Den viktige sommerjobben
ÅRSBERETNING 2025
Forsidefoto: Kjetil Alsvik
Om Folkehallene
Folkehallene er et samarbeid mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Formålet med det interkommunale selskapet Folkehallene IKS er å drive fem aktivitetsanlegg – Vår Energi Arena Sørmarka, Vår Energi Arena Sandneshallen, Vår Energi Arena Sola, Vår Energi Arena Randaberg og Vår Energi Arena Forus – til glede for regionens innbyggere. Folkehallene skal bidra til å styrke folkehelsen i regionen ved å tilby et bredt og allsidig aktivitetstilbud gjennom hele året. Folkehallene skal spre idrettsglede og inspirere barn, unge og voksne i regionen til økt fysisk aktivitet. Barn og unge i alderen 6–19 år er spesielt prioritert. Visjonen er å gjøre Stavangerregionen til «Norges sprekeste region». Folkehallene er for alle. Skoler, barnehager og idrettsklubber i regionen har vederlagsfri adgang til anleggene. «Folkekortet» gir alle andre adgang til anleggene til en rimelig pris. Folkehallene hadde et totalbesøk på mer enn 910.000 besøkende i 2025.
Her har vi sammen klart å enes om en satsing på forebyggende folkehelsearbeid – på tvers av kommunegrenser og politiske skillelinjer. La oss håpe at denne enigheten og samarbeidsviljen varer også i årene som kommer.
INNHOLD 4
Tall og fakta for 2025
32
Den viktige sommerjobben
8
Leder – Bedre folkehelse gjennom unikt samarbeid
36
Meningsfull arbeidshverdag
10
Glimt fra Folkehallene
38
Hver sin greie. Samme fellesskap.
12
Mål og strategi
42
Stolte av samarbeidet
14
Samarbeidet mellom Bouvet og Folkehallene
44
Organisasjon og ledelse
18
«Vidundermedisinen finnes – hvorfor snakker vi så lite om den?»
46
Styrets beretning og årsregnskap
24
Presentasjon av våre fem haller
47
Årsmelding/styreberetning
30
Høydepunkter 2025
60
Resultat og balanse
Karton Nilsen, daglig leder
2 FOLKEHALLENE 2025
ÅRSBERETNING 3
TA L L O G FA K TA
TALL OG FAKTA
TALL OG FAKTA
Ansatte fordelt på kjønn
2025
Besøksutvikling 1 000 000
UTVIKLINGSTALL
910 975 800 000
600 000
400 000
44 % 56 %
200 000
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Antall besøkende
910 975
Driftstilskudd pr. besøkende
kr. 26
ENKELTBESØK 2025
Antall barnebesøk 2025
80
70
DRIFTSTILSKUDD PER BESØKENDE Betalende 34 %
139 582
Gratis 66 %
60,8
BESØKTE SOMMER I FOLKEHALLENE I 2025
ÅRSVERK
Eierskapet i Folkehallene
Barn 60%
▪ ▪
Andre 40 %
▪
Andel gratis besøk 2025
Besøk etter hovedmål
Tilskudd fra eiere består av 3 elementer: Tilskudd til drift (driftstilskudd) Sammen med Folkehallenes egne inntekter er dette det samlede inntektsnivået, og utgjør handlingsrommet for ressursbruken som administrasjonen styrer etter.
60
50
40
30
26
Tilskudd til dekning av forventede renteutgifter (rentetilskudd) Kostnadene styres av faktisk rentenivå og kan ikke påvirkes av Folkehallene. Tilskudd til betaling av låneavdrag (avdragstilskudd) Stor grad av forutsigbarhet. Påvirkes kun av eventuelle nye låneopptak.
20
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Driftstilskudd pr. besøkende (hele kroner)
Driftstilskudd vs egne inntekter 80 000 000 70 000 000
61 672 021
60 000 000 Betalende 34 % Gratis 66 %
Betalende 34 % Betalende 34 %
Gratis 66 %
50 000 000 40 000 000 30 000 000
23 500 000
Gratis 66 %
20 000 000
Stavanger 53,6 %
Randaberg 5 %
Sola 10,6 %
Sandnes 30,8 %
Styrke idrettens funksjon og plass 38 % Stimulere barn og unges interesse for fysisk aktivitet 32 %
Gratis 65%
Betalende 35 %
10 000 000
2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Driftsinnskudd uten renter (hele kroner)
Egne inntekter (hele kroner)
Redusere inaktivitet i hele befolkningen 30 %
4 FOLKEHALLENE 2025
ÅRSBERETNING 5
TA L L O G FA K TA
Besøk under sommer i Folkehallene
TALL OG FAKTA
200 000
UTVIKLINGSTALL
150 000
(fortsettelse fra forrige side)
100 000
50 000
0
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Antall besøkende
Besøksutvikling og driftstilskudd
Tilskudd til Folkehallene overtar Vår Energi Arena Sola starter Vår Energi Arena Forus 40 000 000
1 000 000
Rentetilskudd vs faktisk rentekostnad 35 000 000
800 000
25 000 000
25 000 000 400 000
200 000
0
2012
2013
Antall besøk
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Driftstilskudd
Besøk
30 000 000 600 000
20 000 000
15 000 000
20 000 000
10 000 000
15 000 000
5 000 000
10 000 000
0
2012
2013
Rentetilskudd
Driftstilskudd uten renter
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Faktisk rentekostnad
Anleggsinvesteringer Egenkapital De fem anleggene som driftes av Folkehallene representerer betydelige anleggsinvesteringer. De fire anleggene (utenom Vår Energi Arena Forus) som utgjør de to eiendomsselskapene, er finansiert gjennom låneopptak i Kommunalbanken:
Restgjeld pr. 31.12.2025
Selskap
Anlegg
Sørmarka Flerbrukshall IKS
Vår Energi Arena Sørmarka Vår Energi Arena Sola
252 045 419
Multihallen og Storhallen IKS
Vår Energi Arena Sandneshallen Vår Energi Arena Randaberg
56 944 344
Sum
6 FOLKEHALLENE 2025
308 989 763
Samlet sett er det investert 1 096 MNOK for å realisere de fem anleggene. Prosjektkostnad er inkl. mva og tallene i parentes er hvor stor del som kommer fra spillemidler:
Anlegg
Prosjektkostnad
Vår Energi Arena Sørmarka
315 (30,1) MNOK
Vår Energi Arena Sandneshallen
101 (26,5) MNOK
Vår Energi Arena Randaberg
141 (11,5) MNOK
Vår Energi Arena Sola
344 (93,6) MNOK
Vår Energi Arena Forus
195 (44,5) MNOK
Sum
1 096 MNOK
25 000 000
20 000 000
15 000 000
11 422 996
10 000 000
5 000 000
0
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
Egenkapital (i hele kroner)
ÅRSBERETNING 7
LEDER
Bedre folkehelse gjennom unikt samarbeid Folkehallene er nå godt etablert i vår region. Vi står bak et unikt regionalt løft som er uten sidestykke i Norge, og vi får jevnlig besøk av både offentlige og private delegasjoner fra hele landet som ønsker å høre hvordan dette har blitt mulig. Svaret er samarbeid. På tvers av politiske skillelinjer og kommunegrenser har vi klart å realisere dette. Samarbeidet med idretten, næringslivet, departementene og lokalbefolkningen er viktige bærebjelker i denne unike folkehelsesatsingen.
Folkehallene engasjerer stadig flere. I 2015 satte vi oss et såkalt «hårete mål» om å nå én million besøkende årlig. Nå er vi like i nærheten av dette målet. I 2025 hadde vi 911 000 besøkende. Jo flere som er i fysisk aktivitet, jo større folkehelsegevinst for samfunnet! Helsedirektoratet har nå laget en folkehelsekalkulator som vises på deres hjemmeside. Det er milliarder å spare på om bare noen få personer går fra inaktiv til fysisk aktiv. Sjekk denne kalkulatoren selv! Folkehallene gir gode rammer for både organisert idrett og topputøvere, men aller viktigst er det at alle som bor her skal få mulighet til å bli sunnere gjennom økt fysisk aktivitet, lek og aktivitetsglede. Folkehallene er for folk flest, og vi ønsker at aktivitetstilbudene også skal bidra til sosial tilhørighet for enda flere. Norge er et av verdens rikeste land. Samtidig er vi para doksalt nok også blant verdens sykeste. Vi er dessverre overrepresentert på statistikken for sykefravær. Overvekt, diabetes samt hjerte- og karsykdommer er ofte konse kvenser av et liv med for lite fysisk aktivitet. Nordmenn beveger seg for lite, og dette er et stort og økende samfunns problem. Særlig bekymringsfullt er det at mange barn og unge ikke oppfyller FHI sine anbefalinger for fysisk aktivitet og god helse.
8 FOLKEHALLENE 2025
Livsstilssykdommer fører til økt sykefravær, store belastninger for den enkelte og økt press på helsevesenet. Klarer vi å forebygge flere av disse helseplagene, er mye vunnet – både for individet og for samfunnet. Det er langt rimeligere å forebygge enn å reparere. Folkehallene er forebyggende folkehelse i praksis. Det kan ofte være krevende å oppnå politisk oppslutning om forebyggende tiltak. Samtidig viser både forskning og erfaring at forebygging virker. Derfor er det all grunn til å berømme både folkevalgte og administrasjon i Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes kommune, som i 14 år har vært langsiktige, stødige og gode eiere av Folkehallene. Kommunepolitikere må daglig balansere mellom mange ulike behov og prioriteringer, og politisk uenighet er en naturlig del av demokratiet. Nettopp derfor er den brede, tverrpolitiske og interkommunale oppslutningen om Folkehallene så verdifull. Her har vi sammen klart å enes om en satsing på forebyggende folkehelsearbeid – på tvers av kommunegrenser og politiske skillelinjer. La oss håpe at denne enigheten og samarbeidsviljen varer også i årene som kommer. Samlet sett har denne enigheten resultert i investeringer i anlegg og infrastruktur på nærmere 1,5 milliarder kroner
Det er langt rimeligere å forebygge enn å reparere. Folkehallene er forebyggende folkehelse i praksis.
i regionen. Det er et betydelig løft, men samfunnsanalyser viser at dette gir stor gevinst gjennom reduserte kostnader knyttet til sykdom og utenforskap. Vi som jobber i Folkehallene er stolte av arbeidsplassen og det vi får til. Samtidig vet vi at dette ikke hadde vært
mulig uten kommuner som ønsker å samarbeide for å skape noe bra, og et lokalt næringsliv som vil bidra. I tillegg til Vår Energi har vi over 70 små og store sponsorer. Dette viser at vi er en region som evner å stå sammen om en felles satsing.
Karton Nilsen Daglig leder
ÅRSBERETNING 9
FORUS
SOLA
RANDABERG
SANDNESHALLEN
10 FOLKEHALLENE 2025
SØRMARKA
Glimt fra Folkehallene
ÅRSBERETNING 11
VISJON OG VERDIER
Mål og strategi
VÅRE VERDIER
VÅR VISJON
HOVEDMÅLSETTINGER
Norges sprekeste region Med sprekere tenker vi først og fremst på folkehelsen, og at den er avhengig av at befolkningen i regionen både er sunne og i hyppig fysisk aktivitet.
Styrke idrettens funksjon og plass Folkehallene skal legge best mulig til rette for at den organiserte idretten har gode forhold og videreutvikler seg i Folkehallene.
MISJON:
Stimulere barn & unges interesse for fysisk aktivitet Folkehallene skal legge til rette for aktivitet også for de som ikke er i den organiserte idretten. Samfunns utviklingen tilsier at det er et stort behov for å tilpasse tilbud til alle barn.
Bedre folkehelse gjennom fysisk aktivitet og sosial tilhørighet Folkehallene er et redskap for å oppmuntre mennesker til og inkludere dem i fysisk aktivitet, lek og moro. Vi skaper gode opplevelser og tilrettelegger for fysisk aktivitet som fremmer sosial inkludering og bidrar til varig bedre folkehelse
Redusere inaktivitet i hele befolkningen Oppgaven med å legge til rette for, og finansiere fysisk aktivitet med tilhørende sosial deltakelse for voksne og eldre er en viktig samfunnsoppgave. Folkehallene skal ha et bredt tilbud til hele befolkningen.
FOKUSOMRÅDER Kultur & kompetanse Folkehallene skal bygge en verdibasert prestasjonskultur basert på våre KONGE-verdier. Våre handlinger skal være i tråd med vårt etiske regelverk. Kapasitetsutnyttelse Folkehallene skal utnytte eksisterende kapasitet for høyest mulig aktivitetsnivå, og vi skal søke å øke kapasiteten ved bruk av teknologi, alternative lokasjoner og nye aktivitetsflater i eksisterende anlegg. Effektiv drift Vi skal organisere vår virksomhet slik at den enkelte arena kan bevare og utvikle sine særtrekk og spesifikke kompetanse, samtidig som vi utnytter kompetanse og ressurser på tvers av arenaene og oppnår skalafordeler. Kvalitet & Service Vi skal basere og justere våre tilbud basert på løpende tilbakemeldinger fra våre gjester. Vi skal legge til rette for at våre gjester oppnår varige endringer i sine treningsvaner ved at de blir verdsatt, utfordret og har det gøy hos oss.
12 FOLKEHALLENE 2025
Innovasjon Gjennom bærekraftige innovasjonsprosesser skal vi gjennomføre endringer som styrker hvert av våre tre hovedmål. I Folkehallene er det lov å prøve, og det er lov å feile.
Verdier sier noe om hvem vi er, og hva vi ønsker å stå for. Hva som er viktig for oss. Verdiene skal være en rettesnor og en rød tråd i alt vi gjør. En felles identitet og kultur er bygget på et felles verdigrunnlag.
Verdiene i Folkehallene er ikke noe en liten gruppe har funnet på, men noe vi har identifisert gjennom prosesser i hele organisasjonen, og forankret dette trygt i våre styrende organer. Disse fem verdiene beskriver hvem vi er:
Hva betyr det? Kompetent Være forberedt. Bruke kunnskapen og erfaringen vår riktig. Være ærlig på hva vi kan og ikke kan. Ta ansvar for å holde oss oppdatert. Være nysgjerrig på hverandre og hverandres kompetanse. Dele kompetanse. Bidra til å skape en kultur for å gi og ta tilbakemelding for å gjøre hverandre gode. Være rollemodeller for godt samarbeid.
Glade Å være blid. Være imøtekommende. Se og møte folk, si hei eller lignende til alle, holde blikk-kontakt. Bestemme oss for hvilken holdning man går på jobb med. Være bevisst på eget og andres kroppsspråk. Vise og spre glede og lidenskap for det vi driver med. Inspirere, oppmuntre og anerkjenne. Være uhøytidelig.
Omfavnende Vi er et godt vertskap som er oppmerksomme, ser, tilkjennegir og inkluderer alle. Vi skaper trygghet slik at alle føler seg verdifulle hos oss. Vi byr på oss selv og er personlige i møte med mennesker. Vi lærer navn og bruker dem, og gir rom for hyggelige og anerkjennende kommentarer. Vi anerkjenner hverandre og viser ansvar og omsorg for både mennesker og materielle verdier.
Ekte Vi skal være oss selv og samtidig være åpen for utvikling. Være ærlig, ekte og jordnær. Å fremstå som et forbilde i det vi gjør. Ha respekt for oss selv og for andre. Gi konstruktiv veiledning og tilbakemelding. Ikke snakke bak ryggen på noen. Ikke godta at andre gjør det heller. Løse utfordringer på en grei måte – vi strekker oss for å løse et problem. Vi tar ansvar for helheten i Folkehallene; ikke bare «vår» egen avdeling.
Nysgjerrig Å stille åpne spørsmål. Være nysgjerrig på både gjester og kolleger – for å vite hvem de er og hva de liker, vaner, preferanser, hva de misliker. Stille enkle spørsmål som kan falle naturlig. Utfordre de til å prøve noe. Vi oppfordrer til tilbakemeldinger, viser at vi setter pris på tilbakemeldinger og takker for disse. Være nysgjerrig ved klager eller kommentarer.
Sterk økonomi Folkehallene skal bygge en egenkapital som gjør oss i stand til å håndtere risiko, uventede hendelser, konjunktursvingninger og anlegg med økende alder. Egne inntekter og nøktern ressursbruk er viktige virkemidler. HMS & Bærekraft Forståelse for, og kunnskap om bærekraft skal ligge til grunn for valgene vi gjør. Folkehallene skal være en trygg og sikker arbeidsplass, og drive sin virksomhet på en måte som bidrar til at kloden er levelig for kommende generasjoner.
Kompetent Omfavnende Nysgjerrig Glade Ekte
For at vi best mulig skal leve etter våre verdier, har vi seks gode regler for trivsel, som skal prege vår bedriftskultur.
Vi hilser og gir et smil til alle vi møter.
KONGEREGLER FOR TRIVSEL
Vi sprer positivitet. Vi hjelper hverandre. Vi roser hverandre for det som er bra. Vi snakker med hverandre, ikke om hverandre. Vi behandler hverandre med raushet, respekt og vennlighet.
ÅRSBERETNING 13
Samarbeidet mellom Bouvet og Folkehallene:
Samfunnsansvar, aktivitet og fellesskap For Bouvet handler samarbeidet med Folkehallene om langt mer enn synlighet og profilering. Det handler om å bidra til et sterkere lokalsamfunn, til å skape møteplasser for mennesker i alle aldre og legge til rette for aktivitet, fellesskap og mestring. TEKST TURID ESPEVIK FOTO KJETIL ALSVIK
– Merkevare handler ikke bare om logo og eksponering, sier Vibekke Andersen, som er Markedsleder i Rogaland. Folkehallene er en viktig møteplass i hele regionen, hvor barn, unge og familier kan være sammen, oppleve mestring og kjenne på fellesskap – uavhengig av bakgrunn og økonomi. Dette er noe vi ønsker å bidra til. Bouvet samarbeider også med større aktører som Viking og Oilers, men Vibekke peker på at Folkehallene har en unik kombinasjon av lavterskeltilbud og bredde. – Det spesielle med Folkehallene er at dere tilbyr aktiviteter også for dem som kanskje ikke finner sin plass i tradisjonelle
14 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
lagidretter som hockey eller håndball. Her finnes det noe for alle, og det treffer bredt. Hun trekker også frem samfunnsansvaret Folkehallene tar som en viktig grunn til samarbeidet. – Initiativer som «Sommer i Folkehallene» betyr mye. Det er trist å se at kommunene kutter i budsjettene til tiltak om sommeren, for slike tilbud har stor verdi. Vi ser også samfunnseffekten gjennom tiltaket dere hadde om å samle inn julegaver til Krisesenteret. Slikt er med på å gjøre lokalsamfunnet sterkere over tid.
ÅRSBERETNING 15
Mange ganger er det faktisk det sosiale som veier tyngst. Eivind Grov Sande IT‑konsulent
Samarbeidet handler imidlertid ikke bare om samfunns ansvar. Bouvet ser også tydelige gevinster internt i egen organisasjon gjennom å bidra til at ansatte kan benytte seg av Folkehallenes aktivitetstilbud. Gjennom det nye tilbudet, «Aktivitetsavtalen», får ansatte økonomisk støtte til trening og aktiviteter. Bouvet bidrar med et beløp per måned til ansatte som ønsker et aktivitetstilbud, mens Folkehallene også bidrar i avtalen for å gjøre terskelen lavere for å starte med trening. – Mange ansatte benytter seg av tilbudene og trener jevnlig. Det er gunstig for oss at medarbeiderne holder seg aktive og friske. Folk trives bedre, får mer energi og blir mer sosiale også på fritiden. Det gir mye tilbake til arbeidsmiljøet, sier Vibekke. Bouvet har rundt 950 ansatte i Rogaland og har over tid bygget opp en sterk aktivitetskultur. En sentral drivkraft bak dette arbeidet er Eivind Grov Sande, som er en av selskapets to «sportsministre». Til daglig jobber han som IT‑konsulent innen styringssystemer, men bruker mye tid på å tilrettelegge for aktivitet blant kollegaene. – Rollen handler om å synliggjøre alt det de ansatte kan være med på og gjøre terskelen lav for å delta, forteller Eivind. I dag har Bouvet rundt 20 ulike aktivitetsgrupper, med egne aktivitetsledere innen blant annet fotball, padel, yoga, løping, sykling og klatring. I tillegg finnes det mer sesongbaserte aktiviteter som ski, discgolf, seiling og dykking. E-sport er også svært populært blant de ansatte. – Hvis man tilrettelegger godt og gjør aktivitetene synlige, blir det mye lettere for folk å bli med. Det startet med at vi fikk med noen kollegaer på 3-Sjøersløpet, og de siste årene har vi vært blant bedriftene med størst deltakelse, sier han. Eivind er selv svært glad i fysisk aktivitet og ser verdien av å være aktiv. Han vet at trening gir kroppslig overskudd og at man blir mer opplagt, det er motivasjonen for hans engasjement som sportsminister. Selv deltok han nylig på Sandnes Ultratrail 100 miles, der han løp i 39 timer.
16 FOLKEHALLENE 2025
– Jeg kunne knapt gå dagen etterpå, ler han. Mandagen brukte jeg krykker, og tirsdagen gikk jeg som en pingvin. Det sosiale aspektet er minst like viktig som den fysiske gevinsten, mener han. – Mange ganger er det faktisk det sosiale som veier tyngst. Samtalene rundt kaffemaskinen handler plutselig om Energistafetten eller sykling. Det bygger relasjoner og skaper samhold. – Ledelsen har valgt å investere i ansattes helse fordi vi vet at fysisk aktivitet gir høyere trivsel, bedre mental helse og mindre sykefravær, sier Vibekke. Avtalen har blitt godt mottatt internt. Folkehallene besøkte Bouvet tidlig i prosessen med stand og informasjon, og aktivitetstilbudene har blitt synliggjort gjennom intranett, brosjyrer og på infoskjermer i selskapet. – Det er et kjempetilbud fordi man kan bruke alle anleggene, sier Eivind. – Det treffer bredt siden ansatte bor over hele regionen. Klatring peker seg ut som en av de mest populære aktivitetene blant Bouvet-ansatte, og for en tid tilbake tok 12 kolleger introkurs i banesykling sammen. Aktivitetene skaper også mestringsfølelse og sosial trygghet for ansatte som kanskje ellers ikke ville deltatt like aktivt sosialt. Det gode sosiale miljøet og den sterke kulturen er noe både Vibekke og Eivind trekker frem som viktig i Bouvet. Her er det høy sosial trygghet og rom for å være seg selv. «Walk the talk» har vært en del av kulturen helt fra starten av. Til slutt røper Vibekke at hun har lyst til å ta brattkortkurs – og med aktivitetsmiljøet rundt seg, er det kanskje bare et spørsmål om tid før hun henger i klatreveggen.
ÅRSBERETNING 17
«Vidundermedisinen finnes – hvorfor snakker vi så lite om den?» – En medisin som ga en brøkdel av helsegevinstene du får av noen få minutter med fysisk aktivitet, hadde fullstendig revolusjonert medisinen.
TEKST APRIIL FOTO APRIIL
ØYVIND KJERPESET Øyvind Kjerpeset (f. 1991) er utdannet lege og jobber i dag som fastlege og foredragsholder i Oslo. Han er også en av Norges mest meritterte sprintere, med blant annet 10 NM‑gull i sprint og hekk. Høsten 2024 fikk Øyvind nasjonal oppmerksomhet med artikkelen «Den neglisjerte vidundermedisinen» i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Artikkelen, som ble den mest delte på tidsskriftet noensinne, viser hvordan fysisk aktivitet er det viktigste og mest effektive helsetiltaket vi har – et «legemiddel» som ingen pille kan konkurrere med.
18 FOLKEHALLENE 2025
Bak utsagnet står Øyvind Kjerpeset – lege, tidligere toppsprinter og en av Norges beste hekkeløpere. Han vet bedre enn de fleste hva som faktisk virker.
– nesten 10 000 undervisningstimer – ble fysisk aktivitet knapt nevnt. Som regel sto det med liten skrift nederst på en slide eller som et punkt i en punktliste, forteller Øyvind.
I 2024 skrev han kronikken Den neglisjerte vidunder medisinen, om hvor effektivt fysisk aktivitet er for helsa vår. Kronikken fikk stor nasjonal oppmerksomhet, og i dag holder han jevnlig foredrag om temaet ved siden av jobben som fastlege.
– Jeg bestemte meg for å sette meg skikkelig inn i tema tikken, og kanskje lage den forelesningen jeg selv hadde savnet på studiet. Etter hvert som jeg gravde meg ned i materien, så jeg at dette ble betraktelig mer interessant enn jeg hadde forestilt meg, fortsetter han.
Vi møtte ham for å snakke om trening, helse og hvorfor fysisk aktivitet fortsatt er medisinens mest undervurderte verktøy.
Han så blant annet at fysisk aktivitet kan redusere risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer, demens og ulike psykiske lidelser med mellom 25 og 50 %.
– Som aktiv idrettsutøver har jeg alltid vært interessert i sammenhengen mellom trening og helse. Da jeg startet på legestudiet, trodde jeg at vi skulle gå skikkelig gjennom hva fysisk aktivitet gjør med kroppen og hvilken gevinst det har på helsa, men det skjedde aldri. På seks år med legestudier
“Bivirkningene” av vidundermedisinen skal heller ikke undervurderes: Økt livskvalitet, bedre humør, mer overskudd, bedre søvnkvalitet og ikke minst mulighet for både økt mestringsfølelse og mer sosialt samvær.
ÅRSBERETNING 19
Inaktivitet hos barn er et gigantisk problem som kommer til å treffe samfunnet som en tsunami om femti år. Øyvind Kjerpeset lege
– Vi har overveldende vitenskapelige beviser for at fysisk aktivitet er det viktigste verktøyet vi har til rådighet mot samfunnets helseplager, forteller Øyvind. – Likevel bruker vi hele 97 % av det norske helsebudsjettet på reparasjon. Tre minutter om dagen Noen opplever kanskje Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet som i overkant hårete. Kanskje de til og med skremmer noen fra å snøre på seg løpeskoene, fordi kravene oppleves som uoppnåelige? – Bare 20 minutter høyintensiv trening i uka kan gi mye av den samme effekten som Helsedirektoratets anbefalte 150–300 minutter moderat aktivitet. Det er mindre enn
20 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
tre minutter til dagen! Løp raskt opp en bakke, hopp tau i stua eller dra litt på når du sykler til jobb – så har du allerede gjort utrolig mye bra for helsa di.
en helt nødvendig del av folks hverdag. Nå sitter vi stadig mer stille, både på jobb og i fritiden, og dermed blir trening en måte å møte vårt evolusjonære behov på.
Alt dette bør vi bli mye, mye flinkere til å snakke om, både vi medisinere og samfunnet forøvrig, mener han.
Det tar fort noen tiår å skifte kurs på helsevesen-skuta. Se bare på røyking: Fra man hadde vitenskapelig bevis på skadevirkningene, til det faktisk ble etablert som en sannhet alle kunne samles om, tok det nesten 40 år, påpeker han.
Ei tung skute å snu – Hvis trening er så viktig, hvorfor blir medisiner og medisinsk behandling så ofte førstevalget når noe butter fysisk eller psykisk? – Delvis skyldes det at dette historisk sett er et rykende ferskt problem: På 70- og 80-tallet var fysisk aktivitet
– En grunn til den manglende politiske viljen er nok at ingen vinner valg på å si at folk må komme seg ut og jogge. Når over halvparten av oss nå er både inaktive og overvektige, blir det nesten som politisk gift å mene noe om dette – du risikerer å miste veldig mange velgere, mener Øyvind.
Ikke skyld på TikTok – To typer lidelser står for noe sånt som 90 % av alle sykemeldinger i Norge: Psykiske lidelser og plager med muskel og skjelett. Som alle fastleger vet, henger disse to typene lidelser ekstremt tett sammen, og aktivitet er best både som forebygging og behandling. Ungdom har mer psykiske problemer nå enn noen gang, og skylda legges ofte på sosiale medier. Det vi imidlertid vet, er at inaktivitet og ensomhet fører til psykiske lidelser, også blant barn og unge. Inaktivitet hos barn er et gigantisk problem som kommer til å treffe samfunnet som en tsunami om femti år, mener han.
ÅRSBERETNING 21
Rapporter viser at for hver krone vi investerer i barns fysiske aktivitet, får vi tilbake ca. 30 kroner i helsegevinst og livskvalitet. Vi snakker med andre ord om en investering med 3000 % avkastning – som vi velger å takke nei til. – Selvsagt blir det mindre skrolling hvis unge har et lavterskeltilbud hvor de møter andre og er fysisk aktive! – Hvis du måtte velge ett tiltak for å endre den norske folkehelsa, hva skulle det være?
RELATIV RISIKOREDUKSJON Fysisk aktivitet
Medisiner/farmasi
Blodtrykk
50 %
16 %1
Kolesterol
50 %
9 %2
Diabetes
60 %
30 %3
Demens
40–80 %
0%
Fysisk/fall
>> 50 %
0%
Depresjon
50 %
0%
Angst
50 %
0%
Muskel og skjelett
>> 50 %
0%
Kreft
30–50 %
0%
1) ACE-hemmere 2) statiner 3) metformin
22 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
– Jeg ville omorganisert barneskolen. Vi trenger et fag som er betraktelig mer omfattende enn kroppsøving, et fag der vi lærer barn basal helseadferd – jeg klarer ikke å se for meg et samfunn om hundre år som ikke har det. Så lenge vi venter med å komme i gang, utsetter vi bare det uunngåelige. Det eneste vi kjenner til som er potensielt mer skadelig enn inaktivitet, er ensomhet. Ensomme har en veldig mye lavere livskvalitet, de er mye mer sykemeldte, mye mindre produktive og de dør mye tidligere. – Her smekker med andre ord Folkehallene det meste av fluer, konkluderer fastlegen. Høy puls er flytende gull Dystre statistikker og tungrodde skuter til tross: Løsningen er nærmere enn vi kanskje tror – i alle fall for oss som kun har ansvaret for vår egen kropp, ikke det nasjonale helsebudsjettet. – All trening er ekstremt gunstig for helsa, og det å få opp pulsen bare noen få minutter hver dag, er viktigere enn det meste som jeg som lege kan tilby deg, sier Øyvind.
Rapporter viser at for hver krone vi investerer i barns fysiske aktivitet, får vi tilbake ca. 30 kroner i helsegevinst og livskvalitet. Vi snakker med andre ord om en investering med 3000 % avkastning – som vi velger å takke nei til. Øyvind Kjerpeset lege
– Vær kjempestolt av det du faktisk får til! Ett minutt med høy puls er et fantastisk alternativ til sofaen. Og klarer du først ett minutt, blir det fort flere. Effekten begynner faktisk å komme etter bare noen få sekunder, og så er det jo opp til deg hvor god effekt du vil ha. Klart at det er fint for både kropp og sinn å gå tur, men kroppen tilpasser seg de utfordringene den får. Går du tur, får du en kropp som er tilpasset turgåing. Skal du bli ordentlig sprek, må du faktisk løpe opp den motbakken, ta den spurten på sykkel eller slite deg gjennom de armhevingene. Helt til slutt: Den viktigste treningen er fortsatt den som blir gjort. Finn noe du trives med – og begynn!
ÅRSBERETNING 23
VÅ R E H A L L E R
STAVANGER
PRESENTASJON AV VÅRE FEM HALLER
AKTIVITETER Skøyting Lengdeløp Kunstløp Curling Klatring Yoga Gruppetimer Styrketrening Kølle & puck / hockey Pumptrack
ANDRE FASILITETER
Kafé med plass til 200 personer Kiosk Møterom Garderober
24 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
Adresse: Sørmarkveien 20, 4019 Stavanger Areal: 15 000 m2 Åpnet: 2010 Kapasitet: 4000. Inntil 15 000 ved konserter Prosjektkostnad: 315 MNOK inkl. mva Tilkomst: Kollektivtransport, sykkelparkering, bilparkering med ladestasjon, bysykler
ÅRSBERETNING 25
VÅ R E H A L L E R
VÅ R E H A L L E R
SANDNES
RANDABERG
AKTIVITETER
AKTIVITETER Baneløp (200 m)
Fotball
Sprint på egen bane
Styrketrening
Høyde- og lengdehopp
Golfsimulator
Stavsprang
Sprint
Spyd, slegge og diskos Klatring Ballidretter Styrketrening Gruppetimer
ANDRE FASILITETER
Møterom Garderober Klasserom Gruppetreningsrom
Adresse: Asheimsveien 45, 4318 Sandnes Areal: 8900 m2 Åpnet: 2011 Kapasitet: 1000–1600 personer Prosjektkostnad: 101 MNOK inkl. mva Tilkomst: Kollektivtransport, sykkelparkering, bilparkering, bysykler
ANDRE FASILITETER
Kiosk Møterom Garderober
Adresse: Torvmyrveien 24, 4070 Randaberg Areal: 9800 m2 Åpnet: 2012 Kapasitet: Maks 5.000 personer/ 2000 permanente tribuneplasser Prosjektkostnad: 141 MNOK inkl. mva Tilkomst: Kollektivtransport, sykkelparkering, bilparkering, bysykler
Kiosk
26 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 27
VÅ R E H A L L E R
VÅ R E H A L L E R
SOLA
FORUS
AKTIVITETER
AKTIVITETER Banesykling
Styrke og kondisjon
Apparatturn
Spinning
Flerbrukshall
Yoga
Styrketrening
Løping
Spinningsal
Kardio
Gruppesal
Ballspill
Rundbane
Squash Gruppetimer
ANDRE FASILITETER
Flere møterom i ulik størrelse Kontorlandskap Kiosk Verksted
28 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
Adresse: Åsnutvegen 44, 4050, Sola Areal: 16 000 m2 Åpnet: September 2021 Kapasitet: Tribune 1260/2500. Maks kapasitet 3500. Prosjektkostnad: 344 MNOK inkl. mva Tilkomst: Kollektivtransport, sykkelparkering, bilparkering med ladestasjon, bysykler
ANDRE FASILITETER
Kiosk Møterom Kontorer Garderober med badstue
Adresse: Moseidsletta 41, 4052 Røyneberg Areal: 10 000 m2 Åpnet: 2018 Kapasitet: 2000 Prosjektkostnad: 195 MNOK inkl. mva Tilkomst: Kollektivtransport, sykkelparkering, bilparkering, bysykler
ÅRSBERETNING 29
H ØY D E P U N K T E R 2 0 2 5
Høydepunkter 2025 Prosperastiftelsen – et prosjekt for folkehelsen! Folkehallene har i 2025 fått støtte fra Prosperastiftelsen til utvikling av et nytt folkehelseprosjekt. Gjennom sitt pro bono-program har Prospera stilt med et tverrfaglig konsulentteam som har kartlagt behov, analysert målgrupper – som personer utenfor arbeidslivet og ulike inkluderings- og frivillighetsaktører, samt sett på hvordan ledig kapasitet på dagtid kan aktiveres. Resultatet er en tydelig anbefaling og et solid beslutningsgrunnlag. En pilot skal testes som et viktig steg mot en bærekraftig og inkluderende modell for økt aktivitet og bedre folkehelse i regionen.
Vinterferie i Vår Energi Arena Sandneshallen – en vinterversjon av Sommer i Folkehallene Vinterferien 2025 markerte første gjennomføring av Vinterferie i Vår Energi Arena Sandneshallen – et åpent og gratis aktivitetstilbud bygget på samme modell som Sommer i Folkehallene. Responsen var overveldende, gjennom ferieuken ble det registrert 7.400 besøk, et høyere gjennomsnittlig dagsbesøk enn under Sommer i Folkehallene. Tilbudet er basert på lav terskel, gratis adgang og tilgang til utstyr, med aktiviteter tilpasset barn og unge opp til 10. klasse. Erfaringene viser at behovet for åpne møteplasser med fysisk aktivitet og sosialt fellesskap er stort også utenfor sommermånedene. Folkehallene arbeider nå med finansiering for å videreføre tilbudet som et permanent tiltak i alle eierkommunene.
30 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
Fibercupen med Folkehallene i finalen! Fibercupen har utviklet seg til å bli Norges største bedriftsfotballturnering og et betydningsfullt nettverksarrangement hvor næringslivet møtes for å bidra til en viktig sak. Turneringen kombinerer fotballglede, fellesskap og engasjement, samtidig som hele overskuddet går til Kreftomsorg Rogaland. Folkehallene bidrar ved å stille Vår Energi Arena Randaberg gratis til disposisjon. I 2025 ble det ekstra spesielt – for første gang nådde vårt eget lag finalen, spilt på Lyse Arena. Det skulle et generasjonsskifte til, ungdommene imponerte gjennom hele turneringen.
Verdifull støtte fra Sparebankstiftelsen SR‑Bank og Sparebanken Norge I 2025 mottok Folkehallene to viktige tilskudd som betyr mye for vår kjernevirksomhet. 250.000 kr fra Sparebankstiftelsen SR-Bank ble brukt til nytt utstyr, som klatreutstyr, hjelmer og skøyter, slik at skoler og barnehager fortsatt kan bruke hallene uten ekstra kostnader. Og kr. 582.000 fra Sparebanken Norge gikk til Trivselslederprogrammet under «Sommer i Folkehallene», som gir barn og unge trygge og inkluderende ferieaktiviteter med erfarne trivselsledere.
ÅRSBERETNING 31
Den viktige sommerjobben Hvert år fyller tusenvis av barn og unge hallene under Sommer i Folkehallene. Bak kioskene, i resepsjonene og utstyrsbodene står de som får det hele til å gå rundt: Sommervertene.
TEKST APRIIL FOTO KJETIL ALSVIK
Når dørene åpner om morgenen, er de allerede på plass. Gjennom sommeren deler de ut utstyr, steker pølser, koker kaffe, svarer på spørsmål, trøster når noen slår seg og passer på at alt flyter som det skal.
Thomas og Julie er enige. Samtidig legger de ikke skjul på at kiosken også kan være hektisk.
Julie Strøm Topstad, Thomas Tanberg og Ida Eline Melbye hadde sin første sommer i Folkehallene i 2022. Da var de 16, 17 og 18 år. Siden den gang har de kommet tilbake, sommer etter sommer.
– Pølsene kan være et stressmoment, innrømmer hun.
Der det skjer Sommervertene fyller mange roller i løpet av en arbeidsdag. De veksler mellom oppgaver i resepsjonen, utleien, kiosken og ute i hallene. På spørsmål om hvilken arbeidsstasjon de liker best, kommer svaret raskt.
Julie ler.
Alle rundt bordet vet akkurat hva hun mener og er klare på at lange køer, mange bestillinger og høyt tempo krever konsentrasjon. De har alle tre opplevd sure kunder, men forteller at de aller fleste er hyggelige og takknemlige. – Foreldre slår gjerne av en prat mens de venter. Mange forteller hvor glad de er for tilbudet og hvor mye det betyr for dem, forteller Julie.
– Det er der det skjer, sier de.
En arbeidsdag varer gjerne rundt sju timer, inkludert en god pause. Thomas forteller at lunsjen er et spesielt hyggelig møtepunkt i løpet av dagen.
Ida beskriver kiosken som et naturlig samlingspunkt, både for gjester og kollegaer.
– Det er lett å bruke penger i kiosken selv også, ler de, og avslører at nudler er en klar favoritt blant sommervertene.
Kiosken.
– Det kjekkeste er å yte service og å snakke med folk. Her har man også mer ansvar. Vi lager mat, håndterer kassen og har mye kontakt med gjestene, sier hun.
32 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 33
Det er svært givende for Folkehallene å kunne gi unge en god start på arbeidslivet gjennom sommerjobb – med arbeidserfaring, trygghet og positive opplevelser de kan bygge videre på. Dessuten er det utrolig kjekt å se at de kommer tilbake sommer etter sommer. Heidi Friheim ansvarlig Mat & Drikke
SOMMERJOBB GIR UNGDOM EN FORDEL
Sommervertene har også gjort seg mange tanker om hvorfor tilbudet er så viktig.
Ungdom som har sommer- eller deltidsjobb, står sterkere i arbeidsmarkedet senere i livet – både økonomisk og sosialt. Tall fra SSB viser at ungdom som hadde sommer- eller deltidsjobb som 17-åringer, i gjennomsnitt tjener nærmere 100 000 kroner mer i året som voksne enn jevnaldrende uten slik arbeidserfaring.
– Hvis alle vennene dine reiser til Syden og du blir igjen hjemme, er du plutselig ganske alene. Da er Folkehallene mer enn bare et sted å være aktiv. Det er et fellesskap, sier Thomas.
(kilde: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/ inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger/artikler/17-aringer-medsommerjobb-fikk-betydelig-hoyere-inntekt-som-voksne)
Ida trekker frem den første skoledagen etter sommerferien.
Positivt stress og mestringsfølelse Hvis de skal oppsummere sommerjobben med ett ord hver blir svarene følgende: «Positivt stress». «Sosialt». «Meningsfylt».
Hun kjente nesten ingen, men opplevde raskt at det var lett å bli en del av gjengen. – Det var ikke vanskelig å sette seg ned med de jeg ikke kjente. Folk begynte å snakke med meg med en gang, og jeg følte meg fort inkludert.
Thomas forklarer at stresset sjelden oppleves som negativt. – Det handler mer om å jobbe effektivt, løse oppgavene sammen og se at ting faktisk går bra, selv når det er mye folk. Etterpå sitter man igjen med en skikkelig mestringsfølelse. Heidi Friheim er ansvarlig for mat og drikke i hallene. Hun jobber tett med ungdommene gjennom hele sommeren. – Stemningen er ekstremt god. Alle fungerer i sine roller og alt flyter fint. Selv når det er over tusen gjester i hallen samtidig, merker du nesten ikke stress blant sommervertene. Alle vet hva de skal gjøre, sier hun. En trygg start på arbeidslivet Verken Julie eller Thomas hadde hatt jobb før de begynte i Folkehallene. Julie husker hun var spent den første dagen.
Hun beskriver sommerjobben som en trygg inngang til arbeidslivet. – Det hjalp at mange var på samme alder og i samme situasjon som meg, sier hun. Thomas nikker gjenkjennende. Også han husker at han var litt nervøs i starten. – Jeg ble stresset av de enkleste oppgavene den første sommeren. Slik er det ikke lenger. Gjennom flere somre har de lært å håndtere travle dager, samarbeide med kollegaer, bevare roen og ta ansvar. – Man blir tryggere på seg selv. Og så blir det helt naturlig å snakke med folk man ikke kjenner, forteller Ida.
34 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
Erfaringene har også vist seg nyttige utenfor hallene. Ida jobber i dag i barnehage, og forteller at mye av det hun lærte i Folkehallene fortsatt kommer til nytte. – Barna respekterer meg når jeg snakker med dem Sommer i Folkehallene er gratis og åpent for alle. Samtidig som det er noe av det fineste med tilbudet, kan det også være krevende. Sommervertene forteller at de møter barn med svært ulike historier og behov. Det kan noen ganger by på utfordringer. – I starten var det litt ukomfortabelt å si ifra når barna testet grensene, for eksempel. Men det går bedre nå. Jeg merker at barna respekterer meg når jeg snakker med dem, sier Thomas.
– Det er alltid den runden hvor alle forteller hva de har gjort i ferien. Da er det fint at de som kommer hit også har opplevelser å fortelle om. Thomas smiler. – Og så finner mange hverandre her. De blir venner. Noen av dem fortsetter å møtes etter sommeren også. Vennskap som varer Det samme gjelder sommervertene selv. Gjennom lange arbeidsdager og sosiale pauser har de også funnet hverandre. Hver sommer avsluttes med en felles samling der sommervertene fra de ulike hallene møtes til konkurranser, pizza og brus. Hall mot hall. Da er konkurranseinstinktet til å ta og føle på. – Det er alltid veldig kjekt, sier de.
De tre er enige om at det som regel finnes en forklaring når et barn oppfører seg vanskelig – og at man kommer langt med ro, tålmodighet og litt forståelse. – Når man ser tilbake på sommeren, er det gjerne de få som skaper utfordringer man husker best. Derfor kan det fort virke som om det er flere av dem enn det faktisk er. Samtidig er de aller fleste barna bare skjønne og oppfører seg veldig fint, sier Thomas.
Gjennom sommeren er de med på å skape minner for tusenvis av barn og unge. Samtidig sitter de igjen med erfaringer, mestring og vennskap de tar med seg videre. Derfor er det kanskje ikke så rart at mange kommer tilbake år etter år – ikke bare for jobben sin del, men for alt den gir tilbake. – Det er alltid trist når sommeren er over, sier Thomas.
ÅRSBERETNING 35
ENQUETE
Meningsfull arbeidshverdag Medarbeiderne i Folkehallene motiveres av å se hvordan aktivitet skaper glede, fellesskap og samhold.
TEKST TURID ESPEVIK FOTO KJETIL ALSVIK
Det gleder meg stort å se mennesker gå fra en inaktiv til en aktiv livsstil og høre at støtten jeg gir har gjort en forskjell. Connie H. Meling Medlemskontakt, Gruppeinstruktør & Medlemsansvarlig Bedrift
Elias Ladsten
Ingrid Aasland
Helmer Berre
Connie H. Meling
Ruteskruer Vår Energi Arena Sørmarka
Kafévert/Sommervert Vår Energi Arena Sandneshallen
Instruktør Vår Energi Arena Forus/Sola
Medlemskontakt, Gruppeinstruktør & Medlemsansvarlig Bedrift
Jeg har jobbet som rutesetter i Folkehallene siden januar 2025 og trives veldig godt i jobben min. For meg er klatring mer enn en hobby – det er en lidenskap, og det gjør at jeg også har et sterkt engasjement for arbeidet mitt. Det er den største motivasjonsfaktoren i arbeidshverdagen.
Jeg har hatt sommerjobb i Sandneshallen de to siste somrene, og siden i fjor har jeg også jobbet som kafévert/servicemedarbeider i turnus. Dette er min første ordentlige jobb, og jeg trives veldig godt.
Jeg har vært deltidsansatt som sykkel instruktør i Folkehallene i seks år og trives veldig godt i jobben min. Jeg har lenge vært en del av sykkelmiljøet i Stavanger og engasjementet mitt for sykling har fulgt meg inn i arbeidslivet.
Jeg har jobbet i Folkehallene siden 2018. Min rolle går på aktivisering av våre Folkekort-medlemmer og oppfølgning av bedrifter som har inngått Aktivitetsavtale.
Jeg har kjekke kolleger, med stor variasjon i alder, noe som skaper et miljø preget av både humor og trygghet. De er inkluderende og støttende, og dette gir er en fin balanse oss imellom.
Jeg har en fast spinningtime hver mandag på Forus, og er instruktør i banesykling i velodromen. Bane sykling var helt nytt for meg da jeg fikk muligheten gjennom Folkehallene, og det har blitt en stor glede både som aktivitet og jobb.
Jobben er variert og kreativ, hvor jeg utvikler og setter nye ruter med ulike vanskelighetsgrader. Samtidig er det en fysisk jobb som krever god planlegging og kreativitet, noe som gir en aktiv og givende arbeidshverdag. Jeg opplever det som meningsfullt å bidra til gode opplevelser for gjestene våre. Det er spesielt givende å se mest ring og utvikling hos dem som bruker tilbudet jevnlig. I tillegg setter jeg stor pris på det sosiale arbeidsmiljøet, med imøtekommende og positive kollegaer.
36 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
Jeg er stolt av å jobbe i Folkehallene og av tilbudet vi gir, der mennesker uavhengig av bakgrunn kan komme og bruke hallene, spesielt “Sommer i Folkehallene” som er gratis for alle. Men også Folkekortet, som gjør aktivitet tilgjengelig for alle til en rimelig pris. Jeg er takknemlig for kollegene mine og tiden jeg har hatt i Sandneshallen, og gleder meg til en ny sommer.
Det jeg setter mest pris på er felles skapet og tilhørigheten – både blant kolleger og i treningsmiljøet. På syk kelen er vi likeverdige. Gjennom trening og samhold utvikler vi oss fysisk og mentalt – en dannelsesreise i fellesskap.
Mange trenger veiledning på trening, enten de er nye eller har falt av en rutine. I jobben min får jeg møte våre medlemmer og skape trygghet gjennom kunnskap. Det gleder meg stort å se mennesker gå fra en inaktiv til en aktiv livsstil og høre at støtten jeg gir har gjort en forskjell. Jeg trives godt i Folkehallene på grunn av miljøet blant medlemmer og kolleger, og det betyr mye å få jobbe med det hjertet brenner for. Jeg er stolt av å bidra til flere aktive Rogalendinger!
Jeg er fryktelig stolt av å jobbe i Folkehallene, for samfunnsoppdraget og verdiene vi representerer.
ÅRSBERETNING 37
MEDLEMMER
Hver sin greie. Samme fellesskap. Folkehallene har medlemmer i alle aldre og med vidt forskjellige treningsvaner. Noen kommer for yogaen og et ønske om å finne ro, andre kommer for klatreveggen og for å jakte nye personlige rekorder.
TEKST APRIIL FOTO KJETIL ALSVIK
Behovene er like forskjellige som menneskene som trener hos oss. For mange handler trening om å holde seg sterk og frisk. Andre finner motivasjon i mestring, fellesskap eller i vissheten om at de har satt av tid til seg selv i en hektisk hverdag. Inger Flesland Strass, Stephen Suttie og Signy Karoline Kolstø er tre av medlemmene våre. De har lite til felles når det kom mer til hvordan de trener. Likevel trekker de frem mange av de samme grunnene til at de kommer tilbake, uke etter uke. Trening som gir overskudd For Inger er trening blitt en naturlig del av hverdagen.
yoga på onsdager, pilates på torsdager og cardiomoves og styrke på fredager. – Yoga og pilates er favorittene mine. For meg handler trening om å holde meg i form, bevare balansen i kroppen og være i aktivitet, forteller hun. Da hun oppdaget Folkehallene og Folkekortet for tre år siden, var det yogatimene som først fanget interessen hennes. Men det var miljøet som fikk henne til å bli. – Jeg liker at det ikke er for stort, og at gruppetimene på dagtid ofte er mindre. Det skaper et hyggelig og inkluderende miljø, forklarer hun.
Hun er pensjonist og deltar på fire gruppetimer hver uke i Vår Energi Arena Sørmarka: Ryggtrening på mandager,
38 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 39
Uansett hvor jeg trener, blir jeg alltid møtt av flinke og imøte kommende ansatte som får meg til å føle meg velkommen. Stephen Suttie
Fra klatring til banesykling Stephen fant veien til Folkehallene fordi sønnen hans klatret i Vår Energi Arena Sørmarka. Det som startet med et ønske om mer tid sammen med ham, åpnet etter hvert dørene til flere muligheter.
– Det er viktig for trivselen min å holde meg i form. Da føler jeg meg bra. Og uansett hvor jeg trener, blir jeg alltid møtt av flinke og imøtekommende ansatte som får meg til å føle meg velkommen, legger han til.
– Jeg reiser en del i forbindelse med konkurranser og trening, men når jeg er hjemme trives jeg godt i Folkehallene. Her har jeg funnet treningsformene som passer meg. Jeg trener rundt 14 ganger i uken, sier hun.
– Det geniale med Folkekortet er at jeg kan velge og vrake blant ulike aktiviteter i flere haller, sier han.
Et treningstilbud som følger ambisjonene For Signy Karoline er trening mer enn en hobby. Hun driver med hinderløp, OCR.
Hun legger til at selv om hun satser aktivt på idretten, trives hun best i et folkelig miljø – som i Folkehallene.
I høst meldte han seg på introkurs i banesykling. Først fikk han med seg én kompis. Deretter tre til. Nå møtes de hver søndag morgen på velodromen.
Som aktiv OCR-utøver, bruker hun store deler av hverdagen på å forberede seg til konkurranser. Da er det viktig å ha tilgang til gode treningsfasiliteter.
– Vi har blitt en fast gjeng som sykler sammen. Etterpå tar vi en kaffe og en prat i kafeen. Det sosiale er viktig for meg.
– Det beste er at jeg får dekket treningsbehovene mine på tvers av anleggene, sier hun.
Stephen spiller også squash og trener styrke på Forus.
Signy Karoline klatrer i Sørmarka, trener styrke på Forus, og deltar på OCR-gruppetimer på Sola.
40 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
– Jeg liker den behagelige atmosfæren, at jeg alltid føler meg velkommen, og at Folkehallene er et lavterskeltilbud for både unge og eldre, forteller hun.
Likevel er det de samme tingene som går igjen når de beskriver Folkehallene. Fellesskap, fleksibilitet og følelsen av å være velkommen. Kanskje er det nettopp derfor så mange finner sin plass her. Ikke fordi alle trener likt, men fordi det er rom for å gjøre ting på sin egen måte. At det er plass til både nybegynnere og erfarne. Mosjonister og konkurranseutøvere. Unge og eldre. Og kanskje er det nettopp derfor de kommer tilbake, uke etter uke.
Et lavterskeltilbud for alle Inger trener for å holde kroppen sterk og bevegelig. Stephen trener for helsen, opplevelsene og det sosiale. Signy Karoline trener for å prestere i konkurranser. Målene er forskjellige. Treningshverdagen også.
ÅRSBERETNING 41
S TØT T E S P I L L E R E
STØTTESPILLERE Abus AS Alliance Optikk Hillevåg AS Alphatek AS Birkeland Bruk AS Bouvet ASA Bunnpris Randaberg Consto AS Crisma Plast & Profilering AS Datamind AS ECIT Solutions AS Efab AS EXTRA
GMC Maritime AS Harestad Bygg AS Harestad Elektriske AS Heidelberg Materials AS Hognestad Trafikkskole AS Hove West AS Hviding Begravelsesbyrå AS INEO Eiendom AS Jansson & Larsen Regnskap AS Jærentreprenør AS Kaffeknappen AS Kallesten Revisjon og Regnskap AS
Norwegian Outlet Ålgård NSE Industrier AS Obed Begravelsesbyrå AS Odeon Kino Stavanger/Sandnes AS PAXON Stavanger AS Pizzabakeren Randaberg Group AS Randaberg Regnskap AS Renta AS Rogaland Parkering AS Rogaland Teater Rønning Elektro AS
KIWI Randaberg Klart Vann AS Klimacomfort AS Kverneland Bil AS Lyse Marked AS MAKE!Graphics AS Matboden Rogaland AS Melings AS Monter (Optimera AS) Nordbø Maskin AS Nordsjørittet AS Norengros AS
Sandnes Ndt Service AS Sandnes Ulf Skarp Reklamebyrå AS Skjæveland Industrier AS Smedvig Eiendom AS Sola Håndball Spinn Sykkelshop Sport 1 AS Stangeland Maskin AS Stavanger Symfoniorkester Teppelageret AS The Shack Drift AS
Therma Industri AS TKS Heis AS TS Byggtjenester AS Tunge Bygg AS TV Vest AS Viden Forvaltning AS Viking Fotball AS Vår Energi ASA Wang Toppidrett Stavanger AS Wang Ung Sandnes AS
SOLA HÅNDBALL
Randaberg
KlimaComfort
Crisma Plast & Profilering AS
KlimaComfort
KlimaComfort
42 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 43
O RG A N I S A S J O N O G L E D E L S E
Organisasjon og ledelse
REPRESENTANTSKAPET
LEDELSE
Kenny Rettore Leder
Karton Nilsen Daglig leder Folkehallene
Heidi Friheim Ansvarlig Mat & Drikke
Miriam Øxnevad
Arenasjef Vår Energi Arena Forus
44 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
Christian Topstad
Kommunikasjonssjef Folkehallene
Marianne Eskeland
Arenasjef Vår Energi Arena Sandneshallen
Ole Andreas Middborg
Økonomi- og administrasjonssjef Folkehallene
Kenneth Torsteinbø
Arenasjef Vår Energi Arena Randaberg
Janne Stangeland Rege
John Peter Hernes
Kjell Nordbø
Sissel Vikse Falch
Terje Hopen
Nestleder
Medlem
Medlem
Anne Tomasgaard
Arenasjef Vår Energi Arena Sørmarka
STYRET
Sebastian Kartfjord
Leif Arne Moi Nilsen
Jarle Bø
Tonje Soltvedt
Miriam Øxnevad
Arenasjef Vår Energi Arena Sola
Styreleder
Styremedlem
Nestleder
Styremedlem
Styremedlem
Ansattes representant
ÅRSBERETNING 45
STYREBERETNING
Folkehallene IKS / Sørmarka Flerbrukshall IKS / Multihallen og Storhallen IKS Årsmelding/styreberetning med regnskap for 2025
STYRETS BERETNING OG ÅRSREGNSKAP
Bakgrunn Selskapet har som formål å drive Vår Energi Arena Sørmarka, Vår Energi Arena Sola, Vår Energi Arena Sandneshallen og Vår Energi Arena Randaberg med utgangspunkt i leieavtaler med Sørmarka flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS. Vår Energi Arena Sørmarka åpnet i 2010 og er en flerbrukshall med fasiliteter for skøyting, lengdeløp, curling, klatring og pumptrack. Vår Energi Arena Sandneshallen åpnet i 2011 og er en flerbruksarena for friidrett, håndball, basketball, innebandy og klatring. Vår Energi Arena Randaberg Arena åpnet i 2012 og er en fullskala innendørs fotballhall med kunstgress Arenaen har også trimrom og golfsimulator. Vår Energi Arena Sola åpnet i 2021 og er Norges første innendørs sykkelvelodrom. Arenaen har også flerbruksbane og turnfasiliteter. I 2021 overtok Folkehallene også driften av Vår Energi Arena Forus med utgangspunkt i en drifts- og leieavtale med Forus Sportssenter AS. Anleggene skal i henhold til selskapsavtalen være både for lek, mosjon og aktive idrettsutøvere, samt spesielt stimulere barn og unges interesse for fysisk aktivitet. Anleggene er alle universelt utformet. Selskapets virksomhet skal være kjennetegnet av et stort fokus på brukervennlighet. Årsberetning er utarbeidet i samsvar med regnskapsloven § 3-3. Besøk Fasit er 910.975 besøk totalt. Det er det nest høyeste besøkstallet noen gang, men rundt 55.000 lavere enn rekordåret 2024. Noe av årsaken er flott sommervær under Sommer i Folkehallene i tillegg til at Vår Energi Arena Randaberg holdt stengt for fotball mye av desember 2025 for å legge nytt kunstgressdekke Utviklingen per anlegg er listet nedenfor. Utviklingen i besøket ved Vår Energi Arena Sørmarka peker seg ut i negativ retning. I 2025 åpnet flere nye tilbud for innendørsklatring rundt i regionen – og vårt besøk ble påvirket. Samtidig merker anlegget alderen og har vært gjennom et generasjonsskifte på personellsiden. Det er lagt et løp for planmessig renovering og vedlikehold av anlegget, samtidig som priser er justert for å reflektere økt konkurranse.
46 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 47
STYREBERETNING
Organisasjon Organisasjon Representantskapet og styret Organisasjon Selskapets øverste organ er Representantskapet. Representantskapet og styret har valgt ett medlem med personlig varamedlem til Hver av de fire eierkommunene Representantskapet og styret Selskapets øverste organ er Representantskapet. representantskapet. Selskapets organ er Representantskapet. Hver av de øverste fire eierkommunene har valgt ett medlem med personlig varamedlem til Hver av de fire eierkommunene harIKS valgt medlem med personlig varamedlem til saker. representantskapet. Representantskapet i Folkehallene harettavholdt 4 møter i 2025, og behandlet 18 representantskapet. De to eiendomsselskapene Multihallen & Storhallen IKS og Sørmarka Flerbrukshall IKS har Representantskapet Folkehallene IKS avholdt 4 møter som i 2025, og behandlet 18 saker. identisk eierbrøk ogisammensetning av har Representantskapet Folkehallene IKS. Representantskapet i Folkehallene IKS & harStorhallen avholdt 4 IKS møter 2025, og behandlet 18 saker. De to eiendomsselskapene Multihallen ogiSørmarka Flerbrukshall IKS har De to Multihallen Storhallen ogsom Sørmarka Flerbrukshall identisk eierbrøk og sammensetning av & Representantskapet Folkehallene IKS. IKS har Det ereiendomsselskapene avholdt følgende Representantskapsmøter i deIKS to eiendomsselskapene: identisk eierbrøk og sammensetning av Representantskapet som Folkehallene IKS. Det •er avholdt følgende Representantskapsmøter de to eiendomsselskapene: Sørmarka Flerbrukshall IKS har avholdt 4i møter og behandlet 16 saker. Det •er avholdt følgende Representantskapsmøter to eiendomsselskapene: Multihallen & Storhallen IKS har avholdt i4de møter og behandlet 16 saker • Sørmarka Flerbrukshall IKS har avholdt 4 møter og behandlet 16 saker. Sørmarka Flerbrukshall • Multihallen & StorhallenIKS IKShar haravholdt avholdt4 4møter møterogogbehandlet behandlet1616saker. saker • i Multihallen IKSHver har avholdt 4 møter og behandlet Styret selskapet har&6Storhallen medlemmer. av de fire eierkommunene har16 ensaker representant med personlig varerepresentant til styret. I tillegg har Idrettsrådene og Rogaland Idrettskrets i Styret i selskapet har 6 medlemmer. Hverdette av deerfire samarbeid valgt ett styremedlem. Utover deteierkommunene ett styremedlemhar somenerrepresentant valgt av de med Styret i selskapet har 6 medlemmer. av har de fire eierkommunene har en representant personlig varerepresentant til styret. Hver I tillegg Idrettsrådene og Rogaland Idrettskrets i med ansatte. personlig varerepresentant til styret. I tillegg og Rogaland samarbeid valgt ett styremedlem. Utover dettehar er Idrettsrådene det ett styremedlem som erIdrettskrets valgt av dei samarbeid valgt ett styremedlem. Utover dette er det ettog styremedlem som er valgt av de ansatte. Styret for Folkehallene IKS har i 2025 avholdt 6 møter behandlet 29 saker. ansatte. Styret for Folkehallene IKSMultihallen har i 2025 avholdt 6 møter ogog behandlet 29Flerbrukshall saker. De to eiendomsselskapene & Storhallen IKS Sørmarka IKS har Styret foreierbrøk Folkehallene IKS har i 2025 avholdt 6 møter og behandlet 29 saker. identisk og styresammensetning som Folkehallene IKS. De to eiendomsselskapene Multihallen & Storhallen IKS og Sørmarka Flerbrukshall IKS har De to Multihallen Storhallen IKS ogIKS. Sørmarka Flerbrukshall IKS har identisk eierbrøk og styresammensetning Folkehallene Det ereiendomsselskapene avholdt følgende styremøter i de & tosom eiendomsselskapene: identisk eierbrøk og styresammensetning som Folkehallene IKS. Det •er avholdt følgende styremøter de to eiendomsselskapene: Sørmarka Flerbrukshall IKSi har avholdt 5 møter og behandlet 20 saker. Det •er avholdt følgende styremøter i de eiendomsselskapene: Multihallen & Storhallen IKS hartoavholdt 5 møter og behandlet 19 saker • Sørmarka Flerbrukshall IKS har avholdt 5 møter og behandlet 20 saker. • Multihallen Sørmarka 5 5møter 2019saker. & representantskapet StorhallenIKS IKShar haravholdt avholdtkommunestyrenes møterogogbehandlet behandlet saker Nåværende Perioden for styretFlerbrukshall og følger fireårs periode. & Storhallen IKSfunksjonstid, har avholdt 5våren møter og behandlet 19 saker styre• ogMultihallen representantskap startet sin 2024. Perioden for styret og representantskapet følger kommunestyrenes fireårs periode. Nåværende Perioden for styret og representantskapet følger kommunestyrenes fireårs periode. Nåværende styre og representantskap startet sin funksjonstid, våren 2024. SK Regnskap (Stavanger Kommune) er selskapets regnskapsfører og Rogaland Revisjon IKS styre og representantskap startet sin funksjonstid, våren 2024. er selskapets revisor. SK Regnskap (Stavanger Kommune) er selskapets regnskapsfører og Rogaland Revisjon IKS SKselskapets Regnskaprevisor. (Stavanger Kommune) er selskapets regnskapsfører og Rogaland Revisjon IKS er er selskapets revisor. Tilstand for kjønnslikestilling Folkehallene har fokus på og arbeider for likestilling mellom kjønnene. Av totalt 148 ansatte, Tilstand for kjønnslikestilling var 78 kvinner og 70 var menn. I 2025 hadde selskapet 45,85 årsverk fordelt på 55 personer i Tilstand for kjønnslikestilling Folkehallene harFolkehallene fokus på oghar arbeider for likestilling mellom kjønnene. totalt 148 faste stillinger. 2 lærlinger innen tekniske fag. Vi ser enAv overvekt av ansatte, menn Folkehallene og arbeider likestilling mellom kjønnene. AvOgså totalt ansatte,i var 78teknisk kvinnerhar ogfokus 70 varpå menn. I 2025for hadde selskapet 45,85 årsverk fordelt på 55 personer innen personell, og tilsvarende overvekt av kvinner innen renhold. i 148 var 78stillinger. kvinner og 70 var menn. I22025 haddeinnen selskapet 45,85 årsverk på 55 av personer faste Folkehallene lærlinger tekniske fag. Vi serfordelt en overvekt menn i drifts/resepsjonsfunksjonen erhar det en overvekt av kvinner. faste stillinger. Folkehallene har 2 lærlinger innen Virenhold. ser en overvekt menn innen teknisk personell, ogertilsvarende overvekt avtekniske kvinner innen Også i av De resterende 102 ansatte timebaserte deltidsansatte ellerfag. av midlertidig karakter (sesong), innen teknisk personell, og tilsvarende overvekt av kvinner innen renhold. Også i drifts/resepsjonsfunksjonen er det en overvekt av kvinner. og ivaretar i hovedsak instruktør- og vertskapsfunksjoner. Disse utgjør ca. 15 årsverk. drifts/resepsjonsfunksjonen det en overvekt av kvinner. De resterende 102 ansatte erertimebaserte deltidsansatte eller av midlertidig karakter (sesong), De ivaretar resterende 102 ansatte er timebaserte deltidsansatte eller av midlertidig karakter (sesong), og i hovedsak instruktørog vertskapsfunksjoner. Disse utgjør ca. 15 årsverk. og ivaretar i hovedsak instruktør- og vertskapsfunksjoner. Disse utgjør ca. 15 årsverk.
48 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
Tabell 1.1 Fag
Kvinner
Menn
Renhold 8 (100%) 0 (0%) Teknisk personell 1 (8%) 11 (92%) Drift/resepsjon/verter 35 (58%) 25 (42%) Instruktører 27 (50,94%) 26 (49,06%) Administrasjon/marked 7 (53%) 6 (46%) Lærling 0 (0%) 2 (100%) Samlet 78 (54,05%) 70 (45,95%) Tabell 1.1 viser antall ansatte innenfor de ulike stillingsgruppene med kjønnsfordeling % i parentes Arbeid for likestilling og mot diskriminering Folkehallene vil sikre at alle ansettelsesprosesser er rettferdige og inkluderende, uten diskriminering av noe slag, men at det tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner. Der søkere står kvalifikasjonsmessig likt, kan søker hvis kjønn er underrepresentert foretrekkes når det er i samsvar med loven og Hovedtariffavtalen. Ved kvalifiserte søkere fra underrepresenterte grupper, for eksempel søkere med minoritetsbakgrunn, skal det ved intervjuer kalles inn minst én av tilhørende gruppe. Folkehallene skal sikre lik lønn for likt arbeid i samsvar med Hovedtariffavtalens forskrifter, lønnsstiger og ansiennitet, og rettferdige fordeler for alle ansatte. Vi skal tilby like muligheter for opplæring, utvikling og forfremmelse for alle ansatte. Det anses ikke som nødvendig å sette i gang tiltak for å fremme likestilling eller forhindre diskriminering av noe slag. Anleggene er bygget med henblikk på universell utforming, hvilket vil si at der ikke er begrensninger for anvendelse eller ansettelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Sykefravær Legemeldt sykefravær på landsbasis var i 2025 5,57 % For kommunal sektor utgjorde sykefraværet 7,5% I næringen «Sports- og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer» som Folkehallene faller inn under var sykefraværet 4,67%. Folkehallene IKS hadde i 2025 et legemeldt sykefravær 4,52%. Ledelsen har sammen med HR og AMU hatt løpende oppfølging av sykefraværet siden 2022 og jobbet med forebyggende tiltak. Det er gjennomført en kartlegging av sykefraværet med anbefaling om spesielt fokus på renholderne da dette er en gruppe med høy arbeidsbelastning og slitasje. Som et resultat av dette er det gjennomført ergonomikurs for renholderne og tilbud om trening i arbeidstiden med oppfølging av fysioterapeut. Folkehallene har siden 2023 vært en del av hjemjobbhjem ordningen. Hjemjobbhjem er en mobilitetsordning rettet mot bedriftsmarkedet på Nord-Jæren. Målsetning er å redusere personbiltrafikken i byområdene gjennom å tilrettelegge for at flere velger å gå, sykle eller reise med kollektivtransport til og fra jobb. De ansatte får anledning til å lease elsykkel gjennom ordningen, noe flere ansatte i Folkehallene har benyttet seg av. Folkehallene anser hjemjobbhjem ordningen som et positivt bidrag til økt mosjon for de ansatte og dermed også stimulere til redusert sykefravær.
ÅRSBERETNING 49
STYREBERETNING
I 2024 ble Folkehallene en del av IA avtalen. Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IAavtalen) er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. IA-avtalen skal skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen. Arbeidsmiljø Siden 2021 har Folkehallene gjennomført en årlig medarbeiderundersøkelse. Undersøkelsen for 2025 viser at engasjementet i organisasjonen er stort og at 89% av de ansatte opplever arbeidet sitt som meningsfylt. Folkehallene scorer høyt på spørsmålene knyttet til organisasjonsklima og de ansatte har god kjennskap til bedriftens mål og verdier.
Randaberg kommune
5,00 %
I 2021 ble det opprettet et nytt driftsselskap, Folkehallene IKS. Samtidig ble de to opprinnelige IKSene omdannet til rene eiendomsselskap i løpet av 2021. Leieavtaler er utarbeidet og inngått mellom partene. Den nye strukturen kan vises på følgende måte:
I 2022 etablerte selskapet «Kongeregler for trivsel» for å bygge videre på kjerneverdiene slik at vi har ett sett med spilleregler som hjelper oss å ivareta et godt arbeidsmiljø. Reglene ble revidert i 2024 for å bedre ivareta både ansatte og besøkende. Disse trivselsreglene er et resultat av god medvirkning fra ansatte i alle avdelinger. Nytt for medarbeiderundersøkelsen i 2025 var spørsmål knyttet til Folkehallenes ledelsesprinsipper, som ble fastsatt i fjor. Ledelsesprinsippene bygger på 8 grunnfundamenter, nemlig å fremme en kultur med psykologisk trygghet, samt en kultur for kontinuerlig forbedring, utøve situasjonsbestemt ledelse, bygge eierskap og lojalitet, legge til rette for prestasjoner og utvikling, balansere trygghet og utfordringer, være et forbilde for våre kongeregler for trivsel og til slutt ta ansvar og vise handlekraft. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har i 2025 gjennomført 3 møter og består av 2 representanter fra ledelsen, samt 2 representanter fra arbeidstakersiden. I tillegg møter HR-medarbeider som observatør og rådgiver fra bedriftshelsetjenesten. Arbeidsmiljøutvalget sin oppgave er å arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten og utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet. Helt sentralt i disse møtene har derfor vært kartlegging og oppfølging av sykefraværet og analyse og oppfølging av resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. Verneombudsrollen består av et hovedverneombud og et verneombud. Verneombudet er et bindeledd mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, så de kan samarbeide om å skape en trygg arbeidsplass gjennom helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Styrkingen av rollen anses som viktig for å sikre at Folkehallene ivaretar de lovpålagte oppgavene. Det har ikke vært meldt inn noen saker til verneombudene i 2025 relatert til arbeidsmiljøet. I 2025 har AMU vært opptatt av en god prosess rundt virksomhetens omstillingsfase, der alle avdelinger har vært med i workshops for å fremme forslag til hvordan vi kan både spare samt være mer effektive i vår arbeidshverdag. Videre har ledelsen startet opp med et prosjekt hvor bedre samhandling og mer effektiv organisering er hovedmålet, som strekker seg ut i 2026. Eierstruktur Folkehallene I henhold til nye vedtekter som ble vedtatt juni 2018, ble eierfordelingen endret pr. 1.1.2018. Eierbrøken som er gjeldende for inneværende periode er som følger Stavanger kommune Sandnes kommune Sola kommune
50 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
53,65 % 30,76 % 10,59 %
Eierposter/ andre selskap I løpet av 2021 vedtok styret å kjøpe 50% av aksjene i Norway Bike Experience as (NBE) av Tour des Fjords AS. Transaksjonen ble gjennomført i desember 2021.Videre deltok Folkehallene IKS på en aksjekapitalforhøyelse i NBE med kr. 100.000, - i det samme selskapet. I 2023 kjøpte Folkehallene ut sykkelparken til selskapet NBE, slik at utleie av sykler ble gjennomført med Folkehallenes egne ressurser og tilhørende inntekter. I 2024 ble det gjennomført en rettet emisjon mot Kronengruppen AS og Grand Hotell Egersund AS, slik at eierandelen til Folkehallene IKS ble redusert til 33,3%. Dette ga selskapet mer egenkapital. Selskapet drives i dag uten egne ansatte, men ved dugnadsinnsats fra samtlige eiere. NBE er lokalisert på Sola Arena, og det foreligger en leieavtale for kontor og lager, tilgang til bl.a. resepsjonstjenester og sykkelmekaniker. Det er gode utsikter til å skape vekst i selskapet, og fokuset vil hovedsakelig være guidete sykkelturer i regionen. Eierne er imidlertid forsiktige i forhold til å påta seg større lønnsforpliktelser, og bidrar med eksisterende ressurser fra sine respektive selskaper. Det er utviklet en egen forretningsplan for NBE. Eiendomsselskapene Etter opprettelsen av Folkehallene IKS ble Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS omgjort til eiendomsselskaper. Endringen ble effektuert 01.01.2021 og alle ansatte ble overført til Folkehallene IKS. Sørmarka Flerbrukshall IKS er eier av Vår Energi Arena Sørmarka og Vår Energi Arena Sola. Multihallen og Storhallen IKS er eier av Vår Energi Arena Sandneshallen og Vår Energi Arena Randaberg. Selskapene mottar tilskudd fra eierkommunene for dekning av avdrag på eiendomslånene. Videre fakturerer eiendomsselskapene Folkehallene IKS for leie av hallene som skal dekke opp for rentene på eiendomslånene. Selskapene har ellers ingen inntekter. Selskapene har driftskostnader knyttet til kommunale
ÅRSBERETNING 51
STYREBERETNING
avgifter, regnskap/revisjon, forsikring og leie av personell. Det er lagt opp til at selskapene skal kunne gå med overskudd over tid i henhold til gjeldende lovverk. Regnskap 2025 Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for store foretak (Folkehallene IKS), med tillegg for interkommunale selskaper i henhold til forskrifter om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper av 17.12.99. Resultatet for 2025 og egenkapitalen for hver av de tre selskapene i Folkehallene fremkommer av tabell 1.2 Tabell 1.2
Selskap
Resultat 2025
Folkehallene IKS Sørmarka Flerbrukshall IKS Multihallen og Storhallen IKS Sum
-
2 793 046,313 526,59 464,- 3 047 108 -
Egenkapital pr. 31.12.2025 inkl. årets resultat. - 1 680 881,8 890 214,4 152 909,11 362 242,-
KORRIGERT RESULTAT SOM VISER UNDERLIGGENDE DRIFT:
Inntekter (inkl. renteinntekt) Kostnader (inkl. rentekostnad) Resultat
•
105 202 245
104 397 145
102 754 836
2 367 511
2 447 409
1 562 411 1 642 309 -
79 898
Salgsinntekter Salgsinntektene er kr 1 535 308,- lavere enn budsjettert. I hovedsak er dette svakere inntekter fra aktiviteter knyttet til bedriftsmarkedet.
•
Tilskudd o Ordinært tilskudd fra eierkommunene utgjorde i 2025 kr 43 097 983,Budsjettert fordeling: • Tilskudd til drift (gratisbruk) 26 MNOK • Tilskudd til renter på eiendomslån 14,8 MNOK • Avskrivninger 1,7 MNOK • Avdrag 0,6 MNOK • SUM 43,1 MNOK
Det negative årsresultatet skyldes spesifikt to årsaker Et vesentlig høyere rentenivå enn hva prognosen til kommunalbanken tilsa på budsjetteringstidspunktet. Folkehallene IKS bærer renterisikoen fullt ut for eiendomsselskapene og en økning i renten påvirker derfor selskapet negativt. Driftsselskapet er ikke tilstrekkelig eierfinansiert for å håndtere denne rente risikoen. For 2025 utgjorde rentekostnaden utover budsjett hele 2,7 MNOK. Fastsetting av renter i budsjett gjøres etter instruks fra eierne. Påløpt forpliktelse for livsvarig AFP. Nytt regelverk og planendring knyttet til forpliktelser om livsvarig AFP i offentlig sektor medfører en endring i forhold til tidligere år. Revisors anbefalte beregning av denne forpliktelsen er vesentlig høyere enn den budsjetterte pensjonskostnaden for selskapet for 2025. Selskapet valgte å følge den nye planendringen, og dette medførte økte pensjonskostnader utover budsjett med 2,4 MNOK.
106 764 656
Differanse
•
Anmerkninger til årets resultat
•
2025 Budsjett
Sum driftsinntekter er kr 1 273 965 høyere enn budsjettert. Dette forklares med følgende:
Folkehallene IKS
•
2025 Korrigert
o I tillegg er det mottatt støtte til «Sommer i Folkehallene» fra Bufdir og Sparebanken Vest med totalt kr 2 920 375,•
Annen driftsinntekt Andre inntekter er kr 1 247 023,- høyere enn budsjettert. I hovedsak skyldes dette: o Salg av Multiarenagulv (0,5 MNOK) o Oppgjør av driftskostnader med Forus Sportssenter AS (0,8 MNOK)
•
Varekostnad Varekostnaden er 150 524,- lavere enn budsjettert. Dette til tross for at mat og drikke omsetningen er på budsjett. Fokus på produktutvikling og egenproduksjon av varer er mye av årsaken til dette.
•
Lønnskostnaden er kr 1 216 782,- lavere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak:
Underliggende drift i Folkehallene IKS, ville vært som følger, korrigert for ovennevnte eksterne ekstraordinære forhold.
o Omstillingsprosess o Noe færre årsverk på teknisk personell i VEA Sørmarka
52 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 53
STYREBERETNING
o Liten bruk av vikarer/innleie ved sykdom •
Personalkostnaden er 820 210,- høyere enn budsjett. Dette skyldes planendring ifht livsvarig AFP. Budsjettert pensjonskostnad: kr 5 020 000,Faktisk utgiftsført kostnad: kr 7 470 442,Differanse kr 2 450 442,-
•
Annen driftskostnad Driftskostnadene var i 2025 kr 5 991 919,- høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak: o Energikostnader kr 309 840,o Leie lokaler kr 3 949 470,o Reparasjon og vedlikehold kr 824 413,- (fakturert Forus Sportssenter AS) o Honorar juridisk bistand kr 323 641,Konto for leie av lokaler består av leie av eksternt lager og leie av de 5 arenaene som er regulert i leieavtalene med eiendomsselskapene og Forus Sportssenter AS. Høyere rentenivå enn hva prognosen til kommunalbanken tilsa på budsjetteringstidspunktet er hovedårsaken til avviket: Faktiske rentekostnader utgjorde Budsjetterte rentekostnader utgjorde Udekket tap på rentekostnader
kr 17 279 140,kr 14 569 024,kr 2 710 116,-
Sørmarka Flerbrukshall IKS Selskapets eneste salgsinntekter stammer fra leieinntekter av Vår Energi Arena Sørmarka og Vår Energi Arena Sola. Leieforholdet mellom Sørmarka Flerbrukshall IKS og Folkehallene IKS er formalisert i en leieavtale som ble inngått i en tid hvor rentenivået var vesentlig lavere enn dagens nivå. Avtalt leiepris i kontrakten er kr 5 500 000,- Rentekostnadene på eiendomslånet avregnes og viderefaktureres Folkehallene IKS ved årsslutt. Rentekostnaden på eiendomslånet var kr 14 198 146,- i 2025 mot budsjettert kr 11 844 025,Renteinntekter fra bank var kr 61 436,- noe som var kr 388 564,- lavere enn budsjettert. Avskrivninger fikk en resultateffekt i regnskapet med kr 236 217,- i 2025 og øvrige driftskostnader var kr 1 640 475,- mot budsjettert kr 1 280 000,Driftskostnadene består i hovedsak av bygningsforsikring, kommunale avgifter, regnskaps- og revisjonsutgifter, samt vaktmestertjenester. Multihallen og Storhallen IKS Selskapets eneste salgsinntekter stammer fra leieinntekter av Vår Energi Arena Sandneshallen og Vår Energi Arena Randaberg. Leieforholdet mellom Multihallen og Storhallen IKS og Folkehallene IKS er formalisert i en leieavtale som ble inngått i en tid hvor rentenivået var vesentlig lavere enn dagens nivå. Avtalt leiepris i kontrakten er kr 2 300 000,Rentekostnadene på eiendomslånet avregnes og viderefaktureres Folkehallene IKS ved
54 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
årsslutt. Rentekostnaden på eiendomslånet var kr 3 080 994,- i 2025 mot budsjettert kr 2 724 999,- Renteinntekter fra bank var kr 20 761,- noe som var kr 129 239,- lavere enn budsjettert. Avskrivninger fikk ingen resultateffekt i regnskapet i 2025 og øvrige driftskostnader var kr 979 979,- mot budsjettert kr 1 000 000,Driftskostnadene består i hovedsak av bygningsforsikring, kommunale avgifter, regnskaps- og revisjonsutgifter, samt vaktmestertjenester.
Styret og representantskapet Honoraret til styret og representantskapet var i 2025 som følger: Styreleder Styremedlemmer Varamedlemmer til styret Representantskapets leder Representantskapsmedlem Vara representantskap
kr. 80 000,kr. 40 000,kr. 5 000,- pr. møte kr. 50 000,kr. 25 000,kr. 5 000,- pr. møte
Honoraret utbetales fra Folkehallene IKS og gjelder også samlet sett for selskapene Sørmarka Flerbrukshall IKS og Multihallen og Storhallen IKS. Selskapet har tegnet styreansvarforsikring gjennom KLP skadeforsikring. Styret mener regnskapet gir et rettvisende bilde av årets drift, og bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Utvilsom fortsatt drift legges derfor til grunn for regnskapet. HMS Folkehallene har et overordnet mål med fokus på et arbeidsmiljø som er basert på våre kjerneverdier (KONGE) som fremmer arbeidsglede, læring, trivsel og vern mot arbeidsrelatert sykdom. Folkehallene skal verne det ytre miljøet mot forurensing, overforbruk og velge bærekraftige løsninger i driften. I 2025 ble følgende HMS målsetninger satt: • • • • • • • •
Etablere en felles kunnskap om status klimaavtrykk Etablere målsettinger for forbedringsarbeidet på klimaavtrykk Fullføre en plan for vår tilnærming til sirkulærøkonomi Sykefravær under bransjenormen Ingen skader på grunn av ulykker på egne ansatte Ingen skader på grunn av slitasje på egne ansatte Fullføre arbeidet med risikoanalyser av alle våre aktiviteter for besøkende. Aktiviteter med høy risiko skal ha risikoforebyggende tiltak.
I 2025 tok Folkehallene i bruk et nytt HMS- og internkontrollsystem, PBL Mentor, som en erstatter for KUBA. Systemet er tilgjengelig via nettleser på mobil og PC.
ÅRSBERETNING 55
STYREBERETNING
Systemet har en egen modul for avvik- og avvikshåndtering. Det ble i 2025 registrert 97 avvik. 10 av avvikene kategoriseres som alvorlig. Flere av avvikene gjelder teknisk tilstand i Vår Energi Arena Sørmarka. Det er behov for ytterligere utbedringer og vedlikehold i tiden fremover for å ivareta sikkerheten. Det er registrert 1 skade på ansatte i 2025. Det er ikke registrert noen avvik som kategoriseres som påvirkning på det «ytre miljø». I 2025 har en stor del av HMS arbeidet konsentrert seg om å samle all dokumentasjon i HMS systemet PBL Mentor og Famac som er Folkehallene sitt nye FDV system. Dette arbeidet er omfattende og krever koordinering og samhandling mellom avdelingene. På sikt vil en slik systematisering av dokumentasjonen være en viktig bidragsyter for å jobbe enda mer systematisk og godt med HMS og FDV på tvers av avdelingene. Folkehallene IKS er miljøfyrtårnsertifisert. Miljøfyrtårn er et miljøledelsessystem for offentlige og private virksomheter som ønsker å dokumentere sin miljøinnsats. Ordningen har til hensikt å heve miljøprestasjonen i små og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter. I Folkehallene er alle de fem arenaene sertifisert og rapporterer årlig klima- og miljødata til miljøfyrtårn. I retur får Folkehallene et klimaregnskap og bransjestatistikk. Klimaregnskapet til Folkehallene viser at de største utslippsfaktorene kommer fra energiforbruket og avfall. I 2023 kom regjeringen med skjerping av kravene for å ivareta klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser ved at klima og miljø skal vektes minimum 30%. Lovendringen tredde i kraft 1. januar 2024, og Folkehallene har gjennom 2024 vektlagt klima- og miljø ved inngåelse av alle nye rammekontrakter. Åpenhetsloven – aktsomhetsvurderinger Plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger er regulert i åpenhetsloven som Folkehallene IKS er omfattet av. Redegjørelsen skal gjøres årlig og omfatter: a) Beskrivelse av virksomheten b) Potensielle og faktiske negative konsekvenser c) Tiltak og resultater Folkehallene IKS har i 2025 jobbet videre med kartleggingen som ble gjort i 2024. Kartleggingen omfatter 80 leverandører, hvorav 31 har besvart vår henvendelse. Disse 31 respondentene har vi kategorisert i risikonivå basert på hvilken informasjon de gir, og kvaliteten i svaret de gir. 2 av leverandørene har vi kategorisert på bakgrunn av egen vurdering. Vi har også foretatt egne vurderinger på noen av leverandørene som ikke har svar oss, basert på hvilken bransje de opererer i. Resultatet av analysen er som følger: 25 leverandører blir definert som risikoklasse: Lav 5 leverandører blir definert som risikoklasse: Medium 3 leverandører blir definer som risikoklasse: Høy Selskapet handler i hovedsak fra norske aktører. Leverandørene som er definert med risikoklasse lav er norske selskaper og offentlige selskaper. Vi anser det som lavere risiko for at det forekommer brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold blant aktører
56 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
tilhørende Norge, og spesielt offentlige selskap. Undersøkelsen viser for øvrig at ikke alle leverandører er kommet like langt i arbeidet med implementeringen av åpenhetsloven, samt at det er utfordrende å få tilfredsstillende svar fra enkelte selskaper. Tiltak og konsekvenser Folkehallene vil følge videre opp de selskapene i undersøkelsen som ikke har besvart vår henvendelse. I tilfeller det avdekkes negative funn vil det avhengig av alvorlighetsgrad gjøres en konkret oppfølging av leverandøren. Alle nye rammeavtaler som Folkehallene inngår, skal ha bestemmelser som ivaretar DFØs standard kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden. Folkehallene skal ha anledning til å kreve dokumentasjon fra leverandørene det er inngått rammeavtale med enten ved mistanke om brudd, eller ved internkontroll/stikkprøver. Fremtid Som skissert i samarbeidsavtalen og forutsetningene for etableringen, er driftstilskudd en vesentlig inntekt for selskapet. Dette er for dekke inn idrettens, grunnskolens og barnehagenes gratis bruk av anlegget. Det er imidlertid en utfordring med selskapets svake egenkapital, å selv være i stand til å håndtere negative svingninger i rentemarkedet. Likefullt har ikke Folkehallene fått dekket inn disse rentekostnadene. Dette bør etter selskapets oppfatning være en oppgave som eierne håndterer gjennom tilpasning av tilskuddsnivået. Dette er også Folkehallenes klare forståelse av vedtekter og avtaler. Siden 2010 har Folkehallene fått redusert sin egenkapital med 14,8 MNOK som en følge av denne praksisen. Styret har vedtatt en strategi for Folkehallene som inneholder tydelig visjon, verdier, målsettinger, og strategisk retning. Styret er av den oppfatning at fokus og retning på aktiviteter i 2025 har vært i tråd med de vedtatte mål. Revisjonen av mål og strategi ble vedtatt av styret i februar 2024. Styret vedtok i 2021 at Folkehallene skal også forsterke fokuset på å aktivisere barn & unge som faller utenfor av ulike årsaker, samt å etablere flere «universelle tilbud». Sommer i Folkehallene er et slikt tilbud. Dette har blitt så populært og omfattende, at sommersesongen oppleves driftsmessig som en «høysesong». Sommer i Folkehallene hadde 139.500 besøkende i løpet av sommermånedene i 2025. En nedgang på 9% fra året før, som tilskrives uvanlig godt sommervær. Tiltaket ble gjennomført i alle 4 kommuner. Det er ikke gjort endringer i rammene for gjennomføringen i 2025: Et vederlagsfritt aktivitetstilbud for barn og unge i sommerperioden. 7 dager i uken kl. 10-16 hele sommeren. Et bredt utvalg av aktiviteter. Blant annet klatring, skating, redesign, beachvolley, e-sport, minigolf, basket, banesykling, turn, dans, bordtennis, sjakk, volleyball, innebandy osv. Primærmålgruppen er barn i 5.-10.klasse, men mange yngre barn benytter også tilbudet. Det er ingen forhåndsbooking og ingen betaling. Utstyr er inkludert. Tiltaket kompletterer på en god måte de øvrige ferietilbudene i regi av kommunene, som i 2025 var noe færre / med lavere kapasitet enn tidligere grunnet bortfallet av «Barnas Sommer» i Stavanger kommune.
ÅRSBERETNING 57
STYREBERETNING
Konseptet med trivselsledere fungerer godt. Sommeren 2024 fant vi nøkkelen til gode gjennomføringer som gir trygge rammer for både ungdom med sommerjobb og besøkende barn og unge. Trivselslederprogrammet ble gjennomført som i 2024 – og fungerte veldig bra. Omfanget av kursing og kompetanseutvikling ble økt, og oppgavene mellom sommerverter og trivselsledere ble fordelt på en bedre måte. Trivselslederprogrammet er avgjørende for gode gjennomføringer, og finansiering er avhengig av eksterne midler, og i 2025 bidro Sparebanken Norge og Bufdir med midler.
reduksjon i eier tilskuddene i årene 2026, 2027 og 2028. En slik prosess er startet opp og prosessen med å tilpasse driften til aktuelt tilskuddsnivå pågår fortløpende. En reduksjon av driftstilskudd vil også kunne medføre en reduksjon i gratistilbudet til Folkehallene.
At Sommer i Folkehallene gir sommerjobb til mer enn 100 ungdom gjør tiltaket til en viktig arena for å ta steget ut i arbeidslivet – og Folkehallene er bevisst arbeidsgiveransvaret som følger med når mange har sitt første møte med arbeidslivet.
______________________ _____________________ Leif Arne Moi Nilsen Jarle Bø Styreleder
Prosjektet Rookie startet høsten 2022. Dette er et tilbud til unge som ennå ikke er i idretten, men som skal stimulere unge mellom 10 og 16 år til å prøve nye idretter. Målet er at dette skal kunne skape interesse for idretter, samt sosial tilhørighet og rekruttering til ulike idrettslag. Erfaringene med dette er delte, og det viser seg utfordrende å få nok oppslutning rundt dette tilbudet. Tilbudet fortsetter imidlertid og det er behov for mer prøving og feiling på dette området.
Stavanger 05. juni, 2026.
__________________ Terje Hopen
___________________ Sissel Vikse Falch
______________________ ____________________ Tonje Soltvedt Miriam Øxnevad
Selskapet har et begrenset kommersielt handlingsrom, og dette gir klare prioriteringer og fortrinn for idretten. I 2022 inngikk Folkehallene et 10 års samarbeid med Vår Energi ASA. Avtalen sikrer Folkehallene 10 MNOK årlig i 10 år. Midlene skal bl.a. sikre å aktivisere barn og unge i regionen og gir Folkehallene en forutsigbarhet i satsningen på Sommer i Folkehallene og andre liknende gratis prosjekter. Midlene blir justert ihht. KPI. Det å sikre inntekter via samarbeidspartnere og utleie til kommersielle aktører, er fortsatt viktig og en vesentlig utfordring. Det er videre viktig for selskapet i et inntjeningsperspektiv, at utleie/arrangementer fortrinnsvis skal foregå utenom kjernesesongen til idretten. Folkehallene har innført en høyere terskel for å tillate kommersielle arrangementer i kjernesesongene, og det kommersielle handlingsrommet blir derfor i liten grad benyttet. Folkehallene har pr. 31.12.25 – 82 forretningsmessige samarbeidsavtaler med bedrifter. Videre har Folkehallene i 2025 avsluttet en egen avtale med Stavanger Kommune om tidlig tilrettelegging for is idrettene på høsten. Avtalen er avsluttet som et resultat av at det tekniske kjøleanlegget ikke er godt nok tilpasset, og det krever en betydelig oppgradering. Videre gjør den økonomiske situasjonen/omstillingen det nødvendig å utsette is-legging. Selskapet arbeider kontinuerlig for å videreutvikle og stadig forbedre gjester og brukeres opplevelse av alle anleggene. Det er effektivitetsgevinster ved å organisere felles funksjoner som innen eksempelvis marked, økonomi, HR, byggeteknisk oppfølging, innkjøp, miljø og bærekraft med ansvar og arbeidsoppgaver på tvers av anleggene. Dette arbeidet fortsetter også fremover. Videre vil også både servicenivå og ledelse være eksempler på utviklingsprosesser som også foregår på tvers av de fysiske anlegg. I løpet av 2024 ble det klart at eiernes økonomiske situasjon er krevende. Eierne har vedtatt at Folkehallene IKS også forventes å gjennomføre en omstilling. Det er lagt opp til en stor
58 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 59
R E S U LTAT O G B A L A N S E
Resultat Folkehallene IKS
Balanse Folkehallene IKS
Note
Regnskap 2025
Budsjett 2025
Regnskap 2024
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Note
2025
2024
8
180 862
211 006
180 862
211 006
7 331 993
6 237 895
EIENDELER
Salgsinntekt
2
56 278 498
57 813 806
56 070 634
Anleggsmidler
Tilskudd
3
46 018 358
44 456 108
48 404 000
Immaterielle eiendeler
Annen driftsinntekt
4
3 009 354
1 762 331
5 016 864
Konsesjoner, patenter o.l.
105 306 210
104 032 245
109 491 498
Sum driftsinntekter
Sum immaterielle eiendeler
Varekostnad
5
4 055 021
4 205 545
3 579 580
Varige driftsmidler
Lønnskostnad
6, 7
50 688 612
49 868 402
47 615 240
Maskiner og anlegg
Avskrivninger
8, 9
2 132 236
1 710 000
1 852 771
Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr
9
2 327 040
2 981 025
Annen driftskostnad
6, 10
52 639 570
46 647 651
57 640 498
Sum varige driftsmidler
9
9 659 033
9 218 920
109 515 439
102 431 598
110 688 089 12
604 635
532 855
604 635
532 855
10 444 531
9 962 781
5
719 769
963 489
Sum driftskostnader
Finansielle anleggsmidler
Driftsresultat
-4 209 229
1 600 647
-1 196 591
Investeringer i aksjer og andeler
Sum finansielle anleggsmidler
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Sum anleggsmidler
Annen renteinntekt
1 458 430
1 170 000
1 967 655
Annen finansinntekt
16
0
-11 196
Annen rentekostnad
10 169
323 238
23 827
OMLØPSMIDLER
Annen finanskostnad
32 095
0
80 581
Lager av varer og annen beholdning
Resultat av finansposter
1 416 183
846 762
1 852 051 Fordringer
Resultat før skattekostnad
-2 793 046
2 447 409
655 461
Kundefordringer
13
7 176 815
10 132 153
Resultat
-2 793 046
2 447 409
655 461
Andre kortsiktige fordringer
13
3 999 556
2 530 077
11 176 371
12 662 230
17 200 450
21 675 639
Sum omløpsmidler
29 096 589
35 301 357
Sum eiendeler
39 541 120
45 264 138
Sum fordringer Årsresultat
11
-2 793 046
2 447 409
655 461 Bankinnskudd, kontanter o.l.
14
OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Overført til udekket tap Sum overføringer
60 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
11
0
0
655 461
2 793 046
0
0
-2 793 046
0
655 461
ÅRSBERETNING 61
R E S U LTAT O G B A L A N S E
Balanse Folkehallene IKS
Resultat for Sørmarka flerbrukshall
Note
2025
2024
Note
Regnskap 2025
Budsjett 2025
Regnskap 2024
EGENKAPITAL OG GJELD
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Egenkapital
Utsatt inntektsføring
2
17 806 226
0
18 607 276
Innskutt egenkapital
Annen driftsinntekt
3
5 500 000
12 700 000
5 500 000
23 306 226
12 700 000
24 107 276
Annen innskutt egenkapital
1 782 798
1 782 798
Sum innskutt egenkapital
1 782 798
1 782 798
Opptjent egenkapital Annen egenkapital
Sum driftsinntekter Avskrivninger
2, 5
18 042 443
0
18 878 936
Annen driftskostnad
6, 7
1 640 475
1 280 000
1 464 270
Sum driftskostnader
19 682 918
1 280 000
20 343 206
3 623 307
11 420 000
3 764 070
Renteinntekter
61 436
450 000
1 639 218
Rentekostnader
3 998 269
11 844 025
2 920 156
Resultat av finansposter
-3 936 833
-11 394 025
-1 280 938
-313 526
25 975
2 483 132
-313 526
25 975
2 483 132
2 854 186
2 854 186
-6 317 864
-3 524 818
Sum opptjent egenkapital
-3 463 679
-670 632
Driftsresultat
Sum egenkapital
-1 680 881
1 112 166
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Udekket tap
11
Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser
7
2 537 327
3 229 101
Årsresultat
9
ANNEN LANGSIKTIG GJELD Overført Annen egenkapital
Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld
15
28 929 932
32 018 916
Skyldig offentlige avgifter
15
3 614 847
3 163 771
Annen kortsiktig gjeld
15
6 139 895
5 740 185
Sum kortsiktig gjeld
38 684 674
40 922 872
Sum gjeld
41 222 001
44 151 973
Sum egenkapital og gjeld
39 541 120
45 264 138
62 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 63
R E S U LTAT O G B A L A N S E
Balanse for Sørmarka flerbrukshall
Balanse for Sørmarka flerbrukshall
Note
2025
2024
Note
2025
2024
9, 13
600 000
600 000
600 000
600 000
8 290 214
8 603 739
8 290 214
8 603 739
9
8 890 214
9 203 739
2
381 322 944
417 324 751
11, 14
252 045 419
286 356 700
633 368 363
703 681 451
398 727
441 318
1 344 863
1 359 501
1 116 419
1 266 578
2 860 009
3 067 397
Sum gjeld
636 228 372
706 748 848
Sum egenkapital og gjeld
645 118 586
715 952 587
EIENDELER
EGENKAPITAL OG GJELD
Anleggsmidler
Innskutt egenkapital
Varige driftsmidler
Selskapskapital
Flerbrukshall
5
357 275 067
370 521 830
Inventar, maskiner og utstyr
5
14 639 904
17 107 725
Sum varige driftsmidler
5
371 914 970
387 629 555
Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital
Finansielle anleggsmidler
9
Sum opptjent egenkapital
Sum anleggsmidler
371 914 970
387 629 555
OMLØPSMIDLER
Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Utsatt inntektsføring
Fordringer Andre kortsiktige fordringer
10
17 512 661
20 561 276
Andre periodiseringer
Fordringer eiere lånesaldo
11
252 045 419
286 356 700
Annen langsiktig gjeld
269 558 080
306 917 976
Sum annen langsiktig gjeld
3 645 535
21 405 057
Kortsiktig gjeld
Sum fordringer
Bankinnskudd, kontanter o.l.
12
Leverandørgjeld
Sum omløpsmidler
273 203 615
328 323 032
Oppgjørskonto MVA Annen kortsiktig gjeld
Sum eiendeler
64 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
645 118 586
715 952 587
Sum kortsiktig gjeld
15
ÅRSBERETNING 65
R E S U LTAT O G B A L A N S E
Resultat for Multihallen og Storhallen Iks
Note
Balanse for Multihallen og Storhallen Iks
Regnskap 2025
Budsjett 2025
Regnskap 2024
DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER
Note
2025
2024
EIENDELER
Utsatt inntektsføring
2
5 053 611
0
5 394 434
Anleggsmidler
Annen driftsinntekt
3
2 300 000
3 600 000
2 300 000
Varige driftsmidler
7 353 611
3 600 000
7 694 434
Flerbrukshall
5
124 019 248
126 705 742
Inventar
5
2 145 889
2 625 833
Sum varige driftsmidler
5
126 165 137
129 331 575
126 165 137
129 331 575
4 916 561
5 464 133
Sum driftsinntekter Avskrivninger
2, 5
5 053 611
0
5 394 434
Annen driftskostnad
6, 7
979 980
1 000 000
985 983
Sum driftskostnader
6 033 590
1 000 000
6 380 417
Sum anleggsmidler
Driftsresultat
1 320 020
2 600 000
1 314 017
OMLØPSMIDLER
FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Fordringer
Renteinntekter
20 761
150 000
401 517
Andre kortsiktige fordringer
Rentekostnader
1 281 317
2 724 999
1 155 787
Fordringer eiere lånesaldo
56 944 344
62 367 620
-1 260 556
-2 574 999
-754 270
Sum fordringer
61 860 905
67 831 753
Sum fordringer
67 831 753
74 940 406
3 295 094
2 723 690
Sum omløpsmidler
65 155 999
70 555 443
Sum eiendeler
191 321 136
199 887 018
Resultat av finansposter
Årsresultat
9
59 464
25 001
559 747 Bankinnskudd, kontanter o.l.
Avsatt til annen egenkapital
66 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
59 464
25 001
10
11
559 747
ÅRSBERETNING 67
R E S U LTAT O G B A L A N S E
Fotografer:
Balanse for Multihallen og Storhallen Iks
Note
2025
2024
12
600 000
600 000
600 000
600 000
3 552 909
3 493 445
3 552 909
3 493 445
9
4 152 909
4 093 445
2
127 362 280
132 345 887
13
56 944 344
62 367 620
184 306 624
194 713 507
2 513 834
237 854
114 297
567 275
233 472
274 937
2 861 603
1 080 066
Sum gjeld
187 168 227
195 793 573
Sum egenkapital og gjeld
191 321 136
199 887 018
EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Selskapskapital
Sum innskutt egenkapital
Side 01: Kjetil Alsvik Side 09: Kjetil Alsvik Side 10–11: Nadja Biscevic og Ann Mari Steinskog Side 15: Kjetil Alsvik Side 17: Kjetil Alsvik Side 18: Apriil Side 20: Arne Bru Haug Side 21: Apriil Side 22: Jan Inge Haga Side 23: Apriil Side 25: Arne Bru Haug, Ann Mari Steinskog Side 26: Arne Bru Haug Side 27: Arne Bru Haug, Nadja Biscevic Side 28: Kjetil Birkedal Pedersen, Jan Inge Haga Side 29: Kjetil Alsvik, Jan Inge Haga Side 30: Nadja Biscevic og Folkehallene Side 31: Heidi Friheim, Arne Bru Haug Side 33: Kjetil Alsvik Side 34: Kjetil Alsvik Side 36–37: Kjetil Alsvik Kjetil Alsvik Side 39: Side 40–41: Kjetil Alsvik Side 44–45: Kjetil Alsvik
Opptjent egenkapital Annen egenkapital
9
Sum opptjent egenkapital
Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Utsatt inntektsføring Andre periodiseringer Annen langsiktig gjeld
Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
14
Utgiver Folkehallene IKS Besøksadresse: c/o Vår Energi Arena Sola. Åsnutveien 44B 4055 Sola Postadresse: c/o Vår Energi Arena Sørmarka. Sørmarkveien 20, 4019 Stavanger www.folkehallene.no Oppsett og rådgivning: Apriil Omslagsfoto: Kjetil Alsvik Redaksjonen avsluttet: Juni 2026 Trykk: Omega Trykk Opplag: 100
68 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5
ÅRSBERETNING 69
www.folkehallene.no
70 F O L K E H A L L E N E 2 0 2 5