I BLIKKET
Skyggen følger meg
Den innpåslitne kjeltringen
Hvis jeg går sakte langs veien
går han ved siden
Begynner jeg å løpe
løper jeg ikke fra ham
Vender jeg ansiktet mot sola
er han der som en mørk flekk
som ikke går bort
Hvis jeg skyggebokser
gjør han det samme
Legger jeg ned hanskene
og sitter alene i mørket
smelter han inn i hjørnene
og ler av meg
Jeg vil opp
kjemper for opptur
Jeg gir opp andpusten
Jeg gir opp men får ned
Det er alltid en dårlig deal
Det er ikke sant at de gærne har det godt
Det er heftig når skranglete nerver revner i sammenføyningen
Det finnes ikke fotfeste
når det bys opp til dans på gyngende grunn
Jeg gråter når motet svikter
og den hårfine grensen mellom normalitet og galskap viskes ut
Jeg må holde meg i skinnet
men skinnet kan bedra for bak kunstig arroganse
og en løvtynn ærlighet har jeg ingenting å skjule foruten noe innenfra
Bak en tynnhudet maske er en mestringsstrategi
ensom, vond og vanskelig
Den drar selvbildet i tvil
Det er vanskelig å se min medfødte verdi
Man burde åpne opp og dele
Jeg vet det er for dumt å forstille seg og tie
når livet blir for tungt Å be om hjelp er ikke svakhet men en styrke som gjør vondt
Hvis skallet som omgir meg sprekker
Vil du plukke opp skårene og lime meg sammen da?
Tenke at knust
ikke er det samme som ødelagt?
Hvis alt i sinnet blåser opp til storm
Etterlater meg vindskeiv og redd
Vil du la meg hvile til vinden stilner og demonene faller til ro?
Jo, du vil helt sikkert bære meg
Holde meg med sterke hender
Bryte ned skjoldet og tørke vekk tungsinn
Jeg ville gjort det samme for deg