Posisjon
MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 26 • Nr. 1 - 2018 og geografisk informasjon
Geomatikkdagene 2018 i Stavanger
Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.
16 13. - 15. mars
14
Clarion Energy, Stavanger
GEOMATIKKDAGENE 2018 Det digitale skiftet
I DENNE UTGAVEN
Konferanseprogram Seminar for planleggere Praktisk informasjon 16
Norges største uavhengige konferanse for geomatikkmiljøet!
POSISJON NR 1 - 2018
INNHOLD POSISJON NR 1 - 2018 4 Leder 5
Lokale geomatikkdager i Kongsberg traff blink
6
Leserinnlegg
8
Ny ledningsforskrift
10 Vegvesenet kan bestemme over gammel veggrunn 12 Kartbasert maskinlæring i vannbransjen 14 Nordlys på dagtid 16 Program og informasjon om Geomatikkdagene 2018 24 Rapport fra FIG Working Week i Helsinki 26 Artskart i ny drakt 29 God dag, Karoline Skaar 30 Åpent innsyn i plan- og byggesaker i Bærum
30
RAPPORT FRA BESTIKKET
Ulike medlemsgrupper - sprikande meiningar I
utgangspunktet var det meininga at denne leiarartikkelen skulle handle om GeoForum sin leiarkonferanse og arbeidet med å få på plass ny strategiplan i GeoForum. Men med bakgrunn i dagsaktuelle hendingar finn eg det naturleg å flytte fokus. 18. januar 2018 hadde Stortinget sin Kommunal- og forvaltingskomité høyring om forslag til lovendring Prop 148 L. Det vil seie endringar i lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova). GeoForum deltok med innlegg på denne høyringa. Dette har vore ei vanskeleg sak for GeoForum sitt styre. Det er ei kjent sak at det er sterk usemje mellom privat sektor og kommunal sektor når det gjeld enkelte punkt i lovforslaget. I vår strategiplan står det at "GeoForum er en uavhengig interesseorganisasjon for synliggjøring og utvikling av geomatikkfagene". Dette er også bakgrunnen for korleis styret er sett saman. Her er det ein balanse mellom representantar for kommunal sektor, statleg sektor og privat sektor. Når det dukkar opp ei "politisk betent" sak, der to av desse gruppene står på kvar si side, er det sjølvsagt ikkje lett å kome fram til ei løysing alle er tilfreds med. Saka om "fritt landmålarval" i forslag til endring av matrikkellova er ei slik sak. Dette er ei sak som er svært viktig for mange av våre medlemar, både i kommunal og privat sektor. Spesielt er det mange i kommunal sektor som har teke kontakt og bede GeoForum fremje deira synspunkt. Mellom anna fordi det kunne vere vanskeleg å få fram desse synspunkta på annan måte i høyringa 18. januar. Sidan GeoForum skal vere uavhengige, og at dette er sikra gjennom at ulike delar av bransjen er representert i styret,
var det umogeleg for styret å einast om eit saksinnlegg til støtte for berre ein av partane. Enkelte vil hevda at GeoForum, som uavhengig organisasjon, ikkje i det heile teke skal delta i ei slik høyring, medan andre meiner at ein kan droppe det viss ein ikkje har klare konklusjonar i ein eller annan retning.
Tekst: Terje Midtbø
Sidan mange i kommunal sektor har vore redde for at deira synspunkt ikkje skulle kome fram i høyringa var det likevel eit klart fleirtal i GeoForum sitt styre om å bidra til akkurat dette. På den andre sida er det vanskeleg for GeoForum, som baserer sitt virke på at organisasjonen skal vere uavhengig, konkludere og gå for meininga til berre den eine av "partane". Det var difor stort fleirtal i styret om å delta på høyringa med ei balansert dokument der argumentasjonen til både kommunal og privat sektor kom tydeleg fram. Sidan Geomatikkbedriftene alt var representert på høyringa med dei private sine synspunkt var det etter styret si vurdering viktig å delta for at også synspunkta frå kommunal sektor skulle kome fram. GeoForum sitt innlegg i høyringa er i stor grad basert på fagmiljøet/bransjen (inkludert GeoForum) sitt høyringssvar på Kommunal- og moderniseringsdepartementet si utgreiing av saka i 2016. No er høyringa over, og endeleg innstilling frå Kommunal- og forvaltingskomitéen skal etter planen vere klar 27. februar, og saka skal opp i Stortinget 15. mars. Det vil seie mot slutten av geomatikkdagane i Stavanger. Så får vi i det lengste håpe at den endelege avgjerda vert basert på fakta og fornuft, og ikkje politisk hestehandel.
POSISJON NR. 1 - 2018
3
LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no
Smarte løsninger og brukernes behov D GeoForum Organisasjon for geomatikk
Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 49 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Sverre Røed-Bottenvann: tlf. 917 02 599 Wenche Øksnes Fjeldavli: 913 41 441 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ Frist for levering til neste utgave av Posisjon er 9. april E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Terje Midtbø Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Shutterstock Abonnement: kr 250,Bestilles hos: GeoForum Layout og trykk: GRØSET™
4
POSISJON NR 1 - 2018
et er alltid en stor glede og en smule spenning når programmet til Geomatikkdagene legges frem. I år er hovedtema Det digitale skiftet - hvordan geomatikk er en del av de digitale løsningene i samfunnet. De siste årene har det i tillegg vært flere andre aktiviteter som krydrer arrangementet i form av sosiale aktiviteter kombinert med det faglige. Takk til programkomitéen som har lagt sin innsats i å legge frem et godt program! Digitaliseringsseminaret Smart kommune ble arrangert av Telenor og Norkart i januar. Der presenterte flere kommuner smarte, digitale løsninger med innbyggernes behov i sentrum. Flere kommuner er i gang med digitalisering og de var tydelig på at det var avgjørende å ha en digitaliseringsstrategi forankret i ledelsen. Paul Chaffey, statssekretær for kommunal- og fornyingsminister Monica Mæland, hadde innlegg om stortingsmeldingen Digital Agenda. Han refererte til en OECD- rapport som viste til at Norge er et av de ledende landende i Europa innen digitalisering av offentlig sektor, men at rapporten også peker på behov for bedre samordning på tvers av statlige sektorer og mellom stat og kommuner. Rapporten undertrekker også at brukerne bør være pådriver for hvordan offentlig sektor lager og leverer tjenester slik at tjenestene møter brukernes behov.
Registeret matrikkelen er i dag grunnlaget for flere viktige samfunnsoppgaver i kommunene, fra helse til byutvikling. Betydningen av matrikkelen som register fikk vi ikke tilstrekkelig frem under de 5 tilmålte minuttene i høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen om forslaget til endringer matrikkelloven. Matrikkelen, Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Altinn er noen av registrene som er definert som nasjonale felleskomponentene i Digital
agenda. Disse registrene blir sett på som de mest sentrale byggeklossene som offentlige virksomheter kan dra nytte av i sine digitale tjenester. GeoForum har arrangert mangfoldige seminar, kurs og konferanser siden matrikkelloven trådte i kraft i 2010. GeoForum utarbeidet retningslinjer for God landmålerskikk, gebyrmal for lovens arbeider og vi var også engasjert i arbeidet da Kartverket fikk i oppdrag å evaluere loven i 2014. Vi utpekte deltakere til evalueringssamlinger, var observatør og bidro til praktisk gjennomføring. GeoForum arrangerte høringsseminar med innlegg fra private – og kommunalt ansatte med ulikt synspunkt da KMD la frem forslaget til høring i 2016. Forslag til endringer i matrikkeloven var et naturlig tema på Plan, bygg og godatakommunal geomatikkonferanse i november. Der oppsto det flere gode diskusjoner i salen og jeg oppfattet en oppriktig og ærlig interesse for hva som kan gjøres for å oppnå bedre kvalitet og fullstendighet i matrikkelen. All aktivitet innen tema knyttet til matrikkelloven og matrikkelen tilsier stort engasjement blant GeoForum sine medlemmer. Både GeoForum Hedmark og Oppland, Sørlandet, Nordland, Sogn og Fjordane og Troms i samarbeid med Finnmark, arrangerer lokale geomatikkdager i løpet av februar og mars. Lykke til med arrangementene! Sees på Geomatikkdagene i Stavanger!
SMÅSTOFF
God stemning på lokale geomatikkdager på Kongsberg GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus tok det dristige valget å flytte lokale geomatikkdager fra tradisjonsrike Norefjell til Kongsberg – et vellykket valg. Tekst: Marianne Meinich, foto Siri Siri Oestreich Waage.
Lokalavdelingene har i flere år samarbeidet om å arrangere lokale geomatikkdager på Norefjell med en innlagt lang pause midt på dagen med akekonkurranse og mye moro. I år hadde de valgt å flytte arrangementet til Kongsberg. Lokalene var godt tilpasset arrangementet med gode utstillingsområder i nær tilknytning til foredragssalen. Mange lot seg friste av gratis softis og popcorn. Programkomiteen under ledelse av Siri Oestreich Waage hadde spikret sammen et svært godt program. Leder i GeoForum Oslo og Akershus, Andreas Dyken og leder i GeoForum Buskerud Marius Bjørnsen Garnås ønsket velkommen. Begge ble senere på dagen gjenvalgt som ledere på årsmøtene. – Det er første gang jeg deltar på lokale geomatikkdager og det som gjorde mest inntrykk, er hvor sterkt faget står i fokus. I tillegg til at selve programmet var interessant, var det også engasjerte utstillere med den riktige fagkompetansen. Deltagerne var konsentrerte tilhørere under foredragene og livlige nettverksbyggere blant utstillerne i pausene. Jeg håper jeg får være med på flere slike arrangement, sier Wenche Øksnes Fjeldavli i sekretariatet. Det er alltid interessant å få informasjon fra området der man er – stedfestet informasjon er noe våre medlemmer setter pris på. Et godt valg av komiteen å invitere Bjørn Ivar Berg tilknyttet Norsk bergverksmuseum som hadde innlegg om oppmåling og kartlegging over og under bakken ved Kongsberg Sølvverk. Lage Thune Myrberget, kultur og turistsjef i Odda kommune hadde et friskt innlegg om bruk av google-kula i kommunen som gir 360-blikk på turer og viktige turistmål som Trolltunga, andre flotte fotturer i området og gågata i Odda sentrum på markedsdagen. Dette er et innlegg som med fordel kan brukes flere steder. Nærmere 140 deltakere og 10 utstillere deltok på konferansen. Utstilling med konkurranser er alltid populært. Lyntalene, parallelle sesjoner med gode foredrag, ute-
oppgaver med baklengs/forlengs støvelkasting, quiz spørsmål og smaksoppgaver i form av drops med ulik smak. Premieutdeling av utstillere før middag med fine premier og finale i Blinkens salongrifleskyting med tidtaking. God stemning! Takk til programkomiteen og GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus – bedre kan det ikke gjøres!
Foredragene er lagt ut her: http://geoforum.no/foredrag-lokalegeomatikkdager-kongsberg-2018/
Skyting på tid bidro til god stemning i utstillingsområdet! Her fra finaleomgangen.
Styrene i GeoForum Buskerud, Oslo og Akershus. Bak fra venstre Andreas Dyken (leder i GeoForum Oslo og Akershus), Elin Green, Henrik Forsberg Mathisen, Kristian Liland, Lasse Mederud, Mario Gil Sanchez, Siri Lajord, Silje Janett Jørum. Foran fra vestre: Siri Oestreich Waage, Marius Garnås (leder i GeForum Buskerud), Ann-Karin Isaksen og Anne-Gro Haviken.
POSISJON NR. 1 - 2018
5
Leserinnlegg AKTUELT
Leserinnlegg
Ti teser mot endringer i matrikkelloven Etter å ha fulgt Kommunal- og forvaltningskomitéenes høring i Stortinget ser vi dessverre at den faglige forståelsen for hva Matrikkelen betyr for de kommunale saksprosessene mangler. Flere av høringsinnspillene viste grunnleggende mangel på kunnskap om hvordan matrikkelen brukes og oppdateres slik at den skal bli mest mulig troverdig. Formålet til lova blir best oppfylt ved å videreføre kommunene som lokal matrikkelmyndighet. Vi er tre utøvere fra ulike kommuner med ulik størrelse og befolkningstetthet som har utarbeidet en plakat; 10 teser mot endringer i matrikkelloven. 1. Viderefør kommunene som lokal matrikkelmyndighet. Det oppfyller lovens formål best. 2. Ikke sentraliser matrikkelføring av eiendomsgrenser til Kartverket. Det gir tap av kvalitet, tid og konsistens. Sammenhengen mellom bygg, adresse, seksjon og eiendom – med tilhørende arkiv, splittes. Matrikkelen er grunnpilaren i digitalisering av kommunale tjenester. 3. Behold alle oppgaver etter Matrikkelloven som kommunal myndighet. Det muliggjør fortsatt fullført saksbehandling, enhetlig klageordning, habilitet, god service og utjevning gjennom gebyr – ikke profittbasert prising. 4. Kommunene avviser en retorikk som etterlater inntrykk av kommunene som årsak til dårlig kvalitet på Matrikkelen. De fleste eiendomsgrensene eksisterte før det ble kommunal måleplikt på landsbasis fra 1980 – grensene kommer fra uensarta og gamle kilder.
Kari Birgit Lien, Vang kommune Matrikkelfører/landmåler Medlem i NITO’s faggr. for geomatikk 6
POSISJON NR 1 - 2018
5. Kommunene med sin lokalkunnskap og kompetanse er vel egna til å prioritere og administrere kvalitetshevingsoppgaver. Staten bør erkjenne et større økonomisk ansvar for matrikkelen som det viktigste av samfunnets basisregistre. 6. Det blir dårlig service, urasjonelt og dyrt – for den enkelte og samfunnet - om alle som får deleløyve sjøl må hyre seg landmåler. De fleste delevedtak gjelder en enkelt tomt, til en enkelt søker – ikke et stort og enhetlig byggefelt eller et komplekst utbyggingsprosjekt. 7. Rettstrygghet for naboer svekkes ved privatisering. Enda mindre betryggende om de private aktørene også påtar seg å fremme delesøknad «på vegne av» grunneier, og slik sikrer seg også den etterfølgende eiendomsoppmålingen. Det kalles private monopol. 8. Kompetansekrav til utøver (ikke til firma eller organisasjon) skal styrke rekruttering og sikre fortsatt kvalitet på utførte oppgaver. Autorisasjon skal ikke innføres for å diskvalifi-
Astrid Sofie Øie, Trondheim kommune Leder GeoForum faggr. Plan, bygg og geodata TEKNA medlem
sere dagens utøvere, monopolisere utdanningen og styre markedet. 9. Det er en vesensforskjell om private aktører utfører oppgaver på vegne av en kommune, under kommunalt ansvar og kontroll, i motsetning til et anbudsbasert privat oppdrag for hvert enkelt delevedtak. Både søker og naboer vil merke at forvaltningsloven ikke gjelder. 10. Gebyrene er et ankepunkt. Det er utvilsomt enkeltkommuner som med gebyrnivå langt over gjennomsnittet, skader lovens formål og setter kommunene samla i miskreditt. Lovgiver bør utarbeide klarere nasjonale retningslinjer for gebyrgrunnlaget og innføre nasjonale gebyrnormer. Gebyr for fullført saksbehandling inklusive registrering i arkiv og matrikkel, er ikke det samme som pris på en (teknisk) del av oppgaven. Delingsvedtak gjennomføres ikke bare for én part. Det er forskjell på stikking inne på egen tomt, og grensegang mellom ulike parter.
Hanna Sofie Nystad, Kristiansand kommune Matrikkelfører TEKNA medlem og GeoForum medlem
Kven er matrikkelen til for? Nokre refleksjonar etter Kommunal- og forvaltingskomitéen si høyring 18.01.2018 Tekst: Torbjørn Trageton
Det heilt sentrale spørsmålet i overskrifta vart ikkje reist i høyringa. Som ein av fedrane til det informasjonssystemet som nå ber namnet matrikkelen, finn eg grunn til å presisere at systemet er bestilt av Kommunal- og arbeidsdepartementet i 1969 til bruk i offentlege forvalting og planlegging. Dette er hovudoppgåva til matrikkelen!!! Det var uventa og trist at dette formålet ikkje kom fram i høyringa og dermed heller ikkje oppfølgjande spørsmål frå komitémedlemene. Det er dokumentert (m.a. i Viak AS sin kost/nytteanalyse av GAB 1985) at nytten for den offentlege forvaltinga av matrikkelen, er mange gonger større enn kostnadene. Matrikkelen er eit gigantisk effektiviseringsverktøy for forvalting og styring av landet. Det er umoralsk at staten ikkje dekker kostnadene med dette verktøyet som styresmaktene har så stor nytte av og som staten har bestilt! (Ingen peikte på dette). At også andre har nytte av matrikkelen, er eit ekstra gode for samfunnet med auka verdi for det offentlege. At dei som brukar matrikkelen kommersielt må betala eit vederlag for informasjonen, er rett og rimeleg. Men at den som skaffar informasjon som samfunnet treng og som høyrer heime i matrikkelen, i tillegg skal betala for si gåva til samfunnet, er umoralsk. (Eg viser til at grunneigarane sin dugnadsinnsats ved etablering av ØK vart honorert med ein kopi av ferdig ØK som m.a. dekte vedkomande sin eigedom. Same resonnement vart nytta ved innføring av måleplikt for nye og eksisterande eigedomar i Bergen 1687. Grunnen var at byen trong den informasjonen oppmålingsforretningane tilførte byens forvalting. Nytten for byen var langt større enn kostnadene. (Datagrunnlag for eigedomsskatt og grunnleige og rekonstruksjonsgrunnlag for grenser etter dei mange bybrannane). Gebyrfrie målebrev.
Rettstryggleik Rettstryggleik gjeld to tilhøve: Nøytralitet i høve partane og at alle som har krav på å få utført arbeid etter matrikkellova, får utført arbeidet. Det siste tok ingen opp. Rettstryggleik kan berre sikrast ved at matrikkelarbeida er forvaltingsarbeid. Mangel på kvalifisert personale Ingen tok opp det faktum at landet i heile matrikkelens historie har hatt mangel på kvalifisert personell til å utføre oppgåvene. Dette er eit kjernepunkt som det må finnast ei tenleg løysing på. Som del av dette må ressursen som er til stades, verta nytta på den måten som gjev maksimal nytte. I dag har kommunane den desidert største ressursen av kvalifisert personale. Her ligg òg største unytta potensial. Dei fleste som er kvalifiserte til å få landmålarbrev, har òg andre oppgåver i kommunen, oppgåver som det kan skaffast ressursar til frå marknaden. • I privat verksemd er det truleg berre 20-30 personar som fyller krava til landmålarbrev. Optimal nytte av kvalifisert personale får ein der prosessen vert utført etter metoden fullført sakshandsaming. Dette inneber at kvalifiserte personar i privat sektor bør utføra matrikkelarbeid på vegne av kommunen og ikkje einskildperson. Då vert òg kravet til rettstryggleik òg stetta. Private monopol Ressurssituasjon tilseier at ei privatisering medfører at arbeidet reelt vil skje utan konkurranse. Samfunnet og oppdragsgjevar er ikkje tent med det.
POSISJON NR. 1 - 2018
7
AKTUELT
Ny ledningsforskrift gjelder fra nyttår 2018 I juni i år la Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet frem et felles forslag om nye regler for ledninger i offentlig veggrunn (ledningsforskriften). Forslagene til regelendringer var på høring i perioden 6. juni til 6. september 2017. Det kom inn totalt 75 høringssvar som har medført noen endringer i forslagene. Ny ledningsforskrift er vedtatt og trådte i kraft fra 1. januar i år. Tekst: Gro M. Gjervold, Medlem i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen på vegne av GeoForum
Det nye regelverket skal sørge for mer likhet i regler og praksis for ledningsarbeider i hele landet, redusere kostnader ved etablering og flytting av ledningsanlegg og sørge for samfunnsøkonomisk balansert avveining mellom vegeiers og ledningseiers behov i spørsmål om tilgang til arealer i veggrunnen. Trafikanter – og infrastruktur Veggrunn benyttes ofte som areal for framføring av kabler og ledninger. Vegens hovedmål er å sikre framkommelighet for trafikantene på en trygg måte. I den nye forskriften blir det presisert av vegmyndigheten også skal bidra til at veggrunn skal kunne benyttes til etablering av annen infrastruktur. Vegmyndighetene skal gi tillatelse til etablering av ledningsanlegg når fordelene med ledningsanlegget og plasseringen av dette er større enn ulempene for veginteressen og for annen infrastruktur i vegen. Det er vegmyndighet som skal foreta interesseavveining ved behandling av søknader om etablering av ledningsanlegg i veggrunn. Det kan bli utfordrende å vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre, og finne en metode der dette vurderes mest mulig likt på landsbasis. I forbindelse med graving og framføring av ledningsanlegg kan vegmyndigheten etter de nye forskriftene kreve at det legges ekstra trekkerør i grøfta mot at vegmyndighet bekoster ekstrautgiftene for dette. Vegmyndighetene skal eie disse trekkerørene, og kan kreve vederlag av ledningseiere som vil benytte ledig kapasitet. Krav til overdekning En viktig endring i forskriften er knyttet opp mot kravet til overdekning av ledningsanlegg. Ved legging av ledninger i eksisterende veg er det begrensninger i hva vegmyndighet kan kreve av overdekning, 8
POSISJON NR 1 - 2018
dette varierer fra mellomrom 80 cm for de største ledningene i veger med stor trafikk til 40 cm for mindre ledninger der mekaniske egenskaper tilsier at det ikke er behov for tradisjonell omfyllingsmasse. Uansett forutsettes at vegens bæerevne ikke forringes. 40 cm gjelder også i terreng inntil 3m utenfor vegkant. Disse kravene har vært gjenstand for diskusjon hos vegmyndighet, med bakgrunn i sårbarhet for ledningsanleggene. Samtidig åpner forskriften for at vegmyndighet kan fastsette andre krav til overdekning når særskilte grunner tilsier dette, men det understrekes at det er en relativt høy terskel for å fastsette andre krav. Økonomisk ansvar Ledningsforskriften inneholder også føringer om økonomisk ansvar. Det er nå presisert at flytteplikten for ledningseiers regning skal være som følge av et vegtiltak, dvs et nødvendig tiltak av hensyn til veginteressen som f.eks bedre framkommelighet og trafikksikkerhet eller knyttet til drift og vedlikehold av vegen. Vegmyndighetene kan heller ikke stille vilkår som i vesentlig grad vanskeliggjør eller øker kostnader ved etablering uten at fordelen for vegeier blir klart større enn ulempen for ledningseier, berørte grunneiere og naboer. Forskriften åpner også for at vegmyndighet kan kreve dekning av kostnader for saksbehandling av søknader og utført kontroll i anleggsperi-
Foto Magnar Danielsen, KMD
oden. Vegens hovedmål er som nevnt å sikre trygg fremkommelighet for trafikantene. Ledningsforskriften støtter opp under dette ved at ledningseier skal sørge for full istandsetting av vegen, også slik at vegens levetid ikke forkortes som følge av ledningsarbeidet. Mer informasjon om endringer i ledningsforskriften kan finnes her: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-11-24-1836 Innmåling og dokumentasjon Det er ingen endringer i ledningsforskriftens §14 som omhandler innmåling av led-
ningstrase; nye ledningstraseer skal måles inn av ledningseier, og innmålingsdata skal leveres til vegmyndighet. I den forbindelse er det viktig å merke seg endring i plan- og bygningslovens § 2-3 som har fått følgende ordlyd: § 2-3. Opplysninger om infrastruktur i grunnen mv. Eieren av infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag skal dokumentere opplysninger om plasseringen av og egenskaper ved infrastrukturen, slik at den kan lokaliseres på en effektiv og sikker måte. Eieren skal på forespørsel utlevere opplysninger om plasseringen av og egenskaper ved infrastrukturen til den som har et saklig behov for opplysningene. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av taushetsplikt, men omfatter ikke informasjon som er sikkerhetsgradert etter sikkerhetsloven, eller informasjon om objekter som er klassifisert etter sikkerhetsloven. Den som mottar opplysninger etter første punktum, kan
bare gi opplysningene videre dersom det er saklig behov for det. Mener eieren at et bestemt arbeid ikke kan utføres uten fare for skade på infrastrukturen, skal han påvise hvor infrastrukturen er plassert. Den som under arbeid avdekker eksisterende infrastruktur i grunnen, sjø eller vassdrag, skal dokumentere opplysninger om plasseringen av og egenskaper ved infrastrukturen og rapportere opplysningene til berørte kjente eiere. Det kan ikke kreves betaling for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon, uten at dette framgår av forskrift etter femte ledd at det er adgang til å kreve betaling. Departementet kan gi forskrift om hvilke anlegg som omfattes av paragrafen her, om dokumentasjon av og behandling av opplysninger om slike anlegg og om frister for dette, herunder regler om utlevering og påvisning etter andre ledd, rapportering etter tredje ledd og betaling etter fjerde ledd.
Forskrift ventes å komme på høring i løpet av våren. Knyttet opp mot dette jobbes det i regi av Kartverket med standard for stedfesting av ledninger og anlegg i grunnen og i sjø/vassdrag. Dette omfatter felles retningslinjer for stedfesting ved etablering av nye anlegg, ved flytting av eksisterende, ved avdekking av ukjente og ved påvisning av ikke tidligere stedfestede ledninger og anlegg i grunnen. Med dette kan samfunnets behov for dokumentasjon av slike anlegg tilfredsstilles. Sentrale spørsmål må defineres, som hvordan ledning skal defineres, skal man angi innvendige eller utvendige mål, topp eller bunn rør, kumlokk eller senter bunn, og ikke minst krav til nøyaktighet og utvekslingsformat. Lovparagrafens 4.ledd er knyttet opp mot utlevering av dokumentasjon. I den forbindelse har KMD en utlysning på Doffin for å få utredet eventuell betaling for utlevering av opplysninger, påvisning og dokumentasjon (tilbudsfrist 24.01) Plan og bygningslovens §2-3 trår ikke i kraft før forskrift er vedtatt.
• Koordinering av planer - KGrav • Søknadsbehandling - Vei og VA • Samordnet gravemelding og kabelpåvisning • Dokumentasjon av ledningsnett • Råte- og tilstandskontroll av stolper
telefon 810 33 400 • firmapost@geomatikk.no • www.geomatikk.no
• Stikking/maskinstyring - vei/jernbane/bygg • Mengdeberegning og kontraktsoppfølging • Grunnlags- og setningsmålinger • 3D-modeller for prosjektering/BIM • Kartlegging med droner • Eiendomsmålinger
telefon 810 33 400 • post.survey@geomatikk.no • www.geomatikk-survey.no
• Digitalisering av kommunale papirarkiv • Arkivanalyser • Innbyggerportal for eiendomsinformasjon • Taksering for eiendomsskatt - matrikkelføring • Feltløsninger for datafangst til ulike fagsystemer • Programvare- og systemutvikling telefon 73 10 99 50 • post@geomatikk-ikt.no • www.geomatikk-ikt.no
POSISJON NR. 1 - 2018
9
AKTUELT
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen stilte seg bak behovet for klare retningslinjer under symposiet, her sammen med museumsdirektør Geir Atle Stormbringer og eiendomsjurist Birgitte Akerhaugen.
– Vegvesenet kan bestemme over gammel veggrunn! – Det offentlige eiendomssystemet er basert på at eiendom er noe privatrettslig som kun eieren bestemmer over. Slik har det ikke vært ved utbyggingen av vegnettet i Norge. Tekst og foto: Håkon Aurlien
– Vegvesenet har sektoransvar for historiske veger og skal ta vare på samfunnsverdier. En verdi er å sikre gamle vegminner og at folk flest fortsatt kan bruke de gamle vegene, selv om de formelt ligger på privat grunn, sier Birgitte Akerhaugen, jurist med eiendomsrett som spesialområde i Statens vegvesen. I et symposium i Vegdirektoratet nylig gjennomgikk hun jusen rundt ivaretakelse av vegminner og historiske veger. En av de interesserte tilhørerne var vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Han er innstilt på å bidra til nødvendige avklaringer og å få på plass klare retningslinjer. – Det er viktig å ha en felles holdning til 10
POSISJON NR 1 - 2018
når Vegvesenet skal ta vare på verneverdige veger og vegrelaterte kulturminner. Formålet med symposiet var å få frem ulike syn og en faglig diskusjon om problemstillingen, som kan legge et grunnlag for det videre arbeidet med retningslinjer for forvaltning av historiske veger i Statens vegvesen, sier Kjersti Tidemansen som arbeider i prosjektet «Historiske veger» ved Norsk vegmuseum. Mye ekstraarbeid – Statens vegvesen bruker alt for mye tid og ressurser på uklare eiendomsforhold og manglende eiendomsgrenser, forteller
Birgitte Akerhaugen som selv arbeider i eiendomsseksjonen med kontor i Oslo. – At dagens offentlige veger er offentlig eiendom og bestemmes over av offentlig myndighet, aksepteres av de fleste selv om det kan være uenighet om hvor grensene går. Men det har vært mer uklart om det offentlige eierskapet også omfatter veger som ble nedlagt for over hundre år siden, forteller hun. I fjor høst skrev hun en artikkel i Vegmuseets årbok der hun etter en grundig studie av juridisk grunnlagsmateriale kom til at Vegvesenet har større rett til å hevde allmennhetens rett enn det Vegvesenet har praktisert de senere årene.
Bruksrett og eierskap – Er vegen i bruk, blir det normalt akseptert at vegbanen ikke er privateid, og da vil uenigheten oftest bare gjelde spørsmålet om hvor mye som hører til vegområdet. Er vegen nedlagt før 1912, henvises det imidlertid ofte til litteratur som tar utgangspunkt i at vegretten bare var en bruksrett. Men det er feil, sier Birgitte Akerhaugen. I artikkelen slår hun fast at veggrunn ble ervervet «til eie» allerede i den dansk-norske unionsperioden. Veggrunnen kunne bli tilbakeført til vegnaboene/jordeieren når en veg ble lagt om eller lagt ned, men en veg som ikke er tilbakeført vil normalt fortsatt være offentlig eiendom. – Dokumentasjonen som kreves for å få matrikulert vegen eller få medhold i en rettssak eksisterer imidlertid ikke, i beste fall finnes det noe i form av gamle regnskapsbøker og eventuelle erstatningsberegninger i skjønn, men begge deler er vanskelig tilgjengelig og er ofte uten annen informasjon enn den rent økonomiske. Om den registrerte grunneieren ikke ønsker å samarbeide om vern og vedlikehold av den gamle vegen, har Vegvesenet sjelden fått anledning til å sikre den eller ta vare på den, sier Birgitte Akerhaugen.
Begrepsforståelse Hun mener dette bare kan løses om man aksepterer at vegene historisk ikke var ansett som bygd på eiendom i dagens forståelse av ordet, og at etaten avklarer eiendomsrettslige uklarheter med utgangspunkt i dette. – Om det ikke finnes dokumentasjon som viser at en tidligere offentlig, nå nedlagt veg er formelt nedklassifisert og tilbakeført til den som eier grunnen den går over, kan vi gå ut fra at den fortsatt er offentlig eiendom slik begrepet brukes i dag selv om det ikke går frem av dagens eiendomssystem. Om vi skal velge å kreve matrikulering med tanke på forskriftsvern, må være opp til de aktuelle, overordnede enhetene å vurdere. Men Vegvesenet har ansvaret for å forvalte veger og vegrelaterte kulturminner, og mye blir enklere om vi klarer å få orden på de uklare eierforholdene vi sliter med nå, sier hun. Endret begrep Så langt tilbake som vi har kunnskap om lovgivning i Norge, har viktige veger vært underlagt en form for offentlig administrasjon. Først var kravene som ble stilt nokså små, vegene skulle ryddes i angitt minstebredde og holdes vedlike så de var farbare.
Hvor de lå var mindre viktig enn at de dannet et sammenhengende vegnett. Med økende sentraladministrasjon kom behovet for bedre veier. Tidlig på 1600-tallet ble det utstedt forordninger og kongebrev der fogdene og lensmennene fikk beskjed om å fordele vegarbeidet mellom bøndene. Senere ble bygging og vedlikehold av veg mer profesjonalisert. Men det var faktisk ikke før i siste halvdel av 1900-tallet at Vegvesenet systematisk tok i bruk kart i sammenheng med eiendomsregistrering. Vegene ble først omfattet av kravet om eiendomsregistrering da delingsloven trådte i kraft i 1980. –Norge hadde i realiteten ikke noe sentralt koordinert eiendomsregistreringssystem før 2010. Det gjør at Norge fortsatt har offentlige veger som ikke er registrert («matrikulert»), og mange gamle veger har ikke innmålte grenser. Vegområder kan derfor bli oppfattet som grunn som tilhører eieren av enheten vegen går over, og grenser med lav kvalitet kan føre til at grunneiere langs vegen tror de eier mer enn det som faktisk hører til deres eiendom, sier Birgitte Akerhaugen. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen stilte seg bak behovet for klare retningslinjer under symposiet.
Birgitte Akerhaugen og veghistoriker Geir Pausrud på den gamle kongevegen mellom Spydeberg og Askim, i dag gårdsveg. Der Vegvesenet eier slike veger, eier etaten hele den opprinnelige vegbredden, altså også området for grøftene som en gang var her.
POSISJON NR. 1 - 2018
11
AKTUELT
Skjermdump fra Powel Water Alert
Møter utfordringer i vannbransjen med kartbasert maskinlæring Digitalisering av vannbransjen er et kostnadseffektivt våpen mot lekkasjer og dårlig vannkvalitet. Ved å utnytte ny teknologi er mulighetene til forbedring av vann-nettet uendelige. Powel Water Alert benytter maskinlæring for å bekjempe vannlekkasjer. Sammen med Stavanger kommune tester og videreutvikler Trondheimsselskapet løsningen. Målet er forbedret oversikt og dermed bedre kontroll over vannlekkasjer samt bedre vannforsyning til Stavangers innbyggere. Tekst: Karin Modig, Powel
– Dette er et slikt prosjekt som man bare må hoppe i. Vi vet ikke hva resultatet vil bli men jeg har stor tro på at det er viktig å teste ut ny teknologi og undersøke mulighetene det gir. Uansett vil vi komme til å få lærdom og kunnskap om både nettet vårt og driftskontroll. Maskinlæring er svært spennende og jeg ser på dette prosjektet som noe som kommer til å vokse jo mer vi lærer, sier Jarle Furre, leder for vann- og avløpsverket i Stavanger kommune. Sammen skaper vi innovasjon – Både Stavanger kommune og Powel satser stort på å være innovative og å ligge i forkant av teknologiutviklingen, og dette prosjektet er vinn-vinn for begge parter. Det som er mest interessant for oss er å demonstrere at maskinlæring fungerer. Dette var bakgrunnen for utviklingen av Water Alert. Stavanger kommune er en del av EU-kommisjonens 12
POSISJON NR 1 - 2018
Smart Cities and Communities og har stort fokus på innovasjon. De ønsker å bidra til teknologiutvikling og utfordrer hele tiden seg selv til å gjøre ting på en bedre måte, sier Frøydis Sjøvold, produkteier for Water Alert i Powel. Gjennom et visuelt og Frøydis Sjøvold, Powel effektiv feilsøkingsgrensesnitt basert på kart og grafisk presentasjon ser man forventet og faktisk vannføring. Water Alert ser etter avvik i vannføringen som kan være tegn på en vannlekkasje. Kommunen blir varslet om en mulig lekkasje og kan raskere finne og reparere feilen.
Systemet er basert på en maskinlæringsalgoritme som analyserer og lager prediksjon for normal vannføring og sammenstiller denne med sanntidsdata. Informasjon fra ulike kilder, som vannmålerdata og meldinger fra publikum blir sammenstilt med ledningsnettet i kart. – Vi deler inn byen i soner slik at vi kan kontrollere sone for sone. Slik får vi enda bedre oversikt og det blir enklere å gjøre de korrekte utbedringene. I dette prosjektet kjører vi en forsøksmodell i fire soner hvor vi kan vurdere i hvilken grad maskinlæringen treffer sanntidsmålingen. Det at løsningen er såpass visuell er en stor fordel fordi det gjør det enkelt for alle i avdelingen å se hva status er i byen på et hvert tidspunkt. Slik kan vi sørge for at alle ansatte blir mer oppmerksomme på situasjonen og vi får enda mer fokus på at dette er en prioritert oppgave, sier Furre.
Hvorfor vannlekkasjeproblematikk? – Vannlekkasjeproblematikk er interessant blant annet fordi man vet såpass lite om det. En del av bildet er at man ikke vet eksakte lekkasjetall. Ved å samle informasjon fra forskjellige kilder blir det enklere å identifisere lekkasjer på et tidligere tidspunkt. Tingenes internett, eller IoT, er et veldig spennende område og vi ser et enormt potensiale i å gjøre IoT-informasjon tilgjengelig, forteller Sjøvold. I Norge forsvinner omtrent 30% av vannet i lekkasjer. Lekkasjene koster penger og har negativ miljøeffekt. De aller fleste kommuner har relativt høyt vanntap og Stavanger er ikke noe unntak. – I likhet med mange andre mister Stavanger mye vann gjennom lekkasjer. Dette til tross for at VA-etaten har jobbet på systematisk vis de siste fem årene og har fått ned lekkasjene mye. Det er vi veldig fornøyde med, men før eller siden kommer
vi til et punkt der det er vanskelig å komme videre med fremgangsmåtene vi har brukt til nå. Vi har sett at vi trenger forskjellige typer virkemidler for å løse denne problematikken. Da må vi prøve andre metoder og her ser jeg for meg at Water Alert kan ha stor nytteverdi, sier Furre.
Maskinlæring er svært spennende og jeg ser på dette prosjektet som noe som kommer til å vokse jo mer vi lærer, sier Jarle Furre, leder for vann- og avløpsverket i Stavanger kommune
Bærekraft og kvalitet Ved å utnytte ny teknologi skal kommunen bli enda bedre rustet til å øke kvaliteten på
tjenestene. I tillegg ønsker de å bidra til en bærekraftig utvikling og effektiv bruk av ressurser. – Målet vårt i Stavanger kommune og i vår etat er at vi skal gå foran, vi skal skape fremtiden, og vi skal gi innbyggerne våre så gode tjenester som mulig. I det ligger det at vi skal stadig bli bedre. Det er en realitet at teknologiutviklingen skjer raskt og vi registrerer at forventningene til effektivitet stadig øker. Publikum forventer en raskere responstid og det er en annen viktig grunn til at vi må utnytte ny teknologi slik at det går kortere tid fra man oppdager en feil til at den blir fikset, sier Furre. Gjennom prosjektet har det allerede blitt samlet inn nyttig informasjon og neste steg blir å koble til flere informasjonskilder, som for eksempel sensorer. Det er forventet at prosjektet vil være ferdigstilt på forsommeren 2018.
Pressemelding fra Amberg Amberg Norge AS og Statens Vegvesen v/ Rogfast prosjektet har skrevet kontrakt på leveranse av det første tunnelseismikk utstyret TSP303 i Norge. Kontrakten omfatter leveranse av utstyr, forbruksmateriell, opplæring, systemvedlikehold og - oppgradering samt prosjektstøtte for prosjektets byggeperiode. TSP303 er utviklet av Amberg Gruppen i Sveits og benyttes på en rekke prosjekter rundt om i verden. Utstyret gir både byggherre og entreprenør revolusjonerende ny informasjon langt foran tunnelstuffen av geologi og svakhetssoner. Hver runde med seismikk undersøker forholdene ca. 150 m foran stuff og 30 m til siden for tunnelaksen. Dette gir partene en vesentlig bedre forståelse av forventede forhold. Da kan produksjonen bedre tilrettelegges, samt at risikoen for å støte på uforutsette hindringer reduseres betydelig. I motsetning til dagens metoder, som sonderboring og kjerneboring, vil TSP303 gi raske og mer utfyllende svar, uten særlig heft av framdriften på prosjektet. Rogfast prosjektet vil bli verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel og krysse en rekke soner som potensielt vil være krevende å drive tunnelene gjennom. Prosjektet vil ha to parallelle tunneler,
samt et komplekst kryssområde med ventilasjonssjakter nær Kvitsøy. Undersøkelsene vil gi 3D data ovr det undersøkte området og man vil derfor kunne
undersøke et mye større bergvolum enn dagens tradisjonelle metoder kan. Dette gjør at man kan bedre planlegge detaljert sonderboring, eventuell injeksjon eller andre tiltak i god tid.
Daglig leder Leiv Pedersen i Amberg Norge og prosjektdirektør Tor Geir Espedal i Statens Vegvesen signerer kontrakten sammen med kontrollingeniørne som skal bruke utstyret. Bilde: Statens Vegvesen
POSISJON NR. 1 - 2018
13
AKTUELT
Figuren viser korleis ei magnetfeltlinje frå Jorda blir opna av solvinden og dratt bakover. Magnetfeltet i solvinden møter jordfeltet i (1) og dei koplar seg saman. Elektron og proton frå solvinden blir fanga inn. Ein del av dei går ned i atmosfæren med ein gong (2, 3), resten blir med feltlinja bakover og havnar i «spretterten» som skyt partiklane mot Jorda i (6). Frå Hughes (1995): The Magnetopause, Magnetotail, and Magnetic Reconnection. I Introduction to Space Physics, Kivelson og Russell (red.) (1995), ISBN 0-521-45714-9.
Nordlys – ikkje berre om natta Dei dansande raude og grøne gardinene til nordlyset er det mange som kjenner. Magnetfeltet til Jorda fangar inn frie elektron og proton frå solvinden, og partiklane kolliderer med atom og molekyl i den øvre atmosfæren og får dei til å lysa. Men nordlyset er ikkje berre eit nattleg fenomen. Tekst: Åsmund Skjæveland, Kartverket
Partiklane som lagar nordlyset me kan sjå om natta kjem ikkje rett inn i atmosfæren. Dei blir fanga av magnetfeltet til Jorda på dagsida og førte bakom jorda av solvinden, og blir så dratt tilbake mot jorda når magnetfeltlinjer frå Nordpolen og Sørpolen møtest. Denne effekten av solvinden tilfører mykje energi til partiklane. Ein veldig 14
POSISJON NR 1 - 2018
forenkla metafor er at feltlinjene fungerer som ein sprettert: solvinden strekker dei ut på nattsida og tilfører energi. Når dei lukkar seg igjen blir denne energien frigjort ved at partiklane som er fanga i magnetfeltet vert kasta mot Jorda med stor fart. Mesteparten av energien i partiklane som lagar nordlys om natta kjem frå denne «spretterten».
Annleis samansetjing av fargar På dagsida blir ikkje magnetfeltet strekt ut på same måte, så her er «spretterten» mykje svakare. Partiklane får mykje mindre fart, men har også mykje mindre veg å gå før dei kjem ned i atmosfæren. Nordlyset på dagsida blir dermed mykje svakare. Samansetjinga av fargane blir også annleis:
Skjermbilete av appen Aurora Forecast 3D, utvikla av forskarar ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Det viser ein matematisk modell av nordlysovalen. Her ligg dag-delen av ovalen over Svalbard. http://kho.unis.no/
dagnordlyset har mykje meir raudt enn nattnordlyset. På dagsida lagar solvindpartiklane mest lys mellom 150-350 km høgde over bakken. På nattsida trenger partiklane mykje lenger ned, og dei legg frå seg mesteparten av energien mellom 100 og 150 km. Lyset kjem når elektrona kolliderer med atoma og molekyla i atmosfæren og sparkar desse opp i ein høgare energitilstand. Denne energitilstanden er ustabil og vil etter ei tid gå over til grunntilstanden, og når dette skjer spontant sender atomet ut energien som lys. Tilstanden som lagar raudt lys varar i gjennomsnitt rundt 100 sekund før han sender frå seg lyset, men tilstanden som lagar grønt lys varar berre eit halvt sekund. Viss atomet kolliderer med eit anna atom eller molekyl vil det mista energien i kollisjonen i staden for, og det vert ikkje noko lys. Jo nærmare bakken, jo tettare er lufta og jo oftare skjer kollisjonar. Det er fyrst over 150-200 km at det raude lyset har noko særleg håp om å koma fram, men det grøne lyset er synleg ned til 100 km over bakken. Sidan partiklane som lagar dagnordlyset legg frå seg mesteparten av energien høgare oppe, er det mykje meir raudt lys i dagnordlyset enn grønt, medan nattnordlyset som legg mesteparten av energien lenger ned er dominert av grønt. Synleg på Svalbard Men så var det dette med å sjå nordlyset om dagen. Det er ikkje lett når sola skin. Men prosessen som strekker magnetfeltet ut bak jorda og trykkar det saman på dagsida dyttar også på nordlyset. Det ligg som eit ovalt belte rundt dei magnetiske polane, men dytta litt vekk frå sola og i retning natt. Dermed blir nattnordlyset trekt sørover og går over Nord-Noreg, medan dagnordlyset blir dytta nordover og kryssar over Svalbard. Og midtvinter på Svalbard er mørketida ordentleg mørk. Der Troms og Finnmark har tussmørke midt på dagen kan du stå i Longyearbyen og sjå dagnordlys mot ein svart himmel.
Forstyrrar GNSS heile døgnet Sidan Kristian Birkelands dagar har det vore forska på nordlys frå Svalbard både dag og natt, og framleis er det eit viktig forskingsfelt. Til dømes vil nordlysaktivitet forstyrra GNSS både natt og dag. Dagnordlyset skapar kraftige vertikale vindar som forstyrrar banen til satellittar i låg polarbane. Å utvikla gode modellar og varsel krev forståing av flyktige detaljar i nordlyset. Forskingsrakettar frå Andøya og Ny-Ålesund, radar-
stasjonar på Island, i Troms og i Finland, nordlyskamera i Nord-Noreg og på Svalbard og satellittar ute i solvinden bidreg til stadig betre forståing av nordlyset og forstyrringane det medfører. Det mest synlege for folk flest er gode nordlysvarsel for dei som vil ut og sjå, men når Nordaustpassasjen vert nesten isfri må skip som seglar gjennom styggevêr kunne vita om GNSS er påliteleg og fly som kryssar polane må vita om radioen vil virka. POSISJON NR. 1 - 2018
15
13. - 15. mars
Clarion Energy, Stavanger
GEOMATIKKDAGENE 2018 Det digitale skiftet
I DENNE UTGAVEN
Konferanseprogram Seminar for planleggere Praktisk informasjon 16
POSISJON NR 1 - 2018
Norges største uavhengige konferanse for geomatikkmiljøet!
PRAKTISKE OPPLYSNINGER TID OG STED 13.-15. mars 2018 Clarion Hotel Energy, Ishockeyveien 2, 4021 Stavanger Nettsted: https://www.nordicchoicehotels.no/ hotell/norge/stavanger/clarion-hotelenergy/ PRISER (EKSKLUSIV OVERNATTING) Hele konferansen, inklusiv alle måltider Kr. 5800 for personlige medlemmer av GeoForum Kr. 6.200 for ansatte hos bedriftsmedlemmer Kr. 6300 for ikke-medlemmer Kr. 2800 for studenter og pensjonister 15 studentmedlemmer i GeoForum deltar gratis hele konferansen, inkl. overnatting. Søknad sendes sverre@geoforum.no innen 1. februar. Dagsbesøk inklusiv lunsj per dag (eksklusiv uformell aften og festmiddag) Kr. 2200 for medlemmer av GeoForum og ansatte hos bedriftsmedlemmer Kr. 2400 for ikke-medlemmer
OVERNATTING Kr. 1.190 per natt for enkeltrom. Hvis du oppgir i påmeldingen at du trenger overnatting, blir dette ordnet av GeoForum. Clarion Hotel Energy er et stort hotell – så i år vil sannsynligvis alle bli innkvartert her. BETALING Deltakeravgift og evt overnatting faktureres av GeoForum etter gjennomført konferanse. Bindende påmelding. Ved avbestilling senere enn 10 dager før konferansen gjennomføres, blir du fakturert i henhold til det du har registrert deg med i påmeldingen. Påmelding for deltakere: https://geoforum.pameldingssystem.no/ geomatikkdagene-1 Påmelding for utstillere: https://geoforum.pameldingssystem.no/ utstilling-geomatikkdagene-2018 Program, orientering til utstillere og annen informasjon finner dere her: https://www.geomatikkdagene.no/
Foredragsholdere deltar gratis den dagen de skal holde foredrag. PÅMELDINGSFRIST: 13. februar Dagsbesøkende og foredragsholdere som ønsker uformell aften eller festmiddag, får et tillegg på hhv. kr. 650 og kr. 1 000.
GeoForum Organisasjon for geomatikk
POSISJON NR. 1 - 2018
17
GeoForum Organisasjon for geomatikk
13.03. 2018 08:00 - 10:00
REGISTRERING/UTSTILLING/SERVERING AV KAFFE OG EN MATBIT
10:00 - 10:15
Velkommen v / programkomiteen
10:15 - 11.00
Key note v/ Silvija Seres: Digitalisering og geomatikkbransjen
11.00 - 11.30
Me, Mybot and AI - bedre kommunikasjon med mindre innhold. Richard Hovdsveen, Prokom
11.30 - 12.00
Ryfast - verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. Øyvind Ellingsen, Statens vegvesen
12.00 - 12.15
Pause
12.15 - 12.35
Åpen post
12:35 - 13:00
Den hyperspektrale byen i 3D. Stein Moen, Oslo kommune
13:00 - 14:00
Lunsj
13. 03. 2018
14:00 - 15:30
18
Utstillingsvandring - farmers market
Rep.møte GeoForum i møterom Share (2. etg)
S1 - Anvendt teknologi
S2 - Marine data og løsninger
S3 - Matrikkel
Møteleder
Sissel Skovly, Kartverket
Lin Knarvik, Stavanger kommune
Jorunn Kragset, Norkart
15:30 - 15:50
Smarte byer trenger geodata. Espen Kristiansen, Geodata
Arealverktøy for havforvaltErfaringer fra Kristiansand. ning. Geir Arne Håland Nordhus, Hanna Sofie Nystad, Kartverket Kristiansand
15:50 - 16:10
Interaktiv utforming av digitale terrengmodeller. Rengifo Ortega, NVE
Med et hav av AIS data – hvordan optimalisere forvaltningen? Ola Brandt, Kystverket
Kvalitetsanalyser og mulighet for maskinell oppdatering av matrikkelen. Siri Lajord, Norkart
16:10 - 16:30
Kan kunstig intelligens avsløre ulovlig bygging? Mathilde Ørstavik, Norkart
MAGIN. Njål Abrahamsen, Kartverket
Matrikkelnytt fra Kartverket. Unn Disch Kihle, Kartverket
POSISJON NR 1 - 2018
13.03. 2018 Kaffepause
16:30 - 16:45 16:45 - 17:05
17:05 - 17:25
13. mars
17:25 - 17:45
Parkering på en lufthavn. Effektiv datafangst av parkeringsskilt og helhetlig skiltplanlegging. Knut Sindre Vale, Avinor
Kartlegging av kystsonen med luftbåren multispektral batymetrisk laser. Bernt Larsen, TerraTec
Feilslått matrikkelføring med påfølgende konsekvenser. Torleiv Lohne, TerraTec
Redusert vanntap ved hjelp av maskinlæring. Frøydis Sjøvold, Powel
Demonstrator for visualisering av batymetriske data. Sølvi Tunge, ECC
Åpen post -
Neste steg i digitaliseringen av geomatikkbransjen. Anders Tiltnes, Infrakit
Digitalisering av Den norske los. Åpen post Gudmund Jønsson, Kartverket
17:45-
UTSTILLERNES AFTEN
20:00 - 22.00
MIDDAG I UTSTILLINGEN
14.03. 2018 07.45 - 08.30
MORGENAKTIVITET
09.00 - 09.30 09.30 - 10.00
Handlingsplan nasjonal geodatastrategi, gevinstrealisering. Kartverket Plenum Møteleder Sverre Røed-Bottenvann
10.00 - 10.30
Kunstig intelligens i tidlig fase eiendomsutvikling. Ruben Schmidt, Spacemaker Pause/utstillingsvandring
10.30 - 11.00
14.03.2018
Open spatial data infrastructure – a backbone for digital government. Thorben Hansen, Styrelsen for Dataforsyning og Effektivisering
S4 - 3D-visualisering
S5 - Store datamengder
S6 - Samferdsel
Møteleder
Lars Furu Kjelsaas, student NTNU
Geir Arne Nordhus, Kartverket Sjø
Svenn Rune Systad, Stangeland Maskin
11.00 - 11.20
Kommunikasjon med 3D Maptrends – mobilitetsi byutvikling. Mario Gil Sanchez, analyser gir ny innsikt Oslo kommune i reisestrømmer. Leif Thure Rudlang, Delfi Data
11.20 - 11.40
Mixed Reality – nye muligheter for visualisering av tredimensjonale og stedfestede objekter. Kristina Jakobsen, NTNU
11.40 - 12.00
Bordkart - utvidet virkelighet Nasjonal detaljert høydemodell Brukererfaring med droner på møtebordet. Robert Nordan, - status og gevinstrealisering. Jon Erling Aasen, Stangeland Norkart Håkon Dåsnes, Kartverket Maskin AS
Nye trender i fjernmåling. Floris Groesz, Blom
Erfaringer med georadar. Tor Melø, Terratec
Betre dataflyt ved bruk av Datafangst. Sara Beate Aspen, Statens vegvesen
POSISJON NR. 1 - 2018
19
14.03. 2018 12:00 - 12:20
Kaffepause
12.20 - 12.40
Erfaringer med bruk av Cityplanner. Roy Sjonfjell, Stavanger kommune
Kartleggingspotensial i NDHÅpen post data. Joakim Husefest, TerraTec
12.40 - 13.00
3D er det nye 2D. Tore Jensen, Geodata
Ny oversikt over skogressursene i Norge – basert på data fra satellitt og NDH. Jostein Frydenlund, NIBIO
13:00 - 14:00
Lunsj
14:00 - 15:00
Utstillingsvandring S7 Digitalisering i praksis
S8 Plan og DOK
Møteleder
Jorunn Kragset, Norkart
Kåre Conradsen, Tønsberg kommune
15:00 - 15:20
Fellestjenester BYGG – digitalisering av byggesaksprosessen. Olaug Nesheim, Dibk
Bruk av digitale planbestemmelser - pilotprosjekt. NN, Bodø kommune
15:20- 15:40
eByggesøknad effektiviserer søknadsprosessen, Tor Olav Almås, Norconsult informasjonssystemer
Geosynkronisering av plan. Jon Anders Bordal, Kartverket
15:40 - 16:00
Prosess og brukerinvolvering – operativt digitalt kvalitetssikringssystem. Tom Rune Utheim, Stangeland Maskin AS
Erfaringer med Geosynkronisering Plan i kommunene, Roger Kvilhaugsvik, Norconsult informasjonssystemer
Kaffepause
14.03.2018
16:00 - 16:20
20
Trenger autonome biler kart? Gjermund Jakobsen, HERE Technologies
16:20 - 16:40
Det digitale rettsmøtet. Arnulf Sørum, Jordskiftedomstolen
16:40 - 17:00
Geonorge – teknologi og demo. API, moduler, verktøy. Lars Inge Arnevik, Kartverket
DOK - kan det brukes til noe? Bjørge Stavik, Aukra kommune. Hvor egnet er DOK-dataene til arbeid etter plan- og bygningsloven? Kjersti Nordskog, Kartverket
17:00 - 18:30
EKSKURSJONER OG O-LØP
19.30 - 20.00
UTDELING AV PREMIER FRA UTSTILLERE OG APERITIFF
20.00
FESTMIDDAG - VELKOMMEN TIL BORDS
POSISJON NR 1 - 2018
15.03. 2018 S9 Geodatapolitikk og standardisering
S10 - Bransjeerfaringer
S11 - Klima og beredskap
Ivar Maalen-Johansen, NMBU
Wenche Fjeldavli, GeoForum
Marianne Meinich, GeoForum
09:00 - 09:20
Geonorge - nasjonal fellesløsning for digitalisering av offentlig sektor. Arvid Lillethun, Kartverket
Åpen post
Overvåkning av norske isbreer med Sentinel-satelittene. Solveig Havstad Winsvold, NVE
09:20 - 09:40
Forvaltning av dronedata – hva skal til? Håkon Dåsnes, Kartverket
Hva om søppelbøtter kan skape Gratis data fra himmelen – hva skjer? flere arbeidsplasser i helsevesenet? Lukas Wedemeyer Terje Wahl, Norsk Romsenter Kristiansand kommune og Alexander Nossum, Norkart
09:40 - 10:00
Samspillet GIS/BIM – Hvordan går det egentlig? Sigve Pettersen, buildingSMART
Snøskredvarsel på Varsom.no. Bjørn Lytskjold, NVE
Møteleder
Olja lyn: felles situasjonsbilde i nær-sanntid ved akutte oljeutslipp. Silje Berger, Kystverket
Kaffepause
10:00 - 10:15 10:15 - 10:35
Modeller, formater og tjenester As built dokumentasjon mot – standardisering nasjonalt og BIM. Per Kverneland, Geograf internasjonalt. Morten Borrebæk, Kartverket
Preikestolen – kartlegging av strukturer og stabilitetsvurderinger. Katrine Mo, student NTNU / NGU
10:35 - 11:00
Produkspesifikasjon og kontrol av bygningsskanning. Ivar Oveland, NMBU
Konsekvenser av klimatrender og muligheter for bruk av geodata. Inger Hansen Bauer, Meteorologisk institutt
11.00 - 11.30
En levende 3D-bymodell. Elisabeth Bergstrøm, Fredrikstad kommune Pause med utsjekk
15.03.2018
Plenum 11.30 - 11.55
Torstein Nielsen, beredskap Stavanger kommune
11.55 - 12.20
Kåring av beste kart
12.20 - 12.50
Slik jobber vi med det digitale skiftet; HoloLens, Bylab, publikumsinvolvering. Vesa Jäntti, Bodø kommune
12:50 - 13:00
Avslutning v/ styreleder i GeoForum
13.00 - 14.00
Lunsj og hjemreise
POSISJON NR. 1 - 2018
21
14. mars
Workshop Geografisk IT
2018
GeoForums faggruppe Geografisk IT arrangerer workshop på Clarion Energy 14. mars. Det blir tre foredrag - etterfulgt av en halvtime hvor deltakerne løser oppgaver på egen PC. Det er gratis å delta, men for å holde en viss oversikt over deltakere bes interesserte registrere seg her: https://geoforum.pameldingssystem.no/workshopgeografisk-it-geomatikkdagene-2018 DET BLIR FOREDRAG OM: - Kart og webprogrammering i Leaflet.js (klokken 11-12) - Geografiske analyser med Python og Jupyter Notebooks (klokken 14-15) - Tingenes internett og webapps med Web AppBuilder for ArcGIS (klokken 17-18)
GeoForum Organisasjon for geomatikk
22
POSISJON NR 1 - 2018
14. mars Klokken 09-17 Les mer her https://www.geomatikkdagene. no/seminar-for-planleggere/
POSISJON NR. 1 - 2018
23
AKTUELT
Rapport fra FIG Working Week 2017 i Helsinki FIG samlet 1 350 deltakere fra 90 land til Working Week. Tekst: Tor Valstad og Steinar Wergeland
FIG, Fédération Internationale des Géomètres, eller Den internasjonale landmålerorganisasjonen, avholder over en periode på 4 år, tre etterfølgende Working Weeks (FWW) og én Kongress. FIG ble dannet så tidlig som i 1878 og har nå 105 medlemsland. Den er en uavhengig organisasjon og Norge har sitt medlemskap gjennom GeoForum og Samfunnsutviklerne (Tekna). Det tekniske arbeidet ledes gjennom 10 kommisjoner. FIG har et permanent kontor i København som står for den daglige driften av organisasjonen. Konferansen I 2017 var det Finland som fikk æren av å avvikle Working Week i Helsinki i perioden 28. mai til 2. juni. De hadde da hatt 4 år til å forberede det som ble en meget vellykket konferanse med 1347 deltakere fra 90 land.
På oppdrag fra styret i GeoForum deltok Tor Valstad, leder av internasjonal gruppe og Steinar Wergeland, stedfortreder for styreleder. De 4 største deltakernasjonene var Finland (27 %), Nigeria (13 %), Sverige (5 %) og Kina (4 %). Norge deltok med 16 personer (1 %), 10 av disse holdt foredrag og de kom fra ulike utdanningsinstitusjoner, kommuner og fra Kartverket. Konferansen bestod av et historisk symposium på søndag, generalforsamling på mandag og fredag og den tekniske konferansen fra tirsdag til og med torsdag. Utstillingen, åpen fra tirsdag til og med torsdag, hadde 24 stands, samt to stands for Platinum Sponsors og én stand for Silver Sponsors. Under konferansen ble det totalt avholdt 412 foredrag fordelt på 57 tekniske sesjoner. Ed Parsons, Googles «kartsjef», var key note speaker – budskap: Big Data vil være
helt avgjørende i utviklingen av all informasjon, det være seg kart eller alt det andre. I tillegg til disse foredragssesjonene var det også spesialsesjoner der FIG hadde 11 under sitt flagg, det var 8 såkalte partnersesjoner der blant annet organisasjoner som Verdensbanken, UN-Habitat/GLTN (FNs bosettingsprogram) og FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk), var til stede. Arrangementet ble avholdt i Messukeskus/Messesentrum, i Pasila/Bøle, en halvtimes trikketur fra Helsinki sentralstasjon, Rautatieasema. Messukeskus Helsinki er én enorm bygning, der FWW bare beslagla en liten del. Vi så at arrangøren hadde undervurdert mengden av deltakere som kom samtidig til registrering, foajéen som ledet fram til registreringsdesken var for smal, det ble derfor svært kaotisk, en uheldig start for en så stor konferanse. Registreringsdesken var derimot godt dimensjonert og plenumsFinlandiahuset. Foto: Steinar Wergeland
24
POSISJON NR 1 - 2018
President Meeting 2017. Foto: Louise Friis-Hansen.
salen hadde god kapasitet til alle plenumssamlingene. Det samme gjaldt for de andre salene/rommene som var stilt til disposisjon, inkludert utstillings/myldreområdet, der også alle lunsjene ble servert på ulike bord rundt i lokalet. Sosial del og utflukter Som enhver stor konferanse hadde årets FWW selvsagt en sosial del, 8 utflukter av teknisk karakter samt et eget program for de vel 100 ledsagerne. Gallamiddagen ble avholdt i Finlandiahuset, tegnet av Alvar Aalto, en av Finlands mange verdensberømte arkitekter. President Meeting 2017 Wergeland deltok på President Meeting, der det enkelte medlemsland fikk anledning å si noen ord: Honorable president of FIG and dear friends of the surveying world! My name is Steinar Wergeland and I represent GeoForum of Norway. I will first thank you for a good and very interesting conference, with a broad view on important issues, not only in a matter of surveying, but important to the whole world. My organization, in which I've been the president for 6 years, has had focus on profiling and recruiting since 2010, in a co-founding partnership with the organization of the Norwegian private surveying companies and the Norwegian Mapping Authority. Annual total cost approximately 50 000 euros. This work has had good impact and we have seen a small, but positive change
Inngangspartiet til konferansesenteret Messukeskus. Foto: Steinar Wergeland
in the numbers of students to the geomatics studies. We have also seen that young people wishes to enter the different jobs in our wide scenery of our geomatic world. As a chief county surveyor, I have had the pleasure to hire one of these young surveyors, and he is involved in making Norway's new high resolution open laser data available for the whole world. I am looking forward seeing you in Istanbul and I wish all the good luck to the Turkish organization committee. Generalforsamlingens del 2 Valstad og Wergeland representerte Norge under generalforsamlingens 2. del, der Norge ga sin stemme til landet som skal arrangere FWW 2021: Ghana. Stemningen var stor!
Sluttord Valstad og Wergeland deltok på ulike sesjoner og sosiale arrangementer. De fikk et godt inntrykk av konferansen; finnene hadde gjort et godt og grundig arbeid, finsk SISU gjelder fortsatt! Representantene Valstad og Wergeland takker GeoForum for at de fikk anledning å være foreningens utsendte under FIG Working Week 2017 i Helsinki. De som ønsker å lese mer om 2017konferansen, kan finne det her: http://www.fig.net/fig2017/index -wq.htm I år er det FIG Congress i Istanbul fra 6. til 11. mai. All informasjon om denne begivenheten finner dere her: http://fig.net/fig2018/ POSISJON NR. 1 - 2018
25
AKTUELT
Artsdatabanken med kartløsninger for naturmangfold Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank og skal forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om naturtyper og arter. Kart er en viktig del av IT-løsningene de har utviklet siden oppstarten i 2005. Tekst: Cathrine Marstein Engen
Naturhistoriske museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner har samlet inn informasjon og data gjennom mer enn hundre år. Dette er kunnskap som samfunnet har bruk for, men som lenge var lite tilgjengelig. For å øke tilgjengeligheten av kunnskap og data på naturmangfold ble Artsdatabanken opprettet av myndighetene i 2005. Gjennom fortsatt innhenting, systematisering og formidling av kunnskap,
benyttes kunnskapen i dag som underlag i for eksempel utbyggingsprosjekter, arealforvaltning og andre saker som kan få betydning for naturmangfoldet i Norge. Ny teknologi øker nytten Utviklingsteam som består av ansatte fra Artdatabanken, Norconsult Informasjonssystemer AS (NoIS) og andre konsulentselskap har sammen utviklet nettløsningene Artsobservasjoner, Naturtypekart og Artskart. Artskart ble lansert i ny og
brukervennlig drakt høsten 2017. Nettløsningene gjør det mulig å registrere artsobservasjoner, søke etter arter og naturtyper og se funnene i kartløsninger. Man kan også søke på geografiske områder, fylke eller kommune og oversikt over arter og type natur i kartet. – I alle løsningene har vi klart å samle innhentet data, og knytte dette opp mot kartløsninger. Løsningene er enkle å bruke. Både for de som legger inn nye data og for de som bruker løsningene som kunnskaps-
Skjermdump fra Artskart. Visste du at det ble observert en småsalamander i Vestby kommune i 1976?
26
POSISJON NR 1 - 2018
"CALL FOR PAPERS" Kart og plan nr 3, 2018 har temaet: " WEBkart,Free and Open Source Software (GIS)" Har du noe stoff du vil formidle her? Send ditt bidrag til: terjem@ntnu.no
o fot
- BlomOBLIQUE
· Flyfotografering · Laserskanning · Kartlegging · Skråbilder BlomSTREE · Databaser / visualisering Ter ild Po eb w t a e · Gatebilder G · Skogkartlegging · 3D-modellering · GIS-analyser · Konsulenttjenester · Reguleringsplaner
C by
edia ycloM
Se også: http://cartography.no/call_for_papers.html
rå
d re
Frister: Artikkel til review: 15. april Artikkel uten review: 20. mai
Sk
BLOM er en ledende europeisk leverandør innen innsamling, prosessering og modellering av geografisk informasjon. Blom besitter unike europeiske databaser av kart, flybilder og modeller. Selskapet leverer data og ulike løsninger for tilgang til dataene. grunnlag for beslutninger som har betydning for naturmangfoldet i Norge, forteller Nils Valland som er seniorrådgiver.
www.blomasa.com | Tel: + 47 23 25 45 00 E-mail: info.no@blomasa.com
Økologisk grunnkart Valland kan fortelle at det i høst ble igangsatt et nytt utviklingsarbeid for å opprette datainfrastruktur for en ny satsing kalt «Økologisk grunnkart». Dette skal bli en teknisk løsning som inneholder data om arter, naturtype og miljøvariabler. Et viktig bidrag i dette er Miljødirektoratets kartleggingsarbeid etter Artsdatabankens system kalt Natur i Norge (NiN). NiN er et system som gir en samlet beskrivelse av all variasjon i norsk natur, og skal være en standard og kunnskapsbank for aktører som jobber med kartlegging, forvaltning og forskning. Tilgjengelighet fører til kunnskap – Fordi løsningene blir lett tilgjengelige for alle, bidrar vi til at kunnskapen om naturmangfoldet både får større plass i den offentlige debatten, og i folks bevissthet, sier Valland. Han mener at løsningene vil gjøre det enda enklere for Artsdatabanken å ha en aktiv og løpende kommunikasjon og kunnskapstilrettelegging for beslutningstakere, interesseorganisasjoner, media og andre samfunnsaktører som er opptatt av naturmangfold.
POSISJON NR. 1 - 2018
27
NYTT OM NAVN
Ingrid Høydal er ansatt som virksomhetsleder i region øst i Exact. Hun har en master fra Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet på Ås. Ingrid kommer fra stillingen som prosjektleder i Terratec hvor hun blant annet har hatt ansvar for kvalitetshevning av flyplassdata for Avinor, og hun har jobbet med kartlegging av elveløp i forbindelse med flomsikring for NVE. –Jeg håper jeg kan bruke min erfaring og kompetanse til å bidra til å utvikle selskapet ytterligere samt bistå mine kollegaer. Jeg ser frem til å bli kjent med den kompetansen som allerede finnes i selskapet, sier Høydal.
Lederkonferansen 2018
Hvert år samles tillitsvalgte i GeoForum for å utveksle informasjon og legge planer for kommende år. I år ble konferansen lagt til Oslo – og det var svært viktige tema for oss som organisasjon som ble diskutert. Tekst: Sekretariatet
Ledere i lokalavdelingene, styret sentralt, faggruppeledere og sekretariatet møttes i januar i Oslo for meningsbrytning, informasjonsutveksling og planlegging av inneværende og kommende år. Det er en viktig arena for oss som organisasjon – det er ikke så ofte anledningen byr seg til å møtes på tvers av regionale skillelinjer. GeoForum har startet arbeidet med en ny strategiplan, som skal gjelde for årene 2019 til 2021. Vi jobber også for å få flere personlige medlemmer og hvordan de ulike medlemskontingentene skal prises, 28
POSISJON NR 1 - 2018
som igjen må ses i lys av hvilke medlemsfordeler vi tilbyr. Begge disse temaene ble gjenstand for gruppediskusjoner, hvor alle de tillitsvalgte var involvert. I tillegg ble det det satt av tid til å se på eventuelle utfordringer knyttet til økonomi i lokalavdelingene og GeoForum sentralt. Det kom mange gode innspill fra gruppeoppgavene – som GeoForums styre og etter hvert sekretariat skal jobbe videre med. For å nå målene som er skissert i strategien vår, utarbeides det hvert år et arbeidsprogram med oppgaver sekretariatet skal jobbe med. Dette – og forslag til årets bud-
sjett – ble lagt frem til gjennomgang. Som på alle andre konferanser i GeoForums regi er den sosiale biten også viktig. Tidligere år har vi vært på ekskursjoner og / eller hørt foredrag, men i år var det lagt opp til så mye diskusjoner at det kun ble tid til en felles middag – som til gjengjeld var meget hyggelig. Vi i sekretariatet i GeoForum er ydmyke og stolte over innsatsen som legges ned lokalt i GeoForum – og er imponert over engasjementet som deles av alle tillitsvalgte. Tusen takk for en innholdsrik Lederkonferanse!
MIN DAG
God dag Navn: Karoline A. Skaar Familie: Bor sammen med hunden min Colt Stilling: Produkteier for Transformasjoner i Kartverket Viktigste milepæl i karrieren: Nå er det ikke mange år siden jeg var student, og det var stas å få min første geomatikkjobb! I Kartverket har jeg hele tiden hatt muligheten til å utvikle meg og få mer ansvar, og trives godt i jobben min. Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor? Pappa! Det var han som tipset meg om at kanskje Geomatikk på Ås var et fint studie for meg og etter et par år hørte jeg omsider på han. Hadde det ikke vært for han, hadde jeg nok kanskje heller ikke skrevet denne spalten. Vi har mange gode faglige samtaler og diskusjoner, og jeg kan alltid ringe han om det er noe jeg trenger hjelp til eller synspunkter på i jobbsammenheng (men også privat). Ditt beste GeoForum-minne: Har mange gode minner fra Geoforum. Men det det beste minnet må vel kanskje være da jeg fikk stipend i 2015, som gjorde det mulig for meg å reise til München i forbindelse med min masteroppgave! Hvilket program/utstyr gjør arbeidsdagen enklere? Jeg benytter meg en del av programvare for testing av transformasjoner, så da har vi SkTrans, Kartverkets tjenester på nett (norgeskart.no, kartverket.no og webservice) og litt python. I tillegg blir det en del skriving av dokumentasjon i Word/Latex. Slack bruker jeg for å kommunisere med mine kollegaer som ikke sitter her på Hønefoss hver dag. I tillegg benytter jeg meg en del av norgeskart.no når det er
felt-sesong for å planlegge hvor vi skal ut og måle, samt at Google er flittig i bruk for å blant annet finne faglig påfyll. Viktigste blogg/apper/nettsider du bruker/er innom på privaten? Det går en del i sosiale medier for å holde kontakt med venner og familie, samt organisere ting og tang. I tillegg er jeg stadig innom nrk.no og imgur. Hvilken bransje skulle du ønske hadde mer forståelse for viktigheten av GIS/ geomatikk? Det er flere som har nevnt dette tidligere, men geomatikkfaget burde få en større plass i grunnskolen. I tillegg skulle jeg ønske at det generelt var mer forståelse for viktigheten av faget geodesi, da det danner grunnlaget for kartlegging og oppmåling som så mange av oss driver med i det daglige. I tillegg er geodesi vesentlig for jordobservasjon, som igjen kan bidra til å si noen om jordens tilstand som f.eks. havnivå både lokalt og globalt. Når logger du av for dagen? I følge fremmøteprofilen min logger jeg av 16:42, men det hender vel at jeg tenker litt på jobb etter det også :) Du er kommunalminister med alle rettigheter – hvor mange kommuner bør Norge ha? Jeg har ikke så sterke meninger rundt dette, men det antallet som er mest hensiktsmessig. Og jeg er nok ikke rette person til å uttale meg om det. Norges fineste kommune/område? Jeg elsker fjord og fjell, og har forelsket meg litt i Sunnmøre og Nord-Vestlandet. Men ingen sommer uten en tur på hytta i Kragerø! Her har jeg vært hver eneste sommer og er plassen jeg slapper 100% av og nyter livet! Når jeg ikke er på jobb liker jeg best å spille volleyball og å være på tur i skog og mark med hunden min.
POSISJON NR. 1 - 2018
29
SMÅSTOFF
Innovativ løsning for plan- og byggesaksdialog i Bærum Kommune Bærum kommune er blant de norske kommunene med flest planog byggesaker. De ønsket å gi alle beboerne åpent innsyn, og en brukervennlig webløsning er nå implementert. Tekst: Kjell Sandal
Overingeniør Roar Askeland i Plan- og bygningstjenesten og Jannike Hovland, kommunalsjef for plan, kultur og miljø i Bærum kommune er godt fornøyde med den nye løsningen for plan- og byggesaksdialog. Foto Karl Braanaas, Budstikka.
Tidligere var informasjon om hvor det planlegges å bygge, hvor langt man har kommet i planleggingen og hva som skal bygges, spredd på flere ulike steder, forteller Roar Askeland, overingeniør Regulering i Bærum kommune. Dette var utgangspunktet for å utvikle en løsning som gjorde det enklere for alle interesserte å finne svar på det de lurte på. Innovativ løsning Den nye løsningen som har samlet kart, dokumenter og saksgang på ett sted ble implementert før sommeren. – Løsningen gir en enkelt oversikt via et 30
POSISJON NR 1 - 2018
kart. Alt kan gjøres fra egen PC, nettbrett eller mobil, uten at man trenger å oppsøke eller kontakte kommunen, forteller Askeland. Løsningen er søkbar og det kan søkes på stedsnavn, matrikkelnummer og adresser mv. Via løsningen får man tilgang til eiendomsinformasjon og plan- og byggesaker med data fra både planregisteret og fra sak/ arkiv. Alt er organisert utfra en kartløsning som gjør det enkelt å finne frem, og se alle plan- og byggesaker i sammenheng. Lettere å følge og påvirke byggesaker – Med så mange byggesaker blir denne
løsningen et viktig hjelpemiddel for både saksbehandlerne, politikerne og for publikum, mener Askeland. Han kan fortelle at alle spørsmålene som stilles, nå blir tilgjengelige for alle. De vanligste spørsmålene fra beboerne dreier seg om hvilke byggesaker som er under behandling i nabolaget, og hvor langt beboernes byggesaker er kommet i saksbehandlingen. Politikerne er opptatt av oversiktlig informasjon i saksforberedelser, mens saksbehandlerne i kommunen har behov for en rask oversikt over sakene når de får henvendelser. I tillegg til å følge planer, gjør løsningen det mulig å følge bygge- og delesaker. Det er dessuten mulig å sende uttalelser til planene. Uttalelsene skal registreres automatisk på den aktuelle saken. – Beboerne kan abonnere på en sak som man er interessert i, og dermed holde seg oppdatert og stille spørsmål gjennom hele prosessen. Resultatet av dette er at alle involveres i planleggingen, og dermed også påvirke resultatet, forteller Askeland. Gode effekter På mange måter blir denne løsningen en hjelp til selvhjelp både for de kommunalt ansatte og for publikum. Askeland mener at den nye løsningen også vil heve kvaliteten på grunnlaget for beslutningene i plan- og byggesaker, og dermed også gi bedre planer. – Når både ansatte i kommunen, politikere og beboerne får en så enkel tilgang til all informasjon, vil eventuelle feil raskt bli fanget opp, og rettet. Denne løsningen vil rett og slett gi mange gode effekter, og vi er veldig fornøyde med løsningen, avslutter Askeland.
SMÅSTOFF
NoIS overtok Fundator AS fra 01.01.2018 Norconsult Informasjonssystemer AS (NoIS) har overtatt det Trondheim-baserte IT-rådgivningsselskapet Fundator AS og styrker dermed sin posisjon innen systemutvikling, maskinlæring, IT-arkitektur og IT-rådgivning. Fundator har 35 ansatte og har oppnådd en sterk posisjon i markedet gjennom gode leveranser og stabile kunderelasjoner. Tekst: NoIS
I Fundator er vi svært fornøyde med å videreutvikle vår kompetanse i det vi anser som Norges sterkeste og mest spennende fagmiljø i bransjen. Vi har et felles verdigrunnlag, utfyllende forretningsområder og lik kultur. Fundator og NoIS passer svært godt sammen, sier Eirik Thun, admi-
nistrerende direktør i Fundator. Før oppkjøpet av Fundator har NoIS 140 ansatte som jobber ved ni kontorer i Norge og 30 som jobber i et datterselskap i Sverige. – Etter overtagelsen av Fundator vil selskapet ha over 200 IT-konsulenter, sier
Ola Greiff Johnsen, direktør i NoIS, som ser frem til å få Fundator sine dyktige medarbeidere med på laget. – Sammen kan vi fortsette å tilby våre kunder og samarbeidspartnere meget solid IT-kompetanse, sier Greiff Johnsen.
Nytt masterstudium i «Digitale byggeprosesser» ved NTNU Gjøvik NTNU i Gjøvik starter i august opp et nytt 2-årig masterstudium i «Digitale byggeprosesser.» Tekst: Ola Greiff Johnsen
Studiet er ment å dekke fagområdene bygg-, anlegg og eiendom – med vekt på helhetlig digital informasjonsflyt i et gitt prosjekts livssyklus. Studiet vil legge stor vekt på næringslingssamarbeid. Stort behov for digital kompetanse Hele bygg- og anleggsnæringen står nå midt i en rask og omveltende teknologisk utvikling. Digitalisering vil radikalt endre måten vi jobber, samhandler og kommuniserer på. Digital kunnskap og ferdigheter er identifisert som den største utfordringen for bransjen i årene framover og det vil være stor etterspørsel etter kandidater med slik kompetanse. Denne nye studieretningen vil dermed bidra til at du får kompetanse til spille en sentral rolle i det digitale skiftet som hele byggenæringen har tatt initiativ til gjennom Digitalt veikart. Innholdsrikt studium Studiet inneholder emner som gir det en bred faglig basis. Du vil lære mer om alt fra prinsipper og metoder for informasjonsmodellering og bruk av standarder, mulighetene for automatisering, digital regelsjekking og støtte av arificial intelligence (AI), bruk av laserscanner, droner og annet digitalt utstyr for datafangst – Internet of
Things (IoT) og Big Data, videre til å utforske bruk av gaming og VR teknologi for bedre samspill om digitale prosjekter. Vi forutsetter derfor at studentene har egen bærbar Gaming PC for å kunne benytte avansert programvare og tilhørende utstyr som VR briller o.l. Prosjektbasert undervisning Byggeaktiviteter gjennomføres nesten alltid som prosjekt, der fageksperter samarbeider om gode løsninger. I studiet vil mye av innsatsen være prosjektstøttet arbeid basert på virkelige byggeprosjektet. Dette vil gi både faglige erfaringer og samarbeidserfaringer, nyttig for å gjøre en god jobb etter endt utdanning. Det legges opp til et nært samarbeid med byggenæringen, myndigheter, og utviklere av programvare og digital teknologi.
Smaragdbygget NTNU Gjøvik. Foto: NTNU/Anders Gule
Muligheter for spesialisering Denne studieretningen inkluderer fordypningsemner som gir deg mulighet for spesialisering og forberedelse for gjennomføring av en masteroppgave i samarbeid med næringen – og en interessant og etterspurt jobb i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Søknadsfrist 15. april! POSISJON NR. 1 - 2018
31
Returadresse: GeoForum Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss
ISY WINMAP PRO
En komplett GIS-løsning
Analyse Databasekobling Matrikkel Plan Landmåling Med ISY WinMap Pro får du alt du trenger av funksjonalitet for analyser og databasekoblinger i ett verktøy. I tillegg er dette grunnsystemet for våre moduler for matrikkel, plan og landmåling.
Les mer på www.isy.no eller kontakt: kjell.sandal@norconsult.com - telefon: 454 04 670
Med ISY WinMap Pro kan du: • Foreta dynamiske analyser på tvers av databaser og tjenester • Effektivisere din produksjonsløype for landmåling, matrikkel og saksbehandling • Produsere arealplaner med enkle og samtidig avanserte funksjoner • Lage kartografiske kvalitetsprodukter