Issuu

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved

tilrettelagte sykkelaktiviteter

Vår 2024

Innholdsfortegnelse

Forord

Innledning

Introduksjon til de anbefalte retningslinjene

Om aktørene

Bakgrunn

Lovverk for tilrettelegging av terrengsykling

Sti- og anleggstyper

Organisering og ansvar

Syklistens ansvar

Ansvarlig tilretteleggers ansvar

Sikkerhetsarbeidet

Risikoanalysen

ROS-metoden

Hvordan komme i gang?

Forberedelser til analysen

Gjennomføring trinn for trinn

Grovmatrise

Analyse av risiko

Risikobilde

Sikringstiltak

Eksempler på sikringstiltak

Vedlikehold og kontroll

Kontroll og vedlikehold av løyper

Beredskap

Skadehåndtering

Eksempel 1

Eksempel 2

Eksempel 3

Skaderapportering

Kriseberedskap

Mediehåndtering i krise

I møte med media

Forsikring

Oppsummering

Arrangementer og andre aktiviteter som medfører ansvar

Kontakt

Litteraturliste

Eksempler og maler

Forord

Formålet med anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter er å sette søkelys på sikkerhets- og informasjonsarbeidet. Bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner ønsker å tydeliggjøre det ansvar som påhviler så vel syklisten som den tilrettelagte aktivitetens eiere og driftere (tilbyder). Vi ønsker med denne veiledningen å bidra til et godt, standardisert utgangspunkt for et godt sikkerhetsnivå innenfor tilrettelagte sykkelaktiviteter som er i stadig utvikling og tiltrekker seg et økende volum gjester. Slik vil vi og våre medlemmer også bidra til å skape gode og trygge sykkelopplevelser for alle gjester.

De anbefalte retningslinjene beskriver videre hvilke tiltak som bør gjennomføres for å minimere risikoen og dermed bidra til å redusere antall skader forbundet med sykling innenfor ulike typer av tilrettelegging. Arbeidet med de anbefalte retningslinjene ble iverksatt for å forsikre oss om at tilbydere av tilrettelagte aktiviteter knyttet til sykling oppfyller dagens krav til ansvar og sikkerhet.

Bakgrunnsarbeidet er basert på de erfaringer vi har fra det generelle sikkerhetsarbeidet hos våre medlemmer, ulike aktører, og våre samarbeidende organer. Vi har hentet informasjon fra aktører i andre europeiske land, samt fra de erfaringer bransjen har kunnet trekke ut fra de skader, forsikringssaker og rettsavgjørelser som har berørt ansvar og sikkerhet innen tilrettelegging av sykkelaktiviteter. Retningslinjene er ikke uttømmende, men er ment å være veiledende for alle som tilrettelegger for sykkelaktiviteter, kommersielt eller ikke-kommersielt, uavhengig av størrelse, drifts- eller eierform. Det er tilbyder (juridisk ansvarlig for aktiviteten) sitt ansvar å sette seg inn i, og følge de enhver tid gjeldende lover og regler knyttet til aktiviteten og produktet. Det samme

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

gjelder ansvaret for å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende anbefalte retningslinjer for bransjen.

Innholdet i dette heftet er generelle anbefalte retningslinjer, og enhver tilbyder av en aktivitet må gjøre sine egne og individuelle vurderinger ut fra egen risikovurdering. I en forsikringssak eller rettslig prosess vil bransjepraksis - inklusive disse anbefalte retningslinjene kunne bli vektlagt. Anbefalte retningslinjer er ikke bindende for domstolene. Hvorvidt de vil bli vektlagt er avhengig av om domstolene vurderer retningslinjene som gode eller ikke. I så fall vil anbefalingene bli lagt til grunn som «målestokk» for anleggets rutiner og handlemåte. Det er imidlertid ingen automatikk i å vurderes fri for ansvar ved å følge anbefalingene, idet domstolen uansett må foreta en konkret vurdering av forholdet. Motsatt vil manglende oppfyllelse av det nivået anbefalingene legger opp til, medføre at tilbyder av aktiviteten (juridisk ansvarlig) kan komme i ansvar. Det er tilbyder av sykkelaktiviteten (juridisk ansvarlige for) sin oppgave å dokumentere at de nødvendige rutiner og tiltak er gjennomført for å forhindre at noen skader seg selv eller andre. Manglende dokumentasjon kan indikere at tilbyder av en aktivitet ikke har iverksatt de nødvendige rutiner og tiltakog dermed - at han/hun/hen kan komme i ansvar. Viktigheten av god dokumentasjon skal derfor understrekes.

Jeg ønsker avslutningsvis å benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som har bidratt inn i arbeidet, og en særlig takk til prosjektleder Knut Løkås fra Hafjell Bike Park/Alpinco og advokat Felix Reimers fra advokatfirmaet GjessingReimers for juridisk veiledning.

Camilla Sylling Clausen Generalsekretær Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner

1.0 Innledning

1.1 Introduksjon til de anbefalte retningslinjene

Terrengsykling er en voksende aktivitet i Norge, og det tilrettelegges stadig nye arenaer hvor man kan drive med ulike former for terrengsykling. Tilbudet utvikles i ulike organisasjonsformer der både det offentlige, private selskaper, ideelle selskaper, idrettslag og ren dugnadsinnsats bidrar til å skape nye tilbud av ulik karakter, arenaer, løyper, områder, og utbedring av eksisterende stier.

Terrengsykling er en aktivitet som alltid vil være forbundet med en viss risiko for personskader, uavhengig av aktivitetens størrelse eller den hastighet som brukeren legger opp til. Det er derfor viktig å understreke at disse anbefalte retningslinjene har som formål å veilede ulike tilbydere av tilrettelagt aktivitet å oppnå et akseptabelt risikonivå, ved hjelp av risikostyring og skadeforebyggende sikkerhetsarbeide.

Publikasjonen Veileder for Terrengsykkelbransjen (2020) utgitt av Opplysningskontoret for Terrengsykling belyser noe av bransjens juridiske ansvar, og følgende sitat definerer utgangspunktet for disse nye anbefalte retningslinjene:

«Det er sentralt for den videre utviklingen i terrengsykkelbransjen at aktørene legger til rette for en enhetlig og forsvarlig praksis. Aktørene i bransjen bør utveksle erfaringer, og samarbeide om å utarbeide felles rutiner.

Klare rammer for sikkerhetsarbeidet bidrar til forutberegnelighet for aktørene, samtidig som det bidrar til å styrke tilbudet for syklistene. Så lenge risiko på tilrettelagte stier håndteres i tråd med felles rutiner og retningslinjer, vil det normalt ikke være grunnlag for å holde tilrettelegger ansvarlig for skade som syklister pådrar seg.

for ansvar og sikkerhet ved

Her er det viktig å understreke at felles rutiner i en bransje ikke betyr at rutinene nødvendigvis er forsvarlige - og dermed ansvarsbefriende. I en eventuell erstatningssak vil sikkerhetsarbeidet måles opp mot den alminnelige standarden som gjelder for forsvarlig atferd. Utviklingen av felles rutiner må derfor skje i samsvar med denne standarden. Rutiner og retningslinjer må utvikles i tråd med anbefalinger fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), retningslinjer som gjelder på tilsvarende områder, og de ulike momentene som blir gjennomgått i denne veilederen.»

Med bakgrunn i dette, samt at flere aktører i bransjeorganisasjonen Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner nå tilbyr tilrettelagte sykkelaktiviteter, har man avdekket et behov for å definere felles retningslinjer, slik at man oppnår en felles forståelse av bransjens ansvar og forbrukerens sikkerhet.

Denne veilederen har som målsetting å hjelpe alle tilbydere av terrengsykkelaktivitet med å øke forståelsen for deres ansvar, samt gjøre det enklere å iverksette et godt sikkerhetsarbeid.

Arbeidet med denne veilederen ble satt i gang høsten 2022 på initiativ fra bransjeforeningen «Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner».

1.2 Om aktørene

Opplysningskontoret for Terrengsykling (OFT)

https://stibygg.no/

Opplysningskontoret for Terrengsykling er en medlemsorganisasjon for norske terrengsykkelanlegg og -destinasjoner. Initiativet ble startet i 2015 som del av Kommunal- og Moderniseringsdepartementets fjellsatsing, med støtte fra blant andre Buskerud, Oppland og Hedmark fylkeskommune.

OFT har ambisjon om å styrke posisjonen til norsk terrengsykling gjennom å stimulere til erfaringsdeling, og utbredelse av «best practice» i bransjen. Systematisering og deling av informasjon og kunnskap er en viktig del av denne jobben. Gjennom å bidra til god og bred koordinering, ønsker OFT å påvirke hvordan myndighetene og andre premissgivere former bransjens rammevilkår i fremtiden.

Medlemmer i OFT:

Destinasjon Hemsedal – Skistar Trysil - Hafjell Sommer AS - Nesbyen Turist- og Næringsservice AS - Visit Geilo AS - Visit Gol AS - Visit Valdres AS - Ål Utvikling AS – Harstad Cykleklubb – Høgevarde AS – Midt-Telemark Stisykling AS

Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner (Alpin og Fjell) https://alpinogfjell.no/

Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner er bransjeorganisasjonen for norske fjelldestinasjoner og alpinanlegg i Norge. Viktige temaer for foreningen er sikkerhet, både i skiheisen og i bakken, å sikre gode rammebetingelser for bransjen, og ” få flere på ski - oftere”. Foreningen jobber aktivt for å øke bevisstheten omkring det arbeid som legges ned hos våre

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

medlemmer hele året rundt. Destinasjonsutvikling, også i sommerhalvåret, har blitt viktigere for næringen de seneste årene.

Flere og flere av medlemmene tilbyr nå terrengsykling i sine områder, og dermed er det naturlig at også denne bransjeforeningen nå bidrar til å sørge for en felles forståelse av aktørenes ansvar, også på sommeren.

Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) https://nots.no/

Norsk Organisasjon for Terrengsykling er en politisk uavhengig organisasjon som ble startet i 2004. NOTS ble startet av en gruppe terrengsyklister som ser behovet for en nasjonal organisasjon som ivaretar alle terrengsyklisters interesser.

2.0

Bakgrunn

2.1 Lovverk for tilrettelegging av terrengsykling

Ansvarlig tilrettelegger - beskrivelse

På lik linje med alle selskaper/organisasjoner som tilbyr en forbrukertjeneste, så er man juridisk underlagt flere lovgivninger når man tilrettelegger og markedsfører en sykkelaktivitet.

Disse anbefalte retningslinjene vil ikke beskrive lovverket i detalj, men ta for seg de aktuelle lovtekstene som tilrettelegger for terrengsykkelprodukter er underlagt.

• Produktkontrolloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79

• Internkontrollforskriften

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/ 1996-12-06-1127

• Friluftsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

• Plan- og bygningsloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

• Naturmangfoldloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100

• Taubaneloven (for de som driver heisbasert sykling)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-05-22-29

• Frakt av sykler i skiheis skal foregå i tråd med SJTs regelverk.

Hovedtrekkene fra disse lovgivningene som er aktuelle for terrengsykkelbransjen er beskrevet i Veileder for terrengsykkelbransjen (https://stibygg.no/wp-content/uploads/ veileder-stibygg.pdf ), og ellers henvises det til Lovdata for nærmere beskrivelse av lovverket.

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester oppstiller generelle krav til sikring av forbrukertjenester, herunder

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter

sykkelanlegg og aktiviteter som tilbys terrengsyklister. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) følger opp arbeidet med å overholde regelverket.

Eksempler på hvem som kan være forpliktet av produktkontroll-lovens generelle regler:

• Anleggseier

• Heisdrifter

• Ansvarlig tilrettelegger av aktiviteten

• Arrangør

• Utleier av utstyr

• Trenere, guider og instruktører

• Ansatte, oppdragstakere (som frilansere) og selvstendig næringsdrivere.

• Kommersielle organisasjoner

• Ideelle og frivillige organisasjoner (organisasjonen, medlemmer og eventuelle verv)

• Frivillige enkeltpersoner og annen uorganisert virksomhet.

• Kommunal og annen offentlig virksomhet, f.eks. skoler og barnehager.

• Utbygger/investorer som tilrettelegger for aktiviteten.

Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid

i virksomheter (internkontrollforskriften) utdyper lovens forpliktelser og presiserer blant annet at det gjelder et krav til systematisk sikkerhetsarbeid.

2.2 Sti- og anleggstyper

Det finnes mange ulike begreper i «sykkelspråket» for stityper og anleggstyper, Her følger en kort oversikt. Den viktigste forskjellen man må merke seg her er om en sti er opparbeidet med sykling som formål, eller er en tradisjonell flerbrukssti.

En tilrettelagt sti er i denne sammenheng en sti som er opparbeidet med sykling som hovedformål, mens en tradisjonell flerbrukssti sti er en naturlig sti som benyttes til sykling i tillegg til andre formål.

I OFTs stiguide (https://stibygg.no/kunnskapsbank/guide/) s. 28 - 34 defineres 9 ulike sti-typer. Disse typene er det naturlig å bygge videre på i disse retningslinjene for å definere de ulike typene av tilrettelegging.

I tillegg til denne tabellen brukes begreper som heisbasert sykkelpark, og terrengsykkelpark, som er definerte, avgrensede områder av ulik størrelse som inneholder flere eller alle de ovenfornevnte stitypene.

Bruk er e

Naturlige

Inge n

Helnin g o g bredde Te knis ke e lemente r I nngre p Kjøreretning / /

Beskri ve ls e

Kategori

Inge n Stedlige m as se rH

Naturlige

elning : 020 % ( elle r mer )

m as se rH

Stedlige

Bredde : 0, 31 m

Helning : 020 % ( elle r mer )

Bredde : 0, 31 m

Helning : 01 5 %

Bredde : 0, 3 -2 m

Helning : 01 5 %

Bredde : 0, 3 -2 m

Dose rt e sv inge r / Hopp / Tr eo g st einelemente r Dose rt e sv inge r / Hopp / Tr eo g st einelemente r

Oppb yg deelle r dose rt e s vinge r / Hopp / Tr eo g st einelemente r Oppb yg deelle r dose rt e s vinge r / Hopp / Tr eo g st einelemente r

Helning : 01 0 %

Bredde : 11, 5 m

Stedlige m as se r Stedlige m as se r Ti lk jør t g

Stedlige

Blit t t i l s o m f ølge av v edvarend e f erdsel Va rierend e u n derla g me d fore ko ms t av b lø te pa rt ier . H øy f orek om st av s tei n og r øt te r. K an vær e fo r b rat t o g t eknis k k rev ende f o r s ykli st er av t reo g s teinelementer . K or tere s ek sjone r ka n vær e omlagt o g opparbeide t f o r å unng å problemområder .tige elemente r f o r s ykli st er . S teint ra ppe r o g b ruer ka n b egrens e frem ko mmelighe t p å s yk ke l.tige r et ningslinjer , m e d t eknisk e e lemente r f or sy kl is ter . O ft e u tf orme t so m e n r unde og d oser t e s vinger . B re d l øy pe m e d f å t eknisk e

Blit t t i l s o m f ølge av v edvarend e f erdsel . Va rierend e u n derla g me d fore ko ms t av b lø te pa rt ier . H øy f orek om st av s tei n og r øt te r. K an vær e fo r b rat t o g t eknis k k rev ende f o r s ykli st er . av t reo g s teinelementer . K or tere s ek sjone r ka n vær e omlagt o g opparbeide t f o r å unng å problemområdertige elemente r f o r s ykli st er . S teint ra ppe r o g b ruer ka n b egrens e frem ko mmelighe t p å s yk ke l.tige r et ningslinjer , m e d t eknisk e e lemente r f or sy kl is ter . O ft e u tf orme t so m e n r unde . og d oser t e s vinger . B re d l øy pe m e d f å t eknisk e

Helning : 520 % ( elle r mer )

Bredde : 0, 33 m

Helning : 01 0 %

Stedlige m as se r Ti lk jør t g ru s

Opparbeide t nedoverl øy pe m ed v arierend e og h a h ø y f orek om st av t eknisk e e lemente r me d ø k t r isik o.

Stedlige

Dose rt e s vinge r / Ku le r Oppb yg deelle r dose rt e s vinge r / Hopp / Tr eo g st einelemente r Oppb yg deelle r dose rt e s vinge r / Hopp / Tr eo g st einelemente r

Helning : 01 0 %

Bredde : 0, 33 m

Helning : -

Bredde : 13 m

Dose rt e s vinge r / Ku le r

Helning : Fl at t te rr en g

Bredde : -

Stedlige m as se r Ti lk jør t g ru s Stedlige m

Jord , grus , as fa lt , betong , k omposi tt

Bredde : -

Helnin g o g bredde Te knis ke e lemente r I nngre p Kjøreretning / / Tr adisjonell Tr adisjonell ve dlik ehold st il ta k) Opparbeide t Opparbeide t sy kk el st i Fl y tst i

Tr adisjonell Tr adisjonell ve dlik ehold st il ta k)

Opparbeide t Opparbeide t sy kk el st i Fl y tst i

Downhill-l øy pe

Ferdigh et sl øy pe

Opparbeide t o g ko mpak t a rena m ed j ev n me d kule r og d oser te s vinge r s å sy kl is te n ka n «pumpe» f ar t i sy kk e len fore ko ms t av t eknisk e elemente r i tr e o g s tein Ko mpak t ø ve lsesaren a f o r b asis ferdighete r so m s iden k an ove rf øre s t il s tie r i te rrenget.

Hopplinje r

Ut forme s i uli ke v ansk elighet sgrade r –fr a k u ler, ti l p la tå hop p o g g a phopp .

Ut forme s i uli ke v ansk elighet sgrade r –fr a k u ler, ti l p la tå hop p o g g a phopp

Opparbeide t o g ko mpak t a rena m ed j ev n me d kule r og d oser te s vinge r s å sy kl is te n ka n «pumpe» f ar t i sy kk e len . fore ko ms t av t eknisk e elemente r i tr e o g s tein . Ko mpak t ø ve lsesaren a f o r b asis ferdighete r so m s iden k an ove rf øre s t il s tie r i te rrenget.

Ferdigh et sl øy pe Hopplinje r

Downhill-l øy pe Pump trac k

trac k

Pump

3.0

Organisering og ansvar

Aktører som tilrettelegger for terrengsykling i Norge er organisert med stor variasjon i størrelse, terrengtyper, beliggenhet, tilgjengelighet, avgrensning og vanskelighetsgrad m.v. Det er også stor variasjon i større kommersielle anlegg, og mindre tilretteleggingstiltak på klubb- eller dugnadsnivå.

Kort oppsummert opererer vi med disse ulike typene av organisering og tilrettelegging av terrengsykkeltilbud:

• Kommersielle heisbaserte sykkelparker

• Kommersielle sykkelparker/destinasjoner

• Ideelt drevne sykkelanlegg

• Kommunale sykkelanlegg

• Pumptracks (enkle baner med kuler og svinger bygget opp av grus eller asfalt)

• Dirtparks (hopp-linjer av ulike størrelse og utforming)

• Andre kompakte sykkelanlegg med enkel tilgjengelighet

• Andre tilrettelagte sykkeltilbud «utenfor allfarvei»

Felles for alle disse er at de har på en eller annen måte gjort tiltak som oppfordrer forbrukere til å sykle i områder som i større eller mindre grad er fysisk tilrettelagt for sykling, noe som medfører ansvar.

Med fysisk tilrettelegging av stier og anlegg følger det altså et lovpålagt ansvar for at forbrukertjenesten opprettholder et sikkerhetsnivå som gjør at forbrukeren ikke skal utsettes for uventet og uønsket risiko. Ved hjelp av gradering, skilting og informasjon skal forbrukeren kunne velge hvilken risiko han/ hun er villig til å ta.

En syklist har alltid det største ansvaret for sin egen sikkerhet, men like fullt har ansvarlig tilrettelegger ansvar for at den

for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

tilretteleggingen som er gjort, holder et riktig sikkerhetsnivå.

Det er viktig å merke seg at dette gjelder uavhengig av om det er et kommersielt selskap, kommune, idrettslag eller en frivillig organisasjon.

Det er også helt sentralt i all tilrettelegging av sykkelstier eller annen tilrettelegging av sykkelaktivitet at man inngår særlige avtaler mellom alle involverte aktører. I avtalen skal det tydelig fremkomme hvem som er ansvarlig for sikkerhet og vedlikehold.

I en slik avtale må blant annet følgende avklares:

• Hvem er juridisk eier av tilbudet/aktiviteten?

• Hvem er juridisk ansvarlig for at tilbudet/aktiviteten vedlikeholdes og holder et sikkerhetsmessig forsvarlig nivå?

Et organisasjonskart for virksomheten(e) bør foreligge, og er nyttig i denne prosessen.

Når det gjelder sykling på tradisjonelle flerbruksstier uten skilting/gradering har man i utgangspunktet ikke noe direkte ansvar for brukernes sikkerhet. Men i de tilfeller hvor man markedsfører og/eller skilter som sykkelsti, og f.eks. tilbyr guiding på denne typen stier, må man likevel vurdere og dokumentere risiko, og om den enkelte aktivitet er egnet for sykling på et sikkerhetsmessig forsvarlig nivå. God informasjon til gjester vil alltid kunne bidra til å minke risiko for skader, og bidra til ivaretagelse av natur på en god måte.

3.1 Syklistens ansvar

uoversiktlige steder.

Produktkontrolloven stiller krav til den som tilbyr en tilrettelagt aktivitet og at det gjøres skadeforebyggende tiltak, men loven gjør det også klart at den som benytter seg av tilrettelagte aktiviteter eller stier «skal vise aktsomhet ved benyttelse av tjenesten».

I følge produktkontrollovens forarbeider, skal sitat; syklister som benytter tilrettelagte stier opptre på en slik måte at det ikke oppstår situasjoner som kan påføre en selv eller andre helseskade.

Dette er alminnelig «skikk og bruk» i idrett og friluftsliv. Tilsvarende kan utledes av friluftslovens krav til hensynsfull ferdsel, som gjelder generelt i utmark. Syklisten er altså selv ansvarlig for å opptre på en forsvarlig måte, og etter beste evne sette seg inn i hvilken risiko man kan forvente ved å sykle på tilrettelagte stier.

I tillegg til det generelle kravet til hensynsfull ferdsel finnes det anbefalte retningslinjer for syklister. Norske terrengsykkelanlegg har i regi av Opplysningskontoret for Terrengsykling utarbeidet felles retningslinjer for tilrettelagte og merkede stier. Retningslinjene har fokus på å tydeliggjøre syklistens egenansvar, og å bidra til at syklister bevisstgjøres om sikker og ansvarsfull ferdsel på stier og aktiviteter tilrettelagt for terrengsykling.

Gradering av stier og retningslinjer for syklister er basert på syklister som tar seg frem på egen hånd, velger syklisten selv å f.eks ta med et barn på sykkelsete eller -vogn på en terrengsykkelsti, vil det utelukkende være syklistens ansvar å sørge for barnets sikkerhet.

sykkelstier, plikter oppmerksom. sikkerhetsutstyr

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

REGLER OG RETNINGSLINJER

FOR SYKKELSTIER

steder. plikter

Rules of the Trail

1. All sykling skjer på eget ansvar

Ride at your own risk

Terrengsykling i naturen er forbundet med en viss risiko.

2. Opptre hensynsfullt og varsomt

Respect other trail users

Syklisten må unngå å volde skade eller ulempe for andre brukere, miljø og dyreliv. Senk farten når du møter syklister og andre stibrukere.

3. Avpass farten etter forholdene

Adjust your speed according to the conditions

Ta høyde for egne ferdigheter og uforutsette hendelser. Kjør rolig på første turen og bli kjent med utstyr og stien.

4. Følg skilting og merking

Obey signs and markings

Sett deg godt inn i sti- og graderingsbeskrivelser. Velg sti etter ferdighetsnivå. Følg anbefalt kjøreretning der dette er gjeldende.

5. Syklisten har vikeplikt

Slower riders have the right of way

Syklist som kommer bakfra har ansvaret for å unngå kollisjon. Vær særlig aktsom når du kjører inn i eller krysser en sti.

6. Gå ut av stien ved stopp

Never stop on the trail

Stopp aldri på trange eller uoversiktlige steder. Er du til fots i opparbeidede sykkelstier, plikter du å være særlig oppmerksom.

7. Bruk sikkerhetsutstyr

Always use safety equipment

Hjelm er påbudt, og annet sikkerhetsutstyr anbefales. Sørg alltid for at sykkelen er i god stand. Sjekk bremser, dempere og hjul.

8. Ta vare på stien

Take care of the trail

Unngå unødvendig slitasje. Ikke lås bakhjulet. Naturlige stier er ekstra sårbare og her ferdes også andre brukergrupper. Vis særlig hensyn.

3.2 Ansvarlig tilretteleggers ansvar

Ansvarlig tilrettelegger er ifølge loven grunnleggende ansvarlig for at forbrukerens sikkerhet er ivaretatt på en forsvarlig måte i alle former for tilrettelagte terrengsykkelprodukter, uavhengig av størrelse på anlegg og organiseringsform på anlegget eller stien.

Med ansvarlig tilrettelegger menes i denne sammenheng den person/organisasjon som har tilrettelagt og eier en aktivitet for sykling, kommersielt eller dugnadsbasert. Her vil det være store forskjeller på hvordan anleggseier er organisert, men ansvaret for forbrukerens sikkerhet er grunnleggende likt for alle størrelser og organisasjonsformer. Se tidligere avsnitt om organisasjonskart. Hvordan forbrukeren kommer seg til aktiviteten eller stien er i denne sammenheng ikke relevant. Sikkerhetsansvaret gjelder på selve aktiviteten. Om stien eller aktiviteten ligger i tilknytning til en skiheis, offentlig vei eller et shuttle-tilbud har ikke betydning for om man skal levere opp til produktkontrolloven eller ikke, når det kommer til tilrettelagt sykling.

I det man tilrettelegger en aktivitet eller sti for sykling, uavhengig av organisasjonsform, må man være dette ansvaret bevisst, og man er underlagt lovkrav om å gjennomføre et grunnleggende sikkerhetsarbeid.

for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

4.0 Sikkerhetsarbeidet

Innledning – hva menes med sikkerhetsarbeid?

Terrengsykling er en aktivitet som i sin natur er risikofylt, og vil alltid inneholde naturlige elementer av risiko som trær, steiner, ulike underlag og risiko- og faremomenter. Det er også dette som er noe av det som gjør aktiviteten spennende og tiltrekkende for en stadig større gruppe forbrukere, og den naturlige risikoen kan aldri elimineres. Til tross for dette har man som juridisk ansvarlig likevel et ansvar for at den aktiviteten man har tilrettelagt for foregår under et akseptabelt og forutsigbart nivå av risiko for forbrukeren.

Med bakgrunn i de foregående kapitlene om ansvar vil dette kapittelet beskrive hva anleggseier/tilbyder i praksis bør gjøre for å kunne levere et sikkerhetsmessig forsvarlig terrengsykkelprodukt, basert på følgende 3 hoveddeler:

1. Risikoanalyse

2. Sikringsplan og vedlikehold

3. Beredskap

Dette kapitlet går stegvis gjennom sikkerhetsarbeidet for å skape en oversikt over hva man som juridisk ansvarlig for et terrengsykkelprodukt bør ha på plass for å kunne levere et godt og sikkert terrengsykkelprodukt. Et godt sikkerhetsarbeid starter med en god risikoanalyse, eksempel på dette følger under her.

Teksten er basert på DSB sin temaveiledning for risikofylte forbrukertjenester (https://www.dsb.no/lover/produkterog-forbrukertjenester/veiledning-til-forskrift/ temaveiledning-i-risikoanalyse/).

4.1

Risikoanalysen

Det grunnleggende sikkerhetsarbeidet defineres her som riktig gradering av stien og risikoanalyser som så legges til grunn for det videre sikkerhetsarbeidet. Ved å gå gjennom en grundig risikovurdering av den tilrettelagte aktivitet, vil ansvarlig tilrettelegger få et klart og tydelig bilde av hvilke risikoer en syklist møter, og man kan med dette dokumentere hvilke vurderinger man som tilrettelegger gjør på de ulike aktivitetene man har tilrettelagt.

Hvilke risikomomenter som finnes på alle de ulike typene sykkelaktiviteter som finnes i Norge, er umulig å standardisere, derfor er det viktig at hver enkelt ansvarlig er bevisst på sitt ansvar, og stadig vurderer sikkerhet og risiko innenfor den tilrettelagte aktivitet. En god risikoanalyse legger grunnlaget for det videre sikkerhetsarbeidet. Når man tilrettelegger en ny aktivitet eller skilter og markedsfører en eksisterende aktivitet for sykling, bør man gå gjennom hvilke mulige sikkerhetsrisikoer som finnes, og definere dette slik at man kan gjøre nødvendige tiltak.

Noen kontrollspørsmål i dette arbeidet:

• Er graderingen av aktiviteten, eksempelvis stien riktig?

• Hvilke elementer inneholder aktiviteten, eksempelvis den tilrettelagte stien?

• Hvor bør det settes opp informasjonsskilt?

• Hvilke risiko- faremomenter inneholder aktiviteten?

• Hvilke brukergrupper omfatter aktiviteten?

Når kartleggingen er gjort, har man et godt grunnlag for å jobbe videre med sikringsplanen.

for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

4.2 ROS-metoden

ROS-metoden er et godt verktøy for å komme i gang med arbeidet, bevisstgjøre involverte, og synliggjøre risiko for sykkelproduktet. Benyttet skjematikk vil også kunne fungere som en dokumentasjon overfor tilsynsmyndigheter.

4.3 Hvordan komme i gang?

Det vil være en fordel at den eller de ansvarlige tilrettelegger samarbeider for felles arbeidsmåter og håndterbart omfang. Risikoanalysen må gjennomføres på aktivitetsnivå og innlemmes i det løpende HMS-arbeidet. Medarbeiderinvolvering i egen virksomhet er anbefalt for å sikre bedre forståelse av risikobildet og dermed enklere iverksettelse av tiltak.

4.4 Forberedelser til analysen

• Del opp analysen i hensiktsmessig avgrensede områder prioritert ut fra kjente eller antatte risikomomenter.

• Etabler analysegruppe for ditt område med deltakere som har erfaring med og kunnskap om tilbudet i området.

• Definer risikokategorier på bakgrunn av sannsynlighet og konsekvens. Utform dine egne eller benytt de eksemplene som følger under. Kategoriseringen er bestemmende for hvilken risiko som aksepteres.

• Dokumenter gjerne de aktuelle risikomomentene og legg det ved i din analyse.

4.5 Gjennomføring trinn for trinn

Hva kan skje?

Videre følger en tenkt ROS-analyse anvendt på terrengsykkeltilbud, hvor vi tar utgangspunkt i en tenkt aktivitet og mulige elementer.

En nedbrytning av terrengsykkelproduktet inn i ulike elementer og risikomomenter vil gi et nyttig utgangspunkt for videre analyse.

4.6 Grovmatrise

Ved å legge de ulike stielementer og mulige risikomomenter inn i grovmatrisen får man et hjelpemiddel for å velge aktiviteter og hendelser for videre analyse. Eksempelet under inneholder noen velkjente svtielementer, så vil det være opp til hver enkelt anleggseier å definere andre elementer og risikomomenter for sitt anlegg.

Ko llisjon med tr

Fa ll f ra stor h øyd e

Ko llisjon med mennes ke sk apte fr emmedelement

Grovmatrise

Ko llisjon med annen stibru ke r eller dyr

Mister k ontr oll og kr asjer på, eller ut av, stien grunnet syklistens egen handlin g Fa ll/kr asj grunnet manglende v edlik ehol d Fa ll/kr asj grunnet manglende fe rd ighe ts nivå p å kr ev ende st i

Ve ik ry ss Element Risi ko - moment

Hopp

Dr op Stik ry ss Bru og klopp Hø y deekspone rt pa rt i Fr emmedelement

Uoversikt lig ste d Tr ek onstruksjone r Hø yhastighe ts st i Dr eneringsg rø ft Star t-/ sluttpunkt X = F ølg es op p/ analyser es O = Ir re levant

4.7

Analyse av risiko

En analyse av de prioriterte hendelsene fra grovmatrisen analyseres så m.h.t. årsaker (utløsningskilde) og antatte konsekvenser og gir grunnlag for å vurdere kategorier for sannsynlighet og konsekvens. Grovmatrisen er nyttig for å vurdere rundt de enkelte elementer som finnes i området hvor stien ligger. Det vil ligge en utfordring i å veie sannsynlighet og konsekvens mot hverandre for å komme frem til en god vurdering av risiko. Dette er en nødvendig prosess også for å avklare behovet for tiltak.

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

Anbefaling/k onklusjon

Risi ko r eduser ende tiltak

Analyse

Analyse av nå-situasjo n

Sannsynlighet 1-5

Tilt ak Tilstr ek ke lig plass fo r antatt vo lum av sykliste r Gjennomtenkt plassering av g ra deringsog in fo rmasjonsskilt

ko scor e

Ty delig skille mellom star tpunkt og ve i. Gjer de settes opp

Hopp medf ør er alltid risi ko , men vå rt jevnlige v edlik ehold re duse re r risi ko Hopp medf ør er alltid risi ko , tilstr ek ke lig skilting re duse re r risi ko Fa llrisi ko elimine rt med gjer de. Tiltak gjør at risik oen v ed ve ik ry sset nå er akseptabel

1-5

Jevnlig tilsyn. V edlik eholdsplan. Ty deligjø re v ans ke lighet sg ra d. In fo rmasjonsskilt. Sette opp gjer de langs med stien.

Skilting for syklist og bilist, sjik ane fø r ve ik ry ss fo r å re duse re hastighet Ry dde v egetasjon fo r bed re sikt. Legge dr enerings rø r

Risi ko moment Ko llisjon me d annen stibru ke r eller dyr Ko llisjon me d mennes ke sk apte elemente r Ko llisjon med ve it r Fa ll/kr asj grunnet manglende v edlik ehol d Fa ll/kr asj grunnet manglende fe rd ighet snivå på kr ev ende st i Fa ll fr a stor h øyd e Ko llisjon med tr Mister k ontr oll og kr asjer grunnet dyp dr enering

Analys e NR 1 2 3 4 1 2 2 2 Element Star tpunkt Star tpunkt Star tpunkt Hopp Hopp H øy deekspone rt par ti Ve ik ry ss Dr eneringsg rø ft

4.8 Risikobilde

Ved å legge inn hendelsene med tilhørende kategorier for sannsynlighet og konsekvens fremkommer aktivitetens risikobilde. Risikobildet synliggjør risiko og er en hensiktsmessig måte å forklare utenforstående analyseresultatet på. Grønn (lav) indikerer hendelse med akseptabel risiko. Gul (middels) indikerer hendelse hvor tiltak bør vurderes. Rød (høy) indikerer hendelse som ikke er akseptabel og hvor tiltak skal iverksettes. Hendelser vurdert som røde og gule overføres til handlingsplanen for risikoreduserende tiltak. Hendelser vurdert som grønne er å anse som akseptable og prioriteres ikke i første omgang.

4.9 Handlingsplan

Det skal treffes rimelige risikoreduserende tiltak. Hva som er rimelige tiltak, må vurderes opp mot den risiko som skal forebygges. Samlede tiltak må gjøre risikoen akseptabel. Det må også vurderes om det må iverksettes andre midlertidige tiltak inntil sikkerhetsnivået er tilfredsstillende.

Utfører

Sikkerhetsansvarlig

Ansvar

Handlingsplan

Kommentar

Utføre vedlikehold/ombygning

Evt. utbedring/varsling/ hastighetsreduserende

Utbedring ved slitasje.

Utbedre ved avvik.

Tiltak før sesongåpning

Gjennomgang av risikomomenter og risikoreduserende tiltak.

Sette opp skilt med stivettregler på sentrale startområder

Kontrollere at stiene er riktig gradert i forhold til slitasje.

Sjekke grep/sklisikring av trelementer

Sette opp polstringer av «man made objects»

Informasjonsskilt ved pumptrack. Kontrollere merking.

Sjekke fallsoner.

Sjekke dropp for erosjon/slitasje/forankring

5.0 Oppfølging

5.1 Risikoanalysen

• Gjennomfør tiltakene på handlingsplanen.

• Gi alle ansatte og tilknyttede medarbeidere innføring i resultatet av risikoanalysen og planlagte tiltak (beredskap og instrukser, bruk av sikkerhetsutstyr og lignende).

• Gi nye medarbeidere innføring individuelt eller i grupper.

• Vurder om det er særlige behov for beredskapstiltak ved en ulykkessituasjon, for eksempel mht. varsling, førstehjelp og redning.

• Gjør nye analyser ved endringer i tilbud.

• Gjør nye analyser ved endringer i vurderingsgrunnlaget.

Dette kan være erfaringer eller hendelser fra egen eller andres virksomhet, nye regelverk, endringer i organisasjon, rettsavgjørelser og annet.

• Nye analyser kan også være hensiktsmessig å gjøre ved sesongavslutning for å sikre erfaringsoverføring til neste sesong.

5.2 Systematisk HMS-arbeid

Et systematisk HMS-arbeid forutsetter at følgende innholdsdeler er på plass:

• Planlegge

• Gjennomfør risikoanalyse

• Planlegg og dokumenter sikkerhetsplanverk

• Utføre

• Gjennomfør tjenestetilbudet med mennesker, materiell og metoder tilpasset aktuell risiko

• Følge opp

• Samle erfaringene fra gjennomføring av tjenesten

• Utbedring og videreutvikling

• Gjennomgå uønskede hendelser

• Overfør læring

• Eventuelle utbedringer av aktiviteten

for ansvar og sikkerhet ved

5.3 Dokumentasjon

Vi understreker her viktigheten av at ansvarlig tilrettelegger må dokumentere alt sikkerhetsarbeid.

Dokumentasjonen må utarbeides og oppbevares for eget bruk og for myndighetskontroll. Dette er kritisk i forbindelse et tilsyn eller en skadesak.

Dokumentasjon på kontinuerlig sikkerhetsarbeid bør systematiseres og oppbevares så lenge som mulig for eventuelt tilsyn og/eller skadesak.

Risikoanalyse er etterpåklokskap i forkant

6.0 Sikkerhetsarbeid i praksis

• Skilting og merking Stimerking

• Informasjonsskilter

• Varselskilt

• Sikringstiltak

6.1 Gradering

Helt grunnleggende for god sikkerhet i enhver tilrettelagt sykkelaktivitet, er riktig gradering av tilbudet. Gradering finnes det en nasjonal standard for (https://www.merkehandboka.no/wp- content/ uploads/2019/03/4795_sykkelmanual_04.pdf ).

God og tilstrekkelig informasjon til syklistene er en viktig del av sikkerhetsarbeidet. Derfor bør alle aktiviteter, stier og anlegg som bygges, opparbeides eller markedsføres for sykling, utstyres med gradering av vanskelighetsgrad etter nasjonal standard.

• Graderingsskilt bør settes opp på egnet sted, godt synlig, eksempelvis ved inngang til stien og i forbindelse med stikryss.

• Aktivitetens vanskeligste punkt er retningsgivende for graderingsnivå.

• Det er særlig viktig å bruke terrengsykkelmerking på flerbruksstier som fremmes for stisykling. Dette gjør stibrukere til fots oppmerksomme på at de kan forvente hyppige møter med syklister.

for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

Anbefalte retningslinjer for bruk av graderingsmal

Ekstrem

Kan være mindre enn 15 cm

Ekstra krevende

Som «meget krevende»

Uoversiktlige og uunngåelige hindringer med ekstrem vanskelighetsgrad og risiko forekommer

Min. 15 cm

Krevende

Min. 30 cm

Som «krevende», men kan ha omfattende forekomst av større stein og røtter

Kan være løs og til tider meget ujevn. Kan ha hyppig forekomst av stein og røtter

Middels

Min. 60 cm

Enkel

Min. 90 cm

Som «lett», men partier med løs og ujevn overﬂate kan forekomme. Kan forekomme innslag av stein og røtter

Vanligvis jevn overﬂate med fast, stedegen masse eller grus

Bredde Overﬂate

Som «meget krevende» Som «meget krevende»

Uunngåelige hindringer med potensielt høy risiko, som hopp med mellom rom, dropp, bratte og eksponerte partier, kan forekomme Kan være mer enn 7% Kan være mer enn 9%

Noen krevende hindringer, som kortere bratte partier, platåhopp og mindre dropp, kan forekomme. Elementene må kunne rulles i lav fart 7 % 9 %

Mindre hindringer og enkle, tekniske partier, som doseringer og kuler med avrundet proﬁl, kan forekomme 5 % 7 %

Ingen eller meget enkle tekniske hindringer, som små kuler med avrundet proﬁl og lave, oppbygde svinger, kan forekomme 3 % 5 %

Maksimal vanskelighetsgrad på tekniske element

Maksimal gjennomsnittlig stigning i oppoverbakke

Maksimal gjennomsnittlig stigning i nedoverbakke

6.2 Sikringsplan

Grunnlaget for det praktiske sikkerhetsarbeidet ligger i sikringsplanen. En god sikringsplan bør inneholde informasjon om hvordan skilting og informasjon skal utføres, hvilke sikringstiltak som gjøres på stien eller aktiviteten, og inneholde informasjon om hvordan man jobber for å sørge for at sikringsplanen følges opp. En sikringsplan kan settes opp på flere forskjellige måter, og bør inneholde følgende deler:

6.3 Skilting og merking

Informasjon til forbrukeren om hva man kan forvente ved å sykle i en tilrettelagt aktivitet er svært viktig. Informasjonsplikten som alle virksomheter er underlagt krever at dette er på plass. Dette gjøres normalt sett ved å sette opp skilt ved starten av en aktivitet eller sti, eller ved å sette opp informasjonsskilter på naturlige samlingspunkter hvis aktiviteten er av en slik art og størrelse at det er naturlig. Skilting og informasjon kan gjøres på ulike måter basert på hvilken type sykling og aktivitet det skiltes i.

Skilting og merking kan deles inn i følgende 3 kategorier:

Stimerking

Alle tilrettelagte stier skal ha en tydelig markering av hvor stien starter, markert med stiens vanskelighetsgrad. Dette gjøres ved å sette opp skilt med stiens navn, og fargekoden som hører til stiens vanskelighetsgrad. Her kan man følge nasjonal skiltmal for dette.

Tilbyder av aktiviteten må sørge for at det skal være enkelt for forbrukeren å se skiltet, så dersom man vurderer det slik at syklisten ofte har stor fart ved inngangen på stien, så bør skiltet være noe større. F.eks i et downhill-anlegg bør skiltene være større:

Eksempler på store løypeskilter fra Hafjell og Geilo (50 x 50 cm)

Eksempel på stiskilt fra Trysil

Informasjonsskilter

Ved inngangen til en sykkelaktivitet, liten eller stor, er det anbefalt å ha et informasjonsskilt eller løypekart som informerer brukeren om hvilke stier og aktiviteter som er tilgjengelige med et oversiktskart, hva man kan forvente, hvilke regler som gjelder for sykling i området og gjerne informasjon om nødhjelp, toaletter, eventuell servering, tilgang på drikkevann osv.

Eksempel på sikkerhetsinformasjon

Varselskilt

I tillegg til de øvrige skiltene bør man sette opp ekstra varselskilt underveis på stien dersom den inneholder risikoelementer. Dette kan for eksempel være ved sti-/veikryss, ved et kommende stort hopp eller drop, eller andre faktorer som kan påvirke risikoen underveis i stien.

Kontrollspørsmål for skilting

Det er lett å bli hjemmeblind. Ta derfor gjerne med en gjest som ikke har vært i aktiviteten før og be om tilbakemelding:

• Er alle startpunktene tydelig merket?

• Kommer graderingen av stiene tydelig frem i skiltene?

• Har vi møtepunkter hvor det bør settes opp informasjonsskilt?

• Hva er det viktig at forbrukeren bør vite om før hen sykler på våre stier?

• Er det områder på stien som bør ha ekstra varselskilt?

• Plassering av skilter, og valg av materiale, er dette tydelig?

7.0

Sikringstiltak

Hvordan en tilrettelagt aktivitet eller sti skal sikres med tiltak må avgjøres av ansvarlig tilrettelegger, og baseres på en risikoanalyse av aktuelle aktivitet. I denne delen vises det til ulike typer sikringstiltak som ansvarlig tilrettelegger kan vurdere med hensyn til risiko, eksponering og vanskelighetsgrad på aktiviteten.

Hensikten med fysiske sikringstiltak er å redusere risiko. Som tidligere beskrevet så vil terrengsykling alltid være forbundet med risiko, og naturlige elementer som trær og steiner vil alltid være til stede i og rundt sykkelaktiviteter. Men dersom aktiviteten har uforutsette fremmedelementer eller andre faktorer som gjør at risikoen vurderes som høy, bør man iverksette fysiske sikringstiltak.

Jo lavere vanskelighetsgrad , jo større er kravet til sikringstiltak. Som eksempel vil det være nødvendig å sikre en bratt skrent i umiddelbar nærhet til en grønnmerket sti. Grunnen til dette er at det i grønnmerkede stier må antas å være størst andel uerfarne syklister.

7.1 Eksempler på sikringstiltak

Rydding av fallsoner

I de områder av en aktivitet eller sti hvor det er økt risiko skade i fallsonen, bør man se på tiltak slik at det ikke finnes elementer som utgjør en økt risiko for skade. Dette kan for eksempel være bak en skarp sving, eller bak et hopp. Størrelsen på en fallsone må vurderes utfra hvor stor hastighet man kan forvente at en syklist har på det gitte området av stien. I fallsonene skal man vurdere å fjerne store steiner og trær som tydelig utgjør en økt risiko for skade. Eventuelt sikre området med fallsikring.

for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

Rydding av vegetasjon for å forbedre sikt

Et enkelt og viktig sikringstiltak kan være å sørge for mest mulig fri sikt for syklisten underveis på en sti, og særlig rundt svinger og i møte med stikryss og lignende. Et eksempel på dette kan være å rydde høyt gress fra innsiden av en sving, slik at syklisten enklere kan se hva som kommer rundt svingen.

Sikring av sti-/veikryss

Dersom stien krysser en annen sti eller en vei, er det viktig at anleggseier gjør tiltak for å gjøre krysningspunkt så sikre som mulig. Dette kan gjøres enkelt ved å vurdere syklistens fart inn i krysset, og vurdere tiltak basert på det. Er krysset uoversiktlig bør man vurdere å tynne litt på nærliggende vegetasjon, eller gjøre andre tiltak for å gjøre det mer oversiktlig. Krysningspunkter over vei bør skiltes/merkes tydelig, og sjikane for å redusere hastighet kan også være et rimelig tiltak.

Fallsikring og sikkerhetsnett

Dersom man i sin ROS-analyse kommer frem til at det er risiko for fall fra store høyder i umiddelbar nærhet til en sti, bør dette merkes og sikres med gjerde eller sikringsnett. Behovet for denne typen sikringstiltak må vurderes utfra eksponering og sannsynlighet for fall på den enkelte sti.

Polstringsmatter

Polstringsmatter er en metode for å redusere konsekvensen ved sammenstøt mot harde/skarpe gjenstander. Trær og naturlige elementer som er en del av stien skal ikke polstres, men på generelt grunnlag skal menneskeskapte elementer som utgjør uønsket risiko i umiddelbar nærhet til en tilrettelagt sti sikres med en form for polstring. Eksempler på dette kan være gjerder, stolper, bygningshjørner, betongfundamenter, heismaster, lyktestolper, sikringswire, tidtakingssystemer, snøkanoner og lignende som er plassert på en sånn måte at man vurderer at sammenstøt er sannsynlig.

Sikkerhetsnett

Polstringsmatter

8.0 Vedlikehold og kontroll

8.1 Kontroll og vedlikehold av løyper

Ulike typer aktiviteter og stier krever ulik grad av kontroll og vedlikehold, men felles for alle er at man som ansvarlig tilrettelegger av en sykkelaktivitet skal ha en plan på hvordan man følger opp sikkerheten og kvaliteten på aktiviteten, såkalt sikringsplan og vedlikeholdsplan.

Det er mange forhold som spiller inn på hvor mye vedlikehold en aktivitet eller sti trenger for å opprettholde en sikker og god kvalitet. Her vil grunnforhold, helningsgrad, værforhold, jordsmonn, byggekvalitet, bruksmønster, bruksvolum osv. spille inn. Her må tilbyder basert på sine risikoanalyser og sikringsplan legge en plan for hvordan og hvor ofte vedlikeholdet skal gjennomføres, og dokumentere løpende vedlikehold. Det finnes mange ulike løsninger for hvordan en kan legge opp sitt vedlikeholdsarbeidet, enten det er dugnadsbasert eller det er drevet av profesjonelle som stipatrulje eller eget løypemannskap. Det viktige er her at man som ansvarlig tilrettelegger, sørger for et vedlikehold som bidrar til at aktiviteten opprettholder et sikkerhetsmessig forsvarlig nivå.

Ansvarlig tilrettelegger må dokumentere periodisk kontroll og vedlikehold på sine aktiviteter, basert på gjeldende risikovurderinger for den enkelte aktivitet.

for ansvar og sikkerhet ved

9.0 Beredskap

9.1 Skadehåndtering

I alle tilfeller hvor man har tilrettelagt for terrengsykling i en eller annen form, må man som ansvarlig tilrettelegger forvente at personskader vil forekomme. Derfor er det viktig at en forbereder seg på hvordan man skal håndtere skader, slik at forbrukeren føler seg ivaretatt dersom ulykken er ute. I utgangspunktet er beredskap for personskader et offentlig ansvar ref. kommunehelseloven, men som en ansvarlig tilrettelegger må man i henhold til produktkontrolloven ha en beredskapsplan slik at skader lar seg håndtere på en trygg og effektiv måte, enten via eget personell som bidrar til evakuering, eller ved å samarbeide med, og tilrettelegge for lokale nødetater og deres samarbeidspartnere.

Det anbefales at den ansvarlige tilrettelegger har etablert et tilfredsstillende opplegg for å kunne yte relevant førstehjelp, med tilgjengelig førstehjelpsutstyr tilpasset lokale forhold og trafikkmønster i anlegget.

For større anlegg anbefales det at den ansvarlige tilrettelegger selv organiserer egen førstehjelpstjeneste for å ha god kontroll på skadehåndtering i eget anlegg i samarbeid med lokal helsetjeneste, AMK/legekontor.

Det vil være ulike behov for tilrettelegging av førstehjelpstjeneste basert på anleggenes beskaffenhet. De store, kommersielle sykkelparkene har ofte tilgjengelig personell gjennom sine patruljer, mens andre har lokale avtaler med AMK, Røde Kors eller annet personell som håndterer førstehjelp.

Kommuneoverlegen er ansvarlig for kommunehelseloven, og kan gripe inn om hun/han finner virksomheten uforsvarlig. Det er derfor sentralt å ha god dialog med kommuneoverlege og/

eller kommunens administrasjon for å samarbeide om hvordan man får på plass nødvendig beredskap i forhold til ethvert tilrettelagt sykkelprodukt. Som minimum burde beredskapsplan med oversikt over anlegget, kjentfolk, evakuerings veier, oppmøteplasser og mulige landingsplasser for redningsetater formidles til AMK og kommunens beredskapsansvarlige.

Videre følger noen eksempler på hvordan beredskap for skadehåndtering kan legges opp basert på tiltenkte anleggstørrelser. Det understrekes likevel at enhver ansvarlig tilrettelegger må gjøre egne vurderinger i sin risikoanalyse som danner et grunnlag for deres lokale nivå av beredskap og skadehåndtering.

9.2 Eksempel 1

I dette eksempelet beskrives hvilke tiltak som burde foreligge på små anlegg med lav risiko og lite utfordringer med terreng og tilgjengelighet, som for eksempel pumptracks og andre kompakte sykkelanlegg med enkel tilgjengelighet:

• Risikoanalyse som utgangspunkt for videre sikkerhetsarbeid.

• Tydelig skilting og veiledning om regler i anlegget

• Sikkerhetsinformasjon, med krav til beskyttelsesutstyr

• Informasjon om juridisk ansvarlig drifter og hvem som skal kontaktes i tilfelle ulykke. På denne typen anlegg vil det typisk være lokal legevakt ved mindre skader, og AMK ved alvorlig skade.

• Ansvarlig for denne typen anlegg anbefales å gå i dialog med lokalt helsevesen, for å informere om anlegget, og hvordan sikkerheten og beredskapen skal ivaretas.

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

9.3 Eksempel 2

Dette eksempelet baserer seg på anlegg som bedriver frivillig eller kommersiell sykkelvirksomhet med noe utfordrende adkomstmuligheter for tradisjonell ambulanse, uten mulighet/ behov for å ha profesjonell førstehjelpstjeneste tilgjengelig. Selv om man ikke har dedikert førstehjelpstjeneste, er det likevel viktig å utarbeide en god plan for hvordan personskader skal håndteres. Her må man vurdere risiko ved aktiviteten, hvordan den er utformet mht. adkomst og terreng, og hvordan de lokale mulighetene for førstehjelp er.

For denne typen virksomhet er det anbefalt å ha følgende på plass:

• En god risikoanalyse som grunnlag for videre sikkerhetsarbeid

• En god forankring og forståelse av anlegget hos lokalt helsevesen er sentralt. Alle anlegg/aktiviteter bør gå i dialog med sin kommuneoverlege og lokal AMK-sentral, for å gjøre oppmerksom på aktiviteten og farene som er knyttet til aktiviteten, vanlig type skader, informere om krav til beskyttelsesutstyr og dialog omkring hvordan skader og transport skal håndteres.

• En tydelig skilting/informasjon for brukerne av anlegget eller aktiviteten om hvem de skal kontakte dersom uhellet er ute.

• Et tydelig og forståelig kart som gjør lokalisering av skadete personer enkelt for både den skadde, pårørende/vitner og de som skal berge ut vedkommende.

• Sikre at det finnes en tydelig plan for evakuering av personer. Dette innebærer eksempelvis oversikt over tilgjengelige tilkomstveier, ressurser og utstyr.

• Det anbefales å ha enkelt førstehjelpsutstyr tilgjengelig i umiddelbar nærhet til anlegget, gjerne på strategiske steder med god synlighet.

9.4 Eksempel 3

I dette eksempelet beskrives et høyt nivå av beredskap for skadehåndtering, som bør være gjeldende for anlegg som tilbyr sykling med omfattende tilretteleggingsgrad, enten i heisanlegg eller andre typer kommersiell drift som har et formål om å ha et stort antall syklister inne i anlegget. På dette nivået har man personell tilgjengelig for skadehåndtering og evakuering av skadede personer i de mest trafikkerte timene av døgnet.

I tillegg til god medisinsk beredskap i anleggene, er det veldig viktig at enhver tilbyder av slike tjenester, har en god dialog med sine lokale helsemyndigheter.

Anbefalte beredskapstiltak for større kommersielle sykkelanlegg:

• En god risikoanalyse som utgangspunkt for videre sikkerhetsarbeid

• Det bør være personell tilgjengelig som er i førstehjelpstjeneste med sikkerhet og skadehåndtering som primær oppgave. Disse kan ha tilleggsoppgaver, men er strategisk til stede i anlegget, har utstyr med seg, og kan kjøre ut til en skade omgående. Disse skal ellers kunne drive med forebyggende arbeid, vedlikehold og være synlig i anlegget, sekundært til skadehåndtering.

• Personell bør være operativ fra åpning til stenging i anlegg hvor åpningstider er relevant. På åpne sykkelparker uten åpningstid bør patrulje være i beredskap i travle tider i høysesong. Det er essensielt at informasjon om dette gjøres tilgjengelig for gjestene i aktiviteten.

• Telefonnummeret til AMK og eventuell førstehjelpstjeneste bør fremkomme tydelig for alle brukere. Vurder informa-

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

sjon med flere språkvalg!

• Sykkelparker i denne kategorien bør ha mulighet for å selv frakte en pasient ut av anlegget for å imøtekomme ambulanse, både sittende og liggende.

• Hver sykkelpark bør ha minst 1 markert førstehjelpspost tydelig merket der man kan henvende seg for basal behandling av små skader.

• Hver sykkelpark bør ha minst 1 hjertestarter strategisk utplassert eller patrulje har hjertestarter på kjøretøy. Alle hjertestartere bør være registrert i hjertestarterregisteret og det bør skiltes med synlig informasjon til gjest om lokasjon.

9.5 Skaderapportering

Skaderapportering skal være en viktig del av sikkerhetsarbeidet i sykkelaktiviteter. Rapportering, lagring av dokumentasjon og opparbeiding av statistikk gjør at man enklere kan identifisere hvor og hvorfor ulykker oftest skjer. Bransjeforeningen og foretak kan gjøre skadeforebyggende arbeide basert på skadeinformasjon, omfang og skadekart, og man får dokumentasjon på skadene, slik at man for gjestens og egen sikkerhet kan dokumentere hendelsesforløp, eventuell behandling og tilstand i hvert enkelt skadetilfelle, også i etterkant.

Konsekvenser fra et fall eller et sammenstøt som fører til en skade på syklist, kan erfaringsmessig komme opptil flere år etter at skaden inntraff. Syklisten eller andre involverte kan utvikle et skadeforløp over tid, hvor det etter hvert blir behov for forsikringsselskap, pårørende og/eller i noen tilfeller politi og/eller rettssystem for å gå inn i detaljene i hendelsesforløpet. Derfor er det svært viktig for enhver behandler av en skade, juridisk ansvarlig for aktiviteten og behandlingen,

trenere, guider, eller patrulje, å kunne dokumentere og oppbevare en skaderapport (sikkert, digitalt), selv ved mindre alvorlige skader.

Viktigheten av skaderapport, oppbevaring av opplysningene og hvem de kan deles med er tilgjengelig for foreningens medlemmer på intranettet.

Bransjeforeningen Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner har utviklet en egen digital løsning for skaderapportering, som er et godt verktøy for dette formålet. Denne er gratis for medlemmer av bransjeforeningen, men vil koste årlig lisens for andre tilbydere.

Bruk av denne eller andre løsninger for god skaderapportering er en viktig del av sikkerhetsarbeidet.

Det anbefales å oppbevare skaderapporter i 10 år. Skaderapporten tilhører virksomheten og den skadde, og rapporten skal ikke under noen omstendighet deles videre digitalt. Kun eventuelt politi kan be om innsyn uten godkjennelse av den skadde.

Mer informasjon: https://alpinogfjell.no/arbeid-med-sikkerhet

9.6 Kriseberedskap

Hentet fra Alpin og Fjells veileder for ansvar og sikkerhet (https://alpinogfjell.no/uploads/Bransjestandardansvar-og-sikkerhet-i-alpine-nedfarter-2022.pdf )

God kriseberedskap handler om å være best mulig forberedt på både det tenkelige og det utenkelige. Tydelige og godt innarbeidede beredskapsplaner og rutiner er viktige i alle fasene.

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter

Det viktigste krisearbeidet er ofte det som skjer i forkant av en hendelse.

Når krisen rammer er det viktig raskt å:

• Forstå og erkjenne krisen

• Iverksette kriseplaner

• Ta ledelse over eget ansvar

• Informere og forklare

• Koordinere innsats og kommunikasjon

9.7 Mediehåndtering i krise

Når media ringer vær høflig, rolig og imøtekommende. Journalisten er som regel bare ute etter informasjon, men det er lurt å ikke svare spontant og ugjennomtenkt. Nedenfor finner dere noen enkle råd i møte med media og husk bransjeforeningen er alltid til stede for å bistå og er kun en telefon unna.

9.8 I møte med media

• Ta deg tid. Du er ikke forpliktet til å svare media med en gang, og det er lov å be om å få ringe tilbake. Si eventuelt at du er opptatt og ring opp igjen når du har fått oversikt slik at du sikrer at du får gitt riktig informasjon.

• Be om å få spørsmålene skriftlig

• Be om sitatsjekk

• Be om å få se svarene dine i sammenheng

• Du kan besvare skriftlig om du ikke ønsker å ta svarene muntlig

• Vær omhyggelig med svarene

• Ikke spekuler

• Ikke vær avvisende, men korriger raskt uriktige påstander

• Ikke gi løfter

• Erkjenn usikkerhet

• Bruk myke innledninger («Jeg skulle ønske jeg kunne svare»)

• Aksepter/vis forståelse for folks frykt og usikkerhet

• Snakk sant. Vær åpen.

• Ikke snakk om omfang som ikke er bekreftet!

• OBS! Personvernet skal alltid ivaretas, ikke beskriv personer som er rammet, hvor de kommer fra, alder, kjønn etc. uten å være sikker på at dette kan kommuniseres. Dette tillegger myndighetene å informere om!

Forbered deg på å besvare disse spørsmålene:

• Hvem bestemmer her? Ansvarsforhold/eierskap anlegg vs. eksempelvis kommunens beredskap

• Hvordan kunne dette skje?

• Når ble dere varslet?

• Har dere gjort det dere kunne for å forebygge hendelsen?

• Har dere fulgt opp og lagt til rette for sikkerhet i anlegget?

• Hva er rutinene deres i praksis, kan du vise oss?

Hva skjer nå? Vise til myndighetene: politi som skadestedsleder/kommune/sykehus

9.9 Forsikring

Alle ansvarlige tilretteleggere av sykkelaktiviteter er pålagt å tegne ansvarsforsikring!

Skulle man som ansvarlig tilrettelegger havne i en situasjon hvor en ulykke har oppstått, der det får følger for vedkommende som har skadet seg, og det viser seg at ansvarlig tilrettelegger kan ha opptrådt uaktsomt, kan dette medføre kostbare erstatningsansvar om man ikke har forsikring.

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

En ansvarsforsikring kan typisk dekke opp for erstatningskrav som følge av feil i produkt eller mangelfullt arbeid, og vil også kunne bidra til sakskostnader ved en eventuell rettsak. Det er også god juridisk hjelp å få hos et forsikringsselskap hvis uhellet skulle være ute.

Alle ansvarlige tilretteleggere oppfordres til å gå i dialog med sine forsikringsselskap og sette opp en ansvarsforsikring for sin virksomhet.

10.0 Oppsummering

For å oppsummere kapitlet om sikkerhetsarbeid og beredskap er følgende matrise opprettet for å vise til hvilket minimums sikkerhetsnivå de ulike gradene av tilrettelegging bør sette søkelys på. Den viser at dersom man har etablert en større terrengsykkelpark, så er kravene til sikkerhetsarbeidet større enn om man bare har merket et tradisjonell flerbrukssti. Matrisen viser de ulike sti-typene som er definert i OFTs stibygger guide, og viser til hvilke av de ovenfornevnte sikkerhetstiltakene man bør iverksette basert på hvilken type stier man har tilrettelagt for.

Matrise for sikkerhetstiltak basert på OFT Stimeny

11.0 Arrangementer og andre aktiviteter som medfører ansvar

Som juridisk ansvarlig for et tilrettelagt sykkelprodukt regnes man som ansvarlig for all aktivitet som foregår på det aktuelle området, også tilrettelagte aktiviteter i regi av andre. Med dette menes for eksempel arrangementer, ritt og andre konkurranser, treninger i regi av en klubb, guiding, sykkelutleie, mountain carts osv.

Alle tilhørende aktiviteter som nevnt ovenfor her er med på å bidra til økt aktivitet i anlegget, men det er viktig å tenke ansvarsfordeling i alle slike situasjoner. Et arrangement av liten eller stor skala fratar ikke anleggseier ansvar for sikkerheten til gjest/deltakere i anlegget.

Utdrag fra Veileder for Terrengsykkelbransjen, kapittel 13.7 og 13.8 (OFT, 2020):

ARRANGØRENS ANSVAR

Den som leder arrangørvirksomhet har ansvaret for deltakernes sikkerhet under arrangementet. Dette innebærer at arrangør er ansvarlig for å koordinere alle arbeidsoppgaver, som har en innvirkning på sikkerhetsnivået, herunder trenere, instruktører, guider, funksjonærer og sikkerhetsansvarlige. Som arbeidsgiver vil arrangør kunne holdes erstatningsansvarlig for skade på deltakere som følge av feil og forsømmelser begått av ansatte. Dersom det ikke er mulig å redusere en unormal eller uventet risiko for skade på deltakerne, må arrangementet avlyses.

Dorgefossdommen kan kaste lys over hva som skal til for å utløse erstatningsansvar ved ulykker under et arrangement. I tingretten ble arrangør av «Ut i Naturen» holdt ansvarlig for deltaker som omkom under organisert

for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

juvvandring. Retten la til grunn at det var mangler ved oppfølging og vurderingen av risikoen ved arrangementet. Det ble også vektlagt at selskapet på noe tilfeldig måte rekrutterte instruktører, uten gjennomtenkte krav til opplæring og kompetanse. Tingretten fremhevet at den som deltar i slike arrangementer må kunne forvente at risikoen langt på vei er under kontroll, og ikke minst at det er et opplegg for hvordan uhell skal håndteres.

Dersom arrangementet organiseres i et sykkelanlegg, krever arrangementet tillatelse fra anleggseier. Dermed oppstår spørsmålet om hvem som er ansvarlig for skade på deltakerne som skyldes tilstanden i anlegget.

FORHOLDET MELLOM ANLEGGSEIER OG ARRANGØR

Anleggseier har til enhver tid det grunnleggende og overordnede ansvaret for varsling og sikkerhetsrutiner sikring i et sykkelanlegg. Anleggseier kan ikke overføre dette ansvaret til virksomheten som organiserer trening, konkurranse eller andre arrangementer i sykkelanlegget. Professor i juss Geir Woxholth, fremhever følgende synspunkt:

«Det avgjørende synspunktet må være at anleggseieren til enhver tid må sikre anlegget så godt som den aktuelle bruk som han tillater og tar seg betalt for krever.»

Anleggseier kan med andre ord bli ansvarlig for skade på deltakere under et arrangement, som skyldes at arrangør ikke har sørget for tilstrekkelig sikkerhetstiltak. Aksepterer anleggseier at en klubb eller aktør organiserer trening eller konkurranse i sykkelanlegget, må anleggseier vurdere risikoen for deltakerne, og om arrangementet gjør

det nødvendig å styrke eller tilpasse sikkerhetstiltak på stiene. I et tilrettelagte sykkelanlegg som karakteriseres som utmark i friluftslovens forstand gjelder allemannsretten slik at det i utgangspunktet ikke er behov for å be om tillatelse til å benytte stiene til organisert trening og konkurranser.

Den som tilrettelegger stier tilgjengelig for allmennheten må derfor være bevisst på risikoen som følge av at enhver kan benytte seg av stiene ved å organisere treninger og andre arrangementer. En helt annen sak er at også arrangøren kan bli ansvarlig for utilstrekkelig eller manglende sikkerhetstiltak i forbindelse med organisert trening, konkurranse eller andre arrangementer.

ARRANGØRENS ANSVAR FOR SYKKELANLEGGET

Selv om det er anleggseier som har det grunnleggende og overordnede ansvaret for sikkerhetsnivået på stiene, kan arrangør ikke komme unna eget ansvar ved å vise til at sikkerhetsarbeidet er anleggseierens ansvar. I Hoppbakkedommen ble ikke bare eieren av hoppbakken, men også Norges Skiforbund som organiserte treningssamling i hoppbakken, holdt erstatningsansvarlig:

Jf. Rt. 1987.1346 (hoppbakkedommen) «Når det gjelder Norges Skiforbund, kan dette ikke klandres for bakkens tilstand, men spørsmålet er om trenerne skulle ha tatt initiativet til å få malen skjermet med glatte plater før treningshoppingen tok til. Det vesentligste i forhold til trenerne må etter min mening være at malen med 14 loddrette stålrør på hver side måtte fremby et klart faremoment ved fall ... I strid med de regler som gjaldt for preparering av ovarenn, på et område der trenerne

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

skulle være eksperter, var det videre bare snø i midten av ovarennet … Jeg nevner videre at hopperne var lovende juniorer, som var ivrige etter å kvalifisere seg for å komme på juniorlandslaget. Man kunne ikke vente at disse av eget tiltak skulle ta opp sikkerhetsproblemene når det var ventet av dem at de skulle hoppe. Ut fra en totalvurdering mener jeg at trenerne har handlet uaktsomt når de ikke bedre ivaretok sikkerhetsinteressene til de unge hopperne, stilt overfor et så åpenbart faremoment som den udekkede mal av stålrør».

Arrangør må kontrollere de sikkerhetstiltak anleggseier har gjort, og supplere med egne sikkerhetstiltak dersom disse er utilstrekkelige. Ved større arrangement er det hensiktsmessig å utnevne en egen sikkerhetsansvarlig.

Betydningen av avtale om ansvarsfordeling Anleggseier og arrangør kan inngå avtale om at arrangør skal utføre og/ eller dekke kostnadene til sikkerhetstiltak på bestemte stier som benyttes til treninger og konkurranser. Anleggseier kan imidlertid ikke avtale at ansvaret for sikkerhetsarbeidet skal overføres til arrangør. Begrunnelsen er at den som er påført skade ikke er en del av avtalen inngått mellom anleggseier og arrangør. Den skadede syklisten må kunne forholde seg til de alminnelige erstatningsreglene ved å fremme sitt erstatningskrav mot anleggseier. Avtale om ansvarsfordeling mellom anleggseier og arrangør kan derimot få betydning i et eventuelt internt oppgjør mellom anleggseier og arrangør.»

Eksempler på andre situasjoner hvor ansvaret kan være noe uklart uten ansvarsavklaringer:

• Et guide-selskap tar ved å kjøre guidede turer et ansvar

for å vurdere deltakernes ferdighetsnivå opp mot hvilke utfordringer deltakeren utsettes for. Dersom en guide skulle ta med seg en gjest som er nybegynner inn i en svart løype, hvor vedkommende faller og skader seg, er det stor sannsynlighet for at denne guiden kan havne i en ansvarsposisjon for dette.

• Sykkelutleie er vanlig i forbindelse med små og store sykkelanlegg. Disse virksomhetene har ikke noe direkte ansvar for sikkerhet på stier, men er ansvarlig for at sykkelen som leies ut til enhver tid holder en sikkerhetsmessig forsvarlig stand, og har en opplysningsplikt ovenfor kunder på hvor det er anbefalt å sykle i deres nærområde.

• Ritt, treninger og annen klubbvirksomhet er i de fleste tilfeller organisert slik at en klubb via lisenser i NCF har forsikring for sine deltakere. Ved denne typen virksomhet er idrettslaget ansvarlig for at sikkerheten for deltakere er ivaretatt ved selve aktiviteten, men anleggseier er like fullt ansvarlig for den grunnleggende sikkerheten i anlegget.

Hvis det foregår aktivitet med eksempelvis Mountain Carts, bob-baner eller annet i anlegget der det også tilbys tilrettelagt sykling, og de andre aktivitetene tilbys fra en annen aktør, er det svært viktig at det foreligger en juridisk avtale som avklarer ansvarsforholdet for de ulike aktivitetene.

retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

Kontakt

Camilla Sylling Clausen Generalsekretær

Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner post@alpinogfjell.no

Knut Løkås Prosjektleder sommer

Hafjell Bike Park – Alpinco knut@hafjell.no

Litteraturliste

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1976-06-11-79

Lov om friluftslivet (friluftsloven). Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1957-06-28-16

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100

Lov om taubaner (taubaneloven). Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-05-22-29

Veileder for terrengsykkelbransjen. Lover og regler for planlegging, tilrettelegging og drift av stier og anlegg. (2020)

Opplysningskontoret for Terrengsykling. https://stibygg.no/wp-content/uploads/veileder-stibygg.pdf

Guide for utvikling av terrengsykkelstier og -anlegg. (2019)

Opplysningskontoret for Terrengsykling https://stibygg.no/kunnskapsbank/guide/

Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester. 2007. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. https://www.dsb.no/lover/produkter-og-forbrukertjenester/ veiledning-til-forskrift/temaveiledning-i-risikoanalyse/

Anbefalte retningslinjer for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte sykkelaktiviteter

Tur og terrengsykkel veileder. Tilrettelegging og synliggjøring av turruter. 2019. Den Norske Turistforening, Innovasjon Norge, Friluftsrådenes Landsforbund. https://www.merkehandboka.no/wp-content/ uploads/2019/03/4795_sykkelmanual_04.pdf

Informasjon om Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoners arbeid med skaderapportering: https://alpinogfjell.no/arbeid-med-sikkerhet

Ansvar og Sikkerhet i Alpine nedfarter. Bransjestandard for norske alpinanlegg. 2022. Bransjeforeningen for Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner. https://alpinogfjell.no/uploads/Bransjestandardansvar-og-sikkerhet-i-alpine-nedfarter-2022.pdf

Eksempler og maler

Eksempel på sikringsplan - Hafjell

I Hafjell har man valgt å tegne opp en enkel sikringsplan som viser plassering for konkrete sikringstiltak og skilt i anlegget, samt ruter for evakuering. Dette er en måte å gjøre det på, men det finnes selvsagt mange andre måter å gjøre dette på.

Medfølgende denne planen er det nyttig med en beskrivelse av risikomomenter og sikringstiltak pr løype, samt bilder av sikringstiltak. Dette er et eksempel:

Løype nr og navn

03 – Gressløypa

Gradering Rød – Krevende

Plassering og lengde

Beskrivelse av løype, og grad av risiko.

Fra topp Stolheis 2 til Kringelåsheisen – 1,8 km –291 høydemeter

Sti-løype med innslag av noe maskinbygget sti. Noe teknisk vanskelige partier med mye røtter og steiner, og noen partier med maskinbygget og enklere sykling. Alt i alt en løype med relativt lav fart, og derav relativt lav risiko for skader. Vanskelig å holde høy hastighet i denne løype, for utenom det partiet som er maskinbygget, men her er det også lite risikomomenter ved siden av løypen. Løypens vanskelighetsgrad tillater en god del steiner og røtter, og helhetsvurderingen av løypen er at den er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand.

Kjente risikomomenter

Faste sikringselementer i rekkefølge fra toppen

Krysningspunkter inn mot buldreløypa

Steiner/røtter

Stubber oppstått ifbm skogdrift vår 2022 Veikrysninger

Løypeskilt ved hver inngang

Helhjelm påbudt-skilt på toppen og på dølavegen. Polstringsmatte på rekkverk mot Buldreløypa ved «Wallride»

«Kryssende bilvei» skilt før 2 veikryss

«Ikke gå i løypa» skilt ved hver potensiell inngang nedenfra

Sikringstiltak God skilting

Sikkerhetsgjerde ved wallride.

Løypenære stubber oppstått ifbm skogdrift 2022 er kappet ned for å utgjøre mindre risiko.

Viktige kontrollpunkter

Bygge opp løype og svinger og sikkerhetsvurdering av hele løype før sesongstart årlig

Sjekke dreneringer - månedlig

Løse steiner, «brakebumps», vindfall, fremmedelementer – ukentlig

for ansvar og sikkerhet ved tilrettelagte

Dreneringsgrøft

Eksempel på Risikoanalyse

Analyse av nå-situasjon

Risikomoment

Kollisjon med annen stibruker eller dyr

Kollisjon med menneskeskapte elementer

Kollisjon med veitr

Fall/krasj grunnet manglende vedlikehold

Fall/krasj grunnet manglende ferdighetsnivå på krevende sti Fall fra stor høyde

Kollisjon med tr Mister kontroll og krasjer grunnet dyp drenering

Risikoreduserende tiltak

1-5

Tilstrekkelig plass for antatt volum av syklister

Gjennomtenkt plassering av graderings- og informasjonsskilt

Tydelig skille mellom startpunkt og vei. Gjerde settes opp

Jevnlig tilsyn. Vedlikeholdsplan.

Tydeligjøre vanskelighetsgrad. Informasjonsskilt.

Sette opp gjerde langs med stien.

Skilting for syklist og bilist, sjikane før veikryss for å redusere hastighet Rydde vegetasjon for bedre sikt.

Legge dreneringsrør

Anbefaling/konklusjon