Issuu

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 26 • Nr.3 - 2018 og geografisk informasjon

FREMTIDENS GEOMATIKERE

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

26 20

INNHOLD POSISJON NR. 3 - 2018 4 Leder 5

Første høst på geomatikkstudiet

Skogbrannene i Sverige

Papirkart er viktigst – men savner digital fellesløsning

10 GeoForum satser på studenter 10 Bruk av droner i Alta kommune 12 Den digitale motorveien for byggesøknader er bygget, nå gjelder det å få opp trafikken 14 Kart som beslutningsstøtte 15 Seksjonering av eiendom med bygningsdel som krager utover nabogrense 16 BA-næringens innovasjonskonferanse runder 15 år 18 Oversikt over masterstudenter 19 Vannbransjen arbeider med å bedre dataflyten for GIS-informasjon i VA-prosjekter 20 Elever på ekskursjon - effektivt og gøy feltarbeid med geoapp 22 Krav til ventetid ved eiendomsmåling i CPOS 24 Nytt om navn 25 God dag Stian Rostad 26 Sentral bidragsyter i 35 år 27 Geomatikkbedriftene - endring i ledelsen 2

POSISJON NR 3 - 2018

AKTUELT

Protokollkurs Mer enn 100 deltakere fra hele landet var samlet til kurs om oppmålingsprotokoll. Tekst: Marianne Meinich

En oppmålingsprotokoll er en beskrivelse og en dokumentasjon av hva som skjer under en oppmålingsforretning, og danner grunnlag for matrikuleringen. Målet med kurset var å vise gode eksempler på hva som kjennetegner en god protokoll. Det ble vist både gode og mindre gode protokoller for å bevisstgjøre deltakerne. Lov og forskrift stiller krav til hva protokollen skal inneholde. Selve tekstdelen som beskriver de forhold som klarlegges og fastlegges under oppmålingsforretningen, utføres på forskjellige måter. Noen skriver protokollen som en fortelling og tar med alt som skjer, mens andre skriver kort og skjematisk. Begge deler er like riktig så lenge innholdet tilfredsstiller lov og forskrift – likevel ble det tydelig for tilhørerne at for mye tekst ofte er mer forvirrende enn oppklarende. Protokollen skal også inneholde et kart som viser grensene som er kartlagt. Kartet bør være informativt med nok informasjon. Flere store kommuner har et system for protokollen og har utarbeidet sin egen protokollmal og utfører sidekontroll før protokollen blir godkjent. I små og mindre kommuner er det ofte opp til hver enkelt eller den ene landmåler til å finne ut hva som er best. Landmålerens frie skjønn er et kjent begrep for landmåleren. I matrikkelloven står det: Den som utfører forretningen kan samtykke i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget. I forarbeidene til både matrikkeloven og endringene i matrikkelloven er det gitt føringer for hva som ansees som mindre avvik. Det kan også være avhengig av hvordan delingstillatelsen er utformet. Kommunens skal primært godkjenne landmålerens vurdering av størrelsen på avviket.

Programleverandører presenterte sine løsninger på feltprogram med hovedvekt på protokoll. Foredragene fra kurset er lagt ut på GeoForums nettsider. De gir gode tips til hva som kjennetegner en god protokoll.

Klart språk, et godt kart og hva forretningen gjelder var noen av tipsene som gikk igjen. Det også lagt ut maler for gjennomføring av ulike oppmålingsforretninger, maler som andre kommuner kan ta i bruk. Se http://geoforum.no/protokoll/ Stig Roar Mandals innlegg om landmålerens frie skjønn - en praktisk tilnærming i Lom kommune.

POSISJON NR. 3 - 2018

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

Bransjens mangfoldighet U GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Sverre Røed-Bottenvann: tlf. 917 02 599 Wenche Øksnes Fjeldavli: tlf. 913 41 441 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ Frist for levering til neste utgave av Posisjon er 19. november E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Terje Midtbø Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Rikard Kammerud og Jørgen Bonden - nye studenter ved NMBU. Begge skryter av både studiene og studiemiljøet på NMBU. – Vi er veldig fornøyd med oppstarten, sier de to! Abonnement: kr 250,Bestilles hos: GeoForum Layout og trykk: GRØSET™

POSISJON NR 3 - 2018

tgivelse av Posisjon er forbundet med skrekkblandet fryd – spenning for ikke å ha nok stoff – glede når bladet er ferdig å se av statistikk at den digitale utgaven at Posisjon blir lest av mange!

mente flere burde bli personlig medlem for på den måten støtte opp om arbeidet GeoForum gjør. De som meldte seg inn i forbindelse med påmelding blir ikke fakturert for medlemskontingent i år.

Denne utgaven presenterer mangfoldet i bransjen. Hvordan geomatikk blir brukt både i beredskap, digitalisering av planog byggesaksprosesser, som beslutningsgrunnlag for ikke-planleggere og kartlegging av VAledninger. For ikke å glemme studentene hva de betyr for bransjen og hva GeoForum gjør for dem. Studentene har tidligere arrangert Foss4GNO, i år er det vår faggruppe Geografisk IT som har overtatt stafettpinnen. Geografisk IT består av unge, nyutdannede geomatikere. De har gjort en formidabel jobb og presterer et allsidig program.

GeoForum ser på hvordan vi kan få flere personlige medlemmer samtidig som vi støtter opp om de som har bedriftsmedlemskap.

Jeg setter pris på at Halvard Teigland har valgt å presentere jordskifteretten sin grundige rapport om måletid for eiendomsoppmålinger i Posisjon. Hele rapporten finner du på nettsidene. Bedriftsmedlemmene er utfordret til synliggjøring i Posisjon i form av artikler om prosjekter de jobber med, bedriftsinformasjon, nytt om navn eller små artikler. GeoForum vil sende ut en medlemsundersøkelse til bedriftsmedlemmene for å høre hva de vektlegger ved medlemskapet. GeoForum arrangerte kurs i oppmålingsprotokoll med overveldende deltakelse. Dette var et kurs for personlige medlemmer i GeoForum, som en medlemsfordel. Ved personlig medlemskap oppnår vi direkte kontakt med hvert enkelt medlem. Dette ble tatt godt imot blant deltakerne – de fleste

Også i år kan vi tilby gratis deltakelse for noen deltakere på Plan, bygg, geodatakommunal geomatikkonferanse i desember takket være tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Gratis deltakelse er for personlige medlemmer som deltar på plansesjonen. Mange medlemmer er opptatt av endringer i matrikkeloven og hva det medfører. Departementet tar sikte på å sende et samlet forslag til nye forskrifter på alminnelig høring i begynnelsen av 2019. Dette vil vi følge opp i form av et høringsseminar. Neste år fyller GeoForum 50 år. Selve stiftelsesdatoen er 30. mai, men siden dette faller sammen med Kr. Himmelfartsdag blir markeringen i juni. Mer informasjon kommer – det er bare å glede seg! Det er en deilig hektisk tid i GeoForum i høst med stort engasjement og mye som skjer. Takk til alle som bidrar med innsats! Til slutt en ekstra takk til Knut Erik Tandberg som har som har vært en sentral bidragsyter i GeoForum i 35 år.

AKTUELT

Rikard Kammerud (t.v) og Jørgen Bonden har bare noen få ukers erfaring med forelesninger i geomatikk.

Første høst på geomatikkstudiet Utdanningsinstitusjonene melder om gode søknadstall for geomatikkstudier. To av førsteårsstudentene på NMBU er fornøyde med valget. Vi tok en prat med to av fremtidens geomatikere. tekst: Sverre Røed-Bottenvann

Rikard Kammerud fra Hønefoss og Jørgen Bonden fra Sande i Vestfold er begge helt ferske studenter i geomatikk ved NMBU. De har nå gjort unna et par uker av sitt første av mange semestre på NMBU, hvor de begge nå er i gang med en såkalt integrert masterutdanning i geomatikk. O-løp og synfaring – Jeg har drevet med o-løp og synfaring tidligere – og kjenner også en del mennesker på Kartverket gjennom dette. Jeg ønsket meg en ingeniørutdanning, og geomatikklinjen virket spennende, forteller Rikart Kammerud. Han har også en søster som studerer på NMBU, og snakket med både henne og kjenninger på Kartverket før han bestemte seg. – Jeg er veldig fornøyd med oppstarten

her. Innføringskurset vi er i gang med nå. Hvor vi jobber en del med GNSS, gir oss et godt innblikk i hva vi kan jobbe med senere, sier Kammerud. Droner og teknologi Jørgen Bonden har ingen bakgrunn fra orienteringsmiljøet, og kom på sporet av geomatikkstudiet på grunn av interessen for teknologi. – Jeg fant frem til geomatikkstudiet ved søk på nettet. Jeg er ingen vant kartbruker, men har stor interesse for teknologi. Da jeg så at geomatikk benytter spennende teknologi som droner, bestemte jeg meg for å satse på dette. Selv om han akkurat har startet på studiet, har han noen tanker om hva han ønsker for fremtiden. – Det er programmering jeg liker best, så jeg vil nok satse på dette også når det

blir aktuelt å søke på jobber etter hvert! Rikard Kammerud har foreløpig mest interesse for feltarbeid og landmåling. – Jeg liker å være ute, og har tidligere vært på såkalt jobbskygging med Kartverket i felt. Foreløpig er det det jeg synes er mest spennende. Tatt godt i mot Rikard og Jørgen er to av rundt 35 studenter som har startet på bachelorutdanningen med integrert master på NMBU, og oppstarten har stått til forventningene. – Det er et veldig godt studentmiljø her og vi er en sammensveiset gjeng. Ås er en fin plass – og vi har blitt tatt godt imot av de mer erfarne geomatikkstudentene.

POSISJON NR. 3 - 2018

AKTUELT

Ferske papirkart spilte en nøkkelrolle i arbeidet mot skogbrannene i Färila i sommer. Her representanter fra både Lantmäteriet og svensk og fransk brannvesen.

Skogbrannene i Sverige – kart essensielle for slokningsarbeidet Lantmäteriet var en av flere parter som bidro til å stogge flammene da de svenske skoger stod i brann i sommer. Ferske papirkart ble en nøkkelfaktor i slokningsarbeidet. Tekst: Sverre Røed-Bottenvann, foto og illustrasjoner: Lantmäteriet

Brannen i Hälsingland i juli var den største brannen i moderne svensk historie. Rundt 135 kvadratkilometer ble berørt i dette området midt i Sverige. Etter den rekordtørre sommeren var det branner også i flere områder i Sverige – og tirsdag 24. juli nådde brannene en topp. Da var totalt 1.000 brannmenn satt inn i kampen mot flammene. Verdier for 900 millioner SEK gikk opp i røyk. Geocelle for sivil operasjon Omkring 500 personer deltok i slokningsarbeidet i Färila i Hälsingland. 16. juli kom det forespørsel fra Länsstyrelsen om Lantmäteriet kunne bidra med kartkompetanse i arbeidet. Fra 20. juli var både mennesker 6

POSISJON NR 3 - 2018

og utstyr operative og klare til å bidra i kampen mot flammene. Det ble etablert en såkalt geocelle, med eksperter fra Lantmäteriet og materiell fra Försvarsmakten. Geocellen støttet de øvrige involverte med ferske kart og situasjonsbilder over brannområdene. – Lantmäteriet har erfaring med å jobbe i geoceller, men utelukkende i forsvarssammenheng ved å understøtte Försvarsmakten i utenlandsoperasjoner. Dette var første gang vi bidro i en geocelle for det sivile liv, sier Peter Wengrud, sikkerhetssjef i Lantmäteriet til Posisjon. Papirkart som gjelder Omfanget av brannene gjorde at brann-

mannskap fra både Polen, Frankrike, Finland, Danmark og Norge kom for å bistå sine svenske kolleger. Geocellen produserte omkring 700 ferske papirkart hver dag, hvor det var tegnet inn oppdaterte begrensningslinjer, brannfronter og status for slokningsarbeidet. – Geocellen fungerte veldig bra, og Lantmäteriets ressurser i denne fikk virkelig se viktigheten av god informasjonsflyt ved slike katastrofer. Slokningsarbeidet var en multinasjonal innsats, og kart er på mange måter et universelt språk, sier Wengrud, og legger til at digitalisering ikke er svaret på alle samfunnsspørsmål. – Ved slike hendelser er det papirkart som gjelder. Vi fikk veldig mange tilbake-

meldinger på, viktigheten av at kartene var oppdaterte. For brannmannskapet og hjelpearbeiderne var dette en ny hverdag – og en ny måte å jobbe på. Jeg har hørt at mange brannmenn gikk omveier for å berømme Lantmäteriets medarbeidere for de gode kartene. En av de franske brannmennene sa at de skulle adoptere denne måten å jobbe på hjemme i Frankrike. Testet ut satellittdata Før Lantmäteriet kom på banen med oppdaterte kart var det med et visst besvær brannmennene lå på kne og tolket gamle kart, som ikke nødvendigvis var sammenhengende eller i riktig format. Informasjonen i de oppdaterte kartene kom både gjennom tilbakemelding fra brannmenn og øvrige redningsmannskaper, men også fra brannfly og helikopter. – Vi forsøkte å benytte oss av satellittdata, men på grunn av svært mye røyk i området gjorde det analysearbeidet vanskelig,

sier Wengrud, og opplyser at de franske brannmennene på stedet benyttet droner nattestid for å avdekke glør. Nyttige erfaringer Lantmäteriets innsats i geocellen ble avsluttet 3. august. – I tiden vi var til stede i Färila ble brannene ble slukket – men blusset opp igjen. Vi hørte det ble sagt at brannene ikke kom til å gi seg før snøen kom, sier Peter Wengrud. Men de fikk altså kontroll i god tid før vinteren – og Lantmäteriet og de øvrige aktørene i redningsarbeidet gjorde seg mange nyttige erfaringer i løpet av de to ukene de var på plass i Färila. – For oss var dette veldig nyttig og lærerikt, og vi fikk vist for oss selv og andre at vi besitter viktig kompetanse i organisasjonen vår. Vi har nå i ettertid snakket om muligheten for å utdanne og bemanne flere geoceller, og at de kan inngå i en nasjonal ressurs som Myndigheten för samhälls-

skydd och beredskap kan forvalte. Vi ser i hvert fall frem til å bidra mer i fremtiden og få sendt ut mennesker med kartkompetanse så tidlig som mulig når en hendelse oppstår, sier Peter Wengrud. P.S: Du vil også få mulighet til å høre mer om skogbrannene den 8. november. Da arrangerer vi «GeoKlar – nasjonal beredskapskonferanse» på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. Peter Wengrud stiller som foredragsholder fra Lantmäteriet!

Omfanget av brannene i Hälsingland lagt oppå et kart over Stockholm. 135 kvadratkilometer ble berørt i dette området midt i Sverige.

POSISJON NR. 3 - 2018

AKTUELT

Papirkart er viktigst – men savner digital fellesløsning Brannsjefen i Skien kommune etterlyser en nasjonal innsats for en beredskapsportal som kan brukes av alle beredskapsaktører. Tekst: Sverre Røed-Bottenvann, Foto: Privat

– Kart blir mer og mer brukt i vårt arbeid, og jeg savner en felles, omforent kartplattform for beredskapsarbeid, sier brannsjef Ove Stokkeland i Skien kommune. Mange skogbranner Det var ikke bare i Sverige det var mange skogbranner i sommer. I Telemark hadde de på det verste 23 aktive skogbranner på en og samme dag. – Sommeren var ekstrem. Tørke kombinert med mange lynnedslag – uten regn – gjorde sommermånedene hektiske for oss. Vi er nå i en situasjon hvor vi har for lite papirkart, sier Stokkeland. Brannvesenet i Skien har, som mange andre nød- og beredskapsaktører, sverget til Forsvarets M-711-serie. Denne er ikke lengre tilgjengelig. – M-711 var Bibelen for oss. Som de opplevde i Sverige i sommer – og som jeg selv har sett og hørt på diverse konferanser over hele verden – er det papirkart som gjelder når ulykken inntreffer. Mange datakilder Men for å skape et felles situasjonsbilde på tvers av etater og lokasjoner, etterlyser brannsjefen et omforent kartverktøy. – DSB og Karen Lie gjør en god jobb med sin kartløsning for branner, sier Stokkeland, men signaliserer at dette ikke nødvendigvis er et fullgodt produkt for deres arbeid og utfordringer. – Jeg har lenge etterlyst en tydelig visjon og bestilling fra sentrale myndigheter – en felles kartløsning for oss og alle som driver med beredskapsarbeid. Her bør det være oppdatert informasjon, data og kart – og mulighet for å legge inn egne etatsdata. Slik det er i dag må vi selv utvikle en løsning som tar i bruk elementer og data fra så ulike aktører som Powel, NGI, NVE og en rekke andre dataeiere, forklarer Stokkeland. 8

POSISJON NR 3 - 2018

Fragmentert innsats Det er initiativ og ressurser tilgjengelig både gjennom DSBs «Kart ved skogbrann» – og BarentsWatchs`«Felles ressursregister». Stokkeland mener likevel at innsatsen er for fragmentert. – Felles ressursregister er det største prosjektet for å dele data i en karttjeneste i Norge. Initiativet og visjonen er veldig bra. Men det er ingen som har vedtatt at alle skal bruke løsningen, og det følger ingen midler, kompetansehevingstiltak eller deadline for at alle skal bruke løsningen og dele data her.

Stokkeland var selv en aktiv bidragsyter i starten av arbeidet med Felles ressursregister, men har nå trappet ned innsatsen siden politidistrikt Sør Øst ikke er med i prosjektet enda, og det er usikkert når dette blir. Dette gjør at opplysninger om tilgengelige ressurser ved ulykker eller hendelser ikke er så bra som de kunne vært. – I dag må eksempelvis Politiet ta et bilde av sin karttjeneste og sende det til meg på SMS, for at jeg skal kunne tolke en hendelse. Vi har ikke noen felles løsning hvor ulike aktører kan tegne inn informasjon fortløpende og dele denne informasjonen

«Vi som har støvlene på trenger et enkelt og robust system. Vi har ikke kompetanse eller tid til å utvikle egne løsninger» Ove Stokkeland, brannsjef Skien kommune

i sanntid. Vi trenger en løsning som samler alt, som blir forvaltet av én sentral aktør. I Skien er de derfor helt avhengige av at Stokkeland og andre kartentusiaster evner å sette sammen data fra ulike kilder til et kartprodukt. Selv har han tatt litt etterutdanning i GIS, men brannvesenet har ikke penger til å ansette noen med utelukkende GIS-kompetanse. – Vi som har støvlene på trenger et enkelt og robust system. Vi har ikke kompetanse eller tid til å utvikle egne løsninger. Kart stadig viktigere Han ser at kart og kartløsninger blir en stadig mer sentral del av brannvesenets virke, og håper at det tvinger frem solide løsninger. – Det er bare et par-tre år siden at brannvesen rundt om i landet begynte å tenke at slokkevann kan være en potensiell risiko. Dersom vi bruker 20.000 liter vann på å slokke en brann i et deponi for

farlig avfall, er det greit å tenke på hvor dette potensielt giftige vannet blir av. Da kan det være aktuelt å se på vannveier og avrenningsmodeller for å undersøke om dette slokkevannet kommer til å ende opp i Skienselva. I sommer oppdaget Skien brannvesen en ny karttjeneste, som skulle vise seg å bli meget nyttig; et kart over lynnedslag. – På lightningmaps.org kunne vi følge med på lynnedslag i regionen vår. Og etter noen minutter eller et døgn etter nedslaget, kom det gjerne melding om skogbrann i området. Kart blir en stadig viktigere faktor for arbeidet vårt.

– I vårt daglige arbeid er ikke hendelsene nødvendigvis så omfattende at vi må hente ekstern hjelp. Vi klarer det stort sett på egen hånd. I Skien brannvesen har vi lenge vært flinke til å bruke kart og kartløsninger. Vi har egne beredskaps-pader, hvor vi har sammenstilt DSBs beredskapskart og kommunens Gemini-kartløsning, og lagt inn tilleggsinformasjon om objekter, seksjoneringsdata og annet. Men på et overordnet nivå er det lite tilrettelagt for et enkelt brannvesen. Alt vi har krever stor egeninteresse- og egeninnsats, oppsummerer Ove Stokkeland.

Stor egeninnsats Stokkeland forklarer at de ved store hendelser henter inn kompetanse fra kommunens geodataavdeling og Fylkesmannen. Men i løpet av et år er det flest hverdager – og det man kanskje kan kalle hverdagslige hendelser.

• Koordinering av planer - KGrav • Søknadsbehandling - Vei og VA • Samordnet gravemelding og kabelpåvisning • Dokumentasjon av ledningsnett • Råte- og tilstandskontroll av stolper

telefon 810 33 400 • firmapost@geomatikk.no • www.geomatikk.no

• Stikking/maskinstyring - vei/jernbane/bygg • Mengdeberegning og kontraktsoppfølging • Grunnlags- og setningsmålinger • 3D-modeller for prosjektering/BIM • Kartlegging med droner • Eiendomsmålinger

telefon 810 33 400 • post.survey@geomatikk.no • www.geomatikk-survey.no

• Digitalisering av kommunale papirarkiv • Arkivanalyser • Innbyggerportal for eiendomsinformasjon • Taksering for eiendomsskatt - matrikkelføring • Feltløsninger for datafangst til ulike fagsystemer • Programvare- og systemutvikling telefon 73 10 99 50 • post@geomatikk-ikt.no • www.geomatikk-ikt.no

POSISJON NR. 3 - 2018

SMÅSTOFF

GeoForum satser på studenter Dagens studenter er morgendagens geomatikere – GeoForum gjør sitt for at de unge skal få et glimt av bransjen. Tekst: Sverre Røed-Bottenvann

For første gang har sekretariatet regnet på hva GeoForum faktisk sponser studenter med i løpet av en konferansesesong. Gratis deltakelse Fasiten er at for «konferansesesongen» 2017/2018 brukte vi over 100.000 kroner på studentdeltakelse på våre arrangementer. Dette kommer på toppen av hva vi som organisasjon bruker på studenter gjennom «Rekruttering- og profileringsprosjektet», som samfinansieres med Kartverket og Geomatikkbedriftene. GeoForum deler

i tillegg ut inntil kr 50.000 per år gjennom vår stipendordning, som er forbeholdt personlige medlemmer. Når stipendene deles ut, prioriteres studenter. Attraktive arenaer Vi vet at både utstillere, foredragsholdere og øvrige deltakere på våre arrangementer setter pris på at det er studenter til stede. Vi vet også at gratis deltakelse er noe studentene selv er fornøyde med – og muligheten det gir dem til å lære bransjen å kjenne.

Å gi gratis deltakelse til studentene er noe som gjøres mulig både gjennom at våre øvrige medlemmer og bedriftsmedlemmer betaler kontingent, samt at det trekkes fra overskuddet fra hver enkelt konferanse. GeoForum skal arrangere attraktive konferanser og med det skape fellesarenaer for bransjen. Dette inklu derer i høyeste grad studenter, og er noe vi skal fortsette med.

Bruk av droner i Alta kommune Alta kommune har brukt droner i nærmere tre år og den har allerede tjent seg inn flere ganger. tekst: Marianne Meinich

Dronen brukes fra helt enkle ting som å ta bilder eller film til kartlegging. – Før måtte vi vente i mange måneder på å få resultat av kartleggingsoppdrag, mens nå får vi bildene samme dag. Det er en helt ny hverdag, sier Roy Knutsen fagansvarlig på geodata i Alta kommune som sammen med GIS rådgiver Jan Are Mienna er kommunens dronepiloter. Dronen gir kommunen mulighet til å innhente store mengder data på kort tid. Den gir ferske ortofoto og forbedret høydegrunnlag der det trengs. Resultatet kan være punktskyer men også høydekurver. Programvare gir også mulighet til å utvikle 3D modell som prosjektet Alta VGS viser. Dronen brukes også til masseberegning (kontroll), dokumentasjon i f.eks tilsynssaker både i form av vanlige bilder eller i form av kartlegging for å kunne se bilder sammen med f.eks planog eiendomsdata. Den brukes i tillegg til kommunens beredskapsarbeid. 10

POSISJON NR 3 - 2018

Noen av kartleggingsprosjektene kan du se her: https://geodata.alta.no/temakart/dronefoto/dronefoto.html. Det er en enkel webside som viser noen av kartleggingsprosjektene. Noen få har

også link til 3D modeller, som f.eks. Alta vgs i mappen fra 2017. – Det fine her er at vi kan sette grunnkart, plandata eller andre data som ligger i vår egen WMS på toppen, og gjøre det vi ønsker gjennomsiktig, sier Roy.

3D modellen viser også dronepilotene Roy Knutsen og Jan Are Mienna fra Alta kommune.

r Sk

edia ycloM

Geovekst-kommunes årsmøte avholdes på Thon Hotell Arena, Lillestrøm den 3.desember samtidig som Plan, bygg og geodata- Kommunal geomatikkonferanse arrangeres.

· Flyfotografering · Laserskanning · Kartlegging · Skråbilder BlomSTREE · Databaser / visualisering Ter ild Po eb w t a e · Gatebilder G · Skogkartlegging · 3D-modellering · GIS-analyser · Konsulenttjenester · Reguleringsplaner

lomOBLIQU

C by

Geovekst kommune er et fagforum til støtte for kommunens Geovekst samarbeid. De oppfordrer sine medlemmer til å søke om midler i henhold til retningslinjer. Søknadsfrist er 15. november. Retningslinjene og oversikt over tidligere tildelinger finner dere på http://www.geovekst-kommune.no/

B to -

d re

Geovekstkommune

åfo

BLOM er en ledende europeisk leverandør innen innsamling, prosessering og modellering av geografisk informasjon. Blom besitter unike europeiske databaser av kart, flybilder og modeller. Selskapet leverer data og ulike løsninger for tilgang til dataene.

www.blomasa.com | Tel: + 47 23 25 45 00 E-mail: info.no@blomasa.com

Nytt om matrikkellova For å kunne følge opp Stortingets vedtak om å endre matrikkellova med bl.a. innføring av en autorisasjonsordning for eiendomslandmålere, må det utarbeides utfyllende forskrifter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har valgt å fordele arbeidet på to interne arbeidsgrupper med bistand fra Kartverket. Den ene gruppen skal se på autorisasjonsordningen. Den andre gruppen skal gå gjennom de andre endringene. Det er bl.a. behov for utfyllende bestemmelser til den nye sakstypen «endring av festegrunn». Departementet tar sikte på å sende et samlet forslag til nye forskrifter på alminnelig høring i begynnelsen av 2019.

POSISJON NR. 3 - 2018

AKTUELT

Den digitale motorveien for byggesøknader er bygget, nå gjelder det å få opp trafikken Tjenestene for å få til digital byggesaksprosess i stor skala er nå i ferd med å komme på plass. Nå gjelder det å ta den nye motorveien i bruk og utnytte mulighetene både for søkere, kommunene og verktøyutviklere i IKT-bransjen. Tekst: Olaug Hana Nesheim, Prosjektleder GeoLett, Direktoratet for byggkvalitet

Bygg-, anlegg og eiendomsnæringen (BAEnæringen) er Norges nest største næring og sysselsetter nærmere 300 000 personer. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og offentlige data om plan og eiendom er sentrale grunnlagsdata i mye av virksomheten i BAE-næringen. Ikke minst gjelder dette i eiendomsmarkedet og for planog byggesaksprosessen. Hvert år sender privatpersoner og profesjonelle aktører ca. 100 000 byggesøknader til kommunene. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har nå lagt til rette for digital nabovarsling og innsending av byggesøknader via Altinn. Fellestjenester BYGG er en verktøykasse for tjenesteleverandører i IKT-bransjen som ønsker å tilby søknadsløsninger for byggesøknader for både profesjonelle aktører og publikum. Ved hjelp av Fellestjenester BYGG vil alle digitale byggesøknader komme til kommunene i et felles format og utseende uavhengig hvilket søknadssystem som er valgt. Dataflyt for byggesøknad Fellestjenester BYGG tilbyr automatisk kontroll av en byggesøknad før innsending til kommunen. I tillegg sikrer Fellestjenester BYGG digital videreformidling av søknader og videre dialog mellom søkeren og kommunen i forbindelse med behandling av søknaden. 12

POSISJON NR 3 - 2018

Søknadsløsninger i markedet for ulike behov Direktoratet for byggkvalitet krever at utviklere har tjenestekonsesjon fra direktoratet for å kunne bruke Fellestjenester BYGG til å lage digitale løsninger for byggesøknader. I dag har 17 firmaer og interesseorganisasjoner en slik tjenestekonsesjon. Det er en rivende teknologisk utvikling innen bl.a. anvendelse av BIM, maskinlæring, robotisering og BIM. For å utnytte potensialet i denne utviklingen best mulig, er DiBKs strategi for digitalisering å følge en lærende og skrittvis tilnærming med stor vekt på åpenhet og samarbeid. Ikke minst vektlegger vi at det er markedet som skal levere sluttbrukerløsningene. Nå er samarbeidet med IKT-bransjen i ferd med å gi resultater. Nå er 7-8 systemutviklere i gang med å etablere søknadsløsninger rettet mot ulike grupper av profesjonelle og private søkere. I tillegg bruker Oslo kommune Fellestjenester BYGG som del av sin byggesøknadsløsning. eByggesak standardiserer byggesaksbehandlingen Bedre og mer effektive verktøy for byggesaksbehandling i kommunene er også viktig for at denne digitale motorveien

skal fungere. DiBK har samarbeidet med KS, Kartverket og SSB om å utvikle en standardisert kravspesifikasjon for saksbehandlingssystemer, som er kalt eByggesak. Her legges det blant annet til rette for at saksbehandlere i kommunene skal få god støtte gjennom nasjonale sjekklister for byggesak. Sjekklistene sikrer enhetlig og riktig behandling av byggesøknaden, uavhengig av hvilken kommune saken sendes til. I tillegg åpnes det for at 3D-modeller av bygget (BIM) kan erstatte tegninger og dette gir blant annet bedre datagrunnlag for automatisk oppdatering av byggesaker i Matrikkelen og rapportering til Kostra. De tre store leverandørene av sak- og arkivsystemer til kommunene leverer nå løsninger for kommunal byggesaksbehandling som støtter eByggesak, og stadig flere kommuner tar i bruk løsningene. GeoLett gjør geodata tilgjengelig for planog byggesaksprosesser Samarbeidet med KS og flere andre myndigheter er styrket. Sammen med Kartverket, planavdelingen i Kommunalog moderniseringsdepartementet og KS har DiBK fått støtte fra medfinansieringsordningen (Difi) til arbeidet med å gjøre geodata tilgjengelig for planog byggesaksprosessene. Prosjektet har fått navnet

Figuren viser modell for digital byggesaksbehandling.

GeoLett. Målet er, via preutfylling, å kunne tilby søkerne gode kvalitetssikrede data som grunnlag for søknadsprosessen. Disse dataene finnes i dag i en rekke ulike arkiv, med svært varierende grad av kvalitet og tilgjengelighet. Felles for de fleste, er at de er skrevet av eksperter for eksperter og lite egnet for selvbetjeningsløsninger. Tilrettelegge geodata for selvbetjeningsløsninger Et viktig mål i arbeidet med den digitale byggesaksprosessen er å legge til rette for mer selvbetjening og preutfylling av det myndighetene allerede vet om bygget eller eiendommen. Det gjenstår fortsatt mye arbeid med å gjøre datagrunnlag egnet for bruk i selvbetjening. Sektormyndighetene og kommunenes dokumentasjon av temadata og andre relevante fagdata har gjerne en form som er egnet for bruk i miljøer med høy faglig kompetanse på området. Tilrettelegging for bruk i selvbetjeningsløsninger for brukergrupper uten spesiell kompetanse på planog eiendomsdata, setter nye krav både til språkbruk, datakvalitet og tilgjengeliggjøring. GeoLett er et samarbeidsprosjekt mellom Kartverket, KS, KMD (planavdelingen)

og DIBK som er kommet i stand for: • utvikle metodikk for å heve datakvaliteten • tilrettelegge for effektiv deling av informasjon • iverksette tiltak for å støtte kommuner og sektormyndigheter til å forbedre kvaliteten på grunndata Prosjektet har fått støtte gjennom Difis medfinansieringsordning. Prosjektet startet sommeren 2017 og skal avsluttes innen utgangen av 2019. Den overordnede målsettingen med GeoLett-prosjektet er å legge til rette for mest mulig selvbetjening for byggesøknader. Sentrale brukergrupper skal ha digital tilgang til relevante planog geodata som er til å stole på. I tillegg er det en målsetting om å skjule mest mulig organisatorisk kompleksitet for bruker og legge til rette for samordnet tilgang til nødvendige grunnlagsdata. En viktig forutsetning for å lykkes på dette området er at markedet tilbyr gode verktøy til forvaltning og formidling av sentralt datagrunnlag i byggesaker. Dette gjelder blant annet plandata, matrikkel og temadata fra sektormyndigheter. Hele 15 sektormyndigheter kan ha en rolle i byggesaker i dag.

Maskinlæring Seks IKT-leverandører har fått FoU-støtte fra GeoLett-prosjektet til innovasjonsprosjekter hovedsakelig knyttet til bruk av maskinlæring for tolkning av planbestemmelser, gjenfinning i historiske byggesaksarkiver og etablering av 3D-tjenester for søker. De fleste prosjektene er i sluttfasen og peker på mange spennende muligheter som kan effektivisere byggesaksprosessen på sikt. I samarbeid med NGU, NVE, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Kartverket arbeides det også med å synliggjøre fremtidig bruk av temadata i selvbetjeningsløsninger for byggesøknader. Det vil i løpet av høsten bli utarbeidet en digital demonstrator for å konkretisere og synliggjøre, både for forvaltere av temadata og brukere i byggesaks-prosessen, hvilke muligheter digital anvendelse av grunndata gir. I praksis vil demonstratoren også kunne oppfattes som en grov kravspesifikasjon for fremtidsrettede verktøy og kunne gi ideer til produktutvikling. Hør mer om digitale løsninger for planog bygesaksbehandleing på Plan, bygg og geodata - Kommunal geomatikkonferanse 3.-4. desember på Lillestrøm

POSISJON NR. 3 - 2018

AKTUELT

Beslutningskartet viser her bygningene farget etter bygningstype. Ved å endre visning kan de samme grunnfigurene vise andre data.

Kart som beslutningsstøtte Digital innsikt i 3D-kart for datadreven byutvikling av Stovner Bydel Tekst: Lars Furu Kjelsaas, student NTNU Trondheim

Hvordan kan stedfestet informasjon og statistikk flyttes tettest mulig beslutningstakere uten kartkompetanse, slik at de kan brukes til å fatte datadrevne beslutninger? Dette var en problemstilling jeg og to andre studenter hos Norkarts Trondheimskontor undersøkte nå i sommer. Nå skal problemstillingen videreutvikles og jobbes med gjennom en prosjektoppgave ved NTNU høsten 2018. Prosjektet startet i Stovner bydel i Oslo. Når et nytt idrettsanlegg skal planlegges eller et stort boligprosjekt skal behandles av politikere, sitter mange rundt bordet med kunnskap og antagelser om alt fra hvor boligområder starter og industrianlegg slutter, eller hvor problemområder med høy arbeidsledighet og kriminalitet er. Andre har ikke oversikten som trengs. Stovner er et sammensatt område, med alt fra villabebyggelse til høyblokker av ulik standard. Det å sammenstille og visualisere data som viser sammenhenger kan ha stor 14

POSISJON NR 3 - 2018

verdi. Det gjør at beslutningstakere og politikere kan diskutere ulike løsninger ved å basere seg på data fra SSB og matrikkelen i en visuell form framfor å stole på magefølelsen. Det vil også være nyttig å ha en visuell modell foran seg som utgangspunkt for diskusjon, og samtidig kunne se sammenheng mellom eksisterende bebyggelse og fremtidige prosjekter. Gjennom 3D-bygg på toppen av et bakgrunnskart lages en digital modell av området, ikke ulik 3D-modellene flere kommuner bygger fysisk. Ved å gi farge og høyde til bygninger ut fra eierforhold, byggeår eller bygningstype kan man skreddersy visninger. Bygningsmassen kan gjøres hvit slik at man bare framhever hvor kommunalt eide bygg er, eller hvilke bygg som er solgt de siste 12 månedene. Tredimensjonale søylediagram med antall barn, unge, middelaldrende og gamle for hver grunnkrets kan gi innsikt om området. Likedan kan statistiske data fargelegge og definere høyden på grunn-

kretser eller andre underinndelinger som har datasett knyttet til seg. Hvordan gjøres dette? En nettside med Javascript-bibliotek fra Mapbox gjør det mulig å gi høyde til polygoner og fargelegge disse ut i fra tilknyttede verdier. I forkant forberedes geometriene med attributtene de skal utformes fra, slik at man for eksempel kan knytte statistikk for grunnkrets eller delbydel fra SSB til tilhørende geometri, og deretter til bygningene innenfor samme område. Data hentes fra ulike kilder, og bygges sammen til noe som kan presenteres på en hensiktsmessig måte. Det finnes flere bruksområder for løsningen framover. Selv om prosjektet så langt har rettet seg mot kommunale beslutningstakere, finnes det flere bruksområder for en automatisert, rask løsning for visning av data på nett. Det finnes muligheter innenfor både prototyping av prosjekter og visualisering av data man sitter på.

Her vises befolkningstetthet.

Arbeidet videre, gjennom en prosjektoppgave for min del denne høsten, vil fokusere på å kartlegge hvilke data som er nyttigst å vise, og hvordan disse best kan presenteres. Er det mest hensiktsmessig med fulldynamisk webkart i 3D med alle

tilpasningsmuligheter og temporale datasett som viser endring gjennom døgnet? Eller er skreddersydde forhåndsbilder med ferdig utvalgt visningsvinkel og datautvalg løsningen? Det blir spennende å undersøke hva som er gjort på feltet,

både innenfor geomatikkfeltet, men også tilstøtende fagfelt som jobber med visuell beslutningsstøtte. Det finnes smarte tanker innenfor felt som design, business intelligence og visuell analyse som kan brukes til kartutvikling.

Seksjonering av eiendom med bygningsdel som krager utover nabogrense Brauten Eiendom har fått svar fra KMD på forespørsel om hvordan man skal forholde seg til seksjonering av utkragende bygningsdeler. Tekst: Hugo Torgersen, Brauten Eiendom

En del kommuner og andre aktører har vært usikre på om en fast eiendom kan seksjoneres i et tilfelle der eiendommen har eller skal ha utkragende bygningsmasse som strekker seg utenfor den seksjonerte eiendom. Slik utkraging kan typisk være balkonger som godt over bakkenivå strekker seg inn i luftlaget over en naboeiendom. Byggets «fotavtrykk» er dog i sin helhet på egen eiendom. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i uttalelse 03.09.2018 gitt uttrykk for at eierseksjonsloven § 7 første ledd f ) ikke generelt er til hinder for slik seksjonering. Denne bestemmelse gir uttrykk for at en eiendom som søkes seksjonert, som klart utgangspunkt skal omfatte kun én matrikkelenhet. Det nye Deichman bibliotek i Oslo er et eksempel på en utkragende bygningsmasse.

POSISJON NR. 3 - 2018

OMTALER

Pressekonferanse

BA-næringens innovasjonskonferanse runder 15 år Den Kloke Teknologi (DKT) arrangeres i år for 15. gang – og presenterer foredrag som viser beste praksis og smidige løsninger ved bruk av BIM og VDC i det bygde miljø. – For 15 år siden var det ikke mange i Norge som hadde hørt om BIM, og DKT var i starten en konferanse for de få. I dag er DKT den viktigste møteplassen for teknologidrevet innovasjon og tverrfaglig samhandling for BAE-næringa i Norge, sier Jan Tore Bugge i Symetri, som er leder for programkomiteen. Lamborghini og kunstig intelligens Årets konferanse åpner friskt, med to designere som nok er mer kjente utenfor Norges grenser, enn her hjemme. Anders Gloslie og Nima Shahinian kommer for å fortelle hvordan de tilnærmer seg oppdraget med å designe en ny Lamborghini Huracán – og hvordan de integrerer bruk av ny teknologi i prosessen. Denne key noten avløses av et foredrag fra Spacemaker, det norske firmaet som virkelig har fått oppmerksomhet for sin bruk av kunstig intelligens og maskinlæring for utnyttelse av tomter. 16

POSISJON NR 3 - 2018

– Det begge disse foredragene skal vise, er helt unikt i Norge. Unge, norske designere som jobber med Lamborghini – og Spacemaker som med sin AI-teknologi ganske sikkert vil bli en naturlig samarbeidspartner for mange i byggebransjen i tiden fremover, sier Bugge. Det er totalt 19 foredrag på konferansens to dager. I tillegg blir det lyntaler og mulighet for å delta på workshops med utstillerne. Norske talenter Med det faglige innholdet godt ivaretatt forplikter det programkomiteen til å tenke nytt rundt andre aspekter ved konferansen, forklarer Bugge. – Vi må hele tiden være på tå hev og tilføre nye dimensjoner til konferansen. Deltakerne skal få ny faglig innsikt av å delta på DKT, men de skal også selv være med og bidra til innovasjon. Derfor skal vi i år å løfte frem de unge talentene i bransjen.

Fem unge innovatører skal presentere et konkret prosjekt de har jobbet med, og de vil få tilbakemeldinger fra en jury. Til slutt skal publikum stemme frem årets talent. Vi har stor tro på at konseptet vil løfte frem nye ideer, sier Bugge. Integrerte operasjoner Integrated concurrent engineering (ICE), eller samtidig plan og prosjektering, er et sentralt virkemiddel i VDC-metodikken. Det er også tema for mange av årets foredrag. Den Kloke Teknologi samler i overkant av 300 byggherrer, rådgivere, entreprenører, arkitekter, teknologer og leverandører – og er en unik arena for kunnskapsdeling og nettverksbygging. Årets konferanse arrangeres 23.-24. oktober på Scandic Fornebu. Se www.denkloketeknologi.no DKT arrangeres av GeoForum – interesseorganisasjonen for geomatikk.

GeoForum Organisasjon for geomatikk

«Det juridiske kartgrunnlaget» Det offentlige kartgrunnlagets rolle Målgruppe er planleggere, geodatamedarbeidere, byggesaksbehandlere og jurister i offentlig forvaltning. GeoForum har fått tilskudd fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kompetanseheving innen plan og kart. Vi kan derfor tilby lav deltakeravgift til dette arrangementet. Fagdagen er tidlige arrangert av GeoForum Oslo/Akershus og Buskerud for fulle hus. Dette er et samarbeid mellom GeoForum Trøndelag/semtralt, Plannettverk Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune. Scandic Hell Hotel 30. oktober.

Plan, bygg og geodataKommunal geomatikkonferanse Thon Hotel Arena, Lillestrøm 3. – 4. desember Innovasjon og digitalisering innen offentlig sektor er kjente begrep. På konferansen blir det vist gode eksempler innen fagområdene bygg, plan og geodata, til det beste for brukerne. Stikkord for konferansen er: Om digitale løsninger – innføring av gode prosesser – hva skal til for å få det til? Målgruppen for konferansen er saksbehandlere innen plan, bygg og geodata. GeoForum har mottatt midler fra Kommunalog moderniseringsdepartementet til lokal kompetanse innen Plan, kart og geodata, og kan dermed tilby gratis deltakelse på plansesjonen for flere deltakere. Programmet er straks klart.

GeoKlar 2018 Nasjonal beredskapskonferanse GeoForum og Kartverket arrangerer GeoKlar 2018 – en konferanse som i sin helhet er viet geodata og beredskap. Gode kart over sjø og land og riktig bruk av geodata er avgjørende for enhver kriseplanlegging og krisehåndtering. Programkomiteens ambisjon er å vise verdien av å ha gode geodata kombinert med effektive teknologiske systemer – og hvordan dette kan gjøre hverdagen sikrere og forbedre kriseberedskapen i Norge. Hovedmålgruppen for konferansen er beredskaps- og geodataansvarlige på ulike nivå i det offentlige. 8. november på Lillestrøm. Program og påmelding er klar.

Gå ikke glipp av FOSS4GNO 18. oktober! Faggruppen for Geografisk IT i GeoForum arrangerer i år FOSS4GNO-konferansen. Arrangementet vil finne sted på Felix konferansesenter på Aker brygge i Oslo og samler miljøet rundt open-source programvare i geomatikk i Norge. Årets program har solid bredde med spennende foredrag som strekker seg hele veien fra kunstig intelligens og frem til praktisk bruk av kartdata hos NRK. Du vil også få høre om git for geodata, Docker, Kubernetes, projeksjoner/transformasjoner, skjemaløse databaser, tekstgjenkjenning i reguleringsplaner og reisebrev fra FOSS4G-EUROPE 2018 for å nevne noen av de andre foredragene som står på programmet. Mer informasjon om program og påmelding finner du på http://foss4g.no/ POSISJON NR. 3 - 2018

AKTUELT

Oversikt over masterstudenter Posisjon bringer her en oversikt over kandidater som avsluttet sin master i geomatikk sommeren 2018. Kandidatene med master i geomatikk er så attraktive at de nok sannsynligvis er i jobb alle sammen. Men siden det fortsatt er et oversiktlig antall studenter i Norge som velger å ta en master i geomatikk, synes vi det er fint å profilere dem i Posisjon. Til glede for leseren, som ser hva som skjer på campusene! GeoForum har ingen base med alle oppgavene, men de finnes (enkelte er ikke tilgjengelig foreløpig) i biblioteksbasene til NMBU og NTNU. Her kan du søke i NMBUs samling Her kan du søke i NTNUs samling

NMBU: Barane, Simon: Estimering av biomasse for trær i urbane områder ved å bruke hyperspektrale flyfoto

Johnsen, Espen: Brick wall analysis by photogrammetry and image processing techniques

Bugten, Magne: Vector corrections in scalar gravimetry

Lofthus, Håkon Berg: Klassifisering av treslag i urbane områder med multispektral laserskanning

Bye, Anniken: Sammenlikning av absolutt havnivå fra vannstandsmålere og kystnær altimetri.

Røstad, Erik: Klassifisering av trær i urbane områder ved analyser på hyperspektrale flybilder

Ceballos, Kristoffer: Beregning av Biomasse ved hjelp av Multispektral laser

Samulesen, Anine Solveig: Tyngdereferert posisjonering i marine områder

Drabløs, Ole-Håkon Tronsli: Deteksjon av vannlekkasjoner og varmgang i elektriske elementer i tunnel ved bruk av 3D-punktsky med termografisk informasjon

Sæther, Jon Eskild Mostue: Prestasjonsanalyse i alpint ved bruk av GNSS og IMU

Gjersø, Niklas Fossli: En kvalitetsundersøkelse av geometrisk nøyaktighet i håndholdte GNSS-enheter Hatlen, Kjetil: Kinematisk kartlegging og posisjonering av jernbane ved bruk av en enkel måletralle

NTNU i Trondheim:

POSISJON NR 3 - 2018

Teigene, Trym Norløv: Regionale aktsomhetskart for steinsprang: Konstruksjon av beregningsmetodikk for mer inklusive aktsomhetskart, ved bruk av alfabeta-modellen og terrengmodeller.

Berg-Jensen, Lars Henrik og Tofting, Adrian: A big data approach to generate training data for automatic ship detection - An integration of AIS and Sentinel-2 MSI Isdahl, Adrian Tuft: Transformasjon fra global referanseramme til nasjonal referanseramme EUREF89 Jakobsen, Kristina: Real-time object detection on Android Devices (A step towards automatic GeoPose estimation on mobile AR platforms) Lange, David Sebastian: Investigating Positional accuracies from unsynchronized independent measurements for autonomous cooperative intelligent transportation systems Oppedal, Eirik: Analyse av posisjonsdata fra GNSS-mottakere på kjøretøy Sagedal, Marie Senumstad: Visualisering av mulighetsrom i reguleringsplaner for å øke medvirkningen i planprosessen Sandal Rolfsen, Valdemar og Mällberg Schmidt, Ruben: Map Creation from Semantic Segmentation of Aerial Images Using Deep Convolutional Neural Networks

Vannbransjen arbeider med å bedre dataflyten for GIS-informasjon i VA-prosjekter Prosjekt for å forbedre datakvalitet og sikrere utveksling av ledningsdata i vannbransjen. Tekst: Asle Kvam og Jon Røstum, Powel AS, rådgivere for Norsk Vann-prosjekt

Arbeidet med å stille krav til dokumentasjon av ledninger i grunnen og å sikre effektiv dataflyt har pågått over lang tid. SOSI Ledning 4.5 kom i 2013 og samme år kom forslag til endringer i Plan– og bygningsloven på høring. Et hovedformål var å sikre lovhjemmel for å pålegge netteiere å dokumentere sine anlegg og dette ble vedtatt av Stortinget i fjor. I år har Kartverket sendt ut forslag til ny geografisk standard for stedfesting av ledninger og andre anlegg i grunnen, samtidig som det jobbes med utforming av forskrifter. En utfordring med å implementere SOSI Ledning har vært at det i 2013 ikke ble utarbeidet produktspesifikasjoner for ulike dataflyt- tilfeller. Med dette som bakgrunn foreslo bransjeforeningen Norsk Vann sin arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen et prosjekt som fikk finansiering under Norsk Vann prosjekt ordningen. Norsk Vann engasjerte så i 2017 Powel som rådgiver i prosjektet «Dataflyt for GISinformasjon i VA-prosjekter». Arbeidet er utført i tett samarbeid med andre leverandører og aktører i vannbransjen og rapporten er nå levert styringsgruppen for videre oppfølging. Sentrale deler av rapporten og resultatet av arbeidet i prosjektet gjengis i denne artikkelen. Sikker utveksling av data om ledningsnettet er også relevant inn mot ny Norsk Vann rapport knyttet til Informasjonssikkerhet (238/2018). En utfordring med forvaltning av GISsystemer for ledningsnett er å få inn gode dataleveranser i forbindelse med nyanlegg slik at en vet hva som er bygget. Korrekte data trengs for å forvalte og drifte ledningsanlegget på en god måte. Kvaliteten på de data som entreprenør eller rådgiver sender inn over utført arbeid varierer mye og ofte sitter oppdragsgiver igjen med ufullstendige prosjekterings-tegninger med mangelfull spesifikasjon på hva som er bygget. I prosjektet er det utarbeidet en metode for å standardisere den digitale dataflyten mellom de ulike aktører (kommuner, rådgivere, entreprenører, landmålere) som er involvert i arbeidet med å planlegge og bygge et anleggsprosjekt. Dataflyten mellom aktørene beskrives i form av dataspesifikasjonsfiler basert på

Bilde fra Sjusjøen, Foto: Svein Vik, Eidiva

SOSI Ledning GML formatet. 4 hovedstrømmer av informasjon i VA-anleggsprosjekter er beskrevet: 1) Fra oppdragsgiver til rådgiver/konsulent; 2) Fra rådgiver til entreprenør/landmålere; 3) Entreprenør bygger anlegget og landmåler måler det inn; og 4) Entreprenør eller rådgiver utarbeider as-built dokumentasjonen som sendes til oppdragsgiver. Resultatet fra Norsk Vann prosjektet vil bli en fritt tilgjengelig spesifikasjon av en anbefalt dataflytløsning. Basert på denne spesifikasjonen kan leverandører lage løsninger som støtter vannbransjen sine behov til effektiv og sikker dataflyt. Samlet sett vil prosjektet være med på å forbedre brukeropplevelsen knyttet til dataflyt hos alle involverte aktører og således bidra til kostnadseffektivisering, forbedret datakvalitet og sikrere utveksling av ledningsdata i vannbransjen. Deretter bør det gjennomføres et pilot prosjekt for å teste ut spesifisert dataløsning, slik at en får mulighet til å justere spesifikasjoner basert på tilbakemeldinger fra aktører i pilotprosjektet (kommune/ledningseier, rådgiver, utførende, landmåler), samt fra leverandører av programvare som benyttes av disse aktørene, før endelige spesifikasjoner for dataflytløsning «spikres». Listen under er anbefalinger fra prosjektet til en huskeliste for hvordan de enkelte aktører bør forholde seg til rapporten/ prosjektet:

• Kommunene må legge inn krav i sine lokale VA-normer om at dataflyten i VA-prosjekter skal være i henhold til Norsk Vann sine dataflyt spesifikasjoner. Ledningseiere må stille krav til GIS-leverandører om at ledningskartverk programvare skal tilfredsstille Norsk Vann sine dataflyt spesifikasjoner. Dette gjelder både for eksisterende programvareavtaler som ledningseiere har med leverandører og ved utlysning og inngåelse av nye avtaler. • De ulike leverandører i verdikjeden oppfordres til å oppdatere/utvikle løsninger for effektiv dataflyt basert på Norsk Vann sine dataspesifikasjonsfiler. • Norsk Vann må besørge nødvendig oppdatering av GML produktspesifikasjonene ved endringer i SOSI Ledning standard og/eller ved behov. Videre må Norsk Vann oppfordre kommuner og andre ledningseiere til å stille krav om at dataflyt i VAanleggsprosjekter skal foregå i henhold til Norsk Vann sine spesifikasjoner. • Rådgivere / prosjekterende må sørge for at det benyttes programvare for prosjektering av VA-anlegg som støtter Norsk Vann sine dataflyt spesifikasjoner. • Målebok programvare som entreprenører og landmålere benytter ved innmåling av VA-anlegg må støtte Norsk Vann sine dataflyt spesifikasjoner. • Statens kartverk vil etter godkjenning av GML produktspesifikasjonene publisere disse på www.geonorge.no. POSISJON NR. 3 - 2018

AKTUELT

ELEVER PÅ EKSKURSJON:

Effektivt og gøy feltarbeid med geoapp Vestlandet har nok av geografisk interessante områder å utforske, blant annet Åkerneset, Tafjord og Briksdalsbreen. I vår reiste elever ved Molde vgs. på ekskursjon for å bli litt klokere på naturfenomener, landskapsformer, klimautfordringer og skredutsatte områder. Mobilene deres var rustet med appen Collector for ArcGIS. Tekst: Sesilie Urkegjerde Halland, Geodata AS

I læreplan for Geofag er et av målene at elevene skal kunne innhente, bearbeide og presentere geofaglig informasjon ved bruk av digitale verktøy. Lærer i Geofag ved Molde vgs. Vibeke N. Reistadbakk forteller at appen Collector er helt perfekt til dette. -Telefonene er noe elevene alltid har med seg. Det at de kunne bruke telefonene til å ta bilder og legge inn kommentarer engasjerte elevene på en ny måte ute i felt. Det at alle observasjoner hadde en geografisk plassering gjorde det også enklere for elevene i ettertid når de skulle skrive rapport fra ekskursjonen, forteller Vibeke. Selv kunne hun følge med på aktiviteten i et felles kart og dermed bidra inn der hun så behov, kommentere og motivere. -Elevene var liksom mer på hugget i felt når de hadde et enkelt verktøy på telefonene til å gjøre jobben. Og rapporteringen i etterkant ble også mye enklere når elevene lett kunne dele dataene og dermed dra nytte av hverandres datainnsamling, avslutter Vibeke. Ekskursjonen Den tre dager lange ekskursjonen gikk til Stranda, Åkerneset, Loen, Briksdalsbreen, Åheim, Ervika og Runde. Et av de første stoppene var i Loen. I Loen har det gått to store skred som har vært blant de verste i Norgeshistorien. Det første gikk i 1905 og krevde tilsammen 61 menneskeliv. Flodbølgen som ble utløst av skredet var over 40 meter og tok med seg det som var av jord, skog, hus og uthus. Dampbåten Lodølen ble kastet 300 meter oppover land (kilde Store Norske Leksikon). I 1936 gikk et nytt skred som utløste en enda større flodbølge (74 meter) og tilsammen tok 73 menneskeliv. Dampbåten Lodølen ble kastet enda lengre opp på land og ligger i dag som et minne om skredene: Neste stopp på turen var Briksdalsbreen. 20

POSISJON NR 3 - 2018

Briksdalsbreen er en del av Jostedalsbreen Nasjonalpark. Her skulle elevene dokumentere landskapsformer dannet av breens fremrykk og tilbaketrekninger. Opp igjennom årene har breen hatt flere fremstøt og tilbakegang. Så sent som mellom 1987 og 1997 var Briksdalsbrevannet helt dekket av breen, men etter det har breen raskt trukket seg tilbake slik at det var fullstendig brefritt i 2008 (kilde Wikipedia). En annen landskapsform som ble studert på turen var kystlandskapet ved Ervik. Ervik ligger ytterst på Stadtlandet og er en av de beste surfestrendene i Norge. På stranden ble det gjennomført feltarbeid hvor elevene skulle kartlegge mineralinnholdet

i sanden og prosesser som påvirker innholdet av de ulike mineralene avhengig av årstid. Om vinteren kan en se at sandstrender ofte inneholder mer mørke mineraler og sanden er mørkere, om vår og sommer vil strende være hvite og inneholde lyse mineralkorn som feltspat og kalkskallavsetninger. Noe som skyldes at pålandsvind frakter med seg lyse mineraler til stranden, mens fralandsvind fører de lyse og lette mineralkornene bort fra stranden og de mørke tunge mineralkornene blir liggende igjen. I tillegg til at Ervik representerer et dramatisk og vakkert kystlandskap er det også mye historie knyttet til stedet. Like ved stranda er det en kirkegård og minnekapell Ved Briksdalsbreen ble også Collector-appen brukt til å ta bilde og dokumentere morener og skuringstriper.

over forliset av hurtigruteskipet St. Svithun som ble bombet av brititske allierte i 1943. Lokalbefolkningen i Ervik risikerte livet i bergingsarbeidet og takket være de ble 76 mennesker berget (47 omkom). Nysgjerrig på bruk av geografiske verktøy i skolen? På Molde videregående skole bruker de den omtalte Collector-appen fra Esri ved å benytte seg av det som heter en ArcGIS Online-konto for skoler. Det krever litt egen kompetanseheving i starten for å komme i gang, men det er absolutt overkommelig. Lærer Vibeke N. Reistadbakk ved Molde videregående skole hadde tilrettelagt prosjektet som skulle benyttes i felt på forhånd. Første gang hun skulle sette opp et prosjekt for innsamling av data i felt brukte hun 3-4 timer. Neste gang regner hun med å bruke under en time. Geodata er leverandør av Esri programvare i Norge og vil gjerne hjelpe flere skoler i gang med enkel programvare for å gjøre Geofag mer spennende og å enkelt kunne benytte digitale verktøy. Vi tilbyr opplæring, tilrettelegging og en billig skolepakke. Ønsker dere å vite mer om hvordan programvaren kan brukes til opplegg på videregående skoler f.eks i forbindelse med GIS dagen, ta kontakt med Siril Hafstad, siril.hafstad@geodata.no Elevene studerte mineralinnholdet i sanden på Ervik.

GIS-dagen 2018 Årets internasjonale GIS-dag markeres 14. november. GIS-dagen ble arrangert første gang tilbake i 1999 – og er en fin anledning til å spre budskapet om fordelene og mulighetene teknologien gir. Flere av GeoForums lokalavdelinger markerer GIS-dagen med egne arrangementer. GeoForum for øvrig bidrar til GIS-dag hele året, ved stadig å sette søkelyset på teknologien gjennom våre temadager, kurs og konferanser. Har man planlagt et opplegg på GIS-dagen kan det legges inn både i kalenderen på www.geoforum.no og på http://www.gisday.com/ .

Vi gjør oppmerksomme på at Gisday.com ser ut til å være et underbruk av Esri, men her kan alle legge inn arrangementer. Det er foreløpig lagt til et norsk arrangement her, som riktignok arrangeres uken før 14. november. Kartverket Kristiansund har et arrangement 7. november, en workshop om plast i havet! Lokalavdelingene kan søke om midler til gjennomføring av arrangement på skoler. Fondet heter Kart i skolen og søknad sendes fortløpende til sekretariatet.

POSISJON NR. 3 - 2018

AKTUELT

Krav til ventetid ved eiendomsmåling i CPOS Jordskifteretten har gjort en grundig CPOS-test for å undersøke nærmere om det er mulig å kutte ned på ventetiden uten «å komme på kant» med standardens krav til kvalitet på RTK-målte eiendomsgrensepunkt. Tekst: Halvard Teigland, tidligere Landskonsulent i Landmåling / GNSS, Jordskifteretten / Domstoladministrasjonen

Et spørsmål som har vært gjenstand for oppmerksomhet de senere år er hvor lang ventetid og hvor mange målinger som trengs for å sikre tilfredsstillende kvalitet på RTK-målte eiendomsgrensepunkt. Statens Kartverks ”Standard for stedfesting av matrikkelenhets- og råderettsgrenser” (2011) gir følgende krav til ventetid:  2 målinger – ventetid 45 min Eller 3 målinger – ventetid 30 min mellom 1. og siste måling Områdetype 1 (bebygd område, dyrket mark): ytre pålitelighet maksimum 10 cm  Områdetype 3b (skog, utmark, fjell): ytre pålitelighet maksimum 50 cm

Mye har skjedd med utstyr, analyseverktøy, firmware og GNSSrelatert infrastruktur siden hovedtrekkene i gjeldende standard ble utformet. Den teknologiske utviklingen gjør at kvaliteten på målingene etter hvert blir bedre. Er det derfor nødvendig å vente minst ½ time for å oppnå akseptabel kvalitet? Jordskifteretten har de siste årene avveket fra Kartverkets standard for ventetid, men forholder seg til gjeldende krav når det gjelder kvalitetsfaktoren ytre pålitelighet. Som følge av dette er det flere aktører som har stilt spørsmålstegn ved Jordskiftedomstolens rutiner for innmåling og dokumentasjon av eiendomsgrenser. Med dette som utgangspunkt bestemte vi oss for å gjøre en mer vitenskapelig fundert GNSS-test der ventetidskravet er vurdert spesielt. I testen er det benyttet 2-5 mottakere av 3 ulike fabrikat som har logget data døgnkontinuerlig over en tidsperiode på nærmere halvannet år. Til sammen er det samlet 140 millioner posisjoner. Formålet er å forsøke å designe målerutiner som er bedre tilpasset dagens situasjon uten at det går på bekostning av kvaliteten. Vi har brukt dataene fra testen til å bedømme Kartverkets krav i standarden. Testdataene er samlet i 2 forskjellige punkt – ett i fri sikt og ett er påvirket av flerveisinterferens («multipath»). Et analyseverktøy som er utviklet av oss er brukt for å evaluere punktkvaliteten. Verktøyet kjører utjevning, grovfeilsøk og deformasjonsanalyse. Statistiske tilfeldigheter og naturlige variasjoner påfører GNSS-målinger støy som gjør at analyseverktøyet av og til gjør feil. På grunn av datasettets størrelse er det mulig å angi noenlunde pålitelige tall for sannsynligheten for at slike feil gjøres. 22

POSISJON NR 3 - 2018

For fri-sikt antenna gir testen følgende resultat (områdetype 1, ytre pålitelighet 10 cm): 2 målinger, ventetid 45 min: Sannsynlighet for feilklassifisering: 3 målinger, ventetid 30 min:

1 pr 3,6 mill. 1 pr 270 mill.

Multipath-antenna:

2 målinger, ventetid 45 min: Sannsynlighet for feilklassifisering: 3 målinger, ventetid 30 min:

1 pr 3,1 mill. 1 pr 4,8 mill.

Feilklassifiseringssannsynlighet defineres som forholdstallet mellom feilgodkjente punkt og totalt antall godkjente punkt. For at et punkt skal bli godkjent av analyseverktøyet må antall målinger etter grovfeilsøk være hhv. 2 eller 3 i eksempelet over og ytre pålitelighet lavere enn 10 cm. Et feilgodkjent punkt tilfredsstiller de nevnte kravene, men den utjevnede koordinaten avviker i grunnriss med mer enn 10-cm fra fasit. Ligger posisjonen innenfor 10-cm sirkelen har analyseverktøyet gjort rett. Hvor stor feilhyppighet kan vi tolerere? Det er umulig å lage målerutiner som gir 100 % garanti for at et punkt holder en gitt kvalitet. Det vil alltid være en viss sjanse for at punktets posisjon blir dårligere – uansett hvor «streng» man er. Et sted må grensen altså settes og konkrete svar på hvor stor feilhyppighet man kan tillate finnes ikke, men ett holdepunkt fås ved å følge Kartverkets standard. Sannsynligheten for feil ved 2 målinger («multipath»antenne) og 45 min ventetid er 1 til ca. 3 millioner. Holder man seg til dette vil etter vår mening Standarden være oppfylt. Vi har valgt å bruke det som minimumskrav i våre nye måleprosedyrer. Resultat Diagrammet Figur 1 viser hvordan feilklassifiseringssannsynligheten utvikler seg i takt med ventetiden. Ventetid defineres som tidsdifferansen mellom første og siste måling. Den røde kurven baserer seg på data fra «multipath»-antenna. Den blå, fri sikt. I punktet gjøres 4 målinger som er spredt noenlunde jevnt utover tidsmessig. Bare punkter som er godkjent av analyseverktøyet

Halvard Teigland, tidligere Landskonsulent i Landmåling / GNSS, Jordskifteretten / Domstoladministrasjonen

brukes. Den sorte horisontale stiplete streken som går ved feilsannsynlighet 1 pr 3.000.000 punkt representerer minimumskravet. Diagrammet viser ventetid i minutter langs x-aksen (abscissen) og sannsynlighet (resiprok) for feilklassifisering langs ordinaten. Merk at ordinaten er logaritmisk. Som forventet viser kurvene at sjansen for å gjøre feil faller med økende ventetid. I fri sikt nås kravet etter knappe 10 minutter. I vanskeligere forhold med «multipath» behøves ca. 24 minutter. Kurvene over baserer seg på alle punkter som passerer (godkjennes av) analysen og representerer derfor et gjennomsnittlig forventet resultat for de to stedene det er testet i. For å undersøke nærmere hvordan måleforholdene påvirker resultatet har vi valgt å gjøre en finere inndeling av dataene etter PDOP. Datasettet er delt inn i klasser der bare målinger i et gitt PDOPintervall er med i hver kjøring. Man ser på hvordan feilklassifiseringssannsynligheten er i hver klasse. Da kan man lage nye sannsynlighetskurver for hver av disse.

Figur 1: Diagrammet viser hvordan feilklassifiseringssannsynligheten utvikler seg i takt med ventetiden.

Figur 2: viser sannsynlighet for feilklassifisering ved ulike PDOP-verdier (kurver med ulik farge)

«PDOP-kurver» og ventetid Da er vi kommet til det viktigste resultatet fra testen. PDOP viser seg å være en avgjørende viktig parameter i vurderingene om hvor lenge det er nødvendig å vente. PDOP er en statistisk parameter som følger GNSS-målinger og som sier noe om forholdene på stedet og på måletidspunktet. Lav PDOP betyr mange satellitter og stor spredning av dem på himmelkula. Det indikerer gode måleforhold (satellittgeometri) med få eller ingen fysiske hindringer rundt antenna. Høy PDOP indikerer på tilsvarende vis få satellitter som gjerne er mer samlet på himmelen. Dette forekommer ofte på steder med hindringer i veien (nært bygninger, i skog osv.). Resultatet fra disse kjøringene viser at jo lavere PDOP som i snitt inngår i målingene i punktet jo kortere ventetid trengs for å nå kvalitetskravet. Figur 2 viser sannsynlighet for feilklassifisering ved ulike PDOPverdier (kurver med ulik farge). Abscissen viser ventetid mellom første og siste måling i minutter, ordinaten resiprok sannsynlighet

for at analyseverktøyet gjør feil. Kurvene baseres på hele datasettet fra denne testen der målingene fra begge antenneposisjonene er slått sammen. Det er store forskjeller mellom høy og lav PDOP. Ved gode måleforhold er det ikke nødvendig å vente ½ time for å nå kvalitetskravet. Noen få minutter viser seg å være nok. Tilsvarende øker kravet til tidsbruk når forholdene blir dårligere. Ved å bruke funnene i denne testen kan man potensielt spare seg for mye unødvendig tidsbruk i felt. Jordskifteretten har derfor utviklet et analyseverktøy som hensyntar dette og gir landmåleren et objektivt ventetidsanslag basert på de måleforhold som til enhver tid gjelder i punktet. Vi sparer ressurser samtidig som kvaliteten på punktene ivaretas. Her er link til hele rapporten hvor det gjøres en nærmere redegjørelse for hva som er gjort og hvordan resultatene fra denne testen fremkommer: http://geoforum.no/krav-til-ventetid-vedeiendomsmaling-i-cpos/ POSISJON NR. 3 - 2018

SMÅSTOFF

Lokalavdelingsledere Alle våre medlemmer sokner til en lokalavdeling. Fremover vil vi presentere ledere i lokalavdelingene, hva de er opptatt av og hva styrene jobber med. Lokalavdelingene og lokalavdelingslederne yter en frivillig – og utrolig viktig innsats for GeoForum. Det er lokalavdelingene som er tettest på medlemmene, og det er interessant å høre hva de ulike lokalavdelingene er opptatt av. GeoForum Hordaland Navn Ingunn Maria Thorbergsdottir Jobber i Norconsult AS som GIS ansvarlig på Bergenskontoret Ferdig utdannet i 2002 Tidligere arbeidsforhold: Mannvit AS på Island Engasjert i lokalavdelingen siden 2013 Derfor ble jeg engasjert i lokalavdelingen Fra 2013 har jeg vært på flere av lokalavdelingens konferanser og seminarer for å holde meg oppdatert innen GIS faget og samtidig få kontakt og utveksle erfaringer med andre som jobber med faget. Ble styremedlem i lokalavdelingen i 2016. Det mest spennende/utfordrende som skjer i bransjen nå De forskjellige fagfeltene innen geomatikk er i stadig raskere utvikling og vi gjør vårt ytterste for å få oversikt over alle nyheter, henge med.

Ida Rørbye Ida Rørbye begynner i planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 1. oktober. Hennes arbeidsoppgaver vil være generell saksbehandling av juridiske spørsmål om arealplanlegging. Hun vil også skrive tolkningsuttalelser og uttalelser til Sivilombudsmannen, samarbeide med Regjeringsadvokaten i forbindelse med rettsaker, arbeide med lovproposisjoner, rundskrivveiledning og utvikling av planog bygningsloven. Ida er utdannet jurist og har vært ansatt i Geodatasamarbeidsseksjonen i Kartverket. Hun har jobbet med planog bygningsrett siden 1991; 18 år hos Fylkesmannen i Hedmark, deretter 9 år i Kartverket. Ida er tillitsvalgt i GeoForums faggruppe bygg, plan og geodata. Hun har vært leder i programkomiteen for kommunal geomatikkonferanse to ganger. Mange kjenner også Ida fra kurs i kommunalt planregister som hun har holdt 14 ganger over hele landet i regi av Kartverket.

Hva er det viktigste lokalavdelingen gjør overfor medlemmene? Det viktigste vi gjør er å bygge faglig nettverk lokalt og øke kompetansen innen bransjen. Planlagte arrangementer / fagdager Vi arrangerer Eiendomskonferansen 15.-16. oktober og GIS dagen 14. november 2018. På det nye året planlegger vi fagdag/temadag i forbindelse med årsmøte. Hvor mye tid bruker du på GeoForum Som leder bruker jeg ca. 3 uker i året. En stor del av tiden er knyttet til arbeid i forkant og etterkant av arrangement, styremøter, lokalavdelingsmøter og årsmøte. Hva har du inntrykk av at medlemmene i din lokalavdeling er spesielt opptatt av for tiden? Mange av medlemmene våre engasjerer seg i matrikkelrelaterte spørsmål og endringer i matrikkelloven, bl.a. autorisasjonskrav til landmålere, nå for tiden, i tillegg til kommune- og regionreformen. Hva er styret i lokalavdelingen opptatt av? I styret er vi opptatt av å tilrettelegge for nettverksbygging, samarbeid og erfaringsutveksling innen bransjen gjennom fagdager, seminar, kurs og konferanser. Vi ønsker at medlemmene våre er fornøyde og at flere blir medlemmer.

POSISJON NR 3 - 2018

Leikny Gammelmo Leikny Gammelmo er ansatt i Kartverket som senioringeniør på avdeling for matrikkel og stedsnavn. Leikny er utdannet jordskiftekandidat fra 2002, jobbet som eiendomslandmåler i Tinn kommune, byggesaksbehandler og fagansvarlig geodata i Gran kommune, fagsjef i Tekna Samfunnsutviklerne og siden 2014 vært stipendiat ved NMBU hvor hun har forsket på kommunenes saksbehandling av søknad om endring av fast eiendom.

MIN DAG

God dag Navn Stian Rostad Familie Kollektivet jeg bor i Stilling Prosjektingeniør for avdeling RSA (Remote Sensing and Analyzing) i Blom Norway Viktigste milepæl i karrieren Den største og viktigste av dem alle, i den lange, lange rekken av milepæler må være fullført mastergrad i Geomaikk ved NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet). Hele studietiden, og oppdagelsen av geomatikk som bransje har vært en fantastisk opplevelse, som til slutt resulterte i en omfattende masteroppgave og den spennende jobben jeg nå har i Blom Norway. Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor? Det må nok bli Floris Jan Groesz. Han har vært veilederen min gjennom masteroppgaven og er nå en veldig hyggelig sjef, som gjør arbeidsdagene både interessante og produktive. Ditt beste GeoForum-minne Beste, men også verste! Geomatikkdagene i Ålesund 2016 var et fantastisk arrangement jeg fikk deltatt på som student. Jeg møtte en sprek, engasjerende, inkluderende og ikke minst festglad bransje som lagde god stemning døgnet rundt. Så god stemning var det på disse dagene at jeg forsov meg til flyet hjem. Dermed fikk jeg oppleve alt fra godt lag til nederlag, men ingen jetlag. Men det var verdt det! Geomatikkdagene er fantastiske, og jeg håper på å få blitt med igjen veldig snart.

Viktigste blogg/apper/nettsider/verktøy du bruker i jobben? Stackoverflow.com redder alltid dagen. Ellers er Sentinel Playground og Norgeibilder. no ikke dumme nettsider. Viktigste blogg/apper/nettsider du bruker/er innom på privaten? Audible, Pocket Casts, Apple Music, Finn, Twitter. Skryter jeg hvis jeg sier Strava? Hvilken bransje skulle du ønske hadde mer forståelse for viktigheten av GIS/geomatikk? Med litt erfaring fra bygg og anlegg er det fristende å si arkitektbransjen. Her kommer det nok til å skje ting fremover, så slipper vi kanskje en dag å georeferere papirtegninger. Når logger du av for dagen? Tar som regel kveld i 16-17 draget. Du er kommunalminister med alle rettigheter – hvor mange kommuner bør Norge ha? Det er lett! Bare å gjøre en GIS-analyse på befolkningstetthet, etterfulgt av et voronoidiagram for å opprette grenser mellom tyngdepunktene i analysen. Hvor mange kommuner det blir vet jeg ikke, men det blir i hvert fall statistisk korrekte kommuner. Norges fineste kommune/område? Bamble. Nærmere bestemt Prisgrunnsbukta. Fineste sted på jord. Når, jeg ikke er på jobb liker jeg best å… Løpe, spille gitar, produsere musikk og utvikle apps (ingen foreløpig, men prøver så godt jeg kan).

Hvilket program/utstyr gjør arbeidsdagen enklere? Python er tidenes jobbrelaterte lifehack! Uten dette programmeringsspråket hadde musearmen tatt meg tidlig.

POSISJON NR. 3 - 2018

SMÅSTOFF

Sentral bidragsyter i 35 år Knut Erik Tandberg går av som leder i GeoForums faggruppe for bygg og anlegg, etter mer enn 35 års innsats for organisasjonen. Tekst: Sverre Røed-Bottenvann

Knut Erik Tandberg har vært tillitsvalgt i GeoForum i en årrekke. Tidligere var han aktiv i styret i GeoForum Oslo og Akershus, og han har gitt store bidrag til både Stikningskonferansen og Den Kloke Teknologi (DKT). DKT blir i år blir arrangert for 15 gang, mens Stikningskonferansen arrangeres for 35. gang i februar. Dette er konferanser som hver på sin måte er veldig betydningsfulle for GeoForum. Stikningskonferansen går til kjernen av GeoForums virkeområde; anleggsstikkingen, mens DKT tidlig bidro til at GeoForum fikk innpass i BIM-miljøer. Begge disse konferansene ligger under bygg- og anleggsgruppas ansvarsområde, og bidrar til GeoForums synlighet og at vi oppfattes som en god tilrettelegger av arenaer for kompetanseheving. 26

POSISJON NR 3 - 2018

Tandberg er stikningssjef i NCC Construction – og slett ikke pensjonist, men han har begynt å begrense oppgaver som er på siden av sitt daglige virke. Tandberg fortsetter som bidragsyter til organisasjonen gjennom å være med i stipendkomiteen.

En stor takk rettes til Knut Erik Tandberg, som har betydd utrolig mye for GeoForum! Bygg- og anleggsgruppa fortsetter med nye aktører: • Trond Arve Haakonsen, Statens vegvesen vegdirektoratet • Solveig Fiskaa, Trimble • Trond Petter Eide, Skanska • Runar Yri, Leica Geosystems • Olav Vadder, Scan Survey

Sentral bidragsyter i 35 år: Knut Erik Tandberg så tidlig at BIM kom til å bli stort i bygg- og anleggsmiljøet – og var sentral i oppstarten av DKT. Her er han avbildet når han tester ny teknologi på DKT 2017. Foto: Marius Fiskum

Geomatikkbedrifteneendring i ledelsen Geomatikkbedriftene er bransjeforening for de private geomatikkbedriftene. I forbindelse med Geomatikkbedriftenes (GB)styremøte i juni i overtok Eldar Brænden fra Geomatikk AS som generalsekretær for bransjeforeningen etter Øystein Halvorsen. Eldar var fra tidligere styreleder og vil inn til videre ha en kombinert rolle som styreleder og generalsekretær. Øystein Halvorsen Øystein har hatt en lang karriere innen geomatikkbransjen etter sin utdannelse på Jordskifteskulen på Stend og Norges Landbrukshøgskole hvor han var ferdig i 1974. Han startet som vitenskapelig assistent på NTH (nå NTNU) og fikk deretter stilling som avdelingsingeniør i Kristiansand kommune. Han ble oppmålingssjef i kommunen i 1989 og Øystein ble tidlig medlem av Geovekstforum på vegne av kommunene. I 1999 gikk kartfirmaet ScanMap i Kristiansand konkurs og Unico meldte seg som kjøper. Øystein ble ansatt som daglig leder av det nye kartfirmaet. Rambøll tok etter hvert over som eier og virksomheten ble til Rambøll Mapping hvor Øystein jobbet til han gikk av som pensjonist for et par år siden. Han var engasjert innen Sørlandets karttekniske forening fra midten av 70-tallet. Norges karttekniske forening – NKTF (i dag GeoForum) var tidligere tilsluttet NIF (i dag Tekna). I 1983 ble NKTF startet som en selvstendig forening og Øystein ble valgt inn i styret hvor han også var leder fra 1987 til 1990. Unico Mapping (Rambøll Mapping) ble medlem av Geomatikkbedriftene. Øystein ble medlem av styret i GB, og han ble også styreleder her. Han har de siste årene hatt rollen som generalsekretær. Han har hatt et sterkt engasjement innen GB for å følge opp rammebetingelsene for privat sektor innen geomatikkbransjen. Øystein har vært og er fortsatt ivrig O-løper og holder seg ellers i god form

på sykkel og på ski. Styret i GB takker Øystein for lang og tro tjeneste for bransjeforeningen. Eldar Brænden Eldar, som er viseadm. direktør i Geomatikk AS, har tatt over som leder av GB. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH (nå NTNU), har jobbet ca. 10 år i Norconsult AS innen IT og samferdsel før han tok over som daglig leder av Pumatec AS for en periode på ca. 10 år. Virksomheten i Pumatec ble en del av Norconsult Informasjonssystemer i 1999. I de siste 19 årene har han jobbet i Geomatikk AS (tidligere Telenor Geomatikk og Bravida Geomatikk AS) hvor han har hatt forskjellige lederstillinger. Geomatikkbedriftene GB er en bransjeforening for private firmaer innen geomatikkbransjen i Norge. Hovedmålet er å bedre rammebetingelse for medlemmene.

Foreningen har fokus på følgende fagområder - Landmåling og annen datafangst - Databearbeiding, kartproduksjon og andre verdiøkende tjenester - GIS system- og tjenesteutvikling - Rådgivning Foreningen har for tiden 25 medlemmer og har for tiden fokus på å rekruttere flere firmaer som medlemmer. GB har spesiell fokus på å engasjere flere firmaer innen landmåling. GB jobber nå med forskjellige saker innen matrikkelloven, ledninger i grunnen, standard for innmåling av ledningsnett, bedre nyansering av tekst i forbindelse med tiltaksklasser, foreningen har en representant med i Nasjonalt geodataråd, er med i komiteen for Geomatikkdagene 2019 og GB er også med i programkomiteen for årets kommunale konferanse innen geomatikk.

POSISJON NR. 3 - 2018

Returadresse: GeoForum Hvervenmoveien 33, 3511 Hønefoss

ISY WinMap Pro

En komplett GIS-løsning

Med ISY WinMap Pro får du alt du trenger av funksjonalitet for analyser og databasekoblinger i ett verktøy. I tillegg er dette grunnsystemet for våre moduler for matrikkel, plan og landmåling.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: kjell.sandal@norconsult.com - telefon: 454 04 670

Med ISY WinMap Pro kan du: • Foreta dynamiske analyser på tvers av databaser og tjenester • Effektivisere din produksjonsløype for landmåling, matrikkel og saksbehandling • Produsere arealplaner med enkle og samtidig avanserte funksjoner • Lage kartografiske kvalitetsprodukter

Informasjonssystemer