espen stueland | villkjøttet
Om Gjennom kjøttet (2009)
«et vakkert monster av en bok, et flekket, formalinstinkende mesterverk»
trond berg eriksen, morgenbladet
Om Eilert Sundt-tilstanden (2019)
«Stuelands ‹sakpoesi› om Eilert Sundt har genuin tankekra fra første til siste side: Slik blir boken verdig sitt formidable objekt» bernhard ellefsen, morgenbladet
Om Pandemiarkivene (2021)
«medrivende, overraskende og ustoppelig interessant» leif ekle, nrk
Om Ga adiktene (2023)
«han er blant dem som evner å bli besatt av et emne, og gå inn med en dedikasjon og nysgjerrighet som nærmest fremstår total. For dét, ja, for det faktum at han kort sagt må være en usedvanlig monoman nerd, har jeg alltid beundret Stueland»
carina elisabeth beddari, morgenbladet
espen stueland (f. 1970) debuterte med diktsamlingen sakte dans ut av brennende hus i 1992 og har siden utgitt bøker i flere sjangre, og han har mottatt en rekke priser og utmerkelser. Gjennom kjøttet: Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2009) ble hyllet som et kulturhistorisk storverk og var dessuten Stuelands doktorgradsavhandling. Med sakpoesiutgivelsene Eilert Sundttilstanden (2019) og Ga adiktene (2023) har Stueland vakt interesse for denne sjangeren også i akademia. Han har utviklet en særegen form: Han lø er historiske, vitenskapelige tekster til fortettede, poetiske sekvenser. Villkjøttet er Espen Stuelands femtende utgivelse, fascinerende, rystende og lærerik.
Forsideillustrasjon: johan ludvig losting : Hånd som er rammet af Spedalskhed. Pl. xxi (1847). Nasjonalmuseet. Forfatterportrett: baard henriksen | Omslag og bokdesign: Egil Haraldsen | exil design
espen stueland |
villkjøttet
forlaget oktober 2026
Innhold
11 Sykdommene som var utryddet
15 og legen skal se på ham
17 Vet vi nå hva villkjøtt er?
47 Bønn for de spedalske
60 Innberetning med kode rød (Wilhelm Boecks reise)
64 Danielssens arbeidsinstruks
69 De syge have kun liden tiltroe til lægens hjælp
81 Danielssen og Boeck: Le grand nombre d’autopsies, que nous avons pratiquées
90 Sammenheng mellom klima og kropp
96 Hev du’kje hoppa so hoppa du vel no
98 Prodrom, anamnese, epikrise
107 Koke blod
151 forsøk på å finne en kur
153 Causæ non determinatæ
160 Eksperimenter og bivirkninger
165 Et håb om, at sygdommen engang skal vise sig mere traktabel for lægebehandling
180 Dosering av dødelig gift
186 Om å vurdere fortidens medisinske eksperimenter
195 egne lover for de spedalske?
197 Ergo må slægterne udryddes for at blive sygdommen qvit
221 de svarte landsdelene
223 I august 1857
224 Bygdebok fra de levendes og de dødes tilholdssteder (Johan Bidenkaps reise)
233 Takksigelser på avrusning
237 et taktskifte i vitenskapen
239 Også Gerhard Henrik Armauer Hansen
248 Inn i laboratoriet. Ammøboide bevegelser
257 Danielssens samlede reviderte forklaringer
264 Historien om Hansens ape på rømmen
266 Lymfekjertlene v/200 forekomster av ordet ikke
278 Sang er dobbel bønn. Menigheten i St. Jørgens hospital
283 To bøtter med koks
285 Johanne (30), salme for fantomlemmer
289 Hansens katt
291 Vintage fargepalett
294 Sphagnum rubellum metamorphose
299 pasienten som sa nei
301 Versjoner av sakens faktum
316 Thi kjendes for ret (31. mai 1880)
328 Fyrverkeri i en hittil ukjent målestokk
330 Meine Herren! Messieurs! Gentlemen!
341 Vi vet hva som er best for oss
348 En uryggelig tro
355 Alt det store ved ham har sådd en sæd
363 holobiont. fremtider samlet
393 Etterord
396 Om kildehenvisninger
398 Kilder
406 Litteraturliste
quick raw flesh in the rising Leviticus 13:10, King James Version (1611)
Når noen har fått denne sykdommen, skal han føres til presten. Og presten skal se på ham. Finner han at det er en hvit hevelse på huden, at hårene på den er blitt hvite, og at det gror villkjøtt i den, da er hudsykdommen varig, og presten skal erklære ham for uren.
Tredje Mosebok 13:9–11 (1978)
Også langt der ute hvor himmelens brynje verner mot verden utenfor, selv der kan skyenes og stormens frø trenge inn og med dem sykdommens makt, når den utenfra baner seg vei til oss. Omvendt vil stormer som oppstår her på jorden, forsvinne i himmelrommet, mens de som dannes der oppe, kan suges opp av jorden. For det finnes ikke en eneste ting som ikke har et porøst vev.
lucrets : Om tingenes natur, Bok vi
Sykdommene som var utryddet var ikke forsvunnet likevel
De tillærte grepene for å unngå utbrudd alle standard- og nødprosedyrer alt utstyr, alle nødaggregater, redskaper og hender ansvarsfordeling, lokalkunnskap og sikring av forsyningslinjer var kassert, forsvunnet, foreldet
Gnikking og skrubbing ble intensivert
Programmene fikk nye instrukser og systemet ble startet på nytt men viste seg å være dypt integrert i det som måtte erstattes
Mellomlang- og langtidsperspektiver hindret sikten
Budsjetter og frykt for å miste jobben samt mangel på det man mente var reelle alternativer fortrengte troen på at det inntrufne kunne vært avverget og nå var det altså skjedd
Det ble klart for alle at det som hittil hadde fungert var blitt irrelevant og manglet forbindelse til det som utspilte seg
Under rådslagningen ble det spurt Hva nå? Hva må gjøres?
De vil unngå å utsette kollektivet for fare de tar inn mørket og den jordfylte sikten sklir frem over isen i bunnen av krypten kjenner seg frem i tuneller og sjakter lar seg suge opp av fargeløse røtter i organer avlært den gamle måten å tjene og bli tjent av kroppen på
Idet lyset slår inn i mineralske sildretråder og pytter over jord hardstampet av nesten vektløse føtter
kjennes den fuktige trekken fra mugg brått sterkere mot huden
En strøm sugd gjennom gangene langs belegg av skinnende gule, rosa sopptepper og hvitt dryss over mumifiserte klumper etter dem som ikke fant veien ut eller ikke tok sjansen på å forlate det trygge
og legen skal se på ham
Medisinen blir en slags grunnvitenskap fordi alt som finnes, er innskrevet i kropper. trond berg eriksen i forord til jean starobinski : Sivilisasjonens sykdommer: Jean-Jacques Rousseaus tenkning
Vet vi nå hva villkjøtt er?
Ærede, oplyste forsamling! Ærede, lærde skandinaver!
Stemmen som henvender seg til naturforskerne fra talerstolen i Christiania katedralskoles nye festsal lørdag 13. juli 1844, tilhører Daniel Cornelius Danielssen Han skal vise frem seks spedalske pasienter som er fraktet hele veien fra St. Jørgens hospital i Bergen
Det er annonsert at Danielssens foredrag skal handle om elephantiasis græcorum en diagnose som ifølge en bok han snart skal utgi ble brukt første gang av den romerske poeten Lucrets i De rerum natura
Danielssen, sønn av en uhrmager oppvokst i beskjedne kår i Bergen begynte i apotekerlære 13 år gammel, men ga opp den mulige yrkesveien etter å ha ligget syk i halvannet år
Ennskjønt uten fullført medisinsk eksamen ble han utnevnt til corpslæge og har siden 1841 foretatt iakttagelser og undersøkelser betreffende den spedalske sykdom ved St. Jørgens hospital
Han har nylig vendt hjem fra studiereiser i Berlin, Paris og Wien, der han tok en avstikker til Graz fordi han fikk kjennskap til at det i august 1843 skulle avholdes en kongress for tyske naturforskere der, og klarte å overtale kongressledelsen til å gi ham taletid slik at han kunne holde et foredrag mer eller mindre improvisert blant annet om vellykkede og mindre vellykkede visuelle fremstillinger av spedalske Ifølge den hjemvendte taler gjorde foredraget sterkt inntrykk på forsamlingen i Graz
De opplyste herrer fra Sverige og Danmark som nå er til stede for å høre Danielssen og ikke minst få en pasientdemonstrasjon kjenner nok sykdommen mest av omtale i den medisinske litteraturen, for i hjemlandene er sykdommen regnet som utryddet: De mange leproseriene er for lengst lagt ned eller åpnet for andre pasienter
Det de skal få se, er en sykdom som deres respektive myndigheter har klart å stanse ved hjelp av foranstaltninger som omtales som svært kraftige, mens sykdommen nå
skal være i ferd med å få en oppblomstring langs den vestlandske kyst i Norge
Danielssen og den lærde forsamling kommer rett fra lunsj
I åpningstalen har vertskapet luftet sin bekymring for at de utenlandske gjester skal synes forholdene og bevertningen står tilbake for det de er vant med
Dagen før har astronom og geofysiker Christopher Hansteen innledet naturforskermøtet med en tale proppfull av smiger og høflighetsfraser som konsoliderer det nordiske og vitenskapelige broderskapet:
I 1842 valgte vore danske og svenske brødre Christiania til samlingssted for dette 4de møde af de skandinaviske naturforskere – Norge blev derved anerkjendt som en selvstændig videnskabelig eenhed der fortjente at optræde som sådan
Ved siden af den glæde, som denne hæder frembragte, opstod tillige det ængstelige spørgsmål:
Kunne vi udfylde den hæderlige plads, som man ved dette valg har tildeelt os?
Danmark og Sverige have i århundreder været i besiddelse af universiteter, middelpunkter fra hvilke videnskab og oplysning have udspredet deres varmende og lysende stråler over begge riger
Den glands, som omgiver et kongesæde, drager kunsten om sig og fremlokker dens udvikling; ei alene de skjønne, men også de mechaniske kunster
Jo høiere mennesket stiger op fra den blot dyriske tilværelse desto mere tiltrænger det en høiere livsnydelse og befrielse fra materielle ubeqvemmeligheder
hvilke alene de omtalte kunster kunne frembringe Hvad naturvidenskaberne isærdeleshet angåer da beroer deres sikkre fremskridt som bekjendt alene på spørgsmål, som vi forelægge naturen selv at besvare
Professor Hansteen minner om at så mye ennå er ugjort: Fremdeles fremstilling af hidindtil uforklarlige phænomener og forslagsmeninger til deres muelige forklaring påviisning af facta, der synes at ståe i strid med antagne theorier ville tvinge os, til at søge at forbedre den gamle bygnings mangler, eller at opføre en ny Under udførelsen støder man på vanskeligheder som måe overvindes; ved forsøgene med det færdige apparat vise sig uregelmæssigheder og ufuldkommenheder hvis kilder videnskabsmanden må søge at opdage
Hansteen hyller de gjestende forskere for deres bravader og fremskritt han løfter og lar seg løfte av forsamlingens følelser av storhet betydning og evner til å nå de høyeste mål som stråler fra en forjettende fremtid
For Skandinavia er veien til fremtiden fylt av hindre: Skulle frugterne af vore granskninger have nogen indflydelse på den almindelige videnskabelighed, så måe de være tilgjængelige for de øvrige europæiske nationer – det latinske sprog er ikke længer skikket til at være et almindeligt communicationsmiddel
da det ikke besidder udtryk for den mængde af nye begreber som vor tids videnskabelighed har indført
Skandinavisk isolasjon må unngås, maner Hansteen
Den skandinaviske halvøe, og især Norge
udgjør Europas cul de sac mod Norden
Til Norge behøver ingen at reise for at besøge nogetsomhelst punkt på vor hemisphære her hvor kunsten og videnskaben endnu ere i deres barndom
Naturen har ikke udrustet vort land med synderlige tillokkelser
Landet er imod Norden omgivet af iishavet
Under disse omstændigheder er der kun lidet der kan tiltrække udlændingen
For os er derfor en literair association med vore til samme sprogstamme hørende naboer af større vægt end måskee for nogen af de øvrige europæiske nationer
Finner ordene veien til gjestenes hjerte og forstand?
Eller kjenner de seg overfalt av husmannsånd?
Senker allerede første tale forventningene til det faglige innholdet de neste dager skal by på?
Professor Hansteen forteller at landets naturforskere mangler presise apparater og instrumenter med den følge at de verken våger eller kan tillate seg
å stole på resultatene av målinger som blir gjort med dem så dårlig stelt er det
Danielssen kan bekrefte dette: Mikroskopet på St. Jørgens er forskrekkelig dårlig sammenlignet med kvaliteten på instrumenter han har fått bruke i Tyskland, Frankrike og Østerrike En tanke uroer ham allerede: Begrensningen ligger i teknikken Skal sykdommen få herje og drepe fordi mikroskopet er dårlig?
Deltagerne er meldt på i seksjoner for enten fysikk, kjemi og matematikk eller botanikk og plantegeografi zoologi og zootomi, mineralogi og geologi eller farmasi anatomi og fysiologi eller praktisk medisin
Deltagerlisten viser at 39 danske, 33 svenske, 99 norske og 5 personer fra andre land er til stede
I en hel uke skal naturforskerne skinne fra talerstolen tre opp for å presentere sin forskning sine nye teorier, behandlingsprosedyrer og eksperimentelle operasjoner som hører til dem om hvilke det ennå hersker mye usikkerhet
De skal få høre om usikre diagnoser og etablerte sannheter som blir underkastet tvil
Forsamlingen skal få gnidd inn at legevitenskapen er full av nederlag, at visse sykdommer gjør selv store menn avmektige: Ikke engang ved det prestisjefylte Académie de médecine lykkes tidens fremste leger med alle operasjoner kan overlæge Djørup fra København fortelle dagen før Danielssen inntar podiet: De fleste som behandles
for empyem, som har fått puss- og væskeansamling i brysthulen grunnet lungebetennelse eller tuberkulose, dør
og etterlater en nedslående statistikk:
Den store Dupuytren opererte 50, hvorav 48 døde
Den store Velpeau opererte 12, alle døde
Den store Faure opererte 8, hvorav 6 døde
Den store Begie opererte 4, alle døde
Den mesterlige Gimelle opererte 5, ingen overlevde
I alt opererte de høyst anerkjente legene 79 mennesker
Lik som må bæres ut fra operasjonsstuer
Forsamlingen lar det synke inn, man rister på hodet
Selv de ypperste må se total fiasko i øynene
De kirurgiske inngrepene kommer til kort
Det mangler effektive medisiner mot infeksjoner
Og hva med den spedalske sykdom?
Hvordan behandles den ved St. Jørgens hospital?
Er det håp for pasientene?
Da Danielssen blir ansatt ved St. Jørgens i 1841 forplikter han seg til å prøve å finne en helbredende medisin
Realistene mener oppgaven er umulig og nederlagsdømt
Spedalskhed er en sygdom, hvis helbredelighed er tvivlsom
i alle fall gjelder dette når sykdommen er langt fremskreden
skal medisinalkomiteen slå fast et drøyt tiår senere
Men kanskje det kan utføres mirakler med dem som har vært syke bare en kort stund?
Danielssen forteller forsamlingen om de to typene spedalskhet den knutete (lepromatøse) og den glatte (tuberkuloide) formen
Den knutete angriper kroppen mer synlig
Til å begynne med hovner huden flekkvis opp i ekstremitetene, senere over større deler av kroppen
Flekkene blir karmosinrøde eller sterkt mørkebrune og kan forsvinne for så å komme tilbake
Så får flekkene en ru overflate og begynner å heve seg de blir stadig mer ujevne og hardere
Knuteveksten kan foregå svært raskt
Ansiktet svulmer opp, hår og øyenbryn faller av Etter hvert fortæres hele ansiktet
Hvis Danielssen er bekymret for at forsamlingen vil bli frastøtt ved synet av pasientene som snart skal presenteres skjuler han det godt med sitt vinnende vesen sitt nøytrale kroppsspråk og kontrollerte fremtoning
Allerede før Danielssen starter på foredraget ligger det sensasjon i luften, forventninger om hva pasientene skal vise, hva som nå blir tilgjengelig for den vitebegjærlige forsamling
Forsamlingen får høre at flekkene omformes til knuter utenpå huden og fortsetter å vokse til de sprekker, ramollerer, deretter dannes dype sår som utsondrer en illeluktende sårvæske
Materie innleirer seg i huden
og dekkes av tykke, gråbrune skorper
Under huden kan sykdomsprosessen gjøre at lærhuden fortykkes
Ved berøring kjennes huden fast og hard men den har mistet sin elastisitet
Når en finger presser mot huden, vil avtrykket bli værende lenge i form av et søkk
Danielssen forklarer at talgkjertlene er svært aktive
Store mengder talgstoff
dekker huden og gir den syke et glinsende utseende, som om vedkommende var innsmurt i fett
Når man så undersøker munnhulen
vil man finne flekker på tunge og kinn
på den harde og bløte delen av ganen på drøvel og mandler; også disse flekkene vil danne knuter som er temmelig bløte og etter hvert blir til sår
I den bløte gane og mandlene
går sårene så dypt og er så omfattende at disse kroppsdelene blir nesten fullstendig ødelagt
Også på slimhinnene i nesen kan det observeres at det danner seg knuter og sår
som strekker seg stadig lenger innover og utover
Knutene stanser ikke denne ferden
før brusken i skilleveggen er så destruert at bare en innhulning er igjen av nesen
Av øyet er kun en uformelig klump tilbake
Den ene dagen er huden normal men knutene kan vokse ut nærmest over natten
Snart er de avlange, snart runde snart er de enkeltstående, snart vokser de i klaser
Fargen varierer fra svakt fiolett til mørkebrun
Knutene er på størrelse med en ert eller en liten valnøtt
Danielssen går over til å beskrive den glatte, tuberkuloide formen for spedalskhet, han kaller den den anestetiske – følelsesløse –
Denne angriper nerver og tilknyttede organer
Huden blir blek og tørr, uelastisk og stedvis hard som pergament
De vanlige sanseinntrykk ved berøring eller støt og kontakt mot huden som normalt er smertefull, opphører
Denne følelsesløsheten brer seg stadig mer og kan til slutt innta hele legemet
Ettersom de som lider av den glatte form mister følelsen i fotsålene og ikke kjenner bakken får de et egenartet vaklende ganglag, de slenger hele fotsålen mot bakken på én gang i stedet for å benytte en normal, rullende gange
Man kan med god grund sige at legemet er dødt længe førend den syge ender sine dage
Mine ærede herrer, colleger!
Tiden er inne for en demonstrasjon
Forsamlingen skal få komme frem og observere sykdommens tidlige tegn og langt fremskredne komplikasjoner de grufulle lemlestelser som får almuen til å gyse og vike tilbake
Legene trenger å se for å lære hvordan spedalskhetens innledende merker kan skilles fra andre, lignende sykdommer – som syfilis – slik at de spedalske kan komme i behandling mens det ennå er håp om enn aldri så lite, om å få bremset eller endog stanset den eskalerende forverring
Foran seg har medisinerne en spedalsk med et blekgult ansikt fargenyansen spiller så vidt i det fiolette – han har et kakektisk, kadaveraktig utseende
Blikket er matt, øynene har et egenartet vemodig uttrykk Anestesien begrenser seg ikke til huden alene den strekker seg dypere, inntar cellevev og samtlige muskler og om foten ble brent og forkullet, ville han ikke ha den ringeste sansefornemmelse av det
På pasienter som er kommet langt i sykdomsforløpet kan det foretas omfattende amputasjoner
uten at stakkaren kjenner det
Man har sett pasienter amputere fingre på seg selv og stikke stumpene i kokende tjære for å stanse blødningen
uten å kjenne det minste spor av smerte
Når det subkutane vev i foten infiltreres av en spekkaktig masse, blir den deformert
Ikke alene tærne, men stundom også ossa metatarsi og tarsi bortstødes
fodryggen synker ned, fodsålen bliver aldeles plan, aldeles uformelig
Disse omdannede hænder og fødder berøvede fingre og tæer, kunne vi ikke sammenligne med noget bedre end med labben af den grønlandske sælhund
Ærede forsamling – alle skal få komme frem og kjenne med egne hender!
Alle vil få se
vår tid er full av lidelse og elendighet, kriger raser, byer bombes, mennesker fordrives, allianser og fellesskap forvitrer, og rundt oss pågår en sjette masseutryddelse av arter. Mye kreves av den som vil forstå, prosessere, håndtere og kanskje gjøre sitt til at destruktive kre er får motstand. Den kollektive og individuelle livsfølelsen blir stadig mer akutt. Er det dette som gjør at bevisstheten om fortiden skrumper inn? Fortiden får stadig mindre plass, bortsett fra når den speiler samtiden vår og på umiddelbare og opplagte måter kan oppfylle kravet om å være «det vi trenger akkurat nå». En slik selvspeilende holdning gjør fortiden mindre betydningsfull enn den er.
For de spedalske i Norge på midten av 1800-tallet var problemet et annet. Speilet samfunnet – våre forfedre – holdt opp for dem, fortalte at de gjennom sitt kjøtt og blod utgjorde et sosialt onde som måtte utryddes. Ja, så hardt ble det faktisk framstilt fra talerstolen i Stortinget. Lov om spedalskes avsondring og innleggelse, som etter iherdig innsats fra ledende lepraleger ble vedtatt i 1885, påbød at de spedalske ble segregert på hospitaler, ute av syne for samfunnet. I praksis opphørte deres borgerlige liv. De var legemliggjøringen av et onde, og dette legitimerte harde tiltak. I kampen mot ondet ble de leprøse ved enkelte hospitaler utsatt for medisinske eksperimenter med fysiske omkostninger som ettertiden i liten grad har ønsket å vite noe om.
Enkelte sider ved leprabehandlingen utgjør en nesten ubegripelig brutal del av vår felles historie. Denne boka er, delvis, et forsøk på å få frem noen mindre belyste sider og synliggjøre menneskene som ikke passet inn i nasjonsbyggingen på 1800- og 1900-tallet.
e. s.
På pasienter som er kommet langt i sykdomsforløpet kan det foretas omfattende amputasjoner uten at stakkaren kjenner det
Man har sett pasienter amputere fingre på seg selv og stikke stumpene i kokende tjære for å stanse blødningen uten å kjenne det minste spor av smerte
Disse omdannede hænder og fødder berøvede fingre og tæer, kunne vi ikke sammenligne med noget bedre end med labben af den grønlandske sælhund
Ærede forsamling – alle skal få komme frem og kjenne med egne hender! Alle vil få se
I Villkjøttet oppsøker Espen Stueland leprahospitalene i Bergen og legene som virket der på 1800-tallet. Han undersøker praksisene legene etablerte, og hvordan de så på pasientene med forskerblikk og ambivalens. Lepraproblemet ble fremstilt som en historie med entydige helte- og skurkeroller, der nasjonen ble til ved at sivilisasjonen nedkjempet det tilbakestående og mørke. Hva er fortrengt fra denne historieskrivingen?
