alpin og fjell_nr131

alpin og fjell

Bransjeblad for det tematiserte landsdelsselskapet Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner mars 2026, 42. årgang Nr 131

Skiglede!

Kontakt oss i dag for mer informasjon e-post: geosyntia@dahl.no

SWl)SCAN

Kart- och måtspecialisten for alpina områden.

SWEPORTAL- alla data på en plats

Smidigt webbgranssnitt

Både 2D och 3D visualisering

Mat sjalv i falt och importera data

Nedladdning av hogupplost data

Rita, uppdatera och skriv ut

Latt att dela data - internt och externt

så beråttar jag

Henrik Smedberg +46 70 22 555

Innhold

Studietur til Zermatt 5

Intervju med 3 på tur 6

20 år med Telenor Karusellen 11

Bygger park i Trysil 12

Skipatruljedagen 14

Skiglede i tre skianlegg på Gol 18

Populært med kompiser og 70 + 25

Vinterferiens viktigste fritidsklubb 29

Norges største snøborg 30

Politisk arbeid i bransjeforeningen 32

Jobber for en best mulig snowpark 34

Rainbow box i Hemsedal 35

Nytt fra juss: Utlån av bakker 36

Leverandørnytt 38

Kalender: kurs og møteplasser 40

Leverandørmedlemmer 42

Bransjeadvokater 43

Samarbeidspartnere 43

Bestill materiell 43

Skiglede, gjennomslag og økende oppmerksomhet ’’

Det er noe eget med magasiner som dette når vinteren faktisk leverer.

Forsiden sier det egentlig best selv: Skiglede. Pudderdager på Rauland. Barn i Telenor Karusellen. Snøborg på Vierli. Snowpark i Ålen. Kompisdag i Vardåsen. Fulle bakker i vinterferien. Meldinger om stabile forhold, effektiv snøproduksjon og økende interesse – også fra utenlandske gjester.

Dette er ikke bare fine øyeblikksbilder. Det er resultatet av målrettet arbeid over tid.

Annonsører

AAK Safety 27

Alpma 10

Antra 24, 44

B­stedt 26

Doppelmayr 22­23

Geosyntia 2, 41

Invicta 13

InnoSnow 16

JL Toppteknik 20

Kraftex 9

Kymar 13

MND 17

Owren 31

Skiheis Service 9, 33

Sunkid 16

Swescan 3

Taubane Teknikk 28

TechnoAlpin 37

Tiroler Rohre GmbH 21

Små ideelle anlegg, drevet av ildsjeler og frivillighet. Større kommersielle destinasjoner med betydelige investeringer og helårig drift. Ulike virkeligheter – men samme fundament: Vi skaper aktivitet, mestring, arbeidsplasser og levende lokalsamfunn.

Derfor jobber vi også bredt når vi nå jobber for å påvirke bransjens rammebetingelser. Strømstøtteordninger, ENØK, tilskuddsordninger, arealpolitikk, sikkerhetskrav, beredskap, digitalisering, rekruttering. Det som styrker de store, styrker også de små. Og det som holder liv i lokalanleggene, er avgjørende for hele verdikjeden.

Alt henger sammen. Denne vinteren har vi også sett et tydelig tegn på at bransjen blir lagt merke til på en ny måte. At næringsministeren har besøkt et av våre anlegg for å lære mer om bransjen som helhet, sender et klart signal. At Kirkerudbakken – med sin historie og sin betydning for rekruttering og toppidrett – som første anlegg nå har hatt besøk av

flere stortingspolitikere, viser at vi er i ferd med å bli sett som den viktige næringen vi faktisk er. Det jobbes godt i ambassadørteamet vårt ­ det fortjener en klapp på skulderen til alle som engasjerer seg.

Alpinbransjen er ikke bare «fritid». Vi er folkehelse, inkludering, reiseliv, kompetanse, arbeidsplasser og lokal verdiskaping.

Og vi skal bruke denne oppmerksomheten klokt. Vi skal fortsette å dokumentere betydningen av det vi gjør. Vi skal invitere flere beslutningstakere ut i bakkene, til bransjemessen og til ny alpin årskonferanse. Vi skal vise frem hvordan investeringer i snøproduksjon, beredskap, sikkerhet og infrastruktur faktisk handler om forutsigbar drift og trygg aktivitet for tusenvis av barn, unge og voksne.

Når Telenor Karusellen fyller bakkene. Når BUA sørger for at utstyr ikke er en barriere. Når skipatruljene hedres for innsatsen de gjør hver eneste dag. Når vi investerer i moderne snøanlegg, digitale løsninger og kompetanse. Da bygger vi ikke bare sesong – vi bygger framtid.

Det tok tid før vi fikk den vinteren vi håpet på i år. Men nå ser vi hva som skjer når kulde, innsats og langsiktig arbeid spiller på lag.

Bransjen vår er robust. Den er omstillingsdyktig. Og den er viktigere enn mange har vært klar over. Sakte, men sikkert får vi den oppmerksomheten vi fortjener.

La oss fortsette å stå samlet – små og store, ideelle og kommersielle – og bruke dette momentumet til å sikre enda bedre rammebetingelser for hele alpin­Norge.

For det er summen av alle anleggene – fra de minste lokalanleggene til de største destinasjonene – som gjør Norge til en ekte vinternasjon. Resultatene så vi også i OL!

Jeg lar meg fortsatt imponere over alt dere gjør, står i og får til. Med ønske om en fortsatt god vinter for alle.

Vennlig hilsen Camilla

Studietur til Zermatt 25.–29. januar

Vinterens studie- og inspirasjonstur gikk til Zermatt i Sveits. 47 personer var med til denne pittoreske, bilfrie alpebyen i kanton Valais (fransk: Valais, tysk: Wallis) i sørlige Sveits, nær grensen til Italia. Byen ligger i en dal på sørsiden av de sveitsiske Alpene, ved foten av Matterhorn, et av de mest kjente fjellene i Alpene.

Tekst Runa Eggen

– Formålet med turen var inspirasjon, sier Camilla

Sylling Clausen i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner. Å lære av de som er bedre enn oss ­ på nesten alt! Læring og inspirasjon i hjertet av Sveits’ storslåtte alpeverden, med Matterhorns ikoniske silhuett som bakteppe.

Unike salgspunkter, UPS, for Zermatt

Før vi tar en sjekk med tre som var med på turen, for å høre om det var læring og inspirasjon, så presenterer vi her Zermatt, slik ChatGPT gjør det. Redaktøren fôret KI med to enkle ord: USP Zermatt. Tilbake kom dette: ��️Matterhorn opplevelsen

Zermatt ligger ved foten av det ikoniske fjellet Matterhorn, et av verdens mest kjente og fotograferte fjell — en enorm magnet for turister og fjellentusiaster.

Bilfri alpeby

Hele sentrum er bilfritt, noe som gir ren luft, stille gater og en hyggelig, trygg atmosfære uten trafikkstøy.

Helårs fjellaktiviteter

Om vinteren er Zermatt et førsteklasses skisportssted, og om sommeren tilbyr området spektakulære tur og klatremuligheter, inkludert gletsjer ski (isbre) på høyfjellet.

Moderne fjellinfrastruktur

Med et avansert nettverk av taubaner, tog og gondoler, får du enkel tilgang til høyfjellsområder, utsiktspunkter og ruter som ellers krever lang tid og erfaring.

Ingen tur til Zermatt uten å forevige Matterhorn.

Skikjøring i flotte omgivelser og Matterhorn som følgesvenn. Fra venstre Sander Kirkebøen, Lauritz Slettemoen, Ådne Holestøl Hognerud og Gaute Trøim. Foto Guro Pålgårdhaugen

Intervju med 3 på tur

Andreas Haverstad, styremedlem og eier i Gålå Alpin og Aktiv AS

Guro Pålgårdhaugen, prosjektleder SkiGeilo Utvikling AS

Kristine Pedersen, markedssjef Hafjell

Spørsmål

Hva synes du om turen?

Andreas:

Veldig bra tur, både inspirerende og sosialt.

Guro:

Inspirerende, lærerik og morsom. Det er imponerende å oppleve et anlegg som kombinerer høy kvalitet, tydelig identitet og gode naturopplevelser – med Matterhorn som konstant bakteppe. Samtidig setter jeg stor pris på selve rammen rundt turen, med gode diskusjoner og samtaler med kollegaer fra bransjen. Dette er alltid et av årets høydepunkter!

Kristine:

Veldig inspirerende – og en god påminnelse om hvor høyt nivå det er mulig å legge seg på når en hel destinasjon drar i samme retning. I tillegg er det alltid nyttig å kombinere faglig påfyll med noen fine svinger i alpene.

Spørsmål

Dere møtte flere «prominente» personer i Zermatt. Var det noen som gjorde spesielt inntrykk?

Andreas:

Foredraget med CEO og styreleder i heisselskapet var veldig spennende der de forteller om en reise de siste 20 årene hvor de har gått fra negativ drift og utvikling til veldig god lønnsomhet og en eventyrlig utvikling.

Guro:

Selv om jeg kjente på høydesyken på over 3000 moh, synes jeg Martin Hug og Franz Julen forklarte strategien til «Matterhorn Zermatt Bergbahnen» på en enkel og tydelig måte med fire grunnpilarer: kvalitet, service, innovasjon og investeringer – med destinasjonssamarbeid, «premium price», digitalisering og bærekraft som ramme. Det var flere som skilte seg ut. Selv fikk jeg ikke snakket med han,

men noen av mine kollegaer spiste middag med selveste «Head of Tourism» Paul Marc Julen, hvor de hadde mange spennende og interessante diskusjoner.

Kristine:

Det som gjorde mest inntrykk var hvor jordnært de snakket om store resultater. Det var lite «hokus pokus» og mye langsiktig arbeid, samarbeid og gjennomføring – ikke så ulikt hverdagen i et norsk skianlegg, bare med litt høyere fjell rundt.

Spørsmål

Var det noe du la merke til i Zermatt, på turen eller i foredragene du umiddelbart tenkte at du ville hjem å gjennomføre?

Andreas:

Måten de har klart å beholde lokalt eierskap i hele verdikjeden og har fått engasjert med seg lokalbefolkning i utviklingen av destinasjonen, hvor stort sett alt av verdiskapning gjøres av lokale. Dette har vi mye å lære av.

Guro:

Det som virkelig skilte seg ut, var hvor sømløst digitalisering er integrert i gjesteopplevelsen på destinasjonen. Spesielt appen deres er noe jeg er misunnelig på, og noe jeg har drømt om for SkiGeilo i lang tid! Én ting er bookingløsning og markedsføringsmulighetene som er mulig med en app, men jeg liker spesielt muligheten for å kunne publisere informasjon og driftsmeldinger i sanntid, uten at dette skal «forstyrre» markedsføringsbudskap ift. kanalbruk.

Kristine:

Ja, definitivt – men den typen inspirasjon holder vi helst litt for oss selv til den dukker opp i Hafjell.

Spørsmål

La du merke til noen spesielle sikkerhetstiltak i bakkene?

Andreas: Nei

Guro:

Nå må jeg tenke litt… Merket ikke til noen spesielle sikkerhetstiltak i bakken, utover det som er forventet. Bet meg derimot merke i at de hadde en egen SOS­knapp inne i appen, som gjør det enkelt å få rask kontakt med skipatrulje ved eventuelle ulykker.

Kristine:

Det var tydelig at sikkerhet sitter i ryggmargen på hele destinasjonen. Alt fra merking til informasjon og løypepreparering ga en følelse av kontroll og profesjonalitet – det er rett og slett vanskelig å ikke føle seg trygg når alt er så gjennomført.

Spørsmål

Hvis du ble inspirert, hva inspirerte deg?

Andreas:

Det er imponerende og inspirerende å se hvordan de har opparbeidet infrastrukturen gjennom mange tiår, og at den likevel fungerer så sømløst.

Guro:

Arkitekturen. Den tradisjonelle alpe­ og chaletstilen er SÅ lekker, og jeg savner mer av den i fjellnorge! Materialbruk med nydelig treverk og stein går igjen både på overnattingssteder, serveringssteder og i butikker. Selv nyere bygg føles som en naturlig del av landskapet og historien, hvor alt er bevisst plassert og utformet. Vi var heldig og bodde på et nyoppusset rom på Hotel Alpenhof, som var «right up my alley». Her kombinerte de tydelig eldre materialer med moderne fliser og kontrastvegger som skapte et eksklusivt, men hyttekoselig, uttrykk.

Sjarmerende Zermatt. Foto Guro Pålgårdhaugen

Kristine:

Jeg ble inspirert av hvor konsekvente de er på identitet og opplevelse. Alt henger sammen, fra skilting til servering og service. Det føles ikke som enkelttiltak, men som et sted som har bestemt seg for hvem de er – og faktisk lever etter det.

Spørsmål

Er det noe annet du sitter igjen med fra turen du har lyst til å fortelle om?

Andreas:

Veldig bra opplegg som er arrangert av Camilla og co, både lærerikt, sosialt og inspirerende.

Guro:

Det var interessant å se hvor sterkt det lokale eierskapet preger Zermatt. Det er tydelig at destinasjonen er bygget og utviklet av aktører som har røtter i bygda og et langsiktig perspektiv på utviklingen, og at det er noe de er svært stolte av.

Kristine:

Det jeg sitter mest igjen med er hvor mye kraft det ligger i godt samarbeid. Når heisselskap, overnatting, servering og aktiviteter spiller på lag, blir resultatet ganske imponerende. Det er en fin motivasjon å ta med seg hjem – selv om vi kanskje må nøye oss med litt lavere fjell enn Matterhorn.

Inspeksjon av infrastruktur

Skiheis Service AS tilbyr i samarbeid med Unstad AS visuell og spesiell inspeksjon iht. NS-EN 13018, NS-EN 1709 og tilstandsvurdering iht. NS 3424.

Våre medarbeidere har opplæring i inspeksjonsmetodikk, tilstandsgradering og bruk av Unstad AS feltmanual for taubaner.

Vi inspeserer iht. krav fra Statens jernbanetilsyn:

• Master og traverser

• Driv- og vendestasjoner

• Fundament

• Fotplate til mast

• Forankringsbolter

• Oppheng til rullebatterier/ løpehjul

• Bærende konstruksjoner

Ta kontakt for avtale.

• Brukte maskiner og deler • Sporsettere for løype- og alpinmaskiner • Overhaling av hydraulikkmotorer og -pumper

20 år med Telenor Karusellen

I snart to tiår har Telenor Karusellen vært et av landets mest populære skiarrangementer for barn.

Til sammen har over én million barn deltatt i Telenor Karusellen – et samarbeid mellom Telenor, Norges Skiforbund og idrettslag over hele Norge. Telenor Karusellen går for å være skisportens viktigste rekrutteringstiltak.

Nytt for året er at alpinanleggene er invitert med på feiringen. Dette gir alpinanleggene en unik mulighet til å vise seg frem for en ny generasjon med skikjørere.

Karusellrenn i mange anlegg

Det skal være enkelt å være arrangør av Telenor Karusellen. Norges Skiforbund sørger for alt det praktiske, slik at alpinanleggene kan konsentrere dere om å skape gode opplevelser. Helt kostnadsfritt får alpinanleggene som melder seg på som arrangør en komplett arrangørpakke med start­ og målseil, arenaseil og arrangørvester, startnummer til deltakerne, fleecebuff eller pannebånd i premie til alle barna, og profilering i Skiforbundets kanaler.

Det er som skiforbundet sier:

’’

Alt leveres uten kostnad – et ferdigpakket arrangement som bare trenger snø og smil.

Her blir det Telenor Karusellen i vinter Å være arrangør av et Telenor Karusellrenn gir mye. Aktivitet i anlegget, flere familier på besøk, økt synlighet for anlegget, bedre rekruttering til lokale klubber og økt heiskortomsetning. I mange alpinanlegg er det Telenor Karusellrenn i vinter.

1. Arena Overøye Stordal Alpinsenter

2. Beito Resort

3. Bortelid Skisenter

4. Fefor Skisenter

5. Furutangen Skisenter

6. Golsfjellet Alpinsenter

7. Gol Skisenter

8. Myrkdalen Fjellheiser

9. Rauland Skisenter

10. SkiGeilo

11. Solheisen

12. Strandafjellet Skisenter

13. Vaset Skiheiser

På skiforbundets hjemmeside er det oppdatert informasjon om renn, tid og sted.

Mange barn er med Rennene er godt i gang. Hos Rauland Skisenter ble det arrangert Telenor Karusellen lørdag 24. januar. Det var 30 barn med, og det ble et fint arrangement.

Hos Arena Overøye Stordal Alpinsenter ble det arrangert renn tirsdag 17. februar. Det var 40 barn som deltok i «herlig snøvær».

Arena Overøye Stordal Alpinsenter 17. februar. Snøvær og 40 barn på startstreken.

Bygger park i Trysil –

henter inspirasjon i Laax

Odd Roar Solerød er parkbygger i SkiStar Snow Park Trysil. Blå, rød og svart linje, proppfull med elementer, ligger side om side. En annen park som betyr mye for Odd Roar er parken i Laax i Sveits. Der er det mye inspirasjon å ta med seg hjem!

Odd Roar har lang fartstid i Trysil. Sist han jobbet i Trysil var sesongen 2020/2021. Etter det, dro han «ut», ble «headhuntet» til Laax som parkbygger.

Ledende

Laax er en av Europas største parkdestinasjoner. Hvert år i januar arrangeres Laax Open, Europas største konkurranse innen freestyle­snowboard og freeski, en prestisjetung konkurranse med Europas største halfpipe og en slopestylebane av høyeste kvalitet. Det er rundt 250 internasjonale utøvere som deltar, både verdensmestere og OL­deltakere.

Odd Roar Solerød, parkbygger og parkkjører. Drømmekombi! Foto Jonas Sjögren

Da Odd Roar jobbet i Laax, hadde han ansvaret for bygging og prepping av pro­line, den største hopplinja. Det gjorde at han fikk muligheten til å jobbe med Laax Open – noe han fremdeles gjør. Fra 4.–19. januar bodde han på fjellet i Laax og jobbet lange dager med Laax Open.

Inspirasjon

Odd Roar ønsker å tilby et produkt i Trysil som de har i Laax. Han ønsker at kjørere her hjemme skal få utvikle seg på samme nivå. Årets arrangement i Laax var preget av lite snø, og de som bygde måtte skrape sammen all snø de fant for å få til coursen.

– Det ble en ganske enkel løype uten alt for mye kreativitet. Men det ble en løype jeg tror de aller fleste var veldig fornøyd med, sier Odd Roar. Laax Open er uansett veldig stort og kult. Og fra Laax generelt er det mye inspirasjon å ta med seg. Hele resorten har et eget syn på freestyle som er ganske unikt. Parken står veldig høyt i fokus, ikke bare pro­linen og superpipen, men også alt rundt. Ombygginger av parken skjer flere dager i uken, slik at det alltid er noe nytt og spennende som dukker opp. Der det er mulig, blir pipefresen brukt slik at man har buer gjennom hele

Quarterpipen i bunn av Laax Open i 2022 – et godt minne! Foto privat

parken. For å gjøre det effektivt bygde de en egen hurtigkobling, slik du ser på gravemaskiner, så man kunne bytte mellom pipefresen og skjæret på et halvt minutt istedenfor å bruke 30 min på og 30 min av hver gang man må bytte.

Parken i Trysil

Odd Roar forteller om parken i Trysil. Han trives og er stolt over jobben de gjør i parkcrewet. Årets park er han veldig fornøyd med!

– Det er tre gode linjer fra topp til bunn, fra venstre mot høyre er det en blå linje, en rød og en svart linje.

I den blå linjen er det tre hopp og en blanding av 11 forskjellige bokser og tubes. I den røde linjen er det fem hopp og en blanding av 10 forskjellige rails. I den svarte linjen er det tre hopp og seks rails. Størrelsen på hoppene strekker seg fra de minste i blåparken på 4 meter til det største i den svarte linjen på 20 meter.

Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått en naturlig progresjon på alle hoppene, slik at det ikke er så stort sprang fra de blå til de røde og til de svarte. I tillegg har vi fått i gang den gamle Zaugg 13 fot høye pipefresen som vi har brukt på sidene av mange av hoppkulene.

Bransjekontakt

På spørsmål om parkbyggere i Norge har kontakt og samarbeider på noe vis, så sier Odd Roar at parkbyggermiljøet er jo ikke veldig stort, så mange kjenner hverandre veldig godt, de ringes, sender bilder og diskuterer ting.

– Emil Fossheim er den jeg snakker mest med, og han var en av dem som fikk meg inn i parkbygging i 2008/2009. Han jobber i Mushroom Crew og bygger parker for anlegg i hele Norge. Han sørger blant annet for at Marcus Kleveland har en god treningsarena hjemme på Dombås.

Men viktigst av alt er å snakke med dem som bruker parken til daglig, det er de vi bygger for! Jeg bruker parken selv også – jeg bygger min egen lekeplass som veldig mange har glede av, smiler Odd Roar fornøyd.

Fordi den har roterende deler og går på strøm, fikser vi det

Kymar er spesialister på drifting av skiheiser. Vi foretar service, tilstandskontroll, vedlikehold, omvikling og overhalinger, eller tar ansvaret for vedlikeholdsprogrammet for heisen din. Og vakttelefonen vår er selvsagt betjent 24/7.

... Og trenger du noe nytt, så ordner vi det også.

Vi kan også skaffe deg ny motor, gir, børster, lager og andre reservedeler.

KYMAR - Keeps your machinery running.

Kontakt oss på 800 40 700 Moss • St avanger • Trondheim • Bergen

Forleng

oljeskiftintervaller – bytt olje når nødvendig

Kontroller maskineriets helsetilstand – unngå havari i høysesongen

Send 50 ml brukt olje til:

Invicta AS

Du vil motta innen 48 timer (etter mottak i vår lab) en rapport pr e-post med analysesvar, kommentarer og anbefalinger.

Tenk sikkerhet, vedlikehold, økonomi og miljø!

Invicta AS

Trondheimsveien 436b

0962 Oslo

Tel 22 90 13 80

Faks 22 90 13 89 post@invicta no www invicta no

Dei står på for å gjera fjellet trygt for alle

Den internasjonale skipatruljedagen (ISPD, International Ski Patrol Day) ble markert i mange små og store anlegg 10. februar. Dette var femte gangen det ble markert en slik dag.

Første gangen det ble markert en internasjonal skipatruljedag var 10. februar 2022. Ideen og initiativet kom fra Helly Hansen. Med lang tilknytning til ski­ og fjellmiljøer ønsket de å skape en felles dag for å anerkjenne ski­ og fjellpatruljer verden over.

Formålene med den internasjonale skipatruljedagen er blant annet:

• Å hedre ski­ og snøpatruljer for deres viktige innsats – inkludert sikkerhetsarbeid, førstehjelp, beredskap og redning.

• Å skape mer bevissthet om sikkerhet i fjellet og hvor stor rolle patruljene spiller for at folk skal kunne ferdes trygt i snø og skibakker.

• Å oppmuntre brukere og besøkende til å takke patruljene, både via sosiale medier og aktiviteter i egne lokale skianlegg.

• Å støtte ski­ og fjellpatruljers arbeid praktisk, gjennom kampanjer og donasjoner. For eksempel har Helly Hansen ved tidligere markeringer donert en del av salget til organisasjoner som jobber med ski­ og snøsikkerhet globalt.

Kilde: ChatGpt

Også her til lands fikk skipatruljene en god klapp på skulderen i sosiale medier. Her er et lite utdrag fra noen anleggs Facebook­sider:

Arena Overøye Stordal Alpinsenter

Gratulerer med Skipatruljedagen. Tusen takk til alle i skipatrulja som gjer ein heilt fantastisk jobb – tryggleik, smil og innsats i bakken betyr meir enn de trur. Ein flott kveld saman med Stordal Alpint. Skileik, kryssing og aktivitetar – skikkeleg kjekt opplegg for små og store.

Voss Resort

Nils Kløcker Predstrup har jobbet i skipatruljen i Voss i 16 år.

Denne vinteren så langt har det vært veldig fint og stabilt vær, med mange soldager og temperaturer godt nede på minussiden. Det har gjort snøproduksjonen effektiv og løypene gode, selv om vi ikke har hatt samme mengde snø i terrenget som vi vanligvis har. Relativt lite snø i terrenget utenfor løypene gjør at skipatruljen må sikre løypekantene mer enn vanlig for å redusere skadepotensialet for gjestene våre.

«I dag feirer me den internasjonale skipatruljedagen! Ein stor takk til den dyktige gjengen i skipatruljen vår. Dei står på dag ut og dag inn, både framme i løypene og bak i kulissane, for å gjera fjellet trygt for alle.»

Myrkdalen

«I dag feirar me den internasjonale skipatrulje­dagen! Bak kvar trygge tur i bakken står eit dyktig og engasjert team. Takk for innsatsen de gjer – kvar dag – for ei trygg og god skioppleving.»

SkiStar Trysil

«I dag er det «Ski Patrol Day». Skipatruljen vår er en herlig gjeng som gjør skidagen vår tryggere. Vi gir dem en tommel opp og tenker litt ekstra på den viktige jobben de gjør hver dag.»

Se skipatruljen i Trysil i aksjon: Laget av SkiStar Trysil

SkiStar Trysil. Skipatruljene Håvard Lund og Edvin Jobing trener på pulkkjøring. Skipatruljene bruker pulk til utfrakting av pasienter i bratt lende og offpist. Det er en krevende oppgave som det er viktig å trene på.

Sunnmørsalpene Skiarena Fjellsætra

«Det er den internasjonale skipatruljedagen i dag. Ser du ei skipatrulje, gi en high five! Takk for jobben dokke gjer!»

Oppdal Skisenter

«I dag hedrer vi Skipatruljen ­ som hver dag, fra morgen til kveld, holder løypene åpne, trygge og bistår de som trenger assistanse! Tusen takk for innsatsen dere legger ned

Se skipatruljen i Oppdal i aksjon: Laget av Marius Nilsen

Oppdal Skisenter. Terje Steen og Benjamin Steen, far og sønn og skipatruljer i Oppdal.

Foto Marius Nilsen

Kobra™ blir ännu effektivare med nästa generations nucleatorer. Samma höga snöprestanda i marginaltemperatur men med halverad luftförbrukning*. Mer snö för pengarna och mer miljövänligt.

* 300 l/min tryckluft Kan eftermonteras på befintliga Kobra™.

innosnow.com

Fredrik Hedin • 073-974 67 34 • fredrik@innosnow.com Johan Erling • 070-366 65 45 • johan@innosnow.com

Över 1 200 Kobra™ sålda de senaste fyra åren

Tekst Runa Eggen

Skiglede i tre skianlegg på Gol

Gol er kjent for å være et knutepunkt i Hallingdal. Om vinteren er det også kjent som et alpint knutepunkt. Innenfor en radius på bare noen få kilometer ligger det tre skianlegg: Gol Skisenter, Storefjell Ski- og akesenter og Golsfjellet Alpinsenter Bualie.

Det skisenteret som er nærmest sentrum er Gol Skisenter, tidligere Skagahøgdi Skisenter. De to andre skisentrene ligger på Golsfjellet. Kjører du opp fra sentrum mot fjellet, møter du først Storefjell Ski­ og akesenter, idyllisk plassert ved foten av Golsfjellet, ca. 20 minutters kjøring fra Gol sentrum. Etter ytterligere noen minutter kommer avkjøringen ved Hallingen. Da er det ca. 6 km til Golsfjellet Alpinsenter Bualie.

Mange muligheter

Med tre skianlegg så tett på hverandre, blir det surr for gjestene?

Overraskende nok sjelden, er kommentaren fra aktørene på Gol til det. Skiltingen fra sentrum er tydelig, og de fleste som bestiller overnatting får god informasjon om hvilket anlegg som ligger nærmest. Mange opplever faktisk det motsatte av forvirring – nemlig valgfrihet.

For ikke bare er det tre skisteder på Gol, innenfor en radius på 1 time, når du mange anlegg i Hallingdal og Valdres. Dette ses på som et pluss. Avstandene er korte nok til at det er enkelt å variere fra dag til dag.

Samarbeid

Som et eksempel på at skistedene i Hallingdal gjerne vil ha besøk av hverandres gjester, har Gol Skisenter 50 % rabatt på dagskort for alle som kan vise til skipass fra et skianlegg i Hallingdal. Dette gjelder også for besøkende som har sesongkort fra Bualie og Storefjell. Også Bualie gir 50 % rabatt ved fremvisning av sesongkort i en av de andre heisene.

De tre skisentrene på Gol driver selvstendig og har sin egen profil og drift, men de har samarbeid ved behov. Et annet konkret eksempel på samarbeid når det kommer til skipass, er at Gol Skisenter og Golsfjellet Alpinsenter Bualie tilbyr et felles sesongkort. Storefjell Ski­ og Akesenter er ikke med i dette sesongkortsamarbeidet. Geografisk plassert er det like langt til Valdres som til Gol, og

de har i mange år vært en del av Valdreskortet. Valdreskortet er et felles heiskort for 7 skisteder i Valdres­regionen og Golsfjellet. Kortet gir adgang til Valdres Alpinsenter, Beitostølen, Raudalen, Tyin­Filefjell, Storefjell, Stavadalen og Vaset.

Heis på Golsfjellet

I mange år har en fysisk sammenkobling mellom Storefjell og Golsfjellet Alpinsenter Bualie ligget i kommuneplanen. Nå har dette gått igjennom i den nye planen. Reguleringsarbeidet er i gang, men dette er også tidkrevende.

Det er ikke satt spade i jorda ennå. Men veien videre er at så snart som mulig skal det tas ut traséer. Golsfjellet Alpinsenter Bualie demonterte en t­krokheis for noen år siden, til fordel for en stolheis. Planen er at det er denne som skal koble sammen de to anleggene på Golsfjellet.

En sammenkobling vil knytte sammen Golsfjellet på en helt annen måte, og det blir et helt annet produkt å selge inn. Det vil gjøre det mulig å kjøre på tur, ikke bare opp og ned.

’’

En

klar oppfordring fra Golsfjellet Alpinsenter Bualie:

Tre på Gol

Golsfjellet Alpinsenter Bualie har to heiser (inkl. ny stolheis), bakker for både nybegynner og erfaren, terrengpark med hopp og rails. Skiutleien har utleie av alpint, snowboard og pulk, Mountain Carts både vinter og sommer. Alpinsenteret høyeste punkt er på 1090 moh. Alpinsenteret har kafé og bar.

Halve prisen. Gol Skisenter hadde en tøff vintersesong i fjor. Dårlig vær og problemer med å få anlegget opp og gå. I år har anlegget tatt noen grep for å få folk tilbake på ski. Ett stort og modig grep er halvering av prisen på sesongkort. Det har hjulpet, det har stimulert til mer aktivitet og flere på ski!

Gol Skisenter, 860 moh, ligger kun fem minutter fra Gol sentrum. Her er det to heiser, en t­trokheis og en koppheis, 14 nedfarter, terrengpark og barneområde. Skiutleie, varmestue og servering.

Storefjell Ski- og akesenter eies og driftes av Storefjell Resort Hotel. Høyeste punkt er toppstasjonen til øverste heis, 1149 moh. Her er det tre heiser, åtte nedfarter, et stort barneområde, terrengpark og en egen kjelkebakke (med spesialkjelker).

Anlegget er en viktig del av den helhetlige satsingen på aktiviteter rundt hotellet – særlig for å fylle 300 hotellrom og 24 leiligheter i vintersesongen. Event, kurs og konferanser er viktige områder.

www.toppteknik.se

TOPLIFT

Vi har nu levererat 87st av vår egna skidlift.

Totalleverantör till skidanläggningar

Vi projekterar, dimensionerar och levererar kompletta snösystem, pumpstationer och skidliftar. Vi lagerför ett stort sortiment av rör och rördelar, ventiler, slangar, hydranter, kopplingar mm.

Senaste liftarna

Bodö

Nybro

Åland Germundö

Branäs (har 7st)

Hovfjället

Hudiksvall

Kungsberget (4st)

Kil Frykstabacken

Oskarshamn 2st

Hornindal

Les Deux Alpes i Frankrike 2st

Baqueira Spanien

Vi har en mycket omfattande egen tillverkning av rör och rördelar vilket borgar för god kvalitet och effektiv hantering.

Vi saluför vår egna knapplift och våra egna snökanoner TOPGUN.

TRM

PIPE SYSTEMS

For den beste fjellopplevelsen

Skianlegg rundt om i verden velger heiser fra Doppelmayr Group. Vi er en pålitelig partner og nøyer oss ikke før vi har gitt deg og dine gjester den beste opplevelsen på fjellet. Våre innovasjoner bygger på mangeårig erfaring. De skall sterke din destinasjon og skape trygge anlegg for besøkere og driftspersonell. Derfor forbedrer vi stadig våre heisers teknologi og kvalitet. Det er sånn vi har blitt verdensledende innen komfortable og sikre alpine transporter. Vi gleder oss til å møte deg på alpine bransjemessen i Sundvolden i mai.

doppelmayr.com

Mountain Coaster

– mer aktivitet i alpinanlegget i sommerhalvåret.

• Lav vekt på kjelkene muliggjør bruk av eksisterende infrastruktur som slepe- og stolheiser, gondol-heiser eller din egen fjelltransportør.

• Betydelige besparelser i byggekostnadene.

• Eksisterende infrastruktur kan brukes hele året.

• Bærekraftig og miljøvennlig konstruksjon.

• Enkelt vedlikehold av hele anlegget.

• Oppfyller DIN ISO 19202 og Oenorm S 4730.

Scan QR-koden og les mer

Sikrings- og skiarenautstyr

Ta info og sikkerhet overfor dine gjester og tredjeperson på alvor. Vi leverer det du trenger til ditt formål.

Antra er eneforhandler av de originale TS-10 mattene fra TatamSport. Vannavstøtende fyll, mindre vekt, større støtabsorbering. Utbyttbart trekk. Alle typer og til alle formål i alpinanlegg.

AVSPERRING STANDARD/EGNE MÅL

Populært med kompiser og 70 +

Tekst Runa Eggen

Foto Vardåsen Skisenter

Andre juledag kom kulda til Vardåsen Skisenter i Asker, og siden da har det vært stabilt kaldt og forutsigbart.

Natursnø har det også kommet med jevne mellomrom, og det gjør at skogsløypene kan benyttes, noe som utvider anlegget med flere muligheter. Mye snø i omgivelsene trekker mange folk ut i bakken.

Driftsleder David Strand er fornøyd med tingenes tilstand, og synes der er hyggelig å se mer av en ny aldersgruppe på ski.

– I vinter har Vardåsen Skisenter startet med gratis skikjøring for aldersgruppen 70+. Flere i den gruppen har sagt at dette er veldig positivt. De hadde ikke hatt økonomi til å kjøre på ski hvis det ikke hadde vært for dette. Dette tiltaket er blitt tatt ekstra godt imot, sier David. Vi er opptatt av inkludering og mangfold både for eldre og unge.

Lavterskel

Inkludering er også «kompiskveld­tilbudet». I hele vinter er det «kompiskveld» på fredager. Det betyr at de som har sesongkort kan ta med venner på kveldskjøring til en kveldskortpris for kun kr 50. I ferier er «kompiskveld» omgjort til «kompisdag».

BUA i Vardåsen Skisenter er populær. Slik at alle som vil skal få komme seg ut i bakken, er det kjøpt inn en del nytt utstyr, og det er flere åpningsdager. BUA holder åpent hver fredag og lørdag, samt ekstra i vinterferien.

– Det blir spennende å se om det fremdeles blir tomt for ski og utstyr på fredager og lørdager, sier David. Vardåsen Skisenter skal være et lavterskeltilbud. Det er sterk politisk vilje for det i Asker kommune. Alle grunnskoler blant annet får tilbud om en gratis skidag. Det er kanskje det beste med alle tilbud vi har. Det gjør også at flere kommer tilbake senere og kjører på egenhånd.

Nyheter og innkjøp

David Strand forteller videre at de har fått noen midler denne sesongen til å oppgradere med skileiker, og han håper det kan få flere ungdommer til å benytte anlegget flere dager.

En nyhet i en annen priskategori er helt ny tråkkemaskin og scooter.

– Det er ingen grunn til å ikke tenke litt stort, selv om vi er litt små, smiler David Strand fornøyd. Det er viktig for arbeidsmiljø og sikkerheten for brukere og ansatte.

Ny tråkkemaskin betyr mye! Det ble vedtatt av kommunestyret i 2024 å oppgradere maskinparken, for å sikre forutsigbar drift. Driftsleder David Strand til venstre.

BEREDSKAP FOR TRYGG SKIHEISDRIFT

Å drive alpinanlegg trygt handler om ansvar – for både gjester og ansatte. Redningsberedskap er en forutsetning for sikker og stabil drift.

Vi hjelper alpin- og taubaneanlegg med å sikre:

‣ Trygg drift gjennom realistisk og praktisk redningstrening

‣ Lavere risiko med standardiserte metoder og riktig utstyr

‣ Etterlevelse av krav i henhold til NS 9610

‣ Forutsigbar drift med tydelig dokumentasjon og systematisk oppfølging

‣ Profesjonell håndtering når situasjoner oppstår eller tilsyn gjennomføres

Vi kombinerer redningskurs og kvalitetsutstyr i én helhetlig løsning. Mannskapet trener på egne installasjoner og med eget utstyr – under realistiske forhold.

Kontakt oss for redningstrening og helhetlig beredskapsløsning.

Vinterferiens viktigste fritidsklubb

Debattinnlegg fra Romerikes Blad Skrevet av Camilla Sylling-Clausen

I vinterferien fylles små alpinanlegg over hele landet av barn og unge. På Romerike gjelder det Varingskollen, Hurdal og Marikollen.

Det som kan se beskjedent ut på kartet, er i praksis en av lokalsamfunnets viktigste møteplasser. Her skapes fellesskap, mestring og vinterglede.

I Norge finnes det over 100 slike anlegg. De er fritidsklubb, treningsarena og inkluderingsarena i ett. Et lavterskeltilbud rett utenfor døren – også for dem som ikke finner seg til rette i organisert idrett.

Inaktivitet

Samtidig øker fysisk inaktivitet, mange faller fra idretten i tenårene, og psykisk uhelse blant barn og unge er en av vår tids største utfordringer. Vi snakker mye om forebygging og inkluderende møteplasser. Men når budsjettene legges, prioriteres de ikke alltid.

Små alpinanlegg er en del av løsningen – men behandles ikke som det. For noen er bakken starten på en idrettskarriere.

For de fleste er den en trygg arena for lek, ansvar og mestring. Her opplever 7-åringen å få det til.

Her lærer 12­åringen å håndtere fart og risiko. Her får 15­åringen sin første jobb i varmestua. Her møtes lokalsamfunnet på tvers av generasjoner.

Kostnader

Likevel kjemper mange anlegg for å overleve. Høye strømpriser, kortere sesonger og nødvendige investeringer i sikkerhet og klimatilpasning presser øko­

nomien. Små, lokale aktører har begrenset buffer. Når kostnadene øker, finnes det få ordninger som faktisk treffer dem. Skal de bestå, må politikken bli mer enn festtaler.

For det første må energikostnadene håndteres mer forutsigbart. ENØK­ordninger må tilpasses små anlegg, og det bør etableres en forutsigbar «Norgespris» på strøm for samfunnskritisk fritidsinfrastruktur. Snøproduksjon og heisdrift avgjør sesongens lengde. Strømregningen kan ikke være et lotteri.

For det andre trengs investeringsmidler. Det må etableres en målrettet tilskuddsordning for sikkerhets­ og klimainvesteringer. Små anlegg må få reell tilgang til spillemidler eller egne investeringsrammer. Kravene til sikkerhet og bærekraft er riktige – men de må følges av finansielle verktøy som gjør dem gjennomførbare.

Infrastruktur

For det tredje må alpinanlegg anerkjennes som det de er: infrastruktur. De bør likestilles med svømmehaller og andre idrettsanlegg i kommunale prioriteringer og få en tydelig plass i nasjonale folkehelseog oppvekststrategier. Når kommunene forventes å jobbe systematisk med forebygging, må arenaene som faktisk brukes av barn og unge tas med.

Dette handler ikke bare om ski. Det handler om hva slags lokalsamfunn vi vil ha – og om vi mener alvor når vi sier at barn og unge skal ha tilgang til aktivitet og mestring, uansett hvor de bor.

Bredden skaper toppen. Uten de over 100 små anleggene ville vi heller ikke hatt de store idrettsøyeblikkene. De små alpinanleggene er ikke små i betydning. De er store i verdi – for folkehelse, inkludering og levende lokalsamfunn. Nå må politikken gjenspeile det.

Norges største snøborg

Rauland Skisenter består av tre skiområder. Tiur, Hotardalen og Vierli.

Tiur og Holtardalen har 12 heiser og 26 nedfarter med totalt over 20 kilometer med nedfarter. På Vierli er det 1 barneheis og 1 barnebakke. Barneheisen har åpent hver helg og hver dag i ferier.

Aktivitetsområdet på Vierli er populært, og nå er det veldig populært. Norges største og kuleste snøborg er grunnen til det. Det er femte året den magiske snøborgen bygges på Vierli, og det har blitt en svært populær attraksjon å besøke.

Daglig leder hos Rauland skisenter, Kristin Larsen, forteller litt mer.

– Snøborgen har på mange måte blitt et varemerke på Vierli og et tilbud som passer godt inn i denne delen av skianlegget. På Vierli har vi valgt ha fokus på et bredt spekter av aktiviteter, spesielt rettet mot de minste. Her har vi barneheis, lekeplass, aktivitetsløyper, miniscooter bane, snøborg, langrennsløyper osv.

Borgen blir mye brukt, både dag og kveld, og vi får veldig mange henvendelser om at dette er noe spesielt barna synes er veldig spektakulært og gøy! Vi har en del dagsbesøk som kommer på grunn av borgen. Så vi opplever den som en god inndrager. Den er også et skikkelig blikkfang, og ikke minst et fotoikon så den markedsmessige verdien er stor.

Kristin Larsen forteller videre at de har hatt en veldig bra sesong så langt, med omsetningsøkning i både desember og januar. Det har vært stabilt kaldt vær og ok med snø selv om de selvsagt ønsker seg mer. Da vinterferien startet i uke 8 meldte Rauland Skisenter om strålende forhold, sol og mer snø på vei. Mange koser seg i fjellet, noe gladbildet av pudderjenter vitner om.

Fakta om snøborgen

• Over 620 kvadratmeter stort med 2750 kubikkmeter snø.

• 500 kvadratmeter borgområdet (ferdig bygd).

• Det høyeste tårnet måler 6,5 m fra bakken.

• Tre sklier: To hovedakesklier i forskjellige høyder og én tunnelsklie.

• En quarter pipe til å skli og klatre i.

• Én enkel inngang, én klatreinngang, én tunnelinngang og seks forskjellige klatreruter gjennom hele slottet.

• Borgen er lyssatt slik at leken kan fortsette selv om det har blitt mørkt.

• Borgen er bygd av Shapecrew Norway, og de brukte 10 dager (6­8 personer) for å lage kunstverket. Det er brukt gravemaskin, tråkkemaskin, spader og motorsag for å lage borgen.

Av Sigbjørn Aanes, styremedlem og politisk rådgiver i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner

Politisk arbeid i bransjeforeningen

– kunnskap og kjennskap

Nylig var verdenseliten samlet til det årlige World Economic Forum i Davos. Det er lett å tenke at en slik samling av verdens elite ikke er relevant for oss selv om arrangementet ligger i en alpelandsby, men i år la de frem rapporten «sports for people and planet». Den viser at «sportsøkonomen, som vår bransje er en del av har god vekst. Vi har forutsetningen for å vokse betydelig mer i Norge, men da må norske politikere også legge til rette for det.

Norske fjell og alpinanlegg er i en del områder en drivkraft i norsk reiseliv, friluftsliv og lokal verdiskaping. Dette er det dessverre alt for få som vet om.

Resultatet av Stortingsvalget i 2025 resulterte i historiske mange nye representanter. For vår bransje betyr det både muligheter og utfordringer. Utfordringen ligger i at det er mange representanter som ikke kjenner vår bransje, og muligheten ligger i det samme. De er nye, de ønsker kunnskap og vi har en plan for å gi dem det.

Hvem i rikspolitikken er viktige for oss

Hvem i rikspolitikken er viktige for oss

Kulturdepartementet og Familie- og kulturkomiteen

Ansvar for idrett, kultur og frivillighet, der spille -/tippemidler er et sentralt virkemiddel

Klima - og miljødepartementet og Energi- og miljøkomiteen

Ansvar for støtteordninger som fremmer energi- og klimateknologi, inkludert Enova

Næringsdepartementet og Næringskomiteen

Komiteen har ansvar for reiseliv

Finanskomiteen

Fastsetter de endelige bevilgningene som de øvrige komiteene foreslår

Vårt politiske arbeid handler om å åpne dører, fjerne hindringer og bygge fundament for vekst. Den innsatsen vi alle gjør, gir over tid ringvirkninger for alle som er en del av bransjen.

’’

Kort oppsummert skal vi gjennom økt kunnskap og kjennskap over tid få større innflytelse.

Alle kan bidra

Det viktigste er å skape forutsigbare rammer som gir trygghet og langsiktighet for alle aktørene – enten du driver et stort eller lite anlegg. Nettopp her kommer litt av vår utfordring. De store aktørene driver eksport og hører «hjemme» hos Næringsdepartementet og næringskomiteen på Stortinget. De mindre aktørene som driver ideelt, sorterer under Kulturministeren og familie­ og kulturkomiteen. Det gjør arbeidet mer komplisert, men ikke mindre viktig.

Tippemidler

Statsbudsjett

For de store kommersielle aktørene gjelder det at vi kommer på radaren til Næringsdepartementet og næringspolitikerne i Stortinget. Derfor var det gledelig at næringsminister, Cecilie Myrset, tok turen til Trysil. Dette besøket ga muligheten til å la statsråden bli bedre kjent med og få mer kunnskap om vår bransje. Skal vi bedømme fra hennes egne kanaler på sosiale medier, så ble det en suksess.

11

Næringsminister

En av våre store utfordringer og viktige saker er høye strømpriser, og vår mulighet til å kutte forbruk og dermed kostnader. Vi ønsker bærekraftige løsninger som gjør fjellanleggene mer klimavennlige, men da trenger vi ordninger for støtte til tiltak på lik linje med andre deler av næringslivet.

Spørsmål som omhandler energipriser, eller ordninger for støtte til klimakutt, ligger i Energidepartementet eller Klima­ og miljødepartementet. Med andre ord jobber vi bredt politisk.

Det er flere som er godt i gang med besøk fra politikerne. Hans Kristiansen i Kirkerudbakken er i ferd med å bli en profesjonell lobbyist. Han har allerede hatt besøk fra både Frp og Arbeiderpartiet, og vil ha gjennomført et møte i Stortinget når dette magasinet når dere.

Vi har en egen ambassadørgruppe i bransjen, som gjør den største og viktigste innsatsen. I tiden fremover vil det bli mange møter med politikere over hele landet. Selv om vi har en egen gruppe, så oppfordrer vi alle til å ha besøk av ordfører, men det kan også være lokale eller nasjonale politikere som kan inviteres. Vært enkelt møte er ikke nødvendigvis avgjørende, men summen av det vi gjør vil kunne gjøre en forskjell for oss alle.

1. Rammevilkår for daglig drift

Vi har løpende kontakt med politikere og beslutningstakere – både nasjonalt og lokalt. Gjennom møter, høringsinnspill og deltakelse i ulike utvalg sikrer vi at bransjens stemme er tydelig, og at våre interesser blir tatt på alvor. Vi bruker vår erfaring og innsikt til å påvirke regelverk rundt drift, miljøkrav, investeringer og sikkerhet.

2. Bærekraft og klima

Klimaendringer merkes tydelig i fjellet, både gjennom endrede værmønstre og utfordringer knyttet til snøforhold og naturmangfold. Derfor tar vi ansvar og jobber for at bransjen skal lede an på klima. Vi kobler oss på prosjekter for energieffektivisering, investerer i grønn teknologi, og samarbeider for å ta i bruk nye løsninger.

3. Økonomiske vilkår og støtte

Vi er alltid på ballen når det gjelder økonomiske rammevilkår. Gjennom dialog med myndigheter og samarbeid med relevante aktører jobber vi for gunstige støtteordninger, tilskudd og lavere avgifter, slik at bransjen kan satse og utvikle seg. Dette gir rom for investeringer i moderne fasiliteter, innovative opplevelser, og bidrar til stabile arbeidsplasser – også når sesongene svinger eller nye utfordringer dukker opp.

Jobber for en best mulig snowpark

Tekst Runa Eggen

Foto Ålen Skisenter

Ålen Skisenter i Trøndelag, 120 kilometer fra Trondheim, 32 fra Røros, er et allsidige skianlegg.

17. januar var det sesongåpning. Det er gode snøforhold, og parken er veldig bra!

Skianlegget er variert og har utfordringer for de fleste. To heiser, den lengste er 1710 meter, seks nedfarter hvorav en barnebakke, og en viktig park.

– Vi ønsker hvert år å åpne anlegget tidligere, aller helst til jul, men dette er det været som styrer, forteller daglig leder Mats Sigvartsen. Natursnøen i år kom i romjula, og da kom det mye! Fra nyttårshelga fikk vi en skikkelig god kuldeperiode, noe som ga oss en perfekt snøproduksjon og et godt grunnlag til å bygge park, en av de viktigste prioriteringene våre.

Mats Sigvartsen forteller videre at de samarbeider tett med freeski­gruppa i Ålen IL og med Emil Fossheim fra Mushroom Crew. Sammen jobber de knallhardt for å få til en best mulig snowpark i Ålen.

– Årets utgave er nok den tøffeste og beste parken vi har hatt, sier Sigvartsen fornøyd.

Bra start!

– Åpningshelga og helgene etterpå har vært veldig godt besøkt. Vi ser også at rekrutteringa går godt, det er utrolig mange barn som prøver ski for første gang hos oss – det er hyggelig!

Parken er populær, og den får de også veldig gode tilbakemeldinger på. En gjenganger Sigvartsen og hans team hører hvert år er at Ålen Skisenter er et allsidig anlegg.

– Vi prioriterer park, kanskje mer enn det som er naturlig i mindre anlegg, men vi har også mange og varierte løyper, du har lett tilgang til løssnø etter deilige snøfall, og det er familievennlig samtidig som de mer profesjonelle også har tilgang til snowpark og mer krevende områder.

Arrangementer

Det er bra med snø, gode forhold og godt besøk hos Ålen Skisenter. Utsiktene for en fortsatt god vinter er meget gode! Mats Sigvartsen forteller at de merker at de besøkende setter stor pris på at anlegget i år er fullt av snø og folk. Det lover veldig bra!

– Nytt av året er at vi starter opp igjen med kveldskjøring annenhver fredag. Den andre fredagen har vi heis og park åpent eksklusivt for freeski­gruppa i Ålen. Dette er et samarbeid vi har hatt i mange år, og det er noe vi ser på som et utrolig viktig bidrag til dem.

Små og store arrangement gjennom hele sesongen, og året forøvrig, er viktig og populært, og daglig leder nevner både påskeeggjakt og bakkeløp snøscooter. Det siste er i samarbeid med NMK Gaula. Det er en konkurranse med snøscooter der førerne kjører opp en bakke i anlegget så raskt som mulig.

Til slutt nevner Mats Sigvartsen Stuggu Backyard Ultra, et ultraløp med start og mål i skisenteret. Deltakerne løper runder på 6,7 km og må fullføre runden innen én time for å få starte neste runde. Hele løpet er 16 runder, total 10, 7 mil, og løpet fortsetter runde på runde, time etter time, til det til slutt kåres en vinner.

– Når vinteren er over, begynner klargjøringen til sommerens arrangementer, blant annet Stuggu Bakyard Ultra i august. Det er stor stemning og mye liv. I fjor var det 130 deltakere, og 13 personer fullførte hele løpet. Et morsomt konsept i og med at det er hvem som holder ut lengst som avgjør.

Vi er et lite anlegg, men med stor iver og mye som skjer. Vi gleder oss til alt, avslutter daglig leder.

Rainbow box i Snowpark Red i Hemsedal

En rainbow box er et ganske vanlig element i terrengparker, spesielt i større alpinanlegg.

Den er tryggere enn rails, fordi den er bredere. Den passer både middels og øvede kjørere. Den gir variasjon i høyde og balanse uten å være ekstrem. Derfor er dette et vanlig og fint element i en park.

Espen Egseth Nordia Law

Utlån av bakker

Mange skianlegg mottar forespørsler om de kan låne ut én eller flere bakker. Denne artikkelen tar opp noen av de tingene skianlegget bør tenke på før utlån.

Driftstillatelse

Skianlegget må vurdere om utlånet vil være mulig innenfor den mottatte driftstillatelsen. Driftstillatelsen setter krav til anlegget, til driftsleder og til øvrig driftspersonell. Ethvert utlån må derfor skje på slik måte at kravene til driftstillatelsen, driftsleder og driftspersonell oppfylles. Dette setter krav til hvem, og hvor mange, som må være til stede under utlånet.

Produktkontrolloven

Nedfartene er omfattet av produktkontrolloven. Loven oppstiller et tilnærmet objektivt ansvar for skianlegget i nedfartene. Nedfartene skal være trygge for brukerne. Selv om bakken(e) lånes ut «på eget ansvar», og dere kanskje ikke engang får betalt for utlånet, vil slikt utlån likevel inngå i «driften» og må derfor også inngå i skianlegget sin risikoanalyse og øvrige sikkerhetsvurderinger/ ­planer/ ­beredskap etc. Dersom skianlegget låner ut bakker uten å ha gjort slike (dokumenterte) analyser etc., som må oppfylle minstekrav til forsvarlighet, er risikoen stor for ansvar for skianlegget dersom en ulykke skjer under utlånet. Faktisk vil antagelig kravet til skianlegget bli større dess mer låneteker må anses å være «amatør», er tilreisende eller av andre grunner ikke er godt kjent med anlegget, forholdene osv. – det er skianlegget som er den som må anses å være best kjent med hvilke risikoer den aktuelle aktiviteten kan medføre.

Et annet forhold er at det kanskje er enda vanskeligere å passe på at brukeren tar hensyn til de reglene som gjelder for bruk av bakken (eks. alpinvettregler, holde seg i de sikrede, merkede og preparerte nedfartene).

Forsikring

Skianlegget må også vurdere i hvilken grad utlånet vil være dekket av anleggets forsikringer. Mange poliser har som vilkår at anlegget selv står for drift og sikkerhet. Dersom en ekstern aktør opererer utenfor anleggets kontroll, kan det medføre at et eventuelt ansvar ikke dekkes av forsikringen eller at dekningen avkortes.

Avtale med grunneier og arealbruk

Mange skianlegg opererer på grunnlag av avtaler med grunneiere som regulerer hvem som kan bruke arealet og til hva. Utlån til andre aktører kan bryte disse avtalene.

Avgrensninger

I tillegg kommer kanskje andre forhold som bør hensyntas, herunder lokale forhold og forhold knyttet til den konkrete bruken. Denne artikkelen er derfor ikke uttømmende.

For utlån til skirenn og mer profesjonelle aktører, kan andre hensyn og regler spille inn og omhandles ikke av denne artikkelen.

Men også for disse utlånene, som for all aktivitet i bakkene, må aktiviteten inngå i skianleggets sikkerhetsstyringssystemer.

Oppsummering

Selv om utlån «under eget ansvar» kan virke som en enkel og fleksibel løsning, er det en praksis som medfører betydelig risiko. For å sikre trygg drift, klare ansvarsforhold og forutsigbarhet anbefales det at skianlegg holder all aktivitet innenfor egne rammer, rutiner og ansvarslinjer.

Denne artikkelen er kun en kort innføring i temaet. Den kan derfor ikke erstatte juridisk rådgivning i en konkret sak.

Tilbud på advokatbistand

Ta gjerne kontakt om du har spørsmål eller kommentarer til artikkelen.

Alle medlemmer av Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner mottar en gratis første konsultasjon i alle typer saker. Erfaringsmessig vil dette være tilstrekkelig tid til å kunne foreta en første vurdering av saken og til å kunne gi råd om veien videre.

Vi kan bistå innen de fleste forretningsjuridiske områder hva gjelder bl.a. arbeidsrett, kontraktsrett, forsikring, selskapsrett, anskaffelser, tilsyn, konflikter og mekling inkl. rettssaker, tomtefeste, plan­ og bygg, GDPR, markedsføring, finansiering, etc.

Gjennom mange års samarbeid med Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har vi omfattende bransjekunnskap og er godt kjent med de typiske bransjesakene.

Vi har gode kontakter i Norden og utlandet ellers og kan bistå i saker med internasjonal karakter, f.eks. ovenfor utenlandske leverandører eller samarbeidspartnere.

espen.egseth@nordialaw.com Tlf.: +47 92 88 15 50 (mobil)

SKIMORE KONGSBERG INVESTERER I FREMTIDSRETTET SNØPRODUKSJONSTEKNOLOGI

Skimore Kongsberg i Funkelia kombinerer lange tradisjoner med moderne infrastruktur. Skianlegget ble grunnlagt i desember 1965 og har utviklet seg fra en liten lokal heis til et moderne skianlegg med en toppmoderne 6-seters stolheis. Etter at Skimore overtok i 2020, er senteret kjent for sin tidlige sesongstart, sterke fokus på freeskiing og snowboard, samt stabile forhold for kveldskjøring. Med et fall på 330 meter og rundt 12 kilometer preparerte løyper tilbyr anlegget varierte opplevelser for alle ferdighetsnivåer. Kongsberg var dessuten blant de første skistedene i Norge som startet med snøproduksjon allerede i 1976. For sesongen 2025/26 investerte Skimore Kongsberg i 25 TechnoAlpin TL 4 VMR snølanser – og tilbakemeldingene har vært svært positive. Daglig leder Terje Karlsen, som har jobbet i anlegget siden 1981 og fulgt utviklingen i 45 år, fremhever resultatene: «Ytelsen til TechnoAlpins produkter er helt enestående.» Skisenteret er spesielt fornøyd med den imponerende kapasiteten og det svært lave energiforbruket, noe som gjør løsningen ideell for effektiv snøproduksjon under krevende vinterforhold.

HØY YTELSE MØTER

ENERGIEFFEKTIVITET

TL 4 VMR-lansen utmerker seg som en svært energieffektiv snøkanon, utviklet for moderne behov i skianlegg. Den er enkel og intuitiv å betjene, og gjør det mulig for driftspersonell å regulere snøproduksjonen etter behov. Dette gir presis justering av ytelsen og sikrer maksimal fleksibilitet og kontroll, selv under skiftende værforhold.

En viktig egenskap ved TL 4 VMR er den avanserte nukleatorteknologien. Med rubininnsatser i nukleatorene og keramiske innsatser i dysene sikrer lansen eksepsjonell slitestyrke, jevn snøkvalitet

er også gjort enkelt takket være et lett tilgjengelig vannfilter, som

komponentbasert system som gjør det mulig å oppgradere fra

manuell til automatisk drift med enkle utskiftninger av utvalgte

moduler. Denne fremtidsrettede tilnærmingen gir stor fleksibilitet og gjør TL 4 VMR til en investering som kan utvikle seg i takt med behovene til skianlegget.

Med de nye TL 4 VMR-lansene på plass er Skimore Kongsberg godt rustet til å fortsette å levere førsteklasses løypeforhold – spesielt for sin populære kveldskjøring – samtidig som anlegget drar nytte av energibesparelser, slitestyrke og pålitelig snøproduksjon.

Tren i høyden i Nordens råeste kurshall

Ikke langt fra Bergen sentrum kan du trene i toppmoderne fasiliteter utviklet for realistisk og trygg opplæring i arbeid i høyden.

Etter lang tids planlegging og bygging sto AAK Safetys nye kurshall i Bergen klar på tampen av 2025. Resultatet er en treningsarena som legger til rette for praktisk læring i trygge og kontrollerte omgivelser.

Siden 1987 har AAK Safety gitt tusenvis av arbeidstakere opplæring og kompetanse for å kunne jobbe sikkert og effektivt i høyden i Norge. Den nye kurshallen i Bergen er et viktig tilskudd til dette arbeidet, og gir deltakerne praktisk erfaring under veiledning av erfarne instruktører.

Du får kjenne på høyden, samtidig som du lærer av de beste

Realistisk og bransjenær opplæring

– Dette er noe av det råeste jeg har sett, sa Magnus Svellingen fra Petzl da han besøkte hallen tidligere i høst. Med god takhøyde og fleksibilitet gir kurshallen rom for avanserte øvelser og realistiske scenarier. Bak investeringen ligger et klart mål om å bidra til en tryggere arbeidsdag for alle som jobber i høyden.

– Vi har sett et økende behov for mer realistisk og bransjenær opplæring. Derfor har vi valgt å investere i en kurshall som kan møte både dagens og fremtidens krav til sikkerhetsopplæring. Dette er en arena for utvikling, refleksjon og faglig fellesskap, sier daglig leder i AAK Safety, Yngve Grüner.

Kurshallen brukes til kursing innen fallsikring, taubruk og redning. Instruktørene har selv bred erfaring fra bransjen, og kombinerer praktisk kompetanse med pedagogisk tilrettelegging.

Slik opplæring er også svært relevant for alpinog skiheisbransjen, hvor arbeid ofte utføres flere

Helt ny kurshall sto ferdig i slutten av 2025. Høyt henger de ...

meter over bakken. Arbeidsplassforskriften stiller krav til vernetiltak ved arbeid i høyden, og riktig opplæring er avgjørende for å ivareta sikkerheten.

I AAK Safetys kursportefølje finnes flere kurs som er relevante for bransjen. Blant annet er kurset Grunnleggende fallsikring og redning NS 9610 relevant for personell i alpin­ og skiheisbransjen som arbeider i høyden.

Et stort løft for høydeopplæring i Norge Utviklingen av kurshallen er gjennomført i samarbeid med Bergen Prosjekt og Sotra Entreprenør. Anlegget er tilpasset behovene i flere bransjer, inkludert bygg og anlegg, industri, energi og offshore.

– Målet vårt er å gi kursdeltakerne kunnskapen og ferdighetene de trenger for å jobbe trygt i høyden. Med denne kurshallen kan vi tilby enda mer realistisk og relevant opplæring. Du får kjenne på høyden, samtidig som du lærer av de beste, sier Grüner.

AAK Safety har hovedkontor på Åndalsnes og tilbyr kurs og opplæring over hele landet. Med den nye kurshallen i Bergen styrker selskapet sitt opplæringstilbud og gir flere tilgang til moderne fasiliteter for praktisk sikkerhetstrening.

Den nye kurshallen ligger i Gravdalsveien 245, bygg 8, på Laksevåg i Bergen.

Smartphone-skipass

Mobile Flow fra SKIDATA

I dag er vi vant til å bruke mobiltelefonene våre til det meste – fra å betale i butikken til å styre husets varme. Nå kan gjestens mobil også være skipasset. Mobile Flow er en teknologi fra SKIDATA som gjør at du kan bruke mobilen som skipass i stedet for et fysisk kort eller plastkort. Key2Ski er den offisielle appen som brukes sammen med Mobile Flow­systemet.

Med noen få trykk får gjesten skipasset på mobilen, uten å måtte skrive inn keycard­nummer eller lete etter i hvilken jakke keycardet ligger. Mobile Flow gjør skipasset 100 % digitalt og mobilbasert.

Det er ikke bare skipasset som kan ligge på mobilen. Adgang til spa, afterski­billetten eller restaurantbestillingen kan også håndteres på samme sted. Alt er samlet på mobilen, så gjesten slipper flere keycards.

Mobile Flow er tatt i bruk på flere internasjonale skianlegg, og de første testene og implementeringene ble gjort i Europa, blant annet i Kitzbühel.

I Norden er Levi Ski Resort den første store destinasjonen som har tatt i bruk Mobile Flow. I Norge tester Skimore (Oslo Tryvann, Kongsberg Skiheiser og Drammen) mobilbilletter i samarbeid med SKIDATA. Systemet er fortsatt under intern testing, og fysiske keycards brukes ofte som reserve. Sauda Skisenter bruker også Mobile Flow­funksjonen og appen Key2Ski.

Flere skianlegg i Norden er klare for løsningen, som nå testes internt før offisiell lansering.

Kalender: kurs og møteplasser

Oppdatert til enhver tid på alpinogfjell.no/kurs-moter-og-messer

Her kan du også lese mer om hvert kurs og finne link til påmelding.

2026

Nye datoer kommer

Krisehåndteringsseminar

Hemsedal skisenter og Skarsnuten Hotell. To dager med faglig påfyll, erfaringsutveksling og praktisk trening i krisehåndtering. Seminaret samler nødetater, fagmiljøer og bransjen for å styrke samhandling, beredskap og læring fra faktiske hendelser.

Seminaret er rettet mot driftsledere, skipatruljer, teknisk og administrativt personell, samt andre med ansvar for sikkerhet, beredskap og operativ drift i norske alpinanlegg.

Mer informasjon og påmelding her:

20.–21. mai 2026

Bransjemesse på Sundvolden Hotel

Messen er et høydepunkt for alpinbransjen i Norge. Vi avslutter vintersesongen og starter sommersesongen, og messen er den viktigste møtearenaen for medlemmer, leverandører, og alle våre premissgivere og samarbeidspartnere.

Passer for alle typer firmaer som ønsker å vise frem sine produkter og tjenester til norske alpinanlegg og alle ulike aktører som finnes ute hos våre fjelldestinasjoner. Opprigg 19. mai. Messedager er 20. og 21. mai.

Har du sikret deg rom på Sundvolden Hotel? Har du booket det som må bookes?

Everything you ned to know about the fair, incl booking of booth, overnight and meals: QR kode:

Nettbaserte kurs kan du ta når du vil.

• Sikkerhetskurs for førere av prepareringsmaskin

• Driftslederkurs og lederkurs

• Nytt parkbyggerkurs

Se mer om våre kurs her:

KVALITET & TRYGGHET

til skianlegg i hele Norge

Fleksible løsninger for ski og trafikk

Norges lengste skitunnel Olympialøypa Hafjell

Kontakt oss i dag for mer informasjon

e-post: geosyntia@dahl.no

AAK Safety AS +47 71 22 71 00, post@aaksafety.no

ALGE-TIMING Norway AS +47 418 52 020, salg@alge­timing.no

ALPIN SAFE

Alpinsafe AS +47 952 44 160, post@alpinsafe.no

Alpinservice AS +47 913 08 855, post@alpinservice.no

ALPMA +47 995 35 410, info@alpma.no

Antra AS +47 67 92 00 90, firmapost@antra.no

Arena Slope Management +43 660 57 01 588 maximilian.muendler@powergis.at

Bombardier Recreational

Products BRP Norway AS +47 72 82 88 12, brage.smith@brp.com

Brectus Norway AS +47 21 45 64 00, post@brectus.no

Brødrene Dahl AS +47 22 72 55 00, odd.ostgaard@dahl.no

B-stedt of Sweden +46 586 92 20 2, b­stedt@b­stedt.se

Carrotz AS +47 99 27 69 84 , eiriksten@carrotz.no

Doppelmayr +46 565 68 85 70, fredrik@doppelmayr.se

Eram AB +4610 89 85 100, info@eram.se

Evo Partners AS +47 911 89 053, post@evop.no

Fast Food Servise Norge AS +47 97 65 38 81, post@ffs.no

JL Toppteknik AB +46 565 71 12 10, jens.eide@toppteknik.se

Kiwa AS +47, 975 22 369, peter.Stangeland@kiwa.com

Lenkosnow AB +47 56 53 00 70, lars@taubane­teknikk.no

MND +46 705 902 094, scandinavia@mnd.com

Mountain Innovations GmbH +49 991 3109 527 c.mandl@mountain­innovations.com

Nordia Payment Service AS +47 22 62 70 60, post@nordiapay.no

Fjellpulken AS +47 61 05 40 00, post@fjellpulken.no

Geosyntia AS +47 67 15 92 90, geosyntia@dahl.no

Helly Hansen AS +47 916 80 832, erik.meusburger@hellyhansen.com

Kraftex AS +47 69 25 25 30, kraftex@kraftex.no

Kulstad Maskin AS +47 951 29 494, post@kulstadmaskin.no

Northern Rails +46 727 31 31 20, info@northernrails.com

OnlinePOS kim@onlinepos.no, +47 98283235

Owren AS +47 61 26 22 00, post@owren.no

Otto Olsen +47 63 89 08 00, post@oo.no

PVC Products AS +47 400 16 500, post@pvcproducts.no

Ramo AS +47 67 91 02 00, kundeservice@ramo.no

Resort Solution +47 408 88 333, post@resol.no

R360 Resort Systems AB +46 733 16 57 77, ida.kajgard@r360.se

Safeback AS +47 97580707, pro@safeback.no

Skibar Systems AB +46 705 75 25 67, info@skibar.se

SKIDATA Scandinavia AB +46 554 68 95 00, info@skidata.se

Skiheis Service AS +47 32 82 91 11, post@skiheis.com

Skiheispartner AS +47 45 19 3945 , marek@skiheispartner.no

Skiperformance +47 905 43 917, post@skiperformance.com

Swescan +46 70 22 555 22 henrik.smedberg@swescan.se

Taubane Teknikk AS +47 56 53 00 70, post@taubane­teknikk.no

Taiga +46 709 66 69 04, pontus.johansson@taiga.se

Team Axess Scandinavia AB +46 706 06 45 38 p.fauhler@teamaxess.com

TechnoAlpin Nordic AB +46 565 10 30 3, info@technoalpin.com

Tinde Hytter AS + 47 477 19340, AH@tindeutvikling.no

Tyin Utvikling AS +47 480 66 279, morten@tyinutvikling.no

Unstad AS +47 95 90 77 09, info@unstad.com

We Build Parks Norway AS + 47 40 89 55 49, stian@webuildparks.com

Yamaha Motor Scandinavia +45 297 69 441 morten.brondbjerg@yamaha­motor.dk

Visit Group Citybreak SKI Edition +46 707 15 4508, adrian.hollander@visit.com

Westcon Løfteteknikk AS +47 46 96 99 94, vidar.kjerland@westcon.no

Visit Group Citybreak SKI Edition +47 64 95 95 95, post@wintersteiger.no

Advokatfirmaet Glittertind

Felix Reimers +47 92 01 65 30 felix.reimers@glittertind.no

Nordia Law

Espen Egseth +47 928 81 550, espen.egseth@nordialaw.com

øvrige samarbeidspartnere

Den Norske Skiskole www.snowsports.no

Norges skiforbund www.skiforbundet.no

Bestill materiell

Priser

Driftsdagbøker 650,-

Driftsleder skitrekk – kurskompendium, per hefte 750,Driftsleder stolheis – kurskompendium, per hefte 990,-

Veileder – for sikkerhetsstyring i alpinanlegg 200,Skadeblokker 150,-

Pris er per stk. Mva og porto kommer i tillegg.

Bestill på https://forms.gle/R9rPkPD6JfxU7JRw8

Send oss en mail hvis du lurer på noe post@alpinogfjell.no

Norske instruktører og Guider www.nig.no

ww.brettforbundet.no

Alpin & Fjell blir sendt gratis til alle alpinanlegg som er medlemmer, leverandører til bransjen, offentlige instanser og andre som vi mener bør bli bedre kjent med bransjeorganisasjonen.

Medlemsbladet gis ut 4–5 ganger i året. Opplaget er 1900. En digitalversjon ligger ute på alpinogfjell.no

Utgiver Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo Tlf 22 46 46 60 www.alpinogfjell.no

Generalsekretær: Camilla Sylling Clausen camilla@alpinogfjell.no, 924 05 217 Prosjektleder: Turid Backe­Viken (i permisjon)

Produksjon

Grafisk produksjon: Flisa Trykkeri avd. Trysil, 907 53 494

Redaktør: Runa Eggen runa.eggen@flisatrykkeri.no, 469 43 456

Trykk: Flisa Trykkeri

4 utgivelser i 2026

Annonsepriser: 1/1 side 9000,–1/2 side 6000,–1/4 side 4000,–+ 10% ikke medlemmer

Kontakt Flisa Trykkeri for bestilling. runa.eggen@flisatrykkeri.no leikny.solheim@flisatrykkeri.no

Ferdige annonser ønsker som høyoppløst pdf­fil.

Neste utgave: Kommer i mai.

Avsender: Flisa Trykkeri, avd. Trysil, Størksvegen 5A, 2420 Trysil

800 / 800 W

Kommentarer fra sjåfører på demo:

– Fantastisk maskin

– Vanvittig skyvekraft

– Utrolig stillegående og lettkjørt

– Suveren klatreevne og motorkraft

Massiv kraft kombinert med overraskende smidighet!

Enorm skyvekraft gir overlegen kapasitet ved snøskyving!

Størst, sterkest og råest!

Klargjort for SNOWsat og LiDAR!