Posisjon 2026-2

Posisjon

MAGASINET FOR GEOMATIKK

Utgis av GeoForum • Årgang 34 • Nr. 2- 2026

Magasin for kart, oppmåling og geografisk informasjon

Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.

FRA CAPE TOWN

TIL STAVANGER

INNHOLD

POSISJON NR. 2 - 2026

04 Det skjer i Stavanger

05 En sjanse vi ikke får igjen med det første

08 Kommisjonene – motoren i FIGs faglige arbeid

10 FIG-kommisjon 7: Fagmiljøet som setter arealforvaltning på verdenskartet

11 FIG-Kommisjon : Eiendomsregistrering

12 Reisebrev fra Cape Town

13 Young surveyors setter kursen mot Stavanger

14 Georg Langerak er utnevnt til æresmedlem

16 Geomatikkdagene

19 Vinner av Beste Geomatikkoppgave 2025

20 Utforsk Harstad kommune gjennom skråfoto

21 Interkommunalt plansamarbeid på Helgeland

22 KartAi-prosjektet

23 Full oversikt over arealreserven i kommunen

24 Fagjuryen sin vurdering av kartutstillingen

28 IKT Orkidé velger Norconsult Digital på både forvaltning og tjenester

19

Må vi føre vårt bestikk?

I en tid hvor alle andre fører bestikket for oss på mange vis, hvorfor i all verden skal vi gjøre det selv da?

La oss tolke uttrykket «å føre bestikk», til det å vite hvor en skal. Uansett hva som kan komme til å hende.

Vi ser det alle steder, geografien endrer seg. Eller som det så ofte blir sagt, den geopolitiske situasjonen. Men hva har nå dette å gjøre med mitt allerede trygge hverdagsliv? Mitt svar, alt. Vet vi ikke hvor vi er; vet vi i alle fall ikke hvor vi kommer. Vi må passe på riktig tid og riktig sted.

En hel nasjon sitrer i spenning over hvordan vårt stolte landslag vil gjøre det «over dammen» i fotball VM. Noen tider er mer spennende enn andre, var det ikke noe med den 17.? Skal vi invitere til stor samling den 17., eller har vi ført vårt bestikk riktig og vet at vi nok må samles den 16.? Når tid og sted er et annet sted.

Mange tenker ikke over det, men det er alle de som arbeider med geomatikk som holder ting sammen, skaper nye ting. Lar historie bli til det nye, der det skal være. Jeg er så heldig å bo nær en av Norges fredede basiser, Peter Meinich målte dem inn i 1912, med hundredels millimeters presisjon. Et sted for å skrive om geomatikk.

Geomatikkjobben blir fort usynlig i en verden der ting bare virker og vår utfordring er at det er i den tiden vi må legge til rette for den dagen noe ikke gjør det. Da er jeg glad for at det nye styret i GeoForum har tatt synliggjøring fram på sitt arbeidsbord. De vil vise at det er så mange som arbeider med geomatikk i alle verdens hjørner og at de drar i samme retning, eller mange retninger. Men; dit de skal. Tar all verdens teknologier og metoder i bruk. Langt fra Sigurd Bålsruds instrumenter blir kvantenavigasjonssytemene (QPS) arbeidet med.

Kriser, hendelser, krig; håndtering beror alle steder på geomatikk. GeoForum har startet en ny nasjonal arbeidsgruppe for Samfunnsikkerhet og Beredskap. En gruppe som skal ha som mål å spleise den gode kunnskapen om samfunnssikkerhet med vår unike kunnskap om geomatikk. Gjøre vår del av verden til et tryggere sted. Bare ved å samvirke kan vi få til det, en sentral bit av Sivilbeskyttelsesloven er det også. Vi vil gjøre vårt, slik geomatikere gjør på så mage områder. Energi av alle slag, på land, havbunnen, i bølgene og selve luften, geomatikk er med. Kom gjerne til oss i GeoForum vi blir alle sterkere og bedre av det. Våre medlemmer følger med på historie og forskning, egen gruppe for det. Vi deler og bygger kompetanse på møteplassene.

Geomatikkverden vil snart se til oss i Norge; har man ført sitt bestikk riktig er stedet for geomatikk i 2027 en internasjonal konferanse; i Stavanger. FIG Working Week 2027. Jeg har ført mitt bestikk og vet jeg skal dit. Kom og hils!

Tekst: Harald J. Stanghelle

LEDER

Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C)

GeoForum 2010 ISSN 0804-2233

Ansvarlig utgiver:

GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss

Marianne Meinich: tlf. 951 06 158

Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312

Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/

E-post: geoforum@geoforum.no

Styreleder: Kjersti Nordskog

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Forsidefoto:

Young Surveyors-nettverket ble etablert i 2006 i München i Tyskland, og er et globalt nettverk for unge fagfolk og studenter. FOTO: Young Surveyors

Baksidefoto:

Lokalavdelingsledere, faggruppeledere, styret og sekretariatet i Rikssalen i Eidsvollsbygningen. Vi var samlet på Lederkonferansen i januar.

Layout: Merkur Grafisk AS

Det skjer i Stavanger!

Nå er det mindre enn ett år igjen til vi samles i Stavanger ­ på FIG Working Week ­Geomatikkdagene 2027. Neste års konferanse blir en gedigen møteplass med Geomatikkdagene som en integrert del av FIG Working Week.

En norsk delegasjon deltok på FIG Congress i Sør­Afrika, for å høste erfaringer og promotere neste års for konferanse. I 2027 skjer det i Stavanger – vi har noe stort å se frem til! Hovedtema for FIG WW 2027 er bredt og fremtidsrettet: The Power of Where for the New Generations. Call for abstract sendes ut om få uker, og da vil det bli tydeligere hvilke temaer som etterspørres. Vi oppfordrer dere til å sende abstracts både på norsk og engelsk. Norske abstracts vil vurderes til Geomatikkdagene, mens engelske abstracts kan bli aktuelle for FIG Working Week eller en engelskspråklige sesjoner på Geomatikkdagene.

FIG har ti kommisjoner der hver kommisjon dekker sitt fagområde. Til sammenligning har GeoForum fire faggrupper. Hver av kommisjonene velger foredrag til hver sin sesjon på FIG WW. Programmet for FIG Working Week settes sammen av FIG sekretariatet i København, mens en norsk programkomité i regi av GeoForum velger foredrag til Geomatikkdagene. Geomatikkdagene og FIG WW skjer samme sted og har felles utstilling. Konferansen gir en unik mulighet for oss til å vise frem norsk geomatikkbransje for et internasjonalt publikum. Konferansen gir hver og en av oss mulighet til å møte geomatikere fra hele verden.

FIG Norge står som arrangør av neste års working week. Styret i FIG Norge består av medlemmer i Samfunnsutviklerne og GeoForum. Flere entusiaster er i full sving med planleggingen, mye skal på plass. Oppgavene er fordelt i arbeidspakker som strekker seg fra praktiske oppgaver til å fastsette hvilke ettervirkninger konferansen skal gi.

Styret i Samfunnsutviklerne, FIG Norge, GeoForum, prosjektleder Elena Busch, Birgitte Wang Schumacher og jeg fra sekretariatet, var samlet til planleggingsmøte i Stavanger 8. juni. Omvisning i konferanse­ og utstillingslokalene var en del av møtet. Det krever sin plass å huse utstilling, 1 000 deltakere, plenumssal og ti parallelle sesjoner av ulik størrelse. Stavanger Forum kan dette, og har erfaring med konferanser med flere tusen deltakere.

Selv om FIG WW 2027 er hovedtema i denne utgaven, skjer det som vanlig mye annet i GeoForum. Utnevnelse av æresmedlemskap er en ære å få, men også en ære å gi. En stor takk til Georg Langerak for hans uvurderlige innsats for faget i mangfoldige år! Langerak var en pådriver for å fremme kommunesamarbeid. GeoForum Innlandet fører arven videre, og arrangerte webinar om kommunesamarbeid i vår, der både statsforvalter, kommuner og Kartverket delte sine erfaringer. GeoForum Nordland, Troms, Finnmark planlegger samlinger med samme tema til høsten.

Juni er tiden for sommeravslutninger. GeoForum Østfold inviterte til sommeravslutning på Søndre Sandøy på Hvaler med både karttapas, andre faglige innlegg og rusletur til Ytre Hvaler vingård ­ en god miks av faglig og sosialt i skjønn forening.

Sekretariatet inviterer til sommerwebinar den 16. juni. Om vi ikke får til å møtes fysisk før sommeren, er det en mulighet for å «møtes» om faget denne gangen.

Sommeren står for døren ­ måtte solen skinne på deres veier – og om den ikke gjør, finn på noe kjekke greier!

God sommer!

Sammen får vi det til! Fra møte i Stavanger med styrene i FIG Norge, Samfunnsutviklerne og GeoForum, prosjektleder FIG WW 2027og GeoForums sekretariat. Fra vestre: Janike M. Rype, Erik Landsnes, Elena Busch, Ivar Hebnes, Birgitte Wang Schumacher, Ivar Maalen Johansen, Magnus Billing, Robert Bergan (delvis skjult), Håkon Auglend, Leif Ingholm, Carl William Lund, Marius Garnås, T erje Midtbø, Siril Hafstad og Harald J. Stanghelle. Foto: Marianne Meinich.

To konferanser, én billett Og en sjanse vi ikke får igjen med det første

I mai 2027 slår Geomatikkdagene seg sammen med FIG Working Week i Stavanger.

Her er hva det betyr for deg – og hvorfor du allerede nå bør snakke med sjefen din.

Tekst: Elena Busch, ansatt i Kartverket og leder av den lokale organisasjonskomiteen for FIG Working Week 2027. Foto: Steinar Wergeland

Jeg har deltatt på FIG Working Week mange ganger. Hver gang har jeg reist hjem med nye faglige perspektiver, et utvidet nettverk – og en voksende nysgjerrighet: Hvordan er det egentlig å stå bak et slikt arrangement?

Nå vet jeg det. Som leder av den lokale organisasjonskomiteen for FIG Working Week 2027 i Stavanger, står jeg midt i det – og det er ganske så inspirerende. Men denne artikkelen handler ikke om meg. Den handler om deg. Om hvorfor dette er en mulighet du bør gripe – og om hva som egentlig skjuler seg bak forkortelsen FIG.

Så hva er FIG?

Mange i Norge kjenner Geomatikkdagene. Færre kjenner FIG. La meg forklare kort.

FIG – Fédération Internationale des Géomètres eller International Federation of Surveyors – er det internasjonale forbundet for landmålere og geomatikere. Organisasjonen ble grunnlagt i Paris i 1878 og samler i dag fagmiljøer fra over 120 land. Det faglige arbeidet er organisert gjennom ti kommisjoner som dekker hele bredden av det vi driver med: eiendom, kart, geodesi,

havforvaltning, byutvikling, arealplanlegging, verdsetting – og mye mer.

Hvert år arrangerer FIG sin Working Week – den store internasjonale konferansen for faget vårt. Tusenvis av fagfolk samles for å presentere forskning, dele erfaringer, diskutere standarder og bygge relasjoner på tvers av landegrenser.

I 2028 feirer FIG 150­årsjubileum med Working Week i Paris, byen der alt startet. Stavanger 2027 blir dermed den siste Working Week før jubileumsåret – og en hendelse det internasjonale fagmiljøet allerede har blikket rettet mot.

Hva møter du på en Working Week?

Har du noen gang lurt på hvordan Nederland løser utfordringene med havnivåstigning – og hva vi kan lære for norsk kystsoneforvaltning?

Hvordan har Finland digitalisert byggesaksbehandlingen med BIMbaserte byggesøknader som nå er lovpålagt? Hva kan vi ta med oss fra Sveriges 3D­eiendomsregistrering – en ordning de har hatt lovverk for siden 2004? Og hvordan bruker Island droner til å overvåke breer og kartlegge

FIG WORKING WEEK 2027

Når: 23.-27. mai 2027 (kjerneprogrammet er mandag-onsdag)

Hvor: Stavanger Forum og Expo

Deltakere: 800–1500 forventede deltakere

Arrangør i Norge: FIG Norge (GeoForum og Samfunnsutviklerne) i samarbeid med FIG og med støtte fra KDD, Kartverket, Region Stavanger/ Edge of Norway

Geomatikkdagene 2027: Integreres i FIG Working Week

geotermiske ressurser under arktiske forhold som ligner våre egne?

Dette er bare naboene våre. Zoom lenger ut, og bildet blir enda bredere: Hvordan brukes geodata i klimatilpasning på øystatene i Stillehavet?

Hva skjer med digitale tvillinger i byer som Singapore, Seoul og Shanghai – der hele byer simuleres i sanntid?

Og hvordan organiserer små karibiske øystater havforvaltningen sin gjennom marine arealplaner for hele sine eksklusive økonomiske soner?

Alt dette møter du på en FIG Working Week. Fagfolk som jobber med de samme utfordringene som deg – men i helt andre kontekster, med andre forutsetninger og ofte med overraskende løsninger.

Vi lover deg én ting:

Dette blir ikke en helt vanlig Geomatikkdagene. Det blir noe større.

Dette er det faglige programmet, ja.

Men du får også oppleve utstillingen hvor leverandører og andre bedrifter viser frem siste nytt, faglige ekskursjoner (technical tours), mottakelsene, diskusjonene i kaffepausene og de uventede samtalene som oppstår når mennesker med en felles faglig nerve møtes.

Etter å ha deltatt på flere Working Weeks er det nettopp dette som slår meg hver gang: FIG må oppleves. Det er faget vårt – samlet på ett sted, sier Elena Busch i organisasjonskomiteen.

To konferanser, én billett

Her er det viktigste du trenger å vite: I 2027 blir Geomatikkdagene en del av FIG Working Week. Det betyr at du får to konferanser i én – den norske fagmøteplassen du kjenner, integrert i en internasjonal ramme med fagfolk fra hele verden. Alt samlet under ett tak i Stavanger Forum, 23.–27. mai 2027. Tenk deg det slik: De norske fagmiljøene, diskusjonene og nettverket du er vant til fra Geomatikkdagene – pluss internasjonale foredragsholdere, en større utstilling, flere fagspor, og muligheten til å benchmarke norsk praksis mot resten av verden.

Faget vårt på den internasjonale scenen

Norge har internasjonalt anerkjente fagmiljøer innen geomatikk, eiendom, kartlegging, geodata, havforvaltning og digital forvaltning. Vi er langt fremme – men vi opererer ikke i et vakuum. Utfordringene vi jobber med – klimatilpasning, beredskap, digitalisering, arealforvaltning og havkartlegging – er globale. Og løsningene vi utvikler fortjener et internasjonalt publikum. Temaet for FIG Working Week 2027 er The Power of Where for the New Generations. Undertemaene speiler det vi holder på med daglig: Arktis, kyst og hav, klimatilpasning, smarte byer, unge profesjonelle og beredskap. Sist FIG Working Week var i Norden, var i Helsinki i 2017. Det er ti år siden – og det kan ta like lang tid før sjansen kommer igjen.

Hva betyr dette for deg?

Vis frem det du har oppnådd. Har du et prosjekt du er stolt av? En metode

som fungerer? Resultater som kan inspirere andre? Call for Abstracts åpner snart, og vi ønsker sterke norske bidrag i programmet. Kanskje er dette året du presenterer for et internasjonalt publikum for første gang.

Utvid kontaktflaten din. Vi forventer mellom 800 og 1500 deltakere fra hele verden. Forskere, praktikere, leverandører, beslutningstagere og studenter. Mennesker du ellers måtte reise langt for å møte – samlet i Stavanger.

Benchmark det du gjør. Hvordan ligger norsk praksis an sammenlignet med andre land? Hva kan vi lære – og hva kan vi lære bort? Working Week gir en unik mulighet til å måle seg mot internasjonale standarder og finne nye tilnærminger.

Bygg samarbeid. De beste partnerskapene starter ofte med en kaffekopp og en felles faglig interesse. FIG Working Week er en arena der slike forbindelser oppstår naturlig.

Young Surveyors

Er du ung i faget – eller har du unge kolleger? Det er ikke tilfeldig at konferansens tema er for the New Generations. FIG har et aktivt Young Surveyors­nettverk som tradisjonelt arrangerer en egen konferanse som pre­event til Working Week – med workshops, faglige sesjoner og sosiale arenaer skreddersydd for studenter og unge profesjonelle.

I Stavanger ønsker vi å ta dette et steg videre: Young Surveyors skal ikke bare ha sin egen arena før konferansen, men være synlige gjennom hele uken – i programmet, i diskusjonene og på scenen. Kjenner du noen som fortjener den muligheten? Send dem til Stavanger. Det kan bli det som definerer karriereveien deres.

Historien bak søknadsprosessen – hvordan kom FIG til Norge?

Arbeidet med å få FIG Working Week til Norge har pågått over mange år og er resultatet av innsatsen til en rekke engasjerte personer i det norske geomatikkmiljøet. Blant de første som løftet idéen om å invitere FIG til Norge var Tor Valstad, Steinar Wergeland og

Kari Strande. Gjennom sitt internasjonale engasjement, sine faglige nettverk og en sterk tro på at Norge kunne være vertskap for arrangementet, la de et viktig grunnlag for arbeidet som til slutt førte til at FIG Working Week 2027 ble tildelt Stavanger. En viktig inspirasjon underveis fikk de fra FIG Working Week i Finland i 2017. Den finske arrangementskomiteen hadde brukt fire år på forberedelsene til konferansen, som samlet 1347 deltakere fra 90 land og ble regnet som en stor suksess. Opplevelsen viste at det var mulig også for et nordisk land å arrangere en internasjonal konferanse av denne størrelsen – og en spire var sådd for å gjøre det samme i Norge. I årene som fulgte ble idéen videreutviklet av stadig flere personer og organisasjoner. GeoForum hadde prosjektlederansvaret for forprosjektet, som vurderte ulike scenarioer og alternativer i Norge. Arbeidet resulterte i bred oppslutning om en norsk søknad, og næringen stilte samlet opp bak ønsket om å få FIG Working Week til Norge.

Etter flere års forberedelser og internasjonalt arbeid kom gjennombruddet under FIG Working Week i Orlando i 2023, da Stavanger ble valgt som vertskap for FIG Working Week Tildelingen var kulminasjonen av et langsiktig arbeid som startet med noen få ildsjeler, men som etter hvert ble et felles løft for hele det norske geomatikkmiljøet. Nå ser vi frem til 2027!

Så, hva bør du gjøre nå? Sett av 23.–27. mai 2027 i kalenderen. I dag.

Snakk med sjefen din. Forklar at dette er en unik mulighet for faglig utvikling, nettverksbygging og internasjonal eksponering – og at Geomatikkdagene i 2027 er integrert i arrangementet.

Begynn allerede nå å tenke på hva du kan bidra med. Et foredrag, en poster, et prosjektpresentasjon – eller rett og slett din tilstedeværelse og ditt engasjement.

Og spør deg selv: Når får du sjansen igjen til å møte det internasjonale fagmiljøet – på hjemmebane?

Delegasjonen som var i Orlando i 2023, da Norge vant over Nepal om å få arrangere Working Week i 2027 (flere har skiftet jobb siden). Fra venstre Sandra Skiaker, student NTNU, Caroline Enge Jørgensen, AMBITA, Kåre Kyrkjeeide, Kartverket (KV), Elena Busch, KV, Martin Vestnes Sæter, KDD, Ivar Hebnes, Tekna, Håkon Auglend, Tekna og Sandnes kommune, Kari Strande, Geostrande og eks KDD, Eirill Gitlesen, Region Stavanger, Steinar Wergeland, KV, Lene Grimholt, student NTNU, Juliane Smith Wergeland, Leikny Gammelmo, KV og Øyvind Gammelmo, Biofokus.

BLI MED

Nettsiden fig.net/fig2027 er opprettet og vil bli oppdatert fortløpende med program, påmelding og praktisk informasjon utover høsten. Følg med – og følg oss gjerne på LinkedIn for nyheter underveis.

Har du spørsmål, vil bidra som samarbeidspartner, frivillig eller sponsor – eller bare har en god idé? Ta kontakt med oss på fig2027@geoforum.no

Vi trenger også folk som kan hjelpe oss med å fortelle denne historien: Har du erfaring med sosiale medier, lyst til å skrive poster, gjøre korte intervjuer med fagfolk, eller bidra til å bygge opp konferansens digitale tilstedeværelse? Vi ser etter noen som vil være med å løfte kommunikasjonen – før, under og etter Working Week.

VI BYGGER DETTE ARRANGEMENTET SAMMEN

Og én ting til: Hjelp oss å spre ordet. Del denne artikkelen med en kollega, fortell om det på avdelingsmøtet, og følg FIG på LinkedIn – der kommer vi til å dele nyheter, program og oppdateringer fortløpende. Jo flere norske stemmer som er med, jo sterkere blir vi som vertskap.

KOMMISJONENE – motoren i FIGs faglige arbeid

Mye av FIGs faglige arbeid foregår gjennom organisasjonens ti kommisjoner, som hver representerer et eget fagområde. Hver kommisjon ledes av en valgt kommisjonsleder og fungerer som et internasjonalt nettverk for samarbeid og kunnskapsdeling.

Itillegg til å bidra til det tekniske programmet på kongressene, arrangerer kommisjonene egne konferanser og samlinger. Norge har representanter i nesten alle kommisjoner. Her skal du får høre fra noen av dem. Gjennom engasjement i kommisjonene, får man tilgang på et store internasjonalt nettverk. Ønsker du å bli med som delegat, eller bare er nysgjerrig? Kontakt Geoforum eller Samfunnsutviklerne, og les mer her: Internasjonalt og nordisk samarbeid

sider og organisasjonsbygging, yrkesetikk, forståelse for landmåleryrket i samfunnet, samt deltakelse i FIGnettverkene for standardisering og unge landmålere. Viktige oppgaver er å styrke omstillingsevnen i yrket, bygge et yrkesfellesskap, skape bånd til regionale og verdensomfattende nettverk for landmålere, og gi landmålere redskaper og framgangsmåter for yrkesoppgaver.

Kommisjon 1: Landmåleryrket. Norsk delegat: Arve Leiknes, Høgskolen på Vestlandet.

Kommisjon 2: Utdanning. Norsk delegat: Ivar Maalen­ Johansen, NMBU.

Kommisjon 3: GIS. Norsk delegat: Kari Strande og Martin Vestnes Sæter, Kartverket.

Kommisjon 4: Hydrografi. Norske delegater: Evert Flier, Kartverket og Swen Roemer, Universitetet i Stavanger.

Kommisjon 5: Posisjonering. Norske delegater: Ola Øvstedal, NMBU og Trond Arve Haakonsen, Statens vegvesen.

Kommisjon 6: Ingeniørlandmåling. For tiden ingen norske delegater.

Kommisjon 7: Eiendomsregistrering. Norske delegater: Leiv Bjarte Mjøs, Høgskolen på Vestlandet og Leikny Gammelmo, Kartverket.

Kommisjon 8: Arealplanlegging. Norsk delegat: Helen Elisabeth Elvestad, NMBU.

Kommisjon 9: Verdsetting. Norsk delegat: Hans Martin Scharning, Bane NOR.

Kommisjon 10: Eiendomsøkonomi. For tiden ingen norske delegater.

Her kan du lese litt mer om noen utvalgte kommisjoner:

Kommisjon 1: Landmåleryrket

Norsk delegat: Arve Leiknes, Høgskolen på Vestlandet.

Mandatet til kommisjonen omfatter blant annet yrkespraksis, både rettslige

Kommisjon 3: GIS

Norske delegater: Kari Strande og Martin Vestnes Sæter.

Kari Strande har vært delegat til kommisjon 3 siden 2000 og mindre aktiv de senere årene og ønsker nye interesserte som vil engasjere seg i denne kommisjonen som i stor grad har

et brukerperspektiv i sine prosjekter. Ta kontakt med Geoforum eller Samfunnsutviklerne om du er interessert. Kommisjonen har som overordnet mål å tilrettelegge for en internasjonal diskusjon og utviklingsarena for å synliggjøre offentlig praksis og standarder for Spatial Information Management (SIM) SDI (Spatial Data Infrastructure) skal bidra til et rammeverk av politikk, organisering og samarbeid, teknologi, data og aktører som tilrettelegger for deling og effektiv bruk a data.

Kommisjonen har som mål ­ å holde 50% av sine årlige møter i utviklingsland

publisere artikler i FIG systemet og i internasjonale vitenskapelige publikasjoner

samarbeide med andre kommisjoner, Young Surveyors Network, ISPRS og UN­GGIM mfl

samarbeide om task force på SDG, FIGs rolle i den internasjonale utviklingen på Geo økosystem

Kommisjon 3 er sammen med kommisjon 7 og 8 av de mest aktive og hadde i alt sju tekniske sesjoner i Cape Town med gode presentasjoner og diskusjoner. Kommisjonen er også aktiv i å utarbeide gode faglige publikasjoner.

Kommisjonen har fem arbeidsgrupper

3.1: Geospatial data: professionalism, technology, and services

3.2: Urban challenges in developing countries (joint WG with Commission 9)

3.3: GIS for sustainable (geo­)spatial planning (joint WG with Commission 8)

3.4: LADM and 3D LA (joint WG with Commission 7)

3.5: Geospatial next (joint with the Young Surveyors Network)

Kommisjon 4: Hydrografi

Norske delegater: Evert Flier, Kartverket og Swen Roemer, Universitetet i Stavanger

Kommisjonen har søkelys på utvikling og formalisering av kompetansestandarder, utvikling av tekniske standarder og retningslinjer, samt utvikling og fremme av behovet for å forvalte hydrografi og marine fagområder, inkludert hele den blå infrastrukturen på en bærekraftig måte.

Kommisjonen

ønsker aktiv involvering av de nasjonale delegatene

samarbeid med FN og IHO i forvaltning av det marine miljøet og bidrag til trygg navigasjon

utvikle retningslinjer og standarder som bidrar til nye krav og utvikling

tilgjengeliggjøre informasjon om de siste utviklinger på fagområdet gjennom internasjonale møter, konferanser og arbeidsgrupper.

Kommisjonen har fire arbeidsgrupper som jobber med følgende prosjekt:

4.1 Hydrografiske standarder og retningslinjer – leder Geoff Lawes (Australia)

4.2 Blå økonomi og FNS bærekraftmål nr. 14 – leder Gordon Johnston (UK)

4.3 Mapping the Plastic – leder Simon Ironside (New Zealand) Her er det et aktivt samarbeid med Young Surveyors nettverk og støtte fra UNEP

4.4 Hydrografisk og marine policy spørsmål ­ leder Dr. Kelvin Tang Wee (Malaysia)

4.5 Klimaforandringer med påvirkning på havnivå og tilpasning –leder Dr. Mick Filmer (Australia)

Gjennom engasjement i kommisjonene, får man tilgang på et stort internasjonalt nettverk.

På kommisjonsmøte tirsdag 26.5 i Cape Town var det ca. 35 deltakere og en god orientering om arbeidet i kommisjonen og innspill om tanker videre. Kommisjonen hadde flere sesjoner under konferansen som var godt besøkt, gode foredrag og mange spørsmål fra salen. Kari Strande presenterte «Arctic and Ocean databases for Sustainable management» på FIG i Cape Town, med invitasjon til Stavanger 2027 hvor dette blir to av hovedtemaene.

Kommisjon 5: Posisjonering.

Norske delegater er: Ola Øvstedal, Institutt for geomatikk, Fakultet for realfag og teknologi, NMBU og Trond Arve Haakonsen, Statens Vegvesen.

FIG Kommisjon 5 arbeider med utvikling, kvalitetssikring og standardisering av metoder for posisjonering og måling. Et hovedtema er å etablere retningslinjer og publikasjoner som sikrer nøyaktige og sammenlignbare data på tvers av land og teknologier. Arbeidet omfatter GNSS, terrestriske målinger, laserskanning og integrerte sensorsystemer. I de siste årene har fokus vært spesielt rettet mot digitalisering og sanntids anvendelser. Smarte byer, autonome kjøretøy og digitale tvillinger har nye krav til kontinuerlige og presise posisjonstjenester. Integrasjon av GNSS og INS, 5G nett og skybaserte data prosessering er eksempler på pågående aktiviteter.

Kommisjonen har bidratt til flere sentrale publikasjoner i FIG­serien. Blant de viktigste er FIG Publication No. 64: Reference Frames in Practice (2014), som gir praktiske retningslinjer for bruk av geodetiske referanserammer. Innen GNSS er FIG Publication No. 49: Cost Effective GNSS Positioning Techniques (2010/2014) en mye brukt rapport som beskriver metoder for effektiv og rimelig posisjonering. En videreføring av dette arbeidet finnes i FIG Publication No. 74: Cost Effective Precise Positioning with GNSS (2019), som fokuserer på høypresisjonsmetoder som RTK og PPP. Disse publikasjonene gir anbefalinger for nøyaktighet, kvalitetskontroll og bruk av referansestasjoner (CORS), og danner et viktig grunnlag for internasjonal praksis. Norge har gjennom Kartverket vært en viktig bidragsyter til ulike internasjonale standarder. Ved FIG kongresser og Working Weeks har Kommisjon 5 egne sesjoner der det jevnlig har vært norske presentasjoner og artikler.

FIG-KOMMISJON 7:

Fagmiljøet som setter arealforvaltning på verdenskartet

Utfordringar og moglege løysingar på matrikulære utfordringar i Noreg vert presentert i Cape Town.

Tekst og foto: Leiv Bjarte Mjøs

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) blir det undervist og forska på matrikkelfag og eigedomsoppmåling. Gjennom fleire tiår har høgskulen gjennomført feltkurs der landmålarstudentane har fått møte grunneigarane i gjennomføring av reelle oppmålingsforretningar, og utføre arbeidet med merking, oppmåling og dokumentasjon for registrering, med lærarane som bestyrarar/landmålarar. Feltkursa har slik bidrege ikkje berre til studentlæring, men òg til at tilsette og lærarar har fått tileigne seg viktig kunnskap gjennom prosessar der regelverk og praktisk gjennomføring av oppmålingsforretningar kan studerast og kritisk vurderast. FIG Commission 7 – Cadastre and Land Management, er den mest aktive av FIG sine 10 kommisjonar, og den sentrale møteplassen internasjonalt for akademikarar og landmålarar som arbeider med eigedomsoppmåling og ­registrering. FIG har vore ein viktig arena ved HVL for å lære om internasjonale forhold, og for å etablere kontaktar og utveksle erfaringar og kunnskap. Både lærarar og studentar har vore aktive ved å presentere papers (artiklar).

Ved FIG Congress 2026 i Cape Town ble det presentert to papers frå HVL. Forfattarar for begge er Sjur Dyrkolbotn, Arve Leiknes og Leiv Bjarte Mjøs, og byggjer på erfaringar frå forskinga ved HVL på matrikulære forhold, og feltkurs som 2020–2024 har blitt gjennomførte på Røst. Vi gjev nedanfor att kort innhaldet i artiklane, med utgangspunkt i artiklane sine abstract. Vi håpar med dette å auke interessa for å bidra med deltaking og artiklar når FIG Working Week kjem til Noreg og Stavanger i mai 2027.

Paper 1: Recreating property boundaries from old maps and cadastral records using AI: The case of Røst, Norway Eigedomsgrenser utanfor tettbygde område er i Noreg ofte berre dokumenterte ved skriftlege skildringar eller unøyaktig kartlegging. Artikkelen presenterer ein casestudie frå øya Røst, der nyare og omfattande oppmålingsforretningar gjev fasit for å evaluere AI­genererte forslag til kartfesting av grenser. Vi studerer bruken av multimodale store språkmodellar (LLM­ar), forbetra gjennom ei tilnærming vi kallar puslestrategi. I staden for å behandle det enkelte eigedomspolygonet isolert, ber vi først modellen resonnere heilskapleg om korleis alle eigedomspolygon i eit område heng saman – romleg, historisk og juridisk – før vi ber om koordinatar. Dette speglar strukturen i juridisk argumentasjon under motstridande bevis: inkonsistensar blir behandla som konfliktar som må løysast ved å vise til ei prioritetsrekkjefølgje mellom kjeldene, heller enn å bli lappa saman gjennom vilkårlege geometriske lukkingar av polygon. Dei førebelse resultata viser ei tydeleg forbetring samanlikna med direkte, polygon­for­polygon­tilnærming. Vi argumenterer for at strukturert relasjonell spørjing kan danne grunnlaget for ein praktisk AI­assistent for eigedomslandmålarar, med bruk òg utanfor Noreg, der historiske kjelder er hovudgrunnlaget for informasjon om eigedomsgrenser.

Paper 2: Objectives, Motives, and Stakeholders in Norwegian Cadastral Surveying

Artikkelen drøftar interesser, motiv og mål i eigedomsoppmålinga slik ho har

Landmålerstudenter forbereder seg for oppmålingsforretninger på Røst.

utvikla seg i Noreg. Det matrikulære systemet i Noreg har vore i kontinuerleg utvikling sidan 1600­talet, og har tilpassa seg skiftande samfunnsbehov. System for eigedomskartlegging blei først etablerte i dei største byane, Oslo og Bergen, på 1700­talet. Mellomstore byar innførte system for kommunal oppmåling seinare, særleg rundt 1900, og ordningane blei gradvis utvida til mindre byar og tettbygde område gjennom bygningslovene av 1924 og 1965.

Utanfor desse tettbygde områda har eigedomsdelingar blitt utførte av lekfolk som, med varierande kvalitet og presisjon, delte eigedommar og dokumenterte ved hjelp av skriftlege grenseomtalar. Det første forsøket på økonomisk kartlegging i Noreg starta opp tidleg på 1800­talet, men blei stoppa etter 10 år. Storskala økonomisk kartlegging utanfor byane – som dannar grunnlaget for dagens matrikkelkart – starta kring 1960. Nøyaktig oppmåling og kartlegging vart innført seint utanfor byar og tettbygde strøk i det meste av Noreg; det er først frå 1980 at alle kommunar har vore pålagde å gjennomføre nøyaktig oppmåling og kartlegging i samband med deling av eigedom.

Artikkelen drøftar og analyserer dei viktigaste måla, motiva og aktørane innan eigedomskartlegginga i Noreg, vurderer i kva grad måla er oppnådde, og identifiserer sentrale utfordringar i dagens system. Analysen har òg eit komparativt perspektiv på Danmark.

Eiendomsregistrering i internasjonalt perspektiv

Eiendomsregistrering er et spennende fagfelt både i Norge og i verden. FIG Kommisjon 7 arbeider med spørsmål knyttet til dette temaet. Bli med å løfte blikket!

Den internasjonale landmålerorganisasjonen International Federation of Surveyors (FIG) har mange relevante kommisjoner for oss som jobber med geodata i en eller annen form, og regelverket knyttet til det. Kommisjon 7 har tittelen «Cadastre and Land Management» og rommer ulike sider ved eiendomsregistrering og register, og arealforvaltning. Chair for kommisjon 7 er Rohan Bennett, Australia. Mitt første møte med FIG og kommisjon 7 var som student da jeg skulle skrive hovedoppgave om kvinners rett til fast eiendom, sammen med en medstudent i 2001/2002. Kommisjon 7 pleier å ha et eget årlig arrangement, som den gangen var i Sverige, og vi fikk være med. Her fikk vi høre foredrag og diskusjoner om eiendomsregistrering og se vårt eget fagfelt med helt nye briller. Det internasjonale perspektivet på fagfeltet ble virkelig vekket dette siste studieåret. Både gjennom deltagelsen på konferansen og samtaler med våre gode mentorer Hans Sevatdal og Håvard Steinsholt. Det resulterte i et spennende feltarbeid i India, med fokus på hindu kvinners rettigheter til fast eiendom (se Gammelmo og Thue 2002). Mitt første bekjentskap med Helge Onsrud var også i denne perioden og jeg har hatt gleden av mange spennende samtaler med han om internasjonale forhold og eiendomsregistrering opp gjennom årene. Siden har det internasjonale engasjement variert ut fra hva det har vært mulig å få til. Når man fordyper seg i norske matrikulære problemstillinger kan det være krevende å se at det gir mening å løfte blikket og se hva som skjer ellers i verden, men min erfaring er at det er verdt det. Det er inspirerende og lærerikt å se eget fagfelt i en større sammenheng og kunne lære av andre. Gjennom verv i Samfunnsut­

vikleren, arbeidet med doktoravhandlingen min og i Kartverket har jeg hatt gleden av å dele erfaringer fra arbeid i Norge med andre (blant annet i 2017 og 2021) og høre hva som skjer i andre land, som for eksempel bruk av flyfotografering eller fit­for­pourpose tilnærming for oppdatering av matrikkel. Det kan gi inspirasjon til hvordan ny teknologi og enklere metoder kan benyttes, spesielt relevant i områder med manglende kartlegging. Kvinners rettigheter i fast eiendom er også tema ved flere av konferansene, gjennom samarbeid mellom kommisjoner og med «Stand for her land» initiativet (S4HL). Det inngår også som deler av kommisjonens arbeid i «working groups». Disse er det mulig å delta i for de som ønsker.

For perioden 2023 – 2026 er det tradisjonen med å ha et globalt perspektiv på faget som står i fokus for kommisjon 7: «Renewing, Reimagining, and Recommitting for Relevance: Cadastral surveyors have long recognised the value of a global perspective on land administration – for building technical consensus,

supporting advocacy and awareness, and advancing the domain.» Working groups i perioden er presentert på nettsidene og inneholder blant annet temaene; Fit for Purpose Land Administration, 3D, Artificial Intelligence, Women’s Access to Land and S4HL og Education.

For min del ble FIG et sted jeg kan få løfte blikket og se eget fagfelt i en internasjonal kontekst. Våren 2027 arrangeres det i Norge, håper vi sees. For vi trenger flere norske stemmer i arbeidet – bli med og løft blikket!

Kilder:

Gammelmo, L. and Øyen, E. T. (2002). Gender and access to land: a case study on Indian Hindu women. CLTS Master Theses series No. 1/2002. In English. Tilgjengelig fra https:// main-bvxea6i-kdsvgmpf4iwws.eu-5.platformsh.site/sites/ default/files/pdfattachments/gammelmo_oyen_2002.pdf

Gammelmo L. (2017) Should People Trust Information from the Cadastre? – the Case of Public Administrative Usage in Norway. Tilgjengelig fra https://www.fig.net/resources/proceedings/ fig_proceedings/fig2017/papers/ts06f/TS06F_ gammelmo_8501.pdf

Gammelmo L. (2021) Measuring Data Quality of Cadastral Data. Tilgjengelig fra https://www.fig.net/resources/proceedings/ fig_proceedings/fig2021/papers/ts07.3/TS07.3_ gammelmo_10964.pdf

REISEBREV

REISEBREV FRA CAPE TOWN:

En inspirerende kongress med 1450 deltakere fra 87 land

En stor norsk delegasjon var til stede på FIG Congress som nylig ble gjennomført i Cape Town, for å møte det internasjonale fagmiljøet og samle erfaring til FIG Working Week i Stavanger neste år. -Man kan ikke ta vare på noe man ikke vet hvor er. Derfor er faget vårt så viktig, sier leder for den norske arrangementskomiteen, Elena Busch i Kartverket. Sør-Afrika og Stavanger har begge en lang kystlinje og hav utenfor seg – og deler fokus på både det og klima.

Tekst: John Larsen, Terje Midtbø, Birgitte Schumacher / Foto: delegatene

Forskjell på Congress og Working Week

Norge skal i 2027 arrangere FIG Working Week. I 2026 var det altså FIG Congress i Cape Town. Forskjellen består i at det under FIG Congress arrangeres generalforsamling med valg av president, vise­presidenter og by som skal arrangere neste kongress om 4 år. Som reserve for presidenten i FIG­Norge var Terje Midtbø utpekt til å avlevere de norske stemmene.

Fra keynote til kommisjonsmøter – slik var dagene bygget opp Det faglige programmet baserte seg i stor grad på en sesjon med «keynote speakers» hver morgen og deretter parallelle sesjoner utover dagen. I tillegg var det møter i FIG sine ulike kommisjoner, samt andre møter mellom ulike grupperinger i FIG. Lunsj er alltid viktig på denne type tilstellinger. Dette var ordna slik at det var flere parallelle lunsj­buffeter i utstillingsområdet. Lunsjen ble stort sett inntatt stående ved små bord som var plassert rundt omkring i lokalet.

Ekskursjoner og opplevelser

Ved siden av det faglige programmet tilbys det ekskursjoner og opplevelser man kan delta på hvis man ønsker, og et besøk til Cape Town er perfekt for å

Deler av den norske delegasjonen foran Norge-veggen: Mona Strøm Arnøy fra Kartverket, Leif Ingholm fra Samfunnsutviklerne, Elen Busch fra Kartverket, Ivar Tvede fra KDD, Kari Strande, Terje Midtbø fra Geoforum, Gro Grinde fra Kartverket, Celine Buisson Rosvold fra Kartverket, Ole Unger Weierholt fra Region Stavanger, John Larsen fra Geoforum, Synne Storvik fra Kartverket.

kombinere med sightseeing. To bussturer gav deltakerne en mulighet til å se og oppleve et område med mye historie og severdigheter. En tur gav deltakerne en omfattende rundtur i Cape Town, fra byens historiske opphav til flere av de mest ikoniske landemerkene. Et av høydepunktene var besøket til Castle of Good Hope, hvor det ble gitt en grundig innføring i festningens historie og deltakerne fikk utforske de historiske omgivelsene. Anlegget ble oppført av det nederlandske ostindiske kompani mellom 1666 og 1679 og fungerte både som festning, administrasjonssenter og fengsel. Turen fortsatte til Iziko Slave Lodge, ofte omtalt som Slave Lodge. Her ble det gitt en dyptgående presentasjon av slaveriets historie og slavens liv i Sør­Afrika. Museet rommer også flere utstillinger med arkeologiske funn, blant annet fra skipsvrak og andre historiske utgravninger knyttet til slavehandel og kolonitiden.

for å lokke til seg deltakere til 2027. Det var lagt ned et godt arbeid i utstillingen for at vårt arrangement skulle gi et godt inntrykk.

Bilde av en av mange parallelle sesjoner. Her skaper Ivar Tvede fra KDD og Kari Strande fra Geoforum (og tidligere KDD) engasjement gjennom foredrag og spørsmål. Kari Strande for overrakt FIG-flagget som markerer at vi er arrangør neste gang.

En annen tur gikk sørover til det kjente fyrtårnet på Cape Point, 249 meter over havet. Området er kjent for sine spektakulære strender, storslåtte utsiktspunkter og pittoreske kystbyer. Turen kjørte innom Kapp Det Gode Håp, som er det sørvestligste punktet på det afrikanske kontinentet. På returen ble det også tid til et besøk ved den populære pingvinkolonien i Simon’s Town, hvor de karakteristiske afrikanske pingvinene holder til.

Young surveyors setter kursen mot Stavanger

Beskjeden fra Sør-Afrika til Stavanger er klar: Gjør dere klare for Young Surveyors! Med visjonen «The Power of Where for the New Generations» er det globale fellesskapet av fremtidens landmålere mer enn klare for utveksle kunnskap, dele erfaringer og knytte bånd med sine likesinnede i Norge og Norden.

Tekst og foto:

En ting er sikkert: Young Surveyors (YS) er klare for Stavanger i 2027! Under deres egen konferanse i Cape Town var beskjeden klar – vi kommer til Stavanger! YS er et globalt nettverk for unge profesjonelle og studenter, der målet er å gi faglig påfyll på tvers av landegrenser og kontinenter.

Stor interesse for Norge

–Vi fikk helt fantastiske tilbakemeldinger fra YS ­deltakere i Sør­Afrika. Interessen for å samles i Norge er stor og forventningene skyhøye. Det blir stas å kunne ønske unge fagfolk fra hele verden velkommen til Stavanger. Morgendagens profesjonelle fagfolk får styrket båndene og nettverket sitt på tvers av landegrenser, og det er verdifullt, sier pakkeansvarlig for YS ­konferansen i Norge, Celine Buisson Rosvold i Kartverket.

Hun får støtte fra kartverkskollega William Christoffer Rudolph­Lund, som var med til Cape Town.

Det var veldig motiverende å bli kjent med nettverket og se at unge fagfolk over hele verden kan knytte kontakter på tvers. Vi har mye å lære av hverandre, og ikke minst ser jeg at vi faglig står overfor mange av de samme problemstillingene, sier William.

Digital generasjon som kommer

Med visjonen for hele FIG Working Week 2027, The Power of Where for the New Generations, er forventningene store om at neste generasjonen fagfolk skal få prege konferansen – og ikke bare Young Surveyorskonferansen.

–Jeg tror det det er viktig at hovedkonferansen blir «dyttet» litt på av den nye generasjonen, og at det gjenspeiles at vi har yngre fagfolk som er motiverte og ivrige etter å påvirke det faglige innholdet og selve fagkonferansen.

Den nye generasjonen er heldigitale og kommuniserer og nettverker på andre måter enn generasjonen over, og det må synes, mener Celine.

Program med fag og fellesskap

Skissen for YS ­konferansen i Stavanger har begynt å ta form. Det vil si: Det er styret i Young Surveyors globalt som står for faglig innhold og program. Som pakkeansvarlig for denne delen av konferansen har Kartverket som tilknyttet partner til FIG, sett på sted og vil også komme med forslag til sosiale aktiviteter. YS ­konferansen er alltid i forkant av selve Working Week.

–Vi har et forslag om å lage et pre­event på fredag 21. mai. Mens selve konferansedagene blir lørdag 22. og 23. mai. De gode samtalene starter tidlig og det er viktig at å starte med nettverksbygging så fort som mulig, sier William.

Som ansatt i Kartverket og tilhørighet til sjødivisjonen har han forventninger om at hav og maritim kartlegging står på agendaen.

–Det er fint at unge fagfolk og studenter deler erfaringer og diskuterer løsninger. Bare slik kan vi lære av hverandre. Maritim kartlegging er mange opptatt av – og det må med i programmet, mener William.

Et nettverk for unge i faget

Young Surveyors er et globalt nettverk for unge i bransjen. Nettverket er for studenter og for nyutdannede – og profesjonelle fagfolk opp til 35 år. I Cape Town ble det også diskutert om nettverket skal være for dem over 35, og som er «nye» i faget.

–Sett utenfra gir mangfoldet styrke. Det at medlemmene har ulike bakgrunner gir ulike perspektiver, som igjen skaper bedre diskusjoner og gir ny innsikt. Nettverket gir unge en tydelig stemme i fagmiljøet. Det trenger vi, sier Celine.

Globalt fellesskap med felles mål

Young Surveyors­medlemmene kommer fra hele verden. Nettverket er godt etablert på alle kontinenter. I Europa er Young Surveyors­nettverket aktive og møtes jevnlig. I Norge er Young Surveyors­etableringen i startgropen, mens Danmark tok sats for et par år

FIG WORKING WEEK 2027

• Arrangementet går stabelen fra 24. til 27. mai 2027 sammen med Geomatikkdagene

• Det forventes opp til 1000 deltakere fra hele verden

• Young-Surveyors-konferansen er et pre-event før selve Working Week og arrangeres fra 21.-23. mai.

• Visjonen er The Power of Where for the New Generations.

• Les mer:

https://www.youngsurveyors.dk/ https://www.fig.net/organisation/networks/ys/

Young Surveyors-nettverket ble etablert i 2006 i München i Tyskland, og er et globalt nettverk for unge fagfolk og studenter. FOTO: YS

Young Surveyors-nettverket har alltid et veldighetsprosjekt, som det støtter. I år var det Sugarbird-prosjektet YS ville donere penger til. Prosjektet har som mål om å bevare og gjenoppbygge det biologiske mangfoldet i området rundt Table Mountain nasjonalpark. FOTO: YS

siden og sendte fire YS­deltakere til Cape Town. Det gir optimisme i Norge også. Målet er å få til et norsk og nordisk nettverk for Young Surveyors, slik de unge profesjonelle i Norden står samlet i møte med globale utfordringer.

Georg Langerak er utnevnt til æresmedlem

Som æresmedlemmer kan styret utnevne personer som har gjort en særlig stor innsats innen GeoForums fagområder. Styret mottok anmodning om å utnevne Georg Langerak til æresmedlem fra GeoForum Innlandet. Styret stilte seg enstemmig bak anmodningen.

Tekst: Marianne Meinich

Æresmedlemskapet ble tildelt under Geomatikkdagene, til en langvarig og stående applaus.

Langerak har vært en foregangsmann når det gjelder digitalisering og standardisering innen kart og geodata.

Gjennom årtier har han vært en pådriver for utvikling og etablering av interkommunale samarbeid. Hans tydelige filosofi har alltid vært: «Hvordan kan vi bidra til å gjøre andre gode?» – en holdning som har preget både samarbeidsform og resultater.

Etter avsluttet utdanning ved Norges Landbrukshøgskole på Ås i 1977, fikk han jobb i Kartverket. Det var starten på et langt yrkesliv i Kartverket, hele 41 år. Han ble tilsatt som Fylkeskartsjef i Hedmark i 1991, da var han 40 år.

En av hans første oppgaver var å se på hvordan digitalisere kart. Langerak jobbet også med etablering av GAB (grunneiendom­, adresse­ og bygningsregisteret) og registreringsopplegg for grunnboksdata på Mycron microdatamaskiner. På disse maskiner utviklet han ulike rapporter og kvalitetskontroller slik at data som ble sendt GAB på stormaskin hadde mindre feil. Sammen med Olaf Østensen så han behovet for å skaffe datamaskiner for fylkeskartkontorene fra Norsk data som også kunne brukes som terminaler mot GAB. På Norsk Data sine maskiner utviklet han nå programmer for digitalisering av Økonomisk kartverk – i første omgang eiendomsgrenser (EBase=DEK). Dette var første versjoner av FYSAK. Ved bruk av FYSAK ble data kontrollert ved utskifting og oppdatering av data. FYSAK er et program som brukes av Kartverket og flere til all behandling av kartdata.

Hjertelig tusen takk! Dette er en stor ære for meg!! sa Georg da han ble utnevnt til æresmedlem under middagen på Geomatikkdagene til jubel og stående applaus. Han fremhevet at utmerkelsen på ingen måte bare var hans fortjeneste og takket gode «kolleger» i hele geodatamiljøet i Norge. Foto: Terje Midtbø

Standarder

Det ble tidlig klart at man trengte standardiserte dataformat i de ulike prosessene. Slik kom arbeidet i gang med SOSI (Samordnet opplegg for stedfestet informasjon). Det var i begynnelsen av 1980 tallet, etter at Østensen hadde laget syntaksen for SOSI­formatet. Standarden ble første gang utgitt i 1987. De praktiske mekanismene i formatet var det han og Knut Erik Heggen som utviklet, basert på Østensens format. Harald Wethal i Statens vegvesen var også en stor bidragsyter. De private firmaene

hadde egne standarder og var ikke utelukkende velvillige til å ta i bruk SOSI. Han jobbet jevnt og trutt med standarden til 90 tallet – og da løsnet det.

SOSI var nå en standard som alle aktører som var med i geodataarbeidet benyttet. SOSI er den største nasjonale standarden for geografisk informasjon (fra GeoNorge.no)

Geovekst

Formålet med Geovekst var å samordne kartleggingsprosjekt samt å etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske

Langerak er fra Setesdal, nærmere bestemt

Grendi i Bygland kommune. Her i staselig Setesdalsbunaden 17. mai fra hjemstedet sitt. Han har bursdag på nasjonaldagen

– han er født den 17.mai 1951. Foto privat.

data som tilfredsstilte et vidt spekter av brukerbehov. Gjennom samfinansiering kunne det produseres et stort omfang av standardiserte kart. Samfunnet fikk mer kart for pengene!

Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av avtale mellom følgende sentrale aktører på geodataområdet: Energi Norge, KS, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Startens kartverk og Televerket. I siste del er navnet Vekst sammensatt av forbokstavene til deltagende institusjoner: Vei, energi, kommune, Statens kartverk og Televerket. Landbruksdepartementet ble med etter at navnet var etablert. Noen mener at Georg sitt navn også er en del av navnet på avtalen, men det er han ikke enig i.

Under etablering av Geovekst samarbeidet var Brede Gundersen og Georg Langerak vesentlige bidragsytere på fagsiden. Erik Perstuen kom inn i 1991 og var med i den siste tilretteleggingsperioden.

Koordinerings funksjonen i Geovekst ble gitt til Statens kartverk som etablerte Geovekst­forum med representanter for hver part. Viktige ressurspersoner var han og Einar Jensen.

FKB er felles kartdatabase – primærdatasett

FKB er felles kartdatabase, en fellesbetegnelse på primærdatasett som samles inn og forvaltes i felleskap av Geovekst partner. Primærdatasettene kodes og struktureres i henhold til SOSI. Langerak var hovedarkitekt og gjennomfører ved innføringen av FKB­konseptet parallelt med etablering av Geovekst­samarbeidet i 1992. FKB var en grunnleggende forutsetning for Geovekst. Dataeier for FKB­spesifikasjonen er Geovekst­samarbeidet representert ved Geovekst­forum. De første versjonene av FKB produktspesifikasjon oppsto samtidig med Geovekst­samarbeidet tidlig på 1990­tallet: SOSI / FKB 2.0

SOSI, Geovekst og FKB er et flettverk og alle har et felles mål: ­ Målet har alltid vært at digital geografisk informasjon skulle bli et

nyttig verktøy, har Georg selv poengtert i et tidligere intervju i Posisjon.

Henstilling om tildeling av æresmedlemskap fra GeoForum Innlandet

Styret i GeoForum Innlandet har i tillegg til det som allerede er nevnt, spesielt trukket frem at han var en pådriver for etablering av samarbeid.

• Langerak forsto og utnyttet betydningen av samarbeid mellom Kartverket og Geoforum for kompetanseheving, spesielt i kommunene, og brukte Geoforum Innlandet aktivt i kurs­ og opplæringsarbeid

• Han var en sentral pådriver for utvikling og samarbeid på kart­ og geodatafeltet, både lokalt og nasjonalt

• Med sitt engasjement og dype fagkunnskap har han oppnådd betydelig innflytelse, spesielt når det gjelder etablering av interkommunale samarbeid. Opprettet og utviklet samarbeidsmodellen for kommuner i lnnlandet, en modell som har vært eksemplarisk for mange andre og svært viktig for å håndtere ressurs­ og kompetanseutfordringer i et land rikt på distriktskommuner

• Georg skapte en kultur for samarbeid på tvers. Dette har vært avgjørende for at samtlige kommuner i Innlandet sammen med Statsforvalter, vegvesen

og fylkeskommunen samarbeider gjennom Temadata Innlandet

• Han sørget for solid forankring av aktivitetene i statlig forvaltning, ved å involvere Statsforvalteren aktivt i samarbeidet og de pågående initiativene

Stående applaus som ingen ende ville ta Langerak var både stolt og glad da æresmedlemskapet ble tildelt under middagen på Geomatikkdagene.

Først og fremst en stor takk til styret i Geoforum for tildelingen, og til lokalforeningen som har anbefalt dette!

Uttalte Langerak.

I sin takketale trakk han frem at han hadde startet yrkeskarriæren før kalkulatorens tid, og fikk være med på hele overgangen fra analogt til digitalt innen vårt fagområde.

Så har jeg vært superheldig som også har hatt jobben som hobby!

Fremhevet Langerak Langerak er samarbeidets mann. Han fremhevet det gode samarbeidet vi har i Norge som gjør at vi har fått til så mye sammen. GeoForum er svært takknemlig for hans innsats, entusiasme for geomatikk. I tillegg til Georg Langerak har GeoForum fem æresmedlemmer: Jan Martin Larsen, Olav S. Olsen, Roger Gustavson, Kari Strande og Knut Erik Tandberg.

Geomatikkdagene 17. – 19. mars 2026, Sundvolden hotell – i bilder

Geomatikkdagene er mer enn en konferanse. Det er møteplassen der fagmiljøet deler kunnskap, bygger relasjoner og setter retning for fremtiden.

Tekst: Birgitte Schumacher, GeoForum / Foto: Bjørn Johnsen og Anne-Lise

Geomatikkfaget setter kursen

Geomatikkdagene skal være stedet der fagmiljøet møtes for å dele erfaringer, vise frem de beste prosjektene og diskutere utfordringene som ligger foran oss. Gjennom foredrag, presentasjoner og diskusjoner får deltakerne innblikk i hvordan geodata skaper verdi i samfunnet – fra planlegging og beredskap til effektivisering, beslutningsstøtte og ny teknologi. I løpet av året frem mot konferansen arbeider programkomiteen med å sette sammen et program som både inspirerer og utfordrer. Målet er et program som demonstrerer praktisk bruk av geodata på tvers av sektorer, synliggjør samfunnsnytten av faget, presenterer ny teknologi og nye arbeidsmetoder, og samtidig retter blikket fremover.

Mellom foredragene skjer det også mye

Utstillingen er en viktig del av Geomatikkdagene og en av arenaene der fagmiljøet møtes på tvers av roller og organisasjoner. Her får deltakerne anledning til å se nye løsninger i praksis, stille spørsmål, dele erfaringer og diskutere utfordringer med både leverandører og kolleger. Gjennom demonstrasjoner, spontane samtaler og faglige diskusjoner bidrar utstillingen til kunnskapsdeling og nettverksbygging – og er for mange like verdifull som foredragene i salen.

Tufte

Å få ministre på scenen er ikke lett, med et så travelt program de har. Men vi fikk i år en digital innledning ved Kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Selnes Skjæran, som minnet oss på viktigheten av dataene vi forvalter.

Alle deltakerne må innom «registreringen» og finne sitt navnebånd. Det skaper et fint første møtepunkt.

Møtene som driver fagmiljøet videre – hvert år

Noe av det viktigste som skjer på Geomatikkdagene står ikke nødvendigvis på programmet. Det skjer i møtene mellom mennesker, i diskusjonene etter foredragene, rundt utstillerstandene og i de små øyeblikkene mellom faglige høydepunkter. Geomatikkdagene 2026 samlet geomatikkmiljøet til tre dager fylt med kunnskapsdeling, teknologi, diskusjoner og nye møter. Denne gangen lar vi bildene fortelle historien – om engasjerte foredragsholdere, fulle saler, gode samtaler i utstillingen og øyeblikkene mellom programpostene.

P.S.

Neste år slåes Geomatikkdagene sammen med FIG. Begynn å planlegge ditt foredrag allerede nå!

Kartutstillingen var et populært innslag under konferansen. Her er Hilde Johansen Bakken fra Kommunal- og distriktsdepartementet, som gjennom sitt arbeid i programkomiteen er med på å sikre et program med både bredde og dybde.

Årets program løftet blikket mot de store spørsmålene. Lasse Maugesten fra TRY utfordret deltakerne til å se geodata, kunstig intelligens og geopolitikk i sammenheng. I dialog med konferansier Erik Landsnes fra Sogelink åpnet de for en dialog som fortsatte igjennom alle tre dagene.

Vinner av Beste Geomatikkoppgave 2025

Hvor godt fungerer egentlig satellittnavigasjon som «øyne og ører» for selvkjørende biler i norsk terreng? Det har vinnerne av årets geomatikkoppgave sett på i sin masteroppgave.

Vinner av beste geomatikkoppgave

Hvert år deles det ut pris for beste geomatikkoppgave. Kåringen finner alltid sted året etter at oppgavene er levert, så årets kåring gjelder altså for oppgaver som ble levert i 2025. Det kan kåres vinnere både på bachelor­ og masternivå. Vinnerne får både heder og ære samt kr 20.000 pr oppgave, som er samfinansiert av Kartverket, Geomatikkbedriftene og GeoForum. Prisen deles ut på Geomatikkdagene av juryen som består av Floris Groesz og Einar Jensen. Dette var siste året for Einar Jensen i juryen, og letingen etter en erstatter er påbegynt.

Pålitelig posisjonering

Autonome kjøretøy nærmer seg norske veier, og med dem stilles det strenge krav til pålitelig posisjonering. I vår masteroppgave ved NTNU undersøkte vi om GNSS, det satellittbaserte systemet som GPS er en del av, holder mål som navigasjonssensor for selvkjørende kjøretøy i norsk terreng.

Kjernen i arbeidet var å utvikle en webapplikasjon som beregner forventede DOP­verdier (Dilution of Precision) over hele Norge. DOP er et mål på hvor god satellittgeometrien er på et gitt sted og tidspunkt – jo lavere verdi, jo bedre grunnlag for presis posisjonering. Applikasjonen kombinerer kringkastede efemerider, lokal topografi og brukerens eksakte posisjon, og kan dermed gi langt mer nøyaktige estimater enn generelle verktøy. Vi undersøkte fire ulike satellittkonstellasjoner og kombinasjoner av disse: GPS, GLONASS, Galileo og BeiDou, og analyserte hvordan DOP varierer med terreng, breddegrad og tidsmessige faktorer som døgn­ og ukesykluser.

Et sentralt bidrag i oppgaven var å gå utover den tradisjonelle horisontale DOP­verdien (HDOP). Vi utviklet en geometrisk transformasjon som omsetter DOP til faktisk måleusikkerhet langs og på tvers av veiretningen, størrelser som er langt mer relevante

Hedda Skare og Simen Masdal sammen med Einar Jensen fra Kartverket og Floris Groesz fra Field Geospatial under utdelingen av prisen for beste geomatikkoppgave 2025.

når man skal vurdere sikkerheten til et autonomt kjøretøy. Denne tilnærmingen avdekket terrenginduserte utfordringer som ellers ville gått uoppdaget. DOP­estimatene ble validert mot feltmålinger fra Statens vegvesen, noe som ga et solid empirisk grunnlag for å stole på applikasjonens beregninger.

Resultatene viser at DOP­verdiene generelt er lave over store deler av det norske veinettet, noe som er et godt tegn for GNSS som posisjoneringssensor for autonome kjøretøy. Bildet er likevel ikke entydig: vi fant at enkelte kombinasjoner av satellittkonstellasjoner gir utilstrekkelig DOP i områder med bratt terreng, og at dette kan utgjøre en reell sikkerhetsrisiko som må hensyntas i systemdesign. Analysen viste også at effekten av utdaterte efemerider er

VINNERE I KATEGORIEN MASTER ER:

«Multi-Constellation Dilution of Precision Analysis for Safety Systems in Autonomous Vehicles»

Av: Hedda Skåre & Simen Masdal

Veileder: Hossein Nahavandchi, NTNU

begrenset, noe som betyr at applikasjonen fungerer godt som et planleggingsverktøy for nær fremtid.

Samlet sett gir dette arbeidet et konkret og kvantitativt grunnlag for videre forskning på GNSS ­basert lokalisering i autonome systemer. Den ferdige webapplikasjonen er åpent tilgjengelig og kan brukes som et praktisk verktøy av alle som arbeider med posisjonering langs norske veier.

Utforsk Harstad kommune gjennom skråfoto

Et nytt skråfotokart gjør det enklere å utforske Harstad – både for innbyggere og ansatte i kommunen. Kartet gir et mer realistisk bilde av terreng, bygninger og naturområder, og kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag i saksbehandling.

Tekst og foto: Sofie Sebergsen Skjold, Harstad kommune

Nytt skråfotokart gir bedre oversikt i Harstad kommune

Harstad kommune har gjort skråfotoene sine langt mer tilgjengelige – både for ansatte og innbyggere. Med det nye skråfotokartet i kartportalen «Harstad i kart» kan brukerne utforske kommunen fra nye vinkler, med detaljerte bilder som gir et mer realistisk inntrykk av terreng, bygninger og infrastruktur enn tradisjonelle flyfoto.

Internt i kommunen har løsningen allerede fått gode tilbakemeldinger. Ansatte beskriver kartet som oversiktlig, funksjonelt og med bilder av høy kvalitet. Flere fagområder ser også nytteverdien av skråfoto i sitt arbeid. – Jeg har snakket med kollegaer innen landbruk, klima og miljø og byggesak, som forteller at skråfotokartet kan brukes som et støtteverktøy i saksbehandling og annet arbeid i kommunen, forteller Sofie Sebergsen Skjold i Harstad kommune.

Skråfoto brukes ikke som standard i saksbehandling, men tas i bruk der det er behov for ekstra visualisering eller bedre forståelse av et område. Ved å vise landskap og bygninger fra andre perspektiver kan kartet gi et tydeligere bilde av topografi, fasader og infrastruktur enn det vanlige flyfoto gjør.

Mer brukervennlig løsning enn før

Tidligere var skråfotoene kun tilgjengelige internt i GIS ­løsningen Gisline. Den gamle løsningen var mindre brukervennlig og krevde mange klikk for å navigere. Det nye skråfotokartet er enklere å bruke og åpent tilgjengelig for alle i kommunens kartportal.

Samtidig understreker kommunen at det kan ta litt tid å bli kjent med alle funksjonene. Brukerne kan blant annet zoome inn i hvert enkelt skråfoto og navigere direkte i bildene, noe som gir større utbytte når man blir kjent med løsningen.

Kartet er publisert i kommunens kartportal «Harstad i kart», men foreløpig har kommunen fått få konkrete tilbakemeldinger fra publikum. Ved årsskiftet ble det lagt inn en funksjon der brukerne kan bedømme og evaluere kartet, men så langt har ingen benyttet seg av den. Likevel har løsningen jevnlig trafikk, med i snitt én til to brukere per dag. For publikum kan skråfotokartet brukes til alt fra å orientere seg i kommunen til å utforske bygninger, infrastruktur, turområder, strender og fiskeplasser. Kommunen ønsker nå å gjøre løsningen bedre kjent, både internt og eksternt. På sikt kan kartet også bli videreutviklet. Det har blant annet kommet ønsker om å inkludere eldre skråfoto for å kunne sammenligne utvikling over tid, samt utvide dekningen av naturområder og oppdatere bildene av Harstad sentrum.

Støtteverktøy på tvers av fagområder Flere fagmiljøer i kommunen peker på konkrete bruksområder for skråfotokartet:

➜ Klima­ og miljørådgiveren i kommunen kan bruke skråfotokartet som støtteverktøy i saksbehandling, til visualisering, eller som historisk referanse, for eksempel i saker som gjelder nedbygging eller planlagt nedbygging. Skråfotoene kan også benyttes som støtte i arbeid med skjøtselsbetingede naturtyper, samt for å vurdere sammenhenger i grøntstrukturer og konnektivitet for arter.

➜ For landbruksrådgiverne kan skråfotokartet være et nyttig verktøy for å se på og vurdere eiendommer og områder fra et annet perspektiv enn i flyfoto og kart. I noen tilfeller kan skråfoto bidra til å redusere behovet for befaring.

Sofie Sebergsen Skjold GIS-ingeniør på avdeling Oppmåling, Areal- og byggesak i Harstad kommune

Skråfoto vist i mobil løsning

➜ For byggesaksbehandlerne vil bruk av skråfoto være mest aktuelt i tilsynssaker og ulovlighetsoppfølging. Til nå har skråfoto vært lite brukt, ettersom 3D­kart i Kommunekart har gitt tilstrekkelig forståelse av topografien på en eiendom. Som oftest gir flyfoto, kart og tegninger byggesaksbehandlerne nok informasjon, men skråfoto kan også ha verdi.

Skråfotene er fra 2020 og 2021, til sammen 1037 fotoer fotografert av Mapaid AS v/ Lasse Tur. Kartet består av flere datasett med dekningspolygoner for skråfoto, der skråfotoene er lagt til som vedlegg. Det er brukt flere datasett, fordi ulik kvalitet på skråfotoene er benyttet for forskjellige elementer i Experience builder. Kartet består også av punkter for kameraposisjon og mange ulike WMSer i grunnkartet.

På Helgeland bygger kommunene planfaglig styrke – sammen

Hvordan kan små kommuner møte stadig strengere krav til planlegging, digitalisering og geodata

– når kapasiteten og fagmiljøene er små? Gjennom et interkommunalt plansamarbeid bygger de både sterkere fagmiljøer, bedre plankompetanse og mer robuste kommuner for framtiden.

Tekst: Ida Marie Tonesdatter Granmo, Vefsn kommune

Hvordan sikrer små og mellomstore kommuner tilstrekkelig plankompetanse i møte med stadig mer komplekse krav til planlegging, digitalisering og saksbehandling? På Helgeland har 18 kommuner valgt å møte utfordringene i fellesskap gjennom det skjønnsmiddelfinansierte prosjektet Interkommunalt plansamarbeid Helgeland. Prosjektet, som er ledet av Studiesenteret RKK Vefsn, har siden 2024 utviklet seg fra et forprosjekt med fem deltakerkommuner til et helhetlig regionalt samarbeid. Ambisjonen er å etablere en varig interkommunal struktur for planlegging, kart­ og plandata og tilhørende fagområder. Målet er tydelig: å redusere sårbarheten i kommunenes planarbeid og samtidig styrke kommunenes rolle som planmyndighet.

Store avstander – små fagmiljøer Helgeland strekker seg fra Bindal i sør til Rødøy i nord, med store avstander og små planfaglige miljøer. Flere kommuner har begrenset plankapasitet, og noen mangler dedikerte planressurser helt. Samarbeidet har vokst fram som et svar på utfordringer mange distriktskommuner kjenner godt: utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde, høy personavhengighet, samt økende krav til planprosesser, digitale planregistre, geodata og dokumentasjon.

Et samarbeid bygget rundt kommunenes behov I stedet for å bygge opp et tradisjonelt interkommunalt plankontor er samarbeidet utviklet som en fleksibel kombinasjon av interkommunale aktiviteter og lokal støtte og oppfølging. Gjennom prosjektperioden er det bl.a. etablert planfaglige arbeidsfellesskap, faggrupper, mentorordninger, hospiteringsordning hos Kartverket i Nordland, og digitale møteplasser der

deltakerne kan diskutere konkrete problemstillinger i hverdagen. Flere kommuner bruker også samarbeidet aktivt i pågående kommuneplan og reguleringsplanprosesser.

Kartverket som strategisk samarbeidspartner En sentral del av samarbeidet har vært koblingen mot Kartverket i Nordland. Gjennom prosjektet er det etablert en felles fagressurs innen kart­ og plandata, basert på frikjøp av GIS ­kompetanse fra Kartverket i Bodø. Ressursen bistår blant annet med planregister, geosynkronisering, mottakskontroll og kvalitetssikring av plandata.

Deltakerkommunene har også fått tilbud om hospitering hos Kartverket i Bodø for å styrke kompetansen innen temadata, DOK, matrikkel og digital planforvaltning. I tillegg er det utviklet kurs om bruk av kart og plandata i kommunal saksbehandling som vil bli tilgjengelig for hele Nordland.

Erfaringene viser at tilgang til felles GIS ­kompetanse er særlig verdifullt for kommunene. Deltakerne rapporterer om bedre kvalitet i plan­ og saksbehandlingsarbeidet, færre feil i plandata og mer effektiv saksbehandling som følge av fellesressursen.

Vi bygger ikke bare systemer – vi bygger også folk Kanskje den viktigste erfaringen fra prosjektet handler om mennesker. Flere nyansatte planleggere beskriver en arbeidshverdag preget av ansvar for brede fagområder, mye informasjon og få kolleger å støtte seg på. Gjennom plansamarbeidet har mange fått tilgang til et større fagmiljø og arenaer for faglige diskusjoner og erfaringsdeling. Evalueringene fra prosjektet viser at deltakerne opplever økt kompetanse, bedre kvalitet i eget arbeid og større trygghet i rollen som myndighetsut­

øver. Flere har også gitt tilbakemelding om at deltakelsen gjør at de ønsker å bli værende i stillingene sine i kommunen. Samtidig har prosjektet vist at små og store kommuner i stor grad har de samme behovene. Forskjellen ligger ofte i kapasitet og tilgang på spesialkompetanse.

Fra prosjekt til varig struktur

I løpet av 2027 skal deltakerkommunene ta stilling til hvordan samarbeidet skal videreføres etter prosjektperioden. En arbeidsgruppe har anbefalt å etablere et kommunalt oppgavefellesskap med felles fagressurser innen plan og kart­ og plandata som første steg.

Målet er ikke å flytte planmyndigheten bort fra kommunene, men å styrke deres evne til å ivareta den. Erfaringene så langt viser at interkommunalt samarbeid kan gi mer robuste fagmiljøer, bedre kvalitet i planarbeidet og mer effektiv ressursbruk.

På Helgeland handler plansamarbeidet derfor om mer enn organisering. Det handler om å sikre aktive og kompetente planmyndigheter også i framtiden.

Som deltakerne selv sier det: På Helgeland har vi kompetansen – ikke hver for oss, men sammen.

KartAi-prosjektet med vellykket avslutningsseminar

Hele Norge bør se til Agder!

Sjeldent har det vært så mange unge mennesker i Bystyresalen i Kristiansand Kommune.

Tekst og foto: Alexander Nossum, Norkart

En vårdag i mai var det avslutningsseminar i KartAi­prosjektet.

Prosjektet har blitt kjent for mange gjennom utstrakt formidling helt fra prosjektstart. Målsettingen med KartAiprosjektene har vært: «Hvordan gjøre byggesaksbehandling mer effektivt med geografisk AI».

Det har vært flere prosjekter knyttet til problemstillingen og «KartAi» har vært en paraply for mange aktiviteter og underprosjekter. De siste tre årene har Kristiansand Kommune, Kartverket, Norkart og Universitetet i Agder samarbeidet i et Innovasjonprosjekt i Offentlig sektor fra Forskningsrådet. Gjennom prosjektet har det blitt forsket på smart og digitalt innbyggerinvolvering, KIforståelse av arealplaner, geografisk dataplattform, KI­modeller for byggesaksbehandling og objektgjenkjenning fra flyfoto.

Vi har jobbet strategisk tett med forsker­ og studentmiljøene på universitetene ­ både i Agder og Trondheim. Arbeidsmetoden med høy studentinvolvering tvinger prosjektet til hyppige iterasjoner og re­definering av omfang kontinuerlig. En metodikk som anbefales for alle som jobber i et innovasjons­ eller forskningsprosjekt!

Digitaliseringsminister Karianne Tung har flere ganger fått demonstrert,

Tusen takk

for et strålende samarbeid mellom partnerne: Kristiansand Kommune, Norkart, Kartverket og Universitetet i Agder! Vi håper prosjektet og samarbeidsmetodikken inspirerer til flere lignende prosjekter med bakgrunn i geomatikkfaget sine problemstillinger!

og prøvd ut resultater fra KartAi­prosjektene. Det er en suksess når Norge sin digitaliseringsminister uttaler «Hele Norge bør se til Agder» (fvn.no) etter å ha sett hvordan vi jobber med innovasjon og samarbeid med bakgrunn i geomatikkfaget sine problemstillinger.

«Når jeg ser utviklingen av forskning og akademia i et større teknologisk miljø bestående av kompetanse, næringsliv og offentlige aktører i Agder, blir jeg optimistisk på vegne av Norge.» - Karianne Tung, FVN.no

Må forholde seg til store teknologiske endringer Når prosjektet sendte søknaden til Forskningsrådet ble den skrevet med bakgrunn i KI­teknologiens «state­ofthe­art». Tre måneder etter søknaden var sendt inn lanserte OpenAi ChatGPT. Endringshastighet for prosjektet har vært avgjørende. Gjelder dette også geomatikkbransjen forøvrig?

Det var god stemning og mange tilhørere i bystyresalen 21. mai.

KartAi­prosjektet har pågått i en tid med mye teknologiske endringer og bevist flere ganger at etablerte sannheter lar seg knuse på overraskende kort tid, med overraskende liten innsats. GISanalyser har vist seg å være enkelt for IT­studenter og KI­systemer å automatisere. Digital innbyggerveiledning for byggesøknader kan re­tenkes i en KIdreven tidsalder. Planprosessen og KIverktøy for reguleringsplaner krever ikke millioninvesteringer. Det er fascinerende å observere hvordan fagfolk og studenter fra KI­faget og IT­faget angriper problemstillinger i geomatikkfaget, plan og bygg. Klarer vi innad i geomatikkbransjen å ha tilsvarende kreative problemløsninger og endringshastighet på våre egne problemstillinger?

Stort volum

1.9 millioner kodelinjer. 149 bidragsytere på kodebasene. 2620 slides. 500+ deltakere på workshops. Det er noen av resultatene direkte fra prosjektet. Prosjektet har inspirert til ringvirkninger i regionen: 4 PhD­studenter jobber med prosjekter knyttet til KI på plan­ og byggesak. Norges største IT­klynge, Digin har etablert fagnettverket GeoAI med årlige konferanser og EU­hackathon. UiA har etablert et nytt fag: Introduksjon til Geografisk IT og AI. Norkart og flere leverandører bruker de tekniske resultatene inn i sine produkter og tjenester.

Full oversikt over arealreserven i kommunen

Kommunene Asker, Lørenskog, Drangedal, Fyresdal og Gol har alle en komplett oversikt over arealreserver for bolig, hytter, næring med flere.

Tekst: Norkart

Kartet gir oversikt over ledige næringstomter i Asker kommune. I Gol kommune er det lett for arealplanleggeren å vise oversikt over hvilke konsekvenser planforslaget får for arealene.

Oversikten oppdateres ved nye planvedtak. De fem kommunene har deltatt i et pilotprosjekt for utvikling av et verktøy for bruk som støtte til planvask og arealregnskap.

Dette verktøyet lanseres snart slik at også flere kommune kan ta det i bruk.

Arealregnskap er en ny analysetjeneste fra Norkart utviklet i samarbeid med utvalgte kommuner og Holth & Winge. Løsningen gir en oversikt over kommunens arealer i form av gjeldende arealbruk og/eller planlagt arealbruk, og synliggjør hvor store deler av de planlagte utbyggingsområdene som ikke er utnyttet.

Analysetjenesten baserer seg på det beste av metoden fra NINA og Agder fylkeskommune, og er forbedret for de mange ulike arealplanene i landet. Analysen trekker ut den andelen av hver eiendom som er regulert til utbygging, men som ikke er bygd ut ennå, og lager en oversikt over arealreserven. I forkant av analysen avstemmes vår automatiserte planstabling med hver kommune, for å sikre en riktig tolkning av planverket og hensynta ulike kombinasjoner av gamle og nye planer.

Etter fullført analyse får kommunen en oversiktlig og komplett oversikt over alle ledige arealer som det kan bygges på; arealreserven.

Verdifull innsikt fra pilotkommunene - Vi hadde behov for å kunne vurdere oppdatert kunnskapsgrunnlag for

naturdata opp mot våre arealreserver, særlig for planer der naturmangfold ikke har vært tilstrekkelig kartlagt, forteller Henrik Storstein Øksnevad, som jobber i avdeling for steds­ og områdeutvikling i Asker kommune. I tillegg til oversikt over planlagte arealer, gir verktøyet innsikt i hvilke konsekvenser utbyggingen får med hensyn til for eksempel nedbygging av natur, eller om det er noen risikoer som må hensyntas i de planlagte utbyggingsområdene. Kommunen kan enkelt sjekke eldre planer opp mot ny kunnskap om for eksempel natur, landbruk, reindrift og naturrisiko. Vi har gjort klart en komplett overlappsanalyse mellom arealreserven og kartdataene i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Analysen gir i tillegg svar på hvor mye av arealene som er myr, landbruk, skog, med mer. Det

komplette arealregnskapet for arealreserven baserer seg på det siste offisielle kartet «grunnkart for arealregnskap». - Vi sparer mykje tid på å raskt få oversikt over arealreservane våre, for enklare å kunne prioritere planlagde areal mot kvarandre, sier Mona Gundersen i Fyresdal kommune.

God oversikt gjør det lettere å prioritere For kommuner som har lagt inn planforslag med arealformål i planbasen, er det også mulig å enkelt hente ut informasjon om arealene i planforslaget sammenlignet mot gjeldende plan og dagens situasjon i grunnkartet. Med det får man raskt oversikt over hvilke konsekvenser et vedtak av planforslaget vil gi. Dette vil være et nyttig verktøy som kan hjelpe kommunen i sine prioriteringer, for å styre utviklingen til det beste for kommunen.

Høstens arrangementer i GeoForum

Geoforum har mottatt kompetansmidler fra Kommunal- og Distriksdepartementet, og planlegger fagdag om både DOK og kommunesamarbeid i løpet av høsten. Det blir i tillegg de årlige konferansene DKT, Geodesi- og hydrografidagene, samt Kommunal Geomatikkonferanse. Hold av dato! Vår kurs- og konferansekalender fylles fortløpende, så følg med på våre nettsider

September

Geoforum Innlandet: DOK fagdag og teknisk utvikling, Honne konferansesenter, 7.-8. september

Oktober

Den Kloke Teknologi, The Hub i Oslo, 19.-20. oktober

November

Geodesi- og hydrografidagene, Sola, 10.-11. november

Desember

Plan, bygg og geodata – Kommunal geomatikkonferanse 2026, Gardermoen, 2.-3. desember

Fagjuryen sin vurdering av den 29. kartutstillingen på Geomatikkdagene

Kartutstillingen, eller kartkonkuransen som det het før, har vært et fast innslag på Geomatikkdagene fra 1996.

Tekst: Terje Midtbø, NTNU / Kristoffer J. Kristiansen, tidligere Kartverket

I2026 ble Geomatikkdagene arrangert

På Sundvolden Hotel, Hole kommune. Der hadde kartutstillingen en utmerket plassering i området utenfor konferanserommene og sammen med den tekniske utstillingen til ulike bedrifter. I tillegg til den fysiske utstillingen var utstillingen også presentert i digital versjon, basert på innleverte bidrag: utstilling2026. cartography.no

Utstillingen inneholdt i år 7 papirprodukter og 1 digital kartapplikasjon. Her kommer en kort oversikt over deltakerne med fagjuryens vurdering. Havnekart 494 Nyhamna – Kartverket sjødivisjonen

Det grønne kartet – Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten

Norge 1:10 000 – Kartverket

Ekte Kart i 3D – Ekte Kart AS Friluftskart for Salten – Mesterkart Marint økosystemkart for Lofoten – Kartverket

Mørkekart for operativ beredskap – Norkart

Bil- og turistkart for Lofoten – eMap as

Oppsummering

Avstemningen var heldigital i år som i fjor. Av de 331 deltagerne ved konferansen var det 107 som avga stemme. Det vil si en oppslutning på 32%. Kartet som vant publikumsprisen fikk 23% av stemmene.

Dette var kartet «Marint økosystem for Lofoten», utarbeidet av Kartverkets landdivisjon.

Kartet som kom på 2. plass fikk 21% av stemmene.

Fagjuryen sin pris gikk til «Det grønne kartet», produsert av Oslo kommune, Plan­ og bygningsetaten. Et kart som er godt tilpasset formålet med fargevalg som er behagelig å se på. Nyttig både for Oslo sine innbyggere og turister.

Fagjuryen sin pris gikk til «Det grønne kartet», produsert av Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Juryen fremhevet at det er tilpasset formålet og fargevalget.

Det må nevnes at Norge har en tradisjon for å gjøre det godt på den internasjonale kartutstillingen. Sist med å vinne to priser i Vancouver, Canada i 2025. Prisene gikk til «Skolekart for Oslo havn, Kartverket Sjødivisjonen» og «Arctic and beyond, Polarinstituttet». Årets nasjonale kartutstilling gir oss flere gode kandidater til å være med på den neste internasjonale kartutstillingen som blir arrangert i Warszawa, Polen, i 2027. Fagjuryen, som er satt sammen av Terje Midtbø, NTNU, Kristoffer J. Kristiansen, ex­Kartverket og Øystein Dokken, Kartverket (sekretær), takker alle som har deltatt med kart eller kartapplikasjon ved årets utstilling, samt alle som brukte stemmeretten sin.

Kart 1 – Havnekart 494 Nyhamna, Kartverket sjødivisjonen. Havnekartene (45 kart) dekker havner i byer og oljeterminaler og viktige innseilinger langs Norskekysten. Dette kartet, Nyhamna, dekker oljeterminalen Nyhamna på Gossa i Møre og Romsdal. Kommentarer: Havnekartene fra Kartverket sin sjødivisjon utmerker seg med at nyttig landinformasjon er med i kartet. Dette har fått positiv omtale internasjonalt. Tørrfallsområdene er veldig tydelig i kartet. Usikkert om dette er med hensikt.

Kart 2 – Det grønne kartet, Oslo kommune - Plan og bygningsetaten. Det grønne kartet inviterer til å oppdage kjente og skjulte perler i Oslo, som gjør hovedstaden til en grønn og miljøvennlig by. Kartet viser friluftsliv og naturopplevelser, destinasjoner og aktiviteter. Symbol og nummerpunkter viser til byrom og utsiktspunkter til ombrukstjenester og urbane aktiviteter. Oslo har et rikt artsmangfold, og en kan f.eks. finne urskog midt i byen.

Kommentarer: Kart med fokus på trivsel og velvære for innbyggere og besøkende i Oslo. Kreative kartsymbol, f.eks. med sommerfugl for slåtteeng. Litt uheldig fragmentering av grønne felter når gangveier/veier er lagt over. Tips: generalisering. Grønn ring i kartet er fremdeles et mysterium for juryen.

Kart 3 – Norge 1:10 000, Kartverket. Forsvaret har sammen med Kartverket igangsatt arbeidet med å utvikle en kartserie i målestokk 1:10 000 (179 kart) som skal dekke de viktigste bebygde (urbane) områdene i Norge. I tillegg til å dekke egne nasjonale behov,

Her ser man utdrag fra bidrag nr. 7, Norkart sitt mørkekart for operativ beredskap, som brukes i situasjoner der minutter kan redde liv, som f.eks. søk- og redningsaksjoner til sjøs, kystnære operasjoner, redningsaksjoner i fjell og utmark og hendelser i nordlige områder med lange mørkeperioder.

vil denne nye kartserien i imøtekomme krav som NATO stiller. Kartene er sammensatt av flere datakilder. Viktige tema for Forsvaret er fremhevet i kartet, som bredere veier og svakere fargetoner. Kommentarer: Et eksempel på ny kartserie i målestokk 1:10000. Kartet er flott å se på, men juryen har noen merknader. Rødfargen i sonen for fyrlyktene er svært lik fargen på vei.

Videre er det variabel ekvidistanse på dybdekurver. Dette kan være visuelt forvirrende. Kartet er automatisk generalisert og bærer litt preg av det. En del skjemmende overlapp mellom tekst og linjer i kartet er observert.

Kart 4 – Ekte Kart i 3D, Ekte Kart AS. Relieffkart over områder i Norge. En datafil trykkes på termoplast, som

deretter støpes i en form (lages i en vakum­presse) ved høy temperatur. Høyder på fjellformasjoner kan vises så mye som 5 cm i høyde. Kartene er trykket i Madrid, Spania.

Kommentarer: Primært et flott veggkart enten på hytta, på kontoret eller hjemme. Utfordring med at stedsnavn blir forskjøvet i produksjonsprosessen. Flere steder er linjeobjekter påført navn delvis på tvers. Påfør heller elvenavn langs elva!

Kart 5 – Friluftskart for Salten, Mesterkart. Kartet i målestokk 1: 250 000 er et inspirasjons­ og planleggingskart for friluftsliv i Salten. Kartet gir god oversikt over friluftstilbud i regionen, blant annet for at flere skal oppdage dette flotte turområdet.

Kommentarer: Flott topografisk oversiktskart fra en aktiv deltager på kartutstillingene. Fargene kunne vært lysnet, slik at stedsnavn ble bedre lesbare. Ellers fin fargebruk. Det ble litt for mye stedsnavn, siden det er både norske og samiske stedsnavn. Kunne vært generalisert. Fjellskyggen fremhever det alpine landskapet.

Kart 6 – Marint økosystemkart for Lofoten, Kartverket. Datagrunnlaget er utviklet i samarbeid mellom Kartverket, Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Målestokk 1:800 000. Kartet gir oversikt over arealutbredelsen av marine økosystemer i Lofoten og danner grunnlag for tilstandsregnskap og beregning av økosystemtjenester, som karbonlagring og villfiskforsyning. Eks. på økosystemer er tidevannssoner, elvedelta, kystlaguner, tareskoger, korallrev, fjorder, kontinentalskråning og rasgroper (marint gjel). Kommentarer: En fargeklatt av et kart. Detaljerte arealer viser strukturer i havet. I det utstilte formatet kunne dette kanskje vært litt mer. Populært kart blant folkejury (vinner av pris).

Nr. 7 – Mørkekart for operativ beredskap, Norkart. Mørkekartet brukes i situasjoner der minutter kan redde liv, som f.eks. søk­ og redningsaksjoner til sjøs, kystnære operasjoner, redningsaksjoner i fjell og utmark og hendelser i nordlige områder med lange mørkeperioder. Kartografien er redesignet for operativ bruk i mørke. Det er et gjennomarbeidet fargekart hvor kontraster og nyanser er nøye

Her ser du bidrag nr. 5, Friluftskart for Salten fra Mesterkart. Kartet gir god oversikt over friluftstilbud i regionen, blant annet for at flere skal oppdage dette flotte turområdet.

balansert for å bevare funksjonell informasjon. Særlig til sjøs er korrekt fargebruk avgjørende for å skille mellom navigasjonspunkter og sjømerker –dybdeforhold ­ hindringer og kritiske objekter. Utvalgt landinformasjon er forsterket; stier og scooterløyper ­ hytter ­ gapahuker og bygg. Kartet gir en klar og lesbar terrengmodell med skygge. Kommentarer: Et interessant prosjekt for å tilpasse kartet til spesielle situasjoner (mørke). Utsnittene juryen fikk sett virket lovende. Men siden fullstendig applikasjon manglet ved utstillingen var det vanskelig for juryen å gjøre en fullstendig vurdering av kartapplikasjonen opp mot de andre bidragene.

Nr. 8 – Bil- og turistkart for Lofoten, eMap AS. Bygger på N250 kartdata, laserdata, samt et godt stykke arbeid

med å samle inn informasjon om turistattraksjoner, og destinasjoner. I forhold til målestokken (1:250 000) er kartet lettet for tekst (nærmere målestokk 1:500 000), og det er gjort en klassifisering av stedsnavn slik at det er en bedre sammenheng mellom stedsnavn og kartsymbol. Nasjonal turistveg er vist med grønn strek langs rute, og grønne prikker der hvor veien har rasteplasser.

Kommentarer: Kartet er et bil­ og turistkart. Positivt at vegsystemet kommer tydelig fram. Veier som går i tunnel under sjøen kunne kanskje vært tydeligere markert med svart stiplet linje rundt det hvite feltet. Veier gjennom flott natur er markert med grønn farge langs veien. Halvparten av juryen mener at denne også skulle vært med langs veiene på Andørja.

Representantskapsmøte og årsmøter i organisasjonen

Takk til dere som går av, velkommen til nye tillitsvalgte

Tekst: Birgitte Wang Schumacher / Marianne Meinich Foto: Bjørn Johnsen / Anne-Lise Tufte

GeoForum består av et sentralt ledd med styre, 15 lokalavdelinger og sekretariat med to ansatte. GeoForums øverste organ er representantskapet som består av representanter fra styret og lokalavdelingene. På årets representantskapsmøte ble Harald J. Stanghelle fra Alver kommune valgt som styreleder etter Kjersti Nordskog, DFØ. Stafettpinnen gis fra en stødig hånd til en annen.

Det nye styret er en miks av nye og eksisterende styremedlemmer, som hver bringer med seg ulik kompetanse, erfaring og perspektiver. Sammen skal de fortsette å styrke GeoForums rolle. Samtidig ønsker vi å rette en stor takk til de avtroppende styremedlemmene. Gjennom sitt arbeid har de bidratt til å utvikle GeoForum, skape gode møteplasser og løfte frem viktige faglige temaer. Vi er takknemlige for engasjementet, tiden og kompetansen de har lagt ned.

Takk til Kjersti Nordskog, DFØ, Tomas Martin Holtan fra Ringerike kommune, Tor Gunnar Øverli, Avinet, Eirik Mannsåker, Stavanger kommune og Andreas Dyken fra Kartverket.

Styret

Etter representantskapsmøtet består

styret av:

Styreleder:

Harald J. Stanghelle, Alver kommune

Nestleder: Terje Midtbø, NTNU

Styremedlemmer:

Linn Fritsvold, Equinor

Siril Hafstad, Statsforvalter i Trøndelag

Erik Landsnes, Sogelink

Carl William Lund, Kartverket

Janike M. Rype, Tromsø kommune

Varamedlemmer:

Robert Bergan, Topograf AS Marius Garnås, Tinn kommune

Lokalavdelingene

Hver lokalavdeling har egne vedtekter, styrer og årsmøter. Noen lokalavde­

lingsledere ønsker å gi seg, og nye kommer til.

En stor takk til Bjørn Inge Fossen som går av som leder i GeoForum Sogn og Fjordane etter 9 år som leder. Tommy Jenssen, Harstad kommune har også vært mangeårig leder i GeoForum Troms. Bength Eriksen, Troms Fylkeskommune overtar etter Tommy. Bength var tidligere leder i GeoForum Finnmark, men flyttet for få år siden til Troms der han jobber i Troms fylkeskommune. Stor takk også til Karine Gystøl som gjorde en uvurderlig innsats i GeoForum Sørlandet og bidro til stor aktivitet på Sørlandet.

Velkommen til nye lokalavdelingsledere. Karianne Torvestad, Lindesnes kommune som ny leder i GeoForum Sørlandet. Hun viser stor entusiasme for GeoForums arbeid. Stig Aron Tverberg, Luster kommune har overtatt ledervervet i Sogn og Fjordane, og med det de årlige kart­ og plandagene på Alexandra hotell i Loen. Simons Steinsvik, Hole kommune er ny leder i GeoForum Buskerud. Han overtok etter Gerd Inger Brunborg som var leder det siste året. Marius Garnås var leder i GeoForum Buskerud i 13 år frem til 2024. Simon har de siste årene bidratt sterkt i programkomitéen til Plan, bygg og geodata ­ Kommunal geomatikkonferanse sammen med blant andre Lars Chr. Utvik. Lars Chr. har gjort comeback som leder i GeoForum Nordland. Han overtar etter Christian Malmquist som har vært leder i to år. Lars Chr. var også leder fra 2017 – 2024. Mange står i ledervervet i flere år. Andreas Dyken er igjen valgt som leder i GeoForum Oslo og Akershus. Han har vært leder i mer enn ti år. Han var vararepresentant i styret i fire år. Begge vararepresentantene har bakgrunn fra styrene i lokalavdelingene: Robert Bergan som leder i GeoForum Vestfold, Marius Garnås som tidligere leder i GeoForum Buskerud. Harald J. Stanghelle har vært mangeårig leder av GeoForum Hordaland.

Harald J. Stanghelle ble valgt som ny styreleder på representantskapsmøtet. Han overtok som etter Kjersti Nordskog. Hun ledet styret med stø hånd i tiden hun var styreleder. Stanghelle er leder i GeoForum Hordaland, et verv han har hatt i flere år.

Erik Landsnes har vært en aktiv pådriver i programkomitéen til Geomatikkdagene de to siste årene. Her under åpningen av Geomatikdagene. Han «rykket opp» fra vararepresentant til styremedlem.

Tommy Jenssen gikk av som leder av GeoForum Troms etter mange år. Tommy jobber som landmåler i Harstad kommune. Gjennom sitt unike engasjement for landmåling, har han tatt initiativ til faglige samlinger og satt på dagsorden mange tema som mange landmålere engasjerer seg i.

Nærmere presentasjon av styret og lokalavdelingsstyrene kommer i neste nummer av Posisjon. En stor takk til dere alle som bidrar med deres innsats for GeoForum. Nærmere 100 bidrar med frivillig innsats lokalt, sentralt i faggrupper og programkomitéer. Også en stor takk til arbeidsgivere som lar tillitsvalgte bruke noe av arbeidstiden til aktiviteter i GeoForum.

Styret samles til to dagers styremøte i Stavanger i juni. Tema den ene dagen er FIG Working Week 2027. Da samles FIG­Norge, Samfunnsutviklerne, prosjektleder Elena Busch, Birgitte Wang Schumacher fra sekretariatet og representant fra Stavanger Forum som skal vise oss lokalene der FIG WW skal arrangeres.

IKT Orkidé velger Norconsult Digital på både forvaltning og tjenester

Ni kommuner i IKT Orkidé samler kartforvaltningen i én felles løsning.

Tekst: Norconsult digital

Vi valgte å dele opp anskaffelsen for å sikre det beste innen både forvaltning og tjenester. At Norconsult Digital kom best ut av begge områder, gir oss et svært godt utgangspunkt videre. En felles kart- og geodataplattform gir et solid grunnlag for videre utvikling og mer effektiv samhandling mellom kommunene, sier Kathrine Tømmervåg, daglig leder i IKT Orkidé (til venstre). Her sammen med prosjektleder IKT Orkidé, Kristin Hoel Fugelsnes (til høyre).

IKT Orkidé består av kommunene Aure, Averøy, Gjemnes, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Med Norconsult Digital som totalleverandør får samarbeidet én partner for drift, videreutvikling og faglig støtte innen kart og geodata.

At vi er valgt på både forvaltning og tjenester viser styrken i produkt­ og plattformtilnærmingen vår. Dette gjør det mulig å utvikle kart­ og geodatatjenester som henger godt sammen over tid, og som gir kommunene reell verdi i både drift og videreutvikling, sier Tor Olav Almås, Produktsjef GIS i Norconsult Digital.

Valget av leverandør handler om å sikre en løsning som henger sammen over tid

Valget av Norconsult Digital bygger på et tilbud som kombinerer langsiktig og stabil forvaltning med et bredt tjenestespekter innen kart og geodata. Ved å velge samme leverandør for begge delkontraktene får IKT Orkidé og medlemskommunene et sammenhengende opplegg for drift og utvikling, som støtter felles arbeidsprosesser og standardisering på tvers av fagområder og kommunegrenser.

Hva betyr dette for innbyggerne?

Når løsningen er på plass, vil kommunene blant annet kunne hente ut gevinster knyttet til:

Stabile tall til utdanningene våre

➞ enklere tilgang til oppdaterte kart­ og geodata

➞ økt grad av automatisering i saksbehandling

➞ tryggere beslutningsgrunnlag for planlegging og utvikling

➞ mer robust fagkompetanse på tvers av kommunene

For innbyggerne betyr dette mer gjenkjennelige og brukervennlige digitale tjenester uavhengig av kommunegrenser.

Norconsult Digital ser frem til å samarbeide tett med IKT Orkidé og kommunene videre, og bidra med teknisk, faglig og strategisk kompetanse i årene som kommer.

Interessen for geomatikkfagene fortsetter å vokse. Særlig HVL utmerker seg med rekordhøye søkertall.

Ved Høgskulen på Vestlandet har studiet Landmåling og eiendomsdesign fått hele 229 førsteprioritetssøkere og totalt 1168 søkere. Det er fjerde året på rad med vekst, og mer enn en dobling av antall førsteprioritetssøkere siden 2023. Også Areal og eiendom fortsetter den positive utviklingen, med 156 førsteprioritetssøkere i år.

Trøndelag Høyere Yrkesfagskole melder samtidig om over 100 søkere til kart­ og oppmålingsstudiet, hvor 87 har studiet som sitt førstevalg – langt flere enn tidligere år. Utfordringen er at studiet foreløpig kun har 30 studieplasser.

Ved Norges miljø­ og biovitenskapelige universitet er søkertallene stabile sammenlignet med tidligere år, med rundt 40 førsteprioritetssøkere til bachelorprogrammet og 15 til masterprogrammet. Geomatikk studieretningen på NTNU Trondheim rekrutterer studenter fra studieprogrammet Ingeniørvitenskap og IKT. Der er opptaket 62 studenter per år, men for dem som er andreårsstudenter nå er det kun 41. Av disse viser de foreløpige søkertallene at 11 av dem har valgt Geomatikk. Studenter kan velge seks forskjellige retninger og geomatikk er en av disse. Ikke alle studenter har bestemt seg ennå og studenter kan endre valg, men vi er veldig fornøyd med disse foreløpige tall med at 11 studenter har valgt geomatikkspesialisering. Ved NTNU Gjøvik er det en liten økning i antall søkere til byggingeniør, hvor studentene kan velge å fordype seg i geomatikk fra og med andre studieåret.

De gode søkertallene er et positivt signal for geomatikkbransjen, som over tid har vært opptatt av rekruttering og behovet for flere fagfolk i årene som kommer.