Strand Jordbruksfrø 2026 by Flisa Trykkeri

JORDBRUKSFRØ 2026

Eng- og beitevekster – fangvekster grønngjødsling – pollinerende insekter

JORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL

Denne såvare katalogen omhandler frø til eng – og beitevekster, fangvekster, grønngjødsling og vekster for pollinerende insekter.

Flere forhold har betydning for å lykkes med ulike typer planteproduksjon. En av disse er valg av riktige arter/sorter enten i frøblanding eller som enkeltkomponenter. Vårt utvalg av renfrø og blandinger består av norske og utenlandske velprøvde sorter i forskjellige kombinasjoner, basert på Strand sine egne erfaringer, og forsøk og anbefalinger fra NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Dette skal tilfredsstille de fleste bruksområder og geografiske beliggenheter i Norge. Vi tilbyr mer enn 40 forskjellige blandinger og i tillegg frø til plen og ulike grøntanlegg.

Vi har egen frøavl av de fleste norske arter og sorter. Normalt har vi også en del overliggende vare av de tradisjonelle norske engvekstene, slik at vi tåler svingninger i klima og avlinger. Når det gjelder ettårige vekster som westervoldsk og italiensk raigras, og vekster som kjøpes fra utlandet, greier vi de fleste år å dekke våre behov.

Strand og våre forhandlere innen

Norgesfôrkjeden og Fiskå Mølle, er derfor godt rustet for en ny salgssesong av jordbruksfrø og frøblandinger til ulike formål.

FOKUS PÅ HØYE GROVFÔRAVLINGER, REPARASJON- OG VEDLIKEHOLDSSÅING OG FORNYING AV ENG

Det er alltid riktig å ha mål om høye avlinger med god kvalitet i hele engomløpet, derfor er reparasjon og vedlikeholdssåing av enga en har liggende eller full omlegging viktig foran hver sesong.

Ikke-optimale enger eller grasbestand kan skyldes mye. Noen årsaker kan være for tett og kraftig dekkvekst med legde og påfølgende ujevne gjenlegg, kjøreskader eller ulike former for utvintring mm. Mange har gamle enger med høyt innhold av kveke og annet ugras som gir små avlinger og dårlig arealutnyttelse. Slike enger må vurderes nøye hver vår om det er noe å satse på.

FÔRGRAS

Velger en å la enga ligge, kan et alternativ være å reparere eller vedlikeholde med en type raigras, men behov og vurderinger vil være ulike fra bruk til bruk. Andre ønsker mer mangfold ved å så inn flere arter etter hvert, f.eks. raigras eller rødkløver.

• Tenker en kun å reparere for ett år bør man velge isåing med ettårig Westervoldsk raigras, (evt. med innblanding av Italiensk raigras – Strand nr. 46).

• Er enga satt noe tilbake om våren, men samtidig ønsker å ha denne noe lenger (to–tre år), bør man velge isåing med flerårig raigras eller en frøblanding bestående hovedsakelig av flerårig raigras, f.eks. Strand nr. 19 eller nr. 23.

• Vurderes det full omlegging, bør det såes på nytt med en ordinær frøblanding fra Strand med timotei, engsvingel og rødkløver, med eller uten engrapp/raigras, alternativt en blanding med strandsvingel.

• Ønsker en et noe lengre omløp enn normalt med økt andel raigras, men er redd for at raigras skal ta overhånd i førsteårsenga for så å gå ut andre eller tredje året, anbefales det å så en tradisjonell blanding med en stor andel timotei. På våren andre året kan det såes inn flerårig raigras. Dette gjentas hvert år frem til oppløying.

ØKTE GJØDSELKOSTNADER OG BRUK AV GRØNNFÔRBLANDINGER

• Grønnfôrblandinger utnytter husdyrgjødsla bedre enn vanlig eng.

• Avlingen kan økes i gjenleggsåret ved å bruke grønnfôrblandingene Strand nr. 41, 42 eller 43 Øko som dekkvekst.

• Det bør unngås bruk av kostbar mineralgjødsel dersom mye av den gamle enga skal gå til fôr. Den bør heller legges om med grønnfôrblandinger som dekkvekst sammen med bruk av husdyrgjødsel.

ØKT

INTERESSE FOR FRØBLANDINGER MED STRANDSVINGEL

Vi fortsetter suksessen med Strand nr. 22 og nr. 24 som inneholder 40–50 % strandsvingel. Strand nr. 24 er uten raigras, men med smittet luserne og engrapp. Dette gjør den interessant også i innlandsstrøkene. I tillegg er Strand nr. 27 med 70 % strandsvingel og stor suksess innført. Les mer om blandingene lenger bak i katalogen.

STRAND UNIKORN PRODUSERER FRØ AV DISSE ARTENE I NORGE:

• Timotei

• Engsvingel

• Engrapp

• Hundegras

• Flerårig raigras

• Bladfaks

• Rødkløver

• Hvitkløver

• Strandrør

• Rødsvingel

• Sauesvingel

• Engkvein

• Strandsvingel

FÔRGRAS

TIMOTEI

Dette er vår viktigste grasart. Timotei er robust og anvendelig, og kan dyrkes over hele landet. Timotei kan fint brukes i renbestand, men tradisjonelt inngår den i frøblandinger sammen med andre arter. Den er imidliertid ikke varig med intensiv drift som ved tidlige og ofte slåtter.

Såmengde renbestand: 2,0–2,5 kg/daa.

NORENG En svært vinterherdig sort som gir god avling. Den er mest aktuell i Nord-Norge og utsatte fjellstrøk. Gjenvekstevnen er begrenset.

LIDAR En vintersterk sort som gir stor avling med god kvalitet. Den har omtrent lik gjenvekstevne som Grindstad. Selges kun som økologisk.

GRINDSTAD En yterik og robust sort. Hovedsort i hele Sør- og deler av Midt Norge. Grindstad har svært god gjenvekstevne med stor stråandel. Selges kun som økologisk.

LILJEROS En yterik sort med egenskaper mye lik Grindstad. Liljeros har i NIBIO- forsøk gjort det best i prøving blant markedssortene både i lavereliggende- og høyereliggende områder i Sør-Norge. I Graminor’s egne felt viser sorten spesielt gode avlingsresultater på Sør- og Vestlandet. Sorten inngår i flere av blandingene og har delvis erstattet renfrøsalg av både Lidar og Grindstad.

VARG En vintersterk sort som i forsøk har vært på nivå med Lidar og Grindstad i avling og kvalitet i både Sør- og Nord Norge. Den inngår som en suppleringssort i noen få blandinger.

ENGSVINGEL

Denne hardføre, middels slitesterke og varige grasarten kan benyttes over hele landet. Engsvingel er et bladgras og inngår med mindre andel (+/-20 %) i et bredt utvalg frøblandinger til både slått og beite. Gjenveksten er betydelig raskere og arten tåler hyppigere slått og beite bedre enn timotei.

Såmengde renbestand: 2,0–3,0 kg/daa.

FURE Faset ut, blitt erstattet av Vestar.

VESTAR En vintersterk sørlig sort. Den har bedre avling og overvintring enn Fure. Selges også som økologisk renfrø.

VINJAR En vintersterk sort for Nord-Norge og fjellbygdene. Den har bedre avling og overvintring enn Norild som nå er faset ut. Selges også som økologisk renfrø.

ENGRAPP

Engrapp bør være med i ulike kombinasjoner i frøblandinger for eng til slått og beite. Engrapp etableres seint, men er svært varig og er best egnet i engomløp på mer enn to til tre år. Eng som skal ligge utover tre år, bør inneholde engrapp.

Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa.

FÔRGRAS

KNUT En hardfør norsk sort som har gitt gode resultater i forsøk og praksis.

LIMAGIE En vintersterk tysk sort, som er testet i norske forsøk og som gir stor avling med god kvalitet. Den brukes som supplering ved begrenset tilgang av Knut.

OXFORD En vintersterk, nederlandsk sort, som gir stor avling med god kvalitet. Den brukes som supplering ved begrenset tilgang av Knut.

BLADFAKS

Bladfaks har sin styrke i et kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Den krever opplendt, kalkrik jord og bruker litt tid på å etablere seg. Den kommer best til sin rett i langvarig eng. Bladfaks er først og fremst egnet til ensilering. Den bør høstes tidlig for å oppnå god fôrverdi. Såing sammen med timotei bidrar til god avling fra første engår. Bladfaksenga bør ikke vårbeites. Frøkvaliteten med mye lett frø kan variere med ulike frøår, slik at såing av bladfaks enkelte år kan være en utfordring. Det er vanskelig å frøavle bladfaks, og tilgangen kan være begrenset.

Såmengde renbestand: 4,0–5,0 kg/daa.

LEIF En sort med god overvintringsevne med høyt avlingspotensiale.

HUNDEGRAS

Med god tilgang på næringsstoffer og vann gir hundegras store avlinger, og med sine dyptgående røtter greier den tørkeperioder relativt godt. Hundegras bør høstes tidlig for å opprettholde god kvalitet. Hundegraset starter veksten tidlig om våren, og er aktuell for de som ønsker tidlig beite/slått. Eng til ensilering med minst tre slåtter er det vanlige formålet. I utsatte strøk kan hundegraset gå lettere ut enn timotei. Arten er utsatt for bladflekksykdommer.

Såmengde renbestand: 2,5–3,5 kg/daa.

LABAN Hovedsorten i markedet. Laban har erstattet Frisk og er bedre i overvintring og avling.

STRANDRØR

Strandrør er særlig godt egnet på myrjord. Det kraftige rotsystemet gjør at bæreevnen øker. Strandrør benyttes vesentlig til ensilering. Såing på godt opptørket jord, og innblanding av noe timotei i såfrøet, bidrar til god etablering. Strandrør kan gi store avlinger, men må høstes tidlig for å unngå trevlete og lite smakelig fôr. Det er vanskelig å frøavle strandrør, og tilgangen kan være begrenset. Strandsvingel kan derfor være en god erstatter.

Såmengde renbestand: 2,0–3,0 kg/daa.

LARA Den eneste sorten på markedet. Den gir svært stor avling og har god overvintringsevne.

RØDSVINGEL

Rødsvingel er en vinterherdig og nøysom art som vokser over hele landet. Den konkurrerer godt under tørre forhold og på mindre næringsrik jord. Arten er ikke den mest smakfulle, men den finnes i eldre eng, kulturbeiter eller i typiske skogsbeiter. Den inngår i vår artsrike blanding Strand nr. 5. I tillegg selges den som renfrø, og brukes mest innen grøntanlegg.

Såmengde renbestand: 1,5–2,0 kg/daa.

LEIK OG FRIGG

ENGKVEIN

Dette er vintersterke og varige sorter, som er mest benyttet til ekstensive grasarealer.

Engkvein er et bladrikt, småvokst, varig og vintersterkt gras som kan dyrkes over hele landet. Arten stiller små krav til jord og næringstilstand, og er mest aktuell til beite på karrige områder. Den inngår i Strand nr. 5 og nr. 7, og selges i tillegg som renfrø. Den benyttes hovedsakelig i ulike blandinger til plen og grøntanlegg.

Såmengde renbestand: 0,3–0,5 kg/daa.

LEIKVIN Opprinnelig en vintersterk slått- og beitesort som brukes mest i naturblandinger, og blandinger til ekstensive grasarealer.

LEIRIN En vintersterk sort som gir en tett bestand og et tett grasdekke. Den brukes mest til plen og ekstensive grasarealer.

STRANDSVINGEL

Strandsvingel er kjent fra utlandet som et tidlig og svært høytytende gras med stor toleranse til både tørke og oversvømmelser, men med en lavere fôrverdi enn raigras. Nyere sorter er utviklet med senere skyting og bedre fordøyelighet. Flere av disse er bedre enn både engsvingel og timotei i kvalitet og utvikling. De har noe sein etablering, men gjenvekstevnen er stor. Strandsvingel anvendes vesentlig til slått og bør høstes tidlig.

Såmengde renbestand: 2,5–3,0 kg/daa.

SWAJ En svensk, yterik og vintersterk sort i norske og svenske forsøk. Den ligner raisvingel Hykor, men er mer mykbladet.

BAROLEX En nederlandsk sort i markedet, ligner Swaj, men er enda mer mykbladet (soft leaf-typen). Sorten brukes enkeltår kun i spesialblandinger.

KORA En dansk, svært yterik og vintersterk sort i norske forsøk. Den er vekstvillig, grov og bredbladet. Forsøk utført i Sveits viser at sorten har høy fordøyelighet.

TOWER En dansk, sein, yterik og mykbladet sort.

FOJTAN En dansk, sein, strandsvingeltype innen krysningsarten raisvingel. Se omtale under raisvingel.

HYKOR En strandsvingeltype innen krysningsarten raisvingel. Se omtale under raisvingel.

FLERÅRIG RAIGRAS

Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå).

Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som regel vellykket. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort igjen det forsømte i andre og tredje slåtten. Robuste norske sorter gjør imidlertid arten mer aktuell for innlandet, og særlig som innslag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer og mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå).

Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa.

Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa

FIGGJO, 4N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne.

Figgjo, 4n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne.

TRYGVE, 4N En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder.

Trygve, 4n En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne, og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder.

CALIBRA, 4N En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god overvintringsevne.

Calibra, 4n En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god overvintringsevne.

SW BIRGER, 4N En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk.

SW Birger, 4n En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo. Selges også som økologisk.

KENTAUR, 4N En yterik, halvtidlig dansk tetraploid sort med svært god overvintringsevne (trolig Danmarks beste i overvintring). Brukes mest i blandinger.

Maurizio, 4n En halvtidlig, tetraploid, velprøvd tysk sort. Brukes kun i blandinger. Barkamaz, 4n En halv sein, nederlandsk sort. Den er tetraploid og spesielt tørkesterk til å være raigras. Brukes kun i blandinger.

INDICUS 1, 2N En svært yterik dansk sort. Den er diploid og brukes kun i blandinger. Indicus 1 har relativ god overvintringsevne.

Valmiron, 2n En svært yterik, sein, dansk sort. Den er diploid. Brukes kun i blandinger. Fagerlin, 2n En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og er kun i blandinger.

MARA, 2N En sein nederlandsk sort. Den er diploid og tettvokst med god overvintring. Brukes kun i blandinger.

FAGERLIN, 2N En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Indicus 1 og Mara og er kun i blandinger.

ITALIENSK RAIGRAS

Et toårig (vinterettårig) gras som brukes som ettårig på grunn av dårlig overvintringsevne. Det har moderat tilvekst etter såing, men har svært god gjenvekst utover sommeren og høsten. Veksttid er 50–60 dager, og normalavling er på 600 FEm/daa. Det setter begrenset med frøstengler i såingsåret og kvaliteten beholdes dermed lengre enn det som er tilfellet med westerwoldsk raigras. God fortørking kreves dersom italiensk raigras skal ensileres. Et godt alternativ er å blande italiensk og westerwoldsk raigras, slik at andelen struktur øker (Strand nr. 46). Det italienske raigraset setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Tidlig pussing etter etablering fremmer busking, konkurranseevne mot ugras og avling.

Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa.

FABIO/ JEANNE/ DANERGO

Yte- og bladrike sorter med en lav stråandel. Sortene beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom og inngår i flere grønnfôrblandinger. De er aktuelle som underkultur og til beite. Danergo selges kun som økologisk renfrø.

WESTERWOLDSK RAIGRAS

Et ettårig gras som etablerer seg raskt om våren. Normal høstetid er etter 45–50 dager og normalavling er på 600 FEm/daa. Det vil etter 55–60 vekstdøgn sette mange frøstengler og kvaliteten synker derfor raskt etter skyting. Høstet på rett tidspunkt, er det westerwoldske raigraset svært verdifullt til ensilering. Det setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Tidlig pussing etter etablering fremmer busking, konkurranseevne mot ugras og avling.

Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa.

BARTIGRA En populær sort i Norge. Den har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst.

POLLANUM En tidlig sort med rask etablering. Den gir stor avling, spesielt i første slått. Selges kun som økologisk, men ingen tilgang i 2026.

CAREMO/JIVET Mye lik Bartigra.

FALLADINO En tidlig sort med rask tilvekst og høy avling.

RAISVINGEL OG HYBRIDRAIGRAS

Raisvingel er et flerårig gras og en kryssing av ulike typer raigras og svingeltyper. Målet er å oppnå raigraset sin kvalitet og svingelens overvintringsevne. I markedet finnes det både raigrastyper og svingeltyper (strandsvingel). Raisvingel, spesielt svingeltyper, kan være tyngre å etablere enn raigras, og er best egnet til ensilering, men beitetyper finnes.

Hybridraigras er en artskryssing mellom italiensk raigras og flerårig raigras. Resultatet blir kryssinger som gir gode avlinger med god fôrkvalitet, men overvintringsevnen kan bli redusert.

Såmengde renbestand: 3,0–4,0 kg/daa.

HYKOR En tidlig strandsvingeltype med relativ god overvintringsevne, som starter veksten raskt om våren. Sorten har stor gjenvekstevne etter slått og både tre og fire slåtter er oppnåelig. Den må høstes tidlig for å opprettholde kvaliteten. Sorten er stivbladet. Hykor er for tiden tatt ut av vårt varesortiment.

FOJTAN En mellomsen strandsvingeltype som skyter fire-seks dager senere enn Hykor. Det er en robust sort med høyt avlingspotensiale, kombinert med relativ god varighet, tørkeresistens og toleranse overfor periodiske over- svømmelser. Sorten er også egnet til beiting. Den brukes kun i blandinger.

SOLID/GALA Hybridraigras med høye avlingspotensiale. Alle sortene har moderat overvintringsevne. Hybridgras brukes noe i frøblandinger som er tiltenkt reparasjon- og vedlikeholdsåing.

KLØVER OG LUSERNE

RØDKLØVER

Rødkløver inngår i mange frøblandinger med en mindre andel. Den fikserer nitrogen og tilfører ekstra protein og mineraler i grovfôret. Den trives best på jord i god hevd. En andel på 20–30 % kløver i grovfôret hever kvaliteten betydelig med tanke på smakelighet og innhold av næringsstoffer. Rødkløver går fort ut etter to år, ved sterk N-gjødsling, sein slått og beiting. Arten er følsom for pakkeskader.

Såmengde renbestand: 1,0–2,0 kg/daa.

LARS En norsk tetraploid sort, med størst avling og god vinterherdighet blant markedssortene. Den er vanskelig å frøavle og er nå tilnærmet faset ut. Sorten brukes derfor kun i spesialblandinger og til renfrø.

GANDALF En norsk diploid sort med klart bedre overvintring og avling enn tidligere brukte diploide sorter. Selges også som økologisk.

ALSIKEKLØVER

Alsikekløver gir ikke like stor avling som rødkløver. Den slår imidlertid ofte bedre til på noe rålendt jord, og takler jord med lav pH bedre enn rødkløver. Tidligere ønsket flere denne kløveren i eng til høy. Alsikekløver har tynne, bladrike stengler som beholder en frisk grønn farge også etter tørking.

Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa.

FRIDA En svensk, sort med god vinterherdighet, som kan anbefales over hele landet.

HVITKLØVER

Hvitkløver er et verdifullt innslag i alle frøblandinger til beite. Forsøk viser også positive resultater med innslag av hvitkløver i frøblandinger beregnet for ensilering, spesielt ved 3-4 slåtter.

Såmengde renbestand: 1,0–1,5 kg/daa.

EDITH En svensk, høytvoksende og vintersterk sort. Den likner Silvester og Liflex i overvintringsevne og avling. Selges som renfrø, også som økologisk.

SILVESTER En dansk høytvoksende sort som ligner mye på Edith. Den brukes kun i blanding.

BRIANNA En ny dansk, høytvoksende sort med ekstra store blad. Sorten har opprett vekst og stor evne til å konkurrere med høytvoksende gras og passer godt til slått. Den brukes kun i utvalgte blandinger, som Strand nr. 19 og 22.

LIFLEX En nederlandsk, høytvoksende sort. Den er svært lik Hebe og brukes som supplering til denne og de norske. Den brukes kun i blandinger.

NORSTAR En norsk lavtvoksende, småbladete og vintersterk sort. Tilgangen er begrenset.

LITAGO En norsk, høyvokst sort med god overvintringsevne og stort avlingspotensiale. Den er svært vanskelig å frøavle, og tilgangen er begrenset.

RIVENDEL En småvokst, dansk sort som passer best til underkultur og fangvekst.

LUSERNE

Luserne trives best under klimatisk gode forhold i Sør-Norge, på jord i god hevd med pH godt over 6 (helst >6,5-7), og gjerne i de dypere jordlag. Den tåler imidlertid ikke lange perioder med isdekke eller vann. Luserne har et svært dyptgående rotsystem og er tørkesterk når den først er etablert, men må ha god tid mellom hver slått for å samle opplagsnæring. Luserne er aktuell i renbestand eller i 15–20 % blanding med andre arter. Arten fikserer nitrogen fra lufta, og frøet bør smittes med en bakteriekultur før såing hvis det er lenge siden den har vært dyrket.

Såmengde renbestand: 2,0–3,0 kg/daa.

CRENO En stor sort i Nord Europa. Den har gjort det bra i svenske forsøk og er mer vinterherdig enn tidligere brukte SW Nexus. Den er ferdig smittet.

MEZZO En forholdsvis vintersterk sort på linje med Creno. Sorten er stråstiv og den gir stor avling med høyt proteininnhold. Den er ferdig smittet.

GRØNNFÔRVEKSTER OG ALTERNATIVE VEKSTER

HØSTRUG + ITALIENSK RAIGRAS

En blanding med høstrug og italiensk raigras sådd om våren, er et velprøvd beitealternativ, som praktiseres mer og mer her i landet. Blandingen gir et svært appetittlig fôr og mer melk på tanken. Artene selges hver for seg som renfrø (ikke blandet).

Såmengde: 10–12 kg høstrug + 3 kg italiensk raigras/daa.

Aktuelle sorter er Reflektor/Kanter/Dragon (ubeiset populasjonsrug) og Jeanne/Fabio italiensk raigras.

GRØNNFÔRRAPS

Grønnfôrraps vokser fort og kan gi store avlinger etter 60–70 døgn. Den trives best på jord i god hevd med god næringstilgang. Kombinasjonen raps og rålendt, tett jord er et dårlig valg. Arten er svak mot klumprot. Fôrraps er en populær vekst til sau som på høsten tas ned fra fjellbeite.

Såmengde renbestand: 0,5–1,2 kg/daa avhengig av radavstand.

FONTAN

En bladrik og middels høyvokst sort, som er mest aktuell til beiting, men fungerer også til ensilering.

FÔRMARGKÅL

Fôrmargkål krever en veksttid på minst 120 døgn for å gi full avling. Veksten gir et fôr med god kvalitet og smakelighet. Som fôrraps trives den best på jord i god hevd med god næringstilgang. Arten dyrkes i renbestand til ensilering eller til direkte oppfôring. Den tåler frost.

Såmengde renbestand: 0,5–0,8 kg/daa avhengig av radavstand.

CAMARO OG GRÜNER

ANGELITER

Dette er tyske og velprøvde sorter som gir store avlinger.

ANDRE GRØNNFÔRVEKSTER

Av andre grønnfôrvekster inkl. grønnfôrmais og som har fått økt dyrkingsomfang, kan flere sorter tilbys:

Arter Såmengde, kg/daa. Veksttid, dager Normalavling, Fem/daa.

Fôrmais En enhet til 5–6 daa / 8–10.000 frø pr.daa. / 2,5–3,0 kg pr.daa / 6,25 daa/ sekk til konvensjonell – 5,0 daa/sekk til øko.

ALTERNATIVE VEKSTER TIL ULIKE FORMÅL (GRØNNFÔR, FANGVEKSTER, POLLINERINGSVEKSTER MM.

Av alternative vekster kan vi tilby følgende:

Arter

Tiriltunge

Såmengde, kg/daa. Varighet

1,5–2,0

Alexandrinerkløver 2,0–3,0

Perserkløver 1,5–2,0

Flerårig

Ettårig

Blodkløver 2,5–3,0 Vinterettårig

Sneglebelg 1,5–2,0

Fôr (vår) vikke 10,0–15,0

Vinter (lodne) vikke og Ungarsk vikke

Ettårig

5,0–6,0 Vinterettårig

Vinter fôrert 15,0 (100–120 pl./m2) Vinterettårig

Åkerbønner

30,0–35,0

Blå bitter lupin (Lupinus angustifolius) 18,0

Sand-/Svarthavre (Avena strigose) 6,0–8,0

Bokhvete 8,0–10,0

Honningurt 1,0–1,5

Oljereddik (fôrreddik) 1,8–2,5

Fôrreddik / Daikon (struktur-store røtter) 0,6–0,8

Oljedodre (Camelina s.) 0,5

Spinnelin (hvite blomster)

Oljelin (blå blomster)

Karve

Ca. 15,0

Ca. 8,0

1,0–1,5

Pimpernell (urt) 1,0–1,5

Sikori (urt)

0,6 (alt. 25 % i frøblanding) 0,1–0,3 som underkultur

Esparsette (urt) 1,0-1,5

Solsikke 4,0–5,0

Ettårig

Toårig

Flerårig

Ettårig

Bruksområde

Blanding/renbestand

Smakelighet

Blanding

Blanding/renbestand

Varighet

Svært god

Middels langvarig

God

Middels langvarig

Brukbar

Renbestand

Blanding

Blanding/renbestand

Blanding

Langvarig

Kortvarig

God

Dårlig

God

Svært god

God

Mindre god

God

Svært god

Langvarig

Kortvarig

Langvarig

Kortvarig

Middels langvarig

Vinterherdighet

Meget god

Middels

Meget god

Svak

Meget god

Middels

Svak

Art

Timotei

Engsvingel

Strandsvingel

Hundegras

Bladfaks

Strandrør

Engrapp

Engkvein

Flerårig raigras

Raisvingel

Rødsvingel

Rødkløver

Alsikekløver

Hvitkløver

Høsting

Driftsmåte

Slått 2–3

Slått/beite 2–3

Slått/beite 3–4

Slått/beite 2

Krav til råme

Krav til jordart

Tørkesvak

Tørkesterk

Middels tørkesterk

Voksemåte

Strågras All jord unntatt sandjord

Tung og næringsrik jord

Næringsrik leirjord

Ikke myr el. tørkesvak sandjord

Tørkesterk

Middels tørkesterk Slått 2–3

Beite/slått 3–4

Beite/slått 2–3

Slått/beite 3–5

Hyppige slåtter 4

Beite/slått 3–4

Slått, ikke for tidlig 3–4

Beite/slått 3–5

Art

Timotei

Engsvingel Bladgras

Strandsvingel Bladgras

Hundegras Bladgras

Strågras/jordstengler Opplendt, kalkrik jord

Tørkesvak

Tørkesterk

Tørkesvak

Middels tørkesvak

Bladfaks

Rålendt mark

Strågras/jordstengler

Næringsrik, kalkrik jord

Lite kravfull

Tørkesterk

Middel tørkesterk

Strandrør

Engrapp Bladgras

Engkvein Strågras

Flerårig raigras Strågras (Bladgras) Kravfull

Raisvingel Bladgras Kravfull

Lite kravfull

pH->5,8

Tyngre jord

pH->5,9

Tyngre jord

Rålendt jord

Rødsvingel Bladgras

Rødkløver Høytvoksende

Alsikekløver Høytvoksende

Hvitkløver Krypende

FRØBLANDINGER TIL JORDBRUK

UNDER DENNE SEKSJONEN KAN DU VELGE MELLOM FLERE ENN 40 FRØBLANDINGER.

• Eng- og beiteblandinger for hele landet

• Spesialblandinger

• Frøblandinger til økologisk produksjon

• Grønnfôrblandinger

• Beiteblanding m/perserkløver

• Surfôrblanding m/italiensk og westerwoldsk raigras

• Grønngjødsling- og jordforbedringsblandinger

• Blandinger til fangvekster, karbon agro og regenerativt landbruk

• Blandinger for pollinerende insekter

Valget er ditt!

Vi hjelper deg gjerne med valget hvis du har behov for det. Telefon 62 35 15 00.

Det kan forekomme mindre justeringer i frøblandingene avhengig av tilgang på frø.

Se www.strandunikorn.no for detaljert og oppdatert informasjon.

VALG AV FRØBLANDING TIL ENG OG BEITE

Valg av riktig frøblanding fortjener en nøye vurdering. Først og fremst må man vurdere hvilke krav man har til overvintringsevnen til sortene/artene som skal inngå i frøblandingen. Deretter er det viktig å ta hensyn til om frøblandingen skal dekke spesielle behov med hensyn til jordart, tørke- eller flomutsatt areal, bruk av husdyrgjødsel, jordas bæreevne, lokale klimaforhold og lignende. Man bør også ha følgende punkter i tankene når man skal velge frøblanding:

BLANDING TIL SLÅTT

En god blanding til eng for surfôr som består i første rekke av timotei og engsvingel, med eller uten rødkløver. Blandinger for mer intensiv drift med hyppige og flere slåtter bør inneholde en større eller mindre andel flerårig raigras, men også blandinger med hundegras eller strandsvingel er aktuelle til dette.

BLANDING TIL BEITE

Bør bestå av vekstvillige, til dels aggressive arter, som tåler tråkk og som har stor gjenvekstevne. Engrapp og hvitkløver bør være med. Engrapp binder jorda godt med underjordiske utløpere. Hvitkløver, spesielt småbladete sorter tåler beiting godt. Med sine overjordiske utløpere har den en formidabel evne til å bre seg utover og skape et tett plantedekke. De ulike typer raigras er også svært verdifulle beitegras der det er rett klima for arten.

ØNSKET GROVFÔRKVALITET OG

VARIGHET

Høsteregimet må tilpasses ytelsesnivået. Dersom man vil ha kvalitetsfôr med høy fôrenhets- konsentrasjon, må man høste tidlig selv om dette kan svekke timoteien og varigheten av enga.

Det er fornuftig å velge en bred sammensatt frøblanding dersom planen er et varig areal til slått eller beite. Skal enga ligge mer enn tre til fire år, bør blandingen inneholde en andel engrapp. Denne arten styrker enga på sikt og hindrer innvandring av ugras etter hvert som det med årene blir mindre timotei og engsvingel.

Et raskere engomløp, kanskje ned mot to år, tilsier at det er fornuftig å velge en enkel sammensetning med færre arter. Da vil det være enklere å bestemme optimalt høstetidspunkt ut fra utvikling på plantene. Økt bruk av blandinger med flerårig raigras tilsier også mer kortvarig eng av bedre kvalitet.

Grasartene skyter relativt sett i denne rekkefølgen: Engrapp > hundegras > raisvingel > eng-/strandsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei.

Stort innslag av engrapp i enga tilsier dermed tidligere slått enn eng bestående bare av timotei.

ENGBELGVEKSTER

Kløver hever utvilsomt både kvalitet og smakelighet på grovfôret, og innslag av engbelgvekster i frøblandingen anbefales. Et intensivt driftsopplegg med kortvarig eng gjør at belgvekster ikke er så aktuelt. Er målet fortrinnsvis tørt høy eller tørr høyensilage (f.eks. til hestfôr) kan frøblandinger med kløver velges bort.

Svært vintersterk

NORD-NORGE: Finnmark og Troms

INDRE NORDLAND, MIDTOG SØR-NORGE: Fjellstrøk

NORDLAND: Kyststrøk

OG SØR- NORGE: Dalog fjellbygder

SØR-NORGE: Kystnære strøk MIDTOG SØR- NORGE: Flatbygder (Innlandsbygder)

Vinterstyrke

LANDSDEL

Eng- og beiteblandinger for Nord-Norge, Midt-Norge og utsatte fjell- og dalstrøk i Sør-Norge

STRAND NR. 1:

70 % Timotei Noreng

20 % Engsvingel Vinjar

10 % Engrapp Knut/Limagie

Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa. Ant. slåtter: 1–2.

STRAND NR. 2:

55 % Timotei Noreng

20 % Engsvingel Vinjar

15 % Engrapp Knut/Limagie

10 % Rødkløver Gandalf

Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 1–2.

STRAND NR. 3:

40 % Timotei Lidar

20 % Timotei Noreng

25 % Engsvingel Vinjar

15 % Engrapp Knut/Limagie

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 2.

STRAND NR. 5:

25 % Timotei Noreng

20 % Timotei Lidar

15 % Engsvingel Vinjar

15 % Engrapp Knut/Limagie

8 % Rødsvingel Leik

2 % Engkvein Leikvin

10 % Rødkløver Gandalf

5 % Hvitkløver Norstar/Edtih

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter: 2/beitinger: 3.

STRAND NR. 7:

60 % Timotei Lidar

23 % Engsvingel Vinjar

15 % Engrapp Knut/Limagie

2 % Engkvein Leikvin

Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 2/beitinger: 3.

Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder Noreng, som er vår mest vintersterke timoteisort. I tillegg inneholder den en liten andel engrapp som gjør blandingen mer varig. Den er spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge.

Surfôr og beite. En hardfør blanding med vintersterke sorter som ligner Strand nr. 1. Den inneholder i tillegg mer engrapp og rødkløver. Engrapp gjør enga mer varig og gjør at den vil tåle beiting bedre. Kløveren hever kvaliteten de første engårene. Blandingen er spesielt egnet for Nord-Norge og utsatte fjellområder i Sør-Norge.

Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for nordlige strøk og utsatte fjellbygder i Midt- og Sør-Norge. Den inneholder vintersterke sorter av timotei og engsvingel, og i år med økt andel Lidar timotei. Innslag av engrapp gjør blandingen mer varig og bedre egnet til beiting. Den kan erstatte Strand nr. 7.

Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning, bestående av vinterherdige sorter som gir muligheter for langvarig eng. Innslag av engrapp og hvitkløver gjør den godt egnet til beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøking av fôret. En liten andel hardfør rødsvingel og engkvein bidrar til økt diversitet i enga.

Surfôr, beite og høy. En blanding som egner seg godt til sauebruk, der det beites en del. Ligner Strand nr. 3, men har en liten andel engkvein i tillegg. Den er populær i Sør-Trøndelag.

STRAND NR. 8:

30 % Timotei Lidar

25 % Timotei Grindstad

20 % Engsvingel Vinjar

10 % Engrapp Knut/Limagie

10 % Rødkløver Gandalf

5 % Hvitkløver Liflex/Edith

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter/beitinger: 2–3.

STRAND NR. 9:

40 % Timotei Grindstad

40 % Timotei Lidar

10 % Engsvingel Vestar

10 % Engsvingel Vinjar

Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 2–3.

STRAND NR. 10:

35 % Timotei Lidar

35 % Timotei Grindstad

10 % Engsvingel Vestar

10 % Engsvingel Vinjar

10 % Rødkløver Gandalf

Såmengde: 2,5–3,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 2–3.

STRAND NR. 11:

20 % Timotei Lidar

20 % Timotei Grindstad

15 % Engsvingel Vestar

15 % Engsvingel Vinjar

20 % Engrapp Knut/Limagie

10 % Hvitkløver Liflex/Edith

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 2–3–4.

Surfôr og beite. En hardfør og allsidig kombinasjonsblanding med kløver for høyereliggende strøk i Midt- og Sør-Norge. I tillegg går den godt i kyststrøk i Nordland og Troms med lang vekstsesong. Innslag av engrapp fyller bunnen av enga, og gjør blandingen sammen med hvitkløver godt egnet til beiting. En god blanding til produksjon av både surfôr og høy og til kombinasjoner av slått og beite. Nå også med Grindstad timotei.

Surfôr og høy. En god og enkel blanding, uten kløver. Den passer godt for dalstrøk i Midt- og Sør-Norge, men kan brukes i hele SørNorge. Den består av ulike sorter av timotei og engsvingel, noe som gir den et bredt bruksområde. Overliggende vare har også innslag av Varg timotei.

Surfôr (evt. høy). En svært anvendelig og vintersterk surfôrblanding. Den er lik Strand nr. 9, men inneholder kløver. Den er aktuell over store deler av Midt-Norge i tillegg til dalstrøka i Sør-Norge. Vår storselger i hele Gudbrandsdalen, Østerdalen og Trøndelag.

Beite (evt. surfôr). Dette er vår mest typiske beiteblanding, men den er også egnet som slåtteblanding. Den er bredt sammensatt av robuste og vintersterke sorter som gir fôr av god kvalitet. Den er egnet for hele Sør-Norge. Den inneholder en stor andel engrapp og hvitkløver, og er et godt alternativ til langvarig eng/beite.

Eng- og beiteblandinger for lite utsatte områder i Midt-

STRAND NR. 12:

35 % Timotei Grindstad

35 % Timotei Liljeros

20 % Engsvingel Vestar

10 % Engrapp Knut/Limagie

Såmengde: 2,0–3,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 3.

STRAND NR. 13:

50 % Timotei Grindstad

20 % Engsvingel Vestar

15 % Engrapp Knut/Limagie

10 % Rødkløver Gandalf

5 % Hvitkløver Liflex/Edith

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter/beitinger: 3.

STRAND NR. 14:

65 % Timotei Grindstad

25 % Engsvingel Vestar

10 % Rødkløver Gandalf

Såmengde: 2,0–3,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 3.

STRAND NR. 15:

30 % Timotei Grindstad

30 % Timotei Liljeros

20 % Engsvingel Vestar

10 % Fl.årig raigras Figgjo, 4n

10 % Rødkløver Gandalf

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter: 3–(4).

STRAND NR. 16:

15 % Fl.årig raigras Figgjo, 4n

20 % Fl.årig raigras Mara, 2n

20 % Fl.årig raigras Indicus 1, 2n

20 % Engsvingel Vestar

15 % Engrapp Knut/Limagie

10 % Hvitkløver Liflex/Edith

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 3–5.

og Sør-Norge

Surfôr, (beite) og høy. En god blanding uten kløver. Den består av yterike sorter, og passer godt til høy og høyensilage. Innslag av engrapp fyller ut bunnen av enga og gjør blandingen tett, egnet til beiting og med lengre varighet.

Surfôr og beite (evt. høy). En vinterherdig og allsidig kombinasjonsblanding med kløver, og yterike sørlige sorter. Den passer godt for hele Sør-Norge. Den inneholder engrapp og hvit- og rødkløver, noe som gjør den godt egnet til produksjon av både surfôr og høy, og kombinasjoner av slått og beite.

Surfôr (evt. høy). En yterik blanding med kløver. Den er en av våre mest populære surfôr blandinger for hele Sør-Norge. Kombinasjonen timotei, engsvingel og rødkløver gir ved riktig slåttetidspunkt et svært godt surfôr til både storfe og småfe.

Surfôr (evt. beite). En svært god surfôr- blanding med en mindre andel kløver og flerårig, norsk raigras. Den er tilpasset de klimatisk bedre strøkene i Sør-Norge og langs kysten. Andelen raigras gir god gjenvekstevne, hever kvaliteten og bedrer smakeligheten på fôret uten at det dominerer.

Beite (evt. surfôr). Denne blandingen ble endret i 2022. Blandingen er nå rettet mot intensivt beitebruk og passer best i de klimatisk beste strøkene i Sør-Norge og langs kysten. Blandingen består av 50-60 % raigras av ulike typer og vekstrytme, i tillegg til andre gode beitegras som engsvingel, engrapp og hvitkløver. Overliggende vare har innslag av en liten andel timotei.

STRAND NR. 19:

20 % Fl.årig raigras Kentaur, 4n

20 % Fl.årig raigras Birger 4n

30 % Fl.årig raigras Figgjo, 4n

5 % Fl.årig raigras Indicus 1/Fagerlin, 2n

10 % Hybridraigras Solid/Gala

5 % Ww. raigras Bartigra

10 % Hvitkløver Brianna

Såmengde: 3,0–4,0 kg/daa. Ant. slåtter/beitinger: 3–4.

Surfôr og beite. En raigrasbasert blanding med mange gode sorter, og med hvitkløver. Den er best egnet til kortvarig eng i lavereliggende, kystnære områder i Sør-Norge. Den er særlig egnet for intensiv drift og hyppige slåtter/ beitinger. Den passer også godt til reparasjon, vedlikeholdssåing og til våtsåing over hele landet. Den passer ikke til gjenlegg i korn til modning, på grunn av andelen westerwoldsk raigras som går i strå i såingsåret.

STRAND NR. 20:

40 % Hundegras Laban

20 % Engsvingel Vestar

10 % Strandsvingel Swaj

Spesialblandinger for eng og beite

10 % Flerårig raigras Kentaur, 4n

10 % Hvitkløver Liflex/Edith

10 % Rødkløver Gandalf

Såmengde: 3,0–4,0 kg/daa. Ant. slåtter: 3–4.

STRAND NR. 21:

50 % Bladfaks Leif

20 % Timotei Lidar

20 % Timotei Grindstad

10 % Rødkløver Gandalf

Såmengde: 3,5–5,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 2–3.

STRAND NR. 22:

25 % Timotei Liljeros/Grindstad

25 % Strandsvingel Swaj

25 % Strandsvingel Kora

10 % Flerårig raigras Figgjo, 4n

8 % Rødkløver Gandalf

7 % Hvitkløver Brianna/Silvester

Såmengde: 3,0–3,5 kg/daa. Ant. slåtter: 3–4.

STRAND NR. 23:

30-40 % Flerårig raigras Figgjo, 4n

20-30 % Flerårig raigras Calibra, 4n

20-30 % Flerårig raigras Birger, 4n

10 % Fleråig raigras Indicus 1/Fagerlin, 2n

10 % Hybridraigras Solid/Gala

Såmengde: 3,0–4,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 3–4.

Surfôr. En tidlig og intensiv spesialblanding med vinterherdige sorter av hundegras, eng- og strandsvingel og flerårig raigras, samt rød- og hvitkløver. Blandingen er endret ift. tidligere der andelen raigras er redusert og engsvingel tatt inn. Blandingen har rask vekstrytme, stor gjenvekstevne og tåler godt hyppige og mange slåtter. Den går bra i både kyst- og innlandstrøk, samt være et godt alternativ til diverse strandsvingel og raigrasblandinger.

Surfôr. En varig og svært tørkesterk spesialblanding med bladfaks. Den er mye brukt i Gudbrandsdalen, men interessen øker også hos de som ønsker en varig eng. Timotei er med i blandingen siden bladfaks etablerer seg seint, og gir tett bestand først etter ett til to år. Nå også med rødkløver. Den må høstes tidlig for å opprettholde god kvalitet.

Surfôr. En spesialblanding som kombinerer kvalitet og høy avling og er en ideel blanding for både melke og kjøttfebesetninger. Den er best tilpasset de lavereliggende områder i Sør- og Midt-Norge. Består av en større andel strandsvingel som er et høytytende gras med stor toleranse for både tørke og oversvømmelser. Blandingen bør høstes tidlig og minimum 3 ganger for å opprettholde kvaliteten og utnytte strandsvingelens avlingspotensiale. Den inneholder både rød- og hvitkløver.

Surfôr. En spesialblanding som domineres av de mest vintersterke raigrassortene i markedet, inklusiv en stor andel norsk raigras. Den er godt egnet til våtsåing, reparasjon, fornying og forlengelse av eksisterende eng og beite, og til kortvarig eng. Den er tilpasset områder med intensiv drift i lavereliggende kyststrøk. Blandingen er nå vår mest brukte blanding for vedlikehold- og reparasjonssåing i hele landet, men brukes spesielt mye på Sør-Vestlandet. Den kan være et godt alternativ til Strand nr. 19.

STRAND NR. 24:

25 % Timotei Liljeros/Grindstad

25 % Strandsvingel Swaj

20 % Strandsvingel Kora

10 % Engrapp Knut/Limagie

10 % Luserne Creno, smittet

10 % Rødløver Gandalf

Såmengde: 3,0–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter: 3–4.

STRAND NR. 25:

45 % Timotei Grindstad

25 % Timotei Liljeros

20 % Engsvingel Vestar

10 % Flerårig raigras Figgjo, 4n

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter: 3.

STRAND NR. 26:

28 % Timotei Grindstad

8 % Hundegras Frisk

25 % Strandsvingel Kora

15 % Engrapp Knut/Limagie

13 % Rødsvingel Leik

2 % Engkvein Leikvin

3 % Tiriltunge

3 % Luserne Creno, smittet

3 % Urter (Sikori, Pimpernell, Karve)

Såmengde: 3,0–4,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 3.

STRAND NR. 27:

25 % Raisvingel, type strandsv. Fojtan

25 % Strandsvingel Swaj

20 % Strandsvingel Tower (mykbladet)

10 % Engsvingel Vestar

10 % Engrapp Knut/Limagie

10 % Hvitkløver Liflex/Edith

Såmengde: 4,0–5,0 kg/daa.

Ant. slåtter: 3-4-5.

Surfôr. En spesialblanding, som ligner Strand nr. 22. Den kombinerer kvalitet med høy avling. Den inneholder en stor andel strandsvingel, en andel engrapp, luserne og rødkløver, men er uten raigras. Andelen timotei er redusert. Dette gjør blandingen til en tørke- og vintersterk blanding som passer over hele landet, også i våre dalog fjellbygder. Blandingen bør høstes tidlig og minimum 3 ganger for å opprettholde kvaliteten og utnytte strandsvingelens avlingspotensiale. For at lusernen skal etableres og trives, bør blandingen såes på jord i god hevd med pH, helst over 6,5, gjerne i de dypere lag.

Surfôr. En spesialblanding, som ligner Strand nr. 15, men er uten kløver. Den består av både Liljeros og Grindstad timotei. Blandingen er ikke lagervare. Den selges kun på Sør-Vestlandet via Fiskå Rogaland/Agder.

Strand Horse Mix – Beite og høy til hest. En vinterherdig blanding som skal gi fôr med mer fiber og et lavere fruktaninnhold enn blandinger bestående av mer sukkerholdige grasarter, som for eksempel raigras. Den inneholder hovedsakelig norske sorter, og valg av arter er gjort i forhold til tilsvarende utenlandske frøblandinger for hest. Blandingen passer bra til beite og engrapp og strandsvingel bidrar til god slitestyrke. Strandsvingel, hundegras og timotei gir struktur til fôret. Blandingen inneholder også urter for å øke smakeligheten. Bør dyrkes ekstensivt for å bevare artsmangfoldet.

Strandsvingel Pluss – surfôr og beite. En type «svingelblanding» med 70 % sorter yterike strandsvingeltyper pluss en andel engsvingel mm. og uten timotei. Dette er en kombinasjonsblanding tilpasset intensiv slått-/ beitebruk. Den er sammensatt i samråd med NLR Rogaland, men kan brukes i de lavereliggende områdene i hele Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Blandingen vil tåle beiting av hjort bedre enn timoteibaserte blandinger.

Eng- og beiteblandinger for økologisk produksjon

STRAND NR. 30 – SØRLIG Ø:

50 % Timotei Grindstad øko

20 % Engsvingel Fure øko

10 % Engrapp Knut/Limagie

15 % Rødkløver Gandalf øko

5 % Hvitkløver Edith øko

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa. Ant. slåtter: 3.

STRAND NR. 31 – NORDLIG Ø:

50 % Timotei Lidar øko

20 % Engsvingel Vinjar øko

10 % Engrapp Knut/Limagie

15 % Rødkløver Gandalf øko

5 % Hvitkløver Edith øko

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter: 2–3.

STRAND NR. 32 – INTENSIV Ø:

50 % Timotei Grindstad øko

20 % Engsvingel Fure øko

10 % Fl.årig raigras Birger øko

15 % Rødkløver Gandalf øko

5 % Hvitkløver Edith øko

Såmengde: 2,5–3,5 kg/daa.

Ant. slåtter: 3–4.

Surfôr, beite og høy. En varig og allsidig blanding for Sør-Norge og egnede steder i Midt-Norge. Blandingen består av yterike sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare.

Surfôr, beite og høy. En vintersterk og allsidig blanding for utsatte og nordlige strøk. Blandingen består av vinterherdige sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare.

Surfôr. En yterik, intensiv og allsidig blanding med en mindre andel flerårig raigras. Den er tilpasset de klimatisk bedre stedene i Sør-Norge og langs kysten. Andelen raigras gir god gjenvekstevne, hever kvaliteten og bedrer smakeligheten på fôret uten at det dominerer. Blandingen inneholder minimum 70 % økologisk såvare.

STRAND NR. 40:

40 % Bygg Bredo el.l.

35 % Grønnfôrert Bagoo

10 % Fôr (vår) vikke Argon el.l.

15 % Italiensk raigras Fabio/Jeanne

Såmengde: 15,0–20,0 kg/daa.

STRAND NR. 41:

60 % Bygg Bredo el.l.

40 % Grønnfôrert Bagoo

Såmengde: 15,0–20,0 kg/daa. (Lavest som dekkvekst).

STRAND NR. 42:

50 % Havre Symphony el.l.

40 % Grønnfôrert Bagoo

10 % Fôr (vår) vikke Argon el.l.

Såmengde: 15,0–20,0 kg/daa. (Lavest som dekkvekst).

STRAND NR. 43 Ø:

50 % Havre Scotty el.l. øko

40 % Grønnfôrert Eso el.l. øko

10 % Fôr (vår) vikke Argon øko

Såmengde: 15,0–20,0 kg/daa. (Lavest som dekkvekst).

STRAND NR. 45:

85 % It. raigras Fabio/Jeanne

8+7 % Perser-/Alexandriner kløver

Såmengde: 3,0–4,0 kg/daa.

STRAND NR. 46:

50 % W.w. raigras Caremo/Bartigra

50 % It. raigras Fabio/Jeanne

Såmengde: 3,0–4,0 kg/daa.

Grønnfôrblandinger

Grønnfôrblanding, bygg med raigras. Blandingene bør høstes senest to uker etter at kornet skyter. Korn og belgvekster utfyller hverandre godt som fôr. Ert er en god fôr- grøde, og konkurrerer godt mot ugras. Italiensk, bladrikt raigras gir vekst videre utover høsten.

Grønnfôrblanding, bygg uten raigras. En enkel grønnfôrblanding, som kun inneholder bygg og erter og som gir en høsting. Den kan også brukes som dekkvekst siden den ikke inneholder raigras.

Selges kun i SS600.

Grønnfôrblanding, havre uten raigras. En blanding som ligner Strand nr. 41, men inneholder havre i stedet for bygg, pluss vikke. Fraværet av snerp kan være positivt i fôringssammenheng, og havre gir økt fleksibilitet i forhold til høstetidspunkt.

Grønnfôrblanding, havre uten raigras. En blanding som ligner Strand nr. 42, men som er godkjent til økologisk jordbruk.

Ettårig beiteblanding med italiensk raigras. En blanding som er godt egnet til beiting og direkte oppfôring. Det italienske raigraset har svært liten andel strå. Blandingen passer også godt sammen med beiterug, som sammen med raigraset og kløveren gir et smakfullt og proteinrikt fôr.

Ettårig surfôrblanding med westervoldsk og italiensk raigras. En blanding som egner seg best til ensilering. Den kan brukes også ved reparasjonssåing og våtsåing.

Korn, erter, vikker 1

Korn, erter, raigras 2

forraps 1

ensilering, slått/beite

fôrraps, raigras 2 Direktefôring/ ensilering, slått/beite

Korn, raigras 2–3 Direktefôring/ ensilering, slått/beite

Fôrraps, raigras 2

vikker sau 1 + beite

BLANDINGER TIL GRØNNGJØDSLING,

BLANDINGER TIL GRØNNGJØDSLING, FANGVEKSTER, KARBON AGRO OG REGENERATIVT LANDBRUK

FANGVEKSTER, KARBON AGRO OG REGENERATIVT LANDBRUK

Grønngjødslings- og fangvekstblandinger for karbon agro, regenerativt landbruk og tradisjonell jordbruksdrift

Fokus på jordkvalitet og jorda generelt som produksjonsmedium øker stadig Det er stigende interesse for driftsmåtene «Karbon Agro» («Conservation Agriculture») og «Regenerativt landbruk», der en ønsker minimal eller ingen jordarbeiding, aldri bar jord, men mest mulig grønne marker eller bruk av planterester og et variert vekstskifte. Regenerativt landbruk ønsker å maksimere tiden med levende røtter og øke det biologiske mangfoldet. Denne interessen er både innen konvensjonelt og økologisk jordbruk, hos de som driver allsidig jordbruk, ensidig åpenåker-/tidligkulturer, og hos de som driver ensidig kornproduksjon. Fokuset kan være et ønske om vekster eller blandinger som skal:

• Gi gjødseleffekter for etterfølgende vekster og spare innkjøpt gjødsel

• Fange opp overskuddsnæring fra en hovedvekst i sesongen, og hindre N-utvasking

Hovedformålet med de ulike blandingene for denne anvendelsen er å øke det mikrobielle mangfoldet i bakken, bygge humus (jordkarbon), danne en robust jord med bedre jordstruktur og en stor andel jordlevende sopp og annet mikroliv som igjen bidrar til å til å lagre og frigjøre næringsstoffer.

Fokus på jordkvalitet og jorda generelt som produksjonsmedium øker stadig. Det er stigende interesse for driftsmåtene «Karbon Agro» («Conservation Agriculture») og «Regenerativt landbruk», der en ønsker minimal eller ingen jordarbeiding, aldri bar jord, men mest mulig grønne marker eller bruk av planterester og et variert vekstskifte. Regenerativt landbruk ønsker å maksimere tiden med levende røtter og øke det biologiske mangfoldet. Denne interessen er både innen konvensjonelt og økologisk jordbruk, hos de som driver allsidig jordbruk, ensidig åpenåker-/tidligkulturer, og hos de som driver ensidig kornproduksjon. Fokuset kan være et ønske om vekster eller blandinger som skal:

Jordhelse, jordkvalitet og jord som produksjonsmedium er i fokus som aldri før, og bruk av grønngjødslingsvekster og fangvekster er viktige bidrag her. Mange innen tradisjonell jordbruksdrift finner temaet interessant, men interessen er spesiell stor innen driftsmåtene «Karbon Agro» («Conservation Agriculture») / «Regenerativt landbruk». Innen disse driftsmåtene ønskes det minimal eller ingen jordarbeiding, aldri bar jord, men mest mulig grønne marker eller bruk av planterester og et variert vekstskifte, samt øke det biologiske mangfoldet.

• Ha dekkevne, redusere avrenning av fosfor og jord, og hindre erosjon

• Gi gjødseleffekter for etterfølgende vekster og spare innkjøpt gjødsel

• Tilføre mer organisk materiale/øke humusinnholdet og gi mer liv til mikroorganismene

• Fange opp overskuddsnæring fra en hovedvekst i sesongen, og hindre N-utvasking

• Gi gjødseleffekter for etterfølgende vekster og spare innkjøpt gjødsel

• Ha dekkevne, redusere avrenning av fosfor og jord, og hindre erosjon

• Bedre jordstrukturen, løse opp pakkeskader, gi bedre infiltrasjon og grynstruktur i jorda (gi mer meitemark)

Bruken er aktuell og interessant både innen konvensjonelt og økologisk jordbruk, hos de som driver allsidig jordbruk, ensidig åpenåker-/tidligkulturer, og hos de som driver ensidig kornproduksjon. Fokuset kan være et ønske om vekster eller blandinger som skal:

• Fange opp overskuddsnæring fra en hovedvekst i sesongen, og hindre N-utvasking

• Ha dekkevne, redusere avrenning av fosfor og jord, og hindre erosjon

• Ha positiv effekt på sykdommer, skadedyr (nematoder) og ugras

• Tilføre mer organisk materiale/øke humusinnholdet og gi mer liv til mikroorganismene

• Gi gjødseleffekter for etterfølgende vekster og spare innkjøpt gjødsel

• Tilføre mer organisk materiale/øke humusinnholdet og gi mer liv til mikroorganismene

• Generelt øke jordkvaliteten, og på sikt øke avlingsnivået

• Fange opp overskuddsnæring fra en hovedvekst i sesongen, og hindre N-utvasking

• Ha dekkevne, redusere avrenning av fosfor og jord, og hindre erosjon

• Bedre jordstrukturen, løse opp pakkeskader, gi bedre infiltrasjon og grynstruktur i jorda (gi mer meitemark)

• Tilføre mer organisk materiale/øke humusinnholdet og gi mer liv til mikroorganismene

• Ha positiv effekt på sykdommer, skadedyr (nematoder) og ugras

• Bedre jordstrukturen, løse opp pakkeskader, gi bedre infiltrasjon og grynstruktur i jorda

• Generelt øke jordkvaliteten, og på sikt øke avlingsnivået

• Generelt bedre vann- og næringsopptak fra jorda

• Ha positiv effekt på sykdommer, skadedyr (nematoder) og ugras

• Generelt øke jordkvaliteten, og på sikt øke avlingsnivået

Noen har fokus på enkeltelementer, mens andre har mer sammensatte ønsker Nedenfor omtales ulike frøblandinger som kan være egnet til formålet. Enkelte blandinger kan i utgangspunktet ha et annet hovedformål, men kan også brukes til dette formålet. Et eksempel er Strand 42, som egentlig er en grønnfôrblanding, men som kan fungere som grønngjødslings- og ettervekst etter tidligkulturer.

De fleste av blandingene er lagervare, mens andre kan produseres etter behov, men etter fastsatt dato. Tidlig bestilling er ønskelig.

Noen har fokus på enkeltelementer, mens andre har mer sammensatte ønsker. Nedenfor omtales ulike frøblandinger som kan være egnet til formålet. Enkelte blandinger kan i utgangspunktet ha et annet hovedformål, men kan også brukes til dette formålet. Et eksempel er Strand 42, som egentlig er en grønnfôrblanding, men som kan fungere som grønngjødslings- og ettervekst etter tidligkulturer.

Noen har fokus på enkeltelementer, mens andre har mer sammensatte ønsker. Nedenfor omtales ulike frøblandinger som kan være egnet til formålet. Enkelte blandinger kan i utgangspunktet ha et annet hovedformål, men kan også brukes til dette formålet. Et eksempel er Strand 20, som egentlig er en surfôrblanding, men som kan fungere som fangvekst til underkultur sådd om våren i korn.

De fleste av blandingene er lagervare, mens andre kan produseres etter behov, men etter fastsatt dato. Tidlig bestilling er ønskelig.

Merk følgende:

Grønn- og fangvekstblandinger merket med dette tegnet * holder Landbruksdirektoratets krav til tiltaket «Fangvekst med høy diversitet», dvs. at de består arter tilhørende minimum tre plantefamilier.

Spesialblandinger for såing om våren eller etter en tidligkultur

STRAND NR. 42:

50 % Havre Scotty el.l.

40 % Grønnfôrert Bagoo

10 % Fôr (vår) vikke Argon el.l.

Såmengde: 8,0–10,0 kg/daa.

STRAND NR. 46:

50 % W.w. raigras Caremo/Bartigra

50 % It. raigras Fabio/Jeanne

Såmengde: 2,0–4,0 kg/daa.

STRAND NR. 51*:

45 % Vintervikke (Lodnevikke)

20 % Italiensk raigras

15 % Honningurt

20 % Blodkløver

Såmengde: 4,0–7,0 kg/daa.

STRAND NR. 64*:

78 % Havre

6 % Honningurt («coated seed»)

6 % Blodkløver

5 % Bokhvete

5 % Solsikke

Såmengde: 8-10 kg/daa.

Selges kun i SS600

En blanding blanding med havre og belgvekster som passer godt i omløp og såing straks etter en åpenåker/tidligkulturer eller ensidig bygg-/hveteproduksjon. Den har god grønngjødslingseffekt, dekkevne, tilfører organisk materiale og bedrer jordstrukturen. Blandingen er opprinnelig en grønnfôrblanding.

En 100 % raigrasblanding som passer som fangvekstblanding etter åpenåker/tidligkulturer eller for såing like før eller etter kornhøsting. Den har god dekkevne, tilfører organisk materiale og bedrer jordstrukturen. Blandingen må ikke såes som underkultur. Blandingen er opprinnelig en surfôrblanding.

Pionerblandingen. En blanding som brukes til jordstrukturforbedrer, jordløsner og grønngjødsling. Den blir meget tett og virker som ugrasbekjemper og er interessant både for konvensjonelle og økologiske dyrkere. Den er rik på blomster og er følgelig også pollinatorvennlig. Såes på våren/forsommeren. Moldes ned om høsten eller neste vår. Den bedrer jordstrukturen, tilfører mer organisk materiale/øker humusinnholdet og gir mer liv til mikroorganismene. Blandingen må såes alene og ikke som underkultur. Blandingen består av tre plantefamilier.

Ettervekster – Vekstkskifte. En blanding uten belg- og korsblomstrede vekster og passer godt i omløp med slike vekster med tanke på eventuell oppformering av sjukdomssmitte. Blandingen egner seg godt til ettervekst både etter en åpenåker/tidligkulturer og for såing etter kornhøsting. Blandingen har høy biodiversitet og består av fem plantefamilier.

Mer omtale under kap. under “Spesialbl. for såing som ettervekst like før eller etter kornhøsting”.

STRAND NR. 51

STRAND NR. 20:

Spesialblandinger for såing som underkultur i korn

40 % Hundegras Laban

20 % Engsvingel Vestar

10 % Strandsvingel Swaj

10 % Flerårig raigras Kentaur

10 % Hvitkløver Silvester/Edith

10 % Rødkløver Gandalf

Såmengde: 0,7–1,0 kg/daa.

STRAND NR. 52*:

38 % Flerårig raigras-3 sorter (2n og 4n)

13 % Timotei

20 % Engsvingel

5+5+5 % Hvit-, rød- og blodkløver

5 % Tiriltunge

5 % Oljedodre

3 % Urter (Sikori, Pimpernell, Karve)

1 % Honningurt

Såmengde: 0,6–1,2 kg/daa.

STRAND NR. 55:

70% Hundegras Laban

30 % Flerårig raigras Figgjo 4n el.l.

100 % NORSK

Såmengde: 0,7–1,0 kg/daa.

STRAND NR. 56:

60 % Flerårig raigras Fagerlin 2n el.l.

30 % Rødsv. Frigg/Engsv. Vestar

10 % Hvitkløver Rivendel

Merk: Ved ny produkskjon vil rødsvingel bli erstattet med engsvingel.

Såmengde: 0,7–1,2 kg/daa.

En blanding bestående av hundegras, eng- og strandsvingel, raigras og kløver. Den er bredt sammensatt, noe som øker jordkvaliteten og det biologiske mangfoldet. Blandingen passer utmerket som underkultur sådd om våren i korn og som konkurrerer lite med hovedkulturen. Som i blandingene nr. 55, 56, 57 og 58 består den av flerårige arter som overvintrer, og den vil kreve en form for «vekstavslutning» på våren før ny såing. Blandingen består av norskprodusert frø minus hvitkløveren.

Grønn bro. En allsidig og svært sammensatt blanding med hele 12 arter innen 7 plantefamilier. Med sin store artsdiversitet er blandingen populær hos mange dyrkere og brukes mest som fangvekst og underkultur i korn, men den kan også brukes som gjenlegg til kortvarig eng og beite. En god blanding for de med spesielt stor interesse for jordhelse, jordkvalitet og det biologiske mangfoldet. Underkulturen vil overvintre de fleste steder og vil kreve en type «behandling» på våren før kornsåing. En mindre andel av artene honningurt og oljedodre vil kunne gå i strå og sette modne frø. Blandingen består av mer enn tre plantefamilier.

En ny fangvekstblanding med hundegras og fl. årig raigras. En enkel blanding som passer godt til underkultur sådd om våren i korn og som videre har god positiv virkning på jordstrukturen og det organiske innholdet i jorda. Som i nr. 58 har den ikke kløver noe som gjør den enklere å bruke i forhold kjemisk plantevern. Blandingen består av 100 % norske sorter og arter som er avlet her landet. Den vil overvintre som andre flerårige blandinger og vil kreve en form for «vekstavslutning» på våren før ny såing.

Fangvekstblanding med flerårige raigras, svingel og kløver. Dette er tradisjonell nordisk blanding som passer godt til underkultur sådd om våren i vårkorn. Blandingen er enkel å etablere, og andelen svingel gjør at konkurranseevnen til raigraset ovenfor kornet reduseres. Blandingen binder bl.a. nitrogen, produserer biomasse og er jordstrukturforbedrende. Kløveren kan gi en N-effekt på neste års vekst. Alle artene vil normalt overvintre og blandingen vil kreve en form for «vekstavslutning» på våren før såing. Blandingen består av norskprodusert frø minus hvitkløveren.

STRAND NR. 57:

70 % Hundegras Laban

15 % Hvitkløver Rivendel

15 % Tiriltunge

Såmengde: 0,7–1,0 kg/daa.

STRAND NR. 58:

80 % Engsvingel Vestar

20 % Timotei Grindstad

100 % NORSK

Såmengde: 0,8–1,2 kg/daa.

Merk følgende

Fangvekstblanding med hundegras mm. En alternativ blanding som passer godt til underkultur sådd om våren i korn og som konkurrerer mindre med hovedkulturen enn raigras. Blandingen består av flerårige arter som overvintrer, og den vil kreve en form for «vekstavslutning» på våren før ny såing.

Merk: Blandingen vil fases ut i 2026. Er delvis erstattet av nr. 55.

Fangvekstblanding med engsvingel og timotei. Dette er en enkelt sammensatt blanding som er enkel å etablere. Blandingen er et alternativ til hundegras- og raigrasblandingene (nr. 20, 55, 56 og 57). Den passer godt til underkultur sådd om våren i korn. Fravær av kløver/belgvekster gjør den også enklere å bruke i forhold kjemisk plantevern. Videre konkurrerer den lite med hovedkulturen korn og klart mindre enn raigras. Blandingen består av kjente flerårig norske sorter og arter som er avlet her landet. Den vil overvintre som andre flerårige blandinger og vil kreve en form for «vekstavslutning» på våren før ny såing.

Ønskes større artsdiversitet i nr. 20, 55, 56, 57 og 58 kan f.eks. 1 % av en urt som sikori, karve, esparsette eller smalkjempe tilsettes for å komme i gruppen «Fangvekst med høy diversitet» og oppnå en blanding bestående av tre plantefamilier som gir økt RMP tilskudd i enkelte fylker.

RAIGRAS OM HØSTEN

STRAND NR. 61

Spesialblandinger for såing som ettervekst like før eller etter kornhøsting

STRAND NR. 61*:

70 % Fôr (vår) vikke

10 % Reddik, olje Siletina el.l., tidlig

10 % Reddik, fôr TR Stinger, store røtter

10 % Honningurt (coated seed)

Såmengde: 2,0–4,0 kg/daa.

Selges kun i SS600.

STRAND NR. 62*:

30 % Vintervikke (Lodnevikke)

30 % Ungarsk vikke

10 % Reddik, olje Siletina el.l., tidlig

10 % Reddik, fôr TR Stinger, store røtter

10 % Honningurt («coated seed»)

10 % Blodkløver

Såmengde: 2,0–4,0 kg/daa.

Selges kun i SK40

STRAND NR. 64*:

78 % Havre

6 % Honningurt («coated seed»)

6 % Blodkløver

5 % Bokhvete

5 % Solsikke

Såmengde: 8-10 kg/daa.

Selges kun i SS600

Ettervekster – struktur høst. En populær blanding hos dyrkere som ønsker en lett-etablerbar fangvekstblanding med god effekt på jordstruktur mm. Blandingen kan fungere godt til ettervekst både for såing like før eller etter kornhøsting. Alle artene dør ut i løpet av en normal vinter og krever ingen omfattende jordarbeiding eller nedsprøyting før ny såing på våren. Blandingen består av tre typer reddik som utfyller hverandre innen veksttid, biomasse og rotdannelse. For å øke biodiversiteten anbefales det også å bruke blandingen som base og tilsette andre arter som f.eks. havre eller ettårig raigras. Den består av store frø og kan spres med sentrifugalspreder. Blandingen består av tre plantefamilier.

Ettervekster – struktur vinter. En fangvekstblanding som ligner Strand nr. 61, men inneholder flere arter som kan overvintre og gi «liv» i jorda på våren, ved at veksten starter opp og bidrar til raskere opptørking og bedre struktur. Blandingen består av ulike typer reddik og vikker som utfyller hverandre innen veksttid, biomasse og rotdannelse. Som nr. 61 er blandingen lett-etablerbar og har god effekt på jordstruktur mm. Blandingen kan fungere godt til ettervekst både for såing like før eller etter kornhøsting. Da noen arter kan overvintre vil blandingen kreve en form for «vekstavslutning» på våren før kornsåing. Den består av store frø og kan spres med sentrifugalspreder. Blandingen består av tre plantefamilier.

Ettervekster – Vekstkskifte. En blanding uten belg- og korsblomstrede vekster som oljereddik, erter og vikker) og passer godt i omløp med slike vekster med tanke på eventuell oppformering av sjukdomssmitte. Blandingen egner seg godt til ettervekst både etter en åpenåker/tidligkulturer og for såing etter kornhøsting. Blandingen er tilnærmet ettårige, dvs. at de dør ut i løpet av en normal vinter. Den kan gjerne også tilsettes andre arter som f.eks. ettårig raigras for å gjøre den enda mer artsrik. Blandingen kan spres med sentrifugalspreder. Blandingen har høy biodiversitet og består av fem plantefamilier.

Blanding for pollinerende insekter

Kan vi hjelpe humler, bier og andre pollinerende insekter gjennom sesongen med ulike vekster?

Flere fylker og regioner gir nå tilskudd til soner for pollinerende insekter, der målet er å bedre livsbetingelsene for ville pollinatorer i jordbrukslandskapet ved å ha et mangfold av vekster som kan øke tilgangen på næring for insektene.

For kommende vekstsesong tilbys to generelle og to regionale frøblandinger til dette formålet. De ulike blandingene tilfredsstiller kravene til henholdsvis tiltaksklasse “generell frøblanding” og “regional frøblanding” i tilskuddsordningen under regionalt miljøprogram (RMP).

Våre blandinger inneholder ikke arter som er vurdert til å ha potensielt høy, høy eller svært høy økologisk risiko for naturmangfoldet, jamfør Artsdatabankens fremmedartsliste.

Generelle frøblandinger

Dette er blandinger av insektpollinerte blomsterarter utviklet for det generelle norske markedet. (Kilde: Veileder regionalt miljøtilskudd hos Statsforvalter).

STRAND NR. 70:

20 - 25 % Aleksandrinerkløver

15 - 20 % Perserkløver

17 - 23 % Bokhvete

12 - 17 % Honningurt

12 - 17 % Lin

8 - 12 % Solsikke

Såmengde: 2,0–3,0 kg/daa. (Selges i 10 kg-sekk).

STRAND NR. 71 - 75% norsk (N):

25 % Rødsv. m/lange utl. -fl. årig gras -N

22 % Sauesvingel -fl. årig gras -N

3 % Engkvein -fl.årig gras -N

10 % Rødkløver -fl.årig -N

10 % Hvitkløver -fl.årig -N

10 % Prestekrage -fl.årig -N

5 % Karve -toårig -N

10 % Honningurt -ettårig

5 % Oljelin -ettårig

Såmengde: 2,0–3,0 kg/daa. (Selges kun i 10 kg-sekk).

Bievennlig – ettårig. En allsidig blanding med ettårige vekster som gir mange pollinatorvennlige blomster gjennom sesongen. Den passer godt til striper langs kanter på dyrket mark som blir pløyd eller avsluttet hvert år. Den blomstrer fra juni/juli til september. Den må ikke såes for tidlig pga. faren for frost, spesielt mht. bokhveten. I henhold til Naturmangfoldloven skal blandingen kun brukes på fulldyrka mark.

Bievennlig – flerårig. En allsidig og flerårig blanding som gir mange pollinatorvennlige blomster gjennom sesongen. Blandingen består av ettårige og flerårige vekster. De ettårige blomstrer i såingsåret og de flerårige i påfølgende år, og den gir dermed en insektvennlig plantebestand i flere år. Den inneholder en andel gras for å bli mer varig og ikke så tett. Den passer godt til varige grasstriper og grasdekte kantsoner i åker eller til grasdekte vannveier i åkerlandskapet. Den blomstrer fra juni/juli til september. I henhold til Naturmangfoldloven skal blandingen kun brukes på fulldyrka mark.

Regionale frøblandinger

Dette er blandinger av insektspollinerende planter som har opphav fra regionen frøblandingen skal brukes i. Regional frøblanding inneholder norskavlet frø av arter som forekommer naturlig i Norge, og regnes som en bedre, men dyrere frøblanding for å ivareta pollinerende insekter og naturlige økosystemer i kulturlandskapet. (Kilde: Veileder regionalt miljøtilskudd hos Statsforvalter).

NIBIO ROBUST SØRØSTLANDET

NIBIO ROBUST INNLANDET

Begge blandingene kommer fra Nibio Landvik, Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø og inneholder lokalt tilpassa blomster. Sørøstblandingen kan inneholde arter som knoppurt, enghumleblom, engsmelle, karve, prestekrage, rundbelg, rød jonsokblom, vill rødkløver og smalkjempe. Innlandsblandingen kan inneholde arter som engsmelle, gullris, karve, prestekrage, ryllik, rød jonsokblom og vill rødkløver. Innholdet av artene kan variere noe innen sesong avhengig av tilgang på frø. Blomstringen vil være begrenset i såingsåret. I tillegg til blomsterarter inneholder også begge blandingene en andel robuste og svaktvoksende regionalt tilpassa grasarter. I henhold til Naturmangfoldloven kan disse blandingene også brukes utenfor fulldyrka mark.

Såmengde: 1-2 kg/daa – Selges kun i 2,5 kg’s

Foto: Trygve Aamlid

NIBIO Robust Sørøstlandet.

Foto: Karin Westrum

VALG AV FRØBLANDING TIL PLEN OG GRØNTANLEGG

Valg av riktige sorter i ulike frøblandinger er en av flere forhold som har betydning for å lykkes med et grøntanlegg.

De beste sortene er prøvd og anbefalt til de bruksområdene blandingene er laget for. Disse kjøpes fra foredlings- og frøfirma i Norge og i utlandet.

Strand Unikorn leverer gressfrø med god kvalitet til alle typer behov:

• Hage og park

• Torvtak og natur

• Veiskråninger

• Sportsareal (fotball-, golfbaner)

• Ferdigplenproduksjon

• Spesialblandinger

I Helt Grønn sortimentet lagerføres fem hovedblandinger. Det er Standard, Robust, Hurtigetablerende og Torvtak/Natur, som leveres i pakninger på 1,5 kg og 20 kg. I tillegg leverer vi blandingen Veiskråning i pakning på 20 kg. Øvrige blandinger lages på forespørsel i 20 kg pakning.

FRØ TIL PLEN OG

Frø til plen og grøntanlegg

Plenfrø Standard

70 % Rødsvingel, 3 stk sorter

25 % Engrapp

5 % Engkvein

Såmengde: 1,0–1,5 kg/100 m2

Plenfrø Robust

55 % Rødsvingel, 3 stk sorter

45 % Engrapp, 2 stk sorter

Såmengde: 1,3–2,0 kg/100 m2

Plenfrø Hurtigetablerende

40 % Raigras, 2 stk sorter

35 % Rødsvingel, 2 stk sorter

25 % Engrapp

Såmengde: 1,3–2,0 kg/100 m2

GRØNTANLEGG

Plenfrø Standard

70 % Rødsvingel, 3 stk sorter

25 % Engrapp

Det beste valget til mange av privathagene. Den gir en finbladet, tett og fin prydplen. Plenfrø Standard har god slitestyrke, liten tilvekst og tåler tørkeperioder. Frøblandingen setter få krav til voksestedet, og har et moderat vedlikeholdsbehov.

25 % Engrapp

5 % Engkvein

Såmengde: 1,0 - 1,5 kg/100 m2

Plenfrø Robust

55 % Rødsvingel, 3 stk sorter

45 % Engrapp, 2 stk sorter

Såmengde: 1,3 - 2,0 kg/100 m2

Dette er det beste valget til plen med større aktivitet i form av sport og lek. Plenfrø Robust har solid slitestyrke, og engrapp med mange underjordiske utløpere som armerer grasmatten. Blandingen vokser aller best på mer solfylte områder og bør gjødsles og klippes regelmessig. Vanningsbehovet er moderat.

Plenfrø Hurtigetablerende

40 % Raigras, 2 stk sorter

35 % Rødsvingel, 2 stk sorter

25 % Engrapp

Såmengde: 1,3 - 2,0 kg/100 m2

Dette er det beste valget for å reparere skader i plen eller for ettersåing. Skader kan oppstå etter tøffe vintre eller etter slitasje. Plenfrø Hurtigetablerende inneholder raigras som spirer og etablerer seg raskt. Ettersåing er aktuelt i alle plener for å holde grasdekket ungt og tett, og ugras og mose vil få problemer med å finne fotfeste.

Plenfrø Robust

Plenfrø Torvtak/Natur

50 % Rødsvingel, 2 stk sorter

40 % Sauesvingel

10 % Engkvein

100% NORSK

Såmengde: 1,0–1,2 kg/100 m2

Frøblanding Torvtak/Natur

20 % Stivsvingel/Engrapp

50 % Rødsvingel, 2 stk sorter

20 % Sauesvingel

10 % Engkvein

Såmengde: 1,0 - 1,2 kg/100 m2

Dette er det beste valget dersom man ønsker en meget hardfør og varig blanding. Vintersterke og nøysomme sorter av rødsvingel og engkvein er viktige komponenter i denne blandingen. Det er lagt vekt på å bruke norske sorter slik at Frøblanding Helt Grønn Torvtak/Natur skal få et naturlig utseende og gli inn i omgivelsene også høyt til fjells. De saktevoksende artene fører til at naturlig omkringliggende vegetasjon blandes inn og setter sitt preg på arealet. Helt Grønn Torvtak/Natur passer utmerket til hyttetaket, området rundt hytta, veiskråninger, eller til områder som er tørkesvake og næringsfattige.