En horistont. En utsikt. En bevegelse mot noe. I “Horisonter” søker Simon Andreas Moen å belyse liv og hverdager til mennesker som måtte føle at de snubler – at den fundamentale delen av menneskets tilværelse, å være underveis, fortsatt er mulig. For er det ikke det som er definisjonen av å være menneske? Å være underveis?
«I Moens poesi veves landskap og språk sammen, slik at både sår og håp får puste i samme linje. Horisonter er en følelsesmessig og sterk vandring gjennom hva det betyr å være menneske.»
Victoria Dalsberget, forfatter
