«Du kan påvirke din egen hjernehelse – her får du verktøyene.»
Sofie Hexeberg, lege, dr.med
SELVFORSVAR MOT PSYKISK SYKDOM
EFFEKTIVE GREP FOR BEDRE PSYKISK HELSE
Dr. Øyvind Torp med
Dr. Hanne Eriksen Torp
Innhold
Innledning 7
DEL 1: Cellehelse er psykisk helse
Kapittel 1: Et lynkurs i hjernens mysterier 21
Kapittel 2: Fem faktorer for en frisk hjerne og en sterk psyke 31
Kapittel 3: Hjerneenergi 35
Kapittel 4: Lynraske signaler 45
Kapittel 5: Tarm–hjerneaksen 51
Kapittel 6: Byggesteiner av god kvalitet 63
Kapittel 7: Grunnårsaker 71
Del 2: Pasienthistorier
Kapittel 8: Panikk på midterste rad. Angstlidelse 87
Kapittel 9: Mørke tanker. Depresjon 107
Kapittel 10: Fra høye tinder til dype daler. Bipolar lidelse 125
Kapittel 11: Umulig å sitte i ro. ADHD 137
Kapittel 12: Helseangst. Hypokondri 155
Kapittel 13: Flashbacks om natten. PTSD 167
Kapittel 14: Når følelsene tar over. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse 177
Kapittel 15: Syk av stress. Utbrenthet og utmattelse 187
Avslutning: Håp 203
Noter 205
Innledning
Hvorfor strever så mange mennesker med angst og depresjon? Hvorfor rammes flere og flere av utmattelse? Og til sist: Hvorfor treffer jeg så mange ulykkelige og stressede mennesker på legekontoret mitt? Daglig møter jeg vanlige folk med gode jobber, familie og nettverk, folk med alle forutsetninger for å være lykkelige, men som likevel strever. Det kan virke som om lykken er uoppnåelig for mange.
«Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg uthvilt, hadde energi til det jeg har lyst til, eller sist jeg var ordentlig glad.»
Som fastlege møter jeg ofte varianter av dette utsagnet. Jeg klarer ikke å la være å undre meg over hvorfor vårt privilegerte samfunn har rekordmange innbyggere som sliter med mental helse. Statistikken fra NAV taler et tydelig språk:1 Aldri har så mange vært uføre. En av de viktigste grunnene er dårlig psykisk helse.
Psykiske lidelser er mer utbredt enn mange tror. WHO regner med at en milliard mennesker lever med psykisk sykdom, og at over 700 000 mennesker tar livet sitt årlig.2 I Norge er selvmord den hyppigste dødsårsaken blant unge voksne, og halvparten av alle voksne nordmenn kan regne med å oppleve angst- eller
depresjonslidelse i løpet av livet. Disse tallene dekker imidlertid ikke alle som føler seg gledesløse eller utmattet.
Stadig oftere får jeg høre historier fra fortvilte mennesker som strever på ulike arenaer. I et rikt, trygt land fullt av muligheter klarer vi likevel ikke å finne harmoni og glede. Har vi for høye forventninger? Er det moderne samfunnet rigget slik at stress overvelder oss?
Årsakene er sammensatte, og løsningene er ikke alltid åpenbare. Vi vil gjerne tro at samfunnet utvikler seg positivt og stadig tar steg mot bedre helse, mer frihet og mer lykke. Men har vi tapt noe på veien mot det effektive og påkoplede samfunnet?
I tidligere tider vekslet rytmen mellom arbeid og hvile mer naturlig. Det fysiske arbeidet var tidsavgrenset. Dagslyset styrte arbeidstiden utendørs, og mørket ga en naturlig avslutning på arbeidsdagen. Arbeidet var gjerne fysisk krevende, men ble avbrutt av nødvendige pauser for mat, hvile og søvn. Måltider og daglige rutiner i fellesskap regulerte stress naturlig, og livet fulgte sykliske rytmer der årstider, høytider og kulturelle ritualer ga veksling mellom arbeid og ro.
Selv om samfunnet har endret seg, har ikke genene og kroppene våre fulgt etter. Når vi lever hektiske liv, settes nervesystemet vårt i alarmberedskap. Det er skapt for å reagere raskt på fare, for deretter å skru seg av igjen. Konstant stress i hverdagen uten at hjernen får mulighet til å hvile mellom beslutninger som må tas, bekymringer, stimuli fra skjerm og andre stressfaktorer, kan holde stressresponsen aktivert nesten hele tiden. Det er den manglende balansen mellom belastning og restitusjon som er kjernen i det moderne stressproblemet. Og stress hindrer oss i å ta gode livsstilsvalg. I tillegg kommer søvnmangel og giftstoffer i luft, vann og mat. Disse risikofaktorene skader folks helse. Helsevesenet forsøker å bøte på problemet med resepter og operasjoner, men til sist må vi innrømme det: Vi lever riktignok lenger enn i gamle dager, men vi er også blitt sykere.
Har fysisk og psykisk sykdom samme årsak?
Medisinstudiene lærte meg at årsaken til psykisk sykdom er en kombinasjon av arv (gener), ubalanse i signalstoffer i hjernen, psykiske belastninger og vonde livsopplevelser eller traumer. Denne forståelsen av psykisk sykdom kalles for den biopsykososiale modellen. Likevel merket jeg meg som fastlege at fysisk og psykisk sykdom forbausende ofte forekom samtidig. Var det tilfeldig at pasienter med depresjon hadde 60 prosent risiko for å utvikle diabetes type 2?3 Eller at 20 prosent av pasienter etter et hjerteinfarkt, 33 prosent etter hjertesviktdiagnose eller 31 prosent etter hjerneslag utvikler alvorlig depresjon innen et år?4 Det kan naturligvis være fristende å forklare fenomenet med at folk rett og slett blir deprimert av alvorlig sykdom, men ved nærmere ettersyn er sammenhengen også motsatt: Hos mennesker som aldri har hatt hjerteinfarkt, øker risikoen for et fremtidig infarkt med mellom 50 og 100 prosent hos dem som får en alvorlig depresjon.5 Og depresjon er ikke den eneste psykiatriske diagnosen som forekommer samtidig med fysisk sykdom. Folk som har diagnosene bipolar lidelse eller schizofreni, har 53 prosent større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer tidlig.6 Pasienter med diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hadde over 60 prosent større risiko for å få et hjerneslag.7 Disse dataene fikk meg til å revurdere holdningen om at kropp og sinn er adskilt. At fysisk og psykisk sykdom forekommer samtidig, tyder på at de har felles årsaker.
Hjernecellene er fysiske og minst like sårbare som celler i andre organer. Fellesnevneren for utvikling av fysisk og psykisk sykdom er problemer med det finstemte og fantastiske maskineriet i kroppen som kalles for metabolisme. Helt umerkelig sørger en frisk metabolisme for omdanning av energi fra mat, omsetning av oksygen til cellene, nedbryting og oppbygging av celler, fjerning
av avfallsstoffer, produksjon av hormoner og mye mer. Alt i alt sørger det finurlige systemet for å holde oss friske og opplagte. Når metabolismen svikter, blir vi syke.
Jeg har ofte opplevd at pasienter skammer seg over psykisk sykdom. «Jeg må bare ta meg sammen», sier mange, eller «hvorfor er jeg så svak og skjør»? Av og til spør jeg om pasienten ville ha skammet seg over et hjerteinfarkt eller et brukket ben. De fleste synes å mene at fysisk sykdom er mer akseptert og lettere å være åpen om. Mitt inntrykk er faktisk at mange gladelig ville hatt en fysisk sykdom fremfor en psykisk plage.
Inspirert av perspektivet til den amerikanske professoren Benjamin Bikman har jeg ofte tenkt: Hva om hjernetåke, angst, depresjon eller til og med ADHD-lignende symptomer ikke bare «sitter i hodet», men i stor grad henger sammen med problemer i metabolismen? 8
Jeg tror skammen mange opplever, ville vært mindre hvis vi erkjente at psykisk sykdom også har fysiske årsaker. Denne boka vil forklare fellestrekkene mellom psykisk og fysisk sykdom og hvordan du kan få mindre psykiske plager og en friskere kropp ved å ta hensyn til cellehelse (metabolisme) med gode livsstilsvalg.
Ny forskning i feltet som kalles metabolsk psykiatri, tyder på at fysisk og psykisk sykdom ofte deler underliggende biologiske mekanismer og risikofaktorer. Det betyr at det som gir overvekt, høyt blodtrykk eller diabetes også har stor påvirkning på hjernecellene våre, med konsekvenser for den psykiske helsa.
Metabolsk psykiatri er et felt som er såpass ferskt at den første verdenskonferansen ble avholdt så sent som i 2023. Selv om temaet har vært forsket på i mange år, er det først nylig det har fått vind i seilene. Et metabolsk perspektiv i psykiatri kommer i tillegg til det tradisjonelle og skaper nye muligheter både i forebygging og for behandling og kan bidra til å redusere bivirkningene psykiatriske medikamenter kan gi. Feltet erkjenner at arv og gener,
tidligere vonde livsopplevelser eller traumer og forstyrrelser i hjernens signalsystemer kan gi psykisk sykdom, men tilfører samtidig noe nytt; ved å bedre enkelte faktorer i livsstilen vår kan vi bidra til at konsekvensene blir mindre (færre og mildere symptomer), eller i beste fall forebygge psykisk sykdom.
Metabolsk psykiatri
Metabolisme er alle de kjemiske prosessene i kroppen som holder livsfunksjonene dine i gang. Hjernen vår må ha sunn metabolisme for å ha friske hjerneceller. Hvis metabolismen over tid blir svekket, øker risikoen for ulike helseproblemer. Metabolske tiltak kan hos mange bidra til bedring av flere sivilisasjonssykdommer og ser også ut til å ha betydning for psykisk helse. Gener (arv) og vonde livserfaringer gir sårbarhet som igjen kan gi psykisk sykdom om metabolismen svikter. Fortiden kan du ikke endre, men cellehelse og metabolisme er faktorer du kan ta kontroll over selv. På denne måten kan du bidra til egen bedring.
Hvorfor svikter maskineriet?
Helsa vår svikter på grunn av belastninger kroppene våre utsettes for i hverdagen: stress, dårlig søvn, ugunstig kosthold, inaktivitet og ulike giftstoffer. Vi «velger» ikke en dårlig livsstil fordi vi er late eller mangler kunnskap. På mange måter er vi tvunget til en viss type stressende livsstil og tar dårlige valg fordi vi er slitne, eller fordi valgmulighetene våre ofte er begrenset.
De tre forrige bøkene mine – Selvforsvar mot kreft, Selvforsvar mot overvekt og Selvforsvar mot sykdom – handler alle på sitt vis om hvordan det å leve i moderne samfunn har en uheldig slagside. «Normalt» norsk kosthold er ikke nødvendigvis bra
for folkehelsa. La meg ta et eksempel: Du går sulten og sliten innom dagligvarebutikken etter å ha sittet på jobb en hel dag. Hvor lett er det å ta gode matvalg i en slik situasjon? Du har sannsynligvis ikke overskudd til å planlegge, handle inn og bruke tid på å lage et sunt måltid fra bunnen av. Utvalget i en typisk dagligvarehandel er dessuten sjelden fullt av løsninger som er både sunne og kjappe. Et mellommåltid som en energibar, en yoghurt eller en sjokoladebolle kan dempe sultfølelsen og virke positivt på humøret – så lenge det varer. Problemet med et slikt kjapt mellommåltid er at blodsukkeret stiger raskt, for deretter å synke raskt igjen (ofte til et nivå som er lavere enn før det kjappe mellommåltidet). Slike blodsukkersvingninger kan bidra til å tappe deg for energi 9 og forårsake ustabilt humør som øker risikoen for psykiske plager.10 Dessuten går vi glipp av viktige næringsstoffer som kroppen trenger for best mulig funksjon.
Kjapp ferdigmat betyr ofte at maten er ultraprosessert. Dette er produkter som er industrielt eller kjemisk fremstilt med ingredienser og prosesser du ikke finner på et vanlig kjøkken. De er laget for å være ekstra smakfulle, holdbare og tilgjengelige. Fristende innpakning og den uslåelige kombinasjonen av sukker, salt og fett får oss til å spise mer enn kroppen trenger, men uten nødvendigvis å tilføre oss viktig næring. I en artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet avsløres en tydelig sammenheng mellom inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for blant annet overvekt, høyt blodtrykk, hjertesykdom, diabetes, depresjon og tidlig død.11
I arbeidet med boka Selvforsvar mot sykdom var målet å gi oppdaterte og effektive råd for å ta vare på eller reparere cellehelse og metabolisme, og i boka forteller jeg om mennesker som blir friskere ved å ta tak i grunnårsakene til sykdommen fremfor å få resept på en medisin som kun demper symptomer. Jeg opplever at pasienter som endrer livsstilen og fikser metabolismen sin,
ofte samtidig blir kvitt humørsvingninger, irritabilitet, mangel på energi og hjernetåke – og for enkelte: angst og depresjon. Grunnen er åpenbar: De samme ubalansene som skaper fysisk sykdom, gir også dårlig psykisk helse. Jeg synes det viktige budskapet fortjener å gjentas: Årsaker som gir sykdom i kroppens organer, kan selvsagt også ramme hjernen vår og gi forstyrrelser i hjernecellene som til slutt skaper psykisk sykdom.
Den amerikanske psykiateren Georgia Ede sier det treffende: «De fleste av oss har fôret hjernen feil gjennom hele livet og har ingen anelse om hvor mye bedre vi ville føle oss hvis vi spiste riktig.»12
Moderne psykiatri gir sjelden livsstilsråd. Behandlingen består som hovedregel av samtaleterapi og medikamenter. Psykiaterne håper å gjenopprette den kjemiske balansen i signalstoffer og lindre symptomene med medisiner. I samtaleterapi er målet å gi pasientene innsikt og verktøy for å mestre de vanskelige symptomene som (dessverre) ofte vedvarer. Det er ingen tvil om at ubalansen i signalstoffene er viktig for å forstå psykiske lidelser, men vi kommer ikke unna det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor oppstår disse ubalansene?
Selv om medikamenter kan virke mot psykiske plager, fjerner de ikke årsakene, de demper i beste fall symptomer fra celler som ikke virker optimalt. Selv om psykoterapi utvilsomt kan være nyttig, tar ikke behandlingen egentlig for seg de biologiske grunnårsakene knyttet til metabolisme og cellehelse.13
Hvis du leter etter metoder for å bli i mer stabilt humør, bli mindre engstelig, ha klarere tanker og bedre konsentrasjon, eller du rett og slett leter etter lykkefølelsen i livet ditt, har jeg ett godt råd: Sørg for god metabolisme og hjernecellehelse. I denne boka presenterer jeg tiltak og metoder som kan bidra til å forebygge og behandle både «hverdagslige» psykiske plager og reell psykisk sykdom. Ved å sørge for god hjernecellehelse kan du leve et mer
harmonisk og lykkelig liv, der du håndterer livets opp- og nedturer på en bedre måte. Vi kan ikke velge hvilke utfordringer livet byr på, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til dem, og vi kan velge å legge til rette for en sterkest mulig psyke ved å prioritere metabolisme og hjernecellehelse.
Denne boka vil vise deg hvordan en kombinasjon av tradisjonell behandling og moderne metabolsk terapi kan behandle psykisk sykdom på en trygg, effektiv og varig måte. Det er mulig, i mange tilfeller på relativt kort tid, å bedre den psykisk helsen dramatisk. De aller sykeste, som lider av dyp depresjon, mani eller psykose, må få hjelp i spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker). Metodene i denne boka passer for dem som er friske nok til å motta behandling i førstelinjen (fastleger, psykologer eller kommunal psykiatritjeneste), og vil kunne hjelpe enhver som ønsker seg bedre psykisk helse i hverdagen.
Pasienthistoriene i del 2 er skrevet på bakgrunn av egne erfaringer med psykiatriske pasienter gjennom to tiår i allmennpraksis og fra min sideutdanning på psykiatrisk sykehus. Historiene er omskrevet for å ivareta taushetsplikten. Min kone Hanne, som er spesialist i psykiatri, har vært faglig diskusjonspartner og medleser.
Gjøvik, januar 2026
Del 1
Cellehelse er psykisk helse
Hvis en teori eller et system du har tatt for gitt erstattes av en helt ny og annerledes teori eller et nytt system, snakker vi gjerne om et paradigmeskifte. Ekte paradigmeskifter er sjeldne i våre dager. Vi liker jo helst å tro at vi har oppdaget det meste og kan forklare det viktigste i vår moderne verden. Oppdagelsen av at jorda er rund, er et klassisk eksempel på et paradigmeskifte, som sikkert sjokkerte datidens mennesker. Jeg tipper mange av dem lenge nektet å tro på den kontroversielle nye teorien. Århundrer senere trekker vi bare på smilebåndet av at noen i det hele tatt fikk seg til å tro at jorda var flat.
Jeg kan komme på et fåtall paradigmeskifter jeg selv har opplevd: digitalisering og internett fra 90-tallet, kunstig intelligens og kryptovaluta fra 2010-tallet, oppdagelse av mørk materie i universet og Higgs-bosomet i fysikkens verden, og i medisinens verden: overgang fra åpen kirurgi til mer skånsom kikkhullskirurgi fra 1990-tallet og immunterapi mot kreft fra 2010-tallet.
Et annet paradigmeskifte jeg har fulgt tett med på, handler om hva kreft egentlig kommer av. Rådende teorier hevder at kreft er et resultat av tilfeldige mutasjoner, men en alternativ og supplerende teori som forklarer mange sider ved kreft bedre enn mutasjonsteorien alene, og som samtidig forklarer hvorfor kreft øker raskt i hele befolkningen, er den metabolske teorien. Den nye teorien benekter ikke at mutasjoner skjer, men forklarer at mutasjonene er et resultat av enda mer grunnleggende årsaker som handler om forstyrrelser i metabolismen.
Dette paradigmeskiftet ble bokstavelig talt livsviktig for meg da jeg selv fikk kreft i 2016. Kreft forklart ut fra metabolske grunnårsaker åpnet nemlig uante muligheter for meg; hvis jeg kunne behandle de metabolske ubalansene i kroppen min med gunstig kosthold og livsstil, kunne jeg bidra til bedre prognose for egen sykdom. Dette skrev jeg om i boka Selvforsvar mot kreft, som gir råd til kreftrammede i lys av den metabolske teorien om kreft. Min erfaring er personlig, men samsvarer med et voksende forskningsfelt hvor man ser på kreft som en metabolsk sykdom. Maten vi spiser, hvordan vi lever, og hvilke risikofaktorer vi utsettes for i moderne samfunn, kan forårsake sykdom, og det gjelder selvsagt ikke bare kreft.
En stor andel av sykdommene vi sliter mest med i dag, har noen felles, grunnleggende årsaker og kan ofte forebygges hvis vi er klar over farene. Selve begrepet «sivilisasjonssykdommer» peker på at mange sykdommer er et resultat av livsstilen vi har i moderne samfunn. Tar vi en kikk bakover i historien, finner vi mange eksempler på folkeslag som levde lange, friske liv, uten alle de plagene vi regner som normale i dag. Disse menneskene hadde en livsstil som beskyttet dem mot sykdom. Av ren nødvendighet levde de slik kroppen er designet for å leve. Hva var hemmeligheten deres?
De var fysisk aktive.
De spiste ren mat.
De hadde sterke sosiale bånd.
De var ute i dagslys.
De fastet (fordi omstendighetene tvang dem til det).
Sannsynligvis hadde de en sunnere døgnrytme.
Ikke minst var de ikke utsatt for noen av vår tids verste risikofaktorer, som tobakk, alkohol og giftstoffer i miljøet.
Det at vi nå kan se at så ulike sykdommer som diabetes, Alzheimers sykdom, kreft og psykisk sykdom deler delvis overlappende, felles grunnleggende årsaker, representerer et viktig skifte i hvordan vi forstår sykdom. Det betyr nemlig at vi kan behandle og forebygge sykdommene med de samme metodene med få bivirkninger. Det betyr også at ernæring og livsstil får mye større betydning enn før. I mange tilfeller kan ernærings- og livsstilsterapi (metabolsk terapi) til og med bli viktigere enn medikamenter.
Dette representerer ikke et brudd med eksisterende medisinsk kunnskap, men et viktig skifte i hvordan vi forstår årsakene bak sykdom, og dermed også hvordan vi kan forebygge og behandle dem. Med tjue års erfaring som lege, og etter å ha lest «tonnevis» med bøker og forskningsartikler, har jeg sett med egne øyne at livsstilen i moderne samfunn gir sykdom. Men reverserer vi prosessen, kan symptomer ofte reduseres betydelig, og sykdomsforløpet påvirkes i gunstig retning.
Jeg tenker av og til på Occams barberkniv (Occam’s razor) – et vitenskapelig prinsipp som sier at den (enkleste) forklaringen på et problem som krever færrest nye antakelser, ofte er den mest robuste. Enkle løsninger kan virke for gode til å være sanne. Hvis det var så enkelt å forebygge all verdens sykdom bare ved å endre kosthold, få nok søvn, være fysisk aktive og stresse ned, hvorfor har vi ikke gjort det for lenge siden? Og hva skulle medisiner være godt for?