Sirkula: Års- og bærekraftsrapport 2025

2025 BÆREKRAFTS RAPPORT ÅRS- OG

Navn på organisasjon: Sirkula IKS

Hovedkontor: Kretsløpsparken, Holmefaret 16, Furnes/Hamar

Organisasjonsnummer / bedrifts-ID: 916 923 082

Organisasjonsform: Interkommunalt selskap (IKS)

Selskapets hjemmeside (lenke): www.sirkula.no

Års- og bærekraftsrapport 2025

Forsidefoto: Jonas Jeremiassen Tomter

Denne bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med Nordic Sustainability Reporting standard – NSRS. Versjonen som er benyttet er i tråd med VSME. Alle rettigheter forbeholdt. Les

Kort om rapporten

Sirkulas års-og bærekraftsrapport for 2025 er utarbeidet etter nordisk standard for bærekraftsrapportering (NSRS) for små og mellomstore bedrifter (SMB). Vi har allerede i flere år benyttet oss av denne malen for rapportering. Det nordiske verktøyet for bærekraftsrapportering (NSRS) er oppdatert for å være i samsvar med den frivillige standarden for bærekraftsrapportering for ikke-børsnoterte små og mellomstore bedrifter (VSME) utviklet av EFRAG.

Års- og bærekraftsrapporten omfatter hovedsakelig Sirkula IKS, men også datterselskapene Sirkula Næring AS og Heggvin Alun AS som Sirkula er eneeier av, blir nevnt.

Det er gjort enkelte tilpasninger til malen. Blant annet gjelder dette vedlegg 1 som omhandler ytre miljø, spesielt knyttet til våre avfallsanlegg på Gålåsholmen og Heggvin.

Avfallsplanen (2021-2030) som er vedtatt av våre eierkommuner, er grunnpilaren for vårt arbeid. I 2025 har eierkommunene rullert planen i tråd med det som er fastsatt i planen. Ny virksomhetsstrategi ble utarbeidet på slutten av 2025 og er gjeldende fra 2026. Års- og bærekraftsrapporten er et viktig verktøy for å følge opp avfallsplanen, gjeldende strategier og øvrige målsetninger.

Rapporten er utarbeidet med interne ressurser. Har du innspill til rapporten, kan du kontakte bærekraft – og utviklingssjef Jorunn Thingnes. Kontaktinformasjon finnes på www.sirkula.no

Denne rapporten er i samsvar med VSME-standarden datert juli 2025. Les mer på www.nsrs.eu

Denne rapporten er utarbeidet i tråd med: Grunnmodul og Detaljert modul

Rapporteringsår: 2025

Sirkula har ikke unnlatt å gi opplysninger på grunn av klassifiserings- eller sensitivitetshensyn.

NØKKELTALL 2025

Innbyggere per 3. kvartal 2025 99 633

• Antall årsverk: 115

Tømminger av avfallsbeholdere

1 733 751

Årsverk per 31.12.2025

90

• Kvinner/menn: 25 kvinner, 90 menn

• Antall innbyggere pr 3. kvartal 2025: 99 633

115

menn

• Tømming av avfallsbeholdere: 1 733 751

• Sykefravær: 5,5%

• Antall besøk på GVS: 430 861 biler

• VTA/arbeidstrening: Sirkula har hatt 23 personer i varig tilrettelagt arbeid gjennom Mjøsanker. Ti personer i arbeidspraksis/arbeidstrening og tre skoleelever i praksis.

• Omvisninger og eksterne foredrag: 45

• Skoleklasser på besøk i kretsløpsparken: 138

• Andel til materialgjenvinning og ombruk: 55,3%

25 kvinner 5,5% sykefravær

• Avfall per innbygger: 451 kg

• Avtaler om renovasjon for fritidsbolig: 10 610

• Avtaler om hjemmekompostering: 634

• Omsetning Sirkula IKS: 312 MNOK

• Balanse Sirkula IKS: 666 MNOK

I 2025 hadde MjøsAnker 23 personer i varig tilrettelagt arbeid (VTA) hos Sirkula. I tillegg hadde Sirkula 10 personer i arbeidstrening og 3 skoleelever i arbeidspraksis.

55,3%

Andel til materialgjenvinning og ombruk

omvisninger og eksterne foredrag

430 861

Antall biler besøkt gjenvinningsstasjonene 45 138

skoleklasser fikk undervisning

Avfall per innbygger 451 kg

Avtaler om renovasjon for fritidsboliger 10 610

Avtaler om hjemmekompostering 634

Omsetning Sirkula IKS 312 millioner kr

Balanse Sirkula IKS 666 millioner kr

Innledning

I 2025 feiret vi 30 år med kildesortering her på Hedmarken. Det kan vi være stolte av. Mye er skjedd siden vi åpnet våre første, betjente gjenvinningsstasjoner i 1995. I dag går 55,3 prosent av avfallet til husholdningene i våre kommuner til materialgjenvinning og ombruk. Og vi skal bli enda bedre!

I 2025 var det fem år siden ombrukskjøpesenteret Resirkula åpnet i kretsløpsparken. Her settes det stadig nye rekorder. I 2025 ble hele 306 tonn varer, som er levert inn til våre gjenvinningsstasjoner, solgt ut igjen i butikkene. Tusen takk til alle sammen, både innbyggere, ansatte, eiere og samarbeidspartnere for en solid og målrettet innsats gjennom mange år.

Gode samarbeidspartnere er viktig for oss, også innenfor arbeidsinkludering. I fjor hadde Sirkula over 20 personer på tilrettelagte arbeidsplasser. Sammen skaper vi muligheter som betyr mye for mange. Vi er spesielt stolte av at en person i 2025 gikk over til varig tilrettelagt arbeid i ordinær drift (VTA-O).

Jeg ønsker også å trekke frem samarbeidet i Hamar Sirkulærhub, hvor Eidsiva Bioenergi og Sirkula sammen med Klosser Innovasjon har jobbet frem en masterplan. Målet er å legge til rette for nye forretningsideer hvor ombruk og utnyttelse av restressurser forsterkes. Denne type samarbeid er viktig for hele regionen vår, også med tanke på det å skape nye arbeidsplasser.

Bransjen vår er stadig i utvikling. Dette gjelder også innenfor deponidrift. Avfallsanlegget vårt på Heggvin vekker stor interesse, og fikk i fjor høst besøk av over 50 fagfolk fra hele landet som kom hit på befaring. På Heggvin fikk de en solid innsikt i moderne deponidrift, med vekt på hvordan avfall håndteres

på en fremtidsrettet måte. De fikk også vite mer om tildekking av gammelt deponi og hvordan vi klarer å utnytte deponigass til oppvarming og elektrisitet. Nå legger vi til rette for videre utvikling innen deponidriften.

Heggvin har også etablert et industrivern. Sammen skal de sikre liv, helse, miljø og materielle verdier ved akutte hendelser, også i vårt nærområde. Beredskap og sikkerhet er viktig. Mange av våre ansatte har sin arbeidsdag ute på veiene, noe som utgjør en risiko. Derfor er det viktig å jobbe målrettet for å øke sikkerheten.

Sirkula står nå foran en ny strategiperiode. I de neste fem årene skal vi sammen jobbe for:

• En grønnere fremtid – vi tar vare på klima og miljø

• Tilby kunder og innbyggere morgendagens

løsninger

• Være en attraktiv arbeidsplass

• Sikre økonomisk balanse ved å drive effektivt og lønnsomt

Vi er stolte av den solide utviklingen som har vært gjennom tre aktive tiår siden vi åpnet portene til betjente gjenvinningsstasjoner. Nå jobber vi målrettet videre for å tilby en fremtidsrettet avfallshåndtering som både er kostnadseffektiv og som innbyggere og kunder er fornøyde med.

Administrerende direktør i Sirkula IKS, Grethe Olsbye.

Organisasjonen

Sirkula IKS ble stiftet i 2016. Vårt hovedoppdrag er at Hamarregionen skal ha en bærekraftig, kostnadseffektiv avfallshåndtering og fornøyde kunder.

Sirkula eies av kommunene Ringsaker 41 prosent, Hamar 30 prosent, Stange 21 prosent og Løten 8 prosent.

NACE-kode: 38.110 innsamling av ikke-farlig avfall

Bærekraftssertifiseringer: ISO 14001 Miljøledelse

Bærekraftsrapporten er utarbeidet på konsolidert basis.

Christian Lie og Ingrid Staveland Reppe reklamerer for den nye henteordningen som Sirkula nå tilbyr alle innbyggere.

Domfellinger

Sirkula har ikke hatt noen domfellinger eller bøter for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser.

Inntekt fra visse sektorer

Sirkula har ikke aktiviteter eller inntekter innen våpen, tobakk, fossilt brensel eller kjemikalieproduksjon.

Retningslinjer i samsvar med anerkjente instrumenter

Sirkula følger arbeidsmiljøloven. Vår arbeidsstyrke er i tillegg dekket av BedriftsavtalenHovedtariffavtale for selvstendige bedrifter i kommunal sektor.

Alvorlige negative menneskerettighetshendelser

Ingen hendelser

Kjønnsbalanse i styret

Fire kvinner og tre menn

Forretningsmodell og strategi

Sirkula henter avfall fra rundt 99 000 innbyggere og 10 600 fritidsboliger i Hamarregionen. I tillegg mellomlagrer, behandler, og sender vi avfallet videre til ombruk, materialgjenvinning eller sluttbehandling.

Innbyggerne i regionen kan benytte seg av Sirkulas fem gjenvinningsstasjoner og ombrukskonseptet Resirkula, som ligger i kretsløpsparken utenfor Hamar. Sirkula tilbyr undervisning for skoleklasser innen bærekraft. I tillegg tar Sirkula imot ulike interessenter på omvisninger på sine anlegg. Spesielt Resirkula har vært en populær arena for omvisninger og presentasjoner innen sirkulærøkonomi og ombruk.

Sirkula driver ulike avfallsaktiviteter knyttet til husholdnings- og næringsavfall. Vi har ett nedlagt deponi på Gålåsholmen og ett deponi i avslutningsfasen på Heggvin. På Heggvin er det i tillegg to aktive deponier, hvorav ett er tilknyttet datterselskapet Heggvin Alun AS. I 2025 er det påbegynt arbeid med å utarbeide en ny reguleringsplan for Heggvin for å sikre at området utvikles til et ledende avfallsanlegg innen bærekraftige løsninger.

Sirkula produserer og selger jord laget fra hageavfall som er innlevert på våre anlegg.

Våre verdier – slik er vi:

• Miljøbevisst

• Engasjert

• Troverdig

• Framtidsrettet

Våre verdier – slik er vi:

Vesentlige bærekraftstemaer

I sammenheng med arbeidet med ny strategi, har Sirkula gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse. Analysen er gjennomført i tråd med ESRS1 for å identifisere hvilke bærekraftstemaer som både påvirker samfunnet og miljøet, og hvilke som kan ha finansiell betydning for selskapet. Analysen danner grunnlaget for våre prioriteringer, mål og tiltak i perioden 2026–2030. Avfallsplanen, som er Sirkulas sin bestilling fra eierkommunene er sentral i arbeidet med de vesentlige temaene.

For Sirkula er totalt 20 vesentlige temaer identifisert. Av disse er 16 strategiske satsingsområder, mens fire vurderes som hygienefaktorer. De strategiske vesentlige temaene er kategorisert under ESRS bærekraftstemaer og beskrives nærmere på de neste sidene.

55,3%

andel til materialgjenvinning og ombruk

1 CSRD krever at selskaper gjennomfører en dobbel vesentlighetsanalyse som grunnlag for rapportering etter de europeiske rapporteringsstandardene (ESRS). Sirkula er ikke omfattet av CSRD, men har allikevel valgt å gjøre dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med ESRS.

451 kg avfall per innbygger

Klimaendringer (E1)

Utslipp av klimagasser fra deponier

Deponier er en vesentlig kilde til klimagassutslipp, spesielt metan, CO₂ og hydrogensulfid (H₂S). Disse gassene har stor påvirkning på klima og lokalt miljø. Reduksjon av utslipp fra deponier er derfor et vesentlig tema. Tiltak som allerede er iverksatt inkluderer toppog bunntetting av deponi, fakling og forbrenning av deponigass i gassturbin, samt utvikling av deponidrift for å minimere fremtidige utslipp.

Forurensning (E2)

Negativ påvirkning gjennom avfall til deponi

Deponering av avfall kan i tillegg til utslipp av klimagasser føre til forurensning av jord og vann. Sirkula følger strengt regelverk knyttet til deponidriften, og har et ansvar for å minimere disse utslippene. Det blir tatt prøver av både jord og sigevann for å sikre at behandlingen skjer forsvarlig. Sirkula ser på muligheter for å redusere mengden avfall som går til deponi og øke avfall til gjenvinning og ombruk. Dette står sentralt i strategien om fremtidens deponi og næringsvirksomhet.

2181

tonn farlig avfall fra husholdning i 2025

Potensiell negativ påvirkning ved håndtering av farlig avfall Feil håndtering av farlig avfall kan gi alvorlige miljøskader og helserisiko. Sirkula har som mål at farlig avfall skal tas ut av kretsløpet, og må sikre gode rutiner, kompetanse og kontroll for å minimere risiko. Sirkula gjennomfører farlig avfall kurs til medarbeidere som jobber på gjenvinningsstasjonene.

Ressursbruk (E5)

Tilgjengelige og effektive avfallsløsninger for husholdninger og næring

For å lykkes med samfunnsoppdraget, må innbyggere og bedrifter ha tilgang til gode og effektive løsninger for avfallshåndtering. Sirkula driver med innsamling av husholdningsavfall og drifter gjenvinningsstasjoner hvor innbyggerne kan levere avfall. Det blir interessant å se om ny teknologi kan forbedre løsningene i større grad i fremtiden.

Økt materialgjenvinning i verdikjeden gjennom sirkulære avfallsløsninger

Materialgjenvinning reduserer behovet for jomfruelige råvarer og bidrar til lavere miljøbelastning.

Derfor ønsker Sirkula generelt å velge løsninger hvor avfallstyper blir materialgjenvunnet. I enkelte tilfeller vurderer vi at avfallet bør gå til energiutnyttelse fremfor materialgjenvinning. I de tilfellene mener vi dette gir den beste ressursutnyttelsen.

Muligheter innen deponidrift

Sirkula har tillatelser til å drifte ulike deponier. For næringsvirksomheten er dette en stor konkurransemessig fordel. Fremover er det fokus på å unngå deponering der det finnes løsninger for materialgjenvinning eller ombruk. Samtidig vil deponering ha en rolle i fremtidens avfallshåndtering.

Bærekraftig jordproduksjon

Produksjon av lokal jord fra organisk hageavfall fra husholdning og næring, gir nytteverdi og reduserer klimagassutslipp. Dette er et tiltak for å utnytte ressursene lokalt og bidra til sirkulærøkonomi.

Bidrag til utvikling innen sirkulære tjenester og innovasjon

Fornyelse er avgjørende for å møte fremtidige krav og løse utfordringer på en bedre måte. Sirkula skal være frempå, og bidra med å utvikle løsninger som fremmer ombruk og materialgjenvinning der anskaffelser alene ikke er tilstrekkelig.

Som oppdragsgiver stiller Sirkula også krav til bærekraft i tråd med anskaffelsesregelverket. Klima- og miljøhensyn skal som hovedregel vektlegges med minimum 30 prosent i vurderingen av tilbud, jfr. gjeldende forskrift. Dette innebærer at leverandør skal dokumentere relevante miljøegenskaper,

livssyklusforhold og eventuelle sertifiseringer knyttet til leveransen. Det blir i kontrakten også stilt krav om ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter, forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår samt krav om bruk av lærlinger der forskriften krever det. Kravene skal sikre at anskaffelsen gjennomføres i samsvar med gjeldende klima- og miljøhensyn, sosiale forhold og oppdaterte samfunnshensyn i offentlige anskaffelser.

Ombruk av ressurser

Ombruk av materialer og produkter reduserer avfallsmengder og ressursbruk. Sirkula skal legge til rette for løsninger som gjør ombruk enklere og mer attraktivt for folk. Resirkula er Sirkulas ombrukssatsing mot husholdninger, og et viktig tiltak for å påvirke atferd og holdninger hos innbyggerne i regionen. Ombruk blir stadig også mer relevant for næringsvirksomheten i Sirkula.

Sirkulær prosess for ombruk i Sirkula IKS

Det er mange engasjerte på jobb for å fremme ombruk. Her fotografert foran ombruksmottaket i kretsløpsparken.

Foto: Jonas Jeremiassen Tomter

Egen arbeidsstyrke (S1)

Fare for arbeidsulykker og skader i fysisk driftsarbeid

En stor del av Sirkulas drift innebærer risiko for ulykker og skader. Forebygging gjennom systematisk HMS-arbeid og opplæring er kritisk for at ansatte skal ha det trygt på jobb.

Kompetanse og opplæring for ansatte i Sirkula

Kompetanseutvikling er nødvendig for å møte nye krav og teknologi. For å tiltrekke og beholde kvalifisert arbeidskraft, må Sirkula tilby utviklingsmuligheter og gode arbeidsforhold. I 2025 utarbeidet Sirkula en kompetansestrategi og kompetanse har også blitt et prioritert område ved utarbeidelse av ny strategi. Fremover ønsker Sirkula å ha et mer systematisk forhold til at medarbeidere har den kompetansen de trenger.

Involvering av medarbeidere

Det er viktig for Sirkula at medarbeidere skal involveres på et tidlig tidspunkt når det skal tas beslutninger. Gjennom resultatene fra dobbelt vesentlighetsanalyse og den nye virksomhetsstrategien, er dette noe som vil få større fokus i kommende strategiperiode.

Arbeidsmiljø

Sirkula ønsker å være et sted hvor ansatte trives og har lyst til å dra på jobb. Et godt og inkluderende arbeidsmiljø vil kunne bidra til å redusere sykefravær og øke verdiskapning på arbeidsplassen. I 2025 er det jobbet med flere tiltak for å bedre arbeidsmiljøet, blant annet med temaet medarbeiderskap hvor bedriftshelsetjenesten Salutis har bistått som ekstern ressurs. Det har vært ulike opplegg med medarbeiderskap som tema i sammenheng med blant annet infomøter og fagtur.

45

omvisninger og eksterne foredrag

138

skoleklasser

deltok på et av Sirkula sine undervisningsopplegg

Lokalsamfunn (S3)

Kompetansesenter for sirkulærøkonomi og atferdsendring relatert til kildesortering Sirkula har en særlig mulighet til å påvirke holdninger og kunnskap i samfunnet når det gjelder forbruk, avfall og sortering. En viktig del av dette arbeidet er å styrke kompetansen internt. Når ansatte får bedre innsikt i selskapets vesentlige områder og økt kunnskap om bærekraft og sirkulærøkonomi, står vi bedre rustet til å veilede innbyggere, samarbeidspartnere og andre aktører.

Sirkula samarbeider med flere partnere om undervisningsopplegg for elever på 4. trinn, 9. trinn og i videregående opplæring, og tar jevnlig imot skoleklasser på omvisning ved anleggene. I tillegg tar vi imot virksomheter fra både avfallsbransjen og andre sektorer som ønsker å lære om løsninger innen ombruk, sortering og drift – særlig ved Resirkula og Heggvin.

Gjennom den daglige driften, digitale kanaler og omvisninger bidrar Sirkula til å styrke befolkningens kunnskap om avfallshåndtering og kildesortering. Kompetansesenteret spiller her en sentral rolle ved å utvikle og formidle kunnskap som støtter overgangen til mer bærekraftige forbruksmønstre.

Virksomhetsstyring (G1)

Miljøstyring og datadrevet forbedring Bruk av data og digitale verktøy kan gi bedre kontroll, mer presisjon og automatikk i rapportering samt bedre grunnlag for å gjøre tiltak for styring. Tiltak som å ta i bruk felles klimaregnskap blant Innsikt-selskapene er med på å støtte dette.

Interesse og myndighetsdialog Aktiv dialog med myndigheter kan være nødvendig for å påvirke rammevilkår og fremme løsninger som støtter sirkulærøkonomien på en god måte. Dette er et arbeid som hovedsakelig følges opp gjennom samarbeidet i Innsikt.

Miljø

Energi og klimagassutslipp

Energi

Bygningene i kretsløpsparken benytter varme fra deponigassen på Gålåsholmen til oppvarming i tillegg til fjernvarme. Administrasjonsbygg og verkstedbygg på Heggvin benytter gassfyr til oppvarming. Øvrige bygg bruker strøm til oppvarming.

I kretsløpsparken produseres det strøm med en gassturbin. Produsert strøm brukes internt og erstatter kjøp av strøm. Tabell 1 viser forbruk av strøm og fjernvarme, samt utnyttet deponigass i 2024 og 2025. Økning på Heggvin skyldes at deler av forbruket har manglet måler. Måler ble installert i 2025.

Kjøpt strøm kWh

Fjernvarme kWh

Utnyttet deponigass kWh

Tabell 1: Forbruk av strøm og fjernvarme, samt utnyttet deponigass i 2024 og 2025

Sirkula bruker biogass som drivstoff på alle renovasjonsbilene som benyttes til innsamling av avfall. Biogassen er laget av matavfall. Alle øvrige biler er fossile. Fem arbeidsmaskiner er elektriske, øvrige maskiner er fossile. Økning i forbruk på innsamling skyldes ny liten komprimatorbil med dieselmotor. Nedgang i forbruk tilknyttet tjenestebiler skyldes overgang til el-biler. Tabell 2 viser forbruk i 2024 og 2025:

2: Forbruk av biogass og fossilt drivstoff i 2024 og 2025

Klimaregnskap

Sirkula har for 2024 endret system for beregninger til klimaregnskapet. Alle Innsikt-selskapene benytter nå samme system og kan sammenligne resultater og vurdere felles mål. Scope 1 beregnes ut fra utnyttet deponigass og innkjøpt drivstoff. Scope 2 og 3 er basert på regnskapstall og utslipp blir beregnet i systemet EnergiAI. Benytter man regnskapstall som grunnlag for beregning av klimagassutslipp, vil dette kunne påvirke resultatene og gi utslag som ikke nødvendigvis reflekterer faktiske forhold.

Resultatet for 2025 var 6872 tonn CO₂- ekvivalenter. Dette var en økning på 1046 tonn CO₂- ekvivalenter i forhold til 2024. 78 prosent av utslippene er indirekte utslipp (scope 3) og er i hovedsak innkjøp av varer og tjenester inkludert investeringer. Investeringer har det største bidraget i 2025.

Diffuse utslipp knyttet til deponigass, er ikke medregnet i klimagassregnskapet.

Klimagassintensitet basert på omsetning i MNOK:

22 tonn

CO₂- ekvivalenter

Klimagassintensitet basert på antall årsverk:

60 tonn

CO₂- ekvivalenter (scope 1, 2 og 3)

Mål for reduksjon av klimagassutslipp og klimaomstilling

Sirkula IKS har som mål å redusere klimautslipp og har derfor fra 2023 lagd et eget klimabudsjett. I avfallsplanen er det et mål å redusere klimautslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 2015. Dette inkluderer scope 2 og 3. Forslag til rullert avfallsplan er oversendt kommunene for behandling og vil føre til endring i målene fremover.

Klimabudsjettet har fokus på direkte utslipp (scope 1) som følge av fossilt drivstoff og utslipp som følge av oppsamling av deponigass og scope 2 som inkluderer innkjøpt elektrisitet.

Scope 3 er utslipp som følge av innkjøpte varer og tjenester (for eksempel transporttjenester) og er

foreløpig ikke inkludert. I økonomiplanperioden vil klimabudsjettet videreutvikles til også å inneholde scope 3.

Oppgradering av gassanlegget på Heggvin er godt i gang og det forventes at gassturbin er i drift i slutten av 2027. I perioden (2026-2030) er det planlagt utskifting av tre krokbiler, to varebiler og tre trucker. Energiledelse blir prioritert i 2026.

Grafen under viser målbanen fram til 2030 og utslipp 2020 – 2025, budsjett 2026, og anslag for perioden 2027 - 2028. Fra 2026 er det lagt inn anslått effekt av planlagte tiltak.

Klimarisiko

De klimarelaterte temaene, som er kategorisert som risikoer gjennom dobbel vesentlighetsanalysen, er ikke identifisert som vesentlige for Sirkula. Likevel vil det være en viss finansiell risiko tilknyttet temaene. Eksempelvis kan mer ekstremvær og flom skade infrastruktur og øke driftskostnader for selskapet og utslipp over grenseverdier kan føre til bøter og omdømmetap. Sirkula har vurdert dagens drift som lav risiko da vi jevnlig gjør prøvetaking tilknyttet våre deponier. Se vedlegg 1 Avfallsanlegg for mer informasjon om våre utslipp fra deponier.

Samtidig ser vi at det stadig blir stilt høyere krav til rapportering knyttet til utslipp og klima. Dette mener vi er positivt og bidrar til at Sirkula aktivt må øke kunnskap og kompetanse på området.

Sirkula påvirkes av svingninger i markedet når det kommer til priser for behandling av avfall. Eksempler på dette er økt CO₂-avgift og nye krav fra myndighetene til utsortering av tekstiler. Dette påvirker den totale kostnadsrammen for Sirkula.

Forurensning av luft, vann og jord

Sirkula IKS og Heggvin Alun AS har deponier med tilhørende utslippstillatelser. For deponiene rapporteres mengde, sammensetning og bruk av innsamlet deponigass, samt utslipp til vann årlig til Statsforvalteren i Innlandet via Altinn. For Heggvin Alun AS rapporter vi også til direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Sirkula har også tillatelse etter forurensingsloven til sorteringsanlegget på Heggvin og til mottak og behandling av hageavfall, biomasse og trevirke på Gålåsholmen. Det rapporteres foreløpig ikke tall på disse områdene. Vi har utslippstillatelser for flere oljeutskillere, hvor Hamar kommune er forurensningsmyndighet. Utslippene rapporteres i Gemini (kommunal database).

For mer informasjon om utslipp fra våre deponier, se følgende lenker:

Gålås avfallsdeponi

Heggvin avfallsdeponi

Heggvin Alun- alunskiferdeponi

For mer informasjon om forurensning fra Sirkula IKS, se vedlegg 1 Avfallsanlegg.

Biologisk mangfold

Sirkula jobber med utvidelse av området Heggvin nord med ny reguleringsplan. I den forbindelse, kartlegges biologisk mangfold som vil legge føringer for videre utvidelse av avfallsanlegget. Avsluttet deponiområde blir tilbakeført til eng som øker biomangfoldet i området.

Tabell 3: Størrelsen på Sirkulas eide og leide arealer.

Vann

Tabell 4: Forbruk av vann på Sirkulas lokasjoner i 2024 og 2025.

* For Stange foreligger det ikke avlesninger av vannmåler i 2023 og 2024. Vi har derfor ikke oversikt over faktisk forbruk i perioden 2023-2025. Rapportert forbruk er basert på et gjennomsnitt fra de siste avlesningene i 2022 og 2025..

Vannforbruk i kretsløpsparken er vesentlig lavere sammenlignet med 2024, i hovedsak da det ikke ble brukt vann til jordproduksjon i 2025. På Heggvin var det en stor vannlekkasje i 2024, som førte til et unaturlig høyt forbruk sammenlignet med normalår.

Sirkulas lokasjoner ligger i områder med lav grad av vannstress.

Ressursbruk, sirkulær

økonomi

og avfallshåndtering

Sirkula arbeider for at ressurser utnyttes bedre og at mer avfall går til ombruk og materialgjenvinning. Dette gjør vi gjennom innsamling av husholdningsavfall og drift av gjenvinningsstasjoner som gir innbyggere og næringsliv gode og effektive avfallsløsninger. Satsinger som Resirkula og produksjon av lokal jord fra hageavfall gjør det mulig å holde materialer i bruk lenger. I våre anskaffelser stiller vi tydelige krav til klima- og miljøhensyn slik at nye løsninger blir mer bærekraftige.

Avfall

Avfall per innbygger var 451 kg i 2025.

Totale avfallsmengder

Tabellen under viser utviklingen i perioden 2020 – 2025. Avfall til deponi hadde en kraftig økning i 2025 og er hovedårsaken til at den totale avfallsmengden økte i forhold til 2024.

Sum husholdning, fritidsrenovasjon og næringsavfall (gjenvinning og deponi)

Tabell 5: Totale avfallsmengder i tonn fordelt på år.

Husholdningsavfall

Mengde husholdningsavfall økte med to prosent sammenlignet med 2024. Tabellen under viser mengden fordelt på avfallstyper i perioden 2020 – 2025.

ÅRSMENGDER I TONN

AVFALLSTYPE

Tabell 6: Husholdningsavfall i tonn fordelt på antall avfallstyper og år.

Næringsavfall

Mengde næringsavfall økte med 30 prosent sammenlignet med 2024 og skyldes økning i avfall til deponi. Tabellen under viser utviklingen i perioden 2020 – 2025.

ÅRSMENGDER I TONN

AVFALLSTYPE

Tabell 7: Næringsavfall i tonn fordelt på antall avfallstyper og år.

Farlig avfall

Farlig avfall fra husholdning

Mengden farlig avfall hadde en nedgang på en prosent i 2025. Tabellen under viser utviklingen i perioden 2020 – 2025.

Figuren over viser innsamlede mengder farlig avfall eksklusivt impregnert treverk. I annet farlig avfall inngår blant annet småbatterier og spraybokser. Innsamlet mengde hadde en nedgang i 2025.

Materialer

Jordproduksjon

I kretsløpsparken på Gålåsholmen har det de siste årene blitt produsert ulike typer jord som består av kompostert hageavfall, biomasse fra avløpsrenseanlegg, samt andre ingredienser. Jorda er torvfri.

Figuren nedenfor viser salgstall for de seks siste årene. Salg av jord i 2025 til næring var på 4633 tonn, en økning på 685 tonn fra 2024. Salg av jord til husholdningene var 2567 tonn, en nedgang på 44 tonn fra 2024

Ombruk

På Sirkulas ombrukssenter Resirkula, selges varer som er levert inn på gjenvinningsstasjonene. Mer informasjon om Resirkula finner du i kapittelet Våre tiltak og initiativer innen bærekraft.

I 2025 var målet vårt at 275 tonn varer fra Resirkula skulle gå til ombruk. Resultatet viser at det ble samlet inn 306 tonn varer til ombruk, som vist i tabellen nedenfor.

Det samles inn tekstiler på Sirkula sine gjenvinningsstasjoner. For mengden innsamlet tekstiler

i 2025, se tabellen nedenfor. Fra 1. januar 2025 er det gjennom Innsikt-samarbeidet inngått en ny rammeavtale med en annen aktør som tar imot både brukbare og ødelagte tekstiler. Dette er i henhold til nye krav i avfallsforskriften.

Mengde varer til ombruk og mengde tekstiler samlet inn til ombruk, var i 2025 på til sammen 495 tonn. Det er en økning på 11 prosent i forhold til 2024. I forbindelse med ny tekstil-innsamler er tekstil til ombruk basert på rapportert mengde levert til ombruk av total mengde innsamlede tekstiler.

Varer til ombruk i Resirkula (rundet av til nærmeste hele tall):

Tabell 9: Mengde varer til ombruk i tonn fordelt på årene 2020 - 2025.

* Tall mottatt fra UFF Second Hand 2020 – 2024. Fileks i 2025.

Tabell 10: Mengde tekstiler samlet inn til ombruk i årene 2020 - 2025.

148

Sosiale forhold

31 kvinner

ansatte 117 menn

Ledergruppen:

5 kvinner / 3 menn

10 personer i arbeidspraksis

23 personer i VTA gjennom MjøsAnker

11 nasjonaliteter

Ansatte

I 2025 hadde Sirkula totalt 148 ansatte gjennom hele året, som til sammen utgjorde 115 årsverk. Fordelingen i ansatte var 31 kvinner (25 årsverk) og 117 menn (90 årsverk). Av 115 årsverk var 99 årsverk faste og 16 midlertidige.

Det er spesielt behov for midlertidig ansatte i høysesongen når det er høyt trykk på gjenvinningsstasjonene. Sammenliknet med fjoråret ser det ut som det har vært en vesentlig økning i årsverk. Dette skyldes at årsverk nå utregnes annerledes og beregner faktiske arbeidede timer på en mer riktig måte.

Sirkula hadde i 2025 to læringer i gjenvinningsfaget, en trainee gjennom Trainee Innlandet og to sommerstudenter gjennom bransjeprogrammet REdu. Studentene jobbet med piloter innen nye ombrukskonsepter på torget i kretsløpsparken.

Sirkula samarbeider med Nav, MjøsAnker, Bedriftsakademiet og Bragd Utvikling om arbeidspraksis. Gjennom samarbeidet med MjøsAnker tilbys det også VTA (varig tilrettelagt arbeid) hos Sirkula. I 2025 var det totalt 23 personer som hadde arbeidssted hos Sirkula gjennom Mjøsanker i VTA-stillinger, blant annet i ombruksmottaket i kretsløpsparken. I tillegg har det vært to lærekandidater, én i kokkefaget, og én i salgsfaget. Det har i 2025 vært to ansatte i VTA-stillinger som har hatt arbeidspraksis hos Sirkula, hvor en av dem i løpet av 2025 gikk over i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) i Sirkula. Videre hadde Sirkula ti personer på arbeidspraksis og arbeidstrening, og tre skoleelever i ulik praksis/utplassering.

Sirkula har nasjonaliteter fra 11 ulike land. Disse landene er Norge, Sverige, Tyskland, Estland, Bulgaria, Storbritannia, Latvia, Serbia, Syria, Somalia og Ukraina.

I oktober 2025 ble det gjennomført en medarbeiderundersøkelse i Sirkula. Resultatene fra undersøkelsen var gode og vi ble Great Place To Work®- sertifisert. Sertifiseringen er et tydelig bevis på at våre medarbeidere opplever arbeidsplassen som trygg, inkluderende og preget av tillit og trivsel.

Arbeidsstyrke – Helse og sikkerhet

Sykefravær

Sykefraværet i Sirkula var på 5,5 prosent i 2025, som er en nedgang fra 6,8 prosent i 2024. Det har vært en reduksjon i både kort- og langtidssykefravær siden 2024. Å jobbe systematisk for å redusere sykefraværet har vært et prioritert område i perioden som har gått, og vil fortsette å være relevant i årene fremover.

HMS­ hendelser

Sirkula hadde én arbeidsulykke i 2025, der en renovatør fikk en finger i klem under tømming av en beholder. Det har blitt gjennomført en repetisjon av sikkerhetsopplæringen relatert til tømmeoperasjonen etter hendelsen.

Utenom denne hendelsen har det vært noen mindre personskader som har medført kortere fravær. Det er gjentakende utfordringer med glatt underlag som fører til noen fall selv om renovatørene har pigger i støvler og brodder. På gjenvinningsstasjonene har det vært noen kutt og fall hvor årsaken har vært av typen hendelige uhell.

Risikovurderinger

I 2025 økte Sirkula innsatsen for å forbedre sikkerhet og redusere risiko i selskapet. Dette har vært regelmessig tema i ledermøter. Videre har lederne gjennomgått risikovurderinger tilknyttet sin avdeling og sett på om hensiktsmessige tiltak er gjennomført. Samtidig er kravene til hva slags risiko vi skal akseptere blitt strammet inn.

Vurderingene viser at enkelte områder krever særlig oppmerksomhet. Dette gjelder risiko knyttet til antennbart avfall ved feil sortering, utfordrende renovasjonsruter og arbeid ved usikrede planoverganger. Trafikkforholdene ved gjenvinningsstasjonene er også et viktig risikoforhold for både ansatte og kunder.

Sikkerheten ved tippkanten på Heggvin er styrket gjennom omfattende tiltak etter en alvorlig hendelse i 2023. Området ble åpnet igjen sommeren 2025 med oppdatert fysisk sikring, tydelig avsperring, adgangskontroll og reviderte rutiner. Alt personell har fått opplæring i de nye prosedyrene, og risikoen for uønskede hendelser er redusert.

HMS­opplæring

Sirkula gjennomfører regelmessig kurs innen helse og sikkerhet for alle ansatte. I tillegg til lovpålagt HMS-opplæring for vernetjenesten, AMU-representanter og ledelsen i selskapet, har vi obligatorisk og regelmessig opplæring i førstehjelp og hjerte-lunge redning hvert tredje år for alle ansatte. Nyansatte må også gjennom introduksjonsopplæring. I forbindelse med brannøvelser blir det gitt opplæring i bruk av slukkeutstyr. For ansatte i driftsavdelingene er det sikkerhetsopplæring i bruk av maskiner og utstyr, kurs i varme arbeider, kurs i FSE elsikkerhetskurs og håndtering av farlig avfall m.m. I tillegg kommer kurs og trening av industrivernpersonell, som

omfatter beredskapskompetanse innen brann, førstehjelp og begrensing av akutte miljøutslipp, samt skadestedsledelse.

Arbeidsstyrke, lønn og likestilling

Arbeidstakerne i Sirkula er omfattet av Bedriftsavtalen – hovedtariffavtale for selvstendige bedrifter i kommunal sektor og får sin lønn regulert etter bestemmelser i denne avtalen. Tariffoppgjøret består av et sentralt og et lokalt oppgjør.

Videre har Sirkula utarbeidet et eget stilling- og lønnsvurderingssystem som gir tillegg utover bestemmelsene i tariffavtalen. Dette medfører at alle ansatte i Sirkula er sikret en lønn som ligger over garantilønnene i tariffavtalen. Ved utgangen av 2025 er forskjellen minimum 24 000 kroner per år.

Likestilling og diskriminering er ett av temaene for kontaktmøtene som holdes mellom Sirkula og de tillitsvalgte. Hvert år gjøres det en kartlegging av kjønnsbalansen i selskapet, faktisk deltid, midlertidig ansatte, foreldrepermisjon og vårt arbeid med likestilling og ikke-diskriminering. Annet hvert år kartlegges ufrivillig deltid og lønnsforskjeller. Kartlegginger som er gjort i 2025 tyder på at Sirkula har gode systemer og rutiner for å ivareta likestilling og ikke-diskriminering.

Etiske retningslinjer

Sirkula har etiske retningslinjer som er i tråd med åpenhetslovens krav. Det er foretatt aktsomhetsvurderinger både av egen virksomhet og leverandørkjeden. Her gjøres det vurderinger av risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter på utvalgte leverandører. Dette arbeidet har ikke avdekket alvorlige brudd.

Balanse mellom arbeid og fritid

Sirkula tilbyr inntil 12 betalte permisjonsdager i året for ulike velferdsbehov, som helseavtaler, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, tilvenning av barn i barnehage og lignende. Ordningen gjelder for faste ansatte og medarbeidere med minst seks måneders sammenhengende ansettelse.

93 prosent av Sirkula sine medarbeidere sa gjennom medarbeiderundersøkelsen at de har mulighet til å ta fri når de mener det er nødvendig.

Regelmessig kurs

innen helse og sikkerhet for alle ansatte.

8

ansatte har tatt farlig avfall kurs i 2025

5,5% sykefravær

2

ansatte tok foreldrepermisjon i 2025

Tage Bjerken (f.v.) og Øystein Knudsen skaper god stemning inne på verkstedet til sportsbutikken

Våre tiltak og initiativer innen bærekraft

Regionalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi

Sirkula har også i 2025 hatt et uttalt mål om å være et regionalt kompetansesenter for sirkulær økonomi. Gjennom dette skal vi være en pådriver og en aktiv deltaker i nettverk og forum som fremmer oppsirkulering, sirkulærøkonomi og innovasjon. Sirkula deler kunnskap og kompetanse om avfallshåndtering og sirkulærøkonomi til både skoleklasser, men også lag, foreninger og næringsliv. Sirkula hadde 24 grupper

på omvisning i 2025, i hovedsak relatert til ombrukssatsningen Resirkula. Våre gjenvinningsstasjoner og særlig Heggvin avfallsanlegg er også godt besøkt, hvor medarbeiderne besitter spesialkompetanse på drift av avfallsanlegg og deponi. Ut over omvisninger holdt vi i også 21 eksterne foredrag, enten fysisk eller digitalt. I tillegg kommer skoleundervisning, se avsnittet Skoleundervisning.

Resirkula og ombruk

2025 ble et rekordår for Resirkula, som er ombrukssatsningen til Sirkula. Butikksenteret som helhet økte omsetningen med 25 prosent sammenliknet med fjoråret. Samtidig har mengden leverte ombruksvarer økt fra 223 til 306 tonn i perioden. Målet på 275 tonn ble dermed nådd med god margin. I 2025 ble det lagt inn en stor innsats for å øke mengden varer til ombruk, både ved å satse ekstra på kommunikasjon og gjennom et prosjekt med dedikerte “ombruks-spottere” ute på Sirkulas gjenvinningsstasjoner.

I 2025 ble det gjennomført åtte Sy-den kids kurs, Sy-den sommerskole over fem dager og fem Sy-den samsøm kurs. Kursene er populære og fylles raskt opp.

I starten av 2025 ble Resirkula sin bokkiosk på Maxi storsenter lagt ned. Allerede 7. mars åpnet Resirkula

en ny bokkiosk på kjøpesenteret CC Hamar. Bokkioskene er et populært tilbud, og driftes i samarbeid med Hamar frivilligsentral.

I 2024 samarbeidet Resirkula med realityprogrammet Fjellhytta på TV2. Resirkula hadde blant annet en utsalgscontainer på Mjøsli hvor programmet ble spilt inn. I tillegg ble deltakerne oppfordret til å handle brukt. Fjellhytta ble sendt på TV2 høsten 2025, noe som bidro til flott markedsføring, synlighet og blest. Resultatet ble at stadig flere nye kunder besøkte ombrukskjøpesenteret.

Sommeren 2025 ansatte Sirkula to studenter gjennom REdu-programmet til Sirk Norge. De hadde ansvaret for hvert sitt pilotutsalg, med henholdsvis klær samt maling- og rengjøringsprodukter.

Det er god stemning inne i butikken

Studentprosjektene gav oss god innsikt i potensialet for utsalg av disse varekategoriene. Størst potensiale ser vi for et klesutsalg, noe vi håper kan komme som et fast tilbud ved Resirkula. For malings- og rengjøringsprodukter ble konklusjonen at det ikke står seg som et eget utsalg, men at varekategoriene i en viss grad kan inngå i eksisterende og kommende butikktilbud.

Tradisjon tro arrangerte Resirkula julemarked igjen, og vi kunne telle inn over 1350 besøkende i 2025. Det var aktiviteter for store og små gjennom dagen. For første gang ble det arrangert klesbyttemarked for festklær med stor suksess, underholdning med Hvinmonokoret, klovn og gjøglere, juleverksted med Hamar Naturskole, ulike stands og bålkos.

Miljøuka i Hamarregionen

Miljøuka er et samarbeid mellom Sirkula og eierkommunene, og ble gjennomført for fjerde gang våren 2025. Målet er å bidra til at det skal være lett å leve miljøvennlig i Hamarregionen. Miljøfestivalen bød på arrangementer for store og små i alle eierkommunene til Sirkula, samt på Resirkula. Blant det mest populære var klesbyttemarked i Hamar, hvor over 2000 plagg ble byttet.

Under Miljøuka hadde Resirkula pop-up butikk i Basarbygningen i Hamar sentrum. De ulike butikkene fylte lokalet med flotte utstillinger, varer og service-tilbud og tilbudet ble veldig god mottatt av både nye og gamle kunder.

Skoleundervisning

Sirkula tilbyr undervisningsopplegg for 4. og 9. trinn i samarbeid med Hamar Naturskole. Vi har også to ulike program for elever i videregående skole: «Mobiltelefonens tilslørte hemmeligheter» i samarbeid med Vitensenteret Innlandet og «Har det noe å si hva jeg har på meg?» i samarbeid med Framtiden i våre hender. I 2025 fikk totalt 138 skoleklasser undervisning i regi av Sirkula. Av disse gjennomførte 85 klasser opplegget sitt i Sirkulas kretsløpspark, og resterende hadde undervisningsopplegget ute på skolene. Undervisningen dekker temaer som miljø, kildesortering, gjenvinning, reparasjon, forbruk og sirkulærøkonomi, og tilpasses alder og nivå på elevene. Vi holder også undervisningsopplegg for voksenopplæringen i eierkommunene våre, noe som er inkludert i tallene over.

Jordproduksjon og salg av jord i sekk

Sirkula lager jord av hageavfall levert inn på våre gjenvinningsstasjoner. Selve jordproduksjonen foregår i kretsløpsparken. Vår jord er fri for plantesykdommer og hygienisert gjennom varmkompostering. Komposten modnes i minimum tolv måneder før den siktes og foredles til jord.

I 2025 solgte vi fire typer jord: plenjord, bed- og hagejord, urte- og grønnsaksjord og hagekompost. Hagekomposten er Debio-godkjent. Jorda selges til både privatkunder og næringskunder. Privatkunder kan kjøpe jord på våre gjenvinningsstasjoner og tilbys både i 18 liters sekk, store sekker, samt som

hjemkjøring i større volum. Næringskunder kan hente jord selv eller få jord tilkjørt etter egen avtale.

Strandryddeuka

Sirkula deltok også i 2025 som bidragsyter under strandryddeuka i regi av Hold Norge Rent. Som tidligere år ble strendene langs Mjøsa ryddet for avfall, og Sirkula stilte med innhenting av storsekker med innsamlet avfall. Vi tok også imot avfall fra strandryddingen kostnadsfritt på våre gjenvinningsstasjoner.

Forskning og utvikling

Resirkula

Sirkula har i løpet av 2025 deltatt i to forskningsprosjekter med tema elektronikk. Et av disse er prosjektet, E:life, som støttes av Norges forskningsråd. E:life ledes av forskningsinstitusjonen Cicero og ser på forbruket av elektriske og elektroniske produkter i husholdningene.

I 2024 fikk vi støtte via Miljødirektoratets

Klimasatsordning til to forprosjekter knyttet til videreutvikling av Resirkula. Prosjektene ble gjennomført og ferdigstilt i 2025. I hovedsak har begge prosjektene sett på ulike klimagassreduserende tiltak.

Heggvin

Et annet utviklingsprosjekt som startet opp i 2025, er å utforske muligheter for bedre utnyttelse av avfall som i dag går til inert deponi. Til dette utviklingsprosjektet har vi fått midler fra Grønn framtid, som er en støtteordning under Innlandet fylkeskommune.

Vi har også jobbet videre med prosjektet som omhandler energiutnyttelse av deponigass på Heggvin. Prosjektet er støttet av Klimasatsordningen og startet opp i januar 2024. Det skal blant annet installeres en gassturbin samt at gassoppsamlingssystem skal bygges ut. Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av 2027.

På Heggvin har det også vært jobbet med oppgradering av sigevannsanlegget i løpet av 2025. Målet med oppgraderingen er at Sirkula skal ha et sigevannsanlegg som i tilstrekkelig grad ivaretar en god renseprosess samt oppsamling av sigevann for å unngå overløp. Prosjektet fortsetter i 2026. I Vedlegg 1 om Heggvin avfallsanlegg står det mer om håndteringen av sigevann.

Tilbygget i kretsløpsparken

I løpet av 2025, har vi jobbet med løsninger på reduksjon av klimagassutslipp og prosjektering av ombruk knyttet til utvidelse av hovedkontoret vårt utenfor Hamar. Disse to prosjektene har vært

støttet av henholdsvis Miljødirektoratet (Klimasatsmidler) og Enova. Prosjektene har bidratt til reduserte klimautslipp for flere av elementene brukt i tilbygget samt at vi har valgt flere brukte byggevarer i tilbygget. Tilbygget skal stå klart høsten 2026.

Hamar Sirkulærhub

Innlandet fylkeskommune har bevilget midler til å jobbe med en masterplan som en del av Innlandsporteføljen. Prosjektet er gjennomført i 2025 i samarbeid med Eidsiva Bioenergi og har resultert i en masterplan hvor konkrete idéer som grovsorteringsanlegg, ombruk byggevarer, karbonfangstanlegg og kompetansesenter for sirkulærøkonomi er presentert. I 2026 vil det jobbes videre med Hamar Sirkulærhub.

Energiledelse

I 2025 ble det gjennomført en energikartlegging av bygningsmassen til Sirkula. Kartleggingen ble støttet av Enova, og har gitt oss et godt grunnlag for det videre arbeidet med energieffektivisering- og tiltak i organisasjonen. Sirkula skal jobbe mer systematisk med energiledelse etter ISO 50001- standarden fra starten av 2026.

Relevante medlemskap

og nettverk

Sirkula er medlem av flere relevante nettverk og organisasjoner innenfor bransjen og i nærområdet.

Nedenfor er organisasjonene vi er medlem av per 31.12.2025.

• INNSIKT (sirkula.no/artikler/innsikt)

• Digital Innlandet (digitalinnlandet.no)

• Klimapartner Innlandet (klimapartnere.no/innlandet)

• NCE Heidner (heidner.no)

• Avfallsforsk (Avfallsforsk - Sirk Norge)

• Redu (redu.no)

• Innlandsporteføljen (Innlandsporteføljen)

• Norwegian Wood Cluster (NWC) gjennom Innsikt-samarbeidet (nwcluster.no)

Innsikt

Sirkula er en del av Innsiktsamarbeidet, et strategisk og operativ samarbeid mellom de interkommunale renovasjonsselskapene HRA, Horisont, GLØR, Sirkula og SØIR. Fra 2026 vil også MGR være en del av samarbeidet.

Til sammen vil Innsikt fremover bestå av cirka 310.000 innbyggere fordelt på 23 kommuner, og mer enn åtte prosent av det norske husholdningsavfallet.

Samarbeidet har som formål å være et verktøy for selskapene, i arbeidet med å nå selskapenes egne mål. I 2025 har vi gjennom samarbeidet deltatt i 18 ulike prosjekter, alle med mål om å styrke våre egne satsninger og bidra til å oppnå samarbeidets tre hovedmål:

• Få mer ut av verdikjeden

• Oppnå stordriftsfordeler

• Bli en pådriver i bransjen

I tillegg har Innsikt ni faggrupper på tvers av selskapene. Disse bidrar til å gi mer robuste fagmiljøer og å utvikle partnerne videre mot sine mål.

Innsikt Innkjøp – 2025

I 2025 ble felles strategi for innkjøpssamarbeidet vedtatt. Sentrale fokusområder for strategiperioden er:

• Effektivisering

• Kompetanse

• Klima- og miljø

• Kontraktsoppfølging

• Sikkerhet og beredskap

• Samarbeid

Informasjon og mediesaker

Sirkula jobber kontinuerlig med å fortelle og forklare hvordan avfall får høyere verdi. Det jobbes strategisk og operativt med kunnskapsheving og holdningskampanjer, både via sosiale medier, undervisning, foredrag og ved å gjøre god informasjon lett tilgjengelig på nettsidene våre. Sirkula og Resirkula har adskilte kanaler i sosiale medier, i tillegg til hver sin nettside. God omtale i media er også en viktig bidragsyter for å bedre nå ut med budskaper til innbyggerne. Totalt ble «Sirkula» og «Resirkula» nevnt 310 ganger i ulike medier i 2025. 203 av sakene var i ulike nettmedier. 88 av sakene var i papirmedier og 19 av sakene var på TV eller radio. Her er noen eksempler på mediesaker fra 2025:

• Den nye ordningen for innsamling av tekstiler fikk mye medieoppmerksomhet på starten av året. Sirkula ble intervjuet både av NRK Innlandet (radio og TV) samt i alle lokalavisene.

• Sirkula sitt undervisningsopplegg for elever på 9. trinn, i samarbeid med Hamar Naturskole, fikk flott omtale i Stangeavisa.

• Østlendingen og Hamar Arbeiderblad lagde en informativ artikkel om rett sortering av farlig avfall.

• Resirkula sitt prosjekt med ombruksspotter fikk flott omtale i Hamar Arbeiderblad.

• Miljøuka fikk bred medieomtale i både radio og lokalaviser.

• Arbeidet med å merke alle avfallsdunker ute hos innbyggerne med sorteringsmerker og «Denne siden ut» klistremerke fikk mye omtale i lokalavisene.

• Den nyetablerte nettavisen Sjusjøen24 lagde flere reportasjer om rett sortering av avfall fra hytter.

• Resirkula sitt julemarked fikk bred omtale hos NRK Innlandet (radio og tv) samt i flere lokalaviser.

Veien videre

Avfallsplanen ble rullert som planlagt i 2025, og den oppdaterte versjonen vil være gjeldende til og med 2030. Sirkula utarbeidet i 2025 ny virksomhetsstrategi, som gjelder for 2026­2030.

Som del av den nye virksomhetsstrategien skal Sirkula arbeide mer systematisk med måloppfølging gjennom nøkkelindikatorer i selskapet. Dette innebærer å videreutvikle eksisterende måleparametere og etablere nye KPI er som er direkte knyttet til de strategiske målsetningene for 2026–2030. Indikatorene skal brukes aktivt som styringsgrunnlag i den løpende oppfølgingen, slik at utvikling og måloppnåelse kan vurderes på en konsistent måte over tid.

Videre skal alle avdelinger utarbeide handlingsplaner med tydelige mål og relevante indikatorer. Disse skal understøtte de overordnede prioriteringene i strategien og forankres i ledelsessystemene. Hensikten er å sikre en tydelig sammenheng mellom de strategiske målsetningene og det daglige arbeidet, og å legge til rette for en jevn oppfølging og eventuelle behov for justeringer.

Sirkula har allerede hatt et miljøledelsessystem i flere år, og i 2026 skal miljøpolicyen revideres. Samtidig er arbeidet med energiledelse helt i startfasen, og det er naturlig å se på koblinger mellom disse ledelsessystemene. Det har i løpet av 2025 vært jobbet med å få på plass rutiner for informasjonssikkerhetsledelse. Dette arbeidet fortsetter i 2026.

Ombrukskjøpesenteret Resirkula vokser stadig, og vi ser et økende behov for mer plass for å imøtekomme både økte mengder ombruksvarer og etterspørsel fra kunder. Derfor vurderer vi en utvidelse av kjøpesenteret, samt flere eksterne avtaler for å møte dette behovet. Dette blir viktig arbeid i de nærmeste årene for å sikre at vi når de høye ambisjonene for ombrukssatsningen vår. Vi jobber også for å få til et tilbud for salg av brukte byggevarer. I denne sammenhengen, er det også naturlig at vi vurderer ulike digitale løsninger.

Vedlegg 1: Avfallsanlegg

Gålåsholmen avfallsanlegg

Deponi

Deponiet på Gålåsholmen i Hamar ble avsluttet i 1988, og Sirkula har ansvaret for å drifte gass- og sigevannsanlegget. I henhold til krav fra Statsforvalteren må etterdrift av deponiet pågå i minst 30 år. Etter denne perioden kan en søke om godkjenning for å avslutte etterdriften. Overvåkingen av sigevannet indikerer at jernkonsentrasjonen i sigevannet fortsatt er for høy til at driften av sigevannsanlegget kan avsluttes. Det er derfor ikke søkt om avslutning.

Gassproduksjonen fra deponiet brukes til energiutnyttelse, og sigevann behandles før det slippes ut for å minimere miljøpåvirkningen. Dette er en viktig del av arbeidet for å sikre at gamle deponier ikke forårsaker miljøskader i fremtiden.

Sigevann

Fram til 1982 gikk sigevannet fra deponiet via en mindre lagune og videre til Vesleelva. I 1983 ble det etablert sigevannsanlegg. Dette ble forbedret og utvidet i 2002 etter pålegg fra Fylkesmannen. Bakgrunnen for pålegget var miljøtekniske undersøkelser foretatt i 1996/1997. Rensetiltakene som ble foreslått i rapporten, ble begrunnet med at Flagstadelva og Vesleelva var til dels betydelig påvirket av jernutfellinger som lokalt påvirket flora og fauna. Iverksatte tiltak for å innfri pålegget om utvidet rensing av sigevann, var etablering av våtmarksfilter. Videre ble det lagt plastmembran i bunnen av begge lagunene og etablert «tørrlagune» for avvanning av slam.

i

Prosessen nå er at det oppsamlede sigevannet ledes via en luftekum til lagune 1 (1800 m3). Vannet luftes også når det ledes over i lagune 2 (1340 m³). Etter lagune 2 ledes vannet til et våtmarksfilter. Det rensede vannet ledes ut i Flagstadelva via en kort bekk/kanal på cirka 100 meter, som delvis går i rør. Sirkula overtok ansvaret for driften av sigevannsanlegget i 2016.

Årlig sigevannsvolum i perioden 2020-2025 varierte fra 116 932 – 148 678 m³. Dette er høyt i forhold til beregnet sigevannsmengde med opphav i nedbør avsatt på deponiområdet. Dette skyldes en innmating av vann fra Flagstadelva inn under fyllingen og videre mot drensledningene fra området nord for fyllingen. Innmatingen er styrt av vannivå i Flagstadelva. Grunnvannsstanden i fyllingsområdet ligger lavere enn bunnen av fyllingen. Det er altså en umettet sone under hele fyllingen, mens

drensledningene ligger i grunnvannsnivået. De store vannmengdene skyldes da fortynning av sigevannet og ikke infiltrasjon av fremmedvann i deponiet. Konsentrasjoner av mange stoffer som er typiske for sigevann er derfor relativt lave sammenlignet med ufortynnet sigevann.

Det er foretatt to prøveuttak i innløp/utløp i 2025 i henhold til prøvetakingsplan. Dagens rensing bidrar til en vesentlig reduksjon i utslipp av partikler, jern og fosfor til Flagstadelva og Vesleelva, men kun marginal reduksjon av ammonium. Utslippene av miljøgifter er lave. Jern og ammonium er stoffene som i urenset sigevann vurderes som mest problematiske for resipienten Flagstadelva, se figur nedenfor. Utviklingen over tid antyder en liten nedgang i konsentrasjonene i urenset sigevann i løpet av de siste 15 årene.

Overvåkningen viser at laguneanlegget i perioden 2017-2024 har fjernet over 90 prosent av jernet før utslipp til Flagstadelva, se tabellen nedenfor. I juli 2025 sviktet imidlertid luftingen av sigevannet, og problemet er fortsatt ikke løst. Dette har medført dårligere rensing av sigevannet og høyere utslipp av jern og tungmetaller i Flagstadelva sammenlignet

med årene før. Rensegraden for året sett under ett ble halvert sammenlignet med året før. Økningen i utslipp tilsvarer omtrent ett tonn jern, 200 g krom og i underkant av 100 g arsen. Nitrogenet som i all hovedsak lekker ut i form av ammonium, blir i liten grad fjernet med dagens rensing selv når luftingen fungerer.

Jern, gjennomsnittsverdi i utslipp

Tabell 11: Jerninnhold og rensegrad i sigevannslagunene på Gålåsholmen 2017-2025.

Grunnvann (resipient)

Det er ikke tatt prøver av grunnvann siden 2018 da grunnvannsbrønnen ble ødelagt i forbindelse med bygging av kretsløpsparken i 2018. Vi anser videre at det ikke er verdt investeringen å etablere nye grunnvannsbrønner i tilknytning til deponiet, 35 år etter at det ble nedlagt. Data fra 1997 og perioden 2012-2018 tyder på at grunnvannsforurensingen er moderat og ikke økende. Deponiet har ikke bunntetting, og grunnvannsituasjonen vil trolig ikke forverres med mindre sammensetningen av sigevannet skulle endre seg vesentlig.

Flagstadelva (resipient)

Referansepunkt for overflatevann er i Flagstadelva oppstrøms deponiet ved gamle Vang vannverk. Det ble tatt to prøver av referansepunkt og nedstrøms deponiet (før samløp med Vesleelva). Den 12. mai var det liten forskjell på vannet oppstrøms og nedstrøms Gålåsholmen. Konsentrasjonen av ammonium var høy under høstprøvetakingen, men det gjaldt både oppstrøms og nedstrøms deponiet. Den 15. oktober ble det målt høyere konsentrasjoner av tungmetaller nedstrøms Gålåsholmen, noe som kan ha sammenheng med mangelfull rensing i denne perioden (se over). Konsentrasjonene var imidlertid lavere enn øvre grense for god tilstand i vannforskriften.

Diffuse gassutslipp

Det er gjennomført målinger av diffuse gassutslipp på det avsluttede deponiet i 2024 av Cowi. Det ble avdekket vesentlige utslipp på enkeltpunkter med behov for tiltak. Det er utført tiltak i 2025 for å redusere utslippene. Det er lagt nye overføringsledninger fra gassbrønnene på vestsiden av deponiet med hensikt å øke gassuttaket til gassbehandlingsanlegget og gassturbinen, og som vil redusere de diffuse utslippene.

Gassproduksjon

Det er produsert 492 168 Nm³ gass i anlegget i 2025. Dette er en økning i volum i forhold til 2024.

Driftstilgjengelighet med gassproduksjonen pr. driftstime er noe høyere i 2025 enn i 2024, men vi har en nedgang på metaninnhold på tre prosent.

Gassturbin

Deponigass brukes til produksjon av strøm og termisk energi i turbinanlegget, og det er i 2025 produsert 176 400 kWh strøm i anlegget. Dette går i sin helhet til drift av kretsløpsparken. Vi hadde en driftstilgjengelighet på 80,22 prosent.

Figur 8: Oversikt gassproduksjon, Gålåsholmen i årene 2015 - 2025.

Figur 9: Oversikt driftstilgjengelighet, gassanlegget på Gålåsholmen 2015 - 2025.

Tippkanten på Heggvin Avfallsanlegg etter oppgraderingen i 2025. Foto: Stig Fjerdingen

Heggvin avfallsanlegg

Sortering

Det er utført flere endringer i 2025 som ferdigstillelse av ny sorteringshall. Vi har fått tette vegger på tre sider og porter (som vist på bilde). Vi har nå fått restavfall, matavfall, gips og KFK under tak og vegger samt oppstillingsplass for fulle matavfall-containere. Dette begrenser flyveavfall og tilgang for dyr.

Det er også støpt ny plate med skille mellom ren og uren sone for korrekt oppsamling, behandling og utslipp til ytre miljø.

I tillegg har det vært jobbet med sigevannsprosjektet, oppgradering av sigevannslagune og fordrøyningslagune som fortsetter ut i 2026.

I 2025 ble det mottatt 2906 tonn restavfall til sortering på Heggvin avfallsanlegg, 998 tonn av dette er fra fritid. Dette er en nedgang på 324 tonn fra året før. Av dette ble ni prosent sortert ut som andre avfallstyper.

Figuren til høyre viser utviklingen i avfall til sortering de siste ni årene.

Trenden viser en generell nedgang i restavfallsmengdene som behandles på Heggvin avfallsanlegg. Det er fritid som er den største årsaken til nedgangen de siste tre årene.

Renovasjonsbil tømmer matavfallet i den nye sorteringshallen. Foto: Elin Skramstad

796

tonn sandslam i 2025

1714

tonn sand fra sandfang tilknyttet oljeutskiller i 2025

132 337

tonn avfall til deponi i 2025

Sandslam

Dette er nå delt opp i to avfallstyper:

• Sandfang tilknyttet oljeutskiller

• Sandslam

Anlegget mottok 796 tonn sandslam (av dette er 121 tonn lagt i deponi, resten er fordampet eller i sigevann) og 1714 tonn slam fra sandfang tilknyttet oljeutskiller (av dette er 466 tonn lagt i deponi, resten er fordampet eller i sigevann) i 2025. Figuren nedenfor viser utvikling i avfall levert til sand- og oljeslammottakene de seks siste årene.

Det er lagt ut anbudskonkurranse sent 2025 på nytt sand- og oljeslamsanlegg, som det nevnes er det i tillegg til dagens to avfallstyper tenkt mottak av oljeslam i tillegg.

Deponi

I 2025 ble det mottatt 132337 tonn avfall til deponi. Figuren til høyre viser utvikling av mengder til deponi de seks siste årene.

Avslutning av husholdningsdeponiet på Heggvin

Tildekking av husholdningsdeponiet på Heggvin er et av Sirkulas viktigste klimatiltak. Selv om deponiet ble avsluttet i 2009, fortsetter nedbrytningen av gammelt matavfall og annet organisk materiale å produsere klimagasser. Når deponiet nå får et tett toppdekke innen 2027, hindres regnvann i å trenge ned og danne mer forurenset sigevann. Samtidig

fanges deponigassen effektivt opp og utnyttes som energi, til varme og elektrisitet.

Resultatet er betydelig redusert miljøpåvirkning, tryggere drift i flere tiår fremover og en løsning som fullt ut følger kravene fra Statsforvalteren.

Delprosjekter Ferdigstillelse

1. Miljøkartlegging av deponiet påvirkning på grunnvann og overflatevann – sammenstilling av miljøinformasjon

2. Gassoppsamlingssystem:

a. Kartlegging av diffuse utslipp på Heggvin og Utarbeidelse av overvåkningsprogram for diffuse utslipp

b. Vurdering av eksisterende gassuttakssystem

Aug 2017

Juli 2017

Jan 2019

c. Oppgradering av gassbrønner. 2027

3. Utarbeide endringssøknad til kommunen for endring av utforming av ferdig arrondert avsluttet deponi i reguleringsplan Okt 2018

4. Spesifisering av toppdekke

b) Pilotprosjekt toppdekke 2023

b) Spesifisering av toppdekke for avslutning 2023

5. Avslutningsplan

b) Utarbeide gjennomføringsplan for avslutning av deponiet som også tar hensyn til drift på anlegget 2022

b) Søke om tillatelse til å deponere avfall på avsluttet HH- deponi Mai 2022

c) Søke om avslutning av HH-deponiet Aug 2022

6. Etablering og utlegging av toppdekket Gjennomføre avslutning 2023- 2026

Tabell 12: Fremdriftsplan i Tildekkingsprosjektet av husholdningsdeponiet.

Gassanlegg

På Heggvin brukes deler av deponigassen til oppvarming av bygninger. Resten av deponigassen fakles (brennes). Ved fakling av deponigassen reduseres klimagassutslippet 25 ganger sammenlignet med å slippe gassen rett ut i atmosfæren ved at metan omdannes til CO2 og vann ved forbrenning.

Det er i 2025 tatt ut 754 363 Nm³ deponigass, en betydelig økning fra 2024. Mer stabil drift og generelt høyere gassproduksjon i deponiet er årsaken til dette.

Diffuse gassutslipp

Det er gjennomført målinger av diffuse gassutslipp på de avsluttede delene av deponiet i 2024 av Cowi. Det ble avdekket utslipp på enkeltpunkter med behov for tiltak. I 2025 ble det satt inn tiltak i kummen med størst gasskonsentrasjon av utslipp. I tillegg gjøres det tiltak på gassbrønnene i forbindelse med tildekkingsprosjektet.

Sigevannsanlegg

Sirkula har gjort en god jobb med å håndtere sigevannet fra deponiet på Heggvin. Ved å samle opp og rense vannet i et eget sigevannssystem før det slippes på det kommunale avløpsnettet. I 2025 var det et påslipp på 90 828 m³. Vi vil over tid kunne se en merkbar nedgang i den totale sigevannsmengden som et resultat av overdekkingsprosjektet på det gamle deponiet sør på området som nå er i sluttfasen. Ferdigstillelse for overdekkingen er satt til i løpet av 2027.

Framover forventes det ytterligere reduksjon av sigevannsmengden som en følge av denne overdekkingen. Planlagte endringer i sige- og overvannstrømmene vil også bidra til å sikre at det kun er sigevann og forurenset overvann som går til renseanlegget. og videre til det kommunale nettverket.

Det er i 2025 i igangsatt prosjekt som skal lede rent overvann til bekk for å redusere belastning på sigevannsanlegg og kommunalt nett. Dette arbeidet vil være ferdig i løpet av Q2 2026. Det er i samme prosjekt oppgradering av sigevannslagune som forbedrer prosessen samt å redusere det hydrauliske trykket i pumpestasjonen som ved for eksempel store nedbørsmengder og ved snøsmeltingen på våren.

Denne strategien vil hjelpe Sirkula med å holde kontroll på sigevannsutslipp og minimere miljøpåvirkningen, noe som er et viktig skritt i bærekraftsarbeidet.

Sigevann

Sigevann fra deponiet blir sammen med forurenset overvann samlet opp og ledet til et renseanlegg med luftet lagune og kjemisk felling. Deretter slippes vannet på kommunalt avløpsnett. I 2025 var målt påslipp til kommunalt nett 90 828 m3 og tilnærmet identisk med vannmengde beregnet ut fra nedbør og tilkjørt vann, se figuren nedenfor. De fleste årene har beregnet vannmengde ligget under målt, noe som kan indikerer innlekking av fremmedvann. Både måling og beregning av vannmengde er forbundet med betydelige usikkerheter. Dataserien er fortsatt for kort til at det kan trekkes klare konklusjoner.

15: Nedbør og vannmengder (m3), Heggvin i perioden 2011-2025.

Både beregnet vannmengde og nedbør var 22 prosent lavere enn i 2024. Tildekkingen av 18 mål med gammelt deponi i 2025 gir i teorien 3478 m3 i redusert sigevannsmengde. Effekten av tildekkingen er foreløpig for liten til at man tydelig kan se effekten av tildekking på vannmengder til kommunalt nett.

Det ble gjennomført fire prøverunder i 2025. Den siste runden ble gjennomført i november mens sigevannslagunen var under oppgradering. I anleggsperioden gikk sigevannet tilnærmet urenset, dvs. uluftet og uten tilsats av koaguleringsmiddel, til kommunalt nett. Sigevannsrensingen forventes å være i gang igjen i mars 2026.

Sigevann har høyt innhold av organisk materiale, nitrogen, tungmetaller og et utvalg løselige organiske stoffer, hvorav noen har uheldige konsekvenser på helse og miljø. I 2024 var det dessuten forhøyet nivå av olje2. Oljekonsentrasjonen i urenset sigevann var i 2025 tilbake på nivåene som observert før 2024. Sammensetningen av urenset vann var ellers omtrent som i perioden 2020-2024. Det er med ande ord ingen stoffer som viser klar trend i nivå i urenset vann siden 2020.

I renset vann ble årsmiddelkonsentrasjonen av nedbrytbart organisk stoff, nitrogen, krom, sink og BTEX høyere enn i perioden 2020-2024. Dette skyldes høye verdier i siste prøverunde da rensingen var mangelfull (se over).

Gjennomsnittskonsentrasjonen av sink, som sammen med kadmium og PFAS utgjør utslippene vurdert som mest problematiske for resipientene (HIAS og Mjøsa) per 2024, var 169 µg/l og tilsvarer et beregnet påslipp av 15 kg gjennom året. Til sammenligning er tiltaksgrensen 18 kilo sink per år (rutine 6820). Sinkkonsentrasjonen i renset vann har økt de siste tre årene, se figur nedenfor. Det er sannsynlig at det pågående prosjektet med oppgradering av sigevannslagunen vil gi bedre rensing av sink slik at man unngår overskridelse av tiltaksgrensen. Oljekonsentrasjonen i renset vann var fortsatt noe forhøyet sammenlignet med før 2024. Påslippet av kadmium og PFAS lå godt under gjeldende tiltaksgrenser. Giftigheten av renset sigevann analyseres med en bioluminescens-test med bakterien Vibrio fischeri. Før 2024 har giftigheten vært for lav til at EC50 (fortynningen av prøven som skal til for å redusere bioluminescensen med 50 prosent) har kunnet bestemmes. I 2024 var renset sigevann giftig i to av fire prøver, kanskje forårsaket av høy oljekonsentrasjon. I 2025 var vannet fra de tre første prøverundene ikke giftig (dvs ikke påvist). I den siste prøverunden da rensingen var mangelfull ble noe giftighet påvist (en fortynning av 126 ml sigevann per liter gav 50 prosent effekt).

2 Oljekonsentrasjonen i 2024 ble feilaktig rapportert til hhv 6229 og 1130 µg/l i urenset og renset vann i fjorårets års- og bærekraftrapport. Korrekte tall skal være 3118 og 566 µg/l. Det er fortsatt høyt, men ikke like høyt som fjorårets rapport gav inntrykk av.

Figur 16: Årsmiddelkonsentrasjoner av sink inn og ut av renseanlegget på Heggvin.

Figur 17: Årsmiddelkonsentrasjoner av olje inn og ut av renseanlegget på Heggvin.

Grunnvann (resipient)

Det er boret en rekke grunnvannsbrønner rundt deponiområdene på Heggvin, og åtte av disse blir overvåket for å påvise eventuelle lekkasjer fra deponi, se figur nedenfor. Analyseprogrammet for grunnvannsprøver var noe mindre omfattende enn i 2024. Grunnvannsbrønnene som ligger lengst unna deponiet (brønnene 6, 7, 9, 10 og 13) har kun blitt analysert for sporingsstoffer og ammonium, mens referansen (brønn 15) og brønnene som ligger tett opp til det nå tildekkede gamle husholdningsdeponiet, har beholdt analyseprogrammet fra foregående år.

Konsentrasjonen av sporingsstoffer varierte lite mellom de fire prøverundene og avvek ikke vesentlig fra nivåene som er registrert de siste tre år. Ingen av brønnene viser noen tydelig trend i konsentrasjonen av sporingsstoffer som kan relateres til endret utlekking av sigevann. Novemberprøvene ble analysert for stabile karbonisotoper i uorganisk

karbon. Sigevann har et karakteristisk forhold mellom 13C og 12C og kan derfor også derfor brukes til å spore sigevann i grunnvannet. Isotopforholdet i alle grunnvannsbrønnene nedstrøms deponiet lå nær verdien fra referansebrønnen og var forskjellig fra isotopforholdet i uluftet sigevann, noe som indikerer at grunnvannet var lite påvirket av sigevann. Konsentrasjonen av bor var derimot forhøyet i brønn 4, 8 og 13 og indikerer at disse brønnene er noe påvirket av sigevann, se figuren nedenfor. Vannforskriftens terskelverdi for ammonium-N på 0,5 mg/l i grunnvann er også overskredet i disse brønnene. Det ble ikke blitt registrert overskridelser av tilsvarende terskelverdier for metaller.

Grunnvannsbrønn 13 gikk høsten 2025 tapt i forbindelse med etablering av lagune for rent overvann. Vi tar sikte på å ta inn grunnvannsbrønn 15 som erstatning. Denne ble etablert i 2015, men er ikke undersøkt siden.

Figur 18: Plassering av grunnvannsbrønner rundt deponiet (venstre). Årsmiddelkonsentrasjon av sporingsstoffet bor i grunnvannsbrønner rundt deponiet på Heggvin (høyre).

Stabekken øst (resipient)

Østre løp av Stabekken overvåkes fordi den potensielt kan påvirkes ved lekkasje av sigevann fra deponiområdene på Heggvin.

Konsentrasjonene av natrium, kalium, magnesium, kalsium og strontium var relativt høye i nedstrømsprøvene sammenlignet med tidligere år. Dette kan ha sammenheng med lav vannføring da grunnvannstilsiget vil utgjøre en større del av vannføringen enn ved høyere vannføring. Konsentrasjonen av jordalkalimetallene viste høyere konsentrasjoner nedstrøms enn oppstrøms deponiet. Sporingsstoffet bor var lavere enn rapporteringsgrensen (10 µg/l) i tre av fire prøver, men ble påvist i siste runde etter analyse med høyere sensitivitet. Det ble ikke funnet forskjell

på borkonsentrasjonen mellom nedstrøms- og oppstrømsprøven. Konsentrasjonen av tungmetaller og nitrogen var kun marginalt høyere nedstrøms enn oppstrøms, og det ble ikke observert overskridelser av grensene som tilsvarer «god tilstand» etter vannforskriften. Nivåene av tungmetaller og nitrogen var omtrent som i foregående år. Molybden skilte seg ut fra de andre tungmetallene ved at nivået nedstrøms var fem ganger høyere enn oppstrøms og også høyere enn i referansegrunnvannsbrønnen, se figur nedenfor. Molybden er relativt mobilt og forekommer i høye konsentrasjoner i sigevann fra aske og alunskifer. Det er imidlertid lite trolig at kilden er deponi i og med at man ikke ser samme mønster for bor.

Figur 19: Årsmiddelkonsentrasjoner av molybden i østre løp av Stabekken oppstrøms og nedstrøms deponiområdene, samt i grunnvannsbrønn 15.

Stabekken vest (resipient) og overvann fra Heggvin sør

På Heggvin sør gjennomføres sortering, mellomlagring og omlasting av avfall. Vestre løp av Stabekken kan potensielt bli påvirket av forurenset overvann fra Heggvin sør. Første prøvetakingsrunde ble gjennomført 29. april. Vannet i overvannslaguna ved gjenvinningsstasjonen var stillestående på grunn av lite nedbør i april, og det rant ikke vann fra hageavfallplata. Det ble derfor ikke tatt prøver ved disse stasjonene. Det rant cirka 1 l/s fra lagune Heggvin sør og ut i bekk. Dette er relativt mye tatt i betraktning lite nedbør i april. I 2024 ble grunnvannet pumpet rett i bekk. I april 2025 ble grunnvannet pumpet via lagunen. Dette pumpede grunnvannet utgjorde en betydelig andel av vannet som rant gjennom lagunen på prøvetakingstidspunktet. Konsentrasjonen av suspendert stoff, næringsstoffer, organisk materiale og de fleste tungmetaller var derfor relativt lav i utslippsvannet sammenlignet med i 2024. Spesifikk ledningsevne og konsentrasjonen av salter, de fleste tungmetaller samt ammonium var høyere enn vanlig nedstrøms utslippspunktet og betydelig høyere enn oppstrøms. Det kan ha sammenheng med lav vannføring i bekken eller at det pumpede grunnvannet dro med seg stoffer fra laguna. Fosforkonsentrasjonen nedstrøms lå marginalt høyere enn grenseverdien (årsmiddelkonsentrasjon) for god tilstand etter vannforskriften. Ellers var det ingen overskridelse av kravene til god tilstand.

Andre runde ble gjennomført 30. juli. Heller ikke denne gangen var det rennende vann ut fra hageavfallsplata, til tross for at det regnet. Det foregikk kverning på hageavfallsplata. Videre rant det cirka

0,1 l/s fra leveringsplata og inn i lagunen. Grunnvannet (cirka 0,7 l/s) gikk fortsatt i lagunen. Det rant cirka 1 l/s fra lagune Heggvin sør og ut i bekk. Vannet var relativt klart (lite suspenderte partikler), men illeluktende. Vannet som rant ut i bekken hadde høy konsentrasjon av organisk karbon (63 mg/l), samt kjemisk og biologisk oksygenforbruk på hhv. 306 og 177 mg O2/l. Dette er blant de høyeste verdiene som har blitt registrert siden overvåkingen startet. Tungmetallkonsentrasjonene var relativt lave, med unntak av arsen og nikkel som tilsvarte tilstandsklasse tre (moderat). Utslippet påvirket bekken. Arsen og nikkel nedstrøms utslippet tilsvarte moderat tilstand etter vannforskriften og var betydelig høyere enn oppstrøms utslippet. Konsentrasjonen av organisk karbon, fosfor og nitrogen var også tydelig forhøyet på grunn av utslippet fra Heggvin sør. Bekken var altså tydelig påvirket av utslipp. Effekter var synlige i form av påvekst (tydelig skille oppstrøms og nedstrøms utslippsrøret). Effekter var tydelige i hvert fall ned til samløpet med sidegrenen som kommer fra østsiden av deponiet, cirka 250 meter nedstrøms utslippspunktet (se Figur Ø og avvik 3990).

Resultatene over demonstrerer viktigheten av å gjennom føre tiltak for skille forurenset og rent overvann. Arbeidet med å overføre forurenset vann fra hageavfallsplata og sorteringshallen til sigevannslagunen ble påbegynt i slutten av oktober og pågår fortsatt. Eksisterende lagune er utvidet og gjort klar for å ta imot rent overvann fra tak, tildekkede områder av deponi samt rene flater.

Vedlegg 2: Styrets årsberetning og regnskap 2025

Årsberetning 2025

Om virksomheten

Sirkula IKS er et interkommunalt renovasjonsselskap som er eid av kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Selskapet er organisert som et IKS (interkommunalt selskap) etter lov om interkommunale selskaper. Selskapet driver forskjellige anlegg og tekniske installasjoner i alle eierkommunene, og har sitt hovedkontor i Hamar kommune. Sirkula har to avfallsanlegg, fem gjenvinningsstasjoner, ombrukskonseptet Resirkula og flere mindre returpunkter.

Formålet med Sirkula IKS (selskapet) er å anlegge, eie og drive kommunaltekniske fellesanlegg for renovasjon i de deltakende kommuner etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter, konsesjonsvilkår, samt rammevilkår fastsatt av kommunene. Hvilke anlegg som til enhver tid er fellesanlegg skal framgå av «Kommunedelplan for avfall» eller vedtak i representantskapet.

Selskapet skal også forvalte og drive innsamlingsordningen for ordinært husholdningsavfall i de deltakende kommuner i henhold til felles avfallsplan og etter avtale med den enkelte kommune, for så vidt det gjelder kvalitetskrav og omfang på tjenesten. For denne tjenesten er selskapet gitt enerett, og kan meddele deler av denne eneretten videre til andre selskap når disse er etablert for mottak eller behandling av husholdningsavfall.

Etter anmodning fra en eller flere av de deltakende kommuner kan selskapet utøve forvaltningsmyndighet og påta seg andre oppgaver som faller naturlig innenfor sitt virksomhetsområde. Slike oppgaver skal reguleres i avtaler med den eller de kommuner oppgavene gjelder. Utøvelse av fjell- og fritidsrenovasjon er en slik tjeneste.

Når dette fremmer selskapets kompetanse eller gir beregnede tekniske/ økonomiske driftsfordeler i tilknytning til kjernevirksomheten kan selskapet, eller heleide datterselskaper av selskapet:

• etablere andre selskaper som er organisert i henhold til norsk aksjelovgivning alene eller i samarbeid med andre,

• opprette samarbeid med andre kommuner eller IKS, og

• påta seg oppgaver for andre kommuner eller selskap

Etablering av selskaper, alene eller sammen med andre, krever vedtak i representantskapet. Næringsvirksomhet ut over selvkostområdet skal ikke innebære vesentlig risiko.

Selskapet skal innenfor eget virksomhetsområde vurdere rammebetingelser, trender og utviklingstrekk innenfor avfallssektoren, og kan framlegge begrunnede forslag til endringer av Selskapsavtalen når situasjonen tilsier det.

Næringsaktiviteten i Sirkula IKS er primært tilknyttet Heggvin avfallsanlegg. Siden 2012 er denne aktiviteten håndtert som egen avdeling og underlagt skatteplikt.

Datterselskaper

Sirkula IKS har organisert deler av den skattepliktige og risikoutsatte virksomheten i de heleide datterselskapene Heggvin Alun AS og Sirkula Næring AS. Heggvin Alun AS har et alunskiferdeponi på Heggvin avfallsanlegg og drives i samarbeid med Norsk Gjenvinning M3 AS. Sirkula Næring AS eier og utvikler et næringsareal på Gålåsholmen, hvor blant

annet kretsløpsparken til Sirkula IKS er etablert. Sirkula Næring AS har også hatt eierandeler i Østlandet Gjenvinning AS, men solgte seg ut i 2025.

Tilknyttet selskap

Sirkula IKS eier 30,25 % av Mjøsanlegget AS som er et behandlingsanlegg for matavfall på Lillehammer. Selskapet eies sammen med andre avfallsselskaper i regionen.

Strategisk samarbeid

INNSIKT er et strategisk samarbeid som er etablert med avfallsselskapene Horisont, GLØR, HRA og SØIR. I 2025 har selskapene gjennom INNSIKT blant annet utarbeidet felles strategier innen innkjøp og kompetanse. I tillegg er det samarbeid på gjennomføring av plukkanalyser, optimal drift av innsamling og vurdering av poser og sekker. Det gjennomføres også flere felles innkjøp som gir stordriftsfordeler.

Strategi og måloppnåelse

Sirkula sin virksomhetsstrategi for perioden 2021-2025 bygger på avfallsplanen og selskapets egne ambisjoner. Det fokuserer på fem strategiske områder; ledelse, kompetanse, kunder, klima og miljø og økonomi.

I 2025 har det vært følgende overordnede målsettinger:

avfall til materialgjenvinning og ombruk*

Driftsresultat husholdning (tall i 1 000)*

siste 12 mnd.

* inkluderer fritidsrenovasjon

• Klimagassutslipp endte 127 tonn Co2- ekvivalenter over målet og skyldes mer uttak av deponigass på Heggvin. Uten oppsamling ville deponigass lekket til luft uten å bli målt. Innsamlet gass blir behandlet og gjort vesentlig mindre klimaskadelig. Økt oppsamling av deponigass er derfor positivt for klimaet, selv om det øker målte utslipp for Sirkula.

• Andel til materialgjenvinning og ombruk ble lavere enn målet som følge av at avfall til energigjenvinning økte mer enn avfall til materialgjenvinning.

• Driftsresultatet til husholdning (selvkostområdet) ble svakere enn budsjettert og skyldes i hovedsak økte pensjonskostnader.

• Resultatgraden for næringsvirksomheten ble betydelig bedre enn budsjettert og skyldes primært et stort utbytte fra Heggvin Alun AS.

• Sykefraværet har gått vesentlig ned fra 2024, men er fremdeles høyere enn målsetting. Både kort- og langtidsfravær er redusert, men det er fremdeles potensialet for å redusere begge deler ytterligere.

I 2025 er det utarbeidet en ny virksomhetsstrategi for 2026-2030.

Økonomi

Redegjørelse for årsregnskapet

Etter styrets oppfatning gir fremlagt resultatregnskap og balanse med noter et riktig bilde av virksomhetens resultat for 2025 og økonomisk stilling ved årsskiftet. Sirkula IKS har i 2025 hatt en omsetning på 312 mill. kr, og et regnskapsmessig overskudd før skatt på 29,5 mill. kr. Egenkapitalandelen er på 22,3 % ved utgangen av året.

For 2025 viser regnskapet på husholdning et overskudd på 2,4 mill. kr, og selvkostberegningen et akkumulert overskudd på 4,1 mill. kr. For næringsaktivitetene i selskapet er overskuddet før skatt på 27,1 mill. kr.

Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets slutt som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet. Med bakgrunn i overstående er årets regnskapsoverskudd anbefalt overført til egenkapitalen.

Driftsinntekter

Sirkula IKS har i hovedsak inntekter fra innsamling av husholdningsavfall og drift av gjenvinningsstasjoner og avfallsanlegg i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Eierkommunenes andel av omsetningen utgjorde 57,1 % i 2025.

Inntektene fra husholdningsrenovasjon er regulert gjennom selvkostregelverket for kommunale avfallstjenester og følger av forurensningsloven § 34, kommuneloven § 15-1, avfallsforskriften kapittel 15 og selvkostforskriften.

Inntektene fra husholdningsrenovasjon utgjorde 255,6 mill. kr i 2025 og endte 22,3 mill. kr over budsjett. Det har vært økte inntekter for mottak av masser som følge av at det gamle deponiet på Heggvin avfallsanlegg avsluttes. Det har også vært god pris på solgt avfall. Inntektsregulering av selvkostfond utgjorde 11 mill. kr.

For næringsdelen i Sirkula IKS er den største inntektskilden avfall til deponi. I 2025 var det en omsetning fra næringsdelen på 56,3 mill. kr, som var 5,8 mill. kr over budsjett. Økt mengde forurensede masser er hovedårsaken til økte inntekter.

Driftskostnader

I 2025 var driftskostnadene på 293,7 mill. kr, 24,9 mill. kr over budsjett.

Avskrivninger ble lavere enn budsjettert. Dette skyldes forsinkelser i levering av planlagte investeringer.

Lønnskostnader er over budsjett, dette skyldes primært økt pensjonskostnad som følge av innføring av livsvarig AFP.

Andre driftskostnader hadde negative avvik mot budsjett. Det skyldes i stor grad avslutningsprosjektet for det gamle deponiet på Heggvin avfallsanlegg, som gir tilsvarende økte inntekter. Det er også økte driftskostnader som følge av økt avsetning til etterdrift av deponier. Dette skyldes at det har kommet inn større mengder til deponi og at avsetningsandelen er økt for å møte forventede kostnader.

Årsresultat og resultatdisponering Selskapet foreslår at årets resultat på 27,3 mill. kr i sin helhet overføres til annen egenkapital.

Investeringer

I 2025 har det blitt investert for 75,1 mill. kr i Sirkula IKS, 24 mill. kr under budsjett. Utskifting av eksisterende biler, maskiner og utstyr utgjorde hovedtyngden av investeringene, hvorav komprimatorbiler til innsamling av avfall utgjorde 16,7 mill. kr. Utover utskiftinger var de største enkeltinvesteringene tilbygg til hovedkontoret med lokaler til renovatørene på 15,8 mill.kr, utbedringer av bygg til sortering på 11,3 mill. kr og utbedring av sigevannsanlegg på 6 mill. kr.

Gjenstående del av budsjetterte midler som gjelder forsinkelser i levering av utstyr og prosjekter overføres til 2026.

Kontantstrøm og likviditet

Næringsaktivitetene i selskapet har over tid hatt gode resultater, noe som har medført at likviditeten i selskapet er god. Det er ingen store sesongsvingninger verken i kostnader eller inntekter. Selvkostområdet har ikke samme mulighet til å opparbeide overskuddslikviditet, noe som medfører at det vil være nødvendig å lånefinansiere de fleste investeringene innenfor selvkostområdet.

Selskapet lånefinansierer større investeringer gjennom KLP og Kommunalbanken, og finansieringsrisikoen anses som lav.

Samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på 67,9 mill. kr. Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter var på -86,8 mill. kr, hvorav netto investering i driftsmidler utgjør 75,1 mill. kr. Kontantstrøm fra finansielle aktiviteter var på 36,8 mill. kr. Selskapets likviditetsbeholdning pr. 31.12.25 var på 113,5 mill. kr.

Konsern

Konsernet hadde en omsetning på 409,9 mill. kr, og et regnskapsmessig overskudd før skatt på 58,3 mill. kr. Egenkapitalandelen i konsernet er på 25,2 %.

Fremtidig utvikling

Hovedvirksomheten til Sirkula er håndtering av husholdningsavfall for alle innbyggerne i eierkommunene. Det er forventet at denne oppgaven vil fortsette også i årene fremover. Ombruk og utvikling av jordprodukter er satsingsområder.

Strategi for fremtidens næringsvirksomhet og deponi setter retning for næringsvirksomheten og fokuset er ombruk og utnyttelse av mottatte masser til deponi. Før nye prosjekter realiseres vurderes kost nytte for å ivareta lønnsomhet for næringsvirksomheten.

Det forventes at Sirkula står godt rustet til å møte de behovene som kommer fremover, og at dette kan gi gode muligheter for utvikling av selskapet videre.

Finansiell risiko

Siden prisene i eierkommunene er basert på selvkost, vil risikoen knyttet til fremtidige resultater i Sirkula IKS være liten. Selvkostgraden er rentesensitiv, hvilket innebærer at større svingninger i rentemarkedet får konsekvenser for prisen på Sirkula sine tjenester. Dette vil være uavhengig av lånebelastningen.

Ved utgangen av 2025 hadde Sirkula etterdriftsfond på totalt 80,5 mill. kr. Det er flere usikre estimater i forpliktelsen og det medfører en risiko for selskapet i årene fremover. Forpliktelsen vurderes årlig.

For å få en bedre langsiktig avkastning på avsatte midler til etterdrift har Sirkula plassert 56 mill. kr av disse midlene i fond i stedet for å ha de på konto i bank. Finansreglementet åpner for å ha inntil 30 % av midlene i aksjer, og resten i rentepapirer. Aksjeandelen i 2025 har vært på 22-23 %. Både aksjefond og rentefond vil være utsatt for kurssvingninger, men det legges opp til en forsiktig strategi for plasseringene med lav risiko for tap. Aksjefond har gitt meravkastning på 11,7 % i 2025 i forhold til plassering i bank, mens rentefond har gitt 0,7 % mer avkastning enn bankinnskudd.

Selskapet har i 2025 fått økt lånerammen til 450 mill. kr. Ved utgangen av 2025 har selskapet totalt lånt 357,5 mill. kr. Planlagte investering de kommende årene medfører at selskapet vil ha behov for økt låneopptak.

Eventuelle usikkerheter for øvrig er først og fremst knyttet opp mot endringer i eksterne rammebetingelser. Konsekvensen av slike endringer vil imidlertid i hovedsak være endrede priser til kunder, ikke endringer i selskapets resultat og balanse.

Gjennom IKS-loven er eierkommunene solidarisk ansvarlig for selskapets forpliktelser. Eierkommunene utgjør en vesentlig del av kundegrunnlaget for selskapet slik at kredittrisikoen anses som lav. Selskapet er til en viss grad eksponert mot endringer i rentenivået, da selskapets gjeld har flytende rente.

Arbeidsmiljø

Selskapet er opptatt av å legge til rette for et godt arbeidsmiljø. Selskapet arbeider aktivt med rekruttering, gir støtte til videreutdanning, deltar i traineeordning, er lærebedrift og tilbyr tiltaksplasser. Gjennom året har det vært en trainee, to lærlinger, to REdu studenter og 10 personer i arbeidspraksis. Gjennom samarbeidet med Mjøsanker tilbys det også varig tilrettelagt arbeid (VTA) hos Sirkula. I 2025 var det totalt 23 personer som hadde arbeidssted hos Sirkula gjennom Mjøsanker i VTA-stillinger og en av disse gikk også over i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) i Sirkula.

I 2025 var det fem tilfeller med arbeidsrelaterte personskader. Den ene hendelsen førte til et langtidssykefravær, mens de fire andre var av mindre alvorlig karakter. Til sammenligning var det 10 hendelser året før.

Totalt sykefravær var i 2025 på 5,5 %, en reduksjon på 1,3 %-poeng fra året før. Både kort- og langtidsfraværet er redusert. Det er gjennomført flere tiltak for å få ned sykefraværet. Det har vært ekstra fokus på tett sykefraværsoppfølging og bedriftshelsetjeneste er benyttet der det har vært hensiktsmessig.

Likestilling og mangfold

Selskapet hadde ved utgangen av 2025 117 ansatte, av disse var 27 kvinner og 90 menn. Dette inkluderer midlertidige ansatte, traineer og lærlinger. Gjennomsnittsalder for alle ansatte er 47 år.

Styret i Sirkula IKS består av 4 kvinner og 3 menn og lederteamet består av 5 kvinner og 3 menn.

Ved ansettelser til avdelinger hvor ett kjønn er underrepresentert, foretrekker selskapet dette kjønn dersom kvalifikasjoner for øvrig er like. Selskapet

utarbeider årlig en likestillingsredegjørelse etter mal fra Bufdir. Kjønnsbalanse undersøkes årlig og lønnsforskjeller annen hvert år. Lønnsforskjeller ble sist undersøkt for regnskapsåret 2024 og konklusjonen var da at gjennom selskapets lønnspolitikk og gjeldende tariffavtale ivaretas lønnsnøytralitet.

Selskapet jobber aktivt med å kunne øke stillingsprosent til deltidsansatte, samt tilby faste stillinger til midlertidig ansatte.

Det var 11 ulike nasjonaliteter blant ansatte i selskapet ved utgangen av 2025.

Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

Sirkula IKS følger lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er utarbeidet rutiner og retningslinjer, gjennomført aktsomhetsvurderinger og satt tiltak for å imøtekomme lovkravene. Redegjørelsen er publisert på Sirkula IKS sin hjemmeside.

Etisk ansvar

Selskapet er underlagt lov om offentlig anskaffelser og gjennomfører anskaffelser i tråd med dette. Det er også utarbeidet etiske retningslinjer som gjennomgås i forbindelse med medarbeidersamtaler. Selskapet har egne rutiner for varsling av kritikkverdige forhold.

Ytre miljø

Sirkula IKS er en miljøbedrift og bidrar til det ytre miljø på renovasjonssiden. Virksomheten er underlagt lovverk og tillatelser som selskapet opererer innenfor. Selskapet er sertifisert etter ISO 14001, og arbeider kontinuerlig med forbedringer i et miljøperspektiv.

Selskapet utarbeider årlig en års- og bærekraftsrapport. Mer informasjon om Sirkula sin påvirkning på det ytre miljøet er å finne i disse rapportene som ligger tilgjengelig på selskapets nettsider.

Forskning og utvikling

Selskapet utvikler sine anlegg og løsninger for å oppnå god utnyttelse av ressursene som samles inn. Hovedfokus er ombrukssatsingen gjennom Resirkula, utvikling av jordprodukter og fremtidens deponi.

Styreansvarsforsikring

Sirkula IKS har styreansvarsforsikring som gjelder for styremedlemmer og ansatte som kan pådra seg et selvstendig ledelsesansvar. Forsikringen gjelder for Sirkula IKS, Heggvin Alun AS og Sirkula Næring AS. Forsikringssummen er på 10 mill. kr og begrenset til per skadetilfelle og totalt i forsikringsåret.

Fortsatt drift

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning av fortsatt drift. Det bekreftes herved at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.

Styrets arbeid

Åtte styremøter ble avholdt i løpet av året. Viktige saker var utvidelse av låneramme, videreutvikling av Resirkula inkl. ombruk av byggevarer, kjøp av tomt, organisering av næringsvirksomheten og anlegg for behandling av sand- og oljeslam.

Det ble avholdt fem møter med Representantskapet. Det er styrets oppfatning at representantskapet og eierne, gjennom ordinær rapportering og involvering, er godt informert om selskapets status og investeringsbehov de nærmeste årene.

Styret takker de ansatte for godt arbeid i 2025.

Hamar, den 12.03.2026 styret for Sirkula IKS

Regnskap 2025

Resultatregnskap – mor/konsern

Egenkapital og gjeld

Opptjent egenkapital

Gjeld

Annen langsiktig gjeld

Kortsiktig

Hamar, den 12.03.2026

styret i Sirkula IKS

MORSELSKAP

SIRKULA IKS KONSERN

KONTANTSTRØMANALYSE

-33 282 -75 063 Utbetaling ved kjøp av varige dr.midler

-2 107 -12 565 Utbetalinger ved kjøp

-33 252 -86 843 NTO. KONTANTSTRØM FOR

KONSERN

SIRKULA IKS KONSERN

NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2025

REGNSKAPSPRINSIPPER

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk

Salgsinntekter

Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført Tjenester inntektsfører etter hvert som de leveres.

Skatt

Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld Utsatt skatt er beregnet med 22 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttgjort Morselskapet er skattepliktig kun for den delen av virksomheten som er konkurranseutsatt.

Klassifisering og vurdering av balanseposter

Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk Verdi i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til eiendelen. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi.

Langsiktig og kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet Gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser(finansiell leasing) aktiveres som driftsmiddel og medtas som forpliktelser under rentebærende gjeld til nåverdien av minimumsleien. Operasjonell leasing kostnadsføres som vanlig leiekostnad, og klassifiseres som ordinær driftskostnad.

Datterselskap/konsernregnskap

Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet I konsernregnskapet er datterselskap konsolidert i sin helhet.

Konsernregnskapet omfatter i tillegg til Sirkula IKS, datterselskapene Sirkula Næring AS og Heggvin Alun AS Ved konsolideringer er bokført verdi av aksjer i datterselskapet eliminert mot egenkapitalen. Alle øvrige konserninterne transaksjoner er eliminert ved konsolideringen.

Datterselskapene benytter de samme regnskapsprinsipper som morselskapet I notene til årsregnskapet er regnskapstallene spesifisert på morselskap og konsern der hvor tallene er forskjellige.

Tilknyttede selskap

Tilknyttede selskap vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet I konsernregnskapet er tilknyttede selskap vurdert etter egenkapitalmetoden.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Pensjoner

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om tjenestepensjon. Tariffestet kollektiv tjenestepensjon tilfredsstiller kravene i lov om tjenestepensjon. Selskapet fører pensjonsforpliktelsene netto. Selskapets pensjonsansvar er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i forhold til tariffavtalen i kommunal sektor.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.

Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønnsog personalkostnader.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Selvkostfond

Virksomheten er regulert gjennom særlovgivning og forskrifter og skal, med unntak av næringsaktiviteter tilknyttet Renovasjon, være til selvkost etter "Forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer" Selvkost føres på egen linje i balansen.

NOTE 1 – DRIFTSINNTEKTER Pr. Virksomhetsområde

SIRKULA IKS KONSERN

Morselskap

Konsern

NOTE 2 - LØNNSKOSTNADER, ÅRSVERK, GODTGJØRELSER MV.

Morselskap Konsern

Revisor

Godtgjørelse

NOTE 3 - PENSJONER

Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede kollektive tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og omfatter 153 ansatte pr 31 12 2025 For ansatte født til og med 1962, gir tjenestepensjonsordningen full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygdens ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på 66 % av pensjonsgrunnlaget

For ansatte født etter 1962 er det ikke samordning med folketrygden, og utbetaling baseres på opptjent pensjonskapital, med årlig regulering tilsvarende folketrygdens grunnbeløp(G). I tjenestepensjonsordningen inngår også uføre-, ektefelle-, barnepensjon og AFP/tidligpensjon. Tjenestepensjons-ordningen i KLP er etter Norsk Regnskapsstandard nr 6 definert som en multiemployer plan. Sirkula har balanseført sin andel av totale pensjonsforpliktelser, og resultatført årets pensjonskostnad Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene.

Selskapet følger NRS om Pensjoner Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad det overstiger 10 % av det største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor).

I 2025 har det fra KLP blitt beregnet en økning i pensjonskostnader som følge av endring til livsvarig AFP. Denne beregningen ble senere endret til en reduksjon ved at AFP ble trukket ut av beregningen. Sirkula IKS har av forsiktighetshensynt avsatt for differansen mellom beregningene og tilbakefører dette når kostnaden frem i tid vil øke.

Morselskap

Konsern

forutsetninger:

De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer.

SIRKULA IKS KONSERN

NOTE 4 - VARIGE DRIFTSMIDLER

Morselskap

Anskaffelses-kost

i datterselskaper

og anlegg

Utstyr og inventar

Anlegg under utførelse

Både morselskapet og konsernet benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler

Tomter, bygninger, annen eiendom

Maskiner og anlegg

30 - 40 år

7 - 15 år

Løsøre, inventar, verktøy o l. 3-10 år - Deponier avskrives etter oppfyllingsgrad

SIRKULA IKS KONSERN

NOTE 5 - ANDRE DRIFTSKOSTNADER (POSTER SOM ER SAMMENSLÅTT)

Lokaler og områder

Leie av maskiner, inventar ol.

Kjøp av verktøy, inventar og driftsmaterialer

Reparasjoner og vedlikehold

tjenester

Kontorkostnad, telefon og porto

Bilkostnader

Reise, salg, kontingenter, forsikringer ol.

Andre kostnader

deponi (se note 14)

NOTE 6 - AVSETNINGER FOR FREMTIDIGE FORPLIKTELSER

Morselskap Konsern

Morselskap Konsern

Selskapets konsesjon forplikter Sirkula IKS til å drifte deponier i minimum 30 år etter at deponiet er nedlagt.

Det er estimeringsusikkerhet knyttet til både avslutningskostnadene og etterdriftskostnadene. Kostnadene til etterdrift strekker seg lengst frem i tid og det er derfor størst usikkerhet knyttet til disse. Selskapet har valgt å redusere den totale avsetningen til fremtidige forpliktelser med forventede inntekter som har en nær sammenheng med etterdriften og ikke kan sees adskilt fra forpliktelsen. Det er beregnet kostnad frem i tid som justeres løpende og indeksreguleres årlig.

Også til disse inntektene er det knyttet estimeringsusikkerhet til både volum på mottak av masser og verdi.

Morselskap Konsern

forpliktelse gammelt deponi Heggvin

NOTE 7 - DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP MV.

Datterselskaper (mor)

Selskapets navn

SIRKULA IKS KONSERN

TIL REGNSKAPET FOR 2025

Kontoradr Eierandel

Sirkula Næring AS Hamar

Heggvin Alun AS Hamar

Det er inntektsført 21,5 MNOK i utbytte fra Heggvin Alun AS i 2025 og 14,5 MNOK i 2024

Tilknyttede selskaper

Selskapets navn

Østlandet Gjenvining AS - Solgt i 2025 Hamar

* Resultat og egenkapital er hentet fra innsendt regnskap for 2024 da de ikke er klare ved avleggelse

Tilknyttede selskaper - Egenkapitalmetoden

Konsern

Merverdianalyse

Anskaffelseskost

Beregning av årets resultatandel Andel årets resultat

Herav innregnet i fjor 0

Beregning av balanseført verdi 31 12. Balanseført verdi 01 01.

EK-justering

Inntektsført utbytte fra selskapet

Egenkapitaltilførsel

Balanseført verdi 31 12.

Årets resultatandel inngår i finansinntekt I 2024 er det gjort avregning av TS basert på regnskapene for 2024, slik at dette stemmer med faktisk avlagt regnskap.

Østlandet Gjenvinning AS er solgt i løpet av 2025

NOTE 8 - SKATT Årets skattekostnad fordeler seg på:

skatt

Skatt av konsernbidrag

Beregning av årets skattegrunnlag:

Utnyttelse av fremførbart underskudd

Oversikt over midlertidige forskjeller:

SIRKULA IKS KONSERN

Morselskap Konsern

til fremføring

Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 22 % av resultat før skatt: 22 % skatt av resultat før

lite avsatt forrige år

Permanente forskjeller på morselskapet inkluderer resultat før skatt på ikke-skattepliktig virksomhet. Det er beregnet utsatt skatt på eiendeler og gjeld knyttet til skattepliktig virksomhet i morselskapet.

NOTE 9 - EGENKAPITAL

Innskutt Annen

Morselskap egenkapital egenkapital

Egenkapital 1 1.

Årets resultat

Egenkapital pr 31.12.

Innskutt Annen

Konsern egenkapital egenkapital

Egenkapital 01 01.

Egenkapital pr 31.12.

Eiere i Sirkula IKS pr 31.12. er:

Hamar kommune

Stange kommune

Ringsaker kommune

Løten kommune

SIRKULA

NOTE 10 - INVESTERING OG FINANSIERING

Morselskap

Morselskap

Konsern

Konsern

Låneopptak på 70 MNOK i 2025 dekker i det vesentligste årets investeringer.

NOTE 11 - MORSELSKAPETS MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN

Foretak i samme konsern Tilknyttede selskap

Fordringer

Lån til foretak i samme konsern

Foretak i samme konsern

NOTE 12 - MARKEDSBASERTE FINANSIELLE OMLØPSMIDLER

Kategori Anskaffelseskost Reinvestert avkastning Virkelig verdi 31 12 24 Urealisert avkastning

Selskapet har investeringer i markedsbaserte verdipapirfond. Disse er i regnskapet bokført av forsiktighetshensyn til laveste verdis prinsipp for å unngå store svingninger på investeringene fra år til år Realiserte verdipapirer har gitt en avkastning på 2,6 MNOK i 2025 og 2,1 MNOK i 2024.

NOTE 13 - BANKINNSKUDD OG BUNDNE MIDLER

Bankinnskudd bundet i forbindelse med skattetrekk i morselskapet utgjør kr 3,3 MNOK i 2025 mot kr 3,05 MNOK i 2024. Likvide midler avsatt til å dekke etterdriftsfond er å anse som bundne midler iht note vedr avsetninger.

SIRKULA IKS KONSERN

NOTE 14 - LANGSIKTIG GJELD

Opplysninger om lån fra kredittinstitusjoner:

Morselskap

Långiver/lån

Deltakerkommunene Hamar, Stange, Ringsaker og Løten har stilt garantier for selskapets gjeld i Sirkula IKS gjennom selskapsavtalen. Rentekostnader inngår i finanskostnad.

Øvrig konsern

Balanseført verdier av gjeld sikret ved pant Sirkula Næring AS

Lånet er oppgjort i løpet av 2025.

Bereging av minimumsavdrag for morselskapet:

Totalt lån 01.01

avskrivbare anleggsmidler

Betalte avdrag

NOTE 15 - SELVKOST

Virksomheten er regulert gjennom særlovgivning og forskrifter og skal, med unntak av næringsaktiviteter tilknyttet Renovasjon, være til selvkost etter "Forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer".

Det er kommunen som fakturerer abonnementene med renovasjonsgebyr og selvkostfondet skal derfor ligge i kommunenes regnskap Nedenfor følger en oppstilling over selvkostavregningen for selskapet

Oversikt over selvkostfond og selvkostresultater for det enkelte selvkostområde: Renovasjon

Saldo selvkostfond per 01 01. 14 748

Årets selvkostresultat -11 026

Kalkulatoriske renter på selvkostfond 414

Saldo selvkostfond per 31.12. 4 136