eurydike anal
*Utdrag fra Ovids Metamorfoser, 10. sang , oversatt av Eiliv Skard.
forlaget oktober
forlaget oktober 2018 isbn 978-82-495-1916-3
V I BE K E TA N DBE RG
Eurydike Anal roman | forlaget oktober
✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺
vibeke tandberg
Det hun i tillegg fikk vite om operasjonen, etter at sykepleieren hadde hjulpet henne med å finne pulsen i håndleddet, var at legen, etter at hulven ene og arterien var klippet, like etter at han hadde stukket hendene ned i brysthulen, og pekefinger og langfinger på hver hånd hadde boret seg ned på hver side av hjertet og tippet det forsiktig til siden, akkurat nok til at det var plass til at også ringfingeren på hver hånd kunne gli forsiktig ned rundt muskelen, sammen med lillefingrene, for å gi maksimal støtte, og så løftet hjertet opp av brysthulen med tommelen på hver hånd støttende på øvre hjertekammer, hadde hevet hodet, sett opp i taket og ropt med høy røst under munnbindet: Dere har jo krav på oss alle, før eller senere iler vi alle til dette ene sted. Her er vårt siste hjem, dere har et evigvarende herredømme over menneskeslekten. Også hun vil, når hun har levd sin tid, tilhøre dere. Jeg ber ikke om en gave, men bare om et lån!*
✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺
✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺
vibeke tandberg (f. 1967) er en av våre mest sentrale kunstnere. Hun debuterte i 2012 med romanen Beijing duck.Eurydike Anal er Vibeke Tandbergs fjerde roman.
✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ ✺ Eurydike Anal smussomslag.indd All Pages
05/02/2018 09:03
Eurydike anal materie 127x204.indd 2
05/02/2018 11:48
Vibeke Tandberg
Eurydike Anal ✚
Roman
forlaget oktober 2018
Eurydike anal materie 127x204.indd 3
05/02/2018 11:48
Eurydike anal materie 127x204.indd 4
05/02/2018 11:48
Richard? Bill, Bill? George, John, Jim, nei, ikke Jim, John? Hvor mange var det, det må ha vært flere, mange flere, men jeg husker ikke alle akkurat nå. Det var mer enn fem, kanskje seks, jeg kommer vel på dem, alle sammen, bare gi meg tid, de kommer, ikke akkurat nå, men etter hvert. Og hun? Jeg vet at hun ikke heter George, John, Jim, Richard, hun er jo kvinne. Tar jeg feil? Kan hende jeg blander dem sammen, kanskje hun heter George, eller James, eller John. Jim? Han hadde flere enn fire navn, fem, ja, minst fem, fem ten, kanskje, jeg husker ikke. George, John, Jim, nei, ikke Jim, Bill, George, sa jeg Richard? Jeg husker at hun sa hva hun het, jeg tror i hvert fall at hun sa det, og da er det vel lagret i hukommelsen et sted, jeg husker jo at vi ble presentert for hverandre, at hun rakte frem hånden, og at jeg rakte frem min, jeg husker bare ikke hva hun sa akkurat da. Hver gang jeg har følelsen av å
5
Eurydike anal materie 127x204.indd 5
05/02/2018 11:48
ha det på tungen, av nesten å høre det, er det som om lyden blir skrudd av. Jim? Hadde jeg skrevet det ned, så hadde jeg selvfølgelig aldri glemt det, hadde jeg hatt det på en lapp i lommen morgenen etter, så hadde jeg ikke sittet her og grublet. John, Jim, Jamie, Bill, George, det var så mange, og jeg går i surr. Noen ganger føles det som om jeg har innbilt meg alt sammen. Kanskje hun bare finnes i min fanta si, kanskje jeg aldri traff henne den kvelden, i varmen, kanskje håret, øynene, huden, kroppen, hendene, neg lene, neglene!, klærne, skoene, nei, ikke sko, sandaler, sandaler?, alle detaljene, kanskje alt det jeg husker, jeg trenger ikke engang lukke øynene for å se henne for meg, kanskje alt sammen bare er feberfantasier i var men. James, John eller Jim, det spiller ingen rolle. Hun er kanskje bare et fantasifoster, kanskje det jeg forsø ker å huske, er ingenting, noe som ikke skjedde. Lyst, nei, mørkt hår, hun sto der ute, på fortauet ved siden av døren, lent opp mot vinduet, eller kanskje hun ikke gjorde det, kanskje hun bare er innbilning. Når jeg prøver å se for meg munnen hennes da hun sa hva hun het, er det som om leppene blir borte. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde husket om leppene snurpet seg sammen eller åpnet seg, kanskje munnvikene trakk seg oppover eller nedover, den ene opp og den andre ned, så hadde jeg nok klart å huske hva hun sa. Men
6
Eurydike anal materie 127x204.indd 6
05/02/2018 11:48
hver gang jeg forsøker, krakelerer hun mot bakgrun nen, leppene blir lysere og lysere til de forsvinner inn i huden, nesen flater ut, og alt over halslinningen blir bløtt og uskarpt opp til toppen av hodet, så blir hun gjennomsiktig, og til slutt står hun der hodeløs mot vinduet som en hvilken som helst Craig, Morgan, John eller Jim. Jim? Og jeg som ellers kan beskrive henne i detalj, haken, øynene, ørene, de verken høye eller lave kinnbena på hver side av nesen, nesen!, så vanlig, ver ken rett eller krummet, verken stor eller liten, nærmest ubeskrivelig, forlenget av en fure mellom øyenbrynene som strakk seg nesten helt opp til hårfestet. Jeg kan ikke ha sett på munnen da hun sa det, kanskje jeg så på øynene hennes, eller på nesen, eller på kin nene, øyenbrynene, pannen, ja, kanskje jeg så på denne furen fra neseroten opp til pannen med de smale, ho risontale linjene som buklet seg hver gang hun beveget øyenbrynene, eller kanskje jeg så på kjevene eller kin nene, kanskje jeg så på håret hennes, og fordi synet på denne måten var opptatt, erobret det hele sanseregiste ret og lot ikke hørselen slippe til. Kanskje øregangene mine er tette, bare en liten arteriefortykning er nok til at lyden ikke når frem. Det er jo mulig at enkelte av sensorene mine, at sneglehuset, mellomøret, nerveba nene, frontallappen, tinningslappene eller hørselscor tex ikke fungerer som de skal, kanskje bare litt ørevoks i et avsidesliggende hulrom fordreide navnet hennes.
7
Eurydike anal materie 127x204.indd 7
05/02/2018 11:48
Og selv om jeg reagerer normalt på lyd, jeg hører når noen snakker til meg, og jeg kommer når noen roper, så kan det være at lyden ikke når frem til bevisstheten. Hører jeg egentlig det som sies? Det kan selvfølgelig også være langt enklere grunner til at jeg ikke husker navnet. Kanskje det var varmen. Det var så varmt. Jeg kan ikke huske sist det var så varmt, og hukommelsen, som sansene, påvirkes vel av tempe raturer. Kanskje jeg kan hente navnet hennes opp fra glemselen når det blir kaldere i været, om noen uker, når høsten er her for fullt. Se, som det regner! Jeg trodde det bare var en skur, men det ser ut som om noen har åpnet et dike i him melen. Det var opphold for litt siden, var det ikke? Jeg kan ikke huske sist det regnet så mye! Hadde jeg hatt en å spørre, en som også var der, en som hørte etter da jeg ikke hørte, kanskje fordi hun mum let, ja, så enkelt kan det henge sammen, hun mumlet, men hadde vi vært tre personer, kunne jeg bare ha spurt tredjemann, hørte du hva hun sa? Han kunne ha gjenfortalt det jeg ikke hørte, eller gitt meg rett i at hun mumlet, nei, jeg hørte ikke hva hun sa, hun mum let, hadde han kanskje sagt, og slik kunne jeg i hvert fall ha fått bekreftet at jeg verken er glemsk eller gal. Jeg skulle ha hatt noen å spørre. Jeg kan jo ha innbilt
8
Eurydike anal materie 127x204.indd 8
05/02/2018 11:48
meg alt sammen, vitnet mitt ville ha ledd av meg, hva i all verden er det du snakker om?, hadde han sagt, vi sto jo der sammen, du og jeg, alene hele kvelden, det var ingen andre der, ingen kvinne med mørkt hår, el ler var det lyst?, nei, det var bare oss, og du er offer for din egen fantasi, ville han ha fastslått, hvis hun altså ikke finnes. Feberfantasi, innbilning, kall det hva du vil, heteslag, varmesjokk, dehydrering, en som kunne gjenfortelle, hvis det altså ikke var innbilning likevel, det som skjedde den kvelden, en som, akkurat da jeg kanskje ikke hørte etter av så mange mulige grunner, nettopp lyttet. Jeg hadde spurt, hva var det hun het igjen, hun med det mørke håret, T-skjorten, nei, det var ikke en T-skjorte, det var en bluse, en bluse med blåklokker, timotei, løvetann, hva var det hun sa, jeg fikk det ikke med meg, og så hadde vitnet mitt svart meg, hvis han hørte det, så enkelt som bare det, hun het, hadde han sagt, og så hadde han sagt navnet, og med det samme han hadde sagt det, ville navnet hen nes stått klart for meg, og det hadde vært som om jeg aldri noensinne hadde glemt det. Er man to, er det sant, er man én, kan fiksjon bli sann het og omvendt. Vitner skiller fantasi fra virkelighet. Det går så lett i surr når man er alene, og fantasi og fakta er vel også påvirket av temperaturer. Hadde jeg vært ekstra bevisst varmen, så hadde jeg kanskje kon sentrert meg om å se på munnen hennes da hun sa det,
9
Eurydike anal materie 127x204.indd 9
05/02/2018 11:48
og jeg hadde vært forberedt på at jeg sto i fare for ikke å høre hva hun sa, og dermed vært ekstra oppmerksom på ordene hennes, kanskje jeg hadde sett på munnen og ikke bare på øynene eller blomstene, eller kanskje jeg hadde vært så konsentrert om å lytte at jeg, akkurat da hun rakte frem hånden sin og jeg min, etter at jeg hadde sagt navnet mitt, hadde lukket øynene og bare latt hørselen arbeide, Ji-mi-boy, Ri-ch-ard, Ge-org-ie. Jeg hadde ikke gått glipp av en eneste stavelse. Det var så mange navn og så mange forhørsmetoder. Det var lange partier hvor han for det meste ble be skrevet som G, men det var ikke det han ble kalt i vir keligheten, selv om det sto at fødenavnet hans var så langt at det var umulig å uttale, at man ikke engang ville klare å huske det utenat. Ingen gjorde det, ikke engang moren hans, sto det, eller kanskje er det bare jeg som i ettertid forenkler alt, med så mange navn blir ingen av dem viktige. G, R, eller Q?, han kunne ha blitt til hvilken som helst bokstav, egentlig, det spiller ingen rolle, det koker ned til sansene, er man døv, blir alt til bilder, er man blind, blir alt til lyder, og hun ble vel ikke mer enn et bilde. Hvis jeg hadde forsøkt å la være å lytte, så hadde jeg nok husket det. Kanskje jeg, nettopp ved ikke å høre etter, hadde ledet all oppmerksomhet mot det hun sa, og på den måten husket navnet. Men jeg var jo ikke
10
Eurydike anal materie 127x204.indd 10
05/02/2018 11:48
engang klar over at jeg var uoppmerksom, jeg var ikke klar over at jeg var i ferd med ikke å høre navnet hen nes. Jeg var ikke engang klar over at jeg ikke hadde fått det med meg etter at det var sagt, jeg husket jo ikke at jeg hadde glemt det, eller altså ikke hørt det, før lenge etterpå, og det kan ha vært lenge siden, men det er som om det skjedde i går. Jeg kan se henne for meg, helt klart, jeg husker kroppsspråket hennes, utseendet, hva vi snakket om, jeg husker hvor mange ganger hun sa, hva sa du?, og hvor mange ganger jeg måtte gjenta det jeg nettopp hadde sagt, ikke fordi hun hørte dårlig, jeg hører ikke dårlig, sa hun, det er du som mumler, sa hun, jeg som mumler?, sa jeg, hva mener du?, og det var jo et paradoks, der sto jeg og ikke husket hva hun het, kanskje nettopp fordi hun mumlet, og så anklaget hun meg for det samme. Du snakker for fort, sa hun, fort? sa jeg, ja, og for lavt, lavt? sa jeg. Det var varmere inne enn ute, derfor sto vi ute, hun lente seg mot vin duet. Hun var mye lavere enn meg, det så ut som om blikket hennes traff meg et sted under haken, og jeg måtte synke sammen i skuldrene og svaie ryggen for å se henne i øynene. Vi sto utenfor, rett ved siden av døren, der, under A-en. Jeg husker hva hun fortalte at hun hadde spist til fro kost den morgenen, og at hun ikke hadde orket mid dag på grunn av varmen, detaljer så meningsløse at de ikke er verdt å nevne, et knekkebrød med smør og
11
Eurydike anal materie 127x204.indd 11
05/02/2018 11:48
syltetøy, en svart kaffe og to paracet. Hun hadde gått ut fordi det var for varmt hjemme, gått inn igjen med det samme hun kom ut, fordi hun hadde glemt mobil telefonen, bestemt seg for å bli hjemme likevel fordi det var for varmt å gå ned alle trappene fra femte etasje en gang til. Heisen virket ikke, den hadde stått i flere måneder, ingen fikk fatt i styrelederen, og vaktmeste ren hadde kanskje tatt sitt livs ferie eller gått av med pensjon uten å si fra, men hun hadde ikke orket å bli hjemme likevel, fordi takviften hadde stoppet, og når luften sto stille, var heten uutholdelig innendørs, og så hadde hun kommet hit. Hun pleide alltid å komme hit når hun ikke visste hva hun skulle gjøre, sa hun, det var derfor vi møttes. Der, like under A-en. Kanskje hun bare mimet det, kanskje hun ikke la lyd på stemmen. Jeg sa unnskyld, jeg hørte ikke hva du sa, hun gjentok det, og det samme skjedde igjen, lyden ble borte eller hørselen min koblet ut, jeg vet ikke, jeg ble distrahert på en eller annen måte, igjen, av blomstene på blusen, av skjørtet, sandalene, knærne, armene, hen dene, fingrene var hvite, tynne, jeg husker hendene, jeg vet hvordan fingrene hennes ser ut, men jeg hus ker ikke navnet! Ja, jeg må ha blitt distrahert, noe må ha kommet i veien for hørselen. George, James, John, John? Jim? J-i-m. Jamie, selvfølgelig, Jamie hadde jeg glemt, Jamie Box, Jay, JO, JJ, annenhver dag, annen hver uke, uke?, hvor mange var det? De blander seg,
12
Eurydike anal materie 127x204.indd 12
05/02/2018 11:48
men jeg husker alle navnene hans, nesten alle, det er bare hennes jeg har glemt.
Eurydike anal materie 127x204.indd 13
05/02/2018 11:48