hjorth. henrik falk. omsl.qxp 02.08.2019 15:39 Side 1
V I G D I S
Skipsredersønnen Henrik Falk satset alt på aksjemarkedet for å redde familiearven, men tapte. Redningen ble ekteskap med Elsa, datter av bensinstasjonseier Bjørn Brun Hansen, fulgt av fast ansettelse på bensinstasjonen og et lite hus på svigerfarens tomt. Nå har Henrik Falk akkurat kommet hjem fra bryllupsreise med sin høygravide kone. Han føler seg fanget. Han kan ikke utstå det lille livet: tilfredsheten, det trivielle og intime i svigerfamiliens liv. Han higer etter det store. Da Henrik Falk får vite at det er hans tidligere kjæreste, den kontroversielle kunstneren Tale Løvlie, som har kjøpt barndomshjemmet hans, redervillaen i Solveien, blir situasjonen uutholdelig.
forfatterp ortrett: Agnete Brun fo r s i d e fo t o : Peter Káni | EyeEm o ms lag : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design
V I G D I S
H J O R T H
H E N R I K
FA L K
FA L K
Vigdis Hjorth er en utsøkt skildrer av menneskelig dårskap. Henrik Falk er en besnærende fortelling om en manns eksistensielle kvaler. Romanen utforsker spørsmål som: Hva gjør et liv stort? Hva bunner forakten for det lille i?
H E N R I K
v i g d i s h j o r t h (f. 1959) er en av Norges mest anerkjente forfattere. Hun skriver eksistensielle romaner om menneskers vilkår og livsvalg og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden.
H J O R T H
Fritt etter h e n r i k i b s e n s Hedda Gabler
ROMAN
|
FORLAGET
OKTOBER
i b s e n n o r er et samarbeid mellom tre nordiske forlag: svenske Natur & Kultur, norske Forlaget Oktober og danske Rosinante. Tre ledende nordiske forfattere har skrevet hver sin roman inspirert av Henrik Ibsens dramaer: Klas Östergren, Hilde Wangel, Vigdis Hjorth, Henrik Falk og Merete Pryds Helle, Nora.
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 2
09.08.2019 12:22
V IG DIS
H J O R T H
henrik
falk
Roman
FORLAGE T OKTOBER 2019
Logo inspireret af kompas
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 3
09.08.2019 12:22
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 4
09.08.2019 12:22
idet de landet forsto han at det hadde vært et selvbedrag å lengte hjem. Han hadde reddet seg gjennom dagene ved hjelp av tanken på hjemkomsten, men da flyet tok bakken kjente han bare en enda større tyngde enn den han hadde slept rundt på i den lille leiligheten sviger faren hadde leid til dem i Nice. Han hadde fryk tet at han ville komme til å kjede seg, ja idet rei sen kom på tale på grunn av bekkenløsningen, hadde han kjent en slags skrekk ved tanken på å være alene med henne i over en måned. Før det hadde de knapt vært alene mer enn et par–tre timer sammenhengende, bortsett fra om nettene. Alt hadde gått så fort, fra de ble et par til den plutselige graviditeten, som den g angen for snart sju måneder siden framsto som en slags løsning; det hastig arrangerte bryllupet, flyttingen med alt det medførte av praktiske gjøremål og samvær med andre, den nye s tillingen på b ensinstasjonen som han den gangen han begynte, hadde innbilt seg at kunne fungere som et springbrett, men til hva, til hva? Så naiv eller desperat han måtte ha
5
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 5
09.08.2019 12:22
vært. Tanken på allerede dagen etter å måtte gå opp dit og inn i det lille støvete avlukket fra bak siden kvalmet ham, han gruet seg til det slik han hadde gruet seg for reisen fra den ble bestemt. Han hadde pakket med seg en mengde bøker han hadde til hensikt å lese, for i hvert fall å få noe ut av det, som han hadde formulert det for seg selv, Roy Jenkins Churchill-biografi og Van Goghs brev til broren. Legen hadde ned lagt forbud mot annen fysisk aktivitet enn rolige spaserturer, og selv om det gjaldt henne, hans kone, lå det i kortene at han skulle være solida risk med henne, stå og gå rolig ved hennes side i hennes fart. Han hadde pakket bøkene ned og ut og lagt dem på skjenken i stuen i den dystre lille leiligheten – i første etasje for at hun skulle slippe å gå i trapper – men ikke klart å lese i hennes nærvær. Han hadde bladd opp på første side, men den alltid tilstedeværende pusten hen nes hindret ham i å komme inn i bokas rytme, og alle de små tingene hun sa som ikke var til å svare på, men som hun likevel ventet svar på, virket det som, for når han ikke svarte, sa hun navnet hans: Henrik? på en liksom bydende måte, gjorde det umulig å komme inn i bokas univers. Han syntes han kjente hennes forvent ning om svar som vibrasjoner mot hodet. Er det ikke litt kjøligere i dag? Jeg lurer på hvordan det går med mor hos øyelegen?
6
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 6
09.08.2019 12:22
Så ringte hun moren for å spørre, og selv om han konsentrerte seg hardt, klarte han ikke igno rere stemmen hennes som var unaturlig høy, syn tes han, på grensen til skjærende. Også sviger morens svar hørte han, så nær ham satt hun, og han kjente en sterk trang til å reise seg og gå, men det ville hun reagere på og ta opp når de siden lå i sengen for å sove, og så måtte han berolige henne en lang stund og forsikre henne om at det ikke hadde vært uttrykk for avvis ning, at han ikke kjedet seg i hennes selskap, at det var fint å være i Nice, at han ikke angret på reisen. Han var glad og takknemlig over å ha en hel måned fri når alle andre var på jobb, ville han si, og i Nice, ville han si. Det er mitt barn også, ville han si, slik han sa til seg selv i håp om å føle noe. Han reiste seg derfor ikke, og kunne ikke unn gå å høre samtalen mellom hans kone og moren som hadde fått grå stær og høyt blodtrykk og vondt i en tå. Elsa spurte om tåen og om hvor dan det sto til med ryggen til faren og fortalte deretter om egne plager, den hyppige vannla tingen, som nok irriterer Henrik om natten, sa hun og så smilende opp på ham, han lot som om han leste. Moren sa hun håpet de koste seg også, og Elsa sa at de ofte spiste på en restaurant som het Le bête d’or som hun uttalte feil, med i, Le bite d’or, som lå i passe gangavstand fra
7
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 7
09.08.2019 12:22
leiligheten, der maten var god og ikke for dyr selv om prisene var helt utrolig høye, sa hun. Hun hadde sett på en mammakjole til søttende mai, for bunaden ville hun jo ikke få på seg, den hadde kostet over 100 euro, men i butikken over gaten hadde hun funnet en som kanskje ikke var like fin i fargen, men betraktelig rimeligere, hun skulle diskutere det med Henrik, sa hun, og han reiste seg likevel og gikk ut mens hans kone så etter ham med et blikk som han kjente i ryggen helt ut på det lille kjøkkenet sammen med stemmen som sa at hun ikke turte tenke på hvordan prisene var i høysesongen. Hun snak ket fortere nå, fordi Henrik var gått ut, og hun ville avslutte samtalen for å forvisse seg om at det ikke var noe galt, at hun ikke hadde sagt noe feil som han hadde reagert på, at han ikke var sur for noe. Og for å unngå en samtale om samtalen, fylte han vann i et glass og gikk ut med det så hun skulle tro det var for vannets skyld han hadde gått. Hun hadde lagt telefonen fra seg og så liksom bedende opp på ham, han løftet glasset mot henne og sa at han ble tørst i varmen. Å ja, sa hun lettet og spurte om han kunne hente et til henne også, og han hentet et, men klarte ikke la være å sette det for hardt fra seg på bordet så det skvulpet over, og hun ba ham hente en klut og tørke opp og han hentet en klut og tørket opp, og da han hadde gjort det,
8
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 8
09.08.2019 12:22
kastet han kluten inn på kjøkkenet, traff vasken heldigvis, satte seg og bladde opp igjen i boka, men stillheten mellom dem var trykkende og forsterket lydene hun laget, når hun drakk, når hun strikket, når den stadig større kroppen hen nes beveget seg. Hun vred seg for å sette seg bedre til rette i kurvstolen, og knirkingen skar ham i ørene. Hun løftet det ene beinet for å glatte skjørtet ut under seg og klaskelyden da det svette låret igjen traff stolen fikk ham til å se bort. Hun reiste seg bredbeint og utstøtte et stønn, rettet ryggen så den svære magen sto ut som en ballong, satte hendene i siden og sa åh fra et dyp som ikke var til å holde ut, før hun dumpet ned i stolen så den knaket i sammen føyningene. Han sa til seg selv at hun bar på hans barn, at det bar hans genmateriale, men det hjalp ikke, det var ikke til å forstå, og det at det var en pike, gjorde det enda uvirkeligere. Han kunne overhodet ikke se for seg hvordan han skulle komme til å spille en rolle i dets, i hennes liv, slik situasjonen hans var, slik alt var blitt. Han var kommet til side tre i boka, men kom ikke lenger fordi strikkepinnene k lirret og hun spurte om hvilken skole hun burde be gynne på, Lisa, som hun og moren hadde fun net ut at piken burde hete fordi det var til å forstå i utlandet, i vår globaliserte tid, og han hadde ikke blandet seg for han brydde seg
9
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 9
09.08.2019 12:22
ikke. Hun hadde hørt at den lokale skolen ikke var særlig bra, ikke som i våre dager, sa hun. Og som lærer hadde hun gode kontakter hun stolte på. Riktignok kunne den bli bedre i løpet av seks år, men det tok lang tid å snu en skole, som et skip, sa hun, det visste hun også, som lærer. Montessoriskolen var et alternativ, men ikke Steinerskolen, for mange som gikk der slet med å få studiekompetanse. Selv om hun selv var kunst- og håndverkslærer, på videregående, syntes til og med hun det var måte på hvor mye vekt man skulle legge på tegning, dans og drama. Matematikk og engelsk og naturfag var også vik tig, var han ikke enig? For hvis hun ikke hadde hatt studiekompetanse, ville hun aldri fått mid ler av Faglitterær Forfatterforening til å skrive boka om bunadens utvikling fra 1700-tallet og til i dag. Var det ikke fint hvordan alt var falt på plass til det beste for dem? Når han tok sin del av fødselspermisjonen, kunne hun ta permisjon fra skolen og sitte hjemme og skrive på boka så de kunne være mest mulig sammen alle tre! Han prøvde å stenge ordene hennes ute, men heldig vis ringte telefonen og han kunne reise seg og gå ut i kjøkkenet der den lå, men da han så num meret ilte det gjennom ham fra isse til fot og han tok den ikke. Han så på den til det slut tet å ringe og gikk ut igjen på den lille terras sen og hun spurte hvem som hadde ringt for det
10
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 10
09.08.2019 12:22
var liksom hennes rett nå, og han svarte ukjent nummer, sikkert reklame. Det hadde vært hennes n ummer, sånn han husket det, men det kunne ikke stemme, han hadde ikke hørt fra henne på år og hun måtte jo vite, måtte jo ha hørt at han og Elsa, nei, det var ikke engang til å tenke, hun måtte for lengst ha fått et nytt. Hans kone tok opp igjen sin skolemonolog og foreslo den fran ske skolen, selv om den kostet mye, men hvis bensinstasjonen gikk så godt i framtiden som den hadde gjort til nå, var det ikke utelukket. Det var riktignok et stykke å kjøre, holdt hun fram, men hun holdt en knapp på den franske, sa hun, mens strikkepinnene klirret uopphørlig og det vokste fram en lyserød sparkebukse mel lom dem. Dagen før hadde hun vist ham opp skriften og bildet av den ferdige buksa og ventet bifall for den og sin strikkeevne, og han hadde gitt henne det hun ville ha, så entusiastisk som han formådde, men merket likevel på stolens knirking og strikkepinnenes klirring som økte i hastighet, at det ikke var nok. Han brant etter å sjekke nummeret, ville gjøre det på toalettet, gå til kjøkkenet med vannglasset og sette det fra seg, ta telefonen og gå på t oalettet så tilforlatelig som mulig. Hva tenker du på, spurte hun, men det var jo ikke til å fortelle, jeg må på toalettet, sa han, tok glasset med seg inn på kjøkkenet, satte det
11
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 11
09.08.2019 12:22
fra seg på benken, tok telefonen, la den i lomma, gikk på badet, låste døra og sjekket nummeret, ukjent hos 1881, det sank i ham, hva hadde han trodd? Hver kveld når klokka nærmet seg sju og sola var i ferd med å gå ned så det ble en smule kjøli gere, hadde han fått lyst på en gin tonic, som han ville tatt med selvfølgelighet hvis han hadde vært sammen med en kamerat eller alene, han hadde vært mye på reise med kamerater og alene, og særlig i dette området, det vil si på Cap F errat den gangen de fremdeles hadde villaen der. Hvor deilig hadde det ikke vært å sitte n ydusjet på terrassen etter å ha surfet hele dagen og se ut over havet med en gin tonic i hånden, bare utsikten mot havet! En dag da han handlet inn, det var han som handlet inn, for hun skulle ikke bære eller løfte, hadde han kjøpt en flaske gin, noe tonic, en sitron og plassert det øverst og innerst i kjøle skapet, og om kvelden, da sola var i ferd med å gå ned bak trærne, laget han en gin tonic og satte seg på terrassen med den. Men det var van skelig å nyte en gin tonic som ble sendt slike forferdede blikk og som når han løftet den mot munnen fikk hans kone til å se ut som om hun var i ferd med å ta til tårene, som om han bare ved å lage den hadde begått et slags overgrep
12
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 12
09.08.2019 12:22
mot henne og nå skulle han drikke den også? Hvilken hensynsløshet. Han drakk den derfor ut i et par slurker, og kanskje var det virkningen av den som fikk ham til å gå inn og lage enda en, men da han kom ut med den og satte seg, reiste hun seg med veldig besvær og gikk ut med bøyd hode mens hun åpenbart kjempet med gråten. Han hørte at hun la seg. Han satt alene med sin gin tonic. Hadde lyst til å hente telefonen for å ringe til noen, snakke med noen, men hvem skulle det være, og inn bilte seg dessuten at hun lå og lyttet, ville høre skrittene hans inn på kjøkkenet og tro han blan det seg enda en drink og det ville bli katastrofe. To gin tonic kunne kanskje tåles, men tre var langt over grensen. Forresten var det ingen han kunne betro seg til uten skam, ingen han kunne beklage seg til som ikke ville tenke, kanskje også si: men du har selv satt deg i situasjonen, som man reder så ligger man, og som han måtte gi rett. Etter over en time mente han hun måtte sove og listet seg inn, men hun sov ikke, studerte ham da han kledde av seg for å se om han virket beruset, men det gjorde han ikke, og det ble hun åpenbart så lettet over at hun klemte ham da han la seg ned og klynget seg til ham og spurte om han ikke elsket henne lenger, hvilket ord.
13
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 13
09.08.2019 12:22
Joda, hvisket han og klappet henne lett på kin net og la seg over på siden, men kunne ikke sove for pusten hennes og lydene da hun forsøkte å finne en komfortabel stilling.
Henrik Falk_Vigdis Hjorth.indd 14
09.08.2019 12:22