Knausgård. Uforvarende. Omsl.qxp 03.08.2018 15:25 Side 1
I serien Lese, skrive inviterer Forlaget Oktober utvalgte forfattere til å reflektere over egen skriving og lesing. «Spørsmålet om hvorfor jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk.» Slik åpner denne boka av Karl Ove Knausgård, der han blant annet skriver om hvordan skrivingen for ham handler om å stå åpen for øyeblikket og stedet, om å se på verden med et uvitende og forsvarsløst blikk.
KARL OVE KNAUSGÅRD Uforvarende
L/S #3
K arl O ve K n a u sgå rd debuterte som forfatter i 1998. Bøkene hans er oversatt til 30 språk og har frambrakt en unik respons og gjenkjennelse hos lesere verden over. Knausgård har mottatt en lang rekke litterære priser, blant annet Kritikerprisen, Brageprisen, Gyldendalprisen, Die Welts litteraturpris, Wall Street Journal`s Innovator Award for Literature og Sunday Times Award for Literary Excellence.
Forsidebilde: Daniel Yosua | EyeE m Bokdesign: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | E xil Desi g n
K A R L OV E K NAU S G Å R D Uforvarende FORLAGET OKTOBER
Forlaget Oktob er 2 018 I S B N 978-82-495-1986-6
L/S #3
FORLAGET OKTOBER
KnausgĂĽrd. Uforvarende. Omsl.qxp 03.08.2018 15:25 Side 3
KnausgĂĽrd. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 1
L/S #3
KnausgĂĽrd. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 2
KnausgĂĽrd. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 3
k a rl ov e k n au s g ĂĽrd Uforvarende
forlaget oktobe r 2 0 1 8
KnausgĂĽrd. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 4
Knausgård. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 5
s p ø r s m å l e t o m h vo r f o r jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk, for nå har jeg sittet her foran skrivebordet mitt i det søndre Sverige i tre dager uten å komme noen vei med det. Det første jeg kom til å tenke på, var et intervju med en forfatter på tv som jeg så for mange år siden, han kom gående inn i studioet mens han sa «jeg skriver fordi jeg skal dø». Det var ingen tvil om at han hadde tenkt lenge på det, og kanskje han også mente det, men han hadde genseren nedi buksa, og kontrasten mellom ordenes høytidelighet og hans hjelpeløse påkledning gjorde det vanskelig å ta alvorlig. Jeg lo av ham, husker jeg, men nå, her jeg sitter med den samme oppgaven som han ble stilt, forstår jeg hvor vanskelig den er. Hvorfor lo jeg, når han ikke bare åpenbart svarte ut ifra sin inderlige overbevisning, men når svaret også var noe jeg egentlig kunne relatere til, om enn ikke skrive under på? 5
Knausgård. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 6
Det var misforholdet mellom ordene og konteksten de falt i, som var komisk, at han hadde genseren nedi buksa skapte en avstand til det han sa, og avgrunnen mellom dødens høytidelighet og livets uhøytidelighet viste seg. Denne avstanden er litterær, det er akkurat det rommet litteraturen utforsker, mellom noe som er sant og det rommet sannheten utfolder seg i. Det er Don Quijotes rom, som utspiller seg i avstanden mellom det han tror han ser og det verden er, og det er Madame Bovarys rom, som utspiller seg i avstanden mellom det hun vil at verden skal være og det den faktisk er. Litteratur er ikke først og fremst et sted for sannheter, det er stedet for rommet sannhetene utspiller seg i. Om svaret på spørsmålet, altså at jeg skriver fordi jeg skal dø, skal virke etter hensikten, hvis det skal framstå som sant, må det skapes et rom hvor det er mulig å si. Det er det som er å skrive, å skape rom hvor noe er mulig å si. For noen år siden skrev jeg en bok om Edvard Munch. Den handlet mye om rom, naturlig nok, siden temaet var bildekunst og Edvard Munchs kanskje viktigste fortjeneste var at han lukket det realistiske bilderommet som dominerte maleriet da han vokste opp, først og fremst i ungdomsverket 6
Knausgård. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 7
Syk pike, men også i malerier som Skrik og Aske. Det realistiske bilderommet er stabilt. Uansett hva som skjer i det – om det viser en båt i en storm, et tre i en skog, en begravelse på landet, en sammenstimling i byen – følger det de samme reglene for avbildning. Vi kan forestille oss at rommet fantes før båten, før treet, før begravelsen, før sammenstimlingen, og likeledes at det vil finnes etter. I den kontinuiteten ligger det en forsoning. Hendelsene er en del av noe større, både i tiden og i rommet. I Syk pike, imidlertid, er rommet lukket, eller kraftig forvrengt, og i Skrik trekkes hele rommet inn under ansiktet og den sinnstilstanden det uttrykker. Vi kommer ikke unna det som skjer i bildene, døden i det ene og angsten i det andre er akutte størrelser, det finnes ingen avstand tilgjengelig, vi er vergeløse mot det. Spørsmålet jeg stilte, var hvorfor det nettopp var Edvard Munch som gikk inn dit og malte på den måten, og ingen av de andre unge malerne som var virksomme i Oslo på den tiden, mange av dem opplagt mer talentfulle enn Munch. Det måtte på en eller annen måte eksistere et misforhold mellom hans erfaring av virkeligheten og den rådende måten å avbilde den på, et misforhold så stort at 7
Knausgård. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 8
han ikke kunne ta over det eksisterende bildespråket og samtidig være sann mot seg selv, men måtte kjempe med det, jobbe blindt innover i det, og ikke gi seg før han stod med noe i det ytre som samsvarte med det indre. Vendepunktsbildet, Syk pike, malte han på i over ett år, og det ser ut som om det er gravet fram. Edvard Munch mistet sin mor da han var fem år, og han mistet sin storesøster, som han elsket over alt, da han var tretten. I boken skrev jeg at Munchs tillit til verden måtte ha blitt brutt, særlig gjennom søsterens død, og at det å male for ham dels var å artikulere tillitstapet, men også dels et forsøk på å gjenskape tilliten til verden. Så jeg visste hvorfor Munch malte – ja, så godt visste jeg det at jeg kunne formulere det i en setning. Og den ligner på setningen som forfatteren med genseren nedi buksa uttrykte. Jeg skriver fordi jeg skal dø. Jeg maler fordi jeg har tapt tilliten til verden. Jeg tror fortsatt at det er sant, på et vis; når jeg leser om Munchs liv og ser på alle maleriene hans, så stemmer det, på den måten sannheter stemmer, intuitivt og uimotsigelig: slik var det. Men på den andre siden: nøyaktig når var det slik? Alle som har 8
Knausgård. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 9
forsøkt å male, vet at det er en møysommelig og komplisert prosess, styrt av en spesiell form for tenkning, visuell og ikke-reflektert, ja, nesten som fargene og formene selv. Det tar mange år å opparbeide en erfaring og sikkerhet stor nok til å kunne uttrykke det man vil på lerretet, eller i det minste minimalisere avstanden mellom det indre og det ytre bildet slik at de visuelle og ikke-reflekterte tankene kan ferdes mer eller mindre fritt og utvungent mellom sitt indre og ytre uttrykk. Mediet er materielt, bildet er en ting i verden skapt av oljefarger og lerret, og om man hadde hatt muligheten til å stå ved siden av Edvard Munch en sommerdag i for eksempel 1896, mens han stod og malte utenfor huset sitt i Åsgårdstrand, for eksempel noen piker på en molo med noen hus og trær i bakgrunnen, er det vanskelig å tenke seg at han skulle se opp, dytte hatten bak i nakken og si «jeg gjør egentlig dette fordi jeg har tapt tilliten til verden», tørke svetten fra pannen og tenne seg en sigarett. «Min søster døde da jeg var tretten, nemlig. Det gjør at jeg ikke har noe valg. Jeg må stå her og male.» En seilbåt kommer så nærme at man kan høre flapringen i seilet og knakingen i repene når det strammes. Fjorden bak ham er svulmende blå, 9
Knausgård. Uforvarende.Mat.qxp 02.08.2018 12:14 Side 10
fargen mye kjøligere og dypere enn himmelens lette og lyse. «Det er syvogtyve år siden nå. Men tilliten har aldri kommet tilbake, ser du. Det er derfor jeg maler disse pikene på denne broen. Kanskje de kan gjenopprette tilliten min? Eller i alle fall artikulere tillitstapet!»