Issuu

Posisjon

Magasin forfor kart, oppmåling Magasinet geomatikk Utgisgeografisk av GeoForum • Årgang 20 • Nr. 2 - 2012 og informasjon

INNHOLD POSISJON NR. 2 - 2012

4 5 6 10 14 16 17 18 20 21 22 24 25

Leder - Mangfold Nytt nettsted hjelper kommunene med plan- og miljøsaker Torbjørn Trageton er tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull Geomatikkdagene 2012 Stor interesse for kartutstillingen ved Geomatikkdagene 2012 GeoForums Representantskapsmøte Stor feiring av Mercator i Belgia En regional havstigningsprognose for Norskekysten GeoForum Hordaland 50 år Norsk Kartmuseums Venneforenings årsmøte 2012 Dronning Eufemias gate – Bjørvika Etappe 2 Planlagte kurs og konferanser 2012 Oversikt over tidspunkt og sted for lokale kartdager i 2012

Too much information! The best geomatic days ever (kåret av et noe inhabilt GeoForumstyre) er akkurat over. Geomatikkdagene 2012 var preget av mange relativt nye og spennende elementer som krusedullfilosofer, postersesjoner, og lyntaler for å nevne noen. Men det som virkelig fikk vippet meg utenfor komfortsonen var kombinasjonen av å representere bransjens ungdom (ja jeg er «bare» 35 år) og den omfattende bruken av TWITTER! Under et styremøte i GeoForum for noen måneder siden, skaﬀet jeg meg noe motvillig en twitterkonto. Jeg hadde akkurat fått vite at for første gang i Geomatikkdagenes historie skulle sosialmedieavhengige teknologer lov til å boltre seg fritt med programfestet velsignelse fra programkomiteen. Jeg skal innrømme at jeg var spent på om dette kom til å slå an eller ikke, men allerede før konferansen var i gang hadde twitterfolket satt standarden, her representert ved Atle Frenvik Sveen. Advarsel: fra i mårra til torsdag kommer jeg til å twitre mye og utelukkende om Geomatikkdagene #gd12 Be warned! :) 12-Mar12 08:04 | atlefren I morgentimene før konferansens første sesjon begynte en faretruende oppladning og jeg registrerte at twitring faktisk også inkluderte geoﬁle fra andre verdensdeler. #gd12 skulle hatt videoopptak og youtube-kanal til oss i utlandet (og for andre interesserte som ikkje er der) 13-Mar-12 05:18 | kjartanb @SigTill Jeg er fra Russland og jeg følger #gd12 online. Ganske spennende! Stå på! 13-Mar-12 09:11 | v_naumov Videre var det interessant å se hvordan enkelte nærmest twitret seg frem til konferansen ved å dele detaljer som andre muligens ville forsøkt å skjule etter beste evne: Håper de har strøm på Lillehammer. #batteri #gd12 13-Mar-12 09:05 | Helgeastad Shit, jeg kommer for sent! Rgener med Wergeland babler lenge nok til at jeg får med meg @geirihans;) #gd12 13-Mar-12 09:14 | Helgeastad Det skal også sies at når min kjære kollega «Helgeastad» snek seg inn på bakerste rad og satt seg ved siden av meg, var det bare så vidt jeg rakk å hviske «hei», før han twitret videre fra sin iPad. Under Geomatikkdagenes første sesjon eksploderte twitteraktiviteten og det kunne telles nesten en tweet i minuttet. Det varierte mellom reklame for utstillere og velkomstønsker, samt mer eller mindre fornuftig twitring om foredragene: Departementsråd Rådahl mener #Geomatikk er viktig for krig og fred og sånn. #gd12 13-Mar-12 10:02 | Helgeastad

... og andre twitret om ingenting: Hva som kommer nå, det aner jeg ikke! #gd12 13-Mar-12 10:11 | atlefren Gullkorn ble dokumentert, her den utvidede tittelen til den underholdende krusesdullfi losofen: De utenkte tankers tårns forhenværende fantasiminister, nåværende krusedullfilosof i Landet for undring og fantasi, underholder stort #gd12 13-Mar-12 10:28 | geomatikkdagene Rekruttering er et tema som engasjerer mange i denne bransjen og kreative forslag dukket opp i twitteruniverset: Aner jeg lettkledd Geomatikk-kalender? Frivillige? @atlefren @alexanno @SverreWisloff RT @paalkr Hvordan skal #Gematikk gjøres sexy? #gd12 13-Mar-12 11:54 | SigTill Det skal også sies at enkelte fi kk seg en liten overraskelse når de etter hvert oppdaget at twittermeldingene dukket på storskjerm mellom foredragene. Utover den første ettermiddagen og kvelden ble det twitret mye om både lyntaler og øl, samt dokumentasjon av mindre heldige utsagn: #GD12 Karsten Lien var nær den store sensasjonen på stand nr. 9. Det viktigste er ikke å vinne, men å slå kona:) 13-Mar-12 21:08 | elisapres ... og punktum for kvelden ble nok satt av Torgeir Algerøy: Dåsnes melder at Kartverket ramler sammen, så da tar jeg like gjerne kvelden sjøl. #gd12 ps. Jeg bor på 310, er gift, men ikke fanatisk. 14-Mar-12 02:41|AlgeroyT Om det skjedde signifi kant endring av antall overnattende på rom 310 er fortsatt et mysterium, men andre dag i twitterverden fortsatte stort sett som den første, dog med noe mer storskjermvennlige formuleringer. Mange hadde også meninger om gjennomsnittsalder og kjønnsfordeling. #gd12 Ha en glimrende fest i kveld! Ønsker jeg kunne vært med. Så hadde det blitt litt flere kvinner og lavere snittalder. =) 14-Mar-12 17:39 | ingolfina Igjennom festmiddagen sørget de ivrigste for å oppdatere verden med sitater både fra Torbjørn Trageton og Åsleik Engmark: Tragerton: «en mislykka pensjonist, en hederstittel» #gd1214-Mar-12 21:34 | atlefren

RAPPORT FRA BESTIKKET

Tekst: Ståle Kristiansen

Åsleik Engmark til geomatikkbransjen: mange av dere er bare nerder. Livsfarlig å ta dere med ut i naturen. #gd12 14-Mar-12 21:52 | Statkart Oppsummering: Jeg må innrømme at jeg ikke klarte å leve opp til mine egne forventninger som energisk inn-itiden geomatiker og utsagnet «Too Much Information» gjorde seg gjeldende på flere måter. Bruk av twitter på konferanse blir som å kontinuerlig ha på en mengde kameraer med et ukontrollert fi lter. Det kan bli knallbra live rapportering fra foredrag og andre hendelser, men på den annen side risikeres enhver uheldig bemerkning og formulering å bli både foreviget og fargelagt. Utrolig nok slapp min forhenværende kollega, Ivar Oveland, unna med sin beskrivelse av hvordan en samordner ultralydata fra båt. Avslutningsvis finner jeg det passende med et lite utvalg av tweets som beskriver konferansens siste nattetimer og dagen derpå: Still going strong, med @alexanno #gd12 15-Mar-12 02:26 | atlefren Nå klarer jeg ikke å skrive stil going strong, jo det klarte jeg #gd12 15-Mar-12 05:55 | atlefren Du er en dårlig pakkrmedarbeider! #gd12 http://t.co/86IvJPIq 15-Mar-12 07:26 | atlefren Hæ? OK. RT @atlefren: Du er en dårlig pakkrmedarbeider! #gd12 http://t.co/ MWozcVUm 15-Mar-12 07:35 | Helgeastad Geodesifolka sier at her jeg sitter, hever og senker jorda seg 20 cm i løpet av dagen pga månens tiltrekningskraft. #gd12 #littsjøsyk 15-Mar-12 08:50 | reisir Må melde meg av tvittring fra #gd12 i dag. Ikke forvente oppdateringer, sorry. 15-Mar-12 09:51 | paalkr

POSISJON NR. 2 - 2012

LED ER Ved Marianne Meinich marianne@geoforum.no

Hvor var alle damene? Vårens storsamling innen geomatikk er vel overstått. Takk til alle som bidro til et vellykket arrangement! I år var det postersesjoner, lyntaler og til og med et skuespill i tillegg til foredrag. Artig med nye innslag i andre og mer uformelle former. Jeg synes at utstillingen var særdeles vellykket. Utstillingslokalene var ikke bare store nok, men også meget godt egnet for mingling. Mingling vil si å gå rundt og småsnakke. Det var god stemning under «Utstillernes aften» i utstillingen. Ulike aktiviteter i utstillingen, lyntaler, mange mennesker, god og ikke minst nok ﬁngermat. Skal innrømme at det kan være en utfordring å stå og spise, men det er en del av det hele. Hadde det vært stoler og bord er det enkelt å bli sittende ved samme bord, og noe av hensikten med minglingen faller bort. Jeg håper minglingen gjør det enklere for nye deltakere å bli inkludert. Av 60 foredrag var det bare 4 av foredragsholderne damer. Hvor var alle damene? Blir de ikke spurt om å holde foredrag eller er ikke damene frempå nok? Damer blir ofte beskyldt for det. Her tror jeg det er behov for en holdningsendring og en aktiv innsats for å få damene med. Her ligger ansvaret både hos arrangøren, programkomiteer, de som kommer med innspill til foredrag, og damene selv. Mangfold er viktig. Det gjelder å få med mennesker i ulike aldersgrupper, ulikt kjønn og ulik kulturell bakgrunn. GeoForums medlemsmasse består av ¾ menn, ¼ damer. De ﬂeste medlemmene er eldre enn 40 år. GeoForums styre skal representere medlemsmassens faglige og organisatoriske bredde i tillegg til at minst

Veiviser og møteplass innen kart og geografisk informasjon

GeoForum Organisasjon for geografisk informasjon

3 lokalavdelinger skal være representert, som det står i vedtekter. Enkelt sagt representerer GeoForum hele bransjen og det skal gjenspeiles i GeoForums styre. Valg av nytt styre ble foretatt under Representantskapsmøte 13. mars. Takk for innsatsen til Terje Nuland, Søgne kommune og Line Langkaas, Kartverket som valgte å ikke ta gjenvalg. Velkommen til Heidi Liv Tomren, Arendal kommune og Alexander S. Nossum NTNU som er valgt til nye styremedlemmer. Ser frem til videre samarbeid med Steinar Wergeland, Gro Gjervold, Ståle Kristiansen, Barbi Nilsen og Steinar Vaadal. Mer om Representantskapsmøte på side 16. Ønsker dere alle en riktig ﬁn vår!

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Opplag: 2900

Styreleder: Steinar Wergeland

Abonnement: kr 250,-

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Bestilles hos: GeoForum

Ansvarlig utgiver: GeoForum Kvernberggata 5 3510 Hønefoss

Design: Helli Grafisk AS

Layout og trykk: GRØSET ™

Telefon: 32 12 31 66 E-post: geoforum@geoforum.no

Forsidebilde: Fylkesmann Lars Sponheim og Torbjørn Trageton under overrekkelsen av kongens fortjenestmedalje i gull. Foto: Rune Berentsen / Bergens tidene

Neste nummer kommer i uke 25 Tidsfrist for annonser og redaksjonelt stoff: 25. mai

Annonsepriser: http://www.geoforum.no/omGeoForum/posisjon/priser-for-annonsering

PO SISJO N NR. 2 - 2012

Nytt nettsted hjelper kommunene med plan- og miljøsaker Nettstedet Miljøkommune.no skal gi kommunale saksbehandlere informasjon og juridisk veiledning innen temaene planlegging og miljø. Miljøverndepartementet har sammen med Kartverket, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Statens Strålevern og Klima- og forurensingsdirektoratet utviklet et nytt nettsted som skal være et hjelpemiddel for kommunale saksbehandler på fagområdene miljø og planlegging. En saksbehandler i kommunen må forholde seg til et omfattende regelverk og mange kilder når hun eller han behandler en sak. På det nye nettstedet er informasjonen tilrettelagt for hvert enkelt tema. Det betyr at saksbehandleren ikke lenger trenger å lete igjennom massevis av dokumenter og nettsteder, men ﬁnner henvisninger til alle aktuelle lover og regler på ett sted og veiledes trinn for trinn gjennom saksgangen. Visuelle ﬂytskjema beskriver de mulige veiene i saksgangen på en kort og oversiktlig måte. For hvert trinn i saksgangen følger det en forklaring. Nettstedet inneholder også eksempler på hvordan andre saker har vært løst, og maler for hvordan brev kan utformes. Det er i tillegg lenker til aktuelle kartverktøy, databaser, andre nettsteder og ordlister. Hvorfor miljøkommune.no? Målet med nettstedet er å gjøre arbeidet enklere for de kommunalt ansatte som driver med saksbehandling innen områdene plan og miljø. Kommunene har en viktig rolle i miljøvernforvaltning. Kommuneundersøkelser i 2008 og 2010 viste at mange kommuner ikke har tilstrekkelige ressurser til å ivareta

alle lovpålagte oppgaver på miljøområdet. Sakene varierer i antall og kompleksitet. Ofte er det få personer som ivaretar mange oppgaver og har store fagfelt. Det brukes mye tid på informasjonssøk og forberedelser til saksbehandlingen. Det kan gå lang tid mellom lignende saker, og det kan være vanskelig å holde seg oppdatert om alt gjeldende regelverk. For at nettstedet skal være så brukervennlig som mulig, er informasjonen som finnes der presentert på en kort og oversiktlig måte. Informasjonen er i hovedsak knyttet til lovverk som Miljøverndepartementet har ansvaret for. I tillegg finnes det lenker til annet relevant lovverk og andre relevante nettsteder. Målet er at kommunene skal bruke mindre tid på hver sak og dermed få mulighet til å gripe fatt i flere saker, samtidig som kvaliteten blir bedre. For hvem? Nettstedet er i hovedsak utviklet for saksbehandlere som arbeider innen tekniske tjenester, plan, byggesak, geodata, oppmåling, vann, renovasjon, avløp, kultur, landbruk, skogbruk, natur, miljøvern, kommunehelsetjeneste og grøntområdet. Nettstedet kan også være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet til plan-, miljø- og tekniske utvalg og for alle som vil gjøre seg kjent med kommunens rolle innen planlegging og miljø. Kommunens innbyggere, næringsliv, lag og organisasjoner kan også ha interesse av det, spesielt hvis de er part i konkrete saker eller ønsker å følge kommunens arbeid. Instanser med veiledningsansvar overfor

“Infoland er en effektiv og pålitelig kanal for formidling av informasjon ut til våre kunder” Arne Henning Holen, Bergen kommune

AK TU ELT MARGIT ÅRESKJOLD, Klima- og forurensningsdirektoratet IDA RØRBYE, Statens kartverk

kommunene som fylkeskommunen, Fylkesmannen og fylkeskartkontoret, kan også benytte nettstedet til å veilede kommunene. Når er nettstedet klart? Miljøkommune.no bygges opp gradvis og skal være ferdig i 2014. Ansatte i kommuner og fylker er involvert i utviklingen av nettstedet for å kvalitetssikre innhold, oppbygging og navigering. Andre kan selvsagt også gi tilbakemeldinger om nettstedets innhold, oppbygging og navigeringsmuligheter. Hjertelig velkommen til www.miljøkommune.no

Infoland.no er ditt komplette infoverktøy. Norske kommuner formidler i dag eiendomsinformasjon, kart- og plandata gjennom Infoland®, et døgnåpent elektronisk servicetorg.

$de

Alt på ett sted

Forvaltningsinformasjon. Gjort enklere.

POSISJON NR. 2 - 2012

Torbjørn Trageton er tildelt Kongens fortjenestmedalje i gull Fylkesmann Lars Sponheim overrakte Kongens fortjenestmedalje i gull til Torbjørn Trageton under åpningen av GeoForum Hordalands kartdager og 50-års jubileum. Få visste hva som skulle skje under åpningen av lokale kartdager og 50-års jubileum til GeoForum Hordaland. Stor var overraskelsen da Fylkesmann Lars Sponheim kom med sitt budskap som var overrekkelse av Kongens fortjenestmedalje i gull. Torbjørn, som på forhånd hadde fått beskjed, møtte med sin kone Helga, alle barn og barnebarna til denne store begivenheten. –Kongens fortjenstmedalje henger høyt, og Kongens fortjenestemedalje i gull henger enda høyere. Det er litt av et nåløye du har kommet gjennom Torbjørn og Kongen selv har satt seg inn i søknaden, sa Lars Sponheim under utdelingen. En stor dag for Torbjørn, familien, geomatikkmiljøet! Torbjørn har vært en pioner i arbeidet for å fremme bruk av ny teknologi i geomatikkmiljøet. Hans evne til å være visjonær, se nye muligheter og ikke fokusere på hindringer og skepsisen han til tider har blitt møtt med, har betydd mye for fremgangen i miljøet. Vi er mange som har opplevd hans entusiasme og engasjement, også etter han oppnådde en alder da de fleste trekker seg tilbake og nyter pensjonisttilværelsen. - Jeg har mange å takke, sa Torbjørn i sin takketale. Den første er Kongen som har latt meg få medaljen, den andre er min kone Helga som har latt meg drive på med det jeg har hatt lyst til i 57 år og har stelt godt med meg. Jeg vil også takke de som har tatt initiativ til at jeg har fått medaljen, fortsatte Tobjørn. Han holdt en visjonær tale, uten manuskript slik han ofte gjør. Takk til Torbjørn for hans innsats, hans kone og familie som har støttet opp om hans entusiasme om faget. Festkveld På kvelden var det festmiddag for å feire Torbjørns medalje og GeoForum Hordalands 50 års jubileum. Flere fra Torbjørn familie deltok. Steinar Wergeland holdt en personlig tale til Torbjørn. Steinar begynte som flisegutt i Bergen kommune som 19 åring. Det gjør inntrykk på en 19 år gammel gutt å bli sett, respektert og tatt vare på. Dette formidlet Steinar på en fin måte. Stein Krokmyrdal, tidligere geodatasjef i Bergen kommune ønsket også å si noen ord til Torbjørn. Han fremhevet Torbjørns 6

evne til nye tanker, ideer og løsninger. – Visjonære mennesker møter ofte motgang, men noe av det klareste som sitter igjen hos meg er ditt totale fravær av resignasjon og manglende livstrøtthet. Din store arbeidskapasitet, søken etter utfordringer og evne til å skape visjoner, var andre evner han fremhevet med Torbjørn. Fylkeskartsjef Kjetil Gjesdal holdt også en tale til jubilanten. - På en prisverdig og utholdene måte har du holdt et skarpt faglig fokus gjennom et langt liv. Spesielt vil jeg nevne din tilnærming til lovverket og jussen. Hvordan du har fått omsett dette i praksis, både gjennom arbeid og foredrag. Ditt entusiastiske engasjement og initiativ for geomatikkfaget har fått mange positive ringvirkninger og vært en kilde til gode samarbeidsløsinger, til nytenking og til nye måter å arbeide på. Kjetil Gjesdal overrbrakte hilsen fra Kartverksjefen og gave fra Kartverket. Karsten Lien minnet oss om at Torbjørn er den eneste ene som både er æresmedlemmer i GeoForums og mottaker av Kongens fortjenstmedalje. - Vi har sjelden eller aldri opplevd at noen har fortjent dette høyere, avsluttet Karsten Lien. Jostein Skråmestø, tidligere daglig leder i Regionrådet Nordhordland IKS holdt tale tidligere på dagen. Regionrådet Nordhordland er et kommunesamarbeid som har pågått i mange år. Jostein nevnte spesielt adresseprosjektet, der Torbjørn hadde stått i spissen for gjennomføring av prosjektet. Et viktig arbeid for samfunnet og innbyggerne i kommunene. Forslag om tildeling av Kongelig påskjønnelse Takk til Anne Cathrine Frøstrup, Kartverksjef, Kartverk, Stein Krokmyrdal, tidligere geodatasjef i Bergen kommune, Jostein Skråmestø, tidligere daglig leder i Regionrådet Nordhordland IKS, Sigurd Langeland, tidligere Fylkeskartsjef i Hordaland og Karsten Lien, Kartverk for opplysninger og utarbeidelse av forslaget. GeoForum sendte forslaget som også var undertegnet av Kartverk, Regionrådet Nordhordland IKS og Bergen kommune. Nedfor følger deler av forslaget som gir et innblikk i Torbjørns aktive liv.

PO SISJO N NR. 2 - 2012

AK TU ELT Tekst: MARIANNE MEINICH

Forslag om tildeling av Kongelig påskjønnelse til forhenværende oppmålingssjef Torbjørn Trageton Torbjørn Trageton har i en årrekke vært blant de fremste forkjemperne for at kommunal kart- og oppmålingsvirksomhet skulle ta i bruk nye metoder, for gjennom det å sikre raskere og sikrere produksjon av kart, data og tjenester. Han har også vært svært sentral i en rekke utredningsoppgaver, standardiseringsarbeid og kursvirksomhet innen det fagfeltet som i dag samlet sett kalles geomatikk. I en alder av 83 år er han fortsatt aktiv med eget firma, hvor han driver konsulent- og kursvirksomhet. Torbjørn Tragetons arbeid har hatt stor betydning, særlig for brukerne av kommunale tjenester, både ved at kvaliteten har blitt bedre og tjenestene har blitt levert raskere. Raskere og bedre tjenester fra den kommunale sektoren har også hatt betydning for tilsvarende tjenester i andre sektorer og nivåer i den offentlige forvaltningen. Torbjørn Tragetons arbeid har naturlig nok møtt motbør, ikke minst fra den mer tradisjons-bundne delen av fagmiljøene. Han har imidlertid aldri gitt opp å forfekte fordelene ved å ta i bruk ny teknologi, og historien har vist at han i de aller fleste tilfellene har fått rett. Innen kommunal forvaltning er det få – om i det hele tatt noen – som har stått så lenge i aller første linje for å bringe inn nye metoder og ny teknologi, noe som gjør han helt ekstraordinær innenfor faget geomatikk i kommunene. Både utførelsen og resultatene har vært ekstra-ordinære, noe vi beskriver mer detaljert i søknaden. Yrkesinnsats 1953–59 Ingeniør i Fana kommune. 1956–57 Amanuensis ved Institutt for landmåling ved Norges landbrukshøgskole

Torbjørn gratuleres med den kongelige gullmedalje av fylkesmann Lars Sponheim. Foto: Rune Meyer Berentsen / Bergens tidene

1960–72 Oppmålingssjef i Åsane kommune, ved Bergen. 1969–71 Forsker ved Norsk institutt for byog regionforskning. Dette var et oppdrag for regjeringen som han arbeidet med samtidig som han hadde delpermisjon fra stillingen i Åsane kommune. 1972–92 Oppmålingssjef/fagdirektør i Bergen kommune (etter sammenslåing av 5 kommuner). 1992–94 Rådgiver i staben til kommunaldirektøren for Teknisk utbygging i Bergen kommune. 1994–d.d. Pensjonist og konsulent (eget ﬁrma).

Utdannelse 1948 Examen artium, Bergen. 1953 Norges landbrukshøgskole (NLH, nå UMB), Jordskiftelinjen. Faglig virksomhet Torbjørn Trageton har alltid vært og er fortsatt meget engasjert innenfor alle deler av fag-området. I hans arbeidsperiode skjedde det store teknologiske nyvinninger og teknologisk utvikling. Han la ned et stort arbeid i å få utnyttet de potensialer som utviklingen til enhver tid ga mulighet for. Han brukte sin formelle stilling som leder for en kommunalteknisk etat:

- til å påvirke det nasjonale fagmiljøet, - til å samarbeide med andre kommuner, fylkeskommunale og statlige etater, - til å engasjere seg i nasjonale organisasjoner, foreninger og prosjekter. Han har også hatt god kontakt med de skandinaviske fagmiljøene. 1953–1972 Tidlig på 1950-tallet hadde kommunene i Bergensområdet gått sammen om det største kart-leggingsoppdraget i Norge, hvor en skulle bruke fotogrammetrisk metode på kartarbeid i store målestokker. Fotogrammetri er den måleteknikken som brukes,

Landmålingstjenester Eiendomsmålinger Kommunaltekniske målinger ƚĂďůĞƌŝŶŐ͕ ŬŽŶƚƌŽůů ŽŐ ƐƵƉƉůĞƌŝŶŐ Ăǀ ŐƌƵŶŶůĂŐƐŶĞƩ Passpunktmålinger ŶůĞŐŐƐƐƟŬŬŝŶŐ Innmåling for prosjektering og annet WƌŽĮůĞƌŝŶŐ͕ ŵĂƐƐĞďĞƌĞŐŶŝŶŐ ŽŐ ϯ ŵŽĚĞůůĞƌŝŶŐ KƉƉůǇƫŶŐ͕ ŝŶŶŵĊůŝŶŐ ŽŐ ƌĞŐŝƐƚƌĞƌŝŶŐ Ăǀ ůĞĚŶŝŶŐƐŶĞƩ

>ĞǀĞƌĂŶĚƆƌ Ăǀ ƚũĞŶĞƐƚĞƌ ĨŽƌ ŐƌĂǀĞŵĞůĚŝŶŐ͕ ŬĂďĞůƉĊǀŝƐŶŝŶŐ͕ ůĂŶĚŵĊůŝŶŐ ŽŐ ĚŽŬƵŵĞŶƚĂƐũŽŶ Ăǀ ůĞĚŶŝŶŐƐŶĞƩ ǁǁǁ͘ŐĞŽŵĂƟŬŬ͘ŶŽ Ͳ ƚůĨ ϴϭϬ ϯϯ ϰϬϬ Ͳ ĮƌŵĂƉŽƐƚΛŐĞŽŵĂƟŬŬ͘ŶŽ

POSISJON NR. 2 - 2012

når en ved hjelp av bilder observerer og bestemmer egenskaper som posisjon, form, størrelse og identitet for avbildet terreng og menneskeskapte objekter. Trageton fi kk derfor allerede fra begynnelsen av sin yrkeskarriere være med på starten av det nasjonale arbeidet med bruken av moderne metoder i kartarbeid i store målestokker her i landet. Norges første databehandlingsmaskin for ”kommersiell bruk”, EMMA, kom til Universitetet i Bergen i 1958. Trageton fi kk tatt denne i bruk ved store og vanskelige landmålings-beregninger allerede fra starten av. Han så tidlig, kanskje tidligere enn de fleste, hvilken mulighet databehandling kunne bety for oppmåling og kartleggingsvirksomhet, og han satte seg i stand til å utnytte den nye teknologien. I siste halvdel av 1960-tallet ble programmerbare bordregnemaskiner tatt i bruk. Trageton passet bestandig på at etaten hadde gode og tidsriktige hjelpemidler. Han var derfor en foregangsmann for bruk av IT i etaten, og han har derved bidratt til utviklingen av bedre offentlige tjenester innen fagfeltet. Han var en av initiativtakerne til etableringen av Vestlandske Karttekniske Forening i 1962 (senere Hordaland Karttekniske Forening). Denne foreningen var med som en av stifterne av Norges Karttekniske Forbund i 1969 (som senere har skiftet navn til GeoForum). Trageton så behovet for at personer tilknyttet landmålingsfaget i Bergensområdet kunne diskutere felles behov og problemer, følge utviklingen og samarbeide om løsninger. I 1968 gjennomførte han studiereiser og ga ut rapporten ”Koordinatmetoden”.

Denne metoden for å stedfeste samfunnsinformasjon, ble fundamentet i det som senere ﬁ kk benevnelsen: geodatametoden og geodatasystem, og utviklingen av slike systemer. Bl.a. resulterte dette i 1975 i et geodatasystem eller register for Grunneiendommer, Adresser og Bygninger, forkortet GAB-registeret (NOU 1975:66). GAB-registeret ble innført i alle landets kommuner etter at delingsloven trådte i kraft. 1972–1980 Etter kommunesammenslåingen i 1972 var fem kommuner (Bergen, Arna, Åsane, Laksevåg, og Fana) blitt til en, Bergen. De fem kommunene hadde egne, kommunale oppmålingsetater før sammenslåingen. Trageton gjennomførte som etatsleder et betydelig og vanskelig arbeid med å bygge opp en felles oppmålingsetat for ”nye” Bergen kommune, med felles organi-sasjon, personalressurser, distriktskontorer, enhetlige prosesser og enhetlige rutiner, samt ensartete produkter og tjenester. Torbjørn Trageton var nasjonalt engasjert i utviklingen av den kommunale oppmålingen etter bygningsloven, og senere innføringen av generell oppmålingsplikt etter delingsloven i 1978. Engasjementet var særlig knyttet til iverksetting av delingsloven, og da spesielt opplæring, rettledningsmateriell og forskrifter. 1980-tallet I første del av 1980-tallet var Trageton en av initiativtakerne til å etablere et samarbeid mellom storkommunene om kart- og geodata, Storkommunegruppen. Det var mange store saker og prosjekter som denne

Torbjørn takket sin kone Helga for godt stell i 57 år. Foto: Kathrine Falck

PO SISJO N NR. 2 - 2012

gruppen utviklet, løsninger som senere ble fulgt opp som nasjonale løsninger. Det kan for eksempel nevnes: finansieringsmodeller for kommunale kartverk, brukerfinansiering, kartplan/geodataplan for kommunene, kost-/nytteutredning av geodata (”bykvantif”), innføring av geografiske informasjonssystemer (GIS) i kommunene, digitalt eiendomskart, GAB i kommunene m.m. Denne ”storkommunegruppen” eksisterer fortsatt, og den er en viktig faktor for utviklingen av bedre offentlige tjenester innen kommunesektoren. Parallelt med den nasjonale utviklingen, var Torbjørn Trageton en engasjert pådriver i tidlig utvikling av digitalt eiendomsregister (EIK) og digitalt eiendomskart (EGRED 1982) i Bergen kommune. Med årene gikk disse systemene inn i de nasjonale systemene, da de var tilfreds-stillende operative. Trageton var initiativtaker til et utviklingsprosjekt om automatisering av kartforretnings-arbeidet (AKAR). Prosjektgruppen la fram en prosjektrapport i 1986, og den ga som resultat bl.a. programvare til saksbehandlingsrutiner og saksinformasjon for Bergen kommune, Voss kommune og Hordaland vegkontor på de respektive datamaskinutrustninger. I forbindelse med markeringen av 300-årsjubileet for kommunalt oppmålingsarbeid i Bergen i 1987, tok han bl.a. initiativet til å få gitt ut boken: ”Bergen i kart fra 1646 til vårt århundre”, forfattet av Christopher John Harris. 1990 og framover I 1994–1998 deltok Trageton i arbeidsgruppe for gjennomgang og endring av lov om anbringelse av signaler og merke for målearbeider (signalloven). Samtidig var han leder i referansegruppa og deltok i arbeidsgrupper for utarbeidelse av en ny standard for kart- og oppmålingsarbeider, Geodatanormen. Som pensjonist etablerte han i 1997 enkeltmannsforetaket ”Tragetons kjelde”. Han har gjennom mange år etter dette arbeidet med kursvirksomhet, utredningsoppdrag for KS, og interkommunalt samarbeid innenfor fagfeltene geomatikk og plan- og bygningsloven. Han utfører fortsatt arbeid for Regionrådet Nordhordland IKS og for Regionrådet Bergen og omland om ulike interkommunale tiltak. I 2002–2005 var Trageton ressurs- og kompetanseperson for Bygningslovutvalget (NOU 2005:12 Mer effektiv bygningslovgivning II). Han har også vært prosjektleder for et prosjekt i Nordhordland om digitalt planregister etter ny planlov. Prosjektrapporten fra 2010 er en fyldig rettleder om etablering og drift av digitalt planregister i kommunene, utgitt gjennom Statens kartverk.

Den Norske Opera

EUC 2012 – årets GIS-begivenhet nærmer seg! Esri Europeisk Brukerkonferanse 2012 blir i år avholdt i Oslo, 15.-17. oktober på Oslo Kongressenter. Her får du tre dager med faglig påfyll og mulighet for å knytte kontakt med andre GIS-brukere. Ikke gå glipp av årets GIS-begivenhet, vi gleder oss til å treffe deg! Les mer: www.geodata.no/EUC2012 eller ta kontakt: EUC2012@geodata.no

Innsats i frivillige organisasjoner • Medlem av bondeungdomslaget Ervingen siden tidlig på 1950-tallet og fram til i dag. Der har han vært med i styret for leikarringen på 1950- og 60-tallet. • Styret i Hordaland ungdomslag (fylkeslag til Noregs ungdomslag) som leikleiar i en periode på 1950- og 60-tallet. Artikler Torbjørn Trageton har gjennom sin lange karriere publisert en rekke artikler og innlegg, bl.a. i disse tidsskriftene: • Kart og Plan • Kommunalteknikk • Posisjon Hedersbevisninger Han ble i 1998 utnevnt til æresmedlem i GeoForum, ”for spesielt stor innsats i faget”. Han var som nevnt med og stiftet Vestlandske Karttekniske Forening i 1962, en av forløperne til GeoForum. Han har vært en mye brukt foredragsholder i en rekke kurs og konferanser i regi av GeoForum. Begrunnelse for søknaden Det som særpreger Torbjørn Trageton er hans store faglige engasjement og hans visjonære gjennomføringsevne. Hans arbeid har hatt meget stor betydning, spesielt for

Kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup og Torbjørn Trageton under Geomatikkdagene 2012. Foto: Marianne Meinich

brukerne av kommunale tjenester, både ved at kvaliteten har blitt bedre og tjenestene har blitt levert raskere. Dette har hatt betydning for oss alle som innbyggere i en kommune. Forbedringen av tjenestene fra den kommunale sektoren har også hatt ringvirkninger, spesielt for de tilsvarende tjenestene i den oﬀentlige forvaltningen forøvrig. Han evner å bygge nettverk, og gjennom det skape samarbeid og gode allianser. I sin rolle som etatsleder i en stor kommune har han sørget for at etaten var blant de faglig ledende i landet. Dette ﬁkk ringvirkninger, ikke bare i Bergen og Hordaland, men i hele landet.

I tillegg til de forvaltningsmessige oppgaver og krav som ligger til en slik stilling, har han på en beundringsverdig måte evnet å engasjere seg aktivt i det nasjonale fagmiljøet og utviklingen her. Selv etter oppnådd aldersgrense har han allerede i mange år fortsatt sitt utrettelige arbeid for at fagområdet skal gi mest mulig nytte for samfunnet og for den enkelte borger. Dette har krevd, og krever, selvsagt mye tid og personlig innsats. Dette bør etter vårt syn nå samfunnet synliggjøre, ved å gi ham den utmerkelsen vi søker om.

POSISJON NR. 2 - 2012

Geomatikkdagene 2012 - en oppsummering AKT UE LT Tekst: ATLE FRENVIK SVEEN Foto: ANNE-LISE TUFTE MARIANNE MEINICH

Atle Frenvik Sveen gikk ut fra NTNU i 2009 med en mastergrad i Geomatikk og IKT. Han skrev masteroppgave om brukergenererte kartdata og fri geoprogramvare og har siden jobbet som systemutvikler, først i Geomatikk IKT og nå i Bouvet, med fokus på GIS-tjenester basert på fri geoprogramvare.

For å fortsette tradisjonen fra i fjor har jeg igjen skrevet et sammendrag av min opplevelse av Geomatikkdagene. Nytt år, nytt sted og nytt navn! De sentrale kartdagene, i mange år kjent som GeoForum, har re-lansert seg selv under navnet Geomatikkdagene. Tirsdag morgen ble showet sparket i gang, med vår “nye” styreleder Steinar Wergeland. Han snakket om hvilken mulighet Geomatikkdagene er for å fylle på med faglig innhold, noe jeg i respekt kan si at konferansen absolutt har klart! Neste foredrag kan på en måte sies å være en “skuffelse”, i fjor hadde vi Erik Solheim som taler, I år fi kk vi departementsråd i Miljødepartementet, Tom Rådahl, istedet. Men, om tittelen var lavere fi kk vi en reflektert, oppdatert og humoristisk byråkrat som innrømte at geomatikk kanskje ikke var det fagfeltet han kjenner best, men som han begynner å skjønne at er viktig. En «kartoman» departementsråd har vi godt av! Et poeng jeg synes gikk igjen fra i fjor er at de fleste som skal ha noe med fagfeltet vårt å gjøre later til å få en vekker av å ta en tur til Kartverket på Hønefoss, kanskje jeg burde ta en tur selv snart? Neste post på programmet var vanskelig å dømme fra tittelen, HC Medlien skulle snakke om “Fremtida finnes i en krusedull- tider er kommet”. Jeg tror ikke jeg yter krusedullfi losofen respekt ved å i det hele tatt beskrive hva han snakket om, men jeg tror han klarte å vekke mange i salen med et friskt, artig og tankevekkende show! Men, vi er på en fagkonferanse, og Geir Hansen fra Geodata fikk oppgaven med å få oss inn på det faglige sporet igjen! Temaet var intelligente kart, en naturlig utvikling fra dagens webkart som prøver å gjøre alt, med større eller mindre suksess. Inspirasjonen var hentet fra det som skjer i mobilmarkedet, kombinert med en god forståelse for hva som rører seg i bransjen! Rett før lunsj fikk Olbjørn Kvernberg, som for anledningen hadde byttet ut Elizabeth Hartmann med Terje Midtbø, fortelle om status for rekrutteringsprosjektet. Status? Vel, vi mangler fortsatt folk, men det kan spores en positiv trend, selv om ungdommen ikke valfarter til bransjen. Hvorfor, det skulle jeg likt å vite! Etter lunsj var det i gang med sesjoner, og det var ikke noe spørsmål om hvor jeg skulle! Alexander Nossum sto for andre året på rad for sesjonen “webteknologi”, her hører jeg hjemme! Førstemann ut var Pål Kristensen fra Geodata, som prøvde å lede oss ut av tåkeheimen og

P O SISJO N NR. 2 - 2012

forklare oss hva skyen, eller Cloud Computing, er for noe. Amazon var fokus, og Geodata har imponerende mye tjenester kjørende her. Nestemann var meg selv, og i norsk, beskjeden ånd, skal jeg ikke si annet enn at dette var et godt foredrag! Det ble sagt på Twitter at det man satt igjen med var at vi fri-programvareentusiaster like å skrive kode og drikke øl, noe jeg ikke skal benekte! Nestemann var Terje Midtbø igjen, som redegjorde for HTML5, hva det er og hva det har å si for GIS og kartografi på web. Et tema Mats Taraldsvik har belyst godt i sin prosjektoppgave, og fulgte godt opp med poestersesjon! Etter et lite avbrekk var det tilbake til skyene, denne gangen ved Powel, som fortalte om skyen og tjenesteorientering. Så var det tilbake til nerdeprosjektene, og turtjenestene. Espen Isaksen gav en god innføring i hvordan man «baker et kart», med fri programvare som PostGIS og TileMill. Dette er spennende saker, presentert på en god måte! Ekstra bonus til Espen for å generere kart over hvor i landet konferansedeltakerne kommer fra! Siste foredrag i Webteknologi-løpet sto Rune Aasard fra Norkart Geoservice for. Han snakket på en herlig detaljert, men alikevel forståelig måte om ruteberegning. Det å høre begreper som Djikstra-algoritmen på Geomatikkdagene var herlig teknisk. Forklaringen baserte seg på en rødvinsanalogi, som fi kk folk rimelig tørste. Det faktum fi kk vi merke rett etterpå, når det for første gang i Geomatikkdagenes historie ble lansert lyntaler, det vil si 5-10-minutters presentasjoner av hva folk måtte være opptatt av. De 60 ølbongene Geodata og Bouvet sponsa med ble revet bort på rekordtid, og det ble plutselig veldig mye folk. Temaene hadde et bredt spekter, fra OpenLayers, ArcGis Online, TileMill og innendørskart, til personlige historier og brannfakler om matrikkeldatatilgang. Noen påpekte dårlig lyd og akustikk, men for å være en første gang synes jeg dette fungerte fint! Resten av kvelden ble tilbrakt i utstillingsområdet, med mingling, tapas og øl. Artig å treffe folkene bak nettakiviteten! Dag 2 startet for min del på sesjonen til Geomatikkbedriftene (som har fått seg ny logo), med temaet ledninger i grunnen. Eldar Brænden og Tom Baade-Mathiesen snakket begge om utfordringer og arbeidet som er gjenopptatt på dette området, før Erling Onstein ledet oss

gjennom en SOSI-forklaring og spesifikt SOSI-Ledning. Et meget godt foredrag, som oppklarte i mange begreper og viste hvor viktig det er med standarder! Standarder var også et tema når jeg beveget meg over til neste sal, der Olav Østensen fra Kartverket presenterte «prosjekt geosynkronisering». Dette er en tanke og en standard som vil, vil jeg tørre å påstå, bli helt essensiell for bransjen fremover. Det er bra at det tenkes på dette, og så får vi håpe at GeoSynkronisering er en realitet om få år! Etter dette foredraget holdt jeg meg en stund i Norge Digitalt-løpet, og fi kk med meg temaer som nye norgeibilder.no (som blir meget bra!), og nye NN2000, en sårt tiltrengt oppdatering av z-aksen! Før lunsj fi kk jeg også med meg en dose matrikkelinfo fra Lars Elsrud, det er klart at dette er et område Kartverket jobber tett med i samarbeid med kommunene, og bra er det! Etter lunsj hadde Terje Midtbø og Kristoffer Kristiansen en halvtime på å gi sin vur-

dering av de 20 bidragene til Beste Kart-konferansen. Dette er karer som kan faget sitt, i tillegg til å presentere med humor, glimt i øyet og sleivspark. Et meget godt innlegg, og jeg håper denne tradisjonen lever vidre, både med disse herrene og gode bidrag! Så var det klart for en dose GeoIntegrasjon, der det ble redgjort for status, bruk og vidre planer. Igjen: standarder som denne er noe bransjen skal være stolte av å ha fått til, og jeg håper dette blir tatt i bruk så fort som mulig! Innimellom GeoIntegrasjons-presentasjonene ﬁkk jeg med meg Ingunn Limstrand sitt foredrag om bruk av natur- og miljødata i planprosesser. Hun ble presentert som «neste mann ut», noe som kanskje sier sitt om kjønnsfordelingen blandt foreleserene, noe Ingunn selv påpekte. Damer, dere må komme dere på scenen! Men, kjønnspolitikk til side, foredraget var godt, gode ideer og jeg må si jeg føler med de som må oppsøke x antall portaler for å få tak i dataene de trenger. Intelligente kart, åpne standarder og APIer

kan kanskje være en løsning her? Onsdagens siste bolk gikk på ny teknologi, her ﬁ kk vi presentert ArcGis sin håndtering av laserdata, Geoport og bruk av åpne standarder for å vise og kombinere kartdata fra et utall kilder. Den noe utakknemmelige oppgaven å ha dagens siste presentasjon, appåtill i konkurranse med et skuespill om interkommunale sammarbeid, falt på Ingve Mykelbust fra Blom. Han redgjorde for bildematchingens renessanse, og hvordan den kan (på noen områder) konkurrere med laserscanning. Jeg innså igjen at Fotogrammetrifagene på NTNU har gitt meg en grunnleggende forståelse av et meget spennende aspekt ved geomatikkfaget! Med dagens faglige innhold unnagjort ble det tid til litt mingling i utstillingen før festmiddagen. Her kom det inn uannonserte elementer som en historietime med «sir» Tragerton, en utrolig person som har påvirket bransjen i stor grad. Meget inspirerende å høre om hvordan verden har

POSISJON NR. 2 - 2012

Departementsråd Tom Rådahl fra Miljøverndepartementet holdt en engasjerende innledningstale på Geomatikkdagene. Foto: Anne-Lise Tufte.

forandret seg. Jeg tror og håper at det vil skje minst like mye de neste 50 årene! Etter dette kom Åsleik Engemark på scenen, nøyaktig koordinatfestet! Han hadde satt seg godt inn i faget vårt, og hyllet landmåleren før vi fi kk presentert tryllefløyten på godt under 5 minutter (ny norgesrekord!). Klokken tikket mot midtnatt, noen var ivrige på å komme seg til baren, men folk må også hedres. Beste utstilling, beste poster, beste kart og utstillernes konkurranser kåret en bråte vinnere, her må jeg vel få trekke fram posteren til An Mai Nguyen og Alexander Nossum, som ble hedret for beste ide! Resten av kvelden, natta og morgenen forløp i hyggelig lag og plutselig var det morgen torsdag. Her kan mange ta kritikk i etterkant, meg for å holde ut for lenge på onsdagen, Marianne Meinich for å gi meg utmerkelsen for å skrive sammendraget av konferansen før den var ferdig og Alexander for å holde meg våken hele natta! Dog, jeg var tilstede på første foredrag klokken 09.00 torsdag morgen. Samkopiering av laserdata var temaet, men jeg skal innrømme at fokuset ikke var helt på topp. Uansett, det jeg fikk med meg var at det er ikke helt enkelt å forholde seg til en ny type data som laserdata er. Når det gjelder de neste foredragene i sesjonen om bruk av laser må jeg bare innrømme at de gikk meg hus forbi, noe som er synd, all den tid jeg synes laserdata er spennende, og noe man burde følge med på! Etter en liten pause var det klart for fellessesjoner, jeg hadde plassert meg strategisk på bakerste rad, og fi kk med 12

meg Avinor som snakket som sin bruk av geografisk informasjon, et foredrag som kan sies å dra trådene fra posteren deres videre, og atter en gang påminnelse om at fagfeltet vårt strekker seg lengre ut enn vi ofte tenker. Bernt Brugård fra Norkart Geoservice var nestemann, verden er i forandring, og det er ihvertfall IT-verdenen. Skyen var såklart fokus, det er noe man må følge med på. Hvis man trekker linjene tilbake til tirsdagen ser man at det er mange i bransjen som tenker i de baner, så defi nitivt et poeng! Nettbrett og smarttelefoner er også noe vi må følge med på, det blir bare større og større. Det sier sitt når aktører som Google satser stort på dette. Norkart følger også med, med egne applikasjoner! Når det gjelder fordraget til Olaf Østensen, så synes jeg tittelen er beskrivende. Her må det innrømmes at jeg duppet av endel, og jeg kan heller ikke lene meg på hverken foredragsbeskrivelse eller andre hjelpsomme sjeler på twitter. Dermed må jeg nøye meg med å si at «Standardisert, oppdatert og tilgjengelig» er tre ord som beskriver den rollen jeg synes Kartverket burde ha godt! Synd jeg var i tra-la-la-land under dette foredraget! Siste foredrag var det Jens Nørve fra DIFI som holdt, temaet var digitalt førstevalg. Dette er et meget aktuelt tema, som absolutt påvirker vår bransje! Med det var konferansens faglige innhold over, noen fikk seg en oppvåkning og følte virkelig hvordan sosiale medier har preget konferansen! All honnør til arrangørene som har turt å satse på dette!

P O SISJO N NR. 2 - 2012

Så kan man avslutningsvis si at det er et paradoks at en konferanse som dreier seg om tilgjengelighet, oppdaterte data og “rette linjer i terrenget” ender med vissheten om at jeg må ta buss for tog på deler av strekningen Lillehammer-Trondheim! Men, igjen, takk til alle som har bidratt til å gjøre Geomatikkdagene 2012 til, for å bruke Steinar Wergelands ord, en arena for påfyll, både av den faglige og ikke mist den sosiale varianten! Man kan si hva man vil om forgubbing, en satt bransje og lite nytt, men vi jobber faktisk i en bransje som er teknologisk i fremkant, noe jeg synes Geomatikkdagene 2012 har klart å vise!

Roger Gustavson fra GeoForums sekretariat ordner opp. Foto: Anne-Lise Tufte.

Online GIS – en portal for å dele informasjon og kunnskap

Skyen, eller Cloud Computing, er en av de viktigste og mest banebrytende ITtrendene de siste årene. Dette påvirker også utviklingen og bruken av GIS. ArcGIS Online og Geodata Online fyller Skyen med spennende innholdstjenester, applikasjoner og driftløsninger som passer godt sammen med GIS. Noen av fordelene GIS i skyen gir: • • • •

Raske og oppdaterte bakgrunnskart Oppdaterte GIS-data på vektorformat Analyser, geokoding og søk Kostnadseffektiv drift av GIS-tjenester og løsninger • En portal for enkelt å dele informasjon og kunnskap

www.arcgis.com www.geodataonline.no kontakt oss på geodata@geodata.no

FAKTA Geomatikkdagene 13. – 15. mars 2012 på Raddison Blu Lillehammer Hotel 609, deltakere og 17 utstillere. Geomatikkdagene er bransjens stormønstring for faglig samhandling, nettverksbygging og sosialt samvær. Konferansen inneholdt foredrag, utstilling, postersesjoner, lyntaler, kartutstilling med utdeling av priser fra fagjury og folkejury, Uformell aften i utstillingen, festmiddag og diverse aktiviteter som kåring av beste utstilling og firmaenes egne konkurranser. I tillegg ble GeoForums Representantskapsmøtet, Generalforsamlingen til Geomatikkbedriftene, Årsmøte til Norge digitalt og flere andre møter avholdt under konferansen.

der bli ! l i b e t a La g av ditt GIS en del

Blom lanserer BlomSTREETTM, nøyaktig stedfestede gatebilder med målefunksjonalitet til det profesjonelle markedet. Ta kontakt for demo og tilbud på datainnsamling!

BlomSTREET™ powered by CycloMedia.

WWW.BLOMASA.COM følg oss @blom_group Blom Geomatics AS Kontaktperson: Jens Olav Skonnord Tlf: +47 47 17 23 18, jens.skonnord@blomasa.com

POSISJON NR. 2 - 2012

Stor interesse for kartutstillingen ved Geomatikkdagene 2012 Ved Geomatikkdagene på Lillehammer ble det for 16de gang arrangert kartutstilling. I år bestod utstillingen av 20 bidrag - 3 i digital form og de resterende 17 som papirkart. Mange av deltagerne viste stor interesse for kartutstillingen. Dette gjenspeilet seg i godt oppmøte i sesjonen for gjennomgang og vurdering av utstillingen.

Kjell Rønneberg mottok diplomet og poserer foran Vestfoldkartet sammen med medarbeidere i kart-, produksjons- og infoavdelingen. Foto: Kristoffer J. Kristiansen

AK TU ELT Tekst: TERJE MIDTBØ

Fagjuryens pris gikk i år til Cappelen Damm sitt fylkeskart over Vestfold (bil- og turistkart). Fagjuryen fremhevet at kartet hadde klar men balansert fargebruk og at det innholdsrike kartet brukte farger som separerende variabel på en god måte. I tillegg ble det bemerket at kartet hadde en hendig falsing slik at det er praktisk å bruke til det angitte formålet. Diplom og pengepremie ble overrakt til vinneren ved en enkel seremoni i Cappelen Damm sine lokaler tirsdag 20. mars. Utmerkelsen ble satt stor pris på av de ansatte ved avdelingen og overrekkelsen ble feiret med kake. Fagjuryen valgte også å framheve to andre kart i utstillingen. Dette var eMap sitt turkart over Ibestad kommune, kart over ”Andørja”, samt Kartverkets ”Norges landområder og grenser på land og i hav”. I fagjuryen satt Kristoffer Kristiansen, spesialist i kartografi ved Kartverket og Terje Midtbø, professor i kartografi ved NTNU. Med seg hadde de Anne Lise Tufte, Kartverket, som sekretær. Publikumsprisen blir tildelt ved at deltagerne ved konferansen gir sin stemme til et av produktene i utstillingen. I år var det Tromsø kommune sitt «Vinterløypekart Tromsøya» som vant prisen med klar margin. Dette er et kart som er beregnet for oppslag langs løypene på Tromsøya. Løypene, som er fargekodet etter bruk, er tydelig framhevet i forhold til natur, bebyggelse og infrastruktur som er illustrert i duse farger basert på lasermålinger og FKB-data. Prisen ble overrakt til Steinar Vaadal under festmiddagen ved årets konferanse. Nærmest vinneren kom Mesterkart sitt hyttekart ”Jotunheimen” og eMap sitt turkart over Ibestad kommune, kart over ”Andørja”. Steinar Vaadal fra Tromsø kommune mottok folkejury sin pris fra fagjury Terje Midtbø og Kristoffer Kristiansen med Anne-Lise Tufte som sekretær. Foto: Karsten Lien

P O SISJO N NR. 2 - 2012

Din totalleverandør av presisjonsutstyr til bygg og anlegg

Stikningsutstyr

Maskinstyringsystemer

Lasere

Måleinstrumenter

1D, 2D og 3D Maskinstyring

Bygg- og Anleggslasere

Enkelt å måle punkter.

Det beste fra to verdener.

Nøyaktig og robust tofallslaser.

Slå rett på og mål

Effektiviserer arbeidet

Robust design

Rask å lære

Reduserer kostnadene

Enkel å sette opp

Designet for nettverk

Minker behov for kontroll

Brukervennlig

T: +47 815 56 690 | E: post@scanlaser.no | W: www.scanlaser.no T: +47 815 56 690 | E: post@leica-geosystems.no | W: www.leica-geosystems.no

POSISJON NR. 2 - 2012

Internasjonal sesjon På det meste deltok 47 tilhørere på de fire foredragene som var vinklet mot internasjonal aktivitet. GeoForums faggruppe, Internasjonal gruppe informerte om aktiviteter i de internasjonale organisasjonene FIG, ISPRS, ICA og GI Norden samt oppgavene til faggruppa. Helge Onsrud var som vanlig en engasjert foredragsholder som fortalte om tilgang til eiendom og eiendomsdata som en nødvendighet for økonomisk utvikling og de mange spennende landene Kartverket yter bistand til.

Fredrik Steiwer driver et fi rma som utelukkende livnærer seg på internasjonale oppdrag og fortalte om spennende aktiviteter i Øst Europa. Til slutt ga bransjens kartografiekspert Kristoffer J. Kristiansen oss et innblikk fra internasjonal kartografivirksomhet og om prisene Norge oppnådde for beste kart på ICAkonferansen i Paris i 2011.

Tekst: MARIANNE MEINICH

GeoForums Representantskapsmøte 2012 Representnatskapsmøtet ble avholdt under Geomatikkdagene. Årsrapport, revisors godkjent regnskap for 2011 ble behandlet, i tillegg til orientering om styrets vedtatte budsjett og arbeidsprogram for 2012. GeoForum hadde ved årsskifte 2 096 medlemmer. Fler enn 4 000 deltakere har deltok på kurs og konferanser arrangert av GeoForum sentralt og GeoForums 15 lokalavdelinger i 2011. Valgkomiteens leder, Tor Olav Almås presenterte valgkomiteens innstilling. Etter valget har styret følgende sammensetning: Leder: Steinar Wergeland, Kartverket (gjenvalgt) Nestleder: Steinar Vaadal, Tromsø kommune Styremedlemmer: Barbi Nilsen, Norsk institutt for skog og landskap Gro Gjervold, Norconsult Ståle Kristiansen, Geodata AS Alexander S. Nossum, NTNU Heidi Liv Tomren, Arendal kommune Vararepresentanter: 1. Anne Gøril Aas, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (ny) 2. Kåre Conradsen, Tønsberg kommune (ny) Styret forslag til fagrevisor, kritisk revisor og valgkomite ble vedtatt av Representantskapsmøtet Fagrevisor: Oﬃce Center ADB AS v/ Kjell Erik Magnussen (gjenvalg)

Kritiske revisorer: John Gran, Norkart Geoservice AS (gjenvalg) John Naustdal, Kartverket (gjenvalg) Valgkomite: Terje Midtbø, (gjenvalg) Knut Olav Sunde (gjenvalg) Line Langkaas (ny) Styreleder Steinar Wergeland avrundet representantskapsmøtet og takket for møtet. Han takket spesielt avtroppende nestleder Terje Nuland for verdifull innsats i styret gjennom mange år og overrakte gave. Line Lankaas ble også takket for innsatsen. Hun var ikke til stede på Representantskapsmøtet og får overrakt gave ved en annen anledning. Morten Berglia ble også takket for sin innsats som varamedlem. Saksdokumenter til Representantskapsmøtet: http://www.geoforum.no/omGeoForum/dokumenter Utkast til referat fra Representantskapsmøtet blir sendt på høring før det godkjennes av GeoForums styre.

GeoForums styre 2011. Fra venstre: Barbi Nilsen, Steinar Vaadal, Ståle Kristiansen, Gro Gjervold, Steinar Wergeland, Terje Nuland og Marianne Meinich (sekretær i styre). Line Langkaas var ikke til stede. Foto: Anne-Lise Tufte

Styreleder Steinar Wergeland takker Terje Nuland for uvurderlig innsatsen gjennom 6 år i styre. Foto: Anne-Lise Tufte

P O SISJO N NR. 2 - 2012

Stor feiring av Mercator i Belgia Mandag 5. mars var det 500 år siden Gerhard de Cremer ble født, et navn som de færreste kjenner. Men i voksen alder latiniserte han sitt navn til Mercator, og det var han som introduserte den kartprojeksjonen som senere fikk betegnelsen mercatorprojeksjonen. Mercatorprojeksjonen er en kartprojeksjon hvor man tenker seg jordoverflaten projisert inn på en sylinder som tangerer jorden rundt ekvator. Projeksjonen fungerer slik at i kartet blir meridianene fremstilt som rette, parallelle linjer, vinkelrett på ekvator og breddesirklene. Den viktigste egenskapen ved mercatorprojeksjonen er at retninger som måles med et kompass på jorden får samme gradtall i kartet. Og omvendt, en retning som tas ut på kartet får samme gradtall på kompasset når man skal følge retningen på jordoverflaten. Man må dog korrigere for magnetisk misvisning. Mercatorprojeksjonen har frem til i dag vært benyttet temmelig enerådende for navigasjon til sjøs, nettopp fordi den gjengir vinkler riktig. I Statens kartverk benyttes en Universal Transversal Mercatorprojeksjon (UTM) i den topografiske hovedkartserien Norge i 1: 50 000. I denne varianten tangerer sylinderen langs en meridian istedenfor langs ekvator. Mercator vokste opp i den belgiske byen Rupelmonde, og der var det sist søndag stor festivitas på torget da prins Philip avduket en statue av Mercator som ung gutt. den skulle symbolisere at alle store menn hadde startet som en liten gutt, så det var mulighet for alle til å kunne bli noe stort. I byen Sint Niclaas, som ligger like i nærheten av Rupelmonde, finnes et eget Mercator-museum. Her ble det samme dag åpnet en større spesialutstilling, hvor jeg som representant fra Statens kartverk fikk en æresplass på første rad. Utstillingen viste en fin kartsamling og flere fi lmer med motiv fra Mercators liv, hans virke og bruk av kart. På selve jubileumsdagen, 5. mars, ble det om morgenen holdt en liten minneseremoni i en park i Brüssel sentrum, hvor jeg deltok som eneste utlending. Ved en statue av Mercator i denne parken ble det i vinterlig snevær sunget ”Happy birth day to you”, og lederen av Brüssel International Map Collectors’ Circle, Caroline De Candt, holdt en humoristisk hyldningstale til Mercator. Både radio og TV rapporterte fra begivenheten som tellet snaut 19 personer i det vinterlige været. Senere på dagen holdt The Council of European Geodetic Surveyors et seminar i Royal Military Academy i Brüssel med ca 350 deltagere, hovedsakelig fra Belgia. Også her representerte jeg Statens kartverk og fi kk en fin mottagelse. Under innledningen til seminaret ble det gitt flere internasjonale hilsninger, blant annet fra presidenten i FIG, CheeHai Teo fra Malaysia. Samtlige forelesninger var relatert til Mercator, tiden han levet i, hans liv og spesielt hans virksomhet som kartograf og globuskonstruktør. Jo, sannelig, Belgia visste å sette pris sin store kartograf Gerhard Mercator. Han er trolig den belgier som er best kjent internasjonalt.

AK TU ELT Tekst og foto: BJØRN GEIRR HARSSON

Mercator som liten gutt og forbilde. Statuen ble avduket av prins Philip sist søndag i Rupelmonde, Belgia.

En del av forsamlingen som i vinterlig snevær hyllet Mercator i parken i Brüssel på 500 års dagen for hans fødsel. Statuen av Mercator skimtes i bakgrunnen

POSISJON NR. 2 - 2012

En regional havstigningsprognose for Norskekysten Endringer i jordas havnivå kan allerede i det inneværende århundret gi synlige tegn på et klima i endring. FNs klimapanel (IPCC) beregnet i 2007 at havnivået i gjennomsnitt vil stige med 18 til 59 cm innen 2100, men observasjoner viser at havnivået ikke endrer seg likt alle steder. Dermed er det ingen selvfølge at klimapanelets globale gjennomsnitt er representativt for Norge. Dette er bakgrunnen for at Kartverket nå har utarbeidet en prognose for framtidig havnivå spesielt for Norskekysten. Arbeidet er i norsk sammenheng enestående og tar i bruk metoder tidligere ikke anvendt her til lands. Havnivåendringer skjer som følge av et komplisert samspill mellom prosesser i jordsystemet. Målinger viser at det globale havnivået totalt har steget med 1.8 mm/år de siste 50 årene og med 3.1 mm/år de siste 20 årene. De viktigste bidragene kommer fra landfast is som smelter og endringer i sjøvannets massetetthet. I perioden 19932007 har Grønland og Antarktis bidratt med tilsammen 0.7 mm/år mens andre isbreer har bidratt med 1.1 mm/år. I samme perioden har vann som varmes og opptar større plass gitt 1.0 mm/år høyere havnivå. De globale verdiene forteller at verdenshavenes volum øker. Imidlertid øker ikke havnivået i samme takt alle steder. Variasjonen skyldes først og fremst at ulike havområder har forskjellig varmeopptak, endringer i havstrømmer og i tillegg fordeles smeltevann fra is seg ujevnt over verdenshavene. Årsaken til denne siste eﬀekten er at avsmelting fra isbreer påvirker jordas tyngdefelt. Smeltevannets fordeling kan beregnes ved å løse den såkalte Havnivålikningen, men dette krever at det er kjent hvor og hvor mye is som smelter. Løsning av havnivålikningen avslører at havnivået faktisk vil synke i nærområdet rundt ismasser som smelter mens det vil stige mer enn forventet i fjernere liggende områder. For oss innebærer dette at Norskekysten er mer følsom for avsmelting fra Antarktis enn fra Grønland. Dette er viktig informasjon å ta hensyn til dersom avsmeltingen fra de store iskappene tiltar i framtida. Havnivåendringer målt i forhold til jordsenteret kalles gjerne absolutte havnivåendringer. Imidlertid er det relative havnivåendringer som er av interesse for planlegging. Dette er havnivåendringer målt i forhold til landjorda og langs Norskekysten kan disse beregnes ved å korrigere de absolutte endringene for landheving. Landhevingen vi har i Norge er en eﬀekt etter siste istid og innebærer både at landjorda har en vertikal bevegelse og at masser i jordas indre omfordeles. Den sistnevnte prosessen skaper endringer i 18

jordas tyngdefelt som påvirker det absolutte havnivået. Billedlig kan vi se for oss at havnivået følger noe med når landjorda stiger. Kartverket har nå beregnet en ny og bedre landhevingsmodell basert på observasjoner fra 66 permanente GPS-stasjoner i Norge. En stor utfordringen har vært å bestemme landhevingen mellom GPS-målepunktene og løsningen har vært å tilpasse en geofysisk landhevingsmodell til GPS-målepunktene. Dette gir en kontinuerlig modell som beskriver både geometrisk landheving og hvordan de tilhørende endringene i tyngdefeltet påvirker havnivået. For å beregne framtidige havnivåendringer langs Norskekysten, har vi fulgt en metode der de viktigste bidragene analyseres individuelt. Metoden er basert på de samme klimamodellene IPCC la til grunn for den globale prognosen presentert innledningsvis. Imidlertid gir modellene også informasjon om hva som skjer regionalt. I følge modellene vil endret havtemperatur, saltkonsentrasjon og havstrømmer gi 31±10 cm havstigning gjennom inneværende århundre langs Norskekysten. Fra modellene er det også mulig å avlede hvor og hvor mye is som vil smelte slik at havnivålikningen kan løses. Det viser seg at bidraget fra is vil bli 8-14 cm i våre områder. Intervallet illustrerer virkningen av at avstanden til isbreer, Grønland og Antarktis varierer fra sted til sted langs kysten. Tilsammen blir den absolutte havstigningen 39 til 45 cm langs Norskekysten i det 21. århundret. Relative havnivåendringer oppnås ved å korrigere disse verdiene for landheving. Virkningen av landheving er størst rundt Oslo- og Trondheimsfjorden. Fram mot 2100 vil landet her stige med 5060 cm og endringer i tyngdefeltet vil heve havnivået med ca 5 cm. I disse områdene er dermed landhevingen større enn havstigningen med det resultat at havnivået vil synke med 10 cm i løpet av det 21. århundret. På Sørlandet, Vestlandet og i landets nordligste områder er landhevingen mer beskjeden og havet vil stige raskere enn landjorda. Dette

P O SISJO N NR. 2 - 2012

AK TU ELT Tekst: KRISTIAN BREILI, KARTVERKET

gir havnivå 28, 21 og 11 cm over dagens nivå i henholdsvis Stavanger, Bergen og Tromsø, se ﬁguren. Prognosens totale standardavvik er 13 cm. Dette tallet illustrerer variasjonen mellom modellene vi har benyttet og fanger ikke opp eventuelle systematiske feil klimamodellene har til felles. Slike feil kan ikke utelukkes fordi ﬂere av prosessene som styrer havnivået per i dag ikke er fullt ut forstått. Spesielt stor usikkerhet knytter seg til hvordan Grønland og Antarktis responderer på et endret klima. I tillegg er det vanskelig å forutse hvordan framtidas klima vil utvikle seg. Til tross for usikkerhet og manglende forståelse på enkelte områder, må vi likevel etterstrebe at den til enhver tid mest pålitelige kunnskap utnyttes. Vi mener at IPCCs klimamodeller, selv med sine mangler, representerer den mest pålitelige kunnskapen vi har per i dag. For å ta høyde for klimamodellenes svakheter har Kartverket også beregnet en høy-prognose. I høy-prognosen er isbidraget basert på en ekspertvurdering av hva største realistiske bidrag fra Grønland og Antarktis kan komme til å bli i det 21. århundret. Dette isbidraget, kombinert med havstigning som følge av endringer i sjøvannet tetthet og havstrømmer ved 6 °C global oppvarming (ca to grader mer enn IPPCs klimascenarioer), gir en øvre grense for realistisk havstigning langs Norskekysten i det 21. århundret. Denne grensen ligger ca 90 cm over Kartverkets hovedprognose og forteller oss at vi ikke kan utelukke relative havnivåendringer fra 0.7 til 1.3 m langs Norskekysten i det inneværende århundret. For å oppsummere, Kartverket har med dette arbeidet tatt de første viktige stegene mot en regional prognose for framtidig havnivå langs Norskekysten. Beregninger basert på IPCCs klimamodeller viser at havnivåendringene i det inneværende århundret vil bli moderate langs Norskekysten. Kartverket vil med den benyttede metoden kunne beregne oppdaterte prognoser etter hvert som nye klimamodeller utvikles og vår kunnskap om avsmelting fra Grønland og Antarktis blir sikrere.

Figurene viser relative havnivåendringer i perioden 2090 – 2099 i forhold til perioden 1980 – 1999. Venstre del av figuren viser Kartverkets prognose basert på IPCCs klimamodeller mens høyre del viser øvre grense for realistisk havstigning langs Norskekysten. Merk at skalaene er forskjellig i de to figurene.

Retningslinjer for God landmålerskikk Retningslinjene er utarbeidet av en referansegruppe som representerer mangfoldet i bransjen. Flertallet i referansegruppen tilsluttet seg retningslinjene slik de nå foreligger. GeoForum ønsker tilbakemeldinger og innspill innen 4. mai.

GeoForum

GOD LANDMÅLERSKIKK 1. Landmåler utfører oppmålingsforretningen i tråd med lov, forskrift og god landmålerskikk. 2. Landmåler utfører oﬀentlig myndighet underlagt forvaltningslovens rammer. 3. Landmåler viser god landmålerskikk ved å oppfylle tekniske standarder, faglige krav og god yrkesetikk. 4. Landmåler opptrer i samsvar med god skikk når krav til kvalitet, nøyaktighet, pålitelighet, klarhet og fullstendighet gjenspeiles i alle deler av oppmålingsforretningen. 5. Landmåler gjennomfører oppmålingsforretningen i henhold til sakens rammer. • Eksisterende rettigheter og grenser klarlegges og beskrives. • Nye grenser etableres i samsvar med vedtak og vilkår.

Organisasjon for geografisk informasjon

6. Landmåler opptrer uavhengig og upartisk, tar vare på alle parters interesser, veileder i oppmålingsforretningens innhold og betydning i tillegg til å bidra til at alle relevante fakta framkommer. 7. Landmåler bidrar aktivt til klare grenser. Mekling mellom partene vurderes om forholdene ligger til rette for det. 8. Landmåler opptrer profesjonelt og i henhold til forvaltningslovens regler for habilitet 9. Landmåler holder seg faglig oppdatert innen de juridiske, tekniske og administrative emner oppmålingsforretningen krever 10. Landmåler som opptrer i samsvar med god skikk viser profesjonsansvar og styrker fagets omdømme.

Operativ informasjon om EGNOS finnes på http://www.essp-sas.eu

Vi produserer og lagerfører oppmålingsstikker i følgende lengder: 1,5 meter 0,75 meter 0.50 meter Kontakt Per Ekre for mer informasjon per.ekre@lipro.as, tlf: 90 500 121

POSISJON NR. 2 - 2012

GeoForum Hordaland 50 år Tekst: MARIANNE MEINICH

GeoForuum Hordaland markerte sitt 50 års jubileum under lokale kartdager i Bergen 14- 15. februar. Vestlandske karttekniske forening ble stiftet 22. februar 1962, endret navn til Hordaland karttekniske foreining 1982 og senere skiftet de navn til GeoForum Hordaland i 2001. Leder i GeoForum Hordaland Øyvind Sundfjord ønsket velkommen og introduserte fylkeskartsjef Kjetil Gjesdal som fikk æren av å åpne GeoForum Hordaland sitt 50-års jubileum. - Kartverket har gleden av å delta som en av flere samarbeidsparter i GeoForum og ser dette som en stor fordel for på den måten å ha tett dialog og kontakt med bransjen. Geoforums styrke er at både privat, offentlig, og undervisning er representert – noe som gir godt grunnlag for samarbeid. Han ga gode eksempler på hvor viktig det er med nøyaktig, tidsriktig geografisk informasjon i samfunnet. Det ble en spesiell åpning av det lokale kartdagene. Flere av deltakerne undret seg nok på hvorfor Fylkesmann Lars Sponheim satt i salen. Thorbjørn Trageton møtte i bunad sammen med sine barn og barnebarn, 22 i alt. Noen journalister var også tilstede. Utdeling av Kongens fotjenestmedalje i gull var det bare noen veldig få av oss som viste noe om. GeoForum Hordaland – et tilbakeblikk Den 22. februar 1962 ble det holdt et stort møte på Stend der spørsmålet om Kartlegging og oppmåling ble drøftet. Overskrifta i Bergens Tidende dagen etter lyder: «Kravi om økonomisk kartverk har kome som ei skrede». Det var samtidig planer om fotogrammetrisk kartlegging av 4.700 km² i Hordaland. Et samarbeid mellom fleire etater var etablert. På samme møte ble Vestlandske karttekniske forening ble stiftet. Det var behov for å stifte en forening for de ”utførende”. Et utvalg bestående av avdelingsingeniør Reidar Helming, jordskiftedommer Sverre Aardal og avdelingslder Torbjørn Trageton hadde gjort de nødvendige forbredelsene for å etablere en forening. Det var stor entusiasme og alle var enige om at dette var nødvendig og et fornuftig tiltak. Oslo og Akershus kartografisk forening ble stiftet i 1937, Vestlandske karttekniske forening 1962 og Trondheim (Trønderske) i 1965. Det var foreningene i Oslo, Trondheim og Bergen i fellesskap tok initiativ til å stifte en felles nasjonal organisasjon, Norges karttekniske Forbund tilknyttet NIF som ble stiftet 30. mai 1969 (senere GeoForum 1983). Foreningen sine første lover ble vedtatt på møte den 27. april 1962. Fra foreiningen sin formålsparagraf (§1) siterer vi:

«.... Foreningen har til formål å fremme og spre kunnskap om landmåling, eiendomsforhold og dermed beslektede emner. Medlemmene skal gjennom dette forum kunne utveksle meninger og berette om erfaringer som de har høstet gjennom sitt fagarbeide» Fra §2: «For å oppnå dette formål skal foreningens styre arrangere møter med foredrag, film, rundebordskonferanser, o.l. ..... Om foreningens styre finner det formålstjenlig så vel økonomisk som faglig, kan foreningen arrangere kortere kurs for å fremme av kunnskap om tidsaktuelle emner.....». Møteprogramma var lagt over lesten: Faglig emne – meningsutveksling – sosialt samvær – enkel servering. Hyggelig atmosfære og gode samtaler over en kaffekopp førte til godt samhold. Foreningen var pådriver for bruk av IT i offentlig sektor. Foredrag fra 1970 av oppmålingssjef T. Trageton «EDB i offentlig planlegging – Hvorledes utnytte Storkommunens data og dataregistreringer til bedre samfunnsplanlegging og -drift» Spørsmålet om kart- og oppmåling sin plass i den offentlige administrasjon var ofte diskutert i forkant av delingslova som ble etablert i 1978. Delingslova innførte målingsplikt for alle nye eiendommer, noe som førte til mange nye ingeniørstillinger i kommunalt oppmålingsarbeid. Av møteprogramma ser vi også at foredraga ofte handlet om tekniske nyvinninger, slik som elektronisk avstands- og vinkelmåling. Eiendomskonferansen startet i 1997 i samarbeid med Høgskolen i Bergen, Jordskifteretten, Statens vegvesen og Kartverket. Samarbeidet har fortasatt om konferansen som har utviklet seg til å bli et sentralt arrangement utover 200 tallet.

GeoForum 2UJDQLVDVMRQ IRU JHRJUD¿VN informasjon

1962 - 2012

Kilde: Festskiv utabeidet i forbindelsen med GeoForum Hordalands 50 års jubileum utarbeidet av Øyvind Sundfjord, Rolf Raknes, Sigurd Langeland og Stein Krokmyrdal.

P O SISJO N NR. 2 - 2012

Dagsmøte i 1985:

Bruk av data innen landmåling 1986:

En foredragstittel som er like aktuell i dag. (Kveldsmøte sammen med NIF’s bygningsgruppe i 1970)

Festaften På kvelden var det festmiddag for Torbjørn Trageton og GeoForum Hordaland. Undertegnede holdt tale til GeoForum Hordaland og ﬂere hadde tale til Torbjørn Trageton. Se egen artikkel. Vi gratulerer GeoForum Hordaland med 50 års jubileet!

Årsmøte i Norsk Kartmuseums Venneforening Anne Svanevik og Bjørn Geirr Harsson ble på årsmøtet gjenvalgt som henholdsvis sekretær og leder i Norsk Kartmuseums Venneforening, mens kasserer Kristoﬀer J. Kristiansen ikke var på valg. Som vararepresentanter ble gjenvalgt Ulf Hansen og John Naustdal.

Besøk i Norsk Kartmuseum Norsk Kartmuseum er åpent for publikum og alle er hjertelig velkommen til et besøk i museet. Men for å sikre at du som besøkende får en guide, må du melde fra i god tid til sentralbordet på Kartverket når du ønsker å komme.

Professor Olav Mathisen kåserte under Norsk Kartmuseums Venneforenings årsmøte 2012 Under årsmøtet 20. februar i Norsk Kartmuseums Venneforening var auditoriet hos Statens kartverk omtrent fullsatt, da jeg som leder kunne ønske velkommen til en person som har satt store spor efter seg i norsk geodesi, professor Olav Mathisen. Han er for lengst blitt emeritus, men er fortsatt sterkt engasjert i moderne geodesi, og er for tiden opptatt av Einsteins relativitetsteori anvendt innen satellittbasert geodesi. Denne gangen var han invitert til å kåsere om landmålerliv i geodesiens gullalder. Og med sin lune fortellerevne tok han oss tilbake til oppbyggingen av det norske første ordens nettet fra 1906 og beskrev de tunge instrumentene som den gang ble brukt. Når vi passerer disse instrumentene i museet, mente han vi burde bukke til dem i ærbødighet for alle våre forgjengere som hadde slitt med disse opp på høye fjelltopper. Mathisen ga oss innblikk i mange av astronomiens problemer – hvordan de måtte bruke et par dager bare for å gå opp på nabofjelltopper og korrigere retningen på lykten som en uforsiktig turist hadde dristet seg til å løfte opp. Mathisen trengte å sikte til lykten under sine nattlige observasjoner mot stjernene fra en annen fjelltopp. Når turisten satte lykten ned igjen, greide han selvsagt aldri å få den til å peke i riktig retning. Så klåfingrede turister var svært uønsket i fjellet blant geodeter som skulle jobbe der. Og så lumske som værgudene kunne være. Hvis Mathisen eller hans to assistenter åpnet observasjonsluken i teltet for å starte observasjoner mot stjernene, kunne du være sikker på at det skyet til. Kneppet de til teltet igjen, ja, da forsvant selvsagt skyene. De trengte bare tre netter med gode observasjonsforhold for å fullføre de astronomiske observasjonene i et første ordens punkt, men Mathisen kunne ikke huske å ha opplevd noen gang å få tre slike netter efter hverandre. Tvert om kunne det gå flere uker før de hadde fått sine tre vellykkede netter. Han viste et flott utsiktsbilde fra Store Hånosi, slik det virkelig kunne være i godvær, og han viste hvordan det kunne se ut efter en snestorm på samme toppen i juli måned. Det instrumentet de brukte for å observere mot stjernene, var en Wild T4, som Mathisen var overbevist måtte være av hunkjønn. For hun var så prippen at hun tålte omtrent ingen berøring før libellen kom ut av stilling. T4 måtte behandles med den aller største varsomhet. Så var hun tung (T4), bare kikkertrøret i bærekassen veide 40 kg, og understellet minst like mye. Disse måtte begge bæres med omhu og forsiktighet opp til de høyeste topper, der målinger skulle foregå. Ellers fortalte Mathisen hvordan arbeidet ble utført på basiser for å få målestokk inn i det geodetiske nettet. Bortsett fra i basisene ble alle målinger i det klassiske, geodetiske nettet utført som vinkelmålinger med teodolitt. For å få de nødvendige korreksjoner til det nasjonale høydesystemet, måtte de i Mathisens yngre dager måle tyngdekraften med et Nørgaard gravimeter, og vi fi kk se bilder hvor Mathisen håndterte gravimeteret i strandsonen på Møre. Og han kom inn på hvordan nivellement kunne føre nøyaktige høydeverdier til fastmerker utover i det ganske land, når tyngdekraften var kjent og kunne gi de ønskede korreksjoner. Han fortalte også hvordan han hadde opplevd den første innledende utvikling mot satellitt-teknologien. I 1966 var han med et amerikansk team som hadde tatt i bruk et spesielt kamera for å fotografere lysende ballonger i atmosfæren. Det var i Tromsø hvor de fotograferte ballonger som gled over himmelen høyt opp i atmosfæren. Ballongene var solbelyst lenge efter at nattemørket hadde begynt å senke seg over stedet. Med sitt spesielle kamera kunne de fotografere ballongen mot stjernehimmelen. Ved å måle

ballongens plassering i bildet i forhold til bestemte stjerner, kunne posisjonen til kameraet bestemmes med noen meters nøyaktighet, når ﬂere bilder var tatt og mange målinger kunne utføres. Mathisen avsluttet med å ønske Kartverket lykke til videre inn i satellitt-teknologien, idet tiden for den klassiske geodesien deﬁnitivt var over. Vi kunne med glede konstatere at alle instrumentene Mathisen fortalte om, med unntak av det amerikanske kameraet, kan beskues i Norsk Kartmuseum på Ringerike.

AK TU ELT Tekst og foto: BJØRN GEIRR HARSSON

Olav Mathisen foran sitt favorittinstrument, en Wild T4, i Norsk Kartmuseum like efter kåseriet. Det var dette instrumentet han bar til fjells i sine yngre dager.

POSISJON NR. 2 - 2012

Dronning Eufemias gate – Bjørvika Etappe 2 Bjørvikaprosjektet er et byutviklingsprosjekt som skal legge til rette for utvikling av en helt ny bydel i sentrum av Oslo. Prosjektet hadde byggestart i 2005 og nådde en hovedmilepel høsten 2010 med åpning av Operatunnelen (etappe 1 av prosjektet). Dette banet vei for etappe 2 av prosjektet, med riving av det gamle motorvegsystemet ved Oslo S og utvikling av et nytt gatenett tilpasset den nye bydelen. Et puslespill Etappe 2 hadde byggestart i september 2011 og skal etter planen gjennomføres i løpet av 10 hovedfaser frem mot 2015. De første fasene omfatter i hovedsak riving av trafi kkmaskinen Bispelokket og senking av Nylandsveien bru over Oslo S, samtidig med fortløpende trafi kkomlegginger. Nytt gatenett I skrivende stund starter arbeidene med selve gatebyggingen. Dronning Eufemias gate blir hovedgaten i Bjørvika. Med et tverrsnitt på 43,2 m skal gaten romme trikk, grønne rabatter, kjørefelt, kollektivfelt, sykkelfelt og romslige fortau over en lengde på 700m. Byggingen av Dronning Eufemias gate skjer etappevis over en periode på tre år, etter hvert som trafi kk flyttes og arealer frigjøres. Den andre større gaten i prosjektet er Kong Håkon 5.s gate og skal gå langs vannspeilet ved Middelalderparken i øst. Dette blir ny hovedforbindelse mot sentrum og Ring 1. I vest kobles prosjektet mot Kvadraturen og Jernbanetorget med bygging av Langkaigata og deler av Prinsens gate og Strandgata. Vanskelige grunnforhold Bjørvika består av leire og sedimenter fra Akerselva, med dybder til fjell på opp mot 60 m. Området er preget av pågående terrengsetninger med en hastighet i størrelsesorden 15-20 mm/år. I enkelte utfylte områder er setningene betydelig større. All bebyggelse inntil Dronning Eufemias gate er, eller vil bli, fundamentert på peler til fjell. Sett i sammenheng med grunnforholdene, medfører dette at det er valgt å fundamentere Dronning Eufemias gate på en betongplate pelet til fjell. Dette fjerner risikoen for setninger, men gir samtidig mindre spillerom for det tekniske anlegget som i all hovedsak ligger oppå betongplaten.

3D-krav fra Statens vegvesen Allerede i tilbudsdokumentene satte Statens vegvesen krav om at aktører som ville være med på prosjektet måtte kunne levere alle prosjekterte data i 3D, som fagmodeller til en tverrfaglig samordningsmodell. Fagmodellene fungerer også som stikningsdata for entreprenøren i byggefasen. Samordningsmodellen binder alle fagmodellene sammen til én felles modell. Denne oppdateres jevnlig og benyttes aktivt for å kvalitetssikre løsninger og kontrollere for kollisjoner og mangler mellom fagene. Den modellbaserte prosjekteringen gjør det også betraktelig lettere å formidle prosjektet til andre aktører og berørte parter.

AK TU ELT Tekst: HÅKON TVEITAN OG MORTEN FREMNESVIK, VIANOVA PLAN OG TRAFIKK Alle illustrasjonene er utarbeidet av Statens vegvesen / ViaNova / Aas-Jakobsen

Strømlinjeformet arbeidsprosess En forutsetning for å lykkes er at alle jobber etter samme metodikk. Det kreves gode rutiner som må følges av alle involverte aktører og fagdisipliner. Et webhotell er benyttet for å sikre enkel utveksling av fagmodeller mellom de ulike ﬁrmaene i prosjekteringsgruppen. Det samme webhotellet fungerer også som digital leveranseplattform i byggefasen mellom byggherre, entreprenør og rådgiver for tegninger, stikningsdata, «som bygget» -innmålinger og «som bygget»-modeller. Metodikken er den samme og går igjen i alle faser av prosjektet. Gevinster Modellbasert prosjekteringsmetodikk er mer tidkrevende enn tradisjonell prosjektering og stiller samtidig andre krav til byggherre i forhold til oppfølging av prosjekter. De store gevinstene av modellbasert prosjekteringsmetodikk ﬁnner man erfaringsmessig gjennom høyere kvalitet på arbeidsgrunnlaget, færre byggeplassavklaringer og et potensial for mye mer detaljert informasjon om det ferdige anlegget i driftsfasen. Dronning Eufemias gate mot øst

P O SISJO N NR. 2 - 2012

Dronning Eufemias gate lengdeprofil

Dronning Eufemias gate mot øst teknisk samordningsmodell

POSISJON NR. 2 - 2012

N Y H ET ER Tips oss på e-post: geoforum@geoforum.no

Planlagte kurs og konferanser arrangert av GeoForum sentralt

Standarden for stedfesting av matrikkelenhetsog råderettsgrenser Praktisk rettet kurs i Standarden matrikkel- og råderettsgrenser. Arrangeres sentralt i Østlandsområdet, dato er ikke fastlagt Seksjonering september 2012 Tromsø GeoForum har planer om å gjennomføre et dagskurs om tema eiersesksjonering. Dette i samarbeid med NJKF. Kurset er godkjent som kompetansegivende for eiendomsmeglere. Målgruppen vil være saksbehandlere i kommunene, eiendomsmeglere og andre som arbeider med store utbygginger. Plankurs Det tas sikte på å arrangere fagdag innenfor plan med tema drift/ forvaltning av kommunale planregistre i samarbeid med Kartverket. Dato ikke fastlagt. Matrikkellova i praksis 15. oktober Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Matrikkellova har nå vært i funksjon siden 2010, og basert på oppfordring fra bransjen vil GeoForum i samarbeid med NJKF gjennomføre et årlig erfaringskurs med fokus på: • Forslag til endringer i lov og forskrift • Erfaringer fra kommuner og vegvesen • Oppmålingsforretning • Grenser i sjø og vassdrag Dagskurset er rettet mot kommunale ledere og saksbehandlere samt landmålere som håndterer saker etter Plan- og bygningsloven og Matrikkellova. Den kloke tegning for 9. gang 24. og 25. oktober 2012 med felles geometri og informasjon Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Digital utveksling og tverrfaglig kommunikasjon mellom aktørene innen bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE) er viktig. Derfor ønsker GeoForum i samarbeid med BA Nettverket og andre aktive aktører å gjennomføre konferansen og denne gang for 9. gang. Dataﬂyt, faglig samspill og nettverksbygging mellom oppdragsgivere, prosjekterende, utførende og forvaltere er som vanlig hovedtema på konferansen. Målsetningen er også å skape en felles, uavhengig arena hvor praktiske brukere og ledere møtes. Det er en målsetning å oppnå jevn fordeling mellom bygg og anlegg. Det vil være parallelle sesjoner før lunsj og plenum etter. Geodesi- og hydrografidagene 2012 7. og 8. november Quality Airport Hotel, Stavanger/Sola Arrangement er et samarbeid mellom GeoForum og Statens kartverk, og er et forum for presentasjon og diskusjon av aktuelle tema innen geodesi og hydrograﬁ, med blanding av teoretiske og praktiske 24

P O SISJO N NR. 2 - 2012

emner. Det tilstrebes et høyt faglig nivå, men det stilles ikke andre kvalifikasjonskrav til deltagerne enn interesse for fagområdene. I tillegg til å være kompetansehevende vil arrangementet legge til rette for at deltagerne kan utvide sitt nettverk. Det er rikelig med pauser, og en lav terskel for å kommentere og å stille spørsmål. Vi vil derfor presisere at tidsangivelsen er veiledende for å få til mest mulig samspill mellom forelesere og deltakere. Geodesi- og hydrografidagene arrangeres nå for 26. gang, og deltagelsen har de senere år ligget på 80 personer. Deltakerne kommer fra produsenter og brukere av geodetiske og hydrografiske tjenester, og fra undervisning og forskning. Statlige, kommunale og private organisasjoner er representert. Kommunal geomatikkonferanse 4. og 5. desember 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Konferansen har hatt meget god deltakelse de foregående år. Tilbakemeldingene er meget gode foredragsholdere og aktuelle tema. Målgrupper for konferansen er de som arbeider med geomatikk og alle som bruker geodata i sin kommunale hverdag. Dette inkluderer også de som er involvert i geomatikkdelen av planarbeidet. Stikningskonferansen 2013 5. og 6. februar En arena for praktiske utøvere Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Aktiviteten innen bygg- og anleggsnæringen er stor, og prosjektene er mange og ofte kompliserte. De formelle rammene er i forandring, krav til kompetanse og dokumentasjon øker og ny teknologi, og programvare er i stadig utvikling. Med dette som bakgrunn ønsker GeoForum i samarbeid med bransjen å gjennomføre Stikningskonferansen med fokus mot brukerne. Dette for å skape en felles arena for praktiske utøvere innen offentlig og privat virksomhet, både de som direkte arbeider med oppmåling som for eksempel anleggs- og byggrelatert stikking, oppmålingsfi rma og store og små entreprenørfirma, samt leverandører av produkter og tjenester. I tillegg inviteres studenter gratis. Årets konferanse vil ta for seg BIM/3D, maskinstyring, skanning og masseberegning. Målsettingen er å gi et faglig overblikk bl.a. ved aktuelle plenumsforedrag og utstilling. Den sosiale delen vil også bli godt ivaretatt. Geomatikkdagene 2013 11. – 13. mars Thon Hotel Arena, Lillestrøm Geomatikkdagene er et årlig arrangement, og vi ønsker at denne fortsatt skal være en attraktiv og interessant konferanse for flest mulig i vårt fagmiljø. Målgruppen er private og offentlige aktører/produsenter innen geomatikkbransjen, BAE-næringen og IT-bransjen. I tillegg kommer brukere av geografisk informasjon, for eksempel kommunale og statlige planleggere og ansatte innen virksomheter som aktivt bruker GIS som verktøy. Det legges opp til en konferanse med plenums- og parallellsesjoner, og normalt gjennomføres det til sammen 60 foredrag. I tillegg

har vi bransjens største utstilling, og det arrangeres postersesjon (egen plass hvor nye ting som for eksempel kartprodukter, digitale tjenester/-analyser og oppfølging etter foredrag presenteres) samt lyntalere i utstillingen. Det legges også stor vekt på det sosiale. X, Y og Z 2013 Over og under bakken – en felles arena for ledningsinformasjon – 6. og 7. mai Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Arrangementet er en felles arena for både beslutningstakere og praktiske utøvere som arbeider med stedfesting og dokumentasjon av infrastrukturen. Målgruppen er således utøvere/landmålere, bestillere, systemleverandører og systemeiere. Disse kan for eksempel komme fra privat og oﬀentlige organisasjoner som entreprenører, NSB, Statnett, kommuner, vegvesen, fjernvarme, kabel-/ﬁberleggere, energiselskap, tjenesteytere, olje/gass osv.

I tillegg til å være kompetansehevende vil arrangementet legge til rette for at deltagerne kan utvide sitt nettverk. Det er rikelig med pauser, og en lav terskel for å kommentere og å stille spørsmål. Vi vil derfor presisere at tidsangivelsen er veiledende for å få til mest mulig samspill mellom forelesere og deltakere. Samarbeid er en viktig målsetting med konferansen. Det er derfor ønskelig å samle store og små aktører innen VA,, el og tele. Det vil bli satt opp tema for felles interesse, både i plenum og parallelle sesjoner. En utstilling vil være en viktig del av konferansen. I tillegg vil det sosiale bli ivaretatt med en festmiddag med underholdning på kvelden første dag.

Oversikt over tidspunkt og sted for lokale kartdager i 2012 LOKALAVD.

VÅREN 2012

Østfold Oslo/Akershus

HØSTEN 2012

STED

MERKNAD

14. - 15. november

Sarpsborg

I samarbeid med Telemark og Vestfold

Quality Spa resort Norefjell

I samarbeid med Buskerud

16. - 17. januar

Geomatikkdagene 2012 arrangeres på Lillehammer

Hedmark/Oppland Buskerud

16. - 17. januar

Quality Spa resort Norefjell

I samarbeid med Oslo og Akershus

Vestfold

14. – 15. november

I samarbeid med Telemark og Østfold

Telemark

14. – 15. november

I samarbeid med Vestfold og Østfold

Sørlandet

Quality Hotel & Resort, Sørlandsparken, Kristiansand

1. - 2. februar

Rogaland

27. -28. september

Sola Strand hotell

Hordaland

14. - 15. februar

Radisson Blu Hotel Norge, Bergen

Sogn og Fjordane

18. - 19. april

Hotel Alexandra, Loen

Møre og Romsdal

13. – 14. november

Trøndelag

26. - 27. januar

Nordland

22. - 23. februar

Troms

28. - 29. mars

Quality Hotel Saga, Tromsø

Finnmark

25. - 26. april

Rica Arctic Hotel, Kirkenes

POSISJON NR. 2 - 2012

N Y H ET ER

Tekst: TORLEIF ALGERØY, Norkart Geoservice AS

Tips oss på e-post: geoforum@geoforum.no

De lager standard for å synkronisere geodatabaser. Fra venstre Olaf Østensen, Morten Borrebæk, Kent Jonsrud, alle Kartverket, Tor Kjetil Nilsen, Arkitektum. Steinar Høseggen, Geomatikk, Lars Eggan, NOIS, Sverre Wisløff, Norkart Geoservice, Jan Stensby, Kartverket, Erlend Råheim, Geodata, Andreas Røstad, Kartverket og Gunstein Vatnar, Norkart Geoservice. Lars Fredrik Gyland, Kartverket deltok på telefon

De klokeste hodene i bransjen lager standard for geosynkronisering

Tekst: ELISABETH EINANG PRESTEGARD

Vi vil tro at Norge er først ute i verden med å lage en felles standard for synkronisering av geodatabaser. En slik standard vil innebære at ulike geodatabaser kan snakke med hverandre i sann tid. Når standarden er laget og de ulike leverandørene har fått implementert den i sine systemer vil det medføre at kartdata blir like oppdatert som

for eksempel matrikkeldata, eller for den saks skyld, din egen bankkonto. Vi vil tro at Norge har gode muligheter til å bli første land i verden som klarer å realisere dette. Men da må vi kjappe oss for ting skjer utrolig raskt innen for teknologiområdene kart og IT.

NE Open i Bowling Norsk Eiendomsinformasjon as (NE) hadde stor oppslutning på stand under Geomatikkdagene på Lillehammer. Nyheter knyttet til formidlingsportalen Infoland.no sto naturlig nok i fokus og informasjon om ny Nasjonal Meglerpakke og rasjonelle skjemaløsninger for kommunale leverandører. Alle besøkende fi kk tilbud om å delta i NE Open i Bowling, noe som skapte stort engasjement og gnistrende konkurransepuls på stand. På bilde under er Kristoffer J. Kristiansen fra Karverket ivrig i gang med å utfordre sin kollega Karsten Lien. Det viser seg at mitt i mellom Nasjonale kartdata og omfattende flerdimensjonale planskisser bor det mye konkurransekraft i den norske geomatikkbransjen.

P O SISJO N NR. 2 - 2012

Foto: Rune Aasgaard, Norkart Geoservice.a

Nytt om navn Frode Ingebrigtsen (31) er ansatt ved Norkart Geoservice sin utviklingsavdeling i Sandvika. Han innehar Mastergraden i Datateknikk fra NTNU (2006). Ingebrigtsen har tidligere jobbet i selskapet System in Motion hvor han jobbet med læringsverktøy for geologer i Statoil. Han kommer nå fra stilling i Kongsberg Oil & Gas Technologies hvor han har jobbet med utviklingen av en dynamisk ﬂerfase strømningssimulator. I Norkart skal han inngå et av teamene som utvikler GIS/LINE.

Sandeep Kuniel (32) er ansatt hos Geodata som Senior system arkitekt i avdelingen for produktutvikling.Han er utdannet til en master i COM Development fra India. Han har jobbet som senior system arkitekt hos Gistec i Dubai, Teamleder innen utvikling og som GIS ingeniør i Singapore og India. Han har tidligere også jobbet et år i Geodata som senior konsulent.

Tekst: TORSTEIN GULLBRÅ

Tinglysingsdagen 23. mai - god kvalitet gir trygghet

Landmåling Verktøy for den moderne landmåler

For første gang arrangerer Kartverket en egen «Tinglysingsdag» på Kartverket. Målgruppen for dagen er profesjonelle aktører som ofte sender dokumenter til tinglysing. Kartverket ønsker å tilby sine brukere en temadag om praktisk tinglysing. Derfor arrangeres Tinglysingsdagen den 23. mai hos Kartverket i Hønefoss. Dette arrangementet kommer i tillegg til det årlige Eiendomsrettsseminaret i september, og vil nå en langt bredere målgruppe. På Tinglysingsdagen ønsker Kartverket å nå ut til alle som jobber med tinglysing i det praktiske arbeidslivet. Dette kan for eksempel være ansatte i eiendomsmeglerbransjen, banker, kommuner, advokater, sekretærer og andre som ofte sender dokumenter til tinglysing. Programmet er under utvikling, og vil bestå av kurs og foredrag knyttet til problemstillinger som brukerne ofte kommer borti. Temaene er valgt ut fra tilbakemeldingene fra brukerundersøkelsen som ble gjennomførte i mai 2011. Kartverket vil blant annet fortelle om hvordan man skal forstå grunnboken, hvilken informasjon man kan ﬁnne på nettsidene våre, hva som kan tinglyses og hvordan du skal fylle ut dokumenter. Det tas sikte på å holde temabaserte foredrag om eksempelvis arv og skifte, dokumentavgift, konsesjon og tomtefeste. Program legges ut på Kartverkets nettsider etter påske

ISY WinMap Landmåling er en integrert løsning i WinMapfamilien, utviklet for å dekke behovet til den moderne landmåler. Norconsult Informasjonssystemer tilbyr en ny, moderne og brukervennlig landmålingsmodul for å bearbeide og dokumentere landmålingsdata. Programmet er utviklet med fokus på å kvalitetssikre og dokumentere målinger av matrikkelenhetsgrenser i henhold til matrikkelloven. Landmåling er integrert i ISY WinMap. Dette gir deg tilgang til alle standardfunksjoner som: > Tilkobling til datakilder og formater > Automatisk transformasjon > Presentasjon av målinger i kartet > Bruk av ulike bakgrunnskart og ortofoto > Generell GIS-funksjonalitet > Geografiske analyser etc.

Viktigste funksjoner: > Administrere landmålingsprosjekt > Redigering av observasjoner > Import av landmålingsdata > Beregninger > Utjevning > Polarberegning > Hjelpeberegninger > Kvalitetskontroll > Dokumentasjon Ta kontakt for mer informasjon Tor Olav Almås Telefon 454 04 654 E-post: tor@norconsult.com

Les mer på w w w.isy.no

POSISJON NR. 2 - 2012

Returadresse: GeoForum Kvernberggata 5, 3510 Hønefoss

GIS/LINE Oppmålingsforretning - effektivisering av oppmålingssaker

Automatiserer arbeidsprosessene i behandlingen av oppmålingssaker

Henter informasjon fra: - Elektronisk grunnbok - Lokal Matrikkel - Sak/Arkiv system - GIS/LINE Landmåling

Produserer standardiserte og godkjente ente skjemaer for Varsel, Partsliste og Protokoll

Holder orden på frister og gebyrer

Planlagt samhandling med Sak/Arkivv system via nye geointegrasjonsstandarder dard darder da

Norkart Geoservice AS, boks 145, 1300 Sandvika, tlf: 67 55 14 00 e-post: info@nkgs.no, www.nkgs.no