Issuu

TORE RENBERGs (f. 1972) forfatterskap er preget av stort overskudd, dyp innlevelse og imponerende spennvidde. Renberg er en av vår tids fremste forfattere. Verk etter verk har blitt stående som moderne klassikere; de ikoniske Jarle Klepp-romanene, Tollak til Ingeborg, Du er så lys, Teksas-serien og den nyskapende historiske romanen Lungeflyteprøven. Tore Renbergs bøker utkommer i 26 land.

Hun er så vakker at det gjør vondt. Hun glitrer og spraker og kommer fra en verdensdel langt borte, men nekter å kalle seg noe annet enn norsk. Hun har gjort så mye dumt og hun har gjort så mye fint.

ET LIVSFORSØK

TORE RENBERG

Hun heter Agate Milde og er i stand til å såre og bli såret. Her er hennes livsforsøk.

Foto: Kristine Strøm Simonsen

ET LIVSFORSØK

BEGRUNNELSE, FESTSPILLDIKTER UNDER DE LITTERÆRE FESTSPILL I BERGEN, 2025

«en forfatter for alt menneskelig» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN

ROMAN

ISBN 978-82-495-3187-5

9 788249 531875 FORLAGET OKTOBER

492,94x211_livsforsøk_v4i.indd 1

TORE RENBERG

«Få om noen andre norske forfattere har Tore Renbergs evne til å skrive bøker som ligner så lite på hverandre. Han kan skrive kort eller langt, gå tett på individene, eller bruke vidvinkel på samfunnet og samtiden. Han er vekselvis trist, tragisk, morsom, overskridende eller sentimental, alt ristes tilsynelatende uanstrengt ut av forfatterermet, som var han en litteraturens illusjonist ... Han er nemlig frapperende god ... Tore Renberg er unik i sin generasjon»

FORLAGET OKTOBER

23.06.2026 16:18

ET LIVSFORSØK

TORE RENBERG

Hun heter Agate Milde og er i stand til å såre og bli såret. Her er hennes livsforsøk.

Foto: Kristine Strøm Simonsen

ET LIVSFORSØK

BEGRUNNELSE, FESTSPILLDIKTER UNDER DE LITTERÆRE FESTSPILL I BERGEN, 2025

«en forfatter for alt menneskelig» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN

ROMAN

ISBN 978-82-495-3187-5

9 788249 531875 FORLAGET OKTOBER

492,94x211_livsforsøk_v4i.indd 1

TORE RENBERG

FORLAGET OKTOBER

23.06.2026 16:18

ET LI VSFORSØK

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 1

24.06.2026 14:29

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 2

24.06.2026 14:29

tore renberg

ET LIVSFORSØK roman | forlaget oktober 2026

Geschrieben ohne Hilfe des Teufels

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 3

24.06.2026 14:29

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 4

24.06.2026 14:29

1979

Hei jei hete Agate 7 år jei glede mei till å kome till forste klase på skolenn for der kann jei lere allt for da kan du bli best,.pappa har jelpt mei selåm jei kann kan skrive å lese før skolenn bjune bjyne han Sie jei skal skrive sel. Åg lere va jei skrive feil for da kann går de bra åg du ska vere snilme andre.å ike ikke la noen jøre dei vont.jei glede mei hilsen mei

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 5

24.06.2026 14:29

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 6

24.06.2026 14:29

1980

vinden glitrer på innsiden av jakken. Du kan ikke snakke, jo! Du er fire år, jo, og du kan ikke snakke ordentlig, jo! Mamma og pappa sier du er blitt så flink til å snakke, men det heter ikke vinden glitrer på innsiden av jakken! Det betyr ingenting! Du sier at akebrettet glitrer ned bakken! Det heter ikke akebrettet glitrer ned bakken, det er feil! Det heter akebrettet renner ned bakken! Du kan ikke snakke, det er farlig! Agate myser mot lillesøsteren som sitter og gråter på akebrettet borte ved gråkråketreet, myser så stygt hun kan. Det glinser av snørr på overleppen til Anita, den teite lille tingen prøver å slikke det vekk, så ekkelt, hun prøver å tørke det bort med votten, så ekkelt, hun tygger på akebrettsnoren, så ekkelt! Det er ikke lov, det er ikke lov å slikke snørr, det er ikke lov å tørke det med votten, og det er ikke lov å tygge på akebrettsnoren! Kom Agati! Hun er så sint at hun har lyst til å ballongsprekke. Kom Agati! Hun kan ikke si navnet mitt engang. Kom Agati akebrettet glitrer ned bakken? Mamma har sagt hun må følge Anita til akebakken, hun må trekke akebrettet med Anita oppå; det klarer hun, har 7

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 7

24.06.2026 14:29

mamma sagt, du er stor jente, du er sterk, og Anita er bare fire, ikke sant? Nei, tenker Agate og ser på den dumme søsteren, hun kan bare sitte der på akebrettet og sutre, hun kan bare sitte der og gjøre seg til, grine med den dumme munnen, som alle sier er så fin, grine med de dumme øynene, som alle sier er så skjønne. Agati er er ikke snill, Agati er ikke snill! Hun kan ikke si navnet hennes riktig engang, og dessuten vet Agate at hvordan det er; det er ingenting på Anita som er like fint som det er på henne. Ingenting! Ha ha! De bare sier hun er så fin fordi hun er så stygg. De bare sier hun er smart fordi hun er så dum. Hun er helt sikkert mongoloid, mamma og pappa kan bare ikke se det. Agate strener over hagen, lager så dype spor i snøen som hun kan, for nå er det faktisk nok. Hun stanser foran lillesøsteren og river akebrettsnoren ut av munnen hennes. Ha ha, gjorde det vondt? Hun kaster snoren på bakken og dytter til Anita så hun velter av brettet og lander med a nsiktet ned i snøen. Jeg vil ikke trekke deg til bakken! Det heter ikke at akebrettet glitrer ned bakken! Anita krabber seg opp på kne, tårene spruter fra øynene, snørret renner. Du kan bare sitte der og grine! Det smeller i en dør, og lyden av skritt høres over snøen, raske skritt, voksne skritt. Agate! Hva er det du holder på med! Hun vet hvem det er, hun kjenner fotlyden, og hun bryr seg ikke, for redd, det er hun aldri. Aldri. Agate! Se på meg! 8

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 8

24.06.2026 14:29

Harde mammafingre strammer seg om overarmen, de rister i henne – hva er det du holder på med! – men Agate snur seg ikke. Hånden slipper taket og hun ser, i sidesynet, at mamma bøyer seg mot akebrettet og løfter Anita opp; såå, såå, ungen min. Agate kakker jekslene mot hverandre og stirrer ned i snøen. Hun nekter å se på mamma, for du skal ikke snakke feil. Nå går du på rommet, Agate! Med en gang. Hun snur seg og setter blikket i mamma. Jeg lyner deg i ansiktet, tenker hun, selv om det ikke heter det. Mamma holder Anita mot kroppen, stryker henne, lar henne gråte. Så himler hun med øynene, snur på hælen, roper alvorlig talt og smeller døren igjen. Agate sparker til akebrettet og går frem til gråkråketreet. Greinene er bare, de strekker seg ut i vinterluften, som lange, brunsorte og forvirrede armer, selv om et barn ikke ville sagt det med slike ord. Eller? Hun napper av seg votten på den venstre hånden, den blir hengende og dingle fra ikke-miste- snoren. Hun strekker hånden frem og setter pekefingeren mot barken. Hun drar neglen over treets hud, hun forsøker å risse, å skravere, å skrive noe i den; navnet sitt. Agate Milde. Det presser på bak øynene. Det er tårer, men hun n ekter å la dem glitre. Agate? Hun snur seg. Pappa står i døråpningen der borte, han har pipen i hånden, han har hodet på skakke. Skriver du i treet? Hun vil ikke nikke. Så fint, sier han, hva skriver du, da? 9

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 9

24.06.2026 14:29

Hun rister på hodet, det vil hun ikke si. Pappa tråkker oppi skoene sine, de som står ved veranda døren, de han kaller slarveskoene, og kommer gående over snøen. Få se, da, sier han. Få se. Hva du har skrevet. Han stanser ved henne, ser ikke på henne. Han strekker haken frem og liksom studerer det hun har skrevet, det ingen kan se. Hmm, sier han og nikker. Hodet vugger. Hmm. Ikke dumt, ikke dumt. Så vender han det trygge hodet sitt. Griper hånden hennes og liksom beskytter den inne i sin egen. Kom, sier han. Kom til pappa. Så går vi inn. Pusten er roligere nå, Anita er nesten glemt, men bare nesten, for det var fint at pappa forsto treskriften hennes. Han leier henne til vaskerommet og hjelper henne av med ytterklærne. Duskeluen, de røde vottene med ikke-miste- snorer, kløeskjerfet, kjeledressen, selskinnsstøvlene. Hun venter på at pappa skal si noe, ikke irettesettende, ikke med høy stemme, men ved å stille spørsmål, ved å hale og lirke. Vet du hva? Pappa smiler og trekker henne inntil seg. Jeg synes det Anita sier er ganske fint, jeg. Hun vrir seg ut av de gode armene hans. Det heter ikke akebrettet glitrer ned bakken, pappa. Han setter pipen til munnen og patter på det svarte munnstykket; han har lært henne hvorfor han gjør det; glør, har han sagt, små glør, de får liv hvis du gir dem luft. Pappa, sier hun alvorlig og ser røyken pumpe ut av det spraglete pipehodet, liksom ør og svimmel, du må si det til 10

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 10

24.06.2026 14:29

henne! Det er ikke lov å si at akebrettet glitrer ned bakken, det er helt feil! Anita kan ikke snakke, det er farlig! Det heter akebrettet renner ned bakken! Ja ja, sier pappa og henger klærne hennes over vasken. Men hør på ordet, Agate. Glem at det er Anita som sier det. Hør på det. Glitre. Du som liker ord. Er det ikke flott? Glitre, glitre, glitre, det er bare teit, pappa. Pappa henter en avis fra kurven ved siden av vaskema skinen. Han åpner den, det er Stavanger Aftenblad, og finner frem til midten. Agate ser det er et bilde der, av statsministeren, for hun vet hvem statsministeren er, pappa har vist henne bilde av ham. Han heter Oddvar noe, han er fra det partiet pappa ikke liker, for de har ødelagt landet. Pappa river strimler av avissidene og stapper dem godt nedi de våte støvlene; hun har vært ute siden hun sto opp. Hør, Agate, sier han når han har stappet støvlene fulle av avispapir, det er bare følelser. Det du har i deg nå, er bare følelser som vil bråke. Du skal ta tak i dem, og så skal du si at de må roe seg ned. Du skal ikke la dem styre deg. Forstår du? Agate løper; løper ned trappene, løper til rommet sitt, slamrer med døren og vrenger av seg strikkegenseren, den med de norske flaggfargene. Hun kaster den på sengen. Hun vet at pappa ikke kommer etter henne, han kommer til å sette seg i stolen der oppe og lese i en bok. Hun vet at det eneste hun kommer til å få høre, er sutringen til Anita. Hun går med bestemte skritt til skrivepulten. Hun stanser og feier alt som ligger på bordflaten ned på gulvet. Så haler hun pulten ut på gulvet, stanser, går til den andre siden og skyver den frem mot døren, dytter den så hardt inntil som hun kan. 11

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 11

24.06.2026 14:29

Glitre! Hun setter seg på sengekanten. På veggen ved vinduet henger det en svær plakat hun fikk av sjefen til mamma. I fjor. Hun hadde ørebetennelse og måtte være med mamma på jobben. Hun måtte sitte i en sofa og spise mandariner og lese Donald, mens mamma løp rundt og hjalp han sjefen med forskjellige ting. Glitre! Agate kjedet seg og bestemte seg for at hun aldri skulle jobbe på kontor. Hun skulle ikke ha noen sjef i det hele tatt, for han sjefen til mamma, han likte hun ikke. Han hadde våte øyne og glisemunn og luktet kaffe. Det første han sa da de kom, var at hun var ei pen jente, og rett etterpå spurte han hvor hun kom fra. Mamma rødmet og sa India. Sjefen smilte bredt til Agate og sa, ja, da var det ikke rart hun var så pen. Så kom han nærmere, helt oppi ansiktet hennes, og rusket henne i håret og luktet så mye kaffe at hun ville spy: Ja, det skal du vite, lille sjokoladebiten, vi driller i India. Da de gikk, blunket han til både mamma og Agate og sa at det alltid går bra med så pene jenter. Glitre! Hun myser mot plakaten, akkurat sånn hun hadde prøvd å myse Anita rett av akebrettet. Øverst står det Mobil Exploration Norway Inc. Frøken har sagt at en sånn type skrift heter krigstyper. Under de teite krigsbokstavene er det bilde av en plattform. Agate reiser seg og peker på plakaten med stirrende fi nger. Hun flekker den ned fra veggen, river den i strimler, strimmel etter strimmel, kaster dem opp i luften og ser dem danse mot gulvet, og så kaster hun seg selv flatt på sengen. Hun 12

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 12

24.06.2026 14:29

glitrer hodet ned i puten, hun glitrer øynene igjen, hun glit rer nevene sammen, og det står en snømann i hagen, en med gulrotnese og steinøyne, og alle sa det kom til å bli kjempe fint å få en lillesøster, og følelser lever sitt eget liv, Agate åtte, du skal forsøke å temme dem, Agate større, du skal mislykkes igjen, Agate voksen, og verden skal suge deg til seg, og glitteret ditt skal brenne folk opp, se til at du ikke går med i flammene, vesle, se her kommer åttitallet; det går an å være kvinne og president samtidig, det går an å angripe Iran, det går an å kantre en oljeplattform, det går an skyte en Beatle, og det går an å mobbe kameraten din, for dommaren e homo og sug og svelg god helg og I hope the russians love their children too og her kommer livsforsøket. Eg komme ikkje fra India eg komme fra Norge!

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 13

24.06.2026 14:29

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 14

24.06.2026 14:29

1983

var det ikke noe bilde av henne i avisen? Hæ? Agate bladde og bladde; fire unge mennesker hadde druknet utenfor Mosterøy og Stavangerensemblet skulle spille konsert i Hålen og det var hurrapriser på epa; maipriser! 10 Diplom-is for 13,90, «den berømte pizza Grandiosa» for 18,20 og fire par knestrømper for bare ti kroner, flerfargede, og tegneseriene var bare for gutter. Fantomet og Lucky Luke og Dr. Kildare. Det hadde hun forresten tatt opp i klassens time, etter at norsken var ferdig, da de hadde snakket om diktet til Bjørnstjerne Bjørnson, «Norsk natur». Hun kunne det utenat, og det hadde frøken skrytt av; så synger vi på vår tur! I Norges herlige natur! Etter friminuttet trakk de p ultene inntil veggene og plasserte stolene i en stor ring, for det var bra, sa frøken; når vi har Klassens time, er det fint at alle ser hverandre. Da de hadde satt seg, etter at flere av guttene hadde kranglet om plassene, spurte frøken om det var noen som hadde et tema de ville ta opp i dag? Agate rakk opp hånden, for hun hadde et tema: Tegneseriene i S tavanger Aftenblad er bare for gutter. Flott, Agate! sa frøken før hun vendte seg, åttitalls entusiastisk, til klassen; vet dere hva? Jeg synes vi skal skrive et innlegg til avisen, fra alle oss i 4b, hvor vi forteller at vi 15

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 15

24.06.2026 14:29

vil ha tegneserier for jenter også, hva synes dere? Er ikke det en god idé? Hæ? Hæ, sa pappa; hæ er ikke et ord, Agate, det er noe slags gurping. Hun visste dessuten alt om Bjørnstjerne Bjørnson! Kona het Karoline og han fikk dikterlønning og nobelprisen og døde i 1910 og mange av hans dikt er tonesatt av Edvard Grieg. Så bra, Agate! Agate bladde og bladde, det lilla skjerfet til frøken falmet, og en selvsikker mai-sol viste seg frem over gråkråketreet ute i hagen. De elleve år gamle fingrene var rappe og allerede blekkflekkede, de ble mer og mer utålmodige. På annonsesidene fikk hun øye på den store Mobil-logoen fra jobben til mamma. Det er mye rart i Nordsjøen, sa annonsen, som dekket en hel side, men vår oppgave er å få opp olje og gass, og til det søker vi nye medarbeidere; geolog, sivilingeniør, instrumentingeniør. Agate hadde massevis av klistremerker fra Mobil, mamma hadde hatt dem med hjem, se her, Agate, hva jeg fikk av sjefen min; de er til deg. Hun stilte seg opp midt i skolegården og delte ut klistremerker til alle sammen; få ein då, Agate! Meg og, Agate! Hun bladde og bladde; teite Stavanger Aftenblad. Hun fikk skepsisrynken sin, den mamma kommenterte så ofte; du må glatte ut den skepsisrynken, Agate, hvis ikke kommer den til å gro fast som en strek mellom øynene. Bladde og bladde og bladde; noe som het gasskrigen var avverget. Hvis hun forsto det rett, handlet det om at Europa ikke skulle bli så avhengige av å kjøpe gass fra de skumle sovjetmenneskene, de pappa kalte forrykte; hun elsket det ordet, forrykte, 16

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 16

24.06.2026 14:29

og i helgen hadde en mann gått berserk på en kiosk inne i byen som het Ringen, og i Cannes var det de kvinnelige skuespillerne som dominerte dette året, og på kino gikk det ikke noen filmer hun hadde hørt om, men bakerst i avisen var det enda en reklame som trakk blikket hennes til seg, en reklame for Jeanssenteret Odds. Hun hadde lyst til at mamma skulle ta henne med dit; hvorfor kunne hun ikke få Levis 501! Hun var stor nok for Levis 501! Når skulle hun få gå til byen alene! Hun gjorde jo alt riktig, jo, hun ryddet rommet og gjorde leksene og leste avisen, det var ingen andre i klassen som leste i avisen! Hun hadde fått beskjed fra både pappa og mamma og frøken, om at den som skal bli flink, må lese avisen, og det hadde hun tatt på alvor. For var det én ting hun skulle bli, så var det flink, hun skulle feie de andre av banen. Eg? Syns du eg e flinke? Nææh. Agate hadde fått ros for at hun hadde så god forståelse, ikke minst til å være ei så ung jente, de sa hun var tidlig utviklet, rask og sterk i hodet. På foreldremøtet sa frøken at det skulle de ivareta, før hun skyndte seg å legge til; og så må vi huske å ta vare på de svake i samfunnet. Mamma nikket og pappa nikket, og Agate nikket med, for hun forsto at hvis hun ikke nikket med stort alvor, så ville hun aldri få lov til å være best. Da de kom hjem, sa pappa at hadde man hatt et intelligent skolesystem i dette landet, ville elever som Agate blitt løftet til nivået hvor de hørte hjemme, og kjent luftstrømmer under vingene. Luftstrømmer under vingene! Pappa kunne si så fine setninger. Helt plutselig! 17

Et livsforsøk_Tore Renberg.indd 17

24.06.2026 14:29

ET LIVSFORSØK

TORE RENBERG

Hun heter Agate Milde og er i stand til å såre og bli såret. Her er hennes livsforsøk.

Foto: Kristine Strøm Simonsen

ET LIVSFORSØK

BEGRUNNELSE, FESTSPILLDIKTER UNDER DE LITTERÆRE FESTSPILL I BERGEN, 2025

«en forfatter for alt menneskelig» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN

ROMAN

ISBN 978-82-495-3187-5

9 788249 531875 FORLAGET OKTOBER

492,94x211_livsforsøk_v4i.indd 1

TORE RENBERG

FORLAGET OKTOBER

23.06.2026 16:18

ET LIVSFORSØK

TORE RENBERG

Hun heter Agate Milde og er i stand til å såre og bli såret. Her er hennes livsforsøk.

Foto: Kristine Strøm Simonsen

ET LIVSFORSØK

BEGRUNNELSE, FESTSPILLDIKTER UNDER DE LITTERÆRE FESTSPILL I BERGEN, 2025

«en forfatter for alt menneskelig» JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN

ROMAN

ISBN 978-82-495-3187-5

9 788249 531875 FORLAGET OKTOBER

492,94x211_livsforsøk_v4i.indd 1

TORE RENBERG

FORLAGET OKTOBER

23.06.2026 16:18