9
7 8 8 2 4 9
5 3 1 9 9 8
marconirommet
carina karlsson Marconirommet
Gjendiktet av Rune Christiansen forlaget oktober 2026
Marconirommet har fått navnet sitt etter den italienske oppfinneren og fysikeren Guglielmo Marconi, som konstruerte de første radiosenderne, gnistsenderne. I fartøyenes marconirom satt telegrafistene og mottok og sendte morsemeldinger. Rommene var uten vinduer, og de var lydisolert for å unngå at telegrafistene skulle bli forstyrret av det som hendte om bord. Senderne i marconirommene var den eneste muligheten fartøyene hadde til å holde kontakt med omverdenen.
I Da søstrene var små
Vannet var hardt i innsjøene rundt tettstedet der vi vokste opp. Alt man senket ned i det blinket som sølv, man dykket i det og blinket som sølv. Løste seg opp, sank i mørke og radioskygge. Man overvinner motstanden nøyaktig der motstanden er, senker seg ned i den og blinker som sølv.
9 |
Lillesøsteren min og jeg drev over vannet i en grønn kano, vi gjemte oss i sivet. Under oss steg sølvbobler fra bunnen, lys boblet ut av mørket. Over oss raslet døgnfluene tre hundre millioner år gamle, aldri eldre enn en dag. De kan ikke ete bare elske til de dør.
10 |
Om kveldene gikk vi langs strendene, vi tente kattehaler og fredløs under oretrærne. Alle de navnløse små må finne veien hjem. De dype skyggene og fukten under trekronene gjorde de sommervarme kroppene våre svale. Huden duftet av sand og mudder, lyden av bølgeskvulp fulgte oss langt inn i drømmene. Og vær stille når bølgene skvalper gjennom kroppen. Vær stille når lyset flyter gjennom kroppen.
11 |
Pappaen vår satt i et jakttårn og voktet grensen mellom levende og døde. Rådyrfamilien sto i åkeren og lot kvelden flyte gjennom kroppene. De stirret inn i det forsvinnende lyset helt til det ikke lenger fantes. Da fløt de med natten tvers gjennom muren av grantrær i skogbrynet. Helt til den ikke lenger fantes.
12 |
Det snødde langsomt. Vi hakket frem gnister, lange og korte fra knausen på gården. Hakket ut en grop å legge oss i. Vi kunne høre hunden vår gjø fra skogen. Om natten skulle hun kro seg i sengen min. Drømme om dagens strev og spre duften av mose og vilt inn i søvnen min.
13 |
Om nettene trådte de tre hvitkledde barna frem på mine foreldres soverom. Det klang omkring dem. De var av metall, luften fikk dem til å skjelve. Det lyste under klærne deres. Jeg sto skjult i gangen. Var mørke i mørket og inni meg brant kroppen min.
14 |
Den syvende bølgen var en bølge av uro. Hvem skulle man egentlig bli?
9
7 8 8 2 4 9
5 3 1 9 9 8