Anne B. Ragde - "Alltid tilgivelse"

ragde. alltid tilgivelse. omsl.qxp 27.06.16 17.58 Side 1

forfatterportrett: lasse berre omslag: egil haraldsen & ellen lindeberg | exil design

Alltid tilgivelse er fjerde bok i serien som startet med Berlinerpoplene og fortsatte med Eremittkrepsene og Ligge i grønne enger. Med denne festen av en roman har Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov.

FORLAGET OKTOBER 2016 ISBN 978-82-495-1696-4

alltid tilgivelse

anne b. ragde debuterte i 1990 med romanen En tiger for en engel og har utgitt en lang rekke romaner og novellesamlinger. For første bind i Neshov-serien, Berlinerpoplene (2004), mottok hun Riksmålsforbundets litteraturpris, mens Eremittkrepsene (2005) ble tildelt Bokhandlerprisen og Den norske leserprisen. Tredje bok i serien, Ligge i grønne enger, utkom i 2007. Opplaget på de tre første Neshov-bøkene er til sammen 1 115 000 eksemplarer bare i Norge. Bøkene hennes er oversatt til 23 språk. Alltid tilgivelse er solgt til Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Frankrike allerede før utgivelsen i Norge.

t re å r e r gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet – det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?

anne b. ragde

Hvordan skulle folk greie å prise livet når de ikke kjente til døden? Margido kjente til døden. Var det noen som kjente til døden, så var det vel han. Og her satt han og dagdrømte om døden uten akkurat å prise livet i særlig grad. Han lukket øynene og inhalerte dypt gjennom nesa, det luktet sterkt og ekte av denne naturen han ikke hadde noe forhold til, alt ble borte for ham, her satt han som en tykkfallen levning med skitne sko og et sammenkrøllet matpapir mellom hendene. Hadde bare tingene gått annerledes for seg da Torunn kom den gangen, slik at hun ikke hadde forduftet og alt ble lagt brakk. Han savnet henne så inderlig.

forlaget oktober

DETTE HAR SKJEDD: t o ru n n e r u e k t e datter av Tor Neshov og kommer som 37-åring til den forfalne gården på Byneset for første gang da farmoren ligger for døden. Gamle Anna Neshov etterlater seg tre høyst forskjellige sønner: den lutfattige, innadvendte grisebonden Tor, som driver Neshov på gamlemåten, den nøysomme og pertentlige begravelsesagenten Margido, med eget byrå i Trondheim, og Erlend, velrenommert vindusdekoratør i København og samboer med den formuende journalisten Krumme. Som eneste barnebarn blir Torunn odelsjente til Neshov. Men slektsforholdene på gården er ikke som de ser ut til. Under en overdådig julemiddag som Erlend og Krumme har stelt i stand i den ellers avstengte stasstuen, avslører Annas kuede enkemann at han biologisk sett er de tre sønnenes langt eldre halvbror; det var bestefar Tallak som var far til dem alle fire. Torunn blir værende på Neshov for å hjelpe Tor med driften og ta seg av farfaren. Etter hvert som Tor oppfatter at datteren vil komme til å si fra seg odelen, mørkner det for ham, og han tar sitt eget liv i grisefjøset, hvor Torunn finner ham ille tilredt. Erlend og Krumme venter barn, ikke mindre enn tre, med venneparet Jytte og Lizzi, og de har storstilte planer for gården, som de vil omgjøre til et spektakulært landsted for dem alle syv. Imens hjelper Margido til på sin stillferdige måte og skaffer inntekter til gården ved å flytte byråets kistelager til låven på Neshov. Men Tors mørke har smittet over på Torunn. Til tross for god støtte fra den unge avløseren Kai Roger sliter hun med griseholdet, forfallet og samvittigheten, og til slutt flykter hun fra det hele, tilbake til hundekjøreren Christer på Østlandet.

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 1

ALLTI D T I LGI VELSE

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 2

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 3

Anne Birkefeldt Ragde

ALLT ID TI LGI VELS E Roman

FORLAGET OKTOBER

2016

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 4

anne b. ragde Alltid tilgivelse © Forlaget Oktober as, Oslo 2016 Bokomslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design Satt med Sabon 11/14 pkt. Hos oz Fotosats as Papir: 80 g Munken Print Cream 1,8 Trykk og innbinding: ScandBook ab, 2016 Første opplag, 2016 isbn 978-82-495-1696-4 isbn 978-82-525-8673-2 (Bokklubben) www.oktober.no

av anne b. ragde En tiger for en engel. Roman, 1990 Noen kommer. Noen går. Noveller, 1992 … før jeg kommer tilbake. Roman, 1994 (ny utgave: En kald dag i helvete. 1999) Zona Frigida. Roman, 1995 Ansiktet som solen. Noveller, 1996 Bunnforhold. Roman, 1997 Jeg vinket ikke, jeg druknet. Roman, 1998 Lille Petter Edderkopp. Roman, 1999 Arsenikktårnet. Roman, 2001 Dr. Zellwegers gave. Roman, 2002 Fosterstilling. Noveller, 2003 Berlinerpoplene. Roman, 2004 Eremittkrepsene. Roman, 2005 Ligge i grønne enger. Roman, 2007 Nattønsket. Roman, 2009 Jeg skal gjøre deg så lykkelig. Roman, 2011 Aften rød, morgen død. Kriminalnoveller, 2012 Jeg har et teppe i tusen farger. Roman, 2014

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 5

d el 1

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 6

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 7

det var helt stille ute i korridoren. Han satt i lenestolen, bøyd over den åpne boka han hadde i fanget. Leselampen sendte en presis lyskjegle mot boksidene, og han var så fordypet i teksten at han skvatt da det banket på døra. Likevel fikk han boret høyre tommelfingernegl hardt ned dit han var kommet, midt i en setning. – Ja, sa han. En ung kvinnelig pleier åpnet døra og kom inn, på lydløse gummisåler. – Jeg heter Marthe, sa hun og ga ham hånden. Han så ned i boka og satte venstre tommelfingernegl der den høyre nettopp hadde stått, og rakte henne hånden, det ble plundrete, han måtte holde fingeren hardt på boksiden så ikke boka skled ned fra fanget, men skiftet tilbake straks hun slapp. – Unnskyld, jeg forstyrret visst, sa hun. – Ja, nei … jeg … det går bra. – Jeg er ny her, så jeg ville bare hilse på, sa hun. – Jeg har min første nattevakt i kveld. Og du er Tormod Neshov? – Ja. – Du står ikke oppført med noen medisiner, så jeg av listen? – Nei. – Det er ikke verst. Ikke engang sovemedisin? 7

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 8

– Nei. – Frisk som en fisk, du da, sa hun. – Jeg er gammel, sa han. – Ikke så gammel, sa hun. – Snart åttifem, bare. Og hvor lenge har du vært her, da? – Fire år til sommeren. Hvorfor spør du om … sånt? Jeg skal være her. Det er her jeg … – Selvsagt skal du være her, jeg bare småprater, kan du skjønne. Hva leser du om i kveld, da? – Terboven. – Å? Hva er det? – En … en mann. – Men da skal ikke jeg forstyrre mer, du ordner deg selv for natten med tannpuss og slikt? – Ja. – Alle andre har lagt seg, klokka er nesten elleve. Jeg kan ta av sengeteppet for deg, i hvert fall. Og trekke for gardinene. – Nei. Ikke gardinene. Da hun hadde lukket døra bak seg, kikket han ned på boksiden, før han løftet blikket igjen, tok av seg brillene og så ut av vinduet. Det var mørkt ute og ingenting å se, men i morgen ville han kunne se vidt og bredt utover Byneslandet, som bølget seg i grå og brune senvinterfarger ut mot munningen av Trondheimsfjorden. Han klappet sammen boka og lukket øynene. Som hun hadde spurt og gravd. Var det ikke nok å være gammel, måtte han være syk i tillegg. Nei. Margido hadde forsikret ham mange ganger om at han hadde fast langtidsplass her nå, hun var bare ny og nysgjerrig og ung og ante ikke engang hvem Terboven var, det var ikke farlig. 8

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 9

Langsomt åpnet han boka igjen og fant frem til riktig side. Lyset fra leselampen viste ham skyggen i det dype hakket fra neglen. I morgen ville hun ikke ha noe å spørre om, nå visste hun alt hun trengte å vite om ham, han kunne lese videre.

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 10

– dette er simpelthen så redselsfullt, Krumme, at jeg ikke har ord. Se her! Se hvor inderlig grusomt og redselsfullt! En stabel tykke interiørblader lå på spisebordet, Erlend hadde kjøpt dem på vei hjem fra jobben. Han hadde fråtset, pengene fikk han uansett igjen fra byrået, dette var magasiner som skulle inspirere og åpne for nye designhorisonter, eller i dette tilfellet det stikk motsatte, når han nå viftet et av dem mot Krumme. – Og hva er det som er så redselsfullt? sa Krumme med ryggen til. Krumme stod foran komfyren og puslet med ulike kasseroller, slik han pleide på denne tiden, med tanke på middagen de skulle spise i fred og ro etter at barna var i seng. Han snudde seg og kastet pliktskyldigst et blikk på bladet, så lynraskt at han selvsagt ikke fikk med seg noe som helst. – Men så se, da, Krumme! – Pappa. Mere juice, sa Nora. Krumme tittet en gang til, like irriterende lynraskt. – Jeg ser bare en hel del vakre mønstre, Erlend, hva hisser du deg opp for. Tenk på hjertet ditt. – Du ser mønstre, ja, men materialet, Krumme! – Mere juice, pappa! – Meg også, sa Ellen. – Det er plast! Det er tepper i plast! sa Erlend. – Plastfilleryer! Tenk at de er på vei inn igjen. Bare tanken, selv 10

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 11

om mønstrene er aldri så fine. Jeg grøsser. Jeg roterer i min fremtidige grav. – Far! Pappa hører ikke! Jeg vil ha mere juice! Nu! sa Nora. – Meg også, sa Ellen. Krumme hentet kartongen fra drikkekjøleskapet, hvor champagne, bajere og blandevann nå delte hus med juice og melk og smoothies. – Du må altså ikke komme vand i den! sa Nora. – Selvsagt skal det vann i, sa Krumme og ristet kartongen iherdig. – Ellers blir det altfor mye sukker, det vet du da godt, skatt. – Jeg elsker sukker, sa Ellen. – Ja, det var dagens bombe, sa Krumme. Han åpnet for vannkranen og lot det renne, før han plukket med seg glassene deres. – Bombe? Sånn som på tv? sa Leon og løftet så vidt ansiktet opp fra Anders And-bladet. Han kunne selvsagt ikke lese et ord ennå, men bladde alltid sakte gjennom mens han spiste ettermiddagsmaten sin. Nora og Ellen satt med iPaden og så Frost på veldig lavt volum, siden de allerede hadde sett den noen hundre ganger, til Erlends irritasjon. Men han hadde sluttet å si noe, løpet var kjørt, og han skulle alltids greie å balansere den disneyfiserte versjonen med den ekte historien, som var skrevet av h.c. Andersen. – Nei da, Leon, det er bare noe de voksne sier, sa Erlend. – Husker du forresten hva Fedtmule heter på norsk? – Ja! Langbein! sa Leon og lo. – Og han har jo så korte bein! – Plastmatter, Krumme. Det er ikke til å holde ut. Vet du hva jeg ser for mitt indre når jeg tenker på plastmatter? – Det kan virkelig være både det ene og det andre, så hvordan i himmelens navn skulle jeg … 11

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 12

– Sprukne, nakne hæler i åpne sko. Hun brukte noe som het Raff-sko, hun kjøpte ett par i året, og jeg kan love deg at det ikke var noe raft over de skoene, Krumme. De hadde en hood over tærne perforert med hull slik at tåfisdampen skulle slippe ut, og denne hooden var kanelfarget, om jeg ikke husker feil. Hun stod foran kjøkkenbenken eller foran komfyren, akkurat slik du står nå, og jeg satt ved kjøkkenbordet og ventet på at hun skulle smøre en brødskive til meg, eller jeg var i gang med å spise den, og alt jeg så var disse ustelte, grå hælene med loddrette og delvis blødende sprekker. Og under Raff-skoene: en stripete plastfillerye. I rødt og svart og hvitt. Full av flekker og matrester. – Jeg går ut fra at du snakker om … – Min avskyelige mor, ja. May she rest peaceless. – Hva er avsyyyelig? sa Leon. – Erlend, da. Små gryter har også ører, hvor mange ganger skal jeg si det, lille mus, de forstår jo stadig mer. Det er bare et norsk ord, Leon, jeg vet ikke hva det betyr på dansk, ikke tenk mer på det, skatt. – Hun her har til og med fått en designpris! En svenske, ja det forklarer jo det meste, ett stykk Anna Becker, en designpris for plastmatter! Hva gir du meg. Det er som om man vant Bocuse d’Or for å anrette potetskrell. Krumme lo høyt. – Du er fandeme god til å hisse deg opp over ingenting, Erlend. – Far sa fandeme! ropte Leon. – Ja, det gjorde han! ropte Nora, mens Ellen nikket. – Små gryter har også ører, Krumme, nå må du vaske munnen din med vann og såpe. – Ja! Ja! Det skal han! Far! Du skal vaskes i munnen! Pappa har sagt det! 12

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 13

– Pappaen deres sier så mye rart. – Men far! Du skal! – Så får det bli en melkevask, sa Krumme. – JAAAAA! skrek barna i munnen på hverandre. – Det er godtatt, sa Erlend, siden Krumme avskydde å drikke melk, han mente det kun var for barn og kalver og enkelte sauser. Krumme hentet en melkekartong og et glass og slo i en skvett, som han tømte inn i munnen uten å svelge. I stedet begynte han å gurgle kraftig, med øynene knepet hardt igjen. Barna satt musestille og fulgte med på hver bevegelse. Og Krumme skuffet ikke. Etter endt gurgling styrtet han, i den grad en liten kulerund mann kunne styrte, tenkte Erlend, med fektende armer mot den ene kjøkkenvasken og spyttet ut munnfullen mens han brølte høyt og vred munnen sidelengs inn under vannkranen. – UÆÆÆÆÆHHH UÆÆÆÆHH! gjentok han gang på gang mellom vannskyllene, og barna lo så de slapp seg ned av kjøkkenstolene og havnet på gulvet. – Men kold melk er dejligt! Det er dejligt! ropte Nora. – Det er det dog! ropte Ellen. – Nei, sa Krumme. – Det er det f… ikke. – Jo, sa Erlend. – Vores søde små piger har forstått det. – Men ikke drengen, sa Leon, som heller ikke likte melk. Likevel drakk han et glass når de ba ham om det, for at han skulle vokse og få sterke bein og tenner. Som Krumme pleide å si hvis han protesterte: Små barn har melketenner, det er fordi de skal drikke melk. Ingen har noensinne hørt om juicetenner. Erlend hadde insistert på at melk og brødmat var god og riktig føde for barn. Som ettermiddagsmåltid fikk de derfor brød bakt på økologisk dyrket korn, med pålegg, og 13

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 14

juice eller melk til. Til kveldsmat fikk de havregrøt med frukt, også når de var hos mødrene. Det var enkelt å lage, og sunt. Havregrynene var selvsagt også økologiske. Erlend hadde lært Jytte å bake brød. Jytte og Lizzi hadde frem til fødslene levd utelukkende på loff og halvstekte Hattings, men mat for barn var ikke bare mat, mente både Krumme og Erlend, mat var byggeklosser i det uendelig kompliserte arbeidet det var å utvikle en voksen kropp. Tre voksne kropper. – Og da skal det ikke stå på noe! som Krumme pleide å si, med så stor patos at ingen tvilte et øyeblikk på at han mente det, og at det lå penger og gjennomføringskraft bak. Erlend elsket når han snakket slik, han ble uendelig trygg av det, han følte at han stod på broen om bord i et digert skip hvor Krumme var kaptein og han selv førstestyrmann, og hvor de begge var iført kledelig uniform med gullbånd og knapper og striper og hvit uniformslue med anker brodert i gulltråd over den skinnende blanke bremmen. Men de var ikke hysterikere. Blant varene i kjøkkenskapet stod det også Nutella, og hvis de ikke fikk tak i økologisk ost, kjøpte de en helt ordinær og antagelig skadelig variant, det samme gjaldt kjøtt. Det var en god balanse. På ukedagene spiste ikke barna middag hjemme, siden de gikk i en privat barnehage som Erlend kalte kvalmende svinedyr. De fikk ikke engang grupperabatt, enda de hadde alle tre barna der. Men det var ikke noe å krangle på, ventelistene var sofistikert lange, og de hadde fått plass utelukkende fordi bestyreren, som også var medeier i barnehagen, syntes familiekonstellasjonen var uhyre interessant og fascinerende, og derfor ville bidra på alle mulige måter til en velfungerende oppvekst for barna. Krumme ble 14

Prosjekt1.Ragde.Alltid tilgivelse_Layout 1 17.06.16 13:04 Side 15

temmelig fornærmet da hun ordla seg slik, men bet det i seg for de smås skyld, som han sa etterpå. Barnehagen dyrket sine egne grønnsaker i hagen bak bygningene, de spiste fisk, og hvitt kjøtt fra frittgående fjærkre, og rødt kjøtt bare én gang i uken. I tillegg til høyt utdannede pedagoger holdt barnehagen seg med egen kokk, og menyen lå langt utenfor den gjennomsnittlige danske borgers kosthold når det gjaldt sunnhet og variasjon. I helgene spiste storfamilien middag sammen, enten hos Jytte og Lizzi eller hjemme på Gråbrødretorv, helst alle syv, med mindre de hadde andre planer. Helgene var felles kvalitetstid, med spennende utflukter og gode, lange måltider hvor barna fikk springe litt til og fra matbordet og forsyne seg av det de syntes så spennende ut. Hvis et av barna likte det hun smakte på, ble de to andre også ivrige etter å prøve. Mødrene var overbevist om at frivillighet ved matbordet fremelsket lystprinsippet hva angikk mat, noe Krumme sluttet seg helhjertet til, mens Erlend syntes det minnet mer om totalt gastronomisk anarki. Hvilket han likevel holdt kjeft om, for heller å kunne fordype seg i sin egen tallerken, siden anarkistene uansett var i flertall.

15