Femund_Engerdal_Magasin_2026

magasin

Gratis magasin fra Destinasjon Femund Engerdal 2026

Planlegg en dagstur til Svukuriset i sommer

Kafeen er åpen kl. 11–16

26. mars–6. april og 19. juni–6. september

– kos deg med nystekte vafler til bare 10 kroner i kafeen! Turtips, opplevelser og

Året rundt i Femund Engerdal

Velkommen til Femund Engerdal magasin, det 18. i rekken. Vi håper du liker det du ser og leser og at dette er med på å inspirere til besøk rundt i vår flotte kommune.

Vi er heldig som har fire årstider, og alle årstider har sin sjarm. Vi oppfordrer deg til å utforske Femund Engerdal på nye årstider. Kanskje opplever du noe nytt?

I år har vi lyst å applaudere litt ekstra for Svukuriset Turisthytte som har 100-årsjubileum som turisthytte. DNT kjøpte gården i 1926. Vi synes også det er gledelig at næringsaktører i kommunen vil og får det til. Se på Femund Canoe Camp som bygger nye helårshytter, i scooterdestinasjonen er det mye som skjer, både utleie, salg og guiding, Sølen Alpinseter har fått ny glød, det er diskgolfiver på flere steder, og at vi nå får et VM til Engerdal, det er utrolig spennende. Femund Engerdal er et fiskeeldorado, og det kommer verdens beste fluefiskere til å få oppleve i sommer.

Og bare hør - Elbåt på Femunden kan bli en realitet!

Engerdal kommune har kjørt et forprosjekt som ble avsluttet rundt juletider i 2025. Nå skal det jobbes videre med disse planene. MS Fæmund II har vært fast innslag på innsjøen i over 100 år og vil fortsette å gå i rute, selv om det kunne komme en elbåt.

Tenk at vi nå skal få asfalt på noen av de siste grusveiene vi har igjen i kommunen. Det blir asfalt til Elgå! Her kan mange klappe seg på skulderen. Dette har det vært jobbet mye med, av mange, gjennom mange år. Ekstra gledelig er det for lokalbefolkning og næringsliv i Elgå.

På nettet finnes statussider som er gode å ha før du skal ut på tur. Oppdater deg før du legger ut på tur. Det gjelder både langrenn, scooter og vandring. Vi har avsluttet vårt kundeforhold med skisporet.no og er nå synlige på loyper.net. Her vises flere områder enn tidligere løsning. På scooterløyper.no er det en flott oversikt over snøscooterløypene, og vandring finner du på ut.no

I 2026 skal Femund Engerdal igjen remerkes som Bærekraftig reisemål. Dette gjør vi for å hele tiden være i utvikling til noe bedre. Bedre for naturen,

bedre for lokalbefolkningen, bedre for våre hytteeiere og andre besøkende og bedre for næringslivet.

Alt det andre du kan gjøre i Femund Engerdals #ektevillmark, kan du lese om på femundengerdal.no. Følge oss gjerne på på facebook og instagram #femundengerdal. Og selvfølgelig er du velkommen innom for en prat. Vi holder til på Engerdal Torg.

Takk for at du er vår gjest og ambassadør. Vi sees!

Arrangementer

2026

I Femund Engerdal er det mange små og store arrangementer året rundt, det er noe for enhver smak. Vi trekker fram disse, men har ikke glemt alle de andre.

Heme dine

Kommer sterkt tilbake i 2027

Lillebo Kulturlåve

Følg med på facebook for arrangementer gjennom året. facebook.com/lillebokultur

Femundfestivalen

23.-26. juli 2026 facebook.com/femundfestivalen

Engerdalsdagene

30. juli–2. august 2026 facebook.com/engerdalsdagene

Irsk hælj

facebook.com/somadalsopplevelser

Femundløpet 2027

Februar 2027 facebook.com/Femundlopet

Anna i Ødemarka

4.-8. AUGUST 2027 annaiodemarka.no

Husk å bestille billett i forkant, der det er mulig.

For andre arr, følg med på femundengerdal.no/hva-skjer/

Innhold

Femund Engerdal magasin Nr. 18. Kommer ut en gang i året.

Utgivere

Engerdal kommune postmottak@engerdal.kommune.no

Destinasjon Femund Engerdal info@femundengerdal.no

Redaksjonsråd

Mia Faldmo, ansvarlig redaktør

Runa Eggen, Flisa Trykkeri avd. Trysil

Forsidefoto Galtsjøen mot Sølen en aprildag. Foto Vegard Paulsen

Grafisk produksjon og trykk

Flisa Trykkeri

Opplag 5000

Annonsesalg

Flisa Trykkeri avd. Trysil runa.eggen@flisatrykkeri.no leikny.solheim@flisatrykkeri.no

Mia Faldmo mia.faldmo@femundengerdal.no

Gløtberget

Utleiehytter rett ved scooterløype, isfiske og fiske

Idyllisk ved bredden av sjøen Isteren – året rundt. Scooterutleie, båter, fiskekort, kanoer

Ulla og Kåre Olav • tlf 92 08 80 49 / 62 45 81 93 info@glotberget.com • www.glotberget.com glotberget

Butikk og verksted www.motor-service.no Elverum og Drevsjø - tlf: 62 41 02 90

Byggbua på Drevsjø

Byggbua er stedet å dra til når du trenger noe til båt, hus eller hytte.

– Vi har et bredt utvalg av byggevarer, verktøy, maling, trelast og diverse småvarer, forteller daglig leder Geir Egil Gjermunds. Det vi ikke har på lager, skaffer vi raskt. Du får personlig service og rådgivning, enten du er privatkunde eller entreprenør.

Galten Gård

Gardsvn. 6, 2443 Drevsjø Tlf. 91 39 45 75 – 95 10 84 88 – post@galtengard.no

Prøv vår kortreiste mat i flotte omgivelser. Spis middag på Galten Gård i sommer!

Fiske • Fluefiskesoner • Båt-/kajakkutleie • Overnatting i hytter - leiligheter - glamping Spis middag hos oss i sommer! Kortreist mat i flotte omgivelser, kun bordbestilling. Velkommen!

Vi har middagsservering hver dag i hele sommer. Ta kontakt, vi har kun bordbestilling – Velkommen!

Fiske • Fluefiskesoner • Båt-/kajakkutleie • Overnatting i hytter – leiligheter – glamping www.galtengard.no

www.galtengard.no

og informasjon

har alt!

Daglig leder Geir Egil Gjermunds til venstre og butikkmedarbeider Vidar Bentzen forteller at maling er en populær vare.

– Mange av våre kunder kommer fra Idre og omegn – ikke bare for maling, men også for å besøke veterinærene i Engerdal, som er kjent for sitt gode rykte. – Vi liker å tro at vi også har opparbeidet oss et godt rykte på kundeservice og kvalitet.

Velkommen innom for en hyggelig prat – vi hjelper deg gjerne med å finne det du trenger, og vi er sikre på at du vil finne våre priser konkurransedyktige!

Proffmarkedet er også en viktig del av virksomheten vår.

Vi tilbyr utkjøring med bil og henger, og tar gjerne imot bestillinger med leveringsadresse.

Følg oss på FB og bli oppdatertpå tilbud:

Byggevarer • Jernvarer Verktøy • Redskap Trelast • Maling • Utstyr –besøk heller oss!

Ditt lokale byggevarehus!

Man –fre: 0900 - 1700 Lør: 0900 - 1500 HOS OSS FÅR DU: Gå ikke over bekken…

BYGGBUA AS Tlf 62 45 93 05 – 2443 Drevsjø post@byggbua.no

www.byggbua.no

Annonse

Takk for at du ønsker å tilbringe tid i Engerdal!

Engerdal har i mange generasjoner vært vertskap for turister gjennom overnatting, servering, jakt og fiske. Det er derfor ikke tilfeldig at de fleste private næringsaktørene i kommunen er knyttet til nettopp disse tradisjonene. Denne næringen er fortsatt viktig for oss.

Mange kommer til Engerdal og tilbringer tid på egen hytte. Vi ønsker nye hytteeiere hjertelig velkommen! I kommuneplanens arealdel har kommunestyret valgt å følge nasjonale føringer. Vi ønsker fortetting og utvidelse av eksisterende hytteområder fremfor å ta i bruk nye. Naturen er vår største styrke, og det er viktig for oss å bevare den. Engerdal skal også i framtiden være kjent for sin flotte, ville og unike natur.

I 2026 starter arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, og vi ønsker innspill fra alle som har tanker om hvordan Engerdal skal utvikle seg videre. Les mer om dette på side 59.

Følg gjerne med på kommunens nettsider og del dine ideer – sammen skaper vi framtidens Engerdal.

I år arrangeres Fluefiske-VM i Engerdal, i samarbeid med Rendalen og StorElvdal. Mesterskapet finner sted i uke 31, fra 27. juli til 2. august. Dette er første gang Engerdal deltar i dette samarbeidet, og vi håper og tror at arrangementet vil gi positive ringvirkninger for næringslivet i kommunen.

Femund Engerdal er et reisemål som mange har et forhold til. I tillegg til alle hytteeiere i kommunen, er det også en glede å ta imot gjester som tilbringer tid hos en kommersiell overnattingsaktør i hytte, campingvogn eller telt. For ikke å glemme alle dem som har familie, slekt og venner i Engerdal og som besøker disse med jevne mellomrom.

Vi er glade for alle som bruker tid i kommunen og i nærområdet – både til avkobling og hygge. Næringslivet står klare for å gi deg et best mulig

opphold, enten det gjelder butikk, kafé, entreprenører, elektrikere, snekkere, turistinformasjon, kommunen eller andre tjenester. Vi er her for deg – men det er viktig at vi også blir brukt. Som et godt nærbutikkslagord sier: Bruk oss i dag, så er vi her i morgen.

Vi ønsker deg en flott opplevelse i Engerdal. Nyt stillheten, naturen og roen. Velkommen!

Tor Erik Skramstad ordfører i Engerdal kommune

Stress ned

Har du vurdert å flytte på hytta? Ta med deg jobben, eller utforsk spennende muligheter i nærområdet. Start med et besøk på nettsiden vår, engerdal.kommune.no, eller kontakt kommunedirektør Geir Sverdrup for mer informasjon.

Monikas sti

Storhøa 1139 moh. 14,2 km t/r Gnollsetra.

Høydeforskjell 249 m. Kjør av fv 26 i Heggeriset. Bompenger opp setervegen.

I føljetongen om favorittstier i Engerdal, går årets tur til Storhøa og stifadder Monika Holdbak. Fjellene på vestsiden av Engersjøen ligger hennes hjerte nær. Storhøa er en tur og en topp hun gjerne deler med flere – sommer og vinter.

Tekst RUNA EGGEN

Foto PRIVAT

– Jeg kommer opprinnelig fra de dype skoger i nord-Trysil og var i utgangspunktet ikke veldig kjent med snaufjell, forteller Monika Holdbak. Men gjennom gubben min, som har seter på Gnollsetra, ble jeg kjent i området. Særlig etter at jeg gjette sau sist på 90-tallet ble jeg godt kjent og veldig glad i fjellene vestpå – fra Tverrfjellet i sør til Buhøgda i nord og Elvdalen i vest.

Trysils utpost i nord

Storhøa ligger geografisk i Engerdal kommune, men omtales ofte som «Trysils utpost i nord» fordi den ligger rett ved kommunegrensa og har historisk tilhørt Trysil. Storhøa er et populært turmål. Turen starter fra Gnollsetra – ei gammel setergrend som i seg selv er en opplevelse.

– Turen til Storhøa er lettgått, passe langt for en dagstur, passe variert terreng, jeg ser turmålet det meste av turen, det er fin utsikt hele veien, og det er et pluss hvis jeg får oppleve et rypekull eller annen fjellfugl eller elg.

Monika skildrer fjellet «sitt» hjertevarmt og konkret og er klar på at dette er en tur for alle.

– Ja, jeg mener at turen passer for alle. Den er jo ikke krevende, og er du ikke av de sprekeste, så tar du tida til hjelp.

Slik er turen

Det er ingen tvil om at Monika er godt kjent. Tallet på antall ganger hun har gått turen til Storhøa er garantert tosifret, og beskrivelsen hennes av turen og alt vi ser er en kjentmanns ord.

– Turen er i underkant av 15 km tur/retur Gnollsetra. Den første kilometeren er det litt stigning før det flater ut rundt Storgnollen. Nå ser du turmålet mot nord. Ned til Kalvmyra, over klopper, stiger sakte opp til halvveis vest for Breen. Der svinger stien rett nordover. Du går nå langs med Simlehøa. Lettgått, litt ur her og der, et litt våtere parti rett før krysset og stigningen opp til Storhøa. Når du kommer opp og stien svinger østover mot toppunktet, ser du tydelig rester av et gammelt fangstanlegg for villrein. Siste del er ur og kanskje det en del folk synes er mest krevende å gå i, men da ser du varden der framme.

Utsikten fra 1139 moh er fantastisk i alle himmelretninger. Du ser langt og mye. Blant annet ser du Kvitvola, Sølenfjellene og Femunden mot nord. Møt øst troner både østre og vestre Hogna, og man ser videre inn i Sverige. Tverrfjellet ligger mot sør, og litt lenger mot vest ligger Kampflåhøgda og Sennsjøkampen. Alt dette kan du se året rundt, for dette er også en fin vintertur. Både på ski og scooter.

så og si

– Merk at det er en tung start på ski hvis du må gå opp lia først. Men i 2019 kom scooterleden forbi setra. Det er en mulighet som gjør det lettere. Leden går rett over Storhøa på østsiden av toppen. Det er ca. 150-200 meter å gå på bena fra leden til varden.

Gnollsetra og vegene dit

Navnet Gnollsetra kommer av alle gnollene, haugene, som ligger rundt setra, fem i tallet. Gnollsetra består av seks setre. Det er usikkert når setrene ble bygd, men det antas at det var omtrent samtidig med at de første kom til Heggeriset og bosatte seg i 1714. På barmark kommer du deg fint opp til setra med bil, bare vit at vegen er smal og bratt og for enkelte kanskje litt eksotisk. Dagens veg er den tredje. Monika forteller.

– Den eldste vegen ble nok tatt i bruk av de første brukerne på setra, fordi navn langs denne vegen stammer fra den gangen presten Smith var oppe på setra og inspiserte steingjerdet ved Vestues setra, omkring 1780. Vegen er bratt og sjarmerende. Etter å ha brukt denne vegen i nærmere 200 år, ble det bygd ny veg på begynnelsen av 1930-tallet. Setereierne brukte tre somre med hakke og spade. Denne vegen ble farbar med hest og kjerre. Med tiden ble det bruk for skikkelig traktorveg, og i 1974 ble denne bygd.

Trives med å være stifadder

I Engerdal er det mange stifaddere. Stifadderne har frivillig tatt på seg å ha et ansvar med å holde stiene i orden. Monika har vært stifadder på turen til Storhøa i mange år, men som hun selv sier:

–Jeg drev jo med dissa stiene lenge før jeg ble fadder. Som stifadder går jeg turen et par ganger hvert år. Reiser opp igjen varder/steiner som har falt, rydder bort kvist og kvast og merker opp på nytt ved behov. Til sommeren må det gjøres noe med kloppene over Kalvmyra.

– Rundt Gnollsetra er det kjempemange stier! Mange holdt på å bli borte. Jeg trives med å ta vare på stiene for de som kommer etter, kan du si. Nå har jeg ryddet og merket mange av disse. Dette har blitt en stor hobby. Det å få være ute å gjøre noe nyttig, samtidig som jeg har med meg 2-3 av mine seks Siberian husky, på rundgang. De elsker å være med, og jeg elsker å ha de med. Godt for kropp og sjel å være ute. Derfor trives jeg med å være stifadder, sier Monika Holdbak.

Stifadder. Monika Holdbak trives veldig godt med stiarbeid.

Gammel varde. Varden på toppen av Storhøa ble bygd av premierløytnant Johan Jacob Rick (1749 –1801) i forbindelse med landmåling. Den astronomisktrigonometriske oppmålingen i Norge startet tidlig på 1700-tallet, med et viktig tidlig oppdrag i 1779, ledet av dedikerte landmålere, og det involverte presis plassering av punkter som varder, som en del av det som skulle bli et nøyaktig kartverk for landet.

– Det sies at hvis noen river ned varden, så vil det gå dem ille – litt overtro hører med, smiler Monika.

Hyttedrømmen din – kan vi gjøre noe med

Femund

Hytter er totalleverandør innen påbygg og nybygg

• Gravearbeid og fundamentering til alle typer påbygg og nybygg.

• Restaurering og oppussing.

• Småbygg, anneks, boder og garasjer.

• Interiør, smått som stort, til alle typer rom, produsert etter mål og ønsker.

• Fornying av eksisterende innredninger og møbler.

• Snøbrøyting og snømåking.

Vi viser deg gjerne Hovden Hyttefelt, lengst nord på Engerdal Østfjell. Et naturskjønt område med fine familieaktiviteter like ved. Langrennsløyper, skøytebane, akebakker, diskgolfbane og merkede turer.

Vi hjelper deg med å oppfylle hyttedrømmen. Ta kontakt for en uforpliktende befaring og prat.

T

Bli medlem i Engerdal:

Åpningstider 05–24

Gratis parkering ved senteret

Åveien 7, 2440 Engerdal engerdal@fitnesspoint.no Tlf 40 46 35 59 Nå også med eget hytteabonnement! Nå også med eget hytteabonnement!

VILLMARKSMUSEUM PÅ DREVSJØ I ENGERDAL

SOMMERÅPENT

tir–søn kl. 11–16 27. jun–9. aug

Se sommerprogram her: blokkodden.no

Kildesorter mer på hytta

FIAS har mange utvidede returpunkt med sortering av matavfall og plastemballasje i tillegg til de tre avfallstypene som er på alle, så nå kan du sortere mer når du er på hytta.

Hytteeiere kan levere dette avfallet på utvidede returpunkt:

Røros kommune drifter sine returpunkter selv, se www.roros. kommune.no for informasjon om sortering og plassering.

Matavfall leveres i våre grønne bioposer som hentes gratis på de fleste de fleste matbutikker, hos kommunen eller gjenvinningsstasjonen.

Plastemballasje legges i en bærepose eller liten avfallspose (maks. 10 liter) som knytes.

Hvor er de utvidede returpunktene og hvordan sortere riktig?

Nettsida sortere.no eller app’en

Sortere gir deg svar. Der finner du kart over alle returpunkt i regionen (unntatt Røros), og riktig sortering.

Flere utvidede returpunkt kommer, oppdatert kart på www.sortere.no/kart

Hengekøye camp

Med hengekøye kommer du tettere på naturen enn du gjør i ei hytte. Har du lyst å teste friluftslivet uten å gå «all in» på utstyrsfronten, så er hengekøyecampen på Johnsgård Turistsenter i Sømådalen et fint sted å oppsøke. Dette er en enkel, nær og fri naturopplevelse ved bredden

av Langsjøen. Finn din egen plass mellom furutrærne eller helt nede ved vannkanten. Fugler som kvitrer og fisken som vaker blir en del av opplevelsen. Med tilgang til sanitæranlegg, felles kjøkken og aktiviteter som padling og fiske er komforten ivaretatt.

Drømmer du om egen hytte?

Få hjelp til å finne ut hvor mye du kan låne og hva hytta vil koste deg.

Vi i SpareBank 1 Østlandet er lommekjente og står klare til å hjelpe deg, uansett hvilke spørsmål du måtte ha. Velkommen!

Turid Borthen kunderådgiver

Carl M. Ljungstrøm finansrådgiver

Espen Bekkevold finansrådgiver

Silje M. Lundberget finansrådgiver

915 07040 | sb1ostlandet.no Storvegen 7, 2420 Trysil Engerdalsveien 1789, Engerdal Torg

Monika Ryen kunderådgiver

Turid O. Lund finansrådgiver

Tømrerfirma med 7 ansatte, som alle har lokal tilknytning. Vi har lang og bred kompetanse innenfor tømrerfaget. Vi bistår deg gjerne med hele prosessen. Helt fra dine tanker og idèer, til vi med godt samarbeid har realisert dine «byggedrømmer». Vi tar fortrinnsvis på oss oppdrag i Engerdal og Trysil, men kontakt oss gjerne om ditt prosjekt ligger utenfor dette området.

Vi utfører alt innen:

Nybygg/tilbygg

Rehabilitering • Våtrom • Grunnarbeid

Gerda hadde utsikt over

’’hele væla’’

Gerda Sundberg (1895-1981)

passet på og holdt utkikk etter brann hele sommeren, for oss unga var «Brannstasjon» på toppen av Vålåberget et populært turmål da, og er det fremdeles, nå med Drevsjø stedsgruppe i Engerdal Sportsklubb som eiere og drivere av Skihytta.

Første turen opp på «Brannstasjon», som en meget ung lilleboing tidlig på 60-tallet, sammen med mor Kari og far Hallgeir, huskes fremdeles. Og særlig møtet med Gerda som hadde en del helseplager og ikke så lett tok seg hverken opp eller ned. Over 60 år senere, på tur med barnebarn, blir en bestefar hengende litt etter oppover de bratteste kneikene mot toppen. Utsikten fra Vålåberget er belønning for strevet, for fra denne 900 meter høye toppen ser du ut over «hele væla», langt inn i Sverige, mot Hogna, Sølenmassivet og helt inn i Rondane på dager med god sikt.

Historia om brannvakthytta på Vålåberget startet i 1905, da den eldste delen av hytta ble satt opp, for det formålet som navnet tilsier.

Tekst HÅVARD LILLEBO Foto gamle bilder: Fra Signe Drevsjøs bildesamling

Gerda i 1960: Gerda Sundberg, i midten, har fått besøk av Berit Østmo (t.v) og Helga Sorken.

«Brannstasjon» fra 1905

Den eldste delen av brannvakthytta på Vålåberget ble satt opp i 1905. Herfra ble store skogområder overvåket om somrene fram til og med 1966.

«Drevsjøkrøniken» personlig, forfatter og fotograf Signe Drevsjø, har lett i sine arkiver og deler med oss hva hun har funnet om brannvakthytta på Vålåberget.

Vålåberget

904 moh.

t/r 3 km, fra Lillebo 3,6 km.

– Vi har bilder og dokumentasjon på at hytta ble satt opp i 1905. Hvem som var her de første årene på vakt har ikke jeg funnet ut, men i den gamle bygdeboka for Engerdal er det et bilde fra 1916 av Dorthea Eriksson, som da antakelig var brannvakt. På et gruppebilde fra 1917 er Hanna Nygard vakt. Hun døde forøvrig i 1921, forteller Signe.

Gjennom årene er hytta bygd på og restaurert i flere omganger. Gerda Sundberg var den siste på jobb her oppe, fra 1960 fram til og med 1966. Gudmund Waldal hadde mange turer opp på «Brannstasjon» for å bidra med proviant og nødvendige forsyninger til mormor Gerda.

– Det ble noen turer opp på Vålåberget, ja, forteller Gudmund. Han hadde motorsykkel og kjørte fra Elgådalen til Lillebo og innover veien mot Breåsen så nær Vålåberget som han kom. Så var det å klatre opp til mormor med det hun trengte til neste forsyning kunne leveres.

Kirsten Sundberg Gjessing, også Gerdas barnebarn, husker spennende besøk hos farmor på «Brannstasjon».

– Mor og far bar med seg ei spesiell kasse med håndtak da de fulgte Gerda opp på brannvakthytta. Farmor bodde oppå der hele sommeren, men hadde nok en del besøk av både turister og bygdefolk. Og jeg var mye der, forteller Kirsten. Hun er imponert over farmora si.

På vakt: Martin Henriksson, her speidende med kikkert ut over enorme skogområder, var brannvakt etter krigen.

Tidligere hotellvert på Femund Hotell, Hans Erich Eriksson, var brannvakt fra 1920 til 1933. Olaf og Ragna Andersen i 1934, Johan Larsson i 1935 og Martin Henriksson hadde ansvar for brannvakta etter krigen. Sommeren 1959 var Rakel Ness brannvakt, og fra 1960 til og med 1966, da ordningen med bemannet vakt på Vålåberget ble avviklet, var Gerda Sundberg vakt.

Signe har en litt spesiell historie å fortelle om en gang Martin Henriksson var på vakt, og oppdaget en skogbrann.

– Dette skjedde sommeren 1946. Martin ringte da til Skogforvaltningen for å melde om brann. Skogforvalter Per Glesaaen var ikke til stede, så hans bror, Arvid, tok telefonen. Martin var fra Sødra Finnskogen og ikke så helt lett å forstå, så han fikk da beskjeden, at «du får ringe opp att i morra».

– Jeg skjønner vel egentlig ikke hvordan hun klarte å ta seg opp og ned fra denne toppen, såpass skrøpelig som hun var. Hjemme satt hun ofte i senga og broderte, forteller Kirsten.

I dag er det Drevsjø stedsgruppe i Engerdal sportklubb, med Ståle Sømåen som leder, som eier og drifter det som kalles Skihytta på Vålåberget. Ståle forteller at «Brannstasjon» fremdeles er et populært turmål både sommer og vinter, men at besøkstallene nok har vært høyere før.

– I mange år hadde vi bemannet vakt og servering i hytta i helger, ferier og høytider.

Nå satser vi på selvbetjening og vipps-betaling av varer som er til salgs der oppe, forteller Ståle.

Stedsgruppa legger ned atskillige dugnadstimer på vinteren for å holde skiløyper åpne opp til Skihytta.

– Og vi holder tradisjonen med gudstjeneste i hevd. Det er populært, med veldig godt besøk hver gang, forteller Ståle.

På veg ned fra «Brannstasjon» erindres en tur opp hit sammen med mange lekekamerater på Lillebo tilbake til 60-tallet i det forrige århundret. Den gangen gjorde vi stort sett som vi ville, vi unga, bare vi stilte til måltider og var det antallet som skulle være. En dag utpå høsten bestemte vi oss for å gå opp på «Brannstasjon», uten å føle at det var nødvendig å si ifra hvor vi gikk. Men vi ble lenge, og det ble mørkt. Etter hvert ble vi etterlyst. Ingen visste hvor vi var, før alle på Lillebo plutselig så et digert bål oppe på Vålåberget. Der hadde vi dratt i hop det vi fant av brennbart, og fyrte på. Fra bygda så det ut som om hytta brant. Delegasjonen av særdeles umuntre fedre som snart kom opp, var på ingen måte fornøyd med oss.

Anders til Gutulia med Ragnars Jubelreiser

Det er nok ikke mulig, tenkte Anders Haugen i mange år, å få oppleve Gutulia én gang til, etter et slag som begrenset bevegeligheten sterkt.

Men joda, det gikk fint det, med Ragnar Omangs Jubelreiser over Gutulisjøen og omgivelser tilrettelagt for rullestol på setervollen.

Tidlig formiddag en dag i juli. Ragnar Omang og Inge Hyllvang er på plass ved båtstøa og venter på Anders Haugen som har bestilt båtskyss over sjøen til Gutulia. Tilbudet administreres av Destinasjon Femund Engerdal. Fint vær, stille sjø, helt strålende forhold. Han som er født 1948 i Namdalen, kom fra Lierne til Engerdal i 1979, ble

Tekst og foto

HÅVARD LILLEBO

veterinær her i 43 år, til han fikk slag å måtte gi seg. Anders ankommer med medbrakt og meget solid elektrisk rullestol. Inge og Ragnar lover at hele ekvipasjen skal bli fraktet trygt over sjøen til Gutulia. Med på båtturen blir også Dagmar Buen fra Lillehammer.

I slekt med fele-kongen Knut Buen, kanskje?

– Ja, Knut sier det, sier Ragnar og ler. Hun har vært mange ganger i Gutulia. Nå takker hun ja til båtskyss den ene vegen, men skal gå tilbake langs sjøen.

Ingen dramatikk omtrent halvveis i båtturen, egentlig, men Anders synes det kan være greit bare å nevne det.

– Vi tar inn vann foran her, tror baugporten er ørlitegrann åpen? Er vi i ferd med å gjendikte Estonia-forliset?

– Nei nei, vi har elektrisk pumpe, bare slapp av og nyt turen, sier Ragnar og smiler beroligende.

Nyter turen gjør vi nå alle sammen, gjennom et landskap som i dag gjødsler ro og fred og alt som det ikke haster med. Landsetting i Gutulia skjer prikkfritt. Anders kjører opp til Nedpåvollen

Båtskyss inn til Gutulisetra

Hver onsdag i juli er det mulighet for båtskyss for deg som har spesielle behov. Avgang fra brygga kl. 11. Retur avtales med båtfører. Pris 150 kr t/r.

på solid snekret autostrada og gleder seg over gjensyn med en kulturperle han hadde sett for siste gang for mange år siden, trodde han.

– Takk til Ragnar og Inge, det er en stor opplevelse å få komme tilbake hit. Jeg var her mange ganger før jeg ble syk, sier Anders, og parkerer ved bålet hvor det lukter nykokt kaffe. Itai Malberger, opprinnelig fra Israel, er sommervert i Gutulia på andre året.

– Jeg har bodd i Norge i mange år, men ble lei all flåtten i Bergen og fikk meg sommerjobb i Gutulia. Engerdal er flott uten flått, med som regel fire frostfrie måneder i året, sier Itai og smiler bredt.

Han elsker naturen og det gamle setermiljøet han jobber i. Mye mat finner han også rundt seg.

– Det er nesten sjokkerende hvor lite folk kan om all den nydelige maten de bare kan plukke med

seg i skogen, sier Itai. Han er sertifisert sopp- og nyttevekstkyndig, og holder gjerne kurs med nyttevekster som tema.

Hva er det som er spiselig her’a?

– Her i området er det veldig mye god sopp, og salaten er gratis. Stemorsblomst, blåklokke, prestekrage, litt engsyre og småsyre, det er bare å forsyne seg. Harerug er en liten pusling som vokser her, den er veldig god og tradisjonell setermat som nok blir lite brukt i dag. Reinen elsker alt dette, det er derfor også den blir så god mat, sier Itai

Ragnar, Inge og Anders har fått kaffe og lytter til Ida Brennodden fra Besøkssenteret som akkurat nå kåserer rundt alle hakkespettene som finnes i Gutulia, her hvor gammelskogen er en attraktiv biotop for disse fuglene. Rundt Anders er det god stemning.

– Jeg har ikke bare hatt slag og kreft, jeg har da også en idrettsskade.

Jaha?

– Jeg fikk hemoroider av å sitte på benken under hele fotballkarrieren. Det har vært litt

KUNNSKAP: Ida Brennodden og Itai Malberger deler kunnskap med alle som vil lære om naturen og livet i Gutulia. ,,

«dåktern» har sagt at jeg ikke kommer til å stryke med i min levetid.

forskjellig, ja. Men «dåktern» har sagt at jeg ikke kommer til å stryke med i min levetid. Det er godt å vite, synes jeg. Forsåvidt akkurat det samme som jeg sa om bikkja til ei dame som kom på kontoret til meg med en hund i litt dårlig forfatning. Hun ble så beroliget.

Ragnar Omang ler, han har vært mye sammen med Anders og setter pris på alle de gode historiene som sitter løst.

– Jeg synes det er så trivelig å få kjøre disse turene til Gutulia med båt, og ha med meg folk som ellers ikke ville tatt seg hit. Dette har jeg drevet med nå i over 10 år. Olav Sande, Joar Flobak og jeg begynte. De siste årene har Bjarne Bentzen og jeg delt på det, forteller Ragnar. Han som har vært rørlegger og i mange år tilknyttet Fjellheimen leirskole, har levd i og med naturen hele livet. Elgjeger i over 40 år, han har gått Birken 11 ganger, deltatt i Sykkelbirken og syklet Trondheim-Oslo. Med materialer fra naturen holder Ragnar kurs i hvordan trekopper og neverbutter lages.

– Jeg har hele livet tatt for meg av det naturen her har å tilby, og det er veldig mye. Jeg skal være med å drifte båttilbudet til Gutulia også sommeren 2026.

Anders vinker på båt-drosja. Det er snart på tide å ta seg over sjøen igjen og dra hjem. Han har ennå ikke tilstått å ha satt opp skiltet «Central Park» ved parken på Drevsjø, parken som lenge var sentral for atskillig misnøye, men det har da faktisk tatt seg opp, der også.

VM i fluefiske

VM i Fluefiske 2026 arrangeres i samarbeid mellom Rendalen, Engerdal og Stor-Elvdal. Fra 27. juli til 2. august samles verdens beste fluefiskere i regionen.

I Engerdal er Isteren, Galtsjøen og Femundselva arenaer for konkurransen.

Tekst RUNA EGGEN

Rendalen og Stor-Elvdal var vertskap for EM og VM for kvinner i 2022. Erfaringene fra disse mesterskapene innen frivillighet, organisering og vertskap legges nå til grunn, og med Engerdal på laget styrkes regionen som helhet. Tradisjon og kunnskap

Sportslig ansvarlig Cato Vivelid Nilssen forteller: – De tre kommunene deler lange tradisjoner for innlandsfiske og forvaltning av natur, fiskehistorie og kulturarv. VM i Fluefiske 2026 samler verdens beste fluefiskere – kvinner og menn – i Innlandet og Østerdalen. Det er stort at vi fikk dette til igjen, og det er veldig bra at vi fikk med Engerdal. Engerdal har fantastiske fiskeområder!

I Femund Engerdal fiskes det i Femundselva, Isteren og Galtsjøen. Innsjøfiske foregår fra båt på Isteren og Galtsjøen, samt Sølensjøen i Rendalen, mens elvefiske skjer fra bredden ved Femundselva, Glomma og Unsetåa/Nordre Rena.

Mens mesterskapets hovedbase med overnatting og sekretariat blir på Koppang, kan Engerdal glede seg over å være den kommunen som får mest fiske.

Deltakere fra hele verden

Cato Vivelid Nilssen anslår at det vil komme

10–12 damenasjoner og 12–16 herrenasjoner. Sør-Afrika stiller med herre- og damelag, Australia med herrelag, og øvrige deltakere inkluderer Spania, Sverige, Finland, England, Nederland og Norge. Hvert lag består av fem fiskere som skal gjennom alle fiskeområdene. Dette er en del logistikk, og det krever mye ressurser. Totalt vil 300–450 personer være involvert, og mesterskapet er helt avhengig av frivillige og lokale ressurspersoner.

Lokalt engasjement

Mesterskapet bygger på lokalkunnskap og frivillighet. Vivelid Nilssen fremhever støtten fra Femund jeger- og fiskerforening, Storsjøen Fiskeforening og Ytre Rendalen Jakt- og Fiskeforening.

– De lokale foreningene er teknisk arrangør. Det er de som har inngående kjennskap til områdene vi er i. De hjelper til lokalt, både med båter og kontrollører. Når det konkurreres i innsjøfiske fra båt, så er det én kontrollør på to fiskere. Når det er elvefiske, er det én kontrollør per fisker. En kontrollør sikrer at konkurransen gjennomføres rettferdig.

Publikum og formidling

Det jobbes med løsninger som kan gjøre konkurransen mer tilgjengelig for publikum.

– Femundløpet bidrar med kompetanse og løsninger innen synlighet og formidling gjennom et skreddersydd system, liverace.no. Dette gir mulighet for mer publikumsvennlige flater, avslutter Cato Vivelid Nilssen.

Diskgolf

Diskgolf er i vinden som aldri før! I Femund Engerdal finnes det flere baner å spille på: Johnsgård Turistsenter, Solheim Hyttegrend og Hovden Hyttefelt. Ryktene sier at det er flere baner på gang.

Tekst RUNA EGGEN

Banene i Solheim Hyttegrend og i Hovden Hyttefelt sto ferdige sommeren 2025. Banen på Hovden Hyttefelt er designet og bygget av to unge snekkere hos Femund Hytter, Jonas Lillestu og Håkon Eriksen.

– Jonas og jeg spilte en del i Jordet tidligere, og da sjefen vår gav oss i oppgave å designe og bygge en bane på Hovden, syntes vi det var veldig artig, forteller Håkon.

En bane for alle

Dette er en variert 18-hullsbane. Store deler av banen går langs en skiløype, noe som gir godt underlag og fint terreng å gå i.

– På noen få steder er det litt bløtt, men det blir fikset til våren, sier Håkon.

– Banen er utformet slik at den passer for alle nivåer. Den er vaiert med både korte hull og lengre, mer utfordrende hull. På enkelte utkast er det best med forehand, mens backhand passer bedre på andre. Ved hvert utkast er det plattinger med kunstgress. Det gir et godt underlag å kaste fra. Her finnes det også hullkart som viser lengde, fairway, par og eventuelle utfordringer. Disse kartene vurderer vi å oppgradere til metallkart som holder seg bedre.

Håkon forteller videre at banen er 2,3 kilometer lang, og at en runde tar omtrent én time. Start og mål er ved ishockeybanen. Runden er lettgått, og det er mulig å avslutte hvor man ønsker. Har du ikke egne disker, finnes det lånedisker i en kurv ved start.

Mye aktivitet

Banen ligger inne på UDisc, hvor du finner kart og parinformasjon. Her kan du også registrere antall kast på hvert hull og få en samlet score for runden. I appen kan brukerne legge inn vurderinger og tilbakemeldinger.

– Vi har nå rundt 70 tilbakemeldinger, og mye av det er positivt. Banen har en rating på 4,2 av 5, og det er vi fornøyde med. Det er veldig artig at folk liker banen og bruker den, avslutter banedesigner, -bygger og ivrig spiller Håkon Eriksen.

panorama Badstue

Panoramabadstuen på Johnsgård Turistsenter gir både varme, ro og utsikt. Den vedfyrte badstuen ligger rett ved Langsjøen, og med store panoramavinduer sitter du inne i varmen og ser ut på sjø, fjell og vakker fjellnatur. Badstuen passer for både par, vennegjenger og familier. Den kan brukes året rundt.

Badstuen er tilgjengelig for gjester på turistsenteret, men kan også bookes privat. Omkledning og enkle fasiliteter er tilgjengelig – her er det bare å komme som du er og nyte øyeblikket.

Panoramabadstuen er en del av tilbudet til Langsjøen Spa. Du kan også booke badestamp og isbad. Langsjøen Spa må bookes på forhånd og senest dagen i forveien.

Alltid noe NYTT

i scooterdestinasjonen

Neste år har scooterløypa i Femund Engerdal 10-årsjubileum.

Snart 10 år, rundt 20 mil med løyper og alltid tanker om forbedringer.

Det er 29. januar. I samtale med Ståle Sømåen, eier og salgssjef i Østlandet Motorservice og scooterildsjel i Femund Engerdal, er det en blanding av lettelse, glede, stress og saklighet. Hele spekteret av følelser.

Hold deg oppdatert

Alle som skal kjøre må løse løypekort. Dette gjøres på engerdalscooter.no.

Løypestatus ser du på scooterløyper.no

– Dette er høysesong i butikken på salg av scootere og tilhørende utstyr, sier Sømåen. Nå kom endelig vinteren slik vi vil ha den, og da våkner også kundene våre. Værmessig har det ligget på minus i lang tid i januar. Det er kjempegodt å se at været ikke er helt tullerusk, men at det funker.

20 mil

Ståle bruker uttrykket god gammeldags vinter. I skrivende stund er det nettopp det. Været og et komplett løypetilbud bidrar til lettelse.

– Nå er det like før vi har hele løypenettet klappet og klart. I begynnelsen på februar kan vi med hånden på hjertet si at vi har åpnet alt,

rundt 20 mil med scooterløyper. Variert som bare det! Skog, sjø, fjell. Ei løype som mange trives i er fjelløypa over Kvitvola. Med den kommer du deg mellom sør og nord i kommunen, mellom Engerdal sentrum og fjellet. Den gir så mange muligheter. Denne løypa åpnet 31. januar – for en pangavslutning på januar måned!

Å kjøre over Femunden, krysse sjøen, er også stort. Isen er den korteste veien over sjøen, mellom vest og øst. Løypa over isen går mellom Buvika og Elgå. 18 kilometer.

– Å kjøre over isen på den måten er nesten som å komme til Arktis, smiler Sømåen.

Min egen favoritt er på vestsiden av sjøen –Sømåkvolvet og gapahuken i Joppålsakletten. Synes det er veldig fint der. Med muligheter for å kjøre både over Isteren og Femunden. Sølenmassivet troner like ved og ellers er utsikten helt «superb».

Alle løyper, informasjon om når det siste ble preparert, scooterparkering, overnattingssteder, matbutikker, spisesteder, gapahuker, bensinstasjoner med mer, ser du veldig tydelig på løypekartet. Å holde seg oppdatert er Ståle Sømåens anbefaling.

Hold deg oppdatert på

scooterløyper.no – ja med ø, sier Ståle.

SJÅ

Som salgssjef hos Østlandet Motorservice er det mye innejobb når det er høysesong på salg av scootere. Men Ståle kan ikke være inne hele tiden. Han må ut for å se, holde seg oppdatert og bidra.

– Sjå ja, jeg må ut å sjå, sier Ståle. Slik vinter vi har nå, er det jeg venter på hele året. Når det skal kjøres opp løyper med masse snø, da kribler det i hele meg etter å komme ut. Jeg elsker å være ute når det er maks utfordrende. Og jeg liker å ta i et tak når det er behov.

Det samme gjelder de som er rodeansvarlige på scooterløypene, de som frivillig bidrar med å kjøre løyper og alle som bidrar til at Femund Engerdal har et velorganisert og veldrevet snøscootertilbud, snart på tiende året.

– Løypenettet er inndelt i 14 roder. Hver rode har sin ansvarlige som holder orden på roden og sørger for at den er i god stand, godt merket og trygg å ferdes på, forteller Ståle.

ESF

Engerdal Snøscooter Forening, ESF, har driftsansvaret for løypenettet. De er pådriver for utvidelser, endringer og bedre tilrettelegging av løypene. Alt er tuftet på frivillighet, organisert med et styre, rodeansvarlig og løypemannskap.

– ESF har i alle år vært tydelige på at alt skal gå etter boka. Vi har hatt løyper siden 2017. Den muligheten må vi ta godt vare på, og vi må følge regler og ta hensyn. Det er også oppfordringen til alle som ferdes i løypenettet. Sett dere inn i regler og les dere opp før dere reiser ut.

Når det kommer til utbedringer og nyheter, så er det noe som tas i en felles revidering etter endt sesong. Rødalsløypa, koblinga på løypenettet i Rendalen og rundløype på Drevsjø er tre områder som da får en nærmere avklaring.

ØMS

Østlandet Motorservice, ØMS, åpnet butikk og verksted på Drevsjø i 2019, et par år etter

Engerdal sentrum: Scooterleden går helt ned til Engerdal sentrum og du kan spise på Kafé EnGer eller proviantere på Coop Prix.

etableringen av scooterløypene. Fra før hadde de avdeling i Elverum. ØMS eies i dag av Ståle Sømåen med 40 % og TEPAS AS med 60 %. Å åpne avdeling på Drevsjø har vært en suksess. Sømåen oppsummerer litt kjapt.

– Salget tok i veien fra uke 2. Vi har ingenting å klage over. Så klart, når det er -35, da stopper det litt opp. Det er godt vi ikke har altfor mange dager med slike grader. Det er viktig at folk kommer seg ut. Vi merker at det å drive butikk i dag er knallhardt. Det er dyrtid og alt er pressa. Men 2026 har startet bra, så vi har trua og gnur på. Blant annet utvidet vi butikken i høst. Det er en kamp om areal – det har det vært hver eneste dag siden starten i 2019. Men det er nå i grunn et luksusproblem, smiler Ståle Sømåen.

Ny kunde venter, det ringer og samtidig sier kroppen i fra at han burde vært ute en tur – ut å sjå, bidra og være der det skjer.

Guidet tur: Rune P Sandbæk forteller og gestikulerer. Han synes det er helt topp å være guide. Scooterparken: Antall og modeller

Det finnes scooter for alle.

10 år med

scooterutleie

Fra fire til 33 på 10 år. Det er mengdestatus på

scooterutleia til Rune P Sandbæk. I 2016 startet han

SM.Scooterutleie med fire scootere, nå består scooterparken av 33. Guiding står også på programmet – noe av det morsomste Rune P vet!

Tekst RUNA EGGEN

Foto EDVARD

FEMUNDSENDEN

Se kart s. 5

– Scooterparken har økt i takt med etterspørselen, forteller Rune Sandbæk. Før var det hovedsakelig kompisgjenger på tur som leide scooter, nå har vi en større kundemasse – mange grupper.

Overnatting og scooter

Rune P forteller at mange av gruppene er firmagrupper som reiser på en kombinert jobb- og hyggetur med scootertur, middag og overnatting. Scooterne leveres på døra til overnattingsstedet, slik at alt er klappet og klart.

– Dette er bra butikk for oss, for dette er kunder som leier på ukedager. I helgene er det gjerne hytteeiere som tar kontakt. Mange har scooter

selv, og når venner og familie kommer på besøk, så leier de av oss, slik at alle kan komme seg ut.

En annen gruppe som Rune P Sandbæk synes det er morsomt å ha som kunde, er Rondane River Lodge i Sollia. Med dem kommer det nederlendere og belgiere til Engerdal.

Guiding

Rondane River Lodge i Sollia, 2,5 time unna Drevsjø, kommer gjerne til Engerdal og kjører scooter med sine gjester. Og når de booker seg inn, så er det både med scooterleie og guiding. Guiding på engelsk er bare morsomt, synes Rune.

– Vi er en fin gjeng på fem personer som deler på driften av SM.Scooterutleie. Med god økning i både utleie, utkjøring og guiding, er det bra å være flere, sier eier Rune P Sandbæk. modeller øker i takt med etterspørselen. Strålende natur: Femund Engerdal fra scootersetet byr på fantastisk utsikt og vakre omgivelser.

behagelige touringscootere med god plass til to, til mer heftige maskiner. Også løssnømaskiner med lange belter og høye karmer er i utleie.

SM.Scooteutleie har utleveringssted på Drevsjø, vegg i vegg med Østlandet Motorservice. Men de kan også levere på døra hvis kunden ønsker det, så sant det er i nærheten av leden, og de fleste hyttefelt og overnattingssteder er jo tilknytta led.

– Vi får mange gode tilbakemeldinger. Folk er fornøyde også i skikkelig snøvær. Mye vær er en opplevelse for mange. Vi ser så klart an været før vi leier ut scootere og drar på guidet tur.

– Vi tilbyr guiding for opp til 10 scootere. Etterspørselen er bra. Jeg vil si at 25 % av de som leier scooter, leier med guide. Vi skreddersyr tur ut ifra forutsetninger. Eksempel på guidet tur på en godværsdag er å kjøre over fjellet, over Kvitvola, og ned i dalen i Engerdal og en stopp på Kafé EnGer. Grupper på guidet tur er så fornøyde! Nederlendere og belgiere fra Rondane River Lodge, for eksempel, er kjempebegeistret for natur og tur og opplegg generelt. Og da koser jeg meg på jobb altså, smiler Rune P Sandbæk fornøyd.

Fra touring til heftig maskin

Scooterparken er innholdsrik og gjenspeiler kundegruppen. Rune forteller at de har alt i fra

Scooterhotell

Hytteeiere er engasjerte og driftige!

Per Ivar Uthus og Gunnar Enger fra Elverum har hytte i henholdsvis Volbrenna og Engerdal Østfjell. Et tredje husvære har de også, og der har de scooterhotell.

– Vi kjøpte «butikken «i Sølenstuakrysset for seks år siden. Vi var på leting etter et sted å lagre scootere og utstyr. Etter litt sondering kom vi fram til at dette var helt perfekt. Når det ble et bygg i den størrelsen, så tenkte vi flere kunne få benytte seg av muligheten. Slik så Haldorbua dagens lys.

Scooterhotellet har fått navn etter Haldor Skogheim. Han satte sin tid opp bygget for å drive matbutikk der, men det ble aldri noe av.

Utleie tett på led

Scooterhotellet ligger 50 meter fra leden. Nordover går leden til Elgå via Galtåsen, østover går turen til Kvitvola eller Drevsjø og videre til Sverge. I scoo-

terhotellet er det klargjort helårsplass til ca. 30 scootere med komfort for både scooter og fører.

– Ved hver scooter er det plass til å henge opp klær og legge fra seg hjelm og annet utstyr for de som ønsker det. Det er varmt og godt, og slik er dette et behagelig sted å komme til for å kle om og legge ut på tur, og å komme tilbake og kle av og parkere scooteren, sier Uthus. Vi har en liten kaffekrok hvor det ofte blir litt sosialt både før etter dagens tur.

– der natur, ro og eventyr møtes

• Leiligheter

• Hytter

• Camping

• Hotellrom

Nytt sanitærbygg og nyrenoverte hytter

Ros til mange

Både Gunnar Enger og Per Ivar Uthus er mye ute og kjører. Uthus nesten hver helg hele vinteren, Enger trives best når været er som best. Begge har bare lovord å komme med om scootertilbudet i Engerdal.

– Engerdal Snøscooter Forening har gjort og gjør en kjempejobb når det gjelder å holde løypenettet i bra stand, all ros til løypemannskapet for den jobben de legger ned – her snakker vi mange timer jobb!

Bo i naturskjønne omgivelser med gode fasiliteter og kort veg til opplevelser.

Se mer og bestill på femundtunet.no

eller ring oss på (+47) 62 45 90 66

isfiske

Isfiske i Femund Engerdal er en stemningsfull opplevelse. Når isen legger seg trygg på innsjøene, samles fiskere for å bore hull i isen og prøve lykken etter røye, ørret og abbor. Stillheten, den klare vinterlufta og nærheten til naturen gjør isfiske til noe mer – det er en pause fra hverdagen og en ekte villmarksopplevelse.

Fiskekort for statsallmenningen kan du kjøpe hos en lokal forhandler eller på inatur.no Isforhold er lokale. Husk alltid å sjekke isen før du går utpå, og vis varsomhet.

På bildet ser vi Sander Paulsen som drar opp en 2-kilos røye. Skitt fiske og god tur.

Den utrolige urskogen

Visste du at det finnes skoger hvor tiden har stått stille i 10 000 år og hvor arter som skyr øks og hogstmaskiner har funnet seg et hjem? Og denne skogen – selve urskogen - den kan du ennå tre inn i enkelte steder her i Engerdal.

Skog er ikke bare skog. De enkle furumoene hvor alle stammene er like tykke og alle trærne like høye er annerledes enn de rotete, mangfoldige trollskogene som er å finne rundt om i Engerdal, som i dypet av Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker.

I disse urgamle skogene er furubarken tjukk og furete, mens granene legger tette skjørt ned i lyngen. Allikevel er ikke alle trærne store og mektige kjemper, for her finnes trær i alle aldre. Unge, gamle og døde. Spesielt de døde er verdt å glede seg over.

Livet etter døden

Tekst IDA BRENNODDEN, Besøkssenter nasjonalpark Femundsmarka Gutulia

Et levende tre har et immunforsvar, akkurat som oss mennesker. Når insektene gnager i dem, vil

de forsvare seg med kjemikalier. Når en grein brekker av, flommer det med kvae for å unngå at sopp trenger inn i sårflaten.

Det er mye enklere å angripe et dødt tre som ikke lenger kan beskytte seg. Hakkespetten kan lage seg reirhull uten at det drypper kvae nedover veggene. Sopptrådene kan enkelt bore seg gjennom den døde veden og forsyne seg av næring, spesielt hvis treet er morkent og mykt.

Omtrent 6000 arter i norsk skog er avhengig av død ved på et eller annet tidspunkt i livet, men det nytter ikke med hva som helst. Disse artene er nemlig også kresne. Hvis du var lei av maset fra ungene dine om at de ikke liker det du serverer til middag, da vil du ikke invitere noen av feinschmeckerne fra urskogen i stedet. De stiller krav til blant annet treslag, solforhold, luktfuktighet og årgang på veden.

Men urskogen har alt dette og mere til på menyen. Allikevel er disse skogene nå så små og spredt, at mange arter har blitt sjeldne.

Skånsomt og Sporløst Engerdals skoger er fantastiske og fulle av stille liv. De mest verdifulle av dem har blitt vernet for å sikre at de står mest mulig uberørt i 10 000 år til. La øks og sag ligge hjemme når du skal på tur. Ta i stedet med egen ved, eller bruk en kvistbrenner. Les deg opp på ferdselsreglene før du besøker vernede områder som Femundsmarka og Gutulia.

Hjelp oss å ta vare på våre unike trollskoger –utforsk dem skånsomt og sporløst på naturens egne premisser.

Liv på døde trær. Lamellfiolkjukene vokser på barken på døde bartrær

Tretåspetten. Lager helst reirhull i døde grantrær.

Giftig lav. Tørrfurua er hjem for den giftige ulvelaven.

Vil du lære mer?

Instagram: femundsmarkagutulia og femundsmarka_besokssenter

Facebook: «Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker» og «Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka Gutulia»

Nettside: femundsmarka.no og gutulia.no

Eller besøk Besøkssenter nasjonalpark i Elgå for å utforske museet og våre andre tilbud

Vakre Gutulia – Norges minste nasjonalpark

Sør for Elgå ligger Gutulia, hvor Gutulisetra er omringet av den mangfoldige gammelskogen.

Les om ferdselsreglene i Gutulia her:

Tekst IDA BRENNODDEN, Besøkssenter nasjonalpark Femundsmarka Gutulia Foto TOM GUSTAVSEN

Båtskyss inn til Gutulisetra

Hver onsdag i juli er det mulighet for båtskyss for deg som har spesielle behov. Avgang fra brygga kl. 11. Retur avtales med båtfører. Pris 150 kr t/r.

Mens skogen best ivaretas ved å få stå i fred, tas kulturlandskapet vare på ved jevnlig slått.

Slik sikres vekstvilkårene for orkideer og andre kulturmarksplanter. De gamle bygningene nyter også godt av menneskehender, hvor Sømåen tradisjonshåndverk skånsomt restaurerer dem etter gamle metoder.

For å besøke nasjonalparken kjører du til parkeringa ved Gutulisjøen og går den 3 km lange turstien inn til Gutulisetra. Herfra kan du gå

videre på naturstien for å lære mer om setringa og urskogen. Dette er den eneste merkede stien i Gutulia nasjonalpark. Hvis du vil utforske nasjonalparken nærmere må du ta deg fram på egenhånd, men les deg opp på ferdselsreglene før du kommer på besøk.

Du kan også komme innom oss på Besøkssenter nasjonalpark i Elgå for å lære enda mer om Gutulias flotte natur. Følg både besøkssenteret og nasjonalparkene på Facebook og Instagram, så får du små dryss av kunnskap gjennom hele året og blir oppdatert på guidete turer, kurs og andre arrangementer.

Åpen seter

Om sommeren kan du kjøpe deg en kaffekopp på Gutulisetra. Åpent alle dager unntatt mandager, kl. 11-17, fra 27. juni til 9. august.

Følg med på Facebook og egne oppslag om Onsdags Spesial med guidete turer i Gutulia gjennom sommeren.

Åpningstider

• Lær om nasjonalparkene

• Utstillinger gir kunnskap om lokalhistorie, sørsamisk reindrift og dyreliv

• Følg opplevelsesstien mellom

besøkssenteret og brygga

• Delta på ett av mange kurs og andre arrangementer

• Sykkelutleie

Hvorfor er døde trær fulle av liv?

Hvorfor er det så innmari mye stein i Femundsmarka?

Hvordan kan vi ta vare på verneområdene våre?

Besøkssenter nasjonalpark Femundsmarka og

Gutulia gir svar på dette og mye mer

• Vinterferien 16. februar–8. mars: kl. 10–16

• Påskeferien 28.mars–5. april: kl. 10–16

• Sommersesongen 30. mai–11. oktober, litt ulike åpningstider.

Se mer:

Besøk nasjonalparkene på nett gutulia.no femundsmarka.no

Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia

Femundveien 3633, 2446 Elgå

Kontakt: 90 14 59 07 besokssenter@femundsmarka.no

Vi gir deg naturen

Statskog er Norges største grunneier og eier 85% av all grunn i Engerdal kommune. Statskog i Engerdal har tilhold på Skrivargard’n på Drevsjø. Deler av bygget er kulturminne, og i 2026 skal kontorbygget pusses opp og få tilbake sitt opprinnelige uttrykk. Bli kjent med

Statskog i Engerdal.

Å være Norges største grunneier betyr at Statskog eier en femtedel av landets landareal. 26 millioner dekar fra Trøndelag og sørover er statsallmenning og forvaltes i fellesskap av Statskog og fjellstyrene. Statsallmenningene i Norge dekker de fleste store høyfjellsområdene i sør- og midt-Norge, samt noen mindre lavereliggende områder. Statskog er grunneier på statsallmenningene i Engerdal som består av 1 820 000 dekar, det vil si ca. 85 % av kommunens areal.

Statskog og fjellstyrene

Det spesielle med statsallmenningene er allmenningsretten. En allmenningsrett er en gammel rett hvor jordbrukseiendommer har rett til beiting, seterdrift og uttak av trevirke fra statsallmenningen. For mange bringer ordet «statsallmenning» fram bilder av vakre seterdrifter, gode jaktopplevelser og sagnomsust fiske. Mens Statskog er grunneier, forvaltes jakt og fiske gjennom lokalt oppnevnte fjellstyrer. Det er fjellstyrene som forvalter bruksretten som beiting og seterdrift, som lokale gårdsbruk har opparbeidet gjennom «alders tids bruk».

Leie av tomt og økonomi

Det er ikke tillatt å selge tomter i statsallmenningene, med unntak av boligtomter. Det er derfor kun leie av tomt som er aktuelt, et såkalt feste, hvor leietaker, fester, betaler en årlig festeavgift for leie av tomten. Halvparten av festeavgiften fra hytter og reiselivsbedrifter tilfaller de respektive fjellstyrene. Resten av festeinntektene går til Grunneierfondet og brukes til utvikling og videre drift av alle landets statsallmenninger.

Verdiskapning

Statskog skaper verdier i samspill med samfunnet der Statskog er grunneier. Det bidrar til attraktive eiendommer og livskraftige lokalsamfunn og er samtidig en del av hvordan Statskog ivaretar sitt samfunnsansvar.

Statskog er opptatt av å styrke næringsutvikling, men bidrar også gjerne til å skape og ivareta andre viktige verdier. Hvert år er det mulig å søke om tilskudd fra Grunneierfondet til lokal verdiskapning og næringsaktivitet som skaper arbeidsplasser i statsallmenningen.

Forvaltning

Statskog forvalter om lag 15 000 festekontrakter/rettigheter på statsallmenningene i Norge og legger stor vekt på å være en ryddig og forutsigbar grunneier.

Statskog ønsker å bidra til lokal verdiskapning ved etablering av tomter til fritidsboliger, boliger og næringsarealer og mer. For å lykkes med dette er samarbeid med kommune, innbyggere, rettighetshavere, fjellstyret, reindriftsnæringen, allmenningsstyret, nasjonalparkstyret, festekunder og lag og foreninger viktig.

Skogbruk

Det er Statskog som forvalter og driver skogen på statsallmenning i Engerdal. Ca. 30 % av allmenningens areal er produktiv skog. I statsallmenningen er det virkesrett. Det betyr at lokale gårdsbruk etter «alders tids bruk» har en rett til å ta ut skog etter gitte bestemmelser. Statskog forplikter seg til at det alltid skal være tilgjengelig skog for gårdsbrukene med virkesrett. De siste tiårene er det utvist ca. 130 m³ tømmer pr år

gleder seg til å se det ferdige resultatet av et nyoppusset kontorbygg. Det gamle bildet er fra 1920-30 årene og viser Skrivargard’n da det var smårutete vinduer.

Statskog skal sikre og utvikle alle felleskapets verdier for fremtida

– Statskog sin visjon ,,

i Engerdal. Statskog har lagt seg på et beskjedent årlig avvirkningsvolum i Engerdal i forhold til målt tilvekst på skogen.

Skogen skal forvaltes slik at den gir økonomisk avkastning til skogeier, lokal og nasjonal verdiskaping og et positivt klimabidrag. Samtidig skal hensynet til friluftsliv og miljøverdier ivaretas. Dette for å imøtekomme hensyn og krav til klima, miljø og samfunn. Det er mange avveininger som må tas når hogst planlegges og gjennomføres. Engerdal fjellstyre og reindriften kontaktes før det sendes hogstmelding til kommunen. De kan komme med innspill til den enkelte drift slik at Statskog får tilpasset hogstmeldingen best mulig.

Skrivargard’n

Statskog har egne kontorlokaler i Engerdal. Disse ligger på Skrivargard’n, midt i Drevsjøgrenda. Skrivargard’n er den opprinnelige Hytteskrivergården, som ble etablert av Røros Kobberverk rundt 1820, i forbindelse med drift av Drevsjø Smeltehytte. Skrivargard’n består i dag av et gårdstun med fire

bygninger; uthus, stabbur, låve og kontorbygning. I tillegg er det en privateid bolig på tunet.

Statskog skal gjennomføre en oppussing av kontorbygget i 2026. Det opprinnelige uttrykket til bygget skal tas fram, slik at det står mer i stil med øvrige bygninger på tunet. Det skal blant annet byttes vinduer på hele bygningen, slik at bygget får tilbake smårutete vinduer.

Deler av bygningsmassen er et kulturminne av høy verdi og skal bevares. Statskog er derfor opptatt av å ha en god dialog med både kulturminnemyndigheter og plan- og bygningsmyndigheter i forbindelse med planlegging og gjennomføring av tiltaket.

Oppussingen planlegges slik at det blir minst mulig ulempe for de ansatte og leietakerne. Leietakerne er Engerdal fjellstyre, Nasjonalparkforvalter for Femundsmarka og Gutulia, Stiftelsen INAF (Besøkssenter nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia) og Norges Geotekniske Institutt-NGI.

Vår kvalitet, din sikkerhet

Koselige Kroketsjøkoia

Frister det å våkne opp i absolutt stillhet? I Femund Engerdal kan du leie hytter/buer som ligger midt i villmarka.Som Kroketsjøkoia ved Kroketsjøen – ei velegnet hytte for deg som liker fiske og turer i områdets karakteristiske furuskoger, enten det er på fjellski, til fots eller på scooter.

Scooterløypa i Femund Engerdal har veien forbi, og Krokåtsjøen er et godt isfiskevann. Flott kombinasjon!

Engerdal fjellstyre eier ni utleiehytter/-buer i herlige omgivelser med naturen i sentrum. Kroketsjøkoia er et eksempel. Hyttene leies ut på inatur.no

Velkommen til villmarka!

Svukuriset Turisthytte er hovedsamarbeidspartner til Femund Engerdal magasin

Forborgen i Femundsmarka, 1153 moh. Fjell vi ser fra venstre: Elgåhogna, Flenskampan, Feragsfjella, Stor-Svuku, og den mørke skyggen nærmest er Revlingkletten. Sjøene midt i bildet er Revlingsjøene.

fra Grøvelsjøen til Svukuriset

Det summer rundt middagsbordet på flere språk. Vi hører norsk, dansk, engelsk og tysk. Klokka er 20.30. Normalt starter middagen klokken 19, men rekker du ikke det, så får du varm mat også senere. Mitt turfølge ankom Svukuriset Turisthytte kl. 20. Da hadde vi 27 km i bena. Vi tok raskt av oss vått tøy, matet to slitne hunder og la dem i hvert sitt bur. Så var det vår tur. Stive og støle satte vi oss

til bords. Vi ble møtt av ei varmhjerta og blid dame som serverte grønnsakssuppe, laks med poteter, grønnsaker og saus, og til dessert appelsinkake og kaffe. Alltid en tre-retter til middag. Litt senere var vi klare for senga. Vi som vandret med hunder, hadde forhåndsbooket hunderom. I Storburet er det fint å sove for både to- og firbente. Og snart var det stille i alle rom.

Tekst og foto RUNA EGGEN

Stien. Det meste av turen er på norsk side, og du følger T-merking. DNT Oslo og omegn har ansvaret for merking og tilrettelegging.

Vi vandret over grensen

Svukuriset Turisthytte i Femundsmarka nasjonalpark, 10 km fra Elgå, er et fantastisk utgangspunkt for turer i nasjonalparken og for turer over svenskegrensa til blant annet Grövelsjön Fjellstation. Det er denne turen jeg og mitt turfølge utforsket i juli 2025. Vår retning på turen var riktignok å starte ved Grøvelsjøen og vandre til Svukuriset, hvor vi hadde forhåndsbooket overnatting og middag.

Litt om turen

Vi parkerte bilen ved Grövelsjön Fjellstation, men du kan også parkere ved Sjöstugan. Det gjør turen 1 km kortere. Etter noen få kilometer passerer du riksgrensen. Fram til nå har det vært mye folk på tur, men fra nå av vandret vi alene. Det er ikke mange som går turen til Forborgen og videre til Svukuriset.

Ruta fra Grøvelsjøen til Svukuriset via Forborgen, er en variert dagstur. Turen har få høydemeter, men det er noe stigning i skaret mot Salsfjellet og opp til stikrysset ved Forborgen. Det er en ganske lang tur med antatt gangtid på ca 7 timer. Det hadde regnet godt i noen dager da vi la ut på tur, og og det var mye vann i naturen. Grøvelåa var spesielt vannrik. Det er lurt å være klar over dette partiet. Her må du må vade. Det kan oppleves som utfordrende for mange. Et tips kan være å ha med gåstaver.

Etter Grøvelåa er det stigning opp på nordsida av Forborgen. Utsikten fra skaret i Salsfjellet mot Digerhogna og fra Forborgen mot Revlingsjøan og fjellene rundt, er vel verdt ei god matpause. Turen fra Forborgen til Svukuriset er på ca 10 km. Du går i terrasselandskap langs foten av Elgåhogna. Det er noe myrete mot Revlingsjøan, og derfra mot Svukuriset er det steinete. Turen blir enklere og gleden større hvis du er vant til variert underlag og er i noenlunde form.

Taxi tilbake

Dagen etter gikk vi grusvegen fra Svukuriset til Elgå, 10 km. Men du kan også gå en sti gjennom skogen eller ta MS Fæmund II. Brygga som er holdeplassen til Svukuriset, Revlingen, ligger 4 kilometer fra hytta. Kl. 11.15 ankommer båten på vei fra Synnervika i nord til Elgå.

På brygga i Elgå ventet en taxi som vi hadde forhåndsbestilt. Den kjørte oss tilbake til Grøvelsjøen hvor vi hadde parkert bilen. For gjester som bor ei natt eller flere på Svukuriset Turisthytte, vil det også i sommer være et taxitilbud mellom Elgå og Grøvelsjøen.

100 år som turisthytte

I 2026 er det 100 år siden DNT kjøpte Svukuriset Turisthytte. Men huset og gården er eldre og har mye historie å vise til. Svukuriset søndre, som gården heter, har gått fra å være seter via fjellgård til DNT-hytte.

Svukuriset var opprinnelig en seter under gården Ryen, en gård knyttet til smeltehytta ved Femundshytten på vestsiden av Femunden. Da smelteverket ble nedlagt i 1834, flyttet gårdbruker Ole Eriksen over sjøen til Svukuriset og etablerte en egen fjellgård. Etter hvert ble eiendommen delt i nordre og søndre del.

I 1905 kjøpte Daniel Mortensson Svukuriset søndre. Mortensson var en sentral og markant sørsamisk skikkelse. Han var lærer, reindriftsame og avisredaktør. Mortensson var den første valgte sametingsrepresentanten i Norge. Han bidro til å sikre politisk representasjon for det samiske folket og arbeidet for anerkjennelse av samiske rettigheter, språk og kultur.

I 1920 solgte Mortensson gården til skipsreder Milberg fra Oslo, og i 1926 kjøpte Den Norske Turistforening hele eiendommen – hovedbygning, uthus og dyrket mark – for 12 000 kroner. Slik ble Svukuriset søndre en av DNTs tidligste og mest tradisjonsrike betjente hytter.

Jubilant. Svukuriset Turisthytte kan skilte med 100 års erfaring som turisthytte. Turdamene som hadde gått fra Grøveløsjøen til Svukuriset er fra venstre: Åse Berit Sørhuus, Anne Dorte Carlson og Runa Eggen. Hundene heter Juba og Juni .

Det har vært enestående økning det siste året, med en god miks av ulike nasjonaliteter. ,,

Under DNTs eierskap har flere bestyrere satt sitt preg på stedet. Først ute var Olaf Riset. Han styrte hytta fra 1926 og utover, med opphold under krigen. Senere ble Milly Haugen et kjent ansikt fra midten av 1950 tallet til 1989. Videre har mange hytteverter bygd ut både rutetilbud og gjestfri tradisjon. I dag er det Johan Bergwitz Lauen som er bestyrer på Svukuriset. Han startet i 2024. Han kan fortelle om en enestående økning det siste året, med en god miks av ulike nasjonaliteter. – Fjorårssesongen var veldig bra, både besøksmessig og værmessig. Ca. 20-30 % av de besøkende var svensker. 60 % nordmenn, mens resten fordeler seg ganske likt på nederlendere, tyskere, franskmenn og andre europeere. Ja, det var til og med gjester fra New Zealand. Med denne miksen av gjester er det en internasjonal tone, både i språk og stemning. Det er utrolig fint!

Dagens bestyrer. Johan Bergwitz Lauen gleder seg til ny sesong og jubileumsåret 2026.

Se kart s. 5

Fantastiske T-stier i Femundsmarka

Tekst og foto SIRI K. STORRØSTEN, områdekontakt for DNT Oslo og omegn i Femundsmarka

DNT Oslo og omegn er ansvarlig for de merkede T-stiene i Femundsmarka. Området hvor DNT-stiene går, er større enn selve Femundsmarka. Det strekker seg fra Tynset i vest til Røros i nord, østover til Vauldalen og Ljøsnåvollen og sørover på østsida av Femunden, til svenskegrensa, Valdalsfjellet og til Femundsenden.

Det er et stort stinett på begge sider av Femunden som til sammen utgjør drøyt 30 merkede ruter. For at stinettet skal være i orden, gjøres det dugnad hver sommer. Hvilke ruter som det skal være dugnad på, bestemmes av en områdekontakt, som går stibefaringer og initierer dugnad via stiansvarlig i DNT Oslo og omegn.

Dugnad og turer

Det gjelder å fordele dugnader på hele rutenet-

tet, slik at alle får nødvendig vedlikehold uten at det går for mange år. De siste årene har det vært omtrent tre ruter hver sommer som får ekstra omsorg med merking. I tillegg kan det skiftes skilt, legges gangbaner eller være dugnad på bruer.

Pr 2026 er nesten hele stinettet på vestsida av Femunden oppdatert med merking og skilt. I tillegg ble Malmveien (Røros – Marenvollen –

Fjølburøsta – Langen) satt i stand i 2021. De fleste turene øst for Femunden er også remerket. Dette gjøres av dugnadsfolk fra DNT Oslo og omegn. Det brukes ca én uke pr sti, hvor varder repareres eller bygges, det klippes kjerr og det males røde T’er. Sommeren 2025 var det blant annet dugnad på ruta Svukuriset – Sylen via Rønsjøen. Sommeren 2026 er det planlagt dugnad Valdalen – Sylen og Grøvelsjøen – Forborgen.

E1 – langdistanserute

Det er mange skiltstolper og skilt i Femundsmarka. De skal vise vei for både erfarne og mer uerfarne vandrere. Skiltene har navn som viser navnet på neste hytte eller overnattingssted. I tillegg finnes det ei rute gjennom Femundsmarka som har benevnelsen E1. E1 er en av Europas store langdistanseruter. Den starter på Nordkapp og går til Sicilia i Italia. Den er en av flere europeiske langdistanseruter. I Femundsmarka følger den DNT-stiene på østsida av Femunden via Røvollen, Svukuriset og videre til Grøvelsjøen.

Dette kjennetegner Femundsmarka

Femundsmarka har mye variert natur. Det er ikke de høye fjella som preger landskapet, men det er alt fra flate, tørre vidder, til myrer og vann, bekker og elver, steinete stier og stier mer som kjerreveier. Det er blokkstein, det er gamle furuer, det er rein, og det er mange spor etter ferdsel og aktivitet fra gammelt av. Noen kan nok mene at landskapet er kjedelig, mens andre kan synes at akkurat det samme er det som gir ro i sjelen.

Hver og en må gå sine turer, finne sine steder og skape sine minner fra Femundsmarka.

Turister før og nå

Turistene i Femundsmarka har nok endret seg over tid. Tidligere var det flere som gikk fra «hytte til hytte». De tok ofte én uke og fulgte DNT-stiene. Nå er det vel flere som går egne veier, flere telter og flere bruker kano/packraft, lager camp og fisker. Det har blitt færre av de tradisjonelle DNT-folkene. Mange av de som går i fjellet nå, ønsker seg kortere dagsturer, og gjerne ofte med utgangspunkt i ei hytte eller et overnattingssted.

Det er nok ei litt ny tid i fjellet. Nye generasjoner overtar, og de har andre referanserammer enn den tradisjonelle fjellvandreren.

T-merkingen

Det er DNT Oslo og omegn som har ansvar for T-merking og ruter i deler av Femundsmarka. T-merkede ruter legges og vedlikeholdes der DNT har egne hytter. I Femundsmarka eier og drifter DNT Oslo og omegn Svukuriset Turisthytte som er betjent og Raudsjødalseter og Narjordet som er selvbetjente hytter. De merkede stiene mellom hyttene er ansvaret til DNT Oslo og omegn. Dette er en del av DNTs nasjonale rutenett.

Skilt. Ny og gammel tid på Svukuriset. – Jeg synes de gamle skiltene har kulturhistorisk verdi, ikke minst sett i lys av jubileet på Svukuriset i 2026, sier Siri K. Storrøsten.

Handarbeid. Vassrennene på Linnéstien er grundig og pent arbeid.

14 ledige hyttetomter

Lav inngangsbillett

kr 55.000,-/90.000,-

Årlig festeavgrift kr 5.100,-

Se kart her:

statskog.no

Kun 3 ledige tomter

Nært til Femunden

Lav inngangsbillett

Fra kr 37.000,-

Årlig festeavgrift kr 3.900,-

Glamping

Villmarkscampen hos Femund Canoe Camp er av unik karakter. Her bor du komfortabelt og glamorøst midt i hjertet av naturen i lune og romslige tipitelt. Teltene Solsikt, Elvesand og Svingen er 20 m² store og delikat innredet med lokal karakter. Det er skjermet beliggenhet og kort vei til alle fasiliteter.

Femund Canoe Camp har mer enn 50 års erfaring som utfartssted for kano og turer i Femund Engerdal. Hvorfor ikke tilbringe en natt eller to på villmarkscampens mest attraktive leirplass, med kanoen rett utenfor. En opplevelse du sent vil glemme!

Kaféen er som hjemme

Tekst og foto

Det var jubel da Anzhelika Rønning åpnet Kafé EnGer 10. april 2025. Med stort engasjement driver hun kafé og sørger for at alle som vil har et sted å gå til. God variasjon på menyen, friske blomster og bilder på veggene betyr mye for Anzhelika.

– Jeg jobbet i kaféen som var her før. I to år jobbet jeg som kokk, med servering og i kassa, så jeg kjente godt til lokalene og selve jobben da jeg åpnet min egen kafé. Jeg trives veldig godt og er kjempeglad i lokalene. Det er et godt kjøkken som er bra utstyrt, og det er viktig.

Året som går gått, har vært greit. April til september var kjempebra. Så var høsten og førjuletiden litt dårligere. Jeg hadde for eksempel ønsket med en del julebordbestillinger, men de uteble. Men generelt har året vært bra, smiler driftige Anzhelika.

Anzhelika og Oksana

Når det er høysesong, jobber det flere folk i kafeen. Men fast hele året er de to. Anzhelika har ansatt Oksana Kolesnyh fra Ukraina som kokk. De samarbeider og kommuniserer godt. Jobbspråket er russisk/ukrainsk og norsk, maten de lager er i all hovedsak norsk.

– Jeg forstår også ukrainsk, men russisk er det språket som fungerer best for oss to. Jeg bodde 18 år i Moskva før jeg kom til Engerdal i 2018. Oksana er veldig flink på kjøkkenet. Hun er utdannet konditor og liker også godt å bake. Men det går jo mest i middagsretter.

På menyen er det mye forskjellig. Det er biffsnadder og kyllingsnadder med pommes frites det går mest av. Det er alltid litt lokalmat på menyen – det synes Anzhelika er viktig.

– Elgburger, sikburger og fish & chips laget av sikfilet fra Engersjøen har vi alltid på menyen. Torsdag til søndag er det «dagens rett», det er populært. Vi tilbyr også catering, og vi lager hva som helst, ikke bare det som står på menyen. Som eksempel har vi levert skinkestek til et minnesamvær og elghakk til et kurs. Vi kan levere i området her eller kunden kan hente.

Bestille pizza til hytta Pizzamenyen er rikholdig. Døla-pizza er mest populær, og med et smil om munnen forteller

Anzhelika at på den er det mye. Biffstrimler, kjøttboller, bacon, bernaise og pommes frites.

– Den er kjempemektig og kjempepopulær. Min favoritt er fire-oster-pizza. Og ellers har vi pizza med biff, kylling og pepperoni. Flere og flere hytteeiere ringer og bestiller pizza når de passerer Trysil. Da er det 40 minutter til de er i Engerdal. Så kan de ta med pizzaen og ha varm mat når de kommer på hytta.

Pizza-buffet er også en del av tilbudet på Kafé EnGer. Av og til som lunsj, av og til som kveldstilbud. Anzhelika har også tanker om å få til andre temakvelder. Mange spør etter sushi, noe hun selv er veldig glad i. Men Anzhelika er bevisst – det koster mye å kjøpe inn til sushi. Skal hun først gjøre det, så må hun vite at det kommer gjester.

– Vi har også hatt en ukrainsk kveld her, forteller hun. Da hadde vi en ukrainsk 3-retter på menyen, det var sang og dans og en presentasjon om Ukraina. Det kom ikke så mange. Kanskje vi gjør det igjen en annen gang, vi får se.

Viktig med blomster og bilder

På Kafé EnGer er det blomster på alle bord og på disken og fine bilder på veggene. Dette er en del av trivselsstrategien til Anzhelika Rønning.

– Jeg er opptatt av ekte blomster og at det skal være fint her og bruker litt penger på blomster. Nellik, som nå, er fint. I sommer hadde jeg blomster fra egen hage. Jeg er også medlem og styremedlem i Femund Billedgruppe. Jeg foreslo en salgsutstilling i kaféen. Det er bra, da blir det fin pynt på veggene. Men det er også bra for oss som liker å ta bilder. Da får vi vist fram det vi gjør. Selv har jeg to bilder på veggen.

Til slutt kommer Anzhelika med en fin informasjon om navnet EnGer:

– Navnet EnGer betyr noe spesielt for meg. Det finnes mange ting som heter noe med Enger her i Engerdal, men for meg har det en annen betydning. Jeg er vokst opp sør i Russland, i en provins som heter Kalmykia. På språket der, kalmyks, som er en art av mongolsk, er dette to ord; En betyr det og Ger betyr hjem. Altså «Det Hjemmet». Så kaféen er som hjemme for meg – ja, Engerdal generelt er det, avslutter blide Anzhelika.

Jobbspråket er russisk, maten de lager er i all hovedsak norsk. ,,

Femund Bygg er hovedsamarbeidspartner til Femund Engerdal magasin

Smil og stå på

hver dag

Team nybygg Trysil: Dette teamet har jobbet på en flott enebolig i Trysil i vinter. Fra venstre Vetle Moren, Andreas Kjølvang, Magnus Rønning og Kenneth Åhren.

De ti ansatte i Femund Bygg gjør alt. Bygger både nytt og moderne, restaurerer eldre hus og hytter. I sommer er det mye takrestaurering på programmet.

Det er fin jobb i påvente av det de drømmer om –nybygg, nye hytter og gjerne høy standard.

– Vi har opp igjennom årene hatt mange slike jobber. Det har sine fordeler å ha tilhold i nærheten av Trysil, Norges nest største hyttekommune. Der bygges det ofte stort og stilig, for å si det slik. Og nye hytter med en nyere byggestil, er noe «gutta» er veldig interesserte i, det synes de er ekstra moro, sier daglig leder, Ole Jonny Vaslien.

Vedlikehold må til Vedlikeholdsjobber er også gode jobber. I Trysil bygges det nye hytter, og etter noen år er det behov for vedlikehold. Vaslien kaller 2026 «takets

vilje

år» og viser til sommersesongen som i stor grad til foregå i høyden.

– Vedlikehold har et større fokus enn nybygg i år, og det blir det mye skifting av tak på hus og hytter. Men når det er sagt, så driver «gutta» nå med ferdigstilling av to nybygg.

«Gutta» er de åtte tømrerne som er ansatte i Femund Bygg. I vinter har de i stor grad vært delt i to. Ett team har jobbet med et nybyggprosjekt i Trysil, og et annet team har stått på i hjemkommunen, nærmere bestemt i Sorken hos Femund Canoe Camp.

Fantastiske hytter

De fire hyttene som bygges hos Femund Canoe Camp er en veldig fin jobb for Femund Bygg –og for søsterbedriften Rygh Entreprenør.

– Kristoffer Rygh med sitt holding selskap, Rygh Holding AS, eier både Femund Bygg og Rygh Entreprenør, og det er viktig for oss å samarbeide tett og godt. Hyttene på Femund Canoe Camp er en jobb hvor vi har levert alt, fra grunn til pipe. Slike jobber søker vi i størst mulig grad.

Ole Jonny Vaslien er veldig begeistret for hyttene som reiser seg i Sorken, som han sier, ved foten av ødemarka.

– Hyttene er moderne, universelt utformet og ligger virkelig midt i naturen. Femund Bygg, Norgeshus-kjeden og Femund Canoe Camp har sammen utarbeidet underlaget. Et veldig fint lokalt samarbeidsprosjekt.

Ny daglig leder

Femund Bygg har lang fartstid – ble etablert i 1983 av Roald Andersen. I 2024 var det eierskifte i bedriften. Andersen solgte til Kristoffer Rygh, og med det har en ny generasjon rykket inn. I juni i 2025 ble Ole Jonny Vaslien ansatt som daglig leder for både Femund Bygg og Rygh Entreprenør.

– For de som kjenner Femund Bygg godt, så er jeg nok muligens et ukjent ansikt, sier Vaslien.

Jeg kommer fra en stilling innen prosjektledelse i vannkraftbransjen. Det at jeg har fått en så spennende jobb så tett på der vi bor i Hylleråsen, det er unikt. Slik jeg ser det, har vi mange muligheter til å gjøre det bra.

Gleder meg veldig og ser spent på fremtida!

Lokalt samarbeid: Fra venstre: daglig leder i Femund Bygg, Ole Jonny Vaslien; daglig leder og eier av Femund Canoe Camp, Rick Noordink; og til høyre ordfører i Engerdal kommune, Tor Erik Skramstad.

Vil du vite mer om de nye hyttene på Femund Canoe Camp? Bla om!

Kort fortalt

Fangstanlegget på Storhøa

Bli bedre kjent med turen til Storhøa på side 8. Fangstanlegget for villrein som nevnes er et kulturminne. Funn og lokal arkeologisk vurdering tyder på at fangstanlegget har vært i bruk fra bronsealderen og fram til tidlig middelalder. Det vitner om at fangst av villrein i dette området var en viktig del av menneskers livsgrunnlag gjennom store deler av forhistorisk og tidlig historisk tid.

Fangstanlegget er veldig omfattende. Det er et traktformet massefangstanlegg med ledegjerder og fangstlinjer laget for å styre villrein inn i et avgrenset område hvor de kunne fanges eller slaktes. Ledegjerdene er flere kilometer lange. På Storhøa ser du oppreiste steiner som er reist med tre til åtte meters mellomrom og stolpehull – dette er synlige rester. Det finnes også groper som ble brukt til lagring av kjøttet.

Stolpejakt

Sommeren 2026 blir det stolpejakt i Elgå, Sømådalen og Drevsjø. Det er Elgå idrettslag, Drevsjø stedsgruppe og Sømådalen stedsgruppe som er lokale arrangører. De bestemmer plassering og gjør det praktiske ute i felten. Destinasjon Femund Engerdal og Engerdal Frivilligsentral er hovedarrangør og ordner alt det administrative.

Også i år har stolpejakten fått tilskuddsmidler av Sparebankstiftelsen Hedmark. Gledelig!

Stolpejakt er en flott mulighet å se mer av kommunen og alle de fine turmulighetene.

Følg stolpejakten i Femund Engerdal på Facebook.

Kvistbrenner – skikkelig smart på tur

Visste du at 6-7000 arter har hjemmet sitt i død ved? I Femundsmarka og Gutulia er den døde veden vernet, men du kan benytte deg av tørrkvist. Da er en kvistbrenner til stor hjelp.

Ved å fyre opp et lite kvistbål i en slik «hermetikkboks», blir varmen godt utnyttet og det går kjapt å koke opp kaffen. Du trenger bare en god neve med tørrkvist du finner på turen, gjerne i kombinasjon med rusk og rask fra botn av vedhaugen hjemme. Litt never eller en tennbrikett i midten, og vipps, så har du fyr.

Kvistbrennere selges flere steder i Engerdal, og det finnes mange ulike modeller. Du kan også ta kontakt med Røveriet på Drevsjø. Der kan du låne med deg en kvistbrenner på tur.

Husk å vise hensyn, også på tur utenfor verneområdene. Den døde veden er viktig, uansett hvor den er. La tørrgadder og vindfall få stå og ligge. Det eneste sporet vi skal legge igjen etter turen vår, er fotspora våre.

Tekst Ida Brennodden, Besøkssenter nasjonalpark Femundsmarka Gutulia

Splitter nye villmarkshytter

Hos Femund Canoe Camp i Sorken er det spennende byggeaktivitet på gang. Fire moderne villmarkshytter er under oppføring – på akkurat samme sted som forgjengerne stod. Nye hytter er et stort løft for bedriften.

Tekst RUNA EGGEN For mange er Femund Canoe Camp ensbetydende med kanoturer i Femundsmarka og Jyltingsmarka og en villmarkscamp med vakker beliggenhet rett ved elva Sorka. Bedriften har eksistert i mer enn 50 år. I 2015 tok Karin

Magnusson og Rick Noordink over virksomheten etter Karins far, Bengt. Stødig og sikkert har de tatt campen videre – de nye hyttene er den største investeringen på mange år.

Fra drøm til konkret plan

Femund Canoe Camp har fått økonomisk støtte av Engerdal kommune, Innovasjon Norge og Statskog til å bygge de nye hyttene.

Tilskudd som monner

Ordfører i Engerdal kommune, Tor Erik Skramstad, liker godt det han ser og sier følgende.

– Når så gode prosjekter kommer på bordet, må vi som kommune bidra med et tilskudd som faktisk monner. Dette blir et betydelig løft for Femund Canoe Camp og for hele regionen. Med nye hytter får de mulighet til å tilby overnatting og aktivitetstilbud gjennom hele året. Femund Canoe Camp viser tydelig at de ønsker å satse på helårsdrift, og med byggingen av nye hytter er vi sikre på at de vil oppleve økt belegg. Målet for kommunen er å skape flere heltidsstillinger innen reiselivet, og Femund Canoe Camp er et godt eksempel på en aktør som kan bidra til nettopp dette.

Komfortable helårshytter

Støtten gjorde det mulig for oss å planlegge og gjennomføre noe vi lenge hadde drømt om. ,,

– Før vi søkte Engerdal kommune om støtte, var hele prosjektet mer en drøm enn en konkret plan, sier daglig leder Rick Noordink. Det var først da vi fikk positiv tilbakemelding fra kommunen og opplevde en tydelig vilje til å støtte prosjektet, at vi virkelig begynte å forstå at dette faktisk lot seg realisere.

Da både Statskog og Innovasjon Norge fulgte opp med betydelige bidrag, ble det nesten litt overveldende.

Rick Noordink forteller at kommunens positive tilbakemelding og bidrag fra Statskog og Innovasjon Norge, gav dem både økonomisk handlingsrom og tillit til å satse på helårshytter av høy kvalitet. Støtten har også gjort det mulig å bygge alle hyttene større og tilgjengelige for rullestolbrukere.

– Hyttene er komfortable og tilgjengelige, vi har prioritert funksjonalitet, helårsbruk og naturlig plassering. Nå kan vi ta imot gjester hele året og utvikle et helhetlig vintertilbud med blant annet skigåing, truger, isfiske og snøscooter, avslutter Rick Noordink fornøyd.

– Veldig viktig at vi bruker hverandre

Engerdal Elektro med base midt i Engerdal sentrum har jobber både i og utenfor kommunen. Alle jobber er viktig, men viktigst av alt er det å bli valgt av de lokale entreprenørene.

Tekst og foto

RUNA EGGEN

Hovden Hyttefelt:

I dette området er det alltid jobber for Engerdal Elektro.

Svarte detaljer. Flere og flere velger seg svart, sier Tor.

– Det er veldig veldig viktig at bedrifter her i kommunen bruker hverandre, sier daglig leder Tor Rønning. Han poengterer viktigheten dobbelt!

Vi har også jobber i nabokommunene, men det er gledelig at vi har jobber for Brødrene Andersen, Byggepartner. Femund Bygg, Femund Hytter og Solheimshytta – de store håndverksbedriftene i kommunen. I tillegg er det mange små som står på veldig bra.

Ulike jobber

Det er ulike jobber som står på ordreblokka fra de nevnte håndverksbedriftene i år.

Det kan nevnes at Byggepartner skal restaurere den ærverdige Skrivargarde’n på Drevsjø, og Femund Bygg har spennende jobb med bygging av fire hytter på Femund Canoe Camp. I begge disse jobbene er Engerdal Elektro valgt som leverandør av det elektriske. Et sted elektrikerbedriften alltid har jobber, er på Hovden Hyttefelt hos Femund Hytter.

– Hovden Hyttefelt er et høystandardområde som appellerer til mange hyttebyggere, sier Tor Rønning. Praktiske og fine hytter med godt planlagt infrastruktur. Det er enkelt å komme til hyttene og enkelt å komme seg ut i aktivitet. Når kunden er klar til å tenke på elektriske løsninger til hytta som skal bygges, da kobles vi på. Jeg tegner og forklarer og blir enig med kunden ut ifra ønsker og behov. Men det er sjelden jeg ser sluttproduktet.

Og med den sluttkommentaren, setter vi oss i bilen og drar til Hovden Hyttefelt. Vi har fått lov å besøke ei hytte for å se på ulike elektriske løsninger.

Skifervegg mot sør

Det første som slår imot oss når vi kommer inn i denne utvalgte hytta, er utsikten. Store vinduer tar naturen inn i rommene.

– Det er det som er så unikt her, sier Tor. Alle hyttene har store vinduer som rammer inn naturen som et eneste storslagent maleri. Det er ikke alle forunt å ha Sølenfjellene på veggen!

Men til det vi skulle se på i detalj – det elektriske.

Denne hytta har en flott skifervegg med to vegglamper på hver sin side av det store vinduet mot

sør. Belysningen mot veggen kommer best til sin rett på kvelden. Men snøteppet og vakker januarsol er også en fin kulisse.

– I planleggingsfasen av hytta visste kunden at dette var noe han ønsket, orienterer Tor Rønning. Det samme med lysekrona i taket. Kunden visste at akkurat der skulle det på plass ei taklampe. Slik har vi lagt strøm ut dit.

Svarte detaljer

Elektromontør Hans Rønning er også med. Han er mye på jobb i Hovden Hyttefelt og er godt kjent. Han kjenner til hyttene og andre som jobber i feltet, som snekkerne til Femund Hytter.

– Vi har mye kontakt og samarbeider godt, sier Hans og slår på lyset.

– Her ser du at hytteeieren har valgt svarte lysbryter, lufteluker, stikkontakter og andre detaljer. Det passer godt inn og gir et helhetlig bilde. Dette er noe vi avtaler med kunde når vi planlegger alt det elektriske.

– Det er nyttig å se hvordan alt blir. Jeg må nok dra ut oftere for å se på sluttresultatene, smiler Tor Rønning.

Er kjedebedrift

Engerdal Elektro har i årenes løp vært med i ulike kjeder. I 2025 skiftet de kjede fra Norgeseliten til Elfag-kjeden.

– Elfag er landets eldste elektrikerkjede, og den kjeden som er mest kjent, sier Tor. Vi likte oss

godt i Norgeseliten også, og i 2022 ble vi årets medlem der. Det er vi så klart stolte av.

Engerdal Elektro har også vært kjedeløs, for å si det slik. Men det er en del fordeler med å være kjedebedrift.

– En får som regel bedre innkjøpsavtaler på materiell. Og vi kan nyte godt av avtaler på både programvare og forsikringer. I tillegg er det det sosiale aspektet. Alle medlemmer i kjeden møtes et par ganger i året, og erfaringsutveksling er alltid nyttig. Vi får også tilbud om kurs og opplæring. Summen av alt dette gjør at vi ser bare fordeler med å være i en kjede.

Det er god sikkerhet å være medlem i en kjede. Sikkerhet for oss er også sikkerhet for kunden, understreker Tor Rønning.

Kundefordeler

Kunder har fordeler de kan nyte godt av ved å handle hos et Elfag-medlem. Det kan nevnes at medlemmer i Norges Hytteforbund og Huseierens Landsforbund får 10 % rabatt i timen på elektriker og 25 % rabatt på elektromateriell. Kjøper du lampene dine på Lampehuset, får du rabatt på monteringen hvis du bruker en Elfag-elektriker.

– Sånn, det var dagens reklame, smiler Tor Rønning.

I løpet av vår prat har det ringt flere ganger. Det må da være et tegn på at Engerdal Elektro er en ettertraktet bedrift.

Fine løsninger. Elektromontør Hans Rønning og daglig leder Tør Rønning er fornøyde med det elektriske i denne hytta. Jeg tegner og forklarer og blir enig med kunden ut ifra ønsker og behov. ,,

Kort fortalt

Minicruise med M/S Fæmund II

Lørdager i perioden 27. juni–9. august kan du være med M/S Fæmund II på minicruise fra Elgå til Buvika og tilbake. En familievennlig tur på ca. 2 timer.

Avgang Elgå er kl. 11.50. Båten går ut mellom Elgåholmene, forbi Sollerøya, Femundens største øy, og videre inn til Buvika brygge. Her er det en kort stopp, før turen går tilbake til Elgå.

Forhåndskjøpte billetter på www.femund.no prioriteres. Hvis det er ledige plasser, kan du kjøpe billett om bord. Komplett rutetabell på femund.no

HELÅRSÅPEN CAMPING

Tilrettelagt for friluftsliv!

Besøk dagsturhytta

Dagstyrhytta i Engerdal er plassert ved Røfalla lengst sør i kommunen. Du kan kjøre helt fram, og det er et fint turmål for hele familien – også de som ikke går så langt. Det er fantastisk utsikt over Engeren og Tverrfjellet, og ikke minst er de spektakulære fossene i Røa tett på. Storfallet er like ved, Styggfallet litt lenger unna.

Dagturhytta og Røfalla er vel verdt et besøk. I hytta kan du ta en pause, spise matpakka di og se på utsikten. Du kan tilbringe hele dagen der om du vil, men du kan ikke overnatte inne i hytta. Vedovn i hytta og WC like ved.

Dagsturhytta er en del av konseptet Dagsturhytta Innlandet, et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen DNB, Sparebankstiftelsen Hedmark, Innlandet fylkeskommune, kommunene, frivillige organisasjoner og grunneiere.

To

• Møbler til hytte og hus

• Stor madrass-avdeling

• Tepper

• Garderobeskap

• Trysils eneste lampebutikk

• Interiøravdeling

Vi tilbyr totalleveranse med retur av gamle møbler. Spør oss om pris.

• Merkede vandreturer

• Sølenfjellet midt i mot

• Den fiskerike Femundselva rett ved

• Brukshundtrening

• Langrenns- og scooterløyper går forbi

• Kiosk/kafeteria

Velkommen hilsen

Ann-Mari Hagen

Sundveien 1011, 2440 Engerdal camping@solenstua.com

tlf: 48 28 18 97 www.solenstua.com

Klær fra Name It og Jack & Jones til gutter, jenter og karer i størrelser fra nyfødt til 4XL.

Når du trenger elektriker – også på hytta

Engerdal Elektro AS er en lokal Elfag-installatør i Engerdal som hjelper hytteeiere i Femund Engerdal med trygge og driftssikre løsninger. Enten det gjelder service, oppgraderinger eller nye installasjoner, får du hjelp av fagfolk som kjenner området, klimaet og behovene til hytter som ofte står tomme.

Tjenester for hytteeiere:

• Elektriker-service og oppgraderinger

• Belysning inne og ute

• Elbillading

Ta kontakt: 62 45 82 90 engerdal-elektro.no

• El-installasjoner i nybygg

• Smartstyring av lys, varme og forbruk

• Kontroll og vedlikehold av anlegget

God medvind for Sølen Alpinsenter

SPLEISELAG: Den nye tråkkemaskinen er finansiert av samarbeid, spleis og dugnadsånd. Styremedlemmene Gustav Heramb og Nils Løveng gleder seg stort over den nye tråkkemaskina. Foto: Per Becker

Med sterk dugnadsånd, bred støtte fra næringsliv og kommune – og nå også snøscooterløypa rett innom anlegget – er det tydelig at Sølen Alpinsenter har fått vind i seilene.

Sølen Alpinsenter er et ideelt prosjekt og drives på dugnad. Det er ingen fast ansatte. De eneste som tjener penger, er lokal ungdom som blir hyret inn som ekstrahjelp. Styremedlem i Sølen Alpinsenter AS, ildsjel og hytteeier, Gustav Heramb, er en av flere som har engasjert seg i alpinsenteret. Han er bosatt i Elverum, men store deler av året tilbringes på hytta i Engerdal.

– Vi har gjort et styrevedtak om at alle inntekter skal gå tilbake til drift og utvikling av alpinsenteret, sier Heramb og legger til at inntekter likevel er avgjørende, og det jobbes hardt for å få flere sponsorer.

Samarbeid i praksis

Alpinsenteret åpnet sesongen midt i januar. Forberedelsene fram til åpning har krevd tålmodighet og samarbeid.

– Det har vært nok å ta tak i, men med velvilje fra næringsliv, lokalbefolkning og kommunen har vi fått det til, sier Heramb.

Følg med på alpinsenterets Facebookside for nyheter og andre oppdateringer.

Styret i Sølen Alpinsenter AS består av hytteeiere i Ulvåberget. I tillegg til Gustav Heramb er det Espen Svenneby, Nils Løveng, Agnar Jordet, Jan Olav Norstad og Marit Baanerud.

– Vi samarbeider meget godt med alle hytteeiere og ikke minst styret i Ulvåberget Hytteforening. Jeg vil også trekke fra, Engerdal kommune som er helt fantastiske. De er lette å prate med og raske i saksbehandlingen, sier Heramb.

Et synlig resultat av samarbeidet er ny tråkkemaskin. Den gamle var moden for utskifting, og finansieringen ble et lappeteppe av bidrag og dugnadsånd. Ulvåberget Hytteforening, som eier 60 prosent av alpinsenteret, gikk inn med 250.000 kroner. Engerdal kommune har bidratt med 180.000 kroner. Private aktører, som er noen av styremedlemmene, bidro med 200.000, og en Spleis samlet inn 60.000. Resten ble dekket av egne midler og driftsinntekter. Totalt kostet maskinen 950.000 kroner.

– Når vi snakker om samarbeid, vil jeg også nevne Åge A. Olsen, sier Gustav Heramb. Han hjelper oss med det meste. Åge er tidligere daglig leder ved alpinsenteret og tidligere bosatt i Løten. Nå er han fastboende i Engerdal, på hytta i Ulvåberget. Han var faktisk

den første i Engerdal som fikk tillatelse til å bo på hytta.

Heramb trekker også fram Geir Stubsveen på Haugland Kafé. Når snøen laver ned, stiller han opp og sponser alpinsenteret med brøyting.

Et familievennlig vintertilbud

Sølen Alpinsenter er et familievennlig alpinanlegg med fire nedfarter, 170 meter høydeforskjell og et skitrekk på 870 meter. Rundt anlegget slynger 45 kilometer langrennsløyper seg gjennom variert terreng. I varmestua i bunnen av bakken er det kafé og skiutleie. Alt ligger til rette for liv og røre i helger, vinterferie og påskeferie.

– Det er viktig for folk å ha dette tilbudet, sier Gustav Heramb. De fleste som bruker anlegget er lokal ungdom. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra innbyggere i Engerdal, det setter vi stor pris på. Også mange hytteeierfamilier i kommunen er veldig glade for tilbudet.

I vinter blir det mer liv rundt Sølen Alpinsenter når også brukere av snøscooterløypa kan kjøre innom og parkere scooteren utenfor varmestua og ta en pust i bakken.

– Det er moro å drive med ting når man seiler i medvind, smiler Gustav Heramb.

Åpningstider:

Sølen Alpinsenter holder åpent hver lørdag og søndag, alle dager i vinterferien i uke 8 og 9 og i påsken. Åpent mellom kl. 10 og 16.

Våre jakt- og fiskekort selges på inatur.no eller hos:

• Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia

• Båtstø Camping

• Destinasjon Femund Engerdal

• Escapade Norvegienne

• Femund Canoe Camp

• Galten Gård

• Haugen Gård

• Heggeriset Handel

• Johnsgård Turistsenter

• Jonasvollen Camping

• Nærbutikken Elgå

• Sølenstua Camp & Hytter

• Sømådalen Landhandel

www.engerdal-fjellstyre.no post@engerdal-fjellstyre.no

Hytte på fjellet med kjempebeliggenhet

Engerdal kommuneskoger KF selger denne flotte nybygde hytta på Gammelsetra, 820 moh, fjellsyn til tre sider!

77 m², tre soverom, helårsvei, vannpost og unik tilgang på friluftsliv.

Ta kontakt og få en personlig visning!

Tomter på fjellet

Engerdal kommuneskoger KF tilbyr på Gammelsetra og Lisetra – midt i fantastisk fjellnatur!

Merkede vandringsstier i vennlig villmark. Ingen begrensinger på fiskemuligheter. Fine storrøyevann er aldri langt unna!

Skituren starter på trappa. Velg mellom maskinpreparerte skiløyper eller gå hvor du vil i en endeløs fjellverden.

Alle tomter har helårsvei og vannpost.

Tomtene kan bebygges med både selvbyggerhytter og større hyttekonsepter. Vi formidler gjerne kontakt.

Fikk du lyst til å vite mer?

Ta kontakt. Vi guider gjerne rundt i vakre Engerdal!

erik.lund@engerdal.kommune.no, tlf. 952 49 174

Framtidas Engerdal – bli med og si din mening

Ikke en plan for detaljer, men en plan for retning

I Engerdal kommune starter nå arbeidet med ny kommuneplan – samfunnsdelen. Dette er den overordnede planen som skal si noe om hvilken retning vi ønsker at Engerdal skal utvikle seg i og hvordan vi vil at kommunen skal være å bo og leve i – både i dag og i årene som kommer.

Samfunnsdelen er ikke en plan for detaljer, men en plan for retning. Den handler om hvilke mål vi setter oss som lokalsamfunn, hva vi skal prioritere, og hvilke valg som er viktige for framtida. Kort sagt: Hvordan vi sammen vil forme Engerdal.

Samfunnsdelen er kommunens viktigste strategiske styringsdokument.

Den legger føringer for:

• hvordan vi utvikler lokalsamfunnene våre

• hvordan vi legger til rette for bolyst, næringsutvikling og frivillighet

• hvordan vi møter utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, tjenester, klima og miljø

• hvordan vi jobber med trygghet, beredskap og samfunnssikkerhet

Planen skal også gi retning for andre planer i kommunen og være et grunnlag for politiske prioriteringer framover.

Nytt denne gang:

Mer fokus på beredskap og trygghet

I arbeidet med ny samfunnsdel vil beredskap og samfunnssikkerhet få en tydeligere plass enn tidligere. Verden har endret seg, og det

samme har kravene til kommunene. Hvordan kan Engerdal være et robust og trygt lokalsamfunn – også når uforutsette hendelser oppstår? Dette er spørsmål vi ønsker å løfte tydeligere i den nye planen.

Vi vil ha med alle

For at planen skal bli god, må den bygges på kunnskap, erfaringer og innspill fra dem som kjenner Engerdal best: innbyggerne.

Derfor legger kommunen opp til bred medvirkning i planarbeidet. Vi ønsker innspill fra:

• fastboende i hele kommunen

• deltidsinnbyggere og hytteeiere

• næringsliv og landbruk

• frivillige lag og organisasjoner

• barn og unge

• eldre

Medvirkning vil skje gjennom blant annet møter, dialogarenaer, spørreundersøkelser og digitale løsninger. Informasjon om hvordan og når du kan delta vil bli lagt ut fortløpende på kommunens nettsider og i sosiale medier.

Hvorfor er dette viktig?

Planen vi nå starter arbeidet med skal gjelde helt fram til 2035. Valgene som tas her, legger føringer for hvordan Engerdal utvikler seg i mange år framover. Derfor er det viktig at planen ikke bare blir et dokument i en skuff, men et felles prosjekt for hele kommunen.

Engerdal er mer enn tall og statistikk. Det er folk, steder, natur, engasjement og tilhørighet.

Nå inviterer vi deg til å være med og forme framtidas Engerdal.

Vi gir deg naturen

– Engerdal med fantastisk

frilu tsliv for alle

Statskog er Norges største grunneier og forvalter om lag en femtedel av Fastlands-Norge.

Hytteutleie, jakt og fiske

For å se Statskog og ellstyrene sine tilbud sjekk ut inatur.no

Åpne koier

Visste du at Statskog og ellstyret har mange åpne koier som du kan bruke fritt? Finn ut mer på ut.no

Engerdal Elektro – din hyttebutikk i Innlandet

Vi er Sunwind Hyttesenter og hos oss kan du handle og få hjelp med alle Sunwinds hytteprodukter – det vil si alt fra alternative energiløsninger og fjernstyring av varme til toalett og dusj på hytta.

Se hele produktsortimentet på www.sunwind.no

Send SMS og kom fram til VARM HYTTE!

Wallas helautomatisk diesel-/ parafinkamin for fjernstyring

Solcelleanlegg for 12 volt og 230 volt (kraftpakker)

Gasskomfyr Chef

Gasskjøleskap Ventus

Gassovner

El-dorado forbrenningstoalett

Åveien 6, 2440 ENGERDAL

Telefon: 62458290

epost: post@engerdal-elektro.no

www.engerdal-elektro.no

Elbåt på

Femunden har i mange år vært et reisemål for dem som søker stillhet, storslått natur og ekte villmarksopplevelser. Nå kan innsjøen også bli et eksempel på hvordan grønn mobilitet og reiseliv kan gå hånd i hånd. En elektrisk båt på Femunden er et konkret prosjekt under utvikling.

Prosjektet SITE Mobility har i tre år vært et samarbeid over grensen mellom Sälen, Idre, Trysil og Engerdal. I SITE Mobility har det blitt jobbet målrettet med mobilitet og miljøvennlige løsninger. I Engerdal ble dette arbeidet starten på en forstudie som så nærmere på mulighetene for å etablere en elektrisk båt på Femunden.

Forstudie

Arbeidsnavnet Femund 3.0 rommer ambisjonen om å utvikle et moderne og bærekraftig transporttilbud på hele innsjøen. Målet er ikke bare å frakte folk fra A til B, men å skape en reiseopplevelse i seg selv – stille, utslippsfri og tett på naturen.

Prosjektet retter seg både mot dem som skal inn i Femundsmarka og mot en ny type reisende som ønsker helhetlige opplevelser. Forprosjektet har kartlagt behov, kostnader, driftsmessige forhold og mulige samarbeids-

Femunden kan bli en realitet

partnere. Dette arbeidet skal danne grunnlaget for veien videre. Lykkes satsingen, kan Femund 3.0 bli et fyrtårn for grønn mobilitet og framtidsrettet reiseliv i regionen.

Det er ingen tvil om at en elbåt vil være en mer hensiktsmessig

transportløsning inn i et nasjonalparkområde, som et supplement til dagens dieselmotor.

– Ståle Sømåen, nestleder i AS Fæmund.

Flere destinasjoner – flere reiseanledninger En elektrisk båt kan også åpne dørene for nye opplevelser og samarbeid rundt Femunden.

– Gjennom SITE Mobility og satsingen på grønn mobilitet så vi en helt konkret mulighet til å få på plass en elbåt, sier Mia Faldmo i Destinasjon Femund Engerdal. Det vil gjøre det enklere å knytte sammen flere destinasjoner rundt innsjøen.

Med økt interesse for sykkelturisme og kanopadling kan det også utvikles nye pakketilbud og kombinasjonsopplevelser.

– Dette vil gi flere reiseanledninger til Engerdal. Vandring er allerede populært, og en elbåt kan bli et viktig supplement, sier Jonas Johnsgård, bedriftseier ved Johnsgård Turistsenter.

Lokalt engasjement

Forstudien startet høsten 2024 og ble avsluttet i desember 2025. Engasjementet i lokalsamfunn og næringsliv har vært stort, med både workshops og folkemøter underveis.

Søndag 30. mars 2025 inviterte prosjektgruppen i SITE til folkemøte i Fjellvang på Drevsjø. Her ble det presentert skisser av hvordan Femund 3.0 kan se ut, og hvilke muligheter prosjektet kan gi for framtidig transport og reiseliv. Rundt 30 personer møtte opp – et tydelig tegn på lokal interesse for en grønnere framtid på Femunden.

Forstudien har gitt gode resultater og effekter og er et godt grunnlag for videre satsing.

Vi har tatt utgangspunkt i følgende:

• Universelt utformet

• 48 plasser med 2 mannskap

• Fleksibelt seteoppsett

i båten for ulike formål

• Kan gå over 20 knop

• Kjøkkenkrok

• Robust i vær og vind

• Legger til med baugen mot kai

Konkret. Arbeidsnavnet Femund 3.0 rommer ambisjonen om å utvikle et moderne og bærekraftig transporttilbud på hele innsjøen.

Stillegående og utslippsfri transport

i sårbart naturområde. ,,

Engasjement. Folkemøte på Drevsjø. Fra venstre Ståle Sømåen, nestleder i AS Fæmund, og ordfører Tor Erik Skramstad orienterer.

Løyper rett utenfor døra

I Femund Engerdal er det flotte langrennsløyper både på fjellet og i skogen. Det kjøres løyper i tilknytning til hytteområdene, og nå blir det bare flere og flere fine turer i dalen, i grendene. Det har aldri vært enklere å ta seg en skitur!

Noen sier nærskiløyper. Andre sier kortreiste løyper. Uansett uttrykk, dette er løyper som er lette å nå. Fellesnevner er også terrenget. Flatt og fint. Bak løypene står det frivillige innsats og egne hestekrefter.

Løypene i og rundt Sorken

Alt som prepareres kan følges på loyper.net. Men vi kan også trekke fram noen løyper her. Glenn Åhren kjører ei rundløype i Sorken på ca 7 km og to løyper mellom Sorken og Drevsjø som også blir som ei rundløype. Til sammen er dette nærmere 30 km. Hvor og hvordan løypene går, er tydelig å se på loyper.net

Hold deg oppdatert på loyper.net

Fantastisk frivillighet

Uten ildsjeler, ingen løyper. Det er dugnadstimer som gjelder «over hele fjøla», så og si. Som representant for frivilligheten, nevner vi i denne teksten løypekjørerne i Drevsjø stedsgruppe. I vinter er det ca 10 personer som bidrar. Glenn Åhren er en av dem. Han forteller at alle bruker egne snøscootere, og bensinen betales også av hver enkelt.

– Jeg synes det er fint å bidra til å lage gode løyper for allmenheten, og jeg gjør dette med glede, sier Åhren.

– Dette er en veldig fin runde, både til trening og tur, forteller Glenn. Traséen er variert med kupert terreng og går gjennom områder mange normalt ikke ferdes i. Man passerer flere turmål på denne runden. Kan nevne gapahuken i Vola, Bærrøstbua nord for Kvemskjølen, flere gapahuker ved Femund Canoe Camp, samt flere fine utsiktspunkter med utsikt mot Drevsjø, Lillebo, Femunden og Sølen. Rick Noordink på Femund Canoe Camp bidrar også med løypekjøring i disse løypene. Det er fint å være to som kan dele på jobben.

Ei yndet koie og turmål

Vi beveger oss til området vest for fylkesvei 26 – i området ved Drevsjøen og Sørsjøen, og med Blokkodden som fint startsted for tur. Sørsjøbua er et fint turmål. Dette er ei åpen bu ca 2,5 kilometer fra parkeringa ved Blokkodden. Løyper

for alle! Fine scooterkjørte løyper i løypenettet til Drevsjø stedsgruppe.

til bua går det også fra boligfeltet på Hogstad. Det er Knut Brenna og Jon Helge Østmo som er løypekjørere her

Vil du gå litt videre når du kommer til Sørsjøbua, så kan du det. Det er mange sammenhengende muligheter! Det går ei løype fra gamle Drevsjø sag til Sørjoten. Ola Drevsjømoen er løypekjører. Denne løypa henger sammen med løypa fra Hogstad og Blokkodden. Du kan gå til Sørsjøbua og Sørjoten på en og samme tur.

Litt nedenfor Blokkodden passerer du snøscooterløypa. Begge interesseområdene møtes, og det i selg selv er moro.

Flatt og fint – helt perfekt

Løypene går over myr og isdekte sjøer, det er flatt og fint, åpent og innbydende. Dette er også grunnen til at flere og flere velger seg disse løypene når de skal på skitur. Løypekjører Jon Helge Østmo setter ord på dette på en fin måte.

– Kona mi, Beate, døde i fjor sommer av kreft. Hun var i utgangspunktet ikke glad i ski. Men da denne løypa til Sørsjøbua dukket opp, da syntes hu det ble så moro! Det var flatt og fint, og det endte med at hun elsket å spenne på seg skia.

Dette gjør at jeg har et personlig engasjement for løypene i området ved Sørsjøen. I det hele tatt for å bidra til at det er fine og flate løyper på Drevsjø.

Jon Helge forteller videre at det nok er mange som har fått et annet forhold til skitur etter at det ble flere flate nærskiløyper. Å «sveve» bortover flate myrområder er som en drøm fremfor å slite seg opp bakker, for så å fryse seg kald på vei ned.

Drevsjø er nevnt, men ingen glemt I tillegg til nevnte løyper, kjøres det også skiløyper fra Skistadion på Drevsjø til Vålåberget («Brannsjasjon») via Moavollen og videre en rundløype til Lillebo. På Skistadion er det lysløype. Lysløypa er tent alle hverdager fra kl. 17 til 21.

Hva så med resten av kommunen?

Det kjøres løyper i Elgå, på Valdalsfjellet i området rundt Valdalen gård, i området rundt Ulvågrenda og Sølenstua, milevis i Sømådalen, på Hovden, i Engerdal Østfjell, på Lisetra, Lillerøåsen, og Gammelsetra.

Det er løyper for alle som vil ut på ski, og det er garantert ei løype like ved der du ferdes.

Fantastisk frivillighet Send en vennlig tanke til alle løypekjørere som står på. En frivillig løypekontingent til Drevsjø stedsgruppe eller andre foreninger som kjører løyper der du ferdes, er veldig kjærkomment.

God skitur i vinter!

erik HAR gull i sikkaviar

Helt naturlig alt sammen, gult som gull og omtrent akkurat like dyrt, det er lokalt og bak står Lund-gubbene Erik og Einar fra Hylleråsen.

Erik Lund tryller sikrogna om til en kaviar som har fått matkongen Arne Brimi til å bruke uttrykket “magisk produkt". Men alt starter ute der råvarene må hentes, i Femunden og i Sølensjøen. Tidlig en gråkald morgen i oktober er vi på veg ut på sjøen fra båthavna i Sorken, med Terje Husdal ved rorpinnen. Terje er dreven Femund-fisker, han leverer all sik han kan få tak i til Erik Lund, og er nå ellers kjent for å kunne by fram rakrøye av en kvalitet som utløser jublende ovasjoner langt ned i de mest kresne ganer.

Hvor mye sik får vi i dag?

– Ja det er alltid det store spørsmålet, sier Terje, og ler, mens vi konstaterer at skyene ikke bare lover regn, de holder løftet også.

Det blir underordnet etter hvert som vi rekker lenker med til sammen 700 meter garn. Fasiten sier til slutt rundt 60 kilo sik.

– Vi kunne fått 200 kilo, synes jeg, det har jeg fått før, men kanskje neste gang? Det er det som gjør dette så spennende, sier Terje.

På land står Ola Solvang klar til å ta imot siken, og vi blir med videre til Sølensjøen for å hente dagens fangst fra fiskerne på Fiskevollen. Vi kjører innover fra Drevsjø-sida, og møter fire karer som har vært oppe veldig tidlig.

Lang tradisjon

Odd Finstad, Pål Hansen, Daniel Lund-Vang og Knut Aavestrud smiler bredt og lemper i land til sammen 600 kilo sik.

– Vi har to og en halv kilometer med garnlenker ute i sjøen her. Dagsrekorden ligger rundt 1,3 tonn sik, forteller Odd Finstad.

Rendølen har sikfiske i Sølensjøen såpass solid forankret i genetikken, at fisken burde pryde familieskjoldet. Odd var bare fem år første gangen han fikk være med hit for å fiske, og siden har Sølensjøen vært paradiset.

– Vi fisker fordi vi synes det er moro. Fiskebestanden i Sølensjøen må beskattes, dette er beredskap, og så tar vi vare på lokale ressurser som blir foredlet til nydelig mat. Nå heier vi på Erik Lund som tar imot alt vi fisker, sier Odd.

Fornøyd: Fire fornøyde karer som har vært grytidlig ute på Sølensjøen og hentet inn rundt 600 kilo med sik. Fra venstre, Odd Finstad, Pål Hanssen, Daniel Lund-Vang og Knut Aavestrud.

Ola Solvang har sikret lasten, og så kjører vi mot dagens siste holdeplass, foredlingsanlegget etter Femundmat i Hylleråsen. Her står Erik Lund og arbeidslaget hans klar til å gjøre gul sikrogn til gull og kaviar.

Lundgubben

Lundgubbens sikkaviar har historie både før, under og etter Femundmat. For som navnet tilsier, gubben er ingen ungdom.

– Dag Rønning og jeg fikk vår første betalte jobb som fiskere allerede i 12-14 årsalderen, for Klaraelvens Fløtningsforening. Mor til Dag var kokke for fløtera. Bæssfar min, Jon E. Lund, ble kalt Lundgubben, derav navnet på firma og produkter, forteller Erik.

Lundgubben ble registrert som eget selskap i 2016, og var med under Femundmat-paraplyen til selskapet gikk konkurs i 2024. Erik kan kåsere lenge rundt hvorfor dette burde gått bra, og hvorfor det ikke gjorde det, men kort oppsummert; Femundmat hadde voksesmerter som ikke ble tilstrekkelig balansert mot omsetning og fortjeneste, og råvaretilgangen var ikke i samsvar med ambisjonene. Alt dette har Erik, og sønn Einar, nå tatt tak i. Lundgubben & Sønn ble etablert i 2025. Selskapet fikk kjøpe produksjonsanlegget etter Femundmat av konkursboet.

Hele prosessen Hva er suksesskriteriene nå?

– At vi har kontroll på hele prosessen, fra tilgang på fisk og rogn til produksjon og produkt som skal være i verdensklasse. Slike som Terje Husdal og Sølensjøfiskerne er helt avgjørende for å få dette til. I Lundgubben & Sønn er Einar styreleder med ansvar for alt som har med penger å gjøre, jeg er daglig leder og tar meg av folk og produkter. I dette selskapet er ord som gjeld og konkursspøkelse fremmedord, ikke minst fordi familie og venner stiller opp for å få dette til å gå rundt, sier Erik.

Inne i topp moderne produksjonslokaler er Erling Rønning, Åge Hornsletten og Ole Andre Storsnes i gang med å foredle særdeles ferske råvarer.

Fridtjof Nansen

Hvor kom ideen til sikkaviaren fra, et produkt som har gitt varemerket Lundbuggen medvind nå 10 år? Erik fant noe spennende i bygdebok for Engerdal, den som ble skrevet av Ottar Andersen.

Fangsten: Terje Husdal på veg mot land med fangsten, rundt 60 kilo sik ble det i dag.

– Her leste jeg om Fridtjof Nansen som var på fisketur i Rødalen, og hvordan han rørte sammen og spiste rå rogn. Da ble jeg interessert. Så fikk jeg tak i Kalix Löjrom, den ypperste kaviaren som produseres i Sverige. Den er god. Så tenkte jeg, at vi, med våre fantastiske råvarer, rent vann og kjølig klima, må da kunne lage noe som er minst like bra, kanskje bedre, sier Erik.

Så åpner han døra inn til hvelvet. Der ligger gullet. Her er det kaviar for titusenvis av kroner.

Eksklusivt og dyrt

– Målsettingen er å lage noe som er eksklusivt og dyrt, sier Erik.

Og det er det blitt. Om kvaliteten har Arne Brimi sagt, at Lundgubbens sikkaviar er “et magisk produkt”.

Og dyrt, ja?

– Råvreprisen for rogna inn til oss, med alle utgifter til fangst og transport betalt, ligger over 1000 kroner kiloen. I en forrett, på Aker Brygge i Oslo, er nok Lundgubbens sikkaviar oppe i kanskje 30.000 kroner kiloen, sier Einar, og smiler med et ansikt som avspeiler håp og framtidstro.

Kan du nå avsløre hva som er ingrediensene i kaviaren?

– Ingrediensene?

Ja, hva blander du oppi rogna?

– Ingenting. Jeg har bare gjort akkurat det samma som Fridtjof Nansen. Det er ren rogn. Ja, og så ørlitegrann salt, da.

,, Lundgubbens sikkaviar er «et magisk produkt»

– Arne Brimi

Bo, spise, gjøre, handle

Overnatting og servering

Båtstø Camping, 2446 Elgå Tlf +47 95 78 75 77, www.batstocamping.no

Engerdal Fjellstyre, 2443 Drevsjø Tlf +47 62 45 91 77, www.engerdal-fjellstyre.no

Femund Brygge AS, 2443 Drevsjø, Tlf +47 97 00 00 16 Utleie av serveringslokaler, pub, båtutleie, brygge. Følg med på facebook for åpningstider facebook.com/femundpub, stale@motor-service.no

Femund Canoe Camp, 2443 Drevsjø Tlf +47 97 32 82 93, www.femundcanoecamp.com

Femundshytten, 2443 Drevsjø Tlf +47 91 39 64 44, www.femundshytten.no

Femundsundet Storhytter, 2440 Engerdal Tlf +47 95 94 36 85, www.femundsundet.no

Femundtunet 2443 Drevsjø Tlf +47 62 45 90 66, www.femundtunet.no

Furutun

Tlf +47 91 11 04 19

Galten Gård, 2443 Drevsjø Tlf +47 62 45 97 21, www.galtengard.no

Gløtberget Gård & Hytteutleie, 2443 Drevsjø Tlf +47 62 45 81 93, +47 92 08 80 49 www.glotberget.com

Haugen Gård ved Femund, 2446 Elgå Tlf + 4747 90 19 82, bentewaldal@gmail.com, www.haugenvedfemund.no

Hogstad Hytteutleie, 2443 Drevsjø Tlf +47 47 66 00 25, facebook/hogstadhytteutleie

Hyllerås sameieskog

Tlf +47 41 54 40 44

Isterfossen camp & Fritid Tlf. +47 41 60 56 64, facebook.com/profile.php?id=100065521002090

Johnsgård Turistsenter, 2448 Sømådalen Tlf +47 62 45 99 25, www.johnsgard.no

Jonasvollen Camping, 2555 Tufsingdal. Vegavgift Tlf +47 62 49 89 94, + 47 41 40 32 16, www.jonasvollen.no

Kafé EnGer

Tlf +47 972 71 359, https://www.facebook.com/kafeenger

Kjærran Gård, Valdalsfjellet 767, 2443 Drevsjø Tlf +47 45 25 65 75, +47 95 18 93 68 www.kjerran.com

Kraggbua Tretopphytte, 2440 Engerdal +47 41 25 85 08 , +47 95 23 15 05 www.tretopphytta.com

Nærbutikken Elgå, 2446 Elgå Tlf +47 62 45 95 19, www.elgaa.no

Olderskogen Natur Camp 2440 Engerdal Tlf +47 95 07 56 27, olderskogen@online.no

Rønningen Camp & Hytter, 2448 Sømådalen Tlf +47 62 45 99 35, 90 98 84 91, www.roningen.no

Svukuriset Turisthytte DNT, Svukuriset, 2446 Elgå Tlf +47 98 48 53 90, dnt.no/hytter/betjente/svukuriset/

Sølenstua Camp og Hytter, 2440 Engerdal Tlf +47 62 45 97 42, www.solenstua.com

Sømådal Camping 2448 Sømådalen

Tlf +47 62 45 99 40, 40 06 33 76

Trangsrud Utleie

Lillebo, 2443 Drevsjø, Tlf +47 93 05 04 36 facebook.com/trangsrudutleie

Vestre Sorken Feriegård, 2443 Drevsjø Tlf +47 40 24 82 68, www.vestresorkenferiegard.no

Valdalen Gård, Valdalsfjellet 545, 2443 Drevsjø Tlf +47 62 45 95 47, www.facebook.com/valdalen.gard

Du er vår gjest

Aktivitetsbedrifter Tlf. (+47)

Besøkssenter nasjonalpark

Femundsmarka og Gutulia avd. Elgå, 90 14 59 07 www.femundsmarkanasjonalpark.no

Blokkodden Trysil Engerdal Museum, blokkodden.no 48 21 54 27

DNT Engerdal Trysil, følg på facebook Drevsjø Sanitetsforening, følg på facebook 41 67 97 76

Engerdal Fjellstyre, engerdal-fjellstyre.no 62 45 91 77

Engerdal snøscooterforening, engerdalscooter.no 90 62 88 68

Femund Canoe Camp, femund-canoe-camp.com 97 32 82 93

Femundløpet AS, femundlopet.no 48 01 15 64

Fæmund II, rutebåt på Femunden, www.femund.no 93 69 20 17

Heme dine, hemedine.no 47 90 20 01 / 47 39 87 64

Kopparleden Teaterlag, kopparleden-teaterlag.no, 97 19 75 83

Stall Rydland, stall.rydland@hotmail.no 48 25 04 13

Sølen alpinsenter, facebook: sølen alpin as 97 69 20 49

SkiStar Guides, skistar.com 62 45 00 00

Trysilvassdragets Skogeierlag, trysilvassdraget.no 91 71 77 80

Åsgård Wildereness farm, wildernessfarm.no 41 25 85 08

Leirskole Tlf. (+47)

Fjellheimen Leirskole, www.fjellheimen.com 40 02 49 50

Bank og post

Post i butikk, Joker Drevsjø

Tlf. (+47)

62 45 81 98

Post i butikk, Coop Prix Engerdal 62 45 80 15

Posten har samme åpningstid som butikken

Sparebank 1 Østlandet, Engerdal 02999

Tirsdag 09–15.45.Minibank. Sommertid 09–15.00, sparebank1.no/nb/ostlandet

Bensin og lading

Bensinutsalg i Engerdal, Sølenstua, Drevsjø, Sømådalen og Elgå

Ladestasjon for elbil Engerdal sentrum og Elgå

Dagligvarer/handel

Byggbua, 2443 Drevsjø

Man–fre 9–17, lør 9–15 www.byggbua.no

Coop Prix Engerdal

Man–tors 8–20, fre 8–21, lør 8–18

For ferier og høytider: Se egne oppslag facebook.com/coopprixengerdal

Engerdal Elektro

Man–fre 7–16.00

Fagmøbler Trysil, www.fagmobler.no/trysil

Heggeriset Handel

Man–tors 10–17, fre 10–18, lør 9–14

Tlf. (47)

62 45 93 05

62 45 80 15

62 45 82 90

97 14 67 56, 62 45 14 40

62 45 87 73

For ferier og høytider: Se egne oppslag facebook.com/Heggeriset-Handel-AS | narbutikken.engerdal@narbutikken.no

Joker Drevsjø (Gløtvold Handel)

man–fre 8–19, lør 8–18

For ferier og høytider: Se egne oppslag facebook.com/Glotvold-Handel | joker.drevsjo@ngbutikk.net

Kløverbua torsdag 16–19, lørdag 10–14

62 45 68 00

Nærbutikken Elgå (Peder Røsten Eftf) 62 45 95 19

Man–fre: 9–17. Lør 9–14. Søndager om sommeren 12–15 facebook.com/Nærbutikken-Elgå-Peder-Røsten-Eftf | narbutikken.elga@narbutikken.no

For ferier og høytider: Se egne oppslag

Optimisten, 2443 Drevsjø 62 45 91 72

Mandag og tirsdag. Torsdag, fredag og lørdag 11–16

For ferier og høytider: Se egne oppslag www.otto-optimisten.com, postoptimisten@live.no

Østlandet Motor Service AS, 2443 Drevsjø 62 41 02 90

Ma–fre: 8–16 Lø: 10–14 (Når snøscooterløypene er åpne) post@motor-service.no, motorservice.no

Tannlege Tlf. (+47)

Gjermundstannlegene AS 62 45 68 60

Man–fre 8–15.30, www.gjermunds.no

Sport og fritid Tlf. (+47)

Joker Drevsjø (Gløtvold Handel) 62 45 68 00 joker.drevsjo@ngbutikk.net

Scooterutleie

Medlemsbedrifter i Destinasjon Femund Engerdal AS

Transport

Tlf. (+47)

SM Scooterutleie, 2443 Drevsjø 48 48 05 83 scooterleie@gmail.com

Tlf. (+47)

Engerdal Taxi 62 45 80 22

Innlandstrafikk, www.entur.no 02040

Annet

Fjellbia Honning, www.fjellbia.no

Tlf. (+47)

45 82 44

Flisa Trykkeri avd. Trysil 90 75 34 94 www.flisatrykkeri.no

Gløtberget Gård og hytteutleie, 2443 Drevsjø 62 45 81 93, 92 08 80 49

Sykkelutleie

Tlf. (+47)

Femundsmarka Nasjonalparksenter 90 14 59 07

OPSIS, Trysil, facebook.com/OpsisTrysil Man–tors 8–16, fre 8–15

Trysil vask og rens www.trysilvask.no

Økoråd – Engerdal Regnskapskontor, www.okoraad.no

74 33 00

45 10 30

Nødnummer

Kraggbua Tretopphytte (Kun ved overnatting) +47 41258508/+47 952 31505

Båtutleie/kano/kajakk Tlf. (+47)

Brann 110

Politi 112/02800

Båtstø Camping, 2446 Elgå 95 78 75 77

Femund Brygge og pub, 2443 Drevsjø 62 45 99 35

Femund Canoe Camp, 2443 Drevsjø 62 45 90 19

Femundtunet, 2443 Drevsjø

45 90 66

Galten Gård, 2443 Drevsjø 62 45 97 21

Gløtberget Gård og hytteutleie, 2443 Drevsjø 92 08 80 49

Johnsgård Turistsenter, 2448 Sømådalen

45 99 25

Jonasvollen Camping, 2555 Tufsingdalen 62 49 89 94

Olderskogen, 2440 Engerdal 95 07 56 27

Vestre Sorken Feriegård, 2443 Drevsjø 62 45 91 74

Østlandet Motor Service AS, 2443 Drevsjø 62 41 02 90

Byggvarer/elektrisk Tlf. (+47)

Byggbua, Drevsjø, www.byggbua.no 62 45 93 05

Engerdal Elektro 62 45 82 90

Man–fre 7–16, www.engerdal-elektro.no

45 82 95 Vakttelefon

Hytter, bygg, tomter og hytteservice Tlf. (+47)

3­visjon AS 41 84 12 49 louise@3-visjon.no

Byggepartner AS, 47 71 65 23 kjetil@byggepartner.as

Engerdal kommuneskoger KF, tomter 95 24 91 74 www.kommuneskog.no

Femund Bygg AS 97 12 36 61 www.femund-bygg.no

Femund Hytter AS

Ambulanse 113 Legevakt 62 45 86 11 / 116 117

Løypekort til scooterløypene

Alle som skal kjøre må løse løypekort.

Dette gjøres på www.engerdalscooter.no.

Du kan også få hjelp på et av utsalgsstedene.

Ta med kvittering på kjøpet og hent ut oblatet på et av disse stedene:

• Nærbutikken Heggeriset

• Coop Prix – Engerdal

• Destinasjon Femund Engerdal (Turistkontoret) –Engerdal

• Østlandet Motorservice avd. Drevsjø

• Gløtberget hytteutleie – Gløtberget

• Sølenstua Camp og Hytter – Sølenstua

• Nærbutikken Elgå

• Sømådal Landhandel

Fjellservice Engerdal

75 75 90 www.femundhytter.no

90 76 48 32 fjellservice-engerdal.no/

Gløtberget Snekkerverksted

62 45 81 93, 92 08 80 49 www.glotberget.com

Heggeriset Store, hyttetomter 91 32 64 75

Solheimshytta AS

45 83 00, 90 79 57 57 solheimshytta.no

Solheim Hyttegrend AS

79 57 57 solheim-hyttegrend.no

Statskog, hyttetomter 07800 www.statskog.no

Sømåen Tradisjonshandverk AS 41 69 60 08 tradhandverk.no

Maskinentreprenør Tlf. (+47)

Knut Roar Hansen 99 52 73 00 knutroha@online.no

Per Joar Kvilten 91 12 44 15 perjoarkvilten@hotmail.no

Rygh Entreprenør AS 91 14 82 99 kristoffer@ryghentreprenor.no

Femund Engerdal tar ansvar og er av de første reisemålene i Norge som arbeider med «Bærekrafitg reisemål» og gjør tiltak knyttet til natur, kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet.

Trø varsomt!

Vi deler gjerne gleden over vår flotte natur og håper du vil spille på lag med naturen, trø varsomt og sette minst mulig spor.

• Ikke kast avfall i naturen og husk å rydd etter deg.

• Ta hensyn til andre friluftsfolk

• Husk båndtvang fra 1.april til 20. august.

• Bruk av ild er forbudt fra 15.april til 15. september.

Drevsjø

• Tipping

• Lotto

• Miniapotek

• Post

• Bank i butikk

• Gass

• Leker og gaver

• Artikler til hus og hjem

• Sport

Vi holder til i Krysset, verdens fineste veikryss!

Åpningstider: Man–Fre 8–19 • Lør 8–18

Egne åpningstider for påske og sommer. Se egne oppslag.

Tlf 62 45 68 00 – følg oss gjerne på FB

Krysset på Drevsjø – i sentrum for mye aktivitet. Velkommen innom!