedgang. Det ble en veldig morsom galla, der vi blant annet fikk se nerdete geomatikere danse polka barbent. Et uforglemmelig minne. Codesprint NMBU gutta avsluttet oppholdet med å dra på codesprint den siste helgen. Codesprint er der bidragsyterne til OSGeo relatert programvare møtes og jobber sammen. Muligens litt malplasserte satt vi oss ned og jobbet med våre egne prosjekter, til stor entusiasme fra alle vi møtte. Takk til GeoForum som hjalp med bidrag og støtte så vi kunne delta, bli kjent med miljøet og få en uvurderlig innsikt i faget. Alt i alt sitter vi igjen med mye kunnskap, forståelse og en solid dose inspirasjon til videre studier og masteroppgaven som skal skrives til våren. Avslutter med et visdomsord fra Vladimir Agafonkin, som dessverre ikke fikk deltatt på den norske versjonen av konferansen: Don’t just study; practice and create.

FOSS4G ble arrangert i den tidligere Forbundsdagen i Bonn. Foto: privat

Grip sjansen til å bli en av oss og bygg fremtiden og karrieren i EXACT.

Telefon: +47 22 88 58 70 / post@teamexact.com / www.teamexact.com

POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Noen av arrangørene fra GeoForum Hordaland. Fra vestre Henrik Løseth Jansen, Jan Erik Førde, Gidske Andersen og Helene Dunlop. Foto: Grethe Meling

Fra luft til modell og globalt til lokalt på årets GIS-dag Den internasjonale GIS-dagen faller alltid på en onsdag i midten av november og i år samarbeidet GeoForum Hordaland med institutt for geografi ved UiB og Geodatas GIS-ambassadør om et spennende og innholdsrikt arrangement. Tekst: Henrik Løseth Jansen, foto: Helene Konstantine Dunlop

Arrangementet er ment som en møteplass der alle som er interessert i GIS og geodata kan møte geomatikkbrukere i offentlig forvaltning, akademia og privat næringsliv, samt utviklerne av GIS-programmer og løsninger. Hovedfokus på årets GIS-dag var å vekke nysgjerrighet og gi inspirasjon til GIS-brukere – uansett bakgrunn. Geodata med en fjerde koordinat – tid. Historikeren Arne Solli fra institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitenskap (UiB) tok publikum med til Bergen i 1848-49, under koleraepidemien som tok livet av et hundertalls mennesker. Arne Solli viste hvordan historiske folkeregisteropplysninger på personnivå kan stedfestes og dermed gi ny kunnskap om dødsfall knyttet til kolera i forhold til bosted og klassetilhørighet. Resultatet av arbeidet viser hvordan epidemien utartet seg geografisk i datidens Bergen og at det er en klar sammenheng mellom koleradødsfall og område - og dermed klassetilhørighet. 14

POSISJON NR. 3 - 2016

Fjernmåling av global sensitivitet, lokale endringer og forvaltning av økosystemer Fjernmålingsdata fra satellitt knyttet til økosystemer ble presentert i to foredrag om henholdsvis økosystemers sensitivitet av Alistair Seddon ved institutt for biologi (UiB) og økopotensialet på Hardangervidda ved Tessa Bargmann ved institutt for geografi (UiB). Begge foredragsholderne tok opp viktige problemstillinger knyttet til effekter av endringer i naturmiljø. Flommen i Flåmsdalen i 2014 satte beredskapen i distriktet på prøve og ga en forsmak på effekten av økt nedbør og ekstremvær på Vestlandet. Max Koller ved institutt for geografi (UiB) presenterte sitt arbeid med å bruke terrengdata med datafangst før og etter flommen til å svare på problemstillinger knyttet til endringer av terrenget knyttet til slike flomhendelser. De foreløpige resultatene er retningsangivende når det gjelder tettstedsutvikling og klimatilpasning. Joachim Reuder fra institutt for geofysisk (UiB) har lang erfaring med bruk

av RPAS (remotely piloted aircraft system – eller bedre kjent som droner) og kunne vise til en rekke bruksområder for disse innen meteorologien. Han forklarte hvordan man med enkle midler kan bygge disse selv og bruke dem i høyder opp til 3000 meter, dersom man er autorisert og har godkjenning til det. Han viste eksempler fra ulike applikasjoner som for eksempel måling på overgangslag i nedre luftlag, turbulens og effekten av vindturbiner på luftstrøm. Han viste også eksempler med droner ned mot insektsstørrelse og hvilke bruksmuligheter som ligger i den pågående revolusjonen med RPAS. Det ble også holdt foredrag om hvordan laserskanning fra luft og bakken brukes innen konsulentbransjen. Anders Nesse fra Norconsult viste mange eksempler på bygningsmodeller som er laget med bakgrunn i punktskyer satt sammen av laserdata og bilder, og hvordan disse i enkelte prosjekter har erstattet konvensjonelle tegninger til entreprenører.

GIS for lokalmiljø og som karrierevei Akkelies van Nes ved institutt for byggfag (HiB) presenterte GIS-analyser og nye metoder som kategoriserer forholdet mellom bygninger og gater – og hvordan dette forholdet er med å påvirke lokalmiljøet i forhold til trygghet og estetikk. Eksempler fra Nederland der innbruddsstatistikk sammenliknet med forholdet mellom gater og bygninger ble fremhevet. Sist men ikke minst kunne Kristine Smaadal fra Geodata fortelle om hennes opplevelser med overgangen fra å være GIS-student til GIS-konsulent trainee. Dette foredraget var veldig nytt for de mange studentene i salen som snart skal finne sin plass i arbeidslivet. Vi ses neste år I tradisjon tro ble arrangementet avsluttet med pizza, mingling med GIS-quiz og et glass (eller to) på studentsenteret. Hold av 15. november 2017! Da er GISdagen tilbake med nye foredrag og pizzabordet er på nytt dekket.

GIS-DAY 2016 i Kristiansund Tekst: Sverre Steines, foto: Sven Michaelis, Kartverket

Plan- og temadatautvalet i Møre og Romsdal, som består av representantar frå GeoForum, Fylkesmannen, fylkeskommunen, Statens Vegvesen, Molde kommune og Kartverket markerte i år den internasjonale GIS-dagen 16. november med å arrangere ein fagdag i samarbeid med Atlanten vidaregåande skule. Omtrent 20 elevar frå Geofag deltok saman med lektor Jørgen Øksenvåg. Som innleiing fekk dei ein gjennomgang av kva GIS/geodata er og kva utdannings- og yrkesmuligheiter som finst innan fagfeltet. Desse presentasjonane vart gitt av James Holtom frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Even Tranmæl frå Møre og Romsdal fylkeskommunen. Som døme på praktisk bruk av faget fekk vi deretter fleire spennande innlegg av Halgeir Dahle frå Statens vegvesen om dronekartlegging, Trygve Winter-Hjelm frå fylkesmannen i Møre og

Romsdal om GIS i fjellberedskap og Sven Michaelis, Kartverket om GIS og registrering av tilgjengelegheit. Elevane vart så sendt t ut i byen i 4 puljar for å spore opp utplasserte geocachepostar ved hjelp av nettbrett. Ei øving som ble kjørt av Sven Michaelis. Elevane gjennomførte sporing med nettbrett utan problem. Dagen avsluttar den tradisjonelle GISday kaken og ein online GIS-quiz med utgangspunkt i dagens foredrag og i ortofoto frå distriktet. Ansvarlig for quiz var Sverre Steines frå Kartverket. Premiar sponsa av GeoForum Møre og Romsdal gav elevane ein ekstra motivasjon til innsats. Tilbakemeldingane frå skulen er positive, og dei ser gjerne at arrangement av denne typen fortsettar som ein årviss tradisjon. Takk til alle som bidrog til ei vellukka arrangement. POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Magnus Sæther og Kristin Gabrielsen fra Powel demonsterer Smart Water Alert. Foto Tommy Olsen, Vanytt

Innovasjon, tingenes internett og kartbaserte løsninger i fokus på Poweldagene 2016 I november arrangerte Powel sin årlige kundekonferanse og i anledning sitt 20-års jubileum samlet de alle sine forretningsområder under samme tak. Over 750 kunder, samarbeidspartnere, eksterne foredragsholdere, og Powel-ansatte deltok på konferansen i Trondheim. På programmet sto 90 foredrag innen områdene vann og kommunalteknikk, energi, nett, metering og entreprenør. Tekst: Karin Modig, Powel

Konferansen hadde fått navnet Community Connected for å reflektere hvordan teknologisk utvikling og reisen mot et smartere samfunn har ført til at grensene mellom ulike bransjer og forretningsområder stadig blir mer utvisket og synergier mellom forretningsområder oppstår. – Den enestående teknologiutviklingen vi ser innen tingenes internett, informasjonsdeling og mobilitet er svært viktige områder for Powel. Denne utviklingen har formet måten vi lager løsninger på i dag og vil fortsette å gjøre det i fremtiden. Vi kommer til å fortsette å utnytte de mulighetene som finnes innen blant annet stordata, maskinlæring og skydrift for å skape nye innovative løsninger for fremtiden, sa 16

POSISJON NR. 3 - 2016

administrerende direktør Bård Benum i sin innledning. Hvert forretningsområde hadde sitt eget dedikerte seminarprogram bestående av fagnyheter, trender, nye løsninger og tjenester. Spesielt innen segmentene til vann og kommunalteknikk, entreprenør og infrastruktur var utnyttelse av kart- og GIS-teknologi viktige ingredienser. Over 140 kommuner har sine VA-data på nettbrett ute i felt Innen vann og kommunalteknikk står GIS og kart sentralt i så å si alle løsningene. Enten det er snakk om dokumentasjon, publikumsløsninger eller drift er det kartløsninger som ligger til grunn for effek-

tivisering av arbeidsprosesser. En av disse er Gemini Portal, nettbrettløsningen av Gemini VA som brukes av over 140 norske kommuner. Med denne mobile løsningen har driftsavdelingen alle data tilgjengelig når de er ute. Onlinekart og matrikkeldata fra Statens Kartverk kombineres med GPSstøtte og VA-informasjon og blir tilgjengeliggjort for brukerne. Blant de som jobber med vann- og avløpsnett enten i eller opp mot kommunene har det lenge vært bred enighet om at papirkart og mangelen på oppdateringsmuligheter direkte fra felt gjør ting tidkrevende. – En av de store fordelene med Gemini Portal er at ting tar mindre tid, da all

Futurist Ben Hammersley var en av hovedtalerne under Poweldagene, han snakket blant annet om stordata og Smart Cities.

informasjon man trenger ligger i portalen. Istedenfor å bruke tid på å lete etter informasjon kan man konsentrere seg om å få jobben gjort. I tillegg til nytteverdien med korrekt dokumentasjon i seg selv kan man også bruke denne dokumentasjonen til å planlegge bedre, sa Frode Sandøy fra Powel Water. Dag-Ivar Høisveen fra AurskogHøland kommune fortalte om sine erfaringer knyttet til nylig overgang fra papirkart til Gemini Portal. Et spennende nytt prosjekt som er i pilotfasen ble også presentert under konferansen. Smart Water Alert er utarbeidet i tett samarbeid med Microsoft og utnytter mulighetene innen maskinlæring for å gjenkjenne komplekse sammenhenger i datasett. Gjennom å predikere neste døgns forbruk i en trykksone, kan systemet varsle når lekkasjer oppstår. Slik håper Powel å kunne gi støtte til kommunene i deres bekjempelse av vannlekkasjer. BIM-modeller for alle fag med tegningsløst prosjekt Under entreprenørsegmentet presenterte Norconsult og AF Gruppen Vamma – det tegningsløse prosjektet. Vamma i Østfold er Norges største elvekraftverk. Det blir nå ombygd helt uten tegninger, med BIM-modeller for alle fag. Norconsult har ansvaret for prosjektering med komplett BIM, forespørsler og flere spesialistoppdrag, mens AF Gruppen er entreprenør. – Vi hadde et ønske om å utforske teknologien som er tilgjengelig og derfor

er tegninger en saga blott i dette prosjektet. I modellen har vi all informasjonen vi trenger, vi kan visualisere problemområder og bruke modellen aktivt både i møter og på byggeplassen, sa BIM koordinator i Norconsult Simon Mullelid. Bygg- og anleggsbransjen var sene til å hive seg på digitaliseringsbølgen, men dette prosjektet viser både hvor raskt bransjen har forandret seg og hvilke muligheter som finnes. Norconsult og AF Gruppen har svært positive erfaringer og peker på fordeler som dynamisk oppdatering. – Dette er modellering på høyt nivå fra Norconsult. Det setter store krav til entreprenøren i forhold til datainnsamling, men med en digital dataflyt er prosjektet også mye mindre risikabelt for oss, sa Harald Juvland i AF Gruppen. Norconsult presenterte også sitt Rogfastprosjekt under konferansen. Dette kompliserte tunnelsystemet prosjekteres også i BIM ved hjelp av Gemini Terreng. Alle tunneler for E39, sjakter og ventilasjonstunneler modelleres opp komplett i en tverrfaglig 3D-modell. Enklere arbeidsprosesser for nettselskap med geografisk informasjon Powel har jobbet opp mot nettselskaper helt siden oppstarten og mye har naturligvis forandret seg innen bransjen siden da. Store tunge systemer må stadig oftere vike vei for mer brukervennlige løsninger og i dag blir ArcGIS plattformen flittig brukt for å presentere nettverksdata og å løse

Kartløsninger blir mye brukt for å presentere nettverksdata og å løse nettselskapenes utfordringer.

nettselskapenes utfordringer. Eksempelvis har man i flere ekstremværsituasjoner sett at Powels strømkart med sanntidsinformasjon om situasjonen i nettet har blitt flittig brukt både av publikum og media. – En viktig faktor for å kunne stole på slike automatiserte tjenester er å kunne stole på dataene om nettet. Vi kombinerer nettverkssammenheng, beregningsfunksjonalitet og GIS-analyser for å si noe om kvaliteten på dataene, og dette er en kraftig kombinasjon. Vi mener at kombinasjon av vår kunnskap om nett og topologi sammen med geografiske analyser vil hjelpe kundene til å gjøre gode prioriteringer. Datakvalitet er ofte grunnen til at vi ikke stoler på det systemene gir oss og usikkerhet rundt dette kan ødelegge utnyttelsen av de dataene som finnes, sa Ola Kjeldset fra Powel. GIS-analyse i kombinasjon med andre analyser og informasjonskilder kan avsløre lokasjonen på feil i dokumentasjonen og nettselskap kan bruke data for å prioritere områdefeil. Man kan for eksempel prioritere feil i dokumentasjonen basert på antall kunder og hvor stort forbruk de har. Konferansen var både fremtidsrettet og omfattende og levner liten tvil om Powels ambisjonsnivå. I en storstilt satsning på digitalisering generelt er kartbaserte løsninger en viktig del av satsningen. Fra visuelle dashboard-løsninger som gir oversikt over eksempelvis strøm og vann-nett til publikumsløsninger med sanntidsinformasjon i kart var det mye spennende som ble presentert under konferansen. POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Figur 1. En «fixed wing RPAS» som tar overlappende bilder for bruk i fotogrammetri.

Geodata fra droner Statens Vegvesen (SVV) bestiller geodata i henhold til egne krav eller standarder. Standardene regulerer krav til geometrisk nøyaktighet for data, uavhengig av om disse er samlet med drone, bemannet fly, helikopter, bil eller til fots. Tekst: Trond Arve Haakonsen, Statens vegvesen

Vegprosjekters langstrakte form og begrensede areal, gjør at bruk av drone kan være rasjonelt til datainnsamling. Innmåling av rensket fjell og sprengstein-fyllinger som grunnlag for volum/masseberegning kan være farlige måleoppdrag. Bruk av drone eliminere mulighetene for fallulykker og er et godt alternativ til tradisjonell profilering til fots. To mulige teknikker Kjært barn har mange navn. For mindre luftbårne droner brukes i dag forkortelsen RPAS (Remotely Piloted Aircraft Systems). RPAS sorteres i underklassene fly- (fixed wing) og koptertyper (rotary wing). For å oppnå cm-nøyaktighet på 3D-geodata fra RPAS benyttes i dag en av to mulige måleteknikker: 1) Med fotogrammetri kan 3D-modeller etableres fra målinger i overlappende bilder. Prinsippet er det samme som dybdesyn med to øyne. 2) Ved laserskanning (LIDAR) beregnes et 3D-punkts koordinater etter målinger av romlig retning og avstand til et utsendt signal. De raskeste laserskannerne kan i dag måle og lagre en million punkter per sekund. 18

POSISJON NR. 3 - 2016

Navigasjon Ved hjelp av GNSS (2016: GPS+GLONASS) er det mulig å bestemme dronens 3D-posisjon i terrengets koordinatsystem (X,Y,Z) i datafangstøyeblikket i GPS-tid. Har dronens navigasjonssystem også en IMU, kan i tillegg rotasjoner (ω,ϕ,κ) relativt aksene X,Y,Z lagres. En fastmontert laserskanner eller et kameras projeksjonssentrum har Figur 2 Eksempel på en «rotary wing RPAS» med LIDAR

kjente offset og retningsforskjeller fra til dronens navigasjonssentrum. Tallverdier for de seks ytre orienteringsparametere (X,Y,Z,ω,ϕ,κ) for måleutstyret (laserskanners origo eller kameras projeksjonssenter) kan derfor også lagres fortløpende, i «sann tid». Luftfartstilsynet vedtok 1. januar 2016 en ny forskrift for luftfartøy uten fører om bord. Tillatelse for RPAS-Operatører (RO) gis nå i en av tre kategorier. Forutsatt at flygning gjennomføres innenfor synlig avstand fra pilotens øye (VLOS: Visual Line Of Sight), totalvekten er under 2,5 kg, og flyhøyde lavere enn 120 meter, gis det tillatelse innenfor den enkleste kategorien: RO1. Laserskanner montert på drone er ganske nytt i Norge, men nå tilbys data fra en kopterløsning i klassen RO2. I RO2 skal totalvekten av drone og nyttelast være mindre enn 25 kg. 1.Fotogrammetri Figur 4 er hentet fra Kraus (2007) og viser seks ulike opptak med kameraets bildeplan i negative posisjon i et tredimensjonalt terrengkoordinatsystem XYZ. En heltrukken linje i figuren skal illustrere en lysstråles ferd fra et punkt i terrenget, gjennom

Figur 5. Måling av signalert kvadratisk 15cm kjentpunkt (GCP)

Figur 4 Strålebuntmetoden, bilde av modell som viser 6 opptak med kameraets bildeplan i negativ posisjon. Kraus (2007)

kameraets projeksjonssentrum, til dets avbildning i bildets 2D-koordinatstsytem. For å kombinere samtlige bilder i en 3Dmodell benyttes to typer gjenkjennbare punkt i bildene: 1) Signalerte landmålte kjentpunkter (GCP = Ground Control Points) er synlige i bildene og har kjente 3D-koordinater i terrengkoordinatsystemet. GCPs er tegnet med sirkler omsluttet av trekant i figur 4. 2) Sammenbindingspunkter (Tie-points) er entydige distinkte punkter, synlig i flere overlappende bilder, men har på forhånd ukjente terrengkoordinater. Sammenbindingspunktene er tegnet som fylte svarte sirkler i Figur 4. Sammenbindingspunktenes koordinater og dermed bildenes endelige innbyrdes plassering i modellen kan bestemmes i en avansert vektet gjennomsnittsberegning som har fått navnet strålebuntmetoden. En beskrivelse av strålebuntmetoden som benytter minste kvadratsums prinsipp finnes i Kraus (2007). Etter gjennomsnittsberegningen sitter en igjen med en 3D-punktsky bestående av kjentpunkter og sammenbindingspunkter samt ytre orienteringsparametere for alle inkluderte bilder. I neste fase beregnes 3D-terrengkoordinater og fargeverdier for «alle» pikslene i bildene ved hjelp av bildematching og framskjæring i rommet. Automatiserte og robuste rutiner for dette («dense matching» og «single pixel correlation

routines») har gitt fotogrammetrien en ny oppblomstring. Det er i dag mulig å lage en detaljert overflatemodell av en kvadratkilometers stort område i løpet av noen få timer. Sammenlignet med tradisjonell innmåling (profilering) blir tidsforbruket så mye mindre at det snakkes om en fotogrammetriens gjenfødelse «the photogrammetry reborn». I en spesiell ortogonal prosess kan et digitalt bilde omregnes fra sentralprojeksjon til et såkalt ortofoto som har den samme normalprojeksjon som brukes for kartet. I normalprojeksjonen får en inntrykk av at en betrakter terrenget rett ovenfra, og ikke

projisert gjennom et punkt som i sentralprojeksjonen. Det er vanlig å produsere en sammensatt sømløs ortofotomosaikk av samtlige bilder for et helt prosjektområde. Ortofotomosaikken i figur 6. er produsert av mer enn 200 bilder og dekker et område over Lerkendal og NTNU på ca. 500*500m . Fra fargeverdier i flere bilder kan en tildele gjennomsnittsfargekoder (f.eks. RGB) til hvert enkelt punkt i 3D-modellen. Bildet i figur 7 er hentet fra modellen og illustrerer et punkt i modellen som har fått gjennomsnittsfargeverdier beregnet fra tilsvarende punkter i 15 overlappende bilder.

Figur 6: Ortofotomosaikk sammensatt av mer enn 200 bilder

POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT Figur 7: Et punkt i 3D-modellen med gjennomsnittsfargeverdier fra tilsvarende punkt i 15 overlappende bilder.

Figur 8 fra læreboka GIS - et verktøy for å forstå verden, Jan Ketil Rød.

Figur 9 3D-punktsky fra laserskanning der intensitetsverdier representeres ved gråtoneverdier.

POSISJON NR. 3 - 2016

2. Laserskanning Fra en 3D-fotogrammetrimodell kan en DSM (Digital Surface Model) genereres. En DSM gir ikke alltid bakkenivået fordi overflaten også inneholder f.eks. bygninger og vegetasjon. Om formålet er volum/masseberegninger eller grunnlag for prosjektering vil bruk av en DTM (Digital Terrain Model) være et bedre alternativ og ofte gi et mer riktig resultat. En laserskanner kan motta flere responser for en utsendt puls og er per i dag bedre egnet til å produsere en DTM. Pulsene trenger gjennom vegetasjonen slik at det er mulig å få respons både fra terrengoverflaten, menneskeskapte objekter og vegetasjon. Figur 8 illustrerer dette. Laserskanning er normalt mer effektiv enn fotogrammetri i skog siden metoden gir bedre innsyn til bakken. En laserskanner kan måle to retninger og en skrå avstand basert på målt tidsforskjell mellom et utsendt og mottatt reflektert signal. Med konverteringsformler fra kuletil kartesiske koordinater kan koordinater for ethvert målte punkt i skannerens lokale koordinatsystem beregnes. Om laserskannerens posisjon i terrengkoordinatsystemet er kjent fra dronens navigasjonssystem, kan målte punkter beregnes og lagres fortløpende i terrengkoordinatsystemet. Det har blitt vanlig å ta bilder også i forbindelse med laserskanning. Både intensitetsverdier fra laserresponsen og fargeverdier for målte 3D-punkt lagres. En vanlig visualiseringsteknikk er å tegne fargen til et punkt, i utstrekning lik halve avstanden til nabopunktene. Dette gir et virkelighetstro inntrykk ved zooming inn og ut av modellen. Nøyaktighetsundersøkelser ved NTNU-Geomatikk Ved NTNU-Geomatikk i Trondheim er det etablert et testfelt for undersøkelse av dronedatas nøyaktighet. Området i figur 6 er tilnærmet kvadratisk med sidelengder ca. 500m. Et nettverk bestående av et 20-talls kjentpunkter ble målt og utjevnet med metoden klassisk statisk GNSS i 2014. Nettet ble re-målt og beregnet etter den siste flyvningen i 2016 uten at signifikante koordinatendringer ble funnet. Nettverkets absolutte nøyaktighet, så vel som indre homogene geometri anses å være så god i forhold til dronedata at kjentpunktenes koordinater vil betraktes som fasitverdier, «true values». Kjentpunktene er bevisst plassert i åpne områder på harde flater med god sikt ovenfra, både med tanke på flyvning og tilgjengelighet til GNSS-satellitter. Omkring kjentpunktene er det malt

Tabell 1 Type

GNSS

GSD

Bilder/ kameraoppl

Flyhøyde

Matchende ant. pkt. per bilde

Fixed wing

Kodebasert

3,1cm

215/16,1MP

100m

6000

2015

Fixed wing

Tofrekvent fase-(RTK)

3,1cm

207/16,1MP

100m

6000

2016

Quadcopter

Kodebasert

2,5 cm

252/12MP

60m

9400

År 2014

Figur 10: Høyre bilde: Flyplan med dobbelt ortogonalt stripemønster, venstre bilde: Vegvesenets Johan Anders Bongo demonstrerer «fixed wing» drone ved testflyvning på NTNU.

signalfargede kvadrater med sidelengde 15cm, se figur 5. Droneaktører som besøker testfeltet får oppgitt koordinater for åtte av kjentpunktene for innpassing av fotogrammetrisk modell. Øvrige kjentpunkter oppgis kun med tilnærmede koordinater, og aktørene bestemmer selv endelige koordinater fra sin egen fotogrammetriske modell. Avvik fra fasitkoordinater beregnes og benyttes for utregning av nøyaktighetsmål. Så langt det er mulig etterstrebes identiske forhold ved testflyvning som: 80% bildeoverlapp i lengde- 70% overlapp på tvers av flyretningen i en stripebasert flyplan med ortogonalt overlappende mønster, se figur 10. Kamerakalibrering, dvs. bestemmelse av ukjente kameraparametere gjøres simultant med beregningen av øvrige parametere i strålebuntutjevningen, såkalt selvkalibrering. Undersøkelser på harde flater Resultater fra tre ulike flyvninger med fotogrammetridroner i klassen RO1 utført i 2014, 2015 og 2016 skal presenteres.

To av flyvningene er gjort med «fixed wing», den siste med fire rotors helikopter «quadcopter». To av dronene benytter kodebasert GNSS, mens en benytter en mer nøyaktig fasebasert RTK-GNSS som mottar korreksjoner fra referansenettverket CPOS i sann tid (se tabell 1). Samtlige dronekamera er rimelige hyllevarer. Programvaren som ble benyttet for prosessering av datasett er pix4D eller en forgjenger av denne som benytter strålebuntmetoden. En fersk «freeware» programvare for flyplanlegging fungerte ikke for 2016-flyvningen. I 2016 ble det manuelt registrerte bilder uten dobbeltmønsteret i figur 11. Gjennomsnittsavvik fra fasit, standardavvik og RMS-verdier fra de tre flyvninger er samlet i tabellen nedenfor. (se tabell 2 neste side). De beste resultatene ble oppnådd ved flyvningen i 2015. I grunnriss ble det oppnådd 2D-standardavvik på 0.019m og RMS 0.021m. En kan være fristet til å konkludere med at nøyaktig RTK-GNSS på dronen som ble benyttet i 2015 er årsaken til den gode nøyaktigheten. Det skal sies at det

var svært gode flyforhold denne høstdagen, skyfritt vær uten vind. I teorien skal en med kalibrert kamera, riktig vekting, høy vekt til gode GCPs og lav vekt på ytre orienteringsparametere om drone med mindre nøyaktig navigasjonssystem benyttes, kunne oppnå samme resultater som ved RTK-løsningen. Uansett, er erfaringen at prisen på dronepakke ikke gjenspeiler oppnåelig geometrisk datanøyaktighet. Det er viktig å poengtere at samtlige signalerte og av aktørene koordinatbestemte punkter ligger på såkalte harde flater av asfalt eller betong. Nøyaktighetstallene som oppnås i undersøkelsen bekrefter hva som oppgis av leverandøren men kun for et «best case». Forutsetninger for slike resultater er optimale flyforhold og god sammenbinding til nøyaktige kjentpunkter som er etablert på hardt flatt underlag. En fotogrammetrisk modell etablert med bilder fra en RPAS. Selv med en relativt dårlig GNSS, kan gi gode resultater med nøyaktighet innenfor en desimeter i både plan og høyde. Dette kan forklares med at de mange sammenbindingspunktene sikrer god homogenitet i den fotogrammetriske modellen. Når modellen samtidig knyttes til gode kjentpunkter på bakken kan resultatet bli veldig bra. Men, dette gjelder ikke generelt for alle typer underlag (Arnesen 2014). POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Tabell 2 2014

Gj.snitt

Std.avvik RMS

0.001

-0.012

0.053

0.023

0.043

0.023

0.026

0.068

Pris

250.000,- (inkl MVA)

Dårligere nøyaktighet på data fra andre typer underlag SVV har erfaringer med at 3D-modeller, både fra laserskanning og fotogrammetri, etablert med andre typer underlag ofte kan inneholde relativt store systematiske feil. Før vegen er bygget kan underlaget være alt fra bart fjell til alle typer vegetasjon som lyng, gress, kornåker, kratt, ormegress og ungskog. Statens vegvesen egne kontrollmålinger har avdekket systematiske feil på opptil 1m i TIN-modell etablert fra 3D-punktskydata. Vanskelig vegetasjon eller objekter som ligger høyere enn bakkenivået er ofte årsaken til problemer

2015 E

-0,006

-0,004

0,015

0,012

0,015

0,028

0,014

0,016

0,032

0,044

0,032

0,004

-0,050

0,030

0,070

0,129

0,070

0,139

430.000,- (inkl MVA)

ved etablering av sammenbindingspunkter i fotogrammetrimodellen eller feil registrerte bakkepunkt for laserrespons. TIN-modellene som etableres har derfor en tendens til alltid å havne systematisk for høyt i terrenget! Statens vegvesen erfarer noen ganger uenighet om massers størrelse under byggeperioden. For å godta bruk av dronedata i forbindelse med dokumentasjon på vegprosjekt forutsettes derfor: • Underlag bestående av harde flater uten vegetasjon. • Dokumentert bruk av nøyaktig landmålte kontrollpunkter eller kontrollflater. I områder med vegetasjon forventes det

2016

40.000,- (inkl MVA)

et bedre resultat med laserskanning enn bruk av fotogrammetri, men feil forekommer også i laserdata. Fjerning av vegetasjonen vil gi bedre resultat. For områder med krav til høy nøyaktighet bør dronedata suppleres med terrestriske målinger. REFERANSER Arnesen, J. G. (2014). Bruk av RPAS til kartlegging av avdekket fjell Bachelor, HIG. Bjørke, J. T. (2010). Digitale terrengmodeller. Kraus, K. (2007). Photogrammetry: geometry from images and laser scans. Berlin, Walter de Gruyter.

Kommunekart Proff

- kartinnsyn for den moderne saksbehandleren Norkart tilbyr Kommunekart Proff som framtidens kartinnsyn for den moderne saksbehandler. Her får du tilgang til alle nødvendig kart-, plan- og eiendomsdata gjennom en brukervennlig klient. Løsningen er tilgjengelig på web, samt apper for iOS og Android. Kommunekart Proff gir deg: • • • • • • •

Innsyn i kart og matrikkel Sikker pålogging Naboliste / Eierliste Egendefinerte søk Analyser og rapporter Kobling mot Sak/Arkiv 3D-visning

POSISJON NR. 3 - 2016

Vil du vite mer om Kommunekart Proff Ta kontakt med Erik Landsnes tlf: 454 01 006 eller e-post erik.landsnes@norkart.no www.norkart.no

MIN DAG

Høringssvar

– Organisering av eiendomsoppmålingen Høringsfristen gikk ut 21. november og departementet har mottatt flere enn 200 høringssvar, de fleste fra kommunene. Styret i GeoForum nedsatte et bredt sammensatt høringsutvalg som utarbeidet høringssvaret. De fleste av våre medlemmer fra kommuner og privat sektor hadde ulikt syn på flere punkter i forslaget. Derfor ble høringssvaret utformet slik at ulike synspunkt tydelig fremkom av høringssvaret fra GeoForum. GeoForums høringssvar kan dere lese her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-organisering-av-eiendomsoppmalingen Basert på høringen vil departementet

legge fram saken for Stortinget. Stortinget behandler vanligvis lovsaker i vårsesjonen. Før en eventuell lovendring kan settes i kraft må det utarbeides nye forskrifter. Betydelige deler av gjeldende forskrift kan likevel videreføres. Det er departementet som vedtar forskriftene, men først må forslag til forskrifter på alminnelig høring. Høringsfristen skal være minst tre måneder. Departementet har ikke sagt noe om når en slik høring kan ventes å finne sted, men det er vanlig å ta denne etter at Stortinget har tatt stilling til lovspørsmålet.

INTERGEO

- Hamburg 2016 Vi var en stor gruppe fra Blinken som dro til Hamburg på den årlige messen INTERGEO. Det er en opplevelse å være der og se hva som kommer av nyheter i tiden fremover. Dessuten er det hyggelig og sosialt. Tekst: Anita Bang-Larsen, Blinken AS

For dem som ikke kjenner til INTERGEO, så er dette verdens ledende messe for geodesi, geoinformasjon og arealforvaltning. Med over 16 000 besøkende fra 92 land er dette en av de viktigste plattformene for industridialog i hele verden. Mer enn 500 utstillere fra 30 nasjoner fylte de mange hallene med store og små stander og viste frem det siste av utstyr og programvare. Her fikk man se det siste innen alt fra oppmåling, geoinformasjon, fjernmåling og fotogrammetri til komplementære løs-

ninger og teknologier. Også i år var UAVer (droner) et dominerende innslag, selv om en nå ser at antallet er redusert til et nivå med seriøse aktører som dekker ulike størrelser, behov og kapasiteter. Flere av disse nyhetene kan vi komme til å se på det norske markedet når de blir presentert på forskjellige seminarer og annonser i tiden fremover. Fra Topcon og Blinken kan vi meddele at flere nyheter er på plass – både nye enmannsstasjoner, ny GNSS-mottaker, ny

målebok og posisjonstjenesten TopNETlive, som kommer med enda flere funksjoner og i ny drakt i 2017.

POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Alexander Salveson Nossum og Atle Frenvik Sveen.

#phdlife #geomatikk Hva gjør man når man får spørsmålet «kunne du tenkt deg å begynne på doktorgradsstudiet»? Tekst: Atle Frenvik Sveen, fersk PhD-student og atle.f.sveen@ntnu.no / atlefren på nett

For min del er svaret komplekst; jeg vurderte det da jeg leverte inn masteroppgaven min (i 2009), men valgte å begynne å jobbe. Jeg fikk spørsmålet på Geomatikkdagene noen år senere, da svarte jeg at «min arbeidsgiver er nok ikke så interessert i det». I mellomtiden byttet jeg jobb igjen og havnet på Norkart sitt Trondheimskontor, der Alexander Salveson Nossum går under tilnavnet «doktoren» og vi jevnlig jobber med spennende Mastergradsprosjekter. Jeg tenkte ikke så mye over det da Terje Midtbø ringte meg i våres: «kunne du tenkt deg å begynne på doktorgradsstudiet?». «Jeg må nok høre med arbeidsgiver først» svarte jeg, hvorpå Terje kontret «Jeg har allerede snakket med Norkart, de 24

POSISJON NR. 3 - 2016

er positive». En tenkerunde senere var jeg ganske sikker; en jobb der jeg får betalt for å være student, får muligheten til å dykke ned i problemer over lang tid, der jeg styrer tiden min helt fritt, får muligheten til å prøve meg som akademiker, og ikke minst kan matche samboerens utdanning? Sign me up! En næringslivsdoktorgrad er et samarbeid mellom en bedrift (Norkart), et universitet (NTNU) og Forskningsrådet som skal stimulere til «økt forskerrekruttering i næringslivet, økt langsiktig kompetansebygging og forskningsinnsats i næringslivet og økt samspill mellom akademia og næringsliv». Fine ord, men også meget relevant. Mye av det vi driver med til daglig er forskning (uten at vi kaller det

det), så hvorfor ikke benytte ordningene som finnes? I løpet av sommeren hadde jeg diskusjoner med Alexander, samt ledelsen i Norkart på flere nivåer for å definere en overordnet problemstilling for doktorgradsarbeidet. Vi kom frem til «Håndtering av romlige datasett i fremtiden», eller den fulle, engelske tittelen «Geospatial data management in the future – Combining data management techniques from open source communities and governmental bodies to enable cross-data-exploration and sensemaking». Dette er et tema jeg selv synes er spennende, OpenSource har lenge vært et område jeg har vært opptatt av, og vi ser hvordan også dataproduksjon og -forvalt-

r Sk

åfo

B to -

d re

· Flyfotografering · Laserskanning · Kartlegging · Skråbilder BlomSTREE · Databaser / visualisering Ter ild Po eb w t a e · Gatebilder G · Skogkartlegging · 3D-modellering · GIS-analyser · Konsulenttjenester · Reguleringsplaner

lomOBLIQU

C by edia ycloM

BLOM er en ledende europeisk leverandør innen innsamling, prosessering og modellering av geografisk informasjon. Blom besitter unike europeiske databaser av kart, flybilder og modeller. Selskapet leverer data og ulike løsninger for tilgang til dataene.

www.blomasa.com | Tel: + 47 23 25 45 00 E-mail: info.no@blomasa.com

ning beveger seg i denne retningen med initiativer som OpenStreetMap. Legg så til at vi i Norkart allerede har begynt et arbeide der vi samler geografiske data fra flere kilder i et datavarehus for å bygge tjenester på disse. Mer kunnskap om hvordan vi kan forvalte, kombinere, og analysere disse dataene er et viktig fortrinn i årene som kommer. Det sier også sitt om relevansen av dette prosjektet når vår direktør, Bent Brugård, er med i diskusjoner om oppgaven. Dog, som han sier «jeg er mest interessert i resultatene av dette, ikke nødvendigvis forskningen». Rett og rimelig, Norkart lykkes ikke fordi jeg publiserer artikler, men økt kunnskap og nye ideer fra arbeidet frem mot artikkel-produksjon vil nok gagne Norkart og våre kunder. Rent praktisk er jeg fortsatt ansatt i Norkart. Forskningsrådet bidrar med en sum og Norkart dekker resten av lønnen. Jeg har valgt å ta doktorgradsstudiet over fire år, så jeg skal bruke 25% av tiden min på «vanlig» jobb (i den grad jeg noen gang har gjort noe vanlig) og 75% på studiene. POSISJON NR. 3 - 2016

AKTUELT

Her vil vi nok se en del overlapp etter hvert som prosjektet skrider frem og vi ser de mye omtalte synergieffektene. Jeg har kontorplass både på Piren og på NTNU Gløshaugen, tre meter unna lesesalen jeg skrev ferdig mastergraden min på. Terje Midtbø er min hovedveileder, mens Alexander Nossum er bi-veileder, så den faglige, akademiske, og kommersielle forankringen er absolutt ivaretatt. Jeg startet opp i begynnelsen av september i år, så etter planen skal jeg være ferdig høsten 2020. «Det er lenge til», er mantraet enn så lenge. Men hva gjør du? Vel, akademia er ikke kjent for å være eksperter på formidling, og mye av dette skyldes nok frykten for å bli forenklet og misforstått. «Norkart vil erstatte Kartverket med OpenStreetMap» er kanskje en slik overforenkling, basert på mine tanker om å hente mer inspirasjon fra brukergenert-data-bevegelsen og se på hvordan disse prinsippene kan brukes i offentlig geodataforvaltning. «Machine Learning, Big Data, og Business

Intelligence skal revolusjonere saksbehandlingen» er en annen. Dog, den siste der er det nok mange næringslivsledere som kunne lirt av seg uten å fortrekke en mine. Poenget er uansett: Hva finnes av nye teknologier og tanker i data-miljøet, i Open Source-miljøet, og ellers som kan være til nytte for å bruke disse halvstore, geografiske, dataene på en fornuftig måte? Fortsatt for abstrakt? Helt konkret sitter jeg nå med en litteraturstudie, der jeg prøver å kartlegge hva andre forskere har kommet frem til, slik at jeg ikke ender opp med å bruke tiden min på å gå opp allerede asfalterte motorveier, men heller fokuserer på å bygge nye stier. Jeg tenker også mye, prøver å formulere gode temaer og finne ut av ting. På toppen av dette involverer jeg meg i studentoppgaver, blant annet jobber Anne Sofie Strand Erichsen med en oppgave der hun ser på hvordan FKB-data kan brukes i OpenStreetMap. Dette er virkelig spennende, og hvis det blir mer frislipp av geodata i Norge kan

Store datamengder i Geomatikk! Driver vi med store datamengder? Hva gjør vi med satellittdata, værdata, laserdata, temadata, forvaltningsdata? Hvordan løser vi problemene med sanntidsanalyser? Kart og Plan kjører i 2017 et temanummer om «Store datamengder i Geomatikk». Vi søker artikler til temanummeret og ønsker å belyse bredden av anvendelser og teori. Det er åpning for fagfellevurdering. Kart og Plan er Nivå 1 for akademisk publisering. Det er også anledning for informasjonsartikler uten fagfellevurdering. Send en epost til gjesteredaktør og meld interesse for temanummeret: Alexander Salveson Nossum alexander.nossum@norkart.no Tidsfrister FRISTER

Manuskript til Peer-review (fagfellevurdering)

fredag 10. februar 2017

Manuskript uten peer-review

mandag 20. mars 2017

Trykkeklart manuskript

mandag 3. april 2017

Publisering av Kart og Plan

torsdag 1. juni 2017

Lengde

3000 - 4500 ord

Abstract på engelsk

150 ord

POSISJON NR. 3 - 2016

det komme godt med for fagmiljøet og samfunnet. På toppen av dette skal jeg også produsere noen studiepoeng, så forelesninger og eksamen har igjen blitt dagligdags, ikke minner fra en studiefortid. Det er rart hvordan virkeligheten skiller seg fra hvordan man husker den, selv om mye er likt! Mange av medlemmene i GeoForum kan mer om mange av disse temaene enn meg, og jeg vil gjerne høre fra dere. Tanker, ideer, kritikk, eller samarbeid, bring it on. Om det er på telefon, Twitter, epost, eller sent nachspiel på Geomatikkdagene er ikke så viktig, det viktige er at jeg får høre om det! Avslutningsvis vil jeg få takke Norkart for å gi meg denne friheten, selv om vi nok tjener på det på lang sikt, merkes det at jeg reduserer den direkte arbeidsinnsatsen med 75%. Jeg er så absolutt heldig som har en arbeidsgiver som lar meg hoppe ut i noe slikt!

MIN DAG

God dag Navn: Øystein Halvorsen Familie: Gift og tre barn Stilling: Senioringeniør hos Rambøll Norge Viktigste milepæl i karrieren: Gikk ut fra Norges Landbrukshøgskole i 1974, men landmåling og fotogrammetri som hovedfag. 1994 - 75. Første jobb var som vitenskapelig assistent på NTH (NTNU) 1975 – 1999. Jobbet i Kristiansand kommune i 24 år, hvorav 12 år som oppmålingssjef, og de siste tre årene i stab hos Teknisk Direktør. 1999 – 2016. Ansatt som leder i Unico Mapping og var det frem til 2011. Deretter som Senioringeniør hos Rambøll Norge. Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor? Jeg har truffet mange gode kolleger i min karriere. I Storbygruppen traff jeg mange gode kolleger som jeg ennå har kontakt med. I Rambøll er fagfeltet blitt større og har også fått større oppmerksomhet. Gjennom tillitsverv i Geomatikkbedriftene har jeg også blitt kjent med mange. Jeg har ikke hatt noen egen mentor, men derimot har alle de folkene jeg har truffet gitt meg gode opplevelser. Ditt beste GeoForum-minne I 1982 var jeg med og etablerte Norges Kart-

tekniske Forbund (NKTF). Det var en stor sak å melde oss ut av NIF (Tekna) og etablere et nytt, selvstendig forbund, som sto helt på egne ben. Jeg var i styret i åtte år og de fire siste som formann. Hvilket program/utstyr gjør arbeidsdagen enklere? Jeg er ikke operativ på teknisk programvare, men ser hva de kan gjøre for våre prosjekter. Mine «beste» program er Office-pakken. Hvilken bransje skulle du ønske hadde mer forståelse for viktigheten av GIS/geomatikk? Geomatikk har vunnet en stor plass i håndbøkene til SVV og JBV. Dersom man gjør som disse handbøkene sier, har man nok sysselsetting. Når logger du av for dagen? Jeg tar alltid telefonen. Du er kommunalminister med alle rettigheter – hvor mange kommuner bør Norge ha? 200. Norges fineste kommune/område? Kristiansand. Når jeg ikke er på jobb liker jeg best å Trimme i ulike varianter. Sender stafettpinnen videre til – Tor Aune – Geomatikk.

NYTT OM NAVN

Christian Incerti startet som tekniker i september 2016 ved Bergens avdelingen i Exact. Christian er født og oppvokst i Oslo og har gått på idrettslinja, treårig bachelor i arealplanlegging og til slutt et ettårig studium i landmåling. Etternavnet hans er Italiensk, hans far er fra Italia mens hans mor er norsk. På grunn av sin fars bakgrunn har det blitt en god del turer til Italia. Dette setter han stor pris på og gir også et godt grunnlag for å lære seg italiensk.På den aktive fritiden driver han med sykling, klatring og elvepadling. Christian ser frem til mange flere år i Bergen og innen landmålingsbransjen. Exact ønsker han velkommen til oss. Lars Magne Tråsavik er ansatt som oppmålingsingeniør ved Bergens avdelingen i Exact. Han bruker mesteparten av fritiden sin på fridykking samt å spille rugby. De siste fem årene har Lars jobbet som oppmålingsingeniør i store og små olje- og gassprosjekter i Aker Solutions Egersund. Nå gleder han seg til å ta fatt på nye spennende prosjekter i Exact. Exact ønsker han velkommen til oss. POSISJON NR. 3 - 2016

SMÅSTOFF

Enklere innsyn i byggesaker Time kommune i Rogaland var først ute med å ta i bruk modulen ByggesaksDialog, som er integrert i systemet ISY WinMap GeoInnsyn. Og de angrer ikke. Tekst: Kjell Sandal, Norconsult Informasjonssystemer AS

ByggesaksDialog er en integrert modul i systemet ISY WinMap GeoInnsyn, og gir innsyn i dokumenter og saksgang i en web-basert løsning. Det er blitt lagt vekt på at løsningen skal være enkel i bruk og skal fungere både på PC, nettbrett og mobil. Det gir deg enkelt innsyn i alle pågående plan- og byggesaker i kommunen, når du måtte ønske. En del av eBygg-prosjektet Seksjonsleder for byggesak Nezad Suljanovic i Time kommune forteller at prosjektet kom i gang mot slutten av 2013 som en del av SMARTkommune-samarbeidet som inkluderer 15 kommuner i Stavangerregionen. Samarbeidet har som hovedmål å forenkle og samordne på tvers av kommunegrenser, gi et økt tilbud av elektroniske tjenester innen plan- og byggesaker, samt heve kompetansen og forbedre interne prosesser i samarbeidskommunene. Nøkkelen til suksess Før systemet ble gjort offentlig tilgjengelig hadde Time kommune en testperiode for å fange opp eventuelle problemer, og gi saksbehandlere og arkivansatte en mulighet til å gjøre seg kjent med systemet. De fikk se hvordan programmet oppførte seg og hvordan de måtte endre rutinene for å legge inn saker og dokumenter i systemet. Den endelige versjonen ble til i samarbeid mellom kommunen, NoIS som kartleverandør og ACOS som leverandør av arkiv- og saksbehandlingssystemet Websak. Krever årvåkenhet fra kommunen Fra 1. januar 2015 ble ByggesaksDialog offentliggjort og åpnet for alle. Innføringen av systemet har medført en del endringer i rutiner for saksbehandlere og arkivansatte i kommunen. Det blir lagt inn saksprosesser i alle byggesaker og samtlige dokumenter skal kategoriseres. – Alle byggesaker som blir opprettet

POSISJON NR. 3 - 2016

Seksjonsleder byggesak Nezad Suljanovic og GISingeniør Lene Dalsegg i Time kommune

i kommunen blir synlige i løsningen i løpet av tre dager. Dette betyr at vi har tre dager på å sjekke innholdet i saken. Når saken er opprettet blir alle endringer og nye dokumenter tilgjengelige i løpet av neste dag. Når byggesaker er så lett tilgjengelige for publikum krever dette årvåkenhet fra kommunen, fordi eventuelle feil også blir lett synlige, sier Suljanovic. Mange fordeler med ByggesaksDialog Suljanovic mener at modulen fungerer godt og at kommunen har merket seg flere fordeler med å bruke programmet. – Informasjon har blitt lettere tilgjenge-

lig for innbyggere, politikere, næringsliv og for servicetorget i kommunen. Fordi søknader, saksinformasjon og dokumenter er mer tilgjengelig har kommunen fått merkbart færre henvendelser fra publikum angående byggesaker. I tillegg kan han fortelle at kommunen har fått bedre rutiner for registrering av byggesaker, samt økt kvalitet i saksprosesser og rutiner for håndtering av byggesaker. Videre har løsningen forenklet kommunikasjon med offentlige myndigheter og bedret utnyttelsen av saksbehandlingssystemet.

Pressemelding fra Norkart AS

Kvalitetssikring og tidsbesparelse med Tiltaksanalyse I forbindelse med byggesøknader er det mange spørsmål som skal besvares. Én av oppgavene til byggesaksbehandleren er å kontrollere en rekke forhold i kartet, og det kan være svært mange forhold som skal kontrolleres, og ikke minst dokumenteres. I Sarpsborg kommune har de nylig tatt i bruk det som kalles Tiltaksanalyse. Dette er en rapport som bygges opp gjennom en kontroll mot 32 ulike datasett. Dette er data som samles inn av Norkart – samt kommunenes egne data som lastes opp til Norkarts datavarehus. I løpet av noen sekunder har det ønskede området blitt kontrollert mot alle disse datasettene. Der det gjøres funn, genereres det kartutsnitt med informasjon om datasettet som er funnet. Alt samles i en rapport som lagres på byggesaken i kommunens sakssystem. –Dette er genialt, og vi har tro på at dette vil spare våre saksbehandlere for verdifull tid, sier Espen Danevad på enhet Byggesak, Landbruk og Kart i Sarpsborg kommune. Han forteller at rapporten i seg selv er en trygghet for at de nødvendige undersøkelsene er gjort av saksbehandler, men også at prosessen ved å etablere rapporten var en nyttig øvelse. –Det gjorde at vi på mange områder ble bevisste på hva som faktisk er viktig å kontrollere når vi får inn en byggesøknad. Og nå får vi dokumentert at kontrollen er gjennomført. – Genialt, gjentar han. Arild Nomeland i Norkart er stolt av løsningen som er et godt eksempel på digitalisering i praksis. For Sarpsborg er det satt opp Tiltaksanalyse som er skreddersydd for byggesaksbehandling, men Norkarts analyse- og rapportplattform er fleksibel og kan benyttes til mange ulike formål. På Hedmarken er rapportene delt opp i kategorier som ROS, Kultur, Landbruk og Miljø. For Otovo brukes den til å generere en rapport basert på takvinkel og areal for et valgt bygg. Her kan det kjøres rapporter og analyser av alle slag. – Vi har for eksempel laget en ortofotorapport, som gir deg alle de ulike ortofotoene som finnes for en eiendom. Og en variant for å levere ortofoto på KMZ-format pr e-post, forteller Nomeland for å illustrere fleksibiliteten i løsningen.

Regionale geomatikkdager tekst: Kartverket.no

Det var stort engasjement blant de 130 deltakerne på årets regionale geomatikkdager for Telemark, Vestfold og Østfold. Knut Buen sto for underholdning med slåtter og lokale historier. Årets geomatikkdager for Telemark, Vestfold og Østfold ble avholdt på Quality Hotel Skjærgården 18.-19. oktober. Samlingen arrangert av GeoForum Telemark var særdeles vellykket med mange gode foredragsholdere og 130 deltakere totalt. Mest engasjement var det nok rundt høringen til de foreslåtte endringene i matrikkelloven, noe som også ble diskutert utover i de sene kveldstimer. Foredragene fra samlingen finner du her: www.geoforum.no/foredrag-regionale-geomatikkdager-2016/

Knut Buen sto for flott underholdning med slåtter på hardingfele og gode historier fra Telemark. Foto: Anna Svalbjørg.

POSISJON NR. 3 - 2016

SMÅSTOFF

30 år med Geodesiog hydrografidager

Geodesi- og hydrografidagene har en liten, men trofast gjeng som deltar. Her er det Trond Arve Haakonsen fra Statens vegvesen som holder foredrag om dronenøyaktighet.

I november ble Geodesi- og hydrografidagene arrangert for 30. gang. Det ble feiret med både satellittoppskyting og et kåseri fra han som startet konferansen. Tekst og foto: Sverre Røed-Bottenvann

Geodesi- og hydrografidagene arrangeres annethvert år i Stavanger og på Sundvolden – og i år var det Stavanger som sto for tur. Som tilfellet ofte er når man arrangerer konferanser ble det også her litt spenning i starten. Det skjedde en kortslutning i en «switch» på hotellet, som førte til at ingen av projektorene virket. Men to minutter før konferansen startet var en nødløsning på plass, og man kunne ønske velkommen med både lyd og bilde på lerretet. 30

POSISJON NR. 3 - 2016

Den første dagen var det en god blanding av både geodesiog hydrografirelaterte foredrag. Under festmiddagen holdt Roger Gustavson et fornøyelig og tankevekkende kåseri om konferansens historie. Gustavson og Bjørn Geirr Harsson var driverne bak etableringen av konferansen, som alltid har vært marginal, men like fullt en viktig arena for bransjen. Gustavson minnet forsamlingen på at uten nok interesse og deltakere vil konferansen svinne hen.

30 årsjubileet sammenfalt for øvrig med oppskytingen av fire Galileo-satellitter. Oppskytingen ble vist i sanntid – og komplettert med et foredrag fra Steinar Thomsen fra Norsk Romsenter. Tusen takk til foredragsholdere, programkomite og deltakere. Måtte det bli god oppslutning på Geodesi- og hydrografidagene i mange år fremover.

400 fikk faglig inspirasjon på ISYdagene 2016

Hal Espy fra Hexagon Geospatial presenterte veien videre for GeoMedia-produktene.

Stolte vinnere av ISY Innovation Award 2016 fra Ålesund og Kristiansand kommune.

7.-8. november samlet Norconsult Informasjonssystemer AS (NoIS) sine brukere til 2 innholdsrike dager i Trondheim. Det tradisjonelle brukermøtet, som arrangeres hvert år i november, samler deltakere fra hele landet og denne gang kom de til en trønderhovedstad som lå badet i lav novembersol. Clarion Hotel & Congress Trondheim ga en god ramme rundt arrangementet der det ligger ved sjøkanten på Brattøra i Trondheim. NoISkunder og- ansatte preget hotellet disse to kalde, men solrike dagene på starten av vinteren. Mingling og erfaringsutveksling Etter en felles start i plenum hvor bl.a. NoIS sin nye direktør Ola Greiff Johnsen ønsket velkommen og presenterte spennende nyheter, var det duket for en lang lunsjpause med mulighet for å hilse på både gamle kjente og nye brukermøtefjes. For nettopp det å prate med andre brukere er noe av det deltakerne setter aller mest pris på i løpet av disse to intensive dagene og NoIS setter av god tid til mingling og mulighet for erfaringsutveksling. Faglig inspirasjon Etter lunsj ble deltakerne samlet i 9 parallelle sesjoner for å få faglig inspirasjon til sitt ISY-produkt. På GIS-sesjonen var det et bredt spekter av interessante foredrag rundt bruken av ISY WinMap. Det ble bl.a. presentert en ny versjon av ISY WinMap GeoInnsyn med muligheter for

ISY Riders; fire NoIS-ansatte sørget for dansemusikken etter festmiddagen.

feltregistrering og det var fokus på nyheter og nye verktøy for analyser, 3D og terrengmodeller. Oppdatering rundt sentral lagring og presentasjon av konsekvenser for kommuner sammen med mål og nytte ved gjennomføring av prosjektet var også et av temaene. Fra USA kom Hal Espy fra Hexagon Geospatial for å presentere roadmap for GeoMedia - basisproduktet til ISY WinMap. ISY Innovation Award 2016 På kveldens festmiddag ble det mulighet til å slappe av og kose seg med god mat, hyggelige samtaler og lattervekkende og stemningsfull underholdning fra Bjarne Brøndbo. Det ble også kåret 2 vinnere av ISY Innovation Award 2016. Prisen deles ut til kunder som i særlig grad bidrar til å prege fremtiden for NoIS sine løsninger, og som utnytter de på en innovativ og frem-

tidsrettet måte. Årets vinnere var Ålesund kommune som har vært en pådriver for eSunnmøre – en felles web-portal for kart og plandata for kommunene i regionen, samt Kristiansand kommune som benytter flere ISY-produkter til byggøkonomiske oppgaver på en forbilledlig måte. IT-folk kan mer enn å utvikle nyttige løsninger Etter middagen kom NoIS sitt eget husband ISY Riders på scenen og sørget for god stemning og dansbar musikk for de som ønsket å røre på dansemusklene. De fire ansatte ga alt og levnet ingen tvil om at datanerder kan ha mange strenger å spille på. Og NoIS spiller videre på alle sine produktgrupper frem mot neste års samling. Mer faglig inspirasjon til bruk av ISY WinMapløsninger blir det på ISYdagene 2017 den 6.-7. november 2017 på Gardermoen. POSISJON NR. 3 - 2016

Returadresse: GeoForum Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss

ISY WINMAP PRO

En komplett GIS-løsning

Analyse Databasekobling Matrikkel Plan Landmåling Med ISY WinMap Pro får du alt du trenger av funksjonalitet for analyser og databasekoblinger i ett verktøy. I tillegg er dette grunnsystemet for våre moduler for matrikkel, plan og landmåling.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: kjell.sandal@norconsult.com - telefon: 454 04 670

Med ISY WinMap Pro kan du: • Foreta dynamiske analyser på tvers av databaser og tjenester • Effektivisere din produksjonsløype for landmåling, matrikkel og saksbehandling • Produsere arealplaner med enkle og samtidig avanserte funksjoner • Lage kartografiske kvalitetsprodukter