smith. sommer. omsl.qxp_Layout 1 29.04.2021 12:00 Side 1
Ali Smith Sommer
«En bravur»
washington p o st
Roman Forlaget Oktober
Sommer_Ali Smith.indd 2
09.04.2021 00:15
ali smith Sommer Oversatt av Merete Alfsen MNO
forlaget oktober 2021
Sommer_Ali Smith.indd 3
09.04.2021 00:15
Originalens tittel: summer Copyright © 2020, Ali Smith All rights reserved Norsk utgave © Forlaget Oktober as, Oslo 2021 Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design Satt med Sabon 11/14 pkt. Av Mona Persdatter Bekkevad Papir: 80 g Munken Print Cream, bulk 1,8 Trykk og innbinding: ScandBook ab, 2021 Første opplag, 2021 Innkjøpt av Norsk kulturråd isbn 978-82-495-2314-6 www.oktober.no
av ali smith på forlaget oktober Første person og andre historier, noveller, 2009 På stedet mil, roman, 2012 Begge deler, roman, 2016 Høst, roman, 2018 Vinter, roman, 2019 Vår, roman, 2020
Sommer_Ali Smith.indd 4
09.04.2021 00:15
til mine søstre Maree Morrison Anne MacLeod mine venner Paul Bailey Bridget Hannigan til minne om min venn Sarah Daniel og til my huckleberry friend Sarah Wood
Sommer_Ali Smith.indd 5
09.04.2021 00:15
Sommer_Ali Smith.indd 6
09.04.2021 00:15
Det var en sommerkveld, de satt og pratet, i det store rommet med vinduene åpne mot hagen, om septiktanken. virginia woolf
Herre, hold mitt minne grønt! charles dickens
Hvor veldig mørket enn er, må vi selv sørge for lyset. stanley kubrick
Jeg tenkte på den personen, ham eller henne, som en som tok meg til et land fjernt høyt solfylt der jeg visste at lykken var bare et øyeblikk, en putrende flamme i peisen men som brant all fortvilelsen til aske om den kunne, et dryss av slagg som det vi sørger over når kister senkes med opprørende likegyldighet ned i et brøl, ned i røyk, ned i lys, ned i nesten ingenting. Nesten ingenting. Jeg lovpriser det, og jeg skriver det. edwin morgan
Å, hun er varm! william shakespeare
Sommer_Ali Smith.indd 7
09.04.2021 00:15
Sommer_Ali Smith.indd 8
09.04.2021 00:15
1
Sommer_Ali Smith.indd 9
09.04.2021 00:15
Sommer_Ali Smith.indd 10
09.04.2021 00:15
Alle sa: og så, da? Som i hva så? Som i skuldertrekk, eller og hva vil du jeg skal gjøre med det? eller det driter jeg tynt i, eller jeg er faktisk for det, det er greit for meg. Ok, ikke alle sa det. Jeg mener at det var et vanlig uttrykk, sånn som når man sier alle gjør det. Det jeg mener er at det var en tydelig markør akkurat da, for den spesielle tiden; en slags lakmus, denne avfeiende tonen. Det ble in på den tiden å late som man ikke brydde seg. Det ble også in å mene at folk som brydde seg, eller sa at de brydde seg, enten var håpløse tapere eller bare gjorde seg viktige. Det er liksom et helt liv siden. Men det er jo ikke det – det er faktisk bare noen måneder siden folk som hadde bodd her i landet hele livet, eller det meste av livet, begynte å bli arrestert og truet med utvisning, eller ble utvist: og så, da? Og at en regjering oppløste sitt eget parlament fordi den ikke fikk det resultatet den ville ha: og så, da? Og at så mange mennesker stemte inn i makt posisjoner folk som så dem rett i øynene og løy: og så, da? 11
Sommer_Ali Smith.indd 11
09.04.2021 00:15
Og da ett kontinent brant og et annet smeltet: og så, da? Og da folk i maktposisjoner verden over begynte å plaffe ned folkegrupper ut fra religion, etnisitet, seksualitet, intellektuell eller politisk uenighet: og så, da? Men nei. Det er sant. Ikke alle sa det. Langt derifra. Millioner av mennesker sa det ikke. Millioner på millioner, i hele landet og i hele verden, så løgnene og mishandlingen av mennesker og av planeten og tok til motmæle, ved å gå i tog, ved å protestere, ved å skrive, ved å stemme, ved å snakke, ved å aksjonere, på radio, på tv, i sosiale medier, tweet etter tweet, side etter side: og så, da? Jeg mener, jeg kunne drive på hele livet med å ramse opp, og snakke om, og demonstrere med kilder og grafer og eksempler og statistikk, hva historien tydelig har vist skjer når vi er likegyldige, og hvilke følger det får når likegyldighet blir gjenstand for politisk dyrkelse, noe alle som ikke vil vedkjenne seg det, straks vil avfeie med sitt eget slagkraftige lille og så, da? Så. Her er i stedet noe jeg en gang så. Det er en scene fra en film som ble laget i UK for omtrent sytti år siden, like etter andre verdenskrig. Filmen ble laget i London av en ung kunstner som kom til byen fra Italia mens London var et av de mange stedene som måtte bygge seg selv opp igjen på den tiden, for nesten en menneskealder siden, etter 12
Sommer_Ali Smith.indd 12
09.04.2021 00:15
at titalls millioner av mennesker i alle aldre rundt omkring i verden hadde dødd altfor tidlig. Det er en scene med en mann som bærer på to kofferter. Det er en spedbygd mann, en ung mann, av det engstelige og forsiktige slaget, pertentlig i hatt og jakke, lett på foten men samtidig tynget; det er tydelig at han ville ha vært tynget selv om han ikke bar på to kofferter. Han er alvorlig, slank, konsentrert, veldig ivrig, og han avtegner seg mot himmelen fordi han balanserer på en veldig smal mursteinsgesims som løper langs kanten av en høy bygning, der han utfører en lystig, vanvittig dans med Londons herjede tak bak seg; nei: mer presist, de takene befinner seg langt under ham. Hvordan kan han røre seg så kvikt uten å falle utfor? Hvordan kan det han gjør, være så sprøtt og samtidig så grasiøst, så innstendig og så bekymringsløst, på én og samme tid? Hvordan kan han veive rundt i lufta med de koffertene på den måten, og likevel holde balansen? Hvordan kan han bevege seg i en sånn fart rett ved et loddrett stup? Hvorfor risikerer han alt? Det hadde ikke vært noen vits i å vise dere et stillbilde eller et fotografi av dette. Det er i høy grad et levende bilde. I flere sekunder utfører han en skrullete men lystig linedans over byen, i vill fart bortover en ujevn gesims på én mursteins bredde. Så: 13
Sommer_Ali Smith.indd 13
09.04.2021 00:15
Sommer_Ali Smith.indd 14
09.04.2021 00:15
Om jeg selv blir heltinnen i mitt liv, sier moren til Sacha. Og så sier hun, Sacha, hva er det der? Hvor kommer det fra? Sacha sitter i stua og spiser frokost mens hun leser på telefonen sin. Tv-en står på med lyden flere hakk for høyt, og moren roper for å bli hørt. Vet ikke, sier Sacha. Hun sier det med normal stemme, så det er fullt mulig at moren ikke har hørt at hun har sagt noe. Ikke at det gjør noe fra eller til. Heltinnen i mitt liv. Moren går fram og tilbake på gulvet og sier det om og om igjen. Heltinnen i mitt liv, og så er det noe om en plass, å innta en plass. Hvor er det fra? Som om det har noen betydning. Sacha rister på hodet uten å riste så mye at det merkes. Moren har ikke peiling. Et eksempel på det er den greia i går kveld, med sitatet som Sacha hadde funnet på nettet til stilen om 15
Sommer_Ali Smith.indd 15
09.04.2021 00:15
tilgivelse som hun må levere til Merchiston senere i dag. For å markere ukesdagen for Brexit har de fått i oppgave å skrive en stil om temaet «Tilgivelse». Sacha er dypt skeptisk til tilgivelse. Å si jeg tilgir deg, det er som å si du er mindreverdig i forhold til meg, jeg har et moralsk overtak på deg. Men det er den typen sannhets-sinnelag som får en B og ikke en A fra Merchiston. Hele klassen vet etter hvert hva man skal skrive for å få den nødvendige karakteren. Så sent i går kveld, siden den må leveres i dag, hadde hun gått på nettet og funnet noen sitater. Som en forfatter fra forrige århundre så oppbyggelig sa: Bare gjennom tilgivelse kan historiens irreversible strøm reverseres. Moren hadde kommet inn på rommet hennes uten å banke, igjen, og sto og leste på skjermen over skulderen til Sacha. Å, det er fint, det sitatet, sa moren, det liker jeg. Jeg også, sa Sacha. Er oppbyggelig det riktige ordet? sa moren. Det lyder mer filosofisk enn fromt. Er det en from forfatter? Hvem er det som har skrevet det? Ja, det er en from forfatter, sa Sacha, selv om hun ikke ante det, ikke visste hvem som hadde skrevet det, og hadde skrevet ordet oppbyggelig fordi det tok seg bra ut i setningen. Men nå når moren pustet henne i nakken og maste om hvem, hentet hun opp Startsiden og tastet inn ordene irreversibel, strøm, historie. Sitatet kom opp. En som høres europeisk ut, sa hun.
16
Sommer_Ali Smith.indd 16
09.04.2021 00:15
Å. Det er Arendt, Hannah Arendt, sa moren. Jeg skulle gjerne ha lest Arendt om tilgivelse, det hadde vært fint akkurat nå. Ironisk, tenkte Sacha, i og med at verken faren eller moren virket som de hadde tenkt å tilgi hverandre noe som helst med det første. Men jeg vet ikke om jeg ville kalle henne from, sa moren. Hva er kilden? BrainyQuote, sa Sacha. Det er ingen kilde, sa moren. Oppgir de original kilden? Nei, det gjør de ikke. Det er ille. Kilden er BrainyQuote, sa Sacha. Det var der jeg fant sitatet. Du kan ikke bare oppgi BrainyQuote som kilde, sa moren. Jo, det kan jeg, sa Sacha. Du trenger bedre kildehenvisning enn som så, sa moren. Ellers vet du ikke hvor det Hannah Arendt sa, kommer fra. Sacha løftet opp skjermen. Hun snudde den mot moren. BrainyQuote. Quotepark. Quotehd. Azquotes. Facebook. Goodreads. Picturequotes. Quotefancy. Askideas. Birthdaywishes.expert, sa hun. Alle disse stedene kommer opp når man taster inn litt av sitatet. Og det er bare de kildene som kommer opp først. Det er massevis av sider som siterer henne på det. Nei, for hvis de sidene bare påstår at de siterer henne, så holder det ikke, sa moren. Du måtte gå gjennom alle sidene og finne ut hva det er de faktisk siterer fra. Kontekst. Det er viktig. 17
Sommer_Ali Smith.indd 17
09.04.2021 00:15
Jo, men jeg trenger ikke å vite det, sa Sacha. Jo, det gjør du, sa moren. Sjekk og se om noen av de nettstedene nevner en primærkilde. Internett er en primærkilde, sa Sacha. Moren gikk. Alt ble stille i omtrent ti minutter. Sacha begynte å puste normalt igjen. Inntil moren, som åpenbart hadde gått på laptopen på kjøkkenet og slått opp BrainyQuote Quotepark og så videre, brølte opp trappa, som om hun var blitt personlig fornærmet av BrainyQuote Quotepark og så videre: Ingen av disse nettstedene, ikke et eneste ett, oppgir primærkilde, Sach. Jeg finner ikke ut hvor Arendt skrev det der. Så du bør ikke bruke det sitatet. Du kan ikke bruke det. Ok, takk! ropte Sacha tilbake. Så skrev hun videre, uten å bry seg om moren. Det er ikke sikkert det var Arendt som sa det engang! ropte moren nå, halvveis oppe i trappa. Hun ropte som om ingen kunne høre henne. Det er ikke pålitelig! ropte moren. Hvem bryr seg om at en skolestil er pålitelig? spurte Sacha. Jeg! ropte moren. Og du! Og alle mennesker som bruker kilder! Det var sånne ting morens generasjon drev og bekymret seg om for å slippe å bekymre seg om det som faktisk skjedde i verden. Men for sikkerhets skyld, i tilfelle moren hadde et poeng – Jeg kan jo lage en fotnote om at internett oppgir at sitatet er av Hannah, øh, sa Sacha. 18
Sommer_Ali Smith.indd 18
09.04.2021 00:15
Hun slo opp på nettet igjen for å finne etternavnet til den som hadde sagt det. Holder ikke! ropte moren og kom ubedt inn på rommet igjen. For det er ikke noe bevis for at Hannah Arendt noen gang har sagt det. Tenk om det var en annen, en som ikke blir kreditert for det? Eller. Tenk om ingen har sagt det i noen originalkilde og en eller annen et eller annet sted bare har diktet opp at Hannah Arendt har sagt det, tastet det inn på nettet, og så har det spredt seg til alle de nettstedene? Da ville vel Hannah Arendt, hvem nå hun er, ha vært fornøyd, sa Sacha (med normal stemme, så moren skulle skjønne hvor høyt hun snakket). Det er en fin ting å ha sagt. Du kan ikke snakke for Hannah Arendt, sa moren (ja, mindre høyrøstet, bra). Hvordan hadde du likt at internett siterte et eller annet og påsto at Sacha Greenlaw hadde sagt det? Det hadde vel ikke gjort noe. Jeg hadde vært glad for at en eller annen et eller annet sted mente at jeg hadde sagt noe bra, sa Sacha. Ja vel. Så det handler om å få bifall. Du oppfører deg som om du var på Roberts alder, sa moren. Nei, det gjør jeg ikke, sa Sacha. Hvis jeg hadde vært bare tretten fremdeles, eller hvis jeg hadde vært Robert, Gud la meg slippe, så ville jeg ha sagt: Vend omgående tilbake til det pedagogiske pedanteriets tidsalder. Kom igjen, Sach, sa moren. Kilde. Det er viktig. Tenk etter hvorfor. Det jeg tenker, sa Sacha og snudde seg mot moren. Er at jeg jobber på det rette akseptable nivået. 19
Sommer_Ali Smith.indd 19
09.04.2021 00:15
En slik påpasselighet som den jeg snakker om, er alltid påkrevd, sa moren, mer høyrøstet igjen (som om mer høyrøstet betydde at hun hadde mer rett). Og det du kaller rett akseptabelt nivå er bare en bedagelig frase. Nå veivet moren så voldsomt med armene at hun dunket til lampeskjermen på rommet til Sacha så den begynte å svinge fram og tilbake. Tenk om du våknet en dag og oppdaget at det sto overalt på nettet at du hadde sagt noe du aldri ville ha funnet på å si? sa moren. Da hadde jeg bare sagt fra til alle at jeg aldri hadde sagt det, sa Sacha. Men tenk om du gikk på nettet og så at tusenvis av mennesker var sinte på deg likevel? sa moren. Tenk om du ble utsatt for noe sånt som lillebroren din har blitt utsatt for? Sånt bare baller på seg, og man får ikke gjort noe med det, sa Sacha. Så jeg bryr meg ikke om hva folk tror. Jeg ville ha visst at jeg snakket sant. Og jeg er kilden til meg. Gå og plag ham. Jeg har ikke tid til dette. Det skulle jeg gjerne ha gjort. Men han er ute, sa moren. Klokka er ti, sa Sacha. Han er tretten. Hva slags forelder er du? En som gjør så godt hun kan for barna sine mot uoverstigelige odds, sa moren. Dette skal leveres i morgen tidlig, sa Sacha. Tenk om ditt gode navn og rykte var ødelagt og du ikke kunne gå noen steder fordi alle kalte deg en skam og en løgner? sa moren. 20
Sommer_Ali Smith.indd 20
09.04.2021 00:15
Jeg ville ha tilgitt dem, sa Sacha. Hva? sa moren. Bare gjennom tilgivelse, sa Sacha, kan historiens irreversible strøm reverseres. Det ble en kort pause, nesten som når det er en pause på teateret. Så lo moren høyt. Og Sacha lo også. Moren kom bort til skrivebordet og ga Sacha en klem. Min gløgge datter, sa moren. Sacha kjente brystet fylles av en sånn varme som hun en gang, da hun var veldig liten, hadde spurt moren om, fordi det var så deilig, og moren hadde sagt: Det er din indre sommer. Men du blir nødt til å være enda gløggere enn som så, sa moren nå, mens hun fremdeles klemte henne hardt. Gløgge jenter er nødt til å være gløggere enn, enn. Rett akseptabelt gløgghetsnivå, sa Sacha inn mot morens kropp.
Sommer_Ali Smith.indd 21
09.04.2021 00:15
smith. sommer. omsl.qxp_Layout 1 29.04.2021 12:00 Side 1
a l i s m i t h (f. 1962) debuterte i 1995 med den prisbelønte novellesamlingen Free Love and Other Stories. Hun har senere utgitt flere novellesamlinger, skuespill og romaner, blant annet romanen Begge deler (på norsk i 2016), som brakte henne Bailey’s Women’s Prize for Fiction, Goldsmiths-prisen og Costa Novel Award. Smith har tre ganger vært finalist til Orangeprisen og fire ganger til Bookerprisen, sist for Høst i 2017. Bøkene hennes er oversatt til over 40 språk.
Det er februar 2020, og verden er i trøbbel. I Australia herjer voldsomme branner, i Kina har et mystisk virus blitt oppdaget, og i Brighton i England har seksten år gamle Sacha sine egne problemer. Den kverulerende og kyniske lillebroren, Robert, er et problem i seg selv. Foreldrene deres har også problemer, faren har for eksempel flyttet vegg i vegg sammen med sin unge kjæreste. Og alt dette foregår mens det virkelige sammenbruddet enda ikke har begynt. Sommer er en roman om store og dyptgripende forandringer. Ali Smith skriver skarpsynt og håpefullt om en mørk tid, og om mennesker som er i familie, men som likevel ikke kjenner hverandre. For hva er egentlig familie? Og hva er det de likevel har til felles, uten at de ser det selv? Sommer er fjerde og avsluttende bind i en kvartett om vår tid, fra en av Storbritannias aller viktigste forfattere.
forfatterportrett: sara wood omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | exil design
9
7 8 8 2 4 9
5 2 3 1 4 6
FORLAGET OKTOBER
«Ali Smith avslutter sesongkvartetten med den triumferende Sommer, den etterlengtede siste delen (...) Smiths visjonære serie, ambisiøs i omfang og vesentlig i sine prestasjoner, vil bli studert og etterlignet i flere tiår framover» esq uir e «Denne romanen fikk meg til å le, og det ganske ofte (...) Sommer er et prosadikt som hyller minnene, tilgivelsen» new york times
Ali Smith Sommer
«Dette er Smiths metode i sesongkvartetten: å tvinge det samtidige og det tidløse sammen, som de feile endene av to magneter. Om hun bare var litt mindre talentfull, ville det mislyktes. Men det er hun ikke. Hun er en stor forfatter, og med overveiende sannsynlighet snart nobelprisvinner» boston globe
«En bravur»
washington p o st
Roman Forlaget Oktober
FORLAGET OKTOBER 2021 ISBN 978-82-495-2314-6
Ali Smith Sommer
Moren kom bort til skrivebordet og ga Sacha en klem. Min gløgge datter, sa moren. Sacha kjente brystet fylles av en sånn varme som hun en gang, da hun var veldig liten, hadde spurt moren om, fordi det var så deilig, og moren hadde sagt: Det er din indre sommer.
«Ali Smith har fullført noe virkelig bemerkelsesverdig i sin sesongbaserte kvartett, et arbeid som har møtt utfordringene i den tiden som frembrakte det, men også en serie romaner som vil vare, og som vil fortelle fremtidige generasjoner hvordan det var å leve i disse bekymrede og febrile tidene» t h e o b s e rv e r