Berg. Roseromanen. Omsl.qxp 08.04.2019 15:22 Side 1
roseromanen
forl aget oktober
f o r fat t e rportret t: paal audestad o m s l ag : Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | e xi l desi gn
ro s e ro m a n e n er en fortelling om opphav, om å elske det som aldri kan fastholdes, og om rosedyrkingens lykksalighet.
roseromanen | øyvind berg
ø y v i n d b e r g (f. 1959) debuterte med diktsamlingen Retninger i 1982. Siden har han gitt ut diktsamlinger, essays, skuespill og gjendiktninger. Fra 1986 til oppløsningen i 2011 var han et markant medlem i teatergruppa Baktruppen. I 2013 ga han ut Stećci. Ikke rot med knoklene mine. Bosniske gravskrifter 1200–1500 sammen med Dina Abazović, og i 2014 kom samlingen Gjennom mørketida. Offentlig ømhet (2016) er utvalgte dikt fra Øyvind Bergs femten samlinger ugitt i årene 1982–2014. Med Roseromanen debuterer Øyvind Berg som romanforfatter.
Det er ikke alltid klart hvorfor noen roser lykkes og andre ikke. Vi kan ta to stiklinger fra samme plante og putte dem i jorda ved siden av hverandre, hvor de får samme mengde lys, vann og næring og gror i samme jordsmonn. Likevel strekker den ene seg lystent i været og blomstrer friskt allerede som toåring, mens den andre brekker seg bortover med bitre små greiner som ikke blomstrer før det sjette året. Hvorfor aner jeg ikke. Alt jeg kan se, er to forskjellige individer, og siden jeg er den jeg er, har jeg alltid hatt vanskelig for å rive opp den stakkarslige. Nå har også erfaringen lært meg at det godt kan være den som bærer underverker. Jacob og jeg, derimot – det er historien om to som ble født nesten samtidig, på den samme plassen, som barn av forskjellige mødre og fedre, men som likevel kom til å dele mer enn mange brødre.
ø y v i n d f o r l a g e t
b e r g o k t o b e r
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 2
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 3
roseromanen
ø y v i n d
b e r g
forlaget oktober 2019
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 4
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 5
til dina
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 6
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 7
Rose, oh reiner Widerspruch, Lust, Niemandes Schlaf zu sein unter so viel Lidern. r ai n e r m a r i a ril ke
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 8
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 9
in n h o l d
1 Revolusjonshagen Mor død Begynnelsen Torn i kjødet På slakteriet Djevelen under oss Den peneste gutten i verden Krysningsbransjen Forsoning HP Oseanfølelsen Kosmiske skolebrød Oppturen = nedturen
|9
15 21 26 33 37 42 45 49 54 57 61 63 65
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 10
2 Keysers Grønne fingre Gullveps Kjærlighet og ulykke Julepest No future Å binde lyset Amtmann Arvelære Jacob og Groteska
73 75 81 89 95 103 109 111 115 124
3 Jeg kommer til himmelen Laura Framtidsminner Historieforelesning Postkort fra helvete Testamentet Fri vilje Mitt Keysers
129 134 140 143 157 164 166 170
4 Dugnadsånd Drømmen Åpning
175 179 186
10 |
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 11
Anarkisten Jacob Komikk Flower power Svartor
192 197 200 213
5 Undergang før avreise Show Donald fordufter Realitetsorientering Jacobs ordtak Midtsommerdans Luft under vingene Vinter og vür
221 228 239 247 255 258 262 267
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 12
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 13
1 You will find me if you want me in the garden b l i xa b arg e l d
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 14
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 15
r e vo lu s j o n s h agen det sies at rabbi Löw, den store kabbalisten i Praha, levde et så plettfritt liv at Døden ikke kunne trenge inn i ham – inntil den kledde seg i roseduft. Hvis jeg ble utsatt for samme livskur, og hvis jeg var sårbar for slike duftgifter, ville jeg ha strøket med hundrevis av ganger hver eneste dag i flere tiår. Jeg er gartner. I sin tid overtok jeg gartneriet til min første læremester Hans Joachim Keyser, gjorde det om til en roseforedlingsbedrift og utvikla meg selv til det som på engelsk heter en hybridist. Nå ligger mine seks drivhus som en glissen tanngard i en kjeve av skog, langt ute på den svenske gläsbygden. Bak drivhusene strekker rosebuskene seg oppover åssida i en langsomt smalnende åkertrapes, og øverst oppe, med utsikt over hele herligheten, holder jeg til i ei lafta stue som er utvendig bordkledd og tjæra nesten svart. Rundt huset har jeg planta roser i én historisk hage og | 15
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 16
én moderne. Under furukronene som kranser hagen, lyser jåblommen hvit til langt utpå høsten, og videre opp mot snaufjellet vokser blåbær, tyttebær, krekling, røsslyng og skinntryte mellom tjukke mosematter. Det er ingen industri i bygda. Folk bor på småbruk, noen pendler. Av og til durer en skogbruksmaskin eller motorsag inni tjukkskauen, ellers rår alle fuglene med stillheten. På de største gårdene nederst i dalen er det stadig et par melkebønder, de andre driver stort sett med sau, gris og kjøttfe. Mitt gartneri er den eneste bedriften i mange mils omkrets som ikke er matnyttig. Jeg kom også med de første nye arbeidsplassene på flere årtier. Ingenting er mer velkomment i et fraflyttingsstrøk enn arbeidsplasser. Et tørt, lysebrunt bjørkeblad virvler nedover tunet som om det var ei mus på flukt fra musvåken. Der sørøsthellinga bikker nordover, ligger et lite bøkeholt. Her hviler svære finkeflokker mot slutten av august, og under den feite vintereika ligger nøttene allerede så tett at det er som å gå på klinkekuler. Høsten er den klareste årstida. Når varmen forsvinner fra lyset, gir det en følelse av å komme til veis ende. Selv om jeg vet at runddansen fortsetter med vinter og vår, er det uvegerlig slutt for denne gang. Sommeren klarte ikke mer. Dette var alt for i år. Snart er det tid for å krype i hi og la plantene sove seg gjennom mørket, men først er det alltid noe som må gjøres. Regnsvangre blyskyer seiler opp dalen. Jeg går i den historiske hagen, hos de gamle rosene. De fleste av dem 16 |
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 17
er ferdig med blomstringa for i år, men ‘Belle Isis’ har stadig noen bitte små knopper, knappe centimeteren i tverrsnitt. Den lille noisetten ‘Louise d’Arzens’ har et knøtt av en hvit- og rødstrimlet blomsterball. Samtlige remontanter har slutta å remontere, men en og annen høstdamask ildner til. I dette lett gulnende nabolaget står bourbonerne fram som friske persillekvaster. De nesten tre meter høye, avokadogrønt glinsende stammene til Rosa x odorata vaier i vinden. Dette er en terose, så å si tornefri, kun med noen klynger av røde nåletorner nede ved røttene, som kviser i unge fjes. I sommer sto det, som navnet røper, en kraftig duft av de halvfylte, hvitrosa blomstene. Nå står bladstilkene ut som små stikkflammer. Kontrasten til den tette og klumpete gallicabusken ved siden av er stor: Odoratas eleganse varer lenge etter at blomsten har forlatt sin stilk, men planten må bindes opp og skjæres ned, hvis ikke blir det lange, slyngende, blomsterfattige skudd i et usalig krypende virvar. Mellom de gamle og de moderne rosene har det skjedd en revolusjon, og her i hagen er denne revolusjonen markert med en portal av storblomstra klematis og en standard ‘New Dawn’. Rundt portalen har jeg satt kanelroser. Disse villrosene får meg til å smile om høsten, når frodige klaser av små, ildrøde nypekuler leker som neste generasjons brann i det ellers bleikgrønne buskaset og minner om alt som alltid vil skje neste sommer. | 17
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 18
I den postrevolusjonære verden – hos de moderne rosene – er sommeren fremdeles julifet. Her pumper blomsterfloret i alle lidenskapens farger, og naturen dynger på med former og dufter som er så dypt kultiverte at det kan bli vulgært. ‘Ingrid Bergman’ vrenger fyldige, dyprøde fløyelslepper og blotter gule, kjønnshåraktig krøllete støvbærere i kjernen av en blomst som etter boka får et tverrsnitt på ti centimeter, men som her blir nesten dobbelt så stor. Tung av skjebne henger den, ensom på sin ranke stamme, med et støt av vårlig ynde i sin overmodne blomstring. Rett ved siden av står den kremhvite slyngrosen ‘Schneewalzer’ – også den har gule støvbærere, men tyngre og mer søtlig duft, som om noen har trukket ned gardinene rundt fruktfatet. Jeg planter i kontraster og nyanser, av nysgjerrighet og glede, fordi det er umulig å vite hvordan sansene påvirker hverandre før buskene springer ut i blomst. Hos noen gløder fargene så intenst at synet tar pusten fra oss, og da kan en duftrik, visuelt unnselig nabo gjøre underverker: Samspillet av syn og lukt fra de to ulike plantene får ansiktet til å slappe av og åpne opp. Det er ikke bare øynene som speiler sjela, det er hele ansiktet, med nesa og all den fine muskulaturen rundt, helt bak til ørene. Blomster iakttar vi likevel ikke bare med ansiktet, men også med hendene og kroppen for øvrig – de engasjerer hele mennesket i sitt sansespill, med ansiktet som samlende organ.
18 |
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 19
Slik tusler jeg rundt fra blomst til blomst som en annen bie, men uten å befrukte noen. På denne tida av året ville ingen busk rekke å sette nyper før vinterfrosten. Uansett er mange roser i denne moderne delen av hagen ubrukelige for mine formål. De vil aldri krysses i håp om nye rosesorter. De har gjennomgått så mange krysninger og tilbakekrysninger at de normalt er sterile, og hvis de fremdeles skulle være fruktbare, har de så grisete genetikk at systematisk arbeid er umulig. Likevel planter jeg dem – fordi de alle er unike, sagnomsuste roser. Uansett gjør naturen alltid unntak, og fredsrosen fra andre verdenskrig er like fruktbar som noen av de gamle. Hos meg blir knoppen purpur i tungespissen, før kronbladkantene blekner og blomsten åpner sin gyllenvarme soloppgang. ‘Peace’ ble krysset fram i Lyon rett før krigen, og for sikkerhets skyld sendte opphavsmannen, den unge Francis Meilland, noen okuleringsøyne til usa. Først i mai 1941 kunne disse knoppskuddene pakkes opp i Amerika, og da representantene for verdens nasjoner møttes fire år seinere i San Francisco – for å danne f n – satt hver av de førtini delegatene bak en liten blomstervase og et kort med innskriften: «This is the ‘Peace’ rose which was christened at the Pacific Rose Society exhibition in Pasadena on the day Berlin fell. We hope that the ‘Peace’ rose will influence men’s thoughts for everlasting world peace.»
| 19
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 20
Francis Meilland ville kalle opp rosen etter Churchills toppstrateg, feltmarskalk og fuglekikker Alan Brooke, men den gode Brooke mente at hans navn snart burde gå i glemmeboka, og foreslo i stedet ‘Peace’. At rosen ble døpt samtidig med Berlins fall, var en tilfeldighet – unge Meilland hadde flaks igjen – og det er vanskelig å gå forbi en ‘Peace’ uten å stikke nesa oppi, trekke inn den friske duften og la tankene drive: Hvis aksemaktene hadde vunnet, ville denne rosen overlevd under andre navn. Allerede under krigen ble den kjent som en gudsjammerlig ‘Gloria Dei’ i Tyskland, men i Italia het den muntert nok ‘Gioia’. ‘Peace’ ble etterkrigstidas mest populære tehybrid.
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 21
mor død da jeg kom til Sverige, ble forbindelsen med gamlelandet brutt, og jeg fant meg en ny og bedre tilværelse, løsrevet fra mitt forrige liv. De eneste jeg fortsatt har kontakt med der hjemme er rosefolk, men min unaturlige bror Jacob dukker stadig opp og forstyrrer eksilet. Jacob er høy og kraftig, med strie krøller som la sin mørke ungdom bak seg og ble askegrå for en halv mannsalder siden. Han snakker fort, men i dype magedrag, med brystkassa som ekkorom. Dette gjør at han kan være lett å oppfatte, men vanskelig å tyde. Nå kommer han uanmeldt opp snarveien fra bussholdeplassen med en massiv ryggsekk og værbitt, svart skinnveske slengt på toppen av sekken. Han vinker til meg, gestikulerer at han setter over kaffe, og går rett inn på kjøkkenet. Jeg gjør meg ferdig med brenninga og rusler inn. Han sitter ved kjøkkenbordet, stirrer stivt framfor seg og spør: | 21
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 22
– Kan jeg bli her i vinter? – Klart det. – Jeg reiv opp skjorta mi i kjerret der nede! – Trollnypenes hevn. – Du, jeg er ferdig. Skal aldri skrive et ord mer. Jeg flirer. Akkurat det refrenget har jeg hørt så mange ganger fra Jacob og forfatterkompisene hans at eneste fornuftige respons er et dovent hånflir. Vi tar med oss krusene og går ut i sola. Han setter seg på steingjerdet. Jeg kan ikke dy meg og sier: – Forsiktig. Jeg så nettopp hoggormen krype inn i røysa. – Hvor da? – Akkurat der du sitter. Han skvetter opp. – Redd for ballebitt? – Faen ta deg! – Det er sant. Ingen ser hvor ormen krøp. – Apropos, sier han, – du kom ikke i begravelsen? – Fikk det ikke til. – Det var mora di. The one and only. – Akkurat det kan diskuteres. – Kan ikke døden sette strek for den diskusjonen? – For meg har hun vært død i mange år. – Slutt med det der. Det blir aldri for seint selv om det er for seint. Han myser mot meg. Jeg møter det blanke blikket og vrir samtalen over på ham: – Jaså. Du gir deg. Gammel og grinebitter? 22 |
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 23
– Overhodet ikke, men nok er nok. En vakker dag skimta jeg meg sjøl i speilet. Veit du hva jeg så? Jeg gransker ham nøye. Ansiktet er litt pløsete og øynene rødsprengte, men jeg finner ingenting unormalt og lar ham svare selv: – Jeg så en klovn. En selvhøytidelig klovn som går rundt og sier til seg sjøl at han lever et liv i fiksjonens tjeneste. Ikke for å finne på løgnhistorier, men for å vriste sannheten ut av dem. I alle år har jeg ment at jeg må skrive hva faen jeg vil, og at dette er hele vitsen med fri diktning. Men det er forskjell på å være fri og å skrive fritt. – Nå ramla jeg av litt. – Frihet er livsfarlig, klovning er harmløst. Ingenting er mer patetisk enn en klovn – bortsett fra en klovn som ikke veit at han er klovn, altså en såkalt fri forfatter. Jeg har opptrådt som en sånn i mange år. Klovnesminken lar seg ikke lenger skrubbe vekk. Den har trukket inn i sjela, som et sukker av livsløgn. Du og jeg – veit du hva som preger oss to mer enn noe annet? Han ser på meg som om jeg kan svare på rappen, men jeg kan ikke det, og han svarer selv: – At vi aldri ble skikkelig sosialisert. Vi kom oss ikke inn i samfunnet. Vi har ikke unger engang. Ok, du har ett bein innafor fordi alle digger blomster, men du står likevel fjernt fra folk flest. Og jeg har levd mitt liv i litteraturen. Veit du hva litteraturen er? Nå venter han ikke på svar, men setter fra seg kruset på en moseflekk, retter seg opp, strekker armene over | 23
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 24
hodet, lar dem synke igjen, puster inn og brøler til han er sprutrød i fjeset og svetteperler pipler fram i panna. Riktignok er det stygt å høre på og ikke pent å se på, men det går ikke akkurat gjennom marg og bein, og da han har brølt fra seg, sier jeg lett: – Som man roper i skogen. – Akkurat, svarer han. – Sånn er litteraturen. Mer er det ikke. Bare sure brøl. Diktning skjer ellers overalt der det fins folk. Alle mennesker blir dikta med. Alle har en stemme i det store diktet som er samfunnet, og som nå for tida er i ferd med å falle fra hverandre fordi vi ikke lenger har noe å samle oss om. Ingen felles verdier. Alt forsvinner i en blanding av kynisk pragmatisme og markeds-leninisme. Dermed blir det likevel typisk å stå utafor. Alle havner utafor. Det blir stadig mer normalt å være utafor. Sånn sett er vi heldige. Han setter seg igjen. En låvesvale tegner seg på himmelen og befrir oss, i vidunderlige krumspring, fra mygg og andre plageånder. – Ja ja, sier jeg, – jeg forstår at du har mista noen illusjoner. – Mitt liv som klovn er over. – Ok. Du kan få jobb hos meg. Ikke akkurat høysesong nå, men. Forresten – er det ikke mye enklere? – Hvordan da? – Du er jo en ufri mann hjemme i Norge. – Ja, selvfølgelig. – Hvordan skal du da kunne bli en fri forfatter? 24 |
Berg. Roseromanen. Mat.qxp 03.04.2019 11:44 Side 25
Han tenker over saken en stund, før han setter de sørgmodige spanieløynene i meg og legger til: – Vi to har levd noen smått uvirkelige liv. – Vi har lidd noen høyst virkelige nederlag. – Nå er vi de siste gjenlevende i våre familier. Begge vil ta slutt med oss. – Ikke rart etter den begynnelsen.