Posisjon 1-2020

Posisjon

MAGASINET FOR Magasin for GEOMATIKK kart, oppmåling Utgis av GeoForum • Årgang 28 • Nr.1 - 2020 og geografisk informasjon

GEOMATIKDAGENE 2020

Den hvite skrift merket ligger he Sett den på eget Deretter omtren det blå feltet.

7

24.-26. mars

Scandic Lerkendal

GEOMATIKKDAGENE 2020

FNs BÆREKRAFTSMÅL Norges største uavhengige konferanse om teknologi,

6

data og løsninger som bruker geografisk informasjon!

13

INNHOLD POSISJON NR. 1 - 2020

5 Matrikkelforbedring i Nord-Østerdal 6 Suksessfaktorer for vellykket kommune

og regionreform

7

NIBIO har lansert ny versjon av Kilden

TEMA: DIGITALE LØSNINGER FOR KOMMUNENE

26

8 Geodata 9 Norconsult Informasjonssystemer 11 Norkart

Tema slutt

30

13 Geomatikkdagene 2020 21 Nytt Arealbarometer fra NIBIO 23 Lettere tilgang til plandata? 26 Kartlegging av norsk natur 28 Eiendomsdannelse 31 Nasjonalt geodataråd

2

POSISJON NR 1 - 2020

31

RAPPORT FRA BESTIKKET

Sammenhengende digitale tjenester – med geografisk informasjon som kjerne

D

igitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019-2025) vektlegger utvikling av sammenhengende digitale tjenester, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Målet er at innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner skal oppleve offentlig sektor som mer helhetlig og sammenhengende. Ingen skal være kasteball mellom ulike offentlige aktører. Jeg har lyst til å fremheve geografisk informasjon og geografisk informasjonsteknologi i denne sammenheng. Min påstand er at majoriteten av de digitale sammenhengende tjenestene som vil bli realisert i tiden fremover, ikke vil la seg løse uten ekstensiv bruk av geografiske data og tilhørende teknologier. Hva er en digital sammenhengende tjeneste? Kort fortalt er dette enkelttjenester satt sammen til en kjede av tjenester som løser et spesifikt brukerbehov, men som for brukeren oppleves som kun én tjeneste. Digitaliseringsstrategien peker ut 7 viktige situasjoner og livshendelser hvor sammenhengende tjenester skal prioriteres i første omgang, og plassert ansvaret for disse hos 6 statsråder: • Få barn (Arbeids- og sosialdepartementet) • Alvorlig sykt barn (Helse- og omsorgsdepartementet) • Miste og finne jobb (Arbeids- og sosialdepartementet) • Ny i Norge (Kunnskapsdepartementet) • Dødsfall og arv (kommunal- og moderniseringsdepartementet) • Starte en frivillig organisasjon (Kulturdepartementet) • Starte og drive en bedrift (Næringsog fiskeridepartementet) Man trenger ikke være sertifisert innen «Design Thinking» eller ha inngående kjennskap til nasjonale kjerneregistre for å se at her vil det bli behov for geografisk relatert informasjon. Noen svært nærliggende eksempler er behovet for adresser, eiendomsdata, grunnboksinformasjon, informasjon fra folkeregisteret, enhetsregisteret, kontakt- og reservasjonsregisteret og veidata. Geografisk relatert informasjon fra autoritative kilder, kombinert med teknologier for å verdiøke

bruken av disse (f.eks. geografiske analyser) samt anvendelse av eksisterende felleskomponenter (f.eks. Altinn, ID-porten, KS FIKS) danner et unikt grunnlag for å realisere sammenhengende digitale tjenester i Norge. Vi har mange av de verktøyene og dataene/registrene som trengs for å teknisk kunne realisere dem. Hovedutfordringen, som bl.a. påpekes av leder for Digitaliseringsrådet – Svein Kristensen, dreier seg imidlertid om å etablere godt samarbeid mellom virksomheter, etats- og forvaltningsnivå slik at prosesser og verdikjeder som går på tvers av aktørene fanges opp og hensynstas til det beste for brukerne.

Tekst: Simen Slotta

Mitt ønske er at geomatikkbransjen – både offentlig og privat, i økt grad bidrar til å løfte frem verdien og kritikaliteten rundt geografisk informasjon som kjerne i å realisere disse sammenhengende digitale tjenestene. Her mener jeg vi har en flott mulighet til å «knagge» både eksisterende og kommende prosjekter det jobbes med innen geomatikkbransjen opp mot dette fokusområdet. Jeg sparker dette i gang med å referere helt kort til en nylig avsluttet konseptutredning hos min egen arbeidsgiver – Landbruksdirektoratet. Gjennom 2019 har det pågått et arbeid i samarbeid med Kartverket, KS/kommunene og Eiendom Norge med å utrede mulighetene rundt en digitalisering av egenerklæringsskjemaene etter konsesjonsloven – en ordning Landbruksdirektoratet forvalter og som svært mange av oss stifter bekjentskap med gjennom livet da alt erverv (kjøp, arv etc.) av fast eiendom skal konsesjonsvurderes. Konseptutredningen viser at ved å benytte integrasjon mot nasjonale kjerneregistre som basis for en regelstyrt og automatisert vurdering av eiendommens konsesjonsforhold, kan man legge til rette for en svært forenklet og sømløs prosess for brukeren. Gevinstpotensialet er vurdert å være meget høyt, med en netto nåverdi av tiltaket per krone investert på ca 42 kr. Bruk av informasjon fra autoritative kilder – majoritetene av dem geografisk relatert – vil være helt essensielt for realiseringen. Jeg gleder meg til hovedprosjektet! POSISJON NR. 1 2020

3

LEDER Ved MARIANNE MEINICH marianne@geoforum.no

GeoForum Organisasjon for geomatikk

Posisjon (C) GeoForum 2010 ISSN 0804-2233 Ansvarlig utgiver: GeoForum Hvervenmoveien 33 3511 Hønefoss Marianne Meinich: tlf. 951 06 158 Sverre Røed-Bottenvann: tlf. 917 02 599 Wenche Øksnes Fjeldavli: tlf. 913 41 441 Annonsepriser og tidligere utgaver av Posisjon: http://www.geoforum.no/posisjon/ E-post: geoforum@geoforum.no Styreleder: Terje Midtbø Daglig leder og redaktør: Marianne Meinich Forsidefoto: Foto: Scandic Lerkendal Abonnement: kr 250,Bestilles hos: GeoForum

N VA

E MER K

E T

S

Layout og trykk: Merkur Grafisk

Link til produksjonsplan med annonsepriser. Redusert annonsepriser for bedriftsmedlemmer. http://wpstatic.idium.no/geoforum. no/2019/01/Produkjsonsplan-2019.pdf

4

POSISJON NR 1 - 2020

Bruk av geografisk informasjon for en bærekraftig utvikling G eomatikkdagene 2020 står for tur. Med FNs bærekraftsmål som hovedtema for konferansen, vil vi vise hvordan geografisk informasjon benyttes for å nå målene til en bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for en bærekraftig framtid. Programkomitéen har valgt å sette søkelys på 4 av de 17 bærekraftsmålene: Mål 9: Innovasjon og infrastruktur Bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon. Mål 11: Bærekraftige byer og samfunn Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Mål 14: Liv under vann Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Mål 15: Liv på land Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold. Geomatikkdagene er Norges største uavhengige konferanse om teknologi, data og løsninger som bruker geografisk informasjon. Konferansen er møteplassen for GeoForums medlemmer og andre med interesse for geomatikk. Skoleelever og studenter inviteres spesielt og vil sette sitt preg på konferansen. Utstillingen er plassert like utenfor konferansesalene og fungerer som en vrimleplass for alle deltakerne. Når utstillingsplassene i år ble utsolgt på rekordtid viser det at vi må tilrettelegge for utvidet plass til utstilling senere. I tillegg til Geomatikkdagene er digitale løsninger i kommuner innen plan, bygg, eiendom og geodata tema i denne utgaven. Vi har utfordret programleverandører spesielt til å skrive om hvilke løsninger som er utviklet, muligheter og utfordringer med innføring av digitale prosesser. Målet er å etablere brukervennlige digitale løsninger. Det krever samhandling mellom fagområdene og innhenting av nødvendig data fra eksisterende registre. Det utvikles allerede gode løsninger, - likevel tilbakemeldingene er at kvaliteten og fullstendigheten til grunnleggende data ikke er god nok.

Til neste nummer vil vi utfordre flere kommuner og andre til å skrive om samme tema; hvilke løsninger har de tatt i bruk, ser behov for, og ikke minst gevinster og utfordringer. Det er også på sin plass med en oversikt over løsninger som finnes innen plan, bygg, eiendom og geodata, hva de heter alle sammen og hvilke behov de skal dekke. Innføring av digitale prosesser går ikke alltid etter planen. Dette fikk sekretariatet erfare da ny leverandør skulle hjelpe oss med utsendelse av fakturaer – en ny løsning som skulle hente data fra påmeldingsløsningen til våre arrangement. Dette gikk ikke bra – og mottakere fikk to fakturaer, først en mangelfull så en riktig. Vi beklager dypt det ekstraarbeidet det har medført dere som fikk fakturaene, lokalavdelingene som fikk alle spørsmålene og regnskapskontorene på hver arbeidsplass. Jeg vil samtidig rose den tålmodigheten dere har vist. Nytt Nasjonalt geodataråd er utnevnt med Roar Skålin fra Meteorologisk institutt som leder. Rådet er bredt sammensatt og skal sikre et godt samarbeid mellom alle som forvalter og bruker geografisk informasjon. Vi er glade for at Mona Høiås Sæther fortsetter som GeoForum sin representant i Rådet. Anne Cathrine Frøstrup slutter som direktør i Kartverket etter to åremålsperioder, det vil si etter 12 år som direktør. GeoForum vil takke for godt samarbeidet gjennom alle disse årene! Kartverket bidrar med arbeidsinnsats fra tillitsvalgte i lokalavdelingene, foredragsholdere på konferanser, i faggrupper, rekruttering- og profileringsprosjektet, faglige innspill med mer. Dette samarbeidet er naturlig nok svært viktig for organisasjonen. Kartverket – ved veksling er et av de siste foredragene på Geomatikkdagene. Et innlegg med Anne Cathrine Frøstrup og den nye direktøren Johnny Welle. Vi sees på Geomatikkdagene i Trondheim!

AKTUELT

Behov for matrikkelforbedring i Nord-Østerdal Kommunene Alvdal, Folldal, Rendalen, Tolga og Tynset har et felles geodatasamarbeid kalt NØGIS. Tekst: Kristoffer Barhaug, GIS-koordinator Tynset kommune

G

jennom dette jobbes det nå med et prosjekt for å heve kvaliteten på matrikkelen i regionen. Prosjektet er i en planleggingsfase hvor målet er å lage en grundig og god prosjektbeskrivelse. En faggruppe som består av ansatte innen oppmåling og matrikkelføring i de fem kommunene jobber med dette. Et sentralt spørsmål er hvordan et slikt prosjekt skal finansieres. Her ser gruppa for seg flere muligheter: Kommunene kan bidra selv i et spleiselag, kanskje sammen med andre aktører (f.eks. utmarkslag, kraftselskap). I tillegg kan det søkes om midler (bl.a. skjønnsmidler gjennom fylkesmannen). Det jobbes også med en masterplan for matrikkelen hvor det også kan bli bevilget penger, men det er i så fall først om 1-2 år. Det er flere utfordringer med dårlig matrikkelkvalitet i regionen. En del områder er ikke kartlagt (såkalte 0/0-omåder) og en del matrikkelenheter har bare fiktive grenser. Kommunene skiller seg spesielt negativt ut ved at så mange eiendommer mangler i matrikkelkartet, se tabell 1 og figur 1. For å utføre jobben med kvalitetshevingen er det tenkt å ansette en person fulltid i en prosjektstilling. Faggruppen som planlegger prosjektet er tydelig på at det må være en person med god kompetanse og helst noe lokalkunnskap. Hvor lenge personen skal være i arbeid er avhengig av hvor mye penger som bevilges og hvor mange av utfordringene en vil ta tak i. Gangen videre i prosjektet er planlegging fram til høsten 2020. Da skal prosjektbeskrivelsen være ferdig til å legges fram når kommunene skal behandle sine budsjetter for 2021. Hvis prosjektet får nødvendig finansiering ser en for seg oppstart i løpet av 2021.

Figur 1. Fullstendighet i matrikkelkartet i prosent, per 14. august 2019.

Kommune

Eiendommer som mangler i matrikkelkartet

Antall

Andel

Eiendommer med fiktive grenser

Antall

Andel

Ikke kartlagte områder (land) Areal [m2]

Andel

3424 Rendalen

753

13 %

518

9%

157 372 338

5%

3426 Tolga

395

13 %

50

2%

76 327 015

7%

3427 Tynset

1 163

15 %

231

3%

212 048 715

11 %

3428 Alvdal

443

13 %

194

6%

74 182 927

8%

3429 Folldal Totalt

161

7%

76

3%

175 325 573

14 %

2 915

13 %

1 069

5%

695 256 569

8%

Tabell: Fullstendighet i matrikkelen for NØGIS-kommunene per 16.01.2020.

POSISJON NR. 1 2020

5

AKTUELT

– Samarbeid er nøkkelen til suksess Nær dialog med bransjen, kommuner og andre statlige virksomheter har vært viktige suksessfaktorer for at jobben med kommune- og regionreformene ble gjennomført på en vellykket måte. Tekst: Synne Storvik, Kartverket

Illustrasjon: Kartverket/Wilhelm Bøe

D

et begynner å bli en stund siden 1. januar 2020. Årsskiftet markerte den digitale flyttingen av 3,6 millioner nordmenn, og overgangen til Norges nye kommune- og fylkesstruktur, bestående av 11 fylker og 356 kommuner. Nå skal evaluering skrives og erfaringer lagres for liknende prosjekter i fremtiden. Det gikk mer enn 110 millioner dataendringer gjennom grunnboken og matrikkelens endringslogg i løpet av noen hektiske desemberdager i 2019. – Vi har fått gode tilbakemeldinger fra leverandører, kommuner og andre statlige virksomheter nå etter årsskiftet. Dette tar vi som et tegn på alle de eksterne og interne forberedelsene har gitt god avkastning. Vi har prioritert dialog og kommunikasjon med eksterne, og vært lydhøre så langt det har latt seg gjøre. Jeg synes vi har lykkes med å møte eksterne på en helhetlig og koordinert måte, noe som også har vært vektlagt i kommunikasjonen med bransjen, sier teknisk koordinator for kommune- og regionreformene, Bernt Audun Strømsli ­ i Kartverket.

6

POSISJON NR 4 - 2019

150 millioner endringer i SFKB I tillegg til alle dataendringene i matrikkel og grunnbok ved årsskiftet var det mange millioner endringer i eksempelvis forvaltningssystemet sentral felles kartdatabase (SFKB), der kommunenes mest detaljerte kartdata blir oppdatert fortløpende. Over 150 millioner objekter ble endret i forvaltningssystemet i forbindelse med kommune- og regionreformene. Rundt 7000 nye koblinger ble satt opp hos Kartverket for geosynkronisering av data mellom partene. – Kartverket har fått gode tilbakemelding­er fra de andre partene at alt har gått etter planen. Det har vært gode forberedelser og dialog med bransjen i lang tid før årsskiftet. Det er gledelig at bransjen sier de har kommet i mål og at vi får gode tilbakemeldinger på jobben som er gjort, sier prosjektleder for SFKB, Nils Ivar Nes i Kartverket. En av tilbakemeldingene kom fra Norkart, som synes at jobben med SFKB har gått som smurt. – Ingen problemer, alt suste av gårde. Her har dere gjort en knallgod jobb. Heder og ære til alle, sier Kartverkets kontaktperson, Thomas Johnsen i Norkart.

Går inn i historiebøkene Kartverket har opparbeidet seg god erfaring med kommune- og fylkessammenslåinger gjennom flere år og forberedt seg godt til årsskiftet, som sies å være den største omleggingen av kommune- og fylkesstrukturen siden 1960-tallet. Det er lagt ned utallige arbeidstimer for å sikre kvalitet på samfunnsviktige data i gjennomføringen. Jobben med kommune- og regionreformene kommer til å bli en del av fremtidens historiebøker. Her har både privat og offentlig sektor dratt i samme retning. – Å spille på lag med bransjen, lytte til innspill og kommunisere, er viktig i slike store, nasjonale prosjekt. Utstrakt ekstern virksomhet har hele tiden vært prioritert for Kartverket. Å legge til rette for møteplasser, delta på konferanser og ha en åpen kanal inn, er viktige erfaringer som vi tar med oss videre, sier Strømsli. Systemene i matrikkel og grunnbok ble satt i normal drift 1. januar 2020, sammen med Kartverkets øvrige dataleveranser.

NIBIO's nye versjon av Kilden viser 3D og kan ta imot GPS-data Den nye versjonen av kartportalen ble lansert i januar, og har mye spennende funksjonalitet. Tekst: Ingrid M. Tenge, Seniorrådgiver Landbrukskart NIBIO

Prosjektleder for utvikling av Kilden Tove Vaaje-Kolstad. Fotograf: Ingrid M. Tenge.

V

isualisering av landskapet og ulike kartlag blir enklere når det kan presenteres i 3D. – Vi får også god respons på import av GPS-spor, forteller prosjektleder Tove Vaaje-Kolstad. Enten det er bonden som vil dokumentere nye grøfter eller om du vil vise fram den siste fjellturen din, så er det nå mulig å importere ei GPS-fil inn i Kilden.

– Med «drag and drop»- funksjonalitet er det enkelt å få fila inn. For kartnerder kan det legges til at både kml- og GeoJson-filer også kan visualiseres. Flere har etterlyst kartvisning i ulike UTM-soner. Nye Kilden tilbyr også dette. – Spesielt for områda øst i Troms og Finnmark, er dette en viktig funksjon. Der kan en nå velge visning i UTM-sone 35, noe som er spesielt nyttig når en skal måle, finne koordinater eller sammenligne med andre kart, sier Vaaje-Kolstad. Lag din egen arealrapport I nye Kilden kan du også selv tegne inn et område i kartet for å få informasjon om arealressursene der. Prosjektlederen forklarer: – Du kan få svar på hvor mye som er skog eller dyrka jord, hvordan kvaliteten

på jordbruksjorda er eller om myra er grunn eller djup. Innholdet kan du påvirke gjennom menystyrte valg. Har eget utviklingsteam NIBIO, ved seksjon Geomatikk, har utviklet kartklienten selv, basert på en løsning fra det sveitsiske kartverket. Kartklienten er basert på Open Source-biblioteker og programvare.

Romsdalseggen i 3D med gpx-fil fra ut.no.

• Koordinering av planer - KGrav • Søknadsbehandling - Vei og VA • Samordnet gravemelding og kabelpåvisning • Dokumentasjon av ledningsnett • Råte- og tilstandskontroll av stolper

telefon 810 33 400 • firmapost@geomatikk.no • www.geomatikk.no

• Stikking/maskinstyring - vei/jernbane/bygg • Mengdeberegning og kontraktsoppfølging • Grunnlags- og setningsmålinger • 3D-modeller for prosjektering/BIM • Kartlegging med droner • Eiendomsmålinger

telefon 810 33 400 • post.survey@geomatikk.no • www.geomatikk-survey.no

• Digitalisering av kommunale papirarkiv • Arkivanalyser • Innbyggerportal for eiendomsinformasjon • Taksering for eiendomsskatt - matrikkelføring • Feltløsninger for datafangst til ulike fagsystemer • Programvare- og systemutvikling telefon 73 10 99 50 • post@geomatikk-ikt.no • www.geomatikk-ikt.no

POSISJON NR. 1 2020

7

AKTUELT

Digitale løsninger for kommunene – Geodata as Posisjon har spurt de tre store leverandørene om digitalisering i kommunene, eksempler på løsninger, gevinster og utfordringer! Først ut er Geodata as. Tekst: Knut Fredrik Sæther og Terje Linløkken, Geodata.

1: Eksempler på gode digitale løsninger for kommuner innen plan, bygg, eiendom og geodata. Tradisjonelt er det «Plan, bygg og geodata» som har hatt ansvar for, og den største nytten, av kartdata. Men nå opplever vi at dette er i sterk endring og at behovet for kartdata sprer seg videre inn i organisa­ sjonen. Vi mener at GIS er en sentral IT-komponent på lik linje med økonomi, innkjøp, Sak/Arkiv, basis IT etc., for å åpne opp siloer og dele data og tjenester på tvers i kommunen. I dag er det mye oppmerksomhet rundt innbyggerinvolvering og innbyggermedvirkning – og her kan digitaliseringen innen sektoren bidra med mye. Her er det mange spennende tanker og ønsker fra kommunene, og det finnes mange løsninger som kan hjelpe dem inn i morgen­ dagens medvirkningsarbeid. Digitale 3D-kart og koblingen mellom GIS og BIM er nok de mest spennende og visuelle digitale løsningene som vi ser vokser frem. Presentert på en innovativ, gjennomtenkt og brukervennlig måte, er dette med på å gjøre koblingen mellom kommune og innbygger tettere, og det blir enklere for innbyggere og brukere å se konsekvensene av tiltak og vedtak fra kommunenes side. Da blir det også enklere å kunne gi konstruktive tilbakemeldinger

i prosessen. Vi tør påstå at 3D-teknolgien kan bidra til å styrke demokratiet om det brukes smart. 2: Hvilke konkrete gevinster gir digitalisering i kommunene? Innen plan, bygg, eiendom og geodata Effektivisering gjennom raskere saksbehandling og automatisering av prosesser og tjenester, noe som vil gi økte inntekter og at lovpålagte tidsfrister overholdes. I tillegg gir dette bedre beslutningsstøtte for administrasjon og politikere ved å kunne se data i sammenheng. Økt tverrfaglig samarbeid og kompetanseheving gir spennende arbeidsoppgaver, som vil bidra positivt til å både rekruttere og beholde kompetanse. Og naturligvis bidrar digitaliseringen positivt til kommunenes omdømme. Brukere Bedre kvalitet på tjenestene, raskere saksbehandling og bedre service er klare gevinster for brukerne. Blant annet er automatiserte tjenester som DOK-analyser og -rapporter integrert i eByggesak, situasjonskart- og meglerpakker gode eksempler på dette. Disse erstatter manuelle arbeidsprosesser i kommunen og leveres raskt. Slik fremstår kommunen som effektiv og profesjonell.

Geodata mener at digitale 3D-kart og koblingen mellom GIS og BIM er de mest spennende løsningene som vokser frem.

8

POSISJON NR 1 - 2020

Knut Fredrik Sæther, Geodata.

3: Hva er utfordringene for å få til gode digitale løsninger? Tilgang til nasjonale registre Offentlige data som plandata og temadata (fra sektormyndigheter) bør gjøres nasjonalt tilgjengelig for offentligheten på en måte som gjør det mulig for brukere å enkelt realisere verdien av dem. I tillegg til enkel tilgang til offentlige data, bør det settes fokus på gode metadatabeskrivelser som kan benyttes direkte inn i karttjenester. Det betyr at det må være godt beskrevet både hvordan dataene kan brukes (juridisk) og hvordan dataene teknisk er gjort tilgjengelige. I tillegg må de tekstlige beskrivelsene, både innhold og form, tilpasses brukerne. Datakvalitet Manglende datakvalitet (både nøyaktighet og fullstendighet) går ut over troverdigheten og tilliten til de digitale tjenestene. Det vil kunne utsette digitalisering av prosesser og tjenester, og medføre manuelle fordyrende steg for å kvalitetssikre innholdet. I verste fall tas ikke tjenestene i bruk. Samtidig vet vi at det er avgjørende at data tas i bruk for at de skal holdes levende. Det må derfor etableres gode mekanismer for kvalitetsheving, kvalitetssikring og oppdatering av data.

Målsettingen med byggesøknaden.no er at den skal være et komplett prosjektverktøy for byggesøknader for arkitekter, ingeniører og alle andre som jobber med bolig- og eiendomsutvikling: Skjermdump fra byggesøknaden.no.

Digitale løsninger for kommunene

– Norconsult informasjonssystemer as Tekst: Kjell Sandal

1. Eksempler på gode digitale løsninger for kommuner innen plan, bygg, eiendom og geodata Digital varsling av planoppstart og InnbyggerDialog Varsel ved planoppstart utføres tradisjonelt gjennom annonser i lokal presse og brev til offentlige instanser. For å nå ut til alle instanser og til innbyggere kreves andre varslingskanaler som kan nå ut til den enkelte innbygger. Digital varsling av planoppstart etter samme mal som nabovarsling i byggesaker gjør at vi når ut

til absolutt alle via meldinger i Altinn og med varsel på e-post og SMS. Vi tilbyr en digital plattform som er lett tilgjengelig og med en forståelig beskrivelse av prosjektet gjenn­om tekst, bilder, animasjoner og digitale temakart. ISY WinMap InnbyggerDialog gjør at interessenter kan sende e-post eller digitalisere tilbakemeldinger i et digitalt kartgrunnlag for å gi innspill i alle faser av prosjektet. Brukere kan også laste opp dokument eller bilde sammen med tilbakemeldingen. Samhandlingsløsningen har alternative innsynsmodeller for hele planprosjektet. Modellene er dyna-

misk integrert med GIS som gir en unik oversikt over planområdet og alternative planløsninger i kombinasjon med temakart som dokumenterer hele prosjektet. BIM og GIS er integrert gjennom ­modell- og kartkoordinater slik at brukere har oversikt over samme utsnitt av både BIM og GIS. Byggesøknaden.no Byggesøknaden.no er rettet mot profesjonelle aktører som regelmessig sender inn byggesøknader til kommunen. POSISJON NR. 1 2020

9

AKTUELT

Målsett­ingen med løsningen er at den skal være et komplett prosjekt­ verktøy for byggesøknader for arkitekter, ingeniører og alle andre som jobber med bolig- og eiendomsutvikling. Byggesøknaden har en svært effektiv og god løsning for masseutsendelse av nabovarsler – direkte til alle nærliggende eiendommer – via Altinn. Løsningen integrerer offentlige registre og tjenester slik at du kan varsle alle berørte interessenter som naboer, gjenboere samt sameier og borettslag. Løsningen utvides nå med en egen modul for varsling ved planoppstart. Planvarsel utvikles i samarbeid med KMD og vil digitalisere prosessen for masseutsendelse av varsel til alle berørte parter i et planprosjekt. KMD har ansvaret for standard informasjon i planvarslet og vår løsning sørger for utvalg av berørte parter via et digitalt kart. Byggesøknaden med planvarsling løser mange grunnleggende problemstillinger for å nå ut til alle som er berørt av en kommunedelplan eller reguleringsplan. Normalt varsles planoppstart bare med en annonse i lokalpressen. Med vår digitale varsling når vi ut med informasjon til alle ønskelige parter – uten mye papirarbeid og manuelle prosesser. Brukerundersøkelser viser at nabovarsler

i byggesaker er økonomisk fordelaktig for ansvarlig søker. Rekommanderte brev er ikke påkrevd og den digitale prosessen effektiviserer varsling med flere dagsverk, samtidig som det gir standardisert innhold og sikrer at vi når alle parter på en entydig og sikker måte. 2. Hvilke konkrete gevinster gir digitalisering i kommunene? Innen plan, bygg, eiendom og geodata: Gevinster ved digitalisering er effektivisering og bedre kvalitet i tjenestene som tilbys. For brukerne: Ved å digitalisere kommunens tjenester vil det tilrettelegges for en større grad av selvbetjening for kommunens innbyggere. Døgnåpne tjenester der søknadsprosesser og informasjonskilder er tilgjengelige vil bidra til bedre medvirkning fra innbyggerne og bedre service ovenfor publikum. 3. Hva er utfordringene for å få til gode digitale løsninger? Tilgang til nasjonale registre: Sentral tilgang til alle arealplaner og planinformasjon er i dag ikke god nok. Når det nå etableres nye digitale løsninger for byggesøknader er man avhengig av å få tilgang til opp-

Invitasjon til planleggere på geomatikkdagene 2020! Kommunal-og moderniseringsdepartementet (KMD) har gitt tilskudd til gjennomføring av ulike kompetansetiltak i regi av GeoForum. Tilskuddet går over statsbudsjettets kap. 590 post 81. Deler av tilskuddet ønsker vi å bruke på å tilby planleggere gratis deltakelse på dag to av Geomatikkdagene. Vi inviterer med dette 20 planleggere til å delta gratis den 25. mars – helt uten forpliktelser. Gratis deltakelse gjelder det faglige programmet fra klokka 08.30 til 17.00. Dagen starter med overordnede foredrag i plenum – før det blir tre parallelle sesjoner resten av dagen. Vi tror at det kan være mye interessant for planleggere både i sesjon 4 – Beredskap og krise, og sesjon 7 – Plan. Les mer her

10

POSISJON NR 1 - 2020

datert planinformasjon gjennom sentrale tjenester. Det er også viktig at kommunene foretar en sanering av gamle planer som ikke lenger er gjeldende. Datakvalitet: Kvalitetsheving av matrikkelen er viktig siden denne inneholder mye feil og mangler. Våre analyser av temadata er også avhengig av at man kan stole på datakvaliteten i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). På oppdrag fra Kartverket har vi foretatt en evaluering av DOK som konkluderer med at det er betydelige utfordringer knyttet til kvalitet og egnethet. Vi vil også nevne tilgang til saksarkiv der det er ulike tolkninger av standarden GeoIntegrasjon som en utfordring for å få gode digitale løsninger.

Digitale løsninger for kommunene - Norkart as Tekst og illustrasjon: Norkart

1. Eksempler på gode digitale løsninger for kommuner innen plan, bygg, eiendom og geodata Norkart har levert API med grunnlagsinformasjon i henhold til plan og tiltaksanalyser som er direkte integrert i eByggesaksløsningen til Tieto og Evry. Løsningen er tatt i bruk av flere norske kommuner, blant annet Drammen kommune (løsningen fra Tieto) og Bodø kommune (løsningen fra Evry). Integrasjonen mot Norkart brukes ved alle byggesaker for de aktuelle kommunene og rulles nå ut i stor skala til landets kommuner. Norkart har utviklet en egen byggesaksklient i Kommunekart som over 30 kommuner har tatt i bruk. I denne klienten har byggesaksbehandler fått et verktøy med utvidet funksjonalitet, data og tjenester som automatiserer og effektiviserer tiden en bruker pr. sak. Norkart utvikler også nytt planregister i tett samarbeid med Bergen kommune. I planregisteret finnes dokumenter som planbestemmelser, vedtatt plankart og annen relevant planinformasjon som er viktige deler av en digital byggesaksbehandling. Det er også en integrert kartløsning som håndterer planer i forskjellige vertikalnivå. Norkart har utviklet digitale byggesøknadsløsninger – «eByggesøk» både med og uten ansvarsrett. Vi er i en pilotfase med Skanska og partnerkommunene Stavanger, Sandnes og Bærum og andre kommuner som Bodø, Rana og Ringebu på byggesøknadsløsningen med ansvarsrett. Løsningen er tatt meget godt imot av markedet og Direktoratet for byggkvalitet - og forventes satt i produksjon fra våren 2020. Løsningen er en fulldigital søknadsløsning med blant annet innebygd automatikk og kobling mot reguleringsbestemmelser, sjekk mot en rekke datakilder og tegning av tiltaket. Norkart e-Torg er kommunens egen nettbutikk for salg av eiendomsinforma-

sjon og geodata (kart) til innbyggere og privat næringsliv. e-Torg er en skyløsning og leveres som egen nettside – eller som API for integrasjon i egen portal. Kommunen bestemmer selv produktene de ønsker å tilby på sitt eget e-Torg. Løsningen er skreddersydd for automatisk produksjon og utlevering av produktene

som selges, for å effektivisere servicetorg. Men løsningen håndterer også manuelle leveranser gjennom Norkart Produktportal. Norkart var også først ut med digital nabovarsling, og opplever stor etterspørsel etter tjenesten. Norkart har utviklet en egen modell og løsning for automatisk

Kartlegging Ortofoto Skråfoto Innsynsløsninger 3D-modellering Fjernmåling Skoganalyse

Blom Norway AS

www.blom.no

Fornebuveien 7

+47 23 25 45 00

1366 Lysaker

info@blom.no

POSISJON NR. 1 2020

11

AKTUELT

Den mest krevende utfordring med å løfte digitalisering i kommunen er å sørge for at tilgjengelige løsninger blir anvendt på en effektiv måte.

generering av 3D-modeller som direkte leveres på en rekke ulike formater fra vårt e-Torg som er utviklet i dette prosjektet. Løsningen er tatt meget godt imot i markedet og brukes daglig av en rekke av landets ledende arkitekter, som for eksempel Arkitektbedriftene. 2. Hvilke konkrete gevinster gir digitalisering i kommunene? Vi har de siste 4 årene jobbet med programmet «Den Digitale Kommune» - i samarbeid med en rekke kommuner samt støttet av Innovasjon Norge. Målbildet for programmet er at all kommunikasjon og databehandling skal være basert på automatisering og selvbetjening i høyest mulig grad. Innbygger skal få et digitalt førstevalg. Den ansatte i kommunen skal kun håndtere det som må gjøres manuelt. Gevinstene finnes i ulike dimensjoner: Bedre kvalitet i saksbehandling og tjenesteleveranser, bedre tilgjengelighet, digital

12

POSISJON NR 1 - 2020

dialog og samhandling, økt bærekraft, økt tilfredshet og bedre omdømme blant innbyggere og ansatte. Noen konkrete eksempler: • En familie i etableringsfasen sparer 30.000 kr på byggelånet fordi ­kommunen har kort saksbehandlings-­­­ ­­­tid på ferdigattest • Sarpsborg kommune sparer 1 årsverk ved bruk av tiltaksanalyse integrert i byggesaksbehandlingen. • Byggenæringen sparer 300 mill kr i året ved bruk av eNabovarsel 3. Hva er utfordringene for å få til gode digitale løsninger? Det offentlige har gjort en stor jobb med tilgang til nasjonale registre, datakvalitet er en større utfordring. Nøkkelen til at overnevnte løsninger fungerer optimalt er at data er tilgjengelig, oppdatert og med god nok kvalitet. Mange kommuner sliter med kvalitet på matrikkel og planbase som

ikke er komplett. Heving av datakvalitet er krevende for kommuner, fordi det krever stor innsats fra ansatte eller ekstra budsjett. Den mest krevende utfordringen med å løfte digitalisering i kommunen er å sørge for at tilgjengelige løsninger blir anvendt på en effektiv måte. Det fordrer en gjennomtenkt endringsprosess hvor hele tjenestekjeden og alle berørte ansatte blir tatt med. Det er endringer i arbeidsprosesser som gir digitaliseringsprosjekter verdi, ikke teknologien i seg selv. Digitalisering er 20 % teknologi, 80% endret holdning, ny kultur, endrende (leder)roller, kompetanseheving, opplæring, nye prosesser og rutiner. Forskning og erfaring tilsier at «investeringer» i opplæring, endring av arbeidsprosesser osv., utgjør 7-8 ganger investeringen i teknologi. Etter vår erfaring er en av de viktigste suksessfaktorer i gevinstoppnåelse ved digitaliseringsprosjekter lederens holdning og adferd, som er del av vårt program «Den Digitale Kommune».

24.-26. mars

Scandic Lerkendal

GEOMATIKKDAGENE 2020

FNs BÆREKRAFTSMÅL Norges største uavhengige konferanse om teknologi, data og løsninger som bruker geografisk informasjon!

POSISJON NR. 1 2020

13

GeoForum Organisasjon for geomatikk

24.03.2020

Tirsdag 24. mars

14

08:00 - 10:00

Registrering/Utstilling/Servering av kaffe og en matbit

10:00 - 10:15

Velkommen v / programkomiteen

10:15 - 11.00

Key note - Geomatics and Geodesy: Digitally Enabling the SDGs. Greg Scott, UN

11.00 - 11.20

Heidi Karin Nakken, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

11:20 - 11:40

Trondheim kommune og bærekraftsmålene. Morten Wolden, Trondheim kommune

11:40 - 12:00

Klima, bærekraft og landarealer, hva betyr utfordringene for Norge? Arne Bardalen, NIBIO

12.00 - 12.15

Pause

12.15 - 12.35

Bærekraft med droner i Europa. Knut Roar Wiig, Nordic Unmanned

12:35 - 13:00

Beste geomatikkoppgaver 2019

13:00 - 14:00

Lunsj

POSISJON NR 1 - 2020

14:00 - 15:30

24.03.2020

14:00-15:30

Representantskapsmøte GeoForum Møterom Go`foten

Mapathon Lær hvordan du kan kartlegge det ukjente med Ingeniører uten grenser. Ta med egen PC, ingen spesiell programvare nødvendig! Møterom San Siro 1

Miniforedrag om stordata: 14.00-14.15: Stordata og informasjonsberedskap, Geir-Harald Strand, NIBIO 14.15-14.30: Vi i Viken – Kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig framtid. Nadja Stumberg, Viken fylkeskommune 14.30-14.45: Geomatikk i Norge - verdens beste datafundament. Alexander Nossum, Norkart 14.45-15.00: Hvordan bruke GIS for å få folk til å forstå? Astrid Hvattum, Geodata 15.00-15.15: NADAG - stordata for infrastruktur og geofare. Inger-Lise Solberg, Norges geologiske undersøkelse Møterom San Siro 2 Bærekraftige byer og samfunn

Innovasjon og infrastruktur

Liv på land og under vann

S1 - Samferdsel og sensorer

S2 - Maskinlæring

S3 - Urix

Møteleder

Sverre Røed-Bottenvann, GeoForum

Kari M. Johannessen, student NTNU

Siri O. Waage, Kartverket

15:30 - 15:50

Detection of GeoInformation from Crowdsourced Street-Level images. Hongchao Fan, NTNU-Geomatikk

Rettferdig fordeling av milliarder til jordbruk – ved bruk av AI og satellittdata. Mathilde Ørstavik, Norkart

Norwegian projects supporting digital revolution and implementation of IGIF in developing countries. Elena Busch, Kartverket

15:50 - 16:10

Bruk av geologiske data for utvikling av bærekraftige byer. Guri Venvik, NGU

Kunstig intelligens og geografiske data for prediksjon av grunnstøtinger langs norskekysten. Andreas Ravnestad, NOIS

Mapping to the SDG in Post-Soviet states, experienses, results and challenges. Anders Nesse NoIS

16:10 - 16:30

Geofencing for Smart Urban Mobilitet (GeoSUM). Mats M. Bjerke, Q-Free

Er det mulig å fullautomatisere produksjon av innendørskart? Thomas Jelle, Mazemap

The need and relevance of geospatial data to address global SDG-indicators. Jørn Kristian Undelstvedt, SSB

Pause

16:30 - 16:45

16:45 - 17:05

Produksjon av ortofoto og 3D-modeller fra drone og digitale kamera. Anders Nesse, NoIS

RoadAI – bruk av kunstig intelligens ved registrering av veidata. Per Ola Roald, Geomatikk ikt

Artificially intelligent vegetables. Stein Runar Bergheim, Avinet

POSISJON NR. 1 2020

15

24.03.2020

17:05 - 17:25

SLAM-metodikk for framstilling av punktskyer. Narve Kjørsvik, Terratec

Fjernmåling av natur i fjellområder. Hvorfor bare AI ikke alltid er løsningen. Floris Groesz, BLOM

Land rights - the key to gender equality? Aurora Nereid, Fellesrådet for Afrika

17:25 - 17:45

Analyse av énfrekvente GNSS rådata fra smarttelefon. Bjarne Skåland, Scan Survey

FKB og maskinlæring. Ivar Oveland, Kartverket

How the UN supports the military and the civilian pillar with GIS in MINUSMA to make Mali a safe place for the people. Stein Moen, Forsvaret

Utstillernes aften - middag i utstillingen

19:30 - 21:30

25.03.2020

Onsdag 25. mars

16

07.45 - 08.30

Morgenaktivitet

08:30 - 09.00

GeoForum 50 år. Torbjørn Paule og Karsten Lien, Kartverket

09.00 - 09.30

Overvåking av Mannen: Teknologi og utfordringer. Lars Harald Blikra, NVE

09.30 - 10.00

Prioriteringskart sjø – historien om noen millioner objekter. Ragnvald Larsen, Miljødiorektoratet

10.00 - 10.30

Bærum Ressursbank og sanntidsmålinger av miljødata: merverdi for geomatikkbransjen. Tore Gulli, Bærum kommune og Ida Nilsson, Norconsult

10.30 - 11.00

Pause/utstillingsvandring Bærekraftige byer og samfunn

Innovasjon og infrastruktur

Liv på land og under vann

S4 - Beredskap og krise

S5 - Automatisering og selvbetjening

S6 - Blå data

Møteleder

Wenche Larsen, Trondheim kommune

Marianne Meinich, GeoForum

Trond Langemyr, Kystverket

11.00 - 11.20

Hvordan bekjempe marin forsøpling. Anja M. Rød, Senter for oljevern og marint miljø

BIM i byggesak, hva betyr dette for kommunene? Olaug Hana Nesheim, DiBK

Marine grunnkart - på vei mot et nasjonalt program. Sigrid Elvenes, NGU

POSISJON NR 1 - 2020

11.20 - 11.40

Databeredskap - hvordan kan IoT og bigdata hjelpe oss? Frode Aagedal, Intoto

BIM i byggesak - hvordan levere IFC-filer til byggesak fra BIM-verktøyet. Frode Saltkjelvik, Graphisoft

Marine grunnkart i kommunal kystsoneplanlegging - erfaringer og muligheter. Mona Gilstad, Herøy kommune

11.40 - 12.00

Ras og flom forandrer terrenget – hvordan se forskjellene? Olav Gaute Ytterdal, Terratec

Drømmeprosesser BIM. Martin Vitsø og Halvard Bachke, Trondheim kommune

Hvilke interesser vinner fram når det lages kystsone-planer? Ivar Svare Holand, Nord universitet Marine grunnkart veien videre. Njål Tengs-Hagir, Kartverket

12.00-12.05 Pause/utstillingsvandring

25.03.2020

12:00 - 12:20

12.20 - 12.40

DOK er ikke nok – Hvordan bruke DOK-datasett i planarbeid? Amund Frogner Borge og Ivar Peereboom, NVE

På vei mot mer automatisert byggesaksbehandling. Ivar Thomassen, ACOS

Hvor stille er det egentlig under havet? Fra ”Big csv-fil” til visualisering og rapportering. Mehdi Khakpour, Miljødirektoratet

12:40 - 13:00

Klimaberedskap ved hjelp av GIS. Tore Jensen, Geodata

Maskinlæring rydder i Larvik kommunes historiske saker. Odd Arne Bakke-Ludviksen, Larvik kommune

Et hav av data utallige muligheter! Frode Skjævestad, Kystverket

13:00 - 14:00

Lunsj

14:00 - 15:00

Utstillingsvandring S7 - Plan

S8 - Fremtidens geodatasystemer

S 9 - Jordobservasjoner

Møteleder

Cathrine M. Engen

Kari M. Johannessen, student NTNU

Geir-Harald Strand, NIBIO

15:00 - 15:20

GIS og BIM i digital plandialog. Jan-Christer Torvik, Arcon Prosjekt

Sentral FKB – datakvalitet og nye bruksområder. Nils Ivar Nes, Kartverket

Jordobservasjon - fra Nansen til moderne satellitteknologi. Halfdan Kierulf, Kartverket

15:20- 15:40

Nytteverdi av GIS for areal-planlegging i Trondheimsregionen. Esther Balvers, Trondheim kommune

Sentral FKB - implementering og erfaringer. Knud Hillers, Bergen kommune

Bruk av Sentinel-2 satellittbilder og GIS for å beregne Norges breareal. Liss Marie Andreassen, NVE

POSISJON NR. 1 2020

17

15:40 - 16:00

Drømmeprosesser BIM og Plan. Tor Olav Almås, Norconsult Informasjonssystemer

Overvåkning av skog og jordbruksområder. Arnt-Kristian Gjertsen, NIBIO

Kaffepause

16:00 - 16:20

25.03.2020

Geointegrasjon-standarden på FIKS-plattformen – på vei til et felles digitalt økosystem. Lars Fredrik Gyland, Kartverket

16:20 - 16:40

Kvalitetsheving av plandata. Kjersti Hov, Norkart

Gøy med geodataframes! Jan Kristian Jensen, Statens vegvesen

Deteksjon av kulturminner i laserskanningsdata fra fly med bruk av kunstig intelligens. Øyvind Due Trier, Norsk Regnesentral

16:40 - 17:00

Identifikasjon av bærekraftsmålene i planlegging. Vesa Jäntti, Bodø kommune

Nye digitale innbyggertjenester. Ann-Helen Moum, Kristiansand kommune

Bruk av høyoppløst radarinterferometri i store infrastrukturprosjekter. Regula Frauenfelder, NGI

17:00 - 18:30

Ekskursjon

19.30 - 20.00

Utdeling av premier fra utstillere og aperitiff

20.00

Festmiddag - velkommen til bords

26.03.2020

Torsdag 26. mars

18

Bærekraftige byer og samfunn

Innovasjon og infrastruktur

Liv på land og under vann

S10 - Matrikkel og reform

S11 - Digital tvilling

S12 - Nullverdier og usikkerhetshåndtering

Møteleder

Wenche Fjeldavli, GeoForum

Trond Arve Haakonsen, Statens vegvesen

Geir-Harald Strand, NIBIO

09:00 - 09:20

Kommune- og regionreformen 2020, hvordan gikk det? Bernt Audun Strømsli, Kartverket

Digital tvilling - historisk bruk og hvor står vi nå? Astrid Hvattum, Geodata

Nært og fjernt: Apper og fjernmåling i naturkart. Ellen Arneberg, Miljødirektoratet

POSISJON NR 1 - 2020

09:20 - 09:40

Kommune- og regionreformen 2020 - erfaringer fra Geomatikkbedriftene. Magnus Holter og Kay Frode Kristiansen, Teratec

Har tiden for 3D modeller og storskala digitale tvillinger kommet? Magnus Holter og Kay Frode Kristiansen, Terratec

Kart < 3 kommunikasjon fordi alt skjer et sted. Sesilie Halland, Geodata

09:40 - 10:00

Erfaringer fra kommunesammenslåing . Hans Victor Wexelsen, Orkland kommune

Opensource BIM-GIS for VR-plan i kommunen. Kay Henning Kleverud, Sør-Odal kommune

Om arter og arealer – Vet vi hva som er hvor og når? Wenche Dramstad, NIBIO

Kaffepause

10:00 - 10:15

10:15 - 10:35

Masterplan matrikkel. Siri-Linn Ektvedt, Kartverket

Modellbaserte prosjekter BIM/GIS for samferdsel. Elin Dalen-Rasmussen, Statens vegvesen

Nye mineralressursdata tilpasset bruk i forvaltningen. Agnes M. Raaness, NGU

10:35 - 11:00

Maskiner, mennesker og matrikkel. Olaug Hana Nesheim, DiBK

Bekjemp vannlekkasjer med sensorer og maskinlæring. Atle Vaaland, Powel Environment

Hva betyr det når det er hvitt på kartet? Kjersti Nordskog, Kartverket

26.03.2020

11.00 - 11.30

Pause med utsjekk Plenum: Møteleder

11.30 - 11.55

Kåring av årets beste kart. Kristoffer Kristiansen, Kartverket og Terje Midtbø, NTNU

11.55 - 12.20

Kartverket – ved veksling. Anne Cathrine Frøstrup og Johnny Welle, Kartverket

12.20 - 12.50

GIS og folkeforskning. Jakten på Norges høyest beliggende tre. Anders Bryn, Universitetet i Oslo

12:50 - 13:00

Takk for i år v / styreleder i GeoForum

13.00-14.00

Lunsj og hjemreise

POSISJON NR. 1 2020

19

VELKOMMEN TIL GEOMATIKKDAGENE 2020 Alle priser under er oppgitt ink mva!

Hele konferansen med alle måltider (eksklusiv overnatting) • Kr 6190 for medlemmer i GeoForum • Kr 6500 for ansatte hos bedriftsmedlemmer • Kr 6600 for ikke-medlemmer • Kr 3600 for foredragsholdere • Kr 3600 for deltakere på GeoForums representantskapsmøte • Kr 4500 for øvrige tillitsvalgte i GeoForums lokalavdelinger • Kr 2800 for studenter og pensjonister

Dagsbesøk med lunsj per dag (eksklusiv utstillernes aften og festmiddag) Kr 2500 for medlemmer og ansatte hos bedriftsmedlemmer Kr 2600 for ikke-medlemmer Foredragsholdere deltar gratis den dagen de holder foredrag. Dagsbesøkende og foredragsholdere som ønsker å delta på utstillernes aften (mat og drikke i utstillingen) eller festmiddag, får et tillegg på hhv kr 650 og kr 1.000.

Overnatting

Kr 1.190 per natt i enkeltrom

Påmelding https://geoforum.pameldingssystem.no/geomatikkdagene-2020

20

POSISJON NR 1 - 2020

Traktor

AKTUELT

Nytt Arealbarometer fra NIBIO Traktor Hogstmaskin

Tømmerbil

moderne Søk opp kommune eller fylke ogskogsdrift få opp areal­ statistikk, grafiske framstillinger samt tilhørende informasjon og definisjoner. Tekst: Ingrid M. Tenge, Seniorrådgiver Landbrukskart NIBIO Tømmerstabel

Våningshus

Illustrasjon som viser arealressurser og -fordeling i Ås kommune, Viken fylke.

A

realbarometeret viser produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk i Norge. Du kan søke på kommune eller fylke og få opp tabeller, grafer og forklaHelikoptere rende tekst om arealressurser, hva jordbruksarealene brukes til, kvaliteten på jord og hvor mye som dyrkes opp. Alt basert på kart- og registerinformasjon. Fra arealstatistikken kan du gå direkte til kartportalen Kilden for å se kartene som er grunnlaget for tallene. Arealbarometer Satelitter finnes for alle landets kommuner og fylker.

Det nye Arealbarometeret henter informasjon direkte fra databaser. Når endrinDriftsbygning ger skjer i basen, vil også arealbarometeret bli oppdatert. Forte Digital har levert utviklings- og designkompetanse i prosjektet.

Hogstmaskin

Friluftsliv

Prosjektleder Ingrid M. Tenge, avdeling Landbrukskart, NIBIO. Foto: Kjersti Kildahl

Skigard/gjerde

Fiskebåter

Tømmerbil

Tømmerstabel

POSISJON NR. 1 2020

21

AKTUELT

STIKKESETT GEOMAX ZENITH 40

Stikningsutstyr og maskinstyring

Systemet består av: • X-Pad landmålingsprogram • Geomax Zenith 40 GNSS antenne • Panasonic FZ-B2 målebok Galileo som standard

Med tilgang til den europeiske satellittkonstellasjonen, blir fix-løsningen langt sterkere enn det man tidligere har hatt med kun GPS og Glonass.

Ferdig målerapport i ønsket format Foruten bruk av Kof50, kan man ta ut ferdig målerapport og utsettingsrapport i pdf med egendefinert overskrift og logo/ kommunevåpen fra X-Pad.

Fradeling etter ønsket mål

Med funksjonen Områdeoppdeling i X-Pad, kan man dele fra en eiendom etter ønsket kvadratmeter eller prosentvis av parsellen.

Android Operativsystem

Android er brukervennlig, stabilt og gir sømløs tilkobling av skyløsninger. Det gir også mulighet til bruk av og måling med mottagerposisjon, i tredjeparts-apper som f.eks. Norkarts VA felt og Powels Gemini Portal.

Tlf.: 35 96 72 72 www.hella.no

22

POSISJON NR 1 - 2020

Hella Maskin er en av Norges ledende leverandører av GPS-utstyr til anleggs­ bransjen. Tekst: Hella Maskin

E

tter at myndighetene kom med nye krav til dokumentasjon for alt som skal legges under eller bygges på bakken, har utviklingen med GPSsystemer nærmest eksplodert. Det gjelder ikke minst stikningsutstyr og total­ stasjoner som flere og flere av våre kunder anskaffer seg for å kunne foreta innmålinger og utsetting selv. Det er også kommet til flere bransjer enn de tradisjonelle entreprenørene som nå skaffer seg slikt utstyr. Kompetansen på å håndtere prosjektdata er viktig, og mange av våre kunder trenger bistand med dette. Vi har derfor funnet det viktig å ha egen avdeling med geomatikere for å hjelpe våre kunder med dette arbeidet. Hella Maskin har for øvrig også en supportavdeling som er bemannet alle virkedager. Hella Maskin leverer også maskinstyringssystemer for anleggsmaskiner, og har hatt et tett samarbeid med finske Novatron siden 1995. Vi ­leverer også stikningsutstyr og lasere fra italienske Geomax, og veiesystemer for hjullaster og gravemaskin fra RDS i England. Vi ønsker både å annonsere i Posisjon og delta på GeoForums arrangementer for å vise fram hva vi kan tilby. Hella Maskin er derfor til stede på arrangementer i regi av GeoForum (X, Y og Z og Stikningskonferans­en), samt på flere lokale geomatikk­dager rundt om i landet.

Lettere tilgang til plandata? Mange brukere synes plandata er vanskelig å forstå. Er du en av dem, bør du håpe på at kommunene velger å satse på sakssystem som kan arbeide med strukturerte data, for plansakene sine. Videre i artikkelen beskrives hva det kan være og hvorfor det er så viktig. Tekst: Wenche Stinessen, byplankontoret, Trondheim kommune

Vanskelig å skjønne reguleringsplaner Mange brukere sier at reguleringsplaner er vanskelig å forstå. Kanskje ikke så rart, siden planen er et juridisk instrument bestående av tre deler: plankart, bestemmelser og beskrivelse, og som bruker må du selv finne ut av sammenhengen mellom dem. Hvis planen omfatter et større område enn du som bruker er interessert i, kan det være en utfordring å finne ut hva som er av betydning for deg. Men må det være sånn da? Nye muligheter med planbestemmelser og plankart I disse dager er neste generasjon nasjonal standard for kommunale planer etter Planog bygningsloven, ute på høring. Høringsforslaget inneholder beskrivelse av en ny måte å tenke reguleringsbestemmelser på, ikke bare som et dokument, som idag, men

som enkeltbestemmelser som kan settes sammen til et dokument (blir omtalt som “digitale planbestemmelser”). Dette åpner for nye bruksmuligheter og nye tjenester. Bryter vi bestemmelsesdokumentet opp i enkeltbestemmelser og lagrer disse separat, kan vi knytte hver enkelt bestemmelse til kartobjekt i plankartet som de gjelder for. Dette gjør det mulig å hente fram kun de bestemmelsene som er relevante for akkurat det geografiske området man er interessert i. Skal man få til dette, kreves det nye måter å jobbe med reguleringsplanen på.

umulig å bryte opp i enkeltbestemmelser og knytte disse entydig til plankartet, hvis bestemmelsene ikke er laget med dette for øyet. Dette betyr at skal man kunne ta i bruk de nye mulighetene, må man ha tilgang på bedre verktøy i utarbeidelsen av planforslagene, både for forslagsstiller og saksbehandlere. Enkelte leverandører har allerede begynt å se på arbeidsverktøy for å utarbeide planforslag basert på de nye mulighetene. Men når det gjelder verktøy for saksbehandler ser det ut til å ha skjedd svært lite.

Hvordan sikre at mulighetene blir tatt ibruk? Flere forsøk er gjort med å bryte opp bestemmelsesdokument til enkeltbestemmelser etter at planen er vedtatt, uten noe særlig hell. Det har vist seg tungt og til dels

Sakssystemets betydning for at digitale planbestemmelser blir tatt i bruk Hvis man tar ibruk mulighetene som ligger i forslaget om digitale planbestemmelser og sørger for bedre knytning mellom bestemmelser og kartobjekt, vil plandata bli lettere t­ ilgjengelig både underveis i

POSISJON NR. 1 2020

23

AKTUELT

saksbehandling av planforslag og ved formidling av gjeldende planer etter vedtak. Skal man få til dette, må fagsystemet for plan kunne tilby å jobbe med tekstelementene, som digitale planbestemmelser består av, som strukturerte data underveis i saksbehandlingen av planforslaget. Hvis saksbehandlingssystemet på plan ikke kan brukes til å jobbe med bestemmelsene som strukturerte data, og at data ikke kan fanges underveis i saksbehandlingen, er det tvilsomt om landets planavdelinger har ressurser til å prioritere manuelt ekstraarbeid etter vedtak. Behov for strukturerte data i plansaksbehandlingen Trondheim kommune har jobbet med å spesifisere hva et sakssystem på plan bør inneholde basert på KS sin ePlansakspesifikasjon (versjon 1.0). Underveis i arbeidet ble det svært tydelig at det plan

trenger, er ikke en videreføring av dokumentbasert saksbehandling, tilsvarende det vi har brukt de siste 30 år, men noe mer detaljert som forenkler den jobben vi skal gjøre og samtidig høster informasjonen som vi jf Kart- og planforskriften er pålagt å tilgjengeliggjøre. Skal dette være mulig, må sakssystemet på plan gi muligheter for å arbeide med strukturert informasjon i form av informasjonselementer/tekstelementer og holde rede på orginalinformasjonen som skapes iløpet av saksbehandlingen. Strukturerte data vil kunne muliggjøre automatisk høsting av plandata for eksempel i forbindelse med KOSTRA og tilgjengeliggjøring av planregisterinformasjon. Sakssystemet på plan må skille mellom arealplanen og plansaken Dagens sakssystemer har fokus på plansaken. Men en arealplan kan bestå av

flere plansaker, for eksempel en eller flere saker i saksbehandling av planforslaget, eventuelt periodeskille av en eller annen grunn (f.eks kommunesammenslåing), endringsvedtak til vedtatt plan etter at det har gått en del tid, og til slutt et eventuelt opphevingsvedtak. Et fagsystem for plan bør kunne ivareta sammenheng mellom arealplan og alle plansaker som tilsammen utgjør arealplanens behandling. Dette stiller krav til at fagsystemet må holde rede på mer informasjon om arealplanen enn kun planidentifikasjonen. Det er i sakssystemet all informasjon om arealplanen skapes/håndteres, derfor bør fagsystemet ha mekanismer som holder rede på plantype, plannavn, planstatus, hvilke alterna­ tiv planforslaget består av, vedtaksdato, endring­svedtak, osv. F.eks er det underveis i saksbehandling­en at man eventuelt endrer plantype eller plannavn. Da bør nytt fagsystem for plan kunne sende automatiske oppdateringer til eksterne system når det skjer endringer. Mindre feil og mer troverdige plandata I dag er det svært liten automatisk høsting av informasjon fra plansakssystemene. Informasjonen som skal tilgjengeliggjøres til offentligheten ( jf Kart- og planforskriften) må etableres manuelt, dvs dobbeltarbeid og feilmuligheter. Planregister skal formidle korrekt informasjon om planer og ofte er det knyttet store økonomiske interesser til arealbruken, derfor er det essensielt å redusere feilkilder. Forslag til ny arkivlov bygger på prinsippet at man får mer og bedre data hvis data «fanges» underveis mens de skapes, tilsvarende bør legges til grunn for sakssystem for plan. «Toget går nå» Mange kommuner vurderer bytte av sakssystem i disse dager, og hvis plan blir henvist til å bruke dagens dokumentbaserte løsninger med kun arealplan som klassi­ fikasjonsbegrep uten tilleggsinformasjon, kan det i verste fall gå nye tiår til neste sakssystemskifte hvor man kan jobbe med strukturerte data istedet for dokumentbasert. Uten mulighet for plan til å jobbe med strukturerte data, kommer det til å ta lang tid før digitale planbestemmelser blir det normale og tilsvarende gevinster kan hentes i byggesaksbehandling og ved at den vanlige bruker får enklere tilgang til plandata.

24

POSISJON NR 1 - 2020

SMÅSTOFF

Lokalavdelingsledere Alle våre medlemmer sokner til en lokalavdeling. Fremover vil vi presentere ledere i lokalavdelingene, hva de er opptatt av og hva styrene jobber med.

L

okalavdelingene og lokalavdelingslederne yter en frivillig – og utrolig viktig innsats for GeoForum. Det er lokalavdelingene som er tettest på medlemmene, og det er interessant å høre hva de ulike lokalavdelingene er opptatt av.

GeoForum Trøndelag Navn Lillbjørg Leirbekkhei Jobber Kartverket Trøndelag

Planlagte arrangementer / fagdager: Har nettopp hatt fagdag i samarbeid med Norge digitalt om bruk av laseredata fra NDH-prosjektet. Håper på stor deltakelse fra Trøndelag ved de sentrale geomatikk­dagene i Trondheim. Fagdag på plan og bygge­sak og markering av GIS-dagen.

Ferdig utdannet i 2005 fra Universitetet i Stavanger Tidligere arbeidsforhold: Synergi Solutions og Logica. Engasjert i lokalavdelingen siden: Har vært medlem siden 2013 da jeg begynte i Kartverket. Har vært en del av styret i Geoforum Trøndelag siden 2019. Derfor ble jeg engasjert i lokal­avdelingen: Det var på en måte min tur, pluss at jeg kunne tenke meg å bidra og sanke litt erfaring utenom de vanlige arbeidsopp­gavene. Det mest spennende/utfordrende som skjer i bransjen nå: Alt, ferske data til frokost, Sentral FKB, eByggesak, BIM, Elveg 2.0, matrikkelen og Nasjonal detaljert høydemodell (NDH). Hva er det viktigste lokalavdelingen gjør overfor medlemmene? Skape rom for møtesteder og erfaringsutvekslinger. Arrangere fagdager og lokale geomatikkdager.

­­

Hvor mye tid bruker du på GeoForum: Forhåpentlig akkurat passe, det skal jo sjongleres mellom jobb, familie og fritid. Som nyvalgt leder tenker jeg det blir en bratt læringskurve akkurat nå i januar og februar, før det flater ut med at styret er oppe å gå med godt samarbeid innad. Hva har du inntrykk av at medlemmene i din lokalavdeling er spesielt opptatt av for tiden? Tror de savner de lokale geomatikkdagene og ­ønsker muligheten for faglig påfyll og sosialiser­ing utenfor egen arbeidsplass. Hva er styret i lokalavdelingen opptatt av? Vi er opptatt av å få til aktivitet i Trøndelag for våre medlemmer. Skape engasjement og gode dager for faglig utvikling og nettverksbygging.

Nytt om navn Anita Horvei er ansatt i Kartverket som direktør for strategi- og virksomhetsstyring. Horvei har bakgrunn fra befalsskolen, sjøkrigsskolen, siviløkonomutdannelse og en master i strategisk ledelse. I tillegg har hun stabsskole og sjefskurs i Forsvaret (Nato Defence College). Hun har erfaring fra virksomhetsstyring og økonomistyring fra Cyberforsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets logistikk­organisasjon. Horvei har også vært stabssjef i Forsvarsmateriell. Horvei kommer fra Cyberforsvaret på Lillehammer før hun tiltrer i Kartverket.

Eivind Kjølberg er ansatt som prosesseringsingeniør i Blom Norway AS. Han vil i første omgang arbeide med aerotriangulering og ortofoto i prosjekter for Geovekst og Kartverket. Eivind fullførte i 2019 sin mastergrad i geomatikk ved NMBU på Ås med fokus på geodesi, GIS og fotogrammetri.

Heidi Liv Tomren er ansatt i KS som seniorrådgiver innen plan, bygg, eiendom og geodata. Hun vil få en viktig og fasiliterende rolle på området for digitalisering i teknisk sektor, og utbredt kontakt både med medlemmene, nasjonale myndigheter og leverandørmarkedet. Stillingen innebærer også deltakelse i KS brukerråd for planlegging, utbygging og geodata. Hun vil få en ledende rolle innen utvikling og utøvelse av interessepolitikk innenfor digitalisering for teknisk sektor og eiendom.

POSISJON NR. 1 2020

25

AKTUELT

Kartlegging av norsk natur med fjernmålte data I 2019 samarbeidet TerraNor Kartanalyse, Universitetet i Bergen og PCI Geomatics (Canada) om et prosjekt for å kartlegge norsk natur med fjernmålte data på oppdrag fra Miljø­direktoratet. Tekst: Nils Erik Jørgensen, Terranor

K

orrekt geometri og radiometri er forutsetning for denne type analyser. Institutt for Geografi ved UiB utviklet python regelsett i PCI Geomatica/GXL for automatisk nedlasting av store mengder satellittdata fra Sentinel 2 og Sentinel 1, samt fly bilder, lidar data og GIS data. GXL er en løsning for automatisk prosessering av store mengder data. Bildene ble geometrisk korrigert mot Kartverkets nye ortofoto modell av Sentinel 2 data. Skyer ble automatisk klippet ut av bildene. Sentinel 2 ble resamplet fra 10, 20 og 60m oppløsning til

10m oppløsning. Slik kunne alle båndene i bildet bli brukt i analysen.Vi testet ut topographic normalisation med godt resultat. Det er en rutine for å jevne ut forskjeller i farger som skyldes at terrenget blir ujevnt bestrålt fra solen. Flere hundre filer ble prosessert automatisk fra juni 2019 til januar 2020. GXL maskinen gikk 24/7 uten en stopp i perioden. Ikke minst takket være dyktige forskere ved UiB. Et WorldView 2 bilde med 40 cm oppløsning over Bergens området ble

WV2_flybilde_superreg, viser World View 2 bilde korrigert mot flybilde ortofoto.

brukt for å vise hvordan flere naturtyper kan kartlegges med større nøyaktighet enn med Sentinel 2 når oppløsningen er bedre. Alle data ble analysert og klassifisert i eCognition. Resultatet ble klassifiserte digitale kart for Bart fjell, Vann, Urban, Snø, Åpen vegetasjon og Skog delt i Løv og Bar. Som spesialprodukt ba Miljøverndepartementet (MD) om at vi skulle kartlegge alle åpne myrer basert på prøveflatedata fra AR5. Vi brukte alle klassifikasjons algoritmene i eCognition som grenseverdi analyser, maskinlæring og Deep Learning CNN. Resultatene fra analysene var svært gode til tross for få prøveflater og kort tid til gjennomføring. I første fase analyserte vi Hordaland fylke (2019). MD ønsket i fase to at vi skulle teste modellen på Trøndelag. Trøndelag er flere ganger større enn Hordaland og vi hadde vesentlig kortere tid til rådighet. Med alle rutiner automatisert gikk det likevel greit å analysere Trøndelag. Vårt prosjekt viste at vi på et par uker kan kartlegge hele fylker i klassene vann, bar-skog, løv-skog, åpen mark/ vegetasjon, snø, fjell og urbane strøk. Med høyoppløselige data kan MD automatisk kartlegge enkelttrær med treslag og størrelse, ulike typer vegetasjon, bygninger, stier, veier og alle hovedklasser som for Sentinel 2. Videre viste vi hvordan data fra tidsserier kan brukes til analyse av endringer og bedre klassifikasjon av vegetasjon og dyrket mark. Mer forklaring på http://terranor.no/BrukerKonferanser/2020/Foredrag/max_FALK_terranorpres.pdf og http://terranor.no/BrukerKonferanser/2020/Foredrag/FALK%20 presentasjon%20nr%203%20MD_v5_gxl.pdf

Hordaland klassifisert, Sentinel 1, Sentinel 2, lidar og GIS data brukt i klassifikasjon.

26

POSISJON NR 1 - 2020

SMÅSTOFF

God dag Denne gangen hilser vi på Wenche Larsen, som til daglig jobber i Trondheim kommune. Hun er også med i programkomiteen for Geomatikkdagene 2020 – og nyvalgt styremedlem i GeoForum Trøndelag. Navn: Wenche Larsen Familie: Samboer og to barn Stilling: Sivilingeniør ved Kart- og oppmålingskontoret i Trondheim kommune Hvem har betydd mest for deg i jobbsammenheng gjennom årene – og hvorfor? Her vil jeg si at det er flere personer som bør få den æren, men om jeg skal navngi noen må det bli Ingunn Limstrand og Ellen Arneberg ved Miljødirektoratet. De hadde troa på meg når jeg ble ansatt hos dem og skulle ta i bruk GIS og fjernanalyse innenfor forvaltning, og ikke forskning, slik jeg var vant med fra tidligere. Jeg ble kastet inn i applikasjonsutvikling og håndtering av enorme mengder data, kartog statistikkproduksjon til departementet, i tillegg til å være med på å starte opp prosjektgrupper for å ta i bruk fjernmålte data. Ingunn og Ellen hjalp meg å danne grunnlaget for å vri kunnskapen og erfaringene jeg hadde fra forskningsmiljøet til å passe inn i et bredere bruksområde. Evig takknemlig!! Ditt beste GeoForum-minne: Geomatikkdagene på Lillehammer. Jeg er født på Lillehammer, og det er alltid godt å komme hjem dit. Det faglige programmet var veldig bra og underholdningen med Trond Nagell Dahl og Knut Anders Sørum var morsom og underholdende. Hvilket program/utstyr gjør arbeidsdagen enklere? En viktig faktor her er at utstyr og programvare faktisk virker slik det skal. Jeg er avhengig av stabil internettlinje, relativt kraftig PC to store skjermer og at de programmene jeg bruker daglig fungerer uten kræsj og feil. Dette er programmer som WinMap, QGIS, ArcMap, Chrome med Google. Trondheim kommune bruker gmail, Google disk, Google kalender osv, så alt det må fungere. Og i tillegg synes jeg det er viktig at jeg kan høre på spillelistene mine når jeg sitter og jobber, så her kommer det da også litt reklame for Tidal.

Viktigste blogg/apper/nettsider du bruker/ er innom på privaten? Jeg er glad i å høre på podcaster, og nå er det 198 land med Einar Tørnquist det går i. Ellers så er det Spond på idrettsfronten og Instagram og Snapchat det går i, og av nettsider er det lokale og nasjonale aviser og værmelding. Ja, og Illustrert vitenskap og Historie sine internettsider er ofte besøkt. Hvilken bransje skulle du ønske hadde mer forståelse for viktigheten av GIS/geomatikk? Ja, si det. Strengt tatt så kan nesten alle bransjer ta i bruk GIS/geomatikk på en eller annen måte, og mange har også gjort det. Helt konkret ville jeg sagt barne- og ungdomsskolelærere. Her er det uendelig mange muligheter for å lære barna alt fra samfunnsfag til naturfag, fra matematikk til språk og ikke minst geografi. Mange lærere bruker GIS i dag, men her kunne det virkelig trengtes et løft. Når logger du av for dagen? Det varierer noe, men mellom 15:30 og 15:45. Om jeg går tidligere pga noe som skal foregå på privaten tar jeg gjerne en økt på kveldstid for å ta igjen det tapte fra tidligere på dagen. Du er kommunalminister med alle rettigheter – hvor mange kommuner bør Norge ha? Tja, når som kommunereformen akkurat er ferdig, og vi har “overlevd” så sier jeg 365, som er det antallet vi har nå. Norges fineste kommune/område? Røsbjørgen i Midtre-Gauldal er et sted jeg trives der finner jeg roen hele året. Mamma kommer derfra og vi har hytte der og kan nyte godt av elver med ørret og små vatn til å bade/fiske i. Her finner jeg fjell og skog, jeg kan gå på jakt, plukke sopp og bær eller svette litt i lysløypa. Helt perfekt, hele året. Når jeg ikke er på jobb liker jeg best å… Som mor til barneskolebarn blir det mye som dreier seg om ungenes fritidsaktiviteter, men jeg liker å snøre på meg turskoene og gå en lang tur i Bymarka, eller ligge i hengekøya i hagen å les en god krim. I helgene drar vi ofte på hytta.

POSISJON NR. 1 2020

27

AKTUELT

EIENDOMSDANNELSE – Kommunen vs. Jordskifteretten Eiendomsdannelse handler i denne sammenhengen om hvordan vi kommer fra en idé og frem til grensene er i marka og ført i matrikkelen. Eiendomsdannelse avgrenses til ­splitting og omforming med utgangspunkt i en vedtatt reguleringsplan og belyses ved ­ å se på prosessen gjennomført i kommunen versus i jordskifteretten. Tekst: Leikny Gammelmo, PhD, sjefsingeniør i Kartverket, leikny.gammelmo@kartverket.no

F

28

remstillingen her er en kortversjon av artikkelen som er publisert på Geo-Forum.no (og referansene finnes der). Eiendomsdannelse kan gjennomføres av ulike aktører. Ramsjord (2014) beskriver det som «det kommunale brukerregimet» og «jordskiftebrukerregimet». Det vil si en prosess gjennomført i kommunen eller i jordskifteretten, med ulike virkemidler som blant annet fører til ulike løsninger på de endringene som ønskes og i forhold til kostnader ved prosessen. Artikkelen, som kan leses i sin helhet på GeoForum sin hjemmeside, er en sammenligning av eiendomsdannelse utført av kommunen og av jordskifteretten, herunder aktører, prosess og bruksområde. Den avgrenses til eiendomsdannelse som starter med søknad og tillatelse etter planog bygningsloven, og eiendomsdannelse som starter med krav etter jordskifteloven. Begge tilfellene berøres av bestemmelsene i matrikkelloven for å få ført endringene i matrikkelen. Videre avgrenses det til endringer i tråd med godkjent arealplan.

i en sak for jordskifteretten. For vilkårsettere begrenses det til kommunen som plan- og bygningsmyndighet (saksbehandler for endring av eiendom) og lokal matrikkelmyndighet, og jordskifteretten (som en særdomstol). For kommunens ansatte er det ingen eller få krav til fagkompetanse, mens det i jordskifteretten er fastsatt krav til fagkompetanse i jordskifteloven.

Eiendomsdannelse er «en fellesbetegnelse på ulike typer tiltak som enten skaper ny fast eiendom som fysiske eiendomsenheter eller retter relatert til slik eiendom» (Røsnes 2014:32). Et annet viktig kjennetegn er ifølge Sevatdal (2013) at det er en prosess med en start og slutt som inneholder omdanning av eksisterende matrikkelenheter. Figur A viser eksempler på eiendomsdannelse ved splitting og omforming. Ved eiendomsdannelse vil det være ulike aktører. De har ulike interesser og roller som kan trekke i samme retning eller stå i motsetning til hverandre. De samme aktørene kan ha ulike roller. Det er vesentlig at aktørene har det klart for seg hvilken rolle de til enhver tid har. I denne fremstillingen legges det vekt på initiativtakerne som er søker i en sak for kommunen og rekvirent

Prosessen i jordskifteretten starter med at en sak kreves av rekvirent, som blant annet må redegjøre hva vedkommende ­ønsker å oppnå og hvilke utjenlige eiendomsforhold retten skal bøte på. Det er jordskifteretten som lager forslag til løsning for den nye eiendomsdannelsen. Det er ønskelig å oppnå enighet mellom partene, men det er ikke et vilkår at partene er enige om løsningen. Jordskifteretten sørger for at vilkårene for jordskifte er oppfylt, blant annet at det blir bedre ved å skape mer tjenlige eiendomsforhold og at ingen lider tap. En jordskiftesak resulterer i en avgjørelse, kart og grensebeskrivelse, grensemerker i marka, melding til matrikkelmyndighet, matrikkelføring og dokumentasjon på føring og tinglysing av et utdrag av rettsboka.

POSISJON NR 41 - 2020 2019

Prosessen i kommunen initieres av en søknad fra en søker. Søknaden skal være skriftlig og inneholde nødvendig dokumentasjon for å kunne behandle søknaden. Kommunen bistår med veiledning og har en egen plikt til å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst. Hvis en søknad er i tråd med det formelle rammeverket skal søker få en tillatelse. Resultatet av en prosess i kommunen er oppmålingsforretning med protokoll og tilhørende dokumentasjon, grensemerker i marka, endringer ført i matrikkelen, tinglysing av matrikkelnummer, eventuelt arealoverføring, og matrikkelbrev.

Figur A: Ulike former for eiendomsdannelse som skjer gjennom splitting og omforming

Eksempel fra kommunen: Kommunen kan veilede partene, men ikke gjennomføre endringer det ikke er enighet om eller avgjøre privatrettslige forhold. Her ønsker jeg å trekke frem tre uklarheter som må avklares for å gjennomføre planen. De er markert med 1, 2 og 3 i kartskissen i figur B: 1. Deler av naboeiendommen 107/132 inngår i planen uten en avtale om ­arealet. 2. Adkomstvei V1 til boligfeltet er uklar i forhold til utbygging og senere eierskap 3. Uklar eiendomsgrense mellom til­ grensende eiendom 153/163 og ­utbyggingsområde 153/20 For å gjennomføre planen er ulike tiltak omsøkt etter plan- og bygningsloven og ulike virkemidler i matrikkelloven benyttet: 1. Arealoverføring fra 107/132 til 153/20 2. V1 er opprettet som egen grunneiendom 3. Avklaring av grense mellom 153/163 og utbyggingsfeltet 153/20

Figur B: Kartskissen er et utsnitt av kommunens web-kart som viser eksisterende registrerte eiendomsgrenser før plangjennomføring sammen med plankartet.

Figur C: Kartskissene viser plankart for Lygna sør (venstre) og jordskiftekart over grunneiendommene som utgjør planområde (høyre).

Eksempel fra jordskifteretten: Område­ regulering Lygna sør er et hyttefelt i «urørt» terreng, med ny infrastruktur, flere hundre hytteeiendommer, usikre eksisterende registrerte eiendomsgrenser og de nye eiendommene vil gå på tvers av eksister­ende eiendomsgrenser. Først fastsatte jordskifteretten grensene for eksisterende teiger innenfor planområdet og kommunen førte matrikkel. Hjemmelshavere søkte kommunen om tillatelse til opprettelse av nye grunneiendommer for de delene av teigene som ligger innenfor planområdet. Det ble gitt tillatelse etter plan- og bygnings­loven og opprettet nye grunneiendommer. Jordskiftesaken fortsatte etter dette med avklaring av rettigheter, plikter, felles infrastruktur og opprettelse av grunneiendommer for de nye hyttetomtene. Når saken først går for jordskifteretten og det foreligger en godkjent plan er det ikke nødvendig med tillatelse etter plan- og bygningsloven. Kommunen matrikulerte grunneiendommer uten fullført oppmålingsforretning og jordskifteretten fullførte oppmåling. Kommunen førte det endelige resultatet. Arbeidet hadde ikke kommunen hjemmel i gebyrregulativet til å ta betalt for. Begge prosessene gir partene mulighet for eiendomsdannelse i tråd med deres ønsker. I en prosess i kommunen vil søkers søknad og detaljreguleringen danne grunnlag for eiendomsdannelsen. For å gjennomføre realiseringen må det i hovedsak være enighet mellom partene. I prosessen for jordskifteretten må utgangspunktet være en utjenlig situasjon som skal avbøtes og resultatet må føre til en mer tjenlig situasjon hvor ingen part lider tap. Hvis dette er tilfellet kan jordskifteretten gjennomføre eiendomsdannelse med ulike virkemidler, opprette nye grunneiendommer og ta hensyn til både eksisterende og fremtidige rettigheter. Jordskifteretten har en fordel i form av å tilby en «pakke-løsning». ­Sammenligningsgrunnlaget når det gjelder kostnader er derimot ikke helt rettferdig for eksempel fordi kommunen utfører oppgaver i jordskiftesakene som de ikke kan ta betalt for til tross for at føringen kan være omfattende. Eiendomsdannelse er en prosess som går ut på å skape nye eller omforme eksisterende matrikkelenheter. I artikkelen og fremstillingen her har jeg søkt å vise at kommunen og jordskifteretten har ulike løp for eiendomsdannelsesprosessen hvor partene kan oppnå ønsket resultat ­gjennom begge. POSISJON POSISJONNR. NR.41 -2020 2019

29

SMÅSTOFF

Tidligere ledere var invitert til jubileet og alle fikk utdelt egen jubileumskopp. Fra venstre: Øystein Halvorsen, Robert Hedland, Karine Gystøl, Jan Helland, Merete Sørjoten, Torgny Valborgland, Astrid Vegusdal, Frode Skjævestad, Svein Skagen og Martin Trælandshei. Foto Torgeir Erdvig.

GeoForum Sørlandet 50 år GeoForum Sørlandet inviterte til lokale geomatikkdager og markering av 50-årsjubileum på Fevik i februar. tekst: Marianne Meinich, GeoForum

F

evik Strand hotell var en fin ramme for arrangementet som samlet vel 80 deltakere. Foredragene var en god miks av fremtidsrettede innlegg og erfaringsutveksling. Utstillere var som alltid, en viktig del av de lokale geomatikkdagene. 50- års jubileet ble markert med jubileumsmiddag godt ledet av Frode Skjæve-

stad. Robert Hedland presenterte tidligere ledere som var invitert til jubileet. På årsmøte ble Karine Gystøl valgt til ny leder og Merete Sørjoten takket av som leder. Sørlandet karttekniske forbud ble stiftet 2.april i 1970 og 18 medlemmer meldte seg inn samme dag.

3D skanning av trær og klassifisering Tekst: Eldar Brænden, Viseadministrerende direktør Geomatikk AS

S

om følge av økte krav til dokumentasjon og visualisering av trær og vegetasjon ved byggesøknader, har Geomatikk Survey innlemmet 3D skanning av trær og klassifisering av disse i sin web-baserte tjeneste «Prisforespørsel Terreng­måling». Tjenesten er godt illustrert i en egen video på www.geomatikk-survey.no. Vi kan i tillegg levere ledningsdata for ledninger i grunnen i samarbeid med vårt søsterselskap Geomatikk AS.

30

POSISJON NR 1 - 2020

Nyoppnevnt Nasjonalt geodataråd Tekst: Synne Storvik

R

oar Skålin, direktør ved Meteorologisk institutt, er oppnevnt som ny leder for Nasjonalt geodataråd. Rådet er oppnevnt for perioden 2020-2023. Kartverkets nye toppleder Johnny Welle er også å finne blant rådets 15 oppnevnte medlemmer. De andre medlemmene i rådet er: Hildegunn Norheim, direktør kart og statistikk, Norsk institutt for bioøkonomi, Einar Vik Arset, kystdirektør, Kystverket, John-Mikal Størdal, direktør, Forsvarets forskningsinstitutt, Per Kristen Brekke, assisterende direktør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap, May Britt Myhr, direktør, Norges Geologiske Undersøkelse, Knut K. Bjørgaas, avdelingsdirektør, Digitaliseringsdirektoratet, Sverre Pavel, leder grunn

og rettigheter, Finnmarkseiendommen, Dina Lefdal, fylkesdirektør infrastruktur og vei, Vestland fylkeskommune, Kristin Barvik, kommunaldirektør, Sandnes kommune, Mona Høiås Sæther, enhetsleder, Trondheim kommune/GeoForum, Geir Ingar Hansen, direktør, Geodata AS/Geomatikkbedriftene, Liv Freihow, direktør, IKT-Norge og Agnes Landstad, daglig leder, Forskningsinstituttenes fellesarena/ Abelia (KILDE: KMD) Pressemeldingen er å finne her: https:// www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-geodatarad-oppnevnt/id2687408/

Roar Skålin er ny leder i Nasjonalt geodataråd. Foto: Meteorologisk institutt

Automatisk oppdatering av kommunale kartdata Tekst: Mireille Gonin, Geodata, Bærum Kommune

V

åren 2019 startet et nytt forskningssamarbeid mellom Bærum kommune, TerraTec AS, Norsk Regnesentral, NMBU og Geovekst, representert fra Kartverket og NIBIO. Målet er å automatisere produksjonen av kartdata til Felles Kartdatabase og temadatasett ved hjelp av maskinlæring. Datamaskiner skal læres opp til å gjenkjenne ulike kartobjekter fra laser punktsky og hyperspektrale bilder. Prosjektet har en budsjettramme på 13,5 millioner kroner, hvor Regionalt Forskningsfond Viken støtter forskningen med 6,55 millioner kroner. Parter i prosjekt bidrar med høy kompetanse innen geodatafaget, hvor aktører fra hele produksjonsløypen er representert. Mål er å oppnå en høyere utnyttelsesgrad av innsamlede data samt automatisere mange av de manuelle prosessene som er involvert i produksjonen av geografisk informasjon. Prosjektgruppen består av representant fra alle parter samt en representant fra Oslo Kommune.

Maskinlæring skal benyttes til produksjon av kartdata og temadatasett ut fra laser punktsky og hyperspektrale bilder.

POSISJON NR. 1 2020

31

Returadresse: GeoForum Hvervenmoveien 33, 3511 Hønefoss

ISY WinMap Pro

En komplett GIS-løsning

Med ISY WinMap Pro får du alt du trenger av funksjonalitet for analyser og databasekoblinger i ett verktøy. I tillegg er dette grunnsystemet for våre moduler for matrikkel, plan og landmåling.

Les mer på www.isy.no eller kontakt: kjell.sandal@norconsult.com - telefon: 454 04 670

Med ISY WinMap Pro kan du: • Foreta dynamiske analyser på tvers av databaser og tjenester • Effektivisere din produksjonsløype for landmåling, matrikkel og saksbehandling • Produsere arealplaner med enkle og samtidig avanserte funksjoner • Lage kartografiske kvalitetsprodukter

Informasjonssystemer