Skip to main content

Sonja Kristine Strupstad: Møt meg i mørket

Page 1


Lyrikkforlaget © 2025

Inkognito publisering

Postboks 112

4395 Hommersåk

www.lyrikkforlaget.no

Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering

ISBN: 9788283984798

Omslag: CF media

Sats: CF media

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

Møt meg i mørket

SONJA KRISTINE STRUPSTAD

Sørgjeleg kapittel

Lita jente

Lita jente i pysjen står, augo trøytte, tankar som går natta kviskrar stille ein song, men draumane kjem ikkje heilt i gong

Verda kviler heilt forlaten månen ljosar gjennom natt stjerner blinkar og synar veg, lita jente legg seg ned

Ein draum ho finn, ein stille stad der alt er trygt og alt er godt morgondagen kjem med ro men fyrst må natta få sin fred.

1 år

12 månadar

52 veker

356 dagar

8 765,81277 timar

525, 948,766 minuttar

31 556 926 sekundar

Utan deg

Brått var du borte

Brått var du borte frå alt det vonde.

Dine varme auge og smilande munn.

Med godheit i hjartet, og ein god vits på lur, du sovna ifrå oss på din siste blund.

Saknet er stort, men du slepp å li.

Ditt hjarte får kvile, du er endeleg fri.

Sov godt, kjære morfar, eg har deg så kjær, langt inni hjartet er du meg nær.

Om eg kunne

Om eg kunne fått dagen i reprise.

Om eg kunne fått ledd ein siste gang.

Om eg kunne fått delt ein siste vits.

Om eg kunne få sjå deg smile,

Høyrt deg le.

Om eg berre kunne fått gitt deg ein siste klem,

Då skulle eg vært deg så evig takknemleg!

Eit rom står låst

Inni meg finnes du ikkje lenger

rommet står tomt og ubrukt mørkt stille

lyden av deg forsvinn sakte langt vekk i det fjerne det er så vidt eg kan høyre deg

Innimellom lurer eg på korleis det høyrest ut der inne i mørket finnes det eit håp om at eg ein gang skal få høyre korleis stilla bit deg fast i det som ein gang var

Under stjernehimmelen

klar og blank

ligg det ei jente

lengtar etter svar

Ho hadde høyrt

heilt frå ho var lita

at du var den klåraste

Ho speidar lenge

det verkar som at du er vekk

idet ho er i ferd med å gi opp

glimtar du til

Vinden susar

det var som om du sa

beklagar at du venta

men eg måtte pusse meg blank så du skulle sjå

at det var meg du ventar på

Det er når

regnet treffer

ein varm

sommarasfalt

når sola skin

og varmar kroppen

og lukta av nyslått gras

streifar kroppen min

eg saknar deg mest

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook