Skip to main content

SB1 Østlandet - Sterkere sammen

Page 1

SpareBank 1 Østlandet 175 år

1845—2020

Sterkere sammen Hvordan 23 banker ble til én

Øystein Krogsrud


Sterkere sammen


©Forfatterne, fotografene og SpareBank 1 Østlandet 2020. ISBN: 978-82-303-4705-8 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt i avtale med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser angående denne utgivelsen kan rettes til post@sb1ostlandet.no, www.sb1ostlandet.no Bilderedaktør: Harald Andris Hamre Design: Sindre Risheim, ANTI Trykk og innbinding: Flisa Trykkeri AS Typografi: Domaine Text 9/12 pkt Papir: Munken Lynx 150g Omslaget viser Vangs Sparebanks første penge- og bilagsskap, i bruk fra cirka 1860. Foto: ANTI.


Hvordan 23 banker ble til én

Øystein Krogsrud

Utgitt av SpareBank 1 Østlandet


Innhold

10

6

Forord

8

Hvordan 23 banker ble til én

9

Historien vår

K APITTEL 7

142

161

Tidenes korteste sjefsperiode

K APITTEL 1

163

Konterud ble tilfeldigvis ny sjef

Presten som skapte evig liv

164

Kvinner i bank

19

Utdrag fra brev

165

Fra penger til plastikk

21

Lokalt selvstyre skaper sparebanker

23

Her er bankens opprinnelse

27

Hvem var bankens grunnlegger?

28

Presten teller de fattige

K APITTEL 8

166

K APITTEL 2

30

Vangs Sparebank bygger Sparebanken Hedmark

Løtens underklasse starter sparebank

Sjømann og barnehjemsbarn bygger LOs finanskonsern K APITTEL 9

186

Velkommen til tidenes viktigste styremøte 197

46

206 Først i verden og først i Europa

Elverum Sparebank blir størst i Hedmark

208 Bankran og andre røver­historier i ny og gammel form

64

Slik ble Hamar finans­h ovedstad i Hedmark

68

To kvinner som fikk styre sin egen økonomi

70

Kvinne var største innskyter i Stange Sparebank

K APITTEL 10

210

Brudeferden i Hedmark 217

72

Sparebanken Hedmark og Trysilfjellet

K APITTEL 3

Fra eksportør til importør av kapital

K APITTEL 4

223 Gammelt måtte vike for nytt

Elverum vinner sparebankenes distriktsopprør

227 Gode forretninger

94

Avholdsutvalg etablerte arbeiderbank

96

Tidenes bankkrise på 1920-tallet

231

Flere generasjoner i ledelsen av bankene

K APITTEL 11 K APITTEL 5

98

Seieren følger våre faner 114

Ole O. Lian og arbeider­b evegelsens bank

116

Gjeldskrisen i bygdene

K APITTEL 6

120

Husmannssønn skaper Innlandets største bank 140

Spareideologiens budbringer i Åmot

232 Fra katedral til børs 261

Den tredje største bankfusjonen i Norge.

262 Her er bankens majoritetseier 264 Større og sterkere bank – glimt fra 2018 og 2019 K APITTEL 12

268 En bank for Østlandet 271

Dette er SpareBank 1 Østlandet i 2020

274 Tilbakeblikk 282 Framtidstanker mot 2045 289 Konsernledelsen og styret 2020 291

Fotnoter

304 Referanser


6

Forord

S

pareBank 1 Østlandet feirer sitt 175-årsjubileum i november 2020. I den anledning har banken i samarbeid med journalisten og forfatteren Øystein Krogsrud sammenfattet historien om de 23 bankene som fant sammen og dannet grunnlaget for dagens bankkonsern. «Bank er ikke bare bank», sier vi gjerne. Det kommer godt fram gjennom historiene som Krogsrud har gjenfortalt fra bankens levetid. Bankens tilblivelse og væren har hele veien handlet om enkeltmennesker og organisasjoner som vil noe, og om banker som fusjonerer for å bli Sterkere sammen. Også virksomheter preges av sine røtter og det jordsmonnet de er blitt til i. Dagens bank har sitt utspring i mange bygder og byer og deres indre liv. Det hele startet med salg av kornmagasiner og engasjement i form av bidrag fra enkeltpersoner, allmenninger, kommuner, arbeider- og avholdsbevegelser. Dette utgjorde startkapitalen til bankene i SpareBank 1 Østlandets historie. Det går en rød tråd gjennom historien som på ingen måte er fri for floker, men som viser at det er noen verdier, grunntanker, en praksis og et engasjement som fortsatt står seg etter 175 år. Konsernsjef Richard Heiberg sier i det siste kapittelet at vi må bevare «bankens sjel», selv om banken vokser. Med det antyder han at SpareBank 1 Østlandet har en indre kjerne, en dypere mening, en felles bevissthet om hvem vi er til for, og at dette er noe verdifullt vi må verne om for framtida. De 10 siste åra må kunne sies å ha inneholdt de største omveltningene i bankens historie. Både omdannelsen av Sparebanken Hedmark fra en selveiende stiftelse til en egenkapitalbevisbank, fusjonen med Bank 1 Oslo Akershus og noteringen av SpareBank 1 Østlandet på Oslo Børs våren 2017 har bidratt til å skape en mer slagkraftig bank. Noe av hensikten med denne boka er å bygge stolthet over de to bankenes historier og resultatene som er skapt gjennom tidene. Redaksjonskomiteen for boka har bestått av representanter fra begge de to tidligere bankene. I jevnlige møter med forfatteren har samtlige medlemmer bidratt med verdifulle innspill og praktiske bidrag underveis. Vi vil takke Øystein Krogsrud for hans dedikasjon til det komplekse og tidkrevende arbeidet det har vært å sammenfatte 23 bankers tilblivelse og levde liv. Redaksjonen bestilte en bok som skulle bestå av mer enn årstall og styrebeslutninger. Vi ønsket historier om mennesker, samfunn og bankliv, og det har forfatteren i aller høyeste grad gitt oss. Videre vil vi berømme pensjonerte og tidligere viseadministrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Harald Andris Hamre, for det omfattende arbeidet med å være fotoredaktør, prosjektleder og koordinator for bokprosjektet. Mange takk også til Åse Krogsrud, Bjarne Øygarden og Eivind Merok for gode bidrag, samt til alle andre bidragsytere som har latt seg intervjue, gravd fram historier, hentet fram bilder fra arkivet eller på andre måter bidratt til å gjenskape SpareBank 1 Øst­landets historie. Takk også til Sindre Risheim i ANTI for et design som løfter budskapet gjennom hele boka. SpareBank 1 Østlandets visjon er Sammen om å skape, og det er både historien og denne boka et godt eksempel på. Redaksjonskomiteen takker for dette spennende, lærerike og interessante samarbeidet. Vi håper boka kan inspirere våre medarbeidere, kollegaer, samarbeidspartnere, kunder og eiere på veien mot neste store historiske milepæl – 200-årsjubileet i 2045.

På vegne av redaksjonskomiteens medlemmer: Tom Windvik, Espen Mejlænder-Larsen, Margrete Bjelde og Eldar Kjendlie, samt vår nå avdøde og savnede kollega Gudrun Michelsen. Siv Stenseth (leder) Hamar 5. oktober 2020


8

Hvordan 23 banker ble til én SpareBank 1 Østlandet – lokalt forankret på det sentrale østlandsområdet Det historiske treet viser fusjoner fra 1845 og til dags dato, samt etableringsår* for den enkelte bank.

2017

SPAREBANKEN HEDMARK

BANK 1 OSLO AKERSHUS **NAVNEENDRINGER: BANK 1 OSLO AKERSHUS AS 2011

1993

HOF SPAREBANK 1845

BANK 1 OSLO AS 2000 VÅR BANK AS 1998

1988

VINGER SPAREBANK 1851

LANDSBANKEN AS 1968 ØSTERDALEN SPAREBANK 1982

STRANDBYGDEN SPAREKASSE 1912

1957

ELVERUM SPAREBANK 1957

ARBEIDERNES LANDSBANK AS 1926 KRISTIANIA & OPLANDS VEKSELBANK AS 1918

1982

KRISTIANIA ØREBANK AS 1902 ØSTERDALEN SPAREBANK 1965

ELVERUM SPAREBANK 1847

ØVRE RENDALEN SPAREBANK 1896 YTRE RENDAL SPAREBANK 1889

1965

TOTALISTERNES AKTIEBANK 1898

SPAREBANKEN HEDMARK 1982

AAMOT SPAREBANK 1886

FÆLLESUDVALGETS SPAREKASSEFORENING 1896

1982

STOR-ELVDAL SPAREBANK 1885 NORD-ØSTERDAL SPAREBANK 1973

VAALER SPAREBANK 1861 AASNES SPAREBANK 1861

ALVDAL SPAREBANK 1923 ENGERDAL SPAREBANK 1910

1975

1939

1973 FOLLDAL SPAREBANK 1907

TRYSIL SPAREBANK 1863

LØITEN SPAREBANK 1851 HEDEMARKEN SPAREBANK 1970 TØNSET SPAREBANK 1964

ROMEDAL SPAREBANK 1891

1964

1970 1964

STANGE SPAREBANK 1871

KVIKNE SPAREBANK 1896 TØNSET SPAREBANK 1855

HAMAR SPAREBANK 1856 VANGS SPAREBANK 1956

1956 VANGS SPAREBANK 1853

NES SPAREBANK 1847

* Etableringsåret er det året sparebanken åpnet utadrettet virksomhet eller ble godkjent av myndighetene. **Navneendringer, oppkjøp, nedsalg og ulike samarbeidsgrupperinger er i all hovedsak utelatt. Navneendringer for Bank 1 Oslo Akershus er gjengitt i treet.


9

Historien vår SpareBank 1 Østlandet kan føre sine aner tilbake til 1845. Midler fra lokale korn­magasin, allmenninger, kommuner og privatpersoner var grunnlaget for de første sparebankene. Banken er blitt til gjennom fusjoner av tidligere selvstendige banker i Hedmark, Oslo og Akershus. I tabellen under finner du en historisk oversikt over opprinnelige banker, når de ble etablert og hvordan de ble fusjonert inn i SpareBank 1 Østlandet.

Etabler​t * 1845

Siste navn på bank

Etabler​t

Fusjoner

Hof Sparebank. I 186​1 delt i tre, ​​ Hof Sparebank, Vaaler Sparebank og Aasnes Sparebank

1939

Trysil Sparebank overtok Engerdal Sparebank

1956

Nes Sparebank ble slått sammen med Vangs Sparebank

1847

Elverum Sparebank

1957

Elverum Sparebank overtok Strandbygden Sparekasse

1847

Nes Sparebank

1964

Kvikne Sparebank ble slått sammen med Tønset Sparebank

1851

Vinger Sparebank

1851

Løiten Sparebank

1964

Romedal Sparebank ble slått sammen med Stange Sparebank

1853

Vangs Sparebank

1855​

Tønset Sparebank

1856

Hamar Sparebank

1861

Vaaler Sparebank

1861

Aasnes Sparebank

1863

Trysil Sparebank

1871

Stange Sparebank

1885

Stor-Elvdal Sparebank

1886

Aamot Sparebank

1889

Ytre Rendal Sparebank

1891

Romedal Sparebank

1896

Øvre Rendalen Sparebank

1896

Kvikne Sparebank

1898

Totalisternes Aktiebank i 1898. Dette er SpareBank 1 Oslo Akershus’ opp­rinnelses­­bank. Totalisternes Aktiebank tok i 1902 navnet Kristiania Ørebank og i 1918 Kristiania & Oplands Vekselbank AS.

1907

Folldal Sparebank

1910

Engerdal Sparebank

1912

Strandbygden Sparekasse

1923

Alvdal Sparebank

1965

Østerdalen Sparebank ble etablert ved å slå sammen Stor-Elvdal Sparebank Aamot Sparebank Ytre Rendal Sparebank Øvre Rendalen Sparebank

1970

Hedemarken Sparebank ble etablert ved å slå sammen Vangs Sparebank Hamar Sparebank Stange Sparebank

1973

Nord-Østerdal Sparebank ble etablert ved å slå sammen Tønset Sparebank Folldal Sparebank Alvdal Sparebank

1975

Disse bankene ble slått sammen med Hedemarken Sparebank Løiten Sparebank Vaaler Sparebank Aasnes Sparebank Trysil Sparebank

1982

Sparebanken Hedmark ble etablert ved å slå sammen Hedemarken Sparebank Nord-Østerdal Sparebank

1982

Østerdalen Sparebank ble slått sammen med Elverum Sparebank, som endret navn til Østerdalen Sparebank.

1988

Sparebanken Hedmark ble slått sammen med Vinger Sparebank Østerdalen Sparebank

1993 2017

Hof Sparebank ble slått sammen med Sparebanken Hedmark SpareBank 1 Østlandet ble etablert ved en fusjon mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus

* Etableringsåret er det året sparebanken åpnet utadrettet virksomhet eller ble godkjent av myndighetene.


1. kapittel | 1789—1845


12

Hof Sparebank etablert i 1845 Hof Sparebank Etablert: Hof Sparebank ble etablert i 1845 og er den eldste av alle de opprinnelige bankene som nå er en del av SpareBank 1 Østlandet. Grunnfond: Salg av tre kornmagasiner for sognene Hof, Våler og Åsnes Annet: Presten Haagen Ludvig Bergh var bankens grunnlegger.

hof sparebank •

SpareBank 1 Østlandets markedsområde.


13

Fram til 1904 hadde Hof Sparebank åpent en dag i måneden. Fra 1904 var det åpent hver lørdag, først klokka 3–6 om ettermiddagen, senere klokka 10–2 som skiltet viser. Fra 1917 ble åpningstida utvidet til onsdag og lørdag klokka 10–2.


Presten Haagen Ludvig Bergh regnes som grunnleggeren av Hof Sparebank i 1845. Han var også stortingsrepresentant og lagtingspresident. Første gang han ble valgt var i 1844 for Hedemarkens amt. Han ble gjenvalgt i stortingsvalgene i 1847, 1850, 1853 og 1856. I 1859 og 1862 ble han valgt inn for Smaalenenes amt. Foto: Stortingsarkivet.


15

Presten som skapte evig liv Presten Haagen Ludvig Bergh regnes som grunnleggeren av Hof Sparebank i 1845. Banken danner grunnlaget for at SpareBank 1 Østlandet fyller 175 år i 2020. Inspirasjonen hentet han trolig fra sin kone Christine Fredrikke. Z


16

K A PIT TEL 1

I Niels Wulfsberg (1775–1852) vokste opp hos sin onkel Andreas Wulfsberg som var sogneprest i Åmot i Østerdalen. Han gjorde sparebankideen kjent gjennom en artikkel i sin nystartede avis Morgenbladet i 1819. Foto: Byantikvaren i Oslo.

Christian Døderlein var Christine Fredrikkes far. Han samarbeidet i perioder med sparebankenes far i Norge, Niels Wulfsberg. Foto: Ukjent

Innskuddsprotokollen fra Christiania Sparebank viser at Christine Fredrikkes onkel, kaptein Georg Michael Døderlein, var første innskyter i Christiania Sparebank. På åpningsdagen 29. juni 1822 i Christiania rådhus, foretok han innskudd på vegne av andre. Datteren hans fikk 20 spesidaler, og tjenestepiken, Ingeborg Marie Vogt, fikk fem spesidaler. Faksimile fra «Forandring og for­ ankring – Sparebankene i Norge 1822–2014».

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

september 1835 ankommer Haagen Ludvig Bergh med hesteskyss til kapellangården i Hof prestegjeld sør i Hedmark. Haagen Ludvig er 26 år gammel og har gjort et karrieresteg fra å være assistent for sognepresten i et prestegjeld på Sørlandet til å bli sogneprestens stedfortreder i Hof. Kapellan­gården ligger høyt og fritt i skogkanten med en strålende utsikt over Solør-dalføret. Kona, Christine Fredrikke, er glad for at den lange turen fra Christiania endelig er over. Det har vært en slitsom reise med spedbarnet Christian og to år gamle Marie. Endelig kan den unge familien slå seg til ro på sitt nye hjemsted. Men roen varer ikke lenge, og mye tyder på at det kan være Christine Fredrikke som har vekket kamplysten hos Haagen Ludvig. Hun var født i Christiania i 1809, i en familie med en spesielt sterk interesse for utdanning og senere også for sparebanker. Hennes far og farfar tilbrakte begge yrkes­ livet som lærere ved Oslo katedralskole.1 Haagen Ludvig var født som kjøpmannssønn i Christiania i 1809, og han var ferdig utdannet teolog i Christiania i 1830. Det finnes ingen kjente kilder som forteller oss om Christine Fredrikke selv fulgte opp famili­ ­ens interesser for utdanning og sparebanker. I Sparebankforeningens historiebok Forandring og forankring – Sparebankene i Norge 1822–2014 står det at «på denne tiden måtte mannen dø før kvinnene fikk noen plass i den bredere økonomiske offentligheten».2 Så lenge mennene levde, representerte de også sine koner.

Men kanskje Haagen Ludvig er påvirket av Christine Fredrikke når han etter kort tid velger skolevesenet og en ny sparebank som sine første store kampsaker i Hof prestegjeld? Vi skal snart se at Haagen Ludvig kommer på kant med hans overordnede sogneprest Andreas Fredrik Weidemann fordi sognepresten ikke utbetaler lønn til lærerne i prestegjeldet. Haagen Ludvig svarer med å bli prestegjeldets første ordfører, og han bruker den nye makten som folkevalgt til å styrke skolene og starte en sparebank. Men først skal vi vise at Haagen Ludvig trolig hentet inspirasjon til å starte Hof Sparebank fra sin kone og hennes familie. Familien hadde tilknytning til Norges aller første sparebanker, og Christine Fredrikke vokste opp med sparebankideen helt fram til hun giftet seg med Haagen Ludvig i 1832.

Prestefruen deler æren Christine Fredrikkes far, Christian Døderlein, var tidvis en framtredende person i norsk samfunnsliv. Døderlein samarbeidet med de norske spare­ bankers far, Niels Wulfsberg, om å utgi Tiden, som var Norges første nyhetsavis, fra 1808 til 1814. Tiden var forløperen til Den Norske Rigstidende som blant andre Døderlein og Wulfsberg etablerte i 1815.3 Wulfsberg var den første som gjorde sparebank­ ideen kjent i Norge. 21. april i 1819 publiserte han artikkelen «Besparelses-Cassen» i sin nystartede avis Morgenbladet. Dette var trolig det aller første som ble skrevet om sparebanker i Norge.4 I 1821 foreslo Wulfsberg for Stortinget at det skulle opprettes en «almindelig forsørgelsesanstalt» med en tilknyttet sparekasse.5 En stortingskomité svarte på Wulfsbergs forslag ved å be om at en kommisjon skulle utrede «en besparelsescasse, hvori tjenestefolk og andre efterhånden kunde gjøre deres spareskillinger frugtbringende».6 Året etter, i 1822, blir Christiania Sparebank opprettet som landets første sparebank. Hvem var så første innskyter i Christiania Sparebank, og dermed første innskyter i en norsk sparebank overhodet? Jo, det var Christine Fredrikkes onkel, kaptein Georg Michael Døderlein. På åpningsdagen 29. juni 1822 i Christiania rådhus foretok han innskudd på vegne av andre. Datteren hans fikk 20 spesidaler, og tjenestepiken, Ingeborg Marie Vogt, fikk fem spesidaler.7 I tråd med sparebankideen gikk onkelens innskudd til dem som trengte pengene mer enn han selv. I 1825 tok onkelen initiativ til å opprette en sparebank i Tønsberg, og han ble bankens første formann fram til 1829.8 En annen onkel, Jens Grønbech Døderlein, satt i direksjonen for Christiania Sparebank fra 1830 til 1867.9 En tredje onkel, Johannes Winther Døderlein, jobbet i Norges Bank.10


K A PIT TEL 1

Den første sparebankloven kom i 1824. Sparebanksaker ble lagt under Kirkedepartementet, og det ble ført tilsyn med dem av Tilsyns­komiteen for private forsørgelsesanstalter.11 Myndighetenes godkjenning av sparebankenes planer forutsatte at de var allmennyttige virksomheter som ikke tok privat utbytte fra overskudd.12 Som det framgår av navnet, ble det lagt større vekt på sparing enn utlån. Sparebankideen og de første sparebankene var i hovedsak et veldedig prosjekt i regi av liberale og filantropiske embetsmenn og næringsborgere. Geistlige var godt representert i de første direksjonene i sparebankene. Det kommunale ansvaret for fattigvesenet og fattigskatten var også en del av motivasjonen for å etablere sparebanker, da det kunne bidra til å redusere utgifter og skatt. For Haagen Ludvig derimot synes det som om motivasjonen var å skaffe nye inntekter til kommunen, blant annet for å styrke allmueskolen. Det blir hans første kampsak, som tilsynelatende bidrar til at han blir ordfører, og deretter tar initiativet til å etablere en sparebank.

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

17

Kappelangården. Her bodde Haagen Ludvig Bergh og hans kone Christine Fredrikke da de kom til Hof prestegjeld i 1835. Gården er nå i privat eie. Foto: Ricardofoto.

Faksimile av første side av Morgenbladet 21. april 1819. Niels Wulfsberg publiserte en artikkel om sparebank­ ideen i dette nummeret. Kilde: Nasjonal­biblioteket.


18

Hof var hovedkirken i Hof prestegjeld, mens Haagen Ludvig Bergh som residerende kapellan, bodde på Åsnes prestegård, som dengang var kapellans­ gården. Den lå i nærheten av Åsnes kirke som vi ser bilde av her. Åsnes kirke er en korskirke fra 1744. Foto: Juliane Kravik.

K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Haagen Ludvigs første kampsak I desember 1836 mottar Haagen Ludvig et alvorlig brev fra prost Nicolai Wergeland i Eidsvoll.13 Han er far til Henrik Wergeland og er prost for Øvre Romerike, Solør og Odalen prosti. I brevet fra prosten framgår det at sogneprest Andreas Fredrik Weidemann i Hof har beklaget seg over den nytilsatte kapellanen. Haagen Ludvig svarer i et brev til Wergeland at han etter kort tid i Hof oppdaget at sognepresten ikke hadde betalt rettmessig lønn til lærerne i prestegjeldet. Manglende ut­­­betalinger har resultert i at lærerne har tatt andre jobber i tillegg til å være lærer, og skolebarna er blitt skadelidende ved at skoletiden nesten er blitt halvert. Haagen Ludvig skriver at han på et møte i skolekommisjonen hadde gått inn for «at Skolelærernes Løn maatte meget forhøies» og utbetales

regelmessig. Det fikk sogneprest Weidemann til å «overøse» Haagen Ludvig med «uartigheder», ifølge brevet. Haagen Ludvigs handlingsrom er dog begrenset da sognepresten er øverste leder av prestegjeldets skolevesen. Han skriver til prosten at sognepresten tror han kan holde på som før, men Haagen Ludvig lar det skinne tydelig gjennom at han skal sørge for endringer i Hof prestegjeld. På dette tidspunktet vet Haagen Ludvig at Stortinget har vedtatt de nye formannskapslovene. Kanskje har han allerede en plan om å bli tidenes første ordfører i Hof prestegjeld? Kanskje bidrar Haagen Ludvigs ambisiøse skolepolitikk til at han senere søker nye inntekter til kommunen gjennom en kommunal sparebank? Z


K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Utdrag fra brev fra : Kapellan Haagen Ludvig Bergh til : Prost Nicolai Wergeland om : Sogneprest Andreas Fredrik Weidemann dato : 31. desember, 1836

Jeg havde ei længe vært i Hof før jeg bragte i Erfaring, at Veidemann ei behandlede Skolevesenet og Skole­ lærerne saaledes som han skulde, men at han saadan syntes at antage at han heri nu som i gamle Dage kunne gjøre og lade som han fandt for godt, naar han blot med en mageløs Dygtighed forstod at kaste Blaar i Øinene på sine høie Foresatte og ved mangfoldige Usand­ ferdigheder føre Dem bag Lyset. Skolelærerne beklager sig over at De ei kunne erholde Deres Løn for over Aar og Dag efterat den skulle være Dem udbetalt skjønt Skolekassen havde Penger inde og endog først efter saa lang Tids Forløb med de mindste Summer saa Tur paa Tur maatte gjøres til Preste­ gaarden. Skolelærerne holdt ei Skole stort over den halve bestemte Tid og erklærer at de maatte foretage Sig andet Arbeide da de ei fik ordentlig Løn. Saavidt nogen bekjendt var ei Skolekommition afholdt, siden den nye Skolelov udkom. Brev fra Haagen Ludvig Bergh til prost Wergeland der han kritiserte at sogneprest Weidemann ikke hadde utbetalt lønn til lærerne. Kilde: Spesialsamlinger ved NTNU Universitetsbiblioteket.

19


20

K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Amtmennene avga hvert femte år en beretning til sentrale myndigheter om tilstanden i amtene. Dette ble sammenfattet til beretninger om Kongeriket Norges økonomiske tilstand. Dette er første siden av beretningen for 1836–40.

Haagen Ludvig blir ordfører 13. juli 1837 er rundt 30 prosent av de stemmeberettigede mennene i Hof prestegjeld samlet til tidenes første kommunevalg på Nyegaarden i Åsnes.14 Haagen Ludvig blir enstemmig valgt fra Åsnes kirkesogn med 57 stemmer.15 Han blir valgt til ordfører på formannskapets første møte 4. august 1837.16 Det blir en tøff start. I 1836, 1837 og 1838 er det uår, og Hof prestegjeld er spesielt hardt rammet. I amtmannens femårsberetning for Hedmark står det at året 1837 er spesielt ille.17 Det står videre at Østerdalen og Solør har vært rammet av epidemiske sjukdommer i femårs­perioden, med spesielt mange døde i Hof prestegjeld.18

Amtmannen rapporterer også om sterk vekst i gjeld, fattige og tvangsauksjoner. Den største gjeldsveksten er i Solør, og aller høyest er den i Hof prestegjeld.19 Som nyvalgt ordfører fjerner Haagen Ludvig sin overordnede sogneprest fra flere av hans maktposisjoner, og tvinger han til å levere regnskap for sin tidligere virksomhet tilbake til 1832.20 I 1838 etableres prestegjeldets første faste skole.21 Et salg av Hof prestegjelds kornmagasiner blir det viktigste grepet, noe som etter hvert skal danne grunnfondet for Hof Sparebank. Z


K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Lokalt selvstyre skaper sparebanker Storbonden1 Iver Olsen Svenneby stiller til valg i kommune­ valget i Hof prestegjeld 13. juli 1837, fire år etter at han som stortingsrepresentant hadde kjempet for lokalt selvstyre på det såkalte Bondestortinget i 1833. En helsemessig svekket Jacob Hoel fra Helgøya på Hedmarken var også en del av Bondestortinget, over ti år etter at den første bonde­ opposisjonen på Stortinget var blitt kalt «det Hoelske parti». 2 Hoel hadde allerede i 1818 gått inn for en låne­­innretning for å motvirke konsekvensene av den forhatte sølvskatten til Norges Banks grunnfond. 3 Kong Carl Johan og hans norske statsminister Severin Løvenskiold i Stockholm gikk mot bondeopposisjonens ønsker om lokalt selvstyre både i 1833 og 1836. Løvenskiold mente at folket ikke hadde kunnskap og dannelse nok til å klare oppgaven. I 1836 valgte endog kongen å oppløse Stortinget, med støtte fra Løvenskiold, noe som resulterte i at Løvenskiold ble dømt i riksrett. Etter at Stortinget var blitt samlet igjen, ble formannskapslovene vedtatt langt på overtid i 1836. Den 14. januar 1837 blir lovene sanksjonert av Kongen, og det skaper et apparat som blir grunnlaget for en gradvis overgang fra embetsstyre til folkestyre.4 Prestegjeldene blir landets nye kommuner. Maktmonopolet til lensmann, sogneprest og fogd blir brutt ved hjelp av det nye lokale selvstyret. I 1837 finnes det ennå kun to bygdebanker i Norge, Ringerikes Sparebank fra 1833 og Søndre Hedemarkens Sparebank fra 1835. De første bygdebankene kommer i områder med salgsjordbruk og trelasteksport, slik som i Hof. Når pengehusholdning overtar for naturalhusholdning, øker behovet for å spare og låne penger. Sparebankene skal også motvirke såkalte ågerrenter fra private utlånere som utnytter låntagere i nød. Den store bølgen av norske sparebanker starter på 1840-tallet. Det nye lokale selvstyret kombinert med salg av kornmagasiner blir motoren for nye bygdebanker, slik som i Hof.

Statsminister Severin Løvenskiold. Eier: Oslo Bymuseum.

Silhuett av Iver Olsen Svenneby. Slike silhuettbilder var vanlig før fotografiet kom i bruk. Eier: Stortingsarkivet.

Sorenskriver Jens Gram Thaulows første utkast til formannskapslov for bygdene, antakelig fra 1820. Foto: Riksarkivet.

21


22

K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Bøndene som lånte korn fra kornmagasinet, måtte levere tilbake en skjeppe i tillegg til hver tønne korn de hadde lånt. En skjeppe inneholder cirka 12 prosent av en tønne. Man kan si at de betalte 12,5 prosent rente for lånet, fra de lånte korn om våren til de leverte det tilbake om høsten. Foto: Norsk folkemuseum.

Kornmagasin blir bank

Ved avgangen gir han 114 spesidaler som en privat gave til Hof skolekasse, men allmueskolen blir uansett ikke bedre enn at Haagen Ludvig, som andre velstående, fortsatt holder seg med huslærer til egne barn.

I kommunestyremøtet 7. november 1838 foreslår Haagen Ludvig å selge prestegjeldets tre korn­ magasiner.22 Kornmagasinene utgjør i denne perioden det økonomiske grunnlaget for mange av landets første sparebanker. Det reflekterer landdistriktenes brytningstid mellom naturalhusholdning og pengehusholdning. I januar 1839 er salget av Hof prestegjelds tre kornmagasiner oppe til ny behandling i kommune­ styret.23 Vedtaket sier at pengene fra salget av kornmagasinene skal danne grunnlaget for en låneinnretning som kalles «Commune-innretningen». Rentene skal brukes til kommunens vel «paa den Maade som hvert Sogns Formandskap aarligen maatte bestemme».24 Finansdepartementet kommer imidlertid med en inn­­­sigelse mot dette vedtaket og forlanger at bruken «af det ved Hof Kornmagasiners Realisation indkomne Beløp» blir beskrevet klarere.25 Denne innsigelsen blir trolig avgjørende for at Hof Sparebank etableres som en bank for hele kommunen framfor som en låneinnretning for hvert sogn. I et formannskapsmøte 15. juli 1842 svarer formannskapet på Finansdepartementets inn­­ sigelse ved å gå inn for å opprette en sparebank: Ordføreren bemyndiges til å meddele den forlangte erklæring, der går ut på at 3000 spd. tillegges prestegjeldets fattigkasse, hvis renter til fattig­ vesenets behov. 1000 spd. anvendes til oppførelse av et prosjektert arresthus for Hof og Grue, og resten, der antas å utgjøre omtrent 6000 spd. anvendes til grunnfond for en opprettendes sparebank.26

Formannskapets erklæring blir godkjent av Finans­ departementet året etter. Haagen Ludvig følger opp med å utarbeide en plan for en sparebank, og planen blir endelig vedtatt i et kommunestyremøte 11. desember 1844.27 I paragraf 13 framgår det at banken reelt sett blir et kommunalt foretak: Sparebanken staar under Bestyrelse af Hof Præste­ gjelds Formand og Representanter, saaledes, at Formanden udgjør Sparebankens umiddelbare Direktion og Representanterne dens Forstandere.28 Renter på innskudd blir satt til fire prosent og for utlån fem prosent. En tredjedel av overskuddet skal gå til sparebankens fond og to tredjedeler til kommunekassa. Planen blir godkjent ved kongelig resolusjon av 22. november 1845, en dato som regnes som bankens fødselsdag. Ved bankens start utgjør grunnfondet 6772 spesidaler.29 Dette er et stort beløp sammenlignet med 765 spesidaler som Søndre Hedemarkens Sparebank hadde da den startet opp i 1835.30 Haagen Ludvig går av som ordfører etter å ha blitt stortingsrepresentant i 1845. Ved avgangen gir han 114 spesidaler som en privat gave til Hof skolekasse,31 men allmueskolen blir uansett ikke bedre enn at Haagen Ludvig, som andre velstående, fortsatt holder seg med huslærer til egne barn.32 Lærer Christian Svenkerud blir ny ordfører og dermed også første formann i Hof Sparebank.33 Gårdbruker Ole Sparby blir kasserer og bankens eneste ansatte med en årslønn på 50 spesidaler.34 Haagen Ludvig kommer tilbake som ordfører og formann i sparebanken i 1847, og han blir sittende til 1855. Z


K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Her er bankens opprinnelse På bildet ser vi magasinbua for Odalens kornmagasin fra 1787. I 1789 inspirerer denne magasinbua til et vedtak om korn­­magasin også i Hof prestegjeld som etter hvert blir grunnlaget for Hof Sparebank. Hedmark fylke ble et foregangsdistrikt for kornmagasiner etter at godseier Peder Holter døde i 1786.1 Han var en av Norges rikeste menn og testamenterte 4000 riksdaler til fødebygda Odalen for å opprette og drive et kornmagasin. Magasinet skulle i første rekke være til hjelp for fattige, og det sorterte derfor under fattigkassa i Odalen. Utlevering av korn kunne ikke begynne før i april for å sikre at alt kornet gikk til såkorn, og ikke til mat. Lånet skulle betales tilbake om høsten. Kornmagasinet i Odalen kom i virksomhet i 1787 og ble et forbilde for senere kornmagasin.2 Fogden for Solør og Odalen, Jens Kiønig, foreslo å etablere nye korn­magasiner på høsttingene i 1789.3 I juli samme året hadde gårdene langs Glomma blitt rammet av den katastrofale flommen Storofsen. Denne storflommen var en del av bakgrunnen for at innbyggerne i Vinger, Grue og Hof viste seg villige til å bidra til å opprette kornmagasiner. Statuttene for Hofs kornmagasin fastslo at deres magasin «for efter­tiden stedse tilhøre Hofs Prestegjelds Almue».4

23

Magasinbua for Odalens kornmagasin fra 1787. I 1789 ble det vedtatt å etablere tilsvarende kornmagasin for Hof Prestegjeld. Kornmagasinet ble etter hvert grunnlaget for Hof Sparebank. Foto: Anno Odalstunet.

Magasinet skulle i første rekke være til hjelp for fattige, og det sorterte derfor under fattigkassa i Odalen.


Hoffs Præstegields Korn-Magazins Udlaans-Liste i Mai 1822. Foto: Statsarkivet, Hamar.


K A PIT TEL 1

Ett innskudd første driftsår Hof Sparebank får en treg start. 10. august 1846 blir «føde­­raadsmand» Erich Gundersen Berg første innskyter med et innskudd på 100 spesi­ daler.35 Flere innskudd kommer ikke det året. I bankens andre driftsår får den 23 nye inn­­ skytere.36 I 1855 er det fortsatt kun 33 innskytere, som er det laveste antallet blant de ti autoriserte sparebankene i Hedmark.37 Samlede innskudd er også lavest i Hedmark. «Bankens fond og eiendom» er derimot høyest med 6872 spesidaler.38 Det er 100 spesidaler over sparebankens høye grunnfond ved oppstarten i 1845. Tross den trege starten blir Hof Sparebank den eneste av Hedmarks fire første sparebanker som overlever. Søndre Hedemarkens Sparebank var Hedmarks første sparebank i 1835. Deretter fulgte Søndre Odalen Sparebank i 1843,39 Aamodts Præstegjelds Sparebank i juli 1845 og Hof

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Sparebank i november 1845.40 Virksomheten til Aamodts Præstegjelds Sparebank blir innstilt allerede etter få år, mens Søndre Odalen Sparebank og Søndre Hedemarkens Sparebank blir avviklet under bankkrisa i 1920-åra. Få år etter at Hof Sparebank ble etablert, blir Hof delt i de tre kommunene Hof, Våler og Åsnes. Deretter blir Vaaler Sparebank og Aasnes Sparebank skilt ut av Hof Sparebank. Slik blir Hof Sparebank, Vaaler Sparebank og Aasnes Sparebank de eldste sparebankene i Hedmark, og alle lever i dag videre gjennom SpareBank 1 Østlandet. Hof Sparebank ble startet av en embetsmann og storbønder i en oppgangsperiode. Snart skal en nedgangsperiode bidra til at underklassen starter egne sparebanker i regi av Norges første arbeiderbevegelse. Men først kommer to sidehistorier om henholdsvis bankens grunnlegger og det klassesamfunnet han levde og virket i.

25

Hof Sparebanks første lokale var på Melby Gård. Slik ser gården ut i dag. Foto: Ricardofoto.


26

Haagen Ludvig Bergh i prestedrakt. Foto: Stortingets arkiv.

K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V


K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

27

Hvem var bankens grunnlegger? Haagen Ludvig Berghs sønnesønn, Henrik Bergh, gir noen private detaljer om Hof Sparebanks grunnlegger i ei bok fra 1937. Han skriver at hans farfar ikke hørte til de «fromme prester».1 Haagen Ludvig var «nærmest venstre­ farvet» på Stortinget fra 1845 til 1863. 2 Haagen Ludvigs radikalisme bleknet imidlertid sterkt etter februar­ revolusjonen i 1848 og thranitterbevegelsen rundt 1850, ifølge sønnesønnen.

Kong Carl XV spilte jevnlig kort med Haagen Ludvig Bergh. Foto: Nasjonalbiblioteket.

Haagen Ludvig ble enkemann allerede i 1850, da hans kone, Christine Fredrikke, døde som seksbarnsmor kun 40 år gammel. Det var året før Haagen Ludvig ble lagtingspresident i Stortinget. Han giftet seg på nytt allerede i 1852 og fikk ytterligere to barn. Haagen Ludvig overtok som sogneprest i Skjeberg i 1857, og i Åsnes ble han etterfulgt av svogeren Henrik Christian Borchgrevink. Borchgrevink var gift med en søster av Haagen Ludvigs avdøde kone.3 Over 100 år etter at Haagen Ludvig gikk inn for en bedre allmueskole i Hof prestegjeld, skriver sønnesønnen i 1937 om farfarens sterke engasjement for allmueskolen.4 Sønne­sønnen forteller også at Haagen Ludvig trivdes godt i hovedstaden i stortingstiden, hvor han jevnlig spilte kort med Kong Carl XV.5 Haagen Ludvig døde om kvelden 10. mars like etter at han hadde kommet hjem fra et møte i Lagtinget, kun 54 år gammel.6 I et jubileumsskrift for Solør-Odal for perioden 1837 til 1937 omtales Haagen Ludvig som en av de to betydeligste «kommunemenn» i distriktet i perioden.7 Haagen Ludvig var kjøpmannssønn fra hovedstaden, men hadde aner fra Hedmark, da hans tippoldefar, Haagen Berg, var fra gården Berger i Elverum.8


28

K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

Presten teller de fattige Som nytilsatt residerende kapellan ble Haagen Ludvig Bergh medansvarlig for å foreta en folketelling i Hof prestegjeld som en del av en landsomfattende folketelling i 1835. Folketellingen viste at det var 7657 innbyggere i prestegjeldet, som bestod av de tre kirkesognene Hof, Åsnes og Våler. Hof prestegjeld var tredje størst i Hedmark fylke etter Ringsaker og Vinger prestegjeld. I folketellingen ble det gjort 2271 registreringer for klasse og næringsvei blant de 7657 innbyggerne:1 Embetsmennene: Bergh var én av tre geistlige embetsmenn i prestegjeldet, og i tillegg var det én militær embetsmann. Perioden fra grunnlovsåret 1814 til det folkevalgte Stortinget fikk makten over Regjeringen i 1884 omtales ofte som embetsmannsstaten. Disse årene var kjennetegnet av at en svært liten gruppe embetsmenn fikk uforholdsmessig stor makt både lokalt og nasjonalt. Selveiende bønder: I rang etter embetsmennene kom 783 selveiende bønder, som utgjorde den største registrerte gruppen i Hof prestegjeld. De fleste i denne gruppen var stemmerettsberettigede ved stortingsvalget i 1835. Representantene som ble valgt, behandlet året etter forslaget om å utvide det lokale selvstyret gjennom formannskapslovene. Leilendinger og håndverkere: 76 bønder som leide jord, og 59 håndverkere utgjorde en uensartet mellomgruppe. Underklassen: I tillegg var det en underklasse bestående av 563 tjenestefolk, 395 husmenn uten jord, 239 dag­ arbeidere og 144 fattige.2 Denne underklassen utgjorde hoveddelen av de registrerte i Hof prestegjeld. I virkeligheten var det mange flere enn 144 fattige, for det tallet omfattet kun de som fikk støtte fra kommunen.3 I neste kapittel skal vi se hvordan underklassen i Løten kommune startet en egen arbeiderbank.

Gerhard Munthe: Fattigmanns åker. Eier: Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene.


K A PIT TEL 1

178 9 —1 8 4 5

Z PR ESTEN S O M S K A P TE E V I G LI V

29


2. kapittel | 1842—1855


32

Løiten Sparebank etablert i 1851

• lø i t e n s pa r e b a n k

Løiten Sparebank Etablert: 1851 Grunnfond: Innskudd fra medlemmer av Søndre Løiten Arbeiderforening tilsluttet Thranebevegelsen Annet: Løitens Arbeideres Spareskillingsbank ble omdannet til Løitens Spareskillingsbank i 1855.

SpareBank 1 Østlandets markedsområde.


33

Lund skole ble bygd i 1804. I 1861 flyttet banken hit fra Kurud gård. Den flyttet da fra industrisentret ved Aadals Brug til det daværende kommunesentret ved kirka i bygda. Foto: Anno Domkirkeodden.

I 1875 fikk banken lokaler i Løiten Handelsforening, hvor den ble værende til i 1898. Etter at jernbanen kom til Løten i 1862, flyttet kommunesentret seg gradvis fra kirka til stasjonen. Foto: Anno Domkirkeodden.


35

Løtens underklasse starter sparebank SpareBank 1 Østlandets tre første sparebanker i Hof, Elverum og Nes blir startet av eliten. Den fjerde sparebanken i SpareBank 1 Østlandet blir startet fra underklassen.1 Navnet blir Løitens Arbeideres Spareskillingsbank.2 Her kommer Løiten Sparebanks tidligere skjulte forhistorie som arbeiderbank.3 Z

Verkstedarbeidere ved Aadals Brug omkring år 1900. Fra 1898 til 1905 var Aadals Brug slått sammen med Hasle Brug i Christiania, og firmanavnet var A/S Aadals og Hasle Brug. Hoved­ kontoret lå på Ådalsbruk. Foto: Olaf Martin Peder Wæring/Anno Domkirkeodden.


36

K A PIT TEL 2

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

N Hønefoss Spare­ bank, Stavanger Sparekasse gjennom SpareBank 1 SR-Bank og Løiten Sparebank gjennom SpareBank 1 Østlandet er tre norske sparebanker som opprinnelig var thranitterbanker.

år vi her anerkjenner Løiten Sparebanks forhistorie som arbeiderbank, blir oppstartsåret 1851, og ikke 1855 som tidligere antatt.4 Husmannssønnen og smeden Jens Olsen Kurud er helten i denne fortellingen. Som en del av Norges første organiserte arbeiderbevegelse, Thranebevegelsen, blir Kurud den viktigste drivkraften bak Løitens Arbeideres Spare­skillings­ bank. Thranebevegelsen får navnet etter stifteren Marcus Thrane. Allmenn stemmerett for menn blir den viktigste politiske målsettingen for Thranebevegelsen, kombinert med et omfattende arbeid for å bedre de sosiale og rettslige forholdene for arbeidere og husmenn. Det blir etablert mange låne- og sparekasser som en del av dette sosiale reformarbeidet, men svært få av dem har overlevd helt fram til i dag. Hønefoss Sparebank, Stavanger Sparekasse gjennom SpareBank 1 SR-Bank og Løiten Sparebank gjennom SpareBank 1 Østlandet er tre norske sparebanker som opprinne­­­lig var thranitterbanker.5 Alle tre klarte å bygge seg opp fra tilnærmet ingenting, og de er i dag blant de ytterst få sporene som fortsatt lever videre etter Thranebevegelsen.

Løiten Sparebanks skjulte forhistorie SpareBank 1 Østlandet har på denne måten noe av sin opprinnelse fra Norges to arbeider­ bevegelser, både den første som ble knust, og den andre som gjorde de knuste drømmene til virkelighet.

Ådalsbruk i Løten kommune er mest kjent for for å være Edvard Munchs fødested. Han ble født på gården Engelaug i 1863. Eieren av Engelaug, Anton Thingstad, var nestformann og for­mann i Løitens Spare­ skillingsbank i en årrekke. Han satt også i styret det året Munch ble født.

Søndre Løiten Arbeiderforening blir stiftet i 1850 som en del av Thranebevegelsen.6 Året etter vedtar arbeiderforeningen å etablere en «Laaneog Sparekasse» som blir kalt Løitens Arbeideres Spareskillingsbank.7 Kort tid senere knuses Thranebevegelsen av den svensk-norske statsmakten, og organisasjonens ledere fengsles og anklages for å ha hatt planer om revolusjon. Alle medlemmene over hele landet kartlegges, inkludert de 159 medlemmene i Søndre Løiten Arbeiderforening.8 149 medlemmer av landets arbeiderforeninger blir funnet skyldige i ulydighet mot myndig­ hetene eller i forsøk på å endre statsforfatningen ved ulovlige midler.9 Ingen av disse var fra Løten. Marcus Thrane får fire år i tukthus i tillegg til fire års tidligere varetekt for å ha oppfordret til revolusjon. Det har senere vist seg at Høyesterett dømte Thrane uten å finne han skyldig i noen straffbar handling.10 Det går over 30 år før Norges andre

arbeiderbevegelse blir startet i 1880-årene. Den leder til at LO blir stiftet i 1899, og organisasjonen etablerer en egen arbeiderbank i 1920. LOs arbeider­ bank er i dag en del av SpareBank 1 Østlandet. SpareBank 1 Østlandet har på denne måten noe av sin opprinnelse fra Norges to arbeiderbevegelser, både den første som ble knust, og den andre som gjorde de knuste drømmene til virkelighet. Løiten Sparebanks forhistorie som arbeiderbank ble gradvis visket ut i tiårene etter at landets første arbeiderbevegelse ble knust. Omdanningen fra Løitens Arbeideres Spareskillingsbank til Løitens Spareskillingsbank i 1855 har vært regnet som den offisielle oppstarten fram til i dag. 75-årsberetningen fra 1930 brakte opprinnelsen fram fra glemselen, men uten at forhistorien som arbeiderbank ble nevnt: Banken har således ved starten hatt ikke så ubetyde­lige driftsmidler, som synes delvis å skrive seg fra en annen tidligere låneinnretning. Efter eldre folks opplysning skal det ha eksistert en innskuddsog låneinnretning i bygden benevnt «Kurud­ banken», og såvidt man kan forstå er det denne innretningens midler som danner det opprinnelige grunnfond for Løitens Spareskillingsbank.11 Her kommer den tidligere skjulte historien om frontfiguren Jens Olsen Kurud og Løitens Arbeideres Spareskillingsbank.

Fra hungersnød til klassereise Jens Olsen Kurud blir født i juni 1807 på husmannsplassen Klæpa-eie på Ådalsbruk i Løten.12 Husmenn utgjør på 1800-tallet en underklasse i bondesamfunnet. Kurud overlever hungersnøden som rammer Norge de første årene etter at han ble født. Overlever gjør også hans jevngamle og framtidige kone Aase Amundsdatter fra By på Ådalsbruk, en av Løtens største gårder. Jens Olsens framtidige kone arver 145 spesidaler etter farens død i 1825.13 Kurud og Aase Amundsdatter gifter seg i 1837. Konas arv blir trolig et viktig bidrag når ekteparet i 1842 kjøper gården Kurud på Ådalsbruk i Løten for i overkant av 300 spesidaler.14 En årslønn for en «tjenestekarl» er på denne tiden på 13 til 16 spesidaler.15 Senere blir det banklokaler på gården for både Løitens Arbeideres Spareskillingsbank og etterkommeren Løitens Spareskillingsbank. Ved å kjøpe gården Kurud tar Jens Olsen Kurud steget fra å være husmannssønn til å bli selveiende gårdbruker. Hans yrke som smed bidrar trolig til denne klassereisen. Den tidlige industrialiseringen gir husmannssønner en mulighet for oppdrift gjennom å lære seg et håndverk. Året 1842 blir et vendepunkt for både Jens Olsen Kurud og Ådalsbruk. 1842 blir starten på Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperi


K A PIT TEL 2

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

37

Marcus Thrane. Litografi etter daguerreotypi. Marcus Thrane etablerte Norges første arbeider­ bevegelse i Drammen i 1848. Foto: Roger Berg/Larvik Museum.

Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperi på Ådalsbruk i Løten. Fabrikkområdet ved Svartelva i 1881 med arbeidere i forgrunnen. Ådalsbruk ble det største industrielle tettstedet mellom Oslo og Trondheim omkring år 1900. Foto: Anno Glomdalsmuseet.


38

Skjøte på Kurud gård fra 1842. Dette er siste kjente skjøte før Aase Amunds­ datter og Jens Olsen Kurud kjøpte gården. Utlånt av dagens eiere.

K A PIT TEL 2

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K


K A PIT TEL 2

som blir en nøkkelbedrift i et av Norges første industritettsteder.16 Arbeidere ved denne industri­ bedriften vil utgjøre grunnstammen i Søndre Løiten Arbeiderforening, som senere skapte grunnlaget for Løitens Arbeideres Spareskillingsbank. I 1852 skal Jens Olsen Kurud bli formann for både arbeiderforeningen og spareskillingsbanken. Men før det skal Norge gjennom landets første kapitalistiske høy­konjunktur, og en revolusjon i Paris skal bidra til grunnlaget for Løitens Arbeideres Spareskillingsbank.

Norges første kapitalistiske høykonjunktur •  Tiden fra 1842 til 1846 blir den første typiske kapitalistiske høykonjunkturen i Norge. Den oppstod på grunn av innenlandske forhold kombinert med gode konjunkturer også i det øvrige Europa.17 Norge er i 1842 helt i starten av sin egen industrielle revolusjon.

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

•  Spesidaleren får samme verdi som den sølvmengden den formelt er knyttet til, noe som var planen allerede fra 1819. Dette blir innledningen til en periode med stabile priser fram til 1914.18 I 1842 hadde prisene falt med rundt 50 prosent siden 1819.19

39

En skikkelig tømmervase. Fra 1842 til 1920 var det sterk vekst i skognæringene. Det skapte mye aktivitet og inntekter i skogfylket Hedmark. Bildet er fra 1900. Eier: Norsk Skogmuseum.

•  England lemper på importrestriksjonene på trelast, noe som bidrar til en ny opptur for den norske trelasthandelen da trelastprisene stiger med rundt 50 prosent på få år.20 •  En ny handelslov innføres, den åpner for friere kjøp og salg av varer for alle voksne menn og for enslige kvinner. •  I1842 slippes lånerenten i praksis fri for kreditt som ikke er sikret med pant i fast eiendom. Før har lånerenten vært maksimum fem prosent. For pantelån forblir den generelle maksimumsrenten

Mynt fra 1875. Dette var i overgangen mellom spesi­ daler og kroner. Denne mynten har begge verdier: 1 krone = 30 skilling. Foto og eier: Svein Erik Husby.


40

K A PIT TEL 2

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

fire prosent, og et prosentpoeng høyere i autoriserte sparebanker. Maksimal innskuddsrente forblir fire prosent i autoriserte sparebanker.21 Reglene om maksimumsrenter kom i dansketiden og skulle forhindre ublu renter. Tross reguleringer ble maksimumsrentene enkelt omgått i det private og uregulerte lånemarkedet. •  I1840 utgjør lån fra Norges Bank 82 prosent av samlede banklån,22 men det er fortsatt privat­ kapitalen som er den viktigste lånekilden, og ofte i form av lån fra såkalte ågerkarler.23 Ågerkarler er et skjellsord som ble brukt om private långivere som gjennom høye renter utnyttet låntagere i nød. Det var sterk konkurranse om statlige lån, og de som fikk det, ble ofte tilhengere av maksimumsrenter. •  Antall sparebanker i Norge øker fra 25 i 1840 til 90 i 1850 og 181 i 1860.24 Christiania Kreditkasse blir den første aksjebanken i 1848, og bytter navn til Christiania Bank og Kreditkasse i 1862. De seks første opprinnelige sparebankene i SpareBank 1 Østlandet blir etablert fra 1845 til 1853. •  Etter hvert blir det lavere markedsrenter og bedre tilgang på lån i Norge.25 Etter denne første kapitalistiske høykonjunkturen kommer det en revolusjon som blir foranledningen til etableringen av både Thranebevegelsen og Løitens Arbeideres Spareskillingsbank. Februar­ revolusjonen som starter i Paris i 1848, kommer som en forlengelse av en rekke revolusjoner fra slutten av 1700-tallet.

Fra høykonjunktur til revolusjon

Dette er siste side i petisjonen til Stortinget i 1851 med den avsluttende teksten som lyder: «...Overveielse, staaer der alene tilbage at bevidne Storthinget som Tillod, og at udtale dend Fortrøstning Arbeideren har til det, og at nedbede Guds Velsignelse over dets Virken og Idræt.»

Den gamle betydningen av ordet «Idræt» var virke eller handling. De to første underskriftene er av Marcus Thrane og Bernhard Hansen. Bernhard Hansen bidro i mars 1850 til å stifte Søndre Løiten Arbeider­ forening. Foto: Stortingsarkivet.

Siden den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 har det pågått en internasjonal kamp for demokrati og grunnleggende menneskerettigheter. Frankrike har stått sentralt med Den franske revolusjon og Menneskerettighetserklæringen av 1789 og julirevolusjonen i Paris i 1830, men tross erklær­ inger og revolusjoner har de sosiale motsetningene økt i Europa. I Norge bidrar den sterke befolkningsveksten etter 1815 til at antall husmannsplasser når en topp rundt 1850. En hittil ukjent mann med navnet Marcus Thrane blir kjent med husmannsproblemet i de årene han bor på Lillehammer, fra 1841 til 1846. Nabobygdene Fåberg og Ringsaker har mange husmenn som ofte lider nød på små og dårlige plasser.26 I 1846 og 1847 blir Europa rammet av flere kriser både i jordbruket og i økonomien for øvrig. Nedturen bidrar til at Europas sosiale motsetninger kommer til overflaten når februar­ revolusjonen bryter løs i Paris i februar 1848.


K A PIT TEL 2

Urolighetene i Paris sprer seg til hele Europa og slår umiddelbart inn i norsk økonomi. Alt tømmersalg stopper opp når nyheten om februarrevolusjonen når Grundset marked i Elverum.27 Det blir vanskelig­ere å få lån både internasjonalt og i Norge, rentene stiger, og de såkalte ågerkarlene får en ny opptur med datidens forbrukslån. De svake konjunkturene i Hedmark kan leses direkte ut av amtmannens beretninger for perioden 1846–1850. Antall tvangsauksjoner øker kraftig i 1848, 1849 og 1850.28 Utvandringen fra Hedmark, i hovedsak til Amerika, vokser fra seks personer i 1848, til 43 i 1849 og 218 i 1850. Fra Ringsaker alene utvandrer 125 personer i 1850, over halvparten av alle i Hedmark.29 Utvandringen til Amerika er ennå kun i en startfase. Thranebevegelsen blir fra desember 1848 en tidlig begynnelse på den norske arbeider­ bevegelsen, inspirert av februarrevolusjonen i Paris. I løpet av drøye to år får Thranebevegelsens arbeiderforeninger 25–30 000 medlemmer.30 Til sammenligning blir det avlagt 36 770 stemmer ved stortingsvalget i 1850,31 av en befolkning på over 1,4 millioner.32 Allmenn stemmerett for menn ble innført i Frankrike i etterkant av februarrevolusjonen i 1848 og i Danmark i 1849, nå blir det krevd innført også i Norge.

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

41

I Arbeider-Foreningernes Blad av 1. mars 1851 ble det kunngjort møte i Løitens Arbeiderforening: Løitens Arbeideres Spareskillingsbank ble vedtatt startet på dette møtet: «Løitens Forening holder Møde Søndag den 16de Marts kl. 2 Eftermiddag paa Store-Finstad for at tage under Overveielse Forslag til en almindelige Laane- og Sparekasse. Valg paa ny Formand foregaar.» Arbeider-Foreningernes Blad var Thranebevegelsens avis etablert av Marcus Thrane. Faksimile: Nasjonalbiblioteket.

Februarrevolusjonen kommer til Løten I mars 1850 kommer Thranebevegelsens Bernhard Hansen til Løten og bidrar til å starte Søndre Løiten Arbeiderforening.33 Hansen samler også underskrifter til et bønneskrift, en såkalt petisjon, med ti anmodninger til kong Oscar i Stockholm. Underskriftene fra Ådalsbruk viser at rundt halvparten av underskriverne ikke er skrivekyndige, men skriver under med påholden penn.34 Ønskene til kongen er blant annet:35 •  Redusert toll på korn og andre livsnødvendige varer • Utvidet handelsfrihet på landet • Bedre kår for husmenn • Tiltak mot brennevinsondet • Bedre allmueskoler • Alminnelig stemmerett • En reform av rettssystemet • Alminnelig verneplikt Kort tid etter blir petisjonen overlevert med 12 833 underskrifter, men kongen viser liten forståelse. På dette tidspunktet har kravene fra februar­ revolusjonen i hovedsak blitt til dels blodig knust over hele Europa. Etter avslaget fra kongen henvender Thranebevegelsen seg til Stortinget, hvor blant andre Johan Sverdrup er blitt stortingsrepresentant, men bevegelsen får begrenset støtte også fra stortingsrepresentantene.

I Arbeider-Foreningernes Blad 10. juli 1852 framkommer det at Jens Olsen Kurud er blitt formann i Arbeiderforeningen. Som formann i Arbeiderforeningen ble han også formann i Spareskillingsbanken. Arbeiderforeningens månedlige medlemsmøter var trolig også å betrakte som bankens åpningstid: «Den første Søndag i hver Maaned kl. 4 Eftermiddag holder Løitens Forening Møde paa Gaarden Kurud, hos Formanden, hvortil samtlige Medlemmer anmodes om at afgive Møde.» Faksimile: Nasjonalbiblioteket.

I mellomtiden bygger Søndre Løiten Arbeider­ forening en sterkere organisasjon med tyngde­ punkt på Ådalsbruk. I 1850 har Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperi 37 arbeidere.36 Arbeiderforeningen etablerer Løitens Arbeideres Spareskillingsbank den 16. mars i 1851.37 En låne­ institusjon som gir arbeiderne fordeler, blir vurdert som et nødvendig redskap for å bli selveiere med mulighet for å få stemmerett.38 Stemmeretten er på denne tiden knyttet til eiendom, og arbeidere som ønsker politisk innflytelse, må eie eller leie særskilt matrikulert jord. Medlemmene i arbeiderforeningen støtter hverandre som garantister ved

En låneinstitusjon som gir arbeiderne fordeler, blir vurdert som et nødvendig redskap for å bli selveiere med mulighet for å få stemmerett.


42

K A PIT TEL 2

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

eiendomskjøp.39 Jens Olsen Kurud er en av thranittene som stiller opp som garantist, og som senere også lider tap på grunn av dette.40 Søndre Løiten Arbeiderforening har 159 medlemmer i 1851. Arbeiderforeningen i Hof er Norges største med 829 medlemmer, og Hedmark er største fylke med 4513 medlemmer.41 Stange har landets tredje største arbeiderforening med 554 medlemmer. De store klasseskillene mellom storbønder, tjenestefolk og husmenn ligger til grunn for den store oppslutningen om Thranebevegelsen i Hedmark.

Spareskillingsbanken overlever Thranebevegelsen Thranebevegelsens andre nasjonale arbeidermøte holdes i Christiania få måneder etter at Løitens Arbeideres Spareskillingsbank er etablert i 1851. Christen Oppegaardengen er utsending fra Søndre Løiten Arbeiderforening. Utsendingene diskuterer mulighetene for revolusjon, de er frustrert over manglende forståelse fra kongen og Stortinget. Ved en avstemning er det først flertall for en revolusjonslignende aksjon, men møtet går tilbake på vedtaket dagen etter. Marcus Thrane argumenterer mot å vurdere voldsbruk.42 Men diskusjonene om revolusjon og noen spredte voldelige episoder, blant annet i Romedal, gir den svensk-norske statsmakten et påskudd til å knuse Thranebevegelsen. Bevegelsen eksisterer fortsatt i noen år med mindre aktivitet, men myndighetene lykkes med å erstatte de systemkritiske arbeiderforeningene med arbeidersamfunn uten politiske diskusjoner. Den siste offentlige møteinnkallingen for Søndre Løiten Arbeiderforening står å lese i Arbeider­foreningens Blad den 17. juli 1852. Jens Olsen Kurud er ny formann, og Kurud gård er fast møtested første søndag hver måned.43 Etter dette forsvinner både arbeiderforeningen og spareskillingsbanken fra kjente skriftlige kilder. Trolig prioriterer Jens Olsen Kurud å styrke spare­ skillingsbanken, mens arbeiderforeningen blir nedlagt. Spareskillingsbanken har kun sju inn­­ skytere med innskudd på til sammen ni spesidaler og én skilling før Kurud overtar som formann.44

Det er sagt at Olsen lærte seg å lese og skrive mens han var gjeter i Klæpaskogen ved å bruke bjørkenever som skrivepapir.

Arbeidernes julegave til Løten I 1854 dukker banken opp igjen i kjente skriftlige kilder. På selveste julaften undertegner seks personer på Ådalsbruk nye vedtekter for å omdanne Løitens Arbeideres Spareskillingsbank til Løitens Spareskillingsbank.45 Blant de seks vet vi at fire er oppført på en tidligere medlemsliste i Søndre Løiten Arbeiderforening, deriblant Jens Olsen Kurud. Det er nærliggende å anta at de seks personene som skriver under, utgjør et styre i Løitens Arbeideres Spareskillingsbank, og at styret her

Denne skreppa ble brukt til å frakte bankens bøker og papirer i den første tida etter oppstarten. Skreppa henger i bankmuseet i Løten. Foto: Harald A. Hamre.

foretar en revisjon av tidligere vedtekter. Det er ikke bevart noen kjente opprinnelige vedtekter for Løitens Arbeideres Spareskillingsbank, men vi vet at innskyterne bidro med fire skilling hver til grunnfondet.46 Det samme prinsippet videreføres i de nye vedtektene, og det samme gjelder også for den samtidige thranitterbanken Stavanger Arbeider­forenings Sparekasse.47 Det er også nærliggende å anta at bankens kasserer Even Olsen er til stede. Som liten gutt kom han til Klæpa gård der også Kurud vokste opp. Det er sagt at Olsen lærte seg å lese og skrive mens han var gjeter i Klæpaskogen ved å bruke bjørkenever som skrivepapir.48


K A PIT TEL 2

Første og siste side av Plan for Løitens Spareskillingsbank, datert julaften 1854. Profilen som arbeiderbank dempes, men banken er fortsatt inspirert av Thrane­bevegelsens visjoner. § 28 viser at ved tilstrekkelig overskudd, eller ved nedleggelse

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

av banken, skal bankens fond, eller deler av det, brukes til «Grundlæggelse af en Understøttelsesforening for trængende og værdige Arbeidere av Løitens Menighed i Sygdomstilfælde». Foto: Statsarkivet i Hamar, Lokaliasamlingen.

Kurud gård, slik den ser ut i dag, med dagens eiere Inger-Anne Bryhni Dæhli og Tron Dæhli. Foto: Ricardofoto.

43


44

Tingberg sto ferdig i 1898. Dette bygget hadde banken sammen med kommunen og Løiten Almenning. Her er kommunestyret i Løten samlet foran bygget. Bildet er fra år 1900. Foto: Anno Domkirkeodden.

K A PIT TEL 2

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

Spareskillingsbankens forvaltningskapital har økt fra noen få spesidaler i 1852 til nær 1000 spesidaler i 1854.49 Banken demper nå profilen som arbeiderbank og blir hele Løitens Spareskillingsbank, og ikke bare Løitens Arbeideres Spareskillingsbank. Ordet spareskillingsbank indikerer at den fortsatt skal prioritere småkårsfolkets skillinger. Dernest legger de nye vedtektene opp til å bli en autorisert sparebank med offentlig godkjenning etter sparebankloven. Offentlig godkjenning er imidlertid ikke noe krav for sparebanker på denne tiden, og det finnes flere samtidige sparebanker uten offentlig godkjenning. Selv om profilen som arbeiderbank dempes, levner vedtektene ingen tvil om at spareskillingsbanken fortsatt er inspirert av Thranebevegelsens visjoner. Ved tilstrekkelig overskudds­kapital eller ved eventuell nedleggelse skal banken gå inn for å etablere en sjukelønnsordning for arbeidere i Løten.50

Arbeidsgiver inntar arbeiderbanken De nye vedtektene blir godkjent av Finansdepartementet 4. april 1855.51 9. mai møter 15 personer på Kurud gård for å konstituere seg som forstandere og velge et nytt styre.52 Alle seks fra det tidligere styret er til stede.53 Kun de to som trolig ikke har vært medlemmer av arbeiderforeningen, blir med videre i det nye styret. Forvalter Hans Schjerve ved Aadals Brug Mekaniske Verksted og Jernstøperi blir den første formannen i Løitens Spareskillingsbank. Nestformann, og senere formann, blir Anton Thingstad fra gården Engelaug hvor Edvard Munch blir født noen år senere. Sammensetningen av det nye styret tyder på et ønske om at Løitens Spareskillingsbank ikke lenger skal framstå som en arbeiderbank. Allerede i 1852 hadde styret i Hønefos Laaneindretning markert avstand til arbeiderforeningen i Hønefoss som hadde etablert låneinnretningen året før. Avstanden ble begrunnet med «at Nogle ikke interesserer sig for Indretningen paa Grund af at den er Arbeider­ foreningen vedkommende».54


K A PIT TEL 2

Kurud gård forblir spareskillingsbankens lokaler til 1862,55 og selvlærte Even Olsen fortsetter som kasserer til 1861.56 Jens Olsen Kurud forblir medlem av forstanderskapet til sin død i 1872.57 Flere av thranittene blir sittende lenge i forstanderskapet, Hans Flagstad blir sittende helt til ut på 1890-tallet. Flagstad blir også valgt inn i formannskapet i Løten i tråd med thranittenes målsetting om politisk innflytelse.58 På forstanderskapsmøtet i 1863 kommer trolig et av svarene på hvorfor profilen som arbeiderbank ble dempet. Forstanderskapet beordrer styret til å få stoppet en konkurrerende virksomhet fra en

1 8 42—1 8 5 5

Z LØTEN S U N D ER K L AS S E STA RTER S PA R EBA N K

tilsynelatende bondebank kalt Løiten Sparebank til Agerbrugets Fremme. Beordringen ser ut til å ha vært vellykket, for spørsmålet dukker aldri opp igjen i Spareskillingsbankens protokoller.59 Den opprinnelige arbeiderbanken har lykkes med å bli hele Løitens sparebank. SpareBank 1 Østlandets første sparebank, Hof Sparebank, og den første arbeiderbanken, Løitens Spareskillingsbank, blir aldri blant de større sparebankene i Hedmark. De neste tiårene skal Hamar, Elverum og Kongsvinger veksle mellom å ha fylkets største sparebank.

45

I 1918 kunne Løiten Sparebank flytte inn i eget bygg. Tomt ble kjøpt av ei­endommen Smeby ved Løten stasjon i 1916. Banken flyttet hit fra Tingberg som de eide sammen med kommunen og Løiten Almenning. Foto: Anno Domkirkeodden.


3. kapittel | 1835—1870


48

• tø n s e t s pa r e b a n k

t rys i l s pa r e b a n k •

Etablerte sparebanker 1847—1863 Elverum Sparebank Etablert: 1847 Grunnfond: Rentefrie lån fra 95 bidragsytere Annet: På konto nummer fem ble det på åpningsdagen 2. januar i 1847 satt inn to spesidaler og fire skilling. Kontoen tilhørte ti år gamle Helge Væringsaasen. Han beholdt kontoen til sin død i 1917. Nes Sparebank Etablert: 1847 Grunnfond: Innskudd etter tømmersalg fra Pihlske Sameie Annet: Nes og Ringsaker Sparebank ble opprettet samtidig med likelydende planer. Vinger Sparebank Etablert: 1851 Grunnfond: Salg av kornmagasin Annet: Postmester Ole Johansen Tommelstad var den viktigste pådriveren for en sparebank i Vinger. Den ble etter to kommunedelinger én sparebank for både Vinger, Kongsvinger og Eidskog. Vangs Sparebank Etablert: 1853 Grunnfond: Salg av uthogst fra Vang Almenning Annet: Finansiering av lånebehov var en hovedsak framfor spareformål. Tønset Sparebank Etablert: 1855 Grunnfond: Salg av tre kornmagasiner for sognene Alvdal med Nedre Folldal, Tylldalen og Tynset. Annet: Tønset Sparebank ble en sparebank for to kommuner etter at Alvdal med Nedre Folldal ble egen kommune i 1864.

Hamar Sparebank Etablert: 1856 Grunnfond: Tegning av rentefrie lån og penge­ gaver fra 49 bidragsytere Annet: Det ble tegnet bidrag til et grunnfond på 565 spesidaler, som var lavt sammenlignet med 2525 spesidaler for Elverum Sparebank ti år tidligere Vaaler Sparebank Etablert: Opprinnelig etablert som en del av Hof Sparebank i 1845, men fikk navnet Vaaler Sparebank i 1861. Grunnfond: Andel av Hof Sparebanks nettoformue Annet: Skilt ut fra Hof Sparebank etter kommune­ deling

n e s s pa r e b a n k •

• e lv e r u m s pa r e b a n k • va n g s s pa r e b a n k

• h a m a r s pa r e b a n k

• va a l e r s pa r e b a n k a a s n e s s pa r e b a n k •

v i n g e r s pa r e b a n k •

Aasnes Sparebank Etablert: Opprinnelig etablert som en del av Hof Sparebank i 1845, men fikk navnet Aasnes Sparebank i 1861. Grunnfond: Andel av Hof Sparebanks nettoformue Annet: Skilt ut fra Hof Sparebank etter kommune­ deling. Ordføreren i Åsnes var mot delingen av Hof Sparebank, men tapte kampen mot kommune­ styrene i Hof og Våler. Trysil Sparebank Etablert: 1863 Grunnfond: Salg av kornmagasin samt rentefrie innskudd fra 29 bidragsytere Annet: Distriktslege Andreas Cathrinus Backer var bankens grunnlegger.

SpareBank 1 Østlandets markedsområde.


49

Alvdal Sparebank startet i 1923 som en forl­engelse av forretningsbanken Lille-Elvedalens Privatbank, og ble da også slått sammen med Alvdals del av Tønset Sparebank. Bildet er fra 1920. Foto: Carl Normann/Musea i Nord-Østerdal.

Tønset Sparebank flyttet inn i eget bygg i 1906. Kasserer­en i Tønset Sparebank, Lars Pedersen Hektoen, var en av Venstre-representantene som deltok i stortingsdebatten om den nye sparebank­loven i 1887. Hans sønn, Ole Hektoen, ble sjef i Arbeidernes Landsbank, som ble en av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige banker. En annen sønn, Per L. Hektoen, var kasserer 1900–1914 og administrerende direktør 1915–1932. Foto: Musea i Nord-Østerdal.


Fire menn med forskjellig bakgrunn var sentrale for å etablere Hedmarks største sparebanker på 1800-tallet. Ole Sæhlie overtok gården Sælid i Vang fra sin far i 1829 og utviklet eiendommen til å bli det store jordgodset Sælid, et av de største i Hedmarks­ bygdene. Blant annet utviklet han Sælid Brenneri fra en beskjeden start i 1825 til en betydelig virksomhet. Henrik Leganger var født i Egersund i 1788. Han var rådmann og auksjonsforvalter i Bergen 1812–1825, og var stortingsmann for Bergen i 1824. Han fikk bestaltning som sorenskriver over Søndre Hedemarken 11. august 1831, en posisjon han hadde i 32 år til 1863. Et av vilkårene for utnevnelsen var at han pliktet å utrede en pensjon på 100 spesidaler årlig til avdøde sorenskriver og justisråd Hammers enke. Han kjøpte gården Østby i 1835, og solgte den i 1863, da han flyttet til Oslo.

Ole Sæhlie Foto: Anno Domkirkeodden.

John Aakrann kom fra Tynset til Elverum med «noe mer enn vanlig skolegang». Han fikk stilling hos sorenskriveren, og arbeidet det første året for maten. Senere fikk han en beskjeden godtgjørelse. Han var usedvanlig sparsom, og i 1843 kjøpte han en skog­ eiendom. I 1845 kjøpte han, også med hjelp av slektninger på Tynset, Gaarder i Elverum av Gulbrand Øvergaard, sin kones onkel. Ifølge dagens eier var prisen relativt høy etter datidens forhold. På Gaarder ble viktige møter holdt, blant annet om opprettelsen av Elverum Sparebank. Ole Johansen Tommelstad var «bråkmakeren» i Kongsvinger, som hadde mange ideer, men som aldri ble ansett som en del av det gode selskap i byen. Han kom fra Hedemarken og var postmester i Kongsvinger. Når tankene hans tok til å få gjennomslag, «stjal ‹de ledende› tankene, sørget for å komme i ‹komiteene› og hersette formannshvervene, og da dagen oprant, hengte de laurbærkransen over sine skuldre», skriver Gunnar Mandt i Kongsvinger Historielags jubileumsskrift i 1936.

John Aakrann Maleriet er malt av Olaf Aakrann i 1880 og henger på Gaarder gård. Foto: Gunnar Aakrann Eek.


51

Elverum Sparebank blir størst i Hedmark Henrik Leganger Foto: Stortingets arkiv.

Søndre Hedemarkens Sparebank, Vangs Sparebank, Vingers Sparebank og Elverum Sparebank veksler på å være Hedmarks største sparebank mellom 1835 og 1870. Tre av de fire sparebankene blir Hedmarks største helt fram til de gjennom nye konstellasjoner fusjonerer i 1988. Z

Ole Johansen Tommelstad Foto: Kongsvinger Historielag.


K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

S

Konkurranse fra nye sparebanker gjør at Søndre Hedemarkens Sparebank aldri blir så stor som innbyggertallet og den tidlige etableringen skulle tilsi. Den interkommunale profilen blir sparebankens svøpe. Grunnleggerne forutså ikke en framtidig sparebankstruktur med én sparebank i hver kommune. Fra 1851 blir Søndre Hedemarkens Sparebank gradvis spist opp av sparebankens egne kommuner. Løitens Arbeideres Spareskillingsbank etableres i 1851, Vangs Sparebank i 1853, Stange Sparebank i 1871 og Romedal Sparebank i 1891. Søndre Hedemarkens Sparebank blir aldri mer Hedmarks største sparebank etter 1856, og den blir heller aldri en del av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker. Banken overlever ikke bankkrisa på 1920-tallet. Sparebankstrukturen forblir i hovedsak én sparebank i hver kommune helt fram til 1970-tallet.

Vangs Sparebank blir størst i Hedmark I 1849 blir Hamar etablert som kjøpstad på et område skilt ut av Vang kommune. Fra starten har Hamar kun noen få innbyggere, men innbyggertallet øker til over 1000 i 1855.7 Kun 1,5 prosent av Hedmarks befolkning bor i fylkets to byer Hamar og Kongsvinger, mot 13,3 prosent bybefolkning på landsbasis. Oppland er landets mest folkerike fylke foran Hordaland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Akershus.8 Hamar og Vang, inkludert Furnes med datidens kommunegrenser, har til sammen færre innbyggere enn de tre mest folkerike kommunene i Hedmark: Vinger, Ringsaker og Grue.9 De kornbaserte vangssokningene er relativt få, men rike, og de skal bli enda rikere. Prisindeksen for korn og mel stiger med 74 prosent fra 1850 til 1856, nær det dobbelte av de generelle prisene.10 Kornbøndene på Hedmarken opplever tidenes gullalder.11

Søndre Hedemarkens Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1835–1856, spesidaler 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000

Søndre Hedemarkens Sparebank Elverum Sparebank Vangs Sparebank Vingers Sparebank

Vangs Sparebank størst i Hedmark

54

56

18

18

52

48 18

18

46 18

50

44 18

42 18

40 18

38 18

36

0 18

Innskudd i spesidaler

Konkurranse fra nye sparebanker gjør at Søndre Hedemarkens Sparebank aldri blir så stor som innbyggertallet og den tidlige etableringen skulle tilsi. Den interkommunale profilen blir sparebankens svøpe.

øndre Hedemarkens Sparebank blir Hedmarks første og største sparebank mellom 1835 og 1856 målt etter innskudds­ kapital.1 Det er sorenskriver for Søndre Hedemarkens Sorenskriveri, Henrik Leganger, som i 1834 tar initiativet til det som blir landets andre bygdesparebank.2 Søndre Hedemarkens Sorenskriveri omfatter Stange, Romedal, Løten og den sørligste delen av Vang. Velstående privatpersoner i de fire kommunene bidrar med rentefrie lån og gaver til bankens grunnfond, og de blir «dens bestandige Forstandere».3 Sparebankens kontor legges til Romedal. Søndre Hedemarkens Sparebank får et regionalt monopol fra oppstarten i 1835 til Elverum Sparebank, Nes Sparebank og Ringsaker Sparebank blir etablert i 1847. Sparebankenes størrelse gjenspeiler eget bankhåndverk, antall innbyggere i markedsområdet, lokal økonomisk utvikling og konkurranse fra andre banker. Ringsaker Sparebank er et eksempel på en sparebank som ikke vokser seg stor selv om kommunens innbyggertall, med datidens kommunegrenser uten Furnes og Nes, blir høyest i Hedmark fra 1861. Et større underslag fra bankens kasserer er en av årsakene til sparebankens relativt svake utvikling.4 Elverum Sparebank skal derimot vokse seg mye større, med relativt få innbyggere i hjemkommunen. Det skyldes i hovedsak en svært positiv utvikling i skogøkonomien fra oppstarten i 1847 og i første omgang fram til 1874. Elverum har i underkant av 4 500 innbyggere ved folke­ tellingen i 1845 mot nær 20 000 innbyggere i de fire kommunene på Søndre Hedemarken.5 Søndre Hedemarken, inkludert hele Vang, tilsvarer Norges tredje største by, foran Trondheim, litt under Bergen og nær to tredjedeler av hovedstaden Christiania.6

18

52

Kilde: Norges Bank


K A PIT TEL 3

Bonde Even Ringnæs fra storgården Ringnes var en av de første direktørene i Søndre Hedemarkens Sparebank. Lensmann Niels Ringnæs var den første kassereren. Foto: Anno Domkirkeodden.

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

53


54

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K


K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

I 1852 får Vang kommunestyre utsikter til uventede inntekter fra bortforpaktet allmenningsskog, og det blir bestemt at deler av denne inntekten skal benyttes til å etablere en sparebank. Vang Almenning er i denne perioden underlagt kommune­ styret, og ved oppstarten blir kommunestyret også forstanderskapet i Vangs Sparebank.12 Gårdbruker og forretningsmann Ole Sæhlie er med og skriver sparebankens plan. Han blir et av sparebankens tre første styremedlemmer, og sparebankens kontor legges til Sælid gård ved Åkersvika i Vang.13 Vangssokningene gjør et sjakktrekk ved å komme nybyggerne i Hamar i forkjøpet. Hamar blir en del av markedsområdet for Vangs Sparebank. Innskuddskapitalen i Vangs Sparebank blir i 1854 så høy at det innføres en kortvarig rasjonering på innskudd.14 Det samme året åpner Norges første jernbanestrekning mellom Oslo og Eidsvoll, og derfra går ferden videre med dampskip på Vorma og Mjøsa. Raskere reisevei mellom Hamar og hovedstaden bidrar til ytterligere optimisme. Vangs Sparebank har fjerde høyest prosentvise vekst i innskuddskapital blant alle norske sparebanker fra 1853 til 1856.15 Hamar Sparebank etableres først i 1856, men forblir en lilleputt sammenlignet med Vangs Sparebank som blir den største banken i Hedmark allerede i 1857, i det fjerde driftsåret. Men så endres rammebetingelsene for korn­ bøndene og Vangs Sparebank. For den norske banknæringen blir 1857 et kriseår med synkende innskudds­kapital for norske sparebanker. Også Vangs Sparebank får synkende innskuddskapital, men gjør det bedre enn konkurrentene. Krim­ krigens slutt i 1856 har bidratt til en kjedereaksjon som medfører en nedtur i verdensøkonomien.

Sælid gård. Maleri av P. Meidell fra 1860. I forgrunnen Gjæsen gård, underlagt Sælid i 1847. Lengst til høyre er et teglverk som tilhørte Sælid. Hovedbygningen ble reist i 1850. Bak hovedhuset ser vi røyk fra ei pipe, trolig fra gårdens brenneri. Sælid gård startet brenneri i 1825. Gården hadde en variert produksjon og drev stort. På åkeren står kornnek til tørk på staur – såkalte rå. Vi ser også et tog med damplokomotiv. Byggingen av Grundsetbanen Hamar – Elverum startet i 1858. I 1861 var driften i gang. Maleren har antakelig hatt utsikt til første del av jernbanen da han malte bildet i 1860. Foto: Anno Domkirkeodden.

55

Vangs Sparebank har fjerde høyest prosentvise vekst i innskuddskapital blant alle norske sparebanker fra 1853 til 1856. Hamar Sparebank etableres først i 1856, men forblir en lilleputt sammenlignet med Vangs Sparebank.


56

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Søndre Hedemarkens Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1835–1856, spesidaler

Innskudd i spesidaler

50 000 40 000 30 000 20 000

Søndre Hedemarkens Sparebank Elverum Sparebank Vangs Sparebank Vingers Sparebank

Innskuddskapital ved utgangen av året 1857–1859, spesidaler

Innskudd i spesidaler

50 000

40 000

30 000

20 000 Vangs Sparebank Elverum Sparebank Søndre Hedemarkens Sparebank Vingers Sparebank

54

56

18

18

52

Kilde: Norges Bank

Vangs Sparebank størst i Hedmark

1857

18

48 18

50

46 18

18

44

42 18

40

18

38

18

36

18

18

10 000

Mange folk samlet seg på brygga da de store hjuldamperne ankom. Bildet viser 0 Skibladner ved jernbanebrygga på 1870-tallet. Foto: Norsk Jernbanemuseum.

1858

1859

Kilde: Norges Bank

Prisene steg mye mens krigen pågikk, men raser etter freden. Den norske prisindeksen for korn og mel faller 34 prosent fra 1856 til 1858, det er nær tre ganger så mye som de generelle prisene.16 Kornbøndenes tollbeskyttelse var i 1851 redusert i tråd med tidens liberalisering av den nasjonale og internasjonale handelen.17 Effekten fra tollreduksjonen slår hardt inn når den nye freden gjør at Svartehavet gjenåpnes for rimelig svartehavskorn som tar sjøveien til Norge.18 Lavere kornpriser rammer også amerikanske kornbønder som hadde satset stort på eksport til Europa under Krimkrigen. Det bidrar til en amerikansk bankkrise som forplanter seg til europeiske banker og handelshus. Den norske kreditten fra bankier­firmaer i Hamburg stopper opp, og det blir begynnelsen på flere nye og store aksjebanker i Norge. Kreditkassen åpner nye bankkontorer på Hamar og i Bergen som et svar på den


K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Storhamar gård, Domkirke­ ruinen. Agnes og Betzy Anker i robåt utenfor Storhamar gård. Maleri Hans Gude, 1859. Foto: Anno Domkirkeodden.

nye konkurransen. Det nye bankkontoret på Hamar blir gjennom ulike konstellasjoner en hovedkonkurrent for Vangs Sparebank helt fram til nyere tid. Fallet i kornprisene bidrar indirekte og direkte til en dobbel effekt for Vangs Sparebank gjennom henholdsvis ny konkurranse og svakere økonomi for korn­bøndene. Fra 1862 kan svartehavskornet lastes videre fra dampskip på Mjøsa til den nye dampdrevne jernbanen fra Hamar til Elverum. Hedmarkens tilnærmede monopol på å selge korn til Østerdalen er brutt. I tillegg er Hamar svekket av et høyt gjeldsnivå etter omfattende nybygging. I løpet av et tiår faller eiendomsprisene på Hedmarken med 40 prosent.19 Vangs Sparebank må vente helt til tidenes bankkrise på 1920-tallet før den blir Hedmarks klart ledende sparebank. I nyere tid skal

Vangs Sparebank danne det viktigste grunnlaget for fylkesbanken Sparebanken Hedmark. Men først skal tidenes oppgangsperiode i Glåmdalen bidra til at Vingers Sparebank blir størst i Hedmark i 1860.

Vingers Sparebank blir størst i Hedmark I 1860 skriver forfatteren Aasmund Olavsson Vinje at glåmdølene er kalt Norges franskmenn, og at den seige norske bonden ikke er lett å finne her. Folk på disse kanter er så kvikke og modige at de lett løper for fort og må ta seg en pause.20 Den eksportorienterte skogøkonomien i Østerdalen og Glåmdalen opplever flere oppturer og nedturer enn korn­ økonomien på Hedmarken. Skogøkonomien blir tidvis mer spekulasjonsdrevet, og det må handles raskere. Det tok likevel tid fra den innflyttede

57


58

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Søndre Hedemarkens Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1835–1856, spesidaler

Innskudd i spesidaler

50 000 40 000 30 000 20 000 10 000

Søndre Hedemarkens Sparebank Elverum Sparebank Vangs Sparebank Vingers Sparebank

54

56

18

18

52 18

48 18

50

46 18

18

44 18

42 18

38

40 18

18

18

36

0

Kilde: Norges Bank

Vangs Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1857–1859, spesidaler

Innskudd i spesidaler

50 000

40 000

Skinnarbøl var eid av Rynning-familien på 30 000 Hovedhuset 1800-tallet. vangssokningen Ole Johansen Tommelstad i 1843 ble ferdig i 1849 og er fredet av Riksantikvaren. foreslo å selge Vinger kommunes kornmagasin Bjørnstjerne Bjørnson og for å finansiere en sparebank, til Vingers Spare20 000 Jonas Lie var blant gjestene 1859 185821 Den mektige og konservative 1857 bank åpnet i 1851. som besøkte Skinnarbøl. Fra 1892 til unionsoppløsningen Vangs SparebankRynning-familien hadde stor innflytelse i Vinger i 1905 tilbrakte dronning Elverum Sparebank på denne tiden, men det var den liberale ordføSofie somrene her, Søndre derforHedemarkens Sparebank reren Michael Strøm Lie som formet Vingers blir eiendommen også Vingers Sparebank Kilde: Norges Bank kalt Grenseslottet. Foto: Sparebank før oppstarten i 1851.22 Strøm Lie og Riksantikvaren ca. 1951.

Vingers Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1860–1868, spesidaler

Innskudd i spesidaler

120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 1860

1861

1862

1863

Vingers Sparebank Søndre Hedemarkens Sparebank Elverum Sparebank Vangs Sparebank

1864

1865

1866

1867

1868

Kilde: Norges Bank

Rynning-familien vekslet på å bli valgt til ord­­førere i Vinger kommune fra 1839 til 1854. Ordfører Strøm Lie utpeker nevøen Carl Henriksen til sparebank­ens første kasserer.23 Han blir i hovedsak bankens eneste ansatte helt fram til 1904.24 Vingers Sparebank blir en sparebank for tre kommuner etter at kjøpstaden Kongsvinger og Eidskog skilles ut av Vinger i 1855 og 1861.25 Det er en enorm optimisme i Kongsvinger etter at det i 1857 blir besluttet å bygge jernbane mellom Kongsvinger og Lillestrøm.26 Optimismen tiltrekker både kapital og mennesker. Deriblant en fetter av kasserer Henriksen, forfatteren Jonas Lie, som flytter til Kongsvinger som sakfører i 1859. Han er venn med Bjørnstjerne Bjørnson. Fiolinisten Ole Bull kommer også på besøk. Maleren Erik Werenskiold vokser opp i det samme nabolaget. Kasserer Henriksen gifter seg med tanta til forfatteren Dagny Juel, som senere blir med i Kristianiabohemen og bringer bohemene til Kongsvinger. Kongsvinger er velsignet med nest flest kongebesøk etter hovedstaden i store deler av unionstiden med Sverige.27 Mot slutten av 1800-tallet blir «grense­ slottet» Skinnarbøl fast sommerresidens for dronning Sofie av Sverige og Norge. I unionstiden ligger Kongsvinger strategisk plassert mellom Christiania og Stockholm. Storhetstiden begynner på slutten av 1850-tallet.


K A PIT TEL 3

I 1858 begynner innskuddskapitalen i Vingers Sparebank å skyte fart, men det blir likevel ikke nok til å dekke etterspørselen etter lån. Derfor tar Vingers Sparebank opp flere lån i Den norske Creditbank.28 John Collett Bredesen på Odals Verk og Jørgen von Cappelen Omsted er to av de største optimistene. De to forretningspartnerne leder an i en kredittdrevet spekulasjonsbølge. Collett Bredesen er fra Brandval utenfor Kongsvinger. Hans far, Lars Bredesen, oppkalte sønnen etter en kjent tømmerhandler i hovedstaden. Godseier Collett Bredesen er kjent for høy sigarføring i selskapslivet på Odals Verk. Han blir en edderkopp i et nettverk av gjensidige kausjonister i Glåmdalen. Den norske Creditbank og Akers Sparebank blir de to største långiverne til Collett Bredesen. Adolf Bredo Stabell er i praksis sjef for begge disse bankene, og han er trolig den mektigste bankmannen i Norge. Han er også både venn og forretningspartner med Collett Bredesen. Den norske Creditbank avslår i 1859 en forespørsel om å åpne filial i Kongsvinger, men yter svært velvillig lån.29 I 1864 har Vingers Sparebank klart større innskudd enn Elverum Sparebank og Vangs Sparebank til sammen. Det flommer over av penger i Glåmdalen, men snart faller korthuset sammen.

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

59

Kong Oscar II og dronning Sophie fotografert på Skinnarbøl i 1885. Foto: Maria Magdalena Rustad/Oslo Museum.

Kongsvinger er velsignet med nest flest kongebesøk etter hovedstaden i store deler av unionstiden med Sverige.

John Collet Bredesen eide Odals Verk og var også stortings­ representant. Foto: Stortings­ arkivet.


60

Ole Johansen Tommelstad, fra Vang på Hedemarken, var postmester i Kongs­ vinger fra 1833. Han var også oppsynsmann for festningen. Og det var han som tok opp tanken om å etablere en sparebank i Kongsvinger. Ved Sparebanken Hedmarks 150-årsjubileum i 1995 ga banken 1 million kroner til Kongs­vinger Festnings nye flomlysanlegg. Denne tegningen av festningen fra 1840 er av Thomas Fearnley. Eier: Nasjonalmuseet.

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Collett Bredesens forretningspartner, Jørgen von Cappelen Omsted, dør i Christiania på nyttårsaften i 1864.30 Dødsboet har ikke tilstrekkelige verdier til å oppfylle garantier for Collett Bredesens gjeld. Collett Bredesen klarer ikke å skaffe ny sikkerhet og går konkurs.31 En utbredt praksis med kausjonister framfor pantelån bidrar til en kjedereaksjon som utløser Opplandskrisa, som også er blitt kalt Glåmdalskrisa.32 Akers Sparebank taper 90 000 spesidaler på Collett Bredesen, en sum som overstiger sparebankens egen formue.33 Den norske Creditbank taper fire ganger så mye som Akers Sparebank.34 Banksjef Adolf Bredo Stabell dør i det store tapsåret 1865.35 Innskuddskapitalen i Vingers Sparebank synker fra 112 000 spesidaler i toppåret 1864 til 66 000 spesidaler i bunnåret 1871.36 Målt med dagens kommunegrenser hadde Kongsvinger en befolkningsvekst på 46 prosent fra 1845 til 1865, mens det fra 1865 til slutten av 1800-tallet blir nedgang i befolkningstallet.

I 1865 er det rekordhøyt tvangssalg av eiendommer i Glåmdalen og på Hedemarken, mens Østerdalen bare merker noen krusninger på overflaten.37 De nye bykommunene Kongsvinger og Hamar opplever nedgangstider, mens Elverum er på vei inn i en storhetstid. Det gir et signal når skogeierne fra Østerdalen rekvirerer privat salutt fra Jernbarden når den legger til ved Hamar brygge.38 Skogeierne returnerer fra det årlige tømmermarkedet i Oslo ved sankthanstider. Sluttoppgjøret for vinterens tømmerdrifter er ordnet, og forskudd for neste års salg er utbetalt. Mye av oppgjøret gjenfinnes som innskudd i Kreditkassens filial på Hamar. Innskuddene der får en regelmessig topp i juli.39 Kongsvinger går på sin side inn i en depresjon som i 1873 fører til en diskusjon om kjøpstaden skal legges ned.40 Elverum Sparebank løfter seg til å bli Hedmarks største bank i 1870. Det blir begynnelsen på et lederskap som varer tilnærmet uavbrutt fram til skogøkonomien faller sammen på 1920-tallet.


K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

61

På 1960-tallet sørget Vinger Sparebank for å få satt opp igjen Kongsvinger kornmagasin utenfor festnings­muren. Magasinet hadde inntil da ligget lagret på Tråstad Gård. Kongsvinger korn­ magasin eies altså nå av SpareBank 1 Østlandet og har sporadisk blitt brukt til møtearrangementer. Foto: Ricardofoto.

Dette er Grundsethgården i Kongs­vinger hvor Vingers Sparebank holdt til fra 1863 til 1910. Carl Henriksen var gårdeier, og han var også bankens kasserer. Denne funksjonen hadde han i hele 53 år, fra 1851 til 1904. Da han sluttet, skrev Jonas Lie et dikt til hans ære. Foto: Glåmdalen.


62

Jernbarden var Norges første jernskip og Mjøsas første dampskip, bygget i 1840 i Glasgow og klinket sammen på Minne. Øster­ dalens store skogeiere reiste med Jernbarden da de kom hjem fra det årlige tømmermarkedet i Christiania. Foto: Anno Domkirkeodden.

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Elverum Sparebank blir størst i Hedmark Elverum blir et maktsenter når en dramatisk omlegging av hele det norske samfunnet finner sted fra de siste tiårene på 1800-tallet til kriseårene setter inn på 1920-tallet. To søskenbarn fra Øvre Væringsaasen i Nordskogbygda blir fremste medspillere og motstandere i Elverum i denne perioden. Deres forfedre hadde bygget opp grunnlaget over flere generasjoner. Peder Helgesen Væringsaasen forstod tidlig at skogen ville stige i verdi, og han kjøpte flere gårder for å sikre seg mer skog.41 I 1842 ble Væringsaasen en tidlig industrieier på Ådalsbruk i Løten i samarbeid med Sæhliefamilien fra Vang. I 1845 var han også med på kjøpet av Hafslundskogene, som han solgte med høy fortjeneste ti år senere.42 I 1846 ble Peder Helgesen Væringsaasen valgt til en komité som skrev den første planen for Elverum Sparebank,43 og han ble også et av bankens første

styre­medlemmer.44 På bankens åpningsdag i 1847 mottok Væringsaasen et lån på 400 spesidaler, et lån som var mye høyere enn det rentefrie lånet han selv ga til sparebankens grunnfond.45 I 1855 kjøpte Væringsaasen Gravbergskogen i Solør for 56 500 spesidaler. Året etter solgte han den samme skogen til And. H. Kiær & co for 90 000 spesidaler.46 Peder Helgesen Væringsaasen beveget seg lenger østover da han i 1850-årene investerte i Tunadal Aktiebolag i Sverige. Sverige hadde mer skog enn Norge, men Norge hadde enklere og bedre sjøtransport til eksportmarkedet. Etter hvert blir Elverums store skogeiere også ledende eiere av skog og treindustri i Sverige og Finland. Frontfigurene Peder Helgesen Væringsaasen og John Aakrann trekker seg ut av styret i Elverum Sparebank etter at sparebanken er blitt størst i Hedmark i 1870. Et generasjonsskifte gjør Væringsaasens nevø, Helge Berger, til ny formann i Elverum


1 8 3 5—1 870

Z

63

Vangs Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1857–1859, spesidaler

Innskudd i spesidaler

50 000

40 000

30 000

20 000

1859

1858

1857 Vangs Sparebank Elverum Sparebank Søndre Hedemarkens Sparebank Vingers Sparebank

Kilde: Norges Bank

Vingers Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1860–1868, spesidaler

Innskudd i spesidaler

120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 1860

Gaarder gård. Her møttes en del av Elverums brave menn og vedtok å etablere Elverum Sparebank i 1846. Maleriet er malt av Olaf Aakrann i 1880 og henger på Gaarder gård. Foto: Juliane Kravik.

1862

1863

1864

1865

1866

Vingers Sparebank Søndre Hedemarkens Sparebank Elverum Sparebank Vangs Sparebank

1867

1868

Kilde: Norges Bank

Elverum Sparebank størst i Hedmark Innskuddskapital ved utgangen av året 1870–1874, spesidaler 300 000 250 000 Innskudd i spesidaler

Sparebank. Det samme året får Væringsaasens sønn, Helge Væringsaasen, direksjonsmøtet til å vedta overskuddsdeling med arbeiderne på industri­ bedriften Ådalsbruk. De to søskenbarna blir frontfigurer i en forestående storhetstid for Elverum kommune og Elverum Sparebank. Helge Berger blir lederskikkelsen i Høyre-styrte Elverum Sparebank, mens Helge Væringsaasen blir lederskikkelsen i Venstre-styrte Elverum kommune. Elverum blir et politisk og økonomisk maktsenter som bidrar til at parlamentarismen blir innført i 1884, unionsoppløsningen i 1905, etableringen av Centralforeningen for Norges Sparebanker i 1914 og Fellesbanken i 1920.47 Elverum skal bidra til å presse både svenskene og Christiania Sparebank i kne. Men først kommer en sidehistorie om hvordan Hamar ble Hedmarks finanshovedstad og to sidehistorier om mektige kvinner som bidro til oppstarten av Elverum Sparebank og Stange Sparebank. Z

1861

200 000 150 000 100 000 50 000 1870

1871

Elverum Sparebank Vangs Sparebank Vingers Sparebank Søndre Hedemarkens Sparebank

1872

1873

1874

Kilde: Norges Bank

5 18

4 18

5

4 18

18

4 18

4 18

4 18

3 18

3 18 K A PIT TEL 3

Søndre Hedemarkens Sparebank Elverum Sparebank Vangs Sparebank Vingers Sparebank ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K


64

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Slik ble Hamar finans­hovedstad i Hedmark Et slektskap mellom tre brødre kan være årsaken til at Hamar og ikke Kongsvinger ble Hedmarks finans­hovedstad i 1859.

Prokurator Michael Heggelund Kildal var påtenkt som styremedlem for en ny forretningsbank i Hamar, men ble i stedet styremedlem for Kredit­ kassens Hamar-avdeling. Foto: Stortingsarkivet.

Peter Daniel Wind Kildal var broren til Michael Heggelund Kildal. Han var initiativ­taker til Kreditkassen i 1848. Begge var stortings­representanter. Foto: Stortingsarkivet.

Under bankkrisa i 1857 er det mangel på innskudds­ kapital både blant sparebankene og i Norges største aksjebank, Christiania Kreditkasse, heretter kalt Kredit­kassen. Den norske Creditbank etableres i 1857 med et mål om å løse denne bankkrisa, slik Kreditkassen ble startet for å bøte på bankkrisa i 1848. De tre store aksjebankene i 1859 er Kreditkassen og Den norske Creditbank i Oslo og Bergens Privatbank i Bergen. Advokat Ole Hansen Rolfsen var inspirator til etableringen av Kreditkassen i 1848. Han provoserte indirekte også fram Den norske Creditbank i 1857. Rolfsen med flere var i ferd med å danne en ny stor aksjebank da Den norske Creditbank overraskende kom dem i forkjøpet.1 Nå gjør Rolfsen et tredje forsøk på å starte en stor aksjebank, heretter kalt Rolfsen-banken. Det skal få avgjørende innflytelse på konkurranseforholdet mellom Hedmarks to byer den gangen, Kongsvinger og Hamar. De to byene har få innbyggere, men kjøpstadsrettigheter har på kort tid gjort begge byene til viktige sentre for handel og industri. Rolfsen vet kanskje at man i Kreditkassen i september 1858 diskuterer hvor banken skal etablere seg utenfor hovedstaden. Styret vurderer å opprette nye avdelingskontorer i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Fredrikshald (Halden).2 Hamar og Kongsvinger står ikke på Kreditkassens liste. I denne perioden står flere byer i kø for å få en aksjebank med større muskler enn de små lokale sparebankene. Det er dette markedet Rolfsen går etter, da han i 1858 planlegger en fjerde større aksjebank i Norge med utgangspunkt i Hedmarks to byer.3 Aksjebankene tar mer risiko enn sparebankene og er mer innrettet mot å gi kortsiktig driftskreditt til bedrifter.4 Et avdelingskontor av en stor aksjebank vil bli en konkurransefordel for Hedmarkbyenes næringsliv. Tog, båt og hestetransport er raskeste tilgjengelige framkomstmidler, derfor betyr geografiske avstander mer enn i dag. På den annen side viser historien at for å beskytte lokale sparebanker har det ofte vært stor lokal motstand mot å etablere private aksjebanker og avdelingskontorer av storbybanker. Det er regnet som en av årsakene til at de norske sparebankene har hatt en sterkere stilling enn i Sverige.5 Nyheten om Rolfsen-banken kunngjøres i Hamars Budstikke høsten 1858. Hovedkontoret skal ligge i Oslo, men de to første store avdelingskontorene skal etableres i Kongsvinger og Hamar. Den nye aksjebanken

Markedsandeler i det institusjonelle lånemarkedet i Norge Markedsandeler i det institusjonelle lånemarkedet i Norge 1850–1900, prosent. Det store uregulerte private lånemarkedet framkommer ikke her. Hovedtendensene er at Norges Bank i økende grad overlater utlånsmarkedet til sparebankene og aksjebankene. Aksjebankene kommer sent i gang, men går forbi sparebankene før århundreskiftet.

100%

80%

60%

40%

20%

0% 1850

1860

1870

1880

1890

Aksjebanker

Obligasjonsmarkedet

Sparebanker

Forsikringsselskap

Statsbanker

Norges Bank

1900

Kilde: Statistisk sentralbyrå

skal få et grunnfond på skyhøye én million spesidaler.6 Det er nå slaget står om Hamar eller Kongsvinger skal bli Hedmarks ledende finansby. En avhopper blir trolig avgjørende til Hamars fordel. Prokurator Michael Heggelund Kildal er påtenkt som styremedlem ved Rolfsen-bankens avdelingskontor på Hamar.7 Han har vokst opp i Ålesund og Oslo, men bor nå i Ringsaker. Kildals bror, Peter Wessel Wind Kildal, var blant initiativtakerne til Kreditkassen i 1848.8 I tillegg var en tredje bror første viseordfører i representantskapet.9 Kort tid etter at planene for Rolfsen-banken er annonsert, blir det kjent at Kreditkassen skal etablere sine to første avdelingskontorer i Bergen og Hamar.10 Kreditkassen har snudd om på de planlagte kontorbyene for å stoppe konkurransen fra Rolfsen-banken. Prokurator Michael H. Kildal har gått fra å være påtenkt styremedlem for Rolfsen-banken på Hamar, til å bli styremedlem for Kreditkassens nye avdelingskontor i den samme byen.11 Det er nærliggende å anta at det har vært kontakt mellom brødrene Kildal om denne saken.12 Michael H. Kildal går inn i det nye styret for Kredit-


K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

65

Christiania Bank og Kreditkasse holdt til på Stortorvet i Oslo. Bildet er fra cirka 1870. Foto: Oslo Museum.

kassens Hamar-kontor sammen med fem av stifterne av Hamar Sparebank.13 Hamars velstående innbyggere hadde vært gjerrige med bidragene til Hamar Spare­ ­banks grunnfond ved oppstarten i 1856, og det bidro til at banken ble relativt liten.14 Nå får flere av Hamar Sparebanks nøkkelpersoner mer makt gjennom styret for Kreditkassens nye avdelingskontor. Kreditkassens manøver på Hamar medfører at Rolfsen-banken skrinlegges. Slik mister Kongsvinger muligheten for å få et avdelingskontor av en stor aksjebank i tidenes oppgangsperiode for byen. I tillegg til Oslo og Bergen blir Hamar landets tredje by med en større aksjebank representert i byen. Kreditkassens nye avdelingskontor blir Hamars største bankvirksomhet allerede i 1862, selv om Vangs Sparebank året før hadde flyttet fra Vang til Hamar som et svar på den nye konkur­ ransen. I tillegg kommer Hamar Sparebank, og i 1882 etablerer Norges Bank en avdeling på Hamar. Summen av bankvirksomheten gjør Hamar til Hedmarks ledende finansby også i de periodene hvor Vingers Sparebank og Elverum Sparebank blir de største sparebankene i Hedmark.

Peter Wessel Wind Kildal var den tredje av brødrene Kildal. Han var eier av Hoel gård. Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum.


66

I dette bygget i Strandgata 53 holdt Christiania Bank og Kreditkasse til fra starten i 1859. Bernt Magnus Kinck var bankens første kasserer i tillegg til å drive sin egen forretning. Han var nok mest interessert i regnskap og kredittvirksomhet og mindre interessert i å være kjøpmann. Han spesialiserte seg tidlig som vinhandler og kjøpte Munch-gården i Torggata, hvor også Kreditkassens Hamar-filial flyttet inn i 1874. Kinck var i mange år Hamars ordfører. Foto: Anno Domkirkeodden.

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Gjennom nye konstellasjoner har Vangs Sparebank og Kreditkassens avdelingskontor på Hamar vært hoved­ konkurrenter i Hedmark helt fram til i dag. I 1876 blir Kreditkassens Hamar-filial overtatt av regionaleide Oplandske Kreditbank, og samtidig går også Kreditkassens avdelingskontor i Bergen over på lokale hender. Dette omtales senere som lokalpatriotismens seier over de store aksjebankenes ambisjoner om sentralstyrte landsdekkende banker. I 1965 blir Oplandske Kreditbank innlemmet i Den norske Creditbank. Fra da blir Den norske Creditbank en hovedkonkurrent for Vangs Sparebank. I dag er etterkommeren DNB fortsatt hovedkonkurrenten til SpareBank 1 Østlandet i Hedmark. Grunnlaget for den konkurransen ble altså skapt allerede i 1859. Tilsvarende er Hamar fortsatt Hedmarks finanshovedstad, slik byen også ble i 1859. Kreditkassen etablerer ikke nye avdelingskontorer utenfor hovedstaden før banken overtar Hamar Privatbank og Elverum Kreditbank i 1957.

Det ubesvarte spørsmålet er om Kongsvinger kunne blitt Hedmarks finanshovedstad om begge byene hadde fått et avdelingskontor av en større aksjebank i 1859. På denne tiden var det fortsatt uavklart om Hamar eller Kongsvinger var den ledende byen i Hedmark. Hamar var inne i en svakere periode, mens Kongsvinger var på vei inn i en storhetstid. Vingers Sparebank ble klart større enn Vangs Sparebank fra 1860. Glåmdals­­krisa i 1865 medførte at Kongsvinger tapte konkurransen om å bli den ledende byen i Hedmark. Glåmdals­­krisa skyldtes i stor grad dårlig bankhåndverk fra Den norske Creditbank og Akers Sparebank. Det ble gitt alt for store lån til dårlige prosjekter som i neste omgang dro garantistene med i dragsuget. Kunne Glåmdalskrisa vært unngått med et avdelingskontor av en større aksjebank i Kongsvinger? Kunne det bidratt til at kreditten i større grad ble kanalisert til bærekraftige næringslivsprosjekter framfor en skjebnesvanger spekulasjonsbølge? Det får vi aldri svar på.


K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

67

I 1876 ble Kreditkassens Hamar-filial overtatt av regional­eide Oplandske Kreditbank. I 1913 flyttet banken til et eget nybygg i Strandgata 41. Under byggingen eksploderte en dynamittpatron som var gjenglemt på tomten. Ingen ble hardt skadd, men episoden ble slått stort opp i den borgerlige pressa i Hamar. «Tranmæl i praksis» lød overskriften i Stikka. Det hadde sin forklaring i at Arbeiderparti-profilen Martin Tranmæl like før hadde brukt slagordet «dynamitt i borehullene» for å få gjennomslag for sine politiske krav. I 1965 ble Oplandske Kreditbank overtatt av DnC som fortsatte virksomheten i Strand­ gata 41 til banken flyttet til CC Hamar i 2015. Foto: Erichsen/Anno Domkirkeodden.


68

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

To kvinner som fikk styre sin egen økonomi Andrea Grøtting og Anne Tollevsdatter Sætersmoen var to av 95 bidragsytere til grunnfondet i Elverum Sparebank i 1846.1 Som enker var begge myndige etter loven, i motsetning til øvrige kvinner. Av Åse Krogsrud

Andrea Grøtting og Anne Tollevsdatter Sætersmoen var født henholdsvis i 1789 og 1798. Begge var i begynnelsen av 40-årene da de mistet sine ektemenn. I Norge foregikk det allerede i 1820-årene en debatt om ekteskapslovgivningen, om kvinners myndighet og deres økonomiske evner. Tanken om universelle rettigheter stod sterkt i tida etter 1814, men det skulle likevel gå flere tiår før noe ble gjort med kvinnenes stilling. Livsoppgaven var å bli godt gift, og dernest være en hjemmets kvinne. I 1839 og 1842 tok myndighetene to skritt på veien mot større frihet for kvinner. Først fikk ugifte kvinner og enker over 40 år mulighet til å drive noe håndverksvirksomhet, og tre år senere fikk enslige kvinner over 25 år rett til å drive handelsvirksomhet med innenriksvarer.2 Dette gjaldt enker, ugifte, separerte og skilte. Men inntil 1863 var bare enker myndige etter loven, forutsatt at de hadde en mannlig verge.3 Slik kunne enker som Grøtting og Tollevsdatter Sætersmoen styre sin egen økonomi, og deriblant bidra til grunnfondet i Elverum Sparebank. Da Enok Eliassen Grøtting, Andreas ektemann, døde, ble hans handelsvirksomhet på Fredriksberg i Leiret i Elverum opprettholdt, og i 1846 hadde Andrea så god økonomi at hun kunne bidra med hele 50 spesidaler til grunnfondet i sparebanken. 22 personer bidro med 50 spesidaler som var de høyeste bidragene blant de 95 bidragsyterne. I 1853 fikk Andrea bevilling til også å drive handel på Bækkevold. Landhandelen her ble snart et levebrød for to av sønnene, Andreas og Oluf. Ved folke­tellingen i 1865 er Andreas driver og Oluf handelsfullmektig for en blomstrende virksomhet med mange ansatte; husholderske, handelsbetjent, baker, tjeneste­ ­piker og skyssgutter. Andrea var på dette tidspunkt føderådskone på Fredriksberg der hun bodde sammen med sin ugifte sønn Christian samt husholderske, to tjenestepiker og to tjenere. Da Anne Tollevsdatter Hagen fra Heradsbygda, giftet seg med Ole Helgesen Sætersmoen, brakte både hun og mannen arvemidler med seg inn i ekteskapet. Sønner arvet imidlertid dobbelt så mye som døtre inntil 1854.4 Både Anne og mannen Ole var påpasselige og hadde økonomisk sans. Anne ble enke i 1843, og tre år senere

Lua som har tilhørt Andrea Grøtting, er brodert med brodergarn og perler. Foto: Anno Glomdalsmuseet.

betalte hun 20 spesidaler til sparebankens grunnfond. Hun drev gården videre i ti år før hun solgte den med løsøre, redskap og besetning til sønnen Gunder for 4000 spesidaler. I 1865 bodde hun i føderådsbygningen på Sætersmoen med datteren Oline på 31 år og en stor tjenerstab. Både Andreas sønn, Andreas Grøtting, og Annes sønn, Gunder Sætersmoen, ble mektige menn i Elverum. Sætersmoen var styremedlem og medlem av kontroll­ komiteen i Elverum Sparebank fra henholdsvis 1873 til 1888 og fra 1889 til 1915.5 Hans mor var blant de største bidragsyterne da sparebanken ble opprettet, men det var ingen plass til kvinner i styringen av sparebankene. Så sent som i 1912 kom Hamar Kvinnestemmerettsforening


K A PIT TEL 3

til forstanderskapet i Hamar Sparebank med en forespørsel om at inn­skyternes stemmerett skulle utvides fra «menn eller ugifte kvinner» til «menn eller kvinner».6 I 1914 havnet forstanderskapet på en mellomløsning ved at stemme­retten ble utvidet fra «ugifte kvinner» til «ugifte kvinner eller kvinner med særeie». Det var ett år etter at det var innført lik stemmerett mellom kvinner og menn ved politiske valg. Sparebankene var til nytte for kvinner, selv om de ikke fikk være med i de styrende organer. Eksempelvis ble «gjordemoder» Andrine Christiansdatter første låntaker i Nes Sparebank da hun fikk innvilget et lån på 80 spesidaler den 20. mars 1848.7

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Andrea Grøtting videre­førte sin manns handelsvirksomhet på Fredriksberg i Leiret i Elverum. I 1853 fikk hun bevilling til også å drive handel på Bækkevold. Det ble en blomstrende virksomhet. Bildet er fra Bækkevold i 1920. Foto: Anno Glomdalsmuseet.

69


70

K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K

Kvinne var største innskyter i Stange Sparebank Samme dag som Stange Sparebank åpnet, 6. januar 1872, ble det foretatt et privat innskudd på 2000 spesi­ daler. Det var det dobbelte av Stange Almennings grunninnskudd på 1000 spesidaler. Innskyteren var Anne Hosmestad på gården Hosmestad.1 Av Åse Krogsrud og Øystein Krogsrud

Anne ble enke i 1860, 57 år gammel. Hun var gjennom sitt ekteskap blitt en usedvanlig velstående kvinne. Anne var født i 1803, og hun var bare 18 år da hun giftet seg med Ole Henriksen Hosmestad som var ti år eldre. Hun og hennes mann ble velsignet med stor velstand, men de ble også hardt rammet av tragedier, sjukdom og død. Mannen Ole hadde tatt over gårdsdrifta på Hosmestad da han var 17 år, etter at faren og den eldste broren døde i 1811. Perioden fra 1807 til 1814 var preget av hungersnød og har fått tilnavnet barkebrødstider. Ole og Anne fikk flere gode år sammen etter at de giftet seg i 1822. Gårdsdrifta ble utvidet gjennom et oppkjøp i 1847, og familien fikk flere år med gode avlinger. I tillegg drev Ole store forretninger med kjøp og salg av gårder, særlig i Romedal. Men etter noen gode år rammet sorgen igjen. Anne og Ole fikk seks barn. Anne ble den eneste gjenlevende av familien på åtte. Mannen Ole døde i 1860 og alle barna døde av tuberkulose, de fleste som unge voksne. Sønnen Mons levde lengst og drev i en periode de to storgårdene Hosmestad og Store Re. Han var ordfører i Stange fra 1867 til 1871 og han ble første formann i Stange Spare­ ­­bank ved oppstarten i 1871 og beholdt stillingen til han døde 50 år gammel i 1874.2 Da Anne på åpningsdagen i 1872 ble en stor innskyter i Stange Sparebank, støttet hun opp om en nyetablering som hennes eneste gjenlevende barn stod i spissen for. Anne døde på Hosmestad i 1877, 74 år gammel.

Anne Hosmestad var første og største inn­­skyter da Stange Spare­bank åpnet i 1872. Foto: Anno Domkirke­odden.


K A PIT TEL 3

1 8 3 5—1 870

Z

Tønset Sparebank Sparebank Aasnes Stange Vaaler Sparebank Vaaler Sparebank Tønset Hof Sparebank Stange Sparebank Stange Sparebank Vaaler Nes Sparebank Hof Hof Sparebank Sparebank Stange Hamar Sparebank Nes Sparebank Nes Sparebank Hof Sparebank Løitens Spareskillingsbank Hamar Sparebank Hamar Sparebank Nes Sparebank Trysil ELV ER U M S PA R EBA N K B LI R STØ R ST I H ED M A R K Løitens Løitens Spareskillingsbank Spareskillingsbank Hamar Sparebank 0 50 000 100 000 150 000 200 000 Trysil Sparebank Trysil Sparebank Løitens Spareskillingsbank Kilder: SSB og Norges Bank 0 50 50 000 000 100 100 000 000 150 150 000 000 200 200 000 000 Trysil Sparebank 0 Kilder: SSB og Norges Bank Kilder: Norges 0 50 000 100 000 150SSB 000og200 000 Bank

Flest innskuddskonti i Elverum

Kilder: SSB og Norges Bank Antall innskuddskonti per 100 familiehusholdninger i sparebankenes Flest innskuddskonti i Elverum Flest innskuddskonti i Elverum hjemkommuner i 1875. Antall Antall innskuddskonti innskuddskonti per per 100 100 familiehusholdninger familiehusholdninger ii sparebankenes sparebankenes Flest innskuddskonti i Elverum hjemkommuner i 1875. hjemkommuner i 1875. Elverum Sparebank Antall innskuddskonti per 100 familiehusholdninger i sparebankenes Hamar Sparebank hjemkommuner i 1875. Elverum Sparebank Elverum Sparebank Tønset Sparebank Hamar Sparebank Hamar Sparebank Sparebank LøitensElverum Spareskillingsbank Tønset Sparebank Tønset Sparebank Hamar Vangs Sparebank Løitens Spareskillingsbank LøitensAasnes Spareskillingsbank Tønset Sparebank Vangs Sparebank Vangs Sparebank Løitens Spareskillingsbank Nes Sparebank Aasnes Sparebank Aasnes Sparebank Vangs Vingers Sparebank Nes Nes Sparebank Sparebank Aasnes Vaaler Sparebank Vingers Sparebank Vingers Sparebank Nes Sparebank Trysil Vaaler Sparebank Vaaler Sparebank Vingers Stange Sparebank Trysil Sparebank Trysil Sparebank Vaaler Hof Sparebank Stange Sparebank Stange Sparebank Trysil Sparebank 0 20 40 60 80 100 Hof Sparebank Hof Sparebank Stange Sparebank 0 20 40 60 80Kilde: SSB 100 0 20 40 60 80 100 Hof Sparebank Kilde: SSB SSB 0 20 40 60 80Kilde: 100

Høyest forvaltningskapital i Elverum Forvaltningskapital i 1875 i spesidaler. Elverum Sparebank Vangs Sparebank Vingers Sparebank Aasnes Sparebank Tønset Sparebank Vaaler Sparebank Stange Sparebank Hof Sparebank Nes Sparebank Hamar Sparebank Løitens Spareskillingsbank Trysil Sparebank 0

50 000

100 000

150 000 200 000

Kilder: SSB og Norges Bank

Flest småsparere i Trysil Sparebank

Kilde: SSB

Prosentandel innskuddskonti med innskudd på under 500 kroner i 1881.

Flest Flest småsparere småsparere ii Trysil Trysil Sparebank Sparebank

Flest innskuddskonti i Elverum

Antall innskuddskonti per 100 familiehusholdninger i sparebankenes hjemkommuner i 1875. Elverum Sparebank

Det varHamar ikke uvanlig Sparebankat enker som Anne Hosmestad Tønset Sparebank var velstående. I Drammens Sparebank i 1858 hadde Løitens Spareskillingsbank enker nest høyeste gjennomsnittlige innskudd etter Vangs Sparebank embetsmenn, blant 11 kategorier av innskytere. 3

Aasnes Sparebank Nes Sparebank Sparebank • Enker,Vingers gifte og ugifte kvinner utgjorde 19 prosent av innskyterne Vaaler Sparebank Sparebank i 1858. Det var et betydelig antall kvinnelii Drammens Trysil Sparebank ge innskytere i norske sparebanker på 1800-tallet.4 Stange Sparebank • I 1875 varHof detSparebank gjennomsnittlige innskuddet i Stange Sparebank

på 142 spesidaler. Aasnes var 0 Sparebank 20 40på topp, 60 og Løitens 80 100 Spareskillingsbank på bunn blant SpareBank 1 Østlandets Kilde: SSB opprinnelige sparebanker.5

• I 1875 var det 26 innskuddskonti i Stange Sparebank per 100

familiehusholdninger i Stange. Det var nest lavest blant SpareFlest småsparere i Trysil Sparebank

6 Bank 1 Øst­linnskuddskonti andets opprinnelige sparebanker. I 500 tillegg var imange Prosentandel med innskudd på under kroner 1881.

husholdninger i Stange kunder i Søndre Hedemarkens Sparebank. Trysil Sparebank

• 86 prosent innskyterne i Stange Sparebank hadde innskudd NesavSparebank på under 500Sparebank kroner i 1881.7 En mannlig hus- eller gårdshjelp på Løiten landsbygda en årslønn på 154 kroner i 1881, inkludert kost og Hamarfikk Sparebank losji, mens enSparebank sekretær i den offentlige sentraladministrasjonen Stange 8 tjente Tønset 2000 kroner. Sparebank Vangs Sparebank

• Selv om 86 av innskyterne i Stange Sparebank hadde Hofprosent Sparebank innskudd på under 500 kroner, utgjorde disse kun 13 prosent Elverum Sparebank av de Aasnes samledeSparebank innskuddene i banken. Velstående som Anne Hosmestad stod for nesten hele innskuddsmengden. Tendensen Vingers Sparebank var den samme for sparebankene som helhet. Mange småsparere Vaaler Sparebank og arbeidsfolk var kunder i norske sparebanker på 1800-tallet, 0% 20% 40% 60% 80% 100% men størsteparten av innskuddsmassen kom fra de velstående.9 Kilde: SSB

Prosentandel innskuddskonti med Prosentandel innskuddskonti med innskudd innskudd på på under under 500 500 kroner kroner ii 1881. 1881. Trysil Sparebank Flest småsparere i Trysil Sparebank Nes Sparebank Prosentandel innskuddskonti med innskudd på under 500 kroner i 1881. Trysil Sparebank Trysil Sparebank Sparebank Løiten Nes Nes Sparebank Sparebank Trysil Hamar Sparebank Løiten Sparebank Løiten Nes Sparebank Sparebank Stange Hamar Sparebank Hamar Sparebank Løiten Sparebank Tønset Stange Sparebank Stange Sparebank Hamar Vangs Sparebank Tønset Sparebank Tønset Sparebank Stange Hof Sparebank Vangs Sparebank Vangs Sparebank Sparebank Tønset Elverum Hof Sparebank Hof Sparebank Vangs Sparebank Aasnes Elverum Sparebank Elverum Sparebank Hof Sparebank Vingers Aasnes Sparebank Aasnes Sparebank Elverum Vaaler Sparebank Vingers Sparebank Vingers Sparebank Sparebank Aasnes 0% 20% 40% 60% 80% 100% Vaaler Vaaler Sparebank Sparebank Vingers Sparebank SSB 0% 20% 40% 60% 80% 20% 40% 60% 80%Kilde: 100% 100% Vaaler Sparebank0% 0% 20% 40% 60% 80%Kilde: 100% Kilde: SSB SSB

Flest storsparere i Vaaler Sparebank

Kilde: SSB Prosentandel av samlede innskudd som stammer fra innskudd på Flest storsparere Flest storsparere Vaaler Sparebank Sparebank over 500 kroner i 1881.ii Vaaler Prosentandel Prosentandel av av samlede samlede innskudd innskudd som som stammer stammer fra fra innskudd innskudd på på Flest storsparere i Vaaler Sparebank over kroner ii 1881. over 500 500Vaaler kronerSparebank 1881. Prosentandel av samlede innskudd som stammer fra innskudd på Elverum over 500 kronerSparebank i 1881. Vaaler Vaaler Sparebank Sparebank Stange Sparebank Elverum Sparebank Elverum Sparebank Vaaler Sparebank Vingers Stange Sparebank Stange Elverum Vangs Sparebank Sparebank Vingers Sparebank Vingers Sparebank Stange Hamar Sparebank Vangs Sparebank Vangs Sparebank Sparebank Vingers Aasnes Hamar Sparebank Hamar Sparebank Vangs Tønset Sparebank Aasnes Sparebank Aasnes Sparebank Hamar Hof Sparebank Tønset Sparebank Tønset Sparebank Aasnes Nes Sparebank Hof Sparebank Hof Sparebank Tønset Løiten Sparebank Nes Sparebank Nes Sparebank Hof Sparebank Trysil Løiten Sparebank Løiten Nes Sparebank Sparebank0% 20% 40% 60% 80% 100% Trysil Sparebank Trysil Sparebank Sparebank Løiten 0% 20% 40% 60% 80% 100% 20% 40% 60% 80%Kilde: SSB 100% Trysil Sparebank0% SSB 0% 20% 40% 60% 80%Kilde: 100% Kilde: SSB

Høyest innskudd i Solør

Kilde: SSB

Gjennomsnittlige innskudd i 1875, oppgitt i spesidaler.

Høyest Høyest innskudd innskudd ii Solør Solør

Flest storsparere i Vaaler Sparebank

100%

Gjennomsnittlige innskudd Gjennomsnittlige innskudd ii 1875, 1875, oppgitt oppgitt ii spesidaler. spesidaler. Aasnes Sparebank Høyest innskudd i Solør Vaaler Sparebank Gjennomsnittlige innskudd i 1875, oppgitt i spesidaler. Aasnes Sparebank Aasnes Vangs Sparebank Sparebank Vaaler Sparebank Vaaler Sparebank Aasnes Hof Sparebank Vangs Sparebank Vangs Sparebank Sparebank Vaaler Elverum Hof Sparebank Hof Sparebank Vangs Sparebank Vingers Elverum Sparebank Elverum Sparebank Hof Sparebank Stange Vingers Sparebank Vingers Sparebank Elverum Tønset Sparebank Stange Sparebank Stange Sparebank Vingers Hamar Sparebank Tønset Sparebank Tønset Sparebank Stange Nes Sparebank Hamar Sparebank Hamar Sparebank Tønset Trysil Sparebank Nes Nes Sparebank Sparebank Hamar Sparebank Løitens Spareskillingsbank Trysil Sparebank Trysil Nes Sparebank Sparebank 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Løitens Spareskillingsbank Løitens Spareskillingsbank Trysil Sparebank 0 50 100 300 Kilde: 350 400 50 100 150 150 200 200 250 250 300 350 SSB 400 Løitens Spareskillingsbank 0 SSB 0 50 100 150 200 250 300 Kilde: 350 400 Kilde: SSB

Kilde: SSB

Kilde: SSB

Prosentandel av samlede innskudd som stammer fra innskudd på over 500 kroner i 1881. Vaaler Sparebank Elverum Sparebank Stange Sparebank Vingers Sparebank Vangs Sparebank Hamar Sparebank Aasnes Sparebank Tønset Sparebank Hof Sparebank Nes Sparebank Løiten Sparebank Trysil Sparebank 0%

20%

40%

60%

80%

71


4. kapittel | 1870—1921

ELVERU M VINNER SPAREB ANKENES DISTRIKTSOPPRØR


74

• k v i k n e s pa r e b a n k

Etablerte sparebanker 1871–1923 Stange Sparebank Etablert: 1871 Grunnfond: Rentebærende uoppsigelig innskudd fra Stange Almenning samt kommunal garanti Annet: Stange Sparebank ble opprettet etter at en planlagt flytting av Søndre Hedemarkens Sparebank fra Romedal til Stange var blitt stoppet. Styret i Søndre Hedemarkens Sparebank vedtok flytting til Stange i 1868, men ombestemte seg etter at Romedal kommune innvilget skattefrihet mot at banken forble i Romedal. I tillegg fikk banken gratis kontorlokaler. Stor–Elvdal Sparebank Etablert: 1885 Grunnfond: Kommunalt bidrag Annet: Stor-Elvdal var en av to hjemkommuner for Aamodts Præstegjelds Sparebank fra 1845. Den ble endelig oppløst i 1884. Aamot Sparebank Etablert: 1886 Grunnfond: Midler fra tidligere salg av korn­ magasin og kommunens andel av nettoformue i oppløste Aamodts Præstegjelds Sparebank Annet: Åmots første sparebank, Aamodts Præstegjelds Sparebank fra 1845, ble rammet av misligheter fra bankens første kasserer. Ytre Rendal Sparebank Etablert: 1889 Grunnfond: Midler fra tidligere salg av korn­m agasin Annet: Ytre Rendalen Sparebank var sam­l okalisert med Ytre Rendalen Spareforening som var en landhandel. Romedal Sparebank Etablert: 1891 Grunnfond: Innskudd fra Romedal Almenning samt kommunal garanti Annet: Romedal var sent ute med å etablere sparebank fordi Søndre Hedemarkens Sparebank hadde kontor i kommunen. Øvre Rendalen Sparebank Etablert: 1896 Grunnfond: Midler fra tidligere salg av kornmagasin Annet: Opprettet av Øvre Rendal kommunestyre.

• f o l l da l s pa r e b a n k • a lv da l s pa r e b a n k

Kvikne Sparebank Etablert: 1896 Grunnfond: Kommunalt lån Annet: Banken var bare for Kvikne sogn, og ikke for Innset sogn, begge i Kvikne kommune. De folkevalgte fra Innset sogn mente at kommunen var for liten til at en sparebank kunne klare seg. Innset Sparebank ble senere etablert i 1920. Totalisternes Aktiebank Etablert: 1898 Grunnfond: Ny aksjekapital fra privatpersoner og omdanning av Fællesudvalgets Sparekasse­ forening som var etablert i 1896 Annet: Eneste opprinnelige aksjebank i SpareBank 1 Østlandet. Etablert i Christiania for å fremme sparesans og støtte avholdsfolk i praktiske gjøremål. Endret navn og profil flere ganger før den i 1920 ble overtatt av fagbevegelsen. Folldal Sparebank Etablert: 1907 Grunnfond: Tilveiebragt ved innskudd på 4 000 kroner fra Øvre Folldal og 2 000 kroner fra Nedre Folldal Annet: Det var uvanlig at man i Folldal startet en egen sparebank uten å være egen kommune. Folldal ble egen kommune i 1914, og før etableringen var nærmeste banktjenester i Alvdal flere mil unna.

• ø v r e r e n da l e n s pa r e b a n k • y t r e r e n da l s pa r e b a n k

e n g e r da l s pa r e b a n k •

• sto r - e lv da l s pa r e b a n k

• a a m ot s pa r e b a n k

st r a n d byg d e n s pa r e k a s s e •

• sta n g e s pa r e b a n k • r o m e da l s pa r e b a n k

Engerdal Sparebank Etablert: 1910 Grunnfond: Overskudd fra midler innsamlet til vegen Heggeriset – Drevsjø i 1896 Annet: Engerdal Sparebank ble etablert samtidig med at Engerdal ble egen kommune. Strandbygden Sparekasse Etablert: 1912 Grunnfond: Tilveiebragt fra lokale bidragsytere Annet: Søknaden hadde blant annet følgende begrunnelse: «Naar vi ønsker at ha vor egen pengeindretning for Strandbygden, saa er dette nærmest et udslag av den sammenslutning- og samvirkebevægelse som her i langt sterkere grad end i det øvrige Elverum har gjort sig gjældende og avfødt dannelsen av torvstrølag, træskelag, indkjøpslag og fællessalg av tømmer m.v.» Alvdal Sparebank Etablert: 1923 Grunnfond: Utløsningssum fra Tønset Sparebank Annet: Alvdal kommune overtok aksjebanken Lille-Elvedalens Privatbank etter at den fikk økonomiske problemer, og omdannet den til Alvdal Sparebank. Alvdal trådte ut av Tønset Sparebank og fikk en utløsningssum.

• tota l i st e r n e s a k t i e b a n k

SpareBank 1 Østlandets markedsområde.


75

Både Elverum og Rena ble bombet 11. april 1940. Norske soldater prøvde å slukke brannen som oppsto i Aamot Sparebanks bygg på Rena mens en dame hastet forbi. Foto: Anno Glomdalsmuseet


Halla Aktiebolag i Kotka i Finland var eid av skogeiere fra Elverum. Selskapet hadde store skogeiendommer og fem sagbruk. Det ble solgt i 1916. Bildet er fra Hallabolagets møte i 1894. Flere av eierne var også styremedlemmer i Elverum Sparebank i perioder. Det gjelder Gunder Sætersmoen, nummer tre fra venstre i første rekke, Helge Berger, nummer fire fra venstre i første rekke, Hans Møystad, nummer seks fra venstre i første rekke og G.A. Dahl, nummer fire fra venstre i bakerste rekke. Foto: Anno Glomdalsmuseet.


77

Elverum vinner sparebankenes distriktsopprør Elverum Sparebank blir Hedmarks største sparebank i 43 av 51 år fra 1870 til 1921.1 Elverum Sparebank når et høydepunkt ved å vinne et distrikts­ opprør blant sparebankene i 1918. Z


78

K A PIT TEL 4

P

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

erioden fra 1870 til 1920 preges av store omveltninger som snur opp ned på både banknæringen og Norge:

• Innføringen av parlamentarismen i 1884 og unionsoppløsningen i 1905 blir to avgjørende vendepunkt for landet • Den nye sparebankloven av 1887 og etableringen av Centralforeningen for Norges Sparebanker i 1914 og Fellesbanken i 1920 blir viktige for sparebankene • Arendals-krakket i 1886, Kristiania-krakket i 1899 og tidenes bankkrise fra 1920 fører til mange bankkonkurser

Aasnes Sparebank er på tredjeplass blant 256 spare­ banker i Norge, kun marginalt bak Arendal Sparebank og Akers Sparebank.

Merkekart som viser hvilke merker de enkelte tømmerkjøperne hadde. Kjøpermerkene ble slått inn i hver tømmerstokk som skulle fløtes, slik at de kom fram til riktig kjøper. Foto: Norsk skogmuseum.

I 1870 har oppgangsperioden for Norge vart siden begynnelsen av 1840-tallet, med unntak av noen relativt korte nedturer. Eksport av tømmer, fisk og skipsfart har drevet den norske veksten, og det gjenspeiles også i sparebankenes årsregnskaper. Sparebankene i Hedmarks skogkommuner utmerker seg blant alle norske sparebanker. 1870 blir det første året Elverum Sparebank får den høyeste innskuddskapitalen og forvaltningskapitalen blant sparebankene i Hedmark, men det er Aasnes Sparebank som får høyest gjennomsnittlige innskudd per innskyter.2 Aasnes Sparebank er på tredjeplass blant 256 sparebanker i Norge, kun marginalt bak Arendal Sparebank og Akers Sparebank.3 Arendals rikdom er tuftet på seilskip, mens Akers Sparebank er en hovedstadsbank, selv om kommunen ennå ikke er innlemmet i hovedstaden. Vaaler Sparebank og Grue Sparebank følger som nummer sju og åtte med Vangs Sparebank og Elverum Sparebank som nummer 15 og 18.

Det er mange velstående i skogkommunene i Hedmark, men den samlede rikdommen kan likevel ikke måle seg med de større byene. Mange skogeiere må skaffe driftskapital ved å ta ut forskudd på tømmer som skal leveres året etter. Sparebankene kan ikke dekke hele behovet for kortsiktig driftskreditt. Forskuddsordningen skaper et avhengighetsforhold til de store trelasthandlerne i hovedstaden.4 Ved St. Hans i 1870 inviterer Hans Schulze i Åsnes til et skogeiermøte der det blir vedtatt felles tømmerpris som et motsvar til trelasthandlernes prissamarbeid. Gjennom hele 1800-tallet er tømmerprisene betydelig lavere i Glomma-vassdraget enn i Drammens- og Skiens-vassdraget.5 Forsøket mislykkes på grunn av for svakt samhold blant skogeierne. Schulze blir straffet ved at ingen trelasthandlere vil opprette salgskontrakt med han.6 Avhengigheten av trelasthandlerne blir likevel ikke større enn at skogeierne tidvis slår i bordet under det årlige tømmermarkedet i Christiania omkring St. Hans. En skogeier skal ha knust et speil i Christiania Glasmagasin på grunn av manglende betjening. Deretter skal han ha bedt om å få sendt et annet speil til Østerdalen med regning for begge.7 En annen skogeier skal ha kjøpt et helt hotell i Christiania etter å ha blitt nektet adgang grunnet upassende antrekk.8 Det skal bli flere skogeiere som slår i bordet i hovedstaden i tiårene som kommer.

Elverum Sparebank favoriserer tillitsvalgte I 1870 utgjør utførselsverdiene av trelast og tre­­ foredlingsprodukter 38 prosent av samlet verdi av norsk vareeksport, etter fisk og fiskeolje på 47 prosent.9 Eksportverdien av tømmer og treforedlings­produkter nær dobles fra 1870 til 1873.10 Det blir rekordtilstrømming til Grundset -markedet i 1873. Avisene forteller «at det i manns minne aldri hadde vært så mange penger blant folk».11 Under St. Hans-markedet samme år viser det seg at skogeierne ikke trenger forskudd.12 Norge og Elverum er inne i en økonomisk storhets­­tid når familiene Væringsaasen og Aakrann bytter på å være formann i Elverum Sparebank ved ut­­­gangen av 1870. Helge Berger overtar etter John Aakrann som hadde vært med på å stifte Elverum Sparebank i 1846. Bergers far, Jens Helgesen Væringsaasen, var også med på stiftelsen i 1846. Berger skal bli sittende til han dør i 1903, hvorpå John Aakranns sønn Otto Aakrann skal overta til 1927. Flere generasjoner av de samme familiene har ofte gått igjen som ansatte og tillitsvalgte i norske sparebanker helt fram til nyere tid.


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

79

I Hedmark har skogen alltid hatt stor betydning for vekst og velstand. Bildet viser tømmermåling på Femunden vinteren 1905. I forgrunnen er tre målere i virksomhet. Helt til venstre står en mann med en skyveklave som er strukket til det ytterste. Til høyre for ham er en påslager med tobakks­pipe i munnen i ferd med å slå et kjøpermerke inn i stokken. Sittende på stokken, en mann som fører de registrerte målene inn i ei merkerbok. Foto: Norsk skogmuseum.


80

Storgata i Elverum cirka 1890. Bygningen midt i bildet er det første bygget Elverum Sparebank holdt til i. Bygget er i dag en del av hovedkontoret til Elverum Energi AS. Foto: Anno Glomdalsmuseet.

I denne perioden ligner Elverum Sparebank på en privat stiftelse som favoriserer stifterne og deres etterkommere.

K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

Ingen personifiserer den økonomiske oppgangs­­ perioden for skogeierne i Elverum bedre enn søskenbarna Helge Berger og Helge Væringsaasen. Berger tar kontrollen over Elverum Sparebank, mens Væringsaasen blir stående utenfor styret i den lokale sparebanken.13 Som formann viderefører Berger en praksis med at en stor del av utlånene skjer til styrets egne medlemmer.14 I perioden 1871–1873 har Berger lån og kausjonsansvar på over halvparten av den samlede innskuddskapitalen.15 Formannens lån i Elverum Sparebank går blant annet til investeringer i utlandet. I 1871 begynner Berger og Væringsaasen sammen med flere å kjøpe opp skog i Finland.16 Det blir opptakten til familieselskapet Halla Aktiebolag som bygger et gigantisk dampsagbruk i 1875.17 De mest kapitalsterke skogeierne velger å bygge opp industri i utlandet framfor på hjemmebane.18 Helge Berger er den sterke drivkraften, og det meste han tar i, går bra. Enkelte kritiserer åpent at sparebankens midler brukes til spekulasjon i et fremmed land, men det får ingen konsekvenser.19 Berger, onkelen Peder Væringsaasen, svigerfaren Johan Rogstad og søskenbarnet Gunder Sætersmoen utgjør fire av fem styremedlemmer i Elverum Sparebank i 1875.20 Alle er også involvert i Halla Aktiebolag.

I 1875 begynner en prosess for å revidere ved­­ tektene for Elverum Sparebank. Det ender med at forstanderskapet får rett til selvsupplering av medlemmer fra 1879, og slik skapes en lukket ring mellom de styrende organer.21 I denne perioden ligner Elverum Sparebank på en privat stiftelse som favoriserer stifterne og deres etterkommere, et trekk som forekommer blant flere av datidens sparebanker. Så sent som i 1880-årene praktiserer et flertall av de norske sparebankene et system med selvsupplering av forstanderskapet.22 Generelt har sparebanker som er etablert av private bidragsytere, selvsupplering, mens de som er opprettet med kommunale bidrag, styres av innskytere og kommunestyremedlemmer. I Hedmark blir derfor Elverum Sparebank en av relativt få med selvsupplering, de andre sparebankene i fylket er i hovedsak etablert ved salg av kornmagasiner eller andre kommunale bidrag. Spørsmålet om selvsupplering av forstanderskapene blir en del av de sterke politiske motsetningene mellom Venstre og Høyre på 1880-tallet. Venstre-representanter framholder at selvsupplering bidrar til «ringer» eller «klikker» som utnytter sin innflytelse over sparebankene.23


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Helge Berger overtok som styreleder i Elverum Sparebank etter John Aakrann. Representanter fra familiene Aakrann og Væringsaasen var styreledere i Elverum Sparebank fra 1861 til 1927. Foto: Anno Domkirkeodden.

Skogeiere gjør opprør Perioden fra 1873 til 1896 omtales som den lange depresjonen i verdensøkonomien. Den starter litt senere og slutter litt før i Norge, men den slår hardere enn i mange andre land. En sen overgang til dampskip i norsk skipsfart samt sviktende utenlandsk etterspørsel etter fisk og trelast er blant årsakene til en relativt svakere utvikling i norsk økonomi.24 En valutareform bidrar også negativt.25 Norge innfører en gullstandard for norsk valuta fra 1874 med en påfølgende overgang fra spesidaler til kroner og en skandinavisk myntunion. Mens økonomien svekkes, blir den politiske kampviljen sterkere. Helge Berger og Helge Væringsaasen havner

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

Brukseier Helge Væringsaasen, 1836–1917, er i Domkirkeoddens fotoarkiv omtalt som skogeier, venstremann og arbeidervenn. Tegning av Severin WormPetersen/Norsk Teknisk Museum.

på hver sin side i de store politiske konfliktene på slutten av 1800-tallet. I 1880 sender Væringsaasen et brev til Berger hvor han oppfordrer til avstand: Lad os to kun holde os borte fra hverandre og hver til sit, vi stemmer saa alikevel ikke overeens verken i Tænkemaade, Sindelag eller Tilbøyelig­ heder.26 Venstre-mannen Helge Væringsaasen og Høyre-mannen Helge Berger er begge rike, har samme farfar og er gift med to søstre, men for øvrig er det store forskjeller. Berger anses i sin tid

81


82

K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

Bilde fra Korsbakken cirka 1880. Her bodde Helge Væringsaasen med sin familie. Han flagget med et rent norsk flagg. På bildet ser det ut til at flagget er forsøkt strøket ut. Foto: Anno Glomdals­ museet.

Korsbakken, Helge Væringsaasens hjem. Foto: Anno Glomdals­ museet.


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

som en av landets rikeste menn.27 På skattelista for Elverum i 1880 er Berger oppført med en formue på 614 000 kroner, på en tredjeplass. Væringsaasen står som nummer 14 med 182 000 kroner.28 Etter farens død få år senere står Væringsaasen over Berger.29 I 1880 er Bergers og Væringsaasens felles søskenbarn, Høyre-mannen Gunder Sætersmoen, ordfører i Elverum kommune.30 Fra 1881 til 1895 blir det Venstre-ordførere.31 Væringsaasen stiller som delegat fra Alfarheim Arbeidersamfund i Elverum på det første norske arbeidermøte i Christiania i 1880.32 Han hadde stiftet Alfarheim Arbeidersamfund og Alfarheim Besparelsesforening i Elverum i 1868.33 I 1870 hadde han tatt initiativet til og ble formann i Spareforeningenes Samlag, den første kooperative landsforening i Norge.34 Væringsaasen går først i bondetoget som støtter Bjørnstjerne Bjørnson ved avdukingen av Wergelandsstatuen på 17. mai i 1881.35 Han er også sentral når partiet Venstre blir etablert og sitter i det første styret fra 1884 til 1887.36 I 1889 går Væringsaasen først i toget som feirer 100-årsdagen for den franske revolusjon.37 På hjemmebane i Elverum engasjerer han seg spesielt i skolepolitikk og unionsoppløsning. Han kjøper en egen veistubb for å flagge med det rene norske flagget foran kommunehuset, til stor irritasjon for konservative borgere.38 De politiske motsetningene mellom Høyre og Venstre blir så store at innbyggerne i Elverum blir delt mellom to ungdomsskoler og to 17. mai-tog.39 Torp-skolen, som også kalles Venstre-skolen, var blitt etablert med støtte fra Væringsaasen. I 1880 søker skolen om å få støtte fra Elverum Sparebank,40 året før det skal deles ut gaver for første gang.41 Sparebanken gir – etter anbefaling fra formann Berger – avslag på grunn av angivelig politisk virksomhet ved skolen.42 Innføringen av parlamentarismen og Venstrestyre fra 1884 inspirerer Væringsaasen til fortsatt kamp for unionsoppløsning. Han kjøper store mengder utskiftede våpen fra den svensk-norske hæren. Det går rykter om at Væringsaasen setter opp en egen privat hær.43 I 1905 melder 69-åringen seg som grensevakt og stiller på skytetrening på Terningmoen.44 I 1910 blir Væringsaasen marskalk i landsfaderen Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse.45 I 1916 selges Halla Aktiebolag, og Helge Værings­ aasens andel går inn på konto i Elverum Sparebank, hvor han hadde vært kunde siden han på åpningsdagen i 1847 fikk konto nummer fem som 10-åring. Pengene går til et fond som skal finansiere Væringsaasens gamle drøm om en folkehøgskole i Elverum. Væringsaasen hadde vært elev ved Sagatun Folkehøiskole på Hamar i skolens åpningsår i 1864. For datiden var skolen så revolusjonær at den lokale og nasjonale motstanden bidro til at den ble nedlagt. Ved hjelp av Væringsaasen levde ideene og miljøet videre i Elverum, og slik viste han vei for hvordan

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

83

opprør kan gi resultater. Det blir et eksempel til etterfølgelse for Elverum Sparebanks nye banksjef, som ansettes i 1898. Men først kommer et vendepunkt i Elverum Sparebank i 1886 og en ny sparebanklov i 1887.

Sparebankenes store veiskille I 1886 utløses Arendals-krakket av et toppstyrt bedrageri i Arendals Privatbank. Arendal Sparebank og Arendal Haandverkeres Laaneinnretning følger med i dragsuget. Vingers Sparebank er en av flere sparebanker som rammes og må få kommunale garantier for å sikre videre drift.46 Elverum Sparebank får store tap på en konkurs knyttet til to av bankens styremedlemmer.47 De to styremedlemmene trer ut av styret, men formann Helge Berger, søskenbarnet Gunder Sætersmoen og svogeren Ole Rogstad blir sittende.48 En på­­­ følgende gransking viser at to av de gjenværende styremedlemmene og deres nære forbindelser har et låneansvar for en tredjedel av forvaltningskapitalen, kun mot personlig sikkerhet.49 Det blir nå en opprydding i Elverum Sparebank og i mange andre norske sparebanker. Også Oplandske Kreditbank på Hamar blir berørt av de to konkursrammede styremedlemmene i Elverum Sparebank.50 Fra midten av 1880-tallet til slutten av 1890-tallet er Berger styreformann i både Elverum Sparebank og Oplandske Kreditbank.51 Aksjebanken Oplandske Kreditbank har en forvaltningskapital på 4,6 millioner kroner i 1885, mot 1,2 millioner i Elverum Sparebank.52 Hamar og Hedmarken har en bedre utvikling enn Elverum og Østerdalen på siste del av 1800-tallet, men det skal snart snu.53 Arendals-krakket forsterker et tidligere ønske om bedre kontroll med sparebankene. Et forslag til ny sparebanklov begrunnes med at kontrollsystemene hadde sviktet.54 I 1885 er 68 prosent av forvaltningskapitalen i norske sparebanker utlånt mot personlig sikkerhet, mens kun 14 prosent er sikret med pant i fast eiendom.55 Hovedårsaken er at rentebestemmelsene har favorisert utlån mot personlig sikkerhet ved at pantobligasjonsrenten har vært bundet ved lov siden 1842.56 Favoriseringen av personlig sikkerhet blir nå opphevet. Den nye sparebankloven gir også et forbud mot at styremedlemmer kausjonerer for lån i egen sparebank, og i tillegg kan styremedlemmer kun låne mot pant i fast eiendom. Det blir innført et likviditetskrav som senere blir opphevet. Selvsupplering av sparebankenes forstanderskap blir forbudt etter et initiativ fra Venstres stortingsgruppe. Det blir også pålegg om en kontrollkomité for alle sparebanker,57 mens et forslag om en egen tilsynsmann for sparebankene først blir avvist, men senere gjennomført.58 Aksjebankene derimot kommer ikke under offentlig tilsyn før i 1924.

Han kjøper en egen veistubb for å flagge med det rene norske flagget foran kommunehuset, til stor irritasjon for konservative borgere.

Han kjøper store mengder utskiftede våpen fra den svensknorske hæren. Det går rykter om at Væringsaasen setter opp en egen privat hær.


84

K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

Helge Væringsaasen arbeidet for unionsoppløsning og stilte til skytetrening på Terningmoen i 1905, 69 år gammel. Der lot han seg avbilde foran fredsflagget og med neverkont og rifle. Foto: Musea i NordØsterdal.

Ola Mørkhagen fant denne bankboka fra Helge Væringsaasen på en søppelplass i Elverum i 1971. 13 år gammel var Mørkhagen på søppelplassen for å se etter et ratt til en olabil. I dag leder Mørkhagen Kulturhistorisk seksjon ved Anno Glomdalsmuseet.


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

85

Helge Væringsaasen gikk først i bondetoget som støttet Bjørnstjerne Bjørnson ved avdukingen av Wergelandsstatuen på 17. mai i 1881. Foto: Severin Worm-Petersen/Oslo Museum.

Sparebanknæringen hadde fått en ny lov og tilsynsordning som bremset for sparebankenes utvikling i retning av helt ordinære forretningsbanker, uten at de var blitt presset tilbake til sin opprinnelige filantropiske form.59 Kassereren i Tønset Sparebank, Lars Pedersen Hektoen, er en av Venstre-representantene som deltar i stortingsdebatten om den nye sparebankloven i 1887.60 Hans sønn, Ole Hektoen, skal senere bli sjef i Arbeidernes Landsbank, som blir en av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige banker. Skolebestyrer og ordfører Eivind Olsen Torp (V) fra Elverum er en annen stortingsrepresentant som deltar i Stortingets behandling av sparebankloven, fem år etter at han ble motarbeidet av Helge Berger da han fikk avslag på skolestøtte fra Elverum Sparebank.61 Dette er et eksempel på hvordan maktforholdene i samfunnet er snudd på hodet etter Venstres gjennombrudd i 1884.

Aksjebankene overgår sparebankene

Dette er fra en bankbok for en av Helge Væringsaasens bankkonti i Elverum Sparebank. Denne kontoen ble oppgjort og avsluttet i 1908 med bekreftelse og signatur fra banksjef Peter Ødegaard.

Otto Aakrann og venstremannen Tharald Øvergaard trer inn i styret i Elverum Sparebank under oppryddingen i 1886.62 I 1887 blir Aakrann første administrerende direktør i Elverum Sparebank med en årslønn på 600 kroner.63 Elverum Sparebank gjenerobrer posisjonen som største sparebank i Hedmark i 1887 på bekostning av Vingers Sparebank.64 Elverum Sparebank forblir den største sparebanken i Hedmark til 1921. 1887 blir begynnelsen på en lang økonomisk opptur som i hovedsak varer helt til 1920. Oppturen får en pause etter Kristiania-krakket i 1899, som forårsaker en påfølgende bankkrise. Den sterkeste veksten kommer i perioden 1905–1920. Elektrisitet og vannkraft blir to viktige stikkord for Norge, men for Elverum er skogen fortsatt viktigst. Den nye tremasse- og celluloseindustrien bidrar til høye inntekter for skogeierne helt fram til krakket i skogmarkedet i 1921. I 1920 står skogproduktene samlet for halvparten av verdien av all norsk eksport.65 Oppturen for skognæringene bidrar til at Brandval Sparebank får landets høyeste gjennomsnittlige innskudd i 1898, og i 1910 kommer Elverum Sparebank på andreplass.66

Den nye tremasse- og cellulose­ industrien bidrar til høye inntekter for skogeierne helt fram til krakket i skogmarkedet i 1921.


86

K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

Sparebankene får økende konkurranse fra aksjebankene mot slutten av 1800-tallet og de to første tiårene på 1900-tallet. Konkurrerende utlåns­ virksomhet fra Norges Bank og andre statlige banker, kombinert med svært sterke sparebanker, har lenge holdt aksjebankene nede.67 Blant SpareBank 1 Østlandets 22 opprinnelige sparebanker er 18 etablert før 1897. De fire som gjenstår, er de mindre sparebankene i Folldal, Engerdal, Strandbygden og Alvdal. I tillegg gjenstår SpareBank 1 Østlandets eneste opprinnelige aksjebank, Totalisternes Aktiebank, som etableres i 1898. Antall aksjebanker øker fra 48 i 1895 til 82 i 1900.68 Aksjebankenes andel av lånemarkedet øker fra 30 til 41 prosent i den samme perioden.69 Låneveksten blir hovedsakelig finansiert ved å utstede nye aksjer i aksjebankene, noe som er umulig for sparebankene.70 Aksjebankene passerer spare­ bankene i utlån for første gang i 1898.71 Innskuddene forblir imidlertid høyere i sparebankene helt fram til 1914.72 Konkurransen fra aksjebankene blir også foranledningen til Elverum Sparebanks forestående distriktsopprør. Otto Aakrann sier opp stillingen som administrerende direktør i Elverum Sparebank i 1898.73 Inn kommer Peter Ødegaard som blir en av landets mektigste banksjefer de neste tiårene.

Peter Ødegaard overtar Elverum Sparebank Peter Ødegaard er 32 år da han blir administrer­ ende direktør i Elverum Sparebank i 1898. Som 26-åring gikk han fra en jobb som «korrespondent» i Kreditkassen til en stilling som assistent ved bankavdelingen i Norges Bank.74 Han er opprinnelig fra Røros, men bosetter seg i Elverum med Helene Augusta Opsahl som har tilhørighet til skogadelen i Elverum. Ødegaard får toppjobben i Elverum Sparebank blant 35 søkere.75 Styreformann Helge Berger dør i 1903 og blir erstattet av John Aakrann. Han viderefører de to familienes hegemoni på toppen i Elverum Sparebank, men Peter Ødegaard blir den sterke mann. Den unge banksjefen driver banken godt, og i tillegg løftes han og sparebanken av gode tider i skogen. Foreningsdannelsen i Norge har allerede pågått i noen tiår og øker i styrke på 1900-tallet. I kjølvannet av Kristiania-krakket bidrar Centralforeningen for Norges private Banker utenfor Kristiania til å etablere Centralbanken for Norge i 1900.76 40 aksjebanker i distriktene og flere utenlandske banker blir aksjonærer i Centralbanken for Norge.77 To av hovedstadens gjen­­værende bankierfirmaer går inn i den nye banken.78 Formålet er at Centralbanken for Norge skal bli distriktsbankenes egen sentralbank, framfor at de største aksjebankene skal ha denne funksjonen. Distriktsbankene vil selv ha kontroll på og utbytte fra en slik sentralbankfunksjon. Etableringen reflekterer


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

87

Maleri av Anders Johansen fra cirka 1865. Det er nok en kunstnerisk fri framstilling av Leiret, som sentrum i Elverum blir kalt. Brua kalles Gamlebrua og ble bygget i 1862. Vimpelen på toppen antas å framstille Christiansfjeld festning. Festningen ble anlagt i 1683 av feltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel Jarlsberg under navnet Hammersberg skanse. Under kong Christian den femtes besøk 14. juni 1685 fikk festningen navnet Christiansfjeld. Foto: Anno Glomdalsmuseet.


88

K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

Peter Ødegaard var banksjef i Elverum Sparebank fra 1898 til 1944. Sett bort fra noen måneder på slutten av krigen og like etterpå, hadde Elverum Sparebank kun tre banksjefer i perioden 1898 til 1988. Peter Ødegaard regnes som Fellesbankens far. Foto: Skannet fra boken «Central­ foreningen for Norges spare­banker 1914–1939».

et motsetningsforhold mellom hovedstaden og distriktene. Lokal motstand mot sentralstyrte filialer har bidratt til at Norge ikke har én eneste landsomfattende aksjebank.79 Ved århundreskiftet er det ingen aksjebanker i Akershus, tre aksjebanker i Hedmark, Oplandske Kreditbank (1877), Trysil Privatbank (1887) og Hamar Privatbank (1899) og én aksjebank i Oppland, Gjøvik og Oplands Kreditbank (1897).80 I hovedstaden og langs kysten er det mange aksjebanker. Centralbanken for Norge blir landets største bank fra 1904.81 Den blir en inspirasjon for Peter Ødegaards forestående distriktsopprør for sparebankene.

Elverums kamp mot hovedstaden I 1914 blir Ødegaard valgt til nestformann i den nyetablerte Centralforeningen for Norges Sparebanker, tre måneder etter at skuddene i Sarajevo utløste første verdenskrig.82 Ødegaard starter styrekarrieren med å utfordre den nyvalgte styreformannen, Carl Kierulf.83 Kierulf er sønn av en

Carl Thorvald Kierulf var direktør i Christiania Sparebank. Hans far var offiser og statsminister. Kierulf og Ødegaard kom fra veldig forskjellige miljøer, og det var kanskje noe av bakgrunnen for stridighetene dem imellom. Foto: Oslo Museum.

tidligere statsminister og nytilsatt direktør i Christiania Sparebank, Norges største og eldste sparebank. Elverum Sparebank er på delt sjuende­ plass med Drammen Sparebank. Elverum Sparebank og Østerdalens skogeiere rir på en bølge av råstoffleveranser til tremasse, cellulose og papir. Siden tidlig på 1900-tallet har treforedlings­ industrien stått bak nær 60 prosent av norsk industrieksport, opp fra 7,3 prosent i femårs­ perioden 1871–1875.84 Den store konflikten mellom Ødegaard og Kierulf skal stå om opprettelsen av en sparebankenes sentralbank. De to sparebank­ sjefene kommer fra to forskjellige verdener, slik en taler påpeker under et årsmøte i Centralforeningen for Norges Sparebanker: Det har været to forskjellige synsretninger, som har gjort sig gjældende, og dette forskjellige syn har kanske sin grund i forskjellige utgangspunkter. For at nævne den sidste først, hr. Ødegaard – merk dere navnet. Sprunget ut av norsk jord, grodd op av norsk bonderot, med bondens idealitet over sig – som vi


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

hørte det ut av et av hans foredrag idag – med suset av Østerdalens skoge over sig. Kierulf, jeg tør i farten ikke si, hvor vi oprindelig har navnet fra, men det er nu et norsk embedsmandsnavn og bymandsnavn av høi anseelse og respektabilitet, og repræsenterende bymandens skarpe realistiske sans. Vi har her bonde og bymand, landmand og borger med deres forskjellige utgangspunkter, forutsætninger, vurderinger og livssyn.85 Ødegaard beskriver Kierulf på denne måten: Hvad er Kierulfs livsopfatning? Ja, det er at sparebanksamfundet skal danne en smuk ramme om ham og hans institut, Christiania Sparebank.86 Utrustet med et betydelig fond av forfængelighet og ærgjerrighet kan Kierulf ikke tåle, at der kastes den mindste skygge på hans solbeskinte vei.87 I 1914 er det kun Ødegaard som støtter hans distriktspolitiske forslag om en sparebankenes sentralbank, mens resten av styret i praksis støtter Kierulfs ønske om å beskytte Christiania Sparebank fra konkurranse.88 Ødegaard vil at overskuddslikviditet fra sparebanker i distriktene skal tilflyte en sparebankenes sentralbank, for å så å bli styrt ut til bygdesparebanker med likviditetsbehov, framfor å bli igjen i bankene og næringslivet i de større byene.89 Som landets største sparebank ivaretar Kierulf og Christiania Sparebank sentralbankoppgaver for mindre sparebanker, og de ønsker ikke en ny konkurrent.90 Kierulf åpner imidlertid for en sparebankenes sentralbank som kun regulerer overskuddslikviditet mellom sparebankene, men som ikke driver utadrettet virksomhet. Det holder ikke for Ødegaard. Han ønsker en handelsbank som også skal bistå mindre sparebanker med kjøp og salg av obligasjoner og aksjer samt forbindelser til utlandet.91 Ødegaard er en talsmann for at sparebankene må videreføre en tilnærming til aksjebankene for å kunne hevde seg i konkurransen.92 I 1915 foreslår han omsettelige «indskudsbevis» for sparebankene, noe som tilsvarer grunnfondsbevis som blir innført først 72 år senere, i 1987.93 Ødegaard ønsker å møte konkurransen fra aksjebankene ved å gi sparebankene en mulighet for raskere tilgang på økt egenkapital, tilsvarende aksjebankenes aksjekapital. Sparebankinspektøren imøtegår Ødegaards tilnærming til aksjebankene ved å vise til at sparebankene og aksjebankene har forskjellige hovedformål. Sparebankene skal forsikre seg om at innskyterne ikke påføres tap, mens aksjebankene skal skaffe høyest mulig utbytte fra aksjekapitalen. Derfor må sparebankene gi opp konkurransen med aksjebankene, ifølge sparebankinspektøren.94 Ødegaard svarer at også han vil overlate utpreget spekulativ virksomhet til aksjebankene, men

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

sparebankene skal likevel konkurrere med en «Forretningsførsel etter Nutidens Krav».95 Under første verdenskrig er det utpreget jobbe­­tid med hyperinflasjon og spekulasjonsfeber i krigsnøytrale Norge. Det er spesielt høy vekst for skipsnæringene og aksjebankene. Antall aksjebanker øker fra 125 i 1914 til 200 i 1918.96 I Hedmark kommer Østerdalens Privatbank (1916), Tolgen Privatbank (1917), Ringsaker Privatbank (1918), Ringsaker Kreditbank (1918) og Elverum Kreditbank (1918). I 1919 kommer også Glommendalens Bank i Kongsvinger. I Oppland kommer Lillehammer og Oplands Kreditbank (1914), Valdres Kreditbank (1914), Vestoplandenes Privatbank (1918), Totens Kreditbank (1918) og Handels og Landmandsbanken i Gjøvik (1918). I 1919 kommer også Totens Privatbank og Nord-Gudbrandsdalens Kreditbank. I Akershus kommer Drøbak og Oplands Kreditbank i 1917 i tillegg til at Lillestrøm Sparebank i noen år blir definert som aksjebank. I hovedstaden er det ti aksjebanker i 1914 som dobles til 20 i 1918.97 Aksjebankenes andel av samlede utlån øker fra 47 til 60 prosent fra 1915 til 1920, mens sparebank­enes andel faller fra 32 til 26 prosent.98 Det er dette tapet Ødegaard ønsker å forebygge gjennom en sparebank­enes sentralbank. Når han i første omgang ikke får gehør for planene, allierer han seg med landbruksinteressene. Norsk Landmandsforbund og Ødegaard fremmer i 1915 et felles forslag om en sparebankenes sentralbank, men det vinner fortsatt ikke gehør i Centralforeningen for Norges Sparebanker.99 Christiania Sparebank utgjør tungen på vektskålen mot Ødegaards forslag.100 Det avgjørende støtet for Ødegaards ønske kommer ikke før Bøndernes Bank etableres i 1918 som en videreføring av Felles­ kjøpets Innskuddsavdeling.101 Innskuddsavdelingen

89

Den store konflikten mellom Ødegaard og Kierulf skal stå om opprettelsen av en sparebankenes sentralbank. De to sparebanksjefene kommer fra to for­skjellige verdener.

Direktør Carl Thorvald Kierulf i Christiania Sparebank er her avbildet (t.h.) sammen med kong Haakon. Foto: Oslo Museum.


90

I hele 47 år, fra 1863 til 1910, holdt Vingers Sparebank til i to værelser i bankkasserer Henriksens gård i Ny-Stor­gaten 5, i Midtbyen i Kongsvinger. Nybyg­get, som ble ferdig i 1910, ble reist på Stasjonssida, på andre sida av Glomma. Det kan virke som om mange banker konkurrerte om å bygge slike praktbygg på denne tida. Vangs Sparebank og Elverum Sparebank bygde lignende bygg noen år senere. Det var stor uenighet om å flytte banken til Stasjonssida. I 1903 vedtok forstanderskapet med 44 mot 29 stemmer å kjøpe en tomt på den sida av Glomma. Det tok flere år med stridigheter før det ble endelig bestemt at banken skulle bygge på den tomta, men i 1910 kunne banken ta nybygget i bruk. Dette bildet er fra 2009. Foto: Cato Edvardsen.

Elverum Sparebanks ny­ bygg sto ferdig i 1912. Dette bildet er tatt før krigen. Banken ble sterkt skadet i bombingen 11. april 1940. Men veggene sto, og bygget ble restaurert, men da med et noe flatere tak enn det opprinnelige, antakelig for å spare litt penger. Foto: Anno Glomdals­museet.

K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

var etablert i 1908 med innskudd fra bygdespare­ banker for å finansiere stordriftsfordeler ved felleskjøp av varer til bøndene.102 I 1918 er virksomheten blitt så stor at både Felleskjøpet og bygdesparebankene vil omdanne innskuddsavdelingen til ordinær bankvirksomhet.103 Centralforeningen for Norges Sparebanker inviteres til å ta del i etabler­ ingen av en bank med tittelen Bøndernes Bank – Opprettet av norske Sparebanker, Samvirke­ foretagender og Bønder.104 Centralforeningen tar saken opp til behandling på årsmøtet i Elverum i 1918.105 Konkurransen fra en Bøndernes Bank bidrar til at Ødegaard omsider får sterk støtte for en sparebankenes egen sentralbank som en fullverdig handelsbank. Elverum Sparebank får to av tre representanter i spesialkomiteen som utarbeider aksjeinnbydelse og vedtekter for det som etter hvert får navnet Fellesbanken.106 Bøndernes Bank får flere sparebanker på eiersiden enn Fellesbanken.107 Bysparebankene og de større bygdesparebankene slutter opp om Fellesbanken, mens de mindre bygdesparebankene i hovedsak blir medeiere i Bøndernes Bank.108 Peter Ødegaard og Elverum Sparebank vinner sparebankenes distriktsopprør mot Carl Kierulf og Christiania Sparebank når Fellesbanken åpner 1. mai 1920. Ødegaard blir nestformann i styret, og forstanderskapsformann i Elverum Sparebank, Jonas Smitt-Amundsen, blir viseordfører i representantskapet.109 Ødegaard får tilnavnet «Fellesbankens far», og det bidrar til et tett samarbeid mellom Fellesbanken og sparebankene i Hedmark helt fram til nyere tid.110 Carl Kierulf og Christiania Sparebank får rett i at Fellesbanken blir en konkurrent til det som etter hvert blir kalt Oslo Sparebank og senere Sparebanken Oslo Akershus. Etter 1921 blir Vangs Sparebank den ledende maktfaktoren blant sparebankene i Hedmark. Vangs Sparebank får hovedrollen i byggingen av fylkesbanken Sparebanken Hedmark fram mot slutten av 1980-tallet. De store skogeierne i Østerdalen mister makt etter at skogmarkedet faller i grus i nedgangstidene på 1920-tallet, og Elverum Sparebank blir dratt med i fallet. Den forestående bankkrisen skal også forrykke makten mellom aksjebankene og sparebankene. Det økonomiske vendepunktet i 1920 var dramatisk med tidenes høyeste vekst i bruttonasjonalproduktet i 1919 med 17,1 prosent, og tidenes største fall i 1921 med 9,7 prosent.111 1920-tallet blir starten på arbeider­ bevegelsen som en økende maktfaktor i Norge med et gjennombrudd når Arbeiderpartiet får kortvarig regjeringsmakt i 1928. Klassemotsetningene mellom arbeidere og arbeidsgivere er på sitt sterk­ este når Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon overtar alle aksjene i Kristiania & Oplands Vekselbank ved inngangen til 1920. De neste tiårene blir

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

denne banken et verktøy for arbeiderbevegelsens innføring av sosial­ismen i Norge. Fra 1960-tallet til 1990-tallet skal arbeiderbevegelsens bank, som da heter Landsbanken, og samvirkebevegelsens forsikringsselskap, Samvirke Forsikring, bygge finanskonsernet VÅR bank og forsikring. I 1999 skal arbeider­bevegelsen selge finanskonsernet til SpareBank 1 Gruppen, mot å bli en stor eier i det som etter hvert blir Norges ledende sparebankgruppering. Sparebanken Hedmark trer inn i den samme alliansen i 2006, og det leder til at Sparebanken Hedmark fusjonerer med Bank 1 Oslo Akershus til SpareBank 1 Østlandet i 2017. Bank 1 Oslo Akershus var en etterfølger av Landsbanken, og slik blir det en bankmessig forening av sparebankbevegelsen i Hedmark og arbeider­bevegelsen. I kapittel 5 «Seieren følger våre faner» starter historien om begynnelsen på denne foreningen. Men først kommer en sidehistorie om hvordan flere avholdsorganisasjoner i hovedstaden etablerte den første forløperen til Landsbanken. Deretter kommer en sidehistorie som forklarer hvorfor etterfølgeren Arbeidernes Landsbank og norske forretningsbanker for øvrig ble rammet av tidenes bankkrise på 1920-tallet.

91

Christiania Sparebank var en av de ledende bankene i Norge. De viste det ved å bygge et praktbygg som var ferdig i 1901. Prislappen kom på 700 000 kroner. Bygget ligger i Øvre Slottsgate 3. Selv om Elverum Sparebank (1912) i likhet med Vangs Sparebank (1917) og Vinger Sparebank (1910) bygde flotte bygg først på 1900-tallet, kunne de ikke måle seg med den prakt som var lagt ned i Christiania Sparebanks nybygg. Foto: Narve Skarpmoen/Oslo Museum.


92

K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

Fjærpenn. Foto: Norsk Folkemuseum.

Kommunikasjon rundt år 1900 Brev har gjennom lange tider vært den viktigste kommunikasjons­formen over lange avstander. Her er samlet noen eksempler fra Vaaler Sparebank. Memorandumet fra 1886 er skrevet med penn og blekk, om enn ikke med fjærpenn. I memorandumet fra Bergs Efterfølger fra 1916 legger vi merke til at telefonen også er tatt i bruk, idet avsenderen viser til telefonsamtale. Avsenderen hadde telefon­ nummer 17. Fra slutten av 1800-tallet ble det opprettet private telefonselskaper i mange kommuner. Telefonen var lokal, mens telegrafen var riksdekkende og intern­asjonal. Etter hvert ble de private telefonselskapene kjøpt opp av staten blant annet for å få et riksdekkende telefonnett. Sammenlignet med ut­ viklingen av kommunikasjonsformene de siste tiåra, kan man si at utviklingen tok tid på 1900-tallet.


K A PIT TEL 4

1 870 —1 9 2 1

Z ELV ER U M V I N N ER S PA R EBA N K EN ES D I STR I K TS O PPR Ø R

93

Helge Væringsaasens andel fra salget av Halla Aktiebolag gikk inn på konto i Elverum Sparebank, og ble brukt til å etablere Elverum Folkehøgskole. I 1910 var han marskalk og ledet prosesjonen i Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse. Bjørnson ble gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers Gravlund den 3. mai 1910. Foto: Oslo Museum.


94

1 870 —1 9 2 1

Z OV ER G A N G TI L K A PIT TEL 5

OVERGANG TIL K APITTEL 5

Avholdsutvalg etablerte arbeiderbank Her kommer forhistorien til etableringen av Arbeidernes Landsbank. Avholds- og arbeiderbevegelsen samarbeidet tett mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Veien var derfor kort da LO kjøpte den tidligere avholdsbanken Kristiania & Oplands Vekselbank i 1919. Etterfølgeren Bank 1 Oslo Akershus fusjonerte med Sparebanken Hedmark i 2017 og fikk det nye navnet SpareBank 1 Østlandet.

Totalavholdsbanken hadde mislykkes som rendyrket avholdsbank, men var den eneste av sju nyetablerte hovedstadsbanker som hadde overlevd Kristiania-krakket.

Kristiania & Oplands Vekselbank hadde røtter tilbake til etableringen av Fællesudvalget for Kristiania total­ afholds-organisationer i 1890.1 Dette utvalget etablerte Fællesudvalgets Sparekasseforening i 1896,2 den dannet to år senere grunnlaget for Totalisternes Aktiebank.3 Allerede fra starten i 1896 var formålet: «På samme tid, som man vil virke for sparsomhed, vil man skaffe særlig afholdsfolk adgang til mindre laan».4 Med avholdsfolk mente man her totalavholdsfolk, såkalte totalister. Den eldre avholdsbevegelsen aksepterte måtehold med vin og øl og hadde sympati fra de høyere samfunnslag. Den nyere totalavholds­bevegelsen stod sterkt i lavkirkelige lekmannsmiljøer, småborgerskapet og arbeiderklassen.5 Fællesudvalgets Sparekasseforening og Totalisternes Aktiebank la vekt på små lån fordi deres målgruppe hørte til de mindre bemidlede.6 Profilen som en bank for arbeidere og småborgerskap ble beholdt helt fra oppstarten i 1896 til nyere tid. I 1897 var det på tale at Fælles­udvalgets Sparekasseforening skulle bli en sparebank, men resultatet ble å omdanne den til Totalisternes Aktiebank i 1898.7 Det var dog vanskelig å skape en lønnsom virksomhet med de mer ubemidlede som den viktigste kundegruppen. Kristiania -krakket i 1899 bidro også negativt. Etter flere år med underskudd ble det i 1901 åpnet for at aksjeeiere som ikke var total­ister, kunne sitte i de styrende organer. Bankens navn ble endret til Kristiania Ørebank.8 Totalavholdsbanken hadde mislykkes som rendyrket avholdsbank, men var den eneste av sju nyetablerte hovedstadsbanker som overlevde Kristiania-krakket.9 De økonomiske problemene fortsatte, og i 1903 ble banken reddet av forsikringsselskapet Glitne. Forsikrings­selskapet ble ny storeier i banken og overtok også administrasjonen.10 Samarbeidet bidro til at banken gikk bedre, men det ble likevel avsluttet i 1908.11 Da Glitne trakk seg ut, ble Ole Hektoen ny kontorsjef i Kristiania Ørebank. Tittelen ble endret til admini­strerende direktør i 1917.12 Ved Hektoens død i 1928 var etterfølgeren

Arbeidernes Landsbank etablert som en mellomstor bank eid av LO. Hektoen ble den sentrale lederskikkelsen i arbeider­bankens etableringsfase sammen med LO-leder Ole O. Lian. Med sin bakgrunn fra Tønset Sparebank ble Hektoen en tidlig kobling mellom arbeiderbanken og Sparebanken Hedmark. Tønset Sparebank var en av de opprinnelige sparebankene i Spare­banken Hedmark. Ole Hektoens far, Lars Hektoen, var kasserer i Tønset Sparebank fra 1862 til 1900, da overtok sønnen Per Hektoen som kasserer og administrerende direktør fram til 1932.13 Ole Hektoen var formann i forstanderskapet fra 1894 til 1899.14 I 1886 var Ole Hektoen med på å stifte det radikale ungdomslaget Fram på Tynset. Hektoen knyttet i denne perioden kontakt med Hulda og Arne Garborg som flyttet til Tynset i 1880-årene. Hektoen ville blant annet sløyfe religionsundervisningen på skolen og kom på kant med den lokale presten.15 Politisk forble Hektoen knyttet til partiet Venstre, og han var i flere perioder innvalgt i bystyret i Kristiania. Hektoen hadde tittelen maltkontrollør før han ble kontorsjef i Kristiania Ørebank i 1908.16 Han hadde trolig et engasjement for et av Kristianias mange øl­ bryggerier. Kanskje det bidro til at bankens grunnlegger i 1896, Fællesudvalget for Kristiania totalafholdsorganisationer, ikke har vært påaktet. I løpet av Hektoens første år som kontorsjef ble startåret endret fra 1896 til 1898 i Statistisk Sentralbyrås årlige rapport om aksjebankene. Siden har ingen av bankens jubileumsbøker omtalt bankens opprinnelige grunnlegger. Noe uvennskap var det dog ikke snakk om. En av stifterne av Fællesudvalget for Kristiania total­ afholds-organisationer i 1890 var ordfører i representantskapet så sent som i 1917, året før Kristiania Ørebank skiftet navn til Kristiania & Oplands Veksel­ bank.17 Avholdsfolkets Fellesutvalg i Oslo eide fortsatt aksjer i Arbeidernes Landsbank i 1965.18


1 870 —1 9 2 1

Bilde fra Bortistuen Neby i oktober 1887. Deltakerne befinner seg på bygge­ komitemøte for det første ungdoms­lokalet «Fram». Til venstre trolig Per Hektoen (1847–1949), senere bank­kasserer og administrerende direktør. Deretter broren Ole Hektoen (1865––1928) som senere ble kontorsjef i Kristiania Ørebank, og administrerende direktør i Arbeidernes Landsbank i Kristiania. Hektoen ble den sentrale lederskikkelsen i arbeiderbankens etableringsfase sammen med

LO-leder Ole O. Lian. Han kom fra et radikalt miljø på Tynset til et radikalt miljø i Kristiania. Med sin bakgrunn fra Tønset Sparebank ble Hektoen en tidlig kobling mellom arbeiderbanken og Spare­banken Hedmark. Det radikale ungdomslaget «Fram» på Tynset ble et yndet tilholdssted for blant andre forfatterne Arne Garborg og Ivar Mortensson-Egnund. Der ble det diskutert aktuelle saker, lest og debattert bøker, arrangert turer, spilt teater, sunget og spilt. Foto: Musea i Nord-Østerdalen.

Z OV ER G A N G TI L K A PIT TEL 5

95

Denne annonsen sto i Vort Land, Afholds-, nyheds- og avertisementsblad den 1. september 1897. Nestformann og skreddermester Hans Ingier i «Bestyrelsen» i Fællesudvalgets Spare­ kasseforening fortsatte i styret i Totalisternes Aktiebank og ble også ordfører i representant­ skapet i 1900 og styreformann i Kristiania Ørebank i 1902. I folketellingen i 1900 står hans datter Amalie Josefine Ingier oppført som kasserer i Totalisternes Aktiebank. Da var hun 17 år gammel. I bankens jubileumsbok fra 1938 står hun oppført som hovedkasserer med etternavnet Skyberg.


96

1 870 —1 9 2 1

Z OV ER G A N G TI L K A PIT TEL 5

En norsk 10-kroneseddel som lyder «NORGES BANK betaler mod denne Seddel til Ihændehaveren TI KRONER GULD». Etter en norsk pengelov som ble vedtatt i 1873, skulle en norsk krone kunne veksles mot 0,40323 gram gull, og mot innlevering av ti-kroneseddelen skulle eieren da kunne motta 4,0323 gram gull. At pengenes verdi var knyttet til gull, var en del av et globalt pengesystem, kalt gullstandarden, som innebar faste vekslingskurser mellom landenes valutaer. Gullstandardsystemet førte til at sentralbankene i Europa og USA førte en stram pengepolitikk i store deler av kriseperioden – og det forsterket vanskelighetene i økonomi og samfunnsliv. OVERGANG TIL K APITTEL 5

Tidenes bankkrise på 1920-tallet Rundt 1920 skjer det en overgang fra høykonjunktur til krise. Her kommer et historisk bakteppe til neste kapittel. Tidenes største bankkrise preger hele 1920-tallet og rammer store deler av banknæringen. Av de i alt 209 forretningsbankene som er i virksomhet ved inngangen til 1920, må 131 banker innstille betalingene, og bankene blir deretter enten avviklet, rekonstruert eller fusjonert med en annen bank.1 Forretningsbankenes utlånstap utgjør 1 245 milliarder kroner i første halvdel av 1920-tallet, eller 22 prosent av bankenes samlede utlån. Samlede utlånstap utgjør nær 4,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt. 2 Bankkrisen rammer også Arbeidernes Landsbank, og det skyldes i stor grad disposisjoner som var foretatt før fagbevegelsen tok kontrollen over banken. Under administrerende direktør Ole Hektoens ledelse hadde banken (som da het Kristiania & Oplands Vekselbank) benyttet oppgangskonjunkturen under første verdenskrig til å sikre seg nye lokaler og utvide aksjekapitalen. Nye vedtekter hadde åpnet for et større engasjement i nye markeder. Bankens forvaltningskapital ble seksdoblet fra 1917 til 1920.3 Banken hadde etablert en egen fondsavdeling, og en del av forvaltningskapitalen ble plassert i aksjer for bankens egen regning.4 Mens bankens låneportefølje før krigen var konsentrert om mindre lån, fikk banken en ny og større låneportefølje mot slutten av og etter krigen. Etter at bankens styre vedtok å åpne for kassakreditt mot deponering av aksjer i oktober 1917, økte slike lån markant. Ved utgangen av 1920 hadde banken utestående kassa­kreditt på 1,4 millioner kroner, eller rundt en tredjedel av forvaltningskapitalen.5 De nye utlånene fra høykonjunkturen blir en kilde til tap gjennom hele 1920-tallet. Våren 1925 legger banksjef Ole Hektoen fram en samlet oversikt over bankens engasjement som er vurdert som «uerholdelige» og må avskrives. Oversikten må ha vært nedslående for styret: Den tidligere avholdsbanken tar ekstraordinære tapsavskrivninger

på 223 000 kroner, hvorav 131 317 kroner stammer fra fondsavdelingen som var avviklet våren 1920. Da de siste tapene fra høykonjunkturen regnskapsføres i 1930, er de samlede avskrivningene på fondsinvesteringer og låne­ engasjement kommet opp i over 500 000 kroner.6 Til sammenligning har banken et samlet overskudd på 701 000 kroner i perioden fra 1918 til 1930. I tidlige analyser er bankkrisen blitt forklart med den pengepolitikken som ble ført av Norges Bank under den første verdenskrigen og på 1920-tallet, og er da særlig knyttet til sjefsdirektør Nicolai Rygg.7 Med bred støtte i regjeringen fører Norges Bank under Ryggs ledelse en pengepolitikk med et mål om å stabilisere den norske kronas verdi til vekslingsforholdene fra før krigsutbruddet. Etter 1874 hadde Norge praktisert en fastkurspolitikk hvor den norske krona hadde et lovpålagt vekslingsforhold til gull, og derigjennom faste vekslingskurser mot andre valutaer som kunne konverteres til gull. Paripolitikken innebar at Norges Bank skulle sette en utlånspolitikk og rentepolitikk som styrket kronens ytre verdi. Med utbruddet av verdens­krigen ble fastkurs­ politikken suspendert, og Norge gikk gjennom en periode med sterkt vekslende valutakurser. I figuren på neste side er det lovbestemte vekslingsforholdet mellom dollar


1 870 —1 9 2 1

97

Z OV ER G A N G TI L K A PIT TEL 5

Valutakurser US-dollar i norske kroner 1914–1929 Faktisk vekslingskurs og fastkursmålet 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0 1914

1915

1916

1917

1918

1919

1920

1921

1922

1923

1924

1925

1926

1927

1929

1928

Kilde: Tabellen «Exchange rates – monthly (from 1914) i Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.) (2004). Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003 (pp.289–328). Norges Bank Occasional Papers No. 35, Oslo.»

Faktisk kurs Dollar–NOK Paritetskurs Dollar–NOK

Tapte arbeidsdager på grunn av arbeidskonflikter 1922–1939 8 7 6

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

19

penge- og finansvesenet. Norge var det nøytrale landet med sterkest inflasjon under verdenskrigen. Prisene økte med 247 prosent fra 1913 til 1918, og verdien av pengesedler i sirkulasjon ble mer enn firedoblet.9 Økte inntekter og stigende aksjeverdier utløste en spekulasjonsbølge i finansmarkedene. Nye emisjoner steg til rekordhøye nivåer, og under krigen ble mer enn 9,2 milliarder kroner reist gjennom ulike emisjoner.10 Skipsfarten alene reiste mer enn 1,6 milliarder kroner – mot 300 millioner under høykonjunkturen før krigen. Lett tilgang til likviditet førte til at bankene finansierte stadige spekulasjoner i skipskontrakter, aksjer og lånepapirer.11 Forretningsbankene benyttet oppgangskonjunkturen til å øke aksje­kapitalen og betale ut rekordhøye utbytter. Med stor tilgang på likvide midler dreide bankene utlåns­ Kilde: Historisk statistikk, 1994, Tabell 9.18. Arbeidskonflikter porteføljene mot mindre solide foretak og lån med sikkerhet i aksjer. Med nedgangskonjunkturen og fallende aksjeverdier fikk selv solide banker problemer. Store deler av utlånsporteføljene som opprinnelig var vurdert som solide, ble tapsengasjement som måtte avskrives mot aksjekapitalen. En serie bankfallitter gjorde publikum nervøse for at innskuddene skulle gå tapt, og rykter om store tap – reelle eller ikke – førte til et renn av innskytere som ville ta ut midlene.

19

Millioner

og norske kroner tegnet i mørk blå, mens den faktiske 5 vekslingskursen er tegnet i oransje. Figuren viser de store rystelsene i pengevesenet i perioden. 4 Det var tiltakene for å styrke kronens verdi – også kjent som paripolitikken – som kom til å stå i sentrum for 3 de pengepolitiske debattene i mellomkrigsårene. Med en sterkt svekket norsk krone ble det behov for en strammere pengepolitikk med et høyt rentenivå og lite 2 tilførsel av likviditet til bankvesenet. For et næringsliv som hadde opplevd en lang oppgangskonjunktur og høy 1 inflasjon, innebar omslaget til 1920-tallet en krevende medisin. Stram pengepolitikk, fallende priser og stigende 0 kronekurs svekket store deler av næringslivet. Alminnelige låntakere ble satt i en kritisk situasjon. Særlig kom lånekunder som hadde tatt opp lån under høy­ konjunkturen da prisene var høye og realrenten lav, i vansker da prisene falt og realrenten steg fra 1920. Mang en låntaker opplevde at verdien av pantet ble mindre verdt, mens avdrag og renter på høye lån måtte betales av en inntekt som var sterkt redusert. Nyere forskning har lagt vekt på den finansielle ekspansjonen under første verdenskrig som forklaring på at banktapene ble omfattende.8 Under krigen hadde voksende eksportinntekter og økt offentlig pengebruk dannet grunnlag for en enestående sterk utvidelse av


5. kapittel | 1917—1963

Seieren FØLGER

våre faner


Fra sine kontorer i Folkets Hus kunne LO-leder Ole O. Lian følge aktiviteten i Landsbankens lokaler på den andre siden av Youngstorget. Der holdt den til i eget hus fra november 1918. Banken har nå lokaler rett over gata, i Youngstorget 5. Foto fra 1918. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.


103

Seieren følger våre faner I 1919 inngår Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (Landsorganisa­sjonen) en avtale om å kjøpe aksje­majoriteten i Kristiania & Oplands Vekselbank og bankens bygg for 449 000 kroner.1 Kort tid senere ber Landsorganisa­sjonen og den nye arbeiderbanken om å få tilført 500 000 kroner fra den Lenin-styrte Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Z Kapitlet baserer seg i sin helhet på kildearbeid og et underliggende notat av Eivind Merok.

Jernstreiken er betegnelsen på en ulovlig streik som foregikk mellom oktober 1923 og mai 1924, og er en av flere langvarige konflikter i mellomkrigsårene. Streiken ble møtt med lockout fra arbeidsgiversiden, og samlet berørte konflikten 60 000 arbeidere. Bildet er fra en demonstrasjon på Youngstorget under lockouten 17. mars 1924. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.


104

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

F

Den væsentlige aarsak til at organisationerne overtok banken var, at de private bankindretninger blev mere og mere uvillige til at financiere partiforetagender.

ra 1920 til 1931 blir Landsorganisasjonens nye arbeiderbank et verktøy i en utmattelseskrig mellom arbeiderbevegelsen og kapitalistene. Bankens innskuddskapital blir avgjørende for at arbeiderbevegelsen skal klare å finansiere tidenes streikeperiode i Norge. Den norske arbeiderbevegelsen og arbeiderbanken overlever takket være økonomisk støtte fra arbeider­bevegelsen i Sovjet, Sverige og Danmark. LOs nyinnkjøpte Kristiania & Oplands Vekselbank har sine første virkeår i en av de mest dramatiske periodene i norsk samfunnsliv. Etter en intern partistrid er Det norske Arbeiderparti fra 1918 til 1923 å regne som et kommunistparti og fullverdig medlem av Komintern, Den kommunistiske internasjonale, utgått fra Moskva. I retningslinjene for kommunistiske partier, Moskva-tesene, utarbeidet av Vladimir Lenin i 1920, er samfunnet i borger­ krigens epoke. I første tese står det: Den internationale arbeiderklasse staar foran avgjørende kampe. Den epoke vi nu gjennomlever er borgerkrigens epoke. Den avgjørende time nærmer sig. Næsten i alle land, hvor der findes en arbeider­ bevægelse av betydning, staar arbeiderklassen foran en række bitre kamper med vaaben i haand.2

Høsten 1921 overleverer Landsorganisasjonens og bankens nestformann, Elias Volan, et brev til sovjetrepublikkens representant i Stockholm.3 Brevet viser at sovjetrepublikken allerede hadde bidratt med 200 000 kroner i støtte til arbeiderbevegelsens nye bank. Nå kommer en desperat bønn om ytterligere 300 000 kroner. Det samlede forespurte beløpet på 500 000 kroner tilsvarer bankens totale aksjekapital. Brevet gir et bilde av hvorfor Landsorganisasjonen ville ha en egen bank, og beskriver de store politiske klassemotsetningene i samfunnet den gangen. Her kommer et utdrag av brevet fra Landsorganisasjonen til Lenin på vegne av banken: Den væsentlige aarsak til at organisationerne overtok banken var, at de private bankindretninger blev mere og mere uvillige til at financiere partifore­ tagender, og det tiltrods for at fagorganisationen hadde alle sine midler anbragt i privatbankene. Den opstaatte partistrid har ogsaa ført til store vanske­ ligheter for en række aviser og folkets hus, idet de høiresocialister, som tidligere stod som endos­ senter paa laanepapirene, trak sig tilbake efterat partiet blev tilsluttet 3. Internationalen. Alle disse vanskeligheter har medført, at fagorganisationen har maattet skaffe de mere og mindre nødlidende partiforetagender ca. 1 ½ million kroner. Dette beløp vokser fra dag til dag, efterhvert som de private banker bryter sine forbindelser med de forskjellige partiforetagender [...] Vi tillater os derfor at andra om, at den russiske handelsdelegation i Stockholm overfører til Kristiania & Oplands Vekselbank 300.000 – norske kroner eller 200.000 – svenske kroner paa samme vilkaar som de kr 200.000 – som allerede er overført.4 Den forespurte innbetalingen drøyer, og året etter sendes en purring på de resterende 300 000 kronene. Nå er saken løftet til høyeste nivå i både Arbeiderpartiet, Landsorganisasjonen og banken. Topplederne ber om å få «dette gullet» for å kunne møte vanskeligheter. I denne perioden med valuta­ politisk gullstandard brukes gull ofte som en betegnelse på hard valuta som, om ønskelig, kan veksles om til gull:

Den russiske revolusjonen var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917, og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten. Revolusjonen førte til en borgerkrig fra 1917 til 1922, og senere til opprettelsen av verdens første stat basert på en kommunistisk ideologi, Sovjetunionen, som eksisterte fra 1922 til 1991. Lenin døde i 1924. Foto: Ukjent.


K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Til kamerat Zinovjev! Etter forhandlinger med kamerat Mikhajlov skrev Kristiania og Opland Vekselbank A/S til kamerat Mikhajlov om et innskudd på ca. kr 300 000,- fra russisk side. Dette brevet sendte Mikhajlov til Litvinov, og for et par dager siden viste han oss svaret, som kom fra den russiske statsbank. Den har åpenbart trodd at det dreide seg om å delta i bankens forbindelse med utenlandske banker og har derfor svart at den for øyeblikket ikke disponerer et så stort beløp i norsk valuta.

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

105

Det er overhodet ikke et bank­­spørsmål, men et partispørsmål av største politisk betydning.

Men det er ikke det saken dreier seg om. Det er overhodet ikke et bankspørsmål, men et partispørsmål av største politisk betydning. [... ] Den politiske situasjonen i fagbevegelsen er vanskelig, og opposisjonen mot kommunistene er sterk. Derfor bør vi unngå alle unødige vanskeligheter. De kommende uker og måneder vil være truende for vår økonomi, og det er derfor av største politiske betydning at vi får dette gullet som lån gjennom banken for å kunne møte vanskelighetene. Med kommunistisk hilsen Emil Stang

Ole O. Lian

Formann i partiet

Formann i bankens direksjon og i den faglige landsorganisasjonen5

Allerede i 1919 hadde Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen begynt å utvikle et veikart for hvordan arbeiderne skulle framtvinge et sosialistisk samfunn i Norge. Samme året begynte LO-­ formann Ole Lian å ta kontrollen over Kristiania & Oplands Vekselbank. Her kommer historien om hvordan en tidligere avholdsbank ble et av arbeiderbevegelsens verktøy i overgangen fra et kapitalistisk til et sosialistisk samfunn.

En bank for arbeiderklassen I mai 1920 trer det nye styret i Kristiania & Oplands Vekselbank, heretter kalt Arbeidernes Landsbank, som blir bankens navn fra 1926, sammen for første gang etter at fagbevegelsen hadde overtatt aksjemajoriteten. Fra sine kontorer i Folkets Hus kan LO-leder Ole O. Lian følge aktiviteten i bankens lokaler på den andre siden av Youngstorget. Når Folketeaterbygningen er fullført på 1930-tallet, blir Youngstorget senteret for arbeiderpressen, Arbeider­partiet og en voksende flora av organisasjoner i arbeiderbevegelsen.

Det er representanter for en arbeiderbevegelse i sterk framgang som trer inn i styret i 1920. Den nye styreformannen i banken, Ole O. Lian, leder en Landsorganisasjon som har hatt kontinuerlig vekst i tilslutningen siden den ble etablert i 1899. Fagbevegelsen har oppnådd gjennomslag for lands­ omfattende tariffavtaler, og nye fagforbund har sluttet seg til. Medlemsvekst har gitt økonomisk tyngde og finansielt handlingsrom.6 En egen arbeiderbank er en av satsingene det er blitt plass til. Praktiske grunner har bidratt til at fagbevegelsen vil ha kontroll over en forretningsbank. Banken skal forvalte fagbevegelsens finansielle midler. Medlemsveksten har gitt fag­­ forbundene store likvide midler i form av kontingenter, streikekasser og sykekasser. I tillegg ønsker fagbevegelsen å ha kontroll på streikekassene i en egen bank for å unngå at informasjon om Lands­ organisasjonens evne til å finansiere streik blir lekket til mot­­partene.7 Fagbevegelsen tar fra første stund grep for å omforme banken fra en mer tradisjonell aksjebank til en arbeiderbank. I juni 1920 vedtar styret

Elias Volan var nestleder i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) 1920–1923. Han var sende­ mannen til Stockholm høsten 1921 med brev til sovjetledelsen om over­ føring av penger til banken. Han ble 13. april 1940 valgt til leder av AFL av en gruppe tillitsvalgte i Oslo, fordi ledelsen som var valgt av AFLs kongress, fulgte med konge og regjering nordover. Elias Volan ble avsatt som AFLs leder av tyskerne 28. september 1940. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.


106

Folkets Hus ligger ved Youngstorget, også kalt «Det røde torget». Plassen har vært et sentralt samlingssted for demonstrasjoner og møter, noe det også er i dag. Udatert bilde. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

å avvikle en fondsavdeling som har investert innskuddskapitalen i ulike verdi­papirer,8 og i september samme år lanseres et nytt spareprogram som skal fremme arbeidernes sparing i banken.9 I løpet av de neste årene kommer planer om nye filialer i Trondheim og Bergen, og «kommissionærer» formidler lånesøknader fra andre deler av landet.10 Banken blir i løpet av få år hele arbeiderbevegelsens finansielle arm: Mange lånesøknader fra fagforbundene, ulike Folkets Hus, arbeider­ aviser og arbeideridrettslag blir først sendt til behandling i Landsorganisasjonens ledelse sentralt, før de oversendes banken. Landsorganisasjonen og banken har samme øverste ledelse med Ole O. Lian på toppen. Hoveddelen av innskuddene i banken kommer fra arbeiderne og fag­­­bevegelsen. Det gjør banken sårbar i år med store arbeidskonflikter. Da trenger arbeiderne og fagforeningene innskuddene sine, og banken kommer i pressede situasjoner. Den strategiske utfordringen er i denne perioden todelt, ifølge banksjef Ole Hektoen:

De vanskeligheder som vor bank mere eller andre maa ta hensyn til, er at en uforholdsmessig stor del av bankens forvaltningskapital maa ligge saa at si uproduktiv, idet vedkommende indskyter naar­ somhelst under de nuværende utrygge arbeids­ forhold maa kunne disponere over sine indskuds­ midler [...] For at det skal kunne drives en national bank­ forretning maa det derfor være vor første opgave at tilveiebringe en større forvaltnings­kapital, hvorav atter en del kan paaregnes at staa nogenlunde fast.11 Fagbevegelsens mål var å etablere en landsomfattende forretningsbank for arbeiderklassen. Banken hadde skaffet til veie en solid egenkapital på 500 000 kroner, og et godt driftsår i 1919 åpnet for at aksjonærene kunne bevilge seg fem prosent utbytte.12 Det var utsikter til at de gode konjunk­ turene ville fortsette, og i 1920 var arbeidsledigheten blant de fagorganiserte kun 2,6 prosent.


K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

107

Med gode tider i næringslivet og en kapitalsterk eier i fagbevegelsen lå alt til rette for en planlagt sterk vekst gjennom 1920-åra.

Kriseår forsterker klassemotsetninger Våren 1920 kommer det stadig hyppigere rapporter om at en krise er under oppseiling i norsk økonomi og samfunnsliv. Skipsfarten – som hadde ledet an i oppgangskonjunkturen under den første verdenskrig – merker omslaget først: Allerede våren 1920 er fraktratene skipene kan få i inter­nasjonale farvann, halvert sammenlignet med høykonjunkturen, og norske skip går i opplag uten oppdrag.13 Sommeren 1920 kommer det rapporter om at varelagrene fylles i industrien og varehandelen, og fra høsten begynner et kraftig og langvarig prisfall: Vare­prisene blir halvert fra september 1920 til desember 1922.14 Med svikt i omsetningen, fulle varelagre og fallende priser blir industrien og verkstedene tvunget til å innstille aktiviteten, og varslene om oppsigelser kommer i et foruroligende tempo: I desember 1921 har ledigheten blant de fagorganiserte økt til 23,9 prosent, og mer enn hver femte fagorganiserte er arbeidsledig.15 Den svake økonomien og fallende priser skjerper motsetningene mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne. For å møte den økonomiske krisen i 1921 krever arbeidsgiverne store lønnskutt, mens en radikali­sert fagbevegelse presser LO-ledelsen til å møte kravene på resolutt vis. Arbeidsgiverne sier opp tariffavtaler for nærmere 50 000 arbeidere. De krever også øyeblikkelig lønnsreduksjon på 33 prosent og en sikkerhetsventil med ytterligere 25 prosent reduksjon. Da forhandlingene om sjøfolk­ enes lønninger bryter sammen, tar Landsorganisasjonen transportarbeiderne ut i sympatistreik. Uten utsikter til enighet i de låste forhandlingene beslutter Landsorganisasjonens representantskap med stort flertall å erklære storstreik i mai 1921. 120 000 arbeidere – nærmest samtlige av Lands­ organisasjonens medlemmer – blir tatt ut i streik for å støtte opp om sjøfolkenes krav. Partiavisa Social-demokraten skriver at 120 000 mann er i kamp for «arbeiderklassens livs­ interesser», og at arbeiderne slår tilbake en rekke forsøk på å sette inn streikebrytere i næringslivet.16 Arbeidsløse sjøfolk samler seg for å hindre et ruteskip å legge til kai i Haugesund. Politiet blir satt inn, og det kommer til slagsmål mellom arbeiderne og representantene for ordensmakten. Den borgerlige avisen Aftenposten skriver om «pøbeloptøier» og «en vældig menneskemasse». Landsorganisasjon­ens leder, Ole O. Lian, uttaler at storstreiken skal støtte sjøfolkene, og den skal også sikre alle arbeidernes interesser: Landsorganisasjonen kan ikke akseptere en kraftig lønnsreduksjon og vil markere sin kamplyst i påvente av at de fleste tariffavtalene skal reforhandles i løpet av sommeren.17

Interiør fra Landsbankens hovedkontor i 1958. Kundene som ventet på tur, holdt god avstand til dem som ble ekspedert så de fikk snakke med bankfunksjonærene om sine økonomisk forhold i fred. Foto: Arbeiderbladet/ Arbeiderbevegelsens arkiv.

Storkonflikten i 1921 er den første av en lang rekke større arbeidskonflikter på 1920-tallet. Konfliktene setter fagbevegelsen og Arbeidernes Landsbank under et voldsomt press. Administrerende direktør Ole Hektoen legger fram et utkast til årsmelding for 1921 i et styremøte i februar 1922. Det viser at «Indskudskapitalen er i 1921 øket med ca. kr 300 000, men hertil er at bemerke at det i den 1. halv­del av aaret blev uttat ca. 1 millioner kroner grundet arbeidskonflikter og arbeidsløshet. [...] Trods dette er innskuddene igjen øket i siste halvdel av aaret, takket være den voksende tilslutning fra de forskjellige organisationer og foreninger».18 Fra 1920 til 1931 var det få fredsår, og arbeids­ konfliktene rammet langt flere fagorganiserte arbeidere enn tidligere. I 1920 og 1921 alene gikk det tapt 3,3 millioner arbeidsdager, mot 120–150 000 i de siste årene før verdenskrigen.19 Ved streik eller lockout skulle fagforeningene utbetale tilskudd til medlemmene, og konfliktene førte til store uttrekk fra streikekassene. I 1924 førte konflikter som berørte 50 000 medlemmer i 3–7 måneder til at Landsorganisasjonen og forbundene utbetalte i overkant av ni millioner kroner i støtte. I 1926 ble igjen over 40 000 medlemmer tatt ut i konflikt, og Landsorganisasjonen måtte utbetale i alt over fem millioner kroner.20

Konfliktene setter fagbevegelsen og Arbeidernes Landsbank under et voldsomt press.


108

LO-leder Ole O. Lian på talerstolen cirka 1915–1920. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

Storkonflikten 1931 Den største prøvelsen for Arbeiderenes Landsbank kommer våren 1931 da ringvirkningene fra en ny verdensomspennende økonomisk krise rammer Norge.21 For å møte krisen krever Norsk Arbeids­ giverforening et kutt på 15 prosent i timelønna for de fagorganiserte og større reduksjoner i akkordsatsene. Utsiktene til en storkonflikt fører til hektisk beredskap i styret i Arbeidernes Landsbank. Ved inngangen til året hadde styret rapportert om en solid kapasitet for å møte trekk på innskuddene. Av de samlede innskuddene på 7,6 millioner kroner var halvparten plassert i lett realiserbare verdi­papirer, i egen kassabeholdning eller som innskudd i andre banker. Kun 1,4 millioner var tilgjengelig som kassabeholdning eller innskudd i andre banker som kunne realiseres på

kort varsel.22 Allerede i februar mottar styret en rapport om at likviditeten er under press. Styret sender banksjefen og Lands­organisasjonens formann til Stockholm for å «søke en ordning med de svenske organisationer om lån eller overførsel av innskuddsmidler».23 I mars blir det sendt lockoutvarsel til 15 av fagforbundene. Landsorganisasjonen svarer med sympatistreik for ytterligere 100 000 fagorganiserte.24 Stor­konflikten innebærer at i gjennomsnitt 60 000 arbeidere til enhver tid er ute i konflikt i de fem månedene konflikten varer, og samlet går over 7,5 millioner arbeidsdager tapt.25 I mars mottar styret en rapport om at beholdningen av likvide midler som kan realiseres på kort varsel, er redusert fra 1,4 millioner til 0,8 millioner. Gjennom hele våren opplever banken et trekk på innskuddene etter hvert som fagforbundene


Kilde: Tabellen «Exchange rates – monthly (from 1914) i Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.) (2004). Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003 (pp.289–328). Norges Bank Occasional Papers No. 35, Oslo.»

Faktisk kurs Dollar–NOK Paritetskurs Dollar–NOK

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

109

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

Tapte arbeidsdager på grunn av arbeidskonflikter 1922–1939 8 7 6

Millioner

5 4 3 2 1

28

29

30

31

32

33

34

35

36

19

19

19

19

19

19

19

19

19

39

27 19

19

26 19

38

25 19

19

24 19

37

23 19

19

22 19

0

Kilde: Historisk statistikk, 1994, Tabell 9.18. Arbeidskonflikter

aktiverer sine streikekasser og vanlige arbeidere får behov for sparemidlene. Situasjonen i Arbeid­ ernes Landsbank er i ferd med å bli prekær. Uten støtte i form av likviditetslån er det fare for at banken må innstille. I mai rapporterer styret om at Landsorganisasjonen «hos den svenske Landsorganisasjon har fått et lån på kr 1 000 000 hvilke midler efterhvert vil bli overført på foliokonto i banken». Arbeidernes Landsbank får bistand fra sentralbanken ved at Norges Bank overtar et lån fra Arbeidernes Landsbank til Den russiske Handelsdelegasjon. Uten den ekstraordinære støtten fra den Svenske Landsorganisasjonen hadde banken løpt tom for likvider og måttet innstille betalingene. Arbeidernes Landsbank ville da hatt en likviditetsbeholdning på kun 50 000 kroner ved inngangen til mai, og grunnlaget for bankdriften ville ha vært borte.26 Hjelpen fra Sverige viser seg å gi et kortvarig pusterom for bankens ledelse. Gjennom sommeren fortsetter nedgangen i bankens likvide midler, og situasjonen er igjen desperat ved inngangen til juli. Storkonflikten har da vart i to måneder, og Arbeid­ ernes Landsbank har måttet ty til stadig mer desperate grep for å holde banken flytende. Ytterligere en million i kontanter er reist ved å deponere bankens verdipapirer i Kommunalbanken. Likevel er kassen i ferd med å løpe tom. Bankens styre blir forelagt en rapport som viser at innskudd fra allmennheten har vist en nedgang på 2,5 millioner i første halvår. Fagforbundene som har vært

involvert i konflikten har trukket ut store innskudds­midler. Uroen i finansmarkedene har også gjort det mer krevende å realisere verdi­ papirer uten tap.27 I juli rapporterer banksjefen om at kontantbeholdningen er 1,1 millioner kroner, og innskudd tilsvarende en million kroner var tatt ut i løpet av mai.28 Direktøren i Arbeidernes Landsbank og Lands­organisasjonens formann, nestformann og kasserer reiser til København for å søke finansiell nødhjelp. Mandatet er å oppta forhandlinger som sikrer likviditet til banken og Landsorganisasjonen. I første omgang returnerer delegasjonen til Oslo med et lån til Landsorganisasjonen på en million kroner, garantert av de samvirkende fagforeninger i Danmark. I tillegg er det gitt tilsagn om et lån på en million kroner fra den danske Arbejdernes Landsbank til den norske Arbeidernes Landsbank.29 Støtten er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å videreføre konflikten, og i midten av august er det i de fleste fagforbundene kun midler til å ut­­­ betale understøttelse i ytterligere to uker. Storlockouten i 1931 blir den siste store arbeids­ konflikten i mellomkrigsårene og innleder en periode med tilnærming mellom arbeiderbevegelsen og det borgerlige samfunn. Da konflikten blir avsluttet i september, hadde den vart i fem måneder, og 7,5 millioner arbeidsdager hadde gått tapt, og fagforbundene hadde utbetalt 16 millioner kroner i støtte til streikende arbeidere.30 For Arbeidernes Landsbank hadde situasjonen vært prekær gjennom hele konfliktåret. Det er en

Situasjonen i Arbeidernes Landsbank er i ferd med å bli prekær. Uten støtte i form av likviditetslån er det fare for at banken må innstille.


110

Menstadslaget i 1931. Gardister, oppstilt og klare til innsats. De ble imidlertid aldri satt inn. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

Selv om dramaet i liten grad ble kommunisert til offentligheten, er det i ettertid liten tvil om at Arbeidernes Landsbank ble holdt likviditetsmessig i live gjennom en serie av støtte­aksjoner fra Lands­organisasjonens «broder­­ organisasjoner» i Stockholm, København og Moskva.

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

betydelig underdrivelse når styret i årsmeldingen for 1931 oppgir at arbeidsstansen hadde «hatt den største innflytelse på bankens virksomhet». Uttak fra fagforbundene som var berørt av konflikt, hadde alene ført til at innskuddene i løpet av året ble redusert med store deler av innskuddsbeholdningen «som i sin helhet kan søkes på konti hos de organisasjoner som var med i lockouten». Det kunne ha blitt skjebnesvangert for en bank med en samlet egenkapital på 700 000 kroner og en forvaltningskapital på 7,6 millioner kroner ved inngangen til året.31 Selv om dramaet i liten grad ble kommunisert til offentligheten, er det i ettertid liten tvil om at Arbeidernes Landsbank ble holdt likviditetsmessig i live gjennom en serie av støtteaksjoner fra Landsorganisasjonens «broderorganisasjoner» i Stockholm, København og Moskva. Gullet fra Moskva som ble mottatt i 1920–21, ble bare det første av en serie støttelån fra utlandet. I en oppsummering i 1934 fikk LO-kongressen opplyst at fagforbundene hadde mottatt støtte tilsvarende ni millioner kroner fra de «skandinaviske broderorganisasjon­ene», og Landsorganisasjonen hadde fått støtte og lån tilsvarende 4–5 millioner kroner. I tillegg hadde Landsorganisasjonen i 1927 tatt opp et lån til­­ svarende en halv million kroner fra den «russiske broderorganisasjonen» i Moskva, i tillegg til de tidligere omtalte lånene på begynnelsen av 1920-tallet.32 Spørsmålet om støtten fra Moskva ble et stridstema på kongressene på 1930-tallet, men da med en anklage om at ledelsen i Landsorganisasjonen ikke hadde vært villige til å ta imot store nok midler som visstnok skulle vært tilbudt fra Sovjetunionen. Anklagen mot LO-ledelsen – som ble tilbakevist – var at Landsorganisasjonen hadde latt det gå partipolitikk i spørsmålet ved å avvise et generøst støttetilbud fra Sovjetunionen. Formann i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og nestformann i Landsorganisasjonen fra 1934, Halfdan Jønsson, ga ved kongressen i 1934 en samlet oversikt, og

Politi i kamp med demonstranter på slusebroa ved Skotfoss, 5. juni 1931. Foto: Arbeider­bevegelsens arkiv.

han konkluderte med at støtten fra den «Russiske broderorganisasjonen» ikke hadde vært en «politisk sak» men et ledd i en internasjonal solidarisk støtte til den norske fagorganisasjonen.33

Seieren følger våre faner Storkonflikten i 1931 blir et vendepunkt. Fra 1932 går arbeiderbevegelsen og Arbeidernes Landsbank inn i en vekstfase som varer helt inn på 1960-tallet. Arbeiderbevegelsen erobrer samfunnsmakten. Veksten i Arbeidernes Landsbank var nært forbundet med grunnleggende endringer i samfunnsforholdene. Fra begynnelsen av 1930tallet forlater arbeiderbevegelsen en konfliktfylt retorikk og politikk og mobiliserer nye velgergrupper på basis av en praktisk krisepolitikk. I Arbeiderpartiet blir kampretorikken fra 1920tallet erstattet med en politisk plattform for å løse den økonomiske krisen. I kriseprogrammet «Hele folket i arbeid!», lansert i 1933, var hovedparolen å erstatte det «kapitalistiske kaos» med en «samfundsøkonomisk utvidelsespolitikk» hvor planer og politiske initiativ skulle lede ut av krisen.


K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

Streikende arbeidere samlet seg før de gikk til aksjon mot «kontraktørene» som Norsk Hydro hadde satt inn til å utføre arbeidet deres. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

En fornyet hovedavtale av 1935 og dannelsen av Johan Nygaardsvold-regjeringen, Arbeiderpartiets første varige regjering, innleder en periode hvor arbeiderbevegelsen får en dominerende posisjon i samfunnslivet. Medvinden for arbeiderklassens egen bank, Arbeidernes Landsbank, blir sterk. Befolkningen er i vekst, og andelen som sokner til arbeiderklassen øker. Medlemstallet i Landsorganisasjonen vokser sterkt, og fraværet av konflikter gir LO og fagbevegelsen økonomisk tyngde til å støtte opp om banken. Med unntak for årene under andre verdenskrig stiger innskudd, utlån og forvaltningskapitalen uavbrutt. Målt i løpende priser øker forvaltningskapitalen i banken fra 8,9 millioner kroner i 1931 til 29 millioner kroner i 1939, og deretter fra 33 millioner kroner i 1945 til 149,8 millioner kroner i 1963. Mens Arbeidernes Landsbank hadde vært en av de minste forretningsbankene da fagbevegelsen overtok aksjemajoriteten i 1920, er banken ved inngangen til 1960-tallet å regne som en mellomstor norsk forretningsbank. Store prisforstyrrelser i perioden gjør det nødvendig å sammenligne utviklingen i faste priser.

Om Menstadslaget Menstadslaget var en del av den største arbeidskonflikten som har vært i Norge i moderne tid; stor-lockouten i 1931. 60 000 arbeidere var utestengt fra arbeidsplassene, og 7,5 millioner arbeidsdager gikk tapt under lockouten. 2000 organiserte arbeidere marsjerte til Hydros utskipningshavn og lasteplass på Menstad, hvor «kontrakts­ arbeidere» – streikebrytere – utførte deres jobber under streiken. Det ble et voldsomt sammenstøt der tre politimenn ble alvorlig skadet. Peder Kolstads regjering, hvor Vidkun Quisling var forsvars­ minister, sendte hele fjerde gardekompani på 145 soldater fra Oslo, og fire marinefartøyer ble sendt opp Skienselva for å holde ro og orden, men disse ble aldri satt inn mot arbeiderne. Slaget varte i cirka fem minutter, og fag­ foreningen ga til slutt opp.

111


Indeksår: 1923 (=100) 1600

112 1400

K A PIT TEL 5

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

1 9 17—1 9 6 3

1200 1000 800 600 400 200

19 23 19 25 19 27 19 29 19 31 19 33 19 35 19 37 19 39 19 4 19 1 43 19 45 19 47 19 49 19 51 19 53 19 55 19 57 19 59 19 6 19 1 63 19 65 19 67

Om formiddagen den 9. april 1940 møttes Arbeidernes 0 Landsbanks styreformann, banksjef, et medlem av kontrollkomiteen og bankens Indeksår: 1933 (=100) kontorsjef. Protokollen fra møtet viser at de gjorde 600 vedtak om å stenge banken, og å utbetale 25 000 kroner til Arbeidernes faglige Lands­ 500 organisasjon og inntil 10 000 til hver av de andre organisasjonene. Foto: 400 Ricardofoto.

Tapte arbeidsdager på grunn av arbeidskonflikter 1922—1939 8 7 6 5

Millioner

300

200

100

I figuren under er utviklingen i forvaltningskapital for 3 Arbeidernes Landsbank, norske forretningsbanker og norske sparebanker gjengitt i faste priser fra 1923 til 1967. Ser en hele perioden fra 1930 2 til 1967 under ett, hadde Arbeidernes Landsbank et atypisk vekstmønster sammenlignet med øvrige 1 forretningsbanker og sparebanker. Banken hadde en særlig sterk vekst gjennom 1930-tallet, og i peri0 oden 1945–55. Mens forretningsbankene opplevde en nedgang i forvaltningskapitalen på 25 prosent fra 1933 til 1939, steg forvaltningskapitalen i Arbeid­Kilde: Historisk statistikk, 1994, Tabell 9.18. Arbeidskonflikter ernes Landsbank med 177 prosent.

300

39

38

19

37

19

36

19

35

19

34

19

33

19

32

19

31

19

30

19

29

19

28

19

27

19

26

19

25

19

24

19

19

19

19

22

Indeksår: 1945 (=100)

23

45 19 47 19 49 19 51 19 53 19 55 19 57 19 59 19 61 19 63 19 65 19 67

19

41 43

19

19

37

39

19

19

33 19

19

35

0

4

Dette er protokollen fra første styre­møte etter frigjøringen, 25. mai 1945. Allerede 8. mai suspenderte kontroll­komiteen og banksjefen det sittende styret «da disse ikke lenger representerer bankens innskytere eller aksjonærer». Foto: Ricardofoto.

250

Forvaltningskapital i faste priser 1923–1967

Arbeiderenes Landsbank

Arbeidernes Landsbank, forretningsbanker og sparebanker Indeksår: 1923 (=100) Indeksår: 1923 (=100)

1600 1400 1200

67 19

19 65

63 19

61 19

59 19

57

800

19

55

1000

19

19 53

51 19

47

49 19

19

19

45

En indeksert sammenligning mellom Arbeidernes Lands200 bank og samlede banker fordelt på sparebanker og forretningsbanker, viser at Arbeidernes Landsbank 150 hadde sterk vekst fra en liten bank i 1923 til en mellomstor bank i 1967. I figuren vises utviklingen i 100 forvaltningskapital i Arbeid­ ernes Landsbank sammen­ lignet med forretnings­ bankene og sparebankene. 50

600

Øvrige norske forretningsbanker

400

Sparebanker

200 0 19 23 19 25 19 27 19 29 19 31 19 33 19 35 19 37 19 39 19 4 19 1 43 19 45 19 47 19 49 19 51 19 53 19 55 19 57 19 59 19 6 19 1 63 19 65 19 67

Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker.

Indeksår: 1933 (=100) 600

500

Til tross for den sterke veksten utgjorde forvaltningskapitalen i Arbeidernes Landsbank i 1939 mindre enn en tiendedel av Oslo Sparebank som den gang var Norges største bank. Arbeidernes Landsbank oppnår en vesentlig sterkere vekst i forvaltningskapitalen enn det øvrige bankvesenet gjennom 1930-tallet og i perioden fra 1945–1967. I krigsårene er situasjonen motsatt: Under krigen opplever LO-banken en sterk tilbakegang, mens de øvrige forretnings­ bankene og sparebankene vokser. I de kaotiske aprildagene i 1940 opplever Landsbanken et press på å få ut likvide midler fra fag­bevegelsen og øvrige organisasjoner i arbeider­ bevegelsen. I 1940 alene mister banken 3,5 millioner kroner i innskudd, og i de øvrige krigsårene faller innskuddene med ytterligere en million kroner. Stadige framstøt fra det nazistiske styret på å innordne Landsorganisasjonen fører til boikott og manglende inn­­­betaling av kontingent fra medlemmene, noe som igjen gir lavere innskudd i banken. Det settes inn et kommissarisk styre for banken i


Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

113

Arbeidernes Landsbank ble slik en av flere forretningsbanker som opererte innenfor et strengt regulert kredittmarked – eid av Landsorganisasjonen og med en klar arbeiderprofil, men i økende grad som en ordinær forretnings­­bank. Senere skal vi se at Arbeidernes Landsbank finner seg en ny og nyttig rolle for arbeiderbevegelsen. Den skal lede både Landsorganisasjonen og arbeider­banken inn i en allianse med noen av Norges største sparebanker, før etterkommeren av Vangs Sparebank, Sparebanken Hedmark, og etterkommeren av Arbeidernes Landsbank, Bank 1 Oslo Akershus, fusjonerer til SpareBank 1 Østlandet i 2017. Først skal imidlertid Vangs Sparebank bruke bankkrisen i 1920-årene til å bli Hedmarks største bank. Etter andre verdenskrig skal den opprinnelige bygdespare­banken møysommelig bygge seg en posisjon til å bli arkitekten bak en fylkessparebank i Hedmark. I neste kapittel kommer historien om husmannssønnen som skapte Innlandets største bank. Men først kommer en sidehistorie som hedrer arbeiderbankens første styreformann ved å vise hvordan han klarte å gjøre Arbeidernes Landsbank til hele arbeiderbevegelsens bank i en periode preget av splittelser. Deretter kommer en sidehistorie om gjeldskrisen i bygdene i mellomkrigstida som et bakteppe til neste kapittel.

Arbeidernes Landsbank og Vangs Sparebank hadde i mellomkrigstida flere fellestrekk enn tilknytningen til Hamar-advokaten Gustav Heiberg.

K A PIT TEL 5

september 1941. I beretninger fra perioden oppgis det at det nye styret i liten grad blandet seg inn i driften, og det rapporteres om mindre forstyrrelser. Samlet sett gir den sterke veksten på 1930tallet, tilbake­gangen under andre verdenskrig og den mer moderate veksten i etterkrigsårene, store resultater. Mot slutten av 1960-tallet regnes Arbeidernes Landsbank som en mellomstor, norsk forretningsbank, med nasjonale ambisjoner. Samfunnsstormerne hadde lykkes med å erobre maktens tinder i regjering og storting.

To av bankkrisens store vinnere Da fagbevegelsen overtok aksjemajoriteten i Kristiania & Oplands Vekselbank ved inngangen til 1920, var det Hamar-advokaten Gustav Heiberg som hadde forhandlet på vegne av Landsorganisa­ sjonen.34 Heiberg var lenge en trofast støttespiller for arbeiderbevegelsen, og han var også den tidligere læremesteren til banksjef Ole Anderssen i Vangs Sparebank.35 Anderssen var født i 1871 som husmannssønn på Sælideie i Vang, og han fikk hjelp til utdanning av brukseier Andreas Sæhlie. Deretter jobbet Anderssen for advokat Heiberg før han ble sjef i Vangs Sparebank i 1909. Det var også Anderssen som ledet byggingen av Vangs Sparebanks nye bygg i Hamar som ble ferdigstilt i 1917. Dette bygget er i dag den eldste delen av hovedkontoret for SpareBank 1 Østlandet, hvor Vangs Sparebank og Arbeidernes Landsbank inngår som de to største av de opprinnelige innfusjonerte bankene. Arbeidernes Landsbank og Vangs Sparebank hadde i mellomkrigstida flere fellestrekk enn tilknytningen til Hamar-advokaten Gustav Heiberg. Sparebankene gjenerobret overtaket på aksjebankene etter at aksjebankene ble spesielt hardt rammet av bankkrisen i 1920-årene. Arbeid­ ernes Landsbank ble den store vinneren blant norske aksjebanker i mellomkrigstida. Fra begynnelsen av 1930-tallet tok Arbeidernes Landsbank del i en oppgangsperiode for arbeiderbevegelsen. Tilsvarende ble Vangs Sparebank den store vinneren blant bankene i Hedmark, i et fylke hvor bankene og befolkningen ble spesielt hardt rammet av nedgangstidene. Etter andre verdenskrig brukte både Arbeidernes Landsbank og Vangs Sparebank sine nye lederroller til å finne nye oppgaver. Med Arbeiderpartiets dominerende stilling i partipolitikken ble begrunnelsen for at arbeiderklassen skulle eie sin egen bank mindre relevant. Arbeiderbevegelsens målsettinger kunne etter andre verdenskrig realiseres gjennom storting og regjering. Fra 1950-tallet la Landsorganisasjonen hovedvekten på å påvirke kredittpolitikken som ble ført på nasjonalt nivå. Kravene i fagbevegelsen ble rettet mot tiltak i Husbanken, Industribanken og andre statsbanker som etter hvert ble etablert.

1 9 17—1 9 6 3

Denne brosjyren fra Arbeidernes Landsbank viser utviklingen i innskudd og utlån fra LO overtok banken i 1920 til 1935. Vi ser en bratt kurve, men nedgang i innskudd i 1926 og 1931. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.


114

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

Ole O. Lian og arbeider­bevegelsens bank Leder i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, Ole O. Lian, hadde en sentral posisjon i etableringen av Arbeidernes Landsbank, og han fungerte som bankens styreformann fra fagbevegelsen overtok aksjeflertallet i 1920 til sin død i februar 1925. Lians ledelse av Lands­ organisasjonen og banken fikk avgjørende betydning for at banken overlevde kriseårene på 1920-tallet.

En «socialisering» av bankvesenet, hevdet Lian, ville sikre arbeiderklassen «direkte ledelse av de viktigste økonomiske funksjoner».

Ole O. Lian ble født i 1868 i Tønsberg og var en av lederskikkelsene i oppbyggingen av Landsorganisasjonen.1 Som LO–formann gjennom 20 år og sentral politiker i Det norske Arbeiderparti, stod Lian overfor en krevende balansegang mellom stridende ideologiske fløyer innad i arbeiderbevegelsen, samtidig som han ledet fagbevegelsen i forhandlinger med arbeidsgiverforeningen og regjeringen. De interne stridighetene i arbeiderbevegelsen gav Lian store utfordringer, og utfallet fikk avgjørende betydning for samfunnsutviklingen i Norge. Fra 1890årene hadde Det norske Arbeiderparti og fagbevegelsen vært dominert av moderate ledere som søkte innflytelse ved å stille til valg og etablere tariffavtaler i arbeidslivet. Fra århundreskiftet ble denne moderate linjen utfordret av en radikal opposisjon som ønsket en mer aktivistisk og revolusjonær strategi. Den radikale fløyen, kjent som Fagopposisjonen av 1911, ble ledet av Martin Tranmæl. Han ønsket å gi fagbevegelsen en mer sentral plass i arbeidet for å sikre overgangen til det sosialistiske samfunnet. Fag­opposisjonens krav var at det skulle føres en aksjonsorientert strategi som mobiliserte arbeidernes kampvillighet gjennom streik, boikott, obstruksjon og sabotasje i arbeidet. Arbeidet for å sikre flertall i kommune­styrer og på Stortinget ble mindre viktig, og fagforeningenes velferdsordninger som forsikringskasser skulle nedprioriteres.2 Ledelsen i Landsorganisasjonen, med Lian i spissen, fant fram til kompromisser om Fagopposisjonens krav, og lyktes derfor med å holde fagbevegelsen samlet. Men på landsmøtet i Arbeiderpartiet tapte Lians moderate fraksjon for en allianse bestående av Fagopposisjonen og en venstreorientert fraksjon i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. De radikale fløyene fikk flertallet på landsmøtet i 1918, og Lian trakk seg da som nestformann i protest. Den radikale fløyens maktovertakelse i Arbeiderpartiet utløste stor frykt i det borgerlige samfunnet og førte til interne stridigheter i Arbeiderpartiet. I 1919 valgte det radikale flertallet å melde partiet inn i den Moskva-ledede tredje internasjonalen (Komintern). Medlemskapet i Komintern varte til 1923. Stridighetene rundt Komintern utløste to splittelser i Arbeiderpartiet.

Ole O. Lian var leder for Arbeidernes Faglige Lands­ or­ganisasjon (AFL) fra 1906 til sin død i 1925, og han var stortingsrepresentant 1916–1921. Han var lederen som la grunnlaget for AFLs or­ganisatoriske opp­ bygging og var pådriver for at AFL kjøpte Kristiania & Oplands Vekselbank i 1920, og han var også styreformann i banken. AFL ble etablert i 1899, og endret navnet til Landsorganisasjonen i Norge (LO) i 1957. Her er Lian fotografert på spasertur i Oslo på 1920-tallet. Foto: Oslo Museum.


Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

115

«sosialistiske samfunnet». En «socialisering» av bankvesenet, hevdet Lian, ville sikre arbeiderklassen «direkte ledelse av de viktigste økonomiske funksjoner». Derfor skulle arbeiderbevegelsen arbeide for en «socialisering av bank- og pengevæsenet i første række for derigjennom at opnaa kontrollen og magten over næringslivet for øvrig».3 Ole O. Lians posisjon som samlende lederskikkelse var avgjørende for at arbeiderbanken høstet støtte fra både radikale og moderate fløyer av arbeider­ bevegelsen. Alle fløyene støttet ambisjonen om å utvikle en sterk, landsomfattende bank for arbeiderne med låne- og sparetilbud som var tilpasset deres behov. For moderate Lian var banken et virkemiddel for å bygge opp nye samfunns­institusjoner for arbeiderklassen, og den var et taktisk virkemiddel for å styrke fagbevegelsen i tariff-for­handlingene. For kommunistene ble banken en viktig långiver og et finansielt ledd mellom partiet i Norge og den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Arbeidernes Landsbank forble et samlende prosjekt for arbeiderbevegelsen selv etter Ole O. Lians død i 1925.

Frammøtet på Youngs­ torget under Ole O. Lians begravelse i 1925 forteller noe om den posisjonen han hadde innen LO og arbeiderbevegelsen. Foto: Arbeider­ bevegelsens arkiv.

K A PIT TEL 5

Den sosialdemo­kratiske høyrefløyen etablerte et eget parti i 1921, mens en mindretallsfraksjon som ønsket å forbli lojal til Kominterns retningslinjer gikk ut av partiet i 1923. Ved stortingsvalget i 1924 stilte derfor tre arbeiderpartier valglister – det opprinnelige Det norske Arbeiderparti, det moderate Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og det Moskva-lojale Norges Kommunistiske Parti. I denne konfliktfylte perioden var Lian en moderat og samlende lederskikkelse i arbeiderbevegelsen. Han viste en forsonende linje overfor opposisjonen internt i Landsorganisasjonen, og han valgte å gå inn igjen i Det norske Arbeiderparti kort tid etter at den radikale opposisjonen hadde tatt makten. Som styreformann var Lian avgjørende for at Arbeidernes Landsbank vant oppslutning i brede deler av fagbevegelsen på tross av de politiske motsetningene. Lian klarte å holde fagbevegelsen samlet og unngikk de samme splittelsene som Arbeiderpartiet. På Landsorganisasjonens kongress sommeren 1920 argumenterte Lian for at arbeiderklassen måtte bygge sterke institusjoner for å sikre en «rolig» overgang til det

1 9 17—1 9 6 3


116

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

Gjeldskrisen i bygdene I neste kapittel skal vi se at sparebankene i Hedmark og Telemark ble aller hardest rammet av nedturen i mellomkrigstida. Her kommer et bakteppe som forklarer hvorfor: I første del av 1920-tallet var gjeldskrisen blant privatpersoner i hovedsak knyttet til arbeiderbefolk­ ningen i bygdene som hadde lån på mindre småbruk eller arbeiderbruk. I de gode tidene under og etter den første verdenskrigen hadde svært mange landarbeidere, skogs­ arbeidere, husmenn og gårdbrukere lånt penger for å skaffe seg mindre gårdsbruk. Store deler av lånene gikk til å reise bolig eller kjøpe arbeidsutstyr, og hovedinntekten til familiene kom fra arbeid utenom gården. Disse «små­­ brukerne» eller «arbeider­brukerne» evnet ikke å betale lånene uten arbeidsinntektene fra skogbruket, jordbruket og industrien, og med fallende priser og boligverdier ble gjeldsbyrden uhåndterlig.1 En tvangsauksjon innebar økonomisk og sosialt oppbrudd i et samfunn med begrensede velferdsordninger. Vitnes­ ­­byrd fra perioden forteller om at tvangsauksjoner brøt opp familier hvor fedre og mødre måtte flytte for å sikre seg arbeid, om barneflokker som ble utplassert på legd, om magre satser for fattigstøtte og om nød blant land- og skogsarbeiderne.2 Gjeldskrisen i distriktene preger samfunnslivet gjennom hele 1920–30-tallet og bygdefolket sender replikker, nødbrev og delegasjoner til Stortinget for å be om bistand til å lette gjeldstrykket. Gjeldsproblemene fører til store politiske endringer, hvor Arbeiderpartiet vinner fram i bygdene og i siste runde inngår et politisk kompromiss med Bondepartiet i 1935. På lokalt plan erstattes klagemål om manglende tilgang på lånekapital med en kontinuerlig bekymring for en tyngende gjeldsbyrde. I en rekke av kommunene på Østlandet danner krisehåndteringen grunnlag for økt kommunal innsats i lokaløkonomien. Den politiske mobiliseringen om gjeldsspørsmålet kommer i første omgang fra arbeiderbevegelsen. I en fellesaksjon for Kommunistpartiet og Arbeiderpartiet i Hedmark ble det kalt inn til konferanse i Elverum i oktober 1926 for å få en «stans i tvangsauksjonene». Målet var å finne fram til tiltak for å møte den «fortvilte situasjon de arbeidende bønder, småbrukere og arbeidsfolk» stod i. Lengst gikk ordfører i Åmot, Ole Hermandsen, som avskrev gjeld og rentekrav og mobili­­serte arbeiderne til aksjon mot krav fra myndigheter og banker.3 Samme år løftet stortingsrepresentanten Einar Gram Borch (Bondepartiet, Oppland) fram et nødrop fra bygde­organisasjonene om krisen som var under oppseiling i landbruket. Borch stilte spørsmål i stortingssalen om statsmaktene virkelig ikke skulle gjøre noe for å lette situa­sjonen i bygdene. Det var etter å ha mottatt en strøm av henvendelser fra bygdene som alle ba om at «noget må gjøres», og at man kanskje står foran en katastrofe hvis ikke «noget blir gjort». Tilstanden var urovekkende ikke alene for de enkelte næringer, for skog og jord og industri, men også for herreds- og fylkeskommunene.4

Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Alfred Madsen støttet beskrivelsen, og pekte særlig på bankenes rolle i kriseforløpet: Skogdriften har ligget nede og i jordbruket er det nu elendige priser og dårlige arbeidsvilkår [...]. Mange steder ute i landdistriktene er halvdelen av befolkningen arbeidsløs og på fattigkassen, og man spør: Hvordan skal dette kunne gå i lengden? [...] Det som der kanskje klages mest over ute i land­ distriktene, det er renteutgiften. Den er dobbelt tung, fordi gjelden er langt større nu enn tidligere. Bankene øste før penger ut, ofte uten å bekymre sig om sikker­ ­heten. Når de nu har lidt store tap, går de på, nu inndrar de hårdhendt kreditten, stagnerer det økonomiske liv og driver folk fra hus og jord.5 Fylkesmann Knud Øyen, som var oppvokst på en «skrinn fjellgard i Folldal der hverken poteter eller korn modnedes», oppsummerte situasjonen i et intervju i januar 1927: Når det spørres om hvordan situasjonen i øyeblikket ligger an for vårt folk, så bør man merke seg at det er to ting som er farlige: Enten at den økonomiske situasjonen er for lett, så folk taper fatningen, eller at tilstanden er så dårlige at folk mister motet. I øyeblikket befinner vi oss i en økonomisk bølgedal, så folk står i fare for å miste motet.6 Avisa Østerdalen sluttet seg til og kommenterte: For næringslivet har 1927 vært et tungt og vanskelig år – det gjelder praktisk talt alle næringer. For mange norske bondebygder vil 1927 stå som et mørkt og trist minne ved de mange sammenbrudd og den mengde tvangssalg av større og mindre faste eiendommer.7 Mens gjeldsproblemene i hovedsak hadde rammet småbrukerne fram til 1929, kom brede lag av bondestanden


K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

117

Tvangsauksjoner annonsert i Hamar Arbeiderblad i 1927 og 1928. Annonse­tekstene viser at både løsøre og eiendommer ble solgt på tvangsauksjon. Gjelden som skulle inndrives, var ofte ikke veldig stor, men vi ser at både kua «Frøkna» og kua «Lilja», og hesten «Svarten» gikk under hammeren. Og både store og små bruk kom i vanskeligheter. I en av annonsene ser vi at både buskap og løsøre på en stor gård i Østerdalen kom på auksjon. Rekvirentene kunne være kommuner, banker og andre låneinstitusjoner. Faksimiler fra Hamar Arbeiderblad.


118

Før 1920 betraktet man det for en utenkelighet at en kommune måtte søke akkord, men nu ser vi det – av Hedmark Fylkes 30 kommuner er de 20 gått.

K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

Knud Iversen Øyen (1865–1942) var sønn av en fjellbonde i Folldal i Nord-Østerdalen. Han var justisminister i Ivar Lykkes regjering fra 26. juli 1926 til 27. januar 1928 og fylkesmann i Hedmark fra 1926 til 1935. Foto: Ukjent.

Einar Gram Borch løftet i 1926 fram et nødrop fra bygdeorganisasjonene om krisen som var under oppseiling i landbruket. Einar Gram Borch var godseier og politiker. Han var stortings­ representant for Oppland (Bondepartiet) 1922–27 og 1937–45. Foto: Ernest Rude/Oslo Museum.

i krise fra 1930. I 1931 ble det holdt stormøter på Hamar for Sør- og Nord-Hedmarks Bondelag og Hedmark Småbrukslag med foredrag av redaktør Emil Diesen. Redaktøren la fram et dystert bilde av situasjonen som nå også hadde rammet kommunene:

Organisasjonen Bygdefolkets Krisehjelp ble stiftet i september 1931 med målsettinger om å redusere gjeldsbyrden, gi rentelette og midlertidig avdragsfrihet, hindre tvangsutkasting av småbrukere og sikre en mer rettferdig skattlegging av bygdene. Organisasjonen ble ledet av David Seierstad fra Toten, og den hadde tung representasjon fra ledende bonderepresentanter på Østlandet og i Telemark. Bygdefolkets Krisehjelp utfordret de etablerte borgerlige partiene og etablerte i 1933 valg­ listesamarbeid med Nasjonal Samling.10 Samlet bidro gjeldsproblemene på denne måten til en politisk radikalisering på både høyre- og venstrefløy på Østlandet, og problemene beredte grunnen for en større offentlig inngripen i næringsliv og pengevesen. Gjennom 1930-tallet vinner Det norske Arbeiderparti oppslutning i stortingsvalg og herredsstyrer med programmer om å løse krisene, og etter andre verdens­­­krig innføres et bredt reformprogram for å styre tilgangen på kreditt inn mot prioriterte sektorer som boligbygging, industri og ulike sosiale formål. I dette reformprogrammet gis sparebankene og de øvrige bankene en begrenset rolle, mens statsbankene og kredittreguleringen blir de viktigste virkemidlene.

Før 1920 betraktet man det for en utenkelighet at en kommune måtte søke akkord, men nu ser vi det – av Hedmark Fylkes 30 kommuner er de 20 gått. Intet fylke i landet er rammet så hårdt som Hedmark [...] I debatten kom det fram at bonderepresentantene så få utveier utenom en statlig sanering av gjeldsbyrden, ifølge Diesen kunne en ikke feste lit til sparebankene: Sparebankene kan nu vanskelig gi lån til billigere rente enn de gjør – også av hensyn til innskyterne [...]8 På en ny stormønstring på Gjøvik i april 1931 var tonen skjerpet. K.A. Vasaasen fra Romedal tok ordet og argumenterte for at bøndene måtte organisere seg i gjeldsforeningen og stille krav om nedskrivning av gjelden: Dersom debitorforeningene blir oppfattet som en trussel, så la det være en trussel! Det er hele poenget. Det må settes makt bak krava, noe annet nytter ikke.9


K A PIT TEL 5

1 9 17—1 9 6 3

Z S EI ER EN FØ LG ER VÅ R E FA N ER

Slik kunne et gårdsbruk se ut i 1930. Dette er fra Østigarden på Narbuvollen i Østerdalen. Foto: Musea i Nord-Østerdalen.

Flere eksempler på tvangsauksjoner som ble annonsert i 1927 og 1928.

119


6. kapittel | 1917—1962

Husmannssønn skaper innlandets største bank


122

Fusjonerte sparebanker 1939–1957

Forvaltningskapital for Trysil Sparebank og Engerdal Sparebank i 1000 kroner i 1938 2 000

1 500 1000 kroner

Fusjonerte banker: Engerdal Sparebank og Trysil Sparebank Fusjonsår: 1939 Navn etter fusjon: Trysil Sparebank Bakgrunn: Engerdal Sparebank fikk under bankkrisen tap på blant annet lån til Åmot kommune, innskudd i Elverum Sparebank og utestående til egen kasserer. Bankinspeksjonen krevde i 1938 at Engerdal Sparebank skulle ta opp fusjonsforhandlinger med en annen bank, og helst Trysil Sparebank.

1 000

500

Forvaltningskapital for Trysil Sparebank og Engerdal Sparebank i 1000 kroner i 1938

0

e n g e r da l s pa r e b a n k •

Trysil Sparebank

Engerdal Sparebank

2 000 t rys i l s pa r e b a n k •

0 1 000

Trysil Sparebank

Engerdal Sparebank

500 Fusjonerte banker: Sparebank Forvaltningskapital forNes Vangs Sparebank og Vangs Sparebank og Nes Sparebank i millioner kroner i 1955 Fusjonsår: 0 1956 Trysil Sparebank Navn etter fusjon: Vangs SparebankEngerdal Sparebank 80 Bakgrunn: Nes Sparebank henvendte seg til Vangs Sparebank med et forslag om fusjon. 70

Millioner kroner

Millioner kroner

60 Forvaltningskapital for Vangs Sparebank 50 og Nes Sparebank i millioner kroner i 1955 40 80 30

80 70

• e lv e r u m s pa r e b a n k

50 n e s s pa r e b a n k •

40

• va n g s s pa r e b a n k

30 20

Forvaltningskapital for Elverum Sparebank og Strandbygden Sparekasse i 1000 kroner i 1956 40 000

70 20 60 10 50 0 40

st r a n d byg d e n s pa r e k a s s e •

60

10 Fusjonerte banker: Elverum Sparebank 0 og Strandbygden Sparekasse Vangs Sparebank Nes Sparebank Fusjonsår: 1957 Navn etter fusjon: Elverum Sparebank Bakgrunn: Bankinspeksjonen hadde allerede i 1938 påpekt at Strandbygden Sparekasse ble vurdert som for liten til å bli opprettholdt som selvstendig sparebank.

30 000 Vangs Sparebank

Nes Sparebank

30 20

1000 kroner

1000 kroner

500 1 500

Forvaltningskapital for Vangs Sparebank og Nes Sparebank i millioner kroner i 1955

Millioner kroner

1000 kroner

1 500 Forvaltningskapital for Trysil Sparebank og Engerdal Sparebank i 1000 kroner i 1938 1 000 2 000

20 000

10 000

10 Forvaltningskapital for Elverum Sparebank og 0 Vangs Sparebank Sparebank Strandbygden Sparekasse i 1000 kronerNes i 1956 40 000 Kilde forvaltningskapital: SSB

1000 kroner

30 000 Forvaltningskapital for Elverum Sparebank og Strandbygden Sparekasse i 1000 kroner i 1956 20 000 40 000

0

Elverum Sparebank

Strandbygden Sparekasse

SpareBank 1 Østlandets markedsområde.


123

Vangs Sparebanks store ambisjoner blir tydelige når banken velger et svært kostbart alternativ for nytt bankbygg som blir ferdigstilt i 1917. Dette bildet er tatt mellom 1920 og 1930 og viser fasaden på nybygget mot Jernbaneparken. Foto: Mittet & Co. A/S/ Anno Domkirkeodden.


Ole Anderssen ble i mellomkrigsåra synonym med Vangs Sparebank, og han bodde i bankens leilighet i tredje etasje i bankbygget. Foto: Anno Domkirkeodden.


125

Husmannssønn skaper Innlandets største bank Vangs Sparebank er nummer 24 blant Norges største sparebanker da husmannssønnen Ole Anderssen blir banksjef i 1909, og nummer 10 da han går av i 1946. Perioden fra 1920 til 1927 blir avgjørende for at Vangs Sparebanks bankbygg fra 1917 i dag er en del av hovedkontoret for SpareBank 1 Østlandet. Den enes død blir den andres brød når Vangs Sparebank blir en trygg havn og vokser sterkt, mens konkurrentene frykter konkurs. Z Kapitlet baserer seg i sin helhet på kildearbeid og et underliggende notat av Eivind Merok.


126

K A PIT TEL 6

O

En detalj fra Vangs Sparebanks nybygg. I likhet med hele bygget var dette en dekor som vitnet om soliditet. Foto: Harald A. Hamre.

Vangs Sparebanks nye lokaler, sentralt i Hamar, befester byens posisjon som en finanshovedstad i Hedmark.

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

le Anderssen ble født på Sælideie i Vang i 1871, en husmannsplass knyttet til Sælid gård. Ifølge tidlige historieverk hadde Ole Anderssen og brødrene vist «særlige evner» i oppveksten, og brukseier og stortingsmann Andreas Olsen Sæhlie valgte derfor å finansiere utdanningen deres. Både Sæhlie og hans far var tidligere nøkkelpersoner i Vangs Sparebank, og sparebanken hadde også tilhold på gården de første årene etter etableringen i 1853. Gjennom to generasjoner ble Sælid gård et politisk og økonomisk kraftsenter på Hedemarken, med et av landets største brennerier og en omfangsrik, storskala landbruksproduksjon. Etter fullført folkehøyskole fikk Ole Anderssen arbeid hos kjøpmann Martin Heiberg i Øvre Rendal, og deretter begynte han å arbeide ved Gustav Heibergs advokatkontor i Hamar. Gustav Heiberg var høyesterettsadvokat med en ledende advokat­ praksis i Hamar og en stor kundekrets i Kristiania. Han satt i styret for Norges Banks avdeling på Hamar og var formann i forstanderskapet i Oplandske Kreditbank og Hamar Sparebank. Heiberg var også varaordfører og ordfører i Hamar for Venstre. Anderssen fulgte i Heibergs fotspor både som banksjef i Vangs Sparebank og som varaordfører og ordfører i Hamar, men han var for Høyre. Vangs Sparebanks store ambisjoner blir tydelige når banken velger et svært kostbart alternativ for nytt bankbygg som blir ferdigstilt i 1917. Banken hadde leid og eid ulike lokaler innenfor og utenfor Hamars bygrense siden den flyttet fra Sælid gård i Vang i 1861. Det nye bankbygget blir tegnet av arkitektfirmaet Ekman, Smith og Michaelsen fra Kristiania, og får en nybarokk stil. Direksjonen velger den mest kostbare fasaden med rød granitt.1 At Vangs Sparebank søkte lokaler i nabokommunen hadde sine forklaringer. Helt fra oppstarten hadde både Vangs Sparebank og Søndre Hedemarkens Sparebank hatt kunder i Hamar by, og fra 1890-årene fikk Vang og Furnes kommuner en befolkningsvekst av arbeidere som bodde ved bygrensen, men arbeidet i byen. I 1900 oppga hver tredje innbygger i Vang og Furnes å ha inntekt fra industri, håndverk, kommunikasjoner og handel. Befolkningen i forstedene økte fra omlag 1000 mennesker ved århundreskiftet til 3000 i 1914.2 Vangs Sparebanks nye lokaler, sentralt i Hamar, befester byens posisjon som en finanshovedstad i Hedmark. Lokalisert i enden av byens parade­gate, Strandgata, danner lokalene et finansielt hovedsete for Hedmark, nær Norges Banks Hamar-avdeling, Oplandske Kreditbank, Hamar Sparebank og Hamar Privatbank. Ved konjunkturomslaget i 1920 er alle de fire Hamar-bankene blant de 15 største bankene i Akershus og Innlandet. Vangs Sparebank ligger på femteplass langt bak hovedkonkurrenten Oplandske Kreditbank og svært langt bak Lillehammer Sparebank på førsteplass. Snart skal

imidlertid både Oplandske Kreditbank og Lillehammer Sparebank bli en skygge av sitt gamle jeg. Samlet er de norske aksjebankene mer enn dobbelt så store som sparebankene i 1920, men ti år senere blir sparebankene større for første gang siden 1898. Den forestående bankkrisen skal ramme aksje­bankene langt hardere enn sparebankene. På landsbasis kommer sparebankene til å klare seg ganske bra, men Hedmark blir hardt rammet med 15 sparebanker under offentlig administrasjon. For Vangs Sparebank skal imidlertid den enes død bli den andres brød. Etter en første sjuårskrise skal Vangs Sparebank trone på topp som den klart største banken i Akershus og Innlandet. I disse sju årene legges grunnlaget for at Vangs Sparebanks bankbygg fra 1917 i dag er hovedkontor for SpareBank 1 Østlandet. Her kommer historien om hvordan bygdebankens bønder kunne gni seg i hendene, mens bybankenes handelsborgere gråt i fortvilelse.

Industrikrise velter Innlandets største aksjebank Åpningen av Vangs Sparebanks hovedkontor fant sted på tampen av en lang oppgangsperiode der industrien satte sitt preg på bondesamfunnet på Hedmarken. I et innlegg i Aftenposten i august 1918 ble den «nye by» på Hamar skildret som et resultat av industrien som hadde vokst utover den gamle bygrensen. Hamar Jernstøperi ble omtalt som en hjørnestens­bedrift, med bedriftens arbeider­ boliger i «Briskebyen» i Vang kommune og «Bekkelaget» i Stange kommune. Med planene om et nytt stålverk i byen, Hamar Staalverk, dimensjonert for en produksjon av 10 000 tonn stål årlig, utvidelse ved en tre­­varefabrikk, og planer om nye sagbruk, vognfabrikker og ny kornsilo, ville det bli «en helt ny karakter over hele landskapet» siden «nu­­­tidens travle uro holder sit indtog paa gamle, stille tomter».3 Hamar Jernstøperi var etablert i 1895 og hadde spesialisert seg på produksjon av jernbanelokomotiver. Med sine 250 ansatte var Jernstøperiet Hedmarks største bedrift i 1907, og det stod i spissen for ekspansive planer for den mekaniske industrien i Hamar-regionen. I 1917 valgte bedriftsledelsen ved Hamar Jernstøperi å gå med på en omdanning av de mekaniske foretakene på Østlandet initiert av Thunes mek. Værksted. Det nye foretaket – A/S Norsk Maskinindustri – tok opp i seg Thunes mek. Værksted, A/S Hamar Jern­ støperi, A/S Aadals Brug og to nye aksjeselskaper: Storsatsingen Hamar Staalverk og Nordviken Bruk. Det samlede selskapet ble en storbedrift i norsk målestokk med fullt ut innbetalt aksjekapital på 32 millioner kroner, og et bankkonsortium ledet av en av landets største forretningsbanker bidro med ytterligere lånefinansiering på 25 millioner norske kroner.4


K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

127

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

Advokat Gustav Heiberg (1856–1935) hadde en ledende advokatpraksis i Hamar. Heiberg var stortingsrepresentant for «Lillehammer, Hamar og Gjøvik» og representerte Venstre fra 1892–1894. Han var blant annet formann i forstander­ skapet i Oplandske Kreditbank og Hamar Sparebank. Og han var ord­fører i Hamar 1908–1910 og 1914–1916. Ole Anderssen fikk arbeid ved Heibergs advokatkontor og ble senere både bankmann og ordfører i Hamar i likhet med Heiberg. Ole Anderssen representerte Høyre. Foto: Anno Domkirkeodden.

Opp og ned for aksjebanker Samlet forvaltningskapital for aksjebanker og sparebanker i millioner kroner i perioden 1912–1946

Millioner kroner

6 000

4 000

2 000

19 12 19 13 19 14 19 15 19 16 19 17 19 18 19 1 19 9 2 19 0 2 19 1 2 19 2 2 19 3 2 19 4 2 19 5 2 19 6 2 19 7 2 19 8 2 19 9 3 19 0 3 19 1 3 19 2 3 19 3 3 19 4 3 19 5 36 19 3 19 7 38 19 3 19 9 4 19 0 4 19 1 4 19 2 4 19 3 4 19 4 4 19 5 46

0

Sparebanker

Fra våren 1921 opplevde Hamar Jernstøperi sviktende ordrer og fikk problemer med å møte låneforpliktelsene.5 Problemene i den mekaniske industrien kom i tillegg til store utfordringer ved brenneriene og destilleriene. Brenneriene hadde siden midten av 1800-tallet vært en ekspansiv del av industrien i Norge, med sterk konsentrasjon i Mjøsregionen. Brenneriene i Mjøsregionen produserte 8 av 10 liter sprit i Norge i 1890-årene og hadde en omfangsrik eksport av råsprit og foredlet vare. Særlig på Hedmarken hadde det vokst fram større, industrielle brennerier som Sælid (Vang), Atlungstad (Stange), Romedal og Løiten som sammen med Holmen (Gjøvik) stod for nær halvparten av den samlede spritproduksjonen i Norge.6 Skjerpede alkoholavgifter hadde allerede i førkrigsårene redusert produksjonen fra tre millioner liter til en million liter, og da det blir brennevinsforbud i 1916, blir den finansielle stillingen til mange brennerier prekær.7 Krisen i industrien skulle skape vansker for en rekke aksje- og sparebanker gjennom 1920-tallet. Med kapitalkrevende satsinger i industri, skogbruk og skogbasert industri hadde sparebankene og

Aksjebanker

aksjebankene i regionen tatt på seg store låneengasjementer. Da krisen kom, viste det seg at få av bankene hadde soliditet til å håndtere større tap. I 1920 viser en oversikt at i alt 108 banker i Hedmark, Oppland og Akershus fylker hadde en samlet forvaltningskapital på 433 millioner kroner.8 Av disse hadde kun fem av bankene en forvaltningskapital på over 20 millioner kroner, hvorav Lillehammer Sparebank, Oplandske Kreditbank og Gjøvik og Oplands Kreditbank var de tre største. Kun 22 banker hadde en forvaltningskapital over fem millioner og kunne regnes som «større banker». Åtte av disse var aksjebanker, hvorav fem var etablert etter utbruddet av den første verdenskrig. De aller fleste bankene, 86 i alt, hadde forvaltningskapital under fem millioner kroner, og svært mange av privatbankene var nyetablerte med beskjeden forvaltningskapital, og selv storbankene i fylkene hadde beskjedne ressurser til å møte store tap i industrien. Gjennom nedturen for Hamar Jernstøperi kom Oplandske Kreditbank – Innlandets største aksjebank – i skjebnefellesskap med bedriften. Banken

Kilde: Norges Bank

På landsbasis kommer spare­ bankene til å klare seg ganske bra, men Hedmark blir hardt rammet med 15 sparebanker under offentlig administrasjon. For Vangs Sparebank skal imidlertid den enes død bli den andres brød.


128

Nordviken Brug i Hamar vokste ut fra Nordviken Dampsag og Høvleri som ble etablert allerede i 1911 i Nordvika. Bruket kom langt i å produsere prefabrikerte hus. Fram mot 1921 leverte bruket i underkant av 500 hus både her i landet og i utlandet. Fabrikken gikk konkurs i 1923, men det ble ikke full stopp før fem år etter. Området ble kjøpt opp av Oddekomiteen, og bygningene ble revet. Her ligger deler av frilufts­ museet i dag. Foto: Ukjent/ Anno Domkirkeodden.

Satsningen på å produsere lokomotiver ved HamJern ble startet i 1901 etter at det var levert flere vellykkede malmvogner. Det ble produsert omlag 200 damp­ lokomotiver på bedriften, hvor blant andre Dovregubben inngår. Senere ble det også produsert elektriske lokomotiver ved fabrikken. Foto: Norsk jernbane­ museum.

K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

hadde i 1918 bidratt med fem av i alt 25 millioner i lån til selskapet A/S Norsk Maskinindustri. Med konjunkturomslaget fra våren 1920 ble banken tvunget til å bistå de lokale datterselskapene med ytterligere lån for å unngå driftsstans. På generalforsamlingen i Oplandske Kreditbank i februar 1922 ble det reist spørsmål om banken ville påvirkes av utford­ringene ved Hamars største bedrifter. Spørsmålet var betimelig og trolig basert på både rykter

og innsikt i vanskene industrien stod overfor. For Oplandske Kreditbank utløste usikkerheten om bankens soliditet et kappløp om å få ut innskuddene. Situasjonen toppet seg våren 1923 da det i løpet av tre uker ble tatt ut innskudd tilsvarende 900 000 kroner. Den 12. april valgte direksjonen å innstille betalingene til innskytere og henvendte seg til Finansdepartementet for å komme under offentlig administrasjon.9 Da regnskapet ble gjort opp, viste det seg at Oplandske Kreditbanks engasjement i Norsk Maskinindustri beløp seg til 7,9 millioner, 1,7 ganger bankens samlede egenkapital og fond.10 Banken hadde strukket seg langt for å opprettholde drift ved bedriften, og resultatet var at lånerisikoen økte gjennom nedturen og skapte usikkerhet om bankens soliditet. Oplandske Kreditbank var ikke alene. I desember 1926 ble Søndre Hedemarkens Sparebank avviklet, og administrasjonsstyret ga en dyster beretning om hvordan bankens fond og egenkapital hadde gått tapt. Søndre Hedemarkens Sparebank hadde blitt opprettet i 1835 og hadde kunder i Stange,


K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Romedal, Løten og Vang kommuner. Vendepunktet for banken ser ut til å ha kommet i 1921, da direksjonen valgte å etablere seg i en egen bygård i Hamar sentrum og begynte å konkurrere med storbankene om lånekundene. Formannen i direksjonen ble ansatt som banksjef, og han begynte en aggressiv utlånsvekst som langt overskred veksten i bankens egne innskudd. Det som veltet banken, ble av administrasjonsstyret omtalt som et «uforsvarlig stort laan» til Romedal Brenneri. Mens usikkerheten rundt brenneriets framtid førte til at andre bankforbindelser trakk seg ut, svarte Søndre Hedemarkens Sparebank med å øke engasjementene. Mens lånene til brenneriet i 1919 var 90 000 kroner, utgjorde de ved avviklingen av banken nær 800 000 kroner. Det var oppsiktsvekkende nok i seg selv, men særlig bemerkelsesverdig for en bank som i 1920 hadde en forvaltnings­kapital på 3,3 millioner kroner. I tillegg merket avviklingsstyret seg at: de dårligste krediter er endel selskaper hvortil den administrerende direktør har vært knyttet som

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

styremedlem eller styreformann, samt engage­ ments, hvor han har vært vedkommende skyldner behjelpelig med økonomiske ordninger. For disse forbindelser vil banken lide et tap på ca 340 000. Styret [avviklingsstyret] finner fortiden ikke å kunne ta standpunkt til hvorvidt der skal gjøres civilrettslig ansvar gjeldende mot bankens tidligere tillitsmenn. Med undtagelse av direksjonens formann er dets medlemmer insolvente eller kan ikke betale mere enn sin egen gjeld. Det samme er tilfelle med forstander­ skapets ordfører, revisor- og kontorchefen.11 Enden på visa var at innskyterne i Søndre Hedemarkens Sparebank tapte to av tre innskuddskroner, og banken ble avviklet. Noe bedre gikk det for Oplandske Kreditbank. I akkorden som ble gjennomført, ble det oppført samlede tap på 5,9 millioner kroner, mot 4,7 millioner kroner i egenkapital og fond, og innskyterne fikk et tap som utgjorde 6,4 prosent av innskuddene. Banken ble rekonstruert i 1926, aksjekapitalen ble avskrevet, og først i 1928 kom banken i fri virksomhet igjen.

129

Industrieventyret i Hamar hadde dimensjoner. I avisomtaler ble det beskrevet at planene for et nytt stålverk i området Nordviken-Martodden ville gi arbeid til 800 arbeidere og danne grunnlag for utbygging av en ny «by på flere tusen» i Nordviken. Konjunkturomslaget gjorde at planene fra høykonjunkturen ikke ble realisert, mens selskapets långivere ble sittende med store risikable låneengasjementer. Bildene viser bygging av Hamar Stålverk, Martin­ verket, på Martodden i 1918–1919. Bildene er tatt av Fred Vibe som var bygningsingeniør på dette byggeprosjektet. Stålverket kom imidlertid aldri i gang. Foto: Fred Vibe/Anno Domkirkeodden.


130

K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

Vangs Sparebank ble trygg havn

Brukseier G.A. Dahl satt i administrasjonsstyret i Oplandske Kreditbank 1923–27 og i styret 1928–34. Foto: Anno Domkirkeodden.

Hamar var finanshovedstad i Hedmark Forvaltningskapital i millioner kroner for de 15 største bankene i Akershus og Innlandet i 1920, unntatt Akers Sparebank, og tilsvarende for de øvrige av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker, med plassering i størrelse blant alle de 108 bankene i Hedmark, Oppland og Akershus. 1. Lillehammer Sparebank 2. Oplandske Kreditbank 3. Gjøvik og Oplands Kreditbank 4. Elverum Sparebank 5. Vangs Sparebank 6. Vingers Sparebank 7. Gjøvik Sparebank 8. Totens Sparebank 9. Lilleh. og Oplands Kreditbank 10. Faaberg Sparebank 11. Eidsvoll Sparebank 12. Gran Sparebank 13. Hamar Privatbank 14. Hamar Sparebank 15. Lands Sparebank 19. Tønset Sparebank 25. Løiten Sparebank 30. Stange Sparebank 41. Vaaler Sparebank 43. Aamot Sparebank 51. Aasnes Sparebank 58. Trysil Sparebank 67. Hof Sparebank 69. Stor-Elvdal Sparebank 72. Romedal Sparebank 75. Øvre Rendalen Sparebank 79. Nes Sparebank 82. Folldal Sparebank 95. Ytre Rendalen Sparebank 96. Kvikne Sparebank 106. Strandbygdens Sparekasse 107. Engerdal Sparebank 0

5

10

15

20

Millioner kroner Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker.

Vangs Sparebank på topp

25

30

35

Vangs Sparebank var unntaket fra den negative trenden for sparebankene i Hedmark på 1920tallet. Mens konkurrentene blant privatbankene og sparebankene opplevde uro og fallende innskudd, opplevde Vangs Sparebank vekst i innskuddene. Banken ser ut til å ha bli oppfattet som en sikker havn for innskyterne. Fra 1920 til 1926 stiger innskuddene fra 19,3 millioner til 28 millioner. Banken rapporterer i tillegg om beskjedne tap på utlånene. I tidligere historieverk omtales kun én episode – i påsken 1928 – hvor det var nødvendig å innføre rasjonering på uttak av innskudd, da på grunn av uroen om Romedal Brænderi som hadde veltet Søndre Hedemarkens Sparebank to år tidligere.12 Vangs Sparebank var likevel solid – og hadde økte innskudd og solide reserver til å stå imot et stormløp mot banken. Banken kunne opprettholde utlåns­v irksomheten gjennom 1920-tallet og rapporterte om beskjedne utlånstap. I møte med krisen kunne banken skjerpe kravene til sikkerhet for utlånene: Mens 19 prosent av utlånene var sikret mot pant i fast eiendom i 1919, var mer enn 60 prosent av utlånene sikret med slik pant i 1930.13 Bankenes varierende evne til å motstå krisene kom i sum til å endre konkurranselandskapet blant bankene på Østlandet i mellomkrigsårene. En oversikt over bankene som hadde forretnings­ adresse i Hedmark, Oppland og Akershus fylker fra 1920 og 1927 viser store endringer. Mens antallet banker i virksomhet hadde blitt redusert med seks, var den samlede forvaltningskapitalen redusert fra 433 millioner til 375 millioner. Mens to forretningsbanker kunne regnes blant de tre største bankene i 1920, fantes det ingen forretningsbanker blant de 10 største bankene i 1927. Blant sparebankene var det også store endringer: Mens Elverum Sparebank hadde redusert sin forvaltningskapital fra 23 millioner til 17 millioner i perioden, hadde Vangs Sparebank opplevd vekst. Resultatet var at Vangs Sparebank i 1927 kunne regnes som Hedmark og Opplands desidert største bank. Fra 1927 går kriseforløpet i mellomkrigsårene inn i en ny fase – og selv Vangs Sparebank opplever til­­ bakegang. Krisen som til da hadde vært konsentrert om skogbruksnæringene og industrien, bredte om seg til å ramme brede lag av jordbruksnæringene og samfunnslivet og fikk en spesiell tyngde i Hedmark.


Hamar var finanshovedstad i Hedmark K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Forvaltningskapital i millioner kroner for de 15 største bankene i Akershus og Innlandet i 1920, unntatt

A N N SSparebank, SØNN SKA I N N L A for N Dde E TS STØav R STE BA N K1 Østlandets opprinnelige sparebanker, 131 Z H U S MAkers ogPER tilsvarende øvrige SpareBank med plassering i størrelse blant alle de 108 bankene i Hedmark, Oppland og Akershus. 1. Lillehammer Sparebank 2. Oplandske Kreditbank 3. Gjøvik og Oplands Kreditbank 4. Elverum Sparebank 5. Vangs Sparebank 6. Vingers Sparebank 7. Gjøvik Sparebank 8. Totens Sparebank 9. Lilleh. og Oplands Kreditbank 10. Faaberg Sparebank 11. Eidsvoll Sparebank 12. Gran Sparebank 13. Hamar Privatbank 14. Hamar Sparebank 15. Lands Sparebank 19. Tønset Sparebank 25. Løiten Sparebank 30. Stange Sparebank 41. Vaaler Sparebank 43. Aamot Sparebank 51. Aasnes Sparebank 58. Trysil Sparebank 67. Hof Sparebank 69. Stor-Elvdal Sparebank 72. Romedal Sparebank 75. Øvre Rendalen Sparebank 79. Nes Sparebank 82. Folldal Sparebank 95. Ytre Rendalen Sparebank 96. Kvikne Sparebank 106. Strandbygdens Sparekasse 107. Engerdal Sparebank 0

5

10

Arbeidere og funksjonærer utenfor Nordviken Bruk A/S. Bildet15er fra cirka 1918.25 20 Foto: Anno Domkirkeodden.

30

35

Millioner kroner Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker.

Hedmark og Telemark på bunn I Norsk Kunngjørelsestidende den 19. april 1927 ble det annonsert ikke mindre enn tre tvangsauksjoner som skulle avholdes på Hedmarken «etter forlangende av Vangs Sparebank». Med forfalte pant­ obligasjoner på til sammen 41 000 kroner var det betydelige verdier som banken skulle drive inn ved å selge eiendommer i Stange og Romedal. Bøndene som hadde kommet i vansker var ikke alene: Bare samme dag var det tatt inn annonser for 34 tvangsauksjoner over landeiendommer i Norge, hvorav 24 av de overtatte eiendommene lå i Hedmark, og blant disse 18 eiendommer i Elverum kommune.14 Tvangsauksjonene blant gårdbrukere og kommuner red bygdesamfunnene på Østlandet som en mare i mellomkrigsårene. I Norge økte det gjennomsnittlige antallet tvangssalg av fast eiendom fra 800 per år i 1912–13 til 6214 i 1930–31 – en økning på 680 prosent. I Hedmark alene økte antallet fra om lag 80 tvangsauksjoner per år før krigen til mer enn 2000 årlig ved inngangen til 1930-tallet, eller en tjuefemdobling, og hver tredje tvangsauksjon i Norge ble da avholdt i Hedmark.15 I offentligheten ble situasjonen fra midten av 1920-tallet omtalt som en gjeldskrise i landbruket. Bønder, småbrukere og industriarbeidere gjorde felles sak og adresserte klagemålene om gjelds­ problemene til Norges Bank og de borgerlige partiene i Stortinget som stod ansvarlige for

Vangs Sparebank på topp Forvaltningskapital i millioner kroner for de 15 største bankene i Akershus og Innlandet i 1927, unntatt Akers Sparebank, og tilsvarende for de øvrige av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker, med plassering i størrelse blant alle de 102 bankene i Hedmark, Oppland og Akershus. 1. Vangs Sparebank 2. Lillehammer Sparebank 3. Elverum Sparebank 4. Gjøvik Sparebank 5. Vinger Sparebank 6. Faaberg Sparebank 7. Eidsvoll Sparebank 8. Gran Sparebank 9. Totens Sparebank 10. Lands Sparebank 11. Hamar privatbank 12. Hamar Sparebank 13. Bærum Sparebank 14. Lilleh. og Oplands Kreditbank 15. Ullensaker Sparebank 17. Løiten Sparebank 29. Stange Sparebank 33. Tønset Sparebank 45. Aamot Sparebank 47. Hof Sparebank 54. Vaaler Sparebank 59. Trysil Sparebank 67. Aasnes Sparebank 69. Nes Sparebank 71. Stor-Elvdal Sparebank 72. Brandval Sparebank 73. Alvdal Sparebank 74. Romedal Sparebank 76. Folldal Sparebank 80. Øvre Rendalen Sparebank 86. Ytre Rendalen Sparebank 88. Kvikne Sparebank 97. Strandbygdens Sparekasse 101. Engerdal Sparebank 0

5

10

15

20

25

Millioner kroner Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker.

Prosentvis endring i forvaltningskapital i sparebankene fra 1920 til 1937 Fordelt på fylker

30

35


132

K A PIT TEL 6

Nes Handelslag og Nes Sparebank på Tingnes. Bildet er fra 1919. Foto: Normann/Anno Domkirkeodden.

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

pengepolitikken. Årsakene til at gjeldsvanskene fikk så stort omfang var likevel sammensatt, og faktorene som skapte vanskene, varierte gjennom perioden. Vi kan her skille mellom en tidlig fase fra 1920 til 1927 hvor vanskene var konsentrert om småbrukere i skogdistriktene, og en sen fase med tyngdepunkt fra 1929 til 1934 hvor større deler av det markedsrettede jordbruket fikk utfordringer.16 En undersøkelseskommisjon satt ned av Stortinget, ga dyster lesning om den finansielle stillingen til jordbruket på Østlandet. I en kartlegging hadde kommisjonen hentet inn oppgaver over gårdbruk­eres og småbrukeres formue og gjeld.17 For hver av kommunene ble gjelden og formuesverdiene summert, og kommisjonen beregnet gjeldsprosenten som et uttrykk for hvor stor gjelds­belastning gårdbrukerne og småbrukerne hadde i de ulike kommunene. En gjeldsprosent på 80 prosent viste da til at verdien av gårdbrukernes samlede gjeld utgjorde 80 prosent av formues­ verdiene i kommunen. På landsbasis viste oppgavene at gårdbruk­ erne hadde en gjeldsprosent på 44,5 prosent, og småbrukerne 45 prosent, men enkelte regioner lå langt over disse nivåene. Det var særlig områder med store gårdsbruk med markedsrettet produksjon og stor skogsdrift som hadde høy

gjeldsprosent, og Hedmark fylke tronet her i en særklasse: Hedmark var både største skogfylke og hadde også flere av landets mest markedsrettede jordbruksbygder, og fylket hadde høyest gjeldsprosent i landet på 55,7 prosent for gårdbrukere og 65,5 prosent for småbrukere. Oversikten over gjeldsprosent på kommunebasis viste også ytterpunktene. I både Oppland og Hedmark var det kommuner med en gjeldsprosent på over 90 prosent for gårdbrukere og småbrukere – noe som lå dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Med et nytt prisfall på jordbruksprodukter fra 1927–28 spredte krisen seg til det markedsrettede jordbruket. Overproduksjon av landbruksvarer både i Norge og internasjonalt presset prisene, og fra 1920 til 1933 halveres prisene på viktige salgsvarer for jordbruket.18 De økte tapsavsetningene i bankene på lån gitt til større gårdsbruk kom i tillegg til synkende innskudd som følge av svikt­ ende inntekter i befolkningen og svekket tillit til bankene. På nasjonalt nivå ser sparebankene ut til å ha møtt utfordringene bedre enn aksjebankene, og veksten i forvaltningskapital som sparebankene opplevde gjennom første fase av bank-krisene tilskrives sparebankenes mer tradisjon­elle utlåns­ profil og en rekke tillitsskapende tiltak.19 De nasjonale oppgavene får ikke fram de store


K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

133

Romedal Brænderi var i drift med forskjellige eiere fra 1901 til 1957. Det første brenneriet i Romedal ble etablert ved Hørsanddammen i 1854 og var i sporadisk drift fram til 1881. I 1902 kom et nytt brenneri i drift på garden Busvoll. I 1920 fikk Romedal Brænderi betydelige økonomiske problemer, noe som forårsaket at Søndre Hedemarkens Sparebank ble avviklet. Ved brennerirasjonaliseringen i 1957 ble Romedal Brænderi fusjonert med Stange og Tangen brennerier og gikk derved inn i Hedmark Frøforretning og Brenneri. Dette bildet er fra 1951. Foto: Widerøes Flyveselskap /Anno Domkirkeodden.

regionale variasjonene i hvordan sparebankene ble rammet av krisene. I diagrammet på neste side ser vi endringer i forvaltningskapital fordelt på fylkene i perioden 1920 til 1937. Som det framgår av figuren, maskerer de nasjonale oppgavene svært store regionale variasjoner. Sparebankene i daværende byfylker som Bergen og Oslo opplevde til dels sterk vekst, mens sparebankene i fylkene Telemark, Hedmark og Troms opplevde kraftig tilbakegang. I løpende priser falt forvaltningskapitalen blant sparebankene i Norge med 39,9 millioner kroner i perioden. Sparebankene i Hedmark alene fikk forvaltningskapitalen redusert med 58 millioner kroner – og nær halvparten av innskuddskapitalen ble borte fra sparebankene i fylket.

Skogbrukskrise velter Elverum Sparebank I skogbeltet fra det sør-østlige til det nord-østlige Hedmark var det langt mellom lyspunktene hos sparebankene. Her kom også mange av kommun­ene i vansker. For enkelte kommuner innebar dette kraftige fall i skatteinngangen, med påfølgende vansker med å betjene den kommunale gjelden i sparebanken. I Trysil var store deler av forvaltningskapitalen lånt ut til kommunen, men sparebanken unngikk større tap.20 Lenger nord

måtte Tønset Sparebank søke akkord i 1931 etter 10 år med motgang. Store lån til kommuner som ble insolvente, fall i innskuddene og tap knyttet til jord- og skogbrukere hadde svekket grunnlaget for bankdriften.21 Mest dramatisk var fallet for Elverum Sparebank og for skognæringen i Glåmdalen. I toppåret vinteren 1920–21 hadde skogbruket lagt bak seg en lang oppgangsperiode, og oppnådde tømmerpriser som lå ti ganger over førkrigsperioden. De gode tidene i skogbruket forplantet seg ut i samfunnslivet, og Elverum kommune hadde rekordhøy skatteinngang, mens sparebanken noterte seg for rekordhøye innskudd. Skatteligningen viste at både sparebanken og bygdens ledende menn hadde opparbeidet seg store ressurser: Ikke færre enn 11 skatteytere oppga en skatteformue på mer enn en million, og med en forvaltningskapital på 24,5 millioner ble sparebanken lignet for en formue på 1,5 millioner. Fra 1921 snudde situasjonen dramatisk: Inntekt­ene fra skogsavvirkningen falt dramatisk, og når tømmerkjøperne ikke evnet å gjøre opp for seg, utløste det et skred av økonomiske vansker. Med fallende priser på tømmerleveransene og stigende valutakurser falt inntektene for skog­ eierne, arbeiderne og kommunen. I Elverum Sparebanks årsberetning for 1927 ble

Sparebankene i daværende byfylker som Bergen og Oslo opplevde til dels sterk vekst, mens sparebankene i fylkene Telemark, Hedmark og Troms opplevde kraftig tilbakegang.


0

5

51. Aasnes Sparebank Millioner kroner

10

15

20

25

30

Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker. 58. Trysil Sparebank

67. Hof Sparebank 69. Stor-Elvdal Sparebank 72. Romedal Sparebank

Vangs Sparebank på topp

134

K A PIT TEL 6

75. Øvre Rendalen Sparebank

1 9 17—1 9 6 2

Forvaltningskapital i millioner kroner for de 15 største bankene i Akershus og Innlandet i 1927, unntatt 79.ogNes Sparebank Akers Sparebank, tilsvarende for de øvrige av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker, med plassering i størrelse blant alle de 102 bankene i Hedmark, Oppland og Akershus.

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

82. Folldal Sparebank

95. Ytre Rendalen Sparebank 1. Vangs Sparebank 2. Lillehammer Sparebank 96. Kvikne Sparebank 3. Elverum Sparebank

106. Strandbygdens Sparekasse 4. Gjøvik Sparebank 5. Vinger Sparebank

107. Engerdal Sparebank 6. Faaberg Sparebank 7. Eidsvoll Sparebank 0 5 10 15 20 8. Gran Sparebank Millioner kroner 9. Totens Sparebank 10. Lands Sparebank Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker. 11. Hamar privatbank 12. Hamar Sparebank 13. Bærum Sparebank 14. Lilleh. og Oplands Kreditbank 15. Ullensaker Sparebank 17. Løiten Sparebank 29. Stange Sparebank 33. Tønset Sparebank 45. Aamot Sparebank 47. Hof Sparebank 54. Vaaler Sparebank 59. Trysil Sparebank 67. Aasnes Sparebank 69. Nes Sparebank 71. Stor-Elvdal Sparebank 72. Brandval Sparebank 1. Vangs Sparebank 73. Alvdal Sparebank Romedal Sparebank 2.74.Lillehammer Sparebank 76. Folldal Sparebank 3. Elverum Sparebank 80. Øvre Rendalen Sparebank 4. Gjøvik Sparebank 86. Ytre Rendalen Sparebank 88. Kvikne Sparebank 5. Vinger Sparebank 97. Strandbygdens Sparekasse 6. Faaberg Sparebank 101. Engerdal Sparebank 35 0 5 10 15 20 25 30

25

35

30

Vangs Sparebank på topp

Forvaltningskapital i millioner kroner for de 15 største bankene i Akershus og Innlandet i 1927, unntatt Akers Sparebank, og tilsvarende for de øvrige av SpareBank 1 Østlandets opprinnelige sparebanker, med plassering i størrelse blant alle de 102 bankene i Hedmark, Oppland og Akershus.

7. Eidsvoll Sparebank Millioner kroner 8. Gran Sparebank Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker. 9. Totens Sparebank 10. Lands Sparebank 11. Hamar privatbank Prosentvis forvaltningskapital i sparebankene fra 1920 til 1937 12.endring Hamar iSparebank Fordelt på 13. fylker Bærum Sparebank 14. Lilleh.Bergen og Oplands Kreditbank Oslo 15. Ullensaker Sparebank Sogn og Fjordane 17. Løiten Sparebank Sør-Trøndelag Hordaland 29. Stange Sparebank Vest-Agder 33. Tønset Sparebank Buskerud Vestfold 45. Aamot Sparebank Nordland Norge47. Hof Sparebank Akershus 54. Vaaler Sparebank Østfold 59. Trysil Sparebank Nord Trøndelag Aust-Agder 67. Aasnes Sparebank Oppland Finnmark69. Nes Sparebank Møre og Romsdal 71. Stor-Elvdal Sparebank Rogaland 72. Brandval Sparebank Troms Hedmark 73. Alvdal Sparebank Telemark 100% 74. Romedal Sparebank -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% Kilde: SSB 76. Folldal Sparebank 80. Øvre Rendalen Sparebank 86. Ytre Rendalen Sparebank 88. Kvikne Sparebank 97. Strandbygdens Sparekasse 101. Engerdal Sparebank 0 5 10 15 20

25

30

35

Millioner kroner Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker.

ansvaret for vanskene lagt på sentralbankens bord. Direksjonen hevdet at «med kronens opp­høyelse til pari tok Norges Bank den siste rest av motstandskraft fra skogdistrikt­ene».22 Året etter valgte direksjonen å innstille sine betalinger. Da beslutningen ble offentliggjort, forklarte direksjonen situasjonen slik:

Prosentvis endring i forvaltningskapital i sparebankene fra 1920 til 1937 Fordelt på fylker Bergen Oslo Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Vestfold Nordland Norge Akershus Østfold Nord Trøndelag Aust-Agder Oppland Finnmark Møre og Romsdal Rogaland Troms Hedmark Telemark -60%

Elverum Sparebank har gjennom lengere tid vært gjenstand for en sterk tapning fra innskyternes side – en tapning som i et hvert fall den siste tid har hatt sin årsak i mistillit. I løpet av 7 år er innskuddene gått ned med 9 millioner kr – derav 2,7 mill kr i de forløpne 8 måneder av dette år [1928]

-40%

-20%

0%

20%

40%

60%

80%

100% Kilde: SSB

I lengden kan en slik pågang fra innskyternes side ikke greies uten en meget hårdhendt inndrivning av bankens utlån. Dette vil selvsagt skade distriktets


K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

En del risikoer må betegnes som temmelig høye, likesom de sammenlagt representerer en betydelig del av Sparebankens forvaltningskapital. Man har derfor festet seg ved at bankens egne direktører samt tillitsmenn iøvrig hører til bankens største debitorer [...]24

næringsliv og være egnet til å forringe verdien av bankens tilgodehavender [...] Efter styrets opfatning er stillingen fremdeles så god at mulige tap ikke overstiger fondet såfremt virk­ somheten kan fortsettes.23 Den tette koblingen mellom skogbrukets ledende aktører og sparebanken hadde vist seg skjebnesvanger. I både 1922 og 1926 måtte direksjonen legge fram et resultat med betydelige tapsavskrivninger. Da regnskapet for 1927 ble annonsert med nye avskrivninger på over en million i mars 1928, skapte det uro om bankens stilling, og direksjonen var tvunget til å søke assistanse fra Finans­ departementet. Administrasjonsstyret som ble satt inn for å reorganisere banken, la til noen forklaringer på Elverum Sparebanks vansker:

135

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

Eksempel på overdreven tillit til bygdens ledende menn var ikke unikt for Elverum Sparebank. Det som var unikt og skapte grunnlaget for tilbakeslaget, var at banken og samfunnet den betjente, var fanget i en negativ spiral. Banken hadde sin utlånsvirksomhet i bygdene som var hardest rammet av inntektsfallet etter 1920, og svikten i inntekter og formuesverdier skapte grunnlag for store tap når pantene måtte realiseres. I Våler, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen og Trysil viste skatteligningen en halvering av den skattepliktige formuen gjennom 1920-tallet, og store verdifall på pantsatte eiendommer gjorde det krevende å unngå store avskrivninger når eiendommer måtte inndrives. Tapene for Elverum Sparebank var da også svært høye. I sin siste gjennomgang fant akkordstyret tap for 4,2 millioner i perioden fra 1922–1927, eller 17 prosent av forvaltningskapitalen i 1922.25 Fallittene blant sparebankene rammet Hedmark og Opland fylker særlig hardt. I over­ siktene over banker som var kommet under administrasjon eller innstilt i mellomkrigsårene, finner vi to sparebanker i Akershus, og hele 22 i Hedmark og Oppland. Tilbakegangen for sparebankene i Hedmark var i sum oppsiktsvekkende. En oversikt over sparebankene som måtte innstille betaling­ene, og som kom under offentlig administrasjon eller gikk konkurs, viser at hele 15 av 30 sparebanker i Hedmark fylke fikk slike vansker i perioden. Sparebankene som kom i vansker, forvaltet også en vesentlig del av de samlede innskuddene i fylket. I 1920 hadde sparebanker som senere kom i vansker, en forvaltningskapital på 79,4 millioner kroner, eller 62 prosent av den samlede forvaltnings­ kapitalen til sparebankene i fylket.

På vei mot en ny tid Krisene som preget Norge i mellomkrigsårene, straffet sårbare banker, men ga rom for ekspansjon for banker som lyktes i å unngå uro om soliditeten. Selv om Vangs Sparebank ikke unngikk nedturen som preget hedmarkssamfunnet i denne perioden, var det aldri spørsmål om bankens soliditet. Vanskene i landbruk, skogbruk og industri – som senere forplantet seg til kommunene – bidro til å redusere formuen i befolkningen, og dette påvirket i siste instans publikums innskudd i sparebankene. Aksjebankene hadde størst utlån til industrien og ble hardest rammet i krisens første bølge på første halvdel av 1920-tallet. Sparebankene har

Fløting i elva Åsta i Åmot kommune i Hedmark. Bildet er tatt på et sted der elva renner i berg­lendt terreng. I bakgrunnen skimtes en mann som er i ferd med å krysse vassdraget på en såkalt «fløterstol». Denne gjorde det mulig for fløterne å ta seg raskt over elva på steder hvor det ikke fantes bruer, men hvor tømmeret hadde lett for å sette seg fast på grusører, eller som her, på steder med ujevne fjellskjær i eller langs elve­ løpet. Bildet er fra cirka 1900. Foto: Ivar Odden/ Norsk skogmuseum.

Man har derfor festet seg ved at bankens egne direktører samt tillitsmenn iøvrig hører til bankens største debitor.


136

K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

Lyder Larsen arbeidet i Vangs Sparebank fra 1919 til 1965. Han var aktiv i Hamar Røde Kors under krigen, og han ble oppnevnt til distriktsleder for Milorg (D25) i 1943, men ble samme dag arrestert og sendt til Grini. Foto: Christian Grundseth/ Anno Domkirkeodden. Interiør fra Løten Spare­bank 1930. Foto: Anno Domkirkeodden.

Selv om arbeidet ifølge familien hadde tæret på «Bank-Ola» som han var kjent som, ble han sittende som sjef for banken til han døde – én dag før han skulle trådt inn i pensjonistenes rekker.

tradisjonelt hatt en sterk posisjon i landbruket, mot kommunene og i personmarkedet, og de ble sterkest rammet av krisens andre bølge mot slutten av 1920-tallet og tidlig på 1930-tallet. For Vangs Sparebanks del falt innskuddskapitalen i banken fra 1927. Fra å ha hatt innskudd på 27,5 millioner i 1927 falt innskuddene kontinuerlig til 1934, da var de på 16,6 millioner. Gjennom rekonstruksjoner og nydanninger bevarte sparebankvesenet i Hedmark likevel sitt hovedpreg med lokale sparebanker i hver kommune. I en oversikt fra etter andre verdenskrig ble det gjort opp en status for bankvesenet som da stod igjen. Ifølge banksekretær Ole Skrefsrud som forfattet oversikten, var fylket godt tjenestegjort av et omfangsrikt nettverk av sparebanker og privatbanker, og ikke mindre enn 34 banker drev selvstendig virksomhet i fylket.

Men det er klart at med så mange banker i et tynt befolket område, må de fleste av dem bli av lite format [...]. Det er altså ikke mindre enn 22 av fylkets 34 sparebanker og privatbanker som har en forvalt­ ningskapital på under 5 millioner, og som derfor må betegnes som meget små banker. Det er da også bare 16 av de nevnte 34 bankene som har kontortid hver dag.26

Det er et desentralisert banksystem en finner i Hedmark. Stort sett har hvert av fylkets 30 land­ kommuner minst en bank [...]

Denne særegne posisjon skulle få følger for utviklingen i bankvesenet i Hedmark i hele etterkrigstida. Som en ledende sparebank på nasjonalt nivå kom Vangs Sparebank i posisjon til å lede an i etableringen av en fylkesspare­­bank i Hedmark. Ved fredsslutningen i 1945 hadde Ole Anderssen ledet banken i en mannsalder, vært bankens ansikt utad gjennom to verdenskriger og lost banken

Den mann i fylket som trenger penger, behøver derfor ikke reise langt før han kommer til en bank der han kan legge fram saken sin. Og sjansene for at han er personlig kjent i banken er store.

Bankvesenet i Hedmark, fylket som ble hardest rammet av gjeldskrisene, hadde derfor bevart det opprinnelige preget. Med ett unntak: Det er i grunnen bare Vangs Sparebank i Hamar med henimot 50 millioner kroner i forvaltnings­ kapital som kan regnes blant de større bankene. Den ligger som nummer 10 i rekken blant de større bankene i Norge.27


K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

137

De største sparebanktaperne i mellomkrigstida Sparebanker som måtte innstille betalinger, komme under offentlig administrasjon, avvikles eller reorganiseres i Hedmark, Oppland og Akershus i perioden 1920—1937. Årene for henholdsvis avvikling (røde søyler) og innstilte betalinger (øvrige) er angitt etter navnene på sparebankene. Søylene viser prosentvis fall i forvaltningskapital fra 1920 til 1937.

Norge Vardal Sparebank (1927) De største sparebanktaperne i mellomkrigstida Hamar Sparebank (1928)

Sparebanker som måtte innstille betalinger, komme under offentlig Biri Sparebank administrasjon, avvikles eller reorganiseres i Hedmark,(1928) Oppland og Akershus i perioden 1920—1937. Årene for avvikling (røde Hofhenholdsvis Sparebank (1933) søyler) og innstilte betalinger (øvrige) er Vågå angittSparebank etter navnene (1932) på sparebankene. Søylene viser prosentvis fall i forvaltningskapital fra 1920 til 1937. Romedal Sparebank (1928) Hedmark Fylke

-100% -80%

-60%

-40%

-20%

0%

Stor-Elvdal Sparebank (1932) Norge Vestre Gausdal Sparebank (1928) Vardal Sparebank (1927) Aamot Sparebank (1928) Hamar Sparebank (1928) Lands Sparebank (1928) Biri Sparebank (1928) Aasnes Sparebank (1928) Hof Sparebank (1933) Tolgen Sparebank (1933) Vågå Sparebank (1932) Tønset Sparebank (1931) Romedal Sparebank (1928) Elverum Sparebank (1928) Hedmark Fylke Etnedal Sparebank (1930) Stor-Elvdal Sparebank (1932) Øvre Rendalen Sparebank (1930) Vestre Gausdal Sparebank (1928) Vaaler Sparebank (1932) Aamot Sparebank (1928) Vinger Sparebank (1931) Lands Sparebank (1928) Søndre Odalens Sparebank (1928) Aasnes Sparebank (1928) Nesodden Sparebank (1924) Tolgen Sparebank (1933) Søndre Hedemarkens Sparebank (1926) Tønset Sparebank (1931) Brandval Sparebank (1928) Elverum Sparebank (1928) Hakadal Sparebank (1930) Etnedal Sparebank (1930) Søndre Aurdal Sparebank (1933) Øvre Rendalen Sparebank (1930)

Vaaler Sparebank (1932) Kilde: Studier i sparing og sparebankveseni Norge 1822—1972, Helge(1931) W. Nordvik Vinger Sparebank Søndre Odalens Sparebank (1928) Nesodden Sparebank (1924)

Forvaltningskapital i aksje- og sparebanker i Oppland og Hedmark, 1920, 1927 og 1937. Søndre Hedemarkens Sparebank (1926) Brandval Sparebank (1928)

I millioner NOK, løpende priser.

Hakadal Sparebank (1930)

150

Søndre Aurdal Sparebank (1933)

-100% -80%

-60%

-40%

-20%

0%

Kilde: Studier i sparing og sparebankveseni Norge 1822—1972, Helge W. Nordvik

Millioner kroner

120

Forvaltningskapital i aksje- og sparebanker i Oppland og 90 Hedmark, 1920, 1927 og 1937. I millioner NOK, løpende priser. 60 150

Millioner kroner

30 120 0 90 60

«Idet jeg bringer den ærede Sparebank min Takk for det mig tilsendte Jubileumsskrift i Anledning av Bankens Virksomhet gjennom 60 Aar, benytter jeg Leiligheten til å uttale de beste Ønsker for Banken og dens Virke, at dette også i Frem­ tiden må bli til Styrkelse og Vekst for det Samfund, hvori Banken har sitt Arbeidsfelt. Ærbødigst Peter Ødegaard»

1920

1927

1937

Sparebanker Hedmark

Aksjebanker Hedmark

Sparebanker Oppland

Aksjebanker Oppland

Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker.

30 0

Takkeskriv fra Peter Ødegaard ved Aamot Sparebanks 60-årsjubileum i august 1946. Brevet er arkivert i banken på Rena.

1920

1927

1937

Sparebanker Hedmark

Aksjebanker Hedmark

Sparebanker Oppland

Aksjebanker Oppland

Kilde: SSB, årsoppgaver privatbanker og sparebanker.

Peter Ødegaard var 80 år gammel da han skrev dette brevet. På anmodning fra bankens styre ble han sittende ekstra lenge som banksjef i Elverum. På denne måten forsøkte styret og forstanderskapet i banken å hindre NS i å bytte ham ut med bankens hovedbokholder E. Ottosen, som i likhet med mange andre ansatte i Elverum Sparebank, var medlemmer i eller sympatiserte med NS. I november 1944 måtte styret gi tapt, og Ødegaard måtte slutte etter 46 år som banksjef i Elverum Sparebank.


138

K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

Interiør fra Vangs Sparebank i 1957. Foto: Normann/Anno Domkirkeodden.

Denne annonsen, som var å finne i Hamar Arbeiderblad 25.02.1956, viser at sparebankene gjerne poengterte sitt samfunnsansvar 11 år etter krigens slutt. Av teksten går det blant annet fram at 120 000 av fylkets 170 000 innbyggere hadde konto i en sparebank. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad.

gjennom de økonomiske vanskene i mellomkrigsåra. Vangs Sparebank fikk i hovedsak drive uforstyrret gjennom den andre verdenskrigen, men for banksjefen innebar okkupasjonen at arbeidsdagen for banken ble forlenget. Til tross for at Anderssen ved krigsutbruddet var nådd en alder av 69 år, ble han sittende som banksjef til krigen var over for å unngå at en NS-lojal banksjef skulle bli satt inn. Selv om arbeidet ifølge familien hadde tæret på «Bank-Ola» som han var kjent som, ble han sittende som sjef for banken til han døde – én dag før han skulle trådt inn i pensjonistenes rekker.28 For de øvrige ansatte i banken ble krigsårene mer dramatiske. Sekretær i banken, Lyder Larsen, satt også i styret i Hamar Røde Kors, og han bidro til å organisere hjelpearbeidet i de besatte områdene under stridighetene.29 Gjennom arbeidet i Røde Kors ble Larsen trukket inn i motstandsarbeidet allerede fra aprildagene 1940.30 Larsen må ha hatt en sentral posisjon i motstandsarbeidet i Hamar, og den 18. oktober 1943 blir han oppnevnt som distriktsleder for Milorg (D25), før han samme dag blir arrestert og sendt til Grini.31 Etter den tyske kapitulasjonen deltok Larsen som Milorgs representant i aksjonen for å arrestere medlemmer av Nasjonal Samling, og han skulle senere virke som


K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

Vangs Sparebanks direksjon 1942. Foto: Normann/Anno Domkirkeodden.

139

meddommer i flere av de lokale landssviksakene.32 Bankens revisor, Alf Bakke, ble tvangsutskrevet til nasjonal arbeidsinnsats av NS-regimet, og til tross for gjentatte henstillinger fra kontrollkomiteen lyktes det ikke å få fristilt Bakke og en annen ansatt i banken. Banken oppga at den hadde svært «tynt med arbeidshjelp» og hadde «ingen å avse» om banken skulle «greie de løpende forretninger».33 Husmannssønnen Ole Anderssen bragte Vangs Sparebank intakt inn i etterkrigstida – med solid økonomi, og som en ledende bank i Innlandet. Det fortelles at Ole Anderssen tok det personlig tungt når Vangs Sparebank måtte tvangsinndrive en eiendom av en slektning fra sin velgjørerfamillie, Sæhlie, men Anderssen kunne også bruke bankens ressurser til å hjelpe talentfulle ungdommer med lån til studier. Anderssens yngste sønn, Jan Anderssen, forteller: Det var nesten daglig gjester både til kaffe og middag [...] Det var en selvfølge at han tok representasjonen på egen kappe [...]. Det manglet aldri noe, og han var enormt sosial. Når han hver morgen spaserte, stor og tykk med spaserstokk til barbereren, gikk han med hatten i hånda og hilste til høyre og venstre.34

Ole Anderssen var gift to ganger. Da han døde, fikk hans kone bo i leiligheten i banken i tre år. Foto: Privat.

Under Anderssens ledelse hadde banken fra 1918 til 1945 hatt en årlig vekst i forvaltningskapitalen på 4,2 prosent, mot en årlig vekst på tre prosent for øvrige sparebanker i Oppland og Hedmark. Den nye banksjefen – Lyder Larsen – som hadde vært i banken siden 1919 – representerte en videreføring av ledelsen. Han bidro til å opprettholde bankens posisjon som den ledende sparebanken med en årlig vekst i forvaltningskapital på 5,1 prosent, mot 4,7 prosent for øvrige sparebanker i Oppland og Hedmark i perioden 1945–1959. I 1956 gjennomfører Vangs Sparebank sin første fusjon, med Nes Sparebank, og det gir mersmak. De neste tiårene skal Vangs Sparebanks kontor i Hamar bli sentrum for etableringen av en fylkessparebank i Hedmark. Det skal vise seg å by på både oppturer og nedturer. Men først kommer en sidehistorie om spareideologien som bidro til at det heter sparebanker og ikke lånebanker. Den tar utgangspunkt i en jubileumstale fra 1961 da forretningsbankene hadde innledet en ny konkurranse med sparebankene om innskudd fra allmennheten. Den konkurransen bidro til et nytt oppsving for spareideologien med etablering av blant annet den årlige sparebankuka, som fortsatt vedvarer.


140

K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

Spareideologiens budbringer i Åmot Da Aamot Sparebank feiret 75-årsjubileum i 1961, holdt banksjef Ole R. Vingelsgaard en tale i spareideologiens ånd. Han videreførte en tradisjon som ble etablert allerede ved oppstarten av Norges første sparebank i 1822. «Det som er viktigst og betyr mest for en bank, er innskudd», står det i talen.1 Blant innskuddene i Aamot Sparebank i 1961 var 55 000 kroner som kommunens 600 folkeskoleelever hadde spart ved hjelp av en skolesparekasse.2 Fredrikshalds Sparebank og Niels Anker Stang etablerte landets første skolesparekasse i Halden i 1871.3 Den store veksten i skolesparekasser kom imidlertid ikke før tidlig på 1900-tallet.4 Banksjef Vingelsgaard holdt jubileumstalen 142 år etter at sparebankenes far, Niels Wulfsberg, var den første som skrev om sparebanker i Norge i 1819. Sparing var det viktigste formålet for Wulfsberg, som for Vingelsgaard, og de to spareideologene hadde også mer til felles. I deler av oppveksten bodde Wulfsberg hos onkelen som var kapellan og senere sogneprest i Åmot.5 Jubileumsmiddagen for Aamot Sparebank ble holdt 18. november 1961. I talen viste Vingelsgaard til en suksesshistorie for sparebanken tre uker tidligere: Alle kjenner vel nå til at siste uke i oktober er «Sparebankuken», da sparekampanjen drives særlig hardt. Resultatet av denne var hos oss i år at vi hadde 734 spareinnskudd i dette tidsrom, mot i fjor 74, at vi i år fikk 49 nye innskudd, mot i fjor 7, og at det i år ble tømt 285 sparebøsser i løpet av en uke. Vi var nedlesset med arbeide, og holdt på til langt på kveld, men moro var det.

Interiørbilde fra banken på Rena. Banksjef Vingelsgaard lener seg mot ståpulten. Hilda Kjendlie sitter foran, Tollef Thingstad lengst bak og Birger Liberg lengst til høyre. Ukjent årstall, men før 1967. Foto: Martha Alme/Anno Glomdals­ museet.

Sparebankuka ble arrangert første gang i Sverige i 1958, og fra 1959 ble den gradvis mer utbredt også blant norske sparebanker. Sparebankenes bruk av sparebøsser har røtter tilbake til slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet.6 Sparebøsser hadde eksistert i forskjellige former også før, men det var først fra begynnelsen på 1900-tallet at de ble allemannseie. Fjaler Sparebank, Hole Sparebank og Ørskog Sparebank skal ha vært de første sparebankene som begynte med «hjemmesparebøsser» i 1900.7 Gjennombruddet for den såkalte «hjemmesparebanken» i Norge kom imidlertid etter at banksjef Halfdan Fyhn i Kristiania Folkebank hadde hentet inspirasjon fra Den Danske Landmandsbanks «hjemmesparebøssesystem».8 Kristiania Folkebank stod for den fremste utviklingen av banksparing i Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Kristiania Folkebank ble etablert i 1888 og hadde som formål å tilby lån mot å overta fysiske eiendeler som pant. Innskuddene kom i form av sparemerker som kunne kjøpes i ulike butikker for senere å bli satt på innskuddskonto i Kristiania Folkebank. Slik skulle småkårsfolk få tilgang til raske lån og mulighet for fortløpende sparing av små beløp.9 Flere sparebanker tok i bruk sparemerker, men spare­bøsser ble et mer populært alternativ fra begynnelsen av 1900-tallet. Etter at Kristiania Folkebank


K A PIT TEL 6

1 9 17—1 9 6 2

Z H U S M A N N S S Ø N N S K A PER I N N L A N D E TS STØ R STE BA N K

141

En gang i måneden kunne elevene putte penger i sitt kammer i skolesparekassene. Når året var omme, gikk læreren i banken med kassen. Bare banken hadde nøkkel og sørget for at pengene kom på rett konto. Dette er en skolesparekasse fra Åsnes fra rundt 1960. Før denne ble tatt i bruk fortelles det at elevene sparte penger i hver sin kritt­eske som ble opp­bevart på skolen. Foto: Ukjent.

i 1902 kopierte det danske systemet med sparebøsser i hjemmet, spredte det seg raskt til en rekke andre banker.10 Danskene hadde importert satsingen på «hjemmesparebøsser» fra den amerikanske The House Savings Bank.11 Spareideologiens mest aktive periode på 1920-tallet var en reaksjon mot en forutgående oppgangsperiode preget av overforbruk . Da foreningen «Minsket Forbruk» ble etablert i 1920, var det 5 000 personer på et foreningsmøte, og i tillegg måtte mange snu i døra fordi lokalet var fullt. Den internasjonale foreningen for sparebanker ble opprettet i Milano den 31. oktober i 1924, og denne datoen ble grunnlaget for den årlige Verdenssparedagen som senere ble utvidet til sparebankuka.12 I Norge ble Verdenssparedagen markert første gang i 1926 under ledelse av Centralforeningen for Norges Sparebanker med formann Peter Ødegaard i spissen. Han var også banksjef i Elverum Sparebank. Selv om banksjef Vingelsgaard i Aamot Sparebank var opptatt av sparing i dagliglivet, sparte han ikke i festlige lag. Det samme gjaldt for øvrig også sparebankenes far, Niels Wulfsberg, som var kjent for å være en selskapsløve.13 «Med erfaringer fra tidligere festligheter i din regi er jeg ikke den som lar meg be to ganger før jeg kommer når Rena kaller», skrev administrerende direktør i Sparebankforeningen, Helge Asdahl, til Vingelsgaard i 1968. I et internt planleggingsnotat før jubileumsmiddagen i 1961 framgår det at banksjef Vingelsgaard delegerte kjøp av sigaretter til en underordnet. Bak punktet om sigarer står det derimot: «Jeg kjøper». Sparebankforeningen utga en jubileumsbok da norske sparebanker fylte 150 år i 1972. Der defineres spareideologien med tre begreper: «arbeidsomhet, nøysomhet og sparsomhet».14 29 år senere, i 2001, ble den samme forsiktige spareideologien lagt til grunn ved innføringen av handlingsregelen for oljefondet: Våre egne historiske erfaringer, og erfaringer fra andre land, viser at det er lett å øke pengebruken over offentlige budsjetter, mens det er vanskeligere å stramme inn igjen.15 Ingen ting var overlatt til tilfeldighetene da Aamot Sparebank markerte 75-årsjubileet sitt i 1961. Dette er banksjef Vingelsgaards notater om meny og tilbehør. Notatet ligger i arkivet til banken på Rena.


7. kapittel | 1963—1987


20

10

15

Millioner kroner

Millioner kroner

144

15

5 0

Tønset Sparebank

Kvikne Sparebank

10 5 0

15 15 10 10 5 5 0 0

Stange Sparebank Tønset Sparebank

Romedal Sparebank Kvikne Sparebank

Forvaltningskapital for Aamot Sparebank, Stor-Elvdal Sparebank, Øvre Rendalen Sparebank og Ytre Rendal Forvaltningskapital for Stange Sparebank og Sparebank i millioner kroner i 1964 Romedal Sparebank i millioner kroner i 1963

Sparebank, Øvre Rendalen Sparebank og Ytre Rendal Sparebank i millioner kroner i 1964 Forvaltningskapital for Stange Sparebank og Romedal 20 Sparebank i millioner kroner i 1963

Millioner kroner Millioner kroner

Millioner kroner Millioner kroner

Forvaltningskapital for Aamot Sparebank, Stor-Elvdal Forvaltningskapital for Vangs Sparebank, Stange Sparebank Sparebank, Øvre Rendalen Sparebank og Ytre Rendal og Hamar Sparebank i millioner kroner i 1969 Sparebank i millioner kroner i 1964

5 10 0 5

Aamot Sparebank

StorØvre Ytre Elvdal Rendalen Rendal Sparebank Sparebank Sparebank

200 15 150

50 250 Millioner kroner Millioner kroner

150 10 100 5 50 Aamot StorØvre Ytre Vangs Sparebank ElvdalStange Rendalen Hamar Rendal SparebankSparebank Sparebank SparebankSparebank Sparebank

Forvaltningskapital for Sparebank, Stange Sparebank Forvaltningskapital for Vangs Tønset Kilde forvaltningskapital: SSBSparebank, Alvdal Sparebank og Sparebank ii millioner millioner kroner kroner ii 1972 1969 og Hamar Folldal Sparebank

40 200 30 150 20 100 10 50 0 0

10 5 0 Aamot Sparebank

Forvaltningskapital for Vangs Sparebank, Stange Sparebank og Hamar Sparebank i millioner kroner i 1969

200 Fusjonerte banker: Hedemarken Sparebank, Løiten Sparebank, Trysil Sparebank, Vaaler Sparebank 150 og Aasnes Sparebank Fusjonsår: 1975 100etter fusjon: Hedemarken Sparebank Navn Bakgrunn: Forstanderskapet i Løiten Sparebank stemte først50 nei til fusjon, men det ble til slutt ja med knappest mulig kvalifisert flertall. I forstanderskapet i Hedemarken Sparebank var det også et knapt kvalifisert flertall for fusjon0med sparebankene i Trysil, Våler og Åsnes. Vangs Stange Hamar Sparebank Sparebank Sparebank Forvaltningskapital for Hedemarken Sparebank, Trysil Sparebank, Løiten Sparebank, Vaaler Sparebank og Aasnes Sparebank i millioner kroner i 1974 Forvaltningskapital for Tønset Sparebank, Alvdal Sparebank og Folldal 500 Sparebank i millioner kroner i 1972

Tønset Sparebank Vangs Sparebank

Alvdal Sparebank Stange Sparebank

400 50 300 40 200 30 100 20 0 Hedemarken Trysil Spare- Sparebank bank 0

10

Folldal Sparebank Hamar Sparebank

Løiten Sparebank

Vaaler Sparebank

Aasnes Sparebank

Tønsetfor Sparebanken AlvdalHedmark, Østerdalen Folldal Forvaltningskapital Sparebank Sparebank Sparebank Sparebank og Vinger Sparebank i millioner kroner i 1987 Forvaltningskapital for Tønset Sparebank, Alvdal Sparebank og Folldal Sparebank i millioner kroner i 1972

5 000

250 50 50 40

4 000 oner

200 40 er er

StorØvre Ytre Elvdal Rendalen Rendal Sparebank Sparebank Sparebank

250

Forvaltningskapital for Tønset Sparebank, Alvdal Sparebank Forvaltningskapital fori millioner Vangs Sparebank, Stange Sparebank og Folldal Sparebank kroner i 1972 og Hamar Sparebank i millioner kroner i 1969

200 15

Millioner kroner

15

Fusjonerte banker: Alvdal Sparebank, 10 Folldal 100 Sparebank og Tønset Sparebank Fusjonsår: 1973 Navn etter fusjon: Nord-Østerdal Sparebank 50 5 Bakgrunn: Tolga-Os Sparebank ønsket opprinnelig å være en del av fusjonen, men forstanderskapet 0 stemte 0 nei. Vangs Stange Hamar Aamot Øvre Sparebank Ytre Sparebank StorSparebank Sparebank Elvdal Rendalen Rendal Sparebank Sparebank Sparebank

20 250 Millionerkroner kroner Millioner

10 15

250 20

15 10 Fusjonerte banker: Hamar Sparebank, Stange 10 Sparebank og Vangs Sparebank Fusjonsår: 1970 5 Navn etter fusjon: Hedemarken Sparebank Bakgrunn: I utgangspunktet var det Hamar Sparebank 5 og Stange Sparebank som startet fusjonssamtaler uten 0 storebroren Vangs Sparebank. Vangs SparebankYtre ble Aamot StorØvre med via forslag om åElvdal samarbeide med StangeRendal Spa0 et Sparebank Rendalen Sparebank Sparebank Sparebank rebank om en filialStange i Bekkelaget, et tettstedRomedal nær Hamar, Sparebank men i Stange kommune. Sparebank

Forvaltningskapital for Aamot Sparebank, Stor-Elvdal Sparebank, Øvre Rendalen Sparebank og Ytre Rendal Sparebank i millioner kroner i 1964 20

Stange Romedal Sparebank Sparebank Forvaltningskapital for Vangs Sparebank, Stange Sparebank Forvaltningskapital fori millioner Aamot Sparebank, Stor-Elvdal og Hamar Sparebank kroner i 1969 Sparebank, Øvre Rendalen Sparebank og Ytre Rendal Sparebank i millioner kroner i 1964

20 15

15 Fusjonerte banker: Stor-Elvdal Sparebank, Ytre Rendal Sparebank, Øvre Rendalen Sparebank 10 og Aamot Sparebank Fusjonsår: 1965 Navn etter fusjon: Østerdalen Sparebank 5 Bakgrunn: Administrerende direktør i Aamot Sparebank, Ole R. Vingelsgaard, var medlem av et utvalg i Sparebankforeningen som i 1962 anbefalte 0 s lutninger til større sparebanker i Norge. sammen­ Stange Romedal Sparebank Sparebank

15 20

0

20

0 0

20

15 10 Fusjonerte banker: Romedal Sparebank og Stange Sparebank 10 5 Fusjonsår: 1964 Navn etter fusjon: Stange Sparebank Bakgrunn: Fusjonen skjedde etter at det var vedtatt 5 0 å slå sammen Stange og Romedal kommuner til én kommune fra 1964.Stange Hamar Sparebank var Romedal også med i Sparebank Sparebank 0 fusjonssamtalene, men takket nei til fordel for en mulig Tønset Kvikne Sparebank fusjon med Fellesbanken. Forvaltningskapital forSparebank Aamot Sparebank, Stor-Elvdal

MillionerMillioner kroner kroner

Millioner kroner Millioner kroner

20 20

20 15

Millioner kroner

Fusjonerte banker: Kvikne Sparebank 10 og Tønset Sparebank Fusjonsår: 1964 Navn 5etter fusjon: Tønset Sparebank Bakgrunn: Kvikne Sparebank henvendte seg i 1963 til Tønset Sparebank med et ønske om fusjon for å inngå i 0 slagkraftig enhet. Henvendelsen kom mens det en mer Tønsetom Sparebank Kvikne Sparebank pågikk diskusjoner en kommunesammenslåing i Nord-Østerdal. Fra 1966 ble Kvikne sogn i Kvikne kommune slått sammen med Tynset kommune. Forvaltningskapital for Stange Sparebank og Forvaltningskapital Tønset Sparebank og Romedal Sparebankfor i millioner kroner i 1963 Kvikne Sparebank i millioner kroner i 1963

Kvikne Sparebank

Millioner kroner

15

Tønset Sparebank

Forvaltningskapital for Stange Sparebank og Romedal Sparebank i millioner kroner i 1963

MillionerMillioner kroner kroner

Millioner kroner

Fusjonerte sparebanker 20 1964–1988

Millioner kronerkroner Millioner

Forvaltningskapital for Tønset Sparebank og Kvikne Sparebank i millioner kroner i 1963

Forvaltningskapital for Stange Sparebank og Romedal Sparebank i millioner kroner i 1963 Forvaltningskapital for Tønset Sparebank og Kvikne Sparebank i millioner kroner i 1963 20

3 000


5 000

Millioner kroner

4 000 3 000

145

2 000 1 000 0 Sparebanken Hedmark

Østerdalen Sparebank

Vinger Sparebank

Forvaltningskapital for Elverum Sparebank og Østerdalen Sparebank i millioner kroner i 1981

• k v i k n e s pa r e b a n k

Millioner kroner

400

• tø n s e t s pa r e b a n k • f o l l da l s pa r e b a n k

300

• a lv da l s pa r e b a n k

200 Fusjonerte banker: Hedemarken Sparebank og Nord-Østerdal Sparebank Fusjonsår: 100 1982 Navn etter fusjon: Sparebanken Hedmark Bakgrunn: Styret i Nord-Østerdal Sparebank beskrev i 1980 situasjonen som «uholdbar for banken» da de ikke 0 evnet å tilfredsstille regionale lånebehov. Det ble derfor Elverum Østerdalen tatt initiativ til fusjon med Hedemarken Sparebank. Sparebank Sparebank

• ø v r e r e n da l e n s pa r e b a n k

• y t r e r e n da l s pa r e b a n k

• sto r - e lv da l s pa r e b a n k Forvaltningskapital for Hedemarken Sparebank og Forvaltningskapital for Hedemarken Sparebank, Nord-Østerdal Sparebank i millioner kroner i 1981 Trysil Sparebank, Løiten Sparebank, Vaaler Sparebank og Aasnes Sparebank i millioner kroner i 1974

t rys i l s pa r e b a n k •

• a a m ot s pa r e b a n k

Millioner Millioner kroner kroner

2 000 500 1 400 500 300 1 000 va n g s s pa r e b a n k •

200 500 100 0 0 Hedemarken Nord-Østerdal Hedemarken Trysil Løiten Vaaler Aasnes Sparebank Sparebank Spare- Spare- Spare- Spare- Sparebank bank bank bank bank

Forvaltningskapital for Sparebanken Hedmark, Østerdalen Sparebank og Vinger Sparebank i millioner kroner i 1987

• h a m a r s pa r e b a n k • sta n g e s pa r e b a n k • va a l e r s pa r e b a n k r o m e da l s pa r e b a n k • a a s n e s s pa r e b a n k •

Forvaltningskapital for Hedemarken Sparebank, Trysil Sparebank, Løiten Sparebank, Vaaler Sparebank og Aasnes Sparebank i millioner kroner i 1974 500

5 000

v i n g e r s pa r e b a n k •

Millioner kroner

Fusjonerte banker: Elverum Sparebank 3 000 og Østerdalen Sparebank Fusjonsår: 1982 2 000 Navn etter fusjon: Østerdalen Sparebank Bakgrunn: Fusjonsplanene mellom Nord-Østerdal Sparebank 1 000 og Hedemarken Sparebanken fikk Elverum Sparebank og Østerdalen Sparebank til å starte fusjonssamtaler. 0 Sparebanken Østerdalen Vinger Hedmark Sparebank Sparebank Forvaltningskapital for Elverum Sparebank og Østerdalen Sparebank i millioner kroner i 1981

Millioner kroner

400

4 000

300 Fusjonerte banker: Sparebanken Hedmark, Vinger Sparebank og Østerdalen Sparebank Fusjonsår: 200 1988 Navn etter fusjon: Sparebanken Hedmark Bakgrunn: Sparebanken Hedmark fikk 100 Østerdalen Sparebank med på en fusjon for å redde en konkurstruet Vinger Sparebank, og for å0unngå at Vinger Sparebank skulle bli Hedemarken Trysil ABC. Løiten Vaaler fusjonert med Sparebanken Spare- Spare- Spare- Sparebank bank bank bank

Aasnes Sparebank

Forvaltningskapital for Sparebanken Hedmark, Østerdalen Sparebank og Vinger Sparebank i millioner kroner i 1987 5 000

400

4 000

300

Millioner kroner

Millioner kroner

• e lv e r u m s pa r e b a n k

• lø i t e n s pa r e b a n k

200 100

3 000 2 000 1 000 0

0 Elverum Sparebank

Sparebanken Hedmark

Østerdalen Sparebank

Østerdalen Sparebank

Vinger Sparebank

Forvaltningskapital for Elverum Sparebank og Østerdalen Sparebank i millioner kroner i 1981

SpareBank 1 Østlandets markedsområde.

Forvaltningskapital for Hedemarken Sparebank og Nord-Østerdal Sparebank i millioner kroner i 1981

400

1 500

kroner

r

2 000

300


De mindre sparebankene var relativt sent ute med å ta i bruk ny teknologi for regnskap og bokholderi. Her studerer Anny Heiberg og Magne Husfloen en regnskapsbok. De var avdelingsledere i Øvre og Ytre Rendalen. Begge sluttet i 1989 etter henholdsvis 31 og 33 år i banken. Foto: Bankens bildearkiv.

Aamot Sparebank anskaffet en ny bokholderi­maskin tidlig på 1960-tallet. Her ser vi Sigrid Roland ved bokholderimaskinen på Rena på slutten av sekstitallet. Det hører også med til historien at det ofte var kvinner som fikk de mer rutine­ pregete jobbene i bank­ ene, blant annet fordi kvinnenes lønninger lå lavere enn mennenes. Foto: Bankens bilde­ arkiv.


147

I 1965 etablerte sparebankene i Norge selskapet Fellesdata A/S som en felles datasentral for sparebankene. På denne måten kunne selv relativt små spare­ banker opprettholde sin selvstendige virksomhet og samtidig ta del i den teknologiske utviklingen. Radarparet administrerende direktør Leif Olaussen og viseadministrerende direktør Øyvind Ottestad arbeidet aktivt for å få sparebankene til å ta i bruk ny teknologi. Tegning av Frank Jernberg.


149

Vangs Sparebank bygger Sparebanken Hedmark Vangs Sparebank, og senere Hedemarken Sparebank og Sparebanken Hedmark, blir motoren i etableringen av en fylkesbank i Hedmark. Fra 1963 skapes det motsetninger mellom Vangs Sparebank og Elverum Sparebank som ikke gravlegges før i 1987. Motsetningsforholdet bidrar til at Hedmark blir blant de siste fylkene i landet som får en egen fylkessparebank. Z

Veien fram til en fylkessparebank var lang. Dette bildet av styreformann Bjarne Kvisgaard og admini­ strerende direktør Harry Konterud sto i Hamar Arbeiderblad 14.12.1985. Administrerende banksjef Jørgen Vogt Midthun i Østerdalen Sparebank hadde ingen tro på en fylkessparebank for Hedmark, og han ville heller forhandle videre med Gudbrandsdal Sparebank og de to andre bankene i Oppland – til stor skuffelse for Kvisgaard (t.v.) og Konterud. Foto: Geir Magnusson/Hamar Arbeiderblad.


150

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

E

t rundskriv fra Finans- og tolldepartementet til fylkesmennene skaper hektisk møtevirksomhet i sparebankene i Hedmark i 1963:

Sparebankvesenet er oppdelt i for mange og små enheter med liten yte-evne både når det gjelder bistand til finansiering og teknisk service. Særlig gjelder dette i distrikter med svakt næringsgrunnlag hvor sparebankene i adskillig utstrekning må påta seg oppgaver som tradisjonelt hører inn under forretningsbankene.1 Departementet ønsker fortrinnsvis regionale fusjoner av sparebanker, og det bør i hvert fall ikke være mer enn én sparebank i hver kommune. Rundskrivet kom etter en utredning og stortingsmelding med samme konklusjon. I 1963 er det 25 sparebanker og 32 kommuner i Hedmark. Noen små kommuner står uten egen sparebank, eller de inngår i en sparebank i en større nabokommune. Vangs Sparebank har i 1963 en forvaltningskapital på 126 millioner kroner, foran Elverum Sparebank med 46 millioner på andreplass i fylket:2 • Vangs Sparebank er den sjuende største sparebanken i Norge • Opplands største sparebank, Faaberg Sparebank, er nummer 14 • Bærum Sparebank er størst i Akershus som nummer 28 • Oslo Sparebank og Akers Sparebank er nummer en og to i både Oslo og Norge Størrelsen ligger til rette for at Vangs Sparebank skal lede an i etableringen av en fylkesbank i Hedmark, men sparebankene i Østerdalen og Solør-Odal er til sammen større enn sparebankene på Hedmarken.

Økt konkurranse og ny teknologi Fra 1960 økte sjekkbruken sterkt som følge av en ny bruk av lønnskonti.

I Hedmark har de store forretningsbankene styrket konkurransen med sparebankene. Den norske Creditbank (DnC) har overtatt: • Aasnes Privatbank (1945) • Glommendalens Bank i Kongsvinger og Skarnes (1948) • R ingsaker Privatbank (1950) • Og overtok også Oplandske Kreditbank på Hamar i 1966 Kreditkassen har overtatt: • Hamar Privatbank (1957) • Elverum Kreditbank (1957) • Trysil Privatbank (1960) • Og åpnet også kontor på Tynset i 19613

Filialene er en del av de store forretningsbankenes nye satsing på økte innskudd fra personmarkedet.4 DnC og Kreditkassen rakk å få en sterk tilstedeværelse i Hedmark før det ble innført begrensninger på nye filialer tidlig på 1960-tallet. Ved inngangen til 1960 var forretningsbankenes markedsandel i Hedmark på 34 prosent mot kun 18 prosent i Oppland og Akershus.5 I 1963 er elektronisk databehandling på vei inn i bankene. Utviklingen hadde gått fra penn og blekk til maskinbokholderi fra 1920-årene, og deretter til hullkort på 1950-tallet. Postsparebanken tok i bruk hullkort allerede fra oppstarten i 1950,6 og DnC fulgte etter i 1952.7 Fra 1960 økte sjekkbruken sterkt som følge av ny bruk av lønnskonti.8 Vangs Sparebank introduserte lønnskonto fra 1958.9 Den økte transaksjonsmengden førte til at de tre største forretningsbankene etablerte Integrert Data­ behandling AS (IDA) i 1963, og sparebankene fulgte etter med fellesforetaket Fellesdata AS i 1965.10


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Ragnvald Hagen på Rena ved regnemaskinen. Det kunne bli mange tall å håndtere. Bak han sitter Sindre Bakken. Foto: Bankens bildearkiv.

Patriotisme viktigere enn fusjoner Tross skjerpet konkurranse og nye teknologibehov blir lokal patriotisme viktigere enn fusjoner for størsteparten av sparebankene i Hedmark på 1960tallet. Vangs Sparebank prøver først å fusjonere med Ringsaker Sparebank. Formålet er at det kun skal være én sparebank i kommunen etter kommunesammenslåingen mellom Furnes, Nes og Ring­saker i 1964. Vangs Sparebank har Furnes og Vang som opprinnelige hjemkommuner fordi banken ble etablert mens de to kommunene var én kommune før kommunedelingen i 1891. I tillegg har banken konsesjon i Nes etter fusjonen med Nes Sparebank. Forstanderskapet i Ringsaker Sparebank sier nei til fusjon ved annen gangs behandling til tross for statlige ønsker om kun én sparebank i hver kommune.11 Resultatet kom blant annet etter at det stod et leser­ innlegg i Ringsaker Blad:

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

151

Ved kommunesammenslåingen i 1964 ble Nes og Furnes slått sammen med Ringsaker. De gamle konsesjonsgrensene for bankene ble likevel opprettholdt i mange år etterpå. Derfor fikk ikke innskytere på nordsida av elva Brumunda stemme ved valg til styre og forstanderskap i Hedemarken Sparebank, mens innskytere som bodde på sørsida av elva, fikk det. Dette ble tatt opp flere ganger før det ble endret. Blant annet henvendte Ringsaker faglige samorganisasjon seg i mars 1978 til styret i Hedemarken Sparebank for å få flyttet denne konsesjonsgrensa. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad.

Vi skal huske på at en sparebank har en ganske annen status hos befolkningen enn en vanlig privat­ bank. Ringsaker Sparebank er ringsaksokning­enes egen bank, skapt av bygdefolket selv og for bygde­ folket, og de bånd som binder bank og bygdefolket sammen, har stadig økt.12 Hamar Sparebank stritter også mot fusjon. Først mot en fusjon med Stange Sparebank og Romedal Sparebank i 1964,13 og deretter mot en fusjon med Vangs Sparebank til Hamar og Vangs Sparebank i 1967.14 Hamar Sparebank er lillebror til både Stange Sparebank og Vangs Sparebank, og det er nok noe av årsaken til at byens sparebank heller foretrekker å fusjonere med sparebankenes sentralbank, Fellesbanken, for om mulig å bli en mer likeverdig bank.15 En slik løsning blir imidlertid avvist fra sentralt politisk hold.16

Hamar Sparebank er en lillebror til både Stange Sparebank og Vangs Sparebank, og det er nok noe av årsaken til at byens sparebank heller foretrekker å fusjonere med sparebankenes sentralbank, Fellesbanken, for om mulig å bli en mer likeverdig bank.


152

Jørgen Vogt Midthun ble ansatt som kontorsjef i Elverum Sparebank fra februar 1964. Han ble banksjef i samme bank fra 1966 og i Østerdalen Sparebank fra 1982 til fusjonen med Sparebanken Hedmark i 1988. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad.

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

Stillingen som banksjef i Vangs Sparebank ble lyst ut 25. juni 1965. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad.

Enkelte banker markeds­førte aktivt gebyrfri sjekkbruk, til ergrelse for banker som tok gebyr. Elverum Sparebank var en av disse, her representert ved banksjef Jørgen Vogt Midthun slik han ble avbildet i Østlendingen. Foto: Knut Fjeld/ Østlendingen.

Antall sparebanker i Hedmark blir redusert fra 25 til 19 på 1960-tallet. Fusjonsiveren er enda lavere på landsbasis med en nedgang fra 599 til 510 sparebanker. I Hedmark blir Østerdalen Sparebank den eneste større fusjonen mellom Stor-Elvdal Sparebank, Ytre Rendal Sparebank, Øvre Rendalen Sparebank og Aamot Sparebank.

Motsetninger mellom Elverum Sparebank og Vangs Sparebank Rapporten avdekker at tidligere banksjef Lyder Larsen har underslått 110 000 kroner av bankens midler. Det tilsvarer det dobbelte av hans årslønn.

En varslersak i Vangs Sparebank i 1963 får tilsynelatende større innvirkning på etableringen av en framtidig fylkesbank enn rundskrivet fra Finansog tolldepartementet samme år.17 Det er depotsjef Jørgen Vogt Midthun i Vangs Sparebank som i 1963 varsler styret om uregelmessigheter.18 Bekymring-­ ene retter seg blant annet mot banksjef Lyder Larsen. Depotsjefen møter ikke forståelse for sine bekymringer. Etter å ha varslet om sin overordnede uten å ha møtt forståelse i styret, vurderer Vogt Midthun det som uholdbart å fortsette i Vangs Sparebank. Han slutter etter kort tid til fordel for en jobb som kontorsjef i Elverum Sparebank. Vogt Midthun forfølger saken videre også etter at han har sluttet i Vangs Sparebank.

Først i 1964 i et brev til nestformann i styret, Ole Østby-Deglum, og så i 1965 til ordfører Peder Esbjørnsen i forstanderskapet.19 I begge brevene anklages banksjef Lyder Larsen for underslag, og det påpekes også andre uregelmessigheter ved bankdriften. Vogt Midthun krever at både banksjefen og halve styret skal gå av, hvis ikke vil han informere Bankinspeksjonen. Lyder Larsen blir erklært varig sykmeldt grunnet en hjertelidelse. Kun styre­formannen tilbyr seg å gå fra styret.20 Da bestemmer Vogt Midthun seg for å informere Bankinspeksjonen om uregelmessig­hetene.21 Det iverksettes en ekstraordinær revisjon av Vangs Sparebanks regnskaper. Rapporten avdekker at tidligere banksjef Lyder Larsen har underslått 110 000 kroner av bankens midler.22 Det tilsvarer det dobbelte av hans årslønn.23 Underslaget innrømmes av Larsen, og beløpet betales tilbake. I tillegg viser rapporten at noen av sparebankens inntekter er holdt utenfor regnskapet. Pengene er blitt brukt til veldedige formål, representasjon og som ekstraordinære bidrag til ansatte. Dette har pågått over mange år. Bankens revisor må fratre etter krav fra Bankinspeksjonen. Styret og kontrollkomiteen opplyser at de ikke har vært kjent med uregelmessighetene og går fri for


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

kritikk. Det framgår av den ekstraordinære revisjonsrapporten at flere av de ansatte har vært kjent med uregelmessighetene, men det fremmes ikke kritikk mot noen av disse. Leif Kruge blir i 1965 tilsatt som ny banksjef i Vangs Sparebank. En av kontrollørene fra Bank­ inspeksjonen ble innstilt som nummer to.24 Banksjef Lyder Larsens underslag blir hemmeligholdt, og det begjæres ikke tiltale, men etter råd fra Bank­ inspeksjonen blir det innberettet til påtalemyndigheten. Valget om å ikke begjære tiltale begrunnes blant annet med at «Larsen gjennom sine 46 år i bankens tjeneste har vært med og drevet den frem til en av de fremste sparebanker i landet» og «at en rettssak vil virke uheldig og skadelig for banken».25 Hele styret i Vangs Sparebank fortsetter hvorav nestformann Ole Østby-Deglum blir sittende helt til han går av som formann i Sparebanken Hedmark i 1982. Selv om han forsøker, får ikke varsleren Vogt Midthun vite om resultatet av den ekstraordinære revisjonen. I arkivet etter Hamar politikammer framkommer det to anmeldelser av Lyder Larsen for henholdsvis underslag og innberetning av uriktige ligningsopplysninger, og begge ble henlagt.26 Samme året som varslersaken avsluttes, i 1966, avanserer varsleren Vogt Midthun til å bli banksjef

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

153

i Elverum Sparebank. Varslersaken blir hemmelig­ holdt overfor de ansatte i både Elverum Sparebank og Vangs Sparebank, men på ledernivå har det foregått en muntlig overlevering. Sett fra Hamar er det blitt spekulert i om Vogt Midthun var interessert i å overta som banksjef i Vangs Sparebank. Et samtidig brev fra Vogt Midthun til hans mor tyder på at han hadde andre motiver. Brevet viser også at han holdt både styret og kontrollkomiteen ansvarlige for en ukultur i Vangs Sparebank:

Her er kommunestyret i Furnes kommune for perioden fra 1960 til 1963. Sittende som nummer fem fra venstre er ordfører Peder Esbjørnsen (Ap) og stående bakerst som nummer tre fra høyre, er Ole Østby-Deglum (Sp). Den nye Sparebankloven av 1961 fremmet for første gang et krav om minimum en fjerdedel kommunevalgte forstandere, men mange sparebanker hadde kommune­valgte forstandere også før dette kravet ble innført.

Det er liksom aldri en får noe inntrykk av at hederligheten og det som er riktig betyr noe – det er bare til søndager og til bruk i avisenes spalter ser det ut til.27 Varslersaken setter sterke spor blant toppene i Elverum Sparebank og Vangs Sparebank. Den bidrar til et motsetningsforhold som varer helt fram til 1987, noe vi kommer tilbake til. I mellomtiden blir Elverum Sparebank, og senere Østerdalen Sparebank, omringet av Hedemarken Sparebank - og senere Sparebanken Hedmark.

Som varsler i Vangs Sparebank hadde Jørgen Vogt Midthun mye kontakt med Esbjørnsen, som ord­ fører i forstander­skapet, og Østby-Deglum, som nestformann i styret. Foto: Eivind Løkken/Anno Domkirkeodden.


154

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

Leif Kruge ble ansatt som banksjef i Vangs Sparebank i 1965, en stilling han hadde i 18 år. Han hadde flere sentrale tillitsverv og var blant annet styremedlem i Fellesbanken fra 1968, nestformann fra 1973 og styreformann fra 1978 til 1982.

Fusjonsbølge for sparebankene på 1970-tallet

I 1967 blir det lagt fram en utredning fra Sparebankforeningen som foreslår at 528 sparebanker skal fusjoneres til kun 61 sparebanker.

Sparebankene preges av en større fusjonsbølge på 1970-tallet. Antall sparebanker i Hedmark reduseres fra 19 til 11 og på landsbasis fra 510 til 345. Fusjonsbølgen forårsakes i hovedsak av en ny utredning fra Sparebankforeningen og en svekket konkurransekraft for sparebankene. I 1967 blir det lagt fram en utredning fra Sparebankforeningen som foreslår at 528 sparebanker skal fusjoneres til kun 61 sparebanker, hvorav tre fylkessparebanker. Det foreslås fire regionale sparebanker i Hedmark fordelt på Hedmarken, Sør-Østerdal, Nord-Østerdal og Solør-Odal.28 Utredningen kommer midt i en svak periode for sparebankene. Egen­kapital­prosenten i de norske sparebankene synker fra 4,7 prosent i 1964 til 2,8 prosent i 1975.29 Svekket egenkapitalprosent gir sparebankene mindre ammunisjon til å møte en økende konkurranse fra forretningsbankene. Sparebankenes markedsandel for innskudd i Hedmark er redusert fra 69 prosent i 1960 til 63 prosent i 1971. Forretningsbankene er opp fra 24 til 29 prosent, mens Postsparebanken står for resten.30 Sparebankene i Akershus har den største nedgangen. For utlån har sparebankene i Hedmark

gått fra å være klart større til å bli jevnstore med forretningsbankene. Statsbankene er størst på utlån både i Hedmark og i Norge.31 Svekket egenkapital og økt konkurranse fra forretningsbankene og statlige banker bidrar til flere forsøk på bankfusjoner i Hedmark tidlig på 1970-tallet. Først ute er Vangs Sparebank, Stange Sparebank og Hamar Sparebank som fusjonerer til Hedemarken Sparebank i 1970.32 Hedemarken Sparebank blir det første større steget på veien mot regionbanker i Hedmark slik Sparebankforeningen hadde anbefalt i 1967.

Elverum blir omringet av Hedemarken Sparebank I 1971 møtes ledelsen i Elverum Sparebank, Østerdalen Sparebank, Trysil Sparebank, Aasnes Sparebank og Vaaler Sparebank for å diskutere en mulig fusjon. Banksjef Johan Taarneby i Vaaler Sparebank gir uttrykk for et ønske om en fylkessparebank.33 Banksjef Jørgen Vogt Midthun i Elverum Sparebank svarer med et ønske om en regional fusjon rundt Elverum først og en fylkessparebank en gang i framtida.34 Året etter svarer Vaaler Sparebank med å trekke seg fra alle fusjonssamtaler om en regional sparebank i påvente av en fylkessparebank:


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Vi har nå fått utredet samarbeide både nordover til Elverum Sparebank og sørover til Vinger Spare­ bank, mens det spørsmålet vi kunne være interessert i, en sammenslutning på fylkesbasis, dessverre er stillet i bero foreløpig.35 Østerdalen Sparebank og Aasnes Sparebank trekker seg også fra fusjonssamtalene med Elverum Sparebank. Til slutt står Trysil Sparebank igjen som den eneste interessenten, men vedtar heller et ønske om en større fusjon med Hedemarken Sparebank: På bakgrunn av at en fusjon mellom sparebankene i distriktet utvilsomt vil tvinge seg fram på noe lengre sikt, vil forstanderskapet anmode styret, i samarbeid med forstanderskapets formann, å oppta fusjonsfor­ handlinger med Hedemarken Sparebank.36 Tre uker senere starter fusjonssamtaler mellom Hedemarken Sparebank, Trysil Sparebank, Løiten Sparebank, Vaaler Sparebank og Aasnes Sparebank.37 Østerdalen Sparebank velger å ikke delta på møtet. Elverum Sparebank blir verken invitert eller informert.38 Hedmark og Oppland

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

Sparebankforening oppnevner en strukturkomite som skal vurdere fusjoner mellom sparebanker i Hedmark, parallelt med at det pågår hemmelige fusjonssamtaler mellom de fem sparebankene.39 Det blir enighet om en fusjonsavtale mellom de fem sparebankene før strukturkomiteen kommer i arbeid.40 Det foreligger lite skriftlig materiale fra slike hemmelige fusjonsprosesser, og man kan i ettertid derfor ikke være helt sikker på beveggrunnene. Men det er grunn til å tro at de fem fusjonsbankene vurderte det som uaktuelt for den tidligere varsler­ ­­en Jørgen Vogt Midthun å fusjonere med Hedemarken Sparebank med hovedkontor på Hamar, for deretter å rapportere til mange av de samme personene han hadde varslet om få år tidligere. Banksjef Jørgen Vogt Midthun i Elverum Sparebank uttrykker sin misnøye etter at fusjonsplanene er offentliggjort: Bankstrukturen er en politisk sak, ikke minst næringspolitisk, hvor man burde få en debatt og ikke slik at noen banker så å si i all stillhet går sine egne veger og legger fram resultatet som et fait accompli.41

155

Interiørbilde fra Vangs Spare­bank rundt 1970. Banken har vært gjennom mange ombygginger etter hvert som det utviklet seg nye måter å betjene kundene på. Foto: Hamar Stifts­ tidende/Anno Domkirke­ odden.

Trysil Sparebank hadde en logo som klart viste bankens tilknytning til skog, fjell og natur.


156

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

I 1976 blir Sparebanken Rogaland den første fylkessparebanken i Norge, og flere fylkessparebanker følger på rekke og rad. I Hedmark derimot blir det et lappeteppe av sparebanker i mange år framover. I nordfylket blir det i 1973 en fusjon mellom Alvdal Sparebank, Folldal Sparebank og Tønset Sparebank til Nord-Østerdal Sparebank. Vinger Sparebank og Odal Sparebank gjør et forsøk på fusjon i 1976, men Nord-Odal kommune og de ansatte i Odal Sparebank lykkes med å stoppe fusjonen.45 Det blir ingen flere fusjoner i Hedmark på 1970-tallet.

Elverum Sparebank omringes nordfra

Nord-Østerdal Sparebank fusjonerte med Sparebanken Hedmark fra 1.4.1982. Da var Nord-Østerdalen Sparebank i gang med et nybygg i sameie med Nord-Østerdal Gjensidige, Bygget rommet også lensmannskontoret. Den 30. august samme år, åpnet nybanken på Tynset. Foran ser vi fra venstre Gisle Røe, John Bjarnesen Moen og Rolf Bergfall. Bak dem står Hans Petter Eggen fra Gjensidige. Foto: Musea i Nord-Øst­erdal.

Når de fem sparebankene fusjonerer i 1975 blir Elverum Sparebank liggende alene som en øy omringet av Hedemarken Sparebank i vest, sør og øst.

Banksjef Leif Kruge i Hedemarken Sparebank svarer med en invitasjon til at Elverum Sparebank kan bli en del av en større sparebank i midtfylket. Spørsmålet om en fylkesbank tror jeg ikke er moden til å ta opp. Min personlige oppfatning er nærmere banksammenslutninger i midtfylket, nordfylket og sørfylket.42 Når de fem sparebankene fusjonerer i 1975, blir Elverum Sparebank liggende alene som en øy omringet av Hedemarken Sparebank i vest, sør og øst. Hedemarken Sparebank ville gjerne hatt med Ringsaker Sparebank i denne fusjonen. Ringsaker Sparebank velger imidlertid å fusjonere med Sør-Gudbrandsdal Sparebank, men denne fusjonen stoppes i første omgang fra statlig hold fordi den krysser fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland. Ringsaker Sparebank hadde sin opprinnelse og konsesjon i gamle Ringsaker kommune med kontoradresse Moelv, nærmere Lillehammer enn Hamar. I tillegg var det sterke personlige motsetninger mellom enkeltpersoner i Ringsaker Sparebank og Hedemarken Sparebank, ifølge et senere notat om hvorfor Ringsaker Sparebank valgte å fusjonere mot Lillehammer framfor Hamar.43 Notatet gir ikke en nærmere beskrivelse av de personlige motsetningene, men det er kjent at banksjef Einar Gulbrandsen i Ringsaker Sparebank var kritisk til sin gamle arbeidsgiver Vangs Sparebank. Gulbrandsen var en støttespiller for Jørgen Vogt Midthun i varslersaken mot ledelsen i Vangs Sparebank på 1960-tallet.44

• Med en egenkapitalprosent på 2,8 blir 1975 en nedtur for norske sparebanker.46 Grunnlaget for sparebankenes framtidige utvikling er i høy grad truet.47 • I 1975 blir forretningsbankenes innskudd høyere enn i sparebankene for første gang siden 1920-årene.48 Året etter innføres skattefrihet for sparebankene. • Allerede samme år snur egenkapitalprosenten oppover. Lønnsomheten i sparebankene blir bedre og blir liggende på et høyere nivå enn tidligere også de påfølgende åra.49 • I 1977 foretas det endringer i sparebankloven som tilnærmet likestiller sparebanker og forretningsbanker. Regjering og Storting legger vekt på at sparebankene skal være et reelt konkurranse­ alternativ til forretningsbankene.50 • Sparebankene får blant annet anledning til å ta opp ansvarlig lånekapital. Det tilrettelegges også for større sparebanker, og fortrinnsvis fylkes­ sparebanker. Den nye politiske støtten til fylkessparebanker gir Hedemarken Sparebank et nytt håp om at det endelig skal bli mulig å skape en fylkessparebank i Hedmark. De andre sparebankene i Hedmark ser hvor det bærer og nedsetter et strukturutvalg med alle sparebankene utenom Ringsaker Sparebank og Østerdalen Sparebank. Dette strukturutvalget er omtalt i et tilbakeblikk i senere styrepapirer i Sparebanken Hedmark. Der framgår det at Ringsaker Sparebank ikke ville være med fordi de heller ønsket å fusjonere med Sør-Gudbrandsdal Sparebank. Hedemarken Sparebank møtte kun som observatør. Det synes som om alle de deltakende sparebankene var åpne for å bli med i en fylkesbank, men at man ikke ble enige om premissene: I møtet 08.10.1979 ble det diskutert mulighetene for fusjon i Hedmark fylke. Iflg. referatet fra møtet kan en lese at det ikke ble drøftet annen løsning enn fylkesbank omkring Hedemarken Sparebank.51 Styrepapirene omhandler en senere omorgani­ sering i Sparebanken Hedmark, og struktur­ utvalget fra 1979 omtales kun i noen få avsnitt.


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

157

HedemarkenSparebank Sparebankpå påbunn bunniiegenkapitalandel egenkapitalandel Hedemarken Sparebankenesfond fondsom somprosentandel prosentandelav avforvaltningskapital forvaltningskapital Sparebankenes 8% 8%

6% 6%

4% 4%

2% 2%

Mange av bankene som nå er en del av SpareBank 1 Østlandet, hadde bankbuss i mange år. De siste bankbussrutene ble lagt ned på 1980-tallet. Dette bildet fra Trysil er fra 1967. Foto: Dagfinn Grønoset/Anno Glomdalsmuseet

Det gis imidlertid inntrykk av at fusjonssamtalene kan ha strandet på at man ikke ble enige om organiseringen av en mulig fylkessparebank. Dette underbygges også av at Hedemarken Sparebank hadde en langt svakere egenkapitalandel enn toneangivende Elverum Sparebank. Egenkapitalutviklingen reflekterer i hovedsak sparebankenes lønnsomhet og drift. En fusjon mellom to sparebanker med henholdsvis høy og lav egenkapitalandel vil innebære et tap for den med høy egenkapitalandel. Den manglende enigheten om en fylkessparebank fører kort tid senere til et ytterligere lappeteppe blant sparebankene i Hedmark. Hedemarken Sparebank fusjonerer med Nord-Østerdal Sparebank til Sparebanken Hedmark i 1982 og omringer Elverum Sparebank også nordfra. Det får Elverum Sparebank og Østerdalen Sparebank til å fusjonere samme året. Alle kommunestyrene i Østerdalen Sparebanks tre hjemkommuner går mot fusjonen med Elverum Sparebank og ønsker heller en fusjon med Hedemarken Sparebank for å skape en fylkessparebank.52 Men fusjonen med Elverum Sparebank får likevel kvalifisert flertall i Østerdalen Sparebanks forstanderskap. Banksjef Jørgen Vogt Midthun i Elverum Sparebank blir banksjef i nyfusjonerte Østerdalen Sparebank. Snart skal han foretrekke en fusjon med Gudbrandsdal Sparebank framfor Sparebanken Hedmark.

Lillehammer satser på tronskifte Hamar-advokaten Ole Sjetne blir ny banksjef i Sør-Gudbrandsdal Sparebank i 1978. Sjetne er opprinnelig fra Lillehammer, men har drevet egen advokatpraksis i Hamar siden 1962.53 Sør-Gudbrandsdal Sparebank bygger i hovedsak på forløperen Faaberg Sparebank. Grunnet en nedtur i mellomkrigstida var Lillehammer Sparebank blitt

1975 1975

1976 1976

1977 1977

1978 1978

1979 1979

1980 1980

RingsakerSparebank Sparebank Ringsaker ElverumSparebank Sparebank Elverum Sør-GudbrandsdalSparebank Sparebank Sør-Gudbrandsdal HedemarkenSparebank Sparebank Hedemarken

Kilde: SSB SSB Kilde:

HedemarkenSparebank Sparebankmidt midtpå påtreet treet Hedemarken

Sparebankenes fond som prosentandel av forvaltningskapital i 1979 Sparebankenes fond som prosentandel av forvaltningskapital i 1979 Tolga-Os Sparebank Tolga-Os Sparebank Ringsaker Sparebank Ringsaker Sparebank Grue Sparebank Grue Sparebank Elverum Sparebank Elverum Sparebank Hedemarken Sparebank Hedemarken Sparebank Østerdalen Sparebank Østerdalen Sparebank Nord-Østerdal Sparebank Nord-Østerdal Sparebank Vinger Sparebank Vinger Sparebank Hof Sparebank Hof Sparebank Odal Sparebank Odal Sparebank 0% 0%

1% 1%

2% 2%

3% 3%

4% 4%

5% 5%

6% 6% Kilde: SSB Kilde: SSB

Forvaltningskapital for sparebanker i Hedmark Forvaltningskapital for sparebanker i Hedmark i millioner kroner i 1979 i millioner kroner i 1979

kun enHedemarken skygge Sparebank av sitt gamle jeg da den fusjonerte Hedemarken Sparebank med Sør-Gudbrandsdal Sparebank i 1973. Etter Elverum Sparebank Sparebank Den nye politiske fusjonenElverum ble Sør-Gudbrandsdal Sparebank Norges Nord-Østerdal Sparebank støtten til fylkes­ Nord-Østerdal fjerde største Sparebank sparebank, med Hedemarken SpareØsterdalen Sparebank sparebanker gir bank som nummer åtte. En sparebank i Oppland Østerdalen Sparebank Hedemarken Sparebankfor første gang siden 1930. ble størst Vinger i Innlandet Vinger Sparebank Men gleden varte kun i to år til Hedemarken SpareSparebank et nytt Ringsaker Sparebank Ringsaker Sparebank bank fusjonerte med fire andre sparebanker i 1975. håp om at det endelig Grue Sparebank Snart skalGrue detSparebank bli et nytt tronskifte. skal bli mulig å skape Odal Sparebank Som nytilsatt banksjef blåser Sjetne nytt liv i et en fylkessparebank i Odal Sparebank tidligereTolga-Os ønskeSparebank om å fusjonere med de øvrige spareHedmark. Tolga-Os Sparebank bankene i Gudbrandsdalen. I tillegg gjøres det Hof Sparebank Hof Sparebank fortsatt forsøk på å få gjennomført den tidligere 0 200 400 600 800 1000 1200 vedtatte fusjonen med som1200 0 Ringsaker 200 400 Sparebank, 600 800 1000 kroner ikke har fått en statlig Millioner godkjenning. I februar 1979Kilde: SSB Millioner kroner

Kilde: SSB


158

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

Fylkesordfører Sverre Kristian Fjeld (Ap) var fylkes­ ordfører fra 1976 til 1995 og gikk inn for en fylkes­ sparebank i Hedmark og mot en fusjon mellom Ringsaker Sparebank og Sør-Gudbrandsdal Sparebank. Han ble styremedlem i Hedemarken Sparebank i 1979 og hadde det vervet til 1987. Foto: Trond Lillebo. Regjeringen Willoch hadde sitt første møte på Slottet 14. oktober 1981. Willochs regjeringer endret rammebetingelsene for bankene, noe som førte til større konkurranse mellom dem. I denne regjeringen var Hedmark representert ved landbruksminister Johan C. Løken, nummer to fra høyre. Foto: Per Løchen/NTB/ Scanpix.

påvirker Hedemarken Sparebank prosessen ved å invitere til en pressekonferanse om en fylkessparebank i Hedmark.54 To uker senere uttrykker flertallet i Hedmark fylkesting støtte til en fylkessparebank i Hedmark og går mot en fusjon mellom Ringsaker Sparebank og SørGudbrandsdal Sparebank.55 I etterkant blir fylkesordfører Sverre Kristian Fjeld (Ap) nytt styremedlem i Hedemarken Sparebank. Fusjonsplanene mellom Ringsaker Sparebank og SørGudbrandsdal Sparebank blir stoppet av Bank­ inspeksjonen i 1980 og Nordli-regjeringen i 1981 med en begrunnelse om at den krysser fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland.56 Men banksjef Einar Gulbrandsen i Ringsaker Sparebank og banksjef Ole Sjetne i Sør-Gudbrandsdal Sparebank vil det annerledes. Begge leder sparebanker som er klart mer solide enn Hedemarken Sparebank. Hedemarken Sparebank og Sør-Gudbrandsdal Sparebank er nummer sju og åtte av de største sparebankene i Norge i 1980. En fusjon med Ringsaker Sparebank vil gjøre Sør-Gudbrandsdal Sparebank større enn Hedemarken Sparebank. En grensekamp i Moelv skal gi Innlandet ambisjoner om å skape landets nest største sparebank.

Deregulering skaper fusjonsdrøm Kort tid etter at Nordli-regjeringen hadde satt en endelig stopper for den planlagte fusjonen mellom Sør-Gudbrandsdal Sparebank og Ringsaker Sparebank, begynner Finansdepartementet å planlegge et offentlig utvalg som skal se på bankstrukturen. Sparebankforeningen oppnevner et eget utvalg for å påvirke prosessen, og Ole Sjetne i Sør-Gudbrandsdal Sparebank og Jørgen Vogt Midthun i Østerdalen Sparebank blir medlemmer i dette utvalget. Utvalget ender opp med å støtte fusjoner på tvers av fylkesgrensene, og dette får også støtte av den nye Willoch-regjeringen etter stortingsvalget i 1981. De neste årene iverksettes det flere tiltak for å øke konkurransen mellom bankene: • Det blir friere etablering av nye filialer • Bankenes unntak fra forbud mot prissamarbeid blir opphevet • Bankenes utlånsbegrensninger blir opphevet • Utenlandske banker får drive bankvirksomhet i Norge • Det åpnes i større grad for sparebankfusjoner på tvers av fylkesgrensene57


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

159

Ordfører Olav Sæter (Ap) i Elverum støttet Østerdalen Sparebanks ønske om en sparebank for det indre Østland, mens fylkesordfører Sverre Kristian Fjeld (Ap) gikk inn for en fylkessparebank for Hedmark. Olav Sæter var ordfører i Elverum i perioden 1984–94. På bildet står Olav Sæter foran et maleri av sin far, Olav Jørgen Sæter som var ordfører i Elverum i perioden 1932–40. Foto: Rune Hagen/Østlendingen.

Dette gir en helt ny konkurransesituasjon for alle banker i Norge. Sør-Gudbrandsdal Sparebank blir i 1981 til Gudbrandsdal Sparebank etter en fusjon med fire sparebanker lenger nord i Gudbrandsdalen. I 1984 blir også Ringsaker Sparebank en del av Gudbrandsdal Sparebank. Samme året etablerer Sparebanken Hedmark en ny filial i Moelv for å konkurrere med Gudbrandsdal Sparebank.58 Gudbrandsdal Sparebank svarer med en ny filial i Brumunddal for å konkurrere med Sparebanken Hedmark.59 Begge sparebankene krysser den opprinnelige konsesjonsgrensen mellom gamle Furnes og Ringsaker kommuner. Forretningsbankene åpner flere nye filialer i både Hedmark og Oppland. Sparebankenes rentemargin synker, og det antas at nedgangen vil fortsette.60 Sparebank­ene må kompensere tapet med nye inntekter, men er for små til å etablere fonds- og valutavirksomhet. I tillegg forventes det økte investeringer knyttet til «at alle bankkunder i fremtiden forlanger systemer som innebærer direkte datakommunikasjon med banken».61 Det er bakteppet i 1984 når Tore Kjeldsrud, formann i Hedmark og Oppland Sparebankforening og banksjef i Totens Sparebank, tar initiativet til å utrede en fusjon mellom de største sparebankene i Hedmark og Oppland.

I forkant hadde det vært uformell kontakt mellom Sparebanken Hedmark og Gudbrandsdal Sparebank om en mulig fusjonsprosess.62 Sparebanken Hedmark takker først nei grunnet et ønske om først å fusjonere med Vinger Sparebank, Odal Sparebank og Østerdalen Sparebank, men ombestemmer seg etter at nytilsatt banksjef Dyre Østby har fratrådt.63 Utredningen av den planlagte storbanken Sparebanken Østlandet omfatter Gudbrandsdal Sparebank, Sparebanken Vestoppland, Totens Sparebank, Sparebanken Hedmark og Østerdalen Sparebank. Sparebanken Vestoppland ble dannet i 1982 etter en fusjon mellom Gjøvik Sparebank og Lands Sparebank. I tillegg forventes det at Vinger Sparebank i Kongsvinger og Spareskillingsbanken i Oslo vil bli med på en fusjon med Sparebanken Østlandet. Om den blir realisert, vil banken bli landets nest største sparebank etter Sparebanken ABC som fra 1985 er et resultat av en fusjon mellom Sparebanken Oslo Akershus og Fellesbanken. Alle fusjonskandidatene støtter i prinsippet utredningen om Sparebanken Østlandet som legges fram i august 1985. Men et viktig spørsmål gjenstår. Både Sparebanken Hedmark og Gudbrandsdal Sparebank gjør krav på hovedkontoret.64 Banksjef Ole Sjetne i Gudbrandsdal Sparebank oppsummerer resultatet slik:

Samme året etablerer Sparebanken Hedmark en ny filial i Moelv for å konkurrere med Gudbrandsdal Sparebank. Gudbrandsdal Sparebank svarer med en ny filial i Brumunddal for å konkurrere med Sparebanken Hedmark.


160

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

I 1986 fikk (fra venstre) Anders Rusten, Jorunn Sagdal, John Bjarnesen Moen og Ola Midttømme medalje for lang og tro tjeneste i banken. Her er de flankert av personalsjef Knut Sørlundsengen lengst til venstre og banksjef Finn Negård lengst til høyre. Bildet er tatt på Kvikne Müllerhotell. Foto: Musea i Nord-Østerdalen.

Det var GS´s sterke økonomiske stilling, med både større egenkapital og bedre inntjeningsevne enn Sparebanken Hedmark, som avgjorde saken for de øvrige bankene. Da de fikk valget mellom GS og Sparebanken Hedmark, fordi disse to ikke ble enige, var det Lillehammer som trakk det lengste strået. Sparebanken Hedmark måtte bare ta det til etter­ retning.65

Tapsbomber skaper fylkesbank Nå må nytilsatt banksjef i Sparebanken Hedmark, Harry Konterud, overtale Østerdalen Sparebank til å bli med i en fylkesbank i Hedmark framfor å gifte seg med Oppland i Sparebanken Østlandet. Banksjef Jørgen Vogt Midthun i Østerdalen Sparebank avviser invitasjonen:

Da de fikk valget mellom GS og Sparebanken Hedmark, fordi disse to ikke ble enige, var det Lillehammer som trakk det l engste strået.

Vi har ingen tro på det. Sparebanken Hedmark er ikke en god nok fusjonspartner. Derfor velger vi i stedet å forhandle videre med Gudbrandsdal Spare­ bank og de to andre bankene i Oppland.66 Før jul i 1985 sender fylkesordfører Sverre Kristian Fjeld (Ap), som også er styremedlem i Sparebanken Hedmark, et brev med ønske om fylkessparebank til alle sparebankene i Hedmark. Fylkesord­ føreren tar også kontakt med ordfører Olav Sæter i Elverum (Ap). Sæter støtter imidlertid Østerdalen Sparebanks ønske om å presse Sparebanken Hedmark til å gi etter: Ordfører Sæter ga etter bankens orientering uttrykk

for at en sparebank på det indre Østland som dekket både Hedmark og Oppland måtte være riktig. Han hadde forståelse for at vi som eneste bank fra Hedmark eventuelt fusjonerte med Opplands­ bankene og derved la press på Sparebanken Hedmark for å komme med i en større enhet.67 Til slutt gir imidlertid Østerdalen Sparebank opp ønsket om å bli en del av Sparebanken Østlandet: Selv om en fusjon mellom Gudbrandsdal Sparebank, Sparebanken Vestoppland, Totens Sparebank og Østerdalen Sparebank er beregnet å kunne gi en økonomisk gevinst ved ideell gjennomføring vil styret orientere forstanderskapet om at vi ikke inngår i forhandlinger om en eventuell fusjon. Det begrunnes med at de følelses- og prestisje­ messige problemene kan overskygge den beregnede økonomiske gevinst i den geografisk reduserte sparebankenheten.68 Gudbrandsdal Sparebank og Sparebanken Vestoppland fusjonerer til Sparebanken Østlandet i 1986. Før jul i 1986 har Harry Konterud og Sparebanken Hedmark fortsatt ikke lykkes med å skape en fylkesbank: Ett av alternativene er at vi i Hedmark får en fylkes­ sparebank, et annet alternativ er en regionbank som omfatter vår bank og Sparebanken Østlandet. Den siste modellen er en storbank som omfatter hele Østlandet og dermed også ABC-bank.69 Z


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

Tidenes korteste sjefsperiode Som 36-åring var Dyre Østby administrerende direktør i Sparebanken Hedmark i en turbulent periode for banken i 1984. Her kommer noen av svarene på hvorfor hans lederperiode varte i kun litt under fire måneder. Østby var nestformann i hovedstyret da han i realiteten fikk jobben som administrerende direktør allerede i juni 1983, men da først som viseadministrerende direktør fram til administrerende direktør Leif Kruge skulle fratre året etter.1 Banken var midt i et hamskifte da Østby tiltrådte som administrerende direktør 15. april 1984.2 Det var vedtatt en ny organisasjonsstruktur for banken i februar 1983,3 men den ble ikke gjennomført før ved sjefsskiftet.4 Endringen innebar en helt ny organisering av bankens øverste ledelse med en «direksjon» bestående av administrerende direktør, banksjef personmarked, banksjef næringslivsmarked og banksjef konsernadministrasjon. Den nytilsatte administrerende direktøren møtte sterk motstand internt i egen administrasjon i juni og juli 1984. Sentrale ansatte i konsernadministrasjonen, flere banksjefer for avdelingskontorer, tillitsvalgte og de ansattes representanter i hovedforstanderskapet uttrykte misnøye med Østby.5 Nestformann Bjarne Kvisgaard fremmet et «mistillitsforslag» mot Østby i et styremøte i Sparebanken Hedmark 8. august 1984. Han viste til de mange brevene og oppsummerte med følgende karakteristikk: Administrerende direktør fyller ikke de rimelige krav som må stilles til utøvelse av hans stilling i Sparebanken Hedmark. Disse krav til stillingsutøvelse refererer seg til manglende evne og/eller vilje til etablering av nød­ vendig samarbeide med virksomhetenes enkelte ledd og likeledes lojalitet overfor interne vedtak, bankens vedtatte og kjente policy vedrørende rekruttering m.v. samt de over­enskomster som regulerer enkelte deler av bankens virksomhet. De enkeltforhold som rede­gjørelsene inneholder, legitimerer således grove pliktbrudd overfor den organisasjonen som admini­ strerende direktør er tilsatt som leder av.6

Dyre Østby svarer slik på kritikken i et tilbakeblikk: Store deler av kritikken som etter hvert ble rettet mot meg, gjaldt, etter min mening, i realiteten ordningen med den nye direksjonsløsningen som hovedstyret i prinsippet vedtok allerede i februar 1983 – og som banken og dens ansatte ikke hadde erfaring med fra tidligere. Som admi­ nistrerende direktør og leder av direksjonen hadde jeg et særlig ansvar for å iverksette organisasjons­endringen – om enn sammen med de tre øvrige banksjefene som var medlemmer av direksjonen, med hver sine operative ansvarsområder. I løpet av juni og juli i 1984 viste det seg at mellom­ ledersjiktet ved hovedkontoret også hadde fått til­ slutning til sin kritikk fra flere av avdelingsbanksjefene – samtidig som kritikerne også involverte deler av bankens tillitsmannsapparat. Under hovedstyrets møte 8. august 1984 hadde saken utviklet seg dithen at hoved­ styrets nestleder fremmet et forslag, som ble vedtatt med 9 mot 3 stemmer, om at mitt ansettelsesforhold skulle bringes til opphør – uten at jeg fikk anledning til å imøtegå grunnlaget for forslaget, hverken under møtet eller senere. Avgjørende grunnforutsetning fra min side for å for­ handle om en mulig avtaleløsning, var derfor at hoved­ styrets vedtak ble trukket tilbake. Dette ble også gjort, samtidig som hovedstyret aksepterte å betale meg full lønn i to år som kompensasjon for å fratre stillingen som bankens administrerende direktør. Dermed oppfattet jeg meg som renvasket for den kritikken som lå i det grunnlaget som hovedstyret, feilaktig og dessverre, hadde basert sitt flertallsvedtak på.7 Styreformann Hans Fredrik Hommelstad og styremedlem Mikkel Dobloug støttet Østby og trakk seg fra styret. Styremedlem og ordfører i Ringsaker, Magne Johansen, støttet også Østby, men fortsatte i styret.8 Nestformann Bjarne Kvisgaard ble ny styreformann. Banksjef for konsernadministrasjon, Morten Pentzen, ble ny fungerende sjef for Sparebanken Hedmark i påvente av ny administrerende direktør.

161

Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 15. august 1984, dagen etter at Dyre Østby forlot jobben som administrerende direktør for Sparebanken Hedmark. Året før hadde avisa en artikkel med tittelen: «Oppvask om ansettelse av ny adm. direktør». Da gikk kritikken på at styret ikke hadde involvert forstanderskapet i ansettelsen.


162

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

Helge Næss Rustad var styremedlem i Elverum Sparebank og Østerdalen Sparebank fra 1982 til 1988, og deretter var han styremedlem og styreformann i Sparebanken Hedmark fra 1988 til 2000. I et tilbakeblikk sier Rustad at det ikke var noe tema å fusjonere med Hedemarken Sparebank eller Sparebanken Hedmark da han kom inn i styret i Elverum i 1982. Rustad sier at han tidlig registrerte en skepsis mot sparebankmiljøet på Hamar og at skepsisen hadde bakgrunn i konkrete hendelser som gikk tilbake i tid.74 Fra å være tidlig ute med fusjoner til større sparebanker blir Hedmark nå et av de siste fylkene til å danne en fylkessparebank. I et tilbakeblikk beskriver Konterud hvordan to besøk hjemme hos Vogt Midthun og en gjenvisitt til Hamar bidro positivt til å få en fylkessparebank i Hedmark:

Fra undertegningen av sammenslutningsavtalen mellom Sparebanken Hedmark, Vinger Sparebank og Østerdalen Sparebank 27. august 1987. Foran fra venstre: Forstanderskapsformennene i Vinger Sparebank Leif Sætershagen, Sparebanken Hedmark Jan Stensrud og Østerdalen Sparebank Oskar Tolvstad. Bak fra ventre: Styreformann i Vinger Sparebank Jan Aaransberg, banksjef i Vinger Sparebank Hans Kjensjord, administrerende direktør i Sparebanken Hedmark Harry Konterud, styreformann i Sparebanken Hedmark Bjarne Kvisgaard, administrerende banksjef i Østerdalen Sparebank Jørgen Vogt Midthun og styreformann i Østerdalen Sparebank Bjørn Bjørnstad. Bilde fra bankens års­ beretning for 1988.

Da Vogt Midthun så kom på en gjenvisitt til Hamar, på hans gamle arbeidsplass, var lykken større enn forstanden. Jeg hadde glemt å bestille mat og vi måtte dele et tørt wienerbrød som stod igjen fra et møte dagen før.

På dette tidspunktet har Hans Kjensjord nylig overtatt som ny banksjef i Vinger Sparebank. Den økonomiske situasjonen er dårligere enn forventet,70 og den nye banksjefen innleder en dialog om mulig fusjon med både Harry Konterud i Sparebanken Hedmark og banksjef Ove Fløtaker i Sparebanken ABC.71 Sparebanken Hedmark er i 1987 nummer 14 blant landets største sparebanker, fire plasser bak Sparebanken Østlandet. Sparebanken ABC er klart størst, mens Østerdalen Sparebank er nummer 27. Hedmark har kommet bakpå i etableringen av en større fylkesspare­­bank. Konterud gjør nå nok et forsøk på å få til en fusjon med Østerdalen Sparebank:

Jeg tok kontakt med Vogt Midthun for å anmode Østerdalen Sparebank om å bli med på en rednings­ aksjon for Vinger Sparebank. Alternativet var at Vinger Sparebank ville orientere seg mot Oslo gjennom en fusjon med ABC-bank. Sparebanken Hedmark ønsket å gjøre dette løftet sammen med Østerdalen Sparebank. Østerdalen Sparebank hadde en høyere egenkapitalandel enn Sparebanken Hedmark.72 Etter et første møte i Elverum blir Konterud invitert til et nytt møte hjemme hos Vogt Midthun. Der får han en innføring i hvorfor en varslersak fra 1963 hadde bidratt til å forsinke etableringen av en fylkessparebank i Hedmark. Dette bekreftes av tidligere soussjef i Elverum Sparebank og vise­ administrerende banksjef i Østerdalen Sparebank, Harald Andris Hamre. Hamre sier at hans overordnede over flere år, Jørgen Vogt Midthun, hadde en sterk skepsis til sparebankmiljøet på Hamar. Selv på 1980-tallet mente Vogt Midthun at Sparebanken Hedmark hadde nedarvede spor av en gammel ukultur i Vangs Sparebank på 1960-tallet. Hamre mener dette bidro til at Vogt Midthun hadde vært tilbakeholden med å ville fusjonere med Hedemarken Sparebank og Sparebanken Hedmark.73

Jeg var på to lange møter hjemme hos Vogt Midthun. Gjennom begge møtene fikk jeg en innføring i den historiske bakgrunnen for isfronten først mellom Elverum Sparebank, og Hedemarken Sparebank, og senere Østerdalen Sparebank og Sparebanken Hedmark. For min del ble det litt kjedsommelig, for jeg var mest opptatt av å se framover, men jeg forstod hvor viktig dette var for Vogt Midthun. Da Vogt Midthun så kom på en gjenvisitt til Hamar, på hans gamle arbeidsplass, var lykken større enn forstanden. Jeg hadde glemt å bestille mat, og vi måtte dele et tørt wienerbrød som stod igjen fra et møte dagen før. Da bemerket Vogt Midthun at dette vitnet om en nøysomhet som lovet godt for en mulig fusjon. Jeg tror vel ikke at wienerbrødet gjorde utslaget, men etter dette møtet var vi enige om at Østerdalen Sparebank, Vinger Sparebank og Sparebanken Hedmark skulle fusjonere til en fylkesbank.75 Fylkessparebanken Sparebanken Hedmark kom sent, men godt. Ukultur eller ikke, Hedemarken Sparebank og Sparebanken Hedmark lyktes med å skape en fylkessparebank med en følelse av eierskap i hele fylket. Fylkessparebanken videreførte og videreutviklet en patriotisme som bidro til at en stor bank fortsatt styres fra Hedmark i 2020, mens Opplands-banken Sparebanken Østlandet i dag er en del av DNB. Etter hvert ble det også mulig å forene Sparebanken Hedmark, i det tradisjonelt røde fylket Hedmark, med arbeiderbevegelsens gamle arbeiderbank, Landsbanken. De to finanskonsernene som skulle danne grunnlaget for den framtidige fusjonen til SpareBank 1 Østlandet, ble bygget i den samme tidsperioden. I neste kapittel kommer historien om hvordan Landsbanken først ble til VÅR bank og forsikring før banken ble kjøpt av SpareBank 1 Gruppen. Men først tre sidehistorier – om ansettelsen av Harry Konterud, kvinner i bank og overgangen fra fysiske penger til sjekker og bankkort.


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

163

Konterud ble tilfeldigvis ny sjef Tidligere hovedtillitsvalgt Marit Haraldsen skal ha æren for at Harry Konterud ble ny administrerende direktør i Sparebanken Hedmark. På et styremøte i Sparebanken Hedmark i september i 1984 ble det valgt en ansettelseskomite for ny admini­ strerende direktør.1 Komiteen fikk fem medlemmer, og én av disse, hovedtillitsvalgt Marit Haraldsen, skulle komme til å spille en svært sentral rolle. I november i 1984 ble det gitt en statusrapport til de ansatte og medlemmene i hovedforstanderskapet: Ved søknadsfristens utløp var det kommet 26 søknader, de fleste søkere med gode forutsetninger for stillingen. Etter 2 intervjurunder hvor bl.a. styrets formann har deltatt i den siste, sitter man nå tilbake med 3 søkere. Disse er innkalt til møte med hoved­forstanderskapets formann og hovedstyret den 6.12. På dette møtet blir den endelige innstilling foretatt. Det tas sikte på å holde ansettelsesmøte i hovedforstanderskapet den 18.12.84.2 En søker fra en forretningsbank i Oslo ble innstilt som nummer én.3 Men i etterkant tok hovedtillitsvalgt et valg som skulle snu opp ned på innstillingen. Hun tok kontakt med en tillitsvalgt i banken hvor kandidaten var ansatt, og fikk en tilbakemelding som tydet på at den aktuelle søkeren neppe var egnet som ny sjef i Sparebanken Hedmark.4 Deretter tok personalsjef Knut Sørlundsengen kontakt med en forretningsforbindelse som var kollega med kandidaten, og fikk samme tilbakemelding.5 De nye referansene ble diskutert i et styremøte i Sparebanken Hedmark 18. desember 1984, og styret konkluderte med et ønske om å finne flere aktuelle kandidater.6 I notatene til styresekretæren fra styremøtet framkommer det at representanten fra rekrutteringsbyrået «tar ansvaret for at referanser ikke ble sjekket før».7 I etterkant av utsettelsen fikk hovedtillitsvalgt enda en gang avgjørende innflytelse på ansettelsen av ny admini­strerende direktør. Sparebanken Hedmark var inne i en spesielt viktig periode i 1984. De interne konfliktene knyttet til tidligere administrerende direktør Dyre Østby hadde påført banken et omdømmetap. Tidlig i sin periode som fungerende toppsjef, fjernet Morten Pentzen ei sagnomsust sølvkanne fra den gamle banksjef-leiligheten. Inntil midten på 1980-tallet spiste ledelsen i banken lunsj i ei egen kantine i banksjef-leiligheten, og de fikk kaffe servert fra sølvkanna, men denne tradisjonen tok slutt da sølvkanna ble fjernet. Daværende personal­ ­­sjef Knut Sørlundsengen sier at denne handlingen ble et symbol på overgangen fra en gammel til ny tid for banken.8

Det var bakteppet for at hovedtillitsvalgt Haraldsen var spesielt oppmerksom en dag hun stod klar for å motta en faks på jobb i Sparebanken Hedmark. Der fant hun en feilsendt faks med opplysninger om divisjonsdirektør Harry Konterud i Norske Skog. Hun ga faksen videre til personalsjef Knut Sørlundsengen med en anbefaling om at Konterud fra Våler burde være aktuell som ny administrerende direktør i Sparebanken Hedmark. Deretter ble Konterud kontaktet av bankens rekrutteringsbyrå, og få uker senere ble han utnevnt som ny administrerende direktør i Sparebanken Hedmark.9 Den nye jobben som administrerende direktør i Spare­ banken Hedmark ble fortsettelsen på Harry Konteruds klassereise. Da han gikk ut av Våler ungdomsskole som beste elev i 1959, var det skolens rektor som overbeviste foreldrene om at sønnen måtte videre til Eidsvoll Landsgymnas. Med beskjedne kår i familien var det stipend fra stat og kommune som sikret videre utdanning for den unge gutten. Etter gymnaset ble han en av de første fra Hedmark som begynte på Norges Handelshøyskole i Bergen.10 Fra 1985 blir Konterud administrerende direktør i Sparebanken Hedmark i 25 år, helt fram til 2010.

I februar 1986 brukte Hamar Arbeiderblad dette bildet av administrerende direktør Harry Konterud med følgende tekst: Millionene suser inn på nye kontotilbud. Kundene i Spare­ banken Hedmark – vel og merke innskytere – har noe å glede seg til: Ved utgangen av dette året vil de nemlig til sammen få utbetalt 18 millioner kroner mer i renter enn i 1985. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad. Foto: Kjell Eriksen.


164

K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

Kvinner i bank Det var ni kvinner og ti menn som jobbet ved Hedemarken Sparebanks avdelingskontor i Stange i 1978. På bildet ser vi at kvinner og menn er plassert i grupper hver for seg. Kari Poulsen sitter som nummer tre fra venstre, hun jobbet i Stange Sparebank også ved 75-årsjubileet i 1947. Da var hun eneste kvinne blant seks ansatte. I Vangs Sparebank var det tre kvinner blant 19 ansatte i 1953, og alle med tittelen assistenter. Fru A. Johnsen var Norges første kvinne ansatt i bank da hun ble kasserer i Christiania Sparebank i 1885. Allerede i 1922 var det et lite flertall av kvinnelige ansatte i Christiania Sparebank. Kvinnelige ansatte hadde et ufrivillig konkurransefortrinn ved at de fikk lavere lønn. I 1931 var 1800 kroner minstelønn for mannlige bankansatte og 1500 kroner for kvinner. I Arbeidernes Landsbank i 1926 hadde den kvinnelige hovedbokholderen Else Johnsen en årslønn på 5600 kroner, mens hennes mannlige underordnede, bokholder Ivar Onstad, hadde en årslønn på 6400 kroner. Landsbanken var tidligere ute enn sparebankene i Hedmark med både kvinnelige ansatte og kvinnelige styremedlemmer. Unni Olsen ble første kvinnelige styremedlem i Landsbanken i 1974 som ansattrepresentant, mens Randi Moe ble første aksjonærrepresentant i 1978.

Moe ble i 1978 første kvinne i ledelsen i Norsk Kommune­ forbund. Hedemarken Sparebank og Sparebanken Hedmark fikk kvinnelige styremedlemmer først i 1984, selv om det hadde vært sterk vekst i kvinnelige styre­ representanter i andre banker fra 1978. Veksten skyldtes nye regler om flere offentlig oppnevnte styrerepresentanter. I 1978 ble det også tariffestet lik lønn for kvinnelige og mannlige bankansatte med likeverdige stillinger og kvalifikasjoner. Ordet «hurpeferie» kan stå som et symbol på utviklngen i likestilling i finansnæringen fra 1960-tallet til i dag. I Storebrands jubileumsbok Skadeskutt og livs­ kraftig framgår det at ugifte kvinnelige ansatte i mange år hadde en uke ekstra ferie, så de kunne bruke ferien til å finne seg en ektemann. Den ekstra ferieuka ble kalt «hurpeferie». I 1968 ble denne betegnelsen kritisert som kvinnediskriminerende. Daværende toppsjef avviste kritikken: «Hurpeferien har vært et gjennomgangstema ved alle revisjoner av funksjonær­vilkårene, men den er like seiglivet, jeg holdt på å si, som hurpene selv».

I forbindelse med Hedemarken Sparebanks 125-årsjubileum i 1978 ble det tatt bilder av alle ansatte. Dette er ansatte i avdeling Stange. Damene og herrene er gruppert hver for seg. Foto: Anno Domkirkeodden.


K A PIT TEL 7

1 9 6 3—1 9 87

Fra penger til plastikk I løpet av rundt tretti år fra 1950-tallet til 1980-tallet, endret folks betalingsvaner seg fra bruk av kontanter via sjekkbruk til bankkort i minibanker og betalings­ automater. Av Harald Andris Hamre

På slutten av femtitallet introduserte bankene lønnskonto med sjekkhefte. På den måten unngikk både bankene og arbeidsgiverne mye håndtering av kontanter, og bankene fikk flere kunder og mer innskudd. Arbeidstakerne fikk lønna inn på konto i stedet for å få den kontant i en lønningspose hver fjortende dag. Bruk av sjekker var gratis. Vangs Sparebank introduserte lønnskonto fra 1958. Dette systemet førte imidlertid til store transaksjonsmengder, og bankene fikk et kostnadsproblem. Kostnadene ved betalingsformidling måtte dekkes av andre inntekter i bankene. Det var til dels stor motstand mot innføring av gebyr på sjekker. Ved forhandlingene om hovedavtalen mellom LO og NAF i 1978 ble det aksept for å innføre en gebyrordning. Men i et brev til Den Norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge ga LO uttrykk for at en bare bør bruke gebyr på sjekker pålydende beløp på under 150 kroner. Sjekkbruken var på det høyeste i 1984. Etter hvert tok betalingskort og butikkterminaler over. I 1978 kom de første minibankene, hvor folk kunne ta ut penger gjennom veggen i banken. I 1979 var Elverum Sparebank først ute med minibank i Hedmark. Dette førte i en periode til venteliste for å få minibankkort. Varehuset CC i Hamar tok i bruk betalings­ terminaler i 1986. Et av argumentene for å bruke plastkort i disse terminalene var at kundene da slapp å stå i kø, mens andre kunder skrev ut sjekker.

Z VA N G S S PA R EBA N K BYG G ER S PA R EBA N K EN H ED M A R K

165

I 1982 ble det installert minibank på Rena. Arild Rødsdalen forklarte om bruken av den til Østlendingen 19.08.1982: «Sett inn kortet, slå beløpet du vil ha, og vips – så kommer pengene ut av sprekken her», sa han. Foto: Østlendingen.


8. kapittel | 1964—1999


168

Slik så tegneren Herbjørn Skogstad i Oppland Arbeiderblad for seg at avgjørelsen om å danne VÅR bank og forsikring ble tatt. LO-leder Yngve Hågensen sitter her bak sjefen for Landsbanken, Jan Tore Berg-Knutsen, i en punktert buss i Russland. Der ble de enige om å slå sammen forsikrings­ selskapet Samvirke og Landsbanken og på den måten lage et finanskonsern.


169

Sjømann og barne­ hjemsbarn bygger LOs finanskonsern Den tidligere sjømannen Jan Tore Berg-Knutsen og barnehjemsbarnet Yngve Hågensen blir de viktigste arkitektene bak finanskonsernet VÅR bank og forsikring. Den viktigste avgjørelsen tar de på en punktert buss utenfor Moskva. Deretter forener de arbeiderbevegelsen og sparebank­ bevegelsen gjennom SpareBank 1 Gruppen. Z


170

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

Da deler av drabantbyen Tveita sto ferdig på midten av 60-tallet, åpnet Arbeidernes Landsbank i november 1965 filial i ei brakke i påvente av at det planlagte kjøpe­ sentret skulle bli ferdig. Den ble liten i for­hold til blokkene i området. Nå holder filialen til i Tveita Senter. Foto: Arbeiderbe­vegelsens arkiv.

V I tillegg til å bryte priskartellet ønsket LO også å utvikle nye medlemsfordeler for å motvirke en stagnerende medlemsutvikling.

erken Jan Tore Berg-Knutsen eller Yngve Hågensen er involvert da LO i 1964 tar det første store steget mot et framtidig bankog forsikringskonsern.1 LO har eid en bank siden 1920 og går nå også tyngre inn i forsikring. Etter flere års dragkamp blir LO og Norges Kooperative Landsforening (NKL) likeverdige eiere av Samvirke Forsikring. NKL hadde lenge siklet på kollektive forsikringer i LOs store medlemsmasse, men uten å ville gi avkall på kontrollen over Samvirke Forsikring. LO hadde lenge ønsket kontroll over forsikringer til medlemmene som betalte overpris på grunn av forsikringsbransjens priskartell. Priskartellet er fullt lovlig gjennom unntak fra det generelle forbudet mot horisontale prisavtaler i næringslivet, og det skal vare fram til tidlig på 1980-tallet.2 Som en del av dialogen med LO hadde Samvirke allerede bidratt til mer aktiv konkurranse ved å melde seg ut av tariffsamarbeidet fra 1957.3

I tillegg til å bryte priskartellet ønsket LO også å utvikle nye medlemsfordeler for å motvirke en stagnerende medlemsutvikling.4 Det blir begynnelsen på det som skal bli dagens LOfavør. Enigheten mellom fagbevegelsen og samvirkebevegelsen blir startskuddet for at innboforsikringer bakes inn i kontingenten til LO-medlemmene. Fagbevegelsen skal ikke lenger bare ta seg av medlemmene i arbeidslivet, men skal også engasjere seg i medlemmenes økonomi på hjemmebane. Nå venter tidenes forsikringskrig i Norge. I 1964 er Jan Tore Berg-Knutsen og Yngve Hågensen 28 og 26 år gamle. Berg-Knutsen har jobbet sju år i Andresens Bank. Jobben fikk han ved en tilfeldighet da han meldte seg på arbeidskontoret etter å ha vært til sjøs og i marinen. BergKnutsen hadde handelsskole og takket ja til en begynnerstilling i bank.


K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

171

Yngve Hågensen kom tidlig med i fagforeningsarbeid og var også sentral i utviklingen av VÅR bank og forsikring. Foto: Arild Brunvand/Halden Arbeiderblad.

I 1964 blir Yngve Hågensen valgt til sekretær i Papirarbeidernes Forening avdeling 15 i Halden.5 Hågensens utdanning var folkeskolen med elendige karakterer og nedsatt i oppførsel.6 I tillegg hadde han livets harde skole fra flere barnehjem i Vardø og Oslo-regionen. Etter folkeskolen flyttet han hjem til moren i et skur i Halden.7 Som 14-åring gikk han på arbeidskontoret og fikk jobb som visergutt i en tekstilbutikk før han endte opp på papirfabrikken Saugbrugs.8 I 1967 er Hågensen delegat på landsmøtet i Papir­industriarbeiderforbundet.9 Kollektiv hjemforsikring er den viktigste saken. Både Hågensen og landsmøtet støtter den nye kollektive forsikringen, men de konkurrerende forsikringsselskapene kaller det for tvangsforsikring og går til kamp mot LO. Tre fagforeningsmedlemmer i Kristiansand har på prinsipielt grunnlag krevd å reservere seg mot kollektive forsikringsløsninger. De tre mener det er deres demokratiske rettighet å være knyttet til LO kombinert med retten til å velge egen privat forsikring, og de får medhold i Høyesterett. Samvirke Forsikrings konkurrenter har gitt sterk støtte til utbryterne. Hågensen vet at lederen for utbryterne har en fortid som nazist under krigen.10 Han skriver et leserinnlegg i Halden Arbeiderblad med tittelen «Om å sitte i glasshus». Innlegget gjør Hågensen til rikskjendis og setter en stopper for hardkjøret mot LO.11 Alle tidligere medlemmer får rett til å reservere seg mot kollektive hjem­forsikringer, noe kun et lite mindretall velger å gjøre. Året etter blir Hågensen ansatt som LOs distriktssekretær i Møre og Romsdal. Det blir første steget på veien til LO-toppen.

Arbeidernes Landsbank blir til Landsbanken Parallelt med mediestormen om kollektive forsikringer går også Arbeidernes Landsbank gjennom et hamskifte. Fra 1966 blir LO-økonomen Per Dragland ny toppsjef. Han skal lede banken inn i en ny tid som moderne og framtidsrettet forretningsbank.12 Fra 1945 til 1959 hadde Arbeidernes Landsbank vokst mer enn forretningsbankene generelt i 12 av 15 år. Fra 1960 til 1965 vokste de øvrige forretningsbankene mer i fem av seks år. I 1966 har Arbeidernes Landsbank 29 prosent høyere forvaltningskapital enn Vangs Sparebank, som er Hedmarks største bank. I 1968 blir det navneendring fra Arbeidernes Landsbank til Landsbanken. Arbeiderbevegelsens forretningsdrift blir avideologisert ved at man fjerner arbeider- som del av navnet også for andre selskaper. En varslet innføring av moms fra 1970, med til­­hørende forventet prisstigning, fører til en «kjøpspsykose» i 1969.13 Forvaltningskapitalen i Landsbanken øker med skyhøye 40 prosent, mot 15 prosent for forretningsbanker generelt. Bankenes utlånsvekst får myndighetene til å øke likviditetskravene. Høy vekst i forvaltningskapitalen blir straffet med ekstra likviditetskrav.14 Det blir praktisk talt umulig å oppdrive nye banklån høsten 1969.15 Det får den private lånevirksomheten i gråmarkedet til å blomstre, noe som også Landsbanken blir trukket inn i. I årsberetningen for 1970 påpekes det at «Ved siden av at den har dekket sine tradisjonelle utlånsformål har banken også i 1970 utviklet nye kontakter med bedrifter og institusjoner». En av disse nye kontaktene skal bidra til et sjefsbytte i Landsbanken.

Fagbevegelsen markerte 1. mai 1966 misnøye med at rettsvesenet blandet seg inn i deres vedtak om Kollektiv Hjemforsikring for medlemmene. Parolen var: «Kollektiv hjemforsikring – lavere premier og større trygghet for våre med­ lemmer.» Foto: Arbeider­ bevegelsens arkiv.­

En varslet innføring av moms fra 1970, med tilhørende forventet pris­­ stigning, fører til en «kjøpspsykose» i 1969.


172

Landsbanken flyttet fra brakka og inn i Tveita Senter i 1970. Bankens lokale var rett innafor inngangen til sentret. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

Tre uker senere dukker han opp i Tyskland med hukommelsestap og merker etter rep og sprøyter.

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

Sjømannen går ombord Forretningsmannen og låneformidleren Knut Jahr åpner mot slutten av 1969 en innskuddskonto for lån fra forsikringsselskaper, finans­ selskaper, sparebanker og privatpersoner rundt i Norge. Landsbanken garanterer for lånene og får betryggende sikkerhet før Jahr låner pengene ut igjen.16 Slik kan Landsbanken tjene på utlån uten å bli rammet av myndighetenes kredittinnstramming. Kredittrasjoneringen var en del av en lavrente­politikk som varte fra etter krigen til dereguleringen av kredittmarkedet på 1980-tallet. Bankenes innskudds- og utlånsrenter ble holdt lavere enn de ville vært ved fri rentedannelse. De lave bank­­rentene medførte høyere etterspørsel etter banklån. Derfor måtte også bankenes utlånsmengde reguleres. Det skapte et voksende marked for utlån utenom bankene på 1970- og 1980-tallet.

Det bidro til slutt til dereguleringen.17 Knut Jahr var en av de tidlige pengemeglerne utenom bankene. Avdelingssjefen for bokholderiet, Magne Fagerheim, blir Jahrs kundekontakt i Landsbanken. Jahr og Fagerheim skal bidra til flere disposisjoner som påfører Landsbanken tap. De største tapene skal imidlertid komme fra andre kunder, og kun Fagerheim blir straffedømt etter at Landsbanken anmelder han for bedrageri.18 Men Jahrs etter hvert høye medieprofil skal bidra til at hans kundeforhold gir mest negativ omtale. Det første tegnet på at ikke alt er som det burde være, kommer da Jahr plutselig blir borte fra en nattklubb i Göteborg våren 1970. Han hadde tatt ut penger i Landsbanken dagen før han forsvant. Tre uker senere dukker han opp i Tyskland med hukommelsestap og merker etter rep og sprøyter.19 Forsvinningen og returen får massiv omtale i


K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

norske medier. Jahr blir også kjent for å drive utleie til bordellvirksomhet. Året etter forsvinningen blir Landsbankens kobling til Jahr omtalt i bladet Kapital. I mellomtiden har flere av Jahrs låntakere fått betalingsproblemer. Kombinasjonen av Jahrs medieprofil, en utro ansatt og koblingen til fagbevegelsen gir Landsbanken negativ oppmerksomhet. Pågående fusjonsforhandlinger mellom Landsbanken og Samvirkebanken blir lagt på is, og slike samtaler blir ikke gjenopptatt før i 1990.20 I november 1972 oppstår det offentlige spekulasjoner om Landsbankens evne til å overleve som selvstendig bank.21 Da hadde Landsbanken allerede sendt søknad til Bankinspeksjonen om å få utvidet egen­­ kapitalen ved å oppta ansvarlig lånekapital.22 Kapital­dekningskravet for forretningsbanker var blitt senket fra ti til åtte prosent i 1961, og det ble senket ytter­ligere til 6,5 prosent i juni 1972. I tillegg ble det åpnet for at ansvarlig lånekapital kunne regnes som egenkapital. Tiltakene ble blant annet begrunnet med at flere forretningsbanker ikke maktet å oppfylle et høyere kapitaldekningskrav.23 Landsbanken var en av disse bankene, og det blir igangsatt brannslukking når overlevelsesevnen blir trukket i tvil. Landsbanken skriver i en pressmelding at «den kontakt Landsbankens ledelse har hatt med andre banker om samarbeid og sammenslutning har vært av rent forberedende natur». Bankinspeksjonen følger opp med at Lands­ bankens tap ikke er «av en slik størrelse at Bank­ inspeksjonen har betenkeligheter med bankens stilling og videre drift».24 LO setter advokat Jens Chr. Hauge på jobben med å rydde opp i Landsbanken. Hauge var tidligere Milorg-leder under krigen og deretter statsråd. På 1970-tallet har han ingen formell posisjon i verken Landsbanken eller LO, men hans autoritet er ubestridt. I desember 1972 er LO-formann Tor Aspengren på besøk hos Tromsø Faglige Sam­­ organisasjon. Han får spørsmål om noen i Landsbanken eller LO vil bli stilt til ansvar for uregelmessighetene i Landsbanken.25 Svaret på det kan han ikke gi før en tidligere sjømann tar over roret. I 1971 hadde et tidligere medlemskap i Sjømanns­forbundet bidratt til at Jan Tore BergKnutsen ble assisterende banksjef i Landsbanken. Landsbanken var ikke mer avideologisert enn at Berg-Knutsen på jobbintervjuet ble spurt om han hadde noen tilknytning til Arbeiderpartiet eller fagbevegelsen. Det tidligere medlemskapet var tilfredsstillende.26 Berg-Knutsen ble satt til å lage et utkast til målsetting for banken. Den endelige målsettingen viste at de kommersielle målene kom først: «Vårt mål er å utvikle Landsbanken til en moderne, allsidig og effektiv bank for personlige kunder, organisasjoner og bedrifter». I femte avsnitt kom: «Landsbanken skal tjene eierorganisasjonenes idémessige, økonomiske

173

Landsbanken flyttet inn i nye lokaler i Folkets Hus på Youngstorget 1. juni 1958. Banken fikk hvelv og bankbokser. Her var hovedkontoret til banken inntil den 2. oktober 2000 samlokaliserte med forsikring i et nybygg i det som nå heter Hammersborggaten 2. I toppetasjene har LOs leder sitt kontor. Statuen foran bygningen er «Pioneren» reist av LO for å hedre og minnes dem som brøytet vei for fagbevegelsen. Statuen ar laget av Per Palle Storm. Bildet er fra 1968. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

og samfunnsmessige interesser».27 Den såkalte Jahr-saken skal imidlertid snu på prioriteringene. I januar 1973 deltar LO-advokat Hauge på et møte i Landsbanken for å drøfte en bedring av bankens skadeskutte profil.28 Etter en stund sier Hauge til banksjef Dragland at han må slutte. På spørsmål om når, svarer Hauge «Nå». Hauge ber så om at en sekretær blir kalt inn til møtet for å bistå med at Dragland skriver sin oppsigelse. «Kan det være nødvendig», spør nestsjef Berg-Knutsen. «Hold munn», svarer Hauge.29 Slik får den tidligere sjømannen Berg-Knutsen opprykk til toppsjef i Landsbanken. Store deler av egenkapitalen er tapt, og Berg-Knutsen må be Bankinspeksjonen om tid til å oppfylle kapitaldekningskravet.30 På LOkongressen i 1973 blir det vedtatt at Landsbanken skal være fagbevegelsens bank med LO-forbundene som aktive eiere. Med et slikt vedtak i ryggen blir Landsbanken også tilført ny egenkapital:

Hauge ber så om at en sekretær blir kalt inn til møtet for å bistå med at Dragland skriver sin oppsigelse.


174

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

Paroler med krav om sosiali­ sering av bankene under 1. mai-demonstrasjon i Oslo på sekstitallet. Foto: Arbeider­ bevegelsens arkiv.

Egenkapitalen skal utgjøre minst 6,5 prosent av for­­valtningskapitalen, med visse fratrekk. Med full støtte fra norsk fagbevegelse ble den ansvarlige lånekapital raskt tegnet, og egenkapitalen er nå omlag 9 prosent.31 Samme år blir Jens Chr. Hauges advokatfullmektig, Helge Morka, ansatt som ny nestsjef i Lands­ banken.32

Landsbanken får høyest vekst Lada blir så stor i Norge at den sovjetiskeide importøren Konela Norge Bil AS i perioder står for en svært stor andel av innskuddene i Landsbanken.

Berg-Knutsen erfarer tidlig at Landsbanken ikke er en helt vanlig forretningsbank. På grunn av fagbevegelsens eierskap blir Landsbanken tidvis forskjellsbehandlet av Norges Bank. I 1972 åpner Landsbanken avdelingskontorer i Bergen og Fredrikstad. Det skjer etter en omkamp med Norges Bank som først hadde vært negativ. Etter omkampen skrev sentralbanken til Bankinspeksjonen at Landsbanken ønsker å bli «et landsomfattende institutt», og at den bør bli «vurdert på linje med andre landsomfattende banker».33 Med LO-medlemmer og fagforeninger spredt utover hele Norge blir det viktig for Landsbanken å åpne avdelingskontorer i alle landsdeler.

Tilknytningen til fagbevegelsen og Arbeider­­partiet gir mange utslag som skiller Landsbanken fra øvrige forretningsbanker. Av historiske og politiske årsaker har Landsbanken helt siden 1920-åra hatt en sterk tilknytning til Sovjetunionen. De kommunist­styrte landene i Øst-Europa bruker Landsbanken og Samvirke Forsikring som sine norske bank- og forsikringsforbindelser, deriblant det sovjetiske bilmerket Lada. Lada-salget skyter fart i Norge etter lanseringen av den rimelige luksusbilen Lada 1500 S i 1973.34 Bilmodellen produseres på datidens største og mest moderne bilfabrikk som var bygget i samarbeid med italienske Fiat. Byen med fabrikken, 1000 kilometer sør-øst for Moskva, ble omdøpt fra Stavropol til Tolyatti etter at den italienske kommunistlederen Palmiro Togliatti døde i 1964. Lada blir så stor i Norge at den sovjetiskeide importøren Konela Norge Bil AS i perioder står for en svært stor andel av innskuddene i Landsbanken.35 De sovjetiske eierne vurderer i 1973 å spre innskuddene på flere banker, hvorpå Berg-Knutsen svarer at det ikke finnes grunnlag for å betvile Landsbankens solid­itet. Sovjeterne fortsetter med Landsbanken som eneste bankforbindelse, men krever en mot­­ ytelse. De vil at Berg-Knutsen skal tre inn i styret i Konela, noe han takker ja til, og også får tillatelse


K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

til fra norske myndigheter.36 Slik blir heimevernsmannen Berg-Knutsen styremedlem i et sovjetisk selskap som på 1970-tallet blir fulgt med lupe av overvåkings­politiet fra et hemmelig rom i en kornsilo på havna i Drammen.37 LOs og fagforbundenes eierskap i Landsbanken gjør at banken får en viktigere rolle i samfunnet enn størrelsen skulle tilsi. Det gjelder spesielt i de periodene Arbeiderpartiet har regjeringsmakt. I 1978 føres det hemmelige forhandlinger om at den norske staten skal kjøpe 40 prosent av Volvo. Volvo-sjefen Pehr G. Gyllenhammar kommer med forslaget under en middag med statsminister Odvar Nordli (Ap) i august 1977.38 Planen blir at Norge skal betale Sverige med oljeandeler i Nordsjøen. Nordli ber Jens Chr. Hauge om å lede forhandlingene på vegne av regjeringen. Hauges advokatkontor, med konto i Landsbanken, legger ut for de løpende kostnadene for å forebygge lekkasjer om de topphemmelige forhandlingene.39 Det var en selvfølge at Hauge benyttet Landsbanken som bankforbindelse, og det samme gjaldt også statsminister Nordli. Etter hvert som forhandlingene skrider fram, ber statsminister Nordli om at banksjef BergKnutsen skal sondere Volvo-planene med sjefene i de største bankene.40 Kreditkassen og DnC er nær ti og femten ganger større enn Landsbanken, men

det er Berg-Knutsen som sitter nærmest makta. Oppkjøpet i Volvo blir det aldri noe av, men Berg-Knutsens kontakt med Kreditkassen skal bære frukter. Landsbankens framgang under Berg-Knutsens ledelse er blitt lagt merke til. Landsbankens forvaltningskapital øker med 329 prosent fra 1974 til 1980.41 Det er klart høyest blant alle forretningsbankene i Norge. I den samme perioden er inflasjonen på 67 prosent.42 De store innskuddene fra fagbevegelsen gir Landsbanken en konkurransefordel på utlånsmarkedet, selv om innskuddene må kunne utbetales på kort varsel fordi de utgjør fag­bevegelsens streikekasse.43 I 1978 vokser Landsbanken seg også større enn Hedemarken Sparebank. I tariff­oppgjøret i 1980 blir det etablert et eget Lavlønnsfond, og LO får gjennomslag for at Landsbanken blir fondets bankforbindelse.44 I 1981 får Landsbanken tillatelse til å åpne en avdeling i Skien, LO-formann Tor Halvorsens hjemsted. Skien kommer i tillegg til avdelingene som allerede er opprettet i Bergen, Fredrikstad, Stavanger, Drammen og Rælingen.45 Målet om å bli en landsdekkende bank nærmer seg. I 1981 blir Landsbanken den niende største forretningsbanken i Norge og den sjette mest lønnsomme av 24 forretnings­banker.46

175

Den sovjetiskeide importøren av Lada til Norge, Konela Norge Bil AS, var en av Landsbankens største private kunder, og fikk reklameplass for sitt bilmerke Lada på bankens bygning som lå rett over Youngstorget sett fra Folkets Hus. For at Konela Norge Bil AS i 1973 ikke skulle spre sine innskudd på flere banker, ble Berg-Knutsen styremedlem i det sovjetiske selskapet, godkjent av norske myndigheter. Bildet er tatt 1. mai cirka 1975–80. På banneret kan vi lese: «Avspenning – ikke kald krig». Foto: Henrik Ørsted/Oslo Museum.


176

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

Daværende statsminister Odvar Nordli holdt nyttårs­ talen i 1979. To år tidligere hadde Nordli fått gjennom en lov om bankdemokratisering som fastsatte at det offentlige skulle velge flertallet av medlemmene i forretningsbankenes øverste organ. Den politiske høyresiden kalte det en sosialisering av bankvesenet, mens venstresiden benyttet det mer positivt ladede ordet demokratisering. Den nye loven medførte blant annet at Landsbanken for første gang fikk Høyre-representanter inn i et styrende organ. Aksjonærene fikk tilbake flertallet av medlemmene i representantskapet etter at Kåre Willoch (H) ble statsminister i 1981. Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB.

Plutselig svarer Berg-Knutsen ja, og Moursund spør perpleks om Berg-Knutsen er full. Da svarer han også ja.

Et første jobbtilbud fra toppsjef Tor Moursund i Kreditkassen til Berg-Knutsen kommer mens begge står på et toalett i Liechtenstein, og svaret blir nei. Deretter blir det gjentatt under et årsmøte i bankforeningen på Continental i Oslo, og svaret blir fortsatt nei. Noen måneder senere blir BergKnutsen og kona invitert på middag hjem til Moursund. Langt ut i middagen gjentar Moursund tilbudet om å bli viseadministrerende direktør i Kreditkassen. Plutselig svarer Berg-Knutsen ja, og Moursund spør perpleks om Berg-Knutsen er full. Da svarer han også ja.47 Berg-Knutsen begynner i Kreditkassen i september 1981, like etter at Høyre og Kåre Willoch har vunnet valget. Nestsjef Helge Morka rykker opp til å bli ny sjef i Landsbanken. Berg-Knutsen hadde en annen søker som sin favoritt, men denne søkeren blir strøket da det viser seg at han tidligere hadde hatt en tilknytning til Høyre.48

Berg-Knutsen og Hågensen går i tospann Under Helge Morkas ledelse blir Landsbankens vekst og lønnsomhet svakt avtagende sammenlignet med forretningsbankene generelt.49 Etter et styremøte i november 1986 sendes det ut en pressemelding om at Morka går av grunnet interne samarbeidsproblemer.50 LO-leder Tor Halvorsen anmoder Berg-Knutsen om å komme tilbake som toppsjef i Landsbanken.51 Der skal Berg-Knutsen

møte en annen virkelighet enn han forlot seks år tidligere. I 1987 kommer tidlige tegn på en forestående bankkrise. Årsakene er sammensatte og skriver seg delvis fra langt tilbake i tid. Kravene til bankenes egenkapital var blitt kraftig redusert allerede i 1972.52 Den innledende dereguleringen av lånemarkedet begynte under Nordliregjeringen på slutten av 1970-tallet, men den såkalte lavrentepolitikken ble videreført.53 Det store veiskillet kom ved inngangen til 1984.54 Willoch-regjeringene hadde i hovedsak opprettholdt en sterk kredittregulering de første regjeringsårene fra 1981 til 1983. Markedet klarte imidlertid å omgå reguleringene slik at virkningene ble helt annerledes enn det som var påtenkt.55 Derfor ble det såkalte tilleggsreservekravet for bankene, som ble vurdert som svært viktig, opphevet fra 1. januar 1984. Deretter oppstod en utlånseksplosjon fordi lavrentepolitikken og gunstige skattemessige rentefradrag ble videreført også etter frislippet av bankenes utlån.56 De gjennomsnittlige utlånsrentene fra bankene lå stabilt på rundt 13 prosent fra 1980 til 1985.57 Det var det høyeste kjente rentenivået siden 1819,58 men realrenten justert for inflasjon og rente­fradrag var likevel negativ.59 Bankenes netto gjeld til Norges Bank økte fra åtte til 70 milliarder kroner i 1986, og det ble et viktig bidrag til låneeksplosjonen.60 Høyere realrenter ville ha dempet den eksplosive utlånsveksten fra 1984 til 1986. Redusert


K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

177

Skaper finanskonsern på punktert buss i Moskva

I protokollen fra et styremøte i Stange Sparebank 21. november 1967 framgår det at daværende stortingsmann Odvar Nordli var kunde både i Stange Sparebank og Arbeidernes Landsbank.

utlåns­regulering kombinert med at man opprettholdt det skattemessig gunstige rentefradraget og lavrentepolitikken gjennom renterklæringer og renteovervåking ble viktige bidragsytere til den forestående bankkrisen. Etter at LO-formann Tor Halvorsen gikk av grunnet sjukdom, blir det LO-sekretær Yngve Hågensen som holder foredrag for LOs representantskap før lønnsoppgjøret i 1987. Han tegner dystre økonomiske utsikter for Norge etter et fall i oljeprisene og en gryende internasjonal lavkonjunktur. Hågensen overbeviser representantskapet om et nulloppgjør som et bidrag til å skape flere arbeidsplasser.61 Dette blir innledningen til Solidaritetsalternativet hvor sysselsetting og helhet i den økonomiske politikken blir grunnleggende for LO i tariffoppgjørene.62 Hågensen kaller det oppvasken etter jappene.63 I 1989 blir Yngve Hågensen valgt til ny LO-leder, og det samme året går han også inn i styret i Samvirke Forsikring.64 Med Yngve Hågensen som LO-leder og styremedlem i Samvirke Forsikring, og Jan Tore BergKnutsen som ny sjef i Landsbanken, er det duket for at det tidligere barnehjemsbarnet og den tidligere sjømannen skal bli nøkkelpersoner når man skal etablere LOs finanskonsern med både bank og forsikring som senere skal bli kjøpt av SpareBank 1 Gruppen.

I Berg-Knutsens første år i hans andre periode foretar han en gjennomgang av utsatte næringslivsengasjement, og det medfører store taps­ avsetninger. I tillegg iverksettes de nye produktene L-KONTO, L-CLUB og L-Pensjon, det sistnevnte i samarbeid med Samvirke Forsikring.65 I personmarkedet innrettes aktiviteten spesielt mot medlemmer i fagbevegelsen.66 Den tidlige gjennomgangen av utsatte næringslivs­engasjement blir spesielt viktig da den bidrar til at Landsbanken kommer styrket ut av den forestående bankkrisen. 1987 blir starten på en sterk økning i konkurser og bankenes tapsavsetninger.67 Landsbanken får et ordinært nettoresultat på rundt null i 1987, mens forretningsbankene samlet får et større underskudd. Fem av de sju største forretningsbankene går i minus.68 I 1988 blir det minustall for både Landsbanken og forretningsbankene samlet.69 Minustallene i 1988 kommer samtidig med store endringer for den norske finansnæringen: •  Forslag om nye internasjonale kapitaldekningskrav på åtte prosent for banker70 •  Svenska Handelsbanken etablerer seg som den andre svenske forretningsbanken i Norge, i tillegg til Inter Nordisk Bank.

Hågensen kaller det oppvasken etter jappene.


178

Her er Yngve Hågensen og Jan Tore Berg-Knutsen på festen i Folkets Hus i Oslo under LO-kongressen i 1997 sammen med Gerd Liv Valla, som da ble valgt til nestleder i LO. Foto: Stein J. Bjørge/ Aftenposten/NTB.

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

•  En ny virksomhetslov for forsikring med egenkapitalkrav også for forsikringsselskaper71 •  Som en del av forberedelsene til et indre marked fremmes et forslag om en ny type partnerskap mellom EFTA og EF. Det blir senere til EØS-avtalen. Summen av disse endringene kombinert med den største bankkrisen siden 1920-tallet, utløser tidenes mest omfattende fusjonsbølge i den norske finansnæringen. Noen må fusjonere for å oppfylle nye egenkapitalkrav, mens andre vil bli større for å møte økt nasjonal og internasjonal konkurranse. Gjennom 1980-tallet har det foregått en bransjeglidning mellom bank og forsikring, men lovgivningen har forhindret finanskonsern med både bank og for­sikring. I 1991 blir dette tillatt gjennom en lovendring som gjør at Norge kommer på linje med andre land innen det forestående EØS-området.72 Endringene starter en prosess som leder til at LO etablerer et finanskonsern. Fagbevegelsens og samvirkebevegelsens bank- og forsikringsvirksomhet i Landsbanken, Samvirkebanken og Samvirke Forsikring kommer i økende grad i spill. Den økonomiske nedturen etter jappetiden gjør det mer krevende for LO og Norges Kooperative Landsforening (NKL) å dekke nye kapitalbehov:

•  Samvirke Forsikring oppfyller ikke kapital­k ravene i den nye loven om forsikringsvirksomhet og får den svenske fagbevegelsens forsikrings­selskap, Folksam, til å kjøpe 10 prosent av selskapet gjennom en emisjon og med en opsjon på å kjøpe ytterligere 15 prosent.73 •  Fagbevegelsen og samvirkebevegelsen i Norge, Sverige og Danmark forsøker å skape et skandi­ navisk forsikringskonsern gjennom Samvirke Forsikring, svenske Folksam og danske Alka. Folksam trekker seg på oppløpssiden, og som erstatning for konserndannelsen etableres det en allianse med blant annet et krysseierskap hvor Samvirke Forsikring blir eid av LO (37,2 prosent), Folksam (25,3 prosent), NKL (24,2 prosent), Alka (8 prosent) og øvrige norske samvirkeforeninger (5,2 prosent).74 •  Landsbanken og Samvirke Forsikring inngår i 1989 en ny samarbeidsavtale som er så omfattende at den krever konsesjon.75 •  Rolf Rønning i NKL foreslår høsten 1990 en fusjon mellom Samvirke Forsikring, Samvirkebanken og Landsbanken til et finanskonsern med både bank og forsikring. Toppsjefene blir i utgangspunktet enige, men en urovekkende tapsutvikling i Samvirkebanken medfører at controller Thore Jordet i Samvirke Forsikring innstiller på en lav


K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

verdivurdering. Det får Rønning i NKL til å trekke Samvirkebanken fra videre fusjonssamtaler.76 Samvirkebanken klarer ikke å oppfylle det nye kapitaldekningskravet på åtte prosent ved utgangen av 1992, og selv om heller ikke Fokus Bank oppfyller kapitaldekningskravet, overtar Fokus Bank Samvirkebanken med hjelp fra Statens Banksikringsfond.77 Landsbanken kommer styrket ut av bankkrisen. I 1990 får Landsbanken høyest overskudd av alle norske forretningsbanker, og i 1992 blir overskuddet nest høyest.78 Blant de større forretningsbankene er det kun Nordlandsbanken og Landsbanken som ikke mottar andre tilskudd enn støtteinnskudd fra Forretningsbankenes sikringsfond gjennom bankkrisen. Begge disse bankene får senere ettergitt støtteinnskuddet på grunnlag av en henvendelse fra Bankforeningen om at bank­ krisetiltakene hadde virket konkurransevridende.79 Landsbanken går fra å være den niende største forretningsbanken ved bankkrisens start i 1987 til å bli den sjette største ved bankkrisens slutt i 1993. Landsbanken åpner nytt avdelingskontor i Trondheim i 1991 og i Tromsø i 1994, og den nærmer seg målet om å bli en landsdekkende bank med

avdelingskontorer i alle landsdeler. Men selv om Landsbanken er blitt tilnærmet landsdekkende og har færre store forretningsbanker foran seg, er konkurrentene blitt større enn før: •  Bergen Bank og DnC har fusjonert til DnB. •  Kreditkassen har overtatt Sunnmørsbanken og Sørlandsbanken og er i ferd med å overta livsforsikringsselskapet Norske Liv. •  Fokus Bank har overtatt Tromsbanken, Rogalandsbanken og Samvirkebanken. •  Gjensidige Forsikring har overtatt Inter Nordisk Bank og Forende Forsikring. •  Sparebanken NOR har overtatt livsforsikrings­ selskapet Alfa. •  Det svenske forsikringsselskapet Skandia har overtatt Vesta. •  Forsikringsselskapene UNI og Storebrand har fusjonert til UNI Storebrand. Landsbanken og Samvirke Forsikring er kommet bakpå i utviklingen mot større internasjonale finanskonsern med både bank og forsikring, samtidig som bank- og forsikringsprodukter har fått økende strategisk betydning for LO. Siden 1989 har Landsbanken tilbudt en rekke

179

Samvirke forsikring holdt til i daværende Henrik Ibsensgate 9 og i Storgata 33. Dette bildet er fra 1976. Reklamen på toppen av bygget forteller at «Forsikring er SAMVIRKE». Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum.

I 1990 får Landsbanken høyest overskudd av alle norske forretningsbanker, og i 1992 blir overskuddet nest høyest.


180

De neste årene skal det avklares hvordan LO skal organisere de framtidige leveransene av bank- og forsikrings­­ produkter til medlemmene.

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

fordeler til LO-medlemmer. I 1994 introduseres LOfavør som et nytt merkenavn for LOs medlems­ fordeler. Merkenavnet gjelder i første omgang for forsikringsprodukter, men både Landsbanken og Samvirke Forsikring satser tungt på medlemsfordeler til LOs medlemsmasse.80 Denne satsingen begynte allerede da LO kjøpte seg inn i Samvirke Forsikring i 1964, men det blir LOfavør-konseptet som skal gjøre medlemsfordeler til et stadig viktigere rekrutteringsverktøy til fagbevegelsen. De neste årene skal det avklares hvordan LO skal organisere de framtidige leveransene av bank- og forsikringsprodukter til medlemmene. De forestående endringene utløses av et samarbeid mellom Samvirke Forsikring og Postbanken. Samvirke Forsikring hadde solgt pensjonsforsikringer gjennom postkontorene siden 1986.81 I desember 1994 får Olav Fjell jobben som toppsjef i den nye Postbanken, som er en fusjon mellom Norges Postbank og Postgiro. Den nye Postbanken

blir Norges fjerde største bank.82 I 1995 deltar da­­­ værende konserndirektør Thore Jordet på et møte mellom Samvirke Forsikring og Postbanken: Etter at Olav Fjell var blitt adm. direktør, hadde Ole Grøterud og jeg et møte med ham og tilbød ham en minoritetsandel i Samvirke for å befeste sam­­ arbeidet. Men han var ikke interessert med mindre de fikk kjøpe minst 51 prosent.83 I september 1995 er LO-ledelsen med på et styre­ seminar for Landsbanken i Moskva.84 Lands­ bankens historiske tilknytning til Sovjet var blitt ytterligere forsterket gjennom et samarbeid med en nyetablert arbeiderbank i Russland.85 Den russiske revolusjon i 1917 var en del av bakteppet for at LO skaffet seg en egen bank i 1920, og nå er ringen sluttet ved at en busstur i Moskva skal skape et nytt veiskille for LOs rolle i den norske finansnæringen. Etter en utflukt til et kloster blir sjefen i


K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

181

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

Tidlig om morgenen den 13. juni 1996 brøt det ut brann i Landsbankens lokaler i Youngs­torget 5. Skadene var meget store. På et relativt tidlig tidspunkt ble det anslått at 80 prosent av bygget var ødelagt. Internbladet «Hestehoven» kom samme dag ut med informasjon om brannen og om hvordan banken skulle drives framover. Banken hadde back-up av dataene som var lagret til og med morgenen dagen før brannen. Derfor kunne det meste gjen­skapes. Banken fant fort midlertidige løsninger med lokaler blant annet i Folkets Hus, og kundene merket lite til brannen. «Heste­hoven» avsluttet interninformasjonen med at dette nok var opptakten til en varm og god sommer, og at slagordet i banken nå var «Hva brenner du for da?». Foto: Walter Dragland.

Landsbanken, Jan Tore Berg-Knutsen, og LO-leder Yngve Hågensen sittende ved siden av hverandre på bussen. Mens det skiftes hjul etter en punktering sier Hågensen at det foreligger et tilbud om å selge aksjemajoriteten i Samvirke Forsikring til Postbanken. Da svarer Berg-Knutsen: «Selger du Samvirke kan du like gjerne selge Landsbanken også». «Hva gjør vi i stedet?», spør Hågensen.86 «Vi slår sammen Samvirke og Landsbanken og lager et finanskonsern», svarer Berg-Knutsen.87 Det blir foranledningen til at Landsbanken og Samvirke Forsikring fusjonerer til LandsbankenSamvirkegruppen AS i 1997. LO og fagforbundene blir majoritetseiere med 61 prosent med NKL og samvirkelagene (18 prosent) og det svenske

for­­sikringsselskapet Folksam (16 prosent) som største minoritetsaksjonærer.88 I fusjons­ prospektet framgår det at tross 20 milliarder kroner i samlet forvaltningskapital, ville Landsbanken-Samvirke­g ruppen fortsatt være sårbare overfor de nye kjempene i det norske finansmarkedet.89 I 1996 blir Landsbanken større enn Sparebanken Hedmark fra å ha vært mindre etter storfusjonen til en fylkessparebank i Hedmark i 1988. Landsbanken har høyere vekst enn gjennomsnittet for forretningsbankene, men lønnsomheten har gått fra å ligge i overkant til litt i underkant av konkurrentene. Fusjonene har fortsatt i den norske finansnæringen, og det kommer stadig nye konkurrenter fra utlandet og forsikringsbransjen. På tross av høy vekst skyves LO-banken nedover på lista over Norges største forretningsbanker. I 1996 blir Landsbanken passert av Chase Manhattan Bank, Gjensidige Bank og Finansbanken.90 Samvirke har

Den russiske revolusjon i 1917 var en del av bakteppet for at LO skaffet seg en egen bank i 1920, og nå er ringen sluttet ved at en busstur i Moskva skal skape et nytt veiskille for LOs rolle i den norske finansnæringen.


182

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

LANDSBANKiaden var en idrettsfest utenom det vanlige. Den ble avholdt i 1989, 1994 og 1997. Det viktigste var ikke å vinne, men å delta. Foto: Privat.

Viseadministrerende direktør Ottar Karbøl avlegger høytidelig ed til LANDSBANKiaden 1997. Cristense Ødegaard og Grethe Kreutz Carlsen (med fakkel) passer på at det går riktig for seg. Foto: Privat. Sjefen selv, Jan Tore Berg-Knutsen, deltok med liv og lyst på LANDSBANKiaden 1997. Foto: Privat.

Den første kvelden blir programmessig brukt til uformelle møter i badstua, og samtalene der gir Hågensen og Berg-Knutsen grunn til optimisme.

opprettholdt posisjonen som et av landets aller største forsikringsselskap, men ligger milevis bak gigantene Storebrand og Gjensidige. I 1996 er Landsbanken først ute med nettbank sammen med Sparebanken Hedmark, og den kan endelig nå direkte ut til alle LO-medlemmene uansett hvor de bor i landet. Men den store mengden av LO-medlemmer forblir likevel kunder i andre banker. LOs finanskonsern med både bank og forsikring er blitt til virkelighet, men det blir bare et skritt på veien.

Fra nordisk fallitt til SpareBank 1 Gruppen LO-leder Yngve Hågensen blir leder i representantskapet i Landsbanken-Samvirkegruppen og Jan Tore Berg-Knutsen blir konsernsjef. Selv om det nye konsernet blir et av Norges større selskaper, er både Hågensen og Berg-Knutsen på utkikk etter en mulig større konstellasjon. I 1991 hadde

Landsbanken etablert et felles investeringsselskap med arbeiderbevegelsens banker i Danmark og Finland. Landsbanken-Samvirkegruppen har allerede de svenske og danske forsikringsselskapene Folksam og Alka på eiersiden. Den Danske Bank etablerer seg i Norge i 1997, og utviklingen går mot at Norden blir et hjemmemarked for alle de største finans­konsernene i Norge, Sverige og Danmark. Våren 1998 blir Landsbanken-Samvirkegruppen omdøpt til VÅR bank og forsikring. Navnet spiller blant annet på at det nye finanskonsernet har vokst seg stort uten fusjoner eller oppkjøp utenfor familien, det vil si fagbevegelsen og samvirkebevegelsen.91 Det er et svært begrenset antall fusjonskandi­ dater som blir vurdert som spiselige av LO. Det mest nærliggende blir å forsøke å skape et nordisk finanskonsern i samarbeid med fagbevegelsen i Sverige, Finland og Danmark. Hågensen,


K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

183

Berg-Knutsen og LOs hovedkasserer Bente Halvorsen samler toppene i fagbevegelsen i Norden og deres bank- og forsikringsselskaper på Leangkollen i Asker. Den første kvelden blir programmessig brukt til uformelle møter i badstua, og samtalene der gir Hågensen og Berg-Knutsen grunn til optimisme. Men morgenen etter gir svenskene beskjed om at de ikke vil være med på en nordisk fusjon, og at Folksam ønsker å selge seg ut av den norske virksomheten. Uten svenskene må LO og VÅR bank og forsikring gi opp drømmen om et felles bankog forsikringskonsern for den nordiske fag­­ bevegelsen.92 Folksams ønske om å selge seg ut av VÅR bank og forsikring får større konsekvenser enn at det stopper en nordisk fusjon. Det skaper en intern usikkerhet om VÅR bank og forsikring vil kunne overleve på egenhånd. NKL vil prioritere kjernevirksomheten i dagligvarehandelen, og sitter fast med sin eierpost, men vil ikke stille opp ved mulige behov for kapitalinnskudd. LO vil utvikle selskapet videre med vilje til å skyte inn kapital, men kan ikke finansiere selskapet på egenhånd.93 VÅR bank og forsikring har høy vekst, men svak lønnsomhet og vil ha behov for å få tilført mer kapital hvis veksten skal fortsette. Mot slutten av 1998 og tidlig i 1999 diskuterer selskapet tre viktige konklusjoner: •  Lønnsomheten i VÅR Gruppen var ikke på topp, særlig i forsikringsdelen av virksomheten. •  Konklusjonen på konferansen var at ledelsen i VÅR fikk tre år på seg for å vise at dette kunne gå rundt på en forsvarlig måte og at konsernet var drivverdig. •  Det var da likevel klart for ledelsen i VÅR at det etter hvert måtte inn nye eiere i tillegg til LO og NKL hvis VÅR skulle ha en fremtid.94 Tiden er derfor moden når Sverre Walter Rostoft på forsommeren i 1999 tar kontakt med Jan Tore Berg-Knutsen.95 Rostoft tar kontakt på vegne av SpareBank 1 Gruppen for å formidle en interesse for å kjøpe VÅR Gruppen ASA. De to kjenner hverandre fra før som kollegaer og viseadministrerende direktører i Kreditkassen. SpareBank 1 Gruppen er en allianse av de største kystsparebankene og flere små og mellomstore sparebanker på Østlandet. 28. september 1999 sender Rostoft et første notat om saken. Notatet er på ti sider, men følgende utdrag forklarer interessen fra SpareBank 1 Gruppen: I forhold til sin ambisjon om å være en nasjonal aktør med konkurransekraft fullt på høyde med de beste aktørene har SpareBank 1 bl.a. behov for: •  å styrke sin markedsandel, konkurransekraft og «kritiske masse» innenfor produktområdene Liv og Skade

•  å etablere en tilstedeværelse i Oslomarkedet som er landets største finansmarked96 VÅR bank og forsikring følger opp med et internt notat. I oppsummeringen reises fire spørsmål: •  har man tro på at VÅR kan oppnå sine mål alene framover •  hvis ja – er det fornuftig rent risikomessig at dagens eiere legger mer av sin finansielle formue i dette og kanskje mer avgjørende – har de tilstrek­ kelig midler totalt sett. Ref. også Folksams ønsker •  hvis ja på pkt. 1) men nei på pkt. 2) – er da Spare­ Banken 1 den «beste løsningen» enten i full integrasjon eller som en stor eier inn i VÅR og/eller VÅR i SpareBanken 1-systemet •  hvis nei på både pkt. 1) og pkt. 2) – er da Spare­ Banken 1 den «beste løsningen» eller er det bedre alternativer97

Med dette følgeskrivet sendte Sverre Walter Rostoft et notat til Jan Tore Berg-Knutsen om et eventuelt oppkjøp fra SpareBank 1 Gruppen. Følge­skrivet er datert 28. september 1999. Den 23. november samme år var partene enige, og Spare­ Bank1 Gruppens over­ takelse av VÅR Gruppen ble offentlig­g jort. Dette er hentet ut fra Berg Knutsens private arkiv med dokumenter fra prosessen om salg av VÅR til SpareBank 1 Gruppen. Dette følgeskrivet med notat blir i praksis også begynnelsen på den senere fusjonen mellom Spare­ banken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus til SpareBank 1 Østlandet.


184

K A PIT TEL 8

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

Den 23. september 1999 kunngjorde partene på en pressekonferanse at Spare­ Bank 1 Gruppen overtok aksjene i VÅR Gruppen AS. På dette bildet orienterte styreformann i SpareBank 1 Gruppen, Bjarne Slapgard, om hvordan VÅR passet inn i alliansen. På venstre side av bordet sitter LO-leder Yngve Hågensen, styreleder i VÅR Bente N. Halvorsen og konsernsjef i VÅR Jan Tore Berg-Knutsen. På høyre side sitter administrerende direktør Tor Lægreid i tillegg til Bjarne Slapgard. Foto: Erik Johansen, NTB.

SpareBank 1 Gruppen kjøper VÅR Gruppen ASA for 3,3 milliarder kroner, hvorav store deler av kjøpesummen lånefinansieres, blant annet med lån fra LO.

Forhandlingene gjennomføres på rekordtid. SpareBank 1 Gruppens overtagelse av VÅR Gruppen offentliggjøres på en pressekonferanse 23. november 1999. SpareBank 1 Gruppen kjøper VÅR Gruppen ASA for 3,3 milliarder kroner, hvorav store deler av kjøpesummen lånefinansieres, blant annet med lån fra LO. LO kjøper ti prosent av SpareBank 1 Gruppen for 416 millioner kroner. Forsikringsvirksomheten i VÅR bank og forsikring slås sammen med forsikringsvirksomheten i SpareBank 1 Gruppen. VÅR Banks virksomhet utenfor Oslo, Akershus og Hedmark blir overdratt til de respektive sparebankene i SpareBank 1 Gruppen i de aktuelle områdene, og det utgjør rundt 40 prosent av virksomheten.98 Ved utgangen av 1999, før overdragelsen, er VÅR Bank litt større enn Sparebanken Hedmark, men driftsresultatet er 301 millioner kroner i Sparebanken Hedmark mot 186 millioner i VÅR Bank.99 Driftskostnadene er lavere i VÅR Bank, men forskjellen i netto renteinntekter er større i favør av Sparebanken Hedmark. Tross klart høyere overskudd i Sparebanken Hedmark, er egenkapitalavkastningen litt høyere i VÅR Bank, og det skyldes høyere egenkapital i Sparebanken Hedmark enn i VÅR Bank.100 Den gjenværende virksomheten i VÅR Bank drives videre under navnet Bank 1 Oslo som en forretningsbank heleid av SpareBank 1 Gruppen. Det avtales at ingen ansatte skal miste jobben som følge av fusjonen. Organiseringen av medlemsfordelene i LOfavør videreføres i

samarbeid med SpareBank 1 Gruppen.101 Konsernsjef Jan Tore Berg-Knutsen får en retrettstilling som seniorrådgiver, og Yngve Hågensen går av som LO-leder i 2001. Begge hadde nok foretrukket et nordisk finanskonsern i regi av den nordiske arbeiderbevegelsen, men når fusjonen kunngjøres, blir også SpareBank 1 Gruppen regnet som en del av LOs familie: VÅR bank og forsikring og SpareBank 1 Gruppen har samme verdigrunnlag.102 I et tilbakeblikk er Hågensen fortsatt av samme oppfatning: Med vår LO-bakgrunn var SpareBank 1 Gruppen en naturlig samarbeidspartner. Vi kunne ikke samar­ beidet med en ordinær forretningsbank. Postbanken kunne gått fordi den var statlig eid. Historisk ligger vår struktur nær sparebankene. Dessuten var og er de fleste av våre medlemmer kunder i en eller annen sparebank landet rundt. Tradisjonelt har vi hatt et godt forhold mellom LO og sparebankbevegelsen.103 Foreløpig er tidligere Landsbanken og VÅR Bank solgt til SpareBank 1 Gruppen, men den er ennå ikke kommet til veis ende. Om litt over ti år skal LO vurdere en ny eier av banken som da skal hete Bank 1 Oslo, men først skal Sparebanken Hedmark si ja eller nei til Sparebanken NOR.


K A PIT TEL 8

Sikkerheten var på topp da administrerende direktør Jan Tore Berg-Knutsen besøkte kolleger i Moskva. Tegning av Herbjørn Skogstad.

1 9 6 4—1 9 9 9

Z S J Ø M A N N O G BA R N EH J EM S BA R N BYG G ER LO s FI N A N S KO N S ER N

185


9. kapittel | 1988—1999

VELKOMMEN TIL TIDENES VIKTIGSTE STYREMØTE


188

«Før møtet settes er det ønskelig å få tatt et gruppebilde av styret til bruk i årsrapporten. Vi nevner dette av hensyn til den enkeltes ønske om antrekk», står det i innkallingen til styremøtet. Fra venstre Ola Kristiansen, Svein Lyngnes, Helge Næss Rustad, nestformann, Rune Løvberg, Harry Konterud, administrerende direktør, Bjarne Kvisgaard, styreformann, Erland Juliussen, ansattes varamedlem, Ola Petter Holm, Marit Haraldsen, ansattes styrerepresentant, Ola Arne Røsteggen. Det er ti personer på bildet, men kun ni stemmeberettigede. Ansattes varamedlem hadde møterett, men ikke stemmerett. Faksimile fra årsberetningen for 1990.


189

Velkommen til tidenes viktigste styremøte 13. februar 1990 er det kun kodenavnet «OMEGA» som står på dagsorden for hovedstyret i Sparebanken Hedmark. Skal banken bli en del av Sparebanken NOR? I løpet av denne dagen skal saken bli avgjort med kun én stemmes overvekt.1 Svaret blir avgjørende for hvordan den ferske fylkessparebanken skal møte 1990-tallets økte konkurranse. Distrikts­representantene og de ansatte blir avgjørende. Z


190

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

•  Dersom antagelsene om markedsutviklingen slår til, vil vi alene kunne få problemer •  Må revurdere vår målsetting og strategi og se på alternative muligheter for drift og utvikling. Alternativet kan være å bli en nisjebank6 Året 1990 blir et vendepunkt for Sparebanken Hedmark, sparebankene og hele den norske finansnæringen. De norske sparebankene er midt i en overgang fra gammel til ny tid. Nyheter om de store endringene kommer på løpende bånd i dagene før det avgjørende styremøtet. Det gjør tidenes viktigste styremøte enda viktigere, og enda vanskeligere. Ola Arne Røsteggen la ut på en viktig togtur til Hamar 13. februar 1990. På turen ville han overbevise ordfører Ola Kristiansen om at de begge burde stemme mot Sparebanken NOR. Og han mener han lyktes med det. Foto: Mali Hagen Røe/Østlendingen.

D Togturen skal bidra til å stoppe at Sparebanken Hedmark blir en del av den nye storbanken Sparebanken NOR.

ersom D antagelsene om markedsutviklingen slår til, vil vi alene kunne få problemer.

Ola Kristiansen var ordfører i StorElvdal (Ap) til 1995 og styremedlem i Sparebanken Hedmark. Dette bildet er fra ordførergalleriet i Stor-Elvdal kommune. Kilde: Studio Westjordet.

et er uvanlig mildt i fjellkommunen Tynset når styremedlem Ola Arne Røsteggen går på toget klokka 06.27 tirsdag 13. februar i 1990.2 Tidenes viktigste styremøte i Sparebanken Hedmark begynner allerede klokka ti. Det forventes en lang møtedag selv om kun én sak står på dagsorden. Men nå venter en tre timers togtur fra den ytterste utkanten av fylkesbanken til hovedkontoret på Hamar. Togturen skal bidra til å stoppe at Sparebanken Hedmark blir en del av den nye storbanken Sparebanken NOR. Røsteggen er redd for at fusjonen skal medføre en sentralisering av arbeidsplasser og beslutninger fra Hedmark til Oslo. Derfor har han avtalt å ta toget til Hamar med styremedlem og ordfører i Stor-Elvdal, Ola Kristiansen (Ap). Røsteggen vet fra forrige styremøte at det er nesten uavgjort for og mot videre fusjonsforhandlinger. Styrekollega Kristiansen er den eneste som ikke har bestemt seg, mener Røsteggen.3 Litt lenger sør i Østerdalen kjører styremedlem Ola Petter Holm (Sp) bil fra Åmot til styremøtet på Hamar.4 Han er en av de sikre stemmene mot Sparebanken NOR. I ettertid oppsummerer administrerende direktør Harry Konterud at «Dess lenger unna Hamar jeg kom, dess større var skepsisen».5 «Utredning omkring en fusjon av de største sparebankene i østlandsområdet», står det på forsiden av et hefte som Røsteggen leser i på toget. Det er den interne utredningen styret hadde bedt om på forrige styremøte. Der er det listet opp 24 argumenter for fusjon og 14 mot. Under «Hva er konsekvensene av å bli stående utenfor?», står det blant annet:

Fra samarbeid til konkurranse Tidenes viktigste styremøte skal ta opp i seg lange linjer som går helt tilbake til sparebankenes opprinnelse. Sparebankene ble i hovedsak kommunale innretninger etter at det kommunale selvstyret ble innført i 1837. De nye kommunene overtok styringen av kornmagasiner og allmenninger som deretter dannet grunnlag for sparebanker. Den kommunale profilen bidro til at sparebankene avsto fra intern konkurranse helt fram til 1980-tallet, og de stod sammen for å opprettholde en sterk posisjon mot forretningsbankene. De lokale og selveide sparebankene fikk sterk støtte i ledende politiske partier, deriblant først Venstre og senere Arbeiderpartiet. Den politiske støtten bidro til at sparebankene tidvis ble skjermet for konkurranse fra forretningsbankene. De norske spare­bankene var sterkere enn forretningsbankene fram til andre verdenskrig, med unntak for perioden 1898–1930, selv om de norske sparebankene hver for seg var små.7 Til sammenligning var de svenske spare­ bankene svakere enn de svenske forretnings­ bankene helt siden midten av 1800-tallet.8 Sparebankenes sentralbank, Fellesbanken AS, ble fra 1920 et tidlig eksempel på at små og mellomstore sparebanker samarbeidet gjennom fellesforetak for å motstå konkurransen fra de store forretningsbankene. Elverum Sparebanks fødselshjelp for Fellesbanken bidro til at Hedmark tok en vedvarende sentral rolle i det nasjonale samarbeidet mellom sparebankene. Fellesdata AS ble i 1965 det neste store og viktige samarbeidsprosjektet mellom sparebankene. Det bidro til at sparebankene ble ledende på teknologisk utvikling i finansnæringen. Skattefrihet fra 1976 til 1982 ga sparebankene ny og bedre konkurransekraft mot forretningsbankene. Men til tross for en sterk posisjon og samarbeid gjennom fellesforetak, måtte sparebankene fusjonere eller utvide samarbeidet for å møte konkurransen fra stadig større forretningsbanker. Det utviklet seg til en intern konkurranse mellom sparebankene.


K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

191

Administrerende direktør Leif Kruge i Sparebanken Hedmark gikk av som styre­ formann i Fellesbanken i 1982 etter at et flertall av de store regionbankene hadde stoppet Fellesbankens ambisjoner om å styrke sin nasjonale rolle. Foto: Hamar Arbeiderblad.

I 1978 inngikk Sparebanken Hedmark og flere andre sparebanker en utvidet samarbeidsavtale med Fellesbanken. Den var ment å ta samarbeidet mot forretningsbankene til et nytt nivå.9 På initiativ fra Telemark Sparebanklag ble det diskutert om Fellesbanken kunne danne grunnlaget for en Sparebanken Norge.10 Administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Leif Kruge, var styreformann i Fellesbanken da sparebankenes sentralbank ville styrke sin nasjonale lederrolle, men han gikk av etter at flere av de store regionbankene brukte aksjonærmakt til å stoppe Fellesbankens nasjonale ambisjoner.11 Formålet var å unngå konkurranse mellom Oslo-baserte Fellesbanken og egne ambisjoner i respektive fylker og landsdeler. Kruge ble erstattet av administrerende direktør i Gudbrandsdal Sparebank, Ole Sjetne, som representerte en av de store regionbankene med vekstambisjoner ut over egen fylkesgrense. Aksjonæropprøret i 1982 ble kun en utsettelse på en tiltakende konkurranse mellom Fellesbanken og de store regionbankene. I 1984 fikk Fellesbanken AS og Sparebanken Oslo Akershus gjennomslag for å fusjonere til Sparebanken ABC, og nok en gang med viktig støtte fra Sparebanken Hedmark.12 Samme året ble det også etablert et

samarbeid mellom Sparebanken Rogaland, Sparebanken Vest, Nordmøre Sparebank, Trondhjem og Strindens Sparebank, Bodø Sparebank og Sparebanken Nord. Samarbeidsgruppen kalte seg «kystsparebankene».13 Man kunne se konturene av to store nasjonale sparebanker. Nytilsatt administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Harry Konterud, så hva som var i ferd med å skje da han i 1985 og 1986 åpnet for en mulig fusjon med Sparebanken ABC.14 Konterud videreførte Sparebanken Hedmarks nære samarbeid med Fellesbanken, nå gjennom etterfølgeren Sparebanken ABC. I 1987 kunngjorde Sparebanken ABC nye nasjonale ambisjoner, som et svar på at flere av kystspare­bankene hadde etablert konkurrerende virksomhet i Oslo.15 Gjennom tidligere Fellesbanken var Sparebanken ABC allerede representert med kontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Sarpsborg, i tillegg til hele Oslo og Akershus.16 De nye nasjonale ambisjonene ble begynnelsen på en kjedereaksjon som etter hvert skulle føre til at de norske sparebankene ble knyttet opp mot tre store grupperinger: Oslo-dominerte Sparebanken NOR, de store kystsparebankene gjennom SpareBank 1 Gruppen og tilnærmet alle de mindre sparebank­ene gjennom Eika Gruppen.

Den kommunale profilen bidro til at sparebankene avsto fra intern konkurranse helt fram til 1980-tallet, og de stod sammen for å opprettholde en sterk posisjon mot forretningsbankene.


192

I tillegg til å være sjef for Sparebanken Østlandet, var Ole Sjetne leder for OL-komiteen som fikk OL 1994 til Lillehammer. Bildet er fra OL-avgjørelsen i Seoul 15. september 1988. (F.v.) statsminister Gro Harlem Brundtland, OL-president Ole Sjetne og ordfører Audun Tron i Lillehammer. Foto: Gudbrandsdølen/ Lillehammer Tilskuer/ Ola Matti Mathisen.

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Kjedereaksjonen begynner i Tønsberg og Lillehammer Kjedereaksjonen fra Sparebanken ABC startet med at toppledelsen i Sparebanken Vestfold og Lillehammer-baserte Sparebanken Østlandet møtte hverandre til uformelle fusjonssamtaler på Grand Hotell i Oslo 29. juni 1988.17 Sparebanken Vestfold hadde tatt initiativet til å foregripe en ny mulig konkurranse fra Sparebanken ABC.18 Sparebanken Vestfold og Sparebanken Østlandet hadde ikke funnet hverandre på grunn av geografisk nærhet, men fordi de var landets mest solide sparebank­ er.19 Begge var også kjent som framtidsrettede og handle­kraftige. Sparebanken Østlandets varslede overtakelse av Spareskillingsbanken i Oslo var påtenkt som et geografisk brohode mellom de to sparebankene. Sparebanken Hedmark lå mellom som et mulig konkurransemessig offer. Sparebanken Østlandet og Sparebanken Hedmark hadde allerede konkurrerende filialer i Moelv og Brumunddal.

«Norske sparebanker konkurrerer i dag helt på linje med de store forretningsbankene», stod det i en annonse for grunnfondsbevis fra Sparebankforeningen i 1988.20 Frivillige grunnfondsbevis var innført året før slik at sparebankene kunne hente inn egenkapital tilsvarende forretningsbank­ enes aksjekapital. Samtidig ble sparebankene for første gang underlagt eksplisitte egenkapitalkrav.21 Dermed var den siste store forskjellen mellom sparebanker og forretningsbanker visket ut, med unntak for at eierne av grunnfondsbevis fikk en begrenset representasjon i sparebankenes styrende organer. Innføringen av grunnfondsbevis ble et veiskille mellom gammel og ny tid for sparebankene, en overgang fra katedral til børs. Fra 1982 til 1988 hadde sparebankene gått fra: •  en beskyttet tilværelse med et gjennomregulert finansmarked •  markedsdeling mellom sparebankene •  begrensninger på nye filialer fra forretnings­bankene


K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

193

Da grunnfondsbevis ble innført for sparebankene, kunne også de bli børsnoterte selskaper. Grunnfondsbevis ble en viktig finansieringskilde for mange sparebanker. Formelt fikk eierne av grunnfondsbevis en begrenset innflytelse på styring av bankene, men ettersom bankene ble avhengig av å få tilført mer egenkapital ved hjelp av dette instrumentet, påvirket eierne bankene i relativt sterk grad. Foto: Oslo Børs/Stein Henningsen.

•  skattefrihet •  fravær av utenlandsk konkurranse Til: •  fri konkurranse mellom forretningsbanker, sparebanker og forsikringsselskaper, inkludert fra utenlandske aktører og mellom sparebankene •  en teknologisk utvikling og deregulering av finansnæringen som hadde skapt et behov for større, raskere og mer kapitalkrevende endringer enn tidligere, midt i en gryende bankkrise •  at sparebankenes behov for fellesforetak var større enn noen gang, men den nye interne konkurransen mellom sparebankene hadde skapt usikkerhet om fellesforetakene ville bestå 22 De store endringene bidro til at Sparebanken Østlandet og Sparebanken Vestfold konkluderte med at de ønsket en større fusjon.23 I januar 1989 var det duket for de første uformelle fusjons­ samtalene mellom topplederne i Sparebanken

Buskerud, Sparebanken Hedmark, Sparebanken Vestfold, Sparebanken Østfold og Sparebanken Østlandet.24

Sparebanken Hedmark drar inn Sparebanken ABC Det var ingen tilfeldighet at de fem regionbankene hadde unnlatt å invitere Sparebanken ABC. Initiativtaker Sparebanken Vestfold ville at inn­­ flytelsen skulle gå fra regionbankene inn mot hovedstaden, ikke omvendt.25 Ved utgangen av 1988 var forvaltnings­kapitalen i Sparebanken ABC på 48 milliarder kroner, mot 36 milliarder samlet for de fem regionbankene.26 I tillegg hadde Sparebanken ABC økonomiske problemer. I 1988 var utlåns­ tapene på nær en milliard kroner og egen­kapitalen rekordlave 2,38 prosent, unntatt ansvarlig lånekapital.27 «De dårlige resultatene i ABC bank var viktigste årsak til at den ikke var ønsket inn i samarbeidet», har Tore Kjelsrud i daværende Sparebanken Østlandet uttalt.28

Administrerende direktør Berit Klemetsen i Sparebankforeningen i Norge ringte til Harry Konterud som var på et hotell i Brüssel, for å få han tilbake før generalforsamlingen i Spare­ bankenes Sikringsfond 20. oktober 1988. «Det blåser opp til krise her» var beskjeden hun gav han. Sparebank­ enes Sikringsfond måtte ha en styreleder fra en solid bank. Foto fra Sparebank­ bladet nr. 4 – 2014.


194

Administrerende direktør Harry Konterud ble valgt til styreformann i Sparebank­ enes Sikringsfond i 1988, og Sparebankforeningen i Norge i 1991 og han spilte derfor en sentral rolle under bankkrisa rundt 1990. Styre­formann Bjarne Kvisgaard til venstre og viseadmini­strerende direktør Harald Andris Hamre til høyre, på Sparebankforeningens årsmøte i 1991. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad. Foto: Finn Arne Eriksrud.

Konterud fra Hamar og Sjetne fra Lillehammer var to av de viktigste aktørene i sparebanknæringen.

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Men allerede på det første fusjonsmøtet gikk Harry Konterud i bresjen for å få Sparebanken ABC med i fusjonssamtalene.29 I tråd med sparebank­ ideologien ønsket han ikke en intern konkurranse mellom to store sparebanker på Østlandet. Konterud anså de største forretningsbankene som hovedkonkurrentene. Konterud fikk ABC-støtte fra administrerende direktør Ole Sjetne i Sparebanken Østlandet.30 Sjetne var også styreformann i Sparebanken ABC. Han var blitt styreformann i forløperen Fellesbanken for å tøyle bankens nasjonale ambisjoner, men mye hadde endret seg på sju år. Sjetne ga vitnesbyrd om at administrerende direktør Kjell O. Kran i Sparebanken ABC ville lykkes med den ryddejobben som var igangsatt.31 Konterud fra Hamar og Sjetne fra Lillehammer var to av de viktigste aktørene i sparebank­ næringen. Konterud som nyvalgt styreformann i Sparebank­enes sikringsfond, og Sjetne som nyvalgt leder i Sparebankforeningen. Sjetne var også leder av organisasjonskomiteen for OL på Lillehammer. Aftenposten omtalte Sjetne som «en av våre banksjefer som har «vokst» mest de siste årene».32 På det andre fusjonsmøtet i mars 1989 fikk Konterud og Sjetne gjennomslag for at Sparebanken ABC skulle inkluderes i fusjonsplanene.33 Ønsket om å unngå intern konkurranse mellom de seks største sparebankene på Østlandet, til fordel for å stå sammen i konkurransen mot forretningsbankene,

vant fram, enn så lenge. De seks topplederne i fusjonsbankene møttes for første gang i juni.34 Styret i Sparebanken Hedmark ble orientert om fusjonsplanene i oktober.35 Det ble undertegnet en intensjonsavtale og sendt ut pressemelding i desember.

Redningsmann viser kulturforskjeller Klokka 09.25 tirsdag 13. februar 1990 ankommer morgentoget fra Røros til Hamar.36 Styremedlemmene Ola Arne Røsteggen og Ola Kristiansen går den korte spaserturen fra jernbanestasjonen til Sparebanken Hedmarks hovedkontor. Røsteggen føler seg sikker på at han har klart å overbevise Ola Kristiansen om å stemme nei til å bli en del av Sparebanken NOR.37 Samtidig tar administrerende direktør Harry Konterud en siste gjennomgang av presentasjonen han har forberedt for styret. Den skiller seg vesentlig fra den fusjonsvennlige utredningen som ble sendt til styret bare seks dager tidligere. I februar 1990 er Sparebanken Hedmarks største konkurrent, DnC, i ferd med å fusjonere med Bergen Bank til DnB. DnC og Bergen Bank hadde ved utgangen av 1988 en markedsandel i Hedmark på henholdsvis 21 og én prosent.38 DnC Hamar hadde økt utlånsvolumet fra 400 millioner kroner i 1984 til en milliard i 1989, med jevnt økende


K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

195

Harry Konterud hilser på statssekretær Bjørn Skogstad Aamo under Sparebankforeningens årsmøte i 1991. Skogstad Aamo presenterte myndighetenes bankpakke som fikk spontan trampeklapp fra salen. Faksimile fra «Forandring og forankring».

driftsresultat år for år.39 Sparebanken Hedmark må fra 1990 forholde seg til en nyfusjonert hovedkonkurrent som er blitt dobbelt så stor på landsbasis. DnB-fusjonen bidrar til at Sparebanken Hedmark føler et behov for å bli en del av en større bank. I 1990 pågår det også forberedelser til det frie indre marked i EF. EFTA-landene, inkludert Norge, skal ta del i den nye frie bevegelsen av personer, kapital, varer og tjenester. Bekymringen er stor for hvordan dette vil påvirke det norske næringslivet. I styrepapirene konkluderes det med at «resultatet av disse utviklingstrekk er behovet for større enheter som er konkurransekraftige på våre viktigste markedsområder».40 Dette underbygges også av at «de tradisjonelle spareprodukter vil miste marked i forhold til nye produkter» og «disse utviklingstrekk forutsetter større enheter dersom vi skal kunne konkurrere i vårt eget marked i 1990årene».41 Det påpekes at nabolandene ligger langt foran Norge:

De store nyfusjonerte bankene i nabolandene forventes å bli nye konkurrenter for Sparebanken Hedmark. En ny svensk konkurrent har meldt sin ankomst kun få dager før styremøtet:

Strukturendringene i bankvesenet i våre naboland har gått meget raskt siste år, og sparebankvesenet i Norden opplever en hurtig tilpasning til de utford­ ringer som vil komme i 1990-årene. I Sverige har 109 sparebanker gått sammen i en enhet. I Danmark har den største sparebanken vedtatt fusjon med en forretningsbank.42

På noe sikt må vi muligens vurdere bruk av en annen datasentral eller en deling av Fellesdata.44

Flere internasjonale banker vil etter hvert etablere seg i Oslo, og dette kan få indirekte følger for vårt lokale marked. Utenlandsk innflytelse på de lokale, norske finansmarkeder vil neppe skje ved at sterke utenlandske banker etablerer seg i Distrikts-Norge, men ved oppkjøp av norske finansinstitusjoner med distribusjon av sine finansielle tjenester i distriktene, jfr. Svenska Handelsbankens kjøp av Oslo Handels­ bank 7.2.90.43 Dersom styremøtet velger å møte den nye konkurransen alene, blir Sparebanken Hedmark avhengig av fellesforetak med konkurrerende eierinteresser. Det gjelder særlig Fellesdata, og midt i en rivende teknologisk utvikling er vurderingen:

Klokka nærmer seg ti, og hele styret sitter samlet rundt styrebordet for å bli avbildet til årsrapporten for 1989. Administrerende direktør Harry Konterud sitter ved enden av bordet til venstre, ved siden av styreformann Bjarne Kvisgaard til høyre.


196

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Kjell O. Kran ble kåret til årets leder i 1996 av tidsskriftet «Økonomisk Rapport». Nationens journalist skildret prisvinneren slik: «I andre sammenhenger beskrives Kran som like rå og brutal som resten av lederne i førstedivisjon. Nå tok han vannglasset med på talerstolen, og la ikke skjul på at han var rørt.» På bildet er han sammen med finansminister Sigbjørn Johnsen. Foto: Johnny Syversen/NTB.

Konterud skal snart starte sin innledning. I styrepapirene er det få punkter mot en fusjon, men tre av punktene er spesielt viktige. Et av dem er så viktig at Konterud har utelatt alle punktene for fusjon i lysarkene som snart skal legges på «overhead»:45 Vår nåværende (og økende) vinnerkultur kan bli borte.46 Fra 1985 til 1990 har Sparebanken Hedmark gått fra å bli offentlig ydmyket av nabobankene for lav lønnsomhet og svak soliditet til å få en vinnerstatus både internt og eksternt. Vangs Sparebank og Hedemarken Sparebank hadde lavere egenkapitalprosent enn gjennomsnittet for sparebanker fra andre verdenskrig til 1979.47 Egenkapitalutviklingen i Hedemarken Sparebank og Sparebanken Hedmark var mer positiv enn for gjennomsnittet fra 1980 til 1990, og den positive utviklingen hadde skutt fart etter at Harry Konterud ble toppsjef i 1985:48 Isolert sett blir vi tappet for relativ egenkapital. Totalt sett blir soliditeten innen OMEGA lavere – i alle fall i de nærmeste årene.49

I 1989 hadde Aftenposten utropt administrer­ ende direktør Kjell O. Kran til en redningsmann i Sparebanken ABC.50 Men selv om Sparebanken ABC hadde vist resultatmessig bedring, var 1989-tallenes tale klar: Kun 1,79 prosent opptjent egenkapital, mot mellom fem og seks prosent for de øvrige fusjonsbankene, unntatt Sparebanken Buskerud.51 Sparebanken Østlandet hadde de høyeste utlånstapene for 1989, etter overtakelsen av tapsutsatte Spareskillingsbanken.52 Sparebanken Hedmark fulgte på andreplass på grunn av skyhøye tap i Kongsvinger.53 Blant de seks fusjonsbankene var det Sparebanken ABC og Sparebanken Buskerud som hadde lavest tap i prosent av forvaltningskapitalen i 1989.54 De neste årene var det imidlertid Sparebanken ABC og Sparebanken Buskerud som forårsaket de høyeste tapene i nyfusjonerte Sparebanken NOR.55 Tross høye tap hadde Sparebanken Hedmark den nest høyeste lønnsomheten blant Norges større sparebanker i 1989, etter Sparebanken Østfold.56 De to spare­ bankene hadde også høyest fortjeneste på rentemargin pluss avkastning fra obligasjoner.57 Z


K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

197

Sparebanken Hedmark og Trysilfjellet Det første lånet til utbyggingen i Trysilfjellet ble gitt av daværende Trysil Sparebank i 1966. I romjula det året åpnet det første permanente skitrekket i Trysil – Familietrekket. Av Harald Andris Hamre

Trysilfjellet er nå det desidert største alpinanlegget i Norge. I sesongen 2018–2019 var heisomsetningen på over 255 millioner kroner. Det er 116 millioner mer enn Hemsedal som er nest størst. Begge disse anleggene er en del av Skistar. En storsatsing ble gjort i 1989. I boka «Turist­ eventyret Trysilfjellet» av Rolf Arne Moen, står det å lese: Sparebanken Hedmark var en god samarbeidspartner. Styret gikk til Sparebanken med en investeringsplan på over 90 millioner kroner. Banken holdt igjen, men ga klarsignal for å bruke det halve. Da den store satsingen var gjort, kom det en grønn vinter. Inntektene uteble. Yngve Astrup forteller at driften i 1990 ble gjort opp med et underskudd på over 8 millioner kroner. Yngve Astrup var styreleder i selskapet. Daglig leder Bosse Halvardsson er gjengitt slik i boka: Jeg må si at i denne vanskelige situasjonen med behov for opprydding og tøffe tak, var Yngve Astrup fantastisk som styreleder. Han gjorde en kjempejobb for selskapet. Sammen med en «højdare» i Sparebanken Hedmark (les: konsernsjef Harry Konterud) klarte han å få til en løsning, roser Halvardsson. Sparebanken Hedmarks engasjement i Trysilfjellet er et eksempel på det særlige ansvaret sparebanken mente den hadde for å bidra til utvikling og vekst i sitt område. Det førte til at banken av og til nok tok noe større risiko enn andre banker kanskje ville ta. Men Sparebanken Hedmark kjente de lokale forhold og nøkkelpersoner svært godt, og var derfor i stand til å gjøre en bred vurdering av de aktuelle investeringsprosjektene. Og bankens ledelse gleder seg selvfølgelig over de resultater som Trysilfjellet har skapt. Enkelte styremedlemmer fryktet antakelig at slike løft som dette ute i distriktene, ikke ville bli godkjent om beslutningene var mer sentralisert. Det var nok en av årsakene til at de ikke ønsket at Sparebanken Hedmark skulle bli med i Sparebanken NOR.

En av de første reklamebrosjyrene som ble laget for å markedsføre Fageråsen i Trysil. En kvinne i bikini var akseptabelt i 1970, men ville ikke ha blitt akseptert i en slik kontekst i dag. Etter hvert ble det bygd ut heiser som bandt anleggene på begge sidene av fjellet sammen.


198

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Marit Haraldsen var hovedtillitsvalgt og styremedlem i banken. Hun fikk mye å si for det endelige resultatet av vurderingene for bankens framtid. Foto: Bankens bildearkiv.

Sparebanken Hedmark mente det var viktig å poengtere at den var en solid og sikker bank under bankkrisa. «En solid og sikker bank» ble brukt sammen med bankens logo blant annet på årsrapportene for 1990 og 1991.

Til slutt det punktet mot fusjon som skulle vise seg å bli avgjørende: I OMEGA vil vi måtte regne med negative faktorer som ofte kan kjennetegne store organisasjoner, slike som: —m indre engasjement hos de ansatte, lavere motivasjon — uklar bedriftskultur — store kulturforskjeller58

Etter møtet med Kran dro vår hovedtillitsvalgt, Marit Haraldsen, meg til side i lunsjen. Hun og de ansatte hadde vært skeptiske også tidligere, men etter møtet med Kran hadde hun endelig bestemt seg for å gå mot fusjon.

I et tilbakeblikk gir Harry Konterud en forklaring på hvordan kulturforskjeller bidro til at de utsendte styrepapirene var positive til fusjon, mens hans egen presentasjon på styremøtet var mer negativ: Styrepapirene ble sendt ut 7. februar. Dagen etter var det tillitsmannssamling i Oslo, hvor påtroppende Sparebanken NOR-sjef Kjell O. Kran skulle møte de tillitsvalgte i alle fusjonsbankene. Jeg var ikke med på selve møtet, men jeg var til stede i de samme loka­ litetene. Etter møtet med Kran dro vår hovedtillits­ valgt, Marit Haraldsen, meg til side i lunsjen. Hun og de ansatte hadde vært skeptiske også tidligere, men etter møtet med Kran hadde hun endelig bestemt seg for å gå mot fusjon. Marit mente at kulturforskjellene ville bli for store. Da ble også jeg skeptisk. Jeg ønsket ikke å presse gjennom en fusjon mot de ansattes vilje. Med Marits nei ville vi også i beste fall få et knap­ pest mulig flertall for fusjon i styret. Det ville vært et

dårlig utgangspunkt for å ta saken videre til repre­ sentantskapet. I utgangspunktet var jeg for fusjon. Sparebanken ABC hadde alt som skulle til for å møte den økende konkurransen fra forretningsbankene. Det handlet om størrelse, teknologiutvikling, valuta, fondsprodukter og en mye mer komplett portefølje. Dessuten var vi midt i en bankkrise, selv om det ennå ikke hadde gått opp for alle. Det var jo en viss frykt for at motvinden kunne bli følsom også for Spare­ banken Hedmark. Sparebanken ABC var utsatt, men Kjell O. Kran hadde pondus og mange, meg inkludert, så på han som en redningsmann. I ettertid er det påfallende at tapsutviklingen i ABC-bank var så gunstig på fusjonstidspunktet, mens den var klart svakere både før og etter. Jeg husker ikke selv hva jeg stemte i styremøtet, men jeg tar til etterretning at den samlede hukommelsen fra styremedlemmene og andre kilder tyder på at det var én stemmes overvekt mot fusjon, og at de fem som i så fall stemte mot skal ha vært noen andre enn meg. Men jeg var jo alltid sistevoterende, og da må flertallet mot ha vært klart allerede før det var min tur. Personlig var jeg godt fornøyd med at det ikke ble fusjon, slik jeg også var i fusjonssaken om Sparebanken Østlandet i 1985. Jeg hadde jo tatt jobben i Sparebanken Hedmark fordi jeg ville være toppleder. Uansett er det ingen tvil om at det var en riktig avgjørelse for Sparebanken Hedmark, og at det var de ansatte og representan­ tene lengst unna Hamar som skal ha den største æren for det.59


K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Sparebanken Hedmark blir vinner av bankkrisen I løpet av 1990 blir det klart at Sparebanken Hedmark har gjort et riktig valg ved å takke nei til å bli en del av Sparebanken NOR. Regnskapstall­ene for 1990 viser at Sparebanken Hedmark har det største overskuddet av alle banker i Norge.60 Som 12. største bank skal det normalt ikke være mulig, utenom i en bankkrise med høye tap blant de større konkurrentene. De norske bankene bokfører samlede tap på over 13 milliarder kroner for 1990, og ennå er det verste i vente.61 Sparebanken NOR får like store tap i 1990 som i kriseåret 1988.62 Situasjonen for Sparebanken NOR og de andre kriserammede bankene forverres av nye kapitaldekningskrav på åtte prosent. Kravet følger en ny internasjonal standard med full virkning fra utgangen av 1992 og et første hinder ved utgangen av 1991.63 Det er først når dette første hinderet nærmer seg, at ordet «bankkrise» blir hyppig brukt i norske aviser.64 Et nytt prinsipp om risikoveid kapitaldekning slår bedre ut for sparebank­ enes personmarkedsprofil enn forretningsbank­ enes næringslivsprofil.65 Men det forhindrer ikke en økende krisestemning i de største sparebankene. Høsten 1991 tar Sparebanken NOR kontakt med Finansdepartementet for å få statlig hjelp til å forbedre egenkapitalsituasjonen.66 Flere andre banker har samme behov. Torsdag 17. oktober 1991 blir en milepæl både for Harry Konterud og hele den norske banknæringen. På Stortinget

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

offentliggjør finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) en ny og rekordstor redningspakke for kriserammede banker.67 Samme kveld blir Konterud valgt til ny leder i Sparebankforeningen.68 Bankkrisen har nå nådd de to største distriktsparebankene, Sparebanken Rogaland og Sparebanken MidtNorge. Store underskudd og tap medfører at de to bankene er sjanseløse på å nå de nye kapitaldekningskravene som skal tre i kraft ved overgangen til 1992.69 Samtidig er Sparebankenes sikringsfond gått tom for midler etter mange redningsaksjoner over flere år. Gjennom redningsaksjoner blir Kreditkassen, DnB og Fokus Bank heleid av staten. Staten låner i tillegg penger til Sparebankenes sikringsfond for å finansiere redningsaksjoner for Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Rogaland. Flere år senere selger staten seg ut av forretningsbankene, men beholder negativ kontroll i DnB. Sparebankenes sikringsfond selger seg ut av de tre sparebankene og tilbakebetaler lånet til staten. Sparebanken NOR blir reddet av Statens Bankinvesteringsfond. Sparebanken NOR utvikler ved overgangen til 1992 et nytt kjernekapital­instrument, et ansvarlig lån som kan konverteres til grunnfondsbevis innen fem år.70 Ved hjelp av en komplisert finansoperasjon, statlig press og solidaritet blir øvrige sparebanker og Statens Bank­investeringsfond investorer i Sparebanken NOR.71 Året etter får Sparebanken NOR en

199

Flere år på rad stilte finansminister Sigbjørn Johnsen villig opp på frokostmøter i Sparebanken Hedmark like etter at han hadde lagt fram statsbudsjettet. De nitti gjestene lyttet interessert til det den tidligere bankkassereren hadde å fortelle. Han kjente og var på fornavn med de fleste, og tonen var både gemyttlig og alvorlig. Dette bildet er fra 1993. Hans klasse­kamerat fra studentfagkurs på Hamar Handelsgymnasium i 1969/70, bankens direktør for bedriftsmarkedet, Nils Arne Nordheim, sitter her til venstre, og administrerende direktør Harry Konterud til høyre for finansministeren. Foto: Ragnar Falck/Spare­ bankbladet.


200

Formann i forstanderskapet i Hof Sparebank, Jon Salberg, og formann i representantskapet i Sparebanken Hedmark, Jan Stensrud, underskriver fusjonsavtalen mellom de to bankene 18. august 1992. Hof Sparebank var den eldste enheten i dagens SpareBank 1 Østlandet. Foto: Ukjent.

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

ny investering fra Statens Bankinvesteringsfond gjennom en ny finansoperasjon. Det setter et foreløpig punktum for Sparebanken NORs egenkapitaldrama.72 I 1993 blir det rentefall, konjunkturomslag, stigende eiendomspriser og en ny vår for bankene. Sparebanken Hedmark får tidenes høyeste driftsresultat før skatt som utgjør 3,81 prosent av forvaltnings­kapitalen. Det er nær dobbelt så høyt som gjennom­snittet for sparebankene.73 Den ekstra­ordinære fortjenesten skyldes i hovedsak at bankens soliditet hadde gitt grunnlag for å ta posisjoner i verdi­papirer på lave nivåer i løpet av bankkrisen. Disse verdipapirene får en verdiøkning etter oppturen i 1993. Ved inngangen til 1994 står Sparebanken Hedmark, Landsbanken, Nordlandsbanken og statlige Postsparebanken igjen som vinnere av bankkrisen blant alle større norske banker. I løpet av kriseårene har Sparebanken Hedmarks opptjente egenkapitalprosent økt fra 4,77 i 1988 til 10,35 i 1993.74 Sparebanken Hedmark har hatt lavere tap på utlån enn gjennomsnittet av sparebankene hvert år fra 1987 til 1992.75 Tapene har i første rekke kommet fra utlån til næringslivet, og derfor har også forretningsbankene blitt hardere rammet enn sparebankene. I sluttfasen av bankkrisen får Hof Sparebank økonomiske

problemer og blir fra 1993 innlemmet i Sparebanken Hedmark. Hof Sparebank utgjør da to prosent av forvaltningskapitalen i fylkesbanken.76 Hof Sparebank blir den eldste banken i Sparebanken Hedmark. Sparebanken Hedmarks håndtering av bankkrisen blir et viktig veiskille for banken. Banken kan takke både seg selv og utenforstående faktorer: •  Det var lave tapsavsetninger også for Sparebanken NOR og Kreditkassen i Innlandet, og det indikerer at sammensetningen av næringslivet bidro positivt for alle bankene i Innlandet. Eksempelvis bidro fiskeoppdrett til høye taps­ avsetninger for flere kystbanker.77 •  Historiker Per-Øyvind Sandberg har påpekt at Hedmark og Oslo var de eneste fylkene med positiv sparing under den såkalte jappetiden midt på 1980-tallet. Han skriver i Sparebanken Hedmarks 150 års jubileumsbok at «utviklingen innen fylkets personøkonomi i etterkrigsårene forsterker myten om den sindige og veloverveide hedmarkingen».78 •  Vinger Sparebank og DnC Ringsaker er dog to eksempler på at hedmarkinger ikke alltid er sindige og veloverveide. Vinger Sparebank vokste


K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

201

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Dro fra under bankkrisa Egenkapital utenom grunnfondsbeviskapital (opptjent egenkapital) i prosent av forvaltningskapital i perioden 1983–1999.

14%

12%

10%

8%

6%

4%

2% 1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

Sparebanken Hedmark Alle sparebanker

over evne og foretok dårlige kredittvurderinger på 1980-tallet. Bankens overlevelsesevne var truet før den ble en del av fylkessparebanken Sparebanken Hedmark i 1988. DnC Ringsaker ble regnet som et nytenkende forbilde i DnC fram til betydelige tap kom til overflaten fra 1988. Da fikk distriktskontoret svi for å ha solgt lån på «home-parties» og i bilforretninger uten kredittvurdering.79 Under oppgangsperioden på 1980-tallet lot verken Sparebanken Hedmark eller DnC Hamar seg friste til å ta i bruk de samme metodene som DnC Ringsaker. •  Harry Konterurd kom til Sparebanken Hedmark fra konjunkturutsatte Norske Skog i 1985 og han krevde tidlig støtte i styret for å styrke både lønnsomheten og egenkapitalen. Konterud ble formann for Sparebankenes Sikringsfond i 1988 og fikk førstehånds informasjon om konsekvens­ene av den galopperende utlånsveksten i norsk bankvesen. I møter med alle ansatte det samme året definerte han følgende hovedmål for den nye fylkesbanken: «Hovedmålet med fusjonen er å skape en bankenhet som er solid og sterk og med en lønnsomhet som er på linje med de beste bankene i Norge».80

Kilder: SSB, Norsk Sparebank Årbok og Sparebankforeningen

Sparebanken Hedmark blir norgesmester I 1994 får Sparebanken Hedmark nok et ekstraordinært godt resultat etter å ha inntektsført tidligere utgiftsførte tapsavsetninger. Det vil si at det under bankkrisen ble tatt høyde for større tap på utlån enn det som ble resultatet. De gode resultatene gir banken en status som Norges klart mest solide større sparebank. Ved utgangen av 1994 har Sparebanken Hedmark en opptjent egenkapitalprosent på 11,55. Til sammenligning har de største sparebankene, Sparebanken NOR, Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Rogaland og Sparebanken Midt-Norge, opptjente egenkapitalprosenter på henholdsvis 2,14, 2,79, 2,05 og 2,33.81 Disse sparebankenes samlede egenkapital domineres av ansvarlig lånekapital og grunnfondsbeviskapital, som koster dyrt i form av renter eller utbytte. Ringerike Sparebank er den nærmeste sparebanken i størrelse som har høyere opptjent egenkapitalprosent enn Sparebanken Hedmark, men banken er kun litt over en femtedel så stor i forvaltningskapital.82 Sparebanken Hedmarks høye opptjente egenkapital bidrar til høyere lønnsomhet enn i andre større sparebanker. I et tilbakeblikk oppsummerer Harry Konterud bankens økonomiske utvikling:

I 1993 blir det rente­ fall, konjunktur­ omslag, stigende eiendoms­priser og en ny vår for bankene. Sparebanken Hedmark får tidenes høyeste driftsresultat før skatt som utgjør 3,81 prosent av forvaltnings­kapitalen.


202

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Samarbeidsgruppen som kalte seg «Det gylne tri­ angel» var en helt uformell gruppe, som besto av Spare­banken Sør, Spare­ banken Møre og Spareban­ken Hedmark. Her er innlandskrabbene Arne Grunt (t.v.) og Harald Andris Hamre fra Spare­banken Hedmark på besøk hos Sparebanken Møre i Ålesund. Greta Fiskerstrand i midten. Foto: Privat.

Våre ansatte og vår høye opptjente egenkapital var våre viktigste økonomiske ressurser. Det gir høyere fortjeneste å låne ut egen opptjent egenkapital enn å låne inn penger som lånes ut videre. Det var den akkumulerte effekten av den høye egenkapitalen som til slutt gjorde at vi kunne utvide vårt forret­ ningsområde til Oslo og Akershus, ved å først kjøpe oss inn i SpareBank 1 Gruppen i 2006 og deretter gjøre gradvise oppkjøp i Bank 1 Oslo Akershus. Et utstrakt filialnett over hele Hedmark bidro til høyere innskudd og høyere driftskostnader. En sterk satsing på høy kundetilfredshet bidro også til høyere driftskostnader, men bidro også til at vi kunne forsvare en litt høyere rentemargin enn gjennom­ snittet. I tillegg fikk vi tidvis noen ekstraordinære inntekter fra posisjoner i verdipapirer og kjøp, utvik­ ling og salg av ulike datterselskaper.83 Denne utviklingen er i hovedsak stabil gjennom hele 1990-tallet, tross store endringer i finansnæringen. Sterkere konkurranse og implementering av ny teknologi medfører færre ansatte, lavere driftskostnader og lavere rentemargin.84 Den tidligere frykten for forretningsbankene viser seg ubegrunnet. I perioden 1993–2001 får sparebankene et gjennomsnittlig årlig resultat før skatt på 1,54 prosent av forvaltningskapitalen mot 1,00 prosent for forretningsbankene.85 I den samme perioden får sparebankene en årlig gjennomsnittlig vekst på 10,7 prosent mot 5,9 prosent

for forretningsbankene.86 Til sammenligning får Sparebanken Hedmark en høyere lønnsomhet enn gjennomsnittet av sparebankene, mens veksten blir litt lavere enn gjennomsnittet.87 Hovedårsaken til litt lavere vekst er trolig at Hedmark hadde en flat befolkningsutvikling, mot fem prosent befolkningsvekst for resten av landet.88

Sparebanken Hedmark balanserer på en knivsegg Tross den gunstige økonomiske utviklingen kunne Sparebanken Hedmarks selvstendighetslinje blitt utfordret av en større sparebankgruppe ved flere anledninger på 1990-tallet. Fram til 1995 har de største sparebankene et kontaktforum kalt 8-bank gruppen der Sparebankene NOR, Rogaland, MidtNorge, Nord-Norge, Vest, Hedmark, Møre og Sør deltar.89 Der diskuteres ulike varianter av en Sparebanken Norge.90 Sparebanken NOR ønsker seg imidlertid en landsdekkende konserndannelse med NOR i førersetet, mens de store kystsparebank­ene ønsker å opprettholde sin selvstendighet med sterke bankmiljøer i sine byer.91 Resultatet blir at 8-bank gruppen deles i to konkurrerende allianser. Sparebankene Rogaland, Midt-Norge, Nord-Norge og Vest hadde etablert «4bank-samarbeidet» allerede i 1994 i forbindelse med at flere sparebanker kjøpte David Forsikring.92 Både banker og forsikringsselskaper blir finanskonsern på 1990-tallet.


K A PIT TEL 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

203

blir forhandlingene også forstyrret av at Sparebanken NOR og Gjensidige Forsikring blir enige om en konserndannelse bak ryggen til SpareBank 1 Gruppen. SpareBank 1 Gruppen blir invitert med, men takker nei.102 Avklaringen mellom SpareBank 1 Gruppen og Sparebanken NOR bidrar i 1998 til at FöreningsSparbanken kjøper seg inn i SpareBank 1 Gruppen med en eierandel på 24 prosent.103 Åtte år senere skal Sparebanken Hedmark kjøpe halvparten av disse aksjene, men det kommer vi tilbake til i neste kapittel.

Sjefen for Gjensidige Hedmark, Odd Tangnæs, Sturla Beidel i Lokal For­sikring og Harry Konterud i Spare­ banken Hedmark, ble karrikert av tegneren Oddmund Mikkelsen med følgende kommentar fra tegneren: Forsikringskakse­ne trenger ikke handle billig svensk. «Nei, vi vil ha Lokal ribbe…»

1 9 8 8—1 9 9 9

Konsernutviklingen fremmer allianser og større enheter for å kunne opprettholde nasjonal konkurransekraft på flere områder. Forsikringsselskapene Storebrand og Gjensidige starter bankvirksomhet, og bankene starter forsikringsvirksomhet. Sparebanken Hedmark får status som finanskonsern i 1996. Datterselskapet Hedmark Eiendom var etablert i 1988 og Hedmark Inkassobyrå ble kjøpt i 1990. I 1996 etableres Hedmark Finans, mens Lokal Forsikring kjøpes fra Stange og Romedal Brannkasse og Solør Brannkasse. 1996 blir det store allianseåret med en utvidet samarbeidsavtale mellom Sparebanken NOR og Sparebankene Møre, Rana, Sør og Sogn og Fjord­ ane.93 Sparebankene Rogaland, Vest, Midt-Norge og Nord-Norge etablerer SpareBank 1 Gruppen. Flere mindre og mellomstore sparebanker på Østlandet danner Samarbeidende Sparebanker AS som deretter blir med i SpareBank 1 Gruppen. Tilnærmet alle andre sparebanker danner alliansen Eika Gruppen i 1997, senere Terra-Gruppen. Felles teknologiutvikling og felles produktselskaper innen forsikring og fondsforvaltning blir hovedideene bak alliansene. Det bygger på den gamle sparebank­ strategien om fellesforetak, men blir nå delt opp mellom tre store sparebankallianser. Den gamle ideen om fellesforetak for å bevare egen uavhengig­ ­het lever videre. Sparebanken Hedmark får tilbud om å delta i allianse med både Sparebanken NOR og SpareBank 1 Gruppen, men takker først nei til begge to.94 Administrasjonen innstiller på å gå inn i en utvidet samarbeidsavtale med Sparebanken NOR i mai 1996, men styret takker nei av hensyn til «profil og selvstendighet».95 I desember ombestemmer styret seg «på grunn av den utviklingen som har skjedd i norsk sparebankvesen og finansnæring for øvrig den senere tid».96 Sparebanken NOR foretrekkes framfor SpareBank 1 Gruppen fordi Sparebanken NOR vurderes å utgjøre en større konkurransemessig trussel i Hedmark.97 Alliansen med Sparebanken NOR gir en garanti mot konkurranse fra landets største sparebank. Innen alliansen innleder Sparebanken Hedmark et tett samarbeid med Sparebanken Sør og Sparebanken Møre. Internt kalles dette samarbeidet for «Det gylne triangel».98 Dette triangelet bidrar til å utjevne maktforholdet til Sparebanken NOR. Hele sparebankstrukturen er snudd opp ned i løpet av 1996, men det stopper ikke der. I 1997 og 1998 gjøres det nye forsøk på å realisere den gamle drømmen om en Sparebanken Norge, og denne gangen gjennom hemmelige forhandlinger mellom Sparebanken NOR og SpareBank 1 Gruppen.99 I et av forsøkene blir også svenske FöreningsSparbanken involvert. Svenskene ønsker en Sparebanken Norge som et steg på veien til en Sparebanken Norden.100 Igjen strander det i hovedsak på uenighet om styringsmodellen.101 I den siste runden


204

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Etter 153 års virksomhet fikk Sparebanken Hedmark i 1998 endelig sin første kvinnelige banksjef da Beate Follestad Vold ble banksjef for privat­markedet i Hamar, bankens største privatmarkeds­ avdeling. «Jeg tror dessverre det er slik at mange dyktige kvinner aldri søker på jobber de er godt kvalifisert for. Menn er mer modige når det gjelder å søke nye utfordringer», sa hun ifølge Hamar Arbeiderblad. Faksimile: Hamar Arbeiderblad. Margrete Bjelde ble bank­sjef i Løten 1. juli 1999. Dermed hadde Sparebanken Hedmark fått sine to første kvinnelige banksjefer i løpet av et år. Bjelde ble senere banksjef i Ringsaker og fra 2009 ble hun regionbanksjef for bedrifts­ markedet i Region Hedmarken. Faksimile: Hamar Arbeiderblad.

Konserndannelsen av Sparebanken NOR og Gjensidige til Gjensidige NOR i 1999 skaper en enda sterkere konkurranse­ messig trussel for Sparebanken Hedmark.

Gjensidige NOR Sparebank, Gjensidige NOR Spareforsikring og Gjensidige NOR Forsikring får en felles konsernledelse og konsernstyre på toppen, men får fortsatt forskjellige eierstruktur­ er.104 Det blir en konserndannelse, men ikke en fusjon.105 Gjensidige NOR Sparebank derimot blir en fusjon ved at Sparebanken NOR kjøper Gjensidige Bank for 2,17 milliarder kroner.106 Grunnet svak soliditet må Sparebanken NOR utstede nye grunnfondsbevis for å hente inn hele kjøpesummen fra eksisterende og nye eiere av grunnfondsbevis i sparebanken.107 Etter kapitalutvidelsen utgjør eierandelskapitalen 75,5 prosent av bankens samlede egenkapital, mens resten er de eierløse midlene bygget opp fra overskudd gjennom 176 års bankdrift.108 I neste kapittel kommer vi tilbake til hvorfor denne kapitalutvidelsen blir et første steg på veien til en omdanning fra sparebank til aksjebank, og hvorfor dette medfører et veiskille for Sparebanken Hedmark. Konserndannelsen av Sparebanken NOR og Gjensidige til Gjensidige NOR i 1999 skaper en enda sterkere konkurransemessig trussel for Sparebanken Hedmark. Gjensidige har allerede et filialnett i Hedmark som potensielt også kan

brukes til banktjenester. Trusselen blir imidlertid avvæpnet ved at Sparebanken Hedmark går inn i et enda tettere samarbeid med Gjensidige NOR enn med forløperen Sparebanken NOR. Et salg av Lokal Forsikring til Gjensidige NOR blir et viktig forhandlingskort for å få til en samlokalisering av Gjensidige NORs forsikringsvirksomhet i Hedmark med Sparebanken Hedmarks filialer.109 Harry Konterud blir sjef for Gjensidige NOR Forsikring, region Hedmark, i tillegg til at han fortsetter som sjef for Sparebanken Hedmark. Sparebanken Hedmark og Gjensidige NOR blir også enige om å avslutte konkurransen i Ringsaker ved at Sparebanken Hedmark legger ned sin filial i Moelv, mens Gjensidige NOR legger ned sin filial i Brumunddal.110 Sparebanken Hedmark overtar i tillegg Gjensidige Banks kunder i Hedmark.111 Sparebanken Hedmark sa nei til Sparebanken NOR i 1990, men er ved inngangen til 2000-tallet i et tettere samarbeid med Gjensidige NOR enn noen ville spådd ti år tidligere. Men fylkessparebanken har klart å overleve som en selvstendig og uavhengig sparebank. Etter et tiår med store omveltninger synes den nye situasjonen stabil og forutsigbar for begge de framtidige fusjonsbankene


K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

205

Her deltar Harry Konterud på en ledersamling i Gjensidige NOR. Han står i midten langt oppe i trappa. Bildet er en illustrasjon på hvor tett integrert Sparebanken Hedmark var med Gjensidige NOR ved begynnelsen av 2000-tallet. Faksimile fra boken «Drøm­ men om Spare­banken Norge – Spare­banken NOR 1997–2003»

Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo. Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo, tidligere Landsbanken og VÅR Bank, er trygt plassert i hver av de to store alliansene av sparebanker i Norge. Ved årtusenskiftet er det vanskelig å se for seg en framtidig fusjon av de to bankene, men snart venter nye overraskelser. Det skal bli verre, før det blir bedre, for begge bankene.

Først kommer en sidehistorie om hvordan Landsbanken og Sparebanken Hedmark høsten 1996 knivet om å bli først med nettbank i Europa. Tidlig på 2000-tallet bidrar nettbanker til å øke konkurransen i finansnæringen. Deretter kommer en sidehistorie om bankran.


206

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Produktsjef Knut Edmund Furu og soussjef Rune Bye var sentrale i Sparebanken Hedmarks utvikling av nettbanken. Dette er fra deres presentasjon av løsningen for pressen. Foto: Finn Arne Eriksrud/Hamar Arbeiderblad.

Først i verden og først i Europa Både Landsbanken og Sparebanken Hedmark har vært i front av den teknologiske utviklingen blant banker i Norge. Denne utviklingen begynte allerede på 1980-tallet og ledet i 1996 til at de to bankene konkurrerte om å lansere Europas første nettbank. Av Harald Andris Hamre

I mai 1991 lanserte Landsbanken Nærbanken som var basert på bruk av post og telefon til alminnelige bank­ tjenester. Den var lokalisert til Stavanger og betjente kunder fra hele landet. 1. oktober 1993 lanserte så Landsbanken TeleGiro – som den første i verden. Ved hjelp av TeleGiro kunne kundene betale sine regninger og overføre penger mellom konti ved hjelp av telefonen. Dette var en løsning for fast­telefoner ettersom mobiltelefoner ikke var så vanlig ennå. Banken så på dette tiltaket som en måte å redusere kostnadene i betalingsformidlingen, og å redusere subsidieringen av disse tjenestene fra andre inntekter banken hadde. 25 000 kunder tok i bruk denne løsningen. Security First Networks Bank - verdens første nettbank – kom i drift i USA i oktober 1995. Et år senere var Spare­banken Hedmark og Landsbanken på lufta som de to første i Europa. Da Landsbanken gikk ut i Dagsrevyen i siste halvdel av september 1996, og fortalte at de ville åpne internettbank 1. oktober, snudde en del folk i Sparebanken Hedmark og Fellesdata seg fort rundt og framskyndet sin lansering av nettbank fra 8. oktober til 30. september. Dermed ble Sparebanken Hedmark først i Europa med bank på internett. Det var nok ikke særlig populært i Landsbanken, men det hindret ikke at bankene nå er en og samme bank. Begge bankene var opptatt av å være tidlig ute med nye løsninger for å spare kostnader, men ikke minst for å betjene kunder i områder der bankene ikke hadde kontorer.

Lanseringen av nettbank var også et kappløp mellom Bankenes Betalingssentral og Fellesdata. Landsbanken brukte BBS og Sparebanken Hedmark brukte Fellesdata. Samtidig hadde Novit kjøpt programvaren som Security First Networks Bank hadde utviklet, og brukte denne som utgangspunkt for å utvikle en norsk nettbankløsning. Landsbanken gikk for øvrig over til å bruke Fellesdata som sin datasentral fra 1997. Det store spørsmålet var om det var sikkert å åpne opp for tilgang til bankkonti over internett. Bankene la veldig stor vekt på dette og engasjerte spesialister på området til å vurdere det. De kunne ikke si 100 prosent sikkert at dette var trygt, men løsningen viste seg å holde mål. Gotmar Rustad fra Løten var Sparebanken Hedmarks første nettbankkunde. Tiårsjubileet for nettbanken ble markert med at han fikk en ny og moderne mobiltelefon i gave fra banken. «I dag har Europa fokus på Løten og ikke på Brussel», sa banksjef Asbjørn Opaas. «Du var Europas mest framsynte mann». Nettbankløsningen som kom i 1996, var laget for privatkunder. I 2003 lanserte Sparbanken Hedmark også nettbankløsning for bedriftskunder. I 2020 har Spare­ ­­Bank 1 Østlandet 188 000 aktive privatkunder mellom 18 og 75 år. Av disse bruker 94 prosent nettbanken eller mobilbanken som ble lansert i 2001. Mange kunder bruker nå heller telefonen enn pc-en til å utføre banktjenestene sine. Nettbank Bedrift har nå over 25 000 brukere i SpareBank 1 Østlandet. I 2017 lanserte SpareBank 1 Østlandet talestyrt penge­overføring. Dette var den første talestyrte banktjenesten i Norge. I første omgang var det bare overføring mellom egne konti som var tilgjengelig, men målet er at kundene etter hvert kan utføre alle banktjenester ved hjelp av stemmen.


K A PIT TEL 9

Slik reklamerte Sparebanken Hedmark for Europas første bank på internett 30. september 1996. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad.

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

207


208

K A PIT TEL 9

1 9 8 8—1 9 9 9

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Bankran og andre røver­historier i ny og gammel form Bankran og svindel har endret seg fra sprengning av nattsafe via væpnede ran til «olgasvindel» på nettet. Av Harald Andris Hamre

Faksimilen fra Hamar Arbeiderblad forteller om et voldsomt smell da dynamitten som ble brukt, eksploderte.

Også i nyere tid har bankens medarbeidere blitt utsatt for trusler og ran. Filialen på Otnes i Rendalen ble ranet før åpningstid en mandag morgen i oktober 2017. Filialens to ansatte utførte ransprosedyrene slik de nylig hadde gjennomgått. De ble tvunget til å åpne minibanken, men ranerne ble tatt kort tid etterpå. Heldigvis kom ingen fysisk til skade, men hendelsen var traumatisk. Her er de to, Irene Søberg til venstre og Betty Midtskogen til høyre for banksjef Jan Cato Andraa ved åpningen av nytt kontor, samlokalisert med Jokerbutikken på Otnes, et års tid etter denne hendelsen. Foto: Siv Stenseth Ikke alle ubudne gjester hadde skumle hensikter. En lørdag kveld i februar i 1984 skulle noen ungdommer ta ut penger i minibanken i vindfanget på Rena. Da de oppdaget at døra inn i banken var ulåst, gikk ungdommene inn på bank­ sjefens kontor og ringte til banksjefen for å fortelle hvor de var. Det førte til en liten notis i VG den påfølgende tirsdagen.

Bankran i forskjellige former ble et alvorlig problem på 1970–80-tallet. De tok kraftig i, kjeltringene som sprengte safen i filialen til Elverum Sparebank på Torvet i Elverum i 1978. Racerbilkjøreren Per Engseth – populært kalt «Hernes-ekspressen» – våknet av smellet og varslet politiet. Hans første tanke var å ta «Porscha» og dra etter ranerne, men det ble med tanken. Da minibankene kom, ble de et yndet mål for sprengningsglade kjeltringer. Det ble utviklet fargeampuller, som ble lagt i minibankene. Disse farget sedlene ved sprengning, slik at ran ikke ble så attraktivt. SpareBank 1 Østlandets opprinnelige banker har vært utsatt for flere alvorlige ran, de fleste var av væpnede ranere. Dette var selvfølgelig en stor påkjenning for dem som ble utsatt for det. En av bankens ansatte opplevde væpnet ran to ganger. Det er nedlagt mye arbeid i nye sikkerhetssystemer, og nå forekommer det sjelden ran. Alle ran ble dessverre ikke oppklart, men da filialen i Nordre Osen i Åmot kommune ble ranet fredag ettermiddag, den 31. juli 1998, laget politiet en felle for å fakke tyvene. Ranerne hadde våpen og truet en bankansatt ned på gulvet, men det ble ikke løsnet skudd. En jogger fant i etterkant pengene og ranernes våpen nedgravd i skogen, og han varslet straks politiet. Politiet laget kopier av våpnene, monterte en bjørnepeilesender i pengesekken og la det hele pyntelig tilbake på gjemmestedet. Det førte til at politiet kunne spore ranerne da de kom tilbake for å hente utbyttet, og to estlendere ble arrestert uten dramatikk i Eksherrad i Sverige morgenen etter. Politiet mente de to var med i en internasjonal gangsterliga som hadde flere grove forbrytelser på samvittigheten. Det siste ranet skjedde ved bankens kontor på Majorstuen den 4. mars 2019. Gjerningsmannen ble raskt pågrepet. Ingen kom fysisk til skade, men en av bankens medarbeidere ble truet med en våpenlignende gjenstand. Majorstuen er et kontantløst kontor, og gjerningsmannen fikk følgelig ikke med seg noen kontanter eller verdier. I takt med at kontantene forsvinner fra kontorene, skjer det jevnlig bankran i nye former. Ved hjelp av sosial manipulering og såkalt kjærlighetssvindel, «olgasvindel» rettet mot eldre, lotterisvindel og phising lurer svindlere til seg passord og koder for å tømme bankkunders konti.


K A PIT TEL 9

8

nyheteR

1 9 8 8—1 9 9 9

209

Z V ELKO M M EN TI L TI D EN ES V I K TI G STE ST Y R EM ØTE

Mandag 3. februar 2020

RomeRikes Blad

RomeRikes Blad

Mandag 3. februar 2020

■ Paul Aleksander skulle bare en tur til rådgiver:

egen But

–d ål

Plutselig var jeg mistenkt for å rane banken

Råholt: L hadde drø starte noe åpnet kles Nå ser hun utvei enn å

ElisabEth Jo

elisabeth.johnse 911 86 515

moRsomt oG tRist: Paul Aleksander Kveseth sier han syns det er både morsomt og litt trist at han ble mistenkt for å rane en bank uten å ha gjort noe galt.

Foto: Remi PResttun

Jessheim: Det ble en annerledes tur til Jessheim for Paul Aleksander Kveseth. Der ble han plutselig mistenkt som bankraner. Siren GunnarShauG siren.gunnarshaug@rb.no 941 85 832

– Jeg skulle bare en tur i banken, og kan ikke helt forstå hvorfor dette skjedde, sier Paul Aleksander Kveseth lattermildt. Rett før klokka 10 fredag gikk politiet ut på Twitter og opplyste at de hadde fått melding om et ransforsøk hos Sparebank 1 på Jessheim. – En maskert, mørkkledd mann er observert mens han forsøkte å ta seg inn i banken, som var stengt. Han har ristet i døra og da han ikke kom seg inn løp han fra stedet. Disse tingene gjør at vi ønsker å undersøke saken nærmere, opplyste operasjonsleder Terje Skaftnes i Øst politidistrikt til rb.no kort

tid etter meldingen. Dette var Kveseth. Han ler høyt når han forteller historien om at han ble mistenkt som bankraner etter å ha tatt en tur til Jessheim. – Jeg skulle bare i et møte og visste ikke hvor banken lå. Jeg stoppet for å lese på skiltet. Jeg hadde ikke på meg maske og jeg ristet heller ikke i døra, konstaterer Kveseth, og understreker at han nå vil fortelle sin historie.

skulle til rådgiver Fredag morgen hadde Kveseth en avtale med Sparebank 1 på Jessheim. Han skulle snakke med en rådgiver i forbindelse med et kjøp av en eiendom på stedet. – Men jeg visste ikke helt hvor det var, og gikk meg litt vill. Til slutt fant jeg fram, og det var da jeg gikk rundt feil hjørne og tok i den døra, sier han. Etter et det han selv beskriver som et «hyggelig møte» med en rådgiver i banken, gikk han ut for å ta fatt på turen hjem til Oslo.

Rykket ut: Politiet rykket ut med store mannskaper da de fikk melding om et mulig ransforsøk fredag morgen. Foto: tonJe Ruud sJølie

– Da sto det masse politi utenfor. Først ble jeg litt skremt fordi det var politi med vest, og jeg tenkte det kanskje var noe alvorlig på ferde. Plutselig kom en politimann opp til meg og spurte om jeg kunne bli med over gata, sier Kveseth. – Det er ikke nytt at jeg blir sjekket – det skjer titt og ofte. Politiet kommer alltid opp til meg. Det morsomme er at jeg aldri har gjort noe kriminelt i hele mitt liv, legger han til og ler godt.

– Ganske morsomt Kveseth forteller at han ikke skjønte hva som foregikk da politiet fortalte ham at han var mistenkt for ransforsøk av en bank. – De spurte meg hva jeg hadde gjort, og jeg sa jeg hadde vært på møte med Gro. Da sa politiet at jeg hadde vært med min bror, men jeg sa «nei, ikke med min bro, på møte med Gro». Jeg ba dem ta kontakt med rådgiveren i banken, sier Kveseth og ler igjen.

En knapp halvtime senere var meldingen fra Politiet på Twitter en annen: «Beror på en misforståelse. Aktuell person vært i kundemøte i banken. Returnerte og forsøkt å komme seg inn. IKKE ransforsøk», meldte politiet i samme kanal. Informasjonssjef Mickelson i Sparebank 1 opplyste tidligere til Romerikes Blad at banken fikk melding fra vekterselskapet om at det var en mistenkelig mann som var på vei inn personalinngangen. Den var ifølge Mickelson stengt. Det var selskapet Loomis AS som sto for verditransporten, og som varslet om sine observasjoner. Sikkerhetssjef Ketil Larsen Sækingstad i Loomis Norge henviste RB til politiet og ønsket ikke å kommentere saken utover det. – Hvordan opplevde du denne hendelsen, Kveseth? – Det var jo ganske morsomt. Politiet gjorde jo en god jobb ut fra de opplysningene de hadde fått. Om det hadde vært en reell sak, så hadde de reagert raskt og godt. Det skulle jeg ønske var tilfellet alltid, svarer han.

Ringte og beklagde I etterkant av hendelsen tok

– Hva tenker du om at dette skjedde med deg, da?

Da 24-åring tikken Estilo siden, var h mel og had med å drive – Det er t den er stor, hva man vi ten, er det i vente. Man skal få det tikken åpne holt i 2017. Nå har Lin å legge ned. – Det er kj men vi har i vi har ønske konkurs leg hun.

Jeg synes er litt trist. Jeg banken 2020 kontakt med Kveseth, I februar skjedde noe –som et det vaktopplyser han. Det er han glad gikk jo bare feil vei, og gjorde inselskap genting galt. Paul Jeg setter spørsfor. mistenkte var ransforsøk. ved hvorfor akku– De ringte meg og beklagde Aleksander Kveseth skullemålstegn bare inn til sindetråddet som hadde skjedd, og ville rat ble akkurat meg, og hvorfor giverhøre i SpareBank 1 Østlandet jeg Jessheim, ble mistenkt. Det er hvordan det gikk med akkuratpå ikke sikkert det er helt ble tilfeldig, varinngang. fantastisk service menmeg. tokDet feil Det førte til at han og en veldig hyggelig rådgiver. svarer han. Flyttet ut mistenkt fortakknemlig ran ogfor hanket inn av politiet. Jeg er veldig det, sier han. Etter to års d Misforståelsen ble rimelig raskt avklart, og Paul Aleksander tok det med godt humør. På spørsmål fra Romerikes Blad om hvordan han opplevde denne hendelsen, svarte han: – Det var jo ganske morsomt. Politiet gjorde KONSERT MED jo en god jobb ut fra de opplysningene de hadde fått. Om det hadde vært en reell sak, så hadde de reagert raskt og godt. Det skulle jeg ønske var tilfellet alltid. Faksimile fra Romerikes Blad 3. februar 2020.

ERIK-AND HVIDST

DAGSFOR MID N TR EFFE


10. kapittel | 1999—2006

Brudeferden i Hedmark


213

Brudeferden i Hedmark Tidlig på 2000-tallet blir både Spare­ banken Hedmark og Bank 1 Oslo kastet ut i uvisshet. Bank 1 Oslo går fra å være ettertraktet til å bli en verkebyll, mens Sparebanken Hedmark havner i en sam­­­ arbeidsavtale med DnB NOR, bankens største konkurrent. I tillegg møter Sparebanken Hedmark ny konkurranse fra SpareBank 1 Hamar som blir en prisbelønnet del av Bank 1 Oslo. I 2006 gjør Sparebanken Hedmark kort prosess med en brudeferd i Hedmark, og SpareBank 1 Elverum blir stengt etter kun én dag. Z

I 2002 blir «Tidemand og Gude» kodenavnet for hemmelige fusjonsforhandlinger mellom Gjensidige NOR og Sparebank 1 Gruppen. Det blir ingen «Brudeferd i Hardanger» mellom de to største sparebankgrupperingene, men fire år senere blir det en brudeferd i Hedmark. Administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Harry Konterud, «vigsles» med administrerende direktør i Sparebank 1 Gruppen, Gunn Wærsted. Harry hadde kjøpt en alliansering til Gunn for anledningen. Foto: Siv Stenseth.


214

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

«D Året før hadde VG skrevet at «Det nordiske finansmarkedet begynner å ligne en litt sliten firmafest, hvor alle snart har prøvd seg på alle»

u kan si at vi har inngått et slags katolsk ekteskap – skilsmisse er utenkelig», sier Harry Konterud til HA i februar i 2000.1 Han er da administrerende direktør i både Sparebanken Hedmark og Gjensidige Nor Forsikring, region Hedmark.2 Året før hadde VG skrevet at «Det nordiske finansmarkedet begynner å ligne en litt sliten firmafest, hvor alle snart har prøvd seg på alle».3 Rundt årtusenskiftet er det norsk panikk på grunn av de utenlandske bankenes inntog i finansnæringen, og det skal etter hvert bidra til at Sparebanken Hedmarks katolske ekteskap går i oppløsning. Mot slutten av 1999 er DnB og Kreditkassen de sjuende og åttende største bankene i Norden. SEB på sjetteplass er mer enn dobbelt så stor som DnB på sjuendeplass. De største nordiske konkurrentene er:4 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Euro ble introdusert som elektronisk valuta i 1999, og den 1. januar 2002 som fysisk betalingsenhet. Foto: Alexas Fotos fra Pixabay.

Handelsbanken (svensk) MeritaNordbanken (svensk-finsk) Den Danske Bank (dansk) FöreningsSparbanken (svensk) Unibank (dansk) SEB (svensk)

Handelsbanken blir Norges fjerde største forretningsbank i 1999 etter å ha overtatt Bergensbanken.5 Den Danske Bank blir Norges tredje største forretningsbank i 1999 etter å ha overtatt Fokus Bank.6 MeritaNordbanken og Unibank fusjonerer til Nordea i 2000 og overtar deretter Kreditkassen. Nordea blir Nordens største og Norges nest største bank. SEB blir Norges sjette største forretningsbank ved utgangen av 2000, og FöreningsSparbanken eier en fjerdedel av SpareBank 1 Gruppen. I 2000 åpner i tillegg den svenske Skandiabanken en ren nettbank i Norge fri for gebyrer og med gunstige innskudds- og utlånsrenter.

En offentlig utredning konkluderer med at «Norsk finansnæring er blitt utenlandskeid i betydelig større grad enn vanlig i de fleste andre land innenfor EØS-området».7 Mens de nordiske nabolandene har tillatt konsolidering og fusjoner blant de største konkurrentene, har norske myndigheter valgt en mer restriktiv linje for å fremme sterk innenlandsk konkurranse. Resultatet er at de største bankene i nabolandene er blitt store nok til å ekspandere inn i Norge, mens de norske bankene er for små til å gjøre det motsatte.8 Den økende konkurransen fra større nordiske finanskonsern var en del av bakteppet for at LO valgte å selge VÅR Gruppen til SpareBank 1 Gruppen, og for at Sparebanken Hedmark er så fornøyd med den nye samarbeidsavtalen med Gjensidige NOR. Men den samme konkurransen skal nå bidra til at Gjensidige NOR ønsker en omdanning fra sparebank til aksjebank. Det skal medføre et nytt veiskille for norske sparebanker, og det gjelder spesielt for Sparebanken Hedmark og Gjensidige NORs øvrige alliansebanker.

Egenkapitalbehov bidrar til skilsmisse Blant de ti største sparebankene er Sparebanken Hedmark i 2000 en av tre som ikke har utstedt grunnfondsbevis.9 Det er et resultat av en bevisst strategi som går tilbake til innføringen av grunnfondsbevis for sparebanker i 1987. Administrerende direktør Harry Konterud omtalte bankens egenkapitalstrategi i en tale til alle ansatte i den nyfusjonerte fylkessparebanken i 1988: Å løse kravet til egenkapital gjennom opptak av ansvarlig lån eller utstedelse av grunnfondsbevis vil følgelig medføre rentekostnader for banken som gjør det enda vanskeligere å legge seg opp egenkapital. Vi kommer med andre ord inn i en ond sirkel. Dårlig inntjening gir dårligere kapitalstruktur, som i neste omgang gir enda dårligere inntjening. Det vil bare være mulig i en begrenset tid å hente inn nok egenka­ pital i markedet med et slikt utviklingsforløp, og vi vil etter hvert få kvelningsfornemmelser. Følgelig er det etter min oppfatning det eneste riktige å satse maksi­ malt på å nå den nødvendige egenkapital gjennom å stille krav til egen inntjening.10 I kontrast til Sparebanken Hedmark må Gjensidige NOR Sparebank forberede innhenting av mer egenkapital for å vokse videre i 2000. Størrelsen på banken tilsier at deler av et mulig kapitalbehov må komme fra utenlandske investorer, og blant dem vurderes det særnorske egenkapitalinstrumentet grunnfondsbevis som mindre salgbart. Dette inntrykket bygger blant annet på negative erfaringer fra da Sparebanken NOR i 1998 henvendte seg til internasjonale investorer i forbindelse med kjøpet av Gjensidige Bank.11


K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

215

I 2000 ble den første og eneste VÅRiaden arrangert på Lillehammer. I likhet med LANDSBANKiaden som ble arrangert i 1989, 1994 og 1997, var dette et arrangement fylt av elleville konkurranser, tøffe kostymer og godt humør. Selv om det viktigste ikke nødvendigvis var å vinne, var det ikke noe å si på innsatsen. Foto: Privat.

I juni 2000 vedtar Gjensidige NOR å søke om å få omdanne Gjensidige NOR Sparebank og Gjensidige NOR Spareforsikring til to egne aksjeselskaper i et felles finanskonsern, mens Gjensidige NOR Forsikring skal fortsette som et gjensidig skadeforsikringsselskap.12 Finansdepartementet informeres om at Gjensidige NOR Sparebank risikerer «å svekke sin posisjon i det norske markedet og bli en passiv tilskuer til den videre utvikling som andre norske og utenlandske aktører måtte initiere», hvis det ikke kommer en lovendring som tillater omdanning fra sparebank til aksjebank.13 Kundestyrte gjensidige forsikringsselskaper hadde fått lovhjemmel til omdanning til aksjeselskaper allerede i 1990,14 mens Sparebankforeningen i 1989 hadde fått stoppet et tilsvarende lovforslag for sparebanker av frykt for at sparebankene ville bli overtatt av forretningsbanker.15 Under overflaten er det en forventning om at Gjensidige NORs oppdeling i to finanskonsern blir et første steg på veien til full atskillelse.16 Regionavtalen i Hedmark om felles ledelse og organisering

av Sparebanken Hedmark, Gjensidige NOR Spareforsikring og Gjensidige NOR Forsikring opphører, men samlokaliseringen og salgssamarbeidet videreføres.17 Det skal vise seg at slutten på den såkalte fellesregionen får liten betydning sammenlignet med Gjensidige NOR Sparebanks ønske om en omdanning fra sparebank til aksje­selskap.

«Den slitne firmafesten» fortsetter VGs tidligere beskrivelse av finansmarkedet som en sliten firmafest hvor alle prøver seg på alle, fortsetter også tidlig på 2000-tallet. SpareBank 1 Gruppen får konsesjon fra myndighetene til å kjøpe VÅR Gruppen i juni 2000.18 Viseadministrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, Gunnar Dolven, har deltatt som observatør i styremøtene i VÅR Bank siden i mars, og han blir etter forslag fra styret i SpareBank 1 Gruppen tilsatt som ny administrerende direktør.19 SpareBank 1 Gruppen gjør et nytt framstøt for ytterligere vekst kort tid etter den formelle overtagelsen av VÅR Gruppen. Alle de

Det vil bare være mulig i en begrenset tid å hente inn nok egenkapital i markedet med et slikt utviklingsforløp, og vi vil etter hvert få kvelnings­for­ nemmelser.


216

Fusjonsforhandlingene mellom Gjensidige NOR og SpareBank 1 Gruppen fikk kodenavnet «Tidemand og Gude», med assosiasjon til maleriet Brudeferden i Hardanger. Eier: Nasjonal­ museet, Oslo.

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

største norske finansaktørene byr opp til dans, og det skal få avgjørende innflytelse på Sparebanken Hedmarks og Bank 1 Oslos framtidige utvikling:

fra Gjensidige NOR, blant annet på grunn av ulike eierkonstellasjoner.20 En omdanning av Gjensidige NOR til aksjeselskap vil forenkle en mulig fusjon med DnB.

•  Staten vil sikre et stort norskeid finanskonsern ved å beholde negativ kontroll i DnB, og det politiske flertallet ønsker at DnB skal bli større. De mest nærliggende fusjonsalternativene er med Gjensidige NOR eller Norges største forsikringsselskap, Storebrand.

•  En annen mulighet er at SpareBank 1 fusjonerer med Gjensidige NOR til Sparebanken Norge, som i så fall blir enda større enn DnB.21 I tillegg diskuteres en mulig fusjon mellom SpareBank 1 og Storebrand.22

•  På nyåret i 2000 hadde Statens Bankinvesteringsfond søkt å bidra til en fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR, men det ble et foreløpig nei

Ledelsen i SpareBank 1 Gruppen og Gjensidige NOR møtes til fusjonssonderinger i New York i august 2000, men møtet blir mislykket på grunn Z


K A PIT TEL 1 0

Fra eksportør til importør av kapital av : harald andris hamre

Gjennom historien har sparebankene på bygdene ofte lånt ut mindre til kundene i sitt område enn det de hadde i innskudd fra samme område. Det overskytende ble gjerne plassert i obligasjoner eller innskudd i banker i Oslo. Sånn sett kan man si at distriktene har drevet kapitaleksport til mer sentrale strøk, og på den måten vært med å finansiere utviklingen av byene. Dette var noe av bakgrunnen for opprettelsen av Fellesbanken i sin tid. Sparebanken Hedmark hadde større innskudd enn utlån stort sett hvert år fram til 1992. Ved utgangen av det året hadde banken kundeinnskudd på 6 673 millioner kroner, og utlån på 6 911 millioner kroner. Differansen på 238 millioner kroner vokste til 3 400 millioner kroner ved utgangen av 2000. I 2016 var tallene 63 070 millioner kroner i innskudd og 82 945 millioner i utlån, en differanse på 19 875 millioner kroner. Det betyr at i årene fra 1992 har Sparebanken Hedmark vært en kapitalimportør til Hedmark, og på den måten skaffet kapital til utvikling av lokalsamfunnene i sitt område. Mye av denne kapitalen har kommet fra utlandet gjennom låneopptak arrangert av utenlandske banker. Fra slutten av forrige århundre ble altså selv en bank med et regionalt markedsområde i Norge mer og mer orientert mot det store utland for å skaffe kapital. Med sin gode soliditet hadde Sparebanken Hedmark ingen vansker med å skaffe slik finansiering. Den tillot seg sågar å prute på rentebetingelsene – og fikk gjennomslag for det.

1 9 9 9 —2 0 0 6

217

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Fra eksport til import av kapital Fram til 1992 hadde bankene i Sparebanken Hedmark større innskudd enn utlån. Fra da av var utlånene høyere enn innskuddene, og differansen ble lånt inn fra utenfor fylket. Søylene viser differansen i millioner kroner. 8 000

6 000

4 000

2 000

0

-2 000

1970

1980

1990

2000

2010

Kilder: Arne Grunt og bankens årsberetninger.

Utviklingen i innskudd og utlån i sum for de bankene som inngår i Sparebanken Hedmark I millioner kroner 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5000 0 -5000 -10 000

1970

1980

1990

Siviløkonom Are Jansrud har vært sentral i Utlån Innskudd arbeidet med å skaffe utenlandsk kapital til banken. Dette bildet fra meglerbordet er fra cirka 2006. Foto: Siv Stenseth.

2000 Differanse

2010


218

For motstanderne er det sparebankenes sjel som selveide og kundestyrte institusjoner som står på spill.

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

av fortsatt uenighet om mulig styringsmodell, akkurat som ved forrige fusjonsforsøk i 1998.23 Når fusjonssonderingene blir kjent i media, sier informasjonsdirektør i SpareBank 1 Midt-Norge, Marvin Wiseth, at «hvis det blir en AS-dannelse, kan vi gå over i fusjon».24 To år senere skal de to fusjonskandidatene vurdere et mulig kompromiss basert på en «AS-dannelse».25 Gjensidige NORs ønskede omdanning til et aksjeselskap blir den store saken i sparebank­ bevegelsen høsten 2000 og våren 2001. Finans­ minister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) sier han vil legge stor vekt på Sparebankforeningens syn i vurderingen av en mulig lovendring for å tillate omdanning av sparebanker til aksjeselskap.26 Styret i Sparebankforeningen hadde i 1997 gått mot et forslag om en tilsvarende lovendring, mot én stemme fra Sparebanken NORs styrerepresentant, Kjell O. Kran.27 Det avgjørende styremøtet i Sparebankforeningen den 4. april 2001 imøteses med uvanlig stor spenning.28 For motstanderne er det sparebankenes sjel som selveide og kundestyrte institusjoner som står på spill. For Gjensidige NOR står det om muligheten til å hente inn kapital i utlandet gjennom aksjer framfor grunnfondsbevis, og bedre muligheter til en fusjon med SpareBank 1 eller DnB.29 I et styremøte i Sparebanken Hedmark 23. mars 2001 fattes det vedtak om at: «Styret finner ikke å ville gi noen uttalelse til Sparebankforening­ens styre».30 SpareBank 1-bankenes tre styremedlemmer i Sparebankforeningen stemmer for adgang til omdanning, mens Terra-bankenes tre representanter går imot. De større sparebank­ene med hovedkontorer i byer, som i SpareBank 1, støtter i større grad adgang til omdanning, mens de mindre sparebankene i bygder, som i Terrabankene, i større grad går imot og vil beholde sparebankene slik de er. To styrerepresentanter fra Gjensidige NOR og Sparebanken Øst sikrer et flertall for å støtte Gjensidige NOR Sparebanks søknad om omdanning.31 Vedtaket bidrar til at Stortinget i juni 2002 foretar en lovendring som åpner for omdanning fra sparebank til aksjesparebank.32 Den nye finansministeren, Per-Kristian Foss (H), ser omdanningen av Gjensidige NOR fra sparebank til aksjesparebank som et steg på veien til en fusjon mellom Gjensidige NOR og DnB for å sikre en stor norskeid bank.33 I et styremøte 18. april 2002 vedtar Sparebanken Hedmark en revidert strategi for banken for perioden 2002–2005. Der advares det mot at alliansepartneren Gjensidige NOR Sparebanks omdanning til aksjesparebank kan få konsekvenser for Sparebanken Hedmark: Omdanningen vil neppe ha umiddelbare konse­ kvenser, men den skaper usikkerhet ved at

Gjensidige NOR ASA kan bli kjøpt opp eller fusjonert med andre aktører. Dette kan skje uten at vi får noe særlig forvarsel. Derfor skal vi være forberedt på ulike scenarier.34 Kun to måneder senere blir Sparebanken Hedmarks reviderte strategi sannspådd. Styret i Gjensidige NOR vedtar i juni 2002 et ønske om fusjon med enten SpareBank 1 eller DnB, med SpareBank 1 som førsteprioritet. Fusjonsforhandlingene får kodenavnet Tidemand & Gude med en assosiasjon til maleriet Brudeferden i Hardanger. SpareBank 1 foreslår at Gjensidige NOR fusjonerer med SpareBank 1 Gruppen til et børsnotert selskap som skal eie 50 prosent av regionbankene, mens de respektive regionale sparebankstiftelsene, utenom SpareBank 1 Vest,35 skal eie den andre halvparten. Forslaget innebærer en omdanning av SpareBank 1-bankene til aksjesparebanker. Konklusjonen blir at de store kystsparebankenes ønske om å bevare en viss selvstendighet ikke tilfredsstiller Oslodominerte Gjensidige NORs ønske om styrbarhet.36 I et tilbakeblikk sier daværende administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Harry Konterud, at dersom det ville blitt en fusjon mellom SpareBank 1 og Gjensidige NOR, ville Sparebanken Hedmark sannsynligvis blitt en del av en ny stor og landsdekkende sparebank.37 Bank 1 Oslo ville trolig blitt integrert inn i Gjensidige NORs eksisterende virksomhet i Oslo-regionen. Kort tid senere børsnoteres holdingselskapet Gjensidige NOR ASA. Datterselskapene Gjensidige NOR Sparebank og Gjensidige NOR Spareforsikring omdannes til aksjeselskaper. Da en fusjon med SpareBank 1 nå har mislykkes, står DnB for tur som mulig fusjonspartner for Gjensidige NOR. Alliansepartneren Sparebanken Hedmark kjenner ikke til fusjonsplanene, men spekulasjonene går så høyt at konsekvensene av en mulig fusjon blir diskutert på et styremøte i Sparebanken Hedmark i november 2002. Der trekkes det en foreløpig konklusjon om at: «En fusjon eller lignende mellom Gjensidige NOR Sparebank og DnB betyr at Sparebanken Hedmark må ut av nåværende allianse».38 Gjensidige NOR Sparebank er blitt en veldrevet og attraktiv fusjonspartner, mens SpareBank 1 Gruppen er i en finansiell krise. Bank 1 Oslo har hatt en svak utvikling etter at SpareBank 1 Gruppen kom inn på eiersiden, og mot slutten av 2002 skal det gå fra vondt til verre. Snart skal SpareBank 1 Gruppen vurdere å selge Bank 1 Oslo,39 og Sparebanken Hedmark blir en av interessentene.40

Nedtur for Bank 1 Oslo og SpareBank 1 Gruppen Fjerde kvartal i 2002 blir tidenes nedtur for Bank 1 Oslo og SpareBank 1 Gruppen. Den store krisen kommer til overflaten når to banksvindlere blir


K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

219

Finance Credit-saken vakte stor oppsikt. Her er Torgeir Stensrud omringet av journalister under rettsaken i 2004. Foto: Trond Solberg/ NTB.

arrestert i november, men det er kristemning også i forkant av arrestasjonene. Med eieren SpareBank 1 Gruppen i en finansiell krise må datterselskapet Bank 1 Oslo skaffe vekstkapital gjennom egen inntjening. Men lønnsomheten og veksten i Bank 1 Oslo har etter 2000 vært svakere enn for Landsbanken og VÅR Bank på 1990-tallet.41 Etter oppkjøpet av VÅR bank og forsikring har SpareBank 1 Gruppen hatt en ambisjon om at Bank 1 Oslo skal vokse til å bli like stor som de fire store regionale eierbankene: SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge og SpareBank 1 Vest. Det ville innebære mer enn en dobling av forvaltningskapitalen i Bank 1 Oslo, noe en ny strategiplan fastslår som urealistisk: «Bankens tidligere mål om å vokse til gjennomsnittet av de fire store i Alliansen, er i dagens situasjon for ambisiøs».42 Den nye strategiplanen blir vedtatt i oktober 2002, og på det samme styremøtet behandles også «Bank 1 Oslo AS´engasjement med Finance Credit».

Finance Credit er bankens største låntager og driver med oppkjøp og inndrivelse av forfalt gjeld. Inkassoselskapet ble lånekunde i VÅR Bank i 1998.43 Det framgår av styreprotokollen at: Totalt engasjement med Finance Credit-systemet for Bank 1 Oslo er 275 millioner kroner. I tillegg kommer engasjementer med eierne på til sammen 61 millioner kroner. Engasjementet er en del av et syndikatlån. Negativ presseomtale har skapt uro, og syndikatet vil få tilleggssikkerhet.44 23 dager senere blir Finance Credit omtalt som tidenes finansskandale, men styreprotokollen viser at Bank 1 Oslo ikke aner hva som er i vente: Selskapet har vist gode resultater. Tapsrisikoen er etter adm. direktørs oppfatning liten. Selskapet bærer imidlertid et visst preg av å være et gründerforetagende, og selskapet har vært svakt på formelle forhold.45

23 dager senere blir Finance Credit omtalt som tidenes finansskandale, men styreprotokollen viser at Bank 1 Oslo ikke aner hva som er i vente.


220

Dette er en plansje som administrerende direktør Harry Konterud brukte til å presentere SpareBank 1alliansen internt i Spare­ banken Hedmark. Å sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring var overordnede mål for alliansen.

Det viser seg at de to gründerne har svindlet flere banker ved å ta opp lån basert på feilaktige regnskaper.

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Administrerende direktør Gunn Wærsted i SpareBank 1 Gruppen merket tidlig at gruppen hadde prioritert visjoner framfor styring og drift. Foto: Knut Falch/NTB.

Lånesyndikatet som er nevnt foran, er et samarbeid mellom SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 MidtNorge, SpareBank 1 Vest og Bank 1 Oslo. Syndikatet ble formidlet gjennom Bank 1 Oslo i november 2000, og skal gi store tap for alle bankene.46 For SpareBank 1 kommer den forestående finansskandalen på et verst mulig tidspunkt. SpareBank 1 Gruppen presenterer en kvartalsrapport for tredje kvartal samme dag som det aktuelle styremøtet i Bank 1 Oslo i oktober 2002. Resultat før skatt viser et underskudd på nær 1,2 milliarder kroner for årets tre første kvartaler. Det skyldes blant annet store tap i SpareBank 1 Livsforsikring på grunn av et større verdifall på aksjer, og administrerende direktør Ole Grøterud har gått av på grunn av tapene.47 Aksjemarkedet har vært ruglete i flere år blant annet på grunn av: • Asia-krise, lave oljepriser, svak kronekurs og høye renter i 1998 • Dotcom-boblen som sprakk i 2000 • Og terrorangrepet mot World Trade Center i 2001 I tillegg til aksjetapene i livsforsikring bokfører SpareBank 1 Gruppen også store nedskrivninger på det tidligere kjøpet av VÅR Gruppen. SpareBank 1 Vest trekker seg samme måned ut av SpareBank 1, og fra før har også svenske FöreningsSparbanken sagt opp en samarbeidsavtale med SpareBank 1.48 I et tilbakeblikk sier daværende administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen, Gunn Wærsted, at SpareBank 1 Gruppen hadde feilprioritert:

Da jeg kom inn som administrerende direktør i mars 2002, merket jeg tidlig at SpareBank 1 Gruppen hadde prioritert visjoner framfor styring og drift. Flere av datterselskapene hadde tatt for høy risiko, og tapene ble der etter. Derfor ble det behov for en snuoperasjon med blant annet en utskifting av store deler av ledelsen.49 I november 2002 kommer de to banksvindlerne på toppen av SpareBank 1 Gruppens finansielle krise: Vi følte vi ikke fikk gode nok svar på spørsmål vi stilte og satte på egne granskere. Alvoret ble vi ikke klar over før i begynnelsen av denne uken.50 Det uttaler SpareBank 1-sjef Wærsted til Aftenposten mandag 18. november. Forutgående fredag hadde SpareBank 1 anmeldt Finance Credit til Økokrim. Dagen etter, på lørdag, ble Finance Credit-gründerne Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud pågrepet. Det viser seg at de to gründerne har svindlet flere banker ved å ta opp lån basert på feilaktige regnskaper. Både Kristoffersen og Stensrud dømmes til lange fengselsstraffer. I regnskapet for 2002 bokfører Bank 1 Oslo et tap på 308 millioner på grunn av Finance Credit. Banken får et driftsresultat etter tap på minus 374 millioner kroner.51 Administrerende direktør Gunnar Dolven går av i januar 2003. En gransk­ ningsrapport har påvist flere kritikkverdige forhold knyttet til lånene til Finance Credit,


K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

221

og i tillegg viser styret til at Bank 1 Oslo har hatt en svak resultatutvikling under hans ledelse.52 I et tilbake­blikk sier Dolven at livet er for kort til å være bitter: Hva gjelder Finance Credit, vil jeg si at det var en intrikat svindel hvor vi ble lurt sammen med flere andre banker, framstående bedriftsledere og revisjonsselskapet KPMG. Hva gjelder resul­ tat­ene, så skulle jeg ha gjort flere større endringer i organisasjonen da jeg tiltrådte, men jeg endte opp med å være for snill. Vi hadde satt oss hårete mål med et erfaringsgrunnlag fra regionbanker hvor vi hadde rundt 40 prosent markedsandel. Vi vokste, og det kostet, men veksten ble ikke i nærheten av det vi hadde planlagt. Vi hadde en posisjon i fagbevegelsen, og vi siktet oss inn mot supplerende markeder.53 Ved utgangen av 2002 har Bank 1 Oslo en kjerne­ kapitaldekning på 7,2 prosent.54 Det er godt over minimumskravet på fire prosent, men likevel faretruende nær Kredittilsynets anbefaling om minimum sju prosent.55 Eieren SpareBank 1 Gruppen har selv måttet hente inn mer aksje­ kapital fra eierbankene for å oppfylle myndig­ hetenes kapital­dekningskrav. Det har også bidratt til å svekke de tre store eierbankenes kjerne­ kapitaldekning hvorav SpareBank 1 SR-Bank ligger lavest med 7,24 prosent.56 Denne usikkerheten bidrar til at SpareBank 1 Gruppen går i dialog med FöreningsSparbanken om salg av Bank 1 Oslo.57 Det blir enighet om videre samarbeid mellom SpareBank 1 Gruppen og FöreningsSparbanken, men det blir ikke enighet om salg av Bank 1 Oslo. Viseadministrerende direktør i SpareBank 1 Midt-Norge, Torbjørn Vik, konstitueres som ny administrerende direktør i Bank 1 Oslo. I februar 2003 deltar han på sitt første styremøte. Styre­ protokollen innledes med at: Styreleder ønsket kst.adm. direktør Torbjørn Vik velkommen og ba om hans førsteinntrykk av banken. Vik ga uttrykk for at banken syntes å ha en god salgs- og markedskultur, men at balansen var noe utsatt.58

Samtidig var fagbevegelsen nedprioritert selv om den stod for 42 prosent av innskuddene. Vi snudde på dette ved å opprette en lederstilling dedikert til oppfølging av fagbevegelsen. Vekstmålene ble forlatt til fordel for å styrke egenkapitalen og skape et grunnlag for framtidig sunn vekst. Utlånene og antall årsverk ble redusert, mens innskuddene økte. Tapsavsetningene var fortsatt høye i 2003, men de ble tatt kvartal for kvartal for å opprettholde en kritisk grense for kjernekapitaldekning. Vi fikk inn 50 millioner kroner i ny aksjekapital for å komme over syv prosent i kjernekapitaldekning. Det åpnet for at fagbevegelsen kunne bidra til å redde banken ved å tegne 200 millioner kroner i fondsobligasjoner. Først sommeren 2004 var vi kommet i en posisjon hvor vi kunne gå fra konsolidering til vekst.59

En «noe utsatt balanse» er Viks diplomatiske måte å formidle tvil om hvorvidt banken kan overleve krisen som selvstendig bank. I et tilbakeblikk gir han en beskrivelse av ryddejobben som pågikk i 16 måneder fra hans tiltredelse i februar 2003:

Mens Vik jobber med å redde Bank 1, blir det i mars 2003 kunngjort at DnB og Gjensidige NOR ønsker å fusjonere til DnB NOR.60 Kunngjøringen av en ønsket fusjon mellom DnB og Gjensidige NOR blir begynnelsen på prosessen som fører til den framtidige fusjonen mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus. I et tilbakeblikk sier daværende administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Harry Konterud, at han var skuffet over Gjensidige NOR:

Da jeg kom inn, var mandatet å enten drive banken videre, selge banken eller foreta en styrt avvikling. Bankens problemer i bedriftsmarkedet hadde sammenheng med at nøkkelpersonell var blitt plas­ sert på feil hylle på grunn av en ansettelsesstopp. Det var budsjettert med en vekst i forvaltningskapi­ talen i 2003 som ville medføre at kjernekapitaldek­ ningen kom under en kritisk grense på syv prosent.

Jeg hadde en visjon om et samarbeid mellom Gjen­ sidige NOR, SpareBank 1 og andre sparebanker, og deriblant Sparebanken Hedmark. På 1800-tallet og 1900-tallet hadde sparebankene samarbeidet for å stå imot konkurransen fra forretningsbankene. Det var en skuffelse at storebroren Gjensidige NOR forlot sparebank-familien og slo seg sammen med hoved­ fienden blant forretningsbankene.61

Torbjørn Vik tiltrådte som administrerende direktør i Bank 1 Oslo AS i februar 2003. Hans oppgave ble å drive banken videre, selge banken eller foreta en styrt avvikling. Foto: SpareBank 1 Gruppens fotoarkiv på Flickr.

Det åpnet for at fagbevegelsen kunne bidra til å redde banken ved å tegne 200 millioner kroner i fondsobligasjoner.


222

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Klokkespillet i Hamar var en gave til byens 150-årsjubileum i 1998 fra Sparebanken Hedmark, Gjensidige Nor, Norsk Tipping, K.A. Rasmussen og Eidsiva Energi. Det tok tid før kommunen bevilget penger til klokketårnet, og plasseringen var også lenge usikker, så den offisielle åpningen fant først sted i mai 2004. Tårnet er tegnet av arkitekt Tor Kraft, Hamar. Foto: Ricardofoto.

Sparebanken Hedmark lukter på Bank 1 Oslo

Det kunne være interessant å vurdere nærmere en hel eller delvis overtakelse av Bank 1 Oslo AS.

Mens formålet med samarbeidsavtalene med Sparebanken NOR og senere Gjensidige NOR hadde vært å forhindre konkurranse fra Norges største sparebank i Hedmark, vil en mulig samarbeidsavtale mellom Sparebanken Hedmark og DnB NOR føre til full konkurranse på alle områder.62 I august 2003 kunngjør Konkurransetilsynet at det kan bli aktuelt å stoppe fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR.63 I løpet av 2003 blir Gjensidige NOR Sparebank større enn Nordea Bank Norge, så det er snakk om en fusjon mellom Norges to største banker.64 Men den politiske støtten for en stor norsk bank er så sterk at knapt noen tror at fusjonen faktisk vil bli stoppet. I etterkant av Konkurransetilsynets uttrykte bekymringer styrebehandles saken: «Fusjonen DnB NOR – valg av samarbeidspartner for Sparebanken Hedmark».

Banksjef for økonomi, Arne Grunt, hegnet om egenkapitalen og kapitaldekningen til Sparebanken Hedmark og var derfor skeptisk til en mulig overtakelse av Bank 1 Oslo. Foto: Siv Stenseth.

Der skisseres det seks alternativer for Sparebanken Hedmark: 1. Omfattende samarbeid med DnB NOR, jfr utkastet til avtale 2. Salg av produkter fra DnB NORs dattersel­ skaper, eventuelt i kombinasjon med samarbeid med andre sparebanker på IT og andre områder 3. Samarbeid med Sparebank 1 Gruppen 4. Samarbeid med Terra-gruppen 5. Samarbeid med en eller flere andre frittstående sparebanker, eksempelvis Sør, Møre, Sogn og Fjordane, Vest, Pluss, Rana m.fl. 6. Stå alene65 I neste styremøte i september 2003 framkommer det tydelig at de reelle alternativene står mellom et samarbeid med DnB NOR eller SpareBank 1. For første gang blir det vurdert om Sparebanken Hedmark ønsker en mulig hel eller delvis over­ takelse av Bank 1 Oslo: SpareBank 1-alliansen og gruppen framstår som et mulig godt alternativ for Sparebanken Hedmark. Det synes imidlertid å være noe tidlig ennå å se om snuoperasjonen er vellykket. Det kunne være inter­ essant å vurdere nærmere en hel eller delvis overta­ kelse av Bank 1 Oslo AS. Markedspotensialet for den banken synes å være meget gode. Betenkelighetene ligger i at en overtakelse ville redusere vår kapital­ dekning fra vel 15 til ca. 11 prosent og at én kunde står for halvparten av bankens innskudd.66 Z


K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

223

Gammelt måtte vike for nytt Av Harald Andris Hamre

Sparebanken Hedmark kjøpte Sickelgården for å bygge nytt hovedkontor først på 1990-tallet. Det var adskillig motstand mot å rive denne tradisjonsrike bygningen med sitt velkjente Sickels konditori. I 1995 fikk banken rivingstillatelse for nabobygget, Strandgaten 13. I 1996 søkte banken om rivingstillatelse for Sickelgården. Etter mange runder ble tillatelse gitt i mars 2002. Og i mars 2005 kunne banken endelig ta i bruk sitt nye hovedkontor. Dermed hadde banken bygd ut hele kvartalet og kunne samle alle datterselskap i ett og samme kvartal.

Tegneren Oddmund Mikkelsen hadde sin måte å framstille rivingen av Sickelgården på. Både tilhengere og motstandere ble rørt sammen i deigen til Harry.

Nybygget prydet omslaget på års­beretningen for 2005. Foto: Ricardofoto.

Sickelgården og bygget i Strandgaten 13 før de ble revet. Foto: Anno Domkirkeodden.

Styret fikk en omvisning i bygget etter grunnstens­­ nedleggelsen i 2004. Harry Konterud ga en orientering sammen med styreleder Syver Aalstad. Foto: Siv Stenseth.


224

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Sparebanken Hedmark slår opp med DnB NOR

Fra 2001 var Bank1 Oslo AS på plass i Folkets Hus i Hamar under merkenavnet SpareBank 1 Hamar, og i 2004 ble Hamarkontoret vinneren i en salgskampanje i privatmarkedet. Dermed hadde Sparebanken Hedmark fått en konkurrent som begynte å spise av samme kake som den. Bildet viser hvordan SpareBank 1 kunngjorde at de var til stede i Hamar. Faksimile: Hamar Arbeiderblad.

Jeg synes imidlertid det ville være vanskelig å gjennomføre en slik strategi bl.a. ut fra etiske betraktninger.

Det er særlig banksjef for økonomi, Arne Grunt, som er skeptisk til en mulig overtakelse av Bank 1 Oslo på grunn av effekten det ville få på kapitaldekningen i en fusjonert bank.67 Administrerende direktør Harry Konterud sier han hadde flere møter med admini­ strerende direktør i SpareBank 1 Gruppen, Gunn Wærsted, hvor de to tenkte høyt om Sparebanken Hedmark som en mulig framtidig eier av Bank 1 Oslo.68 Men tiden er uansett ikke moden for Sparebanken Hedmark til å bli en del av SpareBank 1-alliansen. Først må Sparebanken Hedmark og administrerende direktør Harry Konterud kjøpe seg mer tid: Man kunne kanskje tenke seg alternativt å gå inn på avtalen med DnB NOR mens man fortsatte arbeidet med å klargjøre forutsetningene for et mulig samar­ beid med SpareBank 1-alliansen, for så å si opp avtalen med DnB NOR når man har besluttet seg for et samarbeid med SpareBank 1 Gruppen. Jeg synes imidlertid det ville være vanskelig å gjennomføre en slik strategi bl.a. ut fra etiske betraktninger.69 Den nye forestående samarbeidsavtalen mellom Sparebanken Hedmark og DnB NOR blir vedtatt i september 2003. I desember 2004 starter en evaluering av den samme samarbeidsavtalen, og det blir begynnelsen på slutten av Sparebanken Hedmarks samarbeid med hovedkonkurrenten DnB NOR. I mellomtiden er Bank 1 Oslo blitt en sterkere konkurrent av Sparebanken Hedmark. Det nærmer seg en brudeferd i Hedmark.

Under en strategikonferanse i Stockholm i juni 2004 hadde styret i Bank 1 Oslo gitt uttrykk for at det nå anså fasen med konsolidering som avsluttet, og at styret nå forventet en sterkere vekst.70 Høsten 2004 ble det iverksatt en salgskampanje i privatmarkedet hvor kontoret på Hamar ble vinneren 71 SpareBank 1 Hamar er en etterkommer av den tidligere virksomheten av Samvirke Forsikring og Landsbanken på Hamar. I 2002 utvidet Bank 1 Oslo virksomheten til et fullverdig SpareBank 1-kontor. Sparebanken Hedmark begynner å merke den nye konkurransen fra SpareBank 1 Hamar fra utgangen av 2003,72 og i løpet av de neste to årene mer enn dobler SpareBank 1 Hamar forvaltningskapitalen fra 333 til 676 millioner kroner.73 I 2005 vedtar Bank 1 Oslo å styrke satsingen i Hedmark gjennom å etablere SpareBank 1 Elverum. Sparebanken Hedmark klarte å forhindre konkurranse fra Sparebanken NOR og Gjensidige NOR Sparebank i Hedmark inntil banken fusjonerte med DnB i 2003. Nå møter Sparebanken Hedmark ny og økende konkurranse i hjemfylket fra Bank 1 Oslo, og da er tiden inne for å bremse også denne konkurransen med et nytt strategisk grep. Sparebanken Hedmark vedtar å si opp samarbeidsavtalen med DnB NOR på et styremøte i mai 2005.74 Det vises blant annet til «at IT i praksis blir brukt konkurransevridende» og at det kan forventes å vedvare, selv om sam­­ arbeidsavtalen mellom Sparebanken Hedmark og DnB NOR fastslår at IT-samarbeidet ikke skal forårsake konkurransevridning.75 Alternativene til DnB NOR blir beskrevet som å stå alene eller å samarbeide med SpareBank 1, men svaret framstår som gitt: Når det gjelder valget mellom de to andre alterna­ tivene, er det mye som taler for at vi bør velge et samarbeid med SpareBank 1 Gruppen.76 Men det vurderes som viktig å unngå overlapping mellom de to «ekteskapene»: I forhold til en best mulig avvikling av samarbeids­ forholdet med DnB NOR, vil det antakelig også kunne være av en viss betydning at Sparebanken Hedmark velger å fortsette som en frittstående sparebank framfor å gå direkte over i SpareBank 1 Gruppen.77

Brudeferden i Hedmark For Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo blir 2005 og 2006 et nachspiel på det som tidligere er beskrevet som en sliten firmafest. Etter at de største bankene nå har funnet sine utkårede, blir det i neste omgang de mellomstore bankenes


K A PIT TEL 1 0

oppgave å finne sin plass. For Bank 1 Oslo begynner det allerede i 2005. Banken har funnet tilbake til de gamle røttene fra fagbevegelsen og legger i juni 2005 en strategikonferanse til Moskva. Eieren SpareBank 1 Gruppen er utålmodig etter å se en sterkere vekst i Bank 1 Oslo, mens administrasjonen i banken påpeker makroøkonomiske faktorer «som kan medføre at tidspunktet for en så stor satsing innenfor privatmarkedet som det her er snakk om, selv med de beste modeller, kan medføre uønsket risiko».78 Det brygger opp til en finanskrise. Som et alternativ til såkalt organisk vekst drøftes også mulige fusjoner med eller oppkjøp av andre banker. Blant sparebankene vurderes Sparebanken Øst og Sparebanken Hedmark som de mest aktuelle kandidatene, og blant disse «fremstår en løsning med Sparebanken Øst som den mest attraktive sett fra et markedssynspunkt i Oslo/ Akershus».79 Blant forretningsbanker vurderes Storebrand Bank som det mest sannsynlige alternativet for en mulig fusjon eller oppkjøp.80 Snart vil imidlertid Sparebanken Hedmark det annerledes for Bank 1 Oslo, og prosessen starter med en henvendelse fra Gjensidige Forsikring. Gjensidige Forsikring har sagt opp den tidligere samarbeidsavtalen med DnB NOR og vil etablere en ny og landsdekkende internettbank i samarbeid med Sparebanken Hedmark.81 I desember 2005 skal «Samarbeid med Gjensidige eller SpareBank 1 Gruppen» opp til styrebehandling, men i en presentasjon stiller administrerende direktør Harry Konterud et mer dyptgripende spørsmål: «Er vår nåværende strategi en forvitringsstrategi?». Han beskriver den nåværende strategien som å «Vokse i Hedmark og noe utenom».82 Bakgrunnen for spørsmålet er at: Mange banker går ut over sitt primære («mettede») markedsområde for å oppnå ønsket tilstrekkelig vekst; regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det betyr at Sparebanken Hedmark stadig får flere konkurrenter i sitt primære markedsområde.83 Den økte konkurransen, blant annet fra gebyrfrie internettbanker, medfører at marginene presses. Lavere renter på Sparebanken Hedmarks egen høye opptjente egenkapital kombinert med økende konkurranse har bidratt til at bankens såkalte rentenetto har falt. Norges Banks styringsrente begynte å falle fra sju prosent ved utgangen av 2002 til rundt to prosent i 2004 og 2005. Sparebanken Hedmarks resultat i prosent av forvaltningskapitalen har gått fra å ligge klart høyere enn andre sparebanker til å ligge kun litt over gjennomsnittet fra 2003, og i 2006 havner Sparebanken Hedmark under gjennomsnittet for første gang i nyere tid.84 Den ønskede strategiendringen om «Geografisk ekspansjon er særlig begrunnet med ønsket om å kompensere for fallende rentemargin gjennom økt volum».85

1 9 9 9 —2 0 0 6

225

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Gerd Liv Valla var leder i LO 2001–2007. Under hennes ledelse bidro fagbevegelsen med fondsobligasjoner for 200 millioner kroner for å redde Bank 1 Oslo i 2003. Foto: Dagsavisen/Samfoto/NTB.

Markedsandeler i Hedmark i 2005 Estimerte markedsandeler i Hedmark for kunder med adresse i Hedmark ved utgangen av 2005. Handelsbanken etablerte seg i Hamar i 2006. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0%

Sparebanken Hedmark

DnB NOR og Postbanken

Nordea

Odal Sparebank

Bank 1 Oslo

Grue Sparebank

Tolga-Os SkandiaSpare- banken bank

Storebrand bank

Andre banker

Kilde: Sparebanken Hedmark

Driftsresultat etter tap i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1987–2006 5

Vedtaket om mulige samarbeidskonstellasjoner som4kom opp på styremøtet i desember 2005, blir historisk fordi det legges til grunn at «Sparebanken 3 Hedmark bør vokse mer utenom Hedmark enn det 2 lagt til grunn i nåværende strategi».86 Ved vi har en mulig betydelig ekspansjon skal det vurderes å 1 hente inn ny kapital gjennom grunnfondsbevis.87 0 Alternativt kan forvaltningskapitalen tilnærmet dobles ved hjelp av ansvarlig lånekapital.88

Er vår nåværende strategi en forvitrings­strategi?

-1

-2

1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Sparebanken Hedmark Landsbanken/VÅR Bank/Bank 1 Oslo

Kilder: Årsrapporter for Sparebanken Hedmark,


226

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Driftsresultat etter tap i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1987–2006 5%

4%

3%

2%

1%

0%

-1%

-2% 1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

Sparebanken Hedmark Landsbanken/VÅR Bank/Bank 1 Oslo Sum alle sparebanker

I juni 2005 hadde Spare­ banken Hedmark et arrangement for alle ansatte på Hamar. Da fikk alle se bankens nybygg, som var tatt i bruk nylig. Det var samling på Domkirkeodden om dagen, og middag på Scandic om kvelden. Der spilte bankens eget korps som var etablert for anledningen. Foto: Hans E. Sørum.

En mulig samarbeidsbank mellom Sparebanken Hedmark og Gjensidige Forsikring skrinlegges tidlig på grunn av uenighet om styringsmodellen. Gjensidige Forsikring velger da å etablere en landsdekkende forretningsbank i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane. Den nye konkurranse­situasjonen medfører at Sparebanken Hedmark sier opp avtalen om samlokalisering med Gjensidige Forsikring i Hedmark.89

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

Kilder: Årsrapporter for Sparebanken Hedmark, Landsbanken, VÅR Bank og Bank 1 Oslo. Sparebankenes årsregnskaper for sum sparebanker.

De gjenstående alternativene for Sparebanken Hedmark blir å fortsette som en frittstående sparebank eller som en del av SpareBank 1-alliansen. Som en frittstående sparebank vurderes det å etablere nye kontorer på Gjøvik, Lillehammer og Jessheim,90 og det føres også fusjonssamtaler med Sparebanken Øst, Totens Sparebank og Sparebanken Bien.91 I et møte med SpareBank 1 Gruppen i februar 2006 uttrykker Sparebanken Hedmark et ønske om «å være SpareBank 1 Østlandet». Til det svarer administrerende direktør Gunn Wærsted i SpareBank 1 Gruppen at Sparebanken Hedmark kan overta SpareBank 1 Hamar og SpareBank 1 Elverum, som er under etablering. I tillegg kan Sparebanken Hedmark etablere virksomhet på Gjøvik og Lillehammer. Hun legger til at en overtakelse av Bank 1 Oslo «kan bli et tema i en fase 2 av samarbeidet».92 I forkant av et styremøte i Sparebanken Hedmark i mai 2006 skriver bankens nye styreleder, Richard Heiberg, et notat til administrerende direktør Harry Konterud. I notatet reiser han blant annet spørsmål om hvilken rekkefølge som ville være riktig for banken ved en ekspansjon gjennom SpareBank 1 Gruppen og en fusjon med Totens Sparebank: Z


K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

227

Gode forretninger På 1990-tallet og videre på 2000-tallet bygget Spare­ banken Hedmark opp sin finansielle styrke ikke bare gjennom gode resultater på sin ordinære drift. Det ble også foretatt en del transaksjoner som bidro sterkt til at banken hadde muskler til å investere over 500 millioner kroner i SpareBank 1 Gruppen og overta gruppens porte­ følje i Hedmark i 2006. Av Harald Andris Hamre

Lokal Forsikring ble etablert i 1992 av brannkassene Stange- og Romedal, Solør, Trøgstad og Nore-Uvdal for at disse kunne drive videre uten å bli fusjonert inn i Gjensidige, slik som de fleste brannkassene i Norge ble på den tiden. Lokal Forsikring var operativt fra 1.1.1993. Disse brannkassene ville ikke gå inn i Gjensidige, men det ble for krevende å drive på egen hånd, og brannkassene Stangeog Romedal og Solør ble gjort om til stiftelser som solgte Lokal Forsikring til Sparebanken Hedmark i 1996. Ved etableringen av samarbeidet med Gjensidige NOR solgte Sparebanken Hedmark selskapet videre til Gjensidige i 1999 med en gevinst på 47,6 millioner kroner. Fellesdata spilte en avgjørende rolle for teknologiutviklingen i sparebankene fra opprettelsen i 1965 og i mange år framover. Utviklingen førte til at det ble mindre påkrevet for sparebankene å eie en datasentral. I 2000 ble selskapet solgt. Dette ga en gevinst for Sparebanken Hedmark på 123 millioner kroner. Sparebanken Hedmark kjøpte Hedmark Inkassobyrå i 1990 for 1,5 millioner kroner. Selgeren, Jon Lie, fortsatte i selskapet noen år, men gikk så over i egen advokatpraksis. Bjørn Krogh utviklet selskapet videre, og sørget blant annet for at bankene i Terra-Gruppen, som besto av cirka 80 mindre og mellomstore sparebanker, ble kunder av omdøpte Actor Fordringsforvaltning. I 2002 solgte Sparebanken Hedmark halvparten av selskapet til Terra­­­Gruppen for 37 millioner kroner. Alternativet ville ha vært at Terra-Gruppen hadde laget sitt eget selskap, og at Actor Fordringsforvaltning dermed ville ha mistet en vesentlig kundegruppe. Arcus ble etablert i 1996 for å overta blant annet Vinmono­polets produksjonsvirksomhet. Sparebanken Hedmark gikk inn i eierselskapet Sucra med en andel på 7,7 prosent, for 15 millioner kroner i 2001. Tyske og danske aktører innen alkohol hadde flertall i eierselskapet. Fra norsk side var selskaper som Tine og Norsk Kjøttsamvirke med i tillegg til Sparebanken Hedmark. Banken gikk med blant annet fordi Arcus hadde lokal tilknytning gjennom gamle akevitt-tradisjoner og fortsatt produksjon på Hamar, men mest fordi banken så dette som en interessant finansiell investering. I 2005 kjøpte det

svenske investeringsselskapet Ratos AB 85 prosent av Arcusgruppen. Dette ga en gevinst på cirka 50 millioner kroner for Sparebanken Hedmark. Også senere gjorde banken noen gode forretninger, som da bankene i Sparebank 1 Gruppen kjøpte den islandseide banken Glitnir Bank ASA og solgte den videre etter trekvart år med en gevinst for Sparebanken Hedmark på 154 millioner kroner. Sparebanken Hedmarks kjøp av 12 prosent i Spare­ ­­Bank1 Gruppen i 2006 for 420 millioner kroner vurderte finansanalytikere to år senere til nesten dobbelt verdi. Dette var et strategisk kjøp, og gevinsten er selvfølgelig ikke realisert.

Bjørn Krogh gikk fra å være eneste ansatte i Hedmark Inkassobyrå i tillegg til eieren, til å lede Actor Fordringsforvaltning, som han bygde opp til å bli et stort og meget lønnsomt selskap med kunder over hele landet. Bilde fra Sparebank 1 Gruppens årsberetning for 2007.

Administrerende direktør Harry Konterud ser ut til å være godt fornøyd med at banken tjente 50 millioner kroner på sprit. Faksimile fra Hamar Arbeiderblad 13. juli 2005.


228

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Til nybygget som Spare­ banken Hedmark innviet i 2005, ble det bestilt flere kunstverk. I bakgrunnen på dette bildet ser vi installa­ sjonen «Ringer i vann» som henger i resepsjonen. Den er laget av Anne-Brit Soma Reienes og har mange tolkningsmuligheter. Administrerende direktør Harry Konterud så på det som et bilde på at bankens virksomhet skaper ringvirkninger og bidrar til vekst og utvikling i samfunnet den er en del av. Foto fra bankens årsberetning for 2005. Foto: Flemming Støldal.

Fusjon med Toten er etter det jeg kan se, det mest fornuftige reelle ekspansjonsalternativet som løfter banken på «innlandsnivå» på kort sikt. Bør vi ikke derfor, gitt at vi ønsker den utviklingen, være mer aktive overfor Totens enn det forslaget til vedtak innebærer? I notatet står det at en allianse med Spb1 kan gjøre det vanskeligere for Toten å fusjonere med oss. Da blir det kanskje viktig med rekkefølgen her? 93 I det påfølgende styremøtet fattes det vedtak om at:

I forhandlingene med Sparebanken Hedmark i 2006 ble det erklært at SpareBank 1 Gruppen og eierbankene ville være åpne for at Sparebanken Hedmark kunne overta Bank 1 Oslo i en senere fase, men det ble ikke gitt noe løfte om en mulig overtakelse.

Adm. direktør gis fullmakt til å forhandle fram et konkret avtaleutkast med SpareBank 1 Gruppen om alliansetilknytning til SpareBank 1-alliansen og medlemskap i SpareBank 1 Gruppen. Dersom Totens Sparebank melder interesse for fusjon, forutsettes dette utredet nærmere før styret tar endelig stilling til det framforhandlede avtaleutkast med Spare­ Bank 1 Gruppen og SpareBank 1-alliansen.94 Totens Sparebank melder tilbake at banken ikke er interessert i en fusjon med Sparebanken Hedmark, og det begrunnes i hovedsak med Totens Sparebanks sentrale rolle i Terra-Gruppen.95 15. juni 2006 reiser Harry Konterud og representanter fra regionsparebankene i SpareBank 1 til Stockholm for å forhandle om kjøp av FöreningsSparbankens 19,5 prosent eierandel i SpareBank 1 Gruppen. FöreningsSparbanken vil selge seg ut blant annet fordi banken ikke har fått aksept for å kjøpe

Bank 1 Oslo som et grunnlag for å bygge en større tilstede­værelse i Norge.96 I et tilbakeblikk forklarer administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen, Gunn Wærsted, hvorfor det ble åpnet for en mulig overtakelse fra Sparebanken Hedmark, men ikke fra FöreningsSparbanken: I forhandlingene med Sparebanken Hedmark i 2006 ble det erklært at SpareBank 1 Gruppen og eierbankene ville være åpne for at Sparebanken Hedmark kunne overta Bank 1 Oslo i en senere fase, men det ble ikke gitt noe løfte om en mulig overtakelse. Harry Konterud ønsket seg helst en garanti om en mulig framtidig overtakelse, men det ble akseptert at man først måtte vinne ytter­ ligere erfaringer gjennom et samarbeid med Spare­ banken Hedmark. Forskjellen mellom Sparebanken Hedmark og FöreningsSparbanken var blant annet at for FöreningsSparbanken kunne Bank 1 Oslo bli en del av en oppbygging av en nordisk bank uavhengig av SpareBank 1. SpareBank 1 Gruppens eierbanker hadde behov for et brohode i hoved­ staden til kunder som hadde tilhørighet til region­ bankene, men med bosted i Oslo. Dette behovet kunne bli oppfylt også med Sparebanken Hedmark som mulig framtidig eier.97 21. juni får styremedlemmene en siste oppdatering, to dager før et forslag til avtale med SpareBank 1 Gruppen skal styrebehandles:


K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

229

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Sparebankens viktigste samfunnsrolle er å skaffe kapital til utvikling av det Estimerte markedsandeler i Hedmark for kunder med adresse i Hedmark ved utgangen av 2005. samfunnet den er en del Handelsbanken etablerte seg i Hamar i 2006. av. I tillegg til å låne ut 60% penger har banken også gitt betydelige summer i gaver 50% til formål som har påvirket utviklingen av lokalsamfunnet. I 2006 finansierte 40% Sparebanken Hedmark to professorater i bioteknologi 30% ved Høgskolen i Hedmark med til sammen 8 millioner 20% kroner over en treårs­ periode. Med utgangspunkt 10% i forskning og samarbeid i bio­klyngen blir spennende 0% nye forretningsmuligheter SpareDnB Nordea Odal Bank 1 Grue Tolga-Os Skandia- StoreAndre banken NOR SpareOslo SpareSparebanken brand banker utviklet. I sitt KonjunkturHedmark og bank bank bank bank barometer fra november Post2013 presenterte Spare­ banken Kilde: Sparebanken Hedmark banken Hedmark noen av aktørene med dette bildet. Bak fra venstre: Nils Christian Steig, SpermVital, Jørn Ulheim, Cryogenetics, Driftsresultat etter tap i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1987–2006 Oddbjørn Flataker, Tyr, Idun Christie, Graminor, 5 Karianne Eide Longva, Arena Heidner og Hedmark 4 Kunnskapspark, Mette Hubred, BioBank, Sverre Veien3 hjem til de likesinnede Bjørnstad, Geno (foran Med det er «den slitne firmafesten» langt på vei fra venstre), Elisabeth 2 Kommisrud, Høgskolen i over for både Sparebanken Hedmark og Bank 1 Hedmark og Olav Eik-Nes, Oslo. Allerede da Sparebanken Hedmark sa nei til 1 Norsvin. Foto: Ricardofoto. Markedsandeler i Hedmark i 2005

Etter at saken ble sendt ut, foreligger det nå et resultat av forhandlingene med FöreningsSpar­ banken. Enigheten går ut på at det legges til grunn en verdi på gruppen på 3 500 millioner kroner. Dette er 570 millioner kroner under den verdivurdering som banken hadde gjort på forhånd. Det er opp til Sparebanken Hedmark å vurdere om vi vil ha 10 eller 12 prosent. Vi er tilbudt 12 prosent som en kompen­ sasjon for at vi ikke får etablere oss i Ullensaker.98 Sparebanken Hedmark velger å kjøpe en 12 prosent eierandel i SpareBank 1 Gruppen, og de øvrige eierandelene blir 19,5 prosent hver på SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 SR-Bank og SamSpar og 10 prosent på LO.99 SamSpar er en forkortelse for Samarbeidende Sparebanker og er en gruppering av de mindre sparebankene i SpareBank 1-alliansen. Sparebanken Hedmark betaler i tillegg 100 millioner kroner for Bank 1 Oslos «portefølje i Hedmark som er på ca. 750 millioner kroner i lån, ca. 150 millioner i kundeinnskudd, og en skade-, liv- og fondsportefølje på ca. 175 millioner».100 Med på kjøpet følger også 16,5 årsverk som utgjør Bank 1 Oslos ansatte i Hamar og de nytilsatte i Elverum.101 SpareBank 1 Elverum skulle åpne samme dag som avtalen med SpareBank 1 Gruppen blir kunngjort, og åpningen blir i hovedsak begrenset til å spise åpningskake før det nyåpnede bankkontoret i realiteten stenger før det er åpnet.102 Kjøpet av 12 prosent av SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslos virksomhet i Hedmark koster Sparebanken Hedmark 520 millioner kroner, men det er ikke noe problem med norske sparebankers klart høyeste opptjente egenkapital på 3,2 milliarder kroner ved utgangen av 2005.103

Sparebanken NOR i 1990 var det klart at fylkes­ 0 sparebanken prioriterte selvstendighet høyere enn frykten -1 for økende konkurranse fra større banker. Lillehammer-baserte Sparebanken Østlandet -2 prioriterte annerledes og ble en del av Sparebanken 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 NOR i 1990. Resultatet er at hovedtyngden av de Hedmark tradisjonsrike Sparebanken sparebankene i Oppland er blitt tilKilder: Årsrapporter for Sparebanken Hedmark, Landsbanken/VÅR Bank/Bank 1 Oslo DnB NOR i 2006, og de blir i stor grad styrt fra Oslo, Landsbanken, VÅR Bank og Bank 1 Oslo. Sum alle sparebanker Sparebankenes årsregnskaper for sum sparebanker. mens Sparebanken Hedmark fortsatt blir styrt fra eget fylke.

Sparebanken Hedmark har mest på bok Sparebanken Hedmark har ved utgangen av 2005 klart høyest opptjent egenkapital i sparebankens fond, milliarder kroner. 3

2

1

0 Sparebanken Hedmark

Sparebanken Vest

Sparebanken Sør

Sparebank 1 Nord-Norge Sparebank 1 SR-Bank

Kilde: Sparebankforeningen


230

K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Hamar Arbeiderblad var på sporet av noe, da de sent om kvelden, dagen før samarbeidet med SpareBank 1 Gruppen ble offentliggjort, brukte paparazzimetoder for å avsløre hva som var på gang. De avslørte at administrerende direktør Harry Konterud og banksjef Beate Follestad hadde vært på besøk i kontoret til Sparebank 1 i Hamar om kvelden den 22. juni 2006. Banken holdt til i arbeiderbevegelsens høyborg, Folkets Hus i Hamar. Faksimile: Hamar Arbeiderblad.

Sparebanken Hedmarks inntreden i SpareBank 1 Gruppen ble kunngjort samme dag som SpareBank 1 Elverum skulle åpne, 23. juni 2006. Banksjef Ottar Hemstad i SpareBank 1 Elverum fikk hakeslepp da avdelingen måtte åpne og stenge igjen med en gang. Faksimile: Hamar Arbeiderblad.

Gjennom SpareBank 1-alliansen er Sparebanken Hedmark omsider kommet hjem til sine likesinnede. Fylkessparebanken sa nei til å bli med på etableringen av SpareBank 1-alliansen i 1996, som var tuftet på stordriftsfordeler for mellomstore regionsparebanker som ville bevare egen selvstendighet. Sparebanken Hedmark gikk heller i en tettere allianse med Sparebanken NOR for å unngå konkurranse fra sparebankenes storebror i Hedmark. Sparebanken Hedmark prioriterte annerledes enn de likesinnede kystsparebankene på grunn av den geografiske nærheten til Sparebanken NORs sterkeste markedsområde. SpareBank 1 Gruppens og eierbankenes løfte om å være åpne for en mulig framtidig overtakelse fra Sparebanken Hedmark av Bank 1 Oslo, skaper en ny situasjon også for Bank 1 Oslo. Tidligere vurderinger av en mulig fusjon med Sparebanken Øst eller Storebrand Bank blir ikke lenger like aktuelle med Harry Konterud som styremedlem i Bank 1 Oslo. Sparebanken Hedmark har sikret seg rettighetene til navnene SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 Innlandet i avtalen med SpareBank 1-alliansen.104 Snart kommer valgets kvaler. I 2006 ble Sparebanken Hedmark kåret til Nordens mest solide bank av det internasjonalt anerkjente tidsskriftet «The Banker» som hadde analysert verdens 1000 største banker. Blant disse tusen bankene kom Sparebanken Hedmark på fjortende plass totalt. Faksimile: Hamar Arbeiderblad.


K A PIT TEL 1 0

1 9 9 9 —2 0 0 6

Z B R U D EFER D EN I H ED M A R K

Flere generasjoner i ledelsen av bankene I mange sparebanker var det ofte enkelte familier som var ledende i styringen av bankene gjennom flere genera­ sjoner. I vår sammenheng kan vi nevne to eksempler på dette. Familien Rustad har vært engasjert i styrene i Elverum Sparebank, Østerdalen Sparebank, Løiten Sparebank og Sparebanken Hedmark. Familien Aalstad var sentrale i både Vangs Sparebank og Sparebanken Hedmark. Av Harald Andris Hamre

Mathias Rustad, født i 1875, ble styreformann i Løiten Sparebank i 1944, i tillegg til andre verv han hadde i lokalsamfunnet. Han hadde eksamen fra Jønsberg Landbruksskole i 1897 og overtok farsgården i ung alder. Hans sønn, Herman Rustad, praktiserte som advokat i Elverum. Han hadde en sentral rolle som tillitsmann i Hjemmefronten fra vinteren 1941. I boka «Motstand og ikke-motstand 1940–42» omtales han som krumtappen i Sør-Østerdalen. Herman Rustad var medlem av styret i Elverum Sparebank fra 1956 til 1982, de siste 16 årene som styreformann. Helge Næss Rustad kom inn i styret i Elverum Spare­ ­­bank i 1982, han var også styremedlem i Østerdalen Sparebank etter fusjonen høsten 1982. Før han ble valgt, ble det underhånden drøftet om han burde velges eller ikke, fordi man gjerne ville bryte den gamle tradisjonen som flere sparebanker hadde, med at styreverv i spare­ banken nærmest gikk i arv i enkelte familier. Konklusjonen ble at man kunne ikke la dette hindre banken i å få en godt kvalifisert person inn i styret. Helge Næss Rustad var som sin far advokat i Elverum. Han ble senere styremedlem og etter hvert styreleder i Sparebanken Hedmark etter fusjonen i 1988. Han gikk av som styre­ ­leder i 2000. Da overtok Syver Aalstad fra Vang. Han var utdannet ved Norges Landbrukshøgskole og drev gården Aalstad i mange år. I nesten tjue år var han medlem/styreleder i DnCs avdeling Hamar, men hele styret trakk seg i 1991 da omdøpte DnB sentraliserte bevilgningsfullmaktene etter å ha blitt sterkt svekket under bankkrisen på den tid. I 1994 kom han inn i styret i Sparebanken Hedmark, og var styreleder fra 2000 til 2005. Han var også fra en familie som hadde lange tradisjoner i ledelsen av Vangs Sparebank.

Det var lenge en tradisjon å få malt portretter av styre­ lederne og banksjefene. Maleren Reidar Fritzvold malte dette portrettet av Herman Rustad, og ikke minst i fargevalg skiller det seg fra de mer tradisjonelle. «Å male Herman Rustad, er som å male en malmfuru fra Østerdalen», sa Reidar Fritzvold den gangen. Bildet er malt i 1984 og er nå i privat eie. Dette var et av de siste portretter som ble malt av dette slaget. Foto: Privat.

Christofer Rabstad hadde ansvaret for uthogsten i Vang Almenning, som ga 7 230 spesidaler til grunnkapital i Vangs Sparebank. Han var bror til Syvers tippoldefar. Oldefaren, Gulbrand Aalstad, satt i bankens direksjon. Det samme gjorde hans farfar, Syver Aalstad, som også var ordfører i Vang, mens hans far Eivind Aalstad, var styremedlem/styreleder i Hamar Privatbank, senere Kreditkassen.

231


11. kapittel | 2006—2017

Fra katedral til børs


235

Fra katedral til børs I 2006 er Sparebanken Hedmark den eneste større sparebanken med en rendyrket selveid profil.1 11 år senere skal konsernsjef Richard Heiberg ringe med bjella på Oslo Børs. I mellomtida står slaget om arbeiderbevegelsens bank i Oslo. Z

Børs og katedral spilte på lag da Domkirkeruinene skulle bevares for ettertiden, skjønt det tok sin tid å få mange nok med på laget. En gave på 1 million kroner fra Sparebanken Hedmark på et viktig tidspunkt var med på å utløse tilstrekkelige lokale midler til at Staten tok sin del. Glassoverbygget sto ferdig i 1998. Det ble bygget et klokketårn med to klokker ved siden av overbygget. Også til dette ga Sparebanken Hedmark et vesentlig beløp. Tjue år senere var det behov for nye stoler til domen, og SpareBank 1 Østlandet stilte 120 000 kroner til disposisjon for dette. Foto: Geir Ove Andreassen/Anno Domkirkeodden.


236

I 2012 gjorde Bank 1 Oslo Akershus et stunt som den kalte Jentetaxi. Det var 1–2 rosa drosjer som kjørte jenter gratis hjem i byen i helgene. Dette var meget populært, og banken fikk god reklame. Bildet er tatt foran bankens lokaler på Youngstorget. Foto: Fotograf Ørnelund AS/ SpareBank 1 Østlandet, Markeds­avdelingen.

Sparebanken Hedmark er den eneste av de ti største sparebankene som driver med sparebankens eget opptjente fond som eneste kapitalbase.

K A PIT TEL 11

I

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

2006 får Sparebanken Hedmark den høyeste veksten i forvaltningskapital siden fusjonen til en fylkessparebank i 1988.2 Veksten på 17,1 prosent er likevel lavere enn sparebankenes gjennom­snittlige vekst på 22,3 prosent.3 Av de ti største sparebankene i 2006, unntatt DnB NOR, har Sparebanken Hedmark hatt den sjuende høyeste veksten i oppgangsperioden fra 1993 til 2006.4 Den relativt svake plasseringen skyldes trolig at Hedmark har omtrent samme antall innbyggere i 2006 som i 1993, mot åtte prosent befolkningsvekst på landsbasis.5 Rogaland ligger på andreplass i befolkningsvekst, noe som kan forklare at Sandnes Sparebank og SpareBank 1 SR-Bank har hatt høyest vekst i den samme perioden. Nordland og Finnmark ligger på bunn i befolkningsutvikling, og det har medvirket til at SpareBank 1 Nord-Norge har hatt svakest vekst. I 2006 har norske sparebanker, unntatt DnB NOR, til sammen 20 milliarder kroner i ansvarlig lånekapital og grunnfondsbeviskapital, mens Sparebanken Hedmark har null.6 Sparebanken Hedmark er den eneste av de ti største spare­ bankene som driver med sparebankens eget opptjente fond som eneste kapitalbase. Slik er Sparebanken Hedmark en rendyrket selveid sparebank, og med denne driftsformen unngår

banken renter på ansvarlig lånekapital og utbytte til grunnfondsbeviskapital. På den andre siden kunne ekstern kapitaltilførsel bidratt til at Sparebanken Hedmark hadde fått en større kapitalbase til å etablere mulige nye vekstområder. Denne forskjellen har isolert sett bidratt til høyere vekst i sparebanker med ekstern kapitaltilførsel sammenlignet med Sparebanken Hedmark. I forrige kapittel ble det beskrevet at Sparebanken Hedmark har lagt til grunn at banken bør ekspandere utenfor Hedmark, og at avtalen med SpareBank 1-alliansen åpner for en mulig etabler­ing på Gjøvik og Lillehammer. I tillegg har Sparebanken Hedmark fått et løfte om at alliansen skal være åpen for en mulig framtidig overtakelse av Bank 1 Oslo. Sparebanken Hedmark har konkludert med at det er «Mer attraktivt å satse i Nordre Akershus enn rundt Mjøsa, der markedspotensialet og veksten er mindre»,7 men forsøket på å få en rettighet til å etablere virksomhet på Romerike mislyktes fordi den skulle forbeholdes Bank 1 Oslo. Likevel valgte Sparebanken Hedmark å gå inn i SpareBank 1-alliansen på grunnlag av: 1. P osisjon i forhold til sterke underleverandører, strukturspørsmål og utviklingen i norsk bankvesen.


237

2 0 0 6—2 0 1 6 Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S Sparebanken Hedmark på sjuendeplass

K A PIT TEL 11

Prosentvis vekst i forvaltningskapital fra 1993 til 2006 for de ti største sparebankene (morbank) i 2006, unntatt DnB NOR.

2. U tvikling av produkter, teknologi og kompetanse. 3. T ilgang til en best mulig og mest mulig kostnads­ effektiv bankinfrastruktur.8 Sparebanken Hedmark ytret en spesiell interesse for å etablere seg på Jessheim og Årnes, men vegen mot Oslo er foreløpig stengt.9 Nå er det Bank 1 Oslo som plan­legger å åpne nye lokalbanker på Jessheim og Årnes.10

1500%

1200%

Sparebanken Hedmark har konkludert med at 900% det er «Mer attraktivt å satse i Nordre Akershus 600% enn rundt Mjøsa, der markedspotensialet og 300% veksten er mindre».

LO rasler med sabelen

I september kommer saken opp på nytt: Etter styreleders syn er det viktig at styret i Bank 1 Oslo AS er kjent med at det arbeides med løsninger på eiersiden til Bank 1 Oslo AS. Målet med dette arbeidet er å styrke virksomheten i markedsområdet til Bank 1 Oslo AS. Styrets leder presiserte at evt. endringer i eierskapet til Bank 1 Oslo AS skal være innenfor SpareBank 1-alliansen.13 I en protokolltilførsel markerer styrets nestleder og LOs nyvalgte leder, Roar Flåthen, at fagbevegelsen vil ha et ord med i laget ved en mulig endring av eierskapet i Bank 1 Oslo: Flåthen viste til at Bank 1 Oslo AS er en av de viktigste grunnene til at LO og forbund tilknyttet LO er med i SpareBank 1-samarbeidet.14 I 2007 er Flåthen den første LO-lederen i styret i fagbevegelsens bankforbindelse siden LOformennene Ole O. Lian og Halvard Olsen var styre­formenn i Kristiania & Oplands Vekselbank og Arbeidernes Landsbank i mellomkrigstida.15 Deretter gikk praksisen over til at LOs hovedkasserer var styreleder i LO-banken.16 I 2007 har Flåthen vært tilnærmet kontinuerlig styremedlem i Landsbanken, VÅR Bank og Bank 1 Oslo siden 1993.17 I et påfølgende styremøte i Bank 1 Oslo velger Flåthen å rasle med sabelen:

Sparebanken Pluss

Spare banken Vest

Spare- Spare- Sparebank 1 banken banken Midt- Hedmark Møre Norge

Sparebanken Sør

Sparebank 1 NordNorge

Kilder: Sparebankforeningen og Finans Norge

Fylkesvis befolkningsutvikling 1993–2006 20%

15%

10%

5%

0%

-5%

er s Ro hus ga la nd O s Ve lo st Ve fo ld st -A gd er Ø s H o t fo l d r Sø da r-T lan d rø nd e Bu lag sk Au e r u d st -A gd M e r ør T e o g ro m Ro s m sd No Tel al rd e m -T a rø r k nd e He lag dm ar So gn Opp k og la Fj nd or da No ne rd la n Fi nn d m ar k

Styrets leder innledet med å peke på at det er langt fra Bank 1s markedsandel på ca. 3,51 prosent i Oslo/ Akershus til regionbankenes markedsandeler i egne områder, samt at det ikke finnes organiske vekst­ muligheter som på kort sikt kan gi Bank 1 like stor markedsandel som regionbankene.12

Sandnes Spare- SpareSpare- Bank 1 banken Øst bank SR-Bank

Ak

I mars 2007 er det ledersamling i SpareBank 1 -alliansen på Hamar. Der blir Bank 1 Oslo bedt om å «legge frem en beskrivelse av hvordan banken kunne vokse enda betydelig sterkere enn det som ligger i den vedtatte strategien».11 Saken kommer opp på en strategikonferanse i Bank 1 Oslo i juni 2007:

0

Kilder: SSB

Sparebanken Hedmark på sjuendeplass Prosentvis vekst i forvaltningskapital fra 1993 til 2006 for de ti største sparebankene (morbank) i 2006, unntatt DnB NOR. 1500%

1200%

900%

600%

300%

0 Sandnes Spare- SpareSpare- Bank 1 banken Øst bank SR-Bank

Sparebanken Pluss

Spare banken Vest

Kilder: Sparebankforeningen og Finans Norge

Fylkesvis befolkningsutvikling 1993–2006 20%

Spare- Spare- Sparebank 1 banken banken Midt- Hedmark Møre Norge

Sparebanken Sør

Sparebank 1 NordNorge


238

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Y5 er «stammebetegnelsen» på Youngstorget 5 hvor banken ligger i dag. Gården ble reist i 1898, og det har vært sports- og jernvare­ butikk i første etasje. Jernvareforretningen hadde utstilt hjemmebrentsapparater i vinduet mot Youngstorget. Det var lovlig å selge apparater i Norge, men ikke å bruke dem til spritproduksjon. Mange svensker reiste til denne butikken, for i Sverige var salget forbudt. Dette bildet er fra 2016. Foto: SpareBank 1 Øst­ landet, markedsavdelingen.

Flåthen reiste spørsmål om hvordan likviditets­ situasjonen til banken ville blitt dersom SpareBank 1 Gruppen eller Bank 1 Oslo AS skulle utvikle seg strukturelt på en måte som LO/fagbevegelsen ikke finner heldig, og dette førte til at LO/fagbevegelsen tok ut innskuddene fra Bank 1 Oslo.18

En gang senere slo jeg så hardt i bordet at kaffekoppen til en styreleder i SpareBank 1 SR-Bank veltet slik at kaffen rant utover bordet.

Fagbevegelsen står for 51 prosent av totale innskudd i Bank 1 Oslo og det utgjør 6,9 milliarder kroner.19 Hoveddelen av innskuddene utgjør i praksis LOs streikekasse. LO og fagbevegelsen eier bare ti prosent av SpareBank 1 Gruppen som eier Bank 1 Oslo, men for LO er Bank 1 Oslo fortsatt LOs bank. I et tilbakeblikk forklarer Flåthen hvorfor han valgte å gi et gult kort til styret i Bank 1 Oslo:

at det i hovedsak var kun fagbevegelsen som da ville stille opp for å redde banken. Eierbankene var både da og senere aller mest opptatt av seg selv. Vi var også kjent med at fagbevegelsen i Østerrike var blitt ruinert året før på grunn av spekulativ virksomhet i deres arbeiderbank. Høsten 2007 var det flere tegn på at vi var inne i en ny jappetid som førte til en finanskrise året etter. Generelt samarbeidet vi godt med eierbankene både før og etter 2007, men det var flere ganger vi måtte si i fra. En gang senere slo jeg så hardt i bordet at kaffekoppen til en styreleder i SpareBank 1 SR-Bank veltet slik at kaffen rant utover bordet. Det var selvfølgelig ikke meningen, men noen ganger var det nødvendig å reagere for å få forståelse for vår rolle i banken.20

Det var aldri noe reelt alternativ for oss å bytte bank­ forbindelse selv om vi mottok gjentatte henvendelser fra DnB. Men jeg husker godt det styremøtet hvor jeg markerte misnøye med at eierskapet til banken ble diskutert uten at vi var tilstrekkelig involvert. Vi var heller ikke fornøyd med en rekke urealistiske og risikofylte forslag om Bank 1 Oslos utviklingsmu­ ligheter. Med rundt sju milliarder kroner i innskudd måtte vi forsikre oss om at Bank 1 Oslo forble en sikker bank. Vi hadde jo erfart hva som kunne skje med Finance Credit i 2002, og vi hadde også erfart

Bank 1 Oslo er ved utgangen av 2007 inne i en sterk vekstperiode, selv om veksten altså ikke er så høy som eierbankene skulle ønske. En strategi for økt distribusjon gjennom flere lokalbanker er fortsatt under gjennomføring. I Oslo brukes navnet SpareBank 1 Oslo og utenfor hovedstaden benyttes lokale navn som SpareBank 1 Jessheim. Ved utgangen av 2007 har Bank 1 Oslo 15 kontorer hvorav ni har vært i drift i mindre enn tre år.21 De fem lokalbankene på Skøyen, Grorud, Strømmen, Jessheim og Asker ble åpnet i 2007.22


K A PIT TEL 11

I september 2006 åpnet Bank 1 Oslo kontor på Majorstuen i Oslo sammen med EiendomsMegler 1. Banken hadde et ønske om å være på sentrale steder i Oslo. Fra venstre: Elin Mogerhagen, Stian Petersen, Vidar H. Olsen, Ina Loennchen og Bjørg Skogli. Foto: Markedsavdelingen, SpareBank 1 Østlandet.

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

239

Som et ledd i å ekspandere i Oslo og Akershus åpnet Bank 1 Oslo nytt kontor på Lillestrøm i februar 2008. Ansatte fra kontorene på Jessheim, Strømmen og Lillestrøm er samlet på dette bildet. Foto: Markedsavdelingen, SpareBank 1 Østlandet.

Bank 1 Oslo gikk mot strømmen og åpnet nye kontorer når andre la ned sine. Gjestene som var med på åpningen av det nye kontoret på Fornebu 11. juni 2015, ble fotografert i den berømte trappa før de fikk en guidet rundtur i anlegget. «Vi kjenner på en positiv spenning», sa regionbanksjef Aage L. Christensen i en pressemelding før åpningen, «litt hjertebank kler jo oss som er en nærbank som bryr seg». Foto: Markeds­ avdelingen SpareBank 1 Østlandet.

En spenstig annonse for åpningen på Fornebu 11. juni 2015.


240

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

I oktober 2012 lanserte Sparebanken Hedmark et eget bankkort for barn ned til åtte år. Kortet hadde lav beløpsgrense, gratis bruk, det kunne ikke brukes til netthandel, og det inneholdt ikke identitetsopplysninger. Hensikten var blant annet å gi barn tidlig korterfaring, slik at de ble best mulig trent i å håndtere eget forbruk. Foto: Ricardofoto.

Men administrasjonen i Sparebanken Hedmark mener at tiden ikke er inne for et større oppkjøp i Bank 1 Oslo.

Forvaltningskapitalen i Bank 1 Oslo øker med 17,6 prosent i 2007, som er det høyeste siden VÅR Bank ble omdannet til Bank 1 Oslo i 2000.23 Et resultat før skatt på 130 millioner kroner utgjør 0,69 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital og gir en egenkapitalavkastning på åtte prosent.24 Det er ikke høy lønnsomhet, men det er heller ikke dårlig i et regnskapsår da det ble etablert en rekke nye kontorer kombinert med en «aggressiv prising av boliglån».25 Men er det bra nok til at Sparebanken Hedmark kommer på banen for å vurdere et lenge planlagt oppkjøp i Bank 1 Oslo? Det skal vi snart få svar på.

Sparebanken Hedmark takker nei Sparebanken Hedmark iverksetter høsten 2007 en analyse av Bank 1 Oslo for å vurdere et mulig oppkjøp i banken. Økonomidirektør Arne Grunt og direktør for bedriftsmarkedet, Nils Arne Nordheim, blir satt på analysejobben. Internt har Grunt over flere år vært skeptisk til et oppkjøp i Bank 1 Oslo fordi han mener det kan bidra til en uønsket lav kapitaldekning for Sparebanken Hedmark.26 Analysejobben munner ut i et saksframlegg til et styremøte i januar 2008. Da Sparebanken Hedmark gikk inn i SpareBank 1-alliansen i 2006, ble bankens ønske om en førsterett på Bank 1 Oslo avvist av

SpareBank 1 Gruppen. To år senere har SpareBank 1 Gruppen endret oppfatning. Også toppledelsen i Bank 1 Oslo uttrykker et ønske om at Sparebanken Hedmark skal kjøpe seg opp i banken. 27 Men administrasjonen i Sparebanken Hedmark mener at tiden ikke er inne for et større oppkjøp i Bank 1 Oslo. Konklusjonen blir at det forventes «betydelige inntjenings-, soliditets- og kapitalbehovsutfordringer for selskapet mot 2012».28 Saksframlegget peker også på usikkerheten ved at LO med forbund og medlemmer er «meget viktig for banken». Administrasjonen innstiller på at vurderingen av Bank 1 Oslo skal tas til orientering, og det blir også vedtaket. Sparebanken Hedmark har foreløpig valgt å takke nei til å kjøpe seg opp i Bank 1 Oslo. I et tilbakeblikk gjør HR-direktør i SpareBank 1 Østlandet, Eldar Kjendlie, en vurdering av vedtaket i lys av Harry Konteruds ledelsesfilosofi. Kjendlie ble HR-direktør i Sparebanken Hedmark i 2002. Som administrerende direktør praktiserte Harry Konterud en konsensusorientert ledelsesfilosofi. Dersom det var uenighet om en viktig avgjørelse, ville han normalt heller legge opp til flere runder framfor en flertallsavgjørelse.29


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Vegar Fallet lånte 300 000 kroner i Sparebanken Hedmark i 1999 og kjøpte en skog som var fullstendig uthugget. Kort tid etter solgte han en liten skogshytte på eiendommen og fikk hele kjøpesummen tilbake. Dette ble starten på et hytte­ eventyr som har resultert i mer enn 110 hytter og mye virksomhet i Trysil. Her sitter han på terrassen til ei hytte han har bygget og solgt i Bjønnåsen Hyttegrend med Trysilfjellet i bakgrunnen. Bildet er fra 2013. Foto: Ricardofoto.

I 2009 hadde Bank 1 Oslo Akershus reklame på bysykler som var plassert på ulike steder i Oslo, og som kunne lånes av personer som hadde abonnement på å bruke dem. Budskapet var «Tid for service på økonomien? Send SERVICE til 07040». Dette var en kommunikasjonsform som nyere teknologi ga muligheter til. Foto: Sparebank 1 Østlandets markedsavdeling.

Konterud er til dels enig i HR-direktørens vurdering, men i et tilbakeblikk mener han det var flere forhold som bidro til avgjørelsen:

I juni 2008 vedtar Sparebanken Hedmark en ny strategi for perioden 2008–2012. Når det gjelder spørsmålet om nye geografiske markedsområder, skal banken fortsette å vurdere omtrent det samme som er blitt vurdert siden 2006:

Det var viktig for meg at Sparebanken Hedmark skulle bli den framtidige eieren av Bank 1 Oslo, men jeg var opptatt av at det skulle skje på riktig tids­ punkt. Økonomidirektør Arne Grunts skepsis til et tidlig oppkjøp spilte inn, men i tillegg var vi på vei inn i en finanskrise. Mange forbinder starten på finanskrisen med at banken Lehman Brothers gikk konkurs i september 2008, men begynnelsen var den amerikanske subprime-krisen med råtne boliglån som kom til overflaten i august 2007. Det fikk etter kort tid ringvirkninger i Norge hvor Terra Securities begjærte seg selv konkurs i november 2007. Finans­ krisen ble ikke så ille for Norge som man kunne ha fryktet, men DnB NOR og flere andre banker ville neppe overlevd uten det såkalte «gullkortet» fra Regjeringen og Norges Bank. Sett i ettertid kunne vi kanskje ha lykkes med å kjøpe Bank 1 Oslo både i 2003 og i 2008, men risiko må vurderes mot det man visste da man måtte gjøre valgene. Når det er sagt, så ville vi nok ha kjøpt oss opp i Bank 1 Oslo i 2008 dersom vi hadde hatt grunn til å frykte at den ellers ville blitt solgt til noen andre i SpareBank 1-alliansen.

• Tilnærme oss mer forretning i nærliggende regioner med befolkningsmessig vekst. • Erverve inntil 20 prosent eierskap til grunnfonds­ bevisene i Totens Sparebank og vurdere å etablere bankkontor i Lillehammer og Gjøvik. • Vurdere å opprette virksomhet i Oslo/Akershus gjennom å utvide vår eierpost i nåværende Bank 1 Oslo/Akershus og ta en eierpost i Sparebanken Bien, som skal børsnoteres i 2008.30 I et styremøte i april 2010 legger Konterud fram fem alternative scenarioer for vekst som et innspill til en revisjon av den gjeldende strategien. Scenarioene minner om det samme som er blitt vurdert siden 2006: • Hedmark. «Status quo» • Innlandet. Ekspansjon omkring Mjøsa gjennom fusjon med Totens Sparebank • Østlandet. Større og mer aktivt eierskap i Bank 1 Oslo AS

241

Finanskrisen ble ikke så ille for Norge som man kunne ha fryktet, men DnB NOR og flere andre banker ville neppe overlevd uten det såkalte «gullkortet» fra Regjeringen og Norges Bank.


242

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

I januar 2013 økte Sparebanken Hedmark sin eier­ andel i Bank 1 Oslo Akershus fra 12 til 40,5 prosent ved at den kjøpte aksjer fra Spare­ Bank 1 SR Bank, Spare­Bank 1 SMN og SpareBank 1 Nord-Norge. Spare­banken Hedmark ble dermed største eier i Bank 1 Oslo Akershus. LO og tilknyttede forbund hadde 29,9 prosent. Foto: Ricardofoto.

• Ekspansjon uten oppkjøp. Etablering av kontorer i Akershus og Oppland • Ekspansjon uten kontoretablering og geografisk begrensning31

Over et glass øl på kvelden spør styrets nestleder Gunnar Martinsen om styrets leder Richard Heiberg har vurdert å søke på jobben som administrerende direktør.

Styret vedtar å utsette den videre strategi­ prosessen til en ny administrerende direktør har tiltrådt en måned senere. En epoke er over etter 25 år med Harry Konterud som administrerende direktør. I et tilbakeblikk oppsummerer han lederperioden og forklarer hvorfor det ikke ble noen geografisk ekspansjon utenfor Hedmark i hans tid som administrerende direktør: Da forholdene lå til rette for å utvide bankens markedsområde, var jeg mer opptatt av å ekspan­ dere mot Akershus og Oslo der befolkningsveksten var mye høyere enn i Lillehammer og Gjøvik. En etablering i Gjøvik og Lillehammer kunne utstå til eiersituasjonen med Bank 1 Oslo var mer avklart. Inntil videre tok Sparebanken Hedmark en eierposi­ sjon på 20 prosent i Totens Sparebank som en forbe­ redelse til en mulig fusjon. Totens Sparebank hadde kontorer i Gjøvik og Lillehammer. Helt siden 2006 hadde jeg en visjon om at Spare­ banken Hedmark skulle kjøpe seg opp i Bank 1 Oslo, men jeg ville at det skulle skje med lavest mulig risiko og gjerne uten å utstede grunnfondsbevis. I påvente av denne anledningen fortsatte vi med å levere gode resultater som bygget en egenkapitalbase til å kjøpe oss opp i Bank 1 Oslo når tiden var inne. God

soliditet har vært det fremste målet for Sparebanken Hedmark siden jeg gikk på som administrerende direktør i 1985. Dette var et av læringspunktene fra min tid som styreleder i Sparebankenes Sikringsfond gjennom bankkrisa tidlig på nittitallet. Da jeg sluttet, passerte vi fem milliarder i opptjent egenkapital. Den var møysommelig bygget opp fra da Sparebanken Hedmark begynte å styrke egenkapi­ talen midt på 1980-tallet. Det gleder meg at banken etter min tid kunne nyttiggjøre seg denne kapital­ basen til å kjøpe seg opp i Bank 1 Oslo Akershus. Det var realiseringen av visjonen som var viktig for meg, ikke når det skjedde. Tålmodighet og langsiktighet betaler seg over tid. Jeg er ikke lite stolt av å ha levert høyest resultat i prosent av forvaltnings­kapital i 13 av de siste 21 årene i min lederperiode, blant landets ti største sparebanker i de respektive årene.32

LO sier nei til SMN Senere skal det vise seg at den avgjørende prosessen med å finne Harry Konteruds etterfølger begynner i juni 2009. Sparebanken Hedmark har hatt styremøte på besøk hos SpareBank 1 NordNorge i Tromsø. Over et glass øl på kvelden spør styrets nestleder Gunnar Martinsen om styrets leder Richard Heiberg har vurdert å søke på jobben som administrerende direktør. Heiberg svarer først nei, men han tar betenkningstid og skifter senere mening. Her forklarer Martinsen hvorfor han oppfordret Heiberg til å søke:33


K A PIT TEL 11

Som medlem i ansettelsesutvalget oppfordret jeg flere kandidater til å søke og Richard Heiberg var en av dem. Jeg mente vi trengte en etterfølger som var en rotfast og samfunnsengasjert hedmarking kombinert med en framtredende forretningsmessig erfaring i Norge og internasjonalt. Dem er det ikke mange av. Det er ikke uvanlig at en administrerende direktør blir rekruttert blant styrerepresentanter. Det er greit forutsatt at det gjennomføres en skik­ kelig prosess uten involvering fra styre­kandidaten.34 Fra juni 2010 blir det Richard Heiberg som skal gjøre den administrative vurderingen av et mulig oppkjøp fra Sparebanken Hedmark i Bank 1 Oslo. I et tilbakeblikk sier Heiberg at han oppfattet et oppkjøp i Bank 1 Oslo som en lite aktuell problemstilling før han tok over som administrerende direktør: I min tid som styreleder opplevde jeg ikke noen særlig interesse i administrasjonen i Sparebanken Hedmark for å involvere seg i Oslo-markedet, ei heller utnytte opsjonene om etablering i Gjøvik og Lillehammer. Riktignok ble temaet rundt Bank 1 Oslo berørt noen ganger, men uten at det ble noen resultater ut av det. Det var nok kanskje det som også trigget Finn Haugan i SpareBank 1 SMN til å ta et initiativ etter hvert.35 Snart skal SpareBank 1 SMN komme med et oppkjøpstilbud på Bank 1 Oslo. SpareBank 1

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Midt-Norge har skiftet navn til SpareBank 1 SMN. Men først kommer bakgrunnen til at eierspørsmålet blir aktualisert på nytt: • Bank 1 Oslo er siden nyttår 2010 skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen for å bli direkte framfor indirekte eid av de samme eierbankene. Formålet er blant annet å forenkle en mulig omfordeling av aksjene mellom eierne. • Den internasjonale Baselkomiteen for banktilsyn foreslår å styrke banksektorens soliditet.36 Det kommer etter en erkjennelse av at de nye kapital­ dekningsreglene Basel II hadde medvirket til finanskrisen. Bankenes kapitalbehov ble redusert på toppen av høykonjunkturen.37 • I administrasjonens forslag til ny strategi for Bank 1 Oslo fremmes et ønske om å omdanne forretningsbanken til en sparebank med en påfølgende børsnotering. Det skal bidra til å sikre tilgang til mer vekstkapital. Flere av eierbankene har signalisert liten vilje og evne til å bidra med frisk kapital til Bank 1 Oslo.38 Styret i Bank 1 Oslo vedtar imidlertid at det ikke ønsker noen børsnotering eller større endringer i eiersammensetningen på kort sikt.39 Men kort tid senere vil SpareBank 1 SMN kjøpe ut de øvrige aksjonærene. Saken kommer opp på et styremøte i Sparebanken Hedmark 23. september 2010:

243

Alene eller sammen med andre banker- spesielt SpareBank 1 Midt-Norge – finansierte Sparebanken Hedmark mange prosjekter både i Hedmark og andre steder i landet for Utstillingsplassen Eiendom, eller selskaper knyttet til dette selskapet. Ifølge selskapets bok om sin historie, sier gründeren Terje Haugan, at Sparebanken Hedmark ikke alltid var den billigste å gå til for å finansiere opp prosjekt­er, men han la som alltid ellers, vekt på den langsiktige relasjonen. Den relasjonen var nok sær­deles nyttig for begge parter da de igjen sammen med Spare­Bank 1 Midt-Norge realiserte prosjektet Terningen Arena i Elverum, et prosjekt til om lag 500 millioner kroner. Foto: Utstillingsplassen Eiendom.


244

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Administrerende direktør orienterte om de på­­­ gående diskusjoner i Alliansen om Bank 1 Oslo AS. Styret sier seg enig i at administrasjonen foretar en fornyet analyse og konsekvensberegning av et større engasjement i Bank 1 Oslo AS.40 Etter styremøtet sender Heiberg en e-post til LO-leder Roar Flåthen: Hei Jeg forstår at du er på langveis reise, så jeg sender deg denne mail. Som det ble orientert på styremøtet i Bank1 på onsdag 22.09, har Sparebanken Hedmark signalisert interesse for et sterkere engasjement i Bank1 Oslo etter at et for oss noe overraskende utspill fra SMN om det samme er blitt oss kjent. I utgangspunktet har vi sett for oss at banken kunne fortsette med dagens eierskap, men når det først kommer opp som tema, ønsker vi å ta en vurdering av hva Sparebanken Hedmark kan se for seg i så måte. Vi hadde styremøte i Sparebanken Hedmark 23.09 hvor vår interesse ble forankret i styret. Før jeg gjør noe som helst videre, ønsker jeg en dialog med LO/deg om hvordan dere ser på dette og ulike forhold rundt saken dersom Sparebanken Hedmark skulle komme i en situasjon med økt eierskap i Bank1. Jeg håper derfor at vi kan få til et snarlig møte når du er tilbake i Norge. I mellomtiden ønsker jeg deg en fortsatt god reise og god helg. Mvh Richard Heiberg Adm.dir/Sparebanken Hedmark41 Det brygger opp til en mulig budkrig. Verdien på Bank 1 Oslo er radikalt forskjellig med eller uten LO og fagbevegelsen som bankens desidert viktigste kunde.42 15. november 2010 er det intervjurunde med interessenter i LOs lokaler i Folkets Hus i Oslo.43 Samme dag kommer SpareBank 1 SMN med et bud på Bank 1 Oslo i et brev til LO og de øvrige aksjonærene: SpareBank 1 SMN ønsker å legge inn et betinget bud på 1 800 MNOK for 100 prosent av aksjene i Bank 1 Oslo, tilsvarende en implisitt P/B pr. 3. kvartal på 1,22 (x).44

Det var Roar Flåthen som håndterte fagbevegelsens salg av aksjer i Bank 1 Oslo Akershus til Sparebanken Hedmark. Som avgått LO-leder samarbeidet han tett med den nye LO-ledelsen og flere forbundsledere. Han sier at fagbevegelsen ble fornøyd med det økonomiske resultatet og det påfølgende eierskapet i SpareBank 1 Østlandet. Foto: Erlend Aas/NTB.

Etter intervjurunden med Richard Heiberg kommer LO-leder Roar Flåthen med en avsluttende kommentar som lover godt for Sparebanken Hedmark: «Hedmarkingene vet vi i hvert fall hvor vi har».45 I desember 2010 sender styret i Bank 1 Oslo et brev til alle aksjonærene med et spørsmål


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

245

I 2011 gjorde Sparebanken Hedmark avtale med SpareBank 1 Ringerike Hadeland om å overta kontoret på Gjøvik som holdt til i Sønesgården. Den 20. januar 2014 hadde avdelingen nyåpning i nye lokaler i Houggården i Gjøvik sentrum. Rød løper var lagt ut, og ordfører Bjørn Iddberg foretok den høytidelige åpningen. De femten ansatte hadde da flyttet inn i denne flunkende nye bygningen. Målet om to milliarder kroner i forvaltningskapital ved Gjøvik-avdelingen i 2017, var allerede oppfylt i 2014. Økt aktivitet skapte behov for større lokaler. Foto: Asbjørn Risbakken/Oppland Arbeiderblad

om deres aksjer i banken er til salgs.46 LO svarer med en trussel om å avslutte både eier- og kundeforholdet med Bank 1 Oslo dersom SpareBank 1 SMN skulle bli eier av banken: Skulle det komme opp forslag som bidrar til å utvikle og styrke Sparebank1 Oslo i nærområdet til Oslo/ Akershus, ville det være interessant å diskutere, gitt at Bank1 Oslo ble en sentral del av dette.47 Og hvis ikke: Skulle de øvrige eierne ønske endringer på eiersiden eller en strategisk utvikling for banken som for LO og forbundene ikke anses å være formålstjenlig, vil vi forbeholde oss retten til å vurdere vårt framtidige eier- og kundeforhold.48 Oppkjøpsforsøket fra SpareBank 1 SMN mislyktes, og i et tilbakeblikk gir daværende administrerende direktør, Finn Haugan, en forklaring: Vi opplevde sterk støtte i bankens administrasjon og blant de ansattes tillitsvalgte. Den reelle årsaken til at vi ikke lyktes med dette oppkjøpet er fordi vi ikke fikk støtte for å gjøre dette blant våre kolleger i SpareBank 1- alliansen. Heller ikke LO ville støtte et slikt oppkjøp.49 Daværende administrerende direktør i Bank 1 Oslo, Torbjørn Vik, bekrefter at de ansatte og bankens administrasjon generelt var positive til et

mulig kjøp fra SpareBank 1 SMN. Vik sier han vurderte Sparebanken Hedmark som den beste framtidige eieren av Bank 1 Oslo, men han forholdt seg nøytral i perioden rundt SpareBank 1 SMNs bud på banken.50

«Hedmarkingene vet vi i hvert fall hvor vi har».

Tidenes største endringer Den foreløpige videreføringen av Bank 1 Oslos eierstruktur er en foretrukket løsning for Sparebanken Hedmark. En utvidelse av markedsområdet til Lillehammer, Gjøvik og Romerike står øverst på ønskelista i Sparebanken Hedmarks nye strategi for perioden 2011–2015: En satsing på Romerike betinger at Sparebanken Hedmark bytter til seg dette området i avtale med de øvrige eiere av SpareBank 1 Oslo/Akershus. Det vil være strategisk betydningsfullt å besitte en størst mulig del av området. I første fase bør en smidig overtagelse og tilpasning av driften som SpareBank 1 O/A har på Lillestrøm, Strømmen, Jessheim, Årnes og Eidsvoll være målet.51 Strategiperioden fra 2011 til 2015 skal medføre de største endringene i Sparebanken Hedmarks historie, og det begynner allerede i 2011: • Sparebanken Hedmark utvider markedsområdet til Oppland ved å overta SpareBank 1 Ringerike Hadelands kontor og portefølje på Gjøvik for en merverdi på 28 millioner kroner.52

Strategiperioden fra 2011 til 2015 skal medføre de største endringene i Sparebanken Hedmarks historie.


246

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

I 2012 kjøpte Sparebanken Hedmark kontoret til Bank 1 Oslo Akershus på Årnes i Nes kommune. Banken så det som en naturlig forlengelse av Glåmdalsregionen å gå inn i nabofylket i Nes. Kontoret åpnet i november med fire bankmedarbeidere og to medarbeidere fra megler­ virksomheten som var en del av Eiendomsmegler 1 Hedmark Eiendom AS. Foto: Ricardofoto.

• Sparebanken Hedmark etablerer virksomhet på Lillehammer ved å overta kontoret og de ansatte fra Totens Sparebanks avdelingskontor på Lillehammer.53 • I oktober 2011 ber Finanstilsynet om at Bank 1 Oslo Akershus øker kjernekapitaldekningen fra 11 til minimum 12 prosent.54 Bank 1 Oslo har skiftet navn til Bank 1 Oslo Akershus. Pålegget fra Finanstilsynet skal utløse tidenes veiskille for Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus, men det skal ennå ta litt tid. Ved utgangen av 2011 er det kun Sparebanken Hedmark og Sparebanken Sør som har en kjernekapitaldekning over 14,5 prosent blant Norges ti største sparebanker.55 Sparebanken Hedmark har overskuddskapital, mens Bank 1 Oslo Akershus har et udekket kapitalbehov. I første omgang sikter Sparebanken Hedmark seg inn mot en annen fu­sjons­kandidat. Det pågår uformelle fusjonssonderinger med Totens Sparebank.56 Ønsket om ekspansjon i Akershus tilfredsstilles i denne omgang av en forestående overtakelse av Bank 1 Oslo Akershus’ avdelingskontor på Årnes.57 I juni 2012 markeres et veiskille gjennom et «Utkast til revidert strategiplan 2012–2015». Flere nye mål skal oppnås innen utgangen av 2015, og de tar Sparebanken Hedmark i en helt ny retning: • Være blant Norges 5 største regionbanker • Skapt vekst gjennom utvidet geografisk nedslags­ felt, funnet nye forretningsområder og utviklet eksisterende porteføljer

I mai 2011 inngikk Sparebanken Hedmark en avtale med Totens Sparebank om å overta deres virksomhet i Lillehammer. I 2020 hadde avdelingen sju ansatte medregnet Anstein Ludvigsen, som var banksjef både for Lillehammer og for Gjøvik. Foran fra venstre: Brita Faanes, Emma Charlotte Damhaug og Heidi Roverud Rusten. Bak fra venstre: Anstein Ludvigsen, Frode Korsmo, Anders Haugen og Bjørn Smidesang. Foto: Ingvild Bjørklund Vangen.

• 25 prosent generisk vekst i topplinje (inkl. vekst i forretningskonsepter) • 25 prosent vekst gjennom oppkjøp og nye forretningsområder • Tilrettelagt for mulig kapitalutvidelse via egenkapitalbevis58 De største forskjellene fra tidligere er at størrelse sammenlignet med andre banker blir et selvstendig mål, og at det skal legges til rette for egenkapital­ bevis som en vekstmotor. I et tilbakeblikk sier administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg at målet om en tilrettelegging kun var et steg på veien: Jeg mente tidlig at det ville være ønskelig å konver­ tere banken til en egenkapitalbevisbank og børs­ notere egenkapitalbeviset. Det ville gi banken større frihet til strukturelle tiltak og representere en ny kapitalkilde for videre organisk vekst. Dessuten ville det bringe banken opp i «eliteserien» blant de største sparebankene, som alle var børsnoterte egenkapitalbevisbanker. En slik prosess visste jeg ville ta tid, ikke minst for at de styrende organer skulle bli fortrolige med hva det ville innebære.59 I utkastet til revidert strategiplan skal Sparebanken Hedmark bli «den største regionale sparebanken i Oppland», men det står ingenting om vekst i Oslo eller Akershus.60 Parallelt med strategiplanen godkjennes også ytterligere oppkjøp av egenkapitalbevis i Totens Sparebank.61 Den samlede eierkapitalen i Totens Sparebank er


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

247

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

I 2012 lanserte Sparebanken Hedmark i samarbeid med SpareBank 1-alliansen en fullstendig låneprosess på nettet, inklusive elektronisk tinglysing mot Statens Kartverk. Et ektepar fra Elverum var de første kundene som tok dette i bruk. På ti–femten minutter var alle dokumenter signert elektronisk, og tinglysingen var foretatt ved hjelp av BankID. Kort tid etter var pengene disponible. Foto: Ricardofoto.

på 370 millioner kroner, og Sparebanken Hedmark eier allerede 20 prosent.62 Sparebanken Hedmark legger opp til en totrinnsrakett hvor Bank 1 Oslo Akershus er trinn to. Men omtrent samtidig skal et styremøte i Bank 1 Oslo Akershus snu opp ned på Sparebanken Hedmarks strategikart. Vendepunktet kommer under saken «Strategi 2013–2015». Finanstilsynets tidligere pålegg om høyere kjernekapitaldekning kommer på dagsorden: Styret er innforstått med at det på sikt er behov for å styrke bankens egenkapitalsituasjon. Styrets nest­ leder Roar Flåthen var positiv til at LO kunne bidra til dette, men påpekte at dette forutsetter at eierne må ta risikoen i fellesskap. Alternativt må LO ha en opsjon til å kunne konvertere kapitalen til aksjer i banken. Styret påpekte i den forbindelse at det kan være hensiktsmessig med en diskusjon rundt det fremtidige eierskapet i Bank 1.63 Den varslede diskusjonen om det framtidige eierskapet kommer under et såkalt styreleder/ eiermøte i SpareBank 1-alliansen i Tromsø 20.–21. august 2012. SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge vil selge seg ut, og det settes i gang en prosess for å avklare bankens framtidige eierskap innen utgangen av året.64 I oktober fremmes det en styresak i Sparebanken Hedmark. Fusjonsønsket med Totens Sparebank er foreløpig lagt på is. Administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Richard Heiberg, forklarer hvorfor i et tilbakeblikk:

Først Toten, så Oslo og Akershus Våren 2012 ville Sparebanken Hedmark helst fusjonere med Totens Sparebank før et mulig oppkjøp i Bank 1 Oslo Akershus. Forvaltningskapital i morbank i 2011 i milliarder kroner. 50

Milliarder kroner

40

30

20

10

0

Sparebanken Hedmark

Bank 1 Oslo Akershus

Totens Sparebank

Kilde: Finans Norge

Fra sjetteplass til fjerdeplass Sparebanken Hedmark klatret fra sjette til fjerde største sparebank etter å ha overtatt Bank 1 Oslo Akershus. Søylene viser forretningskapital i milliarder kroner ved utgangen av 2016. 250

Milliarder kroner


248

I 2012 reåpnet Hamarkontoret i nyoppussede lokaler. Kølappsystemet og skranker i front var borte, og kundene ble fra nå av møtt av kundeverter i et hyggelig miljø. Kundesamtalene foregikk i egne møterom, mens kunderådgiverne satt i landskap når de ikke møtte kunder. Eiendoms­meglerne fra Eiendoms­Megler 1 og medarbeidere fra det tidligere Ridabu­kontoret hadde også fått plass her. Oppussingen frigjorde cirka 400 kvadrat­ meter som ble brukt til andre formål. På bildet ser vi Snorre Sveløkken, regionbanksjef Hedmarken. Foto: Ricardofoto.

I 2013 hadde Bank 1 Oslo Akershus en «sparedusj», som ble brukt på lands­ møtene til forbundene og LO. Dusjen var fylt med «monopolpenger», og en stor vifte fikk pengene til å fly rundt den som sto i dusjen. Vedkommende skulle samle mest mulig, og beløpet ble registrert. Tjue – tretti personer fikk prøve seg. Banken gav beløpet – i virkelige penger – til et godt formål som forbundet/LO støttet. Dusjen ble også brukt på sentre hvor banken hadde kontor. Beløpene gikk da til gode lokale formål. Foto: SpareBank 1 Østlandet, markeds­ avdelingen.

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S


K A PIT TEL 11

I mitt hode var det ikke enten eller. Jeg antok imidler­­tid at det ville være en fordel for Totens Sparebank å gå sammen med Sparebanken Hedmark før en eventuell fusjon med Bank 1 Oslo Akershus. Dessuten ville det være en raskere prosess med Totens Sparebank gjennom at den banken kunne Sparebanken Hedmark overta med kontant­ utlegg, mens en full overtakelse av Bank 1 Oslo Akershus ville nødvendiggjøre en konvertering av Sparebanken Hedmark til en egenkapitalbevisbank, noe som ville ta lengre tid. Da SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Nord-Norge signaliserte sine ønsker om salg, så hadde vi naturligvis valget om å ta en posisjon eller ikke. Det er ikke alltid en selv får bestemme rekkefølgen, og når ting skjer.65 Styret i Sparebanken Hedmark gir fullmakt til å framforhandle betingelser for et økt eierskap opp til 51 prosent i Bank 1 Oslo Akershus.66 Forhandlingene er over før nyttår, og resultatet blir at Spare­­banken Hedmark kjøper seg opp fra 12 til 40,5 prosent for 705 millioner kroner. LO øker eierandelen fra 10 til 29,9 prosent ved å konvertere 500 millioner i ansvarlig lånekapital til aksje­kapital.67 I styre­ papirene fram­går det at Sparebanken Hedmark ønsket seg en eierandel på over 50 prosent:

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

249

Siri J. Strømmevold kom inn i styret i Sparebanken Hedmark i 2006. Hun ble styreleder i 2012 etter Gunnar Martinsen. Hun var bankens første kvinnelige styreleder. Dette var også første gang det var overvekt av kvinner i bankens styre. Siri J. Strømmevold var dataingeniør med mange års erfaring fra oljeindustrien, hadde bred styreerfaring og var leder av Tynset Bokhandel. Foto: Ricardofoto.

Vi har sagt at for Sparebanken Hedmark er det viktig å oppnå en eierandel på over 50 prosent. Hoved­ argumentet bak dette er at B1OA da kan konsolideres inn i konsernregnskapet for Sparebanken Hedmark. Dette vil gjøre at bankkonsernet blir noe større enn SNN og litt mindre enn SMN. Avtalen om omfor­ deling av aksjer inkluderer opsjoner til Sparebanken Hedmark om å erverve ytterligere aksjer for å oppnå dette. Opsjonene gjelder til 31.12.2015 og betinger godkjennelse fra LO før utøvelse. LO har i utgangs­ punktet satt seg mot at Sparebanken Hedmark får en eierandel på over 50 prosent, men de er ikke fremmede for dette på sikt.68 Styrepapirene omtaler ingen planer om å kjøpe mer enn 51 prosent i Bank 1 Oslo Akershus. I saks­ framlegget fremmes spørsmålet: «Vil dette forandre Sparebanken Hedmark?». Som svar står det: «Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus AS forblir to selvstendige banker».69 Ønsket om en fusjon med Totens Sparebank er ikke forlatt. Under «Risiko ved 51 prosent eierandel» står det: «Oppkjøp begrenser strukturelt handlingsrom i Innlandet» med følgende risikoreduserende tiltak: «Egenkapital­ bevis nødvendig som instrument i restrukturering Innlandet». Fristen settes til: «Ved behov».70

LO krever fusjon I september 2013 begynner prosessen mot en overgang «fra katedral til børs» for Sparebanken Hedmark. Saken «Eventuell introduksjon av

Den 17. august 2015 åpnet Høgskolen i Hedmarks nye masterstudium i økonomi og ledelse på Rena. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sto for den offisielle åpningen av det som er Innlandets første siviløkonomutdanning. Sparebanken Hedmark, sammen med flere aktører i næringslivet, ga finansiell støtte til å sette i gang den nye utdanningen. I tillegg finansierte banken et pro­ fessorat i økonomi. På bildet er fylkesmann Sigbjørn Johnsen nummer en fra venstre, ordfører Espen André Kristiansen nummer to, dekan Peer Jacob Svenkerud nummer fire, admini­ strerende direktør Richard Heiberg nummer fem og professor Bård Tronvoll nummer seks. Foto: Siv Stenseth.


250

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

I Sparebanken Hedmarks Konjunkturbarometer for Innlandet November 2014, fikk bacalaoproduksjonen i Folldal omtale: Folldal kan vel ikke kalles bacalaoens kjerneområde. Ikke desto mindre lages det både bacalao og andre retter i det gamle meieriet i Folldal. I denne gryta kokte drifts­ leder Elin Slåen (til venstre) og gründer Sissel Opshaug poteter til 200 tonn bacalao i året. Sissels far, Kjell, startet bacalaoproduksjon i Oslo i 1997. I 2008 dro han til Folldal for å se på en kokegryte, men endte med å kjøpe hele meieriet. Og sju arbeidsplasser ble skapt i fjellbygda. Bankforbindelsen var Sparebanken Hedmark. Da dette bildet ble tatt, i 2014, rørte Elin Slåen i den samme store kjelen som da hun laget brunost for Tine. Foto: Ricardofoto.

egenkapitalbevis i Sparebanken Hedmark» blir behandlet i bankens styre. Et ønske om å kunne fusjonere med en annen bank med oppgjør i egenkapitalbevis er administrasjonens viktigste argument. Oppgjør med eierskap i en fusjonert bank vil muliggjøre større vekst gjennom fusjoner enn med oppgjør gjennom kontantutlegg. Det viktigste motargumentet er at det må betales utbytte til eiere av egenkapitalbevis: «Dette vil derfor medføre at banken vil ha redusert evne til å øke soliditeten og finansiere egen vekst gjennom tilbakeholdt overskudd».71 Tidligere administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Harry Konterud, la størst vekt på en tålmodig vekst gjennom tilbakeholdt overskudd i sin periode som toppsjef, mens nåværende administrerende direktør, Richard Heiberg, ønsker en raskere vekst ved bruk av egenkapitalbevis. I november 2013 vedtar Sparebanken Hedmark en ny kapitalplan som vurderer om banken kan kjøpe seg opp til 50,1 prosent i Bank 1 Oslo Akershus, uten å først bli en sparebank med egenkapitalbevis. Myndighetenes kapitalkrav til finansinstitusjoner er strammet til, og forventes å bli enda høyere: Med våre forutsetninger når vi 13,7 prosent ren kjernekapitaldekning ved 50,1 prosent eierandel i 2016. Dette oppfyller minstekravet dersom vi ikke defineres som systemviktig.72

Sparebanken Hedmark slipper å vurdere denne risikoen. I etterkant av kapitalvurderingen møtes Sparebanken Hedmark og LO i København for å diskutere eierskapet i Bank 1 Oslo Akershus. Det skal snart sette fart i Sparebanken Hedmarks planer om å bli en sparebank med egenkapitalbevis. På København-møtet deltar blant andre ad­mini­strerende direktører fra Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus i tillegg til nylig avgått LOleder Roar Flåthen.73 Utgangspunktet er at Sparebanken Hedmark har en opsjon på en eierandel over 50 prosent gjennom aksjekjøp fra de øvrige eierbankene i Bank 1 Oslo Akershus, men en utøvelse av opsjonene forutsetter en godkjenning fra LO. Notater fra møtet viser at det diskuteres fem alternativer for eierskap: 1. S om nå med Sparebanken Hedmark 40,5 prosent, LO 29,9 prosent og øvrige SpareBank 1-banker resten. 2. Opsjon utøves med Sparebanken Hedmark 51 prosent, LO 29,9 prosent og øvrige SpareBank 1-banker resten. 3. S parebanken Hedmark kjøper ut alle spare­ bankene og får en eierandel på 70,1 prosent og LO 29,9 prosent. 4. S parebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus fusjonerer. 5. Sparebanken Hedmark, Bank 1 Oslo Akershus og SpareBank 1 Østfold Akershus fusjonerer.74


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

251

I 2014 vedtok styret i Sparebanken Hedmark å innstille overfor representantskapet på å utstede egenkapitalbevis, opprette en sparebankstiftelse og å gå på børs. Representantskapets formann Pål Jan Stokke og administrerende direktør Richard Heiberg (t.v.) redegjorde for saken i representantskapets møte i 2015. Det året kom både stiftelsen og egenkapital­ bevisene på plass. Foto: Siv Stenseth

LO ved Roar Flåthen fastslår imidlertid følgende: 1. O ver 50 prosent er dumt for oss 2. R ett på fusjon er alternativet75 Både LO og SpareBank 1 Østfold Akershus er åpne for en større fusjon mellom Sparebanken Hedmark, Bank 1 Oslo Akershus og SpareBank 1 Østfold Akershus. Men Sparebanken Hedmark ønsker i første omgang en fusjon med Bank 1 Oslo Akershus, og deretter en mulig fusjon med SpareBank 1 Østfold Akershus. Sparebanken Hedmark vil sitte i førersetet.76 I et tilbakeblikk forklarer Flåthen ønsket om å gå rett på en fusjon: I 2012 sa LO nei til at Sparebanken Hedmark skulle eie over 50 prosent for å unngå å bli satt sjakk matt i videre forhandlinger. Da de forberedende forhandlingene startet i København i 2013, ville vi gå rett på fusjon fordi det innebar en lavere risiko for oss å ha et kundeforhold til en større bank enn Bank 1 Oslo Akershus. Sparebanken Hedmarks soliditet medvirket også til at vi ønsket en fusjon.77 Protokollen fra Sparebanken Hedmarks styremøte i desember 2013 viser at LO-møtet i København staker ut en ny kurs for både Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus:

Administrerende direktør redegjorde for et mulig alternativ med introduksjon av egenkapitalbevis kombinert med børsnotering og overtakelse av Bank 1 Oslo Akershus AS.78

Hedmark kjøper Oslo Fra starten på 2014 får Sparebanken Hedmark det travelt med å bli en sparebank med egenkapitalbevis. Det vurderes som lite gunstig å bli sittende med en stor minoritetspost i Bank 1 Oslo Akershus, og det er uaktuelt å kjøpe seg opp til 100 prosent uten å kunne betale med eierskap i form av egenkapitalbevis i Sparebanken Hedmark. En sparebanks eierbeviskapital tilsvarer aksjekapitalen i et aksjeselskap, men en forskjell på aksjekapital og eierbeviskapital er at eiere av egenkapitalbevis kan oppnevne maksimalt 40 prosent av medlemmene i representantskapet. I praksis gir det et vern mot fiendtlige oppkjøp ved at det ikke er mulig å kjøpe seg opp til et flertall i de styrende organer. På første ordinære styremøte i Sparebanken Hedmark i 2014 blir det lagt fram en plan om en tretrinnsrakett som senere blir fulgt helt fram til børsnotering og fusjon i 2017.79 Trinn 1: Deler av Sparebanken Hedmarks grunn­ fondskapital konverteres til eierandelskapital. Samtlige egenkapitalbevis som blir utstedt, blir eid av en nyopprettet stiftelse.80

Fra starten på 2014 får Sparebanken Hedmark det travelt med å bli en sparebank med egenkapitalbevis.


252

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Banken har i mange år bidratt til å lære barn og ungdom om personlig økonomi. I 2016 la Jesper Foss ut på vegen som bankens reisende lærer i personlig økonomi. Prosjektet var et samarbeid med Ungt Entreprenørskap, og Jesper besøkte 40 skoler og under­viste nær 4 000 elever i videregående skole og på ungdomsskoletrinnet i løpet av året. Foto: Ingvild Bjørklund Wangen.

Det spørs om det ikke er i disse stiftelsene sparebanksjelen ender sin vandring.

«Det spørs om det ikke er i disse stiftelsene sparebanksjelen ender sin vandring», står det i Sparebankforeningens jubileumsbok Forandring og forankring.81 Rent praktisk skjer sjelevandringen ved at den nye sparebankstiftelsen overtar rollen som en rendyrket selveid institusjon med utdeling av gaver til allmennheten. Innskyternes tradisjonelle innflytelse blir opprettholdt ved at medlemmene i generalforsamlingen i sparebankstiftelsen skal velges av og blant innskyterne i Sparebanken Hedmark.82 I tillegg fortsetter innskyterne med representasjon i bankens representantskap. Den forestående og uavhengige sparebankstiftelsen skal forvalte eierskapet i Sparebanken Hedmark med vekt på å føre sparebanktradisjonene videre.83 Sparebanken Hedmarks omdanning til en sparebank med egenkapitalbevis blir tilnærmet enstemmig godkjent i representantskapsmøter i Sparebanken Hedmark i februar og mars 2015.84 Sparebanken Hedmark Sparebankstiftelse blir etablert i november 2015 med et eierskap til egenkapitalbevis verdt fire milliarder kroner i åpningsbalansen, noe som tilsvarer rundt 60 prosent av grunnfondskapitalen i banken.85 Eierskapet til egenkapitalbevisene blir vederlagsfritt overført til sparebankstiftelsen, men kapitalen blir igjen i banken. Utbytte fra overskudd i Sparebanken Hedmark skal heretter fordeles mellom egenkapital­bevis og den gjenværende selveide grunnfondskapitalen. Som landets første bank velger Sparebanken Hedmark å dele ut en del av

overskuddet til kundene som kundeutbytte. Slik blir utbytte fra den selveide grunnfonds­ kapitalen returnert til kundene som har bidratt til å skape overskuddet. Tilsvarende utbytte på egen­ kapitalbevis skal i overskuelig framtid i hovedsak gå til sparebank­stiftelsen. Det skal gi stiftelsen et grunnlag for også i framtida å ha en høy eierandel i banken i tillegg til å dele ut gaver til allmennyttige formål. Det andre trinnet i planen fra styremøtet i februar 2014 er: Trinn 2: Sparebanken Hedmark kjøper øvrige aksjer i Bank 1 Oslo Akershus AS av de andre eierne. Gjennom en rettet emisjon mottar selger 100 prosent av vederlaget i egenkapitalbevis i Sparebanken Hedmark. Den nye bankens egen­ kapital øker tilsvarende emisjonsbeløpet.86 Dette blir i første rekke et forhandlingsspørsmål om pris og betingelser. Det neste året er det flere møter mellom Sparebanken Hedmark og LO, men de reelle forhandlingene begynner parallelt med at Sparebanken Hedmark omdannes til en egen­ kapitalbevisbank høsten 2015. Det er først da Sparebanken Hedmark får egenkapitalbevis som det ønskede oppgjørsinstrumentet, og banken kommer først til enighet med LO og deretter med de øvrige eierbankene i SpareBank 1-alliansen. Prisen blir satt tilsvarende den bokførte egen­ kapitalen i Bank 1 Oslo Akershus, men LO får litt


0 K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Sparebanken Hedmark

253

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S Bank 1 Oslo Akershus

Totens Sparebank

Kilde: Finans Norge

Fra sjetteplass til fjerdeplass Sparebanken Hedmark klatret fra sjette til fjerde største sparebank etter å ha overtatt Bank 1 Oslo Akershus. Søylene viser forretningskapital i milliarder kroner ved utgangen av 2016. 250

Milliarder kroner

200

150

100

50

0

SpareBank 1 SR-Bank ASA

SpareBank 1 SMN

Sparebanken Vest

Nye Sparebanken Hedmark

SpareBank 1 Nord-Norge

Sparebanken Sør

Gamle Sparebanken Hedmark

Kilde: SpareBank 1 Gruppen

Gerd Kristiansen ble valgt til nestleder i LO i 2009 og til leder i 2013, en posisjon hun hadde til 2017. Bildet er fra Norsk JernbaneSynkende befolkningsandel i Innlandet forbunds landmøte i 2016. Foto: Stig-Audun Innlandet har hatt en synkende andelarkiv. av befolkningen i Norge, mens befolkningsandelen har vært Hansen/Arbeiderbevegelsens sterkt økende i Akershus og Oslo. Diagrammet viser befolkningsandelen i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo i prosent av hele Norge i perioden 1845 til 2018. 15%

10%

5%

0%

1845

1855

1865

Akershus

1875

1890 1900

1910

1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2001 2010 2018

Oslo

Hedmark

Oppland

Kilde: SSB

Sparebanken Hedmark har i mange år utgitt publikasjonen «Konjunktur». Publikasjonen tok pulsen på næringslivet i området. I 2013 hadde den en artikkel med overskriften «Ringsaker kler av konkurrentene». Den fortalte at Ringsaker hadde Innlandets største vekst i butikkomsetning i 2012. Hamar hadde samtidig en nedgang på 2 prosent. En av bankens kunder, undertøysbutikken Aller Innerst i Brumunddal, bidro med en vekst på 15 prosent. Randi Karset Gjermshus prøvde under- og badetøy til Solheimkorets årlige moteshow i Brumunddal. Butikkens innehaver, Elin Sveløkken Paalsrud, ga sine instruksjoner om hvordan klærne skulle vises. Foto: Ricardofoto.


254

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

15. oktober 2015 ble Linda Bakkes kunstverk, Stor­elgen, ved riksveg 3 i Stor-Elvdal avduket av avtroppende ord­fører Even Moen og leder i Spare­banken Hedmarks kunstfond, Wenche Sæthre Høye. Elgen var en gave fra kunstfondet til Stor-Elvdal kommune. Sparebanken Hedmarks kunstfond var en fortsettelse av Elverum Sparebanks kunstfond, som ble opprettet av Elverum Sparebank ved fusjonen med Østerdalen Sparebank i 1982, og Østerdalen Spare­ banks kunstfond, som ble opprettet i samband med fusjonen med Sparebanken Hedmark og Vinger Sparebank i 1988. Kunstfondet er nå gått inn i Sparebank­ stiftelsen. Foto: Ricardofoto.

For oss var det viktig å få med LO videre som eier i Sparebanken Hedmark.

ekstra betalt for en samarbeidsavtale. Det var verdt prisen, ifølge Sparebanken Hedmark-sjef Richard Heiberg: For oss var det viktig å få med LO videre som eier i Sparebanken Hedmark. LO hadde store innskudd i banken og LO-forbund og LO-medlemmer var viktige kundegrupper. Det var et gjensidig ønske om å inngå en langsiktig samarbeidsavtale i form av en 10-årig avtale som ble inngått samtidig med kjøpsavtalen.87 Tilnærmet hele oppgjøret til LO og SpareBank 1-bankene gis gjennom å utstede nye egenkapital­ bevis i Sparebanken Hedmark.88 Etter at avtalen mellom LO og Sparebanken Hedmark er underskrevet, tar LO-leder Gerd Kristiansen med seg Heiberg bort til vinduet i toppen av Folkets Hus i Oslo. Med utsikt til Bank 1 Oslo Akershus’ hovedkontor på den andre siden av Youngstorget, spør hun: «Det kan da vel ikke stå Sparebanken Hedmark der borte?», hvorpå Heiberg svarer: «Nei da, vi har planer om å gi den etter hvert fusjonerte banken et navn som er dekkende for bankens nye og framtidige nedslagsfelt».89 Etter oppgjøret med en emisjon av nye egen­ kapitalbevis eier Sparebankstiftelsen Hedmark, LO med forbund og SpareBank 1-bankene henholdsvis 75, 15 og 10 prosent av egenkapitalbevisene i

Sparebanken Hedmark. Eierandels­kapitalen i Sparebanken Hedmark er økt fra 59,5 til 67,6 prosent.90 Den resterende og selveide grunnfonds­ kapitalen er like stor som før, men siden den samlede egen­kapitalen er blitt større, så utgjør den en mindre del av totalen. Etter denne transaksjonen blir Bank 1 Oslo Akershus et heleid datter­selskap av Sparebanken Hedmark, og det forutsettes en fusjon mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus innen tre år. På konsernbasis klatrer Sparebanken Hedmark fra sjetteplass til fjerdeplass blant de største sparebankene i Norge. Nå gjenstår bare trinn tre av den opprinnelige planen fra styremøtet i Sparebanken Hedmark i februar 2014. Trinn 3: Sparebanken Hedmark børsnoteres. SMN, SNN, SR-bank og Samspar får dermed mulighet for å selge sin eierpost.91 Sparebanken Hedmark startet prosessen med å bli en egenkapitalbevisbank ut ifra et generelt ønske om å vokse gjennom oppkjøp og fusjoner i tillegg til høy organisk vekst. Prosessen ble påskyndet da det ble klart at banken ikke fikk kjøpe seg opp til 51 prosent i Bank 1 Oslo Akershus. Gjennom kjøpet av alle aksjene i Bank 1 Oslo Akershus blir det også avtalt at Sparebanken Hedmark skal børsnoteres. SpareBank 1-bankene ønsker en mulighet til å selge oppgjøret de har


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

255

Hans-Christian Gabrielsen ble styremedlem i SpareBank 1 Østlandet fra 2016. I 2017 ble han valgt som leder av LO. Foto: Kyrre Lien/LO.

fått i form av egenkapitalbevis i Sparebanken Hedmark. Sparebanken Hedmark ønsker uansett en børsnotering av bankens egenkapitalbevis som et verktøy til å dekke mulige framtidige kapitalbehov. Dette kommer vi tilbake til, men først skal Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus fusjonere til SpareBank 1 Østlandet.

Fra katedral til børs Da Sparebanken Hedmark, som Norges siste større sparebank, vedtok å bli en sparebank med egenkapitalbevis i mars 2015, var det 100 år siden en av bankens forløpere tok til orde for å innføre en form for egenkapitalbevis for sparebanker. Administrer­ ende direktør i Elverum Sparebank i 1915, Peter Ødegaard, var bekymret for at forretningsbankene i hovedstaden vokste på bekostning av bygdespare­ bankene: «Ser man hen til de private Banker, saa udvider disse sine Aktiekapitaler, naar Tilgangen paa Midler blir for knap i Forhold til Kravene».92 To av mottrekkene skulle være å etablere Fellesbanken som en sparebankenes sentralbank og å innføre «innskuddsbevis» som en ny kapitalkilde for sparebankene. Fellesbanken ble etablert i 1920, men grunnfondsbevis for sparebanker kom ikke før i 1987. Grunnfondsbevis er det tidligere navnet for egenkapitalbevis, og det er i praksis det samme som forslaget om innskuddsbevis fra 1915.

I 1920 gikk også fagbevegelsen inn i bankvirksomhet ved å kjøpe aksjemajoriteten i Kristiania & Oplands Vekselbank. Da «de private bankind­ retninger blev mere og mere uvillige til at financiere partiforetagender», startet arbeiderbevegelsen like gjerne sin egen bank.93 Kristiania & Oplands Vekselbank skiftet senere navn til Arbeidernes Landsbank. Bygdesparebankene ble «Sterkere sammen» gjennom Fellesbanken, og de fag­­ organiserte ble «Sterkere sammen» gjennom LO og Arbeidernes Landsbank. På 1920-tallet startet en opptur for arbeiderbevegelsen og Arbeidernes Landsbank, men det ble også begynnelsen på en nedtur for Hedmark og fylkets sparebanker. Forvaltningskapitalen i Hedmarks sparebanker falt med over 40 prosent fra 1920 til 1937 sammenlignet med en oppgang på nær 40 prosent for Oslos sparebanker.94 Den relativt svakere utviklingen i Hedmark sammenlignet med Oslo og etter hvert Akershus har fortsatt helt fram til nyere tid. Sentraliseringen har løftet hovedstaden, og den har skapt store ringvirkninger også i Akershus, mens store deler av Hedmark har blitt stilt i skyggen. Det var derfor ingen selvfølge at Sparebanken Hedmark skulle ha mot til å si nei til to store fusjoner i 1985 og 1990. Først sa Sparebanken Hedmark nei til Sparebanken Østlandet som var en fusjon med visjoner som lignet på dagens

Først sa Sparebanken Hedmark nei til Sparebanken Østlandet som var en fusjon med visjoner som lignet på dagens SpareBank 1 Østlandet.


Våren 2012 ville Sparebanken Hedmark helst fusjonere med Totens Sparebank før et mulig oppkjøp i Bank 1 Oslo Akershus. Forvaltningskapital i morbank i 2011 i milliarder kroner. 50

Milliarder kroner

256

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

40

30

20

10

0

Sparebanken Hedmark

Bank 1 Oslo Akershus

Totens Sparebank

Kilde: Finans Norge

I 2007 endret Sparebanken Fra sjetteplass til fjerdeplass Hedmark logoen. Det var en Sparebanken Hedmark klatret fra sjette til fjerde største sparebank etter å ha overtatt Bank forsiktig forandring ved at 1 Oslo Akershus. Søylene viser forretningskapital i milliarder kroner ved utgangen av 2016. det bare var fargene som ble endret og et ett-tall ble Milliarder kroner 250 satt bak navnet på banken. I 2017 tok banken skrittet fullt ut og endret logoen i samsvar med standarden 200 til SpareBank 1 Gruppen. På bildet viser Ingrid Almlid Ottermo og Egil Nord150 strøm fram de nye skiltene sammen med Richard Heiberg. Foto: Ingvild Bjørklund Wangen. 100

50

0

SpareBank 1 SR-Bank ASA

SpareBank 1 SMN

Sparebanken Vest

Nye Sparebanken Hedmark

SpareBank 1 Nord-Norge

Sparebanken Sør

Gamle Sparebanken Hedmark

Kilde: SpareBank 1 Gruppen

Synkende befolkningsandel i Innlandet Innlandet har hatt en synkende andel av befolkningen i Norge, mens befolkningsandelen har vært sterkt økende i Akershus og Oslo. Diagrammet viser befolkningsandelen i Hedmark, Oppland, Akershus og Oslo i prosent av hele Norge i perioden 1845 til 2018. 15%

10%

5%

0%

1845

1855

1865

Akershus

1875

1890 1900

1910

1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2001 2010 2018

Oslo

Hedmark

Oppland

Kilde: SSB

SpareBank 1 Østlandet. Planen var en fusjon mellom de store sparebankene i Oppland og Hedmark samt Spareskillingsbanken i Oslo. Formålet var å bli større i møte med en forventet stadig sterkere konkurranse. Tidligere Gudbrandsdal Sparebank i Lillehammer ble sittende i førersetet i Sparebanken Østlandet, og den valgte i 1990 å si ja til å bli en del av Sparebanken NOR, mens Sparebanken Hedmark hadde mot til å si nei – nok en gang. Tradisjonelt samarbeidet sparebankene i Hedmark tett med sparebankenes fellesforetak for å bevare både konkurransekraft og uavhengighet. Men i 1990 var Fellesbanken allerede blitt en del av Sparebanken ABC, som ble ledende i Sparebanken NOR, og det var usikkert om Fellesdata ville forbli et fellesforetak for alle sparebankene med den nye og interne konkurransen mellom sparebankene. På 1990-tallet bidro nye allianser til at mellomstore sparebanker som Sparebanken Hedmark kunne møte konkurransen fra de store forretnings­ bankene. De store regionale sparebankene langs kysten ble «Sterkere sammen» i SpareBank 1alliansen, mens Sparebanken Hedmark gikk i allianse med Sparebanken NOR og senere Gjensidige NOR. Alliansesamarbeidet bidro til å dempe både kostnadene og konkurransen, slik at Sparebanken Hedmark kunne bruke en lang vekst­ periode fra 1993 til å bygge opp en høy egenkapital. Landsbanken og senere VÅR Bank hadde hoveddelen av virksomheten sin i Oslo og Akershus, Norges mest konkurranseutsatte marked, og banken var heller ikke del av noen allianse. Navnevalget VÅR Bank spilte i 1998 på stoltheten over at Landsbanken hadde blitt blant landets største forretningsbanker med kun medlemsorganisa­ sjoner som eiere. Men det var krevende å stå alene i kampen mot de voksende norske og utenlandske konkurrentene som fylte på med penger fra emisjoner på børsen. Gjennom salget av VÅR Gruppen til SpareBank 1 Gruppen i 1999 gikk også fagbevegelsen over i en bankallianse. VÅR Bank skiftet navn til Bank 1 Oslo, og den ble vingeklippet ved at kun virksomheten i Oslo og Akershus ble beholdt. I tillegg kom nedturen etter Finance Credit-skandalen i 2002. Bank 1 Oslos overlevelses­ evne ble truet. Samtidig bidro de nye nettbankene til at også Sparebanken Hedmark møtte økende konkurranse. I tillegg gikk Sparebanken Hedmarks allianse med Gjensidige NOR i oppløsning gjennom fusjonen mellom Gjensidige NOR og Sparebanken Hedmarks hovedkonkurrent DnB. Det var i denne perioden Sparebanken Hedmark konkluderte med at strategien om å vokse kun i Hedmark var en forvitringsstrategi.95 Hedmark hadde hatt en synkende befolkningsandel helt siden 1865, og med den økende konkurransen fra grenseløse nettbanker begynte befolkningsutviklingen å bli et problem.


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

257

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Vekstrakett i Oslo og Akershus

Bank 1 haler innpå

Bank 1 Oslo Akershus vokste spesielt mye fram til det kom nye kapitalkrav i 2013. Søylene viser årlig prosentvis vekst i forretningskapital på konsernnivå, men i tallet for Sparebanken Hedmark i 2016 er ikke datterselskapet Bank 1 Oslo Akershus tatt med.

Sparebanken Hedmark var mer enn dobbelt så stor som Bank 1 Oslo i 2006, men i 2016 var de to bankene blitt mer jevnstore. Søylene viser forretningskapital i milliarder kroner på konsernnivå, men i tallet for Sparebanken Hedmark i 2016 er ikke datterselskapet Bank 1 Oslo Akershus tatt med.

Milliarder kroner 30%

80 70

25%

60 20%

50

15%

40 30

10%

20 5%

10

0%

0

2006

2007

2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2007

2016

Størst overskudd i Sparebanken Hedmark

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Jevngod egenkapitalavkastning

Resultat etter skatt på konsernnivå har vært vesentlig høyere i Sparebanken Hedmark enn i Bank 1 Oslo Akershus. Resultatene i Bank 1 Oslo Akershus inngår i Sparebanken Hedmarks resultater i forhold til eierandel fra 2013.

Gjennomsnittlig egenkapitalavkastning på konsernnivå for perioden 2006–2016 var 10,2 % i Bank 1 Oslo Akershus og 10,0 % i Sparebanken Hedmark. Lavere egenkapital i Bank 1 Oslo Akershus bidro til at banken kunne ha jevngod egenkapitalavkastning med Sparebanken Hedmark, men likevel klart lavere overskudd.

Millioner kroner 20%

1250 1000

15%

750 10% 500 5% 250 0%

0

-5%

-250 2006

2007

2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2006

2007

2008 2009

2010

2011

2012

Sparebanken Hedmark hadde høyere ren kjernekapital

Sparebanken Hedmark hadde klart høyere ren kjernekapitaldekning enn Bank 1 Oslo Akershus, men det jevnet seg mer ut etter 2012. 20%

15%

10%

5%

Sparebanken Hedmark Bank 1 Oslo Akershus

0%

2006

2007

2008 2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Kilder: Sparebanken Hedmark, SpareBank 1 Østlandet, SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo Akershus

2013

2014

2015

2016


258

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Det var en meget hektisk reisevirksomhet for å selge inn bankens egenkapitalbevis både i lokale, nasjonale og internasjonale markeder. En dag gikk turen til Hamar på åpent møte. «Så skal vi til Elverum, Tynset og New York. Vi er tre stykker som deler oss», fortalte Richard Heiberg til Dagens Næringsliv 1. juni 2017. Her ser vi finansdirektør GeirEgil Bolstad, IR-ansvarlig Bjørn- Erik Orskaug og Richard Heiberg på road­ show utenlands i dagene før børsnoteringen. Foto: Øivind Mjelde, Pareto Securities.

Først i 2013 benyttet Sparebanken Hedmark den høye opptjente egenkapitalen til å kjøpe seg opp til 40,5 prosent i Bank 1 Oslo Akershus.

Fra 2003 begynte Sparebanken Hedmark å vurdere Bank 1 Oslo som et mulig framtidig kjøpsobjekt, men fylkessparebanken hadde en grunnfilosofi om høy soliditet, lav risiko og vekst på grunnlag av egne tilbakeholdte overskudd.96 Andre sparebanker, som for eksempel SpareBank 1 Midt-Norge, tok høyere risiko og kjøpte Romsdals Fellesbank i 2005, med grunnfondsbevis og senere egenkapitalbevis som en mulig støtdemper dersom risikoen skulle bli for høy. Sparebanken Hedmark valgte derimot å vente med å kjøpe seg opp i Bank 1 Oslo til egenkapitalen ble høy nok, men parallelt vokste Bank 1 Oslo så raskt at lista ble lagt stadig høyere. Først i 2013 benyttet Sparebanken Hedmark den høye opptjente egenkapitalen til å kjøpe seg opp til 40,5 prosent i Bank 1 Oslo Akershus. Da hadde Bank 1 Oslo Akershus vokst med 171 prosent fra 2006 til 2013, mens Sparebanken Hedmark hadde vokst med 75 prosent.97 Oslo og Akershus hadde det Sparebanken Hedmark manglet – en voksende befolkning. Men 2013 ble det siste store vekståret for Bank 1 Oslo Akershus før den forestående fusjonen mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus i 2017. Bankens vekst­ ambisjoner ble innhentet av høyere krav om ren kjernekapitaldekning i kjølvannet av finanskrisa. Eierne ville ikke inn med ny egenkapital i påvente av at eierskapet i banken skulle avklares. Fra å ha vært kanskje den første som foreslo egenkapitalbevis for sparebanker i 1915, ble Sparebanken Hedmark den siste større sparebanken uten egenkapitalbevis. Omdanningen til sparebank med egenkapitalbevis i 2015 skapte et grunnlag for å overta hele Bank 1 Oslo Akershus. Det skjedde i en periode hvor bruken av mobilbank eksploderte.98 Samtidig sank også kostnadenes andel av inntektene kraftig, men kostnadene sank mest for større banker, og det vil si at stordriftsfordelene økte.99 Konsernsjef Richard Heiberg oppsummerer utviklingen slik:

Marginene har over mange år hatt en langsiktig nedadgående trend. Dette skyldes flere forhold, i særdeleshet den teknologiske utviklingen med digitalisering, som har muliggjort enorme effekt­ iviseringsgevinster. I tillegg har økt konkurranse og transparens gjennom blant annet forbruker­portaler ført til et sterkt press på marginene. Dersom banken for 20 år siden hadde hatt dagens marginer, ville den hatt store utfordringer. En offensiv strategi bygget på effektivisering såvel som strukturell og organisk vekst viser seg i ettertid å ha vært en meget vellykket strategi for å møte marginutviklingen. Dessuten har det vært viktig å øke andre inntekter parallelt med rentenettoen. Viktige bidragsytere har vært provisjonsinntekter fra salg av pensjonsog forsikringsprodukter samt økt aktivitet i våre datter­selskaper.100 I oktober 2016 blir det vedtatt at Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus skal fusjonere. Administrerende direktør Torbjørn Vik presenterer en gladnyhet i det påfølgende styremøtet i Bank 1 Oslo Akershus i november: Vi har mottatt SEB’s «bankbok» med en uoffisiell rating av alle norske banker unntatt DnB og Nordea Norge. Høyeste rating som er gitt er A+, og tre banker har fått denne: SMN, Sb Hedmark og Bank 1 OA. Kan ikke helt underslå en viss tilfredshet ved å se SR, Vest og NordNorge på plassene nedenfor med A. Det tok noen år, men vi slo dem til slutt. Listen vedlegges.101 I det samme styremøtet blir det lagt fram en første temperaturmåling fra de ansatte om den fore­stående fusjonen. 72 prosent av de ansatte forventer at fusjonen vil påvirke konkurranse­ evnen positivt, fordelt på 77 prosent i Bank 1 Oslo Akershus og 68 prosent i Sparebanken Hedmark.102 Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus


K A PIT TEL 11

SpareBank 1 Østlandet satte sitt preg på Oslo Børs 13. juni 2017 da banken gikk på børs. En vellykket lansering av bankens egenkapital­ bevis var en god avslutning på et langt og omfattende arbeid. Foto: Thomas Ikdahl.

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

259


260

Den 13. juni 2017 kunne administrerende direktør Richard Heiberg ringe med bjella fra balkongen på Oslo børs. Fra venstre: Siri J. Strømmevold, Bjørn-Erik Orskaug, Bente A. Landsnes, Geir-Egil Bolstad, Richard Heiberg, Elin Ørbekk og Siv Stenseth. Foto: Thomas Brun / NTB.

Han ga seg først da børsdirektør Bente Landsnes ga ham et forsiktig signal om at det var nok.

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

fusjonerer til SpareBank 1 Østlandet 1. april 2017, og i etterkant gjennomføres den samme temperatur­ målinga på nytt. Etter fusjonen har andelen ansatte som forventer at fusjonen vil påvirke konkurranseevnen positivt økt fra 72 til 78 prosent.103 SpareBank 1 Østlandet går på børs 13. juni 2017. Dagen etter står det i Dagens Næringsliv: Konsernsjef Richard Heiberg ringte lenge og vel med bjellen da Oslo Børs åpnet tirsdag. Han ga seg først da børsdirektør Bente Landsnes ga ham et forsiktig signal om at det var nok.104 Kanskje var den utstrakte ringingen et utslag av hvor fornøyd konsernsjefen var med børsprosessen. Det var en sterk overtegning av bankens egenkapitalbevis til en god pris. I gjennomsnitt fikk investorene kun rundt halvparten av de ønskede egenkapitalbevisene.105 Prisen ble satt høyere enn den bokførte egenkapitalen, og det vil si at både de tidligere eierbankene i Bank 1 Oslo Akershus og sparebankstiftelsen fikk en fortjeneste på nedsalget

av egenkapitalbevis i SpareBank 1 Østlandet. 54 prosent av de ansatte kjøpte egenkapitalbevis og ble eiere av nær én prosent av egenkapitalbevisene i banken. Blant de ikke-institusjonelle investorene var 31 prosent fra Hedmark, 22 prosent fra Oslo, 18 prosent fra Akershus og 6 prosent fra Oppland.106 SpareBank 1 Østlandet ble Hedmarks eneste børsnoterte selskap. LO valgte å ikke selge seg ned i SpareBank 1 Østlandet og i bankens jubileumsår i 2020 er fagbevegelsen fortsatt nest største eier etter sparebankstiftelsen. Overgangen fra katedral til børs var nå fullført. SpareBank 1 Østlandet har sin første opprinnelse fra grunnleggeren av Hof Sparebank i 1845, presten Haagen Ludvig Bergh. SpareBank 1 Østlandet gikk på børs under ledelse av konsernsjef Richard Heiberg fra Våler i gamle Hof Prestegjeld. Over konsernsjefen sitter imidlertid Sparebankstiftelsen Hedmark som majoritetseier i SpareBank 1 Østlandet. Hva sparebankstiftelsen vil med banken, får vi svar på i en sidehistorie som følger på side 262.


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

261

Prosjektkontoret for sammen­slåingen av Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus besto av (fra venstre) Tormod Rødshagen, Anita Hanstad Kværnes, Siv Stenseth, Lene MamreJohansen, Dag Eivind Rogn­ lien og Dag-Arne Hoberg (prosjektleder). Foto: Ricardo­foto.

Den tredje største bankfusjonen i Norge I bankens årsberetning for 2017 er fusjonen mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus omtalt slik: «Fusjonen mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus AS ble gjennomført i henhold til oppsatt tidsplan og med synergieffekter over fastsatt mål. Den fusjonerte banken fikk navnet SpareBank 1 Østlandet.» Av Siv Stenseth

Sterkere sammen var det overordnede målet for fusjonen. Etter at Sparebanken Hedmark i 2016 kjøpte Bank 1 Oslo Akershus AS, ble planleggingen av fusjonen gjennomført med bred involvering i begge bankene. Rundt 20 delprosjekter jobbet med temaer som organisering, bemanning, samordning av produkter, nye nettsider og kommunikasjon. 1. april 2017 var juridisk fusjon en realitet. Fra den datoen fikk banken ny organisasjonsstruktur og ny konsernledergruppe. Flere alternative navn på den nye banken ble vurdert. Anbefalingene fra undersøkelser og intervjuer blant ansatte og kunder var klar og tydelig. SpareBank 1 Østlandet var det navnet som ble likt av flest og mislikt av færrest i begge bankenes markedsområder. Bankens øverste organ, representantskapet, vedtok derfor å endre bankens navn. Men de samme verdiene sto fast. Bankens visjon er Sammen om å skape, og vi velger å lytte til markedet. Kundene skal vite at selv om vi endrer navn, så kjenner vi vårt opphav. Banken er fortsatt regionalt forankret med lokal tilstedeværelse. Spare­ banken Hedmark er kjerringa mot strømmen, som tar opp i seg en hovedstadsbank og ikke motsatt, sa konsernsjef Richard Heiberg. Han understreket at hovedkontoret blir i Hamar som før. Bankens ambisjon er å bli en utfordrer i hovedstadsregionen. Slik speiler det nye navnet også bankens ambisjoner godt.

Gamle logoer ble skiftet ut på bankbygninger i hele markedsområdet i løpet av høsten. Over 300 personer deltok i arbeidet med felles bankløsninger som nettbank, mobilbank og nettsider. Fusjonen ble fullført med en vellykket teknisk fusjon den 15. og 16. oktober. Kulturbygging er viktig i en sammenslåingsprosess. Prosjektet har hatt som mål å hente det beste fra begge banker, og ble også bredt organisert med deltagere fra begge virksomhetene. Under fusjonen ble det avholdt flere arbeidsmøter for fagressurser, samlinger for alle ledere, og videoallmøter. Det ble også opprettet felles intranettløsning. I juni 2017 var alle ansatte invitert til fusjonsfest i Hamar. Det ble også gjennomført fire temperaturmålinger blant medarbeiderne i banken, alle med gode resultater. Undersøkelsene viser at motivasjonen var høy, og at både ledere og kommunikasjonen i fusjonsløpet fikk gode tilbakemeldinger. Det vitner om vel utført arbeid. Den 31. desember var banken i mål med fusjonen, og hverdagen kunne komme med en sterkere og mer slagkraftig innsats for kundene og regionen.

Dag Eivind Rognlien, Hilde Martinsen og Monica Mathisen planlegger fusjonen. Foto: Ricardofoto.


262

K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

Her er bankens majoritetseier På bildet er de tre personene som til daglig forvalter Sparebankstiftelsen Hedmarks formue på 7,6 milliarder kroner.1 Stiftelsen forvalter eierskapet i SpareBank 1 Østlandet og viderefører sparebanktradisjonen gjennom å bidra til vekst og utvikling i Hedmark. Sparebankstiftelsen Hedmark er landets fjerde rikeste stiftelse etter Gjensidigestiftelsen, Olav Thon Stiftelsen og Sparebankstiftelsen DnB.2 Størsteparten av formuen består av en 52 prosent eierandel i SpareBank 1 Østlandet. Eierandelen har vært synkende siden etableringen i 2015: • Sparebankstiftelsen eide 100 prosent av egen­ kapitalbevisene i Sparebanken Hedmark da den ble etablert i 2015. • Eierandelen sank til 75 prosent da Sparebanken Hedmark kjøpte seg opp til 100 prosent eierskap i Bank 1 Oslo Akershus i 2016.3 • Eierandelen sank til 54 prosent etter et nedsalg ved børsnoteringen av SpareBank 1 Østlandet i 2017.4 • Da SpareBank 1 Østlandet hentet inn mer egenkapital gjennom en emisjon av egenkapitalbevis i 2018, ble eierandelen redusert til 52 prosent.5

Michael Oreld (fra venstre), Kristin Vitsø Bjørnstad og Tore Anstein Dobloug er de ansatte som forvalter Sparebankstiftelsen Hedmarks formue på 7,6 milliarder kroner. Foto: ANTI.

Daglig leder i Sparebankstiftelsen Hedmark, Tore Anstein Dobloug, som tidligere var finansdirektør i Spare­banken Hedmark, er ikke bekymret for at sparebankstiftelsen har fått en synkende eierandel i SpareBank 1 Østlandet: Da sparebankstiftelsen ble etablert i 2015, fastsatte vedtektene at 50 prosent eierandel i banken skulle være en nedre grense. I 2019 ble denne grensen senket til mer enn en tredjedel. Dersom det blir aktuelt med en fusjon mellom SpareBank 1 Østlandet og en annen bank, må stiftelsen som eier være forberedt på at eierandelen kan komme under 50 prosent. Reelt sett har stiftelsen samme innflytelse med 50 prosent eierandel som med mer enn en tredjedel.6 Da sparebankstiftelsen ble etablert, fikk den et vederlagsfritt eierskap til 60 prosent av Sparebanken Hedmarks daværende grunnkapital. Likevel er spare-


K A PIT TEL 11

2 0 0 6—2 0 1 6

Z FR A K ATED R A L TI L B Ø R S

SpareBank 1 Østlandets største eiere Sparebankstiftelsen Hedmark er klart største eier i SpareBank 1 Østlandet med en eierandel på 52 prosent. LO med tilknyttede forbund har en samlet eierandel på 14,8 prosent. Eierandeler per 25. september 2020. 60%

50%

40%

30%

20%

10%

0% Sparebankstiftelsen Hedmark

LO

Fellesforbundet

Geveran Trading Co Ltd

Danske Invest Norske Instit. II.

Kilde: SpareBank 1 Østlandet

bankstiftelsen etter finansforetaksloven pålagt å opptre helt uavhengig av banken. Banken og stiftelsen har i de fleste tilfeller felles interesser, men Dobloug sier det kan oppstå framtidige situasjoner hvor banken og stiftelsen kan få ulike interesser: Under finanskrisa i 2008 og 2009 så vi eksempler på svenske sparebankstiftelser som tapte tilnærmet hele kapitalen. Stiftelsene var eiere i sparebanker som trengte tilførsel av ny kapital på grunn av store tap, men resultatet ble at også denne kapitalen gikk tapt. I en hypotetisk situasjon kan det tenkes at Spare­ bankstiftelsen Hedmark vil måtte prioritere egen overlevelse framfor bankens overlevelse. Men generelt har sparebankstiftelsen et formål om å videreføre sparebank-virksomheten i Hedmark, og derfor bygger stiftelsen opp en reserve for å kunne bistå banken ved framtidige kapitalbehov.7 I tillegg til å utøve eierskapet i SpareBank 1 Østlandet har stiftelsen også som formål å videreføre sparebanktradisjonen ved å bidra til vekst og utvikling i Hedmark. Sparebankenes tradisjoner med gaver til allmenheten startet med Christiania Sparebank i 1840.8 Etter hvert ble overskuddsdeling til allmennyttige formål en fast praksis for alle sparebanker. Elverum Sparebanks bidrag

VPF Eika Egenkapitalbevis

Pareto Invest AS

VerdiNorsk Brown papirNæringsBrothers fond Odin og Nytelses- Harriman Norge middelarbeider & Co. -forbund

til å bygge et fylkessjukehus i Elverum på 1920-tallet er et av mange eksempler på viktige gavetildelinger.9 Sparebanken Hedmark økte overskuddsdelingen etter at banken opprettet et gavefond i 2006. Men de påfølgende årlige gaveavsetningene på 25 millioner kroner blir likevel små, sammenlignet med den årlige overskuddsdelingen på over 100 millioner kroner som sparebankstiftelsen har nå.10 Stiftelsen prioriterer spesielt to formål ifølge daglig leder: Vi prioriterer å støtte tiltak for barn og unge, og vår oppgave er å bidra til at flest mulige gode prosjekter blir realisert innenfor frivilligheten. Vi skal bidra med de første kronene eller de siste kronene til et godt formål enten det er korpsuniformer eller en fotballhall, men det er begrenset hvor mange fotballhaller som kan bygges i Hedmark. Sparebanktradisjoner handler om å utvikle det lokalsamfunnet vi er en del av. I tillegg prioriterer vi derfor å fremme utdanning og forskning. Hedmark har landets laveste andel av innbyggere med høyere utdanning. Vi har en målsetting om å bidra til at Høg­ skolen i Innlandet skal oppfylle kriteriene for å oppnå universitetsstatus. Stiftelsen har bidratt med 54 millioner kroner til dette formålet fra 2018 til 2020, og skal bidra med ytterligere 145 millioner kroner fra 2021 til 2025.11

263


264

G LI MT FR A 2 0 1 8 O G 2 0 1 9

Z STØ R R E O G STER K ER E BA N K

Større og sterkere bank – glimt fra 2018 og 2019 Etter fusjonen mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus den 1. april 2017, jobbet hele medarbeiderflokken med å samordne IT-løsninger og andre tilpasninger for «å få satt» den nye lederkabalen med tilhørende avdelinger. Fra og med 2018 startet arbeidet med ny felles strategi. Ambisjonen om å bli en sterk og synlig aktør på Østlandet har sakte, men sikkert gjort seg gjeldende på flere områder. Her er en kavalkade over noen få hendelser de to siste årene fram til 2020. Av Ingvild Bjørklund Wangen/Siv Stenseth

Gode resultater de første driftsårene som SpareBank 1 Østlandet

2018 og 2019 ble fine år for banken med gode konsernresultat, styrket bankdrift, økning i antall kunder og sterk vekst i både utlån og innskudd. I desember 2018 passerte personmarkedet i banken 100 milliarder kroner i utlån, og deltakere på Rådgiverskoleni banken, her fotografert på Staur gård, jublet for nyheten. På ti år har banken doblet antall kunder, antall medarbeidere og utvidet markeds­området i Norges mest ekspansive og folkerike region. Rådmann Erik Nafstad og Richard Heiberg signerer bankavtalen som skal gjelde for nye Lillestrøm kommune. Foto: Siv Stenseth.

Tiltrekker seg flere kommunekunder

Som følge av at banken er blitt større, tiltrekker den seg flere store kunder. I 2018 valgte flere kommuner å bytte hovedbank til SpareBank 1 Østlandet. En av dem var den nye storkommunen Lille­­strøm som byttet til SpareBank 1 Østlandet etter å ha hatt en annen hovedbankforbindelse i over 40 år. Kombinasjonen av pris, gode løsninger og et godt tjenestetilbud var utslagsgivende for at banken vant anbudskonkurransen. Også Elverum kommune byttet i 2018 bankforbindelse til SpareBank 1 Østlandet, mens det ble signert nye rammeavtaler med Kongsvinger og Løten.

Her signerer LO-leder Hans Christian Gabrielsen og Richard Heiberg samarbeidsavtalen. Foto: Siv Stenseth.

Vant anbud om boliglån til LO

Foto: SpareBank 1 Østlandet.

Etter en anbudsrunde valgte LO i 2019 SpareBank 1 Østlandet som samarbeidspartner for boliglån til sine medlemmer. Avtalen innebar nye og bedre betingelser for flere typer boliglån i fordelsprogrammet LOfavør. LO-medlemmene fikk med dette tilgang til en av landets beste renter på boliglån, spesielt førstehjemslån. LOavtalen var en viktig årsak til økt breddesalg, og banken hadde i 2019 sterke breddesalgsresultater.


G LI MT FR A 2 0 1 8 O G 2 0 1 9

Z STØ R R E O G STER K ER E BA N K

265

Deler overskuddet med kundene Banken har lang tradisjon for å dele overskuddet med samfunnet både i form av gavetildeling og sponsing. Etter at banken ble omdannet til egen­­kapitalbevisbank, tok Sparebankstiftelsen Hedmark over gavetildelingen. Banken lanserte i etterkant, som den første banken i Norge, utbetaling av kunde­utbytte til sine kunder.

Foto: Juliane Kravik.

Banken deler overskuddet

I tillegg til å betale kundeutbytte og utbytte til eierne, gir banken verdier direkte tilbake til lokal­ samfunnene ved å støtte både topp- og breddeidrett. Fotball, håndball, langrenn og is­hockey er idrettsgrener der banken sponser både elite- og grasrotnivå. I 2019 hadde banken 180 store og små sponsoravtaler og utbetalte over 17 millioner kroner til sponsor­atene. Sammen med Spare­bankstiftelsen Hedmark delte banken også ut 2,5 millioner kroner i talentstipend til unge talenter innen idrett, kunst og kultur. Selv om de fleste gavetildelinger nå går gjennom stiftelsen, gir SpareBank 1 Østlandet fortsatt noen gaver til veldedige formål. Som bankens største eier mottar Sparebankstiftelsen Hedmark betydelig utbytte fra banken. Stiftelsen har i perioden 2017–2019 tildelt hele 222 millioner kroner i gaver til allmen­ nyttige formål innen kunnskap og entreprenørskap, idrett og friluftsliv, kultur, samfunn og humanitære formål. Litt enkelt sagt, så er jo banken midlenes opphav.

Foto: SpareBank 1 Østlandet.

Utbetalte kundeutbytte som første norske bank

SpareBank 1 Østlandet skrev i 2018 historie da banken som den første i Norge delte overskuddet gjennom å betale kundeutbytte. Opptjeningen startet den 1. april 2017. Et drøyt år senere markerte banken en viktig milepæl i bankens historie, da kundeutbyttet den 20. april 2018 ble utbetalt for aller første gang basert på resultatet for 2017. Det ble utbetalt totalt 202 millioner kroner, og ordningen ble svært godt mottatt av kundene. I 2018 kunne hver kunde få utbytte av maks 2 millioner kroner i lån og 2 millioner i innskudd. Maksbeløpet for kunder med full opptjening gjennom 2017 på både lån og innskudd var 7896 kroner. Dagen for utbetaling av kundeutbytte ble feiret med kake i bankens lokaler både i 2018 og 2019.

Idrettsutøveren Birgit Skarstein, skipresident Erik Røste og Richard Heiberg under signering av avtalen med NSF. Foto: Siv Stenseth.

NM på ski med signering av sponsoravtale

SpareBank 1 Østlandet var hovedsamarbeidspartner under ski-NM på Gåsbu ved Hamar januar 2018. Gjennom SpareBank 1-alliansen er vi hovedsponsor for Norges Skiforbund Langrenn, og under arrangementet signerte konsernsjef Richard Heiberg en fornyet hovedsponsoravtale med Norges Skiforbund Langrenn på vegne av alliansen. Med dette har Skiforbundet en sam­ arbeidspartner i ryggen som ønsker å utvikle topp og bredde i langrennssporten i hele landet.


266

G LI MT FR A 2 0 1 8 O G 2 0 1 9

Z STØ R R E O G STER K ER E BA N K

Bærekraft – en del av bankens hovedstrategi Arbeidet med bærekraft ble løftet opp i overordnet konsernstrategi fra 2018. Året før ble det gjort en vesentlighetsanalyse gjennom en omfattende interessentdialog. Analysen viser hvilke områder banken kan forsterke sin positive og redusere sin negative påvirkning på. Blant de vesentlige temaene er ansvarlige utlån det aller viktigste, og da særlig lån til bedriftsmarkedet. I 2019 begynte banken å gjøre bærekraftsvurderinger, og dette er nå rutine i nye lånesaker til bedriftene. Gjennom slike vurderinger identifiserer banken hvilke kunder og prosjekter som har høy risiko for negativ påvirkning og mulighet for positiv påvirkning. Kan hende må en kunde gjøre forbedringer før vedkommende får lån. I ytterste konsekvens kan låne­­ søknaden bli avslått hvis ikke kunden innfrir bankens forventninger og krav.

I 2019 lanserte banken et grønt landbrukslån. Her kan bønder som vil redusere sitt klima­ avtrykk få lån med gunstig rente til å installere solcelleanlegg på gården. Med de grønne lånene ønsker banken å gjøre det lettere for kundene å ta miljø- og klimavennlige valg. Foto: Ricardofoto.

Bankens del av det globale ansvaret Tidlig ute med grønt boliglån

I 2018 var SpareBank 1 Østlandet en av Norges første banker på markedet med grønt boliglån til miljøvennlige og energibesparende tiltak i nye og gamle boliger. Lånet gir kundene en svært gunstig rente ved valg av miljøvennlige løsninger og er rimeligere enn et vanlig boliglån. Det første året er det kroner 0 i rente på inntil 250 000 kroner av lånet.

Klimanøytral bank med ambisjoner om lavere utslipp

Banken ble Miljøfyrtårn-sertifisert i 2008 og har siden da jobbet målrettet med å redusere egne klimagassutslipp. Dette arbeidet har gitt resultater. Klimautslippene fra virksomheten ble halvert fra 2012 til 2019. I 2019 besluttet banken å jobbe for å bli en klimanøytral bank, og det målet ble realisert allerede året etter. Banken har også satt langsiktige mål for utslipps­ reduksjon i tråd med Parisavtalens såkalte vitenskapsbaserte klimamål.

SpareBank 1 Østlandet ønsker å bidra i den globale bærekraftsdugnaden og er medlem av en rekke initiativer og arbeidsgrupper: • Banken signerte i 2019 på FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Målet med initiativet er at banker over hele verden skal ta en pådriverrolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål og oppfylle Parisavtalen. Prinsippene passer godt med bankens tilnærming til bærekraft. • Banken deltar i FNs klimainitiativ for banker. • Banken er tilsluttet FNs Global Compact, verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. • Banken er representert i flere arbeidsgrupper på bærekraftsfeltet i regi av Finans Norge.


G LI MT FR A 2 0 1 8 O G 2 0 1 9

Z STØ R R E O G STER K ER E BA N K

267

En rivende utvikling – noen eksempler Stadig flere av de digitale kundene bruker kun mobilbank. I 2019 la banken ytterligere til rette for at kundene kan bli mer selvbetjente i digitale kanaler. Kundene har nå nesten det samme tjenestetilbudet i mobilbanken som i nettbanken.

På bildet ser vi Dag-Arne Hoberg, konserndirektør for Innovasjon og forretningsutvikling, sammen med Espen Røe, fagsjef produkter og løsninger, i forbindelse med lansering av stemmestyrt mobilbank. Foto: Siv Stenseth.

Jesper Foss er bankens omreisende lærer i personlig økonomi og har vært delaktig i utviklingen av ny teknologi i undervisningen tilpasset ungdom. Foto: Spare­ Bank 1 Østlandet.

Robotisering styrker konkurransekraften

Økonomiundervisning med AR-teknologi

2018 etablerte SpareBank 1 Østlandet et dedikert fagmiljø for robotisering med fokus på å automatisere manuelle kunde- og arbeidsprosesser. Robotisering bidrar til raskere kunde­ behandling og mer effektiv saksbehandling. I tillegg er det med på å forbedre tjenestetilbudet, øke datakvaliteten og frigjøre tid for kundebehandlerne. De digitale assistentene utfører mange ulike oppgaver og behandlet i 2019 mer enn 310 000 saker. Det ble i 2018 også etablert en ChatBot-tjeneste basert på AI-teknologi (kunstig intelligens) for å styrke bankens servicetilbud 24/7-365. ChatBot-en ble satt i produksjon våren 2018 og fikk navnet Ida. Chat blir en stadig viktigere kanal i bankens kommunikasjon med kundene. I 2019 integrerte banken betjent chat med ChatBot for å gi kundene en sømløs overgang til betjent chat ved behov. Tjenesten er tilgjengelig fra både nettsiden og nettbank. Kunstig intelligens og utnyttelse av AI-teknologi og maskinlæring er viktig for å opprettholde og styrke bankens konkurransekraft. Kapasiteten økes for å sikre at banken utnytter potensialet innen automatisering og robotteknologi til det beste for kunder og ansatte.

Det er et stort behov for å øke økonomiforståelsen blant unge. Derfor har bankens egen omreisende økonomi­lærer i årevis pakket bilen med tradisjonelle undervisningshefter og plakater. Men siden hverdagsøkonomien er blitt digital, trengtes nye metoder for å gjøre undervisningen forståelig og «håndfast». Sammen med EON Reality og studenter ved Høg­skolen i Innlandet utviklet banken derfor et nytt, virtuelt undervisningsopplegg i personlig økonomi. Opplegget er gamifisering gjennom en økonomimodul i AR, der elevene spiller seg gjennom en virtuell voksenverden. Med nettbrett og markører tas de med inn i en verden der kjøp av bil fort kan ende med null kroner til mat. Undervisningen ble første gang tatt i bruk på Brumunddal ungdomsskole november 2018.


12. kapittel | 2020—2045

I dag 16:36


270

Tynset Alvdal

Otnes

Engerdal

Koppang

Trysil

INNLANDET

Lillehammer

Rena

Moelv

Gjøvik

Brumunddal Elverum Storhamar Løten Tingnes Hamar Stange Flisa Våler Kirkenær

Eidsvoll

VIKEN Jessheim

Årnes

OSLO Majorstuen Grorud Vika Tveita Lillestrøm Fornebu Lørenskog Sandvika Sentrum Asker Ski

Skarnes Kongsvinger Skotterud


271

Dette er SpareBank 1 Østlandet i 2020 SpareBank 1 Østlandet er et av Norges mest solide regionale finanskonsern. Banken er Norges fjerde største sparebank og har en tradisjonsrik 175-årig historie på det sentrale Østlandet.

SpareBank 1 Østlandets forretningsidé er å yte finansielle tjenester til privatpersoner, bedrifter og offentlig sektor i bankens markedsområde på Østlandet. Slik kan kundene realisere sine mål gjennom investeringer, sparing, betaling og sikring av liv og verdier. I tillegg driver selskapet eiendomsmegling, leasingvirksomhet og regnskapstjenester. Basert på gode kundeopplevelser og dyktige medarbeidere bidrar banken til bærekraftig vekst og utvikling i samfunnet, samt for kunder, eiere og ansatte. Konsernets visjon, Sammen om å skape, formidler at det er i samspill med omgivelsene at bankens resultater blir til. Bankens verdier Dyktig – Nær – Engasjert er en rettesnor i alle bankens gjøremål. Banken har et unikt konkurransefortrinn i kraft av sin mangeårige historie og lokalkunnskap. Midler fra lokale kornmagasin, allmenninger, kommuner, foreninger og privatpersoner var grunnlaget for de aller første sparebankene. Banken er blitt til gjennom fusjoner av tidligere selvstendige sparebanker i Hedmark og sist med fusjonen mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus AS i 2017. Konsernets hovedvirkeområde er midt i Norges mest ekspansive landsdel med til sammen 1,7 millioner innbyggere. Bankens hovedsete er i

Hamar, og banken har 37 bankkontor spredt over hele markedsområdet. God lokal forankring gjør at både privatpersoner og bedrifter kommer tett på beslutningene. Over 1 100 dyktige medarbeidere i hele konsernet jobber daglig med rådgivning, betalingsformidling og utvikling innen finansiering, sparing, produkter og tjenester for kundene. Konsernet tilbyr et bredt spekter av produkter innen utlån, innskudd, forsikring, pensjon, betalingstjenester, eiendomsformidling, regnskapstjenester, leasing og finansiering. Virksom­ ­heten inkluderer datterselskapene Eiendoms­ Megler 1 Innlandet AS, EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS, SpareBank 1 Finans Østlandet AS og TheVIT AS. SpareBank 1 Østlandet har totalt 354 000 kunder, derav 330 000 personkunder og 24 000 bedriftskunder over hele landet, men er markeds­­leder i Hedmark og har ambisjon om å styrke sin posisjon i det sterkest voksende markedet i Norge – Oslo og Viken. Banken opplever god kundetilvekst. Posisjonsundersøkelsen for personmarkedet i 2019 viste en signifikant framgang for banken på kunde­lojalitet. Banken opprettholder sin sterke posisjon i Hedmark og Oppland, og framgangen er særlig stor i Oslo og Akershus fra 2017 til 2019.


272


273

En bank for Østlandet 2020 er ikke bare et jubileumsår for banken. Det er også et jubileum for konsernsjef Richard Heiberg. For 25 år siden kom han inn i Sparebanken Hedmarks styre, for 15 år siden ble han styreleder, og for 10 år siden tok han over som administrerende direktør i banken. Hva tenker konsernsjefen om bankens utvikling de siste 25 årene? Og hva tror han om de 25 neste? Z Konsernsjef Richard Heiberg deler sine tanker om bankens fortid og framtid Av Siv Stenseth

Konsernsjef Richard Heiberg. Foto Juliane Kravik.


274

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Tilbakeblikk SpareBank 1 Østlandet er etter 175 års virksomhet blitt en av Norges best kapitaliserte regionale sparebanker i det minst konjunkturutsatte og raskest voksende området av landet. For 25 år siden hadde Sparebanken Hedmark og Landsbanken ennå ikke, som de to første bankene i Europa, lansert nettbanken.

I

Sparebanken Hedmarks styremøter i 1995, da jeg første gang kom inn som styremedlem, behandlet vi for det meste større kredittsaker og øvrige driftsrapport­­­er. Som kjent har jeg min bankhistorikk fra Sparebanken Hedmark før vi fusjonerte med Bank 1 Oslo Akershus i 2017, forteller Richard Heiberg.

Richard Heiberg i bankens styre i 1995 (nummer to fra høyre på første rad) Foto: Sparebanken Hedmark.

Det var den gang ikke mulig å forestille seg den bankhverdagen vi har i dag. Begreper som risiko­ styring og compliance1 var totalt fraværende. Men «kirketårnprinsippet», med god kjennskap til kundene og godt kreditthåndverk bidro likevel til stabil drift og lave tap. Banken var vesentlig mindre enn i dag, hadde færre kunder, satt enda tettere på markedet og ble driftet på en trygg og forsvarlig måte uten rigide interne systemer og så omfattende detaljstyring fra myndighetene som i dag.

«Døgnfluen» som ikke forsvant Teknologiframskrittene, der daværende Sparebanken Hedmark med Landsbanken hakk i hæl var først ute med å lansere nettbank i 1996, bidro raskt til en omveltning i måten å drive banknæringen på. Mange, spesielt finanspressen, trodde det ville bli en døgnflue, ja så feil kunne de ta. Kundene fikk en helt ny og forenklet bankhverdag for å holde oversikt over og styre sin egen personlige økonomi. En 80-årig kunde som raskt tok i bruk nettbanken, konstaterte fornøyd at nå kunne han hver morgen «spasere rett inn i banken og sjekke saldoen sin uten å måtte trå over dørterskelen hjemme.» Det satte han umåtelig stor pris på. I dag er det vanskelig å forestille seg en verden uten nettbank og mobilbank. De nye løsningene ble raskt omfavnet og tatt i bruk av kundene våre. Ti år etter nettbankens inntog lanserte SpareBank 1-bankene i 2006 mobilbanken. I dag bruker bortimot samtlige kunder aller helst mobilbanken. Og i aldersgruppen 18–70 år er så å si alle fulldigitale. Bortimot 60 prosent av alle 80-åringer er digitale. Også bedriftene har egen mobilbank og er tilfreds med det. På det digitale området skjer det hele tiden for­­enklinger i mobil-, nettbank og andre betalings­ tjenester til kundenes og bankens beste. Korona­ krisen som pågår i skrivende stund, har lært oss hvor mye digitaliseringen også kan løse når samfunnet stenges ned, forutsatt at man ikke får en IT-krise samtidig. Digitaliseringen har ført til at færre personer oppsøker lokalkontorene fysisk. En svært liten andel av kundene kommer i dag inn i banken uten å ha en rådgivningsavtale eller for å ordne noe praktisk de ellers ikke kan ordne digitalt.


K A PIT TEL 1 2

Etter at koronaepidemien kom, har kundene i enda større grad vent seg til å bruke banken digitalt. Hvilken effekt dette får for vår drift, er vanskelig å forutse. Men vi må ikke forlate forretningsmodellen vår med en kombinasjon av gode digitale løsninger og det å være fysisk til stede.

Statlige reguleringer har bidratt til et større bankbyråkrati De seinere årene har norske banker, blant annet som følge av to finanskriser der spesielt Sparebanken Hedmark i motsetning til de andre store bankene har drevet «business as usual», møtte en «tsunami» av statlige reguleringer og myndighetskrav. Egen risikostyringsavdeling og compliancefunksjon følger i dag opp at alle konsernets rutiner og policyer er på plass og etterleves. Det positive med dette er at bankene i dag er mye mer solide enn de var før krisene og dermed mer motstandsdyktige overfor nye kriser. Det ser vi senest nå i koronaens tid, hvor bankene er en del av løsningen og ikke en del av problemet. Reguleringene har imidlertid gått så langt at bankene nok har mistet litt av selvråderetten, fleksibiliteten og kanskje også litt av nærdimensjonen. Det holder ikke lenger å ha kjent kundene siden de ble født og at de eller familien har bank­historikk i den samme banken gjennom flere generasjoner. Identitet og kredittopplysninger skal i dag verifiseres

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

og dokumenteres med passkontroll og myndighetsrapportering. Det har samtidig vært både opp­ dragende, nødvendig og nyttig for hele bransjen at myndighetene har tettere oppfølging med bankene. Og hensikten med for eksempel kundekontroll er åpenbart til det positive for hele samfunnet, der formålet er å forhindre økonomisk kriminalitet.

Antall ekspedisjonssteder i Norge halvert på 25 år Strukturutviklingen i finansbransjen har pågått gjennom hele denne perioden. I 1995 var det 133 sparebanker i Norge, og ved inngangen til 2020 var det 96.2 De store norske forretningsbankene, med unntak av DNB, er kjøpt opp av utenlandske banker og er blitt til filialer i Norge, og de store beslutningene tas i utenlandske styrer. Medregnet forretningsbankene og nyetablerte forbrukslånsbanker var det ved utgangen av 2019 totalt 129 banker i Norge.3 Forretningsbankene har de siste årene skåret drastisk ned på antall kontorer. SpareBank 1 Østlandets kontorstruktur har også endret seg betraktelig på disse 25 årene. Digitaliseringen og utflyttingen fra bygdene har gjort at vi har lagt om for å tilpasse oss kundeatferden og bli mer kostnads­effektive. I 1995 hadde SpareBank 1 Østlandet til sammen 47 kontorer, hvorav tidligere Bank 1 Oslo Akershus

275

Børsnoteringen i 2017 var en viktig milepæl for banken. Børssalen var preget av begivenheten. På podiet står f.v.: Styreleder Siri Strømmevold, IR-ansvarlig Bjørn Erik Orskaug, børs­direktør Bente Landsnes, konserndirektør økonomi og finans Geir-Egil Bolstad, konsernsjef Richard Heiberg, juridisk direktør Elin Ørbæk og konserndirektør kommunikasjon Siv Stenseth. Foto: Thomas Ikdahl.


276

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

(Bank 1), som den gang het Landsbanken, hadde 14 kontorer spredt rundt i landet, mens tidligere Sparebanken Hedmark hadde 33 kontorer i det langstrakte Hedmark. I Norge har til sammenligning antall ekspedisjonssteder nesten blitt halvert fra 1995 (1552 til 875 i 2018.)4 SpareBank 1 Østlandet har kontinuerlig tilpasset driften og kontorstrukturen til omgivelsenes utvikling, både ved å samlokalisere kontorer der besøkene har gått ned, og opprette nye der det har vært markedsgrunnlag for det. Det var ikke uvanlig å ha flere kontorer i en og samme kommune, eksempelvis hadde vi så langt som fram til 1995 hele sju bankkontorer bare i Stange kommune alene. Oslo har over tid hatt så stor befolkningsmengde at der har det vært aktuelt å være synlig på flere steder i samme by. Men eksempelvis i Kongsvinger og i Hamar sentrum kunne det bare være noen hundre meter mellom hvert bankkontor og minibank. Kundene måtte trekke kølapp for å komme til «kassene», spesielt i Oslo der det kunne være lange køer. I dag har vi ikke lenger «kasser» med kontanter over disk, og lokalene minner mer om en hotellobby der kunder blir tatt imot av med­­ arbeidere som bistår med å vise videre til rådgivere, til dagligbank eller til nettbanken for å få ordnet noe praktisk. Ved mange av bankens 37 kontorer er det i dag innskudds- og uttaksautomater. I løpet av 2020 innfører vi muligheter for å ta ut og sette inn kontanter i butikk. Dette vil påvirke omfanget av vår egen automatpark i framtiden. Generelt har kontantbruken i samfunnet gått drastisk ned i de senere årene. Kort, Vipps og mobilbank­ overføringer har tatt over.

Soliditet som styringsmål i mer enn 25 år

Det aller viktigste samfunnsbidraget er kontinuerlig å sørge for ansvarlig drift og solide resultater gjennom finansiering av levedyktige prosjekter både for privat- og bedriftskunder.

Til tross for, eller kanskje også på grunn av digitaliseringen, er vi fortsatt en relasjons­orientert bank. Verdiene skapes i det gode samspillet med kundene, noe som for øvrig uttrykkes i vår visjon gjennom mange år Sammen om å skape. I visjonen ligger også det å være bevisst på bankens samfunnsrolle. Mange forbinder nok i hovedsak det å ta samfunnsansvar med å dele ut gaver til lag og foreninger, sponse bredde- og toppidretten samt bidra med midler til forskning, utvikling, kunst og kultur. Det har vært og er fortsatt viktige bidrag for at folk skal trives, bygge og bo i bygd og by. Men det aller viktigste samfunnsbidraget er kontinuerlig å sørge for ansvarlig drift og solide resultater gjennom finansiering av levedyktige prosjekter både for privat- og bedriftskunder. Sparebanken Hedmark har gjennom de siste 25 årene vært kjent som en svært solid bank med god egenkapital, noe som har gjort at vi har evnet å vokse, kjøpe og fusjonere inn en bank fra

hovedstadsregionen. Samtidig har vi stilt opp for kundene også i dårlige tider, mens forretnings­ bankene har trukket seg tilbake fra bygdene. Og på samme måte har Bank 1 vært til stede i hovedstaden i godt over 100 år og med det hatt en sterk og langsiktig relasjon til både bedrifter, kunder, fagorganiserte og deres organisasjoner. Det ser vi også godt på våre målinger, at kundetilfredsheten har holdt seg stabil gjennom perioden etter fusjonen, noe vi opplever som svært bra. Dette har ført til en strøm av nye kunder og noe lignende har vi også sett under korona­epidemien. Nye privat- og bedriftskunder fra regionen og landet for øvrig banker fortsatt på konsern­direktørenes dører.

Alliansetilknytningen avgjørende for regionsparebankene Sparebanken Hedmark gikk inn i SpareBank 1-alliansen i 2006 etter omfattende vurderinger av ulike alternativer. Slik fikk vi også kjennskap til den felles­eide Bank 1 som på det tidspunktet hadde vært gjennom en turbulent periode, men som vi fulgte med interesse og skulle velge å fusjonere med 11 år senere. Alliansen har etter mitt syn vært veldig bra for banken og dens utvikling. Jeg så for meg at vi gjennom en alliansetilknytning skulle være solide og sterke nok til å forbli en selvstendig bank i Hedmark også i framtiden. Når jeg nå ser meg tilbake, var det ikke fullt mulig å forutse at vi skulle ekspandere geografisk slik vi har gjort, men som fusjonen med Bank 1 så gledelig har virkeliggjort.

Fra 10 til 193 milliarder i forvaltning I løpet av disse 25 årene har banken vokst betrakt­ elig, fra i underkant av 10 milliarder i forvaltning i 1995 til 193 milliarder i forvaltning i dag. SpareBank 1 Østlandet har samtidig vært innovativ hele veien. Vi bruker i dag mye ressurser på utviklingsarbeid, både internt i banken, gjennom SpareBank 1 Utvikling og i samarbeid med andre eksterne aktører, eksempelvis NTNU Gjøvik og aktuelle gründere som banken har gjensidig glede av å samarbeide med. Jeg vil si at vi i hele denne perioden har ligget tett i front når det gjelder nyskaping, blant annet ved at vi også som den første banken i Norge lanserte kundeutbytte i 2017. Flere sparebanker har de siste tre årene fulgt opp dette sporet. Banken har endret seg på en god måte i takt med utviklingen ellers i samfunnet og har bevart sin sjel. Den kommer til uttrykk gjennom vår visjon og kjerneverdiene Dyktig, nær og engasjert. Samtidig har vi gjennomgående hatt en høy score i våre interne organisasjonsundersøkelser, hatt et positivt omdømme ute i samfunnet og høy tillit blant kundene.


K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

277

Alliansens ledere samlet til møte i de nyoppussede lokalene til Hamar teater. Foto: Svein Øvregård.

Børsnoteringen øverst på pallen av bankopplevelser Den desiderte største hendelsen som jeg kommer til å tenke tilbake på med både glede og stolthet, var børsprosessen som kulminerte med at jeg ringte i bjella på Oslo Børs den 13. juni 2017. Børs­ noteringen ligner virkelig ikke på noe jeg har opplevd tidligere. Det ga mye energi og var lærerikt på alle måter, ikke minst ved at vi fikk en så god mottakelse i kapitalmarkedet og blant små og store investorer og analytikere. I forkant av børsnoteringen ble det gjennomført hele 67 informasjonsmøter på 12 dager i inn- og utland. Turneen startet med kunde- og investormøte i Oslo den 29. mai og gikk fram til siste møte i Kongsvinger den 12. juni. Det morsomste var nok å møte både små og profesjonelle investorer her hjemme, samt større utenlandske investorer.På bankens intranett 31. mai 2017 kan vi lese: Jeg var i London 30. mai. Deretter prioriterte jeg alle de lokale møtene i Hedmark, før jeg dro til Boston, New York og Finland henholdsvis

5., 6. og 9. juni. Dette er det heftigste opplegget jeg noen gang har vært med på. Jeg er spent og gleder meg på samme tid.5 På forhånd var det stor interesse for egenkapital­ bevisene blant alle typer av investorer. Etter børs­­­­noteringen fikk banken et bredt eierskap med over 200 profesjonelle investorer og mer enn 3 000 småinvestorer. Over halvparten av de ansatte investerte også i egenkapitalbeviset. Under den høytidelige børsfrokosten på morgenen den 13. juni, før jeg ringte i bjella klokka 09.00, nevnte børsdirektør Bente Landsnes at en så stor interesse fra lokale småinvestorer var noe de ikke hadde erfart tidligere. Noen uker senere skrev e24 at «Børsnoteringen av SpareBank 1 Østlandet ga aksjonærboom i Hedmark». 6 En annen stor hendelse forut for børs­noteringen var da vi ble enige med LO og de øvrige SpareBank 1-bankene om å overta 100 prosent av aksjene i Bank 1 Oslo Akershus. Dette la grunnlaget for å bli en enda sterkere bank på det sentrale Østlandsområdet.

Den desiderte største hendelsen som jeg kommer til å tenke tilbake på med både glede og stolthet, var børsprosessen som kulminerte med at jeg ringte i bjella på Oslo Børs den 13. juni 2017.


278

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Richard Heiberg på podiet i et lokalt informasjonsmøte om børsnoteringen i Vikingskipet i Hamar onsdag 31. mai 2017. Interessen for egenkapitalbeviset blant kunder og lokale investorer var stor. Foto: Siv Stenseth.

I realiteten pågikk denne prosessen over flere år, med betydelige diskusjoner om framtidig eierskap av Bank 1 og hvor ingen av de daværende eierne ville tilføre banken tilstrekkelig kapital for å vokse i det største markedet i Norge. Etter hvert pekte man på Sparebanken Hedmark, og som daværende admini­ strerende direktør Torbjørn Vik i Bank 1 så enkelt sa det: «Vi har markedet, Sparebanken Hedmark har kapitalen». Det førte i første omgang til en reorganisering av eierskapet i 2013, med 40 prosent av eierskapet i Bank 1 til Sparebanken Hedmark, 30 prosent til LO med forbund og de øvrige SpareBank 1-bankene med 30 prosent til sammen. Dermed var grunnlaget for videre utvik­ling lagt, og den 14. desember 2015 vedtok styret å kjøpe resten av aksjene. LO med forbund var fort­satt med på eiersiden med en 15,1 prosents eierandel i SpareBank 1 Østlandet og ble da den nest største eieren etter Sparebanken Hedmark Sparebankstiftelse. I pressemeldingen som banken sendte ut den 15. desember, sier daværende LO-leder Gerd Kristiansen:

Gjennom de tre siste årene har vi lært Sparebanken Hedmark godt å kjenne gjennom vårt felles eierskap i Bank 1, sier leder i LO Gerd Kristiansen. – Vi blir nå egenkapitalbeviseier i det nye bank­konsernet Spare­ banken Hedmark og med dette videre­fører LO sine lange banktradisjoner fra tidligere Landsbanken og VÅR bank og forsikring. Vi har samtidig inngått en 10-årig samarbeidsavtale som sikrer et langsiktig banksamarbeid og gode banktjenester for LOmedlemmene.7 Myndighetenes godkjenning av kjøpet forelå på forsommeren i 2016. Da begynte prosessen med å fusjonere de to bankene. Fusjonen foregikk først i april 2017 under mottoet Sterkere sammen, der målet var å hente det beste fra to banker. Jeg vil si at forventningene til fusjonen er innfridd. Det har vært gode prosesser, og vi har tatt ut betydelige synergier. Vi var raske med å bygge en ny organisasjon tuftet på det beste fra begge banker. Det var naturligvis forskjelligheter ute og gikk, men i det store og hele har det gått bra. Antall årsverk i morbanken har sunket fra cirka 740 til 680 grunnet naturlig avgang i perioden.


K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

279

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Tegneren Oddmund Mikkelsen så Hamars ordfører Einar Busterud og Sparebanken Hedmarks Richard Heiberg som Kong Einar og Richard den Store da Spare­banken Hedmark overtok Bank 1 Oslo Akershus. Det syntes ikke å være tvil om hvem som hadde mest å kjøre med.

Veksten er opprettholdt på et høyt nivå, blant annet som følge av komplementære egenskaper ved de fusjonerte bankene. Både i innskudd og utlån har vi hatt stor vekst etter fusjonen, noe som følger av en solid kapitalsituasjon og god bearbeidelse av markedet. Noen kan kanskje ha vært misfornøyd med at makt­senteret i tidligere Bank 1 ble flyttet fra Oslo til Hamar. En fusjon medfører gjerne en rekke endringer for samtlige medarbeidere, men det var de øverste ledernivåene som ble redusert fra to til ett felles lederkorps, og som først og fremt ble berørt av sammenslåingen. Markedsområdene ble som de var, siden vi ikke hadde sammenfallende kontorlokalisering. Alle medarbeidere fikk tilbud om å bli med videre. En annen banebrytende viktig hendelse var da vi i tidligere Sparebanken Hedmark tok et viktig steg i 2011. Da gikk vi som bank for første gang på 166 år over fylkesgrensene og etablerte kontorer i Gjøvik og Lillehammer og på Årnes i Akershus fylke i 2012. Luftboksing for å bli Sterkere sammen under ledersamlingen i Hamar i juni 2016. Foto: Ricardofoto.


280

Richard Heiberg i den første lunsjen med sin nye ledergruppe 31. mai 2010, dagen før han tok over som administrerende direktør f.v.: Eldar Kjendlie, Nils-Arne Nordheim, Vidar Nordheim, Randi Berget, Brit Sevatdal, Dag-Arne Hoberg, Tore Anstein Dobloug og Tor Morten Nygård. Harry Konterud til høyre. Kari Gisnås og Siv Stenseth er ikke med på bildet. Foto: Siv Stenseth.

Jeg har dyktige fagfolk rundt meg som jeg har full tillit til at har den innsikten som trengs, så da er min oppgave å styre kollegiet på en best mulig måte, ikke å kunne det samme som dem.

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Det mest banebrytende jeg har vært med på i hele min arbeidskarriere, er å ha fått lov til å sitte i førersetet for disse prosessene sammen med en håndfull av mine nærmeste kollegaer, et engasjert styre og representantskap, samt med hele resten av konsernet i ryggen. Konsernet har i tillegg til geografisk ekspansjon også vokst gjennom stadig økende aktiviteter i datterselskapene SpareBank 1 Finans Østlandet, EiendomsMegler 1 Innlandet og EiendomsMegler 1 Oslo Akershus samt regnskaps- og rådgivningstjenesten TheVit. Også bankens deleide selskaper i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1-alliansen har de siste årene bidratt til at vi er blitt et komplett konsern som kan dekke de fleste av kundenes behov for finansielle og digitale tjenester.

Gode kollegaer og kompetente medarbeidere betyr alt Da jeg begynte i banken, kom jeg fra industrien og over til en høykompetansebedrift. Mine nærmeste kollegaer i banken var, og er fortsatt, rutinerte,

faglig sterke og dyktige. I tillegg har det vært en viktig støtte som leder å vite at virksomheten ellers besitter en enorm kompetanse og er rik på bank­ erfaring. Jeg har dyktige fagfolk rundt meg som jeg har full tillit til at har den innsikten som trengs, så da er min oppgave å styre kollegiet på en best mulig måte, ikke å kunne det samme som dem. Da jeg begynte i jobben, trodde jeg at jeg «kunne bank» etter å ha sittet i styret i 15 år, men jeg skjønte fort at jeg ikke «kunne bank» i dybden. Derfor var det viktig for å kunne styre skuta videre, at jeg hadde kompetente medarbeidere i hele organisasjonen.

Flere kvinner inn i styret og ledende stillinger Til tross for sterk vekst og større omsetning er vi i dag atskillig færre medarbeidere i banken enn for få år siden grunnet digitalisering, forenkling av arbeidsprosesser og mer effektiv drift. I dag er det cirka 1 140 medarbeidere i hele konsernet. Det er nå et større flertall av kvinnelige ansatte enn tidligere i bankens historie, og vi har også flere kvinner i


K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

281

Den 1. juni 2010 tok Richard Heiberg over stafettpinnen som administrerende direktør for Sparebanken Hedmark etter Harry Konterud. Foto: Siv Stenseth.

lederstillinger enn før. I toppledelsen har det vært tre kvinner fra 2017. Fra 2012 har banken hatt kvinnelig styreleder, Siri Strømmevold fra Tynset, og fra det tidspunktet har banken også hatt flere kvinner i styret. I jubileumsåret er nestlederen i styret en kvinne, Nina Cecilie Lier. At kvinneandelen i lederstillinger og nøkkel­ posisjoner har økt betydelig de senere årene er svært viktig både for bankens attraktivitet som arbeidsgiver, arbeidsmiljøet og bankens videre utvikling. De siste årene har vi hatt et særskilt fokus på rekruttering og utvikling av kvinnelige ledere. Vi har også arbeidet aktivt med likelønn for å eliminere lønnsforskjeller som ikke kan forklares med andre forhold enn kjønn. Banken har i mange år hatt et godt renommé når det gjelder arbeidsmiljø og fått svært god score i medarbeiderundersøkelser. Basert på visjonen Sammen om å skape har en tydelig, langsiktig toppledelse over tid bidratt til å utvikle en bedrifts­ kultur vi er svært stolte av. Kvinnelige ledere på mange nivåer har ikke minst vært sentrale i disse prosessene.

Spent på å ta over etter legenden Harry Moren min sa til meg allerede som liten gutt at jeg måtte få meg en skikkelig utdanning akkurat som Harry Konterud. Både Harry og jeg er oppvokst på bygda og kommer fra de samme traktene i Solør. Foreldrene mine hadde et lite småbruk, og jeg gjorde som moren mi sa og reiste ut for å ta økonomi­utdanning. Slik endte jeg opp med å følge i Harrys fotspor i det meste av min yrkesaktive karriere. Jeg kom fra industrien og var spent på hvordan det ville være å ta over etter Harry, som var en levende legende både i banken, i samfunnet og i næringen, og om jeg ville bli målt mot han i ett og alt. Jeg er blitt tatt godt imot og akseptert som den jeg er. Da jeg startet i jobben i Sparebanken Hedmark, la jeg aldri vekt på å bli en kopi av Harry. Jeg kom inn i en virksomhet som jeg kjente lynnet, kulturen og verdiene til. Jeg kommer fra Hedmark og er vokst opp med og «blant» banken. Det har nok bidratt positivt.

Jeg er blitt tatt godt imot og akseptert som den jeg er. Da jeg startet i jobben i Sparebanken Hedmark, la jeg aldri vekt på å bli en kopi av Harry.


282

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Framtidstanker mot 2045 Min ambisjon for framtida er at SpareBank 1 Østlandet i enda større grad skal leve opp til sitt navn. Vi tok Østlands-navnet bevisst, basert på et ønske om aktivt å delta i en framtidig struktur­ utvikling i banknæringen på Østlandet.

J

eg vil ikke navngi enkeltbanker vi kunne ønske å fusjonere med. Heller ikke geo­­ grafiske områder det kunne være aktuelt for oss å vokse i. Men jeg tenker at vi i løpet av de neste 25-årene vil se nye strukturendringer i bankmarkedet. Da Sparebanken Hedmark fusjonerte med Bank 1 i 2017, var det under mottoet Sterkere sammen. Fusjonen med Bank 1 la grunnlaget for å vokse videre. Her har vi fortsatt mye å gå på for å etablere oss enda sterkere på Østlandet. Sammen har vi muskler nok til å lykkes.

Sammen har vi stor løfte­ evne! Her er alle med­ arbeiderne i SpareBank 1 Østlandet fra tidligere Bank 1 og Sparebanken Hedmark samlet på fusjonsfesten på Domkirke­odden i Hamar den 17. juni 2017. Foto: Ricardofoto.

Myndighetsreguleringer vil bidra til at småbankene søker sammen Jeg tror at de regulatoriske kravene vil fortsette å øke i årene som kommer. Det er og vil bli svært krevende for de mindre bankene å ha tilstrekkelig kompetanse til å leve opp til disse kravene. De små bankene vil derfor i større grad søke mot hverandre og etter hvert mot de regionale bankene. De nasjonale forretningsbankene har forutsetninger til å bestå som i dag. Jeg håper vi i 2045 fortsatt har én stor norsk nasjonal bank i DNB.


K A PIT TEL 1 2

Tilliten fra kundene og eierne er avgjørende for banken og hele næringen Klarer vi som bank å opprettholde den gode tilliten i befolkningen og hos våre eiere, vil både SpareBank 1 Østlandet og næringen stå seg godt også de neste 25 årene. Vi ser en bransjeglidning der andre aktører prøver å ta deler av verdikjeden til bankene. Vi har hatt en bølge med Fin Tech-selskaper som vi har fryktet ville ta posisjoner i bankenes verdikjeder. Så langt ser vi at de er for nisjepregede og så små og at de ikke klarer å skaffe seg kritisk masse, derfor søker de samarbeid eller ønsker å bli kjøpt opp av finansinstitusjoner framfor å utfordre bankene. De store globale aktørene derimot, som Google og Amazon, har finansielle muskler og markeds­ dominans nok til å utfordre bankene. De ser foreløpig ut til å være mest opptatt av teknologisiden og innsamling, analyse og salg av data, mens de ikke ønsker å bli underlagt de samme regulatoriske regimene som banknæringen lever under. Men mye kan skje som vi ikke evner å forutse. Bankene må innstille seg på fortsatt å takle endringer. Som kjent er endring det eneste konstante i menneskers og bedrifters liv. Ved eventuelle store uventede hendelser er det viktig med tillit fra eierne, særlig Sparebankstiftelsen

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Hedmark og LO med forbund som store og lang­ siktige investorer.

Bankens sjel vil bestå Sparebankånden vil fortsatt leve fordi folk fremdeles søker mot det lokale og verdsetter nære relasjoner til banken sin. Selv om ulikhetene mellom forretningsbankene og sparebankene er blitt vannet noe ut, er det fortsatt forskjeller i hvordan disse bankene operer og møter sine kunder. Sparebankene er tettere på kundene, lokal­ samfunnet og næringslivet. De kjenner kundene gjennom flere generasjoner og strekker seg litt lenger for å bistå når det trengs. Skal vi bevare sparebanktradisjonene, forutsetter det at vi fortsetter å leve opp til vår viktige samfunnsrolle. Det innebærer å ta ansvar og bidra til å finne gode løsninger og sammen videreutvikle leve­ dyktige lokalsamfunn, sørge for ansvarlig og langsiktig drift, fokus på bærekraft i alle ledd, opprettholde gaveutdeling gjennom Sparebankstiftelsen Hedmark, støtte opp under lag og foreninger med sponsing, være til stede i distriktene og følge opp kundene i gode og dårlige tider der det er forsvarlig. Et godt kreditthåndverk vil aldri gå av moten og er

283

Våre kunderådgivere kjenner de fleste kundene sine godt og gjennom flere generasjoner. Her ser vi forsikringsrådgiver Arne Fiskvik og bedriftsrådgiver Marit Fiskvik ved kontoret på Tynset. Foto: Juliane Kravik.


284

Erfaringsoverføring og toveis læring er viktig for å ivareta kultur og tradisjoner samtidig som vi åpner for det nye. Her ser vi f.v. finansrådgiverne Marianne Holm og Morten Berntsen ved bankens kontor i Moelv. Foto: Juliane Kravik.

I 2045 vil nok interiøret og arbeidsverktøyene våre se litt annerledes ut. På bildet ser vi finansrådgiver Tonje Sirevaag ved kontoret på Tveita i full sving med kundesaker. Foto: Juliane Kravik.

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

like nødvendig framover som det har vært hittil. Det har medført at vi blant de større bankene i Norge relativt sett har hatt det laveste tapsnivået over tid. Dette er unikt for akkurat denne banken.

Digitaliseringen i finans vil fortsette Dagens 2-åringer, som mitt eget barnebarn, håndterer apper og iPad før de kan snakke rent og har sluttet med bleie. For de som vokser opp, vil en digital tilværelse være en selvfølge. De digitale ferdighetene blant oppvoksende generasjoner vil bare øke. Derfor vil de fleste av bankens produkter og tjenester i 2045 med den største selvfølge bli tilbudt digitalt. Samtidig tror jeg at kundene fortsatt vil ønske ha noen å snakke med i gitte situasjoner. Innen betalingsområdet vil det skje mye. Biometri for å bekrefte og verifisere identitet, som finger­avtrykk, ansikts-, øye- eller stemme­ gjenkjenning vil spille en større rolle. Slik slipper du kort, mobil og andre duppedingser, men bruker kun deg selv og at gjenkjennelsen av deg på ulike måter sikrer identifisering og betaling.

Kontantene er passé Kontanter tror jeg vil bli borte i den kommende 25 års perioden, selv om Norges Bank fortsatt hevder at de vil bestå i lang tid framover. Digitale penger slik vi har dem i dag, er i 2045 supplert med sentralbankpenger, der hver enkelt person også kan ha en konto i Norges Bank. Dette utfordrer fundingen8 til bankene fordi Norges Bank da blir en konkurrent til bankene på innskuddssiden. Det blir derfor viktig å finne gode løsninger på dette området.

Kryptovaluta vil sannsynligvis endre form og bli et mer legitimt og aktuelt betalingsmiddel. Svindler­ aktiviteten vil parallelt med digitaliseringen bli kreativt regissert av kriminelle miljøer eller endog nasjonalstater. Bankene må hele tiden sørge for å være et hestehode foran. Jo mer vi digitaliserer, jo dyktigere vil svindlere bli til å tilpasse sine svindelmetoder. Ikke alle kunder vil evne å henge med i den digitale utviklingen, og mange vil derfor være ekstra sårbare. Hvitvasking av penger vil bli vanskeligere den dagen kontantene forsvinner, men antihvit­ vaskingsarbeidet i bankene er viktigere enn noen gang og blir det også framover fordi kriminelle miljøer tilpasser sine aktiviteter. Jo større banken blir, jo viktigere med god kontroll, ikke minst for å forhindre at utro tjenere klarer å komme seg inn i banken.

SpareBank 1-alliansen i 2045 SpareBank 1-alliansen fyller 25 år i 2021 og har vært en ubetinget suksess. Det er mulig det er egen ønsketenkning, men jeg tror at alliansen har 25 nye år foran seg. Alliansen er imidlertid kompleks, hvilket betyr at det er viktig at ledere i relevante posisjoner kjenner alliansen og har en utpreget alliansetankegang i sine gjøremål. Som en av grunnleggerne av alliansen så treffende sa det: «Vi må evne å ha tilgodelapper hos hverandre». Dersom en alltid bare skal tenke på egen banks fordeler og ikke gi noe for å få noe tilbake, vil ikke alliansen overleve på sikt. Men alliansen må utvikle seg i tråd med omgivelsene og samfunnet for øvrig.


Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

285

SpareBank 1 Østlandet vil nok etter hvert også sitte med færre kontorer i dagens markedsområder. Hvor vi skal være lokalisert, vil som før bli vurdert kontinuerlig. På landsbasis tror jeg vi ser et sted mellom 250 og 300 kontorer i 2045. Kontorene vil da være rene rådgivningskontor og i større grad har bankene søkt lokalisering i samarbeid med andre aktører som servicetorg, kjøpesentre og lignende. Hjemmekontoret er fortsatt ingen endelig løsning, for folk flest verdsetter det faglige samspillet og det sosiale nettverket på arbeidsplassen. De fysiske møtene sikrer gjensidig erfaringsutveksling og læring gjennom sosial omgang på arbeidsplassen.

– Jeg tror ikke det vil gå av moten at «folk vil snakke med folk» og at vi må være til stede der kundene er, sier Richard Heiberg. Her ser vi bedriftsrådgiver Per Arild Eggen fra Tynset ute på kundebesøk. Foto: Juliane Kravik.

K A PIT TEL 1 2

Jeg tror pendelen kan slå litt tilbake slik at det lokale og nære blir mer betydningsfullt for folk, og at alliansen kan bidra til å opprettholde de regionale bankenes selvstendighet. Det er viktig for kundene og markedet at vi er regionale, at vi har en nærhet til markedet og kundene. Samtidig kan vi i 2045 fortsatt høste betydelige effekter av å sam­­arbeide innen teknologi og andre utviklings­områder, innkjøp, markedsføring, merkevare­bygging og kompetanseutvikling. Slik sett er SpareBank 1-alliansen unik. Noen spør seg om ikke SpareBank 1-bankene ville være tjent med å fusjonere til én bank og bli SpareBank 1 Norge. Jeg har ikke tro på at det vil være fordelaktig. Med en slik utvikling ville vi miste våre regionale særpreg, samtidig som vi fortsatt ville være vesentlig mindre enn de største forretningsbankene i Norge. Felles eierskap til produktselskapene i alliansen har vært en stor styrke for bankene. Her tar vi sammen ut storskalafordeler, og med det kan vi konkurrere med de beste.

Lokal urbanisering vil endre bankstrukturen ytterligere Mange spør om vi kommer til å opprettholde kontornettet vårt. Her har vi alltid vært tilpasningsorienterte, og det vil vi være også i framtiden. I årene som kommer, tror jeg vi får en lokal urbanisering eller mikrourbanisering, der folk søker til de lokale tettstedene. Mange ønsker seg etter hvert kanskje ut av storbyene, og bankene må være til stede der folk er, dersom vi fortsatt tror på nærhet. Men antall ekspedisjonssteder vil trolig fortsette å gå ned i årene som kommer, om enn ikke i samme tempo som de foregående 25 årene.

2 0 2 0 —2 0 4 5

Kjerneverdiene og samfunnsrollen er intakt Det går en rød tråd gjennom historien i begge de fusjonerte bankene knyttet til samfunnsrollen: Engasjement for kunder og deres nærmiljø i et langsiktig perspektiv. Vi lever i 2045 fortsatt opp til bankens kjerneverdier og er den samfunnsbevisste og ansvarlige banken som ikke forlater sine røtter, prinsipper og kjerneverdier. Gode kunderelasjoner og et ønske om nærhet vil fortsatt ha en betydning for mange. Jeg tror ikke det vil gå av moten at «folk vil snakke med folk» når de står i store livshendelser, opplever brå endring, trenger råd i krevende situasjoner eller når bedriftsledere står overfor store valg for sin bedrift. «Kirketårnprinsippet» eller «kjenn din kunde-prinsippet» vil fortsatt være viktig, selv om det i større grad vil bli verifisert digitalt.

På Youngstorget i Oslo er det stor trafikk, og våre erfarne rådgivere yter god bistand til kundene våre. Både Per Sæbø og Malick Ceesay er kunderådgivere og jobber til daglig direkte med kunder. Foto: Juliane Kravik.


286

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

SpareBank 1 Østlandet har styrket sitt bærekrafts­ arbeid, og mange av bankens medarbeidere har vært involvert. Men de to som har sittet i førersetet og blant annet sørget for bedre bærekraftsrapportering, er f.v. Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft og Ingvild Bjørklund Wangen, kommunikasjonsrådgiver. Her under Arendalsuka 2019 der SpareBank 1 Østlandet bidro i mange ulike arrangementer om bankens bærekraftsarbeid. Foto: Bjørnar Mickelson.

Om å bli Norges tredje største sparebank og størrelsens betydning SpareBank 1 Østlandet er i dag Norges fjerde største sparebank og har fortsatt ambisjon om å rykke opp til å bli den tredje største. Det kan skje på to måter, ved organisk vekst gjennom å tiltrekke seg flere nye kunder eller strukturell vekst ved oppkjøp og fusjoner. Vi har siden fusjonen med Bank 1 vokst mer enn markedet, så vi går i riktig retning og tar de markedsandelene vi skal. Vi har mange dyktige og erfarne medarbeidere som kjenner markedet godt. De er vant til å jobbe under tøffe konkurranseforhold og med et raskt om­setnings­tempo for eksempel i boligmarkedet. Region­ene vi opererer i, har mange likhetstrekk, men det er et stort spenn fra enkelte mindre lokalkontor og til de store byene i Innlandet, Akershus og Oslo. Derfor er det viktig å hente det beste fra de ulike delene av organisasjonen og lære av hverandre, samtidig som denne egenarten håndteres på klokt vis. For å lykkes med strukturell vekst er vi avhengig av at andre banker ønsker å bli med oss videre. Jeg er overbevist om at vi kommer dit, men det er vanskelig å tidfeste når. Hvor store vi kan bli, har jeg ingen definisjon på. Men på et tidspunkt

kan selvsagt stordriftsulempene bli større enn stordriftsfordelene. Å bevare sjela og nærheten til kundene kan bli krevende hvis vi blir for store. Poenget med å vokse er å sikre seg stordrifts­ fordeler både på inntekts- og utgiftssiden, samt få en enda tydeligere stemme i relevante eksterne fora. Lederperspektivene er viktig, vi må evne å se de lange linjene og hele tiden ha det jordnære vid­synet. Vi må være på bølgelengde med både medarbeidere og kunder og evne å utvikle og nyttiggjøre oss organisasjonens kompetanse, sette ambisiøse mål og jobbe målrettet.

Egenkapiltalbevisets framtid I dag har de fleste store sparebankene utstedt egenkapitalbevis og et 20-talls av dem er notert på Oslo børs. Noen få har konvertert til aksje­ sparebanker. Det er noen forskjeller mellom en aksje og et egenkapitalbevis. Stemmerettighetene for egenkapitalbeviseierne er noe begrenset i bankens representantskap, mens på den annen side vil all annen egenkapital gå tapt før egen­ kapitalbeviseierne må blø dersom banken skulle gå med underskudd. Egenkapitalbeviset blir derfor ofte kalt en «aksje med airbag».


Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

287

og USA. Så lenge egenkapitalbeviset over tid gir god direkteavkastning i form av utbytte og kursutvikling på nivå med aksjer, tror jeg som sagt egenkapital­beviset vil stå seg også i framtiden.

– Hovedstadens fortrinn og mangfold er og vil forbli overlegen, men det er spesielt viktig for Innlandets framtid å ha kompetanse og større virksomheter også i Innlandet, sier Richard Heiberg. Foto: Ricardofoto.

K A PIT TEL 1 2

I og med at egenkapitalbeviseierne maksimalt kan utgjøre 40 prosent av stemmene i bankenes representantskap, så ligger det her et implisitt oppkjøpsvern. Det vil ikke være mulig på «fiendtlig vis» å overta en sparebank selv om en sitter med alle egenkapitalbevisene. Noen spør seg om egenkapitalbeviset som egenkapitalinstrument vil stå seg i framtiden. Jeg tror instrumentet har sin berettigelse også framover. Myndighetene er opptatt av å ha et bankvesen over hele landet. En storstilt konvertering til aksje­ sparebanker vil over tid medføre en sterk konsolidering i bransjen. Signalene fra myndighetene etter at SpareBank 1 SR-Bank konverterte til aksje­ sparebank var at det ikke er ønskelig med flere slike konverteringer. Egenkapitalbeviset er ansett som et populært utbyttepapir, og utviklingen i børsindeksen for egenkapitalbevis står seg godt i forhold til til­­svarende indekser for aksjer, både i gode og i krevende markedstider. Andelen utenlandske eiere er økende som følge av at de større sparebankene over år har «misjonert» for instrumentet, spesielt i Storbritannia

2 0 2 0 —2 0 4 5

En bærekraftig bank for hele Østlandet Soliditet og lønnsomhet er viktige styringsmål og vil være det framover. Det inngir tillit, det innebærer å ta samfunnsansvar, og det gir banken frihet i gode og dårlige tider til å realisere bankens ambisjoner. Og vi kommer heller ikke unna i større grad å måtte ivareta bærekraftperspektivene i alle våre gjøremål. Bærekraft kom for alvor inn som en sentral ambisjon i vår strategi fra 2018. På kort tid har det blitt en veldig viktig pilar som i stor grad er aktualisert i samfunnet og ikke minst i finans. Vi har gjennom å finansiere ulike typer virksomheter en sentral rolle i å påvirke samfunnet i riktig retning. Derfor har vi nå tatt mange aktive skritt innen ulike bærekraftdimensjoner. Det gjør vi fordi vi vet at bærekraft vil bli viktigere og viktigere både av hensyn til klima, sosiale og økonomiske forhold.


288

K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Sparebankstiftelsen Hedmark viderefører sparebanktradisjonen om å bidra med penger til vekst og utvikling i Hedmark. Våren 2020 ga de hele 125 millioner kroner til forskning ved Høgskolen i Innlandet (HINN) for å styrke HINNs universitetssøknad. Økt kunnskap, gjennom sterke utdanningsinstitusjoner er avgjørende for at Innlandet skal lykkes fremover. F.v. ser vi daglig leder i stiftelsen Tore Anstein Dobloug, rektor ved HINN Kathrine Skretting og Richard Heiberg. Foto: Michael Oreld.

Ved å følge FNs bærekraftmål og sette dem som våre ledestjerner, tror jeg at vi fortsatt vil være en attraktiv bank både for kunder og medarbeidere.

våre ulike opphav og virke­områder. Det var også noe av hensikten med denne boka, at den skulle gi oss innblikk i vår felles historie og forsterke de båndene vi har bygget gjennom og etter fusjonen.

Hovedkontoret forblir i Hamar Vår lokale tilhørighet er viktig framover både i Innlandet, Viken og Oslo. Men hovedkontorets plassering er i Hamar. Det var en del av prosessen ved å omdanne Sparebanken Hedmark fra en selveiende stiftelse og gå på børs, nettopp å sikre rotfeste i Hedmark. Magneten i kompassnåla trekker uansett mot hovedstaden på så mange vis. Slik sett er det viktig at noen går motsatt veg. All virksomhet behøver ikke ha sitt hovedsete i Oslo, selv om man har viktig forretningsvirksomhet der. Det å kunne være noe annerledes enn de andre bankene og differensiere seg fra flertallet, er vår styrke. De nye mulighetene innen transport og kommunikasjon framover, med en times reise til og fra hovedstaden, gir oss gode muligheter for det. Selv om veksten utenfor tidligere Hedmark fylke i framtiden skulle bli en dominerende inntekts­k ilde, er det vedtektsfestet at hovedsetet forblir i Hamar. Fusjonen med Bank 1 har gitt begge de to tidligere bankene handlingsrom og styrke for vekst. Mottoet Sterkere sammen realiseres hver dag. Denne boka viser at SpareBank 1 Østlandets ulike regioner har flere fellestrekk og historiske likheter til tross for

Fusjonen er en suksess og sikrer begge de fusjonerte bankenes framtid Konsernet SpareBank 1 Østlandet vil i framtiden bli en enda mer kompetansekrevende arbeidsplass med spennende, attraktive arbeidsoppgaver og mange ulike karriereveier og muligheter. Dette er viktig for banken, for som jeg tidligere har påpekt, kommer man ingen veg som leder uten kompetente og erfarne medarbeidere. SpareBank 1 Østlandet har en sterk nok motor til å ta til seg mer kompetanse, flere kunder og mer forretning enn det vi har i dag. Om 25 år har vi garantert nådd milepælen om å være en bærekraftig sparebank for hele det sentrale Østlandet. Jeg er glad for å ha tatt del i disse 25 årene av SpareBank 1 Østlandets historie. Jeg vil takke alle de menneskene jeg har møtt i denne perioden, og som har bidratt til å realisere konsernets visjon Sammen om å skape. Sammen med både kunder, medarbeidere, eiere og andre gode samarbeidspartnere skaper vi hver dag viktige verdier for samfunnet slik vi har gjort det gjennom 175 år! Jeg ønsker oss alle lykke til med de 25 neste årene!


K A PIT TEL 1 2

2 0 2 0 —2 0 4 5

289

Z EN BA N K FO R Ø STL A N D E T

Konsernledelsen 2020

Richard Heiberg konsernsjef

Geir-Egil Bolstad konserndirektør økonomi og finans

Kari Elise Gisnås konserndirektør personmarked

Hans Olav Wedvik konserndirektør bedriftsmarked

Eldar Kjendlie konserndirektør HR og juridisk

Siv Stenseth konserndirektør kommunikasjon

Dag-Arne Hoberg konserndirektør innovasjon og forretningsutvikling

Vidar Nordheim konserndirektør risikostyring & compliance

Espen Mejlænder-Larsen konserndirektør organisasjonsmarked og kapitalmarked

Elin B. Ørbæk konserndirektør forretningsdrift

Siri J. Strømmevold styreleder

Nina Cecilie Lier styremedlem, nestleder

Hans-Christian Gabrielsen styremedlem

Tore Anstein Dobloug styremedlem

Alexander Sandberg Lund styremedlem

Espen Bjørklund Larsen styremedlem

Marit Jørgenrud styremedlem

Guro Nina Vestvik styremedlem

Styret 2020


290

Forfattere Øystein Krogsrud, f. 1970 i Hamar. Har blant annet bakgrunn som journalist i Hamar Dagblad, Østlendingen, VG og Dagens Næringsliv. Han var forfatter og redaktør for boka Fra seminar til universitet ­– 150 år med lærerutdanning på Hamar, som ble utgitt i 2017.

Siv Stenseth, f. 1963 i Bærum er journalist og nå konserndirektør kommunikasjon i SpareBank 1 Østlandet etter å ha arbeidet i Sparebanken Hedmark i samme rolle siden 2003. Siv har ledet arbeidet med boka, skrevet flere sidehistorier og forfattet kapittel 12.

Fotoredaktør Harald Andris Hamre, f. 1945 i Vestre Slidre. Var til sammen 27 år i Elverum Sparebank, Østerdalen Sparebank og Sparebanken Hedmark, de siste 19 årene som viseadministrerende direktør i Sparebanken Hedmark, inntil han gikk av med pensjon i 2007. Som pensjonist bruker han mye tid på fotografering, særlig av landskap, dyr og fugler. Harald har i tillegg til å være bokas fotoredaktør, vært prosjektleder for arbeidet og har skrevet flere sidehistorier.


291

Fotnoter

Kapittel 1 Presten som skapte evig liv 1 2

3 4

5

6

7

8

9 10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

Tandberg, E. (1950). Ottesen, slekten fra Rødby på Lolland, side 106. C. Holmboe Ottesen. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 41. Universitetsforlaget. Giverholt, H. (1984). Norsk dagspresse i emning 1807-1815, sidene 44-48. Institutt for journalistikk. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 24. Universitetsforlaget. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 21. Universitetsforlaget. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 29. Universitetsforlaget. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 12. Universitetsforlaget. Johnsen, O. A. (1951). Tønsbergs sparebank gjennem hundre år: 1847–1947: med innledende beretninger om bankvesenets oprinnelse og om Tønsbergs eldste sparebank, sidene 24, 32 og 35. Banken. Hielm, Chr. (1965). Oslo Sparebanks portrett­ galleri, side 41. Oslo Sparebank. Finne Grønn, S.H. (1911). DEN MECKLENBURGSK-URADELIGE ÆT V. DITTEN, side 13. Det Mallingske Bogtrykkeri. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 29. Universitetsforlaget. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 31. Universitetsforlaget. Brev fra Haagen Ludvig Bergh til prost Nicolai Wergeland datert 31.12.1836. Spesialsamlinger ved NTNU Universitetsbiblioteket. Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommu­ nale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, sidene 103 og 106. Universitetet i Oslo. 30 prosent er forfatter­ens estimat basert på omstendigheter. Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommu­ nale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, side 105. Universitetet i Oslo. På grunnlag av omstendigheter konkluderer forfatteren med at Bergh ble enstemmig valgt. Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommu­ nale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, side 43. Universitetet i Oslo. Amtmannen i Hedemark amts beretning i Beretnin­ ger om Den oeconomiske tilstand m.m. i Norge, ved Udgangen af Aaret 1835, underdanigt afgivne af Rigets Amtmænd, side 38. (1843). Amtmannen i Hedemark amts beretning i Beretnin­ ger om Den oeconomiske tilstand m.m. i Norge, ved Udgangen af Aaret 1835, underdanigt afgivne af Rigets Amtmænd, side 52. (1843). Amtmannen i Hedemark amts beretning i Beretninger om Den oeconomiske tilstand m.m. i Norge, ved Ud­ gangen af Aaret 1835, underdanigt afgivne af Rigets Amtmænd, tabeller til slutt i beretningen. (1843). Jubileumsskrift for Solør-Odal: fra 1837 til 1937, artikkelen Den politiske historie, side 33, Gunnar Mandt. (1936).

21

22 23

24

25

26 27 28 29 30 31

32 33 34 35 36 37

38

39

40

Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommuna­ le selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, side 13. Universitetet i Oslo. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 16. Banken. Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommu­ nale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, side 34. Universitetet i Oslo. Kornmagasinet i Hof ble delt i tre i 1822, slik at alle sognene fikk hvert sitt kornmagasin. Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommu­ nale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, side 63. Universitetet i Oslo. Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommu­ nale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, sidene 63 og 64. Universitetet i Oslo. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 17. Banken. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 17. Banken. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 70. Banken. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 19. Banken. Beretning om Søndre Hedemarkens Sparebanks stiftelse og virksomhet i 75 aar, side 13. (1910). Jubileumsskrift for Solør-Odal : fra 1837 til 1937, artikkelen Skolevesenet, side 188, Ivar Mariussen. (1936). Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837 – 18. februar 1937, side 8. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 21. Banken. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, sidene 111 og 112. Banken. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 20. Banken. Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945, side 20. Banken. Beretning om Kongeriget Norges Ökonomiske Til­ stand Aarene 1851–1855 med tilhörende Tabeller, side 13. Departementet for det Indre (1858). Beretning om Kongeriget Norges Ökonomiske Til­ stand Aarene 1851–1855 med tilhörende Tabeller, side 13. Departementet for det Indre (1858). Søndre Odalen Sparebanks etablering er detaljert beskrevet i Jubileumsskrift for Solør-Odal: fra 1837 til 1937, på side 84, men den har trolig drevet uten offentlig autorisasjon fram til en offentlig autorisasjon kom i 1881. Aamodts Præstegjelds Sparebank fikk ifølge Amtmannens beretninger offentlig autorisasjon 18. februar 1846, men startet virksomheten uten offentlig autorisasjon allerede i juli 1845, ifølge side 8 i boka Aamot Sparebank gjennom 60 år: 1886–1946.

Sidehistorier Lokalt selvstyre skaper sparebanker 1

2 3

4

Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommuna­ le selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, side 44. Universitetet i Oslo. Norsk biografisk leksikon om Jacob Hoel. Hoel, J. ved Koht, H. (1927). Fra den gamle bon­ de-opposisjon: brev og innlegg fra stortingene 1818, 1821, 1822 og 1823, side 12. Oslo: Grøndahl. Stortinget.no om formannskapslovene:

https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Historisk-dokumentasjon/ Formannskapslovene-av-1837/

Her er bankens opprinnelse 1

2

3

4

Tanga, G. (1963). Grue med kornmagasin og sparebank: Grue sparebank; 1863 – 4. Februar – 1963, side 23. Banken. Wasberg, G. C. (1995). Fra kornmagasin til pengehusholdning og sparebank, sidene 106 og 107. Statkorn. Tanga, G. (1963). Grue med kornmagasin og sparebank: Grue sparebank; 1863 – 4. Februar – 1963, side 24. Banken. Olsen, Å. (1965). Hovedfagsoppgave: Det kommu­ nale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør, 1820–1850, sidene 33 og 34. Universitetet i Oslo.

Hvem var bankens grunnlegger? 1 2 3 4 5 6 7 8

Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837–18. februar 1937, side 6. Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837–18. februar 1937, side 16. Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837–18. februar 1937, side 8. Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837–18. februar 1937, side 7. Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837–18. februar 1937, side 7. Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837–18. februar 1937, side 7. Jubileumsskrift for Solør-Odal fra 1837 til 1937, side 70. (1936). Finne-Grønn, S. H. (1909). Elverum en bygde­ beskrivelse, side 688. Cammermeyers Boghandel.

Presten teller de fattige 1

2

3

Statistiske Tabeller for Kongeriget Norge, ud­ givne efter det Kongelige Finants-, Handels- og Told-Departements Foranstaltning. Første Række, indeholdende Tabeller over Folkemængden i Norge den 29de November 1835. (1838). Det er oppgitt 208 helt og 100 delvis for­sørgede av fattigkassa i Hof prestegjeld i 1835 i amtmannens beretning i Beretninger om Den oeconomiske tilstand m.m. i Norge, ved Udgangen af Aaret 1835, underdanigt afgivne af Rigets Amtmænd, side 37. (1843). Statistiske Tabeller for Kongeriget Norge, ud­ givne efter det Kongelige Finants-, Handels- og Told-Departements Foranstaltning. Første Række, indeholdende Tabeller over Folkemængden i Norge den 29de November 1835, side 68. (1838).

Kapittel 2 Løtens underklasse starter sparebank 1

Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 168. Løten Historielag. Forfatternes analyse konkluderer med at massen av medlemmer i Søndre Løiten Arbeiderforening var ren underklasse. Frontfigurene i arbeiderforeningen hadde i stor grad lyktes med å avansere til noe som lignet en middelklasse, og arbeiderforeningen hadde også sympatisører blant de mer velstående.


292

2

3

4

5

6

7

8

Krogsrud, Å. (1981). Industri i bondebygd. Aadals­ brug – en arbeiderkoloni på Oplandene 1840–1890, på side 202. Universitetet i Bergen. Det finnes ingen kjent forhandlingsprotokoll eller lignende fra Løitens Arbeideres Spareskillingsbank for perioden 1851 til 1855. Spareskillingsbanken rykket imidler­ tid inn kunngjøringer i Thranebevegelsens avis Arbeider­foreningens Blad. Der brukes det generelle begrepet låne- og sparekasse, og ikke noe egennavn. Åse Krogsruds hovedfagsoppgave i historie fastslår imidlertid at navnet var Løitens Arbeideres Spareskillingsbank. Løiten Sparebanks forhistorie som arbeider­bank ble, så vidt forfatteren vet, omtalt første gang i Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, i artikkelen Den første politiske forening i Løten av Amund Trætteberg og Odd Magnar Syversen. Forhistorien ble også omtalt i Løiten Sparebank 150 år 1855–2005 av Åse Krogsrud og også i hennes hovedoppgave Industri i bondebygd. Aadalsbrug – en arbeiderkoloni på Oplandene 1840–1890. Tidligere har Løiten Sparebanks oppstart vært lagt til 1855, mot 1851 i denne boka. Sammenlignet med tidligere beretninger framgår det her klarere at Løitens Spare­skillingsbank fra 1855 var en direkte videreføring av Løitens Arbeideres Spare­ skillingsbank som ble startet av Søndre Løiten Arbeiderforening i 1851. Den største forskjellen var at Løitens Spareskillingsbank i 1855 søkte og fikk offentlig autorisasjon. Det var likevel ikke uvanlig at sparebanker opererte uten offentlig autorisasjon. I denne boka er det lagt til grunn at oppstarten av en sparebank skjedde på det tidligste av to alternativer: Enten da den utadrettede virksomheten som sparebank startet, eller da en sparebank fikk offentlig autorisasjon. Det kan argumenteres for at Løitens Arbeideres Spareskillingsbank trolig var en spare- og låneinnretning kun for arbeiderforeningens medlemmer, og ikke en tradisjonell sparebank. På side 60 i Byen og banken gjennom 100 år – Stavanger Sparekasse 1850–1950 beskrives en lignende utvikling «fra en spare- og låneinnretning for en krets av foreningsmedlemmer til en sparebank på bred basis». Oppstarten for den tidligere arbeiderbanken Stavanger Sparekasse er regnet fra og med den første fasen som spare- og låneinnretning i 1850. For Hønefoss Sparebank regnes ikke oppstarten fra den første perioden som arbeiderbank, men på side 28 i Hønefoss Sparebank – En historisk oversikt over Hønefos Laaneindretning 1851–1876 og Hønefoss Sparebank 1876–1951 framgår det at låneinnretningen ble nedlagt før spare­ banken ble opprettet. Den nye sparebanken bygget likevel videre på den opprinnelige låneinnretningen. Disse tre eksemplene er ikke nødvendigvis noen komplett liste over gjenlevende sparebanker som startet som thranitterbanker. Det er flere sparebanker som sprang ut fra arbeiderforeninger tidlig på 1850-tallet, som likevel ikke var thranitter­banker. Spareskillingsbanken opprettet av arbeiderforeningen Enerhaugens Samfund i 1851, var eksempelvis aldri knyttet til Thranebevegelsen. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 158. Løten Historielag. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 160. Løten Historielag. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten,side 169. Løten Historielag. Medlems­tallet og navnene er basert på myndighetenes kartlegging av medlemsmassen i 1851. Det er usikkert om denne kartleggingen gir en komplett oversikt over alle medlemmer. Det framgår av artikkelen at det opprinnelig også var

9 10 11

12 13 14

15

16 17

18

19

20 21

22

23

24

25 26 27 28

29

30 31

32

en Nordre Løiten Arbeiderforening, men deres virksomhet opphørte etter kort tid. Etter hvert går Søndre Løiten Arbeiderforening også over til å foreta kunngjøringer som Løiten Arbeiderforening. I dette kapittelet er det konsekvent brukt Søndre Løiten Arbeiderforening hvor det organisatoriske tyngdepunktet lå. Store norske leksikon om Marcus Thrane. Store norske leksikon om Marcus Thrane. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 161. Løten Historielag. Kirkebøker Løiten 1801–1814, bilde 65. Morthoff, J.B. (1955). Løtenboka, garder og slekter, bind III, side 327. Løten historielag. Morthoff, J.B. (1955). Løtenboka, garder og slekter, bind III, side 277. Løten historielag. Papirer gjenfunnet på loftet på Kurud Gård viser at gården ble solgt for 300 spesidaler i 1841, og solgt videre samme dag for 326 spesidaler. Den ble solgt igjen for 326 spesidaler i 1842, før Jens Olsen Kurud kjøpte gården. Kongeriget Norges økonomiske Tilstand i Aarene 1840–45 med tilhørende Tabeller, side 43. Departementet for det Indre (1847). Bekkevoll, A. (1981). Lautin, Bygda og Bruket, særutgave 1981, side 54. Løten historielag. Sejersted, F. (1968). Norges Bank og høy­ konjunkturen i 1840-årene, side 83. Universitetsforlaget. Eitrheim, Ø., Klovland, J.T. og Qvigstad, J.F. (2004). Historical Monetary Statistics for Norway 1819­ –2003, kapittel 1, introduksjon, side 11. Norges Bank. Grytten, O.H. (2004). Historical Monetary Statis­ tics for Norway 1819–2003, kapittel 3, A Consumer Price Index for Norway 1516–2003, side 66. Norges bank. Sejersted, F. (1968). Norges Bank og høykonjunk­ turen i 1840-årene, side 9. Universitetsforlaget. Gundersen, H. (1937). Rentelovgivning i Norge – en historisk oversikt, sidene 23 og 24. Centralforeningen for Norges Spare­banker. Eitrheim, Ø., J.T. Klovland og J.F. Qvigstad (eds.) (2004). Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003. Norges Bank Occasional Papers no. 35, kapittel 10 – Credit, banking and monetary developments in Norway 1819–2003 / Øyvind Eitrheim, Karsten Gerdrup og Jan T. Klovland, side 377. Norges Bank. Kaartvedt, A. og Hartsang, L.C. (1952). Konge­riket Norges Hypotekbank 1852–1952, side 33. Hypotekbanken. Eitrheim, Ø., J.T. Klovland og J.F. Qvigstad (eds.) (2004). Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003. Norges Bank Occasional Papers no. 35, kapittel 10 – Credit, banking and monetary developments in Norway 1819–2003 / Øyvind Eitrheim, Karsten Gerdrup og Jan T. Klovland, side 395. Norges Bank. Schreiner, J. (1943). Akers Sparebank gjennem hundre år, side 41. Grøndahl. Tore Pryser om Marcus Thrane i Norsk Biografisk Leksikon. Skrede, M. (1946). Elverum Sparebank gjennom hundre år 1846–1946, side 36. Banken. Beretning om Kongeriget Norges ökonomiske Til­ stand i Aarene 1846–1850 med tilhørende Tabeller, side 17. Departementet for det Indre (1853). Beretning om Kongeriget Norges ökonomiske Til­ stand i Aarene 1846–1850 med tilhørende Tabeller, side 14. Departementet for det Indre (1853). Tore Pryser om Marcus Thrane i Norsk biografisk leksikon. Utheim, J. (1895). Statistik vedkommende Valg­ mandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885, side 160. Det Statistiske Centralbureau. Utheim, J. (1895). Statistik vedkommende Valg­

33

34

35

36

37

38

39

40

41 42 43

44

45 46

47

48 49 50 51 52 53 54

55 56 57 58

59

mandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885, side 143. Det Statistiske Centralbureau. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 156. Løten Historielag. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, sidene 171–202. Løten Historielag. Thrane, M. (1957). Petitionen fra 1850 – Thrane-foreningenes bønnskrift til kongen, side 1. Arbeidernes Opplysningsforbund. Beretning om Kongeriget Norges ökonomiske Til­ stand i Aarene 1846–1850 med tilhørende Tabeller, side 7. Departementet for det Indre (1853). Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 160. Løten Historielag. Krogsrud, Å. (1981). Industri i bondebygd. Aadals­ brug – en arbeiderkoloni på Oplandene 1840–189, side 202. Universitetet i Bergen. Krogsrud, Å. (1981). Industri i bondebygd. Aadals­ brug – en arbeiderkoloni på Oplandene 1840–189, side 204. Universitetet i Bergen. Krogsrud, Å. (1981). Industri i bondebygd. Aadals­ brug – en arbeiderkoloni på Oplandene 1840–189, side 204. Universitetet i Bergen. Bjørklund, O. (1970). Marcus Thrane: sosialistleder i et u-land, side 175. Tiden. Tore Pryser om Marcus Thrane i Norsk biografisk leksikon. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 160. Løten Historielag. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 161. Løten Historielag. Plan for Løitens Spareskillingsbank (1855). Stats­arkivet i Hamar. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 160. Løten Historielag. Lorentzen, R.A. (1950). Byen og banken gjennom 100 år – Stavanger Sparekasse 1850–1950, side 48. Sparekassen. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, sidene 39 og 108. Løiten Sparebank. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, side 39. Løiten Sparebank. Plan for Løitens Spareskillingsbank (1855). Stats­arkivet i Hamar. Plan for Løitens Spareskillingsbank (1855). Stats­arkivet i Hamar. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, side 35. Løiten Sparebank. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, side 37. Løiten Sparebank. Jørstad, A. (1951). Hønefoss Sparebank – En historisk oversikt over Hønefos Laane­ indretning 1851–1876 og Hønefoss Sparebank 1876–1951, side 18. Hønefoss Sparebank. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, sidene 37 og 50. Løiten Sparebank. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, side 108. Løiten Sparebank. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, side 97. Løiten Sparebank. Trætteberg, A. og Syversen, O.M. (1976). Lautin, Lokalhistorisk årbok for Løten 1976, artikkelen Den første politiske forening i Løten, side 168. Løten Historielag. Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855–1955, side 51. Løiten Sparebank.


293

Kapittel 3 Elverum Sparebank blir størst i Hedmark 1

2 3

4 5

6

7 8 9 10

11 12 13 14 15

16

17 18

Det er vanligere å måle markedsandeler basert på forvaltningskapital. Fram til 1870 foreligger det imidlertid mer informasjon om sparebankenes innskuddskapital enn forvaltningskapital. Etter 1870 foreligger det sikre tall for både forvaltningskapital og innskuddskapital. Alle tallene for innskudds­ kapital fram til 1875 er hentet fra: Klovland J.T. (2007). NORGES BANK OCCASIONAL PAPERS No. 38. Historical Monetary Statistics for Norway – Part II. Chapter 2: A reconstruction of the balance sheets of savings banks in Norway 1822–1875, sidene 132–159. Norges Bank. Tallene for Søndre Hedemarkens Sparebank er fra Norges Bank markert som estimert eller usikre for årene 1835–1843, 1852–1854, 1856, 1858–1859 og 1861. Beretning om Søndre Hedemarkens Sparebanks stiftelse og virksomhet i 75 aar, side 4. (1910). Beretning om Søndre Hedemarkens Sparebanks stiftelse og virksomhet i 75 aar, sidene 8, 14 og 15. (1910). Skappel, S. (1928). Ringsaker Sparebank 1847-1927, side 103. Ringsaker Sparebank. Statistiske Tabeller for Kongeriget Norge med T abeller over Folkemængden i Kongeriget Norge den 31te December 1845, side 8. Summen inkluderer hele Vang som i 1845 inkluderer Furnes. Statistiske Tabeller for Kongeriget Norge med Tabeller over Folkemængden i Konge­riget Norge den 31te December 1845, sidene 2 og 4. Tabeller over Folkemængden i Kongeriget Norge den 31te December 1855, side 2. Tabeller over Folkemængden i Kongeriget Norge den 31te December 1855, sidene 36 og 38. Tabeller over Folkemængden i Kongeriget Norge den 31te December 1855, sidene 6 og 8. Norges Bank – Grytten, Ola H. (2004). «A consumer price index for Norway 1516-2003», 47–98, Chapter 3 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), Historical Monetary Statistics for Norway 18192003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004. Klovland, Jan Tore (2013). «Contributions to a history of prices in Norway: Monthly price indices, 1777­–1920». Norges Bank Working Paper 2013/23. Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853 * 1953, side 49. Vangs Sparebank. Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853 * 1953, side 25. Vangs Sparebank. Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853 * 1953, side 25. Vangs Sparebank. Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853 * 1953, side 37. Vangs Sparebank. Klovland J.T. (2007). NORGES BANK OCCASIONAL PAPERS No. 38. Historical Monetary Statistics for Norway – Part II. Chapter 2: A reconstruction of the balance sheets of savings banks in Norway 1822–1875, sidene 132-159. Norges Bank. Norges Bank – Grytten, Ola H. (2004). «A consumer price index for Norway 1516–2003», 47–98, Chapter 3 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004. Klovland, Jan Tore (2013). «Contri­ butions to a history of prices in Norway: Monthly price indices, 1777–1920». Norges Bank Working Paper 2013/23. Bakgrunnskommentar: Boka Vangs Sparebank 1853 * 1953 på side 116 oppgir en annerledes prisutvikling for kornsorten bygg for Norge, Nord-Østerdal og Vang. Bokas forfatter oppgir selv at tallene er usikre. Bokas angitte prisutvikling for bygg for Norge avviker vesentlig fra Norges Banks prisstatistikk for bygg. Blant annet derfor er Norges Banks prisstatistikk lagt til grunn som det beste grunnlaget. Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853 * 1953, side 60. Vangs Sparebank. Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853 * 1953,

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32

33 34

35 36

37 38 39 40

41 42 43 44 45 46 47

1

2

3 4

side 59. Vangs Sparebank. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år, sidene 28 og 29. Oplandske Kreditbank. Vinje, A.O (1860). Ferdaminni fraa Sumaren 1860. Aasentunet.no. Næss, A. (1926). Vinger Sparebank: 1851–1926 : jubileumsskrift, side 18. Jubileumsskrift for Solør-Odal fra 1837 til 1937, sidene 63 og 64. (1936). Martinsen, T. (2001). Vinger Sparebank 1851–2001, side 4. Sparebanken Hedmark. Næss, A. (1926). Vinger Sparebank: 1851–1926: jubileumsskrift, sidene 171 og 172. Vigeland, N.P. (1954). Kongsvinger 1854–1954, side 55. Kongsvinger kommune. Vigeland, N.P. (1954). Kongsvinger 1854­­­–1954, side 133. Kongsvinger kommune. Vigeland, N.P. (1954). Kongsvinger 1854­–1954, side 131. Kongsvinger kommune. Næss, A. (1926). Vinger Sparebank: 1851–1926: jubileumsskrift, side 71. Hertzberg, E. og Rygg, N. (1907). Den norske Credit­ bank 1857–1907, side 92. Den norske Creditbank. Borchsenius, C. (1977). Cappelens enke, side 11 i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, Bind XXVi – hefte 1. Petersen, K. (1986). Forretningsbankenes historie – de første 70 årene, side 141. Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kredit­ kasse 1848–1948, side 118. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Schreiner, J. (1943). Akers Sparebank gjennem hundre år, side 73. Grøndahl. Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kreditkasse 1848–1948, side 119. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Schreiner, J. (1943). Akers Sparebank gjennem hundre år, side 73. Grøndahl. Klovland J.T. (2007). NORGES BANK OCCASIONAL PAPERS No. 38. Historical Monetary Statistics for Norway – Part II. Chapter 2: A reconstruction of the balance sheets of savings banks in Norway 1822–1875, sidene 132–159. Norges Bank. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år, side 32. Oplandske Kreditbank. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år, side 30. Oplandske Kreditbank. Samme sted. Brynn, O. (1929). Kongsvinger – en historisk oversikt 1682–1854–1929, sidene 73–75. Solør-Odal Historielag. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 59. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 59. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 28. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 30. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, sidene 31 og 34. Halberg, P. T. (1999). Bjelker i bygde-Norge, side 58. Glommen Skogeierforening. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 94.

5

Sidehistorier Slik ble Hamar finanshovedstad i Hedmark

7

Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kredit­ kasse 1848–1948, side 92. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kredit­ kasse 1848–1948, side 92. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år, side 23. Oplandske Kreditbank. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 56. Universitetsforlaget.

8

6 7 8

9

10

11

12 13

14

Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spa­ rebankene i Norge 1822–2014, sidene 60 og 96. Universitetsforlaget. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år, side 23. Oplandske Kreditbank. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år, side 24. Oplandske Kreditbank. Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kredit­ kasse 1848–1948, sidene 15 og 28. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kredit­ kasse 1848–1948, sidene 30 og 31. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kredit­ kasse 1848–1948, side 92. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kredit­ kasse 1848–1948, side 94. H. Aschehoug & Co (W. Nygaard). Store norske leksikon om slekta Kildal opplyser om at de tre var brødre. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år, sidene 24 og 25. Oplandske Kreditbank. I tillegg: Lillevold, E. (1956). Hamar Sparebank 1856–1956, side 13. Hamar Sparebank. Lillevold, E. (1956). Hamar Sparebank 1856–1956, side 12. Hamar Sparebank.

To kvinner som fikk styre sin egen økonomi 1 2 3

4

5 6 7

Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, sidene 30 og 31. Likestillingsrådet (1989). Milepæler i norske kvinners historie gjennom 150 år. Lønnå, Elisabeth: Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mai 2020 fra https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 Lønnå, Elisabeth: Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913 i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mai 2020 fra https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913 Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, sidene 176 og 177. Lillevold, E. (1956). Hamar Sparebank 1856-1956, sidene 176 og 177. Hamar Sparebank. Lillevold, E. (1947). Nes Sparebank gjennom 100 år, side 10. Nes Sparebank.

Kvinne var største innskyter i Stange Sparebank 1 2 3

4

5 6

9

Stange Sparebank 1872 – 6 januar – 1947, side 11. Veflingstad, M. (1952). Stange Bygdebok II Gårds- og slektshistorien, side 651. Stange Historielag. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 68. Universitetsforlaget. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 67. Universitetsforlaget. Norges Sparebanker i aarene 1873, 1874 og 1875 (1878). Finants­- og Told-departementet. Innskuddskontoer: Norges Sparebanker i aarene 1873, 1874 og 1875. Familiehusholdninger: Resulta­ terne af folketællingen i Norge i januar 1876. Det Statistiske Centralbureau. Norges Sparebanker i aarene 1881 og 1882 (1883). Det Statistiske Centralbureau. Grytten (2007). Nominal wages in Norway 1726-1940 by occupation (pp.330-332). Norges Bank Occational Papers No. 38 (Ch. 5 in Eitrheim et al. [2007]). Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, sidene 68 og 69. Universitetsforlaget


294

Kapittel 4 Elverum vinner sparebankenes distriktsopprør 1

2

3

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

17 18 19 20

21 22

23

24 25

I forrige kapittel ble størrelse for spare­banker målt etter innskuddskapital fordi det ikke foreligger gode tall for forvaltnings­kapital før 1869. Elverum var største sparebank i Hedmark på innskudds­kapital og forvaltningskapital fra 1870. Tallene for forvaltningskapital og andre nøkkeltall ble inn­rapportert årlig fra 1869. Norges officielle statistik udgiven aaret 1876 – Tabeller vedkommende Norges sparebanker i aarene 1870, 1871 og 1872. Finants- og Told-Departementet. Ifølge den offisielle statistikken var Aasnes Sparebank på fjerdeplass. Her har imidlertid forfatteren forutsatt at Bø Sparebank på en tilsynelatende klar førsteplass må skyldes feil rapportering av antall innskytere for 1870. Statistikken viser et klart høyere antall innskytere året etter, som også står i forhold til antall innskytere i 1865 oppgitt i Bygde­ banken Bø Sparebank 1852–1977 på side 105. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 206. Glommen Skogeierforening. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 98. Glommen Skogeierforening. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 207. Glommen Skogeierforening. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 17. Glommen Skogeierforening. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 17. Glommen Skogeierforening. Hodne, F. og Grytten, O.H. (2000). Norsk økonomi i det 19. århundre, side 100. Fagbokforlaget. Hodne, F. og Grytten, O.H. (2000). Norsk økonomi i det 19. århundre, sidene 273 og 274. Fagbok­forlaget. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 70. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 70. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 176. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 47. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 75. Werner-Hansen, G. (1970). Nordmenn i østerled – Om nordmenns virksomhet i skogbruk, trelast­ handel og treforedling i Finland, sidene 66 og 67. Landbruksforlaget. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 62. Glommen Skogeierforening. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 71 og 72. Glommen Skogeierforening. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 75. Styresammensetningen: Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 76. Slektskapet mellom Berger, Væringsaasen og Sætersmoen: Thronæs, T. (2007). Helge Værings­ aasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 177. Elverum historielag. Slektskapet mellom Berger og Rogstad: Finne-Grønn, S.H. (1914). Elverum: En bygdebeskrivelse, side 632. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 82. Egge, Å. (1972). Trekk ved sparebankvesenet og sparebanklovgivningen i slutten av forrige århundre, side 125. Essay i boka Studier i sparing og sparebankvesen i Norge 1822–1972. Gyldendal Norsk Forlag. Egge, Å. (1972). Trekk ved sparebank­vesenet og sparebanklovgivningen i slutten av forrige århundre, side 126. Essay i boka Studier i sparing og sparebankvesen i Norge 1822–1972. Gyldendal Norsk Forlag. Hodne, F. og Grytten, O.H. (2000). Norsk økonomi i det 19. århundre, side 229. Fagbokforlaget. Hodne, F. og Grytten, O.H. (2000). Norsk økonomi i

26

27

28 29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 41 42 43

44

45

46 47 48 49 50

51

52

53

det 19. århundre, side 219. Fagbokforlaget. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 178. Elverum historielag. Finne Grønn, S.H. (1921). Elverum en bygdebeskri­ velse – Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd, side 322. Cammermeyers Boghandel. Hedemarkens Amtstidene, 16. februar 1881. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 194. Elverum historielag. Finne Grønn, S. H. (1921). Elverum en bygdebeskri­ velse – Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd, side 355. Cammermeyers Boghandel. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 225. Elverum historielag. Solbakken, E. (1950). Det røde fylke – Trekk av den politiske arbeiderbevegelse i Hedmark gjennom 100 år, side 18. Hedmark fylkes Arbeiderparti. Debes, I. (1931). Forbrukerkooperasjonens historie i Norge i opmarsjen 1850–1890, side 100. Norges kooperative Landsforening. Arnesen, R. (1933). Kooperasjonen i raske trekk, side 23. Norges kooperative Landsforening. Og: Forbrukerkooperasjonens historie i Norge i opmarsjen 1850–1890, side 105. Norges kooperative Landsforening. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 210. Elverum historielag. Mjeldheim. L. (1984). Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1880-åra til 1905, side 124. Universitetsforlaget. Solbakken, E. (1950). Det røde fylke – Trekk av den politiske arbeiderbevegelse i Hedmark gjennom 100 år, side 20. Hedmark fylkes Arbeiderparti. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 316. Elverum historielag. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 214. Elverum historielag. Skrede, M. (1958). Elverum – tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum, side 295. Elverum kommune. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 172. Oplandenes Avis 28. juni 1882, side 1. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 221. Elverum historielag. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 223. Elverum historielag. Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger, side 261. Elverum historielag. Næss, A. (1926). Vinger Sparebank: 1851–1926: jubileumsskrift, side 92. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 78. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 176. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 79. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år – en beretning og et bidrag til næringslivets historie, sidene 65 og 66. Oplandske Kreditbank. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år – en beretning og et bidrag til næringslivets historie, side 62. Oplandske Kreditbank. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år – en beretning og et bidrag til næringslivets historie, side 155. Oplandske Kreditbank. For Elverum Sparebank er tallet hentet fra årlig statistikk fra SSB. Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom

54

55

56

57

58

59

60

61 62 63 64

65 66

67

68

69 70 71

72

73 74 75 76 77

75 år – en beretning og et bidrag til næringslivets historie, sidene 53–62. Oplandske Kreditbank. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 90. Universitetsforlaget. Egge, Å. (1972). Trekk ved sparebank­vesenet og sparebanklovgivningen i slutten av forrige århun­ dre, side 107, i Studier i sparing og sparebankvesen i Norge 1822–1972. Gyldendal Norsk Forlag Oslo. Egge, Å. (1972). Trekk ved sparebank­vesenet og sparebanklovgivningen i slutten av forrige århun­ dre, side 114, i Studier i sparing og sparebankvesen i Norge 1822–1972. Gyldendal Norsk Forlag Oslo. Egge, Å. (1972). Trekk ved sparebank­vesenet og sparebanklovgivningen i slutten av forrige århun­ dre, side 149, i Studier i sparing og sparebankvesen i Norge 1822–1972. Gyldendal Norsk Forlag Oslo. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 92. Universitetsforlaget. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 92. Universitetsforlaget. Deltagelse i stortingsdebatten: Egge, Å. (1972). Trekk ved sparebankvesenet og sparebanklov­ givningen i slutten av forrige århundre, side 147, i Studier i sparing og spare­bankvesen i Norge 1822–1972. Gyldendal Norsk Forlag Oslo. Kasserer: Streitlien, I.A. (1956). Tønset Sparebank gjennom 100 år ­– 1856–1956, side 66. Tønset Sparebank. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 94. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, sidene 78 og 79. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 83. Alle tall om størrelse er basert på forvaltnings­ kapital og er hentet fra de årlige nøkkeltall i rapporter om norske spare­banker som er tilgjengelig i skannet form via historisk statistikk i SSB. Halberg, P.T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge, side 38. Glommen Skogeierforening. Tallene framkommer gjennom forfatterens egen strukturering av tall for alle spare­banker i de aktuelle årene. Underlaget er hentet fra den årlige statistikken for norske sparebanker som er tilgjengelig i skannet form via historisk statistikk i SSB. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 96. Universitetsforlaget. EITRHEIM, GERDRUP AND KLOVLAND: CREDIT, BANKING AND MONETARY DEVELOPMENTS IN NORWAY 1819–2003, side 380, chapter 10 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), His­ torical Monetary Statistics for Norway 1819–2003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004. Samme sted. Samme sted. EITRHEIM, GERDRUP AND KLOVLAND: CREDIT, BANKING AND MONETARY DEVELOPMENTS IN NORWAY 1819–2003, side 400, chapter 10 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), His­ torical Monetary Statistics for Norway 1819–2003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004. KLOVLAND: MONETARY AGGREGATES IN NOR­ WAY 1819–2003, side 187, chapter 5 in Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.), Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003, Norges Bank Occasional Papers no. 35, Oslo, 2004. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 80. Dagbladets utgave 19. juli 1892. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 80. Hoffstad, E. (1928). Det norske privatbankvæsens historie, sidene 182–185. Forretningslivs forlag. Petersen, K. (1986). Forretningsbankenes historie – De første 70 årene, sidene 187–189.


295

78 79

Samme sted. Knutsen, S. (1994). FROM EXPANSION TO PANIC AND CRASH. The Norwegian banking system and its customers 1913–1924, side 5. Handelshøyskolen BI. 80 Private Aktiebanker i Aaret 1900. Det statistiske Centralbureau. 81 Private Aktiebanker i Aaret 1904, side 17. Det statistiske Centralbureau. Målet etter høyest forvaltningskapital. 82 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, side 13. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 83 Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 105. Universitetsforlaget. 84 Koren, C.J. (1994). 11 beretninger fra skogindustri­ ens historie, side 9. NHO. 85 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, side 24. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 86 Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 104. Universitetsforlaget. 87 Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 104. Universitetsforlaget. 88 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, side 33. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 89 Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 106. Universitetsforlaget. 90 Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 106. Universitetsforlaget. 91 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, side 40. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 92 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, sidene 36 og 37. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 93 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, sidene 39–40. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 94 Morgenbladet 15. desember 1916, side 6. 95 Morgenbladet 22. desember 1916, side 6. 96 EITRHEIM, GERDRUP AND KLOVLAND. (2004). Historical Monetary Statistics ch. 10, CREDIT, BANKING AND MONETARY DEVELOPMENTS IN NORWAY 1819–2003, side 381. Norges Bank. 97 Private Aktiebanker for årene 1916, 1917, 1918 og 1919. Det Statistiske Centralbyraa. 98 EITRHEIM, GERDRUP AND KLOVLAND. (2004). Historical Monetary Statistics ch. 10, CREDIT, BANKING AND MONETARY DEVELOPMENTS IN NORWAY 1819–2003, side 381. Norges Bank. 99 Wasberg, G.C. (1970). Fellesbanken a.s 1920–1970, sidene 40 og 47. Fellesbanken. 100 Evanths, T.E. (1951). Fellesbankens og Land­ kreditforeningens forhistorie og planen av 1923 om omlegging av Hypotekbankens Låneordning: en dokumentasjon, side 4. 101 Evanths, T.E. (1951). Fellesbankens og Land­ kreditforeningens forhistorie og planen av 1923 om omlegging av Hypotekbankens Låneordning: en dokumentasjon, side 9. 102 Holten, H. (1968). Bøndernes Bank A/S 1918–1968 i Med Bøndernes Bank gjennom 50 år 1918–1968, side 11. Bøndernes Bank. 103 Holten, H. (1968). Bøndernes Bank A/S 1918–1968 i Med Bøndernes Bank gjennom 50 år 1918–1968, side 15. Bøndernes Bank.

104 Holten, H. (1968). Bøndernes Bank A/S 1918–1968 i Med Bøndernes Bank gjennom 50 år 1918–1968, sidene 24 og 25. Bøndernes Bank. 105 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 191–1939, sidene 18 og 67. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 106 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, side 69. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 107 Eiere Fellesbanken: Pran, Aa.R. (1939). CENTRAL­ FORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksomheten 1914–1939, side 70. Centralforeningen for Norges Sparebanker. Eiere Bøndernes Bank: Holten, H. (1968). Bøndernes Bank A/S 1918–1968 i Med Bøndernes Bank gjennom 50 år 1918–1968, side 24. Bøndernes Bank. 108 Eiere Bøndernes Bank: Holten, H. (1968). Bønder­ nes Bank A/S 1918–1968 i Med Bøndernes Bank gjennom 50 år 1918–1968, side 23. Bøndernes Bank. Eiere Fellesbanken: Pran, Aa.R. (1939). CENTRAL­ FORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksomheten 1914–1939, side 70. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 109 CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPARE­ BANKER. Hovedtrekk av virksomheten 1914–1939, side 70. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 110 Wasberg, G.C. (1970). Fellesbanken a.s 1920–1970, side 28. Fellesbanken. 111 EITRHEIM, KLOVLAND AND QVIGSTAD (2004). Chapter 1 – Introduction i Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003, side 13. Norges Bank.

16

17

18

Tidenes bankkrise på 1920-tallet 1

2 3 4

5 6

Overgang til kapittel 5 Avholdsutvalg etablerte arbeiderbank 1

2 3

4 5

6 7 8

9

10

11

12

13

14 15

Pedersen, P.A. (1900). Ti aars samarbeide – Et tilbageblik paa Fællesudvalget for Kristiania To­ talafholds-organisationer 1890–1900, sidene 7–9. Vort Land – avholds-, nyheds- og avertissements­ blad, 15. august 1896. Pedersen, P.A. (1900). Ti aars samarbeide – Et tilbageblik paa Fællesudvalget for Kristiania Totalafholds-organisationer 1890–1900, side 23. Vort Land – avholds-, nyheds- og avertissements­ blad, 15. august 1896. Bjørnson, Ø. (1990). ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE 2: På klassekampens grunn (1900–1920), sidene 304–308. Tiden Norsk Forlag. Vort Land – avholds-, nyheds- og avertissements­ blad, 1. september 1897. Vort Land – avholds-, nyheds- og avertissements­ blad, 4. september 1897. Bergløff, A. og Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948, side 18. Arbeidernes Landsbank. Klovland, J.T. (2007). Kapittel 3: A reconstruction of the balance sheets of commercial banks in Norway 1848–1900, side 171, i NORGES BANK OC­ CASIONAL PAPERS No. 38 – Historical Monetary Statistics for Norway – Part II. Norges Bank. Bergløff, A. og Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948, sidene 21 og 22. Arbeidernes Landsbank. Bergløff, A. og Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948, side 24. Arbeidernes Landsbank. Bergløff, A. og Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948, side 25. Arbeidernes Landsbank. Streitlien, I.A. (1956). Tønset Sparebank gjennom 100 år 1856–1956, sidene 65 og 67. Tønset Sparebank. Streitlien, I.A. (1956). Tønset Sparebank gjennom 100 år 1856–1956, side 60. Tønset Sparebank. Arne Dag Østigaard, Arne og Hulda på Kolbotnen (Atnbrua: Sollia forlag, 1993), sidene 34-36.

Bergløff, A. og Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948, side 24. Arbeidernes Landsbank. Hans navn var Gulbrand Wennevold. For 1890: Pedersen, P.A. (1900). Ti aars samarbeide – Et tilbageblik paa Fællesudvalget for Kristiania Totalafholds-organisationer 1890-1900, side 9. For 1917: Bergløff, A. og Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948, side 108. Arbeidernes Landsbank. Aaen, E. (1965). I kamp for frihet – Avholdsfolkets Fellesutvalg i Oslo gjennom 75 år, side 19.

7

8

9

10

11

Sverre Knutsen, «Profitten setter tonen, og invest­ eringene danser deretter,» Historisk tidsskrift 98, no. 3 (2019). Oppgaver over totalt antall forretnings­banker ved inngangen til 1920 inkluderer filialer og er hentet fra SSB Private Aktiebanker 1920 (Kristiania 1921), side 2. Ibid. Kristiania & Oplands Vekselbank, tidligere Kristania Ørebank, «Beretning for 1919». Styret ansetter en aksjemegler for å besørge handelen i fondsavdelingen i mai 1918. Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 7. mai 1918. Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 20. oktober 1917 Selskapslovgivningen i perioden ga aksjeselskaper, derunder forretningsbankene, stor frihet til å forskyve tapsavskrivninger. For Kristiania & Oplands Vekselbank er det store avskrivninger i 1925 (omtalt over) og i 1930. I 1930 avskriver banken 130 392 som følge av at banken tapte en rettssak anlagt av et konkursbo. En gjennomgang av de årlige årsrapportene viser at Kristiania & Oplands Vekselbank avskrev et beskjedent beløp i 1918 (13 155 kroner), mens avskrivningene var noe høyere i årene 1922–1927. Beløpene lå mellom 18 076 kroner i 1924 og 26 704 kroner i 1927. Even Lange, The Norwegian system of banking institutions: before and after the interwar crises, Report / Det Nye pengesamfunnet; no. 58 (Oslo: The Research Council of Norway, Division of Culture and Society, 1994); Helge W Nordvik, «Norwegian banking in the inter-war period: A scandinavian perspektive,» i Banking, currency and finance in Europe between the wars, red. C. H. Feinstein (New York: Oxford University Press, 1995); Jan Tore Klovland, «Bank Crises and Resumption of Prewar Gold Parity, 1920–1928,» i A Monetary History of Norway, 1816–2016, red. Jan Tore Klovland, Lars Fredrik Øksendal, og Øyvind Eitrheim, Studies in Macroeconomic History (Cambridge: Cambridge University Press, 2016). Sverre Knutsen, «From expansion to panic and crash,» Scandinavian Economic History Review 39, no. 3 (1991); Sverre Knutsen, Even Lange, og Helge W. Nordvik, Mellom næringsliv og politikk: Kredit­ kassen i vekst og kriser: 1918-1998 ([Oslo]: Universitetsforlaget, 1998); Gunhild J. Ecklund og Sverre Knutsen, Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år (Bergen: Fagbokforlaget, 2000); Knutsen, «Profitten setter tonen, og investeringene danser deretter». Værholm, M. and Øksendal L.F. (2010). Letting the Anchor go: Monetary Policy in Neutral Norway during World War I, Oslo: Norges Bank, side 14. Knutsen, S. (1991). «From expansion to panic and crash.» Scandinavian Economic History Review 39(3): 41–71. Eivind Merok, «After the Boom: The Political Economy of Shipping in Norway in the Interwar Period,», red. Lewis R. Fischer og Even Lange, Research in Maritime History (New Foundland: International Maritime Economic History Association, 2011).


296

Kapittel 5 Seieren følger våre faner 1 2

3

4

5

6 7

8 9 10 11 12 13

14

15 16

17 18 19 20

Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 45. Tiden Norsk Forlag. Moskvatesene: Retningslinjer for Den kommunistiske internationale. Vedtat paa den 3. Internationales 2. kongress i Petrograd-Moskva 20. juli til 7. august 1920 (Kristiania: Det norske Arbeiderpartis forlag), 1920, side 18. «Brev fra Arbeidernes faglige Landsorganisasjon til den russiske handelsdelegasjonen i Stockholm med anmodning om å plassere penger i Kristiania og Opland Vekselbank» dokument 57 i Komintern og Norge: DnA-perioden 1919–1923: En dokumentasjon. «Brev fra Ole O. Lian og Emil Stang til Grigorij Zinovjev om betydningen av innskudd fra russisk side i Kristiania og Oplands Vekselbank (24. januar 1922) dokument 85 i Komintern og Norge: DnA-perioden 1919–1923: En dokumentasjon. «Brev fra Ole O. Lian og Emil Stang til Grigorij Zinovjev om betydningen av innskudd fra russisk side i Kristiania og Oplands Vekselbank (24. januar 1922) dokument 85 i Komintern og Norge: DnA-perioden 1919–1923: En dokumentasjon. Maurseth, P. (1987). Gjennom kriser til makt, siden 41 og 42. Tiden Norsk Forlag. Behovet for å forvalte fagforbundenes likvide midler oppgis som en sentral motivasjon for å eie en egen forretningsbank i Bjørnsen, Vår historie, og viser til inspirasjon fra tilsvarende prosjekter i Danmark og Sverige. Merk at de danske fagforbundene vurderte situasjonen motsatt og var motvillige deltakere i etableringen av Arbejdernes Landsbank i Danmark, se Claus Hagen Petersen En bank blir til publisert på bankens hjemmeside (https://www. al-bank.dk/om-banken/fakta-og-historik/historie (hentet 01.04.2020). Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 5. juni 1920. Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 18. september 1920. Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 22. september 1920 Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 6. februar 1922. Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 6. mai 1920. Eivind Merok, «After the Boom: The Political Economy of Shipping in Norway in the Interwar Period,», red. Lewis R. Fischer og Even Lange, Research in Maritime History (New Foundland: International Maritime Economic History Association, 2011). Prisindeksen mest omtalt i samtiden var Økonomisk Revues prisindeks og Statistisk Sentralbyrås prisindeks. Vi gjengir her prisoppgavene fra Økonomisk Revue, blant annet gjengitt i Petersen, Forretningsbankenes historie: de første 70 årene. Ibid. Social-demokraten «Storstreik besluttet. 120,000 mand i kamp for arbeiderklassens livsinteresser» (tirsdag 10. mai 1921). Social-demokraten var i denne perioden under ledelse av redaktør Olav Scheflo, men Martin Tranmæl hadde i mai overtatt redaktørstolen da Scheflo var reist til Russland for å delta på forberedelsene til den internasjonale kongressen. «120,000 mand i storstreik fra 26de mai» i Aften­ posten (tirsdag 10de mai 1921) Protokoll Kristiania & Oplands Vekselbank, referat fra møtet i styret 6. februar 1922. Synnøve Aarseth Barder: «Storstreiken i 1921» i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie 1 (1977). «Brev til Sovjet-Unionens faglige Landsorganisasjon, Soljanka 12, - Moskva, Sovjetsamveldet» Trykket som del av Halfdan Jønssons redegjørelse for Landsorganisasjonens gjeld til utlandet ved LOs kongress i 1934. Brevet er gjengitt som del av protokollen fra kongressen, og kan leses på side 278–281 i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon,

21

22 23

24

25

26

27 28 29 30 31 32

33

34 35

1

2

3

«Kongressen 1934. Dagsorden og protokoll» (Oslo: 1935, Arbeidernes Aktietrykkeri) Den internasjonale depresjonen hadde sitt utspring i USA og spredde seg til Europa gjennom pengepolitikken som ble ført. En sammenfatting av den moderne litteraturen om den store depresjonen finnes i Barry Eichengreen, «Understanding the great depression», The Canadian Journal of Economics/ Revue canadienne d’Economique 37, no. 1 (2004). Årsberetning for Arbeidernes Landsbank A/S 1930 Protokoll Arbeidernes Landsbank, styremøte onsdag 25de februar 1931. Ifølge styreprotokollen ble forhandlingsmøtet gjennomført 27–28. mars 1931 ved LOs formann og banksjefen. Tore Arvid Pedersen, «Tariffoppgjøret 1931. Fagorganisasjonen og storlockouten», Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie 1 (1977). Helge W. Nordvik og Ola H. Grytten, «The labour market, unemployment and economic growth in Norway, 1920–1939», Scandinavian Economic History Review 42, no. 2 (1994); Pedersen, «Tariffoppgjøret 1931. Fagorganisasjonen og storlockouten». Styret oppga i april og mai at Landsbanken mottok en samlet overførsel av støtte tilsvarende 1,5 millioner norske kroner. Til tross for støtten fra svensk LO, Norges Bank og andre, mindre overførsler, var kontantbeholdningen kun 1 550 000 kroner den 6. mai. Protokoll Arbeidernes Landsbank, styremøte 29de april 1931. Protokoll Arbeidernes Landsbank, styremøte 1ste juli 1931. Protokoll Arbeidernes Landsbank, styremøte 8de juli 1931. Protokoll Arbeidernes Landsbank, styremøte 8de juli 1931. Pedersen: «Tariffoppgjøret 1931. Fagorganisasjonen og storlockouten», 138. Arbeidernes Landsbank A/S, «Beretning om bankens virksomhet i 1931», side 1. «Brev til Sovjet-Unionens faglige Landsorganisasjon, Soljanka 12, - Moskva, Sovjetsamveldet» Trykket som del av Halfdan Jønssons redegjørelse for Landsorganisasjonens gjeld til utlandet ved LOs kongress i 1934. Brevet er gjengitt som del av protokollen fra kongressen, og kan leses på side 278–281 i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, «Kongressen 1934. Dagsorden og protokoll» (Oslo: 1935, Arbeidernes Aktietrykkeri) «Brev til Sovjet-Unionens faglige Landsorganisasjon, Soljanka 12, Moskva, Sovjetsamveldet» Trykket som del av Halfdan Jønssons redegjørelse for Landsorganisasjonens gjeld til utlandet ved LOs kongress i 1934. Brevet er gjengitt som del av protokollen fra kongressen, og kan leses på side 278–281 i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, «Kongressen 1934. Dagsorden og protokoll» (Oslo: 1935, Arbeidernes Aktietrykkeri) Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 45. Tiden Norsk Forlag. Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853–1953, sidene 181 og 182. Vangs Sparebank.

2

Sidehistorier Ole O. Lian og arbeiderbevegelsens bank

12

Bjørgum, Jorunn: Ole O. Lian i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 8. mai 2020 fra https:// nbl.snl.no/Ole_O_Lian Jorunn Bjørgum, Martin Tranmæl og radikali­ seringen av norsk arbeiderbevegelse 1906–1918 (Universitetsforlaget, 1998); «Arbeiderpartiet og LO,» Arbeiderhistorie 2 (1999). Protokoll over forhandlingene ved Arbeidernes Faglige Landsorganisations 9. kongres i Kristiania 11.–18. juli 1920, side 31.

13 14 15

Gjeldskrisen i bygdene 1

Merok, E. (2016). Mellom bonde og børs Land­ kreditts historie 1915–2015. Fagbokforlaget.

3 4

5

6 7 8

9 10

Nerbøvik, J. (1991). Bønder i kamp: Bygdefolkets krisehjelp 1925–35, side 31-34. Samlaget. G. Sanderød (2009). Den revolusjonære Åmotordføreren. Åmot historielag. Einar Gram Borch (Bondepartiet) i Stortingets forhandlinger, 1926, syvende del, interpellasjon fra repr. Borch ang. Valutasituasjonen og fra repr. Madsen ang. Nødropet fra bygdeorganisasjonene i Nes, s. 1582. Alfred Madsen (Arbeiderpartiet) i Stortingets forhandlinger, 1926, syvende del, interpellasjon fra repr. Borch ang. Valutasituasjonen og fra repr. Madsen ang. Nødropet fra bygdeorganisasjonene i Nes, side 1583ff. Streitlien I.A. (1956). Tønset sparebank 1856–1956, side 32. Tynset Sparebank, 1956. Ibid., 33. Østerdølen (tirsdag 17. mars 1931) «Fra det store bondestevne på Hamar. Foredraget og ordskiftet om den økonomiske situasjon» «Fra det store bondemøte på Gjøvik» i Drammens blad (13.04.1931) Nerbøvik, J., Bønder i kamp: Bygdefolkets krisehjelp 1925–35.

Kapittel 6 Husmannssønn skaper Innlandets største bank 1 2 3 4

5 6

7

8

9 10 11

16

17

Sandberg, P.Ø. og Haug, J. (1995). Hedmark gjennom 150 år, sidene 169­–171. Sparebanken Hedmark. Lillevold, E. (1953). Vangs sparebank 1853–1953, sidene 125–127. Vangs Sparebank. «Den gamle og den nye by» i Aftenposten (15.08.1918). Lillevold, E. Vangs sparebank 1853–1953, side 107–108; Sandberg og Haug, Hedmark gjennom 150 år, side 105–106. Bache-Wiig, J. (1945). A/S Hamar jernstøperi & mek. verksted, side 21. Ham-Jern. Merok, E. (2015). Atlungstad og Mjøsregionens brenneritradisjoner. En prosjektrapport, side 18. Østlandsforskning. Brennevinsforbudet innføres som et midlertidig vedtak i desember 1916 og gjøres endelig etter en folkeavstemning i 1919. Først etter en ny folkeavstemning i 1926 oppheves forbudet mot tilvirkning, innførsel og omsetning av brennevin og sterk vin, men omsetning og foredling legges da til A/S Vinmonopolet. Vinmonopolet overtok merkevarer, distribusjon og salg av brennevin fra de etablerte brenneriene og destillasjonsforetakene i Mjøsregionen og Kristiania. Se H. Espeli, P. Nygaaard, og Merok, E. (2018). Norsk akevitt- og brennerihistorie. Forprosjektrapport (Upublisert notat), Handelshøyskolen BI. Akers Sparebank er her og for øvrig i denne framstillingen vurdert som en hovedstadsbank selv om den formelt sett tilhørte Akershus. Lillevold, E. (1951). Oplandske Creditbank gjennom 75 år, side 116. Oplandske Creditbank. Ibid., 118. «Administrasjonsstyrets innberetning om Søndre Hedemarkens sparebank» Hamar Arbeiderblad (6.08.1927) Lillevold, Vangs Sparebank 1853–1953, sidene 147–149. Ibid. Norsk Kunngjørelsestidende (19. 04.1927) Merok, E. (2016). Mellom bonde og børs: Land­ kreditts historie 1915–2015. Fagbokforlaget. Hveding, Ø. (1982). Landbrukets gjeldskrise i mel­ lomkrigstiden: Statens lånekasse for jordbrukere. Statens landbruksbank; Merok, Mellom bonde og børs: Landkreditts historie 1915–2015. NOS IX. 18 Gårdbrukernes og småbrukernes formue og gjeld. Efter skatteligningen for 1932–33 (Oslo). På landsbasis hadde gjeldskommisjonen innhentet oppgaver for hver enkelt skatteyter i 179 kommuner med vel 40 000 jordbrukere, og det var hentet inn oversiktsoppgaver for øvrige kommuner.


297

18 19 20 21 22 23 24 25 26

27 28 29 30 31 32 33

34

Se Merok, Mellom bonde og børs: Landkreditts historie 1915–2015 for en mer detaljert diskusjon.. Thue, L. (2014). Forandring og forankring: Spare­ bankene i Norge 1822–2014. Universitetsforlaget. Lillevold, E. (1963). Trysil Sparebank 1863–1963, side 91. Trysil Sparebank. Streitlien I.A. (1956). Tønset sparebank 1856–1956. Tynset Sparebank. Skrede, M. (1946). Elverum Sparebank gjennom 100 år: 1846–1946, sidene 144–146. Elverum Sparebank. Ibid. Ibid. Ibid. Skrefsrud, O. (1952). Det norske næringsliv. Hedmark Fylkesleksikon (1952). Det norske næringslivs forlag. Ibid. Lillevold, Vangs sparebank 1853–1953. Side 216–217. «Hjelpearbeidet i de besatte områder» i Hamar Arbeiderblad (01.05.1940) Gjerdåker, B. (1998). Stiftstad og bygdeby Hamars historie 1935–1991, side 71. Hamar kommune. Ibid., side 81. «Hvordan aksjonen mot NS er foregått i Hamarområdet» i Hamar Arbeiderblad (22.05.1945). Brev til Bank- og Sparebankinspeksjonen fra kontrollkomiteen for Vang Sparebank (25. september 1943). Jan Anderssen er sitert i «En glad gutt – Bank Ola» i Pengevirke – tidsskrift for en ny bankkultur, Nr. 1 (2013).

Sidehistorie Spareideologiens budbringer i Åmot 1 2 3 4

5

6

7

8

9

10

11 12

13

14

15

Talen er i arkivet i SpareBank 1 Østlandets filial på Rena. Samme sted. Bakke, H. (1935). Fredrikshalds Sparebank gjennem 100 år, side 451. Fredrikshalds Sparebank. Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, side 280. Centralforeningen for Norges Sparebanker. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 23. Universitetsforlaget. I boka Ringerikes Sparebank, Virksomheten i tidsrommet 1947­­–1958, side 36, er det avbildet en sparebøsse fra Ringerikes Sparebank som skal være fra rundt 1895. Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksom­ heten 1914–1939, side 283. Centralforeningen for Norges Sparebanker. Koefoed, H. (1938). Kristiania Folkebank­– En oversikt i anledning av 50 Års Jubileet, side 48. Kristiania Folkebank. Koefoed, H. (1938). Kristiania Folkebank­– En over­ sikt i anledning av 50 Års Jubileet, sidene 35–36. Kristiania Folkebank. Koefoed, H. (1938). Kristiania Folkebank­– En oversikt i anledning av 50 Års Jubileet, side 48. Kristiania Folkebank. Bergens Aftenblad 8. mars 1902. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spa­ rebankene i Norge 1822–2014, sidene 127–128. Universitetsforlaget. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 22. Universitetsforlaget. Strømme Svendesen, A. (1972). Artikkelen Spare­ bankledere, spareideologi og samfunn i Studier i sparing og sparebankvesen i Norge 1822-1972, side 275. Gyldendal Norsk Forlag. Olsen, Ø. og Skjæveland, A. (2002): Handlings­ regelen for bruken av oljeinntekter i Hva gjør oljeinntektene med oss? J.W. Cappelens forlag.

Kapittel 7 Vangs Sparebank bygger Sparebanken Hedmark 1

2 3 4

5

6 7

8 9 10 11 12 13

14

15

16

17

18

19 20

21

22

Rundskriv fra Det kongelige finans- og tolldepartementet til fylkesmennene datert 9. februar 1963. En kopi av brevet ligger i en konvolutt med ulike dokumenter knyttet til en fusjonsprosess mellom Vangs Sparebank og Hamar Sparebank på Statsarkivet på Hamar. Finansinstitusjoner. Regnskapstall 1963, sidene 43 og 45. Statistisk sentralbyrå (1964). Innstilling fra Bankkomitéen av 1960, side 50. Hanisch, T.J. (1982). Kapittel 2: Vekst og endring – hva sier tallene?, sidene 18 og 19 i En storbank i blandingsøkonomien – Den norske Creditbank 1957–1982. Den norske Creditbank. Innstilling fra Bankkomitéen av 1960, side 27. Målt som andel av samlet forvaltningskapital for sparebanker og forretningsbanker. Nilsen, N.J. (1960). Norges Postsparebank, sidene 10 og 11. Norges Postsparebank. Hanisch, T.J. (1982). Kapittel 6: Teknologisk utvik­ ling og hjemlig ekspansjon, sidene 147 i En storbank i blandingsøkonomien – Den norske Creditbank 1957–1982. Den norske Creditbank. NOU 1979:16. Betalingsformidling, side 12. Hamar Arbeiderblad 26. oktober 1965, side 7. Brattvåg, T. (1988). EDB I BANK, sidene 10 og 11. TANO AS. Wilhelmsen, K. (1979). Distriktsbank i Vekst 1953–1978, side 14. Hedemarken Sparebank. Ringsaker Blad 24. desember 1963. Da Romedal Sparebank fusjonerte med Stange Sparebank, ble også Hamar Sparebank invitert til fusjon, men takket nei. Dette framgår blant annet av et tilbakeblikk i Stange Sparebanks protokoll fra styremøte 18. februar 1969. At Hamar Sparebank stemte nei: Wilhelmsen, K. (1979). Distriktsbank i Vekst 1953–1978, side 14. Hedemarken Sparebank. Det påtenkte navnet: Hamar og Vangs Sparebank framkommer i kopi av protokoll fra styremøte i Vangs Sparebank 24. mai 1967 som ligger ved Hamar Sparebanks styreprotokoll som ligger på Statsarkivet på Hamar. Det framgår av Hamar Sparebanks styreprotokoll for 1964 at sparebanken ønsket en sammenslutning med Fellesbanken. I Forandring og Forankring – Sparebankene i Norge 1822–2014, side 208, framgår det at Finansdepartementet i en stortingsmelding om bankstrukturen i 1968 fortsatt ikke ville ta stilling til et forslag om at Fellesbanken skulle kunne overta lokale sparebanker. Prosessen rundt uregelmessighetene i Vangs Sparebank er dokumentert i forstanderskapets protokoll for Vangs Sparebank på sidene 123–134. Den ligger på Statsarkivet på Hamar. Varslingen til styret framgår av korrespondanse i et privat arkiv Jørgen Vogt Midthun etterlot seg om saken. Varslingen til styret omtales blant annet i et brev fra Jørgen Vogt Midthun til nestformann i styret, Ole Østby-Deglum, datert 14. februar 1964. Begge brevene er i Jørgen Vogt Midthuns etterlatte private arkiv. Dette framkommer i notat skrevet av Vogt Midthun datert 21. juni 1965 fra et møte med representanter fra Vangs Sparebank 18. juni 1965. Notatet ligger i Vogt Midthuns etterlatte private arkiv. Etter avtale med ordfører Peder Esbjørnsen i forstanderskapet i Vangs Sparebank informerer Vogt Midthun Esbjørnsen om at han har bestemt seg for å informere Bankinspeksjonen, og så lar han Esbjørnsen selv informere Bankinspeksjonen. Dette framkommer i brev fra Vogt Midthun til Esbjørnsen datert 22. juni 1965 i Vogt Midthuns etterlatte private arkiv. Rapporten ligger i forstanderskapets protokoll på sidene 127–132.

23 24

25

26 27

28

29

30

31

32

33 34 35 36 37

38 39

40 41 42 43

44

Lønna framkommer i protokoll fra styremøte 24. juni 1964. Det framgår av styreprotokollen fra styremøte i Vangs Sparebank 2. september 1965. Styreprotokollen ligger på Statsarkivet på Hamar. Sidene 4 og 5 i innstilling fra forstanderskapets komité til å gjennomgå rapport om ekstraordinær revisjon i Vangs Sparebank, datert 25. mai 1966. En kopi av innstillingen er i forstanderskapets protokoll for Vangs Sparebank på sidene 132–134. Den ligger på Statsarkivet på Hamar. Brev fra Arkivverket datert 15. januar 2020 som svar på forespørsel om opplysninger. Brevet er i Vogt Midthuns etterlatte private arkiv. Det er datert 11. mars 1965 med en påtegning om at det er funnet i hans mors papirer 7. april 1988. SPAREBANKSTRUKTUREN Innstilling fra Områdekomiteen av 1965 (1967), side 121. Sparebankforeningen i Norge. Sparebankenes fond og andre fond og avsetninger som prosentandel av forvaltningskapital. Tallene er hentet fra SSBs årlige statistikk over regnskapstall fra finansinstitusjoner. I utredningen Sparebank­ vesenets fremtidige utvikling fra Sparebankforeningen i Norge på side 228 forklares det at den «korrigerte» egenkapitalprosenten blir noe høyere dersom man inkluderer skattefrie en bloc-avskrivninger på utlån. Sparebankvesenets fremtidige utvikling – Innstil­ ling fra en komité oppnevnt av Sparebankforenin­ gen i Norge (1974), sidene 80 og 81. Sparebankforeningen i Norge. Innskudd fra andre enn banker. Sparebankvesenets fremtidige utvikling – Innstil­ ling fra en komité oppnevnt av Sparebankforenin­ gen i Norge (1974), side 104. Sparebankforeningen i Norge. Grunnlaget for statsbankene inkluderer Postsparebanken. Den Norske Stats Husbank var klart størst på utlån blant statsbankene, etterfulgt av Norges Kommunalbank og Statens Landbruksbank. Dette framkommer i Finansinstitusjoner 1971 fra SSB. I utgangspunktet var det Stange Sparebank og Hamar Sparebank som startet fusjonssamtaler uten storebroren Vangs Sparebank. Vangs Sparebank fikk innpass via et forslag om å samarbeide med Stange Sparebank om en filial i Bekkelaget, et tettsted nær Hamar, men i Stange kommune. Dette framkommer i protokollen fra styremøte i Stange Sparebank 18. februar 1969 som ligger på Statsarkivet på Hamar. I praksis ble det i stor grad Vangs Sparebank som overtok de to klart mindre sparebankene. Østlendingen 3. januar 1973. Hamar Arbeiderblad 6. november 1975. Østlendingen 3. januar 1973. Protokoll fra fellesmøte mellom styret og forstanderskapet i Trysil Sparebank 23. februar 1973. Datoen 15. mars 1973 og deltakende sparebanker framkommer i protokoll fra styremøte i Vaaler Sparebank 24. juli 1973. Østlendingen 15. desember 1973. Denne komiteen er omtalt i protokoll fra styremøte i Hedemarken Sparebank 3. juli 1973 og også protokoll fra styremøte i Vaaler Sparebank 20. juni og 11. juli 1973. Protokoll fra styremøte i Vaaler Sparebank 24. juli 1973. Hamar Arbeiderblad 15. desember 1973, side 16. Østlendingen 15. desember 1973. Notat fra Harry Konterud i Sparebanken Hedmark til Karl Olav Hovden i Sparebanken ABC om «Ringsakerproblemet» datert 2. februar 1990. Notatet ble utarbeidet som et ledd i planer om en fusjon til Sparebanken NOR. Det framgår av notatet at Konterud har «konferert med en del personer som forutsetningsvis skulle kjenne historikken». Dette framgår av Jørgen Vogt Midthuns etterlatte private arkiv.


298

45 46

47

48

49

50

51

52 53 54 55 56 57

58 59 60 61 62

63 64

65 66 67 68

69 70 71

Glåmdalen 7. mai 1976. Sparebankenes fond og andre fond og avsetninger som prosentandel av forvaltningskapital. Grunnlaget er hentet fra SSBs årlige statistikk over regnskapstall fra finansinstitusjoner. Sparebankstrukturen – Innstilling fra Sparebankstrukturutvalget oppnevnt i 1981 av Sparebankforeningen (1983), side 132. Sparebankforeningen. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 239. Universitetsforlaget. Sparebankstrukturen – Innstilling fra Sparebankstrukturutvalget oppnevnt i 1981 av Sparebankforeningen (1983), side 102. Sparebankforeningen. Sparebankstrukturen – Innstilling fra Sparebankstrukturutvalget oppnevnt i 1981 av Sparebankforeningen (1983), side 32. Sparebankforeningen. Brev fra styremedlem Jørgen Sponnich til styreformann Hans Fredrik Hommelstad i Sparebanken Hedmark datert 6. februar 1983. Brevet er i styrepapirene for 1983. Østlendingen 19. mai 1982. Hamar Arbeiderblad 28. februar 1978, side 14. Glåmdalen 27. februar 1979. Hamar Arbeiderblad 14. mars 1979. Hamar Arbeiderblad 29. mars 1980 og 23. januar 1981. Espeli, H. (1995). Konkurransebegrensninger innen­ for privat bankvirksomhet i Norge 1900–1985, side 139. Utg. Norges forskningsråd. 1995. Og: Sparebankstrukturen – Innstilling fra Sparebankstrukturutvalget oppnevnt i 1981 av Sparebankforeningen (1983), side 146. Sparebankforeningen. Hamar Arbeiderblad 7. mars 1984, side 4. Hamar Arbeiderblad 22. september 1984, side 14. Innstilling om sparebankstrukturen i Hedmark og Oppland (1985), side 16. Innstilling om sparebankstrukturen i Hedmark og Oppland (1985), side 14. Utdrag fra samtale med daværende administrerende direktør i Sparebanken Hedmark, Dyre Østby, 29. september 2020, gjengis her: «Den nye konkurransesituasjonen mellom Sparebanken Hedmark og Gudbrandsdal Sparebank bidro til at jeg innledet en dialog med administrerende direktør i Gudbrandsdal Sparebank, Ole Sjetne, som var en tidligere advokatkollega. Bankenes styreledere, Sjetne og jeg hadde uformell kontakt om en mulig fusjonsprosess. Men i Sparebanken Hedmark fikk vi en forståelse for at bankens relativt svake egenkapitalandel ville gi oss et dårlig forhandlingsgrunnlag. Derfor endret vi strategi og tok kontakt med Østerdalen Sparebank for å forsøksvis starte en fusjonsprosess. Men administrerende banksjef i Østerdalen Sparebank, Jørgen Vogt Midthun, svarte at det var uaktuelt med fusjon så lenge Sparebanken Hedmark fortsatt hadde ansatte eller tillitsvalgte med tilknytning til en varslersak i Vangs Sparebank på 1960-tallet.» Notat fra Harald Andris Hamre i Østerdalen Sparebank om Sparebank Øst datert 27. juni 1984. Jørgen Vogt Midthuns notater fra møte 11. november 1985. Notatene er gjenfunnet i en perm i SpareBank 1 Østlandets arkiv. Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer 14. desember 1985. Hamar Arbeiderblad 14. desember 1985. Referat fra møte i Elverum 23. desember 1985 om Sparebanken Øst. Brev fra Jørgen Vogt Midthun til Gudbrandsdal Sparebank, Sparebanken Vestoppland og Totens Sparebank datert 14. februar 1986. Hamar Arbeiderblad 16. desember 1986. Glåmdalen 3. mars 1987. I referat fra første fusjonsmøte mellom Sparebank­ en Hedmark, Østerdalen Sparebank og Vinger Sparebank 10. mars 1987 framgår det at Hof Sparebank, Grue Sparebank, Odal Sparebank og Vinger

72 73 74 75

Sparebank ikke hadde oppnådd enighet om å danne en egen blokk i sørfylket under Sparebanken ABC. I samme referat framgår det at «Kjensjord har i løpet av de siste ukene hatt samtaler med Fløtaker ABC-bank og Konterud i Sparebanken Hedmark». Samtale med Harry Konterud 17. desember 2019. Samtale med Harald Andris Hamre 12. februar 2020. Samtale med Helge Næss Rustad 14. mai 2020. Samtale med Harry Konterud 17. desember 2019.

10

Kapittel 8 Sjømann og barnehjemsbarn bygger LOs finanskonsern

Sidehistorier Tidenes korteste sjefsperiode 1

2 3 4 5

6

7 8

Utdrag fra hovedforstanderskapets protokoll den 27. juni 1983. Utdrag fra hovedstyrets protokoll den 27. juni 1983. Dyre Østbys arbeidsavtale datert 2. mai 1984. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 9. februar 1983. Samtale med Dyre Østby 29. september 2020. Deriblant: Brev fra seks ansatte i konsernadministrasjonen til hovedstyret datert 8. juni 1984. Brev fra fem banksjefer ved avdelingskontorene til hovedstyret datert 25. juni 1984. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 8. august 1984. Kvisgaards forslag la følgende materiale til grunn for forslaget: «a) Redegjørelse om de interne ledelsesproblemer fra stabsansvarlige i hovedadministrasjonen og banksjef Hvidsten 8.6.84. b) Tilsvarende redegjørelse fra 5 utebanksjefer 25.6.84. c) Tilleggsnotat fra stabsansvarlige i hovedadministrasjonen av 22.6.84. d) Konserntillitsvalgtes redegjørelse av 26.6.84 med tilslutning til kravet om at hovedstyret skaffer banken forsvarlig topplederskap. e) De ansattes representanter i hovedforstanderskapet med redegjørelse av 2.7.84 om tilslutning til de konserntillitsvalgtes konklusjon av 26.6.84.» E-post fra Dyre Østby til forfatteren 30. september 2020. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 13. august 1984.

Konterud ble tilfeldigvis ny sjef 1 2

3

4 5 6

7 8

9

Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 4. september 1984. Brev til hovedforstanderskapets medlemmer og sparebankens ansatte fra Jan Stensrud og Morten Pentzen datert 27. november 1984. Innstillingen framkommer av styrets notater fra styremøte i Sparebanken Hedmark 18. desember 1984. Samme sted og samtaler med Marit Haraldsen. Samme sted og samtaler med Knut Sørlundsengen. Styrets notater fra styremøte i Sparebanken Hedmark 18. desember 1984 og et notat datert 18. desember om styremøtet i Sparebanken Hedmark 18. desember, adressert til styremedlemmene Sverre Kristian Fjeld, Magne Johansen og Jørgen Sponnich. Styrets notater fra styremøte i Sparebanken Hedmark 18. desember 1984. Både daværende personalsjef Knut Sørlundsengen og daværende hovedtillitsvalgt Marit Haraldsen bekrefter historien om sølvkanna. Tidsangivelsen for når sølvkanna ble fjernet, er usikker, men de to mener det skjedde tidlig i Morten Pentzens periode som fungerende sjef i etterkant av Dyre Østbys avgang. Både Marit Haraldsen og Knut Sørlundsengen bekrefter dette hendelsesforløpet. De to var i ansettelseskomiteen sammen med daværende fungerende toppsjef Morten Pentzen, daværende styreformann Bjarne Kvisgaard og daværende formann i forstanderskapet Jan Stensrud. Pentzen og Kvisgaard er ikke blant oss lenger. Stensrud opplyser at han som formann i forstanderskapet hadde et overoppsyn med prosessen, men at han ikke

tok del i den daglige prosessen, og at han derfor ikke kjente til bakgrunnen for at Harry Konterud ble en kandidat til stillingen som administrerende direktør. Haraldsen og Sørlundsengen opplyser at den feilsendte faksen var fra bankens rekrutteringsbyrå, og at den var adressert til DnC. Harry Konterud opplyser at han i forkant av ansettelsen i Sparebanken Hedmark hadde blitt tilbudt en lederstilling i DnC som han takket nei til. Samtale med Harry Konterud 30. september 2020.

1 2

3

4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20

21 22 23 24 25 26 27 28

Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 137. Tiden Norsk Forlag. Espeli, H. (1995). Private konkurransereguleringer innfor forsikringsnæringen i Norge 1900–1985 og myndighetenes holdning til disse, side 80. Norges Forskningsråd. Rogstad, S. (1971). Med Samvirke gjennom 50 år, side 89. Og: Espeli, H. (1995). Private konkurran­ sereguleringer innfor forsikringsnæringen i Norge 1900–1985 og myndighetenes holdning til disse, side 81. Norges Forskningsråd. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, sidene 131 og 132. Tiden Norsk Forlag. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 72. H. Aschehoug & Co. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 60. H. Aschehoug & Co. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 59. H. Aschehoug & Co. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 59. H. Aschehoug & Co. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 78. H. Aschehoug & Co. Bergen Arbeiderblad, 12. februar 1968. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 80. H. Aschehoug & Co. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 156. Tiden Norsk Forlag. Årsmelding og regnskap 1969, side 3. Landsbanken. Årsmelding og regnskap 1969, sidene 4 og 5. Landsbanken. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 164. Tiden Norsk Forlag. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, sidene 165 og 167. Tiden Norsk Forlag. NOU 1992:30. BANKKRISEN, side 58. Finans- og tolldepartementet. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, sidene 168, 170 og 171. Tiden Norsk Forlag. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 165. Tiden Norsk Forlag. Fusjonsforhandlinger i 1972: Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 170. Tiden Norsk Forlag. Fusjonsforhandlinger i 1990: Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, side 65. Upublisert bok. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 168. Tiden Norsk Forlag. Årsmelding 1973, side 1. NOU 1992:30 Bankkrisen, sidene 8, 21 og 87. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 169. Tiden Norsk Forlag. Friheten utgave Nr. 51/52 1972, side 6. Samtale i møte med Jan Tore Berg-Knutsen 24. juni 2020. Årsmelding 1971, side 4. Landsbanken. Jan Tore Berg-Knutsen opplyser at det var fem personer på dette møtet. Det var Thor Andreassen, Jens Chr. Hauge, Per Dragland og Magne Nedregård. Alle de øvrige på møtet utenom Berg-Knutsen har gått bort. Berg-Knutsen opplyser at det ikke finnes noe kjent referat fra møtet. Tidligere viseadministrerende direktør i Landsbanken, Ottar Karbøl, oppgir at han ble ansatt i Landsbanken i januar 1973, samme måned som Dragland gikk av.


299

29 30 31 32 33 34 35 36 37

38

39

40

41 42 43 44 45 46 47 48

49 50 51 52 53 54 55 56 57

58

59 60 61

Karbøl bekrefter at Dragland ble bedt om å slutte, slik også Berg-Knutsen opplyser om. Samtale i møte med Jan Tore Berg-Knutsen 14. juni 2018. Samtale i møte med Jan Tore Berg-Knutsen 14. januar 2020. Årsmelding 1973, side 1. Arbeiderbladet 7. september 1973, side 12. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, sidene 162 og 163. Tiden Norsk Forlag. Bilmerkenes historie om Lada av BilNorge.no, http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=30942 Telefonsamtale med Jan Tore Berg-Knutsen 20. januar 2020. Samtale i møte med Jan Tore-Berg-Knutsen 14. januar 2020. Drammens Tidene 14. januar 2012, «Kornsiloens hemmelighet», https://www.dt.no/nyheter/ drammen/nyheter/kornsiloens-hemmelighet/s/2-2.1748-1.6714596 Ask, A.O. og Westlie, B. (1991). MAKTENS ANSIKT – Et portrett av Jens Chr. Hauge, side 182. Tiden Norsk Forlag. Ask, A.O. og Westlie, B. (1991). MAKTENS ANSIKT – Et portrett av Jens Chr. Hauge, side 185. Tiden Norsk Forlag. Dette omtales i: Ask, A.O. og Westlie, B. (1991). MAK­ TENS ANSIKT – Et portrett av Jens Chr. Hauge, side 185. Tiden Norsk Forlag. Det er i samtale med Jan Tore Berg-Knutsen 24. juni 2020 opplyst om at oppdraget kom direkte fra statsminister Nordli. SSBs årsoppgaver for forretningsbanker. SSBs kalkulator for konsumprisindeks. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 187. Tiden Norsk Forlag. Årsberetning og regnskap 1980, side 3. Landsbanken. Årsberetning og regnskap 1981, sidene 2 og 20–25. Landsbanken. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 186. Tiden Norsk Forlag. Samtale i møte med Jan Tore Berg-Knutsen 14. juni 2018. Tor Moursund er gått bort. Samtale i møte med Jan Tore-Berg-Knutsen 14. januar 2020. Daværende styreformann Svein-Erik Oxholm bekrefter opplysningene i en telefonsamtale 24. juni 2020, og utdyper at det var et ønske om en intern kandidat som kjente det grunnlaget eierne jobbet på. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 225. Tiden Norsk Forlag. Drammens Tidende Buskeruds Blad 5. november 1986, side 21. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 226. Tiden Norsk Forlag. NOU 1992:30. BANKKRISEN, side 87. Finans- og tolldepartementet. Spareutredningen ­– Sparingens vekst og fall, side 68. (1990). Sparebankforeningen i Norge. NOU 1992:30. BANKKRISEN, side 84. Finans- og tolldepartementet. NOU 1992:30. BANKKRISEN, side 84. Finans- og tolldepartementet. NOU 1992:30. BANKKRISEN, side 84. Finans- og tolldepartementet. SSB: Gjennomsnittlig innskudds- og utlånsrente for forretnings- og sparebanker. https://www.ssb.no/a/ histstat/tabeller/24-23.html Eitrheim, Grytten and Klovland (2007). Historical Monetary Statistics for Norway - some cross checks of the new data (pp.403-406). Norges Bank Occational Papers No. 38 (Ch. 7 in Eitrheim et al. [2007]). Spareutredningen ­– Sparingens vekst og fall, side 68. (1990). Sparebankforeningen i Norge. NOU 1992:30. BANKKRISEN, side 10. Finans- og tolldepartementet. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!,

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

76

77 78 79

80 81 82 83 84

85 86 87 88 89 90 91 92

sidene 141 og 142 H. Aschehoug & Co. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 143. H. Aschehoug & Co. Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett!, side 152. H. Aschehoug & Co. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 281. Tiden Norsk Forlag. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, sidene 226–228. Tiden Norsk Forlag. Årsberetning og regnskap 1988, side 18. Lands­ banken. NOU 1992:30. BANKKRISEN, side 28. Finans- og tolldepartementet. Forretningsbankenes årsregnskap 1987, tabell 1. Den norske Bankforening. Forretningsbankenes årsregnskap 1988, tabell 1. Den norske Bankforening. NOU 1989:1. Penger og kreditt i en omstillingstid, side 48. Gallefoss, A. (1999). Økonomiske analyser 2/99, Forsikring i Norge, side 24. SSB. Dyrhaug, S. (1993). Finanskonsern i rettslig belys­ ning, side 9. Den Norske Bankforening. Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, side 61. Upublisert bok. Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, sidene 62 og 63. Upublisert bok. Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, side 75. Upublisert bok. Og: Årsberetning 1989, side 6. Landsbanken. Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvir­ kes tjeneste, side 65. Upublisert bok. Jan Tore Berg-Knutsen bekrefter fusjonssamtalene i en telefonsamtale 26. juni 2020. Rolf Rønning er gått bort. Fusjonssamtaler mellom de tre selskapene omtales også her: Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 251. Tiden Norsk Forlag. St.meld.nr.13 Kredittmeldingen 1993, side 42. (1994). Finans- og tolldepartementet. Forretningsbankenes årsregnskap for 1990 og 1992. Den norske Bankforening. Innstilling fra finanskomiteen om lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner. (1996). Beretning 1994, side 78. Landsorganisasjonen i Norge. Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, side 48. Upublisert bok. Drammens Tidende og Buskeruds blad 10. desember 1994, side 6. Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, side 72. Upublisert bok. Notat om «Programposter for styrekonferansen i Moskva i 1995» fra Strategisk sekretariat til Jan Tore Berg-Knutsen, datert 2. mai 1995. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 254. Tiden Norsk Forlag. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, sidene 254 og 255. Tiden Norsk Forlag. Samtale i møte med Jan Tore Berg-Knutsen 14. juni 2018. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 262. Tiden Norsk Forlag. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, side 260. Tiden Norsk Forlag. Forretningsbankenes årsregnskap for årene 1995 og 1996. Den norske Bankforening. Dagsavisen Arbeiderbladet 29. mars 1998, side 45. Disse opplysningene bygger på samtaler med Yngve Hågensen og Jan Tore Berg-Knutsen, som begge deltok på møtet på Leangkollen. Bente Halvorsen er gått bort. Hågensen og Berg-Knutsen gir den samme framstillingen. Hågensen og Berg-Knutsen er usikre på tidspunktet for møtet på Leangkollen, men er sikre på at Tore Andersson deltok. Han tiltrådte som administrerende direktør i Folksam i 1997, etter at selskapets forhenværende administrerende direktør sluttet i mai 1997. Det er ikke funnet skriftlig

samtidig omtale av møtet på Leangkollen. Folksams ønske om å selge seg ut av den norske virksomheten omtales også her: Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, side 80. Upublisert bok. På det angitte sidetallet er en styrekonferanse oppgitt til 1999, men Jordet opplyser at det skyldes «en feilskrift», og at riktig tidspunkt er 1998. Jordet opplyser at tidspunktet for den aktuelle styrekonferansen også bekreftes av andre dokumenter. 93 Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, side 80. Upublisert bok. 94 Samme sted 95 Samme sted 96 Notatet er funnet i en arkivboks i Jan Tore Berg-Knutsens etterlatte arkiv i banken. Notatet er udatert, men vedlagt ligger en håndskrevet hilsen fra Rostoft som er datert 28. september 1999. 97 Notatet ligger i Jan Tore Berg-Knutsens etterlatte arkiv i banken. 98 Årsrapport 2000 Bank 1 Oslo, side 1. 99 Årsrapport 2000 Bank 1 Oslo og Årsrapport 1999 for Sparebanken Hedmark. 100 Sparebankenes årsregnskap 1999, utgitt av Sparebankforeningen, og Forretningsbankenes årsregnskap, utgitt av Bankforeningen. 101 Samarbeidsavtale, overdragelse av aksjer og deltakelse i SpareBank 1 Gruppen AS med fire vedlegg. 102 Dagsavisen 24. november 1999, side 14. 103 Samtale i møte med Yngve Hågensen 30. august 2018.

Kapittel 9 Velkommen til tidenes viktigste styremøte 1

2

3 4

Styreprotokollen fra møtet har følgende vedtak: «Etter en samlet vurdering har et flertall i styret vedtatt at Sparebanken Hedmark trekker seg ut av de videre forhandlinger om en sammenslutning med Sparebanken ABC, Sparebanken Buskerud, Sparebanken Vestfold, Sparebanken Østfold og Sparebanken Østlandet». Det finnes ikke annet kjent skriftlig materiale om stemmegivningen. De sju nålevende av de ni daværende styremedlemmene er blitt intervjuet om saken, i tillegg til daværende styresekretær, viseadministrerende direktør og ansattes varamedlem, som også deltok på møtet. Fem av de ti nålevende møtedeltakerne mener å huske at det ble én stemmes overvekt mot videre fusjonsforhandlinger, mens øvrige sier de ikke husker stemmefordelingen. Fire av de sju nålevende styremedlemmene sier de er helt sikre på at de stemte mot fusjonen. Disse fire er Marit Haraldsen, Ola Petter Holm, Rune Løvberg og Ola Arne Røsteggen. I tillegg sier Røsteggen at han er helt sikker på at avdøde Ola Kristiansen stemte mot. Basert på intervjuene med møtedeltakerne vurderer forfatteren det som mest sannsynlig at det ble én stemmes overvekt mot videre fusjonsforhandlinger, og at de fem navngitte personene over stemte mot. Dette underbygges også på side 57 i boka Sparebanken NOR – Unnfangelse, fødsel og den vanskelige barndommen. Der er Harry Konterud sitert på følgende: «Dess lenger unna Hamar jeg kom, dess større var skepsisen». De fem som har oppgitt at de stemte mot var fra Tynset, Stor-Elvdal, Åmot og Kongsvinger i tillegg til hovedtillitsvalgt Haraldsen. Øvrige styremedlemmer var fra Elverum og Hamar-regionen. Det er dog viktig å understreke at sannsynlighet ikke kan vurderes som helt sikkert. Historien i dette kapittelet skrives med utgangspunkt i det som er vurdert som mest sannsynlig. Historiske værdata fra Yr.no for Røros. Værdata for Tynset brutt ned på dato er ikke tilgjengelig for det aktuelle året. I tillegg rutetider fra NSB for 1990. Telefonsamtaler med Ola Arne Røsteggen 11. mars 2020. Telefonsamtaler med Ola Petter Holm 11. mars 2020.


300

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16 17

18

Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 57. Sparebanken NOR. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 16. Underlag for styremøte 13. februar 1990. En trykkfeil ved bruk av ordet «alternativene» er i teksten rettet til «alternativet». Eitrheim, Ø., J.T. Klovland and J.F. Qvigstad (eds.) (2007). Historical Monetary Statistics for Norway – Part II. Norges Bank Occasional Papers No. 38, Oslo Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spa­ rebankene i Norge 1822–2014, sidene 60 og 96. Universitetsforlaget. Samarbeidsavtale mellom Hedemarken Sparebank og Fellesbanken ble godkjent i styremøte 10. oktober 1978. Samarbeidsavtalen er omtalt her: Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 12. Sparebanken NOR. Innstilling fra sparebankstrukturutvalget opp­ nevnt i 1981 av Sparebankforeningen (1983), side 148. Sparebankforeningen i Norge. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, sidene 12–14. Sparebanken NOR. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 17. Sparebanken NOR. Thue, L. (2014). Forandring og forankring, spare­ bankene i Norge 1822–2014, side 318. Universitetsforlaget. I 1985 framgår dette av Jørgen Vogt Midthuns notater fra et møte 11. november 1985. Notatene er i en perm i SpareBank 1 Østlandets arkiv. På det aktuelle og avgjørende møtet om fusjon til Sparebanken Østlandet kom Gudbrandsdal Sparebank og Sparebanken Hedmark ikke til enighet om hovedkontoret skulle være på Hamar eller Lillehammer. Tor Nilssen fra Vinger Sparebank nevnte i møtet om det kunne være aktuelt å vurdere hovedkontor i Oslo. I etterkant i samme møte spør Konterud om det er interesse for å vurdere Nilssens innspill. Konterud la til at et hovedkontor i Oslo eventuelt kunne vurderes i kombinasjon med en mulig større fusjon med Sparebanken ABC. I 1986 uttalte Harry Konterud følgende til HA 16. desember: «Ett av alternativene er at vi i Hedmark får en fylkessparebank, et annet alternativ er en regionbank som omfatter vår bank og Sparebanken Østlandet. Den siste modellen er en storbank som omfatter hele Østlandet og dermed også ABC-bank». Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 25. Sparebanken NOR. Og: Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 299. Universitetsforlaget. Norsk Sparebank Årbok 86 (1986), sidene 387–390. Økonomisk Literatur. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 34. Sparebanken NOR. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfangelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 31. Sparebanken NOR.

19

20 21 22

23

24

25

26 27 28

29

30

31

32 33

34

35 36 37 38

39

40

41

Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 34. Sparebanken NOR. Aftenposten 21. november 1988. Kapitalkrav og risikovekter for boliglån (2013), side 4. Kredittilsynet. I den interne utredning til det avgjørende styremøtet i Sparebanken Hedmark 13. februar 1990 oppgis dette som en av de mulige konsekvensene for Sparebanken Hedmark ved å stå utenfor Sparebanken NOR: «På noe sikt må vi muligens vurdere bruk av en annen datasentral eller en deling av Fellesdata». Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 38. Sparebanken NOR. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 44. Sparebanken NOR. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 31. Sparebanken NOR. Sparebankenes årsregnskaper 1988, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Sparebankenes årsregnskaper 1988, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 45. Sparebanken NOR. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 45. Sparebanken NOR. Dette er også bekreftet i samtaler mellom forfatteren og Konterud. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 46. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 46. Aftenposten 24. oktober 1988, side 14. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 46. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 48. Sparebanken NOR. Innkalling til styremøte 19. oktober 1989. Rutetider fra NSB for 1990. Telefonsamtaler med Ola Arne Røsteggen 11. mars 2020. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, vedlegg nummer 3. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Lie, E. (1998). Den norske Creditbank 1982–1990: en storbank i vekst og krise, side 123. Universitetsforlaget Oslo. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 14. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 6. Underlag for styremøte 13. februar 1990.

42

43

44

45

46

47

48

49

50 51 52

53

54 55

56 57 58

59 60 61 62

63 64

65 66

Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 4. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 5. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 16. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Kopi av foiler som underlag til Harry Konteruds presentasjon i styremøtet 13. februar 1990. Mottatt fra Konteruds private arkiv. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 15. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Tallene for Vangs Sparebank og Hedemarken Sparebank er hentet fra SSBs årlige statistikk over regnskapstall fra finansinstitusjoner. Gjennomsnittet for norske sparebanker er for de samme årene hentet fra SSBs Historisk statistikk 1994, Finansin­ stitusjoner, penger og kreditt, Tabell 24.9 og 24.10. For årene 1980 til 1986 er tallene for Hedemarken Sparebank og Sparebanken Hedmark hentet fra Norsk Sparebank Årbok. Gjennomsnittet for norske sparebanker er for de samme årene hentet fra SSBs Historisk statistikk 1994, Finansinstitusjoner, penger og kreditt, Tabell 24.10. Sparebanker. Ba­ lanse pr 31. desember. 1960–1993. Fra og med 1987 er tallene hentet fra Sparebankenes årsregnska­ per fra de ulike årene utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 15. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Aftenposten 28. september 1989, side 18. Sparebankenes årsregnskaper 1989, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 38. Sparebanken NOR. Og: Sparebankenes årsregnskaper 1989, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Netto bokførte tap på utlån og garantier i prosent av midlere forvaltningskapital. Oversikt over tap på utlån framlagt for styret på styremøte 24. januar 1990. Tapene i Kongsvinger var 9,42 prosent av brutto utlån mot 1,51 for Hedmarken og 1,42 for Østerdalen. Sparebankenes årsregnskaper 1989, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfan­ gelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, sidene 97­–98. Sparebanken NOR. Sparebankenes årsregnskaper 1989, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Sparebankenes årsregnskaper 1989, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Utredning omkring en fusjon av de største spare­ bankene i østlandsområdet, side 15. Underlag for styremøte 13. februar 1990. Telefonsamtale med Harry Konterud 19. mars 2020. Årsrapport 1990, side 2. Sparebanken Hedmark. Årsrapport 1990, side 2. Sparebanken Hedmark. Sparebankenes årsregnskaper 1988 og Spareban­ kenes årsregnskaper 1990, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Netto bokførte tap på utlån og garantier og resultat av ordinær drift i prosent av midlere forvaltningskapital. NOU 1992: 30 Bankkrisen, side 24. Et søk på ordet «bankkrise» i Nasjonalbibliotekets nettarkiv for aviser viser at det var først i oktober 1991 at ordet «bankkrise» ble hyppig brukt. NOU 1992: 30 Bankkrisen, side 24. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfangel­


301

67 68 69 70 71

72

73

74

75 76 77 78 79

80

81 82 83 84 85 86 87

88 89 90 91 92

93 94

95 96 97 98 99

se, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktu­ ell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, side 78. Sparebanken NOR. Fremover 18. oktober 1991, side 15 HA 18. oktober 1991, side 3. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 89. Sparebankforeningen i Norge. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 91. Sparebankforeningen i Norge. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfangelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, sidene 85­–88. Sparebanken NOR. Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfangelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En aktuell jubileumsberetning på 175-årsdagen for landets første private bank, sidene 89–90. Sparebanken NOR. Sparebankenes årsregnskaper 1993, tabell 3, resultat av ordinær drift i prosent av midlere forvaltningskapital, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Sparebankenes årsregnskaper 1988 og Spareban­ kenes årsregnskaper 1993, utgitt av Sparebankforeningen i Norge. Sparebankenes årsregnskaper for årene 1987­–1992, utgitt av Sparebankforeningen. Sparebanken Hedmark Årsrapport 1993, side 8. NOU 1992: 30 Bankkrisen, sidene 27 og 28. Sandberg, P.Ø. (1995). Hedmark gjennom 150 år, side 155. Sparebanken Hedmark. Lie, E. (1998). Den norske Creditbank 1982–1990: en storbank i vekst og krise, sidene 121–123. Universitetsforlaget Oslo. Administrerende direktør Harry Konterud – Foredrag om Sparebanken Hedmarks målsetting (1988), side 5. En kopi av talen er mottatt fra Harry Konteruds private arkiv. Sparebankenes årsregnskaper 1994, utgitt av Sparebankforeningen. Sparebankenes årsregnskaper 1994, utgitt av Sparebankforeningen. Telefonsamtale med Harry Konterud 9. april 2020. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, sidene 99 og 100. Sparebankforeningen i Norge. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 99. Sparebankforeningen i Norge. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 100. Sparebankforeningen i Norge. Tallene for Sparebanken Hedmark er hentet fra Sparebankenes årsregnskaper fra Sparebankforeningen for den angitte perioden. Statistikkbanken SSB tabell 06913. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 41. Sparebankforeningen i Norge. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 42. Sparebankforeningen i Norge. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 42. Sparebankforeningen i Norge. Zachariassen, K. (2014). SpareBank 1 Nord-Norges historie, Oppdrag Nord-Norge, Bind 2 1989-2014, sidene 138 og 168. Orkana Akademisk. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 42. Sparebankforeningen i Norge. Harry Konterud opplyser at han deltok på en studietur til USA sammen med ledelsen i kystsparebankene i forkant av etableringen av SpareBank 1 Gruppen. Der fikk han en klar forståelse av at Sparebanken Hedmark var ønsket som deltaker i alliansen. Protokoll fra styremøte 23. mai 1996. Protokoll fra styremøte 6. desember 1996. Telefonsamtale med Harry Konterud 9. april 2020. Telefonsamtale med Harry Konterud 9. april 2020. Okstad, G. og Xhemajli, T. R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, sidene 15–22. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Sparebanken Hedmark ble ikke kjent med dis-

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109 110 111

1 2

3

4 5

6 7 8

9 10

11 12 13 14 15 16 17 18 19

se forhandlingene før flere år senere, ifølge Harry Konterud. Okstad, G. og Xhemajli, T. R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 21. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Okstad, G. og Xhemajli, T. R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 23. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Okstad, G. og Xhemajli, T. R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 23. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Zachariassen, K. (2014). SpareBank 1 Nord-Norges historie, Oppdrag Nord-Norge, Bind 2 1989-2014, side 179. Orkana Akademisk. Navnene Gjensidige NOR Sparebank, Gjensidige NOR Spareforsikring og Gjensidige NOR Forsikring ble tatt i bruk på ulike tidspunkter, men brukes her gjennomgående for å forenkle framstillingen. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 43. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 48. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 49. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 53. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Telefonsamtale med Harry Konterud 9. april 2020. HA 28. april 1999. Hamar Arbeiderblad 3. november 1999.

20

Kapittel 10 Brudeferden i Hedmark

30

HA 5. februar 2000. Navnene Gjensidige NOR Sparebank, Gjensidige NOR Spareforsikring og Gjensidige NOR Forsikring ble tatt i bruk på ulike tidspunkter, men brukes her gjennomgående for å forenkle framstillingen. Christensen, S.A., Ekberg. E., Bergh, T. og Myrvang, C. (2017). Skadeskutt og livskraftig, Storebrand og forsikringsbransjen bind 2: 1945–2017, side 430. Universitetsforlaget. Penger og Kreditt 3/99, side 388. Norges Bank. Forretningsbankenes årsregnskap tabell 3 for 1999 viser at summen av forvaltningskapital for Handelsbankens filial i Norge og Bergensbanken var 40 milliarder kroner, fire milliarder kroner bak Fokus Bank på tredjeplass. Aftenposten 8. mai 1999. NOU 2002: 3. Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner, side 22. Meyer, C.B. (2000). Strukturendringer i finans­ markedene: Hvor står de norske bankene? Artikkel i Sosialøkonomen nummer 7 i 2000 på side 33. Sparebankenes årsregnskap tabell 2 og 6. Administrerende direktør Harry Konterud – Foredrag om Sparebanken Hedmarks målsetting (1988). En kopi av talen er mottatt fra Harry Konteruds private arkiv. Espeli, H. og Bergh, T. (2016). TIDEN GÅR, Gjensidige i 200 år, sidene 455 og 462. Fagbokforlaget. Espeli, H. og Bergh, T. (2016). TIDEN GÅR, Gjensidige i 200 år, side 466. Fagbokforlaget. Espeli, H. og Bergh, T. (2016). TIDEN GÅR, Gjensidige i 200 år, side 462. Fagbokforlaget. NOU 2002: 3. Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner, side 17. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 56. Sparebankforeningen i Norge. Espeli, H. og Bergh, T. (2016). TIDEN GÅR, Gjensidige i 200 år, side 469. Fagbokforlaget. Protokoller fra styremøter i Sparebanken Hedmark 21. september 2000 og 23. mars 2001. Årsrapport 2000 Bank 1 Oslo, side 1. Protokoll fra styremøte i VÅR Bank 15. juni 2000.

31

21

22

23

24 25

26 27

28 29

32

33

34 35

36

37 38

39 40

41 42

43

44 45 46

47

Espeli, H. og Bergh, T. (2016). TIDEN GÅR, Gjensidige i 200 år, side 472. Fagbokforlaget. En sammenligning av forvaltningskapitalen for DnB, Gjensidige NOR Sparebank og SpareBank 1-bankene for 2000. Christensen, S.A., Ekberg, E., Bergh, T. og Myrvang, C. (2017). Skadeskutt og livskraftig, Storebrand og forsikringsbransjen bind 2: 1945–2017, side 427. Universitetsforlaget. Og: Zachariassen, K. (2014). Oppdrag Nord-Norge, SPAREBANK 1 NORDNORGES HISTORIE BIND 2 1989–2014, side 186. Orkana Akademisk. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 23. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Helgeland Arbeiderblad 30. september 2000, side 19. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 29. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Aftenposten 2. april 2001. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 57. Sparebankforeningen i Norge. Og: Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Spare­ banken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 130. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Og: Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 336. Universitetsforlaget. Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, side 58. Sparebankforeningen i Norge. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, sidene 29 og 142. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 23. mars 2001. Espeli, H. og Bergh, T. (2016). TIDEN GÅR, Gjensidige i 200 år, side 459. Fagbokforlaget. Og: Aftenposten 2. april 2001. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Og: Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 343. Universitetsforlaget. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, side 142. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Styrepapirer fra styremøte 18. april 2002. Zachariassen, K. (2014). Oppdrag Nord-Norge, SPAREBANK 1 NORD-NORGES HISTORIE BIND 2 1989–2014, side 191. Orkana Akademisk. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, sidene 25 til 29. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Samtale med Harry Konterud 6. august 2020. Styrepapirer til styremøte i Sparebanken Hedmark 20. januar 2005, sak 5: Strategirevidering – evaluering av samarbeidet med DnB NOR, side 3. Styreprotokoll Bank 1 Oslo 23. januar 2003 under eventuelt. Styrepapirer til styremøte i Sparebanken Hedmark 21. august 2003, sak: «Fusjonen DNB NOR valg av samarbeidspartner for Sparebanken Hedmark», side 5. Forretningsbankenes årsregnskaper for perioden 1990–2002. Strategi / Forretningsplan Bank 1 Oslo AS 2003–2006, side 4. Vedlagt styrepapirer til styremøte i Bank 1 Oslo 24. oktober 2002. Granskningsrapport Bank 1 Oslo AS, side 14. Utarbeidet av Kjelstrup & Wiggen AS på oppdrag fra Bank 1 Oslo. Styreprotokoll for styremøte i Bank 1 Oslo AS 24. oktober 2002. Samme sted. Granskningsrapport Bank 1 Oslo AS, sidene 41 til 48. Utarbeidet av Kjelstrup & Wiggen AS på oppdrag fra Bank 1 Oslo. Dagens Næringsliv 25. oktober 2002.


302

48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

61 62

63

64 65

66

67 68

69

70 71

72 73 74 75 76 77 78

79

80

Dagens Næringsliv 4. oktober 2002. Samtale med Gunn Wærsted 17. august 2020. Aftenposten 18. november 2002. Årsrapport 2002 Bank 1 Oslo. Styreprotokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo 2. januar 2003. Samtale med Gunnar Dolven 11. august 2020. Forretningsbankenes årsregnskap for 2002. NOU 2000: 9, Konkurranseflater i finansnæringen, side 122. Og: Nordlys 3. juni 2003, side 14. Sparebankenes årsregnskap for 2002. Styreprotokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo 23. januar 2003. Styreprotokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo 19. februar 2003 Samtaler med Torbjørn Vik 15. februar 2019 og 13. august 2020. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, siden 177. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Samtale med Harry Konterud 14. august 2020. Styrepapirer til styremøte i Sparebanken Hedmark 21. august 2003, sak: Fusjonen DnB NOR – valg av samarbeidspartner for Sparebanken Hedmark, side 3. Okstad, G. og Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003, siden 187. Sparebankstiftelsen DnB NOR. Forretningsbankenes årsregnskap 2002 og 2003 og Sparebankenes årsregnskap 2002 og 2003. Styrepapirer til styremøte i Sparebanken Hedmark 21. august 2003, sak: Fusjonen DnB NOR – valg av samarbeidspartner for Sparebanken Hedmark, side 2. Styrepapirer til styremøte i Sparebanken Hedmark 22. september 2003, sak: Fusjonen DnB NOR – valg av samarbeidspartner for Sparebanken Hedmark – ny behandling, side 4. Samtale med Arne Grunt 14. august 2020. Samtale med Harry Konterud 14. august 2020. I styreprotokollen fra styremøte i Bank 1 Oslo 17. juni 2004 framgår det at styreleder Gunn Wærsted uttalte følgende: «I løpet av neste treårsperiode ønsker en å få inn flere banker i alliansen. Bank 1 kan ha strategisk betydning i den forbindelse». Gunn Wærsted bekrefter samtalene med Konterud i en samtale 17. august 2020. Styrepapirer til styremøte i Sparebanken Hedmark 22. september 2003, sak: Fusjonen DnB NOR – valg av samarbeidspartner for Sparebanken Hedmark – ny behandling, side 4. Styreprotokollen fra styremøte og strategikonferanse 17. juni 2004. Notat fra administrerende direktør Torbjørn Vik «Aktuelle saker i mars 2005» til styremøte i Bank 1 Oslo 17. mars 2005. Bank 1 Oslo AS, Strategi 2007-2009, Notat til styrets strategikonferanse 21.–22. juni 2006, side 4. Bank 1 Oslo AS, Strategi 2007-2009, Notat til styrets strategikonferanse 21.–22. juni 2006, side 30. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 26. mai 2005. Styrepapirer til styremøte 14. april 2005 sak «Evaluering av samarbeidet med DnB NOR». Samme sted. Samme sted. Bank 1 Oslo AS, Strategi 2006–2008, Notat til styrets strategikonferanse i Moskva 14.–15. juni 2005, side 62. Bank 1 Oslo AS, Strategi 2007–2009, Notat til styrets strategikonferanse 21.–22. juni 2006, sidene 66 og 67. Bank 1 Oslo AS, Strategi 2007–2009, Notat til styrets strategikonferanse 21.–22. juni 2006, sidene 67–70.

81

82

83

84 85 86 87 88

89 90 91

92 93 94 95

96

97 98

99 100

101

102 103 104

Presentasjonen «Samarbeid – strategiske valg» i styremøte i Sparebanken Hedmark 10. desember 2005, side 4. Presentasjonen «Samarbeid – strategiske valg» i styremøte i Sparebanken Hedmark 10. desember 2005, side 5. Presentasjonen «Samarbeid – strategiske valg» i styremøte i Sparebanken Hedmark 10. desember 2005, side 2. Sparebankenes årsregnskaper fra 1987 til 2006. Notat «Strategiske valg – alternativer og videre prosesser» til styremøte 20. april 2006, side 2. Notat «Strategiske valg – alternativer og videre prosesser» til styremøte 20. april 2006, side 4. Notat «Strategiske valg – alternativer og videre prosesser» til styremøte 20. april 2006, side 7. Presentasjonen «Samarbeid – strategiske valg» i styremøte i Sparebanken Hedmark 10. desember 2005, side 12. Notat «Strategiske valg – alternativer og videre prosesser» til styremøte 20. april 2006, side 16. Notat «Strategiske valg – alternativer og videre prosesser» til styremøte 20. april 2006, side 9. Vedrørende Totens Sparebank og Sparebanken Øst: Notat «Strategiske valg – alternativer og videre prosesser» til styremøte 20. april 2006, side 1. Vedrørende Sparebanken Bien: Protokoll for styret i Sparebanken Hedmark 23.–24. mai 2006. Notat «Strategiske valg – alternativer og videre prosesser» til styremøte 20. april 2006, side 10. Notat fra Richard Heiberg til Harry Konterud datert 13. mai 2006. Protokoll for styret i Sparebanken Hedmark 23.–24. mai 2006. Notatet «Strategiske valg – beslutningsgrunnlag» datert 16. juni 2006 til styremøte i Sparebanken Hedmark 22. juni 2006, side 1. Zachariassen, K. (2014). Oppdrag Nord-Norge, SPAREBANK 1 NORD-NORGES HISTORIE BIND 2 1989–2014, sidene 314 og 315. Orkana Akademisk. Samtale med Gunn Wærsted 17. august 2020. Notat til styret i Sparebanken Hedmark datert 21. juni 2006: «Sak 3 – Strategiske valg. Tilleggs­ informasjon», side 1. Samme sted. Notat til styret i Sparebanken Hedmark datert 21. juni 2006: «Sak 3 – Strategiske valg. Tilleggs­ informasjon», side 2. «100 millioner» bekreftes her: Bank 1 Oslo AS – Strategi 2007–2009. Notat til styremøte 19. september 2006, side 31. Notatet «Strategiske valg – beslutningsgrunnlag» datert 16. juni 2006 til styremøte i Sparebanken Hedmark 22. juni 2006, side 2. Ha 24. juni 2006, side 8. Sparebankenes årsregnskap 2005 tabell 2. Notat «Etablering i Oppland» til styremøte i Sparebanken Hedmark 2. mars 2011, side 18.

Kapittel 11 Fra katedral til børs 1

2 3 4

5 6 7

Sparebanken Sør har heller ikke grunnfonds­ beviskapital i 2006, men er her ikke medregnet som en større sparebank. Tall for morbank fra Sparebankenes årsregnskaper for årene fra 1988 til 2006. Tall for morbank fra Sparebankenes årsregnskaper 2006. Sparebankenes årsregnskaper i 1993 og 2006. Forvaltningskapital for morbank, ikke konsern. Forvaltningskapitalen for senere fusjonerte Eiker Sparebank og Drammensbanken Skoger Sparebank er slått sammen for 1993, for å sammenligne med Sparebanken Øst i 2006. SSB tabell 06913. Sparebankenes årsregnskaper for 2006. Notat «STRATEGISKE VALG – BESLUTNINGSGRUNNLAG» til styremøte i Sparebanken Hedmark 23. mai 2006, side 14.

8

9

10 11 12 13 14 15

16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

32

33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45

Notat «STRATEGISKE VALG – BESLUTNINGSGRUNNLAG» til styremøte i Sparebanken Hedmark 22. juni 2006, side 5. Jessheim: Notat «STRATEGISKE VALG – BESLUTNINGSGRUNNLAG» til styremøte i Spare­banken Hedmark 22. juni 2006, side 2. Årnes: «Strategi 2007–2009» et notat til styrets strategikonferanse i Bank 1 Oslo 21.–22. juni 2006, side 4. «Strategi 2007–2009» et notat til styremøte i Bank 1 Oslo 19. september 2006, side 4. Notat «Strategi 2008–2010» til styrets strategikonferanse i Bank 1 Oslo 21.–22. juni 2007, side 3. Protokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo 21. juni 2007, side 13. Protokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo 12. september 2007, sidene 14 og 15. Samme sted. Bergløff, A. og Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948, side 106. Arbeidernes Landsbank. Bjørnsen, B. (1998). Vår historie, sidene 268–275. Tiden Norsk Forlag. Årsrapporter for Landsbanken, VÅR Bank og Bank 1 Oslo i perioden 1993–2006. Protokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo 23. november 2007, sidene 2 og 3. Notat «Strategi 2008–2010» til styremøte i Bank 1 19. oktober 2007, side 19. Samtale med Roar Flåthen 4. september 2020. Notat «Strategi 2008–2010» til styremøte i Bank 1 Oslo 19. oktober 2007, side 11. Årsrapport 2007 Bank 1 Oslo, side 6. Forretningsbankenes årsregnskaper fra 2000 til 2007. Årsrapport 2007 Bank 1 Oslo, side 4. Notat «Strategi 2008–2010» til styremøte i Bank 1 19. oktober 2007, side 24. Samtale med Arne Grunt 14. august 2020. Notat «En vurdering av Bank 1 Oslo» til styremøte i Sparebanken Hedmark 31. januar 2008. Samme sted Samtale med Eldar Kjendlie 7. september 2020. Strategi 2008–2012 vedtatt i styremøte i Sparebanken Hedmark 26. Juni 2008. Presentasjon «Strategiprosess 2010, SWOTanalyse, Scenarier for vekst» saksframlegg til styre­møte i Sparebanken Hedmark 29. april 2010. Samtale med Harry Konterud 21. september 2020. Konteruds referanse til resultat i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital gjelder morbank og er kryssjekket med Sparebankenes årsregnskaper for perioden fra og med 1989 til og med 2009. Egenkapitalavkastning er et annet mål på lønnsomhet hvor Sparebanken Hedmarks relativt høye egenkapital har bidratt til en svakere plassering sammenlignet med andre banker. Samtale med Richard Heiberg 9. september 2020. Samtale med Gunnar Martinsen 9. september 2020. E-post fra Richard Heiberg til forfatteren 17. september 2020. Dagens Næringsliv 12. april 2010, side 27. Dagens Næringsliv 4. januar 2010, side 31. Forslag til strategi for 2011–2013 til styremøte i Bank 1 Oslo 17. juni 2010, side 9. Protokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo 17. juni 2010, side 6. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 23. september 2010. E-post fra Richard Heiberg til Roar Flåthen 24. september 2010. Samtale med Richard Heiberg 29. juni 2018. E-post fra Beate Knudsen i LO til Benthe Pelsholen i Sparebanken Hedmark datert 1. november 2010. Brev fra SpareBank 1 SMN til de andre aksjonærene i Bank 1 Oslo datert 15. november 2010. Samtale med Richard Heiberg 29. juni 2018 og samtale med Roar Flåthen 23. august 2018.


303

46 47 48 49 50 51

52 53 54 55 56

57

58 59 60 61

62 63 64

65 66 67

68 69

70

71

72

73 74 75 76 77 78

Udatert brev fra styret i Bank 1 Oslo til aksjonærene i desember 2010. Brev fra Roar Flåthen til SpareBank 1 datert 7. februar 2011. Samme sted. E-post fra Finn Haugan til forfatteren 4. september 2020. Samtale med Torbjørn Vik 7. september 2020. Forslag til “Strategiplan 2011­–2015 for Sparebanken Hedmark» til styremøte i Sparebanken Hedmark 25. november 2010, side 29. Sparebanken Hedmarks årsrapport for 2011, side 72. Samtale med Richard Heiberg 9. september 2020. Foreløpig rapport fra stedlig tilsyn datert 31. oktober 2011. Sparebankenes årsregnskaper 2014 for morbank, ikke konsern. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 1. mars 2012. Administrerende direktør orienterte om «Møte med Totens Sparebank». Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 1. mars 2012. Saken «Overtakelse av bankkontoret på Årnes» ble behandlet under eventuelt. Utkast til revidert strategiplan 2012–2015 til styremøte i Sparebanken Hedmark 26. juni 2012, side 19. E-post fra Richard Heiberg til forfatteren 17. september 2020. Utkast til revidert strategiplan 2012–2015 til styremøte i Sparebanken Hedmark 26. juni 2012, side 23. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 26. juni 2012, side 6. Sparebanken Hedmarks fusjonssonderinger med Totens Sparebank omtales også indirekte i saksframlegget «Bakgrunnen for et salg av lokalbank Årnes til Sparebanken Hedmark» til styremøte i Bank 1 Oslo Akershus 21–22. juni 2012, side 2. Der vises det til et muntlig bud fra Sparebanken Hedmark hvor Bank 1 Oslo Akershus tilbys et kontantoppgjør i tillegg til en opsjon på å kjøpe Totens Sparebanks kontor på Eidsvoll dersom det blir en fusjon mellom Sparebanken Hedmark og Totens Sparebank. Totens Sparebank årsrapport for 2011, sidene 19 og 43. Protokoll fra styremøte i Bank 1 Oslo Akershus 21.–22. juni 2012, side 9. Saksframlegg «Mulig økt eierandel i Bank 1 Oslo Akershus AS» til styremøte i Sparebanken Hedmark 25. oktober 2012, side 1. E-post fra Richard Heiberg til forfatteren 17. september 2020. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 25. oktober 2012, side 3. Saksframlegg «Kjøp av aksjer i Bank 1 Oslo Akershus AS» til styremøte i Sparebanken Hedmark 4. januar 2013, sidene 1 og 2. Samme sted. Saksframlegg «Bank 1 Oslo Akershus AS» til styremøte i Sparebanken Hedmark 4. januar 2013, side 37. Saksframlegg «Risikovurdering av økt eierandel i Bank 1 Oslo Akershus AS» til styre styremøte i Sparebanken Hedmark 4. januar 2013, side 8. Saksframlegg «Eventuell introduksjon av egen­ kapitalbevis i Sparebanken Hedmark» til styremøte i Sparebanken Hedmark, side 4. Saksframlegget «Sparebanken Hedmark kapitalplan» til styremøte i Sparebanken Hedmark 28. november 2013, side 9. Samtale med Tore Anstein Dobloug 10. september 2020. Notater fra møtet fra daværende finansdirektør i Sparebanken Hedmark, Tore Anstein Dobloug. Samme sted. Gjengivelsen er godkjent av Roar Flåthen. Samtale med Richard Heiberg 18. september 2020. Samtale med Roar Flåthen 15. september 2020. Protokoll fra styremøte i Sparebanken Hedmark 13. desember 2013, side 3.

79

Saksframleggene «Notat om egenkapitalbevis» og «Sparebanken Hedmark – Egenkapitalbevis» til styremøte i Sparebanken Hedmark 6. februar 2014. 80 Saksframlegget «Sparebanken Hedmark – Egenkapitalbevis» til styremøte i Sparebanken Hedmark 6. februar 2014, side 12. 81 Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014, side 364. Universitetsforlaget. 82 Dette framkommer i paragrafen om valg av generalforsamling i vedtektene for den nye sparebankstiftelsen som ble vedtatt av representantskapet i Sparebanken Hedmark i februar og mars i 2015. 83 Saksdokumenter til representantskapsmøte i Sparebanken Hedmark 5. februar 2015, side 2. 84 Enstemmig vedtak ved første gangs behandling ifølge protokollen fra representantskapsmøte i Sparebanken Hedmark 5. februar 2015, side 4. 31 representanter stemte for og 3 mot ved annen gangs behandling ifølge protokollen fra representantskapsmøte i Sparebanken Hedmark 26. mars 2015, side 5. 85 Saksframlegg «Gjennomføring av konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital og opprettelse av sparebankstiftelse» til styremøte i Sparebanken Hedmark 29. oktober 2015. 86 Saksframlegget «Sparebanken Hedmark – Egenkapitalbevis» til styremøte i Sparebanken Hedmark 6. februar 2014, side 12. 87 E-post fra Richard Heiberg til forfatteren 26. september 2020. 88 Saksframlegget «Kjøp av aksjer i Bank 1 Oslo Akershus» til representantskapsmøte i Sparebanken Hedmark 12. januar 2016. 89 Samtale med Gerd Kristiansen 16. oktober 2019 og samtale med Richard Heiberg 25. september 2020. 90 Saksframlegget «Kjøp av aksjer i Bank 1 Oslo Akershus» til representantskapsmøte i Spare­ banken Hedmark 12. januar 2016. Sparebank­ stiftelsen Hedmark het opprinnelig Sparebanken Hedmark Sparebankstiftelse, og her er det nyere navnet benyttet. 91 Saksframlegget «Sparebanken Hedmark – Egen­ kapitalbevis» til styremøte i Sparebanken Hedmark 6. februar 2014, side 12. 92 Pran, Aa.R. (1939). CENTRALFORENINGEN FOR NORGES SPAREBANKER. Hovedtrekk av virksomheten 1914–1939, sidene 39–40. Centralforeningen for Norges Sparebanker. 93 «Brev fra Ole O. Lian og Emil Stang til Grigorij Zinovjev om betydningen av innskudd fra russisk side i Kristiania og Oplands Vekselbank (24. januar 1922) dokument 85 i Komintern og Norge: DnA-p erioden 1919–1923: En dokumentasjon. 94 Se diagram i kapittel 6. 95 Presentasjonen «Samarbeid – strategiske valg» i styremøte i Sparebanken Hedmark 10. desember 2005, side 5. 96 Styrepapirer til styremøte i Sparebanken Hedmark 22. september 2003, sak: Fusjonen DnB NOR – valg av samarbeidspartner for Sparebanken Hedmark – ny behandling, side 4. 97 Forretningskapital fra årsrapporter Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus i 2006 og 2013. 98 Presentasjon fra Pareto Securities holdt i styremøte i Sparebanken Hedmark 9. desember 2016, side 16. 99 Presentasjon fra Pareto Securities holdt i styremøte i Sparebanken Hedmark 9. desember 2016, side 20. 100 E-post fra Richard Heiberg til forfatteren 26. september 2020. 101 Administrerende direktørs kommentarer til styret til styremøte i Bank 1 Oslo Akershus 22. november 2016. 102 Saksframlegget «Temperaturmåler fusjonsprosessen» til styremøte i Bank 1 Oslo Akershus 22. november 2016, side 16.

103 Internt nyhetsbrev i SpareBank 1 Østlandet publisert 29. juni 2017. 104 Dagens Næringsliv 14. juni 2017, side 16. 105 Samme sted. 106 «Presentasjon Oppsummering børsprosess» til styremøte i SpareBank 1 Østlandet 22. juni 2017.

Sidehistorie Her er bankens majoritetseier 1

2

3

4

5 6 7 8 9 10 11

Ifølge sparebankstiftelsens hjemmeside var markedsverdien på stiftelsens formue på 7,55 milliarder kroner 28. september 2020. Sparebankstiftelsen Hedmarks oversikt over de største stiftelsene i Norge basert på tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet for 2019. Saksframlegget «Kjøp av aksjer i Bank 1 Oslo Akershus» til representantskapsmøte i Spare­ banken Hedmark 12. januar 2016. «Presentasjon Oppsummering børsprosess» til styremøte i SpareBank 1 Østlandet 22. juni 2017, side 16. Samtale med Tore Anstein Dobloug 28. september 2020. Samme samtale. Samme samtale. Vogt, N. (1922). Christiania Sparebank 1822–1922 Andet Halvbind, side 116. Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år: 1846–1946, side 174. Saksframlegg «Sparebanken Hedmarks Gavefond» til styremøte i Sparebanken Hedmark 3. mars 2016. Samtale med Tore Anstein Dobloug 28. september 2020.

Kapittel 12 En bank for Østlandet 1

2 3 4 5 6

7

8

Compliance innebærer systemer for å sikre at virksomheten følger god forretningsetikk, lover og forskrifter. 1995: Sparebankenes årsregnskaper. 2019: Sparebankforeningen.no 2020 Finansiell infrastruktur. Norges Bank. Statistikk om antall ekspedisjonssteder hos finansnorge.no basert på «Bankplassregisteret». SpareBank 1 Østlandet, intranettartikkel 1.6 2017, «Fullsatte investormøter». https://e24.no/boers-og-finans/i/KvJ9ME/boersnoteringen-av-sparebank-1-oestlandet-ga-aksjonaerboom-i-hedmark https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/omoss/presse/pressemeldinger/arkiv/2015/overtar-bank1-osloakershus.html Funding: Finansiering av bankene.


304

Referanser

Amtmannen i Hedemarken amts beretninger i Beretninger om Den oeconomiske tilstand m.m. i Norge. Årganger oppgitt i noteoversikten. Arnesen, R. (1933). Kooperasjon i raske trekk, Norges kooperative landsforenings forlag Ask, A.O. & Westlie, B. (1991). Maktens ansikt – Et portrett av Jens Chr. Hauge Aviser. Navn og dato er oppgitt i noteoversikten Bache-Wiig, J. (1945). A/S Hamar Jernstøperi & Mekanisk Verksted Jubileumsskrift 50 år 1895–1945 Bakke, H. (1935). Fredrikhalds Sparebank gjennem 100 år

Dyrhaug, S. (1993) Finanskonsern i rettslig betydning, Den norske Bankforening

Hertzberg, E. & Rygg, N. (1907). Den norske Creditbank 1857–1907

Eichengreen, B. (2004). Understanding the great depression. The Canadian Journal of Economics 37, nr. 31

Hodne, F. & Grytten O.H. (2000). Norsk økonomi i det 19. århundre

Eitrheim, Ø. & Gerdrup, K. & Klovland, J.T. (2004). Credit, banking and monetary developments in Norway 1819–2003. I Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003.

Hoffstad, E. (1928). Det norske privatvæsens historie

Eitrheim, Ø. & Grytten, O.H. & Klovland, J.T. (2007). Historical Monetary Statistics for Norway 1819–2003. Norges Banks skriftserie/Occasional Papers 38/2007.

Barder, S. Aarseth (1977). Storstreiken i 1921 i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie

Eitrheim, Ø. & Klovland, J.T. & Qvigstad, J.F. (2007). Historical Monetary Statistics for Norway – Part II. Norges Banks skriftserie/Occasional Papers 38/2007.

Bekkevoll, Andreas (1981). Bygda og bruket, særutgave av Lautin 1981

Engebretsen, E. (1948). Christiania Bank og Kreditkasse 1848–1948

Beretning for 1919, Kristiania & Oplands Vekselbank

Espeli, H. (1995). Konkurransebegrensninger innenfor privat bankvirksomhet i Norge 1900– 1985

Beretning om bankens virksomhet i 1931, Arbeidernes Landsbank A/S Beretning om kongeriget Norges økonomiske Tilstand i Aarene 1840–45 med tilhørende Tabeller

Holten, H. (1968). Med Bøndernes Bank gjennom 50 år 1918–1968 Hveding, Ø. (1982). Landbrukets gjeldskrise i mellomkrigstiden: Statens lånekasse for jordbrukere Hågensen, Y. (2004). Gjør din plikt, krev din rett Innstilling om sparebankstrukturen i Hedmark og Oppland (1985) Johnsen, O.A. (1951). Tønsbergs sparebank gjennem hundre år: 1847–1947 Jordet, T. (2009). Erindringer fra et liv i Samvirkes tjeneste, upublisert bok

Espeli, H. (1995). Private konkurransereguleringer innenfor forsikringsnæringen i Norge 1900–1985

Jørstad, A. (1951). Hønefoss Sparebank – En historisk oversikt over Hønefos Laaneindretning 1851–1876 og Hønefoss sparebank 1876–1951

Espeli, H. & Bergh, T. (2016). Tiden går, Gjensidige i 200 år

Kirkebøker i Løiten 1801–1814

Beretning om Søndre Hedemarkens Sparebanks stiftelse og virksomhet i 75 aar (1910)

Evanths, T.E. (1951). Fellesbankens og Landkreditt­ forening­ens forhistorie og planen av 1923 om organisering

Klovland, J.T. (2007). Norges Bank occasional papers No. 38, Historical Monetary Papers for Norway

Bergh, H. (1937). Regjeringsadvokat Johannes Bergh 18. februar 1837–18. februar 1937

Finans Norge. Sparebankenes årsregnskaper 1987–2019

Klovland, J.T. (2007). A reconstruction of the balance sheets of commercial banks in Norway

Bergløff, A. & Bjørnseth, O.P. (1948). Arbeidernes Landsbank A/S 1898–1948 Bjørgum, J. (1999). Arbeiderpartiet og LO i Arbeiderhistorie 2 Bjørgum, J. (1998). Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906–1918 Bjørklund, O. (1970). Marcus Thrane: sosialistleder i et u-land Bjørnsen, B. (1998). Vår historie Bjørnson, Ø. (1990). Arbeiderbevegelsens historie 2: På klassekampens grunn Brev til Sovjet-Unionens faglige Landsorganisasjon, Soljanka 12, Moskva, Sovjetsamveldet. Trykk. Brattvåg, T. (1988). EDB i bank Borchsenius, C. (1977). Cappelens enke, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Bind XXVI Brynn, O. (1929). Kongsvinger – en historisk oversikt 1682–1854–1929, Solør-Odal Historielag Centralforeningen for Norges Sparebanker, Hovedtrekk av virksomheten 1914–1939 Christensen, S.A. & Ekberg, E.& Bergh, T. & Myrvang, C. (2017). Skadeskutt og livskraftig 1945–2017 Storebrand og forsikringsbransjens historie 2 Debes, I. (1931). Forbrukerkooperasjonens historie i Norge I. Opmarsjen 1850–1890 Den norske Bankforening. Forretningsbankenes årsregnskap 1981–1997 Det norske næringsliv. Hedmark fylkesleksikon (1952) Ecklund, G.J. & Knutsen, S. (2000). Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Egge, Å. (1972). Trekk ved sparebankvesenet og sparebanklovgivningen i slutten av forrige århundre

Finans Norge. Øvrige bankers årsregnskaper 1989–2019 Finants- og Told-departementet. Tabeller vedkommende Norges sparebanker i aarene 1870–1879 Finne-Grønn, S.H. (1909). Elverum, en bygdebeskrivelse Finne-Grønn, S.H. (1911). Den mecklenburgsk-uradelige æt v. Ditten Friheten nr. 51/52 1972 Forsbak, E. (2004). Sparebankenes nyere historie, Sparebankforeningen i Norge Gallefoss, A. (1999). Forsikring i Norge, Økonomiske analyser 2/99 Giverholt, H. (1984). Norsk dagspresse i emning 1807–1815 Gjerdåker, B. (1998). Stiftstad og bygdeby Hamars historie 1935–1991. Hamar kommune Grytten, O.H. (2004). Historic Monetary Statistics for Norway 1819–2003 Grytten, O.H. (2004). A consumer price index for Norway 1516–2003, Norges Bank Grytten, O.H. (2007). Nominal wages in Norway 1726–1940 by occupation, Norges Bank Gundersen, H. (1937). Rentelovgivning i Norge – en historisk oversikt Halberg, P.T. (1999). Bjelker i bygde-Norge, Glommen skogeierforening Hanisch, T.J. (1982). Teknologisk utvikling og hjemlig ekspansjon i En storbank i blandingsøkonomien – Den norske Creditbank 1957–1982 Heier, H. (1945). Hof Sparebank Solør 1845–1945

Klovland J.T. Bank Crises and Resumption of Prewar Gold Parity, 1920–1928 I A monetary History of Norway 1816–2016 Knutsen, S. (1991). From expansion to panic and crash. The Norwegian banking system and its customers 1913–1924, Scandinavian Economic History Review 39, nr. 3 Knutsen, S. (2019). Profitten setter tonen, og investeringene danser deretter, Historisk tidsskrift 98, nr. 3 Knutsen, S. & Lange, E. & Nordvik H.W. (1998). Mellom næringsliv og politikk: Kreditkassen i vekst og kriser: 1918–1998 Koefoed, H. (1938). Kristiania Folkebank – En oversikt i anledning av 50 års-Jubileet Koht, H. (1927). Fra den gamle bondeopposisjon: brev og innlegg fra stortingene 1818, 1821, 1822 og 1833 Koren, C.J. (1994). 11 beretninger fra skogindustriens historie Krogsrud, Å. (1981). Industri i bondebygd. Aadals Brug – en arbeiderkoloni på Oplandene 1840–1890. Hovedfagsoppgave Kaartvedt, A. & Hartsang L.C. (1952). Kongeriket Norges Hypotekbank 1852–1952 Lange, E. (1994). The Norwegian system of banking institutions before and after the interwar crises. Report Lie, E. (1998). Den norske Creditbank 1982–1990, en storbank i vekst og krise Likestillingsrådet (1989). Milepæler i norske kvinners historie gjennom 150 år Lillevold, E. (1947). Nes Sparebank gjennom 100 år

Hielm, Chr. (1965). Oslo Sparebanks portrettgalleri, Oslo Sparebank

Lillevold, E. (1951). Oplandske Kreditbank gjennom 75 år

Helgerud, F. (2003). Sparebanken NOR Unnfangelse, fødsel og den vanskelige barndommen – En utredning omkring en fusjon av de største bankene i Østlandsområdet

Lillevold, E. (1956). Hamar Sparebank 1856–1956

Lillevold, E. (1953). Vangs Sparebank 1853–1953 Lillevold, E. (1963). Trysil Sparebank 1863–1963


305

Lorentsen, R.A. (1950). Byen og banken gjennom 100 år – Stavanger Sparekasse 1850–1950

Plan for Løitens Spareskillingsbank (1855), Statsarkivet Hamar

Thronæs, T. (2007). Helge Væringsaasen – østerdalsbonde og verdensborger

Lønnå, E. Kvinners rettigheter i Norge fra 1814 til 1913, Store norske leksikon

Pran, Aa. R. (1939). Centralforeningen for Norges Sparebanker. Hovedtrekk av virksomheten.

Thue, L. (2014). Forandring og forankring, sparebankene i Norge 1822–2014

Mandt, G. (1936). Den politiske historie, Jubileumsskrift for Solør Odal 1837–1937

Rogstad, S. (1971). Med samvirke gjennom 50 år

Trætteberg, A. & Syversen, O.M. (1976). Den første politiske forening i Løten. I Lautin Lokalhistorisk årbok for Løten 1976

Mariussen, I. (1936). Skolevesenet, Jubileumsskrift for Solør Odal 1837–1937 Martinsen, T. (2001). Vinger Sparebank 1851–2001, Sparebanken Hedmark Maurseth, P. (1987). Gjennom kriser til makt 1920–1935 Arbeiderbevegelsens historie i Norge 3 Merok, E. (2011). After the Boom. The Political Economy of Shipping in Norway in the Interwar Period. Artikkel Merok, E. (2015). Atlungstad og Mjøsregionens brenneritradisjoner. En prosjektrapport. Østlandsforskning Merok, E. (2016). Mellom bonde og børs. Landkreditts historie 1915–2015 Meyer, C.B. (2000). Strukturendringer i finansmarkedene: Hvor står de norske bankene? Artikkel Mjeldheim, L. (1984). Folkerørsla som vart parti. Venstre frå 1890-åra til 1905 Morthoff, J.B. (1955). Løtenboka Garder og slekter III Nerbøvik, J. (1991). Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925–1935 Nilsen, N.J. (1960). Norges Postsparebank Nordvik, H.W. Banking in the Inter-War Period: A Scandinavian perspective. I Feinstein, C.H. Banking, Currency and Finance in Europe between the Wars Nordvik, H.W. & Grytten, O. (1994). The labour market, unemployment and economic growth in Norway 1920– 1939. Scandinavian Economic History Review 42, nr.2 Norsk biografisk leksikon Norsk Sparebank Årbok 1981–1986 NOU 1979:16 Betalingsformidling

Sandberg, P.Ø. & Haug, J. (1995). Hedmark gjennom 150 år Schreiner, J. (1943). Akers Sparebank gjennem hundre år Sejersted, F. (1968). Norges Bank og høykonjunkturen i 1840-årene Skappel, S. (1928). Ringsaker Sparebank 1847–1927 Skrede, M. (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år 1846–1946 Skrede, M. (1958). Elverum – tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum Skrefsrud, O. (1952). Det norske næringsliv. Hedmark Fylkesleksikon Solbakken, E. (1959). Det røde fylke – trekk av den politiske arbeiderbevegelse i Hedmark gjennom 100 år Sparebankforeningen i Norge. Sparebankenes års­ regnskaper 1987–1994 Sparebankvesenets fremtidige utvikling – innstilling fra en komite oppnevnt i 1981 av Sparebankforeningen Spareutredningen – Sparingens vekst og fall (1990) Statistisk sentralbyrå. Bankstatistikk 1953–1954

Vinje, A.O. (1860). Ferdaminni frå sumaren 1860 Vort land – avholds-, nyheds- og avertissementsblad Værholm, M. & Øksendal, L.F. (2010) Letting the Anchor go. Monetary Policy in Neutral Norway during the World War 1 Wasberg, G.C. (1995). Fra kornmagasin til pengehusholdning og sparebank Wasberg, G.C. (1970). Fellesbanken AS 1920–1970. Et historisk – økonomisk perspektiv

Statistisk sentralbyrå. Kredittmarkedstatistikk 1955–1958

Zimmermann, L. (1955). Løiten Sparebank 1855-–1955

Statistisk sentralbyrå. Norges private aksjebanker og sparebanker 1932–1952

Statistisk sentralbyrå. Private Aktiebanker 1900–1930 Statistisk sentralbyrå. Regnskapsstatistikk Private og offentlige banker 1975–1981

Næss, A. (1926). Vinger Sparebank 1851–1926. Jubileumsskrift

Stange Sparebank 1872 – 6. januar – 1947 (1947)

Petersen. K. (1986). Forretningsbankenes historie De første 70 årene

Vik, T. (2005). Aktuelle saker i mars 2005. Notat.

Zachariassen, K. (2014). Sparebank 1 Nord- Norges historie, Oppdrag Nord-Norge, Bind 2 1989–2014

NOU 2002: 3 Eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner

Pengevirke – tidsskrift for en ny bankkultur, nr. 1 (2013)

Vigeland, N.P. (1954). Kongsvinger 1854–1954

Statistisk sentralbyrå (1995). Historisk statistikk 1994. Kap. 24 Finansinstitusjoner, penger og kreditt.

Statistisk sentralbyrå. Norske sparebanker 1959–1962

Pedersen, T.A. (1977). Tariffoppgjøret 1931. Fagorganisasjonen og storlockouten. Artikkel

Veflingstad, M. (1952). Stange Bygdebok II

Wilhelmsen, K. (1979). Distriktsbank i vekst 1953–1978, Hedemarken Sparebank

NOU 2000:9 Konkurranseflater i finansnæringen

Pedersen, P.A. (1900). Ti aars samarbeide – Et tilbageblik på Fællesudvalget for Kristiania Totalafholds-organisationer 1800–1900

URN:NBN:no-nb_digibok_2009040200062

Statistisk sentralbyrå (2002). Folketeljingspublikasjonar 1835–2001

NOU 1992:30 Bankkrisen

Olsen, Å. (1965) Det kommunale selvstyre i Hof prestegjeld, Solør 1820–1850. Hovedfagsoppgave.

URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200108

Werner-Hansen, G. (1970). Nordmenn i Østerled – Om nordmenns virksomhet i skogbruk, trelasthandel og treforedling i Finland

Statistisk sentralbyrå. Norges sparebanker i årene 1879–1930

Olsen, Ø. & Skjæveland, A. (2002). Handlingsregelen for bruken av oljeinntekter

URN:NBN:no-nb_digibok_2009030904039

Statistisk sentralbyrå. Finansinstitusjoner. Regnskapstall 1963–1974

NOU 1989:1 Penger og kreditt i en omstillingstid

Okstad, G. & Xhemajli, T.R. (2006). Drømmen om Sparebanken Norge – Sparebanken NOR 1997–2003

Utheim, J. (1895). Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815–1885

Store norske leksikon Stortingets forhandlinger, 1926 Streitlien, I.A. (1956). Tønset Sparebank gjennom 100 år 1856–1956 Strømme Svendsen, A. (1972). Sparebankledere, spare­ideologi og samfunn. Artikkel Sørensen, E. (1958). Ringerikes Sparebank. Virksomheten i tidsrommet 1947–1958 Tandberg. E. (1950). Ottesen Slekten fra Rødby på Lolland Tanga, G. (1963). Grue med kornmagasin og sparebank: Grue sparebank; 1863 – 4. februar – 1963 Thrane, M. (1957). Petitionen fra 1850 – Thraneforeningenes bønnskrift til kongen, Arbeidernes opplysningsforbund

Østigaard, A.D. (1993). Arne og Hulda på Kolbotn Aaen, E, (1965). I kamp for frihet – Avholdsfolkets Fellesutvalg i Oslo gjennom 75 år Utgivere er oppført i notene.


306


307


308


“

Det går en rød tråd gjennom historien, som på ingen måte er fri for floker, men som viser at det er noen verdier og grunntanker, en praksis og et engasjement som fortsatt står seg etter 175 år.

”


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
SB1 Østlandet - Sterkere sammen by Flisa Trykkeri - Issuu