Forfatterfoto: Trine Hisdal Omslag: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | Exil design
9 788249
531981
Forlaget Oktober
ISBN 978-82-495-3198-1
SL i
K
Thorvald Steen Slik en struts betrakter sine vinger
Thorvald Steen (f. 1954) debuterte som lyriker i 1983 og har skrevet bøker i alle sjangere. Forfatterskapet har vekslet mellom romaner bygget på hans egen livserfaring, som Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019), og hans nyskapende historiske romaner, som Påklederen, utgitt i 2023. Steen har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland, og bøkene hans er oversatt til 37 språk. I 2025 ble Steen utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden.
Jeg ser på trærne. De er brakt ut av fatning gjennom langsom oksidering, ydmyket av sevjen som har trukket seg tilbake. I barken graves det loddrette furer. Fuktigheten ledes mot bakken til de mindre og lite staselige vekstene ved treets fot. For hver dag ser jeg furua eldes. Å miste deler av kroppen er velkjente øvelser for trær.
Thorvald Steen
e n s i t s tru ter s en trak r be nge vi
Forlaget Oktober
Slik en struts betrakter sine vinger er et langdikt om løping, om Grete Waitz og om døden. Steen kombinerer egne erfaringer med nær samtidshistorie. Det er et dikt som bruker fortellingen, det biografiske og det billedskapende i en original og uventet form. Diktet står i slektskap med hans forrige diktsamling, Kveita, som Jan Erik Vold har omtalt som «ei original diktsamling som ikkje liknar noko anna vi har på norsk.» [Dag og Tid, 25.03.22]
Forfatterfoto: Trine Hisdal Omslag: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | Exil design
9 788249
531981
Forlaget Oktober
ISBN 978-82-495-3198-1
SL i
K
Thorvald Steen Slik en struts betrakter sine vinger
Thorvald Steen (f. 1954) debuterte som lyriker i 1983 og har skrevet bøker i alle sjangere. Forfatterskapet har vekslet mellom romaner bygget på hans egen livserfaring, som Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019), og hans nyskapende historiske romaner, som Påklederen, utgitt i 2023. Steen har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland, og bøkene hans er oversatt til 37 språk. I 2025 ble Steen utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden.
Jeg ser på trærne. De er brakt ut av fatning gjennom langsom oksidering, ydmyket av sevjen som har trukket seg tilbake. I barken graves det loddrette furer. Fuktigheten ledes mot bakken til de mindre og lite staselige vekstene ved treets fot. For hver dag ser jeg furua eldes. Å miste deler av kroppen er velkjente øvelser for trær.
Thorvald Steen
e n s i t s tru ter s en trak r be nge vi
Forlaget Oktober
Slik en struts betrakter sine vinger er et langdikt om løping, om Grete Waitz og om døden. Steen kombinerer egne erfaringer med nær samtidshistorie. Det er et dikt som bruker fortellingen, det biografiske og det billedskapende i en original og uventet form. Diktet står i slektskap med hans forrige diktsamling, Kveita, som Jan Erik Vold har omtalt som «ei original diktsamling som ikkje liknar noko anna vi har på norsk.» [Dag og Tid, 25.03.22]
slik en struts betrakter sine vinger
T HO RVA L D S T E E N
Slik en struts betrakter sine vinger Et dikt
forlaget oktober 2026
Jeg var 33 år, fagarbeider, maler, tillitsmann, poet og gift. Kona struttet i niende måned. Formannen sto bak meg: «Har du fått problemer med å gå i stigen?» Blikket var iskaldt. Han smilte, ikke på grunn av glede. Jeg ristet på hodet, som i refleks. Blant muskelcellene mine fantes det utallige forrædere. De svek meg dag og natt. Deres mål var å beseire min lange, redde kropp og presse den ned i en rullestol der jeg kunne beglos resten av livet.
5|
Under ansettelsesintervjuet sa jeg ikke ett ord om sykdommen. Da hadde jeg ikke fått jobben. Direktøren på sykehuset hadde fått høre fra min tidligere arbeidsgiver at jeg var en aktiv tillitsmann. Direktøren tapte i ansettelsesrådet. Sladret formannen til ledelsen, ville jeg få sparken. De siste dagene hadde jeg funnet en egen teknikk for å komme meg opp trinnene på stigen. Jeg sa at jeg kunne vaske dassen, rense pensler og ruller.
6|
De tre neste nettene ble jeg vekket av mareritt. Fingrene og tærne brant, deretter armene og beina. På dagtid kjente jeg to for- og bakbein med klør ta tak i bryst og mage, slik krokodillen gjør før den ruller rundt med byttet. Den gang så jeg bare en grønn valør. Selv om det var vår, så jeg bare det mørkegrønne på randen av grava. Slik jeg har sett den dypest inne i skauen i Østmarka. Den fjerde natta bøyde kona seg over meg fordi jeg skrek i søvne. Jeg fortalte om formannen. «Spør legen om det er noe du kan gjøre.» Utenfor soveromsvinduet fløy gjess i retning Värmland.
7|
I
Legen sier at ansiktet mitt er like lett å lese som en åpen bok. Ser han bønnen på den første sida? Jeg lukker døra bak meg. Han ber meg sitte. Vi snakker. Kan han se at jeg tigger om et håp? Ikke et stort, men et lite et, ikke større enn at det kan bæres i en teskje, like lett som et insekt med vinger.
11 |
– Stadig flere muskler vil forsvinne, sier legen. – Er det noe jeg kan gjøre? – Å trene musklene som er i orden, særlig de i beina. – Hva er alternativet til å trene? – Passivitet og bli raskere svekket. – Er målet å trene musklene som fortsatt er der? – Ja, slik at de kan kompensere for den ødelagte muskulaturen. * – Jeg må prøve, svarer jeg. Legen nikker. – Har du sett hvor enkelt og effektivt Grete Waitz løper? spør han. – Du kan lære noe av hennes teknikk.
II
Jeg setter i VHS-kassetten: Den viser Grete Waitz og New York Maraton. På baksida står det at hun er født i 1953 i Oslo, og begynte med løpetrening da hun var tretten. I 1975 giftet hun seg med Jack Waitz. Jack er sin kones trener. Grete Waitz var tidligere en av verdens beste mellomdistanseløpere.
15 |
Jeg er omsluttet av et rom. Jeg fornemmer hele rommet. Vi er ett. Foran meg står en VHS-spiller og en TV-skjerm. Ordene og bildene er morfin for hjernen. I høyre hånd holder jeg kassetten og min framtid. Jeg skal bli en skisse av et fullkomment løpende menneske.
Forfatterfoto: Trine Hisdal Omslag: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | Exil design
9 788249
531981
Forlaget Oktober
ISBN 978-82-495-3198-1
SL i
K
Thorvald Steen Slik en struts betrakter sine vinger
Thorvald Steen (f. 1954) debuterte som lyriker i 1983 og har skrevet bøker i alle sjangere. Forfatterskapet har vekslet mellom romaner bygget på hans egen livserfaring, som Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019), og hans nyskapende historiske romaner, som Påklederen, utgitt i 2023. Steen har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland, og bøkene hans er oversatt til 37 språk. I 2025 ble Steen utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden.
Jeg ser på trærne. De er brakt ut av fatning gjennom langsom oksidering, ydmyket av sevjen som har trukket seg tilbake. I barken graves det loddrette furer. Fuktigheten ledes mot bakken til de mindre og lite staselige vekstene ved treets fot. For hver dag ser jeg furua eldes. Å miste deler av kroppen er velkjente øvelser for trær.
Thorvald Steen
e n s i t s tru ter s en trak r be nge vi
Forlaget Oktober
Slik en struts betrakter sine vinger er et langdikt om løping, om Grete Waitz og om døden. Steen kombinerer egne erfaringer med nær samtidshistorie. Det er et dikt som bruker fortellingen, det biografiske og det billedskapende i en original og uventet form. Diktet står i slektskap med hans forrige diktsamling, Kveita, som Jan Erik Vold har omtalt som «ei original diktsamling som ikkje liknar noko anna vi har på norsk.» [Dag og Tid, 25.03.22]
Forfatterfoto: Trine Hisdal Omslag: Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg | Exil design
9 788249
531981
Forlaget Oktober
ISBN 978-82-495-3198-1
SL i
K
Thorvald Steen Slik en struts betrakter sine vinger
Thorvald Steen (f. 1954) debuterte som lyriker i 1983 og har skrevet bøker i alle sjangere. Forfatterskapet har vekslet mellom romaner bygget på hans egen livserfaring, som Det hvite badehuset (2017) og Det siste fotografiet (2019), og hans nyskapende historiske romaner, som Påklederen, utgitt i 2023. Steen har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland, og bøkene hans er oversatt til 37 språk. I 2025 ble Steen utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige St. Olavs Orden.
Jeg ser på trærne. De er brakt ut av fatning gjennom langsom oksidering, ydmyket av sevjen som har trukket seg tilbake. I barken graves det loddrette furer. Fuktigheten ledes mot bakken til de mindre og lite staselige vekstene ved treets fot. For hver dag ser jeg furua eldes. Å miste deler av kroppen er velkjente øvelser for trær.
Thorvald Steen
e n s i t s tru ter s en trak r be nge vi
Forlaget Oktober
Slik en struts betrakter sine vinger er et langdikt om løping, om Grete Waitz og om døden. Steen kombinerer egne erfaringer med nær samtidshistorie. Det er et dikt som bruker fortellingen, det biografiske og det billedskapende i en original og uventet form. Diktet står i slektskap med hans forrige diktsamling, Kveita, som Jan Erik Vold har omtalt som «ei original diktsamling som ikkje liknar noko anna vi har på norsk.» [Dag og Tid, 25.03.22]