Lyrikkforlaget © 2025
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283985177
Omslag: CF media
Sats: CF media
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
taler om å tåle, ikke ytre seg i utrengsmål, bare være seg selv, holder jorda på plass, tar hånd om oss når vi søker vennlig vern mot kalde vinder, taler om det tålmodige, stole på den du er, mellom fjell og hav breier den seg, klodens halstørkle. Du må bli som et barn for å komme inn i skogens rike
er grei sånn, bjørka, oldra, alltid med det samme forutsigbare, de samme utstrakte armene, rogn og furu, ønsker deg velkommen, gå inn dit, på hvilke som helst vis, aleine, i en flokete, omskiftelig verden, sårbar, lene seg inntil et tre, holde omkring, merke stammefastheten, hel ved, kjenne støtten, den betingelsesløse støtten. Hvil deg her, det er langt ennå, til verdens ende
strekker seg utover, romslig som dine sanser, innover, så tilforlatelig, stiller ikke spørsmål ved hvem du er, om kroppen din er tilfreds med deg, eller hvor du kommer fra, er til å stole på, skogen, kan holde på en hemmelighet, har føttene planta i jorda, jordfast, rotnært, greiner som sveisesømmer i Karlsvogna, vinglete, som deg, med drømmene hengt opp som fremtidshåp, i grøftekanten på Melkevegen
når du ikke kan se trærne for bare skog, kan du tie, lytte:
se her, sier bjørka, jeg bærer et dikt, slik du bærer fjæra i hatten din, det skrå blikket du eier når kvelden siger inn, eller slik du bærer omtankene for de du har kjær
jeg er ikke av de største, sier rogna, men jeg legger på meg, en årring for hvert år, mellom hav og fjell, mellom naust og hytte, her jeg står. En årring for hver sommer, mellom jord og himmel, mellom deg og meg hun der, sier oldra, hun der rogna litt bortenfor meg, er noe for seg selv. I lyse vårnetter kan hun ta til å danse, jeg tror hun er lykkelig. Selv er jeg begge deler. Jeg er den eldste her
gått ned for telling, døde trær, liv laga, myldrer av småkryp, biller, maur, sopp, grunnlag for nye trær, nye røtter, gress og lyng, mosegrodd overlevelsesevne, framtidsretta, tru og håp, for rev og hare, fugl og elg, for deg og din elskede, med forventninger spent opp som seil på veggene i hverandres hjertekammer
natta banker på for sine gjøremål, dagen legger seg, skumringstimen med sitt dimme lys, inn over stiene, gjør det gangbart for vandrere, de mystiske vesener, oppsøker deg i vargtimen, for de som rører på seg og vil videre, ytterligere et stykke på vei, som har sett stiene slynge seg innover, inn dit du en gang kom fra