pryds helle. nora.qxp 08.08.2019 15:32 Side 1
M E R E T E
Fritt etter h e n r i k i b s e n s Et dukkehjem
Nora er en roman om kvinneliv på 1800-tallet. Merete Pryds Helle skriver sanselig og medrivende om å være ung og søkende i et trangt samfunn. Det handler om svermeriske drømmer og illusjoner som brister, og om øyeåpnende erfaringer med kraft til å forandre alt.
P R Y D S
N O RA
H E L L E
N O R A
I Henrik Ibsens Et dukkehjem følger vi Nora Helmer gjennom tre akter. I Merete Pryds Helles Nora følger vi Nora Helmer gjennom barndom, ungdom og et ekteskap.
M E R E T E
H E L L E
forfatterp ortrett: Robin Skjoldborg fo r s i d e fo t o : Itziar Aio o ms lag : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design
Nora vokser opp på staselige Lysgården utenfor Molde. Moren er død i barsel, og mens faren fører samtaler om viktige samfunnsanliggender bak en lukket kontordør, spinner Nora og venninnene egne drømmer og forestillinger: om livet som skal komme, om barna de skal føde, om mennene de skal elske. Og en dag flytter en ung student inn på Lysgården. Han heter Torvald Helmer og er alt Nora har ventet på.
P R Y D S
merete pryds helle (f. 1965) er en av Danmarks mest leste forfattere. Hun debuterte i 1990 med novellesamlingen Imod en anden ro, og har et stort og variert forfatterskap innenfor de fleste sjangere. I 2016 utkom slektsromanen Folkets skønhed til begeistret mottakelse, og for denne mottok Pryds Helle den danske bokhandlerprisen De Gyldne Laurbær og Politikens litteraturpris. I 2018 utkom den kritikerroste oppfølgeren Vi kunne alt. Med Nora er Merete Pryds Helle for første gang oversatt til norsk.
ROMAN
|
FORLAGET
OKTOBER
i b s e n n o r er et samarbeid mellom tre nordiske forlag: svenske Natur & Kultur, norske Forlaget Oktober og danske Rosinante. Tre ledende nordiske forfattere har skrevet hver sin roman inspirert av Henrik Ibsens dramaer: Klas Östergren, Hilde Wangel, Vigdis Hjorth, Henrik Falk og Merete Pryds Helle, Nora.
Nora_Merete Pryds Helle.indd 2
28.06.2019 14:57
MERETE PRYDS HELLE
nora Roman
O v e r s at t av H i l d e R ø d- L a r s e n ( M N O)
FORLAGE T OKTOBER 2019
Logo inspireret af kompas
Nora_Merete Pryds Helle.indd 3
28.06.2019 14:57
Nora_Merete Pryds Helle.indd 4
28.06.2019 14:57
Fremtiden kommer aldri, for nĂĽr den kommer, er den nĂĽtid.
Nora_Merete Pryds Helle.indd 5
28.06.2019 14:57
Nora_Merete Pryds Helle.indd 6
28.06.2019 14:57
k r i st i n e s h us
Nora_Merete Pryds Helle.indd 7
28.06.2019 14:57
Nå som Nora er tolv år, kan hun gå til skolen selv. Lærer Langnes drar fra gård til gård og har omgangsskole for barna som kommer seg dit. Han skal være hos Kristine i to dager, og Nora skal overnatte. Anne-Marie har lagt frem klærne og hjelper Nora på med serken, ullstrømpene som holdes oppe av de blå båndene Anne-Marie er så flink til å hekle, ullunderbuksene, den lange ullkjolen med blå blomsterbord, den broderte jakken, sjalet og luen, halsen Nora trekker opp over nesen, og til slutt de store skinnstøvlene med lammefôr. Morgennatten henger utenfor vinduet med stjernene sine og månelyskuppelen bak fjellet. Bertha binder den blå treboksen med de malte margerittene fast på kjelken, som er trukket inn i vindfanget. – Den er full av godsaker, sier hun glad. Hun klemmer Nora inntil seg, og lukten av fett og eddik og blåbærsyltetøy og fisk og sukker som henger som skyer rundt Bertha, gjør godt.
8
Nora_Merete Pryds Helle.indd 8
28.06.2019 14:57
Faren til Nora kommer ut fra arbeidsværelset, der han har sittet siden klokken fem, sier han, for å være i forkant av dagen, i forkant av livet. – Han Langnes, spør han. – Synger han s almer med dere? – Sjelden, lyver Nora. Lærer Langnes begynner hver samling med en salme, men hun vil gjerne unngå sinne fra morgenstunden av. – Man må vokte seg for den slags, sier faren. – En lærer kan fordreie hodet på elevene sine. Anne-Marie knepper Noras kåpe. – Hun må ikke stå her inne med yttertøyet på, sier hun. Faren bukker og går tilbake til a rbeidsværelset og lukker døren. Bertha skyver kjelken ut fra vindfanget. Et par skyer henger lavt og ser ut som fjellfrukter som venter på å bli plukket. Hestene pruster i stallen, men ellers er det stille. Luften er frisk som usynlig snø. Det er et lys skjær i vinduene rundt omkring på Lysgården, og Anne-Marie tenner lykten som er surret fast foran på kjelken. – Hoppla, sier hun, som om Nora var en hest. Bevegelsen over snøen fyller Nora med glede; hun er en fugl som flyr lavt i den friske luften mellom de tause fjellene hvis skygger trenger langsomt frem fra mørket. Et fløyt fra en fugl, rasling i noen busker, hennes egen pust. Hun
9
Nora_Merete Pryds Helle.indd 9
28.06.2019 14:57
hører stillheten bak lydene, som er lydenes hjem når hun ikke er der. Hun setter seg på kjelken i nedoverbakke, og går ellers fort av sted mens et skjær av dag legger seg på venstre side, fortsatt så svakt at det ikke har noen makt over mørkehimmelen. Nora blir rent lei seg da hun får øye på de lysende vinduene der veien svinger av det siste stykket ned mot Molde og hun må saktne farten og ta av. Bak henne kommer en slede med ringlende bjeller, det er barna fra Råkhaugen. Kristine bor i et hvitt trehus, og de eneste dyrene de har, er noen høns og en gris som blir fetet opp til jul. Lukten inne er også annerledes. På Lysgården dufter det eddik og ost og pipe tobakk, men her er luften full av epler. Mens de har hønsehunder på Lysgården, som faren til Nora går på jakt med, har Kristines mor en liten, hvit hund som tripper i hælene på henne, og som virker dum. Moren til Kristine sier at fordelen er at ved siden av den føler alle seg kloke. Døren til hovedhuset går opp, og der står moren til Kristine og lærer Langnes, og bak dem Kristines brødre, Helge og Frode. Nora lurer på om Kristines mor savner å ha en mann å stå sammen med i døren, slik faren hennes sier at han savner å ha en kone til å svinse rundt bordet når de har gjester. Nora har håpet på at faren skulle gifte seg med moren til Kristine, men han sier at hun er en sånn kvinne som får en mann til å føle seg liten.
10
Nora_Merete Pryds Helle.indd 10
28.06.2019 14:57
Tjenestepiken, Oline, kommer ut og tar barnas matbokser og bærer dem inn på kjøkkenet. Bak henne kommer Kristine og drar Nora med seg inn i huset, som om barna fra Råkhaugen er løse snø fnugg. De har satt stoler og slagbenken på rekke og rad i stuen, og båret inn husets bord. Kristine hjelper Nora av med yttertøyet og henger det på en stol ved den buldrende kaminen, som virker varmere enn den hjemme på Lysgården, mens hun hvisker til Nora at lærer Langnes er en tørrpinn som tror han vet alt, men da Kristine spurte hvordan man lager ost, visste han det ikke. De siste barna ankommer der ute på gårdsplassen, de blir tolv til sammen. Etter hvert får alle av seg yttertøy og sko, og tar på seg tresko og kommer inn og setter seg. Lærer Langnes stiller seg bak det store bordet foran vinduet og står med armene løftet, sånn som pastor Hansen når han dirigerer kirkekoret. Neser snøfter og blir pusset mens kulden forlater barna, og vinduet bak lærer Langnes fylles med sol. – Vi begynner med å synge, sier han mens moren til Kristine deler ut salmebøkene. De skal synge «Nu ved jeg vej til Himmerig». Heldigvis synger både Kristine ved siden av Nora og Petterson-brødrene bak henne av full hals, så Nora kan nøye seg med å mime ordene og slipper å gi hverken faren der hjemme eller lærer Langnes foran seg grunn til misnøye.
11
Nora_Merete Pryds Helle.indd 11
28.06.2019 14:57
Etter salmen forteller lærer Langnes om Napoleons inntog i Egypt, og hvordan keiseren hadde med seg vitenskapsmenn som studerte lokale skikker og lokal flora, som betyr blomstene, og til og med geologi. Tanken på at man kan dra på ekspedisjon til Egypt, får det til å bruse i Nora. Lærer Langnes sier at i Egypt er fjellene solsvidde og dekket av sand, og at man rir på kameler i steder for på hester, for kamelene kan gjemme vann i pukkelen og derfor gå langt i de sandete fjellene. – Det er akkurat som ammer, hvisker Kristine til Nora, – som bærer med seg melk i brystene. Etterpå skal de grifle byene på Vestlandet på tavlene sine uten å hviske til hverandre. Nora ser at Kristine skriver flere navn enn henne, men det er sikkert ukjente bygder som ingen noen gang har hørt om. Solen flytter seg halvveis gjennom vinduskarmen mens den tørre lyden fra griflene fyller rommet. Oline kommer inn med de forskjellige matpakkene anrettet på tallerkener. Etter maten skal de multiplisere. Nora nøler foran tallene, som hoper seg opp i stabler på tavlen hennes, men heldigvis er det så mange som trenger hjelp, at Kristine kan hviske til henne. Da de blir hørt i den store multiplikasjonstabellen, er Nora heldig og får tolvgangeren, som er så nydelig og ordentlig at hun alltid klarer å huske den. Solen forsvinner fra vinduet, og det grå lyset
12
Nora_Merete Pryds Helle.indd 12
28.06.2019 14:57
trekker dagen inn i ettermiddagsmørket. Sleden kommer tilbake etter barna fra Råkhaugen, og de andre barna henter kjelkene sine. Bare Susanne og Nora blir, og Oline lager lammesuppe til dem og guttene på kjøkkenet, mens lærer Langnes og moren til Kristine syns det er morsomt å spise ved hvert sitt bord i stuen, som om de går på skolen. – Husk at Gud er deres viktigste lærer, sier lærer Langnes da han lukker døren til stuen. Nora skal til å rekke tunge til ham, men biter tennene sammen rundt tungen da hun ser at Susanne tegner et kors på døren med fingrene og Nora kommer på at Susanne er prestedatter. Oline plystrer mens hun lager mat, komfyren varmer deilig, og i luften svever en tynn dis av melet fra deigen hun gjør klar til natten. Helge og Frode løper rundt kjøkkenbordet mens Frode skriker at Helge er et troll. – Og nå spiser jeg deg, hveser Helge. Moren kommer glidende inn på kjøkkenet med brodérramme i hånden og hunden i hælene. Hun peker på guttene med synålen og ber Kristine ta dem med seg ovenpå for å leke i dukkehuset. Kristine legger armene i kors. – Det vil jeg ikke, sier hun. Nora ser bestyrtet på henne, og Susanne ser like forbløffet ut. Moren til Kristine klyper Kristine i øreflippen og beordrer dem ovenpå, og
13
Nora_Merete Pryds Helle.indd 13
28.06.2019 14:57
endelig skal Nora få se dukkehuset alle i Molde snakker om. Guttene stormer foran dem opp den mørke trappen til loftet, som lukter akkurat som resten av huset, men her står store kurver fulle av epler og pærer. Kristine åpner døren til kvistværelset, og Susanne går etter med lampen, som lyser opp gulvet med et mykt skjær, Nora følger tett på. Over dem er en lue av mørke, som hodene deres blir løftet inn i. Kristine tar lyset ut fra skjermen og bruker det til å tenne de andre lampene på kvistværelset. Frem fra mørket stiger det hvite dukkehuset som et skip som seiler inn i fjorden. Det fyller hele rommet. Det har to høye vinduer på hver side av døren, som Helge åpner med et spørrende blikk på Kristine bak seg. – Det er det eneste far har etterlatt seg, sier hun. – Det er tomt som et egg skjæra har sugd ut. – Vi kan fylle det! sier Nora. De går forsiktig inn gjennom den lave døren og står tett sammen i huset, og det kjennes som om veggene strammer seg om dem. Guttene legger seg på alle fire og kryper rundt mellom pikene og bjeffer. – Jeg hater det, sier Kristine. Den natten, da Nora ligger i sengen under den tunge dynen med Kristine krøllet sammen ved siden av seg som et dyr i en hule, mens Susanne snorker i slagbenken, drømmer hun at hun aker
14
Nora_Merete Pryds Helle.indd 14
28.06.2019 14:57
på kjelken sin på toppen av fjellet over Lys gården. Over henne er det natt, og rovfugler svever som skyer i storm, men trass i mørket ser Nora alt klart. Meiene glir i sporet, fjellstien blir smalere, klippeveggene presser seg sammen rundt henne så hun bare kan gå forover, og til slutt åpner avgrunnen seg, og hun må bremse kjelken, som vipper faretruende på kanten. Foran henne slåss tre store fiskeørner. Så rygger hun skritt for skritt mens hun trekker i snoren og drar kjelken tilbake på stien, og endelig kan hun snu seg midt i stillheten. Under henne ligger dalen i et gyllent morgenlys, med snøen i skavler, som en vrimmel av hvite dukkehus, og over det hele en rungende stillhet.
Nora_Merete Pryds Helle.indd 15
28.06.2019 14:57