Ane Kveine: Stille mesterverk

Lyrikkforlaget © 2025

Inkognito publisering

Postboks 112

4395 Hommersåk

www.lyrikkforlaget.no

Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering

ISBN: 9788283984132

Illustrasjoner: Ane Kveine

Illustrasjon side 24 og 25: Jon Emil Kveine

Omslag: CF media

Sats: CF media

Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.

Stille mesterverk

ANE KVEINE

KOMPASS

Du gamle sjel som gikk uten sko.

Du viste meg det svært få forstod.

Du tok deg tid og lot meg se, at jeg kunne gjøre naturen god.

Så våknet jeg tidlig i fuktig lyng og telte solstriper mellom trærne.

Der fant jeg endelig mitt indre kompass.

VÅR

SKJÆRGÅRD

Du, kom og sitt ned hvor tangen hviler og knuste steiner får sandstrand klar.

Ja, kom og følg med der drivved vaker og rustens fartøy får en ny dag.

Ja, se forsiktig at krabber vandrer og fisken tørker i væromslag.

Du, kom og redd meg der sjøen bruser og store svaberg får glatte lag.

Å, kom og dykk ned til havets skatter og blåskjell smiler blant flere slag.

Jeg tar deg med dit grenser hviskes og sterke krefter gir hjerteslag.

STORMAKTENS SPINDELVEV

Du fløy rett inn i et usynlig nett.

Og der hang du på utstilling.

Som klistret fast i hans tråder.

Du så flere komme med siste vingeslag.

Uten varsel var vi flere fanget i hans nett.

ANSVAR

Vesle jenta rakk opp hånda i timen og sa

Nå må de store som tror de har makt behandle jordkloden bra

Den er sår og alle vet at det er naturen som rår

Helt enkelt

vil jeg jo bare få leve på bakken i fred. De kan beholde makta om de lover meg når de spår at alt liv består

AVMAKT

Tausheten i den andre enden var som den stille hinnen over vannet en kald og disig høstdag. En pause fra overflod og makt.

Den ekte og varme samtalen hadde sovnet, og jeg lot den bare være i håp om at vårens ville vekster satte fart på vår kontakt igjen.

BØNN FRA MIN FJELLKNAUS

La meg ha mitt innerste rom i fred så kan jeg gi av min overflod.

Fra slipte steiner i blankt vann.

La min vilje skje til det beste, så kan jeg vise deg mitt rike.

Fra hemmelig tåkeliv som letter i svak morgendis.

La meg få lov til å feile, så kan jeg brøyte ny løype.

Fra tett snødrev til glitrende skare.

La meg få frihet til å utforske, så jeg finner den ene varden.

Først da kan du være mitt kompass.