I denne gripende diktsamlingen utforsker Tormod Hanstad livets store og små øyeblikk med et skarpt blikk og et åpent hjerte. Fra barndomsminner om barkebåter med strikkmotor til komplekse familieforhold tegner han et mangefasettert portrett av oppvekst og voksenliv i Norge.
Samlingen er rik på sterke personlige betraktninger, men favner også videre samfunnstematikk. Med varsomhet og innsikt skildrer Hanstad alt fra klasseskiller og utenforskap til kjærlighet og forsoning. Særlig minnene om mor og far framstår som lysende knutepunkt i samlingen – øyeblikk av nærhet og avstand som vil resonere med mange lesere.
Språket er ujålete og direkte, med en musikalitet som bærer både humor og alvor. Her er dikt som tør å være såre uten å bli sentimentale, kritiske uten å miste medmenneskeligheten av syne. Gjennom konkrete, sanselige bilder – hvite gardiner som signal om fredfylte dager, eller en brors rastløse reiser verden rundt – maler Hanstad fram et poetisk univers der det personlige speiler det allmennmenneskelig
