Posisjon 2026-1

Posisjon

MAGASINET FOR GEOMATIKK

Utgis av GeoForum • Årgang 34 • Nr. 1- 2026

Magasin for kart, oppmåling og geografisk

informasjon

Den hvite skriften merket ligger her. Sett den på eget Deretter omtrent det blå feltet.

INNHOLD

03 God arbeidslyst i det nye året

04 Leder: Jeg velger meg mars

05 Kronikk: Uten kart og kompass er beredskapen blind

06 Ny faggruppe: Samfunnssikkerhet

07 Linjerydding med Elvias helikopterløsning i ArcGIS

08 Geomatikkdagene

14 Leserinnlegg: Bekymringsmelding om GIS undervisning for arealplanleggere

16 Leserinnlegg: Matrikkelføring av privat avtale

18 Småstoff

POSISJON NR. 1 - 2026 23

20 X, Y og Z - ledninger over og under bakken

21 Stikningskonferansen

22 Lokale Geomatikkdager Trøndelag

23 Hordalands fagdag om DOK, plandata og beredskap

24 Kurs om overvannshåndtering og blågrønn faktor

25 Veiledning: Registering av avtaler om grenser og rettigheter

22

God arbeidslyst i det nye året

«Det kan kun gå galt» sier gjerne danskene, galgenhumoristisk. Jeg må innrømme at da 2025 lakket og led mot slutten tenkte jeg at nå – nå kan det kun gå oppover og fremover, vel? Men selv om vi ikke er spesielt langt inn i 2026, synes jeg allerede det har rukket å skje uendelig mye. Og det virker ikke som verden har blitt et nevneverdig bedre sted siden i fjor.

Mitt nyttårsforsett i år er å sette mer pris på lyspunktene. Jeg prøver å bli flinkere til å merke meg dem, gjerne notere dem og passe på å videreformidle dem til andre. Så, her kommer det et par jeg vil dele med dere!

I det nylig avsluttede vinter­OL tok Norge 18 gull, 12 sølv og 11 bronsemedaljer. Ingen land tok flere medaljer enn oss. Dette er vel ikke helt uvanlig i vinter OL­sammenheng, men det er jo deilig å tenke på at noen ting er akkurat som før. (Heia Norge!)

I tillegg går det praktisk talt mot lysere tider. Vi begynner å merke det i hverdagen nå. Jeg følger en konto på Instagram hvis eneste funksjon er å fortelle hvor mye mer dagslys det har blitt siden vintersolverv. Her hvor jeg bor nærmer vi oss fire timer mer dagslys, for dere som bor lenger nord, er det mer. Riktignok ligger det snø og er mange minusgrader ute, men det er ikke lenger mørkt når jeg går hjem fra jobb. Dette gleder jeg meg over.

Nylig kunne også Miljødirektoratetet melde at det er registrert en nedgang i plastsøppel i ytre Oslofjord, og at dette er i samsvar med funn i resten av Nordsjøområdet. Regulering, bevissthet og opprydning gir resultater. Og kanskje har det også vært geodata og geomatikere involvert som har bidratt til dette resultatet? Jeg blir glad av å lese slikt.

Det skjer fine ting i Geoforum også. Geomatikkdagene er i rute, og skal samle hundrevis av kollegaer til fagprat og hygge på Sundvollen. Du kan lese mer om hva som skal skjer 17­18 ­19. mars i denne utgaven av Posisjon. Det skal bli fint å treffe gamle og nye kjente på årets happening. Som du kan se i denne utgaven av Posisjon arrangeres det også lokale geomatikkdager mange steder i landet, som arrangeres av engasjerte frivillige. Jeg oppfordrer deg også til å delta på lokale geomatikkdager, der du bor.

De samme danskene ønsker hverandre gjerne «God arbejdslyst!» når de skal i gang med noe nytt. De ønsker hverandre trivsel, glede og motivasjon i arbeidet. Det synes jeg er fint. Riktig god arbeidslyst ønsker jeg dere alle i det nye året!

LEDER

Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

GeoForum

Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C)

GeoForum 2010 ISSN 0804-2233

Ansvarlig utgiver:

GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss

Marianne Meinich: tlf. 951 06 158

Birgitte Wang Schumacher: tlf 402 20 312

Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/

E-post: geoforum@geoforum.no

Styreleder: Kjersti Nordskog

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Forsidefoto:

Foto: Kjetil Moe, Harstad kommune. Bilde tatt under møte i beredskapsrådet i kommunen.

Baksidefoto:

Lokalavdelingsledere, faggruppeledere, styret og sekretariatet i Rikssalen i Eidsvollsbygningen. Vi var samlet på Lederkonferansen i januar.

Layout:

Merkur Grafisk AS

Jeg velger meg mars

Norge geografisk informasjon! Dette var tema på Geoamtikkdagene på Sundvollen i 2022. Bakgrunnen for tema var Nasjonal geodatastrategi sin visjon om at Norge er ledende i bruk av geografiske data. Årets hovedtema har et mer dystert bakteppe: Geodata i usikre tider.

Årets tema ønsker å fremheve geografiske data sin posisjon i samfunnsutviklingog planlegging, innen sikkerhet og som en visuell kilde til informasjon.

Programkomitéen har jobbet godt med hovedtema som er som en rød tråd gjennom hele programmet. Så skal det sies, at det blir faste innlegg, slik som kartutstillingen og utdeling av beste bachelor­ og masteroppgave. Vi håper prisen er kjent blant geomatikkstudenter.

Geomatikkbransjen har også i år vært synlig på utdanningsmesser i hele landet. Spesielt entreprenører har bidratt med personell og utstyr. Kartverket og Janike Rype fra Tromsø kommune, var også med på messen i Tromsø. Kompetanse og studietilbud innen landmåling, er ett av fokusområdene i Fylkesgeodataplanen i Troms og Finnmark.

Dalane videregående skole i Egersund, sammen med fagskolen i Rogaland, tilbyr et nytt utdanningstilbud innen geomatikk fra høsten 2026. Tilbudet er i tett samarbeid med anleggsbransjen i regionen. Dette er et godt eksempel på samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og bygg­ og anleggsbransjen, som trenger flere landmålere.

Som interesseorganisasjon fremmer vi saker som medlemmene er opptatt av. Marianne Lindau Langhelle uttrykker bekymring for utdanningstilbudet innen GIS for arealplanleggere. GeoForum har flere faggrupper som engasjerer seg innen ulike fagområder. Leserinnlegget bringes videre til de aktuelle faggruppene.

Faggruppeledere, lokalavdelingsledere, styret og sekretariatet var samlet på lederkonferansen i januar. Vi fikk med oss en omvisning i Eidsvollsbygningen, der den norske grunnloven ble skrevet og vedtatt. Baksidebilde viser oss i Rikssalen som var arena for Riksforsamlingen i 1814. En høytidelig ramme, selv om det ut fra bilde ikke ser ut som vi er så høytidelige, alle med beskyttelses­tøfter som vi fikk utlevert.

Det går utvilsomt mot lysere tider, som hvert år på denne tiden. Neste like sikkert er det at Geomatikkdagene arrangeres 12 dager før palmesøndag. Dette kalles Rogers regel, og ble bestemt for å unngå at svenske kartdager og Geomatikkdagene ble arrangert samtidig. Roger Gustravson ble utnevnt til æresmedlem i GeoForum i 2014 etter å ha vært generalsekretær i GeoForum i mangfoldige år. Roger og flere æresmedlemmer er naturligvis gjester på Geomatikkdagene.

Vi har lagt bak oss utdanningsmesser, X, Y og Z, stikningskonferansen og lederkonferansen. Flere lokalavdelinger har arrangert lokale geomatikkdager, årsmøter og flere står for tur de neste ukene.

Kalenderen viser snart mars. Fuglene synger, vi aner den første fornemmelsen av vår, og det nærmer seg Geomatikkdagene. Ser frem til å møtes!

SVANEMERKET

SVANEMERKET

Uten kart og kompass er beredskapen blind

Når beredskapen vår settes på prøve, er geografiske data og digitale løsninger avgjørende for å raskt forstå situasjonen og handle med riktige tiltak og ressurser. Geomatikkbransjens

rolle i det digitale totalforsvaret er underkommunisert; det er på tide å løfte frem denne kritiske kompetansen.

Tekst: Espen Kristiansen, administrerende direktør i Geodata

Thomas Christoffersen, kundeansvarlig Forsvarssektoren, Geodata.

Ien tid der ekstremvær, cyber­ og droneangrep, geopolitisk uro og krig preger nyhetsbildet, holder det ikke lenger å lene seg på historiske beredskapsplaner. Vi trenger presis kunnskap om hvor, hvordan og hvem som berøres – og hvordan samfunnet best kan møte nye trusler.

Det satses nå stort på militært materiell og opprustning i Norge. Det er både bra og nødvendig. Men samtidig skal vi også styrke landets totalforsvar, altså koordineringen av alle sivile aktører som bidrar for å forebygge og håndtere alvorlige kriser og i verste fall krig.

Vi mener at geomatikkbransjens rolle og kritiske kompetanse i det digitale totalforsvaret må løftes fram, men vi savner både en arena og en strategi. Hvem har ansvaret? Hvordan kan vi som bransje bidra? Og hvilken arena skal vi oppsøke, eller aller helst, bli invitert til?

Et robust digitalt totalforsvar krever tett samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Skal vi bygge en felles situasjonsforståelse, må geomatikk­ og teknologibransjen involveres. Offentlig sektor sitter på en unik forvaltningskompetanse og leverer grunnfjellet av åpne, offentlige kartdata. Vi som representerer næringslivet kan gjøre disse dataene operative gjennom rask teknologiutvikling, spisskompetanse og smidighet.

Geografiske IT­løsninger gir faktabasert informasjon i sanntid. De kombinerer data fra satellitter, droner, sensorer og offentlige kilder, og skaper dynamiske, digitale tvillinger av virkeligheten. Denne innsikten er

Espen Kristiansen, administrerende direktør i Geodata.

Thomas Christoffersen, kundeansvarlig Forsvarssektoren, Geodata.

avgjørende når vi skal prioritere innsats, vurdere evakuering, beskytte kritisk infrastruktur eller sette opp relevante varslings­ og informasjonstjenester.

Norge er i verdenstoppen på innsamling og forvaltning av kartdata. Geomatikkbransjen har utviklet avanserte løsninger for kartlegging, analyse og visualisering på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Kobler vi denne kompetansen med ledende private aktører, styrker vi totalforsvaret betraktelig.

Vi har en sårbar nasjonal infrastruktur – både på land og til sjøs – som krever kontinuerlig overvåkning.

Samtidig setter klimaendringer nye krav til hvordan vi bygger og bor. Skal helsevesen, brannvesen, politi, forsvar og frivillige samarbeide effektivt, trenger de et felles geografisk situasjonsbilde. Det gir trygghet, reduserer misforståelser og sikrer riktige prioriteringer.

Vår bransje har et felles språk: det geografiske. Det handler om å vite hvor ressursene er, hvor behovet oppstår, og hvordan de best kobles sammen. Teknologien finnes, er moden – og tilgjengelig i dag. Geomatikkmiljøene i næringslivet sitter på løsninger og kapasitet som kan styrke det digitale totalforsvaret raskt.

Geoforum setter samfunnssikkerhet på agendaen

Geoforum ønsker å opprette en faggruppe som skal jobbe med temaet samfunnssikkerhet.

Det er medlemmene i faggruppen som bestemmer hvilke oppgaver gruppen skal engasjere seg i

Tekst: Kjersti Nordskog

Idenne teksten trekkes det frem noen muligheter og problemstillinger den nye gruppen kan la seg inspirere av!

Først av alt, hva legger vi i «samfunnssikkerhet»? Samfunnssikkerhet er på mange måter høyaktuelt, og temaet er valgt fordi det tillater at faggruppen kan jobbe bredt med geodata og geomatikk i en relevant kontekst. I bruken av ordet samfunnssikkerhet forstår vi blant annet ulike hensyn i tilfelle krig og krise, tilpasning til klimaendringer, forsyning, naturhendelser, sabotasje og terrorhandlinger og ulykker som rammer mennesker, miljø og infrastruktur. Dette er ingen uttømmende liste, samfunnssikkerhet kan bety enda mer enn dette.

Videre kan gruppen velge å arbeide med organisering og samarbeid, standardisering, teknologibruk og ­utvikling, datafangst og dataforvaltning, infrastruktur, datasikkerhet, opplæring – eller noe helt annet, i tilknytning til temaområdet. Det skal være interessant, lærerikt og nyttig å arbeide i faggruppen, og faggruppen

skal være en romslig faglig arena. Mest relevant blir den hvis den brukes der «behovet» er størst.

Kart er viktig når ulike beredskapsaktører skal planlegge og øve i forkant at mulige hendelser. Det er viktig at kart og informasjon er på plass og klar til bruk når det «smeller». Fordelene og mulighetene kart og geodata representerer, kan gjerne bli enda bedre kjent blant beredskapsaktørene. Hvilke data finnes, og kan være nyttige når en hendelse inntreffer? Mange av de relevante dataene befinner seg i kommunene sine fagsystemer. Disse må identifiseres og på plass i eksisterende løsninger. Dette kan den nye faggruppen velge å arbeide med. Samarbeid er viktig på de fleste samfunnsområder, men innenfor fagområdet samfunnssikkerhet og beredskap er det helt avgjørende. Slik vi er organisert på beredskapsområdet i dag, MÅ man samarbeide: kommuner, statsforvaltere, blålysetater, helsetjenester og andre. Ikke en virksomhet eller etat kan løse oppdraget alene, informasjonen,

ansvaret og kunnskapen er distribuert. Faggruppen kan bidra med tilrettelegging av et godt samarbeid mellom alle disse aktørene.

Kart og data som skal brukes på tvers av flere kommuner eller virksomheter bør helst være standardisert. Her er det fremdeles arbeid som må gjøres, for eksempel knyttet til beredskapsrelevante kartsymboler. Hvis den nye faggruppen ønsker det, kan den engasjere seg i dette arbeidet.

I tillegg til å sikre mennesker, gjenstander og miljøet, må vi også sikre dataene og informasjonssystemene våre. Den viktige informasjonen må forvaltes, utvikles og beskyttes «i fredstid», og være riktig, oppdatert og tilgjengelig når krisen oppstår (også om strømmen er borte!) I dette kan det ligge utfordringer for faggruppen.

Samfunnssikkerhet og beredskap er et viktig tema for alle kommuner og virksomheter, men vi vet at mange har begrenset kapasitet til å jobbe med det. Kanskje er også kompetansen varierende. Gjennom faggruppen kan de som sitter alene med oppgavene på sin arbeidsplass, få et nettverk å spille på. Det er fint å kjenne noen, man kan ringe når man står fast. Samtidig kan deltakelse bidra til kompetanseheving og at man holder seg faglig oppdatert.

Geoforum kjenner til at det jobbes godt i andre grupper og nettverk knyttet til samfunnssikkerhet og tilgrensende temaer allerede. Det finnes konferanser på temaet. Den nye faggruppen står selvsagt fritt til å samarbeide med disse.

Flere Geoforummedlemmer har meldt sin interesse for å delta i faggruppen, men det er fremdeles plass til flere. 2026 er totalforsvarsåret og Geoforum er glad for å kunne bidra på denne måten. Send en melding til geoforum@geoforum.no, så holder sekretariatet deg oppdatert på hva som skjer videre.

Tryggere og mer effektiv linjerydding med Elvias helikopterløsning i ArcGIS

Når lange kraftgater i skogområder skal ryddes for vegetasjon, er koordinering mellom helikopter og bakkemannskap avgjør-ende for at arbeidet utføres på en trygg og effektiv måte.

Tekst: Jørgen Lotten, Elvia

Elvia har utviklet en løsning som integrerer sanntidsposisjon fra helikopter inn i ArcGIS Enterprise og feltverktøyet Field Maps. Denne løsningen forbedrer sikkerheten og gjør at alle involverte i helikopterkvistingen får en bedre oversikt over arbeidsoppgavene.

Full oversikt over aktivitet i luften og på bakken Helikopter brukes jevnlig for å fjerne greiner som er for nærme høyspentlinjer i henhold til forskrifter. Bruk av helikopter med hengende sag er en svært effektiv metode for å fjerne farlig vegetasjon. En annen effekt av kvistingen er at vektfordelingen på gjenstående trær

Linjerydder har tilgang til å posisjon, retning og fart til enhver tid. Linjerydderens posisjon vises i tillegg til hva som skal kvistes med helikopter.

endrer seg slik at gjenstående vekt heller bort fra høyspentlinjen. Dette kan utgjøre en forskjell om det blir strømbrudd forårsaket av trær eller ei. Under helikopterkvistingen tas det en rekke hensyn til folk, miljø og dyr. Grunneiere kan melde inn sine behov som må hensyntas under kvistingen gjennom en kartløsning på hjemmesidene til Elvia. Denne informasjonen benyttes av bakkemannskapene i samråd med piloten før, under og etter kvistingen. Elvias nye helikopterløsning kobler posisjonstjenesten som helikopteret er utstyrt med, inn i ArcGIS Enteprisemiljøet ved å bruke en GeoEvent Server. Her gjøres dataen fra posisjonstjenesten GuardsSystems om til data som benyttes i en karttjeneste som alle involverte har tilgang til. Helikopterets posisjon oppdateres kontinuerlig og informasjon om retningen og farten til helikopteret er tilgjengelig i kartet.

Enklere prosjektoppfølging og bedre bruk av ressurser

Helikopterposisjon i sanntid gir ikke bare tryggere arbeidsoperasjoner, men også bedre styring av ressurser. Tidligere har posisjonen til helikoptrene vært tilgjengelig på Guards Systems sine nettsider, men med helikopterposisjonen integrert i Field Maps har kommunikasjonen mellom Elvia og leverandører av linjerydding blitt enklere. Hvis uforutsette hendelser oppstår, som at tredjepersoner eller beitedyr dukker opp i trasen som skal kvistes, er den nye helikopterløsningen sentral for god kommunikasjon. Linjerydder brukeren løsningen til å legge inn slike hendelser i kartet og helikopterpiloten får dermed oversikt på i det samme kartet i helikopteret over hendelser på bakkenivå. Den ansvarlige linjerydderen rapporterer daglig hva som er utført av helikopterkvisting og denne dataen brukes i

rapportering og analyse av tidsbruk, fremdrift og gjenstående arbeid. Ved å kombinere posisjonstjenester og gode kartløsninger har Elvia et system som både øker sikkerheten og forbedrer effektiviteten i vegetasjonskontroll og linjerydding.

Løsningen viser at verdien av geodata ikke bare ligger i kartlagte objekter, men i evnen til å knytte dem sammen i sanntid og gjøre dem tilgjengelige for de som faktisk tar beslutningene i felt. Når kartteknologi bidrar til å redusere risiko, styrke kommunikasjon og gi bedre kontroll over ressursbruk, blir det tydelig hvilken rolle GIS kan spille i forvaltningen av kritisk infrastruktur fremover.

Eksisterende data på en ny måte

Elvia viser at man ikke nødvendigvis trenger å finne opp noe helt nytt for å skape verdi. Noen ganger holder det å koble sammen data man allerede har på en smartere og mer innovativ måte. Og det er kanskje akkurat dette som blir viktig for bransjen framover.

Helikopteret som benyttes har montert en vertikalsag med opptil 9 sagblader om fjerner greiner fra trær inntil kraftlinjen.

GEOMATIKKDAGENE 2026 PÅ SUNDVOLDEN

Tryggere, tydeligere og tidsbesparende:

Geodata i usikre tider

Geomatikkdagene har i over 50 år vært Norges viktigste møteplass for geomatikk og geodata, med 350–400 deltakere årlig. Programmet byr på plenumsforedrag og parallelle sesjoner med faglig og tematisk dybde.

Tekst: Birgitte W. Schumacher, GeoForum. Foto: Even Stangebye

Geografiske data har en unik evne til å bære, synliggjøre og visualisere informasjon – både om hva som skjer og hva som kan komme til å skje. Vår kompetanse og våre data er avgjørende, nå og i fremtiden. Årets tema ønsker å fremheve geografiske data sin posisjon i samfunnsutvikling­ og planlegging, innen sikkerhet og som en visuell kilde til informasjon. Vi fikk inn over 100 forslag, og gleder oss nå til å samle dere alle til tre dager fyllt med faglig glede og engasjement, oppdateringer, og hyggelig samvær. Igjennom høsten har programkomitéen arbeidet for å sy sammen et program som:

→ Demonstrerer praktisk bruk av geodata i ulike sektorer

→ Synliggjør samfunnseffekter og nytteverdi

→ Tar for seg ny teknologi, samarbeid, effektivisering eller beslutningsstøtte

→ Utfordrer etablerte tankesett og peker fremover

Det ferdigstilles mange meter med strikketøy i løpet av tre konferansedager.

PROGRAMKOMITEEN FOR 2026 ER:

Carl William Lund, Kartverket

Hilde Johansen Bakken, KDD

Silje Seim, Vestre Toten Kommune

Ingrid Høydal, Statens Vegvesen

velkjente navnebåndene

Det er på Geomatikkdagene alle samles. Der får vi debattere, utveksle erfaringer, dele kunnskap og utfordre hverandre.

Geomatikkdagene har mange faste poster – og utstillingen er blant de viktigste. Det er allerede påmeldt mange utstillere. Dere treffer de alle på stand i området utenfor konferansesalen. Kanskje de har noen morsomme konkurranser og premier!

Programmet til Geomatikkdagene bygges alltid opp over samme lest – men, det er en god lest. Det er tre dager fylt til randen av faglig og interessant innhold, gitt deg av engasjerte geomatikkentusiaster. Dagene er delt opp tematisk og hver sesjon har en tittel som henviser til innholdet.

Hvem blir årets utstiller 2026?

Erik Landsnes, Sogelink og representant fra GeoForum sitt styre

Jorunn Kragset, Norkart og representant for geomatikkbedriftene

Henrik Mathiesen, NIBIO

Johannes Flesjø, Multiconsult

Annie Chen, Bærum kommune

dagen

Nossum fra Norkart.

«Beste kart» - utstillingen

Geomatikkdagene 2026 26

Sundvolden Hotel, Sundvollen 17-19 mars

Dronning Åsta på Steins orden, 2025

På Geomatikkdagene 2026, Sundvolden Hotel, vil det for 29. gang bli avholdt en kar tutstilling. Det kåres vinner av Folkejur yens pris og vinner av Fag jur yens pris. Vinnerne får premie, diplom og hederlig omtale. De beste produktene deltar på kar tutstillingen ved den 33. Internasjonale kartogra konferansen i Warszawa, Polen, 18 –23 juli 2027.

Man kan delta med papirkart, kartplott, digitale kart og kart på Web og på mobil plattform. Juryen vektlegger nytenking, god kartogra og hvor godt produktet kommuniserer med brukeren. Arrangøren vil samle digitale bidrag som er web-basert på PC-er i utstillingsområdet. For applikasjoner som krever spesielt utstyr er det opp til bidragsyter å stille med dette i utstillingsområdet eller eventuelt på egen stand. Det forutsettes at bidragene gjøres kjent for juryen på forhånd. Utstillingen vil også være tilgjengelig på utstilling.cartography.no. Påmelder må på forhånd ha avklart med eventuelle andre rettighetshavere. Bidrag som har deltatt tidligere eller er revidert, kan ikke delta.

Skal du delta med papirkart må det sendest inn 1. stk kart for opphenging (helst ubrettet). Hvis man ønsker å delta med en hel kartserie, skal kun ett av kartene i serien sendes inn. Det må også sendes inn digital versjon av kartet. En l i full oppløsning til bruk for juryen, samt en l med redusert oppløsning for presentasjon på Web (Max 25 MB). For Web-baserte produkter må Web-adressen sendes inn. Eventuelle apper på håndholdte enheter må gjøres tilgjengelig for juryen. Det skal i tillegg sendes inn en beskrivelse av kartet/websiden/appen med f.eks. produksjonsmetode og adresser, maks. en A4-side pr. produkt.

Denne beskrivelsen må leveres sammen med fysisk produkt og samtidig som pdf- l. På utstillingen vil beskrivelsen vil være tilgjengelig sammen med produktet.

Alle deltagerene ved Geomatikkdagene vil få tilsendt epost med «link» for stemmegiving. Deltagerene ved konferansen har én stemme hver.

Fagjuryen presenterer årets kartutstilling torsdag 19. mars.

Papirkart med relevante opplysninger sendes til:

«Beste kart» v/Øystein Dokken, Kartverket, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss

Lenker til nettsider, samt alle relevante opplysninger, sendes til:

Terje Midtbø, NTNU, terjem@ntnu.no

Kristo er J. Kristiansen, krisjokri19@gmail.com

Øystein Dokken, Kartverket, oystein.dokken@kartverket.no

Vi håper på mange bidrag til kartutstillingen!

LESERINNLEGG

Bekymringsmelding om tilbudet til GIS undervisning for arealplanleggere

Jeg vil gjerne formidle bekymringen jeg og kollega Sandra Skiaker i Geodata har for det som skjer i akademia, der det virker som at GIS ­utdanningen gradvis bygges ned, nå rent konkret i tilknytning planfaget på NTNU. Jeg har oppfattet at Geoforum har fokus på rekruttering av landmålere, så derfor lurer jeg på om dere også ser den samme utfordringen for landets GIS ­kompetanse?

Fra mitt ståsted ser jeg nå særlig med bekymring på GIS ­kompetansen til studentene som utdanner seg innen arealplanlegging, et fagfelt hvor GIS er veldig viktig.

Tidligere Høgskolen i Gjøvik, nå NTNU Gjøvik, hadde før landets kanskje beste GIS ­fagmiljø i mine øyne, men det er nå så vidt jeg kan se en skygge av det det var, den gangen jeg tok årstudiet i GIS i 2010/2011. Dette årsstudiet la virkelig grunnlaget for mitt virke som GIS ­spesialist og var enormt nyttig for meg, også videre i karrieren da jeg gikk videre til å bli arealplanlegger. Et årsstudium kan kombineres inn i så mange forskjellige studieløp og kunne derfor ha supplert studier innen planfag, som ikke hadde tilstrekkelig GIS innbakt fra før. Jeg kan ikke legge nok tyngde bak utsagnet om hvor nyttig det er og har vært å besitte kompetanse på begge fagfeltene. Erfaringen fra mine år i Plan­ og bygningsetaten i Bergen kommune er at brorparten av byplankollegene mine skulle ønske at de kunne mer GIS. Og jeg så hvor unødvendig mye tid som i mange tilfeller gikk med til å gjøre enkle, men helt nødvendige GIS ­oppgaver. Flere av dem spurte meg gjentatte ganger om tips til hvordan de kunne lære mer.

Det samme er vel tilfelle for årsstudiet i landmåling på Gjøvik. Jeg har ikke satt meg inn i historikken eller argumentasjonen knyttet til hvorfor disse årsstudiene ble langt ned, men fra mitt ståsted nå virker det veldig merkelig. Årsstudiet i landmåling var veldig populært den gangen jeg var på Gjøvik. Jeg ser at geomatikk nå er bakt inn i bachelor i byggkonstruksjon på Gjøvik,

«Jeg er oppriktig bekymret for at nyutdannede arealplanleggere nå kommer inn i arbeidsmarkedet uten å ha grunnleggende forståelse og øvelse i å bruke GIS-verktøyene som brukes i kommunene og i konsulentbransjen»

og at viktige emner som «geografisk analyse» ikke lenger ser ut til å eksistere. For ett par år siden ble også årsstudium i GIS på Universitetet i Sør­Øst Norge lagt ned.

Det virker som at akademia, gradvis enten bare fjerner eller komprimerer GIS ­utdanningen til egne større geomatikkstudium, så tverrfagligheten mot bl.a. arealplanlegging forsvinner. Det får meg til å lure på om de som tar disse avgjørelsene ikke helt har oversikt over behovene i bransjen.

Professor Yngve Frøyen på NTNU ser også med bekymring på nedbyggingen av GIS ­undervisningen for arealplanleggere. Masterprogrammet i fysisk planlegging på NTNU i Trondheim har til nå hatt to GIS ­emner, et obligatorisk og et valgemne. Men i forbindelse med at denne masteren nå slås sammen med masterprogrammet i «Urban Ecological Planning» fra og med høsten 2026 og blir til master i byplanlegging, forsvinner valgemnet helt og det obligatoriske GIS ­emnet omdannes til et mer generisk metodefag der det også skal bli plass til andre tema enn GIS. Noe GIS ­metodikk vil bli bakt inn i de ordinære planleggingsemnene, men det er høyst usikkert om summen av nye GIS ­betonte aktiviteter vil kunne kompensere det som tapes ved at de tidligere GIS ­emnene omdannes eller legges ned.

Jeg tok selv master i fysisk planlegging og opplevde den som det beste studieprogrammet jeg har hatt erfaring med. Et svært praktisk, metodefokusert og dagsaktuelt studium, som var spesielt dyktig på å hente inn interessante eksterne foredragsholdere fra ulike deler av bransjen.

Jeg er oppriktig bekymret for at nyutdannede arealplanleggere nå

Marianne Lindau Langhelle jobber som produktsjef i Geodata. Hun har lang erfaring som GIS-spesialist og byplanlegger i Bergen kommune og i Asplan Viak. Hun har også jobbet som GIS-ansvarlig i Høyanger kommune.

Dere treffer Marianne på Geomatikkdagene der hun skal ha innlegg om Fremtidens arealplanlegging i 3D verktøy sammen med Kristin Eriksen i Lillestrøm kommune.

kommer inn i arbeidsmarkedet uten å ha grunnleggende forståelse og øvelse i å bruke GIS ­verktøyene som brukes i kommunene og i konsulentbransjen. For ikke å snakke om GIS ­kompetansen rundt omkring i kommune­Norge generelt. Store kommuner som Bergen kan nok få tak i folk med geomatikkbachelorstudier i bunn. Men mindre kommuner, slik som Høyanger kommune i Sogn, der jeg jobbet som GIS ­ansvarlig etter årsstudiet i GIS på Gjøvik, hvor gode muligheter vil de ha for å hente inn kompetansen de trenger? Jeg håper dette er noe dere i Geoforum kan sette fokus på. Vi i Geodata kan gjerne også bidra der vi kan.

Med vennlig hilsen

Marianne Lindau Langhelle Byplanlegger og GIS-spesialist nå Produktsjef i Geodata

Geomatikkbransjen

på utdanningsmesser

Som et tiltak for å øke rekrutteringen til bransjen og geomatikkfaglige studier, har vi deltatt på utdanningsmesser flere steder i landet de siste tre årene. Etter initiativ fra vår bygg- og anleggsgruppe, blir ulike aktører fra bransjen med og står på stand.

Tekst: Birgitte W. Schumacher

Gjennom utdanningsmessene i år blir bransjen bredt representert med deltakere fra 9 entreprenører: AF gruppen, Skanska, LNS, NCC, Zenith Survey, Implenia, Field Geospatial, RISA og Stangeland Maskin. I tillegg har følgende bidratt på stand: Fylkeskartkontoret i Troms, Tromsø kommune, NTNU Trondheim, Trøndelag Jordskifterett, Trondheim kommune.

Vi har besøkt:

• Trondheim, 7.­8. januar

• Stavanger 19.­20. januar

• Tromsø, 5. februar

• Oslo, 12.­13. februar

Det er velkjent at det at det er et sterkt ønske om å få til økt rekruttering i geomatikkbransjen. For at geomatikkbedrifter og entreprenører skal kunne rekruttere nye ansatte på en måte som er bærekraftig over tid, er det nødvendig at det finnes studietilbud som passer til den kompetansen som trengs. Det er også nødvendig at de studietilbudene som allerede eksisterer, er attraktive og fyller sine plasser, da det en forutsetning for tilbudets eksistens. Dette er tematikk som har vært dekket i tidligere nummer av Posisjon. Som et tiltak for å øke rekrutteringen til bransjen, og i første omgang til geomatikkfaglige studier, har et bredt spekter av bransjen deltatt på utdanningsmessene flere år på rad. Her har både ungdoms­ og VGS ­elever blitt introdusert for mulighetene innenfor geomatikkbransjen. Håper er å nå de allerede før de velger videre utdanning.

Utstyr og giveaways på stand

Entreprenørene samarbeidet om å ha med seg bransjeutstyr som skulle vekke interessen hos elevene. Entreprenørene sørget for å ta med et stort utvalg giveaways som elevene kunne få med seg fra vår stand. Vi snakker drops, sjokolade, ladekabel, flaske, termos, handlenett, refleks, buff, penn og mye annet. Utstyret som entreprenørene har

med seg, totalstasjon, drone og GPS ­stang, var noe som engasjerte elevene. Det gir oss oppmerksomhet blant de mange deltakerne på messa. I forbindelse med besøket på utdanningsmessene i 2024 fornyet vi geomatikkbransjen.no. Nettstedet skulle fungere som et samlingssted for de muligheter og utdanninger som finnes i bransjen. I forlengelse av nettsiden ble det også designet en flyer med lettfattelig informasjon om hvilke muligheter som finnes i bransjen, med henvisning videre til nettsiden.

Engasjement blant elevene

På alle messene var det mange elever som var innom standen og interessert i hva i alle dager geomatikk var for noe. «Hva er geomatikk?» eller «Hva er dette?» var vanlige spørsmål. Store spørsmål å svare på i et begrenset oppmerksomhetsvindu. Her gjaldt det å belyse den store variasjonen av muligheter i bransjen og å finne ut hva eleven var interessert i – teknologi, koding, praktisk arbeid, samfunn? Det fine er at nesten uansett interesse eller favorittfag, finnes det muligheter i bransjen.

Vi trykket opp en spesialutgave av Posisjon, som ble veldig populær blant de besøkende.

En del elever kom også med en antakelse om at her gjaldt det å være å god i matte. Kanskje ikke så rart, det ligger jo kanskje litt i ordet, Geomatikk. Vi passet på å vise til at det var studiemuligheter også uten spesialisering i matematikk fra videregående. En del besøk var det også fra elever på yrkesfag, som også virket å bli interessert, spesielt i de praktiske delene ved bransjen.

Deltakelse på messene gjøres for å sikre fremtidens arbeidskraft.

«Vi deltar på utdanningsmesser for å vise fram faget og bransjen vår. Det er for få landmålere i Norge, og i stedet for å stjele folk fra hverandre internt i bransjen, må vi få ungdom til å velge geomatikk som utdanning – så de beste kan velge oss når de er ferdige.»

Matrikkellova § 19

- matrikkellføring av privat avtale

Bakgrunn: kommunen avviste krav om matrikkelføring av privat avtale etter matrikkellova

§ 19 med grunngjeving at matrikkellova § 6 bokstav d) kravde oppmålingsforretning før grenser kunne førast som nøyaktig oppmålte i matrikkelen.

Anne Løver, Autorisert eigedomslandmålar, Stord oppmåling as

Kommunen nekta å matrikkelføre

grense mellom 60/66 og 60/1,3 som var oppmålt og dokumentert av autorisert eigedomslandmålar ved privat avtale mellom grunneigarane.

Kommunen førte først inn grensa med vilkårleg plassering og 2 meter nøyaktigheit. Dette blei påklaga, og kommunen gjorde deretter vedtak om å nekte matrikkelføring av grensa, med henvisning til krav til oppmålingsforretning etter ML § 6 bokstav d).

Fagansvarleg meinte ein berre kunne føre nøyaktig målte grenser i matrikkelen etter at desse hadde blitt klårlagt ved ein offentleg oppmålingsforregning, der kommunal landmålar gjennomfører oppmålingsforretninga, merkar og måler grensa. Det er slik kommunen tolkar ML § 6 bokstav d).

Kommunen meinte ML § 19 berre gjev høve til å registrera saksnummeret i matrikkelen, slik at det går fram at kommunen har arkivert den private stadfestingsavtalen i sitt saksarkiv.

Vedtaket blei påklaga 13.05.2025. Klagen blei handsama av utval for teknisk og næring 01.07.2025. Utvalet opprettheldt kommunen sitt vedtak om avslag på matrikkelføring.

Avslaget blei påklaga 12.07.2025. Kommune sendte klagen til Statsforvaltaren i Rogaland 23.9.2025 for avgjerd.

Statsforvaltaren skriv følgjande i sitt vedtak 23.01.2026: «Slik saka er opplyst kan Statsforvaltaren vanskeleg sjå at måle- og berekningsarbeide som Stord Oppmåling AS har gjennomført inneheld feil eller manglar som inneber at opplysningane om eigedomsgrensa ikkje kan førast inn i matrikkelen i samsvar med klagarane sit ønskje.»

Klagar fekk dermed fullt medhald i si klage. Statsforvaltaren sende kravet om matrikkelføring tilbake til kommunen for ny handsaming i samsvar med gjeldande matrikkellov, med særleg

henvisning til MF § 44 femte ledd, og § 41 femte ledd.

Klagar tok kontakt pr. telefon med fagansvarleg nokre dagar seinare for å få stadfesta at den private avtalen nå ville bli matrikkelført. Fagansvarleg viste då til matrikkellova § 19 og forskriftene § 44 som seier at kommunen «kan» matrikkelføre private avtaler, og statsforvaltaren sitt vedtak som viser til Departementets merknader til dei einskilde bestemmelsane datert oktober 2025: «Dersom dokumentasjon av målinger og beregninger tilfredsstiller dokumentasjonskravene i matrikkelforskriften § 41 femte ledd, bør grensen føres i matrikkelkartet.»

Kommunen viste åpenbar liten vilje til å etterkomme klagar sitt krav om matrikkelføring av oppmålte grenser, og meinte begrepa «kan» og «bør» gav eit tydeleg signal om at kommunen slett ikkje trong å etterkomme statsforvaltaren sitt vedtak.

Klagar sende difor eit skarpt brev pr. e­post til kommunedirektøren, og viste til at når begrepa «bør» og «kan» nyttast i lovverk og forskrifter, skal kommunen

Stord oppmåling as blei stifta i 2011. Firmaet har i dag 1 landmålar som også er autorisert eigedomslandmålar. Firmaet er lokalisert på Stord og utfører oppmålingsoppdrag i Vestland, Rogaland og Agder.

Oppdrag varierer frå:

 utstikking og kontrollmåling av bygg og anlegg

 kartlegging og dokumentasjon av grenser for stadfestingsavtale

 oppmåling og kartlegging av terreng for prosjektering av veg og anlegg

 konsulent bistand i jordskiftesaker

ha ein sakleg og lovleg grunn dersom den likevel vel å ikkje føre grensa i matrikkelen. Statsforvaltaren har allereie avklart at han ikkje har funne feil eller manglar ved måle­ og berekningsarbeidet utført av Stord oppmåling as som inneber at opplysningane om eigedomsgrensa ikkje kan førast inn i matrikkelen i samsvar med klagarane sitt ønskje. Kommunen kan etter dette ikkje avslå matrikkelføring av vilkårlege grunnar.

I underkant av to timar seinare matrikkelførte kommunen grensa i samsvar med den private avtalen. I vedtaket skriv kommunen: «Etter vi hadde kravet til behandling første gong, har grunnlaget for vår vurdering blitt vesentleg endra. Kartverket er no i gang med å forbetre funksjonaliteten i matrikkelen, slik at det vil gå tydeleg fram av matrikkelkartet om ein innført grenseline kjem frå oppmålingsforretning eller frå privat grenseavtale.»

Her er det nok på sin plass å opplysa at Kartverket allereie i 2010, i føringsinstruks for matrikkelen, hadde etablert forretningstype «Avtale om eksisterende grense» som ein eigen forretningstype, definert ved bokstavane AE i nedtrekksmeny i matrikkelprogrammet. Denne forretningstypen kunne nyttast saman med brukstilfellet «Kvalitetsheving over eksisterende matrikkelenhet». I føringsinstruksen ligg instruks for kvalitetsheving under punkt 4.2.24 i siste reviderte versjon 02.01.2026. I revidert versjon 4.0 av 08.03.2021 blei det lagt inn nytt punkt 4.2.50 som presiserer kommunen sin saksgang ved føring av Private avtalar i matrikkelen:

4.2.50 Registrer avtale om eksisterende grense/punktfeste «Benyttes for å registrere referanse til avtale om eksisterende grense eller punktfeste. Avtalen har hjemmel i matrikkelloven § 19 og matrikkelforskriften § 44. Vilkårene for slik avtale går frem av disse bestemmelsene. Kommunen skal oppbevare avtalen i sitt arkiv.

• Referanse

Registrer kommunens saksreferanse der avtalen er arkivert.

• Tilknyttede matrikkelenheter

Registrer matrikkelnummer for de matrikkelenhetene som omfattes av avtalen om eksisterende grense. Avtalen må være tilknyttet minst to matrikkelenheter.

• Nettadresse

Registrer nettadresse til dokumentet. Det kan legges inn link til oppslag i kommunens arkiv. Benyttes dersom kommunen har arkivløsning der man kan få direkte tilgang til innsyn av dokumentet.

• Geometri

Avtale om eksisterende grense kan medføre behov for endring av geometri. Dette føres i brukstilfelle for Kvalitetsheving over eksisterende matrikkelenhet. Det er adgang til å bruke forretningstype Avtale om eksisterende grense ved føring i det brukstilfellet.»

Kommunen som i 2009 oppdaga at det mangla om lag 750 tinglyste matrikkeleiningar i matrikkelkartet då dei skulle

registrera eigedoms­skattetakst, måtte bruke forretningstype «Skylddeling» med forretningsdato lik skylddelingsdato for å få manglande eigedommar registrert med grenseliner og areal i matrikkelkartet. Kvaliteten på grenselina kunne variera med alt frå 2 meter til 50 meter, men resultatet var ein fullstendig og påliteleg matrikkel. Alle koordinatar på målebreva blei kontrollert, alle skylddelingar og utskiftningar blei gjennomlest og ført, og alle koordinatar frå jordskiftesaker blei kontrollert (­og ja, det vart funne koordinatfeil/ målefeil blant den siste sakstypen.) Rundt 30 eigedommar eksisterte i grunnboka men ikkje i matrikkelen, og eit fåtal eigedommar eksisterte i matrikkelen, men var registrert som tinglyst utgått (samanslått) i grunnboka.

I etterpåklokskapens lys er det eit spørsmål om eigedomsgrenser med dårleg kvalitet burde ha vore registrert som fiktiv grenseline i staden for eigedomsgrense. Definisjonen på eigedomsgrense er ikkje opplyst i matrikkellov eller forskrift. (­ Den var med i forarbeida til lov om eigedomsregistrering, men blei teke ut.) Viss ein definerer eigedomsgrense som ei teoretisk line mellom to grensepunkt som er fastlagt av partane i terrenget, så er det berre oppmålte grenseliner som fyller dette kravet. Alle grenserliner med dårlegare kvalitet enn 10 cm vil falle utanom; dei vil vere fiktive. Grensa vil gå ein annan stad i terrenget enn der den visar i matrikkelkartet. Kommunar som aktivt jobbar for å forbetre kvaliteten på eigedomsgrenser i matrikkelen, får att stor verdiauke i form av ein meir nøyaktig og påliteleg matrikkel. Dette gjev eit betre beslutningsgrunnlag og meir effektiv kommunal sakshandsaming.

Private avtalar over eigedomsgrenser som ikkje tidlegare er koordinatbestemt, er ein legitim og kostnadseffektiv metode som kan bidra til å heve kvalitet og pålitelegheit i matrikkelen.

Gisline eKart - kraftig for eksperten, intuitiv for alle

Gisline eKart er en løsning som frigjør tid for GIS-eksperten ved å fjerne unødvendige flaskehalser i organisasjonen. Verktøyet er kraftig nok for spesialisten og samtidig så intuitivt at alle ansatte kan bruke det i hverdagen.

Tekst: Norkart

Dette gjør at de som sitter nærmest informasjonen selv kan utføre oppgaver som temakartlegging og feltregistrering og prosjektadministrasjon. En slik arbeidsmåte gir organisasjonen en raskere arbeidsflyt og sikrer høyere datakvalitet over tid.

En sømløs overgang til fremtidens GIS

Sverre Wisløff, produktsjef i Norkart, er tydelig på at eKart markerer en ny æra for hvordan kommunene jobber med kart. – Målet er å forenkle arbeidsprosesser og tilgjengeliggjøre kartdata for flere brukere enn vi gjør i dag, vi tenker det blir en bro mellom GIS ­eksperten og organisasjonen. Tidligere har vi hatt et skille mellom de kraftfulle ekspertverktøyene og de enkle innsynsløsningene. Men med nye eKart får du begge deler i én og samme løsning, forklarer Wisløff. Han understreker at eKart fungerer sømløst med dagens portefølje. – Det går helt fint å ta i bruk eKart sammen med eksisterende Gisline­løsninger. Overgangen til eKart gir deg egentlig det beste fra to verdener. Dataene er felles på tvers av plattformene, og det betyr at en endring som gjøres i eKart på en mobiltelefon ute i snøen, er synlig for eksperten på kontoret i samme sekund.

Fra asfalt til digitale gevinster i Larvik

En av dem som allerede har høstet erfaringer med løsningen, er Odd Arne Bakke­Ludviksen i Larvik kommune. De har brukt eKart til å digitalisere oppfølgingen av kommunens asfaltplaner, en prosess som tidligere involverte mye manuelt arbeid, penn og papir.

– Vi har flyttet saksbehandlingen fra lukkede systemer og papirskjemaer rett ut i eKart. Nå kan saksbehandlerne på vei og trafikk selv tegne inn polygoner for asfaltarbeid og registrere egenskaper. Og kanskje viktigste av alt, man kan ta bilder direkte i felt som umiddelbart knyttes til objektet, forteller Bakke­Ludviksen.

Gevinstene i Larvik handler om mer enn bare teknologi, det handler om å demokratisere dataene. – Terskelen for å ta i bruk verktøyet er veldig lav. Vi ser at når de som har førstehåndskunnskapen selv legger dataene rett inn i kartet, sparer vi enormt med tid. Vi på kart og oppmåling kan bruke tiden vår på analyse og kvalitetsheving fremfor å være et mellomledd for dataregistrering. Når vi får folk over på eKart, blir bruken av kartdata selvforsterkende. Det fører til nye behov, nye ideer og et større engasjement for kvalitet, sier han.

Bakke­Ludviksen ser for seg at bruken i Larvik bare vil øke, fra registrering av fremmede arter og tømming av strøkasser, til jaktvald og vedlikehold av badeplasser.

Både Odd Arne Bakke-Ludviksen fra Larvik kommune og Sverre Wisløff fra Norkart holder innlegg på Geomatikkdagene. Her vil de dele erfaringer om hvordan eKart kan bidra til bedre samhandling, mer effektiv informasjonsflyt og en enklere digital hverdag i kommunene.

Uendelige muligheter og veien videre Mulighetene i eKart er nesten ubegrensede. Løsningen kan skreddersys til alt fra kartlegging av grøntområder og sittebenker til dokumentasjon av historiske monumenter. Den innebygde fleksibiliteten gjør det mulig å digitalisere arbeidsstrømmer på tvers av alle kommunale sektorer. Sverre Wisløff ser frem mot en travel utviklingsperiode. – Veien videre handler om å gjøre GIS ­verktøyene enda mer tilgjengelige gjennom økt ressursdeling på tvers av organisasjonen. Vi utvikler stadig nye funksjoner for samhandling, som den nye kommentarmodulen hvor man kan diskutere objekter direkte i kartet, nesten som i et Word­dokument. Vi skal også rulle ut moduler for ePlan, VA­nett og avanserte analyser, utdyper Wisløff. Han avslutter med en klar visjon for verktøyet. – Kart er nøkkelen til smarte beslutninger og bedre tjenester. eKart er ikke bare et kartprogram, det er systemet for å samle, forstå og kommunisere geografiske data i en moderne kommune.

12 kommuner i Gudbrandsdal velger ISY GIS

som sin forvaltningsløsning

Norconsult Digital har vunnet anbudet om GIS-forvaltning for 12 kommuner i Gudbrandsdal.

Kommunene har valgt ISY GIS som felles plattform for en mer helhetlig, effektiv og fremtidsrettet digital forvaltning.

Etter en grundig anbudsprosess har kommunene i Lillehammerregionen (Lillehammer, Gausdal og Øyer), Midt­Gudbrandsdal (Ringebu, Sør­Fron og Nord­Fron) og Nord­Gudbrandsdal (Sel, Vågå, Lom, Skjåk, Lesja og Dovre) valgt ISY GIS som sin nye løsning for GIS ­forvaltning.

Valget innebærer at kommunene samler sin GIS ­forvaltning i én felles, skybasert plattform. Dette legger til rette for bedre samhandling, mer effektiv drift og en mer helhetlig forvaltning på tvers av kommunegrenser.

– Vi er stolte over å ha blitt valgt som leverandør av GIS-forvaltning for hele 12 kommuner i Gudbrandsdal. At kommunene vektlegger helhet, kvalitet og gjennomføringsevne gir oss et godt utgangspunkt for videre samarbeid, sier Kjell Sandal, salgssjef samfunn og byutvikling i Norconsult Digital.

Hvorfor valgte kommunene

Norconsult Digital og ISY GIS?

I sin tilbakemelding trekker kommunene frem flere sentrale fordeler ved løsningen:

 En fullt integrert plattform: ISY GIS Web dekker hele prosessen fra redigering til publisering og gir en enhetlig brukerflate på tvers av fagområder som plan, eiendom, matrikkel og landmåling.

 Felles datamodell: Løsningen legger til rette for effektiv samhandling og datadeling mellom kommunene, og forenkler både drift og videreutvikling.

 Helhetlig driftsopplegg i skyen: Alt leveres i et sikkert og skalerbart skymiljø med høy tilgjengelighet og profesjonell forvaltning.

 Effektiv støtte for ajourhold og analyse: ISY GIS gir gode verktøy for oppdatering, analyse og rapportering, med mindre behov for lokale tilpasninger.

 Fremtidsrettet teknologi: Plattformen er utviklet for integrasjon med nasjonale registre og tjenester og møter krav til digitalisering, automatisering og bærekraft.

Kjell Sandal, Salgssjef Samfunn og byutvikling i Norconsult Digital, er svært fornøyd med at hele 12 kommuner i Gudbrandsdal nå skal ta i bruk ISY GIS som sin forvaltningsløsning.

Helhetlig løsning for kommunenes behov

I vurderingen av tilbudene la kommunene særlig vekt på helhet, funksjonalitet og hvordan løsningen støtter hele bredden av GIS ­forvaltningen i kommunene.

– Vår vurdering er at Norconsult Digital leverte den mest helhetlige og teknisk komplette forvaltningsløsningen. Muligheten til å håndtere både lovpålagte oppgaver og komplette arbeidsprosesser

i samme miljø var sentral i vurderingen, sier Stig Roar Mandal, geodataingeniør i Lom kommune og leder av prosjektgruppa i anskaffelsesprosessen.

Han trekker også frem hvordan løsningens arkitektur og driftsmodell bidro til å møte kommunenes behov på en trygg og fremtidsrettet måte.

– Kombinasjonen av tradisjonell forvaltningsprogramvare og nettbaserte løsninger, samt drift i leverandørens skymiljø med høy sikkerhet og god skalerbarhet, gjorde at Norconsult Digital sin løsning ble vurdert som best egnet for kommunenes samlede behov, sier Mandal.

En løsning for fremtiden – utviklet sammen med kundene – Utviklingen av ISY GIS skjer i tett samarbeid med kundene våre. Brukernes behov og erfaringer prioriteres høyt, og vi jobber kontinuerlig med forbedringer innen brukervennlighet, funksjonalitet og sikker drift, sier Kjell Sandal. Norconsult Digital takker for tilliten og ser frem til å bidra til videre digital utvikling og bedre tjenester for både innbyggere og ansatte i Gudbrandsdalskommunene.

Kommende GeoForum arrangementer

26.februar, kl. 11:00 - 16:00

→ Geoforum Oslo og Akershus: DOK fagdag og årsmøte

Vi inviterer til ny DOK-fagdag i Oslo kommunes lokaler i Vahls gate 1, i Oslo. DOK står for det digitale offentlige kartgrunnlaget. Det er en samling av offentlige geografiske data som er tilrettelagt for kommunenes plan- og byggesaksarbeid.

3.mars

→ Fagdag/årsmøte Geoforum Telemark, 3. mars

3.mars - 4.mars

→ Lokale plan og kartdager i Loen 3. og 4. mars 2026

4.mars - 5.mars

→ Lokale geomatikkdager på Sørlandet 2026

GeoForum Sørlandet ønsker velkommen til lokale geomatikkdager 04.-05 mars.

X, Y og Z – ledninger over og under bakken

Når kartdata blir beredskap – geomatikk i et nytt alvor

Geomatikk handler ikke lenger bare om presisjon, effektivitet og gode arbeidsprosesser. I møte med økt sårbarhet i samfunnet blir kartdata, ledningsinformasjon og stedfesting en del av beredskapen

– og i noen tilfeller avgjørende for liv, helse og kritisk infrastruktur.

Tekst og bilder: Birgitte W. Schumacher

Forebygging av graveskader er beredskap Graveskader gjengis ofte sammen med ord som kostnader, forsinkelser og praktiske utfordringer i utbyggingsprosjekter. Men konsekvensene kan være langt mer alvorlige. Når vann, strøm eller ekom settes ut av spill, berøres kritiske samfunnsfunksjoner.

Dermed blir også geomatikkfaget en viktig del av samfunnets samlede beredskap. Vi geomatikere, sammen med datene vi forvalter, står ofte i spagat mellom tilgjengelighet og sikkerhet. På den ene siden er god

Sammen med Kartverket og Universitetet i Agder (UiA) utvikler studentene en nettbasert løsning. Den gjør det enklere for piloter å rapportere luftfartshindre direkte fra lufta. Målet er økt flysikkerhet over hele landet. Presentasjonen tok for seg en kort beskrivelse av prosjektet, bakgrunnen for oppgaven, hvordan løsningen er utviklet og en demo av funksjonaliteten.

tilgang til oppdaterte kart­ og ledningsdata en forutsetning for trygg og effektiv gjennomføring i felt. På den andre siden setter sikkerhetslovgivning og et skjerpet trusselbilde tydelige rammer for hvordan data kan deles. Ikke all informasjon kan – eller bør – være åpent tilgjengelig. Dette er tema som våre medlemmer er veldig opptatt av, og som vi ser er tilbakevendende på konferansene våre.

NRL – Nasjonalt Register for Luftfartshindre

Også luftfart og redningstjeneste er avhengig av presise og oppdaterte

Geir Myhr Øyen fra Kartverket er med i programkomiteen til konferansen. Han holdt også et foredrag om NRL.

geodata. Uregistrerte luftspenn og kraftlinjer utgjør en reell risiko, særlig for helikopteroperasjoner i mørke og dårlig sikt. For luftambulanse og redning kan gode kart være forskjellen på liv og død – et tydelig eksempel på at geomatikk har direkte samfunnskritisk betydning. Geomatikkfaget er dermed i ferd med å få en tydeligere rolle i beredskapsarbeidet. Det stiller krav til kvalitet, ansvarlighet og samarbeid – men gir også en mulighet til å synliggjøre fagets verdi langt utover tradisjonelle prosjektgrenser.

Hvordan få til bedre levering og mer innovasjon ved levering og innmåling av ledningsdata? Ledningsregistreringsforskriften har fungert i snart 5 år og KDD har endelig startet evaluering av forskriften. Virker forskriften etter sin intensjon? Carl Christian Fon – daglig leder i Fon Anlegg AS og medlem i MEF Hovedstyre og Finn N Bangsund – Leder for Næringspolitikk og Kompetanse i MEF, var på XYZ for å dele erfaringer og drodle rundt hva en eventuell ny revidering av forskriften bør fokusere på.

Norsk Luftambulanse er helt avhengig av oppdaterte hinderog kartdata for sikker og effektiv gjennomføring av ambulanseoppdrag. Edward Murr, utviklingssjef i Norsk Luftambulanse Teknologi, var på konferansen for å fortelle hvordan de bruker denne informasjonen under planlegging og gjennomføring av oppdragene sine.

FAKTA

Arrangementet er en felles arena for både beslutningstakere og praktiske utøvere som arbeider med infrastruktur både over og under bakken. I tillegg til å være kompetansehevende vil arrangementet legge til rette for at deltakerne kan utvide sitt nettverk, og bedre kunne oppfylle myndighetenes nye krav.

Programkomité:

Janike Rype, Tromsø kommune

Geir Myhr Øyen, Kartverket

Stikningskonferansen, 9.-10. februar i Sandvika

To dager med sikkerhetsfokus, droner, studentoppgaver, Vikingskipene og tunneler.

Tekst og foto: Birgitte W. Schumacher, GeoForum

Kjenner du historien til Stikningskonferansen? I 1980 gikk man sammen om å arrangere en konferanse for stikkere og praktiske utøvere innen bygg­ og anleggsbransjen. Det var Oskar Puschman fra Selmer, Ole Hansen fra Astrup Høier, Knut Pettersen fra Storm Systems og Roger Gustavson i NITO. I 1983 overtok GeoForum ansvaret, og har hatt det siden. Disse sammen besatte programkomiteen i over 20 år. Målgruppen har alltid vært alle som jobber med bygg,infrastruktur­ og anleggsprosjekter; stikkere, entreprenører, konsulenter, byggherrer og leverandører. Målet med å arrangere konferanser er å skape møteplasser; for de faglige samtalene, for de livlige diskusjonene, samt for å oppdatere hverandre om siste nytt eller prosjekter som snart kommer i gang. Årets konferanse var intet unntak, selv om antall deltakere var vesentlig færre enn det vanligvis er. Stram økonomi, mye å gjøre, ekstra mange konkurrerende konferanser, brukermøter og andre arrangementer var noen av forklaringene. Tilfeldigheter, sa andre. Uansett fikk vi to dager med veldig sterke foredrag og mange gode diskusjoner.

2026 er totalforsvarsåret. Hvordan kan bygg- og anleggsbransjen bidra der? Det temaet drøftet Stein Arne Fedreheim, oberstløytnant og geomatiker i Forsvarsbygg.

Kontroll på detaljene: Frida Palmqvist fra AF Gruppen er stikningsleder på E1 Vannbehandlingsanlegget. Hvordan er det å være stikningsleder og samtidig forholde seg til prosjekterende som lever i en 0-toleranse verden?

FAKTA

Programkomitè:

Inger Vikan, Volue

Even Sellevoll, Norgeodesi

Katrin Johannesdottir, VDC Metrics

Dirk Niemann, NCC

Runar Yri, Skanska

Vi fikk foredrag fra noen av studentene som var omtalt i Posisjon 2025-03. Ingrid Lamark er student ved NMBU og snakket om sin fine sommerjobb i Implenia.

Hvordan starte opp som selvstendig stikker?

Sikkerhet er noe alle i bransjen er opptatt av. På tidligere konferanser har vi hatt foredrag om sprengshunder som et tiltak for å sjekke anleggsområder for gjenglemt dynamitt. Denne gangen kom Jan-Petter Hæve, Oddvar Fosso og Pål Kraby fra Zenith Survey for å snakke om deres bruk av drone for å holde oversikt med arbeidet i et rasfarlig område. De snakket om hvordan bruken av droner har vært et veldig viktig hjelpemiddel i arbeidet på E6 ved Nesvatnet.

Jarle Nes startet opp Nes Oppmåling fordi han ønsket med kontroll på egen hverdag samt muligheten til å jobbe mindre hvis det trengtes. Han innrømmet at hverdagen som selvstendig stikker ikke nødvendigvis innebærer mindre jobb enn før, men at kontroll over egen hverdag uansett er en viktig faktor i kunne planlegge hverdagen bedre med familien.

i Scan Survey.

En liten, men engasjert gjeng samlet til Stikningskonferansen.

Lokale Geomatikkdager Trøndelag, 29.-30. januar 2026

For å sikre fremtiden, ble 11 studenter fra THYF - Trøndelag høyere yrkesfagskole invitert gratis.

Tekst: Birgitte Schumacher, GeoForum. Foto: Alexandra Jarna Ganerød

Frank Haugan fra Lade Agenda kom til konferansen og holdt foredraget «Med konto i Verdensbanken – Erfaringer som internasjonal geomatikkorrespondent»

På første dagen ble gjennomført en samtale rundt utdanningene og hva kommune-Norge skal gjøre i mellomtiden?

Deltakere var fra venstre Jhon Aune fra Heim kommune, Bjørn Ketil Hovin fra Trøndelag Høyere fagskole, og Jon Thomas Alstad fra Kartverkt. Roy Svarliaunet er engasjert deltaker, og med i programkomiteen.

FAKTA

Programmet har vært planlagt av følgende komité: Ole Jostein Lefstad, Field Geospatial/GeoForum Tobias Løvø, Field Geospatial/GeoForum

Stig Einar Hjellen, Skaun kommune/GeoForum Roy Svarliaunet, Overhalla kommune/GeoForum Lillbjørg Leirbekkhei, Kartverket/GeoForum

«Vi synes det var veldig hyggelig å få bli med på Geomatikkdagene. Det var interessant å få innblikk i landmålingsindustrien slik den er i dag, og få høre hva de forskjellige kommuner og bedrifter er opptatt av. Vi følger spent med utviklingene videre, og håper vi blir invitert neste gang også.»

Karl-George Erdal Adriansen fra Thyf var en studentene fra TYF som deltok

Ved at flere utstillere deltar, får man møtt på forskjellige leverandører og teste ulike utstyr.

utstillingen. Her ser vi Svein Magne Granheim fra Ambita.

Blinken deltar på de fleste av GeoForum sine arrangementer, og deler varmt om sine produkter og løsninger. Her ser vi Rolf Knoph og Arve haugum fra Blinken sammen med Lillbjørg Leirbekkhei fra Kartverket.

Magnus Kjenstad fra Field Geospatial holdt foredrag om Hvordan GPR-teknologi støtter EU-direktiver og reduserer graveskader. Her står han sammen med Lillbjørg Leirbekkhei fra Kartverket som er med i programkomiteen og styret til GeoForum Trøndelag.

Vinner av beste utstiller: Leica

Leica vant premien for Beste utstiller.

GeoKlar: Fagdag om DOK, plandata og beredskap

Kartverket, Statsforvalteren i Vestland og Geoforum Hordaland, gjennomførte 26. november en spennende fagdag med det offentlige kartgrunnlaget og plandata rettet mot beredskap. Med et tydelig fokus på at det skulle være en GeoKlar forsamling som gikk hjem.

Tekst: Harald Stanghelle, Foto: Anne Lien

Det var i alle fall den klare oppfordringen fra GeoForum Hordalands leder, Harald Stanghelle, da deltakere ble ønsket velkommen til et julepyntet Opus XVI i Bergen.

Aase Midtgaard Skrede åpnet den faglige delen med å ta på seg riktige «briller», de som kan gi mening til alt stammespråk og kryptiske forkortelser. Hva er DOK, et offentlig kartgrunnlag? Eller en forkortelse for Dybde Over Kant i mekanikk? Klart språk er en viktig forutsetning for at faggrupper skal forstå hverandre.

Å bli GeoKlar starter i alle fall med at vi forstår hverandre.

Innholdsrik fagdag

Mange gode forelesere tok deltakerne gjennom en innholdsrik fagdag. Overvann i Kvam herad, miljøutfordringer i Årdal kommune og ønsker fra en beredskapsrådgiver, som var så omfattende at det må avholdes fagdager i mange år, for å se om juleønskene blir oppfylte. Riktig bra at Rune Granli Slettemark fra Voss herad viste hva han ønsker seg, og trenger.

At Voss herad også var med med sin rådmann, Martin William Kulild, gjorde at det ble riktig spekter i de forventninger som finnes og de behov ulike nivå har. Felles; alle har behov for geomatikk og det offentlige kartgrunnlaget.

Lytt til fagmiljøene

Dagen viste også at mye av ønskene er oppfylt hver for seg, men sammenstillingen mangler. Ikke minst som prediksjoner i sanntid; presentert på kart. Det har Nordhordland brann og redning en tanke om å gjøre noe med, de presenterte prosjektet sitt. Maskinagenter som setter sammen temadata med KI.

Det arbeides, men ønsker fra fagmiljøene som blir brukere må lyttes til.

Komite for fagdagen, frå venstre: Aase Midtgaard Skrede (Kartverket Vestland), Harald J. Stanghelle (leiar i Geoforum Hordaland), Solveig Otterå (Geoforum Hordaland/Kartverket Vestland), Tone R. Knutsen (Statsfovaltaren i Vestland).

Stine Ohrvik fra Årdal kommune snakket om å formidle komplekse miljøutfordinger på en enkel måte til befolkningen. De hadde kommet langt med sin «klart språk» tilnærming. Frisk og forståelig design i kombinasjon med språkbruk.

Oliva-Marie Bakketun (seniorrådgivar beredskapsseksjonen hos Statsforvaltaren i Vestland)

Når Oliva Marie Bakketun fra Statsforvalteren i Vestland hadde holdt sitt foredrag, var det klart at vi alle er en del av totalforsvaret av Norge. Totalforsvarsåret 2026, kommer til å sette fokus.

Geonorgeportalen

Det er bra at Kartverket, Mathias Holtedahl Thorp, da kunne informere om at det er store planer og gode endringer for geonorgeportalen.

Vi tar med oss ordene fra Martin William Kulild; kompetansebygging er viktig og denne fagdagen er riktig i så måte.

Kunnskapsrike deltakere fra mer enn 20 vestlandskommuner, gikk enda mer geoklare hjem.

MØTEPLASSER

Kurs om overvannshåndtering og blågrønn faktor

Formålet med kurset var kunnskapsheving og å skape en møteplass for flere som er involvert i plan- og byggeprosesser. Kurset samlet deltakere fra kommuner, eiendomsutviklere, fylkeskommunen, entreprenører og konsulenter.

Tekst og foto: Marianne Meinich

Klimaendringer med økt nedbør, gjør at det er nødvendig med strengere krav til håndtering av overvann i plan­ og byggesaker. Fra 2024 ble det innført skjerpende krav til håndtering av overvann i plan­ og bygningsloven.

Flere kommuner i Stavanger­regionen har innført krav om blågrønn faktor (BGF) i kommuneplanen. Blågrønn faktor er et verktøy for å sikre blå og grønne kvaliteter i reguleringsplan og byggeprosjekter. Verktøyet består av et skjema som skal fylles ut for arealet som skal bygges ut, der ulike overflater gir ulike poeng. Summen deles på tomtearealet og gir en total blågrønn faktor. Det er strengere krav i bysonen enn utenfor. De senere årene har flere kommuner innført krav om BGF i kommuneplan.

En av fordelene med innføring av BGF er at det er et regnestykke som skal gå opp, i hver enkelt utbyggingssak / regulering fremfor en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Novaform kontaktet GeoForum med forespørsel om å arrangere kurs om BGF i Stavanger­området. BGF har tidligere vært tema på webinar i regi av GeoForum etter at BGF ble en egen standard i 2020. Formålet med kurset var kunnskapsheving og å skape en møteplass for flere som er involvert i plan­ og byggeprosesser.

Silje Steinarsdatter Kjosavik er landskapsarkitekt hos Asplan Viak. Hun har solid kunnskap om BGF og overvann. Både hun og Amalie Rage fra Asplan Viak var sentrale i planlegging og gjennomføring av kurset sammen med Jan Henning Halseth og Tommy Halvorsen fra Novaform. Kurset ble gjennomført i Stavanger med 69 deltakere. Flere eiendomsutviklere, fra

Amalie Rage viste eksempler på åpen overvannshåndtering. Amalie er utdannet byplanlegger. Hun har fordypet seg i naturbaserte overvannstiltak, naturens rolle i byen og de komplekse utfordringene planleggere står ovenfor i en tid med klimaendringer og fortetting i urbane områder. Hun har vært ansatt i Asplan Viak siden 2018.

Fylkesgeolog Anne Stensland, Rogaland fylkeskommune og Silje Steinarsdatter Kjosavik, landskapsarkitekt, Asplan Viak. Anne Stensland hadde innlegg om håndtering av fyllitt. Fyllitt kan føre til forurensing i grunnen. Silje hadde en grundig og praktisk gjennomgang av blågrønn faktor.

kommuner i regionen, fylkeskommunen, entreprenører og konsulenter fra privat sektor, deltok på kurset. Både Novaform og foredragsholdere informerte sine nettverk om kurset. På den måten nådde vi bredt ut. Silje Kjosavik hadde en grundig gjennomgang av hva BGF er, muligheter og begrensninger. Amalie Rage viste eksempler på åpen overvannshåndtering. Marie Lode Norheim fra Stavanger kommune gikk gjennom kommunens bestemmelser og retningslinjer for BGF i kommuneplanens arealdel. Bjørn Zimmer Jacobsen viste hvordan Stavanger kommune håndterer nye krav om overvannshåndtering. Kurset var praktisk rettet med utstrakt bruk av eksempler og bilder fra gjennomførte prosjekter. Det synliggjorde hvilke tiltak som gir gode løsninger, og hva som er verd å tenke på. Målet med BGF og krav til håndtering av overvann, er at det skal gi

«Gjennomgang av BGF, og konkrete eksempler med overvannshåndtering og BGF var spesielt bra. Lunsjen var også god. Entusiastiske foredragsholdere som var enkle å følge». Fra evalueringen.

gode løsninger, også på sikt. Planting og bevaring av eksisterende trær gir «riktige» verdier i regnearket BGF. Blir det for mange trær, kan det føre til at trærne hogges ned etter hvert som de vokser til. Blir det for mye fokus på å tilfredsstille kravene i regnearket, kan det føre til at det velges løsninger som ikke er de beste på sikt.

Kommunene i Stavanger­regionen stiller krav om BGF 0,7 i byområder. Mens tette flater som asfalt, gir verdi 0 pr m2, gir åpent vannspeil verdi 2 pr m2. Krav om BGF 0,7 kan føre til inngripende tiltak på eiendommen.

Det ble argumentert med at det bør være mulig å få godkjent mindre avvik fra kravet, så lenge det er valgt gode faglige løsninger og foreligger en faglig begrunnelse.

Tom Rune Tjelta fra Base bolig AS, var opptatt av intensjonene med innføring av BGF og stilte spørsmål til om regelverket er godt nok til at intensjonen oppnås.

Dagen ble avsluttet med foredrag om fyllitt av fylkesgeolog Anne Stensland fra Rogaland fylkeskommune. Fyllitt er en bergart som det er mye av i området. Når fyllitt kommer i kontakt med vann og oksygen, skjer en oksidasjon som er en kjemisk reaksjon, og det kan utvikles tungmetaller. Dette har ført til at kommunen har innført regler om håndtering av fyllitt. GeoForum mottok kompetansemidler fra Kommunal­ og distriktsdepartementet til gjennomføring av kurset. Evalueringen viste deltakerne fikk økt forståelse for emnene som ble gjennomgått og tverrfaglig forståelse

FRA KS.NO

Slik registrerer du avtalte grenser og rettigheter i eiendomsregisteret

Veiledningen viser hvordan eiere og kommuner kan registrere avtalte grenser i matrikkelen uten full oppmåling. Det er utarbeidet praktiske råd, avtalemaler og tips. Du får hjelp fra første møte med naboen til grensen er synlig i eiendomsregistret.

Eiendomsregisteret (matrikkelen) viser eiendomsgrenser og annen informasjon om eiendommer. Hvis grensen mangler eller er feil gir matrikkelloven muligheter for å forbedre kvaliteten i matrikkelkartet uten å måtte gjennomføre en full oppmåling.

Hvorfor er veiledningen laget?

Kartverket og utvalgte kommuner samarbeidet våren 2024 om å lage et enkelt og praktisk hjelpemiddel.

Målet er å gjøre det lett å:

 registrere avtalte grenser som mangler i matrikkelen

 vise til stedfestede rettigheter uten å måtte måle opp eiendommen på ny

Det er på bakgrunn av dette utarbeidet veiledningsmateriell for matrikkelloven

§19 ­ referanse til avtale om grenser m.m. og matrikkelforskriftens § 44 – referanse til stedfestingsavtale.

Hvem er målgruppen for veilederne?

 Innbyggere ­ eiere av eiendom

 Ansatte i kommunen som lokal matrikkelmyndighet

Hva kan veilederne brukes til?

Eiendomsregisteret (matrikkelen) viser eiendomsgrenser og annen informasjon om eiendommer. Kvaliteten på disse grensene kan variere mye, fordi de er basert på data fra forskjellige kilder og

Representantskapsmøtet

Representantskapet består av representanter fra lokalavdelingene og styret.

Sakene legges ut på Representantskapsmøte 2026 | GeoForum.

En kort oppsummering av årsberetningen for 2025:

 Total medlemsmasse pr 31.12.2025 er 1 867 som består av 1 663 medlemmer og 213 bedriftsmedlemmer. Det er en økning med 2 medlemmer og 7 færre bedriftsmedlemmer. 106 medlemmer og bedriftsmedlemmer har meldt seg inn, 111 har meldt seg ut i løpet av 2025. GeoForum har medlemmer eller bedriftsmedlemmer i 82 % av landets 357 kommuner. Vi har oversikt over hvilke 64 kommuner som ikke er bedriftsmedlem eller ansatte som er medlemmer i GeoForum.

 GeoForum har samlet 2 853 deltakere på 32 arrangement. Det er 279 flere deltakere og 6 flere arrangement enn i 2024

tidspunkter. Noen grenser er nøyaktig målt, mens andre mangler helt. Hvis grensen mangler eller er feil gir matrikkelloven muligheter for å forbedre kvaliteten i matrikkelkartet uten å måtte gjennomføre en full oppmåling. Dette kan gjøres ved å registrere grenser basert på avtaler mellom eiere eller ved å kreve retting.

Veiledere og avtalemaler

Det er utarbeidet veiledere som er rettet mot saksbehandlere i kommunen og innbyggere. I tillegg er det utarbeidet forslag til avtalemaler.

Du finner veiledningsmateriellet, inkludert forslag til avtalemal, her:

 Lokalavdelingen har gjennomført 24 arrangement. Flere enn på nærmere ti år. Arrangementene har samlet 1 424 deltakere. GeoForum sentralt har hatt 8 arrangement og samlet 1 429

 Lokalavdelingene har gjennomført DOK fagdager, beredskapskonferansen GeoKlar, andre fagdager og lokale Geomatikkdager. Noen lokalavdelinger registrerer en lavere deltakelse enn tidligere år

 GeoForum sentralt har stabilt antall deltakere. Noe lavere deltakelse på Geomatikkdagene de to siste årene

 GeoForum har koordinert deltakelse på fire utdanningsmesser, hatt to samlinger for NMBU og HVL for å fremme rekruttering til kommunal sektor, sendt ut månedlige nyhetsbrev, utgitt fire nummer av Posisjon, vært engasjert i FIG WW 2027 sammen med Samfunnsutviklerne

 GeoForum har mottatt søkbare kompetansemidler fra Kommunal­ og distriktsdepartementet. Midlene brukes til å arrangere kompetansegivende tiltak innen plan, kart og geodata. Midlene bidrar til økt aktivitet i organisasjonen

 GeoForum består av styret, et sekretariat med to ansatte, 15 lokalavdelinger og faggrupper.

 Vel 100 faglige entusiaster bidrar med frivillig innsats i organisasjonen

Representantskapsmøtet avholdes 17. mars på Sundvolden hotell. Møtet er åpent for alle medlemmer.