Hvis jeg dør_Hardcover_130x205.indd 2,4,6
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober Roman
Forlaget Oktober Roman
Hvis jeg dør
Omslagsdesign: Aslak Gurholt Forfatterportrett: Katharina Barbosa
Hans Petter Blad
Forsidebilde: Édouard Manet, L’Homme mort (ca. 1864)
Hvis jeg dør
Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.
Hans Petter Blad
Da Guillermo Reyes, kalt Memo – chilener bosatt i Oslo – får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn.
Hans Petter Blad, født 1962 i Oslo, skriver romaner, dikt, dramatikk og sakprosa. Hvis jeg dør er hans niende roman.
01/12/2025 10:32
Hvis jeg dør_Hardcover_130x205.indd 2,4,6
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober Roman
Forlaget Oktober Roman
Hvis jeg dør
Omslagsdesign: Aslak Gurholt Forfatterportrett: Katharina Barbosa
Hans Petter Blad
Forsidebilde: Édouard Manet, L’Homme mort (ca. 1864)
Hvis jeg dør
Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.
Hans Petter Blad
Da Guillermo Reyes, kalt Memo – chilener bosatt i Oslo – får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn.
Hans Petter Blad, født 1962 i Oslo, skriver romaner, dikt, dramatikk og sakprosa. Hvis jeg dør er hans niende roman.
01/12/2025 10:32
hvis jeg dør
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 1
01.12.2025 09:29
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 2
01.12.2025 09:29
hans petter blad
Hvis jeg dør Roman
forlaget oktober 2026
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 3
01.12.2025 09:29
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 4
01.12.2025 09:29
Alberto Arango Dávila, in memoriam.
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 5
01.12.2025 09:29
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 6
01.12.2025 09:29
cordelia Vil Deres Majestet bli med meg inn? lear Bær over med meg, er De snill. Glem alt, og tilgi meg, for jeg er dum og gammel. Shakespeare, Kong Lear
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 7
01.12.2025 09:29
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 8
01.12.2025 09:29
Reproduksjoner
Guillermo Reyes står på reposet utenfor «jobben», det som under hans oppvekst ville vært et trykkeri. Han hoster flere ganger, men fortsetter å røyke. Tre barn i fargerike, utstikkende vinterklær, kanskje på vei hjem fra skolen, studerer ham på avstand fra oppe ved veien. Ser hvordan han krøker seg og hoster. Han er sommerlig kledd, i bare skjorteermene, og den tynne kroppen rister. Snøen laver ned. Barna står ubevegelig, tett inntil hverandre, til den voksne mannen retter blikket mot dem, med øynene sperret kunstferdig opp, som på et gammelt, skumt maleri, da skynder de seg videre. Hosten synes å skjære ham opp innenfra. Smerten forsterkes av hvor lenge han har forsøkt å holde den på avstand. Mer og mer bærer lidelsen preg av å være et varsel. Endelig puster han rolig. Står et øyeblikk med hånden strukket ut fremfor seg til den nesten rører dørhåndtaket, som for å hilse på noen bare han ser. Memo skal til å gå inn igjen, men tar et siste, dypt trekk av røyken før han knipser den vekk. Bråket fra maskiner bryter stillheten idet døren åpnes. 9
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 9
01.12.2025 09:29
Inne på «kopisenteret» spyttes ark ut av maskinene. Avdelingslederen kikker så vidt opp fra avisen, sidene med travtips til dagens løp lyser opp i gjenskinnet fra døren idet den åpnes og lukkes. Et par kolleger står ved disken med en kunde. Kvaliteten på gjengivelsene diskuteres. Med ett, som en motstand i selve prosessen, kjører ark seg fast i maskinen med en uhyggelig lyd. Guillermo må røske ut istykkerrevne papirstrimler som sitter fast mellom valser, vri på hendler og trekke ut skuffer, og så sette maskinen i gang igjen. Det avbrutte forløpet i tekst- eller bildeproduksjonen anno 2012, de uleselige, krøllete papirene, alt speiler hans eget liv og gir hendelsen et skinn av mening. Snart er arbeidsdagen over. De ansatte, «kollegene», sier stumt farvel til h verandre. De har ikke noe til felles og vil aldri møtes utenfor arbeidstiden, med unntak av en middag rett før jul. Det vil bli drukket tett for å dekke over mangelen på reell dialog. Dagen etter er hva de snakket om glemt. Et åndelig eller politisk fellesskap eksisterer ikke mellom dem.
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 10
01.12.2025 09:29
Et nærbilde
Guillermo, eller Memo, er i midten av 60-årene. Ved første øyekast virker han yngre. Han er slank og har halvlangt, bølgete hår, men på nært hold ser han sliten ut. Ansiktet er preget av fine rynker og den på avstand så prangende mustasjen er nå grålig, eller strågul i munnvikene, øynene matte. Når han hoster, rammes ansiktet inn av en dyp lidenskap det ellers mangler, øynene er vidåpne, kroppen synes med ett å bli mindre. Ute er det allehelgensaften. Det engelske ordet hadde ingen plass i Chile før etter Allende. Memo har ingen minner av gresskar eller barn som vandrende skjeletter. Memo er kallenavnet fra da han var liten. Det var navnet faren, søsteren, moren, fettere og kusiner, studentene på universitetet og kollegene i avisen, ja, selv perifere venner alltid brukte. Prentet inn i de fire bokstavene, et bilde (som hver natt veves og veves og veves og om morgenen rekkes opp) av den han kunne ha vært hvis ikke kuppet hadde funnet sted.
11
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 11
01.12.2025 09:29
Langs elven
Memo går langs Akerselva, mot en bakgrunn av gamle fabrikker og en skråning i en park som heller ned mot elven, der tekstilfabrikker og veverier lå tidligere. Gjennom et snødekt landskap, der unger fortsatt rutsjer ned bakken på akebrett eller gråter når snøballer treffer ansiktet. Det gjør vondt. Selv om klokken ikke er mer enn fire, er det skumring. Vi er i Oslo, november. Mot alt det hvite ses talløse barn, som tegn på et ark eller skisser til et større bilde, kanskje et spor etter noe som har passert. Han har ikke lagt merke til det før, dette overskuddet av liv og røre. Alltid har han gått hjem fra arbeidet i egne tanker. Men nå lar han seg sjarmere av hvordan det blir akt nedover bratte bakker, gått på skøyter og kastet snøballer, og ikke minst hvordan lekeslåssingen unge imellom virker befriende, nesten fremtidsrettet. Snøen laver mildt ned og truer med å viske ut bildet, gjøre alt hvitt. Idet han krysser elven, og mens snøen knirker under støvlene hans (lyden er i utakt med bildet, virker det som, usynkron), kommer en jentunge bort til ham, banker på en dør og åpner den, strekker frem hånden. Memo rister 12
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 12
01.12.2025 09:29
på hodet og går videre. Hva barnet som er ikledd et slags kostyme ønsker av ham, aner han ikke, s pørsmålet vekker et ubehag han ikke ønsker å sette ord på, før det blir glemt.
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 13
01.12.2025 09:29
Utenlandske aviser
Det fine, gjennomsiktige papiret, tobakken, tungespissen mot limet som løper på langs; gleden over hver eneste røyk er uforminsket. Etter noen inhaleringer kveler Memo gloen på røyken med tommel og pekefinger, men lar sneipen hvile, skjult i håndens sneglehus. På et stativ rett innenfor døren til Narvesen-kiosken står de utenlandske avisene. Det er alltid med bankende hjerte at Memo leter etter El País, som sammen med en håndfull andre aviser er sendt fra sine respektive hovedsteder og metropoler, til en håndfull lesere i den norske hovedstaden. Il Messaggero, Corriere della Sera, Frankfurter Allgemeine, Information, Guardian, The Times, Libération, Le Monde, Herald Tribune. Det er også navn han ikke kjenner eller kan tyde, men hvis overskrifter og nyhetsbilder, hvor fremmede de enn er, viser de konforme eller overlappende ansiktene på politikere og idrettsfolk, forretningsmenn og kriminelle. Alt og alle er fraktet hit, over landegrensene, for å nå en ventende leser i denne skarve bydelen i et ugjestmildt Oslo. Han har småpengene klare i lommen, nøyaktig beløp, og snur på hælen uten å se etter vekslepenger, som for å si, «det betyr ingenting». Idet trikken passerer, rekker han å kaste et blikk på forsiden av avisen. Bilder av motorveier og broer bygd i 14
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 14
01.12.2025 09:29
den hensikt å aldri bli ferdige, triksing med kontrakter og tjenester utført i en engere krets av eindomsutviklere i randsonen av det politiske livet i Madrid; skjelettlignende konstruksjoner. Han leser uten å lese. På vei over gaten rekker han å tenne sigaretten igjen og tar et par raske trekk før han slukker gloen mellom fingertuppene. Sollyset finner en vei gjennom skylaget og husveggene og blinker ham ut. Han sparker av seg snøen på støvlene da han går inn på Bar Boca, hans foretrukne bar hva avislesing angår, støveltuppene slår hardt mot det ene trappetrinnet under dørstokken, så to–tre ganger i gulvet rett innenfor døren, uten at han selv tenker over det. Likevel ligger det snart en dam under barkrakken av smeltet snø, en fotnote til det livet han lever. Her inne får nyhetene en annen tyngde. Ved bardisken, nesten før han har rukket å sette seg, har kelneren servert ham et snitt. Glasset fyller hånden, og han glir i ett med virkeligheten, det som står skrevet i avisen, rykker nærmere. Etter en slurk øl blar han opp til sportssidene. Setter noen seg ned ved siden av ham, er det knapt så han merker det. Alt i avisen interesserer ham og leses med samme oppmerksomhet, sport, kultur, underholdning, internasjonal politikk, samfunnsrelaterte artikler, spansk innenrikspolitikk, alt annet enn finans, været og minne ordene. Det glitrer i flaskene i baren, vakkert som et middelalderens glassmaleri. Det er dårlig vær ute, gatelyktene svinger i vinden og kaster skiftende lys inn i rommet. 15
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 15
01.12.2025 09:29
Memo må løfte hendene til munnen, krumbøyd over seg selv idet døren går opp og litt snø slår inn over gulvet, et gufs av kulde, han dekker ansiktet bak hendene og forsøker å kvele hosten. Uten et ord serverer kelneren ham enda et snitt. Den kalde ølen stråler i glasset. I avisen er det et stort foto (i svart-hvitt) av en fotballspiller som strekker armene over hodet, ekstatisk etter en scoring, som et genuint uttrykk for en dyp, folkelig, århundrelang smerte. Nesten som et svar på noe indre: Sergio Redondo står i døråpningen. Sergio er en mann med indiansk blod og europeiske aner, lyset leker i øynene hans og han løfter haken og retter seg opp, som på kommando. Daglig får han høre «hvor godt han holder seg». Han er jevnaldrende med Memo, og de har kjent hverandre siden før de fikk kjærester. Ikke en rynke i ansiktet. Han går inn, tramper med støvlene, slår Memo flere ganger på ryggen. Hostingen gir seg. Når Sergio lytter, er han dypt inne i sine egne tanker. Ofte lytter han ikke, men ventet bare utålmodig på å smette inn sin egen allerede formulerte replikk. Snart vil han for eksempel si: «Jeg er på vei til Odessa», hvilket gir alt han sier, hele hans vesen, en letthet, som om alt, ikke minst våre nære relasjoner, er i en tilstand av kontinuerlig forandring. «Lukk døra», gjentar Memo. Først da våkner Sergio og går helt inn. Kledd i den lange, litt for store lodenfrakken og skinnlue med ørelapper, et skjerf i kraftige farger og en genser med så
16
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 16
01.12.2025 09:29
lange ermer at de stikker ut av de slitte frakkeermene, der løse tråder henger i et fint nett. For ham er snøen fortsatt magisk; det er dens letthet som holder planeten svevende. Memo leser ferdig avisen, og Sergio følger snøens tusen forsvinningspunkter med blikket. «Odessa», sier han, «jeg reiser til Svartehavet for å gå til tannlegen. Det er billigere å ta en uke på et hotell der, spise og drikke godt, og så gå til tannlegen, enn bare å få tennene fikset her i Oslo.» Memo protesterer ikke. «På tennene ser hun hvem jeg er, men det er uunngåelig. Ukrainske kvinner snakker langsomt og tydelig engelsk», sier han, «hun mener jeg har vakre, men svært dårlige tenner.» Tidspunktet for reisen er like uklart som det er defini tivt at han har bestemt seg for å dra. Sergios monolog blir avbrutt av Memos hoste. «Forkjølet?» «Selvfølgelig ikke. Jeg kan ikke huske sist gang jeg var forkjølet. Eller borte fra jobben.» Memo trommer lett med pekefingeren på avisen og et bilde av en maltraktert kropp. En artikkel i El País informerer om enda en ny bok fra Roberto Bolaños hånd, selv om det allerede er et desennium siden han døde. «Han skriver mer som død enn du gjør som levende», sier Memo.
Hvis jeg dør_Hans Petter Blad.indd 17
01.12.2025 09:29
Hvis jeg dør_Hardcover_130x205.indd 2,4,6
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober Roman
Forlaget Oktober Roman
Hvis jeg dør
Omslagsdesign: Aslak Gurholt Forfatterportrett: Katharina Barbosa
Hans Petter Blad
Forsidebilde: Édouard Manet, L’Homme mort (ca. 1864)
Hvis jeg dør
Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.
Hans Petter Blad
Da Guillermo Reyes, kalt Memo – chilener bosatt i Oslo – får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn.
Hans Petter Blad, født 1962 i Oslo, skriver romaner, dikt, dramatikk og sakprosa. Hvis jeg dør er hans niende roman.
01/12/2025 10:32
Hvis jeg dør_Hardcover_130x205.indd 2,4,6
Forlaget Oktober
Forlaget Oktober Roman
Forlaget Oktober Roman
Hvis jeg dør
Omslagsdesign: Aslak Gurholt Forfatterportrett: Katharina Barbosa
Hans Petter Blad
Forsidebilde: Édouard Manet, L’Homme mort (ca. 1864)
Hvis jeg dør
Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.
Hans Petter Blad
Da Guillermo Reyes, kalt Memo – chilener bosatt i Oslo – får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn.
Hans Petter Blad, født 1962 i Oslo, skriver romaner, dikt, dramatikk og sakprosa. Hvis jeg dør er hans niende roman.
01/12/2025 10:32