Posisjon 04 2014 web

Posisjon

MAGASINET FOR GEOMATIKK Magasin for kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 22 • Nr. 4 - 2014 og geografisk informasjon

Kartentusiaster samlet i Bergen

Den hvite skriften pluss merket ligger her. Sett den på eget lag. Deretter omtrent midt på det blå feltet.

5 22

INNHOLD POSISJON NR. 4 - 2014 4 Leder 5

PBE i Oslo kommune har laget en unik bymodell

8

GeoForum arrangerte Nordisk kartografikurs i Bergen

10 Oversikt over høstens og vårens arrangement 11

KS KommIT har etablert et brukerforum med fokus på digitalisering

14 Kartverket revitaliserer Geonorge 16 Løfterike resultater for «Matrikkelprosjektet i Gran» 20 Økonomisk kartverk 50 år 22 Etterlyser tredimensjonalt arkiv 24 Vegdata for navigasjon 26 Thorleif Krøgli oppsummerer et langt arbeidsliv 28 Bjørn Geirr Harsson tegnet sjøgrenser i Afrika 29 Til minne om Gunnar Johannessen 30 Ned i dypet med GeoForum Rogaland 31 Nytt om navn

28

RAPPORT FRA BESTIKKET

Mens vi venter Ja, noen vil umiddelbart tenke jul, andre Godot, men det er ikke gitt noen å vite helt sikkert hva det enkelte medlem i vår sammensatte medlemsmasse går og venter på, nå som sommerferien er lagt bak oss. Noen venter nok på en finere sommer til neste år, andre håper den blir like fin som i år. I GeoForum venter vi derimot på så vidt forskjellige saker som: • Sluttrapport for evaluering av matrikkelloven • Kommunereformen • Svarene fra GeoForums medlemsundersøkelse Det ligger i sakenes natur at spranget i forventninger er ganske store, og dermed er det også slik at GeoForums arbeid knyttet til disse sakene vil være svært ulikt. Likevel er det vår rett og plikt å følge med og forberede oss på det som kommer og legge planer for nye kurs og konferanser for våre medlemmer og andre med interesse for geomatikk. Det er ikke usannsynlig at både den nevnte sluttrapporten og kommunereformen vil være utfordrende for hele geomatikkbransjen. GeoForums rolle vil være tilretteleggerens. Vi skal tilrettelegge for gode diskusjoner gjennom å bringe partenes synspunkter ut i offentligheten gjennom medlemsbladet Posisjon, våre hjemmesider og gjennom ulike former for kurs og konferanser. I løpet av september vil vi sende ut en medlemsundersøkelse. Jeg håper dere setter av tre minutter for å svare på denne, vi vil gjerne høre hva du synes om oss. I sommer gikk hele Norge, og sikkert en del av resten av Europa, og ventet på et mulig terrorangrep på et ukjent sted fra en mulig ukjent gruppe som kanskje hadde tilknytning til krigen i Syria. Det er selvfølgelig lett å harselere over denne saken, jeg skal nøye meg med dette. Dersom det hadde skjedd et angrep, hadde selvfølgelig Justis- og

beredskapsdepartementet hatt sitt på det tørre og mange offentlige etater fikk pusset støv av sine beredskapsplaner. Planer som ble produsert etter angrepet for 3 år siden. For mange ble nok dette i seg selv en nyttig øvelse, og det kan være greit. Det som også er greit er at mange etater har innsett at geografisk informasjon, eller geomatikk, er en viktig del av en beredskapsplan. Det har gjort det litt lettere å argumentere for et godt oppdatert offentlig kartverk i kommunene. I samarbeid med Kartverket er GeoForum i gang med planleggingen av en beredskapskonferanse som har som mål å øke den nasjonale beredskapskompetansen ved hjelp av geomatikk og moderne teknologi.

Tekst: STEINAR WERGELAND Foto: Ingeborg Skrudland

Nå kan det virke som GeoForums styre, og sekretariatfor den saks skyld, bare går og venter på at noe skal skje – slik er det ikke. I skrivende stund har vi hendene fulle med store og små saker. Med begrenset spalteplass viser jeg her noen av oppfølgingssakene etter de fagpolitiske møtene med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Geomatikkbedriftene, Kartverket og NJKF: • Frigivelse av kartdata – der GeoForum vil søke KMD om midler til et prosjekt for økt innovasjon og samfunnsgevinst i bruk av frie kartdata. • GeoForum vil ta initiativ til en samling med GB og Kartverket der Geoveksts prismodell er tema • Rekrutterings- og profileringsprosjektet i 2015 • Samarbeidsformen ved kurs og konferanser Høsten e fin, men vinteren e for lang, synger Åge Aleksandersen i Levva Livet. Vi trenger både en fin høst og en lang vinter for å lande alle sakene i Bestikket i GeoForum – det ser vi fram til.

God høst! POSISJON NR. 4 - 2014

3

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Til minne om Gunnar Johannessen, en pioner i bransjen Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at ­Gunnar Johannessen har gått bort. Gunnar startet ­Blinken i 1981. Der var han direktør og sønnen Joar daglig leder. Gunnar hadde et stort hjerte for landmåleren og var en moderne Robin Hood som strakk seg lang for at landmåleren kunne få tatt i bruk modere utstyr med ny teknologi. Han var en pioner og en dyktig fagmann som hadde stor respekt i fagmiljøet. Da Delingsloven ble innført ble Norge ledende i å ta i bruk ny teknologi. Gunnar var en aktiv pådriver for dette og fikk kalle­ navnet King Zeiss fra leverandøren Zeiss. En stor mann med et stort hjerte. Raus var han, og som tidligere kunde følte jeg meg alltid godt ivaretatt. Åpent hus hos Blinken før jul er en tradisjon. Der er det husorkester som spiller julemusikk, gode tilbud, konkurranser og god mat. Vel fornøyd returnerte vi til kommunen med bilen full av grensemerker og en stor Kong Haakon konfekteske. Gunnar og jeg hadde en avtale om at jeg skulle intervjue han til Posisjon. Han ville vente til sommeren. Dessverre ble det for sent. Jeg vil savne Gunnar som alltid var tilstede på alle lokale geomatikkdager i Buskerud og på mange av GeoForums lokale og sentrale arrangement. Så over til noe helt annet. NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven, ble overlevert statsråden 18. august. Utvalget ble ledet av Christian Fr. Wyller. Utvalget har fått mange innspill underveis i arbeidet, blant annet da det ble arrangert et eget innspillsmøte 12. februar der GeoForum og flere andre organisasjoner, offentlige institusjoner og personer var representert. En av utvalgets oppgaver var å vurdere forholdet mellom eierseksjonslovens vilkår til en bruksenhet i forhold til plan- og bygningslovens krav. Flere kommuner har kommet med innspill til utvalget at det ikke skal være mulig å seksjonere en bolig som ikke lovlig kan brukes til bolig etter regler i plan- og bygningsloven og annet lovverk. Utvalget ønsker ikke å imøtekomme krav om at en seksjon skal oppfylle krav i plan- og bygningsloven, så lenge vilkårene for seksjonering i seksjoneringsloven er oppfylt. De skriver: «Det forhold at en eiendom

ønskes seksjonert, bør ikke gi kommunen rett til å bruke ­seksjoneringsnekting som virkemiddel for å få oppfylt krav som følger av andre lover». De skriver videre at det ikke er noe i veien for at brudd på annet lovverk meldes til den avdelingen i kommunen som forvalter andre særlover for videre oppfølging. Mange mener at saksbehandlingsgebyret har vært lavt. Utvalget foreslår at gebyret settes til selvkost uten noen øvre grense. Et mindretall av utvalget mente at selvkostgebyret skal ha en øvre grense på 9 R (kr 7 740) eller høyst 15 R (kr 12 900) ved befaring. Utvalget har vært bredt sammensatt og de har foretatt en grundig gjennomgang av loven. Det anbefales å ta seg tid til å lese NOUen. Hugo Torgersen, et av utvalgets medlemmer, vil skrive en artikkel om revisjon av eierseksjonsloven i neste nummer av Posisjon. Flere av GeoForums medlemmer har etterspurt resultat av matrikkelevalueringen. Rapport fra Kartverket skulle overleveres Kommunal- og moderniseringsdepartementet i sommer. Vi får smøre oss med tålmodighet. Hva departementet deretter vil gjøre som resultat av rapportens innhold får vi også vente å se, men en ­endring vil berøre GeoForums medlemmer i mindre eller større grad. GeoForum engasjerer seg i lovarbeid som berører våre medlemmer. Siden vi representerer hele bransjen kan en høringsuttalelse bli både for og i mot foreslåtte endringer. Jeg opplever at høringsuttalelse fra Geo­Forum har stor respekt nettopp fordi vi representerer ulike parter. Jeg ser frem til mange innspill fra våre ­medlemmer. Revisjon av eierseksjonsloven blir ­gjennomgått av ­kommunegruppa i høst. Takk til alle bidragsytere til dette nummeret av ­Posisjon, både til de som har skrevet artikler og annonsører. Tips til hva dere ønsker å lese om i neste nummer, mottas med takk! Ha en fin høst!

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Opplag: 2900

GeoForum Organisasjon for geografisk informasjon

Ansvarlig utgiver: GeoForum Kvernberggata 5 3510 Hønefoss Telefon: 32 12 31 66

Forsidebilde: Deltakerne på Nordisk kartografikurs på Fløyen i Bergen. Abonnement: kr 250,-

E-post: geoforum@geoforum.no

Bestilles hos: GeoForum

Styreleder: Steinar Wergeland

Layout og trykk: GRØSET™

Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich

Neste nummer utkommer uke 45 Tidsfrist for annonser og ­redaksjonelt stoff er 13. oktober 2014.

Annonsepriser: http://www.geoforum.no/omGeoForum/posisjon/priser-for-annonsering

4

POSISJON NR. 4 - 2014

AKTUELT

Unik 3D-modell av Oslo Bymodellen over Oslo er snart ferdig. Modellen har vært svært arbeidskrevende å få realisert, og mange har vært nysgjerrige på prosjektet hos PBE. Foto: Stein Moen/PBE

Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune skal i oktober avduke en 3D-modell over store deler av Oslo by. Bymodellens størrelse er unik i Norge. Den er i målestokk 1:1000 og viser dagens situasjon og noen av de planlagte byggene i hovedstaden. Tekst: SVERRE RØED-BOTTENVANN og PBE

Både publikum og representanter fra kommuner fra inn- og utland har i noen tid kunnet se modellen ta form. Den står i resepsjonen i PBEs lokaler i Vahls gate 1 i Oslo. Deler av gulvet er dekortert med flyfoto over innfartsåren til Oslo fra sør, som løper inn i og integreres med en skråstilt 3D-modell over sentrumsområdet innenfor Ring 2. Modellen er satt sammen av 360 ulike blokker fra etatens to 3D-printere. Målet er at alle bygninger, broer og terrenget, samt noen sentrale framtidige bygg, skal presenteres i målestokk 1:1000. Prosjektorer i taket gir i tillegg muligheten til å vise ulike temakart og filmer oppå modellen.

Modellen gir god oversikt over byens struktur og hvor det skjer endringer. Idéen Hovedidéen bak den nye bymodellen er å kunne oppdatere modellen kontinuerlig. Den gamle modellen viste seg å være vanskelig å oppdatere. Etaten hadde ikke nødvendig utstyr og kompetanse, derfor ble det besluttet å bygge en helt ny bymodell. I dag besitter etaten en modell som de har fullstendig kontroll på i alle ledd. For hver blokk som lages hentes dagsferske data fra FKB-, laserog reguleringsdata, og syr dette sammen til en 3D-blokk som printes og plasseres inn i modellen.

På dette detaljbildet ser man tydelig hvordan ortofoto på gulvet integreres i selve modellen. Imponerende!

POSISJON NR. 4 - 2014

5

AKTUELT

Detalj fra modellen; operaen med planlagt bebyggelse rundt, printet i gult. Foto: Stein Moen/PBE

Modellen hviler på seks moduler, som kan åpnes. En av priosjektmedarbeiderne monterer blokker på modellen, og man får et inntrykk av hvor stor bymodellen faktisk er. Foto: Stein Moen/PBE

Fremtidens arbeidsform Plan- og bygningsetatens prosjektmedarbeidere Mario Gil Sanches, Kay Kleverud og Webjørn Finsland har tro på at fremtiden i stor grad vil handle om 3D. Både beslutningstakere i kommunen, eksterne samarbeidspartnere og innbyggerne får et helt annet inntrykk av planlagte prosjekt ved å se det i 3D. Bymodeller kan kommunisere et budskap på en måte som alle kan forstå. – Man trenger ingen forkunnskaper om geodata eller arkitektur for å forstå en 3D-modell. På den måten kan man si at 3D-modellen er demokratisk, sier prosjektmedarbeiderne. Etaten har også tidligere hatt en bymo6

POSISJON NR. 4 - 2014

dell, men for drøyt to år siden åpnet det seg en mulighet til å lage en ny bymodell i 3D. Siden modellen er satt sammen av 360 ulike deler, kan man enkelt oppdatere modellen med nye blokker når endringer i bybildet skjer. Enkelte fremtidige bygninger er også tatt med i modellen. De skiller seg ut ved at de presenteres i en annen farge enn eksisterende bebyggelse. Innovativt og arbeidskrevende Det har vært mange utfordringer i arbeidet med bymodellen. En av dem har vært å gjengi høydeforskjeller i modellen. Svært mange av de 360 blokkene har ulik høyde, noe som er løst ved at hver blokk står på

FAKTA: • Modellen er i målestokk 1:1000 • Dekker indre del av Oslo, et areal på 34,8 km2 • Modellen måler 7,6 x 4,5 meter • Består av seks moduler med totalt 360 «A-3» blokker • Siden modellen er delt opp i så mange blokker, kan man hele tiden oppdatere modellen ved å ta ut en blokk og erstatte den med en ny, i takt med byutviklingen. Slik sikrer man seg en oppdatert modell.

en spesialtilpasset sokkel, slik at de ulike blokkene glir sømløst over i hverandre. Det har også vært krevende å få en korrekt gjengivelse av terreng og bygningsmasse, og flere ulike programvarer har vært utprøvd. Når resultatet nå skal presenteres, kan de involverte trygt slå fast at de har deltatt i et arbeidskrevende, men innovativt prosjekt. – Å gjenskape bygninger fra kart til 3D på denne måten er lite utbredt. Det har vært et spennende prosjekt som det er artig å vise frem for offentligheten, sier Sanches, Finsland og Kleverud, tre av de åtte som har deltatt i prosjektet. De andre fem er Stefanie, Cecilia, Michaela, Arild og Stein.

En ny generasjon utviklere? Studentene i Norkarts interne prosjekt «Norkart Kunnskap» har nettopp avsluttet årets sommerjobber med en gjennomgang av oppgavene sine for ansatte i Norkart. Og la det være sagt med en gang, jeg tror de fleste som var med på presentasjonen fikk lyst til å bøye seg i støvet for disse ungdommene.

Årets sommerstudenter med Norkarts veiledere. Fra venstre Alexander Nossum, Norkart Trondheim, Sverre Wisløff, Norkart Sandvika, Henrik Tufte Lien, student UiO, Ingeborg Rønning, student HIG, Torbjørn Auglænd Vilhelmsen, student NTNU, Ida Husby Swendgaard, student NTNU, Jehans Storvik jr., student HIG, Håkon Bråten, student NTNU, Ida F. Granholt, student HIG og Arve Eidjord Norkart Lillehammer.

Tekst: TORLEIF ALGERØY Foto: Norkart

Det er åpenbart at studentene så å si er flasket opp med Internett. Der vi tenker «her er ei utfordring, den må vi løse» tenker de «her er en utfordring, er det noen der ute på nettet som har løst det». Litt satt på spissen, men det er et av inntrykkene vi sitter igjen med etter årets presentasjoner av studentoppgavene. Dette er åpenbart studenter som har så mye grunnleggende kunnskaper at de forstår å bruke løsninger som ligger på net-

tet, og ikke minst forstår de hvordan dette kan brukes i en konkret utviklingsoppgave. Når de får fullført studiene siene blir dette knallbra. Etter innsatsen å dømme er det tydelig at dette er fagområder som de synes er spennende. Så spennende at vi vil tro at det er gått med en del kvelds- og nattetimer for enkelte for å komme lengst mulig med oppgavene. Noe av det som ble presentert

PMS 280 PMS 398

er så genialt og i tillegg så konkret mot Norkarts programvare at det ikke vil gå lenge før dette er på plass ute hos våre mange brukere. De fleste av årets studenter har to-tre år igjen av studiene. Vi både håper og tror at årets sommerjobb har inspirert dem til en fremtidig jobb innenfor kartbransjen.

• Koordinering av planer - KGrav • Søknadsbehandling - Vei og VA • Samordnet gravemelding og kabelpåvisning • Dokumentasjon av ledningsnett • Råte- og tilstandskontroll av stolper telefon 810 33 400 • firmapost@geomatikk.no • www.geomatikk.no

• Stikking/maskinstyring - vei/jernbane/bygg • Mengdeberegning og kontraktsoppfølging • Grunnlags- og setningsmålinger • 3D-modeller for prosjektering/BIM • Kartlegging med droner • Eiendomsmålinger telefon 810 33 400 • post.survey@geomatikk.no • www.geomatikk-survey.no

• Digitalisering og arkiv • Datafangst i felt • Konsulenttjenester • Eiendomsskatt og matrikkel • Utviklingstjenester telefon 73 10 99 50 • post@geomatikk-ikt.no • www.geomatikk-ikt.no

POSISJON NR. 4 - 2014

7

AKTUELT Deltakerne i dyp konsentrasjon under øvelsene.

Deltakerne samlet på Fløyen, før bli kjent-middagen den første kvelden.

Eirik Aabøe (t.v.) og Jørgen Loe Kvalberg er studenter på NMBU, men tok turen til Bergen for å delta på kartografikurset!

«Kartfamilien» samlet seg i Bergen Gode og dårlige kart, webkart, o-løp, utflukter og øvelser. Nordisk kartografikurs i Bergen hadde et variert program for de rundt 30 deltakerne som møttes i slutten av august. Tekst og foto: SVERRE RØED-BOTTENVANN

- Vi er ikke så mange som jobber med kart her i landet, og når vi først møtes er det som en del av kartfamilien! Sitatet er en fri tolkning fra en av foredragsholderne som var til stede under Nordisk kartografikurs i Bergen i slutten av august. Byen viste seg fra sin beste side, og

8

POSISJON NR. 4 - 2014

fristet med sol og blå himmel så godt som alle de fire dagene kurset pågikk. O-løp og webkart Kurset var lagt opp som en blanding av foredrag, øvelser og ekskursjoner, og de 33 deltakerne var engasjerte og lærevil-

lige fra tidlig om morgenen til relativt sent på kvelden. Dag en var satt av til foredrag, ekskursjon til Christian Michelsen Research og en bli kjent-kveld på Fløyen. Neste dag fokuserte vi mer på teknologi og verktøy man kan bruke for å lage egne kart. Alle deltakerne satt dypt konsentrerte og

En entusiastisk Eli Kari Gjengedal forteller om hvordan de presenterer været på TV2. Bak fra venstre: Trond Johannessen, Jon Opsahl og Odd Arne Bakke-Ludvigsen.

Kristian Kihle fra Kartverket har forsamlingens fulle oppmerksomhet.

Munter stemning under festmiddagen!

Menno-Jan Kraak holdt foredrag siste kursdag.

gjennomførte øvelsen hvor de skulle lage et tile-basert webkart. På ettermiddagen arrangerte fylkeskartsjef Kjetil Gjesdal og gode medhjelpere et o-løp på Fløyfjellet, hvor både nybegynnere og tidligere verdensmestere deltok. Kart på TV2 Dag tre startet med en presentasjon av forskning på moderne teknologi; kartografi kombinert med Oculus Rift. Et spennende foredrag om teknologi som garantert vil bli vanlig i nær fremtid, men som svært få av deltakerne hadde noe særlig kjennskap til. Et besøk til TV2 senere på dagen var et fint avbrekk fra konferansesalen på hotellet, og deltakerne fikk besøke studioet til Nyheskanalen, og lærte om bruk av kart i redaksjo-

nell sammenheng – og hvordan meteorologene i Storm Geo jobber. – Nyttige dager Siste dag var det klart for Menno-Jan Kraak fra Universitetet i Twente, som fortalte om «Mapping Time». Kraak er vel for en kartografisk nestor å regne, og har gitt ut mange publikasjoner og bøker om kartografi. Kurset ble avsluttet med foredrag og diskusjoner rundt hva som kjennetegner et godt kart. Trond Johannessen jobber i Kartverket i Tromsø, og deltok på kartografikurs for andre gang. Han var godt fornøyd med kurset. – Kurset har vært bra, det treffer det jeg er interessert i – og er relevant i jobbsammenheng. Det har vært nyttige dager i Ber-

gen, og for min del hadde jeg gjerne sett at det var mer fokus på tradisjonell kartografi, altså fargebruk og plassering av stedsnavn. Astrid Espe fra Oljedirektoratet deltok for første gang, og mente at kurset ga en bred dekning av hva som skjer på kartfronten. Hun hadde også tema hun ønsket å vite mer om. – Jeg synes det var mest interessant å høre om åpen programvare og hva som finnes av teknologi. Det har vært interessante dager i Bergen, og jeg håper at hele bransjen fortsatt jobber for å dele data og kompetanse. Tusen takk til deltakere, foredragsholdere, Christian Michelsen Research, TV2, Kartverket Bergen og hotellet for flotte dager på kartografikurs! POSISJON NR. 4 - 2014

9

10

Den kloke tegning

14. og 15. oktober Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen For 11. gang arrangeres Den kloke tegning. Konferansen vil ta for seg modellutveksling og tverrfaglig kommunikasjon mellom fag og faser innen bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE). Konferansen er for hele det bygde miljø, både anlegg og bygg. Oppdragsgivere, prosjekterende, utførende, leverandører og forvaltere møtes på tvers av fagene. Den kloke tegning er en felles arena hvor praktiske brukere og ledere møtes.

Oppmålingsforretning -fra vedtak til ferdig matrikkelføring­

6. november på Clarion hotel Oslo AirportDet er stort behov for veiledningsmateriale og rutinebeskrivelser for gjennomføring av arbeid etter matrikkelloven. Mål for seminaret er at deltakerne skal etablere gode rutiner for gjennomføring av oppmålingssaker etter matrikkelloven i sin kommune. Det blir gjennomgang av rutiner fra flere kommuner i saker som omfatter etablering av grunneiendom og ­grensejustering / arealoverføring. Det blir utlevert eksempler, rutinebeskrivelser og sjekklister som deltagerne fritt kan benytte i egen kommune. Målgruppe for seminaret er utførende landmåler. Det blir avsatt tid til spørsmål. Deltagerne inviteres til å sende inn spørsmål i forkant.

Geodesi- og ­ hydrografidagene­ 12. og 13. november, ­Sola Strandhotel­

Arrangementet gjennomføres for 28. gang og er et samarbeid mellom GeoForum og Kartverket. Konferansen er et forum for presentasjon og diskusjon av aktuelle tema innen geodesi og hydrografi, med blanding av teoretiske og praktiske emner. Det tilstrebes et høyt faglig nivå, men det stilles ikke andre kvalifikasjonskrav til deltagerne enn interesse for fagområdene. Det er også ønskelig at innholdet skal ha størst mulig relevans for den daglige jobben.

­­

Kommunal geomatikkonferanse 8. og 9. desember på Clarion hotell Oslo Airport ­­­­

GeoForum arrangerer Kommunal geomatikkonferanse i samarbeid med NITO. Målgruppen for konferansen er de som arbeider med geomatikk og alle som bruker geodata. Dette inkluderer også de som er involvert i geomatikkdelen innen ­planlegging.

POSISJON NR. 4 - 2014

GeoKlar - Nasjonal beredskapskonferanse 10. desember på Sundvolden hotell

GeoForum og Kartverket skal arrangere en konferanse en beredskapskonferanse med utgangspunkt i geografiske data. Kart og geodata er et viktig informasjonsgrunnlag for nasjonale nødetater og beredskapsorganisasjoner, og gode kart over sjø og land er avgjørende for enhver kriseplanlegging og – håndtering. Konferansen skal synliggjøre hvilke data som er tilgjengelig i dag, og vise hvordan et felles kartgrunnlag kan skape bedre samhandling mellom aktørene i en beredskapssituasjon.

X, Y og Z

­

13 og 14. januar, Radisson Blu Norge, Bergen­­ Arrangementet er en felles arena for både beslutningstakere og praktiske utøvere som arbeider med infrastruktur både over og under bakken. Målgruppen er således utøvere/landmålere, bestillere, forvaltere, systemleverandører og systemeiere. Disse kan for eksempel komme fra privat og offentlige organisasjoner som entreprenører, NSB, Statnett, kommuner, vegvesen, kabel-/fiberleggere, energiselskap, konsulenter, olje/gass osv. Det er rikelig med pauser/utstillingsvandring, og en lav terskel for å kommentere og å stille spørsmål. Det er ønskelig å samle store og små aktører innen VA, el og tele/ fiber. Det vil bli satt opp tema for felles interesse, både i plenum og parallelle sesjoner.

Stikningskonferansen

2. og 3. februar, Clarion Hotel Oslo­Airport, Gardermoen­­

Aktiviteten innen bygg- og anleggsnæringen er stor, og prosjektene er mange og ofte kompliserte. De formelle rammene er i forandring, krav til kompetanse og dokumentasjon øker og ny teknologi, og programvare er i stadig utvikling. Med dette som bakgrunn ønsker GeoForum i samarbeid med bransjen å gjennomføre Stikningskonferansen for 31. gang med fokus på brukerne. Dette for å skape en felles arena for praktiske utøvere innen offentlig og privat virksomhet, både de som direkte arbeider med oppmåling som for eksempel anleggs- og byggrelatert stikning, oppmålingsfirma og store og små entreprenørfirma, samt leverandører av produkter og tjenester.

Geomatikkdagene 2015

17. – 19. mars, Radisson Blu, Lillehammer­

Geomatikkdagene er geomatikkbransjens årlige konferanse og arrangeres for 45. gang. Denne samler bransjen, presenterer nyvinninger og skaper aktuelle og spennende diskusjoner. Alle sentrale aktører bidrar, og konferansen gjennomføres med utstilling, tradisjonelle foredrag, posters, lyntaler, osv. Målgruppen er brukere, forvaltere og produsenter av geografiske data og programvare. Dette inkluderer offentlige, kommunale og private aktører innen geomatikkbransjen, BAE-næringen og IT-bransjen

SENTRALE ARRANGEMENTER HØSTEN 2014, VÅREN 2015

SENTRALE ARRANGEMENTER HØSTEN 2014, VÅREN 2015

AKTUELT

Nyetablert brukerforum

for d ­ igitaliseringsarbeidet innenfor plan, bygg og geodata KS KommIT inviterte til et nyetablert brukerforum den 18. juni med fokus på digitalisering innenfor tjenesteområdet plan, bygg og geodata. Tekst: MICHAEL PANDE-ROLFSEN, KS

Enklere hverdag for innbyggere og næringsliv…

Behovene (l innbygger og næringsliv som grunnlag for alt vi gjør

Målsettingen var å gi deltakerne innsikt i hvordan KS og programmet KommIT arbeider med disse problemstillingene i tillegg til at deltakerne ble invitert til å påvirke det pågående arbeidet gjennom gruppearbeid. Brukerforumet inngår som en del av styringsstrukturen for denne sektoren, og skal blant annet: • Velge medlemmer til et eget koordinerings- og prioriteringsråd (KPR) for sektoren • Gi innspill til koordinerings- og prioriteringsrådet Dette var noen av de temaene som ble gjennomgått og diskutert i brukerforumet: Felles kommunal IKT-arkitektur Programmet KommIT skal bidra til en samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor ved å utstyre kommunene med verktøy, kompetanse og arkitekturføringer slik at de selv blir i stand til å gjennomføre digitaliseringsprosjekter som fører kommunene i en felles retning. Felles kommunal IKT-arkitektur er en grunnleggende forutsetning for at lokale fagsystem kan samhandle digitalt med nasjonale fellesløsninger og registre. Dette vil sette de lokale fagsystemene i stand til å understøtte behovsstyrte digitale tjenester. Innbyggere og næringsliv vil med en slik tilnærming oppleve at de digitale tjenestene henger bedre sammen, og at informasjonen flyter godt mellom alle interessenter. Sektorens ambisjon om en enklere hverdag og en mer effektiv forvaltning skal være drevet av brukerbehov der en felles kommunale IKT-arkitektur er selve grunnmuren. Den illustrerer og binder sammen behovet til ansatte i forvaltningen, innbygger og næringsliv, digital tjenester, fagsystem og fellesløsninger. Den felles kommunale IKT-arkitekturen bygger på syv brukerbehov, syv funksjonelle krav, syv arkitekturprinsipper og fem strategiske føringer. Det henvises til KS KommIT sin læringsplattform og dokumentet «Visjon, ambisjon og strategi for felles kommunal IKT-arkitektur» for nærmere informasjon om dette temaet.

…og effektiv forvaltning

• Selvstendige kommuner • Nyskapende sektor • Enkle og effek(ve løsninger

Felles funksjonelle krav for å møte behovene

Felles kommunal IKT-­‐arkitektur som ivaretar felles funksjonelle krav

Nye IKT-løsninger innenfor plan, bygg og geodata KS KommIT utvikler spesifikasjoner, underlagsdokumentasjon og standarder som kommunene selv kan utnytte i lokale anskaffelser. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med direktoratet for byggkvalitet, Kartverket, SSB og utvalgte representanter fra kommunene. Prosjektarbeidet skal resultere i nye IT-løsninger som støtter søker i søknadsfasen og saksbehandler under behandling av byggesøknaden og rapportering til KOSTRA. Arbeidet er organisert i tre nasjonale prosjekt. Underlaget for en saksbehandlerløsning skal være ferdig for bruk i anskaffelsesprosesser ved årsskiftet og 1. mars 2015 når det gjelder en ny søknadsløsning for byggesak. Det er også etablert et prosjektsamarbeid med SSB om nye løsninger for rapportering av nøkkelindikatorer til KOSTRA. Trondheim, Sandnes, Arendal, Tønsberg, Bærum, Asker og Skedsmo har så langt inngått «intensjonsavtale» om å utnytte resultatene fra de nasjonale prosjektene. Målsettingen er at markedet vil tilby nye IT-løsninger for pilotering i disse kommunene. Gruppearbeidet i brukerforumet ga flere nyttige innspill til dette arbeidet.

POSISJON NR. 4 - 2014

11

AKTUELT

I tillegg til de tre nasjonale prosjektene pågår det også et arbeid med å videreutvikle dagens løsning for formidling av digital post til innbyggere og næringsliv (SvarUt) til også å håndtere digital post fra innbyggere og næringsliv til kommunene (SvarInn). Dette arbeidet er sentralt i forhold til en fremtidig formidling av digitale byggesøknader fra innbyggere og næringsliv til kommunene.

Utvikling av regelverket og digitalisering Direktoratet for byggkvalitet orienterte om status i arbeidet med regelverket. Den nye regjeringen legger opp til mindre sentral styring, at flere avgjørelser skal skje lokalt og at lokaldemokratiet skal styrkes. Det ble lagt frem en lovproposisjon til Stortinget før sommeren med forslag til endringer i plan- og bygningsloven, blant annet: • frita flere tiltak fra søknadsplikt, mindre nybygg • sløyfe nabovarsling der tiltaket er behandlet i detaljplan • kortere tidsfrister, 3 uker blir hovedregel og 3 måneder for dispensasjoner • Igangsetting gis automatisk etter 3 uker • bortfall av lokal godkjenning Direktoratet har også igangsatt et langsiktig arbeid med å legge til rette for et mer «automatiseringsvennlig regelverk». Blant annet ønsker man å tilby løsninger som kan benyttes i forhold til å avklare om garasje/uthus er søknadspliktig eller ei. Direktoratet og KS KommIT har en felles ambisjon om at en slik begrenset «regelsjekker» kan bli tilgjengeliggjort for nye søknadsløsninger i 2015.

Digital verktøykasse KS KommIT utstyrer kommunene med virkemidler for digitalisering i en egen «verktøykasse». Ved å ta i bruk verktøykassen blir kommunene i stand til å gjennomføre digitaliseringsarbeidet lokalt. Verktøykassen beskriver hvordan vårt felles kommunale rammeverk for digitalisering skal implementeres og gir samtidig tilgang til en rekke nyttige verktøy. Verktøykassen inneholder verktøy fordelt på syv rom: «Strategiske føringer», «Målbilde for digitalisering og arkitektur», «Brukerreise og tjenesteproduksjon», «Grunndataregistre», «Fellesløsninger», «Infrastruktur» og «Standarder og grensesnitt». Rommene vil etter hvert bli fylt med anbefalinger og krav, supplert med introduksjonsmateriell, tekniske og funksjonelle spesifikasjoner, tips til prosjektgjennomføring og gevinstrealisering, samt kompetanseverktøy. Målet er at verktøykassen skapes av kommunene for kommunene, og oppdateres fortløpende. Resultatene fra de nasjonale prosjektene vil bli gjort tilgjengelige i verktøykasse som verktøy, i eksemplet under som verktøy innenfor rommet «standarder og grensesnitt».

12

POSISJON NR. 4 - 2014

Andre saker som følges opp av direktoratet og KommIT i fellesskap Det er fokus på å følge opp flere problemstillinger i tilknytning til digitalisering av plan- og byggesaksprosessen slik at ulike initiativ og arbeid blir koordinert inn mot å ivareta brukerbehovene til ansatte i kommunene, innbyggere og næringsliv. Følgende nevnes: • Utvikling av en felles begrepsmodell med data som er relevante i byggesaksprosessen fra søknad, via saksbehandling og til rapportering av nøkkeldata til SSB. Dette er et langsiktig arbeid som vil bli utført innenfor flere miljøer som DiBK, Kartverket og SSB. Arbeidet inkluderer blant annet en videreutvikling av GI-standarden. Selskapet Arkitektum bistår i dette arbeidet. • En avklaring av hvordan BIM kan anvendes som bærer av informasjon i en byggesøknad og hvordan dataene senere kan inngå som del av byggesaken. Vi skal utrede hvordan en BIM-modell kan inngå i en felles begrepsmodell. Arbeidet sees i sammenheng med felles begrepsmodell og det arbeidet som pågår i «ByggLett tankesmie» i regi av direktoratet. • Avklaringer knyttet til hvordan planer kan gjøres tilgjengelige for søker i en byggesaksprosess. Vedtatte endringer i dagens regelverk (garasje og uthus <50m2 er under gitte forhold unntatt søknadsplikt) og behovet for kontroll av tiltaket mot gjeldende planer i forkant av en søknad har synliggjort behovet for tilgang til digitale bestemmelser. • Kartverket har igangsatt arbeidet med GeoPortal-prosjektet. Det er behov for avklaringer knyttet til hvordan det offentlige kartgrunnlaget (DOK) på en enkel måte kan gjøres tilgjengelig for søker og saksbehandler i en byggesak, men også bruk av åpne grensesnitt fra andre sektormyndigheter.

HOLD AV DATOEN!

Esri Norsk brukerkonferanse 4.-6. februar 2015

posisjon_185x125_hold_av_datoen.indd 1

18.08.14 10:49

Årsmøte og valg Kommunene velger medlemmer til KPR Plan, bygg og geodata. Fire nye medlemmer ble valgt på årets brukerforum. ­ KPR består i dag av følgende medlemmer: Karen Marie Glad Visnes Avdelingsdirektør Byggeprosjekter Oslo Kari Opheim Enhetsdirektør og ansv for etatens IT systemer Oslo Petter Wiberg Byggesakssjef Bergen Elisabeth Kynbråthen Virksomhetsleder, plan- og byggesak Asker Kristin Barvik Kommunaldirektør, Sandnes Sandnes Kåre Conradsen Leder geodataavdeling Tønsberg/12K Anne Marit Lunestad Spesialkonsulent Bærum Arne Lie Johannesen IKT-Agder Arendal Kåre Kyrkjeeide Avdelingsdirektør Kartverket Ketil Krogstad Avdelingsdirektør DiBK Roar Askeland Planlegger Bærum Terje Linløkken (ny) Avdelingssjef Geodataavdelingen Skedsmo Nina Jeanette Bjerke (ny) Byggesaksbehandler Gjøvik Reidar Sætveit (ny) Byggesaks- og oppmålingssjef Hamar John Alfred Nilsen (ny) IT- og kommunikasjonsmedarbeider Tromsø Anne Mette Dørum Rådgiver, KS interessepolitikk KS Michael Pande-Rolfsen Leder, digitalisering plan, bygg og geodata KS Koordinerings- og prioriteringsrådet (KPR) har ansvar for å: • Gi sektorvis prioritering i porteføljestyring av KS KommITprosjekter innen Plan, bygg og geodata. • Gi innspill, føringer og anbefalinger til KS KommIT-prosjekter som berører Plan, bygg og geodata. • Gi innspill, føringer og anbefalinger til KS KommIT-prosjekter innenfor felleskomponenter og arkitektur.

• Bidra til at statlige initiativ og samarbeid ivaretas innenfor Plan, bygg og geodata. • Være en referansegruppe for prosjekter i sektoren • Være et programstyre for Brukerforum

POSISJON NR. 4 - 2014

13

AKTUELT

Bedre portal for geog

Slik er forsiden på nye Geonorge.

Geonorge skal rustes opp til å bli fagfolks og allmennhetens viktigste inngangsport til geografisk informasjon i Norge. Tekst: SISSEL SKOVLY, Kartverket Foto: Kartverket

Geonorge har i mange år vært en søkeside hvor man kunne søke i metadata for forskjellige datasett med geografisk informasjon fra partene i Norge digitaltsamarbeidet. Nå er en «ekstrem oppussing» i gang. Fornye, forenkle forbedre Prosjektet «Ny nasjonal geoportal» skal løfte Geonorge til å bli stedet hvor alle geografiske data er tilgjengelige, et sted der alle enkelt søker etter, laster ned, kobler seg til og leser om geografisk informasjon. Fornye, forenkle og forbedre er ledetrådene i dette løftet. Innen utgangen av 2016 skal prosjektet ha utviklet Geonorge til dette nivået. Geonorge vil da bidra til ytterligere økt verdiskaping og økt innovasjon, samtidig som det vil hjelpe dataleverandørene til å heve kvaliteten på sine data og tjenester. Geonorge har vært en del av den nasjonale geografiske infrastrukturen i mange år. Men det har vært frustrasjon over at geografisk informasjon har vært tilgjengelig fra flere kanaler, noe som har 14

POSISJON NR. 4 - 2014

ført til usikkerhet om det er de nyeste dataene og tjenestene man har fått tilgang til. Brukergrensesnittet har heller ikke bidratt til enkel tilgjengeliggjøring av data. Geodataloven ga Kartverket oppdraget med å utvikle en portal som skal dekke behovet. Gjennom styringsgruppen og referansegruppen i prosjektet, samarbeider Kartverket med kommuner og offentlige sektor slik at prosjektet skal komme i mål med ønsket funksjonalitet og innhold i henhold til budsjett. Hva skal Geonorge inneholde? Prosjektet skal lage programvare, eventuelt kjøpe ferdig programvare, for å søke, vise og laste ned geografisk informasjon. Mange forbinder ordet «portal» med en nettside eller et nettsted, men geoportalen er mye mer enn den delen av den som vil være synlig på en nettside. Faktisk utgjør nettsidene bare 12 prosent av det totale arbeidet med geoportalen. De viktigste programvaredelene som geoportalen skal inneholde er:

Da versjon 1.0 ble lansert koste fornøyde prosjektdeltakere seg med kake.

• Et system der man kan søke opp og se informasjon om datasett fra alle norske eiere av geografiske data. • En kartvisning der man kan se på ulike datasett fra alle norske dataeiere. • Et register som inneholder data som brukes i produksjon eller visning av datasett, for eksempel lister over alle norske kommunenumre, lister over alle produktspesifikasjoner som er laget osv. • Et system for å velge samt laste ned datasett fra alle norske dataeiere.

ografisk informasjon • Ferdigstille en grafisk profil • Starte arbeid med webmaler og innholds­ struktur • Starte arbeidet med søkefunksjonalitet i metadatakatalogen • Starte arbeidet med å etablere maskingrensesnitt for objektkatalogen • Starte arbeid med å etablere kodelisteregisteret • Starte arbeid med å etablere dokumentregister • Starte arbeid med å etablere et sentralt tilgangsregime med tilhørende administrasjonsverktøy Det vil mellom versjon 1.0 og 2.0 lanseres mellomversjoner hvor brukerne vil merke stadige forbedringer i større eller mindre grad.

Første versjon Versjon 1.0 av nye Geonorge ble lansert ­ 9. mai tidligere i år. Det som ble presentert da, var: • Ny grafisk profil på www.geonorge.no, som et ledd i arbeidet med å utvikle en ny Geonorge-profil. • Nytt informasjonsinnhold samt revidert innhold som ble flyttet over fra ­ www.norgedigitalt.no (som ble lagt ned samtidig) • Ny kartklient • Samlet oversikt over objekttyper og objektmodeller (objektkatalog) • Ny metadataeditor (enklere å legge inn

metadata for dataeiere) • Metadatavalidator. Dataeiere kan validere metadataene sine mot Inspirespesifikasjoner og norske spesifikasjoner • Kvalitetshevede metadata Neste versjon Versjon 2.0 er planlagt lansert i desember i år. Fram til da er planen å gjøre følgende: • Ferdigstille mye av metadatakatalogen med tilhørende verktøy • Ferdigstille objektkatalogens brukergrensesnitt • Ferdigstille mye av kartklienten med tilstrekkelig funksjonalitet

Prosjektgjennomføring Så hvordan har vi tenkt å gjennomføre prosjektet slik at vi kommer i mål? Her er stikkordene involvering av et bredt brukerspekter, åpen kommunikasjon og smidig utvikling (scrum-metodikk). Prosjektorganisasjonen er satt med en styringsgruppe og med Knut Sælid fra Kartverket som prosjektleder. Det etableres i disse dager en referansegruppe hvor flere brukergrupper er representert, blant annet kommuner og offentlig sektor. Gruppens hovedoppgaver blir å ivareta brukerkravene fra forprosjektet, evaluere nye versjoner og komme med innspill til prioriteringer i den videre utviklingen. Selv om forprosjektet er kilden til oppgaver som skal løses i prosjektet, gir den smidige utviklingen rom for innspill underveis. Denne muligheten ber vi alle berørte bruke, og referansegruppen er adressat for disse innspillene. Vil du lese mer om prosjektet, hvem som sitter i referansegruppen, rapporter og referater, så finner du det på prosjektets nettside: http://www.kartverket.no/ Geonorge/Prosjekt-nasjonal-geoportal/ På disse sidene har vi blant annet opprettet et sted for fremvisning av prototyper og eksempler på programvarekomponenter som kan brukes i systemutvikling. De er tilgjengelig under overskriften – «Geonorge Labs» POSISJON NR. 4 - 2014

15

AKTUELT

GRENSELØSE GRAN Da matrikkelloven (ML) trådte i kraft 1. januar 2010 hadde Gran en fullstendighet på 74 %. Gjennom «Matrikkelprosjektet i Gran» håper kommunen å få en bedre fullstendighet i matrikkelen og gi et bedre tilbud til alle brukere av matrikkelen, både egne ansatte, eiendomsutviklere, hjemmelshavere m.fl. I dag er fullstendigheten økt til 83 %. Målet er å nå 97 % innen 31.12.2015. Av LEIKNY GAMMELMO, PETTER SKEDSMO og PER OLA EGGE

Utgangspunkt og mål Utgangspunktet i Gran kommune var stor mangel på eiendomsgrenser i matrikkelen da kommunen gikk over fra GAB og DEK til matrikkel. Det var også store feil i plassering av en del eiendommer, både geografisk og i utstrekning. Gjennom et samarbeid med Kartverket har vi utarbeidet en prosjektbeskrivelse for et matrikkelkartprosjekt, med en visjon om at alle eiendomsgrenser i kommunen skal vises i matrikkelen. Deretter ble det utarbeidet en egen sak for Kommunestyret for bevilgning av penger til et 3-årig prosjekt. Kommunestyret i Gran behandlet saken i møte 13.9.2012 og fattet vedtak om bevilgning og snarlig oppstart av prosjektet. Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt der alle parter er med i styringsgruppen og arbeidsgruppen består av kommunen og Kartverket. Det er utarbeidet en håndbok i forbindelse med prosjektet «Håndbok for retting av matrikkelen» som er ute i 1 versjon. Denne er tilgjengelig på www.gran.kommune.no under tjenester og oppmåling. Målet med prosjektet er å få lagt inn grenser der det mangler og å få ryddet opp i flest mulig «åpenbare» feil og mangler slik at vi oppnår en fullstendighet på 97 %. Dette vil gi et godt grunnlag for fremtidige oppmålingsforretninger og for på sikt å få 100 % fullstendighet. Ved å ha et godt eiendomsregister, en fullstendig matrikkel, sikres både hjemmelshaver og tredjeperson og det forenkler kommunens saksbehandling i stor grad. Partene er viktige for å få samlet inn informasjon om og beskrivelser av virkeligheten. Kommunens utfordring er å få samkjørt dette og kontrollert at det kan føres i matrikkelen. Det er viktig for prosjektet er at det er partene og de som benytter matrikkelen til utvikling av kommunen, saksbehandling og annet, vi gjør det for. En høy prosent fullstendighet er ikke et mål i seg selv. Grunnlag og dokumentasjon Eiendomsgrenser har oppstått på ulike 16

POSISJON NR. 3 - 2014

måter ettersom regelverket har endret seg. Eiendomsgrenser på land har et opphav i et rettslig grunnlag. Eiendomsgrenser kan derfor ikke utledes av allmenne rettsregler. Det rettslige grunnlaget kan være en tidligere fradeling og avtale om salg av eiendom, jordskifte, festnet rettsforhold og hevd, og til en viss grad dom, grensegang og privat grenseavtale. De tre siste er i hovedsak en stadfesting av eksisterende grense, mer enn ett rettslig grunnlag. Rettskraftvirkninger kan imidlertid medføre at de i fremtiden anses som bindende eiendomsgrenser. Hvordan grensene har oppstått gir «konsekvenser» for kvalitetsangivelsen på grensene og hvor godt dokumentert grensene er. Hvor god dokumentasjon som finnes for grensene (det rettslige grunnlaget) gir konsekvenser for hvor god stedfestingsnøyaktighet som kan settes og hvilken forretningskode (formell status) de kan kodes med. Det tidligste systemet var skylddelingssystemet. Eiendommene ble delt i henhold til skyld. Grensene ble beskrevet verbalt og var av meget varierende kvalitet. Hvordan grenser er oppstått og hvilken lov som gjaldt til forskjellig tid er nærmere beskrevet i håndboken. Det er viktig å ha et bevisst forhold til dette og hva som har vært vanlig i den enkelte kommune når det skal

utføres retting i matrikkelen. Dokumentasjonen og grensebeskrivelsene er av ulik kvalitet ut fra når de er skrevet.

PRINSIPPER FOR ARBEIDET

Grensen i marka gjelder Tradisjonelt er det i Norge grensene i marka som gjelder. Dersom grensene i marka ikke stemmer overens med registrerte opplysninger i matrikkelen, kan det være grunnlag for å gjennomføre retting i registeret. Matrikkelen skal være en gjenspeiling av virkeligheten. I saker hvor en skal fastslå hvor en eksisterende grense går og få den registrert riktig i matrikkelen, om det er ved å gjennomføre en oppmålingsforretning, registrere en referanse til avtale om eksisterende grense eller gjennomføre en retting så har partene både en rett og en plikt til å dokumentere hvor eiendomsgrensene går. Dette følger blant annet av ML § 33 første ledd. Kommunen må samtidig påse at det ikke er et forsøk på skjult eiendomsoverføring i strid med gjeldende regelverk, planer eller tillatelser. I slike saker er det viktig å se på hvilket lovverk som gjaldt på tidspunktet eiendommen ble opprettet, om det foreligger eventuelle avtaler og hva som er faktisk bruk i marka.

På bildet vises noe av den dokumentasjonen vi går igjennom. Det er stor variasjon i gamle kart, skisser, skylddelinger og målebrev. Foto: Petter Skedsmo

GEOSYNKRONISERING QMS er et system for lagring, forvaltning og distribusjon av geografiske data, og er kjernen i Norge digitalt. • • • • • •

Sikker lagring Automatisk dataflyt mellom Norge digitalt-parter Kvalitetssikret iht SOSI-standarden Grunnlag for nasjonal infrastruktur for geografiske data Kommunikasjon over internett Åpent API for oppdatering

GISLINE VANN OG AVLØP • • • • •

System for internkontroll på vann og avløp Kart og melding integrert i løsningen Kartlegging og kontroll for å nå kommunale mål Rapportering som grunnlag for kontroll Innføre en kultur som bærer preg av læring og fornying

OPPMÅLINGSFORRETNING FELT GISLINE Oppmålingsforretning forenkler arbeidt for landmåleren og gjør det mulig å følge opp sakene ute i felt. Ved hjep av nettbrettet får du rask tilgang til kart og saksdokumenter, skriving av protokoll og signering av partene.

og

eringsaner

sjon

KOMMUNEKART PÅ MOBIL Gjør som Alta, Bergen og 100 andre kommuner ta i bruk Kommunekart. Kommunekart gir rask tilgang til kommunale kartdata, plan- og eiendomsinformasjon, og retter seg mot et bredt spekter av brukergrupper som innbyggere, saksbehandlere, politikere og feltarbeidere som er utstyrt med nettbrett eller smarttelefon.

o (pasTa kontakt med oss for mere informasjon Norkart AS, Postboks 145, Løkketangen 20A, 1300 Sandvika Telefon: 67 55 14 00, info@norkart.no, www.norkart.no

AKTUELT Det kan bli mange dokumenter og brev i en enkelt sak. Denne saken endte med klage til Fylkesmannen og er avsluttet hos oss. Dessverre er ikke problemet vedrørende en veg klarlagt gjennom prosessen og partene må selv velge om de ønsker å gå videre til domstolene med den. Foto: Petter Skedsmo

Nyere grenser før eldre grenser Nyere opplysninger legges inn før eldre opplysninger. Målinger og dokumentasjon av nyere dato har høyere juridisk troverdighet enn eldre, med unntak av eldre dommer. Ved å legge inn det nyeste først vil ofte mangler av eldre dato forsvinne da de kan være en del av målinger gjort i nyere saker. Fra 1.1.1980 trådte delingsloven i kraft og kommunen ble pålagt å lage målebrev etter avholdt kart- og delingsforretning. I Gran er det varierende kvalitet på disse. I sentrale strøk finnes det gode målebrev også fra før 1980. Måleprotokollene inneholder viktig informasjon om hva som ble målt og hvordan. Ved å sammenstille hvilke eiendommer som har målebrev med listen over de som mangler i matrikkelen utarbeidet vi en arbeidsliste. I håndboka kap. 8 er analysene nærmere beskrevet. Fullstendighet viktigere enn nøyaktighet Det er bedre å få registrert et større omfang grenser med dårlig nøyaktighet enn kun å ha punktplassering med hjelpelinjer (sirkelpolygon) eller ingen grenser i det hele tatt. Ved å se på større områder og flere eiendommer under ett vil dokumentasjon på grenseforløp for én eiendom også kunne være informasjon om en naboeiendom som det kanskje bare finnes en gammel skylddeling på. Ved å kontrollere flere kilder mot hverandre vil nøyaktigheten bli bedre. Allikevel har vi valgt at det kun er de grensene som det finnes gode målinger på som legges inn med god nøyaktighet, resterende legges inn med dårligere nøyaktighet. Når det avholdes oppmålingsforretning kodes dataene med nøyaktighet i tråd med dagens standard.

Informasjon til parter må være forståelig Partene vil i et slikt prosjekt som dette og i saker vedrørende retting ofte være uvitende om manglene i matrikkelen, konsekvensen dette har og ikke kjenne til saksgangen i ML. Dokumenter som sendes ut bør være lettfattelige og kun inneholde informasjon som det er sannsynlig at mottakeren kan forholde seg til. Vi har utarbeidet et informasjonsskriv som er mer utdypende i forhold til hvordan grensene er kommet inn i kartet, hva retting er og hvordan partene kan få mer informasjon hvis de ønsker det. Dette informasjonsskrivet legges ved varslingsbrevet til partene. Det er også vedlegg til denne håndboka. Vår erfaring er at mange ringer eller kommer innom for å få fortalt hva saken dreier seg om. Skriftlig informasjon er ikke alltid nok; det er et ønske om dialog og mulighet for å stille spørsmål. Eksempel på en sak Bildet «Kartskisse FØR retting» viser et typisk eksempel på et område hvor flere eiendommer mangler i matrikkelen. Etter nærmere undersøkelser i flere arkiver kom vi fram til et forslag som vi sendte ut til de berørte parter – Varsel om retting i matrikkelen. Partene får 3 ukers frist for tilbakemeldinger. I dette området fikk vi ingen tilbakemeldinger eller ny dokumentasjon, slik at når fristen var ute ble alle teigene som manglet ført inn i matrikkelen. Underretning om retting som viser før og etter-situasjonen ble så sendt til alle berørte parter. I eksempelet her er de aktuelle teigene uthevet for lettere å se forskjell på situasjonen FØR og ETTER retting. I utsendingene til partene brukes standardutskrifter fra kommunens web-kart. Vi anbefaler og sender med skjema for sammenslåing

Kartskissen før retting viser et typisk eksempel på et område hvor flere eiendommer mangler i matrikkelen.

18

POSISJON NR. 4 - 2014

Kartskisse etter retting.

av matrikkelenheter der vi mener det er hensiktsmessig. For vedtak som faller inn undermatrikkelloven § 46 om klage eller forvaltningsloven§ 28 om klage gis berørte parter 3 ukers frist, jfr. forvaltningsloven § 29. Har kommunen ikke mottatt slik skriftlig klage innen fristen, avsluttes saken uten ytterligere underretning. Vi har hittil hatt 4 klagesaker som er oversendt Fylkesmannen. En nærmere beskrivelse av disse og resultatet håper vi å kunne presentere når det er drøftet nærmere hvordan vi skal forholde oss til Fylkesmannens vedtak.

ERFARINGER OG ­UTFORDRINGER Prosjektet i Gran kommune er nå kommet omtrent halvveis i sin tidsperiode og vi har gjort oss en del erfaringer. I tillegg har vi også møtt på en del utfordringer som ikke var så lett å forutse. Siden Gran kommune er en jord- og skogbrukskommune er mange av grensene i matrikkelen hentet fra det gamle ØK (økonomisk kartverk). Kvaliteten på ØK er ikke bra. Det gjelder både

Med i prosjektet: Per Ola Egge – Prosjektmedarbeider, ansatt full tid i prosjektet, Petter Skedsmo – Landmåler og Leikny Gammelmo – Fagleder oppmåling og prosjektleder t.o.m. 31.8.2014. Foto: Solveig Hallum.

r Sk

åfo

B to -

E

d re

· Flyfotografering · Laserskanning · Kartlegging · Skråbilder · Databaser / visualisering - BlomSTREET der -P bil ow te a e · Gatebilder G · Skogkartlegging · 3D-modellering · GIS-analyser · Konsulenttjenester · Reguleringsplaner

lomOBLIQU

C by

edia ycloM

stedfestingsnøyaktighet på grensene og påføring av gårds- og bruksnummer. Disse feilregistreringene fører blant annet til at eiendommer har blitt uteglemt i matrikkelen. En annen utfordring kommer til syne ved registrering av gamle målebrev. Eiendommene rundt målebrevet mangler også ganske ofte i matrikkelen. Det gjør at sakene blir større og omfatter flere eiendommer og hjemmelshavere. Det er derfor viktig å finne en fornuftig avgrensning. Mange av målebrevene etter 1.1.1980 har koordinater i lokalt nett (vilkårlige koordinater). Dette gjør at jobben blir vanskeligere å gjennomføre, samt at resultatet blir mindre nøyaktig enn hvis målebrevene hadde vært målt inn i NGOkoordinater. Noe som også er verdt å merke seg i forbindelse med rettesaker er at det dukker opp mange private avtaler som ikke er formalisert. Dette er en vanskelig utfordring da avtalene går langt tilbake i tid, og eierne har innrettet seg som om avtalene er formalisert i matrikkelen. Vi har valgt å ta hensyn til disse avtalene etter gitte vilkår, se håndboka kap. 7 under «Gamle avtaler og grensejusteringer». Hjemmelsforhold er en annen utfordring. Når eiendommene ikke har vært synlige på kart har eiendommer blitt uteglemt ved hjemmelsoverdragelser. Dette viser seg både med døde hjemmelshavere og at tilleggs eiendommer ikke er skjøtet over. Så langt det er mulig er vi behjelpelig med å få klarhet i hvem som skulle hatt hjemmel, men selve overskjøtingen må partene selv ordne opp i. Det er også en erfaring fra prosjektet at rettesakene genererer flere saker, da grunneiere vil rydde opp i eiendomsforholdene sine. Dette gjelder særlig sammenslåing av matrikkelenheter og klarlegging av eksisterende grenser med oppmålingsforretning. Gjennom prosjektet har fått mange tilbakemeldinger fra fagmiljøet som vi setter stor pris og vi håper det fortsetter. Temaet er viktig og det er bra med debatt. Innspill og meninger kan sendes ­ postmottak@gran.kommune.no

BLOM er en ledende europeisk leverandør innen innsamling, prosessering og modellering av geografisk informasjon. Blom besitter unike europeiske databaser av kart, flybilder og modeller. Selskapet leverer data og ulike løsninger for tilgang til dataene.

www.blomasa.com | Tel: + 47 23 25 45 00 E-mail: info.no@blomasa.com

POSISJON NR. 4 - 2014

19

AKTUELT

Økonomisk kartverk 50 år Mandag 26. mai 2014 var det 50 år siden Stortinget behandlet St. prp. nr. 84 (1963 – 64), Landsplan for økonomisk kartverk – Kartrådets innstilling. Datoen er bekreftet av arkivet i Stortinget. Tekst og foto: STEINAR WERGELAND

Fra Den økonomiske kartleggingens historie i Norge, Torbjørn Paule 1997, henter jeg følgende sitater fra behandlingen: Stor og krevende oppgave «Saksordfører Torstein Selvik (Bergen) åpnet på følgende måte: Jeg vil til å begynne med understreke at med det økonomiske kartverket har vi tatt på oss en stor og krevende oppgave, større enn de fleste gjør seg forestillinger om. De 180 mill. kroner i beregnede omkostninger sier ikke så meget. Vi har etter hvert blitt vant med store tall, og en 12 mill. kroner eller så i årlige uttellinger over en 15-års periode for staten og fylkene er vel kanskje ikke så avskrekkende, skjønt jeg tror nok at både finansministeren og fylkesmennene av og til vil komme til å krympe seg når de skal føre summene opp på sine budsjetter. Men det sterkeste inntrykk av opp­gavens størrelse og betydning får en først ved å ta mål av de enkelte arbeidsoperasjoner, de oppgaver som skal løses av de medvirkende etater og institusjoner, og den totale innsats av kvalifisert arbeidskraft som skal til. På denne bakgrunn er det en kjempeoppgave som foreligger.» Om den lokale administrasjonen av kartarbeidene uttrykte saksordføreren følgende: «Det er naturligvis et viktig punkt. Komiteens oppfatning faller for så vidt sammen med departementets, at en ikke i dag bør foreskrive fylkene bestemte løsninger, og komiteen har derfor ikke villet gi noen bindende direktiver. Det er fylkenes egen sak om de vil opprette kartsjefstillinger, permanente eller midlertidige.» Jobbet med Økonomisk kartverk I Kartverket ble denne dagen markert med samlinger på de ulike kontorene landet rundt. På fylkeskartkontoret i Stavanger valgte vi å invitere to tidligere medarbeidere som hadde Økonomisk kartverk praktisk talt på maten: Lars Rosland var, som sjef for fylkeskommunenes fylkeskartkon20

POSISJON NR. 4 - 2014

Arnljot Aune (74) og Lars Rosland (89) var begge nært knyttet til arbeidet med Økonomisk kartverk.

tor, med i arbeidet fra første stund, mens Arnljot Aune kom inn noe senere. Rosland fortalte, med stor innlevelse, om arbeidet med administreringen av kartleggingen og ikke minst om det veldige ansvaret som lå i forvaltningen av den store bevilgningen fra Stortinget. Resultatet ble et Økonomisk kartverk som dekker om lag halvparten av landet, det vil si kartserier som gir detaljerte opplysninger om hus, veier, gater, industriarealer, eiendomsgrenser og naturgeografiske forhold som vegetasjonstype og kvalitet på skogsmark. Nitidig arbeid Aune var ansatt i Jordskifteverkets kartkontor, som hadde ansvaret for registrering av eiendomsinnholdet på Økonomisk kartverk. Eiendomsgrensene som skulle trekkes opp på grunnlag av flyfotoene, ble brukt som grunnlag for dette kartverket. Forut for flyfotograferingen hadde alle grunneiere/ gårdseiere fått i oppdrag å legge ut hvite markører på grenseknekkpunktene. Aune og kollegene hans dro så ut med flybilder og stereoskop og søkte opp de hvite markørene, gjerne i samarbeid med grunneierne. For hvert punkt som ble funnet ble det stukket et hull i flybildet og det ble ført en protokoll,

en såkalt stikkliste, for hver grensegang. Dette var et nitidig arbeid og Aune kunne være ute i felten i mange uker i strekk. Et fint liv, sa Aune. Da det statlige fylkeskartkontoret ble etablert i 1977, ble Rosland og Aune kolleger og de arbeidet sammen til Lars Rosland gikk av med pensjon i 1993. Da hadde Rosland bak seg en karriere som startet i 1952 ved Kartavdelingen i Norges geografiske oppmåling. Arnljot Aune var ansatt ved fylkeskartkontoret helt fram til 2004, og hele tiden knyttet arbeidet hans seg til eiendomsgrenser. Kartkontoret får fra tid til annen henvendelser om de gamle flybildene/stikklistene, da er det godt å ha Arnljot å ringe til. Tusen takk til dere begge for at dere tok dere tid til å gi oss andre ved kontoret et innblikk i Norges kartleggingshistorie! Kilder: • Fra Den økonomiske kartleggingens historie i Norge, Torbjørn Paule 1997 • Artikkel publisert mai 2014 på Kartverkets hjemmeside

ZENO - Enklere datafangst

og geotagging

Integrert GNSS eller LRBT nWindows®7 Ultimate OS Integrert kamera Lesbar skjerm i solskinn

CS25 | Gjør hverdagen din enklere Leica Zeno GIS-serien tilbyr et ideelt sett med verktøy for alle som trenger mer nøyaktige data i GIS-databasen. All GNSS etterprosessering skjer automatisk; GIS- og GNSS-teknologiene er sømløst kombinert i en enkel løsning. Zeno har en automatisert arbeidsflyt mellom felt og kontor. +47 22 82 12 00 | www.leica-geosystems.no Sven Oftedals vei 10 | 0950 OSLO

POSISJON NR. 4 - 2014

21

AKTUELT

På høy tid med tredimensjonalt arkiv Trondheim kommune har lenge jobbet for å få godkjent tredimensjonale pdf som gyldig arkivformat i planleggingen. Men vi opplever at dette får liten prioritet hos overordnete myndigheter med ansvar for arkivsystemer. Tekst: WENCHE STINESSEN, planlegger ved Byplankontoret i Trondheim kommune

Tredimensjonale digitale modeller gjør at mannen i gata bedre kan forstå illustrasjoner av terreng, planer, bygg og anlegg. Mange kommuner kan i dag lage slike modeller internt. Rundt tjue av de største kommunene har også datasystem som gjør at de kan «fryse» modellene i en tredimensjonal pdf slik at hvem som helst med gratisproduktet Adobe Reader kan se på modellene i ettertid. Trondheim kommune er en av disse kommunene. Vi ønsker å bruke digitale modeller i forbindelse med behandling og offentlig ettersyn av nye reguleringsforslag for å øke publikums forståelse av hva planene dreier seg om. Problemet er at vi ikke kan arkivere dem. Riksarkivaren må bestemme seg Hvis kommunene skal ta i bruk digitale modeller må Riksarkivet komme til en konklusjon om arkivering av tredimensjonale dokumenter. I et brev til KS (Kommunesektorens organisasjon) i sommer skriver Riksarkivet at de vil «arbeide for å akseptere et begrenset antall formater med stor utbredelse» og at de «forventer et vedtak på dette i løpet av 2014». Det er en viktig sak Riksarkivet har til behandling, som ikke bare berører Trondheim kommunes saksbehandling, men som vil påvirke ansvarsområder på tvers av departementer, direktorater, kartprodusenter, konsulenter, planleggere og hele bygg- og anleggsbransjen. Mer demokratisk byutvikling Saken handler i første rekke om å få godkjent et format som vil forbedre formidlingen av foreslåtte og vedtatte plan- og byggesaker til publikum. Det handler rett og slett om å fremme demokratiet i byutviklingen. Plan- og bygningslovgivningen skal sikre at alle berørte får anledning til å uttale seg. Det finnes likevel utallige eksempler på at berørte i plan- og byggesaker ikke forstår hva saken går ut på før gravemaskinene er i gang og reisverket er under bygging. 22

POSISJON NR. 4 - 2014

Illustrasjon fra digital modell for utbyggingsprinsipper i den nye bydelen Brøset i Trondheim. Illustrasjon: Trondheim kommune

Illustrasjon fra digital modell for mulig utbygging av Tempe sør i Trondheim. Illustrasjon: Trondheim kommune

Digitale modeller som kan gjengi volumer på forskjellige måter, vil gi folk flest en bedre forståelse for både for kart og terreng, og plan- og byggesaker. Adobe har i en variant av pdf-formatet, bygd inn en mulighet for å gjengi digitale tredimensjonale modeller (3d-pdf ). I en tredimensjonell modell kan publikum for eksempel få overblikk over planområdet «fra lufta» eller «vandre» i gatene. Man kan også forstørre og forminske, vri og vende, se på detaljer, og skru av og på ulike deler og tema i modellen.

En selvfølge i framtida Målet er at alle nye planforslag skal kunne illustreres i tre dimensjoner, slik at man kan se hvordan bygningsvolumene og omgivelsene kommer til å bli. For framtidige generasjoner vil det å bevege seg i virtuelle modeller være en selvfølge for å tilegne seg kunnskap om omgivelsene. Trondheim kommune tror derfor at det er nødvendig at man i den fysiske planleggingen av byen tar grep om tredimensjonal framstilling som formidlingsverktøy som supplement til tradisjonelle bilder og illustrasjoner. Vi må

derfor sikre at slike framstillingsmåter blir en del av den formelle plandokumentasjonen, og at også disse filene kan arkiveres og tas vare på over tid. SOSI er gyldig arkivformat i dag. Men for publikum vil disse dokumentene kun fortone seg som en lang liste med koordinater, hvis de i det hele tatt får åpnet filene. Flere av de andre formatene Riksarkivet har til vurdering av samme kategori. Hovedfokuset bør ikke være teknisk informasjon, som koordinater (SOSI, GML og KML) eller bygningselementer (BIM/ IFC), men formidling av de tredimensjonale modellene på en fattbar måte for folk flest. Vi i Trondheim kommune er opptatt av dette, fordi det vil forbedre saksframstillingen med en god og entydig formidling av prosjekter til de som blir berørt, gjennom bruk av framtidsrettede verktøy i planleggingen. Lang vei mot arkivmålet Trondheim kommune har derfor tatt initiativ til å få Riksarkivet til å godkjenne arkiveringsmuligheter for tredimensjonale pdf-er. Første milepæl var å få tilslutning i KS sin faggruppe for arkiv og dokumentasjon. 8. februar i 2013 ble saken drøftet på fag-

gruppens møte med to representanter fra Riksarkivet til stede. Faggruppen konkluderte med følgende: • Riksarkivet har ikke godkjent andre tredimensjonale formater enn SOSIformatet, men det er ikke tilstrekkelig med bare ett tredimensjonalt format. • Kommunenes Sentralforbund mener at det er viktig at Riksarkivet snarest tar opp problemstillinga for tredimensjonale dokumenter og definerer hva som er arkivformat. Tredimensjonal pdf må også vurderes, fordi Trondheim kommune og andre kommuner ønsker å bruke dette formatet. • Riksarkivet bør samarbeide med KS, Miljøverndepartementet (MD), Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) om dette – og besøke enkeltkommuner som har tredimensjonale data for å få nærkontakt med hva som er utfordringene. MD og DiBK jobber med å definere produksjonsformat for tredimensjonale data og hvordan de skal arkiveres. Vi venter fortsatt i spenning på konklusjonen fra Riksarkivaren. I

mellomtiden får vi bruke 3d-pdf som et nyttig arbeidsredskap, selv om det blir noen huller i sakene fordi modellene ved arkiveringen vil bli redusert til kun et eneste «frosset» bilde.

FAKTA FRA RIKSARKIVET: PDF/E (ISO 24517) er standardisert i versjon 1 (ISO 24517-1:2008), og er akseptert som arkivformat en rekke steder, blant annet av US National Archives (ref. http://www.archives.gov/records-mgmt/ policy/transfer-guidance-tables.html). Versjon E-2 er under arbeid og forventes sluttført som standard i 2015. Riksarkivet mener «de mest aktuelle 3D-formater vil i første omgang være X3D (Extensible 3D), U3D (Universal 3D) og PRC (Product Representation Compact). De to siste kan eventuelt være innkapslet i 3D-PDF eller PDF/E format. På grunn av utbredelsen i byggsektoren kan standarden BIM/IFC også være aktuell. SOSI forventes forbeholdt kart. Det samme gjelder eventuelt GML og eventuelt KML.»

Verktøy for den moderne landmåler ISY WinMap Landmåling er et moderne og brukervennlig verktøy for å beregne og dokumentere landmålingsdata > Over 60 kommuner har på kort tid valgt løsningen > Integrasjon mot Matrikkelen > GeoIntegrasjon for lagring i sak/arkiv > Lagring av data i åpne databaser > Avanserte konstruksjonsfunksjoner og hjelpeberegninger > Analyser og rapporter

Ta kontakt for mer informasjon Kjell Sandal Telefon: 454 04 670 E-post: kjell.sandal@norconsult.com

Les mer på www.nois.no POSISJON NR. 4 - 2014

23

AKTUELT

Tjensvollkrysset i Stavanger.

Vegdata for navigasjon Statens vegvesen, Statens kartverk og kommunene samarbeider om innsamling, kvalitetssikring og leveranser av data for navigasjon i vegnettet. Tekst: LINDA THERESE STØENG og KNUT JETLUND, Statens vegvesen og TORE ABELVIK, Kartverket Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Ruteplanlegging, flåtestyring og sanntidsnavigasjon i vegnettet ved hjelp av satellittnavigasjon og digitalt vegnett har blitt en sentral del av hverdagen for både privatpersoner, transportnæringen og ikke minst nødetatene. Med utgangspunkt i nettverksdata og avanserte beregningsalgoritmer finner systemene beste veg mellom to posisjoner. Dette sparer tid for den enkelte og for transportørene, det sparer miljøet for unødvendige utslipp, og det redder liv og verdier ved at nødetatene kommer raskere fram til riktig adresse. Samtidig er det også slik at vi gjør oss avhengige av løsningene, og forventer at data til en hver tid skal være oppdaterte og korrekte. Konsekvensene av feil i data eller feil bruk av dataene kan være dramatiske, enten det er utenlandske vogntogsjåfører som 24

POSISJON NR. 4 - 2014

kjører seg fast på vinterstengte fjellveger, eller enda verre: et utrykningskjøretøy som kjører feil og bruker for lang tid på å finne fram til skadestedet. Det stilles andre krav til data til bruk i nettverksnavigasjon enn til vanlige kartdata. Et navigerbart nettverk må henge sammen i kryss, og lenkene må kjenne hvilke andre lenker de henger sammen med (nettverkstopologi). Nettverket har også restriksjoner og begrensninger som styrer hvor det er mulig og tillatt å ta seg fram. Dette kan for eksempel være envegskjøringer, svingerestriksjoner, fartsgrenser eller høydebegrensninger. I kompliserte kryss med flere felt er det behov for informasjon om hvilket felt man skal plassere seg i for å komme videre dit man skal. Andre data skal også henge sammen med nettverksdataene. Spesielt gjelder

dette adressedata, der det er viktig å ha den logiske sammenhengen mellom et adressepunkt og tilhørende veg. I mange tilfeller kan nærmeste veg til et adressepunkt være en annen enn den innkjørselen går fra, og ved manglende kobling kan da kostbar tid gå tapt ved en utrykning. Denne artikkelen beskriver forvaltning, kvalitetssikring og distribusjon av vegdata. Adressedata forvaltes i Matrikkelen, og er ikke tema for artikkelen. Forvaltning av vegdata Det digitale vegnettet og informasjon knyttet til dette forvaltes i Nasjonal vegdatabank, NVDB. Det topologiske vegnettet er selve basisnettet i NVDB, og all annen informasjon knyttes til dette basisnettet. På denne måten kan vegnettet holdes stabilt selv om tilhørende informasjon som fartsgrenser, vegbredder osv. endres, og informasjon kan også knyttes til vegnettet uavhengig av kanalisering og inndeling i felt. Data for europa-, riks- og fylkesveger forvaltes av Statens vegvesen gjennom kontinuerlig oppdatering, og viktige endringer

skal være på plass i NVDB ved åpning av veganlegg. Data for kommunale, private og skogsbilveger forvaltes av Kartverket etter periodiske innmeldinger fra kommunene i forbindelse med forvaltningsrundene for FKB. Statens vegvesen og Kartverket avsluttet i 2013 et fellesprosjekt for forbedring av vegnettsgeometrien i NVDB, og dette prosjektet ga spesielt en markant forbedring på fullstendighet og nøyaktighet på kommunale, private og skogsbilveger. Dataflyten mellom Kartverket og kommunene har vært en utfordring over tid, og for å bedre denne er det nå utviklet et eget forvaltingsdatasett, FKB-Vegnett. Datasettet eksporteres fra NVDB, og kommunene bruker så dette for å melde endringer tilbake til Kartverket. Kartverket kvalitetssikrer endringene og legger disse inn i NVDB. Det er også satt i gang et arbeid i regi av Geovekst på forvaltningsstrategi for primærdata. En egen arbeidsgruppe for vegtema omfatter blant annet FKB-Vegnett. Det er grunn til å tro at arbeidet vil gi ytterliggere forbedring av forvaltningen, med bedre muligheter for kommunene for å rapportere endringer fortløpende. Videre er det utviklet en ny vegnettseditor for NVDB, som allerede etter kort tids bruk hos Statens vegvesen og Kartverket viser positive resultater. Kartverket har som mål å ta tak i endringsdata fra kommunene fortløpende. Dette har vært en utfordring til nå, men med nytt redigeringsverktøy og nye forvaltningsrutiner er det håp om at situasjonen vil bli mye bedre. Kvalitetssikring Vegdata skal gjenspeile det fysiske nettverket med topologi, kanalisering og felt, samt restriksjoner og annen informasjon knyttet til nettverket. Konsekvensen er at datamodell og redigering av data blir noe mer komplisert enn vanlige kartdata. Statens vegvesen og Kartverket har derfor egne spesialister som sitter på fulltid med redigering og kvalitetssikring av vegnett. Som nevnt i innledningen kan konsekvensene av feil og mangler i vegdata være dramatiske, og det er derfor behov for en sentral kvalitetssikring av data som skal legges inn. Dette omfatter geometri og topologi, med krav om sammenheng i nettverket på ulike detaljeringsnivåer, fullstendighet på restriksjoner mm. I tillegg til kvalitetssikringen ved innlegging av data kjøres det også en rekke kontroller og tilhørende oppretting i forbindelse med leveranse av produkter fra NVDB. Dette omfatter test av sammenhenger og logisk konsistens i nettverket, og beregning

I Norge har vi en skattkiste i form av NVDB, en løsning andre nasjoner misunner oss sterkt og som de private aktørene har stor glede av» av kjente ruter for å finne avvik. Typiske situasjoner er små gap eller manglende sammenkoblinger i nettverket, som fører til at en rute blir lagt via store omveger. Distribusjon Det finnes i dag flere kanaler ut for vegdata fra NVDB. De ferskeste dataene er tilgjengelige via NVDB-API, som gir enkel og rask tilgang til både vegnett og annen informasjon. Enkelt innsyn i dataene via NVDB-API er mulig både via portalen Vegkart (https:// www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/) og gjennom egne tillegg for vanlige GIS-løsninger. Statens vegvesen har fått mye skryt for å åpne opp tilgangen til NVDB gjennom NVDB REST-API, og ble i 2013 kåret av Difi til Norges mest åpne etat på bakgrunn av nettopp dette. For leveranse av produkter og tjenester for nettverksnavigasjon er det imidlertid ikke nok med tilgang til de ferskeste dataene. Da vil en fort kunne få feil i form av at en ny veg er lagt inn i datasettet, men at viktige restriksjoner ikke er lagt inn enda. Et annet eksempel er manglende koblinger på grunn av at bare deler av et nytt veganlegg er lagt inn. Det er derfor viktig å kunne tilby kvalitetssikrede, versjonerte produkter og tjenester. Elveg er et slikt produkt som har eksistert i mange år. Dette produktet leveres i samarbeid mellom Statens vegvesen og Kartverket fire ganger i året (http://data.kartverket.no/ download/). Produktet består av kommunevise datasett med vegnett, restriksjoner og adressedata. I forbindelse med produksjon av Elveg kjøres en rekke tester og opprettinger slik det er omtalt over. Elveg har sine klare svakheter, og i første rekke gjelder det hyppighet på leveranser, kommunevise datasett, kun SOSI-format, og et begrenset utvalg restriksjoner i tekstfiler. Likevel er Elveg et produkt som blir aktivt brukt av mange. Mer moderne løsninger er å tilby kun endringsdata, leveranse av en komplett, landsdekkende nettverksdatabase i åpne formater, og ikke minst ruteplanlegging som en tjeneste. I dette inngår også en bedre kobling mellom gater i vegnettverket og adressepunkt fra Matrikkelen. Vi arbeider med alle disse løsningene, og både ruteplantjenesten og databasen som brukes i den er tilgjengelige via data.norge. no (http://data.norge.no/data/statensvegvesen/vegnettsdata-til-navigasjon). Mer

moderne løsninger gjør det også enklere for tilbydere av data og tjenester å levere oppdaterte produkter til brukerne. Utvidet nettverk Vegnettet i NVDB omfatter alle kjørbare veger, samt skiltede gang- og sykkelveger. Tradisjonelt har bruksområdet for denne typen data vært bilnavigasjon, men vi ser i økende grad at det digitale vegnettet må ses på som en del av et større, multimodalt nettverk der både bil, buss, tog, båt og fly inngår, samt nettverk for gående og syklende. Dette ser vi blant annet gjennom arbeidet med INSPIRE Transport Networks. De ulike transportformene må bindes sammen av overgangsnoder, og i tillegg er det behov for registrering av stier og snarveger der syklister og fotgjengere tar seg fram. Også traktorveger som ikke er kjørbare med vanlig bil er viktige lenker i et komplett nettverk, for eksempel for utrykningskjøretøy. Det nye primærdatasettet FKB-TraktorvegSti er et trinn på vegen mot et mer komplett nettverk. Datasettet skal omfatte stier, gangveger, traktorveger mm. som i dag ikke inngår i NVDB. Mye av dette finnes allerede i produkter som N50, men gjennom FKB-TraktorvegSti skal dataene samles og struktureres bedre for bruk som nettverksdata. Både nasjonalt og internasjonalt er løsninger og tilrettelagte data for navigasjon i vegnettet et stort forretningsområde. Begge de to store internasjonale leverandørene av data ble kjøpt av andre aktører i 2008: Navteq ble kjøpt av Nokia for 40 milliarder kroner, mens TeleAtlas ble kjøpt av TomTom for 23 milliarder kroner. Det er her verdt å merke seg at Nokia pekte på data til fotgjengernavigasjon som en av de store motivasjonsfaktorene for å gå inn på dette området. Parallelt med disse bygger også Google sitt eget nettverksdatasett. Alle disse aktørene bruker store summer på å vedlikeholde sine datasett. I Norge har vi en skattkiste i form av NVDB, en løsning andre nasjoner misunner oss sterkt og som de private aktørene har stor glede av. Men vi er avhengige av at både innsamling, foredling og distribusjon av data skjer på en måte som sikrer kvalitet og oppdaterte data. Og disse prosessene skal vi forbedre videre for å kunne tilby enda bedre data og løsninger for navigasjon i et komplett, framtidsrettet nettverk.

POSISJON NR. 4 - 2014

25

AKTUELT

En kartkjendis takker av Jeg gledegruet meg! Dette var svaret undertegnede fikk av Thorleif Krøgli på spørsmålet om hvilke følelser han hadde da han skulle pensjonere seg.

Og for å forklare nærmere ordet gledegruet, fortsatte han slik: Jeg gledet meg til å få mer tid med kona, barna, barnebarna, hytta og reising, kanskje særlig til middelhavsland som Frankrike, Italia og Spania. Jeg er nemlig med i en reiseglad gjeng på åtte personer, dvs. fire par. Samtidig gruet jeg meg fordi jeg ville miste verdifulle elementer i livet. Jeg har stortrivdes på jobb med gode og trivelige kolleger og vil savne den daglige tette kontakten med dem. Jeg vil også miste det meste av kontaktnettet innenfor kart- og oppmålingsbransjen. Thorleif og undertegnede møttes midt i juli på sistnevntes hytte en mils vei nord for Kongsberg. Formålet var et intervju til magasinet Posisjon i anledning av at Thorleif ble pensjonist i månedsskiftet juni/juli i år. Og været var lagelig med sol fra en nesten skyfri himmel og varme som selv folk i Syden kunne ha misunt oss. Thorleif kunne fortelle at han ble født i Svarstad i Lardal kommune sør for Kongsberg. Faren var herredsskogmester i Lardal. Da Thorleif var 8 år gammel, flyttet familien til Larvik. Men alle bruene til Lardal ble ikke brent; Thorleif har feriert mye der. I Larvik ble han på grunn av sitt lardalske talespråk et «mobbeoffer». Han sa for eksempel bron og ikke brun, itte istedenfor ikke og him istedenfor hjem. Men etter to uker var mobbingen snudd, flirer han. Thorleif forteller videre: I Larvik bodde vi i nærheten av en bondegård. Der hadde de mange griser, og de skulle ha mat, mye mat. Jeg fikk jobben med å hente skyller til dem, først med hest og kjerre og deretter med traktor, blant annet fra hotellene i byen. Nevn litt om hva slags utdanning du har og hva du har drevet med i arbeids- og foreningslivet. Jeg tok Examen Artium og deretter ingeniørutdanning på NKI-skolen. Så var jeg ansatt i Krøglis Oppmåling, som min far drev. I 1971 ble jeg ansatt i Forsvarets bygningstjeneste på Rygge. Der var det en 26

POSISJON NR. 4 - 2014

del saker som var hemmelige. I 1974 begynte jeg i Tjølling kommune, som i 1988 ble en del av storkommunen Larvik. Jeg har alltid hatt lett for å si ja til verv og oppgaver, og har generelt vært mye engasjert i foreningslivet. Dette engasjementet har gitt meg mye. Det første året i Tjølling ble jeg faktisk formann i 17demaikomiteen. Jeg var i en periode formann i idrettslagets fotballgruppe. Det ble til at jeg bodde hele 33 år i Tjølling og har sittet for Høyre i kommunestyret der. I 2007 kjøpte vi en leilighet i Larvik og flyttet dit. Undertegnede kjenner deg helst fra din innsats i GeoForum. Hvilke oppgaver har du hatt i den sammenheng? Jeg satt som styremedlem i GeoForums styre i perioden 20022006. I til sammen fem år var jeg medlem av arrangementskomiteen for geomatikkdagene. Videre var jeg i perioden 2007-2013 leder i arrangementskomiteen for Kommunal geomatikkkonferanse. Jeg har vært medlem av GeoForums kommunegruppe i to år og har sittet to år i stipendkomiteen. Når det gjelder andre oppdrag for GeoForum, kan jeg nevne at jeg har vært spesielt engasjert i arbeidet med etablering av de nye faggruppene Eiendomsfaggruppa, Samferdselsgruppa, Plan- og arealgruppa og Internasjonal gruppe. Jeg har tre ganger holdt foredrag på konferanser arrangert av GeoForum. Temaene var personvern, matrikkeltilsyn og Infoland. I februar i år representerte jeg GeoForum

Thorleif Krøgli har nå gått av med pensjon, etter en lang innsats for GeoForum, Larvik kommune og bransjen som sådan. Faksimile fra bladet Vi Menn, som igjen var en gjengivelse av et intervju med Thorleif i Østlandsposten da han fylte 50 år i 1999.

på høringsseminaret som Kommunal- og moderniseringsdepartementet arrangerte om evaluering av eierseksjoneringsloven. Det var en imponerende liste av arbeidsoppgaver. Da kan du jo fortelle litt om din innsats for Larvik kommune og andre kommuner. Først vil jeg nevne at jeg var ansatt i over 40 år til sammen i Tjølling og senere Larvik kommune. Der har jeg hatt hovedansvaret for GAB/ matrikkel, adresser, Infoland, Geovekst, seksjonering og boplikt. Jeg har vært engasjert i mange arbeidsutvalg og komiteer på vegne av Larvik kommune, både via Kartverket sentralt, fylkeskartkontoret regionalt, Kommunenes Sentralforbund og kommunene i Vestfold. Når det gjelder opplæringsvirksomhet, har jeg tråkket over fylkesgrensa idet jeg har holdt kurs i eierseksjonering for kommunene i Tele-

Endelig kan jeg fortelle at jeg i Larvik kommune har ledet flere landsomfattende prosjekter. Dette gjelder MABYGG – Massivetablering av bygningsregisteret (1993–1995), Adresseprosjektet (1996– 1997) der alle adresser ble koordinatfestet og påført pekere til riktig grunneiendom og bygning samt Boligadresseprosjektet (2000–2002) der Larvik kommune var pilotkommune. Med denne enorme arbeidsmengden, har du fått særlig tid til fritidssysler? Absolutt! Jeg har jo hytta i Brunlanes, hvor jeg bor store deler av sommeren. Reising er det blitt en god del av, både i inn- og utland. Selv om jeg i store deler av mitt liv har bodd ved sjøen, har jeg aldri hatt båt. Når det gjelder idrett, sparket jeg fotball i min ungdom, og jeg har drevet med orientering. Thorleif Krøgli har alltid hatt glimt i øyet og vært i besittelse av en velutviklet sans for humor. Undertegnede husker blant annet da Thorleif og Ivar Sandvik, Gjøvik kommune, helt på sparket begjærlig grep rollen som gjøglende toastmastere under middagen knyttet til et av de årlige høstmøtene for fylkeslagslederne, styret og sekretariatet i GeoForum. Undertegnedes klare oppfatning er at Thorleif har vært og er et meget humørfylt ja-menneske med svært god faglig innsikt, grundighet og stor arbeidskapasitet. Thorleif avrunder intervjuet på følgende måte: Den siste perioden i Larvik kommune har jeg drevet mye med internopplæring samt papirrydding. Man må overrekke stafettpinnen til den eller de som skal ta over på en ryddig måte, vet du. Nå har jeg etablert et enkeltpersonforetak, et konsulentfirma for eierseksjonering, et fagområde hvor jeg burde ha gode forutsetninger for å yte konsulenttjenester. På den måten håper jeg fortsatt å ha noe faglig og sosial kontakt med kart- og oppmålingsmiljøet. For egen del vil undertegnede rette en varm takk til Thorleif Krøgli for hans formidable innsats innenfor kart- og oppmålingsmiljøet generelt og GeoForum spesielt. Lykke til med pensjonisttilværelsen og enkeltpersonforetaket!

TORBJØRN PAULE

LOKALE ARRANGEMENT

mark. I årene 2011, 2012 og 2013 var jeg med i programkomiteen for Norsk adresseforum som kommunal representant.

GeoForum Rogaland arrangerer ­Karttreff 25. og 26. september på S ­ ola Strand hotell for 17. gang. Å skape kommunikasjon mellom de enkelte aktører er en viktig målsetning for Karttreffet. I tillegg er det viktig å kunne påvise nytteverdien ved felles bruk av ny og aktuell teknologi. Samarbeid gir ikke bare økonomiske og tidsmessige besparelser, men også et bedre tilbud til publikum. Målgruppen for Karttreffet er både praktiske utøvere og forvaltere av stedfestet informasjon i privat og offentlig sektor. Hovedtemaene for årets Karttreff: Geodata og analyse, Plan, Beredskap og 3D, Matrikkel og landmåling.

GeoForum Sørlandet arrangerer ­fagsamling på Arendal Herregård hotell ­8. og 9. oktober.

Møtet starter med besøk på Vitensenteret i Arendal onsdag 8. oktober. ­Endringer i eierseksjonsloven, evaluering av matrikkelloven og norsk i ­forvaltninge/byråkratisspråk er noen av temaene på fagdagen.

Eiendomskonferansen 2014 på Solstrand hotel og bad, 13.og 14. oktober. GeoForum Hordaland i samarbeid med Jordskifterettene i Hordaland, Kartverket i Bergen og Høgskolen i Bergen inviterer til den årlige eiendomskonferansen.

Lokale geomatikkdager for Telemark, Vestfold og Østfold, Rica Park Hotell Sandefjord, 14.- 15. oktober. Samfunnet er storbruker av stedfestet informasjon. GeoForum Telemark, Østfold og Vestfold har etablert en fellesarena for vår region. Via foredrag, utstilling og mingling vil praktiske utøvere og forvaltere av stedfestet informasjon kunne bli oppdatert og få utvekslet erfaring. Tema er blant annet nyheter om Matrikkelloven, Eierseksjonsloven, det offentlige kartgrunnlaget, geosynkronisering, 3D, forvaltning av laserdata, ny nasjonal høydemodell, programvare for oppmålingsforretning, historiske kart og vikingskip.

GeoForum Møre og Romsdal arrangerer Lokale kartdager i Møre og Romsdal, Hotel Alexandra, Molde, 12.-. 13. november. GeoForum Møre og Romsdal står klare til å ta imot kompetansesugne kartfolk til ei faglig og hyggelig samling i Molde.Alle tema dreier seg om bruk av kart og kartdata i ulike sammenhenger til nytte for samfunnet. Leverandørene stiller også i år åpne for spørsmål fra brukerne, med utstilling, og teknologiske nyvinninger. Det er satt av tid til utstillingsvandringer, men utstillerne er alltid tistede for de som trenger mer tid til å dykke ned i GIS-verktøy og å beskue nye måleinstrumenter.

Lokale geomatikkdager på Norefjell 2015 på Quality Spa & Resort Norefjell, ­ 19. - 20. januar 2015 Lokale geomatikkdager på Norefjell arrangeres av GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus i felleskap.

POSISJON NR. 4 - 2014

27

AKTUELT

Tegnet sjøgrenser i A Fra kontoret sitt på Ringerike har Kartverkets Bjørn Geirr Harsson beregnet og tegnet inn det som blir de offisielle sjøgrensene for sju land i Vest-Afrika. Tekst og foto: Kartverket Uklarhet om grenser kan gi grobunn for konflikter. Derfor har Norge bistått utviklingsland som ønsker hjelp til å fastsette sjøgrenser. Den norske ”sjøgrensebistanden” til Vest-Afrika har utgjort drøyt 100 millioner kroner de siste fire årene, og både Utenriksdepartementet, Oljedirektoratet, Grid-Arendal og Kartverket har vært involvert. Størsteparten av denne summen har gått til seismiske undersøkelser i havet utenfor de sju landene. Brukte Google Earth I Kartverket har Bjørn Geirr Harsson hatt hovedansvaret for å konstruere utgangspunktet for sjøgrensene, den såkalte grunnlinjen. Kostbar flyfotografering kunne vært et alternativ for å fastsette de nøyaktige grensepunktene med koordinater. Men geodet Harsson fant en metode som viste seg like god og nøyaktig til dette formålet, og til en brøkdel av kostnaden: Han har rett og slett kunnet sitte på kontoret i Kartverket på Hønefoss og

Bjørn Geirr Harsson har brukt en kombinasjon av Google Earth og feltstudier for å tegne opp sjøgrenser for syv land i Vest-Afrika.

28

POSISJON NR. 4 - 2014

hjemme i stua på Sundvollen, skrudd på PC-en og manøvrert seg fram langs VestAfrika-kysten på Google Earth, Googles satellittbildeløsning. Bildene på Google Earth viser kystnaturen helt ned til de minste terrengdetaljer for disse områdene. Så de egner seg utmerket til å bestemme koordinater for grunnlinjepunkter, konstaterer Harsson. Standardavvik på 10 meter Google Earth ble funnet egnet for formålet etter en test hvor koordinater for utvalgte punkter funnet med håndholdt GPS-mottaker rundt om på kloden ble sammenlignet mot koordinatene fra Google Earth for de samme punktene. Resultatet viste avvik på mindre enn 10 meter. Dessuten ble koordinatene for 50 utvalgte punkter langs kysten i Somalia tatt ut med Google Earth og sammenlignet med koordinater for de samme punktene tatt ut fra satellittbilder. Også her ble standardavviket på ca 10 meter. Men langs kysten av de sju afrikanske statene viste

Skjermdump av satellittbilde fra Google Earth med nye sjøgrenser inntegnet.

det seg i noen få tilfeller at bildekvaliteten i Google Earth ikke var god nok, eller Google Earth manglet små øyer langt utenfor kysten til enkelte stater. I slike tilfeller måtte man ty til satellittbilder. Brede Gundersen fra Kartverket har bidratt i prosjektet med innhenting av satellittbilder der det viste seg nødvendig. Løftet på politisk nivå Hjemmearbeidet bak PC-en er kombinert med studier i felten og en rekke møter med fagfolk, embetsmenn og politikere i de sju landene, som er Kapp Verde, Gambia, Guinea, Guinea-Bissau, Mauritania, Senegal og Sierra Leone. Sluttresultatet fra Kartvekets arbeid ble lagt fram på en konferanse med representanter for alle landene på Kapp Verde tidligere i år, og embetsverket i landene har i store trekk gitt sin tilslutning til grenseforslagene. På et møte i Kapp Verde på forsommeren ble sjøgrensene løftet opp på politisk nivå. Økonomiske interesser Formen på havbunnen og tykkelsen av de sedimentære bergartene under havbunnen er utgangspunkt for beregning av landenes

i Afrika eventuelle utvidelser av økonomisk sone utover de 200 nautiske milene som FNs Havrettskonvensjon tillater for økonomiske sone. Går alt etter planen vil myndighetene i de syv vestafrikanske landene akseptere disse maritime grensene og sende dem til FN, slik Havrettskonvensjonen anbefaler, i løpet av 2014. Oljedirektoratet har bistått de afrikanske landene med innhenting av seismiske data, mens Grid-Arendal blant annet har bistått med opplæring i og kompetanse i bruk av slike data. Kartverket har tidligere bistått Somalia med tilsvarende sjøgrenser, det vil si grunnlinje, 12, 24 og 200 nautiske mils yttergrenser. Mer bistand Kartverket har i dag prosjekter i ti land på Balkan og i Asia, i tillegg til sjøgrense-prosjektet i Vest-Afrika. I tillegg bidrar Kartverket i Norads oljefor-utvikling-program i Sør-Sudan og Irak og er med som rådgivere i EØSprosjekter i fem land.

Til minne om Gunnar Johannessen Mandag 1. september fikk vi vite at vår sjef, mentor, inspirator og beste venn, Gunnar Johannessen, måtte gi opp kampen mot sykdommen, bare 68 år gammel. Landmålingsmiljøet i Norge, ja i hele Europa, har mistet en av sine største personligheter. Gunnar var ekte Fredrikstad-gutt, oppvokst på Lisleby. Han tok landmålerutdannelse i Gøteborg og var blant annet svært delaktig i trianguleringen av Norges grunnlagsnett i løpet av sin innsats i NGO på 70-tallet. Hele Norge med sine fjell og fjorder var hans arbeidsplass, og nærmest som ved en naturlov fikk Gunnar venner og allierte overalt hvor han kom. Mange av disse forbindelsene har blomstret frem til denne dag. Ambisjoner og stor virketrang hadde han alltid. Hans forretningsog salgsinstinkt var ubegrenset, og da den nye Delingsloven av 1978 ble vedtatt, så Gunnar behovet for å starte produksjon av grensemerker for merking av eiendomsgrenser. Slik startet han Blinken AS i 1981, først i garasjen hjemme på Manstad, og ikke lenge etter i nytt 1000 kvadratmeter stort bygg på Gressvik. Gunnar var altså ikke redd for å satse. Straks fikk han utenlandske kontakter og agenturer for flere kjente produsenter av landmålings-instrumenter, og hans store kontaktflate bare fortsatte å vokse da han reiste hele landet rundt og solgte. Han elsket dette livet, og ingen kjenner det norske veinettet bedre enn han gjorde. Gleden over et salg var like stor uansett om det gjaldt en asfaltspiker eller avanserte kartkonstruksjonsmaskiner, og kunden visste alltid at den beste handelen ble gjort med Sjefen sjøl. De fleste av Posisjons lesere kjenner Gunnar. Ett møte var som regel nok til at han ble husket, og vi vet at de aller fleste i geomatikkbransjen har en selvopplevd historie med Gunnar å fortelle. Med sin enorme geografiske hukommelse kunne han sitte til bords med måpende lokalkjente og forklare i

detalj hvilken rute han gikk ned for 40 år siden fra Lyngsalpene, Pikstauren eller en av mange andre topper. Ferden videre har vært et eventyr, og fra Blinken AS har ytterligere fire selskaper med i alt 9 kontorer i Norge og Sverige sprunget ut, med til sammen nærmere 50 ansatte. Gunnar, eller King Zeiss, som han også ble kalt, har vært den selvsagte hoved­personen i alt sammen. Noen PC så han aldri behov for å ha, men han klarte bedre enn noen å holde tritt med den rivende teknologiske utviklingen i bransjen og hvilke forretningsmuligheter den har gitt. Og et ord var et ord, det var ikke nødvendig å skrive så mye. Han hadde alle avtaler, beløp og detaljer i hodet. Hans engasjement var viden kjent, og senest for kort tid siden kom han med nye idéer og tanker for videre drift. Det gikk ingen klare skiller mellom jobb og fritid for Gunnar, men mange vil huske hans store interesse for familien, golf og travsport. Han var aktiv i håndball, friidrett og bordtennis i sine yngre dager, og hadde et stort talent for ballsport. Han fortalte stolt om sine prestasjoner, og han klarte det uten å skryte. Vi visste alltid hvor vi hadde ­Gunnar. Han var seg selv i møte med alle. Som sjef var han alltid løsnings­ orientert, raus, omsorgsfull, lett å være sammen med, og han ville alles beste. Vi fikk frihet og ansvar. Han forventet innsats fra den enkelte, men vi skulle ha det morsomt på jobb. Gode minner og historier fra utallige turer i inn- og utland vil deles av mange i tiår fremover, og vi lover å bidra! Våre tanker går nå til Gunnars nærmeste familie. Vi føler stor takknemlighet og stolthet over å ha fått kjenne ham så godt, og vi vil gjøre vårt beste for driften av Blinken videre i hans ånd. Fred over Gunnars gode minne. For styret og de ansatte i Blinken og Blinken Tools Christian P. Th. Walter, Christer Åslund og Rolf Knoph

POSISJON NR. 4 - 2014

29

Sommerutflukt for GeoForum Rogaland Tradisjonen tro arrangerte GeoForum Rogaland også i år en sommerutflukt for sine medlemmer.

Kart hentet fra http://www.vegvesen.no/ Vegprosjekter/ryfast

Fornøyde GeoForummedlemmer i Vågen gamle kraftstasjon på Jørpeland.

En stor hjullaster frakter stein til steinknuseren dypt nede i tunnelen. Når tunnelen står ferdig blir det verdens lengste – og dypeste – undersjøisk tunnel for personbiltransport.

12. juni samlet 18 forventningsfulle geomatikere seg for et dypdykk under Boknafjorden og det første private besøket i det som skal bli verdens lengste undersjøiske 4-felts motorvei, Ryfast. Et prosjekt til den nette sum av 6.4 milliarder 2014-kroner, og som vil bringe Ryfylke, og særlig Strandalandet, nærmere Stavanger og resten av verden. Verdens lengste – og dypeste Slik blir prosjektet presentert på Vegvesenets hjemmeside: «Ryfylketunnelen: Ein 14,3 kilometer lang undersjøisk tunnel mellom Solbakk i Strand og Hundvåg i Stavanger. Når tunnelen står ferdig bygd, vil han vere den lengste undersjøiske vegtunnelen i verda. Tunnelen har brattaste stiging på 7 %, som gjeld for 4 kilometer av distansen opp mot Solbakk. Det djupaste punktet ligg 292 meter under havet, som òg vil vere det djupaste punktet i verda kor det går personbiltrafikk. Hovudentreprenør på Solbakk er Marti 30

POSISJON NR. 4 - 2014

IAV Solbakk DA og hovudentreprenør på Hundvåg er AF Gruppa Norge AS.» Vi ble busset inn og ned i Ryfylketunnelen, som på det tidspunktet hadde blitt 1.2 km lang fra Solbakk. Representanten fra det sveitsiske firmaet Marti IAV fortalte om utfordringene som ligger i et så stort prosjekt, så dypt nede. De brukte en sprengningsteknikk som ikke involverte dynamitt, blant annet fordi kravet til sikkerhet ved lagring var så omfattende at det ikke lot seg gjennomføre i dette området. Nytt for undertegnede var også måten de fraktet ut massene fra tunnelene, det er to parallelle tunneler: Etter sprenging frakter svære hjullastere steinen til en gigantisk knusemaskin og fra den går den knuste massen på samlebånd ut av tunnelen og fram til en utskipingskai like ved tunnelmunningen – elegant, effektivt og miljøbesparende!

tunneldriving under havet, og vi var altså de første privatpersoner som fikk et lite innblikk i dette enorme prosjektet som, i tillegg til denne tunnelen, også inneholder 2 tunneler til. Det forklarer det høye pelnummeret som var malt på utløpet av Ryfylketunnelen på Solbakk: 20470; vi skal altså kjøre 20 470 meter fra Solbakk til vi treffer motorvegen og E39 i Stavanger. Etter dypdykket dro gruppa med bussen til Vågen gamle kraftstasjon på Jørpeland, der styremedlem i GeoForum Rogaland og initiativtaker til sommerutflukten, Heidi Sørskår, ga oss et godt innblikk i stasjonens historie. I dag er huser bygget kontorer for flere firma, deriblant Heidis Rycon AS. Til slutt fulgte vi sommerutflukttradisjonen i Rogaland: Reker med nogo attåt - og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Kraftstasjonen på Jørpeland Deltakerne fikk et godt innblikk i

STEINAR WERGELAND, fotograf og styreleder i GeoForum Rogaland

Takk til Heidi!

NYTT OM NAVN

Francesco De Biasi-Antonsen (35) er ansatt som GIS-konsulent i Geodata. Han kommer fra Geoinsight AS, der han jobbet med teknisk salgsstøtte for kartdata til GPS-produkter og Business Analyst fra Esri. Francesco har en bachelorgrad i markedsføring og kommunikasjon fra Universitetet i Bari. I Geodata vil han jobbe med konsulentoppdrag tilknyttet ArcGIS.

Calin Pavel Fabri (26) er ansatt som GISkonsulent i Geodata. Han har en bachelorgrad i Geodetic engineering med spesialisering i landmåling og matrikulering. Calin har tidligere vært trainee i SC GeoCad SRL, og har dessuten jobbet i GIS/IT-avdelingen hos COWI AS. Han kommer opprinnelig fra Romania, og skal delta i Geodatas traineeprogram 2014-15.

Jon Erik Bakken (34) er ansatt som Senior systemutvikler i Geodata. Han er en erfaren systemutvikler/ - arkitekt og har en bachelor i Data fra Gjøvik og en master i Datateknikk fra NTNU. Erik har tidligere jobbet som konsulent i Forse, der han jobbet hos Eika i flere prosjekter. Han har også jobbet en lengre periode i Mamut.

Scott Beckstrom (26) er ansatt som GIS-­ konsulent i Geodata. Scott kommer opprinnelig fra Louisiana, og studerte geografi ved Louisiana State University. Han har en mastergrad i by- og regionplanlegging fra University of Washington, og har vært utvekslingsstudent ved NTNU. Han har tidligere jobbet i First Feet, en NGO som arbeider for bedre miljø for fotgjengere i staten Washington. Scott deltar i Geodatas traineeprogram 2014-15.

Karl Otto Olsen begynte som Senior systemutvikler i Geodatas produktavdeling i mai. I Geodata vil han jobbe med å utvikle nye produkter, samt ny funksjonalitet og vedlikehold av eksisterende produkter. Karl Otto bringer med seg mye kompetanse og erfaring fra en stor bredde av kundeprosjekter. Han er utdannet ved NTH, og kommer til Geodata fra Knowit Reaktor Oslo AS. Christine Johannessen (38) er ansatt som ansvarlig for applikasjonsdrift I Geodata. Hun har en bachelor i informasjonsteknologi med fordypning i programmering og databaser fra NITH. I tillegg har hun grunnfag i sosialantropologi og årskurs i geofag og petroleumsteknologi fra NTNU. Christine har lang erfaring fra IT-bransjen, og har jobbet med IT-drift, database-administrasjon og som fagansvarlig for databaser i Forsvaret siden 2004. Charlotte de Groote er ansatt som GIS-konsulent i Geodata. Hun er utdannet innen petroleumsgeologi ved LaSalle Beauvais i Frankrike, og har jobbet i Geodata siden februar i år. Charlotte har tidligere jobbet som trainee i GEPlan Consulting og senere i TOTAL. Olivia Palm (25) er ansatt som GIS-konsulent i Geodata. Hun har en mastergrad i Environmental Informatics fra England, med spesialisering i GIS og bærekraftig utvikling. Bachelorgraden avla hun i naturgeografi ved University of ­Leicester. Olivia kommer opprinnelig fra Kalmar i Sverige. Hun deltar i Geodatas traineeprogram 2014-15. Eirik Buraas (29) er ansatt som GIS-konsulent i Geodata. Han kommer opprinnelig fra Hurdal, og har tidligere jobbet med forskning og ­undervisning. Eirik har en bachelorgrad i ­Geosciences fra Williams College, og en ­mastergrad i Earth Sciences fra Dartmouth College. Her fordypet han seg i hydrologi og geomorfologiske konsekvenser av store flommer. Han skal være en del av Geodatas traineeprogram 2014-15.

Steffen Pøhner Henriksen (24) er ansatt som systemutvikler i Geodata, og deltar i tillegg i Geodatas traineeprogram 2014-15. Steffen har en mastergrad i Ingeniørvitenskap og IKT med spesialisering innen geomatikk og programmering fra NTNU. Han har tidligere hatt sommerjobb som systemutvikler i Norkart AS. Steffen kommer opprinnelig fra Svelvik i Vestfold. Martin Engen 1.august var første dag på jobb for Martin som er ansatt i Geo Survey AS, Bergens avdelingen. Martin har vært bosatt i Bergen de siste 10 årene med sin samboer. Han har studert geografi ved universitetet i Bergen i flere år og har en grad derfra. Søkte seg senere inn på landmåling og eiendomsdesign ved høgskolen i Bergen for å få en litt mer praktisk utdannelse. Av interesser liker Martin godt å padle havkajakk og generelt det å være utendørs, nyter å gå i fjellet og fiske. Daria Zidic 1.august var første dag på jobb for Daria som er ansatt i Geo Survey for Oslo - avdelingen. Hun avsluttet med suksess Fakultetet for geodesi og geoinformatikk på Universitetet i Zagreb (Kroatia) og oppnådde en mastergrad. Hun er nyutdannet, derfor har hun ikke så mye erfaring ennå, men i løpet av hennes studentdager jobbet hun med erfarne oppmålingsingeniører samtidig som at hun var fakultetsassistent og mentor for yngre elever. Daria gjorde også en praksis på kontoret for urbanisme og byplanlegging i Makarska, Kroatia. Teorien om geodesi er hennes sterke side, men det vil ikke si at hun mangler praksis! Hun håper at hennes kroatiske erfaring vil være til flittig bruk her i Norge. Daria liker feltarbeid og fremfor alt – teamarbeid!

POSISJON NR. 4 - 2014

31

Returadresse: GeoForum Kvernberggata 5, 3510 Hønefoss

Spesialisten pĂĽ eiendomsinformasjon www.ambita.com