Barbara Ehrenreich – Naturlige årsaker

ehrenreich. naturlige årsaker. omsl 2.qxp_Layout 1 09.01.2019 15:18 Side 1

K IR K U S R E V IE W S

Barbara Ehrenreich (f.1941) har vært journalist, forfatter, spaltist og aktivist siden tidlig på 1970-tallet. Hun har skrevet en rekke innflytelsesrike og bestselgende bøker, bl.a. Kjøpt og underbetalt (2001, på norsk i 2003), Lokket og lurt (2005, på norsk i 2006) og Livets lyse sider (2009, på norsk i 2010). Ehrenreich skriver jevnlig for tidsskrifter som Times, Harper’s Magazine og The Nation.

Forfatterportrett: © Sigrid Estrada Omslag: Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg I EXIL DESIGN

Naturlige årsaker er en sylskarp polemisk skildring av hvordan vi bekymrer oss altfor mye for det uunngåelige: døden. En etter en river Barbara Ehrenreich ned vedtatte doktriner – de trendene som har veiledet oss i våre forsøk på å oppnå et langt liv i en sunn og frisk kropp. Vi kan kjøpe overprisede produkter mot aldring eller ty til kosmetisk kirurgi, vi kan spise mer grønnkål eller fordype oss i meditasjon og åndelige øvelser, men ingenting av dette gir annet enn en illusjon av kontroll. Ehrenreich støtter seg på et bredt utvalg av kilder, fra personlige erfaringer og egen faglige bakgrunn innen fysikk og biologi til populærkultur og aktuell vitenskapelig litteratur, når hun tar for seg måtene vi er besatt av døden, kroppen og helsen på. Hun skriver både morsomt og bitende skarpt om vår tids tilsynelatende uløselige problem: Hvordan akseptere at vi er dødelige – og samtidig fryde oss over det livet vi faktisk lever.

Barbara Ehrenreich Naturlige årsaker

«En mektig tekst som fyller sinnet med innsikt – og plagsomme spørsmål»

FORLAGET OKTOBER

Barbara Ehrenreich Naturlige årsaker

«[Ehrenreich] har doktorgrad i celleimmunologi, og gjennom hele teksten tar hun i bruk all lærdommen som ga henne den tittelen, sammen med samfunnsbevisstheten og medfølelsen som lenge har preget forfatterskapet» KI RKUS REVI EW S

«Denne boken er festlig. Den argumenterer ikke mot helsevesenet eller forebyggende medisin, men for balanse, for sunn skepsis, for å se ting i rette perspektiv ... For meg er Naturlige årsaker, som så mange av Ehrenreichs bøker, en sårt tiltrengt styrkedrikk» T HE O BSERVER

«Hun mener at alt er i oppløsning og forandring, hele tiden. Men selv flyter hun ikke ut – tvert imot. Hun har aldri forandret mening, aldri gått seg bort eller, så vidt jeg kan se, aldri slitt seg ut. Det er den tause leksen å lære av Naturlige årsaker, formidlet like mye av forfatterens personlige historie som av bokens innhold: Det å opprettholde et politisk engasjement og gi klart uttrykk for sosial solidaritet – en grunnleggende ydmyk og kollektiv måte å leve i verden på – er den beste form for selvhjelp» T HE NEW REPUBL I C

Hvordan vi ofrer livet for å leve lenger FORLAGET OKTOBER

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 2

11.01.2019 10:51

barbara ehrenreich

Naturlige ĂĽrsaker Hvordan vi ofrer livet for ĂĽ leve lenger Oversatt av Hege Mehren, MNO

forlaget oktober 2019

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 3

11.01.2019 10:51

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 4

11.01.2019 10:51

Innhold

Innledning � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

7

1 Midtlivsopprør � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 2 Rituell ydmykelse � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 3 Et skinn av vitenskap � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 4 Gruse kroppen � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 5 Mindfulness – den bevisste oppmerksomhetens glade vanvidd � � � � � � � � � � � 6 Døden i sosial kontekst � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 7 Krigen mellom konflikt og harmoni � � � � � � � � � 8 Svikefulle celler � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 9 Bitte små sinn � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 10 «Vellykket aldring» � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 11 Oppfinnelsen av jeg-et � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 12 Avlive jeg-et, fryd og gammen i en levende verden � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

15 29 48 69 91 112 135 162 177 189 209 226

Forfatterens takk � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 241 Sluttnoter � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 243

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 5

11.01.2019 10:51

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 6

11.01.2019 10:51

Innledning

Som tenåring hadde jeg ambisjoner om å bli ­naturviter, men altfor mange ting ledet meg vekk fra det målet, så i stedet ble jeg en som forstår seg på naturvitenskap. Jeg er ikke villig til å tilbringe livet i et laboratorium eller et observatorium med ­tålmodig notering av alt målbart, men jeg leser med stor iver rapporter fra dem som gjør det, enten temaet er astronomi eller biokjemi, og stort sett fortærer jeg den slags uten at det er drøvtygget først, som i tidsskriftet Discover eller Scientific American. For ti år siden fant jeg i sistnevnte magasin noe så dypt foruroligende at jeg ikke klarte å tenke annet enn at dette forandrer alt. Artikkelen var skrevet av en av Scientific ­Americans redaktører,1 som kunne fortelle at immunforsvaret faktisk bidrar til vekst og spredning av k ­ reftsvulster. Det er omtrent som å si at brannvesenet faktisk er bemannet med pyromaner. Alle vet at ­immunsystemets funksjon er å være et forsvar, vanligvis mot bakterier og virus, så reaksjonen man burde kunne vente seg når det møter kreft, ville vært et koordinert og militant forsvar. Som doktorgradsstipendiat hadde jeg jobbet i to forskjellige laboratorier som forsket

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 7

11.01.2019 10:51

8 naturlige årsaker

på immunsystemets forsvarstiltak, og jeg hadde bygget opp tro på det som en slags magisk og stort sett usynlig beskyttelseskappe. Jeg kunne så å si vandre gjennom dødsskyggens dal, eller eksponere meg for dødelige mikrober, uten å frykte for noe ondt, for immuncellene og antistoffene mine ville verge meg mot fare. Men her drev de altså og byttet side midt i kampen. Jeg hadde et halvveis håp om at anklagene mot immunforsvaret i løpet av få år kom til å bli motbevist og havne på skrothaugen sammen med andre «ikke-gjenskapbare resultater». Men de holdt stand og er i dag allment anerkjent av relevante s­ pesialister, riktignok lettere motvillig, noe den hyppige bruken av ordet «paradoksalt» tyder på. Det er ikke et ord man forventer å finne i vitenskapelig litteratur, som jeg hadde avansert til fra de populærvitenskapelige tidsskriftene. I vitenskapen er det sånn at hvis noe tilsynelatende er et «paradoks», har du en masse jobb å gjøre inntil du får oppklart saken – eller, s­ elvfølgelig, du dropper noen av de opprinnelige antakelsene og leter etter et nytt paradigme. Paradokset med immunforsvaret og kreft er ikke bare en vitenskapelig gåte, det har også en viss moralsk konsekvens. Vi vet at immunsystemet etter sigende skal være «bra» for oss, og i den mer folkelige helselitteraturen oppfordres vi til å ta forholdsregler for å styrke det. Kreftpasienter formanes spesielt om å tenke «positive tanker», utfra en ikke direkte beviselig hypotese om at immunsystemet er en kommunikasjonskanal mellom et menneskes bevisste tanker og en antatt ubevisst kropp. Men hvis immunsystemet

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 8

11.01.2019 10:51

innledning 9

i virkeligheten kan hjelpe kreft med å vokse og spre seg, er vel ingenting verre for pasienten enn å ha et sterkt immunforsvar. Han eller hun vil da være bedre tjent med å få råd om å undertrykke det, med for eksempel immunsvekkende medisiner eller kanskje «negative tanker». I den ideelle verden som biologer på midten av 1900-tallet så for seg, overvåket immunforsvaret konstant de cellene det støtte på, og kastet seg over og ødela avvikende varianter. Denne overvåkningen, som ble kalt immunovervåkning, skulle da garantere at kroppen ble skjermet mot inntrengere eller enhver form for dubiøse aktører, også kreftceller. Men etter hvert som århundret nærmet seg slutten, ble det mer og mer klart at immunsystemet ikke bare lot kreft­ celler passere fritt, men at de nærmest vinket dem forbi alle kontrollposter. Rent perverst og stikk i strid med all biologisk fornuft hjalp de dem med å spre seg og etablere nye kreftsvulster i hele kroppen. Jeg tok det helt personlig. For det første hadde jeg fått brystkreft i 2000, og brystkreft er en av mange krefttyper der det er påvist at immunforsvaret hjelper til med etablering og spredning. Min hadde bare spredt seg til en lymfeknute da den ble oppdaget, men der hadde den ligget klar til å angripe lever og skjelett – «måtte gudene forby», som legene så g­ udfryktig kan få sagt det. Min andre personlige tilknytning dreier seg om den slags immunceller som har vist seg å bidra til spredning av kreft: De kalles makrofager, og det betyr «storspisere». Jeg vet tilfeldigvis mer om makrofager enn om noen andre celletyper i menneskekroppen, ikke at det betyr

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 9

11.01.2019 10:51

10 naturlige årsaker

at jeg vet så veldig mye, men av diverse årsaker hadde jeg endt opp med å forske på makrofager til doktorgraden min. Ikke fordi de hadde noe med kreft å gjøre, det var det nemlig ingen som mistenkte på den tiden. Makrofager er betraktet som «førstelinjeforsvaret» i kroppens ustoppelige kamp mot angripende ­mikrober. I forhold til mange andre kroppsceller er de store, de dreper mikrober ved å spise dem, og normalt er de skikkelig glupske. Jeg dyrket makrofager i ­glasskolber, gransket dem i mikroskopet, merket partikler inni dem med radioaktive markører og gjorde stort sett alt det en doktorgradsstudent kan for å forstå disse ørsmå livsformene. Jeg trodde vi var venner. I mellomtiden hadde jeg gått videre til studier og avhandlinger om hendelser i mye større målestokk – hele menneskekropper og mer: menneskelige samfunn. Som amatørsosiolog hadde jeg sett helse­ tjenesten og helseindustrien i mitt eget hjemland vokse fra å være en «hjemmeindustri» til en v­ irksomhet med en årlig omsetning på tre billioner dollar – som sysselsatte millioner, dominerte hele bydeler og til og med silhuetten av byer, og som skapte politisk kamp om hvem som skulle betale for det hele, og som i tillegg fordømte politikere som valgte feil svar på det spørsmålet. Og hva tilbyr denne virksomheten dem som ikke er direkte ansatt i den? Løftene handler om et liv uten funksjonshemning, med trygge barnefødsler og sunne og friske spedbarn. Kort sagt tilbyr den kontroll – ikke kontroll over myndighetene eller de samfunnsmessige omgivelsene, men over vår egen kropp. De mer ambisiøse blant oss ønsker å ­kontrollere menneskene rundt, for eksempel ansatte og underordnede

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 10

11.01.2019 10:51

innledning 11

i sin alminnelighet. Men selv av de mest unnselige og ydmyke forventer vi at de ønsker å ha styr på det som befinner seg innenfor rammene av sitt eget skinn. Vi jobber intenst for å holde kontroll på vekt gjennom dietter og trening, og om intet annet nytter, med kirurgiske inngrep. Hele skokken av tanker og følelser som har sin opprinnelse i den fysiske kroppen, krever også oppmerksomhet og styring. Fra barnsben av får vi høre at vi må få kontroll over følelsene, og etter hvert som vi blir voksne, blir vi tilbudt en drøss med algoritmer for å klare det, alt fra meditasjon til psykoterapi. Når vi eldes, blir vi oppfordret til å holde sinnet friskt ved å drive med intellektuelt utfordrende aktiviteter som Lumosity og Sudoku. Det finnes ingenting ved oss selv som vi potensielt ikke skal kunne ha kontroll over. Så gjennomsyret er vi av denne insisteringen på kontroll at vi lett kan synes det er på sin plass med homeopatisk små doser av det motsatte – en flørt med en fremmed, en fuktig kveld på byen, uhemmet feiring av hjemmelagets seier. De rikeste og mektigste av oss kan få smakebiter på å være uten kontroll i form av «opplevelsesferier» i eksotiske omgivelser med innslag av farlige aktiviteter som fjellklatring eller fallskjermhopping. Når ferien er over, kan de vende tilbake til sitt regime av egenmestring og kontroll. Men samme hvor mye vi anstrenger oss er ikke alt potensielt under vår kontroll, ikke engang vår egen kropp og vårt eget sinn. For meg er dette den første leksen å lære av makrofager som snur alt på hodet og hjelper dødelige kreftceller. Kroppen – eller for å bruke det mer oppdaterte uttrykket «kropp-sinn» –

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 11

11.01.2019 10:51

12 naturlige årsaker

er ikke et velsmurt maskineri der alle deler lydig utfører sin oppgave til felles beste. I beste fall er det snakk om en forening av deler – celler og vev, til og med tankemønstre – som kanskje har sin egen agenda, enten det er destruktivt for helheten eller ikke. For hva er vel kreft, egentlig, om ikke et celleopprør mot hele organismen? Selv en så tilsynelatende godartet tilstand som et svangerskap viser seg å være drevet fram av konkurranse og konflikt i veldig liten målestokk. Jeg er klar over at mange mennesker, i en tid da både konvensjonell medisin og de mest vidløftige «alternativene» lokker med et mål om egenmestring, eller i det minste et løfte om at vi kan forlenge livet og bedre helsen ved å passe nøye på hvordan vi lever, kan oppfatte dette perspektivet som skuffende, til og med som en kapitulasjon. Hva er vitsen med å følge pinlig nøyaktige dietter, med all tiden du bruker på tredemøller, når du kan bli beseiret av noen få løpske celler inne i deg selv? Men dette er bare det første de svikefulle makrofagene som ga inspirasjon til denne boken, har å lære oss. Historien slutter ikke med det. Det viser seg også at mange celler i kroppen har evnen til det biologene etter hvert har begynt å kalle «cellulær beslutningstaking». Noen celler kan «velge» hvor de skal forflytte seg og hva de skal gjøre, uten instruks fra en sentral autoritet, nesten som om de er i besittelse av «fri vilje». Som vi skal se senere, omfatter en tilsvarende frihet også mange andre biter av materie som normalt betraktes som ikke-levende, som virus, og til og med atomer.

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 12

11.01.2019 10:51

innledning 13

Ting jeg hadde lært å tro var livløse, passive eller bare ubetydelige – som individuelle celler – er i virkelig­heten i stand til å foreta valg, også veldig ­dårlige sådanne. Det er ingen overdrivelse å si at naturen, slik vi etter hvert begynner å forstå den, puls­erer av noe som kan kalles «liv». Og som jeg kommer til å konkludere med, burde den innsikten prege måten vi tenker på, ikke bare om livet vårt, men om døden og hvordan vi dør. Det er ikke mulig å oppsummere denne boken i en setning eller to, men her er en grov skisse av hva som kommer: Den første halvparten er viet beskrivelsen av jakten på kontroll slik den utøves av helsevesenet, ved tilpasning av «livsstil» på områdene trening og kosthold, og en vag, men stadig voksende «velvære­ industri» som gjerne vil ta for seg både kropp og sinn. Alle disse formene for inngrep og behandlinger byr på spørsmål om hvor grensene for menneskelig kontroll går, og det leder oss inn på biologiens domene – hva som finnes inne i kroppen, og om de forskjellige delene og elementene der overhodet er mot­ takelige for bevisst menneskelig kontroll. Danner de et harmonisk hele eller utkjemper de en evigvarende kamp? Jeg skal legge fram de gryende vitenskapelige argumentene for et dystopisk syn på kroppen – ikke som en velorganisert maskin, men som et åsted for en vedvarende konflikt på cellenivå, som i hvert fall i alle de tilfeller vi kjenner til, ender med døden. Endelig, til slutt i boken, for ikke å si slutten av våre individuelle liv, står vi igjen med det uunngåelige spørsmålet: «Hvem er jeg?» – eller du, for den saks skyld. Hva

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 13

11.01.2019 10:51

14 naturlige årsaker

er «jeg-et», om det ikke er rotfestet i en harmonisk kropp, og hva skal vi forresten med et «jeg»? Det er ikke her du vil finne råd om «hvordan gjøre det», ingen tips om hvordan du får et langt liv, oppdaterer kostholds- eller treningsregimene dine eller finjusterer holdninger i sunnere retning. Om ikke annet håper jeg at denne boken vil være en oppfordring til å revurdere prosjektet med personlig kontroll over kropp og sinn. Alle ville vel helst ha levd lenger og sunnere – spørsmålet er bare hvor mye av livet vi skal vie til det prosjektet, når vi alle, i hvert fall de aller fleste, har andre og ofte mer betydningsfulle ting vi skal gjøre. Soldater vil være i god fysisk form, men er beredt til å dø i kamp. Helsepersonell risikerer eget liv for å redde andre i sultkatastrofer og epidemier. Gode samaritaner kaster seg mellom voldsmenn og offeret deres. Man kan tenke på døden med bitterhet eller resignasjon, som et tragisk brudd i livet, og ta i bruk alle virkemidler for å utsette den. Eller så kan man – mer realistisk – tenke på livet som et brudd i en uendelig personlig ikke-eksistens, og heller gripe det som en kort mulighet til å observere og interagere med den levende og alltid overraskende verden omkring.

Naturlige a rsaker_Barbara Ehrenreich (kopi).indd 14

11.01.2019 10:51