Issuu

Stueland. Eilert Sundt. Omsl.qxp 05.06.2019 15:55 Side 1

Om 700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk (2016)

eller at bare én metode kan fortolke fakta for Sundt er det innsamlede materialet om fattige, om folks levemåter og liv ikke ensbetydende med virkeligheten men en tilgang til mer relevante svar på spørsmål om virkeligheten som prinsipielt kunne vært stilt annerledes det rokker ikke ved beviskraften eller relevansen av løsningene han foreslår han krever at kildene, informantene må bli trodd, det er et tillitsforhold han står last og brast ved en forskjell han må stå opp for at ett eksempel ikke utnuller det neste, men dobler, mangfoldiggjør i en tallenes omvendte tale om det isolerte, det samlende

f orfat t erport rett: li nn hei di sto kkedal oms lag o g bok desi gn: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exi l desi gn

«700-årsflommen er en sabla viktig bok» frode johansen riopelle, morgenbladet «det er et stort intellektuelt og emosjonelt engasjement til grunn for dette arbeidet … Man blir ikke belært, men tatt med inn i en diskusjon» henning howlid wærp, klassekampen bbbbb «svært anbefalelsesverdig essaysamling» mikkel krause frantzen, politiken (danmark) Om Falsk tilståelse og andre essays (2013)

ESPEN STUELAND EILERT SUNDT-TILSTANDEN

«Bør leses av alle som forsvarer humanistiske fag, og av alle som innbiller seg at et samfunn klarer seg uten akademisk lesekompetanse» erle marie sørheim, dagbladet, Årets beste bøker 2013

«et vakkert monster av en bok, et flekket, formalinstinkende mesterverk» trond berg eriksen, morgenbladet «Stueland drives av en begeistret nysgjerrighet og gir den historiske essayistikken et sårt tiltrengt løft. Boken er en mosaikk av fortellinger og analyser … Alt vevet sammen ved skarp assosiativ metode. En encyklopedisk galskap. Mer!» ivo de figueired o, aftenposten, Kritikernes favoritter 2009

for en objektiv forskning, om ømheten for de fattige og deres utrettelige slit under elendige forhold, og om kampen mot fordommer og bakstreverske ideer. Espen

«sjelden har et mer komplekst og underlig prosjekt sett dagens lys her til lands … Gjennom kjøttet er et kunnskapsrikt glansnummer» sigrun hodne, stavanger aftenblad

Stueland veksler mellom poesi og 1800-tallsprosa, mellom fortettede øyeblikk og store historiske sveip, mellom sosiologiske og medisinske fakta og sterke emosjoner.

«Kunnskapsrike, velformulerte essays om tvilsom jus og viktig skjønnlitteratur» arne hugo stølan, vg, Årets beste bøker 2013

Om Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2009)

Eilert Sundt-tilstanden er et storslått diktverk om mennesket Sundt, om hans idealer

f orlag et oktober

espen stueland (f. 1970) debuterte i 1992 med sakte dans ut av brennende hus. For diktsamlingen Å si om seg selv (2003) mottok han Halldis Moren Vesaas-prisen og Den norske lyrikklubbens pris. I 2004 ble han kåret til en av Norges ti beste forfattere under 35 år av Morgenbladet og Norsk litteraturfestival. Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie (2009) ble hyllet som et kulturhistorisk storverk og var også Stuelands doktorgradsavhandling. Han har mottatt Sparebanken Vests kunstnerstipend og Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl, og i 2018 fikk han Bøker i Bø-prisen.

tilstanden i Norge, norske liv, fattige i Norge

e s p e n s tue lan d | eilert s und t-t ils tan den

Sundt vet at ingen fakta finnes isolert, løsrevet fra den som beskriver

FORLAGET OKTOBER

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 2

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 3

e spen s tuela n d Eilert Sundt-tilstanden Sakpoesi

forlaget o k t o ber 2 0 1 9

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 4

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 5

innh o l d

del 1 | Folket selv veed at fortælle

1 Ordbok fra en norsk tilstand 2 Arbeidets naturhistorie vs. usynliggjøring av arbeidet

11 37

del 2 | Eilert Sundt og den medisinske geografi

3 Om Renligheds-Stellet – et motskrift 4 Urenslighet og lepra per capita 5 De friske skriver historien

85 101 163

del 3 | Votum mot Sundts forskning

179

6 7 8 9

Drømmen om kritisk forskning Avstemning om fortsatt lønn til cand.theol. Eilert Sundt Presteembete og paradoks Ettermæle

181 189 217 231

En bemerkning Litteraturliste

243 247

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 6

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 7

v e r k e r av e i le rt s undt ( 1817–1875)

1850 Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge. Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde 1855 Om Dødeligheden i Norge. Bidrag til Kundskab om Folkets Kår 1855 Om Giftermål i Norge. Bidrag til Kundskab om Folkets Kår og Sæder 1857 Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge 1858 Om Røros og Omegn. Reise-Beretning 1858 Om Piperviken og Rusløkbakken. Undersøgelser om Arbeidsklassens Kår og Sæder i Christiania 1859 Om Ædrueligheds-Tilstanden i Norge 1859 Harham. Et Exempel fra Fiskeri-Distrikterne 1859 Fortsat Beretning om Fantefolket 1861–64 På Havet 1862 Om Bygnings-Skikken på Landet i Norge 1862 Anden Års-Beretning om Fantefolket 1863 Tredie Års-Beretning om Fantefolket 1864 Fortsatte Bidrag angående Sædeligheds-Tilstanden i Norge 1865 Fjerde Års-Beretning om Fantefolket 1866 Om Sædeligheds-Tilstanden i Norge. Tredie Beretning 1867 Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidsomhedens Pris 1869 Om Renligheds-Stellet i Norge. Til Oplysning om Flid og Fremskridt i Landet 1870 Om Fattigforholdene i Christiania 1873 Om Huslivet i Norge. Fortsættelse af Bogen fra 1869 «Om Renligheds-Stellet i Norge». Og med særligt Hensyn til de tre vestlandske Amter Romsdal samt Nordre og Søndre Bergenhus

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 8

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 9

d e l 1 | Folket selv veed at fortĂŚlle

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 10

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 11

1 | ordbok fra en norsk tilstand

hva er en tilstand når Eilert Sundt ominnreder forskerens trygge eller forholdsvis trygge forankring i et forholdsvis avgrenset kaos som kartlegger folks levemåter tilfelle for tilfelle, dagliglivet i hjem etter hjem som uttrykker det han kaller en tilstand da han i 1848 legger ut på sine vandringer fordi det er mye staten ikke vet om befolkningen og enda mer bøkene ikke vet om hva som avgrenser en tilstand der kaos springer ut, kjensgjerninger springer ut måten folk lever sitt liv på springer frem i leseren hender, kropper utfører arbeid om helsa skranter eller ikke, nød og død omsorgens, selvomsorgens små og store tilfeller kjensgjerninger stilt ved siden av andre kjensgjerninger målbare måter å leve på utenfor og innenfor husets fire vegger i forskjeller mellom husstander, sogn for sogn i sine like forskjeller mellom folk

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 12

og ulike avstander til folk bestanddeler i tilstanden sosiale sammenhenger, årsaksforhold i sine lokale forløp og tilfeller av og til med vekt på forskjeller andre ganger årsaksforhold lokalisert dypere, nedarvede måter å gjøre ting på gjennom mannsaldre omgjort av never som arbeider i Sundts undersøgelser folk hører hjemme der de vet hvordan redskapene i bua skal brukes til hva og når det elementære først i forholdet en til en, det Sundt ser skaper en forsker det han ser finner noen ganger veien til tall og blir omgjort til statistikk hvilken fortelling er vi i? den om kropper og stemmer som blir omgjort til tall som blir omgjort til språk etter en lang vandring på den andre siden av fjellene venter de statlige kategoriene vet de hva en åre er hva slags tre er den laget av hvor mye motstand er passe for den som skal ro i timer han lar det henge litt hva som skal med litt mer enn det som kan få plass, blir værende i et vertikalt horisontalt sogn, et langt, høyt, dypt land

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 13

med og uten nasjonal selvråderett som leter etter sin identitet og finner slit folk som leter etter penger med en fisk leter etter mat under bølgene kvesser en langorv, flytter på gras som snart skal hesjes og legger noen favner vind inn i gjenstridige tuer lukter graset, ser an himmelen, de gamle tegnene med nakne hender og fulle favner arbeidets løft og husarbeidets teknikker en sjauer triller en tønne fire ganger sin egen vekt på skrå, perfekt inn blant tønner som allerede står oppstilt besøg en husmand på hans rydningsbrug, og følg med ham ud på nybruds-ageren, hvor han med jernstauren holder på at vække op den store og tunge sten og tager slige tag at det sortner ham for øinene sæt dig så ind i hans følelser når husbonden og handels-karlen kommer for at tage hver sin del af arbeidets udbytte hin for jordafgiften, denne for jernstauren som kjøbtes på borg Sundt leter med nasjon og spett, med redskaper leter med et vagt truende bilde leter med gjeld og bytteøkonomi, finner sult når arbeidet er billig og brødet dyrt Sundt kaller det rift om brødet rift om brødet? vil du ret have forestilling om hvad det kan have at betyde så gå med i den lette båd og se dem heise seilet og lade det stå om liv og død eller besøg en husmand på hans rydningsbrug skomakerens værksted, studentens kammer, kjøbmandens kontor

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 14

skoven, marken, havet, Norges tusinde af små-dale og afkroge af fjorde og sunde selv fjeldets indre med de dybe gruber – her er vidnerne! hvem kan fortælle alt, hvad de vidne? variabler som åpner og lukker munnene, sult han skriver til det svartner for øynene kan leve med at mengden ikke utgjør totaliteten han leverer manus til bogtrykkeren og tiltræder strax en længere reise for at indsamle yderligere oplysninger om bogens emne jeg står altså midt i undersøgelses-arbeidet han kan leve med hull og mangler uten at han av den grunn slutter å lete i tabellen for å finne hvordan noe utfolder seg i sine relasjoner til noe annet som utfolder seg han kartlegger ved å spørre og vet han må gi av seg selv hvis han skal få svar ingen kan få uten å gi han lærer av å omgås fantefolket, den første studien en bratt lærekurve, på alle fire: lær å gå monner det med disse bestræbelser spør han i sin andre beretning hvem kan fortælle alt, hvad de vidne? hvor skal du? jeg reiste op og ned ad dalene og ud og ind i bygderne for at træffe fanterne monner det med disse bestræbelser han er betenkt, det er en metode mangengang så det mistrøstigt ud for mig han merker seg det folk sier i forbifarten

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 15

vil følge det opp når hele riket skal veies skulde jeg fortælle udførligt, hvad jeg erfarede og lærte under mine undersøgelser, så skulde det vel vise sig at for hver ny oplysning, som blev vundet trængte der sig et nyt spørgsmål frem der var ligesom væxt i tankens arbeide fortell litt om tilstanden gå opp Norge i Sundts setninger om landet løft ikke hendelsene ut av men plasser tilstanden i sin historiske sammenheng sine uavsluttede hendelser som han omformer til en så at sige embedsmæssig beretning en form han frykter ikke vil behage ret mange læsere han ser for seg flere ulike lesere en særskilt klasse af læsere, som jeg under bogens udarbeidelse har haft for øie: hverken mere eller mindre end fanterne selv hine ville vel hist og her kunne få lånt bogen hjem disse ville nu og da kunne få læse den i arrester og fængsle de må bare lære å lese først hva slags innfall er dette, hvorfor skrive for et folk ikke bare om, for noen som kanskje vil ha boken innen rekkevidde, men bokstavene utenfor hvorfor ikke bare la dem la fantene, de fattige, arbeiderne, fiskerne og kvinnene hvorfor ikke bare la arbeidet og livet deres som før er unevnt, forbli unevnt? hvor mye er misjonæren i ham, og hvor mye en tanke om å bringe alle med inn i arbeidets fold om så den arbeidsledige vil eller ikke, på korrektionshuse hvor de uten moral, udøpte, syndige

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 16

lærer å arbeide, som utkast til gode borgere han vil undersøke hvordan samfunnet kan involvere seg, vise en annen interesse enn lensmannens, jurisdiksjonens vil at fantene skal tilbys arbeid som vil gi et hjem, de skal misjoneres inn i bokstavene hvilken kraft er det som vil rokke ved at det som er, forblir som før hvorfor må noen komme og endre det som nå engang er som det igjen skal bli hvis alt går som planlagt hvorfor må denne mannen skrive i den slags notitsebøger slike som han, slike alvorskarer sitter bøyd over, med generalglimt i øyet og lekende barn rundt beina som over kart, blekkhus, leker som velter en skarp vinkel hvor noe hekter seg fast mellom linjene, en betuttet pjokk står og sjager med et godt grep i buksebeinet til Eilert, i skjørtekanten til Nikoline fnokk i den hete ettermiddagsbrisen flyr over dørstokken gule skyer av pollen fra einerbuskene der tipper stolen, et melkespann til kjøling i en skyggefull bakevje når Sundt skriver «jeg» ordner setningene rundt ham selv som førsteperson entall handlende subjekt han mangler et eget rom, han må ut, gå, Norge må inn hit midt i tykkeste forskningen trængte der sig frem han finner en utvidelse av forskerens oppdrag herregud, han har gått seg fuldstændig vild hva tilstanden nå er, i alle sine forvandlinger sine myriader av små forhandlinger

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 17

som lar Sundt utvikle sitt gehør et verksted for mer enn rene fakta som avgrenser det han kaller tilstander hva er på den andre siden av alt det, av tilstanden en ny tilstand eller den samme, andre medens jeg endnu sat og hørte på tilfeldigheter, enkelttilfeller men nu tænker jeg mig, at den forsigtige læser vil gjøre sig en sådan bemærkning det er dog underligt at fremstille et sådant exempel for dermed at belyse tilstanden i landet thi det kan jo meget vel have været ikkun et træf at der just på en dag viste sig så meget uhyggeligt og det er ikke engang sagt at man af det ene exempel tør slutte sig til den almindelige tilstand i samme bygd og hvorledes kan det da tjene til at give os begreb om tilstanden i Norges land, mengden en tilstand spør tilbake det er en slik tilstand hvis han stiller seg der hvis han kan lytte med undring til tallenes mandat hvad jeg så og hørte havde forundret og forfærdet mig og det spørgsmål påtrængte sig hvordan er det gået til, at tilstanden er blevet sådan og skal han holde tritt med spørsmålet må han kanskje bli denne forskeren

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 18

som noterer raskere eller kommer på besøk igjen før oppmerksomheten trekker ham etter seg vor erkjendelse er stykkevis selv de klareste sætninger af vor erfarings-viden klæber der gjerne megen dunkelhed ved og al forskning er endeløs, dette gjælder ikke mindst forskningen over folkelivet og den moralske tilstand i et land en sag, som halvt tilhører evighedens skjulte ting men bare halvt jeg foer alt Norge over med en ransel på ryggen skriver han, oppdagelsesreisende i det allerede oppdagede i almuens virketrang og kyndige husflid for å skape beretningen om hvordan de gjør sine ting mens de gjør det, eller fortalt i preteritum en naturalhusholdning, med én fot i døra til det marginale økonomiske kretsløpet huset som teller dager og netter, teller fattig og rik på veien der nede teller fisk på valne fingre som brytes rundt et sølvkors setter et hvitt avtrykk i håndflaten før blodet har ført det videre teller dager ledd for ledd, finger ved finger familiemedlemmene kommer og går grove, nyhøvlede bord i mannshøye lengder ild, aske, tårer, fødsler bak hjemmets fire vegger jordmora banker på, presten banker på, Sundt banker på

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 19

får ikke lukket dør ikke møkkagreipet i bratt vinkel mot strupen skjellsord, tresko, kost over nakken unngår å bli tatt for å være en omreisende fant med alt de bringer av den dypeste skrekk der de kommer med sine forhexelser til avsidesliggende hus stuer som ikke vil åpne, hus med raske skygger bak vinduet i mørket bak blondegardinene som så vidt kunne blafre i samme sekund folden gled tilbake og la seg til ro mens røyken steg rolig fra pipa han møtes med et kom inn går inn så umiddelbart som bare en fremmed kropp kan få komme inn når det fremmede henges av som en jakke i gangen setter seg får navngi seg er velkommen ferdes i statlig oppdrag noe ved ham kan møtes uten skam uten unnskyldninger eller frykt tvert om, det er noe likandes ved ham heller enn oppdragets myndighet eller begge deler som gjør at han får folk i tale

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 20

vinder fortrolighed blir fortalt, får se kan møte det kan lytte bli kjent med har lett for det spør ikke hvordan skal nordmannen leve men hvordan lever du en avgjørende forskjell det elementære, partikulære spranget i det ordinære bort fra sin egen stands kunnskapsidealer prestenes og filosofenes retoriske regalier når de vil undervise folket som skal forstå hva de er og innprentes normen skal kremte og skrape med hullete sko i tildelte roller tildelte identiteter utformet en gang lenge før 1814 som takknemlige, mottakelige, dyptbukkende Sundt ønskes velkommen inn hvem er det som blir mindre ensom hva er det han finner når han skriver er gjæstfriheden han blir møtt med fortsatt merkbar en stol settes frem eller han får plass på benken, før han reiser seg for å studere noe i den andre enden av rommet kanskje er det en slik benk som kan tippe over hvis den ene sitter for langt ut, når personen i den andre enden reiser seg man må reise seg på likt et bordbein vipper

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 21

mot en skjevhet i de høvlede statistiske tabellene tallene, tolkninger, når han lener seg fremover noe vil ikke ligge der det var tenkt ved siden av noe annet det må bli en annen kolonne, et annet liv der innsamlet materiale er forskjellig fra kunnskapen som regnes som kunnskap, frem til nå forskjellig fra synet på kunnskapens betydning forskjellig fra synet på hva kunnskapen brukes til og hva den kan brukes til, av eliten, når kropper som skal bygges om til brukbart liv skal lære, står han lagelig til for hugg og kløyvevisa skal synges til han ligger der slik sangen lover, til han sover foreløpig slår tallmaterialet opp en annen verden og han overoppfyller sitt mandat som han selv foreslo i søknads form og fikk godkjent fra høyeste hold han skal få merke at embetsstanden, legene prestene, lærerne ikke godtar at folket fremtrer på denne måten hans møter med folk blir et forfatterskap om livet de lever et sted mellom ansikt til ansikt og statistiske skjemaer forpliktet av tilliten han blir vist, fortroligheten han har vunnet et oppkomme av initiativ, planer oppgaver som skal legge beslag på måneder og år han kvier seg ikke for oppgaven nøler ikke bare skrider til verket og merker gjestfrihet midt i det uforutsette og vanlige oppstår et møte som løfter øyeblikket ut av her og nå et exempel vil gjøre dette klart: en af mine venner

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 22

en musikdyrker, bereiste nylig på offentlig bekostning nogle af vore fjeldbygder for at opfange de eiendommelige psalmemelodier, verdslige sange og slåtter som der have hjemme hvorledes bar han sig ad dermed? havde han uden videre som fremmed anmodet bønderne om at synge og spille for ham skulde de vistnok kun seet på ham med forundring eller vendt sig fra ham med mistro derfor sang og spillede han selv for dem først og nu flokkede de sig om ham mænd og kvinder gamle og unge og lyttede med henrykkelse når så han holdt inde, så var det som om beslægtede strenge vare slagne an i deres bryst, thi nu sang og spillede de af hjertens lyst medens han hørte efter således må den, som i et eller andet stykke ønsker at høre almuesmandens tanker vide at sætte sig i et livligt vexelforhold til ham han må bære med sig visse anskuelser og interesser og meddele dem for således at få se disse meddelsomme igjen og Sundt stemmer sitt instrument, et metodisk vexelforhold av sammenlikninger og kropper til samling av fakta

Stueland. Eilert Sundt. Mat.qxp 07.06.2019 12:34 Side 23

med en bevegende forklaringskraft som tilsvarer dampmaskinens hestekrefter det billede af denne slĂŚgt, fanterne, jeg nu skal fremlĂŚgge skulde tjene til at fremkalde en sĂĽdan levende deltagelse