LA - Årsmelding 2025

ÅRSMELDING 2025

Besøksadresse: Kildevegen 14, 2340 Løten

Postadresse: Postboks 68, 2341 Løten

Telefon: 62 54 74 40

firmapost@loitenalmenning.no www.loitenalmenning.no Facebook: @loitenalmenning

Dagsorden

1. Åpning av årsmøtet del 1 v/styreleder kl. 12.00

2. Valg – stemmegivning kl. 12.05 - 18.00

3. Åpning av årsmøtet del 2 v/styreleder kl. 19.00

4. Valg av møteleder

5. Valg av to for undertegning av protokollen

6. Årsmelding og regnskap for 2025

7. Revisjonsberetning for 2025

8. Revisjonsutvalgets protokoll

9. Styrets planer for kommende års virksomhet

10. Resultat av valg til styre og valgkomitè

11. Valg av revisjonsutvalg

12. Fastsette godtgjørelser for styret m.v.

13. Oppnevne revisor og godkjenne honorar

14. Innkomne saker fra bruksberettigede

15. Saker framlagt av allmenningsstyret

Fredag 20. mars 2026

Tid kl. 12.00

Årsmøte med valg holdes på Kilde Gjestgiveri

av

Eiendommen og organisasjonen

Forvaltningen av Løiten Almenning er regulert i «Lov om bygdeallmenninger», og bruksregler for Løiten Almenning godkjent av Landbruks- og matdepartementet i 2019. Loven og bruksreglene er rammene for allmenningsstyrets strategi og løpende arbeid.

Om eiendommen:

Totalt areal

220 802 daa

Produktivt skogareal 154 211 daa

Total kubikkmasse 2 040 033 m3

Produksjonsevne

Tilvekst

63 579m3

70 344m3

Areal med nøkkelbiotoper 1 508 daa

Reservater1 23 410 daa

Totalt antall feste- og leieavtaler

1 387 stk.

Antall bruksberettigede 549 stk. 1)

Tabell 1: Hovedtall for Løiten Almenning.

1) Inkludert to eiendommer med husbehovsrett på Solberg skog

det gir størst mulig potensiale for bruksrett og tilskudd på kort og lang sikt, og er et samfunnsgode for bygda.

Styret

Styret velges iht. bestemmelsene i allmenningsloven av og blant de bruksberettigede. Funksjonstida for styrets medlemmer er fire år.

Styret har etter valget den 5. april 2024 bestått av:

Tore Sætren Styreleder

Jo Inge Mellum Gylstrøm Nestleder

Henny Kildahl Styremedlem

Simen Storsveen Styremedlem

Mikael Syver Hjelseng Styremedlem

Håvard Dufseth Styremedlem, ansattvalgt

Styret har hatt 9 møter og behandlet 143 saker, herav 29 søknader om bruksrettytelser. Styret har i tillegg gjennomført tre befaringsdager, to relatert til drift på bruksretteiendommer og én om skog- og veiprosjekter i allmenningen. Styret har i løpet av året arbeidet med og vedtatt ny strategi for Budor.

Før årsmøtet hadde styret møte med revisjonsutvalget med gjennomgang av utvalgte saker.

Representasjon i selskaper, utvalg, og foreninger

Budor AS Tore Sætren, styreleder. Rolf Erik Thorkildsen, styremedlem. Ingeborg Storbæk, styremedlem. Endre Jørgensen, daglig leder.

Klevfos AS Hele styret i Løiten Almenning

Løiten Almenning Finans AS Endre Jørgensen, styreleder (enestyre)

Løiten Almenning Finans KS Hele styret i Løiten Almenning

Kildetunet AS Endre Jørgensen og Johan Fischer, styremedlemmer

Beiteutvalget Jo Inge Mellum Gylstrøm, leder og Mikael Syver Hjelseng

Løtenløyper Jon Slettetveit, styreleder

Elgregion Mjøsa – Glomma Håvard Dufseth, styreleder

Norsk Skogmuseums råd Arne Erik Myhre, rådsmedlem

Personal

Ved årsskiftet var det 11 fast ansatte i Løiten Almenning, til sammen 9,8 årsverk. I tillegg ble 1,95 årsverk utført av ansatte på timebasis på Budor og 0,6 årsverk i skogen. Av fast ansatte er tre kvinner, alle ansatt i administrative stillinger. Av ansatte på timebasis har det vært 12 menn og 9 kvinner.

Sykefraværet i 2025 var på totalt 1,57 %, herav 0,7 % korttidsfravær. Det var ingen meldepliktige arbeidsulykker i 2025.

Terje Nilssen gikk av med pensjon etter endt vintersesong. For mange er Terje ensbetydende med flotte skiløyper på Budor, men hans tid i Løiten Almenning har vært så mye mer. Terje ble ansatt 1. august 1998, men hadde vært engasjert til skogsarbeid for egen regning noen år forut. Et av vilkåra for fast ansettelse var at han fortsatt stilte med egen traktor. Allerede fra starten i 1998 var en del av stillingen avsatt til jaktoppsyn, som med tida også ble utvidet til Vang Almenning. Løypekjøring og snørydding var også inkludert i arbeidsavtalen. Løypekjøring ble det etter hvert mye av, og løypene på Budor ble Terjes signatur gjennom mer enn 25 år. Vi har hørt hytteeiere fortelle om at barna gledesstrålende rope på helgemorgener - “Nå kommer’n Terje”

Oppgavene har vært svært varierte, noe Terje har gitt uttrykk for at han liker. Terje kom inn i allmenningen i en periode der omlegging til maskinell drift i skogen kom for fullt. Dette medførte for Terje, som for mange av skogsarbeiderne, engasjement i mange forskjellige oppgaver. Det har vært:

• Lafting

• Koievedlikehold

• Skigardsproduksjon

• Staurhogging

• Vinterjakt av elg

• Brøyting

Opp gjennom åra har Terje vært svært lettvint å be. Når oppgaver har dukket opp uforutsett har det vært enkelt å ty til Terje. Muligheten til å be noen om oppgaver på sparket er verdifullt i en organisasjon hvor det skjer så mye av ymse slag. Terje var ansattrepresentant i allmenningsstyret i 8 år fra 2016 til 2024.

Vi takker Terje for arbeidet, og for det han har vært som kollega gjennom mange år, vel vitende om at han fortsatt kommer til å sette spor etter seg på Budor.

Ytre miljø

Løiten Almenning driver sin virksomhet basert på utnyttelse av natur og arealressurser. Virksomheten påvirker dermed det ytre miljøet, spesielt ved hogst, foryngelsesarbeid i skogen, anlegg av veger og ved utbygging av hytteområder. Langsiktighet preger vår virksomhet. Det gjør det nødvendig å kontinuerlig forbedre vårt arbeid med å oppnå god lønnsomhet med minst mulig belastning på miljø og klima.

Løiten Almenning er medlem av Glommen Mjøsen

Skogs FSC® gruppeordning, og skogforvaltningen skjer iht. FSC® sine prinsipper og kriterier.

Ved utbygging av hytteområder er det iverksatt konkrete tiltak for å redusere arealinngrepene, bl.a. gjennom bestemmelser nedfelt i Områdeplan for Budor Sør. Vi deltar i bransjeklyngen for fritidsboligutvikling, som arbeider for å sikre at fremtidig utbygging i større grad skal skje på naturens premisser.

Våre systemer og praksis er bygd opp omkring ISO 14001, og bidrar til redusert risiko for negativ virkning på ytre miljø.

Bruksrett og tilskudd

Pr. 31.12.2025 var det 547 eiendommer med bruksrett i Løiten Almenning. I tillegg var det to eiendommer med husbehovsrett på Solberg skog.

29 eiendommer mistet bruksretten i Løiten Almenning i 2025.

Bygdeallmenningsloven definerer jordbrukseiendommer som eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk Loven pålegger styret en plikt til å følge opp disse bestemmelsene, og styret i Løiten Almenning vedtok høsten 2025 at eiendommer under 3 daa sum fulldyrket og overflatedyrket jord ikke lengre kan karakteriseres som jordbrukseiendommer, og dermed ikke har bruksrett. Som følge av dette mistet 20 eiendommer bruksretten.

Styret fulgte opp kravet om drift av jorda på ti eiendommer i 2025. Fem av disse eiendommene mistet bruksretten, og fire ble varslet om ny kontroll i 2026. Det er planlagt tilsvarende kontroller på flere eiendommer i 2026.

I tillegg mistet tre eiendommer bruksretten som følge av sammenføyning med annen bruksretteiendom, og en eiendom som følge av omdisponering av jorda.

Styret har nedsatt et bruksrettutvalg bestående av styreleder og nestleder som gjennomgår innkomne søknader sammen med administrasjonen i forkant av styremøter, og foretar eventuelle befaringer og kontroller.

Totale bruksrettytelser og tilskudd i 2025 ble på kr 9 958 551.

I kroneverdi 2025 er det utbetalt 87 mill. kr i bruksrettytelser siste ti år, dvs. 8,7 mill. kr pr. år i gjennomsnitt.

Bruksrettportal

Gjennom 2025 har det blitt arbeidet med ferdigstilling av bruksrettportalen. En digital løsning for å søke om bruksrettytelser, en «Min side» for bruksberettigede. Portalen er et samarbeid mellom flere allmenninger på Hedmarken. Løsningen ble satt i drift før jul, og vil bli forbedret etter hvert som det høstes erfaringer. Løsningen vil også bli benyttet til å sende informasjon til bruksberettigede.

Regler for bruksrettytelser gjeldende for 2026 står bakerst i årsmeldingen, og på allmenningens nettsider. Høstdag

Bruksrett og tilskudd siste ti år

2: Antall bruksrettsaker siste fem år fordelt på formål

Figur 1: Utbetaling av bruksrett og tilskudd siste 10 år, kroneverdi 2025. Hele tusen kroner.

Tabell 3: Årlige utbetalinger av bruksrettytelser siste fem år fordelt på formål. Hele tusen kroner.

Beite

Det ble sluppet 171 flere sauer i Løiten Almenning i 2025 enn i 2024. Tapt sau sett under ett var 3,7%, men varierer som vanlig mye mellom sankeområder. Størst var tapene av lam i områdene Midtlinkoia (9,7 %), Gryllingsætra (11,7 %) og Savalsætra (11,9 %). Ingen storfe ble meldt tapt.

Tabell 4: Småfe og storfe sluppet på beite de siste tre åra, og tap samme periode. Kilde: Løten og Vang beitelag. 1) Her inngår også dyr som har beitet på setervoller.

Informasjon til bruksberettigede 20. juni ble det avholdt informasjonsmøte for bruksberettigede med strategi for utviklingen på Budor som tema. Det har i løpet av året blitt sendt ut to informasjonsbrev.

Dammer

Ansvar for dammene på Rokosjøen og Gjetholmsjøen har etter vedtak i NVE vært plassert i Klevfos AS siden 2023/2024.

Etter juridiske konsultasjoner meddelte Løiten Almenning til NVE i 2024 at vi ikke så oss som ansvarlige for dammen på Yksnsjøen, og avtalen med VTA ble sagt opp. Dette har vært status gjennom 2025.

Opprydding

Gamle nettinggjerder i utmarka utgjør en risiko for beitedyr og vilt. Løiten Almenning fjernet gammelt nettinggjerde på sin grunn rundt Foskumslåtten høsten 2025. Vi fjernet også gammelt nettinggjerde i utmarka ved Budor.

Også i 2025 ble det gitt tilskudd til bruksberettigede til fjerning av gamle gjerder ved setervoller. Drøyt 800 meter ble fjernet med et tilskudd på kr 30 pr. meter.

Skog og utmark

Skogens tilvekst, foryngelse og tilstand

Allmenningen har egen forvaltningsplan og skogbruksplan for eiendommen. Planene inkluderer kartgrunnlag og beskrivelse av miljø-, kulturminne- og flerbrukshensyn. Planene blir revidert regelmessig. Siste reviderte skogplandata fra 2025 viser en stående kubikkmasse på i overkant av 2 000 000 m3. Snaue 70 000 m3 av den stående kubikkmassen står i områder som er båndlagt med restriksjoner som for eksempel miljøfigurer, reservater etc.

Den beregnede tilveksten i hogstklasse 3, 4 og 5 er på 67 389 m3. Hogstprognosen utarbeidet av Glommen Mjøsen skog i 2023 tilsier et årlig salgsvolum på 46 000 m3. Gjennomsnittlig hogstkvantum siste 5 år, har vært om lag 44 000 m3/år.

Avvirkning

Totalt er det solgt 42 705 m3 skogsvirke i 2025.

Innmålt volum i 2025 er lavere enn i det vedtatte budsjettet, men det ble levert mer sagtømmer av gran og laftetømmer av furu enn budsjettert. Stigende priser på sagtømmer gjennom året førte til at en større del av avvirkningen ble dreid over på bestand med en høyere andel av sagtømmer. Driftsmessig var det en god start på året, med en fin og kald vinter som gjorde at vi kunne avvirke i høyereliggende strøk til ut i april. Våren og sommeren var tørr, men en veldig bløt høst, kombinert med innkjøringstopper til industrien, førte til at vi ikke fikk transportert ut alt tømmeret vi hadde planlagt før jul.

Det ble foretatt sluttavvirkning på 1 400 dekar, herav:

Flatehogst 880 dekar

Frøtrestillingshogst 435 dekar

Lukket hogst 85 dekar

Totalt ble det sluttavvirket 31 200 m3 (73 % av totalt kvantum). Dette gir et uttak på 22 m3 pr. dekar. Høye tømmerpriser førte til avvirkning av skog på lavere boniteter, med et lavere volum per dekar. Gjennomsnittlig driftspris sluttavvirkning var kr 153,- pr/m3 .

Skurtømmer

Spesialtømmer

Massevirke

Massevirke

Glommen Mjøsen Skog

Tabell 6: Fordeling av sluttavvirkning på sortiment

Sortimentsfordeling

Tynninger

Det ble tatt ut 11 503 m3 i tynninger, noe som utgjør 27 % av totalt kvantum. Tynningen ble utført på 1 670 dekar i hogstklasse 3 og 4, noe som gir et uttak på 7 m3/daa. Av dette arealet var i underkant av 300 dekar tynninger med den hensikt å omstille til en senere lukket hogst. Gjennomsnittlig driftspriser på tynninger var kr 230,- pr. m3

Det ble vinterstid tynnet både furu og gran ved Hjelsengsvea og i Nedre Håvegen, og utover året furubestand i områdene Grefsum, Stubberud, Skardberget og Baståsen.

Planting

Det ble satt ut 144 500 planter, og av dette var 22 000 furuplanter. Planting av furu er utført i høyereliggende bestand ved Yksensjøen og Bårdsætra. Tilplantet areal var på 810 dekar som i snitt gir 180 planter pr. dekar. Plantingen er i hovedsak utført etter anbefalingen fra EDELprogrammet til Glommen Mjøsen Skog. Det meste av plantingen ble utført med innleid arbeidskraft fra Glommen Mjøsen Skog. Kostnad pr. plante var på kr 8,(2024 kr 7,20), før tilskuddene til tettere planting er trukket fra.

Foryngelseskontroll

I 2025 har egne ansatte utført foryngelseskontroll på i underkant av 2 800 dekar. Det var fortrinnsvis på plantinger utført i 2024 og 2025, men også av en del bestand med naturlig furuforyngelse som er kontrollert både i form av egenkontroll og av Hedmarken Landbrukskontor.

Foryngelseskontrollene viste at det i all hovedsak står meget bra til med foryngelsen på eiendommen. Når det gjelder foryngelser av furu, ser en at elgbestanden er redusert, noe som pr. i dag gir tette naturlige foryngelser av furu.

Suppleringsplanting

De siste års foryngelseskontroller har vist lite behov for suppleringsplanting. Det ble allikevel utført noe supplering i bestand ved Savalsetra og Vestgard. Det ble på et areal på 50 dekar satt ut 4 100 planter, noe som i snitt gir et planteantall på 80 planter pr. dekar. Arbeidet er utført av våre egne ansatte.

Ungskogpleie

De siste årene har aktiviteten med ryddesaga vært høy, noe den også var i 2025. Til sammen ble det gjennomført 2 375 dekar, der det ble utført avstandsregulering og lauvrydding på 2 290 dekar, samt forhåndsrydding i bestand som er eldre enn hogstklasse 2 på 85 dekar. Også i 2025 var Løiten Almenning med i prosjektet «JOB;U-sommerjobb for ungdom». Prosjektet eies av Skogselskapet i Hedmark, som sammen med skognæringa ønsker å legge til rette for at lokal ungdom skal kunne ha sommerjobb med ungskogpleie. Vi hadde seks ungdommer i skogen, og de gjorde en veldig bra innsats i løpet av fire uker i juli. Sammen med våre egne skogsarbeidere utførte de til sammen 1 795 dekar med ungskogpleie/forhåndsrydding. I tillegg fikk vi hjelp av innleid arbeidskraft fra Glommen

Mjøsen Skog, som utførte 580 dekar ungskogpleie på høsten. Det ble utført avstandsregulering i en god del furubestand, som etter et lavere beitetrykk av elg har høy tetthet av furu. Med en fortsatt redusert elgbestand, vil arealet med furuforyngelse som trenger avstandsregulering øke betraktelig i årene framover.

Markberedning

Det ble utført markberedning på 981 dekar. 318 dekar ble markberedt med lassbærermontert markberedningsaggregatet, og 663 dekar ble hauglagt med gravemaskin. Andelen med bruk av gravemaskin er økende i Løiten Almenning. Den nye PEFC-skogstandarden spesifiserer at i viktige friluftslivsområder skal hensyn til friluftsliv vurderes særskilt ved beslutning om markberedning, og kun flekkmarkberedning kan benyttes. I tillegg er vi gjennom FSC® -sertifiseringen pålagt at på hvert driftsområde skal 30 % av avvirket areal ikke markberedes. Kostnaden for markberedning ble totalt kr 530 000. Det ble utbetalt statstilskudd på tiltaket, som gir en kostnad på kr 378 pr. dekar etter tilskudd.

Gjødsling

Ved bruk av helikopter ble det spredd 45 870 kg med OPTIKAS gjødsel over et areal på 834 dekar, noe som tilsvarer 55 kg pr. dekar. Kostnad kr 363 pr. dekar etter statstilskudd. Områdene som ble gjødslet var på Brattbakken, Marka, Vollmo og Skardberget. Bestandene var alle furubestand i hogstklasse 3 og 4.

1. gangs gjødsling: 530 dekar

2. gangs gjødsling: 234 dekar

3. gangs gjødsling: 70 dekar

Sporsletting – grøfterensk

Det ble utført sporsletting til en kostnad på kr 41 000,-.

Dette er etter drifter fra 2024. Kostnad ca. kr 1,00,- pr. avvirket m3. Grøfterensk/suppleringsgrøfting ble utført på 9 200 meter til en kostnad på kr 134 000,-, noe som gir en meterspris på kr 14,-.

Tilskudd

Løiten Almenning har mottatt offentlige tilskudd til investeringstiltak innen skogbruk på til sammen kr 2 968 208,- i 2025.

Tiltak Tilskudd i kr

Ombygg. veger/bruer 1 385 767,-

Snuplasser 686 244,-

Tettere planting 70 884,-

Markberedning 158 888,-

Ungskogpleie 464 294,-

Gjødsling

202 131,-

Totalt 2 968 208,-

Tabell 7: Mottatt statstilskudd 2025 fordelt på formål

Miljøsertifisering

Løiten Almenning er medlem av Glommen Mjøsen Skogs FSC® gruppeordning (FSC-C103851) og skogforvaltningen på eiendommen skjer i tråd med FSC Prinsipper og Kriterier. Glommen Mjøsen Skog er sertifisert gjennom Soil Association Certification Ltd. I tillegg er Løiten Almenning medlem av Glommen Mjøsen Skogs PEFC sertifikat, og følger Norsk PEFC Skogstandard.

Sammensetning og endringer i flora og fauna

Allmenningen har god statistikk over jaktutbytte, beiteforhold mv. i våre områder. Særlig i vinterbeiteområdene for elg, har en i lang tid sett en tilbakegang av ROS-arter (rogn, osp, selje) og det har vært store beiteskader på furuforyngelsen. De siste årene har det vært en betydelig bedring i beiteskadene på furuforyngelsen, samt at en ser at ROS-artene også sakte kommer tilbake. Gran forynges ved planting, mens furu og lauv forynges i all hovedsak naturlig. Kontroller viser at foryngelsen etter hogst er god, men suppleringsplanting har vært nødvendig på enkelte felt. Skogens tilstand vurderes generelt som stabil og god. Fremmede arter som rødhyll øker i utbredelse, spesielt i lavereliggende områder. Generelt vurderes likevel status for flora og fauna som stabil på eiendommen. Det vises for øvrig til egen omtale av beiteforhold, jakt og fiske.

Miljømessige og sosiale påvirkninger Ved gjennomføring av skogbrukstiltak gjøres det en vurdering før og etter arbeidet. I dette ligger også kvalitetssikring gjennom konsultasjon av offentlige databaser for miljø og kulturminner. Biologisk rådgiver er benyttet til avklaring av enkelte artsfunn og naturtypeområder. Alle driftsområder befares på barmark før drift.

Følgende verneområder berører allmenningen: Klekkefjellet barskogreservat på 8 571 dekar, Lavsjømyrene/ Målikjølen myrreservat på 10 060 dekar, Gitvola naturreservat på 4 442 dekar, Korpreiret naturreservat på 143 dekar, og Vesle Rokosjøen naturreservat som utgjør 80 dekar i Løiten Almenning. Statsforvalteren er forvaltningsmyndighet for reservatene, og har ansvaret for tilsynet med områdene. Med disse arealene er i alt 23 296 daa av Løiten Almenning, tilsvarende 10,6 % av totalarealet, vernet i områder med egen forskrift.

Det er gjennomført miljøregistrering på eiendommen,og 1 508 dekar er avsatt som nøkkelbiotoper som skal stå urørt, samt at 4909 dekar er underlagt restriksjoner som naturtyper, tiurleiker og rovfuglreir. Disse områdene overvåkes av Løiten Almenning selv, men det blir i tillegg gjennomført stikkprøvebaserte kontroller i regi av sertifikatholder (FSC®).

Allmenningen har i 2025 overvåket inntil 15 rovfuglreirlokaliteter i samarbeid med Norsk Ornitologisk Forening (NOF) og Løten kommune. Det er ikke avdekket skader eller andre utilsiktede forstyrrelser på verneområder, nøkkelbiotoper eller hensynsområder i 2025.

Allmenningen har betydelig aktivitet knyttet til fritidsaktiviteter og friluftsliv. Skogsbilvegene er i hovedsak åpne for fri ferdsel store deler av året, mot betaling av bomavgift. Allmenningen har gjennom representasjon og møter jevnlig dialog med aktuelle brukergrupper.

Det benyttes i stor grad lokal arbeidskraft, med unntak av noe utenlandsk arbeidskraft til skogkulturarbeid. Tømmeret blir i hovedsak foredlet på regionale sagbruk, mens massevirket i stor grad går til Sverige. Det er ikke registrert vesentlige endringer eller konflikter knyttet til sosiale forhold siste året.

CO2-binding

Ifølge Skogbrukets klimakalkulator binder Løiten Almennings skogsdrift til sammen 52 200 tonn CO2 (tilvekst fratrukket hogst). Dette tilsvarer det årlige utslippet fra ca. 17 400 personbiler med forbrenningsmotor. I tillegg kommer positiv effekt ved bruk av foredlet plantemateriale, ved at tre erstatter andre materialer, og ved at bioenergi erstatter fossilt brensel.

Avtaler

Det ble i 2025 inngått nye avtaler for hogst/framkjøring av tømmer, og for leveranse av tømmer, både sagtømmer og massevirke.

I samarbeid med Romedal, Stange og Vang Almenninger ble det innhentet tilbud som grunnlag for ny leveranseavtale for sagtømmer og massevirke samlet for de fire

allmenningene. Fire aktuelle kjøpere ble invitert, og tre besvarte. Etter en grundig prosess ble Glommen Mjøsen Skog valgt som samarbeidspartner. Avtalen ble inngått for perioden 01.06.2025 til 31.12.2027 med opsjon på forlengelse i to ett års perioder fram til 31.12.2029. Leveranseavtale for flis var en del av grunnlaget, og den inngåtte avtalen.

Det ble også samarbeidet med Romedal, Stange og Vang Almenninger om grunnlaget for ny avtale med skogsentreprenør. Pga. forskjeller i volumer, sortiment og driftsforhold ble grunnlaget tilpasset den enkelte allmenning. Prosessen ble gjennomført, og avtale inngått av den enkelte allmenning. Løiten Almenning inviterte tre entreprenører til å gi tilbud. Disse ble valgt ut på grunnlag av sin kapasitet og erfaringer. Etter en grundig prosess ble Johansen Skogsdrift AS valgt som samarbeidsparter. Den nye avtalen gjelder fram til 31.12.2029.

Koier

Løiten Almenning har 85 koier, og ved årsskiftet er 66 koier i bruk. 51 er utleid, 3 koier er ledige for utleie, 12 koier står åpne til fri benyttelse, mens Svartskog er nå eneste koia som Hamar og Hedemarken Turistforening disponerer og som du må ha DNT-nøkkel for å benytte. HHT har sagt opp leia av Snippkoia. Den står avstengt vinteren 2025/26, og må restaureres sommeren 2026. For å låne Mosjøbergkoia må det hentes nøkkel på allmenningskontoret. Svarttjennskoia er rustet opp med nytt tak, pipe og ny inngangsdør. På Sjøkoia (ved Yksensjøen) er det skiftet sperrer og satt inn ny pipe og isolert på loft. Kjølsstadkoia har fått ny pipe og mønebeslag. Midtlinkoia er malt og det er satt opp nytt gjerde rundt Nysæterkoia.

I løpet av sommeren og høsten er de fleste koiene i allmenningen befart sammen med Roar Martinsen som har mange års erfaring med restaurering av koier i Romedal og Stange Almenninger. Han har laget en enkel oversikt over koienes tilstand og hva som bør gjøres av tiltak på de ulike koiene. Med bakgrunn i denne oversikten er vi i gang med å lage en plan for hvilke koier som skal prioriteres framover, og hva som må gjøres på disse koiene.

Jakt

Elg

Årets jakt var tredje året i en femårsperiode. Den nye bestandsplanen bygger videre på forrige bestandsplan. Målet er å holde elgbestanden på det nivå vi har hatt de senere år, og som har vært en akseptabel balanse mellom jakt og beiteskader. Elgregion Mjøsa – Glomma ble tildelt en ramme på 300 elger pr. år, også i denne femårsplanen. Løiten Almenning fikk ei ramme på 63 dyr i 2025, samme antall som vi har hatt de senere år. Okser med mer enn 6 tagger er fredet i den nye bestandsplanen, i et forsøk på å få flere store okser.

I jakta ble det delt ut 35 dyr i grunnkvote, i tillegg søkte jaktlagene på til sammen 13 tilleggsdyr. Fellingen endte på 40 dyr, og fellingstallene samt «sett elg» statistikken viser en liten oppgang både i Løiten Almenning og i elgregionen ellers. I hele Elgregion Mjøsa - Glomma ble det felt 222 dyr av 300 tildelte dyr, dvs. en fellingsprosent på 74.

Rådyr

Både ordinær rådyrjakt og bukkejakt er leid ut på ett-års avtaler. Søknader om jakt skjer via Inatur, før Løiten Almenning i samarbeid med LJFF går gjennom søknadene manuelt for å kontrollere om den enkelte jeger/lag oppfyller de vedtatte kriteriene for å bli tilbudt jakt. Trekningen utføres deretter automatisk ut ifra hvilke jaktfelt den enkelte jeger har søkt. Denne trekningen blir bevitnet av representanter fra både Løiten Almenning og LJFF. Rådyrjakta har de siste årene blitt svært populær, og vi opplever at vi får mange flere søknader enn det vi har antall jaktretter. Det har derfor blitt innført at hvert jaktlag må bestå av minimum 4 innenbygdsjegere, samt

at bukkejakta kun er forbeholdt innenbygdsjegere. Det er rapportert felt 12 bukker i bukkejakta og 28 dyr i ordinær jakt, til sammen 40 dyr. De fordelte seg med 18 bukker, 8 geiter, 9 hannkillinger og 5 hunnkillinger. Dette er en liten oppgang i forhold til fjoråret.

Annet vilt

Takstresultatene for skogsfugl viste forholdsvis gode prognoser foran årets jakt. Rypa var fredet i allmenningen i 2023, mens det de to siste årene har vært åpnet for jakt igjen med en begrenset dagskvote. Det ble felt 52 liryper, og av disse var 46 % rypekyllinger. Av skogsfugl ble det

rapportert felt 152 orrfugl og 74 storfugl, noe som er en bra oppgang i forhold til foregående år på særlig orrfugl. Harebestanden har økt kraftig igjen etter harepesten i 2023, noe som resulterte i hele 87 felte harer.I forhold til småviltbestanden er jakttrykket i Løiten Almenning forholdsvis stort, og kortsalget blir begrenset til salg av årskort og et begrenset antall dagskort i andre jaktperiode fra og med 6. oktober.

Det ble solgt 301 jaktkort i 2025, noe som er relativt likt salget foregående år. Dette inkluderer årskort innenbygds/ koieleier, dagskort 2.periode, samt 10 årskort for hytteeiere. I småviltjakta ble det meldt om fangst i 307 av i alt 2 514 jaktdager (12%).

Festeforhold

Det ble festet bort fire hyttetomter i 2025. Totalt har nå allmenningen 1 387 festeavtaler. Sum festeinntekter i 2025 var kr 8 675 549,-. Festeavtalene KPI reguleres, de fleste hvert tiende år, og gir dermed en god og sikker inntekt. I tillegg faktureres det behandlingsgebyr ved eierskifter, og i 2025 utgjorde dette kr 171 900.

Budor

Hyttetomter

Utbygging av infrastruktur i hyttefelt gjennomføres i regi av Løiten Almenning. Festeretten til tomtene selges til Budor AS som videreselger til sluttbruker. Det ble overført én tomt fra Løiten Almenning til Budor AS i 2025. Ved årsskiftet har Løiten Almenning til sammen 41 hyttetomter og ett leilighetsfelt som er regulert for 13 stk. leilighetsbygg stående i balansen. Dette er felt der det er lagt infrastruktur frem til, men ikke bygd ut på selve feltet. Når markedet snur og det blir behov flere tomter vil disse bli ferdigstilt og overført til Budor AS.

Skitrekk

Sesongen 2025 ble historiens korteste. Sesongåpningen var 4. januar, og skitrekket ble driftet fram til 31. mars. Skitrekket var m.a.o. stengt hele påsken 2025. Drifta kom heller ikke i gang igjen i 2025. Kunstsnø gjorde det derimot mulig å tilby aktivitet i lekeområdet i romjula. Den korte sesongen medførte lav omsetning med 4 mill. kroner i sum for heiskort og utleie av utstyr.

Stiutbedring

Utbedringen av stien mellom Svaen og Målia som ble påbegynt i 2024 ble ferdigstilt i 2025 med grusing av etappen mellom Målivegen over Målivarden og ned til Målia. Deretter ble stien mellom Bjørkvolla, over Veslesvaen og fram til stien mellom Svaen og Målia utbedret som gruset sti. Kostnadene med denne typen prosjekter er høy pga. krevende transport av

Vinterdag på Målia.

Foto: Hilde Nyborg Fischer

Nyter utsikten fra Måliatoppen.

Foto: Hilde Nyborg Fischer.

Foto:Christian Bergheim

Foto:Christian Bergheim

grus. Levetida er til gjengjeld lang. Det ble i 2025 utbedret i alt 2 800 meter sti til en meterpris på ca. 1 400 kroner. Stiene gjør det godt framkommelig både for gående og syklende i et til tider vått landskap, og gir mindre terrengslitasje langs de mest benyttede traseene på Budor. Tilretteleggingen har blitt svært godt mottatt, mye brukt og må sees i lys av behovet for å tilrettelegge Budorområdet bedre som sommerdestinasjon.

Caravanlass

Caravanplassen har 134 helårsplasser og servicebygg. Plassen er tilnærmet fullt belagt hele tida, og gir et stabilt bidrag til netto inntjening på Budor. Den nye løsningen for strømforsyning til plassene som ble etablert i 2024 har fungert etter hensikten gjennom 2025 med god stabilitet, god oversikt over strømforbruket, og mindre driftskostnader for allmenningen.

Skiløyper

Løiten Almenning kjører skiløyper i fjellet på vegne av Løtenløyper. Allmenningen står for maskiner og bemanning. Kostnadene faktureres Løtenløyper som finansieres gjennom bidrag fra Løten kommune, Nordbygda Løten Ski, Løtenfjellet Hytteeierforening, HHT og frivillige bidrag. Restkostnaden dekkes som tilskudd fra Løiten Almenning, og i 2025 dreide dette seg om 1,5 mill. kroner. Skiløyper oppgis av hytteeierne, sammen med snøsikkerhet og kort reisevei som viktigste begrunnelse for å velge hytte på Budor.

Markedet for hyttetomter har også i 2025 vært svært tregt. Høye byggekostnader er den vesentligste årsaken til dette. Salget av brukte hytter har de siste to åra vært på et tilnærmet normalt nivå. Kostnader med å bygge nytt er i ubalanse med prisene i bruktmarkedet.

Det ble vinteren 2025 gjennomført en kundeundersøkelse blant hytteeiere og caravanfolk på Budor. Halvparten av de 1 100 som mottok undersøkelsen svarte, dette er en god svarprosent. 97 % av hytteeierne (90 % av caravanfolket) oppgir at de er svært fornøyde eller ganske fornøyde med å ha hytte (caravan) på Budor.

Fra svarene framgår at det meste positive med Budor er:

• Flotte skiløyper

• Kort reisevei

• Fred og ro

• Naturen

• Snøsikkert

De fem mest ønskede forbedringer er:

• Tilrettelegge bedre for sykling

• Ingenting

• Vann og kloakk til Budor N

• Klopping/grusstier

• Butikk

Veger

Svarthattmyrvegen

De gjenstående parsellene fra Svarthattmyrvegen og til henholdsvis Røkebergkoia og Firkantkoia ble påbegynt, og 1,5 km med opprustet veg inn til Røkebergkoia ferdigstilt. Den gjenstår fortsatt om lag 3 kilometer med opprustning av vegen inn til Firkantkoia, samt fra Svarthattmyrkoia til Damvegen før prosjektet etter planen ferdigstilles i løpet av 2026.

Forskumslåtten/Petersborg

Det er viktig å kunne levere tømmer jevnt gjennom hele året, og da må de gamle vegene opprustes etter dagens standarder på tømmervogntogene. Strekningen mellom Norsvinfjøset på Brattbakken og inn til Foskumslåtten på en kilometer ble derfor rustet opp i løpet av høsten. Det samme gjaldt vegen inn forbi hønehusene ved Petersborg, en strekning på om lag 500 meter.

Arnestadkoievegen - Killingbekkvegen

Det største vegprosjektet i Løiten Almenning i løpet av fjoråret var opprustning av vegen inn til Arnestadkoia, og nybygging over til Smalmyrvegen. Prosjektet besto av opprustning av på til sammen 2,8 kilometer av Arnestadkoievegen og Smalmyrvegen, samt 1,9 kilometer nybygging av Killigbekkvegen for å binde de to førstnevnte vegene sammen. Det ble brukt ekstern vegplanlegger gjennom Terje Uthushagen, og M.Dobloug ble valgt til å gjennomføre

prosjektet. Grunnet tilgang på fine fjellmasser og lang transportavstand til nærmeste fjelltak, ble det anlagt eget fjelltak i enden av Smalmyrvegen. Prosjektet ble igangsatt i juni måned, og i løpet av november var hele prosjektet sluttført. Det gjenstår litt finpuss av vegene som blir gjort våren 2026, samt at vi ønsker å oppruste Mosjøvegen fra Karikrokmyra og ut til Livensveen i løpet av 2026.

Veger i Budorområdet

Vedlikehold av veger i Budorområdet fortsatte i 2025 med fokus på grøfting og etterfølgende grusing. Dette gjaldt spesielt Målivegen, hytteveger i Svaenlia og Størigardsvegen. Ruskåsen ble også grøftet og gruset. Denne løsningen ble valgt framfor et større utbedringsarbeid som ble vurdert å komme i konflikt med Ruskåsen som tidligløype. På strekningen Gjestegården - Grua ble veglinja endret på et parti for å øke sikten, og dermed trafikksikkerheten. Sikkerhet var også bakgrunnen for komplettering av autovern ved Øysætra og Kakhella i Østre Fjellveg, Videre ble bruprosjektet i Nordhuevegen over Øksna ferdigstilt med understøping. På Østre Fjellveg ble det iverksatt en utprøving av ulike metoder for bruk av Dustex på et parti mellom Sloken og Øysætra. Dustex er et biobasert produkt som anses som et miljøvennlig alternativ til vegsalt. Prosjektet videreføres i 2026. Etter flere henvendelser om punktering ble det høsten 2025 benyttet en annen type grus på enkelte veger i Budorområdet Om dette utgjør en forskjell får vi først begrep om i 2026.

Annen forvaltning av allmenningens ressurser

Grenser

Østre Innlandet Jordskifterett startet opp arbeidet med å kartfeste/digitalisere Løiten Almennings grenser sommeren 2025. Grensene fra Heggvin (Lund) og nordover til og med mot eiendommen Rønningstad ble merket med offentlig grensemerke i hvert knekkpunkt og alle grensemerker ble innmålt og koordinatfestet. Grensene er så lagt inn på kart og sendt til de berørte parter. Grensene vil bli tinglyst og rettskraftige på nyåret. Sommeren 2026 fortsetter arbeidet nordover, og tar med grensene til og med mot eiendommen Svartbekken. Det er også planlagt å få målt inn grensa rundt eiendommen Sørlikroken.

Ellers har vi og Løten kommune kommet over flere enkeltgrenser som har vist seg å være feil innlagt på eiendomskartet. Oppmålingsansvarlig i Løten kommune har rettet opp i flere slike i 2025 ved oppmåling og retting av kartet.

Utleiebygg

På Kilde er utleie av Gjestgiveri til Godt Laga, lokaler til Byggmester Bjørgan og Revisjon Øst viktige for driften av bygningskomplekset. Markedet for kontorlokaler i Løten er vanskelig, og vi har gjennom hele 2025 hatt kontorer ledig.

Utbyggingsområder

Det er ikke solgt næringstomter på Ånestad i 2025.

Forslag til endringer i reguleringsplanen for Kildetomta/ Hedpalltomta ble vedtatt tidlig i 2025. Planene for videre utbygging er dermed klare, men det har ikke blitt vurdert som regningssvarende å starte utbygging med dagens boligmarked i Løten.

Den gamle pallefabrikken ble utsatt for hærverk høsten 2025, og området er overmodent for opprydding. Planen er å gjennomføre dette i 2026.

Samarbeid med lokale organisasjoner

Nordbygda/Løten Ski og Løten o-lag

Løiten Almenning har et godt samarbeid med Nordbygda Løten Ski og Løten o-lag. Begge organisasjoner markedsfører våre utmarksressurser på en fin måte, og tilrettelegger for aktivitet i utmarka.

Hamar og Hedemarken Turistforening, Løten krets

Løiten Almenning har et godt samarbeid med Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT). HHT benytter Svartskogkoia til overnattingsformål for DNT-medlemmer, mens de åpne koiene Småsætra, Svarttjernskoia, Mosjøkoia, Sletthellkoia og Hølmyrkoia er tilrettelagt som dagsturhytter for alle. HHT har ikke lengre tilsyn med og drift av Snippkoia. HHT sin serveringshytte på Målia, er et meget attraktivt turmål for brukerne av våre områder.

Dugnadsgjengen i HHT avd. Løten legger hvert år ned en betydelig innsats med vedlikehold av de åpne koiene, bygging av gapahuker og rydding av stier. Det nye utsiktstårnet på Savalsæterkjølen, som kom opp etter en fantastisk dugnadsinnsats, ble offisielt åpnet 14. juni.

Løten Jeger og Fiskeforening

Foreningen utfører og administrerer takseringen av skogsfugl på vår eiendom på en god måte. I tillegg er det jevnlig kontakt og møter knyttet til forvaltningen av småvilt og fiske.

Løtenløyper

Løtenløypers innsats med å gjøre Budor og Løten kjent for fantastiske skiløyper er av stor betydning for både Løten kommune og Løiten Almenning. Løtenløyper finansieres gjennom frivillige bidrag fra Løten kommune, Løiten Almenning, Nordbygda/Løten Ski, HHT, Løtenfjellet Hytteeierforening, samt andre frivillige bidrag. Det er restkostnaden som dekkes av Løiten Almenning, og denne var i 2025 på 15 mill. Kroner.

Løten kommune

Løiten Almenning eier store ressurser innen Løten kommune. Dette medfører mange kontaktpunkter med kommunens representanter. Spesielt gjelder dette innen forvaltning av naturressurser og utbygging i Budorområdet. Dialogen med kommunens representanter er viktig for gode løsninger på formelle saker, og for løpende avklaringer. Løiten Almenning ser det som svært viktig å videreføre det gode samarbeidet med kommunen.

Andre samarbeidspartnere på Budor I takt med hytteutbyggingen de siste årene, har vi hatt fokus på å skape aktiviteter og arrangement på Budor gjennom hele året. Aktivitet skaper attraktivitet. Vi har knyttet til oss gode samarbeidspartnere som sammen med oss bidrar til å styrke Budor som helårsdestinasjon, i tråd med Budors profil og strategi.

Sponsing og bidrag til lokalsamfunnet

Løiten Almenning eier 61 % av arealet i Løten kommune, og vår aktivitet har påvirkning på lokalsamfunnet. I tråd med allmenningens misjon, skal forvaltningen av eiendommens ressurser også utgjøre et samfunnsgode for bygda. Allmenningen gir betydelige bidrag hvert år til lokalsamfunnet.

Også i 2025 gav Løiten Almenning økonomiske bidrag til lokale lag og foreninger. Til sammen beløp dette seg til kr 228 225. I tillegg kommer Løiten Almenning sitt bidrag til Løtenløyper.

Datterselskaper og tilknyttede selskaper

Budor AS

Budor AS er heleid av Løiten Almenning. Selskapets kjernevirksomhet er kjøp og videresalg av festeretter fra Løiten Almenning. Det ble i 2025 kjøpt én festerett, og solgt fire. Budor AS har ved årsskiftet en reserve på 41 byggeklare hyttetomter. Budor AS betaler festeavgift til Løiten Almenning for tomter de har kjøpt festerett til, men ikke videresolgt. Selskapet eier også fire utleiehytter på Budor.

Markedet for hyttetomter har også i 2025 vært svært tregt. Høye byggekostnader er den vesentligste årsaken til dette. Salget av brukte hytter har de siste to åra vært på et tilnærmet normalt nivå. Kostnader med å bygge nytt er i ubalanse med prisene i bruktmarkedet.

Total omsetning i Budor AS i 2025 var på 6,3 mill. kroner. Herav utgjorde salg av festeretter 3,95 mill. kroner, og utleie 2 mill. kroner. Ordinært resultat før skatt ble på - 2,9 mill. kroner.

Aktieselskapet Klevfos Cellulose og Papirfabrikk

Klevfos har fulgt opp sitt ansvar for tilsyn med dammene på Rokosjøen og Gjetholmsjøen i 2025. Med bakgrunn i dybdemålinger av sjøen og dammens konstruksjon har det vært dialog med NVE om alternative vurderinger rundt damanleggets sikkerhet. Avklaringer foreligger ikke, og forventes tidligst i løpet av 2026.

Løiten Almenning Finans AS

Selskapet ble etablert i 2024 som komplementar til Løiten Almenning Finans KS. Selskapet har i 2025 ikke hatt noen andre funksjoner enn dette.

Løiten Almenning Finans KS

Selskapet ble etablert i 2024 med formål å stå for plassering av allmenningens overskuddslikviditet. Pr. 31.12.25 hadde Løiten Almenning plassert 30 mill. kroner i rentepapirer og aksjefond via Løiten Almenning Finans KS. På tampen av året ble selskapet tilført mer kapital til forvaltning. Ordinært resultat før skatt ble på 2,4 mill. kroner.

Kildetunet AS

Kildetunet AS eies 50/50 av Løiten Almenning og Johnsrud Invest AS. Kildetunet har bygd to boligblokker på Kilde med til sammen 44 leiligheter. Den siste leiligheten ble solgt i 2025, og prosjektet er dermed sluttført. Kildetunet har vært et meget godt prosjekt for selskapet, og for Løiten Almenning.

Kildetunet har også arbeidet med et leilighetsprosjekt på Budor – Eirvang. Interessen for leiligheter har vært der, men ingen leiligheter ble solgt. Prosjektet er foreløpig satt på vent. Selskapet fikk et årsresultat før skatt på -0,2 mill. kroner. Løiten Almenning sin andel av utbytte i 2025 var på 3,6 mill. kroner.

Planer for kommende år

Skogen

Det langsiktige målet er å øke balansekvantumet i skogen. Dette gir grunnlag for store ressurser til framtidas bruksberettigede. Dette må skje innenfor rammer av god naturog miljøforvaltning, både fordi dette er viktig i seg sjøl, men også fordi dette er forutsetninger for samfunnets aksept for vår virksomhet.

NØKKELTALL FOR 2026

Avvirkning

40 500 m³

Gjødsling

800 daa

Ungskogpleie 2 300 daa

Planter 130 000

Markberedning 1 000 daa

Et viktig grunnlag for god forvaltning er kunnskap. I 2026 vil arbeidet med ny skogbruksplan starte. Dette vil være et prosjekt som involverer de fire kommunene på Hedemarken, og løpe fram til 2029. Skogsjefen i Løiten Almenning er med i prosjektgruppa.

Viktige tiltak i vår strategi for skogen som det vil bli arbeidet med parallelt med planprosjektet er:

• Etablere ny skog raskt etter hogst.

• Ungskogpleie på et fortsatt høyt nivå gir sunn skog i god vekst.

• Øke andelen avvirkning av skog i dårlig vekst. Etablering av nye omløp.

• Redusere arealene med feil treslag. Riktig treslag på riktig plass gir sunn skog i god vekst.

Siste del av 2025 gikk vi inn i en periode med fallende tømmerpriser. På grunnlag av dette, og kontakten vår mot markedsfolk i tømmerbransjen er det budsjettert med lavere priser i 2026. Sjøl om prisene fortsatt er høge i historisk perspektiv har vi valgt å planlegge med noe mindre avvirkning i 2026.

• Avvirkning av 40 500 m3

• Ungskogpleie på 2 300 daa

Budor

Budor skal driftes og utvikles med utgangspunkt i egen økonomi. Salg av tomter (festeretter) er grunnlaget for økonomien. Vårt mål er å selge 30 festeretter pr. år som gjennomsnitt i perioden fram til 2030, og dette skal skje med minst mulig avtrykk på natur og miljø.

Det vil de nærmeste åra, og spesielt i 2026, bli satset på markedsføring av Budor, å gjøre Budor med sine kvaliteter bedre kjent i markedet. Kjernen i dette vil være programmet Fjellhytta som starter på TV i august. Aktiviteter før under og etter programmet er planlagt.

Det ble på tampen av 2025 inngått en sponsoravtale med Norges Skiforbund, Kombinert som løper fram til våren 2027. Enda et tiltak for å skape blest om, og øke kjennskapen til Budor.

Det er ikke planlagt større investeringer på Budor i 2026, men bli satset på å drifte, vedlikeholde og skape enda bedre kvalitet ut av det vi har. Gode skiløyper, og et tilstrekkelig sommertilbud skal være kjernen i det Budor tilbyr.

Bruksrett

Etter endringene i regelverk for bruksrett gjeldende fra 2024 er det ikke planlagt større endringer framover. I den årlige gjennomgangen vil det være snakk om justeringer i satser og eventuelt formål.

Bruksberettigede vil bli invitert til befaring 19. juni 2026.

Finansforvaltning

Forvaltningen av allmenningens overskuddslikviditet har fra 2025 skjedd gjennom Løiten Almenning Finans KS. Ut fra risikohensyn er det lagt en fhv. forsiktig profil på dette med ca. 2/3 rentebærende papirer og 1/3 aksjefond. Forvaltningen er fra april 2025 fordelt på to samarbeidspartnere, og styret vil tidlig i 2026 evaluere resultatene, og vurdere hvor midlene fortsatt skal forvaltes. Det er planlagt å sette ytterligere 5 – 10 mill. kroner til forvaltning i 2026.

RESULTATREGNSKAP (alle beløp i hele 1000 kroner)

BALANSE (alle beløp i hele 1000 kroner)

Anleggsmidler

Finansielle

Omløpsmidler

KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 - God regnskapsskikk for små foretak.

Driftsinntekter

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres.

Skatt

Allmenning er i utgangspunktet ikke et eget skattesubjekt. Inntekter i allmenningen skal derfor som hovedregel beskattes på bruksberettigedes hånd ved at mottatt bruksrettsytelser er skattepliktige . Etter skatteloven § 2-2 første ledd bokstav h skal imidlertid allmenningskassen lignes som eget skattesubjekt. Med allmenningskasse forstås de midler som er oppspart i virksomheten ved allmenningens drift og som er plassert i bank eller annen virksomhet (sidevirksomheter) utenom allmenningskogen. Denne virksomheten beskattes med 22 % av inntekt og 0,3 % på skattepliktig formue.

Klassifisering og vurdering av anleggsmidler Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Avskrivningsperioden for fast eiendom anskaffet etter 2009 er dekomponert i en del som gjelder råbygget og en del som gjelder faste tekniske installasjoner. Varige driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Gjenvinn bart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til eiendelen. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede.

Klassifisering og vurdering av omløpsmidler

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Aksjer i datterselskap og tilknyttede selskaper

Investeringer i datterselskap er vurdert etter egenkapitalmetoden.

Aksjer i tilknyttede selskap er bokført etter egenkapitalmetoden. Øvrige aksjer er bokført etter kostmetoden. Mottatt utbytte er i disse tilfeller ført som utbytte under finansinntekter i utbetalingsåret

Varer

Varer er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og netto salgsverdi.

Fordringer

Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Pensjonsforpliktelser

Allmenningens pensjonsforpliktelser overfor nåværende ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsordning. Årets innbetalte pensjonspremie og innbetaling til pensjonspremiefond er kostnadsført i resultatregnskapet.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metoden.Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

Arten av virksomhet og hvor den drives

Løiten Almenning er en skog-og utmarkseiendom som forvaltes etter bygdealmenningslovens bestemmelser. Almenningen driver også med turisem herunder drift av alpinanlegg på Budor samt utvikling av hyttetomter for salg. Løiten Almenning har all sin drift i Løten Kommune.

Note 1 – Arten av virksomhet og hvor den drives

Løiten Almenning er en skog-og utmarkseiendom som forvaltes etter bygdealmenningslovens bestemmelser. Allmenningen driver også med turisme herunder drift av alpinanlegg på Budor samt utvikling av hyttetomter for salg. Løiten Almenning har all sin drift i Løten kommune.

Note 2 – Eierforhold

Allmenningene hadde pr 31.12.2025 547 bruksberettigede.

Note 3 – Andre inntekter

Innfestingsavgifter

av driftsmidler og eiendommer

Note 4 – Skogavgiftskonto

Grøfting og sporsletting

Årets

Note 5 – Mellomværende og transaksjoner med selskap i samme konsern

Fordringer

Lån til foretak i samme konsern 3

Kundefordringer konsern

Gjeld

Sum

Transaksjoner med nærstående

Kjøp fra datterselskap

Salg til datterselskap

Renteinntekter lån nærstående

Løiten Almenning har ytt et lån til Aktieselskapet Klevfos Cellulose & Pairfabrikk med kr 756, denne fordringen er i sin helhet avsatt som tap i regnskapet pr 31.12.2025.

Note 6 – Lønn og personalkostnader

Lønnskostnader 2025 2024

Lønninger 10 146 10 627

Arbeidsgiveravgift 1 640 1 711

Pensjonskostnader 1 005 1 840

Andre ytelser 317 -536

Sum 13 108 13 642

Selskapet har i 2025 sysselsatt 12,4 årsverk.

Pensjonsforpliktelser

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov og dekker innskuddspensjon for 14 ansatte. I tillegg er allmenningen tilknyttet AFP-ordningen.

Årets innbetalte kompensasjon overfor ansatte for overgang fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning er balanseført med kr 1 078

2025 2024

Årets premie til kollektiv pensjonsordning 1 006 939

Herav dekket av premiefond 0 0

Inntrukket fra medlemmer -199 -211

Kostnadsført premie til kollektiv pensjonsordning 807 728

Saldo på premiefond pr 31.12 0 0

Ytelser til ledende personer

Allmenningsbestyrer Styret

Lønn 625 0

Pensjonskostnader 173 0

Annen godtgjørelse 0 629

Sum 798 629

Allmenningsbestyrer er 50% ansatt i Løiten Almenning og 50% i datterselskapet Budor AS. Hele pensjonskostnaden er ført i Løiten Almenning.

Revisor

Kostnadsført revisjonshonorar for 2025 utgjør TNOK 227.

I tillegg kommer honorar for utarbeidelse av årsregnskap TNOK 60, ligningspapirer TNOK 26 og andre tjenester med TNOK 160. Beløpene er eks mva.

Note 7 – Anleggsmidler

Note 8 – Andre driftskostnader

Note 9 – Datterselskap, tilknyttet selskap m.v

Løiten Almenning har følgende investeringer i datterselskap og tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden:

Løiten Almenning Finans AS

Løiten Almenning Finans KS

HOVEDTALL FRA REGNSKAPENE FOR 2025 (tall i hele tusen)

Balanse

Note 10 – Skatt

Årets skattekostnad fremkommer slik:

Skatt på inntekt 0 0

Skatt på formue

betalbar skatt

Endring i utsatt skatt 6

For lite/mye avsatt tidligere år 0 0

Årets totale skattekostnad

Grunnlag for beregning av utsatt skattefordel 29 280 29 251

Beregnet utsatt skatt/ utsatt skattefordel 22% 6 442 6 435

Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført i beregningen av utsatt skatt. Det er også tatt hensyn til allmenningens skatteforhold.

Note 11 – Egenkapital

Skogfond 1)

Årets endring Erstatningsfond

Renter av erstatninger

årets endringer

Årets endringer Eiendomsfond

Salg av eiendom ifbm fradeling tomt

Renter av erstatninger

1) Skogfond er avsetninger til fremtidige forbedringer i skogen

2) Eiendomsfond skriver seg fra gevinst ved salg av grunnen

3) Erstatningsfond er midler fra erstatning for vern og avståelse av allmenningsgrunn Eiendomsfond og erstatningsfond skal som hovedregel benyttes til kjøp av eiendom som kan inkorporeres i allmenningen eller til investeringer som øker verdien av grunnen

Note 12 – Fordringer

med forfall senere enn ett år

Note 13 – Aksjer og andeler i andre foretak m.v.

Anleggsmidler

Andel i Hamar-regionen Reiseliv SA

i Glommen Mjøsen Skog

Note 14 – Beholdninger

hyttetomter/næringsområder

Note 15 – Bankinnskudd

Balanseførtverdi

Innestående midler på skattetrekkskonto (bundne midler) er på kr. 426. Skyldig skattetrekk utgjør kr 415 pr 31.12.2025.

 





INNHOLD

Prinsipper, søknader og utbetaling

Kun jordbrukseiendommer med bruksrett i Løiten Almenning har rett til bruksrettytelser. Bygdeallmenningsloven definerer jordbrukseiendommer som eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk. Styret i Løiten Almenning har vedtatt at eiendommer under 3 daa sum fulldyrket og overflatedyrket jord ikke lengre kan karakteriseres som jordbrukseiendommer, og dermed ikke har bruksrett.

Det er det jordbruksmessige behovet på eiendommen som er grunnlaget for å gi ytelser. Jordbruksmessig behov beregnes ut fra arealgrunnlaget, se s: 49 - 51. Styret kan gi ytelser i form av tilskudd til prosjekter der bruksretteiendommens arealgrunnlag ikke er tilstrekkelig i forhold til planlagt utbygging.

Ved nybygg, tilbygg og ombygging skal det søkes allmenningsstyret før arbeidet settes i gang. Det samme gjelder vedlikehold der ytelsene vil overstige kr 75 000. Overholdes ikke søknadsplikten ilegges et gebyr på 10 000. Når søknaden er innvilget må prosjektet ferdigstilles innen tre år (dato for styrebehandling). Etter denne tid må det søkes på nytt. Unntatt fra krav til forhåndssøknad er grøfteprosjekter.

Det er eier av eiendommen som skal stå som søker om bruksrett. Unntatt fra dette er grøfteprosjekter på leid jord der jordleier står som økonomisk ansvarlig for prosjektet. Der kan jordleier stå som søker om bruksrett.

Det er den bruksberettigedes eget ansvar å sette seg inn i gjeldende regler og retningslinjer for bruksrett og tilskudd. Ytelser utbetalt på feil grunnlag skal tilbakebetales. Misbruk kan medføre inndragning av bruksretten i inntil fem år.

Det er kostnader eks. mva. som skal benyttes som grunnlag i søknader og beregning av ytelser.

Det kan gis delutbetaling i forhold til prosjektets framdrift/ forbrukte varer. For nybygg kan det foretas delutbetaling på inntil 50 % av beregnet ytelse forutsatt at bygget er tett (tak, dører og vinduer).

Søknad om utbetaling skal også leveres gjennom bruksrettportalen (www.bruksrettsportalen.no). I veiledningen til denne vil det framgå hvilken dokumentasjon som skal legges ved. Innkjøpte materialer skal være benyttet før ytelser kan utbetales. Søknader om utbetaling behandles fortløpende. Siste frist for innlevering for utbetaling på gjeldende år er 31. desember. Bilag eldre enn tre år godkjennes ikke.

Det er regelverket på utbetalingstidspunktet som blir lagt til grunn for utbetaling. Ved større endringer i regelverket vil utbetaling bli skjønnsmessig håndtert i søkers favør.

Det gis ikke bruksrettytelser og/eller tilskudd i fbm. gjenoppbygging etter forsikringsoppgjør.

Løiten Almenning forbeholder seg retten til å avregne utbetaling av bruksrettytelser mot eventuelle utestående fordringer. Dette inkluderer også eventuelt skyldig beløp for bark og flis levert av Moelven.

Satser

Alle kronesatser er juster fra med byggekostnadsindeksen «Bustader i alt, materialer», tilsvarende 5,3 % økning. Kronesatsene er avrundet til nærmeste kroner 5.

Nybygg og tilbygg driftsbygninger

Kr/m²

Terskelverdi opp

Isolert Vanlig uisolert

Uten vegger, med støpt gulv

Med vegger, uten støpt gulv

Uten vegger, uten støpt gulv

Tabell 1: Satser ved beregning av bruksrettytelser til nybygg og tilbygg driftsbygninger.

Som halvtak ut fra eksisterende bygning, med støpt gulv

Som halvtak ut fra eksisterende bygning, uten støpt gulv

Eksempel: Isolert bygg med grunnflate 1 500 m2. Det gis 1 315 kr pr. m2 for de første 1 000 m2, 1 005 kr pr. m2 for de neste

og kr 675 pr. m2 for de siste 100 m2.

Tabellen over vil også bli lagt til grunn hvis det bygges ut i flere omganger med kort tid mellom hver gang. Satsen øker med 10 % per m høyde etter 4 m målt fra gulv til undergurt (utløses etter passert 0,5 m).

Vedlikehold og ombygging av driftsbygning

Ved ombygging må skisser og beskrivelse legges ved søknaden.

Driftsbygning isolert primærnæring, kr/m²

Overflate

Inngripende inkl. utlekting og isolasjon

Tabell 2: Satser ved beregning av bruksrettytelser ved vedlikehold og ombygging av isolert driftsbygning

Driftsbygning uisolert primærnæring, kr/m²

Inngripende inkl.

Tabell 3: Satser ved beregning av bruksrettytelser og tilskudd ved vedlikehold og ombygging av uisolert driftsbygning

*) Porter= foldeporter og rulleporter. For treporter benyttes samme sats som overflate vegg, kr 265,- pr. m2

Vindskier er inkludert i satsen for utvendig tak.

For å dokumentere type vedlikehold (overflate, inngripende eller fullstendig) er det viktig at det tas bilder underveis. Disse skal legges ved søknaden om utbetaling.

Produkter og satser for øvrig ved vedlikehold.

Tabell 4: Satser ved beregning av bruksrettytelser og tilskudd for øvrige varegrupper til vedlikehold *) Isolasjon er inkludert i inngripende og full restaurering. Prosentsats gjelder ved isolering mot kaldt loft og kald kjeller, og ved etterisolering ved innblåsing. Gjelder også bolig.

Nybygg bolig og garasje

Tabell 5: Satser ved beregning av bruksrettytelser ved nybygg av bolig og garasje

Det gis ytelser til oppføring av ny hovedbygning, kårbolig og eventuell arbeiderbolig opp til 150 m2 BRA i boareal. For kårbolig og arbeiderbolig må det dokumenteres et jordbruksmessig behov.

Vedlikehold bolig og tilhørende garasje, utvendig

Garasje, bytte av port 880

Tabell 6: Satser ved beregning av bruksrettytelser og tilskudd ved utvendig vedlikehold av bolig og garasje

Kun etterisolering av bolig, se tab. 4.

Ved nybygg og vedlikehold bolig gis bruksrettytelser til veranda på inntil 50 m2 til sats 265,- pr. m2. Ved nybygg bolig kommer veranda i tillegg til arealgrensa på 150 m2

Vedlikehold bolig innvendig

Det gis ytelser til vedlikehold innvendig i boliger med en flat sats per m² som er fornyet. Med fornying menes for eksempel bytte av panel eller lignende på vegger og tak og legging av nytt gulv. Dersom det bare er malt eller tapetsert er dette ikke tilstrekkelig til at det utbetales ytelser. Listverk og utforinger er inkludert m²-satsen. Det gjøres ikke fradrag i arealberegning for dører og vinduer ved innvendig vedlikehold. Det gis ikke ytelser til innvendig overflate på vegg eller tak der yttervegg eller tak er innvilget ytelser for full restaurering (inngripende i bærende konstruksjoner).

Bolig vegg/tak/gulv 220

Tabell 7: Sats pr. m2 ved innvendig vedlikehold.

Ytelser til vedlikehold av kårbolig og arbeiderbolig vurderes ut fra søkers dokumentasjon for, og styrets vurdering av det jordbruksmessige behovet. Det er en forutsetning at boligen ligger på bruksretteiendommen.

Annet

Produkt

Rør til grøfter, inklusive deler (for dimensjoner over 400 mm kreves søknad til styret) 1)

Rør til grøfting med filter 1)

Drenskummer, inklusive kjerneboring

Flis til grøfting og til strø

Pukk til grøfting og hydrotekniske anlegg

Gjødselkum/-lager

Overbygg på gjødselkummer 30

Betongelementer (plansilo, spaltegulv)

Frittstående korntørke, innvendig i bygg

Kjørbart tørkegulv (stålplater)

Vinduer i driftsbygning og bolig ved kun skifte av vinduer 25

Trematerialer annet 2)

Potet- og grønnsakkasser i trematerialer 30

Gjerdemateriell3) i treverk, vanlig netting og galvanisert tråd mot utmark og inngjerding av dyr på beite, samt metallgrinder til samlekveer.

Utvendige plattinger 4) av asfalt eller belegningsstein (for betong se egen sats pr. m3) 130

Spyling av grøfter, innleie 30

Leie av lift 6)

Leie av grøftekasse 6) 75

Langved 5)

Kalking av jordbruksareal (totalkostnad)

Tabell 8: Andre satser ved beregning av bruksrettytelser og tilskudd

1) Grøftekart må vedlegges ved søknad om utbetaling

20

2) Trematerialer til innkjøp for bruk til forefallende vedlikehold, og som supplement til prosjekter med egen støttesats der trematerialer ikke inngår i satsen. Forefallende vedlikehold kan tolkes vidt, og kan omfatte alt fra låvebru og tregulv til tregrinder. Trematerialer som supplement i prosjekter kan for eksempel være konstruksjonsvirke til bruk i kjørbare tørkegulv der betong og stålplater har egen støttesats mens trematerialene ikke har det.

For denne varegruppen skilles ikke på konstruksjonsvirke, kledning, eller impregnert trelast.

3) Utgangspunktet er gjerdehøyde 1,2 m, ved behov for spesielle gjerder, for eksempel hjorteinnhengning, kan styret skjønnsmessig øke satsen.

4) For alle alternativer begrenses ytelsene til 12 m ut fra vegg med kjørbar port i hele veggens lengde. Ytelser til platting for vaskeplass begrenses til 50 m2. Målsatt tegning legges ved søknad.

5) Maks 12 fm3 pr. bruk - gjelder råved til eget bruk kjøpt av Løiten Almenning.

6) Maks kr 10 000 pr. år.

Retningslinjer

Jordbruksmessig behov

Det kun eiendommens eget areal som gir grunnlag for ytelser. Forhold som leiejord og spredeareal vil det ikke bli tatt hensyn til. Nybygg det søkes bruksrettsytelser til må stå i forhold til bruksretteiendommens jordbruksareal. For eventuell tilleggsytelse i form av tilskudd, se s: 8.

Det er viktige for allmenningens vurdering at jorda på eiendommen holdes i hevd, dvs. minimum at det høstes en gang i året og at avlingen brukes.

Aktivt beitebruk defineres ved at beitet skal jordbearbeides med visse mellomrom og gjødsles/kultiveres årlig.

Det jordbruksmessige grunnlaget kan bare brukes én gang. Startes det opp en ny produksjon, eller eksisterende produksjon utvides, vil eksisterende produksjon komme til fratrekk i beregningen.

Vedlikehold boliger

Vedlikehold på hovedbygning er berettiget til ytelser uansett størrelse. Bruksrettytelser til vedlikehold av kårbolig og arbeiderbolig vurderes i det enkelte tilfelle ut fra behov for slik bolig.

Nybygg bolig

Det gis bruksrettsytelser til nybygg inntil en størrelse på totalt 150 m² BRA i boareal

Annen bebyggelse

Det kan gis ytelser til seterhus der setra er i aktiv drift med mjølkeproduksjon. Satser som for tilsvarende bygg på bruksretteiendommen. Det gis ikke ytelser til bygninger på setre som ikke er i drift. Utnyttelse av setervoller kun til beiting, og dermed uten reelt behov for hus regnes i denne sammenhengen ikke som aktiv drift.

Prinsipper for tilbakebetaling av ytelser

Styret kan kreve tilbakebetaling av ytelser i slike situasjoner:

• Ytelsene viser seg å være gitt på feil grunnlag, dvs. feil opplysninger i søknaden.

• Fradeling av bygninger som det er gitt ytelser til.

• Ved fradeling eller omdisponering av jord som medfører at bruket mister bruksretten.

• Bruket endrer karakter til fritidseiendom.

• Omdisponering av bygninger til annet formål enn det er gitt ytelser til

Ved nybygg og større vedlikehold kan det, etter punktene over, kreves tilbaketaling av ytelser i 25 år etter sluttutbetaling. Krav om tilbakebetalt beløp reduseres med 1/25 pr. år.

Tilskudd

Prinsipper

Tilskudd er en overskuddsanvendelse som kan komme i tillegg til bruksrettsytelsene. Styret står fritt i sin anvendelse av tilskudd, og vurderer til enhver tid innretning og størrelse på tilskuddene ut fra allmenningens økonomiske situasjon.

Satser

Bygninger

Der bruksretteiendommen har for lite jordbruksareal i forhold til utbyggingsplaner, kan styret innvilge tilskudd til den delen av prosjektet som går ut over brukets eget produksjonsgrunnlag. Regelverket for bruksrettytelser legges til grunn for beregning, og det kan gis inntil 60 % av beregnede bruksrettytelser, maksimalt kr 650 000.

Styret kan også innvilge tilskudd til bygninger som skal benyttes til andre typer næringer enn tradisjonell jordbruksproduksjon. Det er en forutsetning at prosjektet kan sannsynliggjøre en næringsmessig betydning. Regelverket for bruksrettytelser legges til grunn for beregning, og det kan gis inntil 60 % av beregnet bruksrettytelse.

Tilskudd til beitedyr

For å stimulere til bruk av utmarksbeite i allmenningen Innførte styret i 2024 en prøveordning som videreføres i 2026.

• Virtuell gjerdeteknologi (NoFence m.fl.) til småfe og storfe. Det gis et driftstilskudd på kr 315,- pr. klave begrenset til 50 % av besetningens mordyr.

• Tilskudd pr. søye på utmarksbeite på kr 210,-

Tilskuddssatsen tar utgangspunkt i ca. 100 dager på utmarksbeite og/eller seterlykkjer i Løiten Almenning. Tilskuddene innvilges etter søknad fra den enkelte, og avsjekkes mot beitelagets rapportering av antall dyr sluppet. Søknadsfrist for beitesesongen 2026 er 1. november.

Riving av gamle seterbygninger og fjerning av dårlige gjerder ved setervoller

Gammel seterbebyggelse og gjerder ved setervoller tilhører eier av den eiendommen som setra tilligger. Det samme gjør dermed ansvaret for å rydde opp i dette. Flere steder utgjør både gamle hus og gjerder fare for folk og fe og et miljøproblem. For å initiere opprydding vil styret videreføre prøveordningen fra 2024.

Størrelsen på tilskudd vurderes i det enkelte tilfelle, og kan ytes med inntil 75% av kostnadsoverslag begrenset oppad til kr 100 000 pr. prosjekt. Riving/opprydding av hus og opprydding av gamle gjerder på samme seter regnes som ett prosjekt. Utbetaling av tilskudd forutsetter kopi av rivingstillatelse, og dokumentert innlevering til godkjent mottak.

Annet

Allmennyttige tiltak og fellestiltak i regi av lag og foreninger kan gis tilskudd etter nærmere vurdering av styret.

Produksjonsevne jordbruksareal:

jord

jord

FE/daa

Vekstforholdene i Løten med både flatbygd og skogbygd er ulike. Tabellen vil derfor bli brukt veiledende.

Tabell for vurdering av produksjonsgrunnlag for husdyrhold 1)

1) Basert på fórtabeller i Håndbok for driftsplanlegging 2023/2024, NIBIO

Eksempel på beregninger:

Eksempel 1, Ammeku

Fulldyrket jord

Innmarksbeite

80 daa x (700/700) = 80 daa

30 daa x (250/700) = 11 daa

Produksjonsgrunnlag: 91 daa

Iflg. Tabellen gir denne eiendommens jordvei grunnlag for bruksrett til nybygg for 91 x 0,23 ammekyr/daa = 21 ammekyr.

Eksempel 2, Sau

Fulldyrket jord

Innmarksbeite

40 daa x (700/700) = 40 daa

10 daa x (250/700) = 4 daa

Produksjonsgrunnlag: 44 daa

Iflg. Tabellen gir denne eiendommens jordvei grunnlag for bruksrett til nybygg for 44 daa x 2,19 vfs/daa = 96 vfs.

Eksempel 3, slaktegris

Fulldyrket jord

300 daa

Iflg. Tabellen gir denne eiendommens jordvei grunnlag for bruksrett til nybygg for 300 daa x 5,88 slaktegriser/daa = 1 764 slaktegris.

Dersom det skal bygges for 2 100 slaktegris vil fordelingen mellom bruksrett og tilskudd bli slik:

Produksjonsgrunnlag til 1 764 slaktegris / utbygging til 2 100 slaktegris = 84 % av full bruksrett

Det vil bli innvilget 60 % tilskudd av forskjellen på 100 % bruksrett og 84 % bruksrett.

Eksempel 4, ulike produksjoner

Bruksretteiendom på 200 daa uten husdyrproduksjon fra før bygger for: