Lyrikkforlaget © 2025
Inkognito publisering
Postboks 112
4395 Hommersåk
www.lyrikkforlaget.no
Lyrikkforlaget er et imprint av Inkognito publisering
ISBN: 9788283984927
Omslag: Hana Costelloe
Sats: Hana Costelloe
Materialet i denne publikasjon er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Lyrikkforlaget er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar.
Jeg tror ingen som ikke har opplevd det selv, vet hvor vondt det er å miste seg selv bit for bit. Jeg tror ikke de aner hvordan det er å forsvinne litt etter litt, som om du aldri ble født. Når verden føles som en illusjon, og du likeså. Når speilbildet ikke føles som refleksjonen av deg selv. Når det er noe fremmed som stirrer på deg i speilet. Når smerten over det som aldri ble slik det skulle, tok overhånd. Jeg tror ingen aner hvordan det er å leve i skyggen av den du burde vært. Jeg tror ikke de aner hvordan det er å legge seg kveld etter kveld med et ønske om å ikke våkne dagen etter.
Men jeg tror heller ingen som ikke har opplevd det selv, aner hvordan det er å faktisk komme seg opp fra den verste avgrunnen etter å ha befunnet seg der så lenge. Jeg tror ikke de aner den frihetsfølelsen det medfører å kjenne igjen sitt eget speilbilde. Jeg tror ikke de aner hvordan det er å oppdage hvor man mistet brikkene sine, og dermed er i stand til å plukke dem opp igjen − med en del hjelp. Jeg tror ikke de aner hvor mye mot og styrke som kreves for å karre seg opp og frem igjen, steg for steg og med all kraft du har. Jeg tror ikke de aner hvordan det én gang var.
Jeg tror ikke de aner. Men jeg vet − jeg vet så inderlig godt.
Jobben er langt fra over, det er først nå den begynner − nå når jeg kjenner igjen mitt eget speilbilde.
Jeg har opplevd mye, holdt kortene tett inntil brystet. Forsøkt å dekke over, tilpasse meg, pynte på sannheten. Jeg har levd i en kaotisk verden med et kaotisk indre. Nå er det på tide å ta livet tilbake. Her snakker jeg om psykisk helse, psykiatrien, spiseforstyrrelser, smerte, frykten for tilbakefall, kjærlighet og håp. Dette er min historie – min «offentlige dagbok».
Jeg
savner ikke
meg selv, for jeg
har aldri hatt meg
jeg lengter
etter meg selv
den jeg vet jeg
kan være
jeg tror
jeg er på god vei til å
finne meg
og den jeg alltid
var ment å skulle være
min identitet har
jeg aldri funnet
kanskje fordi jeg har
vært så opptatt med å holde inne det som trengte
å komme ut
Et spill for galleriet
sorg i maskineriet
det var slik det var
med alt det tunge jeg bar
stjerner i øynene
som var skjult i alle løgnene
bilen gikk tom og djevelen kom
jeg tok det for gitt
at det var slik det hadde blitt
jeg trodde det var slik det skulle være at jeg var altfor tung å bære smerten ga mersmak
den grep tak
liten jente med museflettene på snei
jeg var borte i en fei
tørket vekk tårene med sjelens harmoni alt jeg ville var at du skulle bli
tunge bører som satte spor da jeg gikk fra liten til stor
jeg er ikke den jeg var jeg meg selv tilbake tar
8 -
Det overrasket meg lenge
hvor sterk det egentlig går an å bli
for det er noe med det
når man står med det ene benet i livet
og det andre benet i dødsriket
så er det uhorvelig lett å tråkke feil
Det er over nå
fortiden er ikke lenger her men jeg er liksom der med tankene mine med følelsene mine
hjertets harmoni
forsøker å få meg til å bli der ugress vokste
og angsten slo rot der utryggheten seilte
i en båt uten anker
kjenn på hjertet mitt
det banker
jeg forsøker å lande trygt og godt men jeg ender i tankenes tornekratt
bakken er så fryktelig bratt
der jeg karrer meg opp igjen
og holder meg fast for ikke
å falle tilbake i fortidens klør
det er alt jeg gjør
når livet spiller sjakk
med min eksistens
og jeg igjen blir satt
sjakk matt
10 -
En overveldende følelse av uvanlig tilnærming som brått tok slutt da dag ble til kveld en manglende tilhørighet til meg selv førte meg til deg og med det samme klarte jeg ikke å åpne munnen for tenk om du var som alle andre at du bare dro etter å ha kledd meg naken i form av ord jeg tror kanskje redselen for det ukjente for et nytt individ gjorde slik at det tok flere år før din vennlige tilstedeværelse gjorde meg trygg nok til å åpne meg for det ukjente jeg er i dag glad men trist for at jeg møtte deg sårene etter at du ikke er i synsfeltet lenger er vanskelige å helbrede men mest av alt er jeg bare takknemlig for at du tok deg tid til et håpløst prosjekt som ikke var så håpløst likevel takket være deg
jeg skulle gjerne brølt
som ei løve i fangenskap
jeg skulle ropt så høyt at ekkoet ga gjenklang
i hver eneste menneskesjel
men i stedet er det den overdøvende stillheten
som bråker aller mest akkurat nå
12Jeg skulle gjerne snakket
Uansett hvor kaldt det er varmer ditt vinnende vesen
på mils avstand
derfor holder jeg ekstra hardt fordi jeg hater å fryse
Stille før stormen
rolig sjø et vennlig adjø
knyttneve mot knyttneve bare la meg sveve
i uvitenhet om det som kommer gi meg en ny sommer
hold hånda mi
jeg vet ikke hva jeg skal si jeg er ikke klar til å ta farvel
jeg trenger deg når dag blir til kveld
hold hjertet mitt ei stund til
vær så snill
stille før stormen rolig sjø et vennlig adjø nei, bli